bedrifter i utvikling

Transkript

1 bedrifter i utvikling

2 Kjære leser I dette magasinet kan du lese om bedrifter og et miljø som satser aktivt på å utvikle seg videre. Vi lever i en verden der endringene er større og skjer raskere enn noen gang tidligere, og endringene påvirker oss uansett hvor vi befinner oss. For næringslivet betyr det at fokus på framtid, utvikling og innovasjon er blitt viktigere enten det dreier seg om en stor eller liten bedrift. I tillegg er kravet til optimalisering av daglig drift større enn før. Usikkerheten øker, og i praksis kan det være vanskelig å se hvordan man kan håndtere alle disse utfordringene samtidig. Skogmo Industripark sin rolle er nettopp å bidra til å løse noen av disse utfordringene. For å lykkes tror vi det er viktig å klare å kombinere den erfaringen, kunnskapen og drivkraften som er i bedriftene med ny forståelse av hva som skal til for å være konkurransedyktig i framtiden. Nyere forskning viser at skal man lykkes med innovasjon og økt verdiskaping er det noen spørsmål som det blir stadig viktigere å stille seg; Hvem er våre viktigste kunder? Hvilke verdier leverer vi til kundene? Hva er kundene villige til å betale for? Hvilke nøkkelressurser har vi? Hvem er våre viktigste nøkkelpartnere? Hva er våre viktigste kostnader? Vi må bruke mer tid på å se på hele forretningsmodellen i bedriften, og vurdere hva som må utvikles, og hvordan konkurransesituasjon og rammebetingelser påvirker oss. Kravet til økt innovasjon gjør at det er også svært viktig å etablere gode arenaer for kunnskapsdeling og samarbeid. Behovet for samhandle og å dele kunnskap med andre bedrifter, kunder, leverandører og forsknings- og utdanningsmiljøer øker også. Gode relasjoner og tillit er en del av nøkkelen for å lykkes med dette. Dette er en utfordring for oss alle, og ikke minst alle med lederansvar som i større grad må bidra til å legge forholdene til rette for en slik måte å jobbe på. En stor del av verdien i en bedrift er knyttet til menneskene og den kunnskapen de besitter. Mange mener at betydningen har økt dramatisk bare på få år. Kompetanseutvikling vil derfor bli enda viktigere framover, og vil ifølge forskningsprosjektet «Et kunnskapsbasert Norge» bli like viktig som økt satsing på FoU i næringslivet. Til sammen gir dette mange, og til dels nye utfordringer som det ikke er lett å se hvordan man kan holde oversikt over og styre. Også når det gjelder økonomiog virksomhetsstyring vil det derfor være avgjørende å kunne tenke nytt. Vi må vite mer om hva som skaper verdier, hvilke prestasjoner som skal til for å være konkurransedyktige og hvordan vi kan bidra til at vi gir rom for at vår organisasjon kan prestere best mulig. Ikke minst må vi vite det tidsnok. Tradisjonell finansiell informasjon (regnskap) og budsjetter er ikke lenger tilstrekkelig til å bidra til dette. Enkelt? Nei, men vi tror at godt samarbeid, felles innsats gir oss muligheter til å løse flere av disse utfordringene enn om alle skulle løse dem hver for seg. I dette magasinet vil du finne mange eksempler som viser dette. Daglig leder Utgiver: Skogmo Industripark AS. Opplag: Innstikk i Namdalsavisa 29. august Tekst og produksjon: Namdalsavisa. Trykk: Nr1 AdressaTrykk Orkanger AS. Layout: Bente Furre. Foto: Bjørn Tore Ness. Daglig leder Svein Egil Ristad og prosjektmedarbeider Guri Hegge (til høyre) i Skogmo Industripark er glade for å ha fått traineene Turid Korsnes Lian og Ragnhild Solvi med på laget. INNHOLD: GL-Bygg AS Namdal Kornsilo og Mølle AS GB-entreprenør AS PHARMAQ AS E. Flasnes Transport AS Johs. Blengsli & Sønn AS Amdal Elektro AS Skogmo Tre AS Bjørn Lysberg BM Gipling Overhalla AS Grannes VVS AS J. Barlien Transport AS Namdal Maskinsenter AS Namdal Produsentlag SA Namdal Betong & Plast AS Oversiktkart NAMAS Vekst AS Galguften Betongpumping AS Blengsli Bilberging AS AS Skogmo Bruk Overhalla Transport AS Overhalla Gruppen AS Overhalla Betongbygg AS Overhalla Hus AS Overhalla Mekaniske AS Passivhus Overhalla kommune Overhallafjøs Sparebank 1 SMN Skistad Regnskap AS Overhalla Varesenter SA Innovasjon Norge Skogmo Industripark - nøkkelinfo

3 Samarbeid skaper suksess Siden oppstarten i 2006, har Skogmo Industripark hatt en solid vekst både når det gjelder produktutvikling, omsetning og antall ansatte. Den trenden tenker de å fortsette med. Da bedriftene på Skogmo i Overhalla for sju år siden valgte å gå sammen og opprette et felles utviklingsselskap, var tanken at et felles samarbeid skulle føre til framgang på flere områder. Det har de i stor grad lykkes med. Bedriftene kjente nok etter hvert på et behov for å få til noe i fellesskap. Engasjementet var der, men man skjønte at man fikk til mer hvis man gikk sammen. Den tankegangen var og er veldig riktig, forteller Svein Egil Ristad, som ble ansatt som daglig leder i forbindelse med stiftelsen av Skogmo Industripark tilbake i Økning på alle områder De siste årene har de involverte i Skogmo Industripark opplevd en enorm økning på flere områder. Antallet ansatte har på de sju siste årene økt fra i underkant av 300 til 440. Samtidig har antall bedrifter økt fra 25 til 30. I fjor ble to nye bedrifter tilknyttet Industriparken, i form av Namdal Maskinsenter og Namdal Ressurs. Den økonomiske biten er et kapittel for seg selv. I 2012 var den totale omsetningen for bedriftene tilknyttet Skogmo Industripark 1,5 milliarder, noe som ligger langt foran skjema når det gjelder de involvertes ambisjoner. Svein Egil Ristad er ikke overrasket over utviklingen, og mener de ansatte i bedriftene skal ha mye av æren. Det er et ufattelig stort engasjement og pågangsmot blant folk på Skogmo. Bedriftene stimulerer hverandre og har en sterk drivkraft å være i et miljø som vil mye. Det gir resultater, sier han. Prosjektmedarbeider Guri Hegge i Skogmo Industripark sier seg enig med kollegaen. Bedriftene her er utrolig handlingskraftige. De har en sterk vilje, er ambisiøse og innehar et stort konkurranseinnstinkt. Samtidig er de løsningsorienterte alt dette er egenskaper som skaper resultater, mener hun. Bedriftenes forlengede arm Med fokusområder som nettverksbygging, kompetanseutvikling, felles profilering, utvikling og vekst i bedriftene, er også de ansatte i Skogmo Industripark en viktig bidragsyter for suksessen hos industrimiljøet på Skogmo. Vår rolle er å bidra på vår måte slik at de ambisjonene bedriftene har, realiseres. Vi er på mange måter bedriftenes forlengede arm. Det er ofte slik at mange ledere gjerne ønsker å få til mer, men så har man av forskjellige grunner ikke nok tid til å fokusere på det. Da kan vi bidra fra ide til handling, forteller Guri Hegge. I forbindelse med arbeidet med de nevnte fokusområdene, har Skogmo Industripark et tett samarbeid med både lokale utviklingsaktører i Namdalsregionen, Innovasjon Norge, SINTEF, Fylkeskommunen og Høgskolen i Nord-Trøndelag. Gjennom sistnevnte, har de vært med på å utvikle et lederutviklingsprogram, hvor ledelsen i bedrifter både på Skogmo og i nærmiljøet ellers kan delta. To runder er allerede gjennomført. Planen er å få til et tredje nå i høst. Lederutvikling er et område vi har prioritert helt fra starten av. Det å være leder i små og mellomstore bedrifter blir stadig mer utfordrende. Det samlingsbaserte programmet vi har vært med på å utvikle er svært nyttig i forhold til utvikling av egen bedrift. Samtidig handler det om nettverksbygging, først og fremst i forhold til det å møte andre ledere og kunne dele sine erfaringer med hverandre. Et slikt kurs gir helt klart kompetanse, og tilbakemeldingene fra deltakerne har vært veldig gode, forteller Svein Egil Ristad. To nye traneer ansatt Et annet element som tilfører bedriftene i Industriparken kompetanse, er de to traineene som ble ansatt i Skogmo Industripark i fjor høst. Ragnhild Solvi har en bachelor i logistikk fra ingeniørstudiet ved HIST, mens Turid Korsnes Lian har en bachelor i markedsføring fra BI. I dag leies de ut til totalt fire av bedriftene på Skogmo. 3 Traineene sin rolle er å tilføre ny kunnskap til miljøet. De skal være med på å utvikle bedriften ytterligere, og den jobben gjør de meget godt. Dette er positive og effektive jenter som er svært handlingskraftige. Det synes vi er flott, sier Guri Hegge. Traineene selv, er svært takknemlige over å ha fått muligheten til å være en del av miljøet på Skogmo. Her trives vi kjempegodt. Vi har virkelig blitt kastet ut i det, og får prøvd oss på det meste. Vi får jobbe med relevante ting for utdanningene våre, og det er akkurat det vi ønsker. Samtidig er miljøet her veldig inkluderende. Det setter vi pris på, forteller Ragnhild Solvi og Turid Korsnes Lian. Store ambisjoner Den enorme suksessen til tross, de ansatte i Skogmo Industripark har troen på ytterligere vekst også i årene som kommer. Det langsiktige målet er å runde 2,5 milliarder i omsetning innen Samtidig er planen at antall ansatte skal runde 500 i løpet av samme tidsperspektiv. Ristad og Hegge mener disse målene er innen rekkevidde. Vi har store ambisjoner også for framtiden og jobber med stadig utvikling. Det ligger mye potensiale i de eksisterende bedriftene, utfordringene er å tenke framover. Per i dag er vi der vi skal være, og vi ligger bra an også med tanke på framtiden. Vi er rimelig sikre på at veksten vil fortsette, og at vi skal nå målene våre også framover. Det er realistisk å tro, konkluderer de to. 2010: : : Etableringsår: 2006 E-post: svein@skogmoindustripark.no Telefon: Bransje: Bedriftsutvikling Antall ansatte: 4 Daglig leder: Svein Egil Ristad Styreleder: Svein H. Karlsen Organisasjonsform: Aksjeselskap Eiere: Bedriftene på Skogmo i Overhalla

