Møteinnkalling. Til Informasjon: - Møtet vil finne sted på Helseparken, 5.etg, Helgelandssykehuset avd Rana.

Transkript

1 Eldrerådet Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Helseparken 5 etasjen, Helgelandssykehuset avd Rana Dato: Tidspunkt: 13:00 Eventuelt forfall meldes til tlf eller pr. e-post: postmottak@rana.kommune.no. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Til Informasjon: - Møtet vil finne sted på Helseparken, 5.etg, Helgelandssykehuset avd Rana. Orienteringer: - Orientering og omvisning i Helseparken ved leder Astrid Skjevling. - Orientering om arbeidsgruppe for en framtidsrettet omsorgstjeneste. - Gro Sæten møte kl 14:00 ifbm behandling av «Kommunedelplan for folkehelsearbeid ». Lars Midtstraum Leder Ann Jorid Virik Sekretær Side1

2 Saksliste Pkt. 1 Pkt. 2 Pkt. 3 Pkt. 4 Pkt. 5 Godkjenning av innkalling og saksliste Valg av protokollgodkjennere Habilitet/Permisjon Spørsmål Orienteringer Utvalgssaksnr PS 3/14 Innhold Lukket Arkivsaksnr Referatsaker Protokoll Nordland fylkes eldreråd 18. og 19. november 2014/262 Politiske saker PS 4/14 Årsmelding Rana Eldreråd /1404 PS 5/14 Råd- og utvalgsbehandling av høringsutkast kommunedelplan folkehelsearbeid /330 Side2

3 PS3/14Referatsaker Side3

4 Vår dato: Vår referanse: 14/7294 Deres dato: Deres referanse: Org.nr: Rana kommune Postboks MO I RANA Protokoll Nordland fylkes eldreråd 18. og 19. november Sendes vedlagt. Med vennlig hilsen Tone-Lise Fische rådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikke underskrift. Adresse Postmottak Dir.: Saksbehandler: Tone-Lise Fische Fylkeshuset Tlf.: Avdeling: Folkehelse 8048 Bodø Faks: Folkehelse Besøksadresse Moloveien 16 E-post: post@nfk.no Side4

5 Vår referanse: Møteprotokoll for Eldrerådet Møtested: Nordland II Møtedato: 18. og Tidspunkt: 09:00 16:00 og 09:00 13:00 Tilstede Kari Sletten (forlot møtet kl 11:30) Karsten Kristoffersen Otto Benjaminsen Berit Lorentsen Thor Bjørn Eriksen May Anne Brand Arne Ivar Mikalsen Åpning Leder Kari Sletten ønsket velkommen og ledet møte. Godkjenning av innkalling Godkjent saksliste Godkjent møteprotokoll fra 26.9 Godkjent Merknader Tema og opplæringskonferanse i april flyttes fra 9. og 10. april til 24. og 25. mars, på grunn av at fylkestinget har samling på datoene i april. Møte med leder i Sametingets eldreråd Inga Karlsen og sekretær Inga Margrethe Eira Bjørn fra Sametingets eldreråd 11:30 13:45 den May Anne Brandt orienterte fra møte i Helse Nord. Side5

6 Side6

7 Følgende saker ble behandlet: Saksnr. Ft. sak Sakstittel JPid 030/13 Egen Nordland fylkes eldreråd - møteplan / /13 Egen Eldrepolitisk program / /13 Egen Oppnevning av medlem til brukerutvalg Nordlandssykehuset HF 13/ /13 Egen Invitasjon til å foreslå representanter til brukerutvalg Helse Nord 13/ /13 Egen Spørreundersøkelse om eldrerådene 13/ /13 111/13 Høring - strategisk plan - videregående opplæring for voksne / /13 113/13 Ny videregående skole i Rønvik - tilbudsstruktur - organisering 13/ /13 115/13 Økonomiplan og budsjett / /13 118/13 Tilbudsstrukturen i videregående opplæring skoleåret / /13 119/13 Friere skolevalg 13/ /13 121/13 Frivillighetsplan Nordland 13/ /13 123/13 Rullering av handlingsplanen Universell utforming - et samfunn for 13/40719 alle 042/13 127/13 Handlingsplan for trafikksikkerhet / /13 129/13 Reforhandling av den nordnorske kulturavtalen 13/41065 Side7

8 030/13: Nordland fylkes eldreråd - møteplan 2014 Innstilling til vedtak Fylkeseldrerådets møteplan 2013 Uke 6 Torsdag 6. februar Uke 13 Torsdag 27. mars Uke 21 Torsdag 22. mai Uke 40 Torsdag 2. oktober Uke 47 Torsdag 20. november Bodø den Tone-Lise Fische rådgiver Eldrerådet ER-030/13 Utvalgets innstilling Møtedato i mars endres fra 27. mars til 24. mars Møtedato i mai endres fra 22.mai til 15. mai Årstall rettes opp Fylkeseldrerådets møteplan 2014 Uke 6 Torsdag 6. februar Uke 13 Mandag 24. mars Uke 21 Torsdag 15. mai Uke 40 Torsdag 2. oktober Uke 47 Torsdag 20. november Vedtak Utvalgets innstilling vedtatt. Side8

9 031/13: Eldrepolitisk program Eldrerådet ER-031