4 GL-Bygg har ansvaret for utbygging av Ytre Namdal Videregående skole i Rørvik. Her representert ved Kåre Amdal (fra venstre), Morten Heia, Mathias Haukø og Ivar Holthe. Bygger seg stor Entreprenørfirmaet GL-Bygg har store prosjekter på gang, og omsetningen øker i takt med oppdragene. Firmaet har vokst seg stor og fått et godt rykte på seg etter oppstarten i 1988, ifølge daglig leder i GL-Bygg, Per Kristian Skaret. Han leder totalt rundt 50 ansatte. De bidrar til kvalitetsbygg i Namdalen og søndre del av Nordland, som er hovedmarkedet for entreprenørfirmaet som har tilhold på Skogmo i Overhalla. Bransje: Entreprenør Antall ansatte: 46 Daglig leder: Per Kristian Skaret Styreleder: Arne Magne Galguften 2010: : : Etableringsår: 1988 E-post: firmapost@gl-bygg.no Telefon: Bygger stort på Helgeland De siste årene har de hatt ansvaret for flere store byggeprosjekter. For tiden holder de på med et stort kulturhus og badeanlegg i Sandnessjøen. Det er en kontrakt for oss på 120 millioner kroner, sier Skaret. Hele produksjonstimer forventes det at arbeiderne fra GL-Bygg kommer til å bruke på prosjektet. Vi har ansatte som jobber der, forteller han. Byggingen startet de tidlig i vinter, og prosjektet skal etter planen avsluttes i mars 2015, da byggeprosjektet skal være ferdigstilt. Kulturhuset og badeanlegget har tilsammen en prislapp på omlag 300 millioner kroner. Lokal arbeidskraft Vi har med oss flere lokale entreprenører fra Namdalen til oppdraget i Sandnessjøen, sier Skaret. Han forteller at Bygg Con i Namsos er med på stålarbeidet, Erling Nilsen på Skage på murerarbeidet og Overhalla Betongbygg på betongelementleveranser. GL-Bygg ønsker å ha kompetente arbeidere ute på oppdragene, og de satser på framtidens håndverkere. - Vi samarbeider aktivt med distriktets videregående skoler for å sikre rekrutteringen til byggebransjen, sier Skaret. Han forteller at de har som mål å ha lærlinger i organisasjonen til enhver tid. Grunnen til at de ønsker å utdanne egne fagfolk, er fordi det er de ansatte som danner fundamentet i bedriften og det er viktig for dem. Offentlige oppdrag I tiden framover er det flere offentlige bygg som skal settes opp eller utbedres, og GL-Bygg forventer i år ei omsetning på 150 millioner kroner. Samtidig med det store prosjektet på Helgelandskysten, arbeider GL-Bygg med skoler i Namdalen. Vi bygger skole i Lierne og bygger ut Ytre Namdal videregående skole i Rørvik, forteller Per Kristian Skaret. Til høsten skal de også starte opp med bygging av en barnehage på 1000 kvadratmeter i Brønnøysund. Det 4

5 Skogmobaserte GL-Bygg jobber for tiden med bygging av kulturhus og badeanlegg i Sandnessjøen. Prosjektet, som skal ferdigstilles i 2015, har en prislapp på mellom 200 og 300 millioner kroner. Prosjektleder Øystein Homstad (fra venstre), daglig leder Per Kristian Skaret, prosjektleder Kjell Aunet og økonomiansvarlig Hege Galguften i GL-bygg har mange spennende prosjekter på gang. er altså nok å henge fingrene i for tømrerne og betongarbeiderne i GL-Bygg. Som regel har vi sju-åtte oppdrag gående samtidig hele tiden, sier han. De siste årene har medarbeiderne vært med på å bygge en skole i Snåsa, bygget om psykiatrisk avdeling på Sykehuset Namsos og bygget ut Olav Duun videregående skole i Namsos. Kjenner markedet Ifølge daglig leder er GL-Bygg en allsidig entreprenør, og ingen kjenner det lokale markedet bedre enn dem. Han mener de har en god evne til å tilpasse seg byggherrenes behov, og derfor blir det for mange et naturlig valg å bruke arbeidskraften til bedriften i ulike prosjekter. - Nær oppfølging, en stabil og godt sammensveiset arbeidsstokk og en moderne utstyrspark gjør at vi er godt rustet for å løse oppgavene trygt og effektivt, forklarer han. Firmaet har ulike oppdrag rundt omkring, og er, som nevnt, med på å sette opp skoler, administrasjonsbygg, institusjoner, næringsbygg og bygg for landbruket og kraftanlegg. - Fornøyde kunder er en av de viktigste årsakene til suksessen til GL-Bygg, sier Skaret. Han legger til at de har styrket planleggings- og styringsleddet, noe som gjør at firmaet kan tilpasse seg stadig nye utfordringer på alt fra totalentrepriser til mindre spesialoppdrag. - Gode referanser er det beste beviset for at GL-Bygg står for kvalitet og kompetanse, forteller han. Utstyrsinvesteringer GL-Bygg har ifølge Per Kristian Skaret investert mye i eget utstyr, I tillegg har de to komplette boligrigger, som for tiden brukes av arbeiderne som jobber med prosjektet i Sandnessjøen. Overenskomsten setter krav om fasilitetene de ansatte skal ha når de er på jobboppdrag utenfor Namdalen, så det er noe vi har investert i, forklarer han. I boligriggene har hver medarbeider, som er ute på oppdrag, eget rom med dusj, mens stue og kjøkken er felles. Skaret forteller at det er nødvendig med jobboppdrag søndre del av Nordland. Dersom vi skal ha den størrelsen vi har og baserer oss på, så må vi ut av Namdalen, sier han. Kurssamarbeid Som medlem av Skogmo Industripark er det en del fellesfunksjoner GL-Bygg drar nytte av. Men de kjøper ikke tjenester av samarbeidspartnerne dersom de ikke er konkurransedyktige. Vi handler ikke hos bedriftene bare fordi de er inne i parken, vi handler likegodt hos andre, sier Skaret, som legger til at det er konkurranse også internt i industriparken. Men de drar nytte av samarbeidet på andre områder, når det gjelder utveksling av erfaringer og lignende. Den samlede kompetansen her prøver vi å utnytte, særlig når det gjelder opplæring og kursing, forklarer han. Ifølge den daglige lederen på GL-Bygg er det mye enklere å ha kurs nære arbeidsplassen når flere bedrifter kan samles samtidig og delta på de samme kursene. Det er også et godt miljø her, og jeg tror vi har et godt rykte på oss, avslutter Skaret. 5

6 Rekordproduksjon av kraftfôr Daglig leder Inge Olav Rosendal har all grunn til å smile. Namdal Kornsilo og Mølle har nemlig hatt en enorm omsetningsøkning de siste årene. Namdal Kornsilo og Mølle har holdt til på Skogmo i 30 år. Nylig ble bedriftens lagringskapasitet blitt utvidet, i form av seks nye siloer. På to år har Namdal Kornsilo og Mølle AS doblet omsetningen. Nå satser de på å bli større også i framtiden. Namdal Kornsilo og Mølle er en sentral aktør på Skogmo. De er ikke bare store på volum når det gjelder lokaler, men også en viktig bidragsyter til at Skogmo Industripark passerte 1,5 milliarder i omsetning i fjor. I 2013 ser vi ut til å komme på en omsetning på rundt 200 millioner kroner i året. Med tanke på at vi omsatte for i overkant av 100 millioner tilbake i 2010, har utviklingen vært enorm, fastslår daglig leder Inge Olav Rosendal. Han mener det er flere årsaker til at Namdal Kornsilo og Mølle, som ble stiftet i Namsos i 1953, og har holdt til på Skogmo de siste 30 årene, har opplevd en enorm vekst den siste tiden. Vi eies av Felleskjøpet Agri og produserer Felleskjøpets merkevarer på kraftfôr. Økte markedsandeler og interne endringer i FK er de viktigste årsakene til økningen. De har tatt mer markedsandeler, og dermed produserer vi mer kraftfor enn noen gang. Vi har tilpasset oss utviklingen ved å gjøre om på produksjonen. Vi kjører blant annet lengre driftstid nå ved at vi også kjører nattestid. Det utgjør en del på den totale kapasiteten, sier Rosendal. Stort dekningsområde I fjor produserte Namdal Kornsilo og Mølle tonn med kraftfor til svin og storfe. Åtte til ni fullastede trailere går i gjennomsnitt ut fra lokalene på Skogmo hver Bransje: Kraftfôrproduksjon Antall ansatte: 11 Daglig leder: Inge Olav Rosendal Styreleder: Gustav Unsgård 2010: : : Etableringsår: 1952 E-post: inge.olav.rosendal@ felleskjopet.no Telefon: eneste dag, og bringer kraftfor til et stort dekningsområde fra Sjøåsen i sør til Bodø i nord. Namdal Kornsilo og mølle tar i mot korn fra rundt 100 produsenter, og viderefører dette til kraftfor. Produsentene leverer kornet hos oss. Enten tørker de det hjemme på gården selv, eller så gjør vi det her. Dette er en tjeneste vi tilbyr. Det er viktig at man får tørket kornet raskt slik at det blir lagerstabilt og beholder kvaliteten, forklarer Rosendal. Videre males kornet og blandes med andre ingredienser, før det til slutt er leveringsdyktig. Hva kraftforet skal inneholde, er sterkt regulert av Felleskjøpet sentralt. Kornet utgjør rundt prosent av det ferdige foret. Resten er forskjellige proteinkilder som tilsettes. Foret skal ha verdi som mat for dyra det er viktig. Per i dag har vi rundt 30 forskjellige resepter bestående av opptil 20 vareslag som vi benytter oss av i produksjonen, forteller Inge Olav Rosendal. Nye siloer Stadig større produksjon, betyr at maskinparken på fabrikken må være oppdatert. Namdal Kornsilo og Mølle bruker 2-3 millioner hvert eneste år på investeringer på dette området. Nylig har de også utvidet lagringskapasiteten, i form av seks nye siloer. Vi tok i bruk de nye siloene i fjor, og har dermed økt kapasiteten på ferdigvarer både med hensyn til antall sorter og volum. Nå har vi en lagringskapasitet på rundt tonn, og dette øker effektiviteten slik at vi er i stand til å takle den økte etterspørselen, forklarer Rosendal. Mer volum krever også mer logistikk. Rosendal er fulle av lovord om sine ansatte, som han mener er en viktig bidragsyter til den økende suksessen. Det er en kjempeflink gjeng som jobber her, de står virkelig på for at fabrikken som helhet skal lykkes. Siden alt av styring her foregår via skjerm, er det først og fremst overvåkning og logistikk, i tillegg til renhold, som er de viktigste arbeidsområdene for de 10 som jobber her, sier Rosendal, som videre forteller at fabrikken har hatt tre nyansettelser den siste tiden som følge av økt produksjon. Økonomi en utfordring Stor suksess til tross, det er ikke en selvfølge i seg selv at Namdal Kornsilo og Mølle leverer de resultatene de gjør. Det er flere utfordringer i bransjen som gjør at framtiden er uviss også for suksessfabrikken på Skogmo. Sesongvariasjonene er en utfordring i seg selv vi er mer utsatt for dårlige somre her enn lenger sør i landet. Økonomien i landbruket er et annet sentralt moment. Det blir færre og færre bønder i nærmiljøet, og dermed kan jo forbruket på korn også gå ned på sikt. Mange har lenge overlevd på at de produserer mer og mer korn, men det er jo begrenset hvor lenge de kan holde på å utvide. Det er vanskelig å spå følgene av dette, mener Rosendal, som ikke utelukker at det kan bli aktuelt med mer import av korn i årene framover. Han bruker imidlertid ikke mye tid og krefter på å bekymre seg over utfordringene i bransjen. Rosendahl har tro på økt omsetning også de nærmeste årene. Vi får ta det litt som det kommer. Så lenge jordbruket produserer, er det jo bruk for oss. Vi skal stå på og fortsette den gode jobben vi gjør her. Vi har levert en enorm omsetningsvekst de siste årene, og jeg er ikke redd for å si at jeg har tro på ytterligere vekst i tiden framover, fastslår Rosendal. Daglig leder Inge Olav Rosendal mener de ansatte er en viktig bidragsyter til Namdal Kornsilo og Mølle sine gode resultater. Trond Vold (fra venstre), Kjellrun Stene og Anton Hovik utgjør tre av totalt 11 ansatte. 6

7 Sveinung Sagvik driver her med stålforskaling i et av de mange fjøsprosjektene GB-entreprenør har bidratt til den senere tiden. GB-entreprenør tar oppdrag både i Nord-Trøndelag og i deler av Nordland. Her under bygging av fjøs for melkeproduksjon på Øyheim i Grong. Viktor Peledowicz (fra venstre), Sven Yngve Hegland, Sveinung Sagvik og Karl Morten Mathisen jobber alle hos GB-entreprenør. Offensiv satsing fra GB-entreprenør Ni nye fjøs ble satt opp i Overhalla og omegn i fjor GB-entreprenør sto for åtte av disse oppdragene. Nå har betongfirmaet planer om å utvikle enda bedre produkter til landbruket. I dag leverer GB-entreprenør plass-støpt betong både til landbruk, industri og næringsbygg. De har også småkraftverk som satsingsområde. Det er imidlertid landbruk som er hovedarenaen med 70 prosent av den totale oppdragsmengden. Opprinnelig drev vi med oppdrag innenfor bolig, men fra og med 2002 begynte vi med landbrukssatsningen vår. Det var da det tok av med lausdriftsfjøs, og siden den gang har oppdragsmengden økt fra år til år, forteller daglig leder Ketil Heglum. Han var med å starte firmaet tilbake i 1998, og utgjør i dag en av totalt seks eiere. Det politiske kravet om at alle gårdbrukere skal ha lausdriftsfjøs innen 2022, gjør at oppdragsmengden antakeligvis vil øke betraktelig også i årene framover. Såfremt det ikke blir noen politiske endringer på dette område, forventer vi å få flere oppdrag i årene framover. Markedet er stort, og vi ser at vi har mulighet til å ekspandere. Det medfører at takten må økes, fastslår Heglum. Mer komplette løsninger GB-entreprenør har med årene spesialisert seg innenfor betong, og leverer i dag plass-støpt betong i form av gulv, vegger og dekke. I mange tilfeller leverer de kun gulv, mens andre leverandører utfører resten av bygget. Det faktum at markedet i dag etterspør mer komplette løsninger, er noe GB-entreprenør er svært bevisste på. Vi må levere det kunden etterspør og trenden tilsier at folk ønsker mer totalkonsept. Dette er bakgrunnen for at vi nå har gått inn i et samarbeid med Overhalla Betongbygg, Overhalla Hus og Skogmo Tre. Sammen skal vi levere komplette bygg til landbruket, forteller Ketil Heglum. Tidligere har GB-entreprenør, som har Namdal Plast og Betong som største leverandør av ferdigbetong, bidratt i rundt 15 fjøsprosjekter i året. Nå er målet og nå opp mot det dobbelte. Et samarbeid gir kortere byggetid i tillegg til at vi kan tilby kundene bedre løsninger. Det blir også enklere logistikkmessig. Dette er en vinn-vinnsituasjon for alle parter, mener Heglum. Godt rykte GB-entreprenør har i tillegg til å ha oppnådd gradvis økt arbeidsmengde de siste årene, også utvidet den geografiske horisonten. I dag tar de oppdrag i store deler av Nord- Trøndelag, i tillegg av den sørlige delen av Nordland. Ketil Heglum mener arbeidsstokken på 12 er mye av grunnen til at GB-entreprenør har opparbeidet seg et godt rykte i bransjen. Vi har en solid stamme av arbeidsfolk, som både er flinke og 2010: : : Etableringsår: 1998 E-post: ketil@gbetong.no Telefon: strukturerte. Vi er kjent for å bli godt kjent med kundene våre, og får tilbakemeldinger på at vi har trivelige karer som jobber for oss. Å ha gode referanser innenfor landbruk er kjempeviktig, konstaterer Heglum. Han tror også Magnus Toresen sin rolle som prosjektleder er svært viktig i den tette kontakten med kundene. Magnus har selv lang erfaring med husdyrhold, og han har en sentral rolle når det gjelder å utvikle det konseptet vi i dag bruker. Han og våre baser er gode rådgivere for kundene og kommer med forslag til praktiske løsninger som ikke koster mer enn nødvendig, sier Heglum. Han har tro på at arbeidsstokken vil økes noe i løpet av de nærmeste årene. Flere oppdrag vil kreve flere ansettelser. Et realistisk mål for vår del er at vi i 2015 skal bygge fjøs sammen med våre samarbeidspartnere, fastslår Ketil Heglum. Bransje: Bygg og anlegg Antall ansatte: 12 Daglig leder: Ketil E. Heglum Styreleder: Jørgen Tømmerås 7

8 PHARMAQ vokser både når det gjelder omsetning og antall ansatte, og har etablert kontorer både i Tyrkia, Vietnam og Panama. All produksjon av vaksine foregår imidlertid i lokalene på Skogmo. Her pågår vaksinefylling. Det er vaksine for laks og ørret som utgjør hovedproduksjonen hos PHARMAQ. Mot nye høyder internasjonalt Suksessbedriften PHARMAQ har en plan om å være verdens største innenfor akvakultur og farmasi innen fem år. Den målsettingen er de på god vei til å realisere. I 2012 omsatte bedriften - som utvikler, produserer og markedsfører vaksiner og andre produkter for oppdrettsfisk, for rekordhøye 500 millioner kroner. Nytt eierskifte, større markedsområde og mer effektiv produksjon skal hjelpe Skogmobaserte PHARMAQ til nye høyder. Bedriften, som ble etablert i 2004, Bransje: Farmasøytisk industri Antall ansatte: 165 Daglig leder: Morten Nordstad Styreleder: Svein Aaser 2010: : : Etableringsår: 2004 E-post: customer.service@pharmaq.no Telefon: har i dag 165 ansatte i hele selskapet. 42 av disse har sin arbeidsplass på Skogmo. Vi vokser stadig både når det gjelder omsetning og antall ansatte. Hovedårsaken til dette er først og fremst at vi innehar stadig større markedsandeler, forteller produksjonssdirektør Arne Marius Fiskum. Chile største marked Da oppdrettsaktiviteten i Chile kollapset i 2010, var PHARMAQ med og bidro til løsninger i form av nye vaksiner og utgjorde dermed en viktig bidragsyter til at de kom i gang igjen. I fjor utgjorde Chile Pharmaqs største marked. I tillegg har bedriften tatt stadig større markedsandeler både i Norge og Storbritannia. Nå er planen å bli store også i andre kontinenter. Vi satser stort i nye markeder, med nye produkter. I 2011 ble PHARMAQ Tyrkia etablert som et datterselskap av oss. Vi har også utviklet et nytt datterselskap i Vietnam. Samtidig er det blitt opprettet et eget kontor i Panama. Framtidsplanene går ut på å bli enda større i Asia og Sør-Amerika. Dette er spennende og voksende markeder, sier Fiskum. Permira nye eiere PHARMAQ fikk i vår nye eiere, da Orkla ASA og Kverva AS solgte sine eierandeler i PHARMAQ Holding AS til det europeiske selskapet Permira for den nette sum av hele 1,9 milliarder kroner. Ledelse og ansatte i selskapet har imidlertid fortsatt en betydelig eierandel i bedriften. At det var nettopp investeringsselskapet Permira som gikk inn som nye hovedeiere, passer utmerket i forhold til PHARMAQ sine framtidsplaner. Permira kommer med spennende erfaring fra andre områder og bransjer. De ser mange muligheter i Asia og Sør-Amerika. Dette er voksende markeder, hvor Permira har kompetanse på flere områder. Det vil vi dra god nytte av når vi nå skal satse i disse markedene, forklarer Fiskum. Representanter fra Permira har allerede vært på besøk hos PHARMAQ sine produksjonslokaler ved flere anledninger. Tilbakemeldingene fra de nye eierne har vært utelukkende positive. De er interessert i det vi holder på med og har trua på oss. Det er et godt utgangspunkt, mener Arne Marius Fiskum. Ola Nordquist, leder av Permira Nordic, uttalte 8

9 Mesteparten av produksjonen i lokalene på Skogmo er automatisert, noe som krever streng overvåkning. Her sjekker Erik Gartland at alt går som det skal. Produksjonsdirektør Arne Marius Fiskum mener det er et realistisk å tro at PHARMAQ innen fem år er verdens største bedrift innenfor akvakultur og farmasi. Framstilling av vaksine er en møysommelig prosess. Anne Leer jobber på laboratoriet hos PHARMAQ. følgende i en pressemelding i forbindelse med eierskiftet i mai; PHARMAQ er verdensledende og sterkt fokusert på å levere de beste fiskehelseprodukter og å opprettholde og forbedre bærekraften i oppdrettsnæringen. Vi er glade for å ha muligheten til å være med PHARMAQteamet, støtte selskapets ambisiøse planer om ytterligere å styrke sin ledende posisjon i kjernemarkedene i Norge, Chile og Storbritannia, og bygge en sterk posisjon i vekstmarkeder som i dag er underutviklet. Utvikler nye vaksiner I dag er det først og fremst vaksine for laks og ørret som utgjør hovedproduksjonen hos PHARMAQ på Skogmo. De produserer imidlertid også blant annet vaksine for havabbor og oppdrettsfisken pangasius. I tillegg utgjør terapiprodukt mot lakselus en betydelig del av porteføljen. Ringormvaksine har siden helt siden oppstarten av vaksinefabrikken for snart 30 år siden blitt utarbeidet i lokalene i industriparken. Denne produksjonen ble imidlertid lagt ned i fjor. Vi hadde rett og slett mer bruk for både folk og lokaler til oppgaver innen fiskevaksine, det er dette som er vår store hovedsatsing. Vi jobber i dag aktivt med å utvikle vaksiner til nye arter, blant annet tilapia, en oppdrettsfisk som er mest utbredt i Asia og Sør- Amerika. Det er dette som er de store målene framover, sier Fiskum, som videre forklarer at det store formålet med vaksinene som produseres er å forebygge sykdom hos fisk. Et viktig moment i arbeidet med utvikling av nye vaksiner, er det faktum at PHARMAQ i 2011 etablerte egen virusproduksjon i Norge. De har leid plass i lokalene til Folkehelseinstituttet i Oslo, og allerede i fjor var det første nyutviklede produktet ute på markedet. Modernisering Det er imidlertid i lokalene på Skogmo all produksjon av vaksine foregår. I sommer starter utbyggingen av PHARMAQ sine kontor- og møteromslokaliteter. Denne fløyen skal utvides betraktelig, i tillegg til å moderniseres etter dagens behov. Modernisert er også bedriftens produksjonslinje blitt. I dag er mesteparten av produksjonen automatisert, det vil si det er data som styrer store deler av prosessen. Vi har også supplert med en ekstra produksjonslinje, noe som mangedobler produksjonskapasiteten vår her. Vi tar ikke ut all kapasiteten i dag, men er rustet for framtiden. Det at vi er i vekst og i at i tillegg alt ligger til rette for ytterligere vekst, er viktig for både eierne og kundene våre, forklarer Fiskum. 9 Skal bli milliardforretning Stadig fokus på satsing er noe det legges stor vekt på hos PHARMAQ. Målet om å bli verdens største innenfor akvakultur og farmasi innen fem år, tror Fiskum er realistisk. Hvis man ønsker å vokse, er man nødt til å sette seg ambisiøse mål. I løpet av de nærmeste årene, har vi en plan om å bli en milliardforretning. Når man ser på veksten de senere årene, er dette en realistisk tankegang. Satsing i nye markeder, utvikling av nye produkter og i tillegg effektivisering av produksjonen, er alle faktorer som skal hjelpe oss å nå målsettingene framover, fastslår Fiskum. Han mener bedriftens ansatte er en av de viktigste årsakene til PHARMAQ sin enorme framgang på flere områder. Våre ansatte er entusiastiske, arbeidsomme og lojale. De som jobber her er kundeorienterte og står på i alle ledd, og jeg tør påstå at de er den aller viktigste bidragsyteren til suksess. Den totale summen av kunnskap er utrolig bra, konkluderer produksjonsdirektøren.

10 Salg av propan er blitt en stor suksess for transportbedriften. Her er Kai Helge foran LPG-stasjonen, som eies og drives av E. Flasnes Transport. Etter over 60 år i bransjen, har E. Flasnes Transport vokst seg til å bli en stor aktør innenfor sitt område her i Namdalen. Her representert ved Arve Flasnes (til venstre) og daglig leder Erik Flasnes. Store på transport På tross av mer og mer utenlandsk konkurranse, er E. Flasnes Transport AS stadig i vekst. I dag har vi 24 ansatte og 19 lastebiler her. Det er mer enn vi noen gang har hatt når det gjelder begge områder, forteller daglig leder Erik Flasnes i E. Flasnes Transport. Han er andre generasjon som driver familiebedriften, som i dag har varetransport som sitt varemerke. Da faren Erling startet opp E. Flasnes Transport tilbake i 1951 hadde han en 3-hjuls motorsykkel som eneste transportmiddel. Med denne kjørte han ut slakteavfall fra gården på Skogmo og ut til rev- og minkfarmer i nærområdet. I 1956 fikk firmaet sin første lastebil, og siden den gang har det bare ballet på seg. Mange faste kunder I dag er altså hele 19 lastebiler daglig ut på veiene med det formål å levere varer for en rekke kunder. Det er Trøndelag og Nordland som utgjør kjerneområdene til bedriften - som for øvrig nylig ble ISO-sertifisert i kvalitet og miljø. Dette gir E. Flasnes Transport et ekstra kvalitetsstempel. Den største kunden vår er Schenker, som distribuerer over hele Bransje: Transport Antall ansatte: 24 Daglig leder: Erik Flasnes Styreleder: Erling Flasnes 2010: : : Etableringsår: 1981 E-post: erik@flasnes.no Telefon: Namdalen. Her er det transport av stykkgods det er snakk om. Vi har også en del transport med tømmer og flis, og i tillegg leverer vi grønnsaker og settepotet for Namdal Produsentlag. Overhalla Betongbygg kjører vi også en del for, ramser Flasnes opp, og forteller at det først og fremst er faste kunder på oppdragslisten. Det gir oss en basis i form av at vi vet hvordan oppdragsmengden ligger an litt tid i forveien, forklarer han. Selv om transportfirmaet flyttet fra Skogmo for seks år siden, og i dag er lokalisert i nye lokaler på Spillum, føler de seg fortsatt som en del av miljøet blant bedriftene i industriparken. Verkstedet vårt er fortsatt på Skogmo og flere av bedriftene i industriparken står på kundelista vår. Vi drar den dag i dag fortsatt nytte av å være en del av fellesskapet Skogmo Industripark både når det gjelder kursing og innkjøpsavtaler, sier Flasnes. Utenlandsk transport en utfordring Som i alle andre bransjer, står også Flasnes og hans stab ovenfor noen utfordringer i sitt arbeid. Det er først og fremst den stadig økte konkurransen fra utenlandske transportfirmaer som får Erik Flasnes til å klø seg i hodet. Dette blir det mer og mer av. Vi kan ikke konkurrere med disse prismessig, og mister mye oppdrag på grunn av dette, forteller Flasnes. I dag er lovverket slik når utenlandske transportfirmaer først er i Norge, kan de ta tre oppdrag her per uke før de må ut av landet igjen. Denne regelen håper Erik Flasnes endres. Jeg håper politikerne ser de uheldige konsekvensene av 10 dette, og at det blir noen form for endring i reglementet. Hvis ikke vil konsekvensene være at yrket vårt kommer til å forsvinne etter hvert, fastslår Flasnes. Propansalg en suksess Per i dag er det imidlertid ingenting som tyder på at E. Flasnes Transport blir historie. Firmaet vokser seg stadig større, og har etter hvert fått flere føtter å stå på. I tillegg til varetransportbiten, eier E. Flasnes Transport nemlig også en LPG-stasjon for propangass som er plassert utenfor firmaets lokaler på Spillum. Vi tok over LPG-stasjonen for tre år siden, og kan i dag tilby påfyll av propan både på flasker og bil. Etterspørselen er stor, og salget stadig økende. Dette til tross for at at vi ikke har vært spesielt god på markedsføring, innrømmer Flasnes. Prisen på propan har gått kraftig ned de siste årene. I dag koster en 10-kilos flaske 199 kroner. Det er halve prisen av hva det kostet bare noen år tilbake, noe som faller i god jord blant forbrukerne. Målet med LPG-stasjonen er jo å tjene penger. Med en omsetning på en million i året, er dette en bigeskjeft, men vi håper å kunne øke omsetningen i årene framover. Det er målet, konstaterer Flasnes. Flinke sjåfører Etter over 60 år i bransjen, har E. Flasnes Transport vokst seg til å bli en stor aktør innenfor sitt område her i Namdalen. Daglig leder Erik Flasnes tror det er flere årsaker til nettopp det. Vi har vært med og omstilt oss hele tiden, det har nok mye å si. Mye av veksten skyldes også våre dyktige sjåfører og medarbeidere, som gjør en utrolig god jobb. Disse er på mange måter firmaets ansikt utad, og representerer E. Flasnes Transport på en forbilledlig måte. Nå håper vi at vi sammen kan bidra til at firmaet vokser, også i framtiden, fastslår Flasnes.

11 Sigrid Hongseth er ansatt som ny bilselger. Vegard Hongseth er Johs. Blengsli & Sønn sin EL-spesialist. Best på bil Johs. Blengsli & Sønn AS har etablert seg som en stor aktør innenfor bilbransjen i Namdalen. I dag selger de både brukt og nytt, og satser for tiden stort på salg av varebiler. Hans Robert Blengsli er fjerde generasjon som viderefører familiebedriften Johs. Blengsli & Sønn, som i alle år har holdt til ved Bjøras bredd. Det var hans oldefar Johannes som startet det hele tilbake i 1896, da han etablerte det som da var et smi- og vognhjulfirma. Da Johannes døde, var det kona Gusta som drev firmaet videre, som en av Namdalens første kvinnelige bedriftsledere. I dag er det hovedsakelig salg av biler som står på agendaen for den tradisjonsrike bedriften. Vi selger både person- og varebiler. I tillegg har vi et autorisert verksted, som tar alt av service og reparasjoner på alle bilmerker, sier Hans Robert Blengsli, som i dag fungerer som salgsansvarlig i bedriften. Andre tider i dag Blengsli er ikke i tvil om at bransjen i dag ikke på noe vis er sammenlignbar med bransjen på den tiden familiebedriften ble grunnlagt. Markedet er mye tettere i dag, og det er hard kamp om hver krone. Inntoget av data har vært revolusjonerende. Det vi holder med på i dag er mye mer globalt, konstaterer han, og legger til at det nok er bedriftens evne til omstilling som har levert gode resultater over mange år. I dag fører Johs. Blengsli & Sønn, som en av få bilforhandlere i nærmiljøet, kun ett merke. Forklaringen til at de selger utelukkende Peugeot, er enkel. Peugot er et dekkende merke med det komplette spekteret av biler. Peugeot leverer gode og stabile biler med gode garantivilkår, og vi har et veldig tett og godt samarbeid med importøren vår på Østlandet, Bertel O. Steen AS, forteller Blengsli. Satsning på varebil Bilforhandleren ved Bjøra selger i tillegg til nye biler, også bruktbil. Det er imidlertid varebiler som har vært det store satsningsområdet de siste årene. Per i dag selges det like mange varebiler som personbiler. I fjor solgte vi rundt 100, det er betraktelig mer enn tidligere år. Varebiler er biler som går mer kilometer og dermed genererer de også mer ettermarked. Næringslivet trenger firmabiler, og etterspørselen blir stadig større. Det lover bra for framtiden, fastslår daglig leder i firmaet, Steinar Lian. Johs. Blengsli & Sønn har et stort dekningsområde, og selger nye biler til kunder over hele Namdalen. Det at bilfirmaet har en rekke konkurrenter både i Grong og Namsos, mener ikke Steinar Lian nødvendigvis er noen ulempe. Tettheten her er relativt stor i forhold til folketallet. Jeg mener imidlertid at konkurranse er bra. Det at vi er flere, kan også slå positivt ut for oss alle det gir mer aktivitet totalt sett. Når folk først har tatt turen til en av oss, drar de gjerne innom andre bilforretningene også. Det at vi er flere i samme nærmiljø, trekker mange kunder, både fra nær og fjern, forteller Lian. Stort kundefokus Gjennom utallige år i bransjen har Johs. Blengsli & Sønn opparbeidet seg mange faste kunder. God kundeservice er noe de ansatte i firmaet har et stort fokus på i det daglige. Vi etterstreber hele tiden fornøyde kunder, og det tror jeg vi tjener bra på. Vi har mer fokus på kunder enn volum, og scorer høyt 11 Salgsansvarlig Hans Robert Blengsli (til venstre) er fjerde generasjon som driver Johs. Blengsli og Sønn. Steinar Lian (til høyre) er daglig leder i bedriften. 2010: : : Etableringsår: 1896 E-post: firmapost@johs-blengsli.no Telefon: på undersøkelser når det gjelder kundetilfredshet. Her ligger langt over landsgjennomsnittet, og det er vi veldig stolte av, sier Lian, som betegner arbeidsstokken på åtte som en dyktig gjeng med mye kompetanse. God kundeservice var også en av årsakene til at Johs. Blengsli & Sønn ble kåret til årets bedrift i Skogmo Industripark i fjor. Kriteriene for å få prisen legger vekt på ekstraordinær innsats som har fått stor betydning, og enorm vekst i omsetning de senere årene var nok også en viktig bidragsyter til at den tradisjonsrike familiebedriften ble utnevnt som vinner. Mer EL framover I årene framover, har Johs. Blengsli & Sønn tenkt å fortsette den gode stimen, både når det gjelder salg og service. Vi har tenkt å være her i mange år enda, og skal fortsette og holde oss oppdatert på det som skjer i bransjen. Framover vil det blant annet bli økt fokus på EL- og hybridbiler, og vi har allerede en EL-spesialist på verkstedet. Denne trenden er litt i startgropa enda her i Namdalen, men det blir spennende og se utviklingen framover, fastslår Blengsli. Bransje: Bilforretning Antall ansatte: 10 Daglig leder: Steinar Lian Styreleder: Rolf Blengsli

12 Amdal Elektro, som ble etablert i 1987, har siden år 2000 holdt til i disse lokalene på Skogmo. Elektrobransjen er i stadig endring. Montør Daniel Berntsen og resten av de ansatte i Amdal Elektro er svært bevisst på å holde seg oppdatert på utviklingen. Amdal Elektro har den siste tiden bistått med alt av elektriske installasjoner i forbindelse med bygging av nye kontorlokaler hos Overhalla Betongbygg. Erik Skive har vært ansvarlig for Amdal Elektro sitt bidrag. God service gir resultater De ansatte hos Amdal elektro jobber hardt for å holde seg oppdatert på de stadige endringene i bransjen, og opplever mer etterspørsel fra kunder enn noen gang. Vi kunne helt sikkert hatt større oppdragsmengde, slik situasjonen er i dag. Dessverre er det slik at vi må si nei til en del forespørsler. Vi har doblet arbeidsstokken i løpet av de tre siste årene, og planen er å ansette enda en montør i nærmeste framtid. Vi har nylig ansatt enda en lærling, sier daglig leder Håvard Skistad. Fem eiere Per i dag har Amdal Elektro, som er en del av Elkonor-kjeden, ni ansatte. Totalt fem av disse står som medeiere i firmaet - som gjør alt av elektriske installasjoner i bolig, landbruk og industri. Dette mener Skistad er en stor fordel. Det er overhodet ikke noe problem å være flere eiere, snarere tvert i mot. Vi er på mange måter blitt som en stor familie. Felles for oss alle er at vi alle føler mye for firmaet i og med at det ligger en egeninteresse i det. Hele arbeidsstokken innehar en vannvittig arbeidsmoral,og det er nok nettopp derfor vi har så mange oppdrag, tror Skistad. Serviceinnstilte Amdal Elektro, som leverer mesteparten av sine oppdrag i Overhalla og på Høylandet, har jobbet Bransje: Elektro Antall ansatte: 9 Daglig leder: Håvard Skistad Styreleder: Jørgen Tømmerås hardt for å gjøre god service til et av sine aller viktigste varemerker. Når folk trenger hjelp, stiller vi opp. Det har ikke noe å si om det er lørdagskveld eller ferietid, vi rykker ut uansett. Dette er nok helt klart noe våre kunder setter stor pris på, mener Inge Bjørnseth. Han har vært med helt fra starten av, da firmaet i 1987 ble grunnlagt av Brynjar Amdal. I 2000 ble elektrofirmaet omdannet til aksjeselskap og flyttet fra Krabbstumarka til større lokaler på Skogmo. Amdal elektro har med årene blitt stadig større på industri. Dette er nok en naturlig del av det fellesskapet vi lever i her på Skogmo. Vi har etter hvert opparbeidet oss god kompetanse på området, først og fremst fordi vi er godt kjent på de anleggene vi jobber på. I dag har vi en mann som jobber kun med industri, og vi leverer servicetjenester til omtrent alle bedriftene på Skogmo. Sånn sett er vi ganske priviligerte, sier Bjørnseth. Han mener det er flere positive trekk ved å være en del av et så stort miljø som bedriftene i industriparken på Skogmo utgjør Det gir oss mye å være en del av et fellesskap som fungerer så bra som det gjør her. Miljøet er utrolig bra, og det gjør mye med arbeidsgleden. Man kjenner glede over at andre lykkes og gjør det bra og det er nettopp det somkjennetegner et inkluderende fellesskap. Vi har det godt her på Skogmo, konstaterer Inge Bjørnseth. Dersom folk ikke kan være til stede når vi kommer på oppdrag, legger de ut nøkkelen. Det er en tillitserklæring i seg selv. Vi er på en liten plass der alle kjenner alle det er en trygghet, legger Håvard Skistad til. 2010: : : Etableringsår: 1989 (B. Amdal) 2000 (Amdal Elektro) E-post: håvard@amdalelektro.no Telefon: Holder seg oppdatert Alle bransjer opplever endringer i takt med at årene går. Dette gjelder kanskje spesielt innenfor elektromiljøet, hvor teknologien utvikles omtrent fra dag til dag. Dette er noe de ansatte hos Amdal Elektro får kjenne på i sin arbeidshverdag. I vår bransje skjer det noe nytt hele tiden. Ledlys blir 12 stadig mer populært, og programmering og styring blir mer og mer vanlig både i små og store bygg. Folk er ikke alltid så opptatt av pris i dag, de vil ha det som er nytt. Man vil ha det enklere og samtidig mer fancy enn tidligere. Stadig flere etterspør programmer der man kan styre lys og varme fra telefon, ipad eller fjernkontroll. Dette er den nye hverdagen, mener Skistad. Gjengen i Amdal Elektro er svært bevisst på at det er viktig å holde seg oppdatert på utviklingen i bransjen. Vi har tett kontakt med grossistene de overfører den siste kunnskap når det gjelder avanserte styringsmetoder både på lys, varme og ventilasjon. Det blir mer og mer av dette både i bolighus, rehabilitering og nyhus. Dersom vi skal beholde kundene våre, er vi nødt til å følge med på hva som skjer i markedet, sier Håvard Skistad. Nye utfordringer Amdal Elektro har den siste tiden bistått i forbindelse med prosjektet med bygging av nye kontorbygg hos Overhalla Betongbygg. Her har de gjort alt av elektroniske installasjoner, noe som inkluderer arbeid med nye og avanserte løsninger. Vi har vært tre mann som har jobbet med dette oppdraget i over et år. Dette er nok kanskje det største oppdraget i firmaets historie. Utrolig spennende og lærerikt, forteller Erik Skille, som har vært ansvarlig for Amdal Elektro sitt bidrag. Elektrofirmaet med tilhørighet på Skogmo har i tillegg nylig deltatt i Passivhus-prosjektet på Skage, i regi av Sintef og Overhalla Hus. Her har de stått for den omfattende installasjonen av strøm, styring av varme, og ventilasjon. Satser høyt Amdal Elektro har levert gode resultater over lengre tid. Stadig økt fokus på nyvinninger innenfor elektrobransjen, vil med stor sannsynlighet gi firmaet økt oppdragsmengde også i årene framover. Vi satte oss et mål om en omsetning i fjor. Vi trodde vel egentlig ikke det var så realistisk, men det gikk og det er vi utrolig godt fornøyd med. Nå satser vi enda høyere, og har planer om å øke med enda mer i år. Det er realistisk å tro at vi skal få til det, konkluderer daglig leder Håvard Skistad.

13 Foran fra venstre: Inge Jarl Bjørnseth, Bjørn Petter Dahl, Oddvar Eidsmo og Sivert Skille. Bak fra venstre: Daniel Berntsen, Håvard Skistad, Erik Skille, Ola Liljefjell og Morten Rosendal. 13

14 Endring av kurs for brødrene Bergin Skogmo Tre har seks snekkere og en lærling ansatt i bedriften her representert av Mathias Nordal Vold(til venstre) og Jo Inge Flatvad. Det startet med produksjon av årer. Nå er det fjøstak som utgjør mesteparten av oppdragene hos Skogmo Tre. Du kan godt si at vi har endret litt kurs. Bakgrunnen for dette, er at vi nylig har inngått et samarbeid med Overhalla Betongbygg, Overhalla Hus og GB-entreprenør om oppsetting av fjøs. Vår rolle her er å bidra med takkonstruksjoner, forteller daglig leder Atle Bergin. Bransje: Bygg Antall ansatte: 7 Daglig leder: Atle Magnus Bergin Styreleder: Alf Bjarne Bergin 2010: : : Etableringsår: 1989 Sammen med broren Alf, i rollen som styreleder, driver han i dag trevarebedriften Skogmo Tre, som ble startet opp av deres far tilbake i Den gang var det produksjon av Namsen-årer som var firmaets store inntektskilde. Vi har ikke sluttet helt med dette. Vi produserer fortsatt rundt 500 par i året, først og fremst til folk i nærmiljøet. Tidligere kunne vi produsere par i året, men endringer i prisene kombinert med mye import, gjør at vi ikke er like konkurransedyktige lenger. I dag får du kjøpt årer overalt, slik var det ikke før, sier Atle Bergin. Skogmo Tre, som har seks snekkere og en lærling ansatt, E-post: firmapost@skogmotre.no Telefon: har tidligere produsert både bolighus, garasjer, pumpehus og båter i tillegg til at de har utført reparasjoner på båter. Bolighus er det nå helt slutt på. Resten av produksjonen opprettholdes, dog i noe mindre format. Det er fjøs som blir hovedfokuset framover. Vi er imidlertid ikke låst fast i landbruket. Vi kommer fortsatt til å tilby renoveringsarbeid og utskiftninger av tak på bolighus, hytter og næringsbygg, lover Bergin. Han tror de to brødrene har gjort et lurt valg med å gå inn i samarbeid med andre Skogmobedrifter. Vi vil få større kundemasse og større oppdrag. Tidligere har vi hatt noen veldig rolige vintermåneder, disse tror vi at vi nå vil klare å fylle. Samarbeidet har gått kjempebra så langt, og vi gleder oss til fortsettelsen, forteller Atle Bergin. Med hovedfokus på landbruk og fjøsprosjekter, vil Skogmo Tre og samarbeidsbedriftene ha et stort dekningsområde. I fjor hadde vi en del oppdrag i nærmiljøet, men i år har det vært litt roligere her. Vi jobber mye i Nord- Norge, men har levert pris på takkonstruksjoner til fjøs helt fra Østlandet og opp til Troms, forteller Bergin. I forbindelse med endringene i type oppdrag, har Skogmo Tre gjort en del utskiftninger i maskinparken den senere tiden. To nye lifter og stillas til større bygg er noen av investeringen bedriften har gjort. Med riktig utstyr på plass, håper brødrene Bergin på mange oppdrag innenfor landbruket i tiden framover. Målet er å produsere 10 fjøstak i året. Mye gamle landbruksbygg rundt om i landet gir et håp om mange oppdrag framover, konstaterer Atle Bergin. Bjørn bringer barna Bjørn Lysberg bruker sine to busser til både skole- og turkjøring. Bjørn Lysberg feirer i år 40 år som bussjåfør. Pensjonisttilværelsen vil imidlertid ikke 64-åringen høre noe snakk om enda. Jeg stortrives i jobben min, og skal holde på så lenge som jeg får det til. IBUSS OG STORBUSS Etableringsår: 1972 Bransje: Busstransport Antall ansatte: 1 + ekstrahjelp Daglig leder: Bjørn Lysberg Personlig firma E-post: bv.lysberg@ntebb.no Telefon: Så langt er helsa god, bortsett fra en litt kranglete rygg, forteller Bjørn Lysberg, som gikk gjennom en ryggoperasjon senest i vår. I dag innehar Bjørn Lysberg busstransport to forskjellige busser - i form av en 47-seter og en 17-seter. Disse brukes til både skolekjøring og turkjøring. Det er skolekjøring som er hovedgrunnlaget. I dag kjører jeg hovedsakelig en rute, denne går over Solum, Himo, «Stor-Amdal», «Liss-Amdal», og Svarliaunet. Det er etter hvert blitt mindre barn på rute, og i dag får jeg plass til alle i 17-seteren, forteller Lysberg. Busselskapet er innmeldt i Namdalsbuss AS, og dermed er det fylkeskommunen som bestemmer oppdragsmengden. Lysberg opplevde i fjor å miste sin faste rute over Kleppadal og Weglonesset. Det synes jeg var utrolig synd, men i år har jeg heldigvis fått ruta tilbake noe som medfører at jeg får utnyttet bussen bedre. Det er jeg veldig godt fornøyd med, sier bussjåføren, som er alene i firmaet. Når det gjelder turkjøringen, er Skogmo Industripark en viktig kunde. Jeg nyter godt av å være en del av miljøet her på Skogmo, i form av at industriparken er veldig flinke til å bruke meg når behovet er der. Vi har et godt samarbeid, fastslår Lysberg. Han gruer seg til den dagen han ikke lenger skal kjøre barneskoleunger til OBUS. Jeg blir jo godt kjent med barna etter hvert vet du, og er på fornavn med de aller fleste. Ungene som jeg kjører, oppfører seg alltid eksemplarisk. Det er aldri noe rot igjen etter de i bussen, sånn sett skulle man ikke tro at det faktisk er barn jeg kjører rundt med, fastslår Lysberg. 14

15 Denne gjengen ønsker deg velkommen hos Byggmakker på Skogmo. Foran fra venstre: Jonny Pedersen, Geir Terje Høstland og Lise Sætervik. Bak fra venstre Kjell Grande, Torbjørn Lassemo, Johannes Vold og Hans Rian. Ny eier nye muligheter Navnet er nytt, men verdigrunnlaget det samme. Vi skal være tydelig, tilgjengelig og tjenestevillig ovenfor kundene våre, er lovnaden fra Geir Terje Høstland og hans ansatte hos Byggmakker. Giplings nylige oppkjøp av Byggevarhuset Bygger n på Skogmo, gjør at byggevarefirmaet, som også har butikk i Grong, nå er blitt en del av Byggmakkerkjeden. Den løsningen tror daglig leder Geir Terje Høstland er et smart trekk. De har skjedd enorme endringer i bransjen de siste årene, og vi har etter hvert skjønt at vi måtte ta noen valg dersom vi ønsket å fortsette den gode stimen. Vi kunne ha fortsatt og være lykkelig som liten, men vi kom til den konklusjonen at det å være liten ikke er framtiden i dagens marked, forteller Høstland. Framtidsplaner avgjørende At det ble samarbeid med nettopp Gipling og Byggmakker, var ingen tilfeldighet. Vi ønsket å ha en stor aktør i ryggen. Etter å ha vurdert hva som var best for oss og våre kunder i framtida, landet vi på Byggmakker. Det var deres tanker om framtiden som var avgjørende. De satser stort og har som mål å bli enda større i Midt-Norge. Den strategien passer oss veldig godt, forteller Høstland. Han selger byggevarer både til aktører i byggebransjen og til privatpersoner. Det er proffmarkedet som er den største kunden, med 75 prosent av handelen på Skogmo og 55 prosent i Grong. Planen er at vi ønsker å beholde markedsandel på proff, samt at det skal satses mer på salg til forbrukere i tiden framover. Utfordringene i byggebransjen går først og fremst ut på at det blir mer og mer netthandel blant forbrukerne. Dette må vi ta innover oss og gjøre noe med. På dette området er Byggmakker flinke. Som liten aktør er det vanskelig å henge seg på disse endringene, men med økt aktivitet og mer annonsering, håper vi å nå flere privatkunder, sier Høstland. Mye nytt framover I dag har Gipling 14 butikker fra Røros i sør til Rørvik i nord. Fem av disse er lokalisert i Namdalen. Planen er å ekspandere ytterligere. Hvilke direkte endringer som vil skje i butikkene på Skogmo og i Grong, er ennå ikke helt klarlagt. Vi er i en overgangsfase enda, men det som er sikkert er at vi har utrolig mye spennende tanker og målsettinger som vi skal jobbe med nå i høst. Varesortimentet blir omtrent det samme som tidligere, men på sikt vil det nok skje endringer her også. Per i dag har vi alt av byggevarer, men på interiørbiten har vi mye å gå på. Det kommer garantert til å skje mye nytt i tiden framover, lover Høstland. Kan faget I dag har det tidligere Byggevarehuset 15 ansatte. 3 av disse er stasjonert i Grong. God service og stor kompetanse blant de ansatte, har lenge vært en merkevare for byggevarefirmaet. Denne biten skal det nå settes enda mer fokus på. Det som kjennetegner oss, er at vi kan faget. Vi innehar masse kompetanse og gode holdninger det er grunnen til at vi har lykkes her på Skogmo, og dette er noe vi skal fortsette og utvikle også nå som vi er en del av Byggmakker. Vi har et mye større apparat rundt oss nå, og dermed er muligheten flere. Vår jobb er å fungere som rådgivere for kundene våre, og for vi skal lykkes med det, må vi hele tiden være oppdatert på det som skjer. Det er en del av gamet, sier Høstland. Han ser for seg at staben vil utvides i tiden framover. Vi har hatt veldig stabil arbeidskraft over mange år, og et av hovedmålene med å gå inn i ny kjede, var nettopp å sikre framtiden : : : Etableringsår: 2002 E-post: bm.overhalla@gipling.no Telefon: Overhalla: Grong: for de ansatte. Det blir ingen nyansettelser nå med en gang, men jeg har stor tro på at vi etter hvert blir flere. Hvis målsettingene vi har slår til, vil arbeidsstokken bli utvidet, fastslår Høstland. Økt omsetning som mål Han er spent på hva framtiden vil bringe. Valget med å gå inn i Byggmakkerkjeden, er han imidlertid ikke i tvil om at var riktig. Denne avgjørelsen satt langt inne, men nå som steget er tatt er muligheten for å lykkes stor. Byggmakker ønsker å være frampå og er virkelig ekspansiv det skal vi utnytte nå. Vi har hatt et stabilt bra overskudd over flere år, og nå er målet å øke salget og omsetningen enda mer, konkluderer Geir Terje Høstland. Bransje: Byggevaresalg Antall ansatte: 15 Daglig leder: Geir Høstland Styreleder: Eirik Tronstad

16 Grannes VVS har hatt det totale ansvaret for alle tekniske leveranser i forbindelse med passivhusutbyggingen på Skage. På bildet vises de nye vakuumpanelene som varmer vannet ved solstråling. Vil være annerledes Grannes VVS ønsker ikke bare å være en tradisjonell rørleggerbedrift. De har spesialisert seg innenfor flere områder, noe som har gitt resultater. Grannes VVS har mange baller i lufta. Fra og med 1. januar i år ble nemlig alle de forskjellige rørleggerbedriftene under Grannes AS samlet inn under Grannes VVS. Årsaken til dette er todelt. For det første blir det enklere å få oversikt og for det andre er det billigere å drifte kun et selskap, forklarer Jan Roger Grannes, som er ny daglig leder i Grannes VVS. Bransje: Bygg og anlegg Antall ansatte: 32 Daglig leder: Jan Roger Grannes Styreleder: Arvid Strand 2010: : : Etableringsår: 1977 E-post: post@grannesvvs.no Telefon: Kompetansebygging i fokus Det er fortsatt rørleggertjenester som utgjør den største oppdragsmengden hos Grannes VVS, som i tillegg til hovedvirksomheten lokalisert i Hestmarka i Namsos, også har avdelinger på Skogmo og Sømna. I dag består bedriften av 18 rørleggere, i tillegg til fire prosjektledere, fire lærlinger, to selgere, en serviceleder og tre i administrasjonen. Vi utfører alt av servicetjenester. Vi tar oppdrag fra Steinkjer i sør til Brønnøysund i nord, og har en god blanding av kunder både innenfor privatmarkedet og næringslivet. Vi har den høyeste tiltaksklassen i bransjen det vil si at vi kan ta på oss absolutt alle oppdrag, forteller Grannes. Han sparer ikke på godordene når han skal beskrive arbeidsstokken sin. Vi har veldig dyktige folk som jobber her, det er det ingen tvil om. Vi har fokusert knallhardt på kompetansebygging over flere år og mange av rørleggerne her har blant annet utført mesterutdanning, sier Grannes. Nylig har vi Grannes VVS gjennomført en stor jobb i forbindelse med utbyggingen 16 av Olav Duun vgs. Grannes fremhever også det nye passivhuset på Skage som et veldig interessant prosjekt. Her har bedriften hatt det totale ansvaret for alle tekniske leveranser. For å løse utfordringen med passivstandard er de tekniske løsningene nødt til å samhandle for å få ned energiforbruket. Bransjen har ikke vært gode nok her, men vi ønsker nå å teste ut dette og være i forkant av de kravene som vil komme om litt, påpeker Grannes. Utdanner egne rørleggere Utfordringen med mangel på rørleggere i nærmiljøet gjorde at Grannes VVS tok saken i egne hender. Vi har begynt å skolere rørleggere selv, dette gjør det mye enklere for oss å få tak i arbeidskraft. Vi har til enhver tid fire lærlinger her som vi har hentet inn rett fra yrkesskolen og valgt å utdanne selv. Dette er et prosjekt vi har lykkes med, forteller Grannes. Som en del av rørleggertjenesten i firmaet, har Grannes VVS en vakttelefon som er åpen 24 timer i døgnet. Hit kan folk ringe dersom uhellet skulle være ute først og fremst dersom det gjelder akutte forhold som vannlekkasjer, tining og tett kloakk. Her er det ingen tid å miste. Våre rørleggere er på plass tvert, uansett om det er på natt eller helg. Det er betryggende for folk å vite at det går an å få tak i oss når de trenger hjelp kjapt.

17 Energiavdelingen er Grannes VVS sitt store satsningsområde. Montør Tommy Pettersen (til venstre), selger og avdelingsleder Ståle Gringberg og prosjektleder Magnus Tausvik, viser her fram det omfattende vann-luft-systemet som bedriften nylig har levert til Bilsenteret Namsos. De tekniske løsningene er nødt til å samhandle for å få ned det totale energiforbruket, forklarer Ståle Grindberg (til venstre) og Maguns Tausvik fra Grannes VVS som her er på plass inne i det nye passivhuset på Skage. Grannes VVS sin bademiljø-butikk i Hestmarka er nylig oppusset. Bente Skorstad kan nå også tilby baderomsfliser. Tilbudet har blitt veldig godt mottatt av kundene, fastslår Grannes. Energisatsning Tross et hovedfokus på rørleggertjenester, har Grannes VVS flere bein å stå på. Energiavdelingen i bedriften er et av de store satsningsområdene. I dag består denne avdelingen av fem mann som innstallerer alle typer varmepumper, både i private hjem og i næringsbygg. Etterspørselen etter produktet er stadig økende. I fjor solgte og monterte vi rundt 150 pumper det er veldig mye når man tenker på at vi solgte 10 i året for bare fire år siden. Før var vi en mann på dette området nå er vi fem på en egen avdeling. Dette er et stort satsningsområde for oss, og vi har akkurat ansatt en ingeniør for å styrke kompetansen. Folk i dag blir mer og mer opptatt av miljø, fastslår Grannes. Nylig har energiavdelingen hos Grannes VVS levert et vrf-system hos Namsskogan Hotell. Dette er en luftpumpe som styrer varme og kjøling samtidig i forskjellige soner. Firmaet har også levert et omfattende vann-luft-system til både Bilsenteret Namsos og Overhalla Betongbygg. Dette er koblet på de allerede eksisterende anleggene med vannbåren varme, og pumpa fungerer ved at den henter energi i lufta og transporterer den over i vann som sirkulerer i bygget. Dette er store luftanlegg på henholdsvis 76 og 146 kilowatt. Det er relativt nytt med pumper på denne størrelsen, men vi vil helt sikkert se mer av det i tiden framover. Dette gjelder spesielt i større bygg. På hoteller, skoler og i næringsbygg er slike anlegg ypperlige. På sikt vil et slikt anlegg gi store besparelser i energiforbruk, og det er det folk er opptatt av i dag, fastslår Ståle Grindberg, som er sjef for energiavdelingen hos Grannes VVS. Totalleveranse på bad Grannes VVS sin bademiljø-butikk ble startet opp i lokalene i Hestmarka tilbake i 2000, og har i dag to fast ansatte. Den senere tiden er det skjedd flere endringer i butikken. Vi pusset opp butikken nå i vår, og har fått inn det vi kaller «drømmebadet». Det vil si at vi har laget et miljø på bad en utstilling, som folk kan ta i nærmere øyesyn i stedet for å bare lete i kataloger. Dette har vi fått veldig gode tilbakemeldinger på. Vi er godt fornøyd med trafikken i butikken. Salget har økt bra, forteller Jan Roger Grannes. Bademiljø-butikken har også nylig begynt med salg av flis fra Konradssons Kakel. I den sammenheng tilbyr Grannes VVS nå også fliser som en del av en totalleveranse av bad noe som vil si at de i tillegg til salgsbiten administrer alt av arbeid fra riving til sluttmontering. Dette har vært en stor suksess. I dag setter vi gjennomsnittelig inn et bad i uka, og har et eget team som står for dette arbeidet. Når det gjelder bad, er det i dag blitt slik at det ikke er mye man har lov til å gjøre selv. Det er en kompleks jobb, og folk vil helst ha en fast pris og en kontaktperson med på kjøpet. Dette er et tilbud som virkelig har slått an, sier Grannes. Kundens førstevalg Grannes VVS er miljø-sertifisert etter standarden ISO I løpet av 2013 skal de i tillegg få på plass ISO 9001, som er en sertifisering basert på rutiner for salg og oppfølging. Vi jobber hele tiden med kvalitetssikring. Det er viktig både for kundene og for oss selv, sier Grannes. Grannes VVS har et stort fokus på at de ønsker å være en annerledes bedrift, som satser på flere områder. I ryggen har de et profesjonelt styre som utfordrer dem aktivt på dette området. I tiden framover er målet å bli enda mer synlig. Gjennom Skogmo Industripark har de hyret inn en trainee som skal hjelpe bedriften å bli enda bedre på markedsføring. Det å være ute og selge seg inn er nokså unikt i denne bransjen, men så er vi heller ikke som alle andre. Målet er å bli en komplett bedrift som er et førstevalg for kunden. Dit føler jeg vi er på god vei, konstaterer Jan Roger Grannes. 17

18 J. Barlien Transport er store også på anlegg. Det er innenfor dette området Skogmobedriften har økt mest den senere tiden. Fornøyde kunder, vår beste referanse J. Barlien Transport har vært ute på veiene i snart 50 år. I dag teller bilparken hele 13 biler. J. Barlien Transport vokser seg stadig større både innenfor transport og anlegg. I årene framover er målet først og fremst at anleggsvirksomheten skal utvides ytterligere. I dag er 70 prosent av aktiviteten vår forbeholdt transport, mens de resterende 30 går på anleggsarbeid. Målet vårt er å få mer over på anlegg. Dette skyldes at vi ser at det er bedre marginer her. Utgiftene er langt større innenfor transport sammenlignet med anlegg, forklarer daglig leder i firmaet, Jogeir Barlien. Jevn vekst over lang tid Det var faren Joralf som startet opp J. Barlien Transport tilbake på 60-tallet. Også den gang var transport firmaets hovedvirke dog i langt mindre skala enn i dag. Mens Joralf kun hadde en eneste lastebil som han kjørte rundt med, teller bilparken i dag hele 13 lastebiler i tillegg til en rekke anleggsmaskiner. Bortsett fra en liten nedgangsperiode under finanskrisen, har vi vokst jevnt hele veien både når det gjelder omsetning, antall ansatte og mengde kjøretøy, sier Jogeir Barlien, som i fjor kunne notere en rekordomsetning på hele 24,4 millioner kroner. Stort leveringsområde J. Barlien Transport leverer varer over hele landet. På tross av mange faste kunder har de ingen kontrakter. De forhandler om hver og en tur og mener det er best å gjøre det på den måten. Noen av de største kundene er Moelven, Norske Skog og Overhalla J. Barlien Transport AS Bransje: Transport/anlegg Antall ansatte: 14 Daglig leder: Jogeir Barlien Styreleder: Jogeir Barlien 2010: : : Etableringsår: 1981 Hus, noe som tilsier at det blir mye kjøring av både flis, trevarer og byggeelementer. Vi leverer et voldsomt stort spekter av forskjellige varer, og kjører lange distanser. Når det gjelder kjøringen for Overhalla Hus, har vi leveranser over hele landet. I tillegg til å transportere elementene, monterer vi også husene med kran, forklarer Barlien, som videre forteller at firmaet nyter godt av å være en del av det yrende industrimiljøet på Skogmo. Samarbeidet her i industriparken er utrolig bra, og vi tar oppdrag for en rekke av bedriftene som holder til her. Dette er noe vi setter stor pris på. Vokser på anlegg Det er på anleggsbiten J. Barlien Transport har økt aller mest de siste årene. Firmaet, som har eget grustak, og i tillegg tilgang til to steinbrudd, tar mange forskjellige oppdrag. Graving, brøyting, massekjøring, samt grunn- og terrengarbeid er noen av de vanligste oppdragene for firmaet, som de siste årene har investert stort i nytt utstyr til anleggsarbeid. Når det gjelder anlegg har vi mye oppdrag for de samme bedriftene og når de øker leveransene øker også vi oppdragsmengden. Slik har det vært den senere tiden, og det lover bra med tanke på økt aktivitet også i tiden framover, konstaterer Barlien. Han forteller at firmaet har stort fokus på at kunden skal bli fornøyd, og mener dette er noe de på sikt tjener på. Vi er pålitelige, og sørger for at jobben blir gjort ordentlig, det er vårt kjennemerke. Fornøyde kunder er vår beste referanse, sier Barlien. For en tid tilbake gikk J. Barlien Transport inn som deleier i Grong Grus og Maskin. Sammen med Glømmen Entreprenør AS, eier de nå 50 prosent hver av det E-post: post@barlientransport.no Telefon: / Grong-baserte firmaet, som innehar både stein- og grustak, samt biler og maskiner. Vi har tro på at dette eierskapet på sikt vil være innbringende for oss, og ser på dette som et skritt i riktig retning mot å bli enda større innenfor anlegg, fastslår Jogeir Barlien. Tålmodig kjærring Med et stadig voksende firma bestående av både transport og anleggsarbeid, blir det ofte lange dager for Jogeir, som selv er mye ute på veiene. Dette gjelder også for kona Gerd, som bistår Jogeir med kontorarbeid og booking av oppdrag. Telefonen på kontoret ringer ofte til sent utpå kvelden, og allerede i 6-7-tiden neste morgen er det på n igjen med kunder som trenger hjelp til transport av varer. Da gjelder det å være tilgjengelig. Arbeidet med å få tak i returlast til de mange bilene som er ute på veiene, er også noe det legges ned mye tid og krefter i. Jeg kjører mye selv, og dermed prøver jeg å få unna kontorarbeidet på kveldene og i helgene. Jeg bruker å si at jeg har en lang, men interessant arbeidsdag. Dette er absolutt ingen 8-4 jobb. Heldigvis har jeg ei «tålmodig kjærring», som også jobber lange dager i firmaet, konstaterer Jogeir. Han er også klar på at de ansatte i firmaet er en av hovedårsakene til at J. Barlien Transport leverer gode resultater, år etter år. Alle i firmaet er veldig flinke til å stå på. Vi har nesten ikke sykemeldinger, selv om mange jobber lange dager. I 2012 hadde vi et sykefravær på totalt 0,2 prosent. Sjåførene våre er mye ute på veiene og sover ofte i bilene, men de klager ikke av den grunn. Det er en flink og trofast gjeng vi har her, det er helt sikkert. Tredje generasjon med på laget Jogeir i rollen som daglig leder og broren Jens som sjåfør, utgjør andre generasjon i familiebedriften J. Barlien Transport. At også en tredje generasjon er aktiv i det tradisjonsrike firmaet, synes Joralf Barlien er svært gledelig. Til sammen har Jens og jeg tre sønner som er ansatt i firmaet. Det er utrolig artig at vi er så mange, og ikke minst at det er noen som ønsker å ta over etter vår generasjon. Man blir enda mer ivrig på å få til ting når vi vet at det er noen som vil overta etter oss. Alt tyder på at J. Barlien Transport kommer til å leve i enda mange år. Vi ser lyst på framtiden, og har troen på jevn vekst også i årene framover, konkluderer Jogeir Barlien. 18

19 Kurt Viken (fra venstre), Stian Grande, Jonny Pedersen og Ola Aaring hos Namdal Maskinsenter har alt av utstyr du trenger innenfor landbruk. God start for ny bedrift Namdal Maskinsenter er det nyeste tilskuddet i Skogmo Industripark. De satser på å bli en viktig del av miljøet i mange år framover. I mars i fjor åpnet Namdal Maskinsenter AS dørene til sin 900 kvadratmeter store butikk vis a vis PHARMAQ på Skogmo. Bedriften er tilknyttet Lantmännen Maskin importør av Valtra og Claas-traktorer samt høsteutstyr og redskaper, og selger alt fra verneutstyr og plenklippere til høsteutstyr og traktorer. Vi leverer alt av produkter til landbruket, og fører i utgangspunktet merkene Stihl, Honda, Stiga og Polaris. Hovedsalget vårt består av Valtra- og Claastraktorer, men vi har utrolig mye annet også. Jeg tør påstå at vi har det meste landbruket trenger, sier Ola Aaring, ekspeditør i butikken. Utmerket plassering I tillegg til butikksalget, tilbyr Namdal Maskinsenter også verkstedtjenester i nybygget på Skogmo. Vi har et nytt og moderne verksted der vi tilbyr alt av service og reparasjoner innenfor egne merker. Per i dag er vi fire ansatte her, to på salg og to på verksted, forklarer Aaring. Han mener plasseringen av nybygget Namdal Maskinsenter holder til i er helt perfekt. Plasseringen er utmerket vi er veldig godt fornøyd med å være akkurat her. Vi er plassert midt i landbruksdistriktet Namdalen her er det relativt kort kjørevei alle veier. Det at vi ligger såpass synlig til, like ved veien, er også positivt for oss. Det er mange som svipper innom når de ser at vi holder til her. Vi har den beste tomta i «byen» og trives veldig godt her, smiler Aaring. Skreddersydde produkter Namdal Maskinsenter, som også har delelager til merkene de selger, har mesteparten av produktene i butikk. Mye kan også bestilles opp etter ønske fra kundene. Spesielt når det gjelder kjøp av traktor, er tett og god kontakt med kunden viktig. Ved kjøp av traktor kan kunden bestille et skreddersydd produkt hos oss. Når de har bestemt seg for hvilken type de ønsker, setter vi oss ned sammen med kunden og tar en prat om hva de ønsker at traktoren skal inneholde. Dette gjelder spesielt tilleggsutstyr. Når dette er bestemt, sender vi en bestilling til fabrikken, og kunden får levert en traktor helt etter eget ønske og behov. Det at kunden skal være fornøyd er noe de ansatte hos Namdal Maskinsenter er svært opptatt av. Det er viktig at folk er fornøyd med hele konseptet her. Vi har et stort fokus på kundeservice - dette er en bevisst strategi. Vi ønsker at folk skal føle seg velkommen her og ikke minst at de får den hjelpen de behøver. Vi får mange gode tilbakemeldinger fra fornøyde kunder her, og det setter vi stor pris på, sier Ola Aaring. Fornøyde kunder er viktig også fordi konkurransen i nærmiljøet er relativt stor når det gjelder salg av landbruksrelaterte produkter. Namdal Maskinsenter sine nærmeste konkurrenter, er AK i Grong, samt Eik og Felleskjøpet i Namsos. Aaring mener imidlertid konkurranse på markedet er sunt. Vi synes det er helt utmerket 2012: Etableringsår: 2012 E-post: skogmo@nmaskinsenter.no Telefon: med konkurranse, det er nettopp det vi blir bedre av, sier han. Stigende salg Siden åpningen i fjor vår, har Namdal Maskinsenter gjort det godt salgsmessig. Målet er å gjøre det enda bedre i årene framover. Det er alltid tøft å skulle etablere seg, og vi trenger et par år med innkjøring. Når det er sagt, er vi blitt utrolig godt mottatt her. Salget har vært stigende hele veien, og det lover jo bra for framtiden. Målet er å gå i null i løpet av året det ser det ut som at vi skal klare. Etter hvert vil vi sette oss stadig høyere mål, og vi håper også å kunne utvide arbeidsstokken på sikt, forteller Aaring. Han mener det er flott å være en del av miljøet på Skogmo, som i dag teller 30 forskjellige bedrifter. Vi har allerede solgt mye varer til mange av de andre bedriftene, og i framtiden blir det forhåpentligvis enda mer. Det er et godt samarbeid her, og det setter vi stor pris på, forteller Ola Aaring. Bransje: Landbruk Antall ansatte: 4 Daglig leder: Ingvar Settenøy Styreleder: Ingvar Settenøy 19

20 Åsmund Solum (til venstre) og Tonje Randeberg representerer den nye generasjonen av produsenter tilknyttet Namdal Produsentlag. Yngve Flasnes (til høyre) er en av de to faste medarbeiderne. Produsentmiljø i særklasse Siden stiftelsen av Namdal Produsentlag i 1979, har det aldri blitt produsert mer potet og grønnsaker i Overhalla og omegn enn nå. Planen er at produksjonen skal øke ytterligere. Namdal Produsentlag AS er et andelslag bestående av totalt 24 lokale potet- og grønnsaksprodusenter. I lokalene på Skogmo møter produsentene selv opp for å vaske, sortere og pakke sine produkter før varene leveres til Bama som igjen selger videre til forbrukerne. Blant disse 24 produsentene er 14 settepotetdyrkere. De pakker ikke her, men vi administrerer salget deres, forteller daglig leder Øystein Nilsen i Namdal Produsentlag. Potetbygda Faktisk er det slik at all potet i omløp i Norge, stammer Bransje: Landbruk Antall ansatte: 2 Daglig leder: Øystein Nilsen Styreleder: Johan Petter Bergin SA 2010: : : Etableringsår: 1979 E-post: post@nampro.no Telefon: fra Overhalla. Dette skyldes Overhalla Klonavlsenter, som er en nær samarbeidspartner med Namdal Produsentlag. Klonavlsenteret er ansvarlig for det offisielle avlssystemet for kontrollerte settepoteter i Norge. De sørger, i samarbeid med videredyrkere av settepotet, for virusfri potet til hele landets befolkning. 14 av disse settepotetdyrkerne kommer altså fra Overhalla og omegn, og utgjør dermed en stor del av den totale mengden dyrkere i Norge. Settepotet og gulrot øker mest I tillegg til settepotet, produserer medlemmene av Namdal Produsentlag alt fra matpotet og gulrot, til kinakål, brokkoli, salat og jordbær. Det er salget av settepotet og gulrot som har økt mest de siste årene. Vi har generelt økt kvotene på det som vokser under jorda. Spesielt når det gjelder settepotet. Nå har vi passert tonn årlig her i Namdalen. Til sammenligning var det bare tonn for ti år siden. Gulrot øker også veldig mye. Bare i fjor produserte og pakket vi 620 tonn, forteller Nilsen. Når det gjelder økningen av gulrot, kommer den med all sannsynlighet til å fortsette også i årene framover. Namdal Produsentlag har nemlig nylig investert i et helt nytt pakkeanlegg for gulrot. Dette anlegget gir flere fordeler. Med dette pakkeanlegget har vi doblet kapasiteten vår, og dermed øker leveransene. Tidligere pakket vi 7-8 paller med gulrøtter per dag, i dag kan vi pakke 18 paller. Vi får også utnyttet råstoffet bedre, i tillegg til at sorteringen blir mer nøyaktig. Alt dette gir bedre kvalitet på produktet, sier Nilsen, som mener investeringen på 3,2 millioner er vel anvendte penger. Offensive produsenter Tidligere har Namdal Produsentlag produsert store mengder ferske grønnsaker til Terina-fabrikken. Dette samarbeidet er det nå slutt på. Vi måtte avslutte skrellefabrikken i forbindelse med at Terina inngikk ny avtale med Findus. De ønsket singelfrosset vare, og det var for store innvesteringer på et forholdsvis lite volum. Dette har betydning for produsentene både i form av utnyttelse av råvarer og omsetning, sånn sett er det helt klart uheldig at denne avtalen gikk i vasken, sier Nilsen. Han er imidlertid ikke spesielt bekymret for at bruddet med Terina vil få store negative konsekvenser for produsentmiljøet i Overhalla i tiden framover. Namdal Produsentlag består av en utrolig offensiv gjeng, som virkelig står på. Vi har fått en del nye unge produsenter det er positivt. Disse satser og er veldig bevisst på at de ønsker å produsere mer. Vi er færre dyrkere enn tidligere, men leverer et større volum enn noen gang, forteller Nilsen. Planen er at Namdal Produsentlag skal øke produksjonen ytterligere. Vi søker om økt kvote på potet og gulrot hvert år, og skal bli enda større i framtiden. Vi er kjent for å levere varer av høy kvalitet, det er nettopp det som gjør at vi får økt kvote og det har vi tenkt å fortsette med, lover Øystein Nilsen. 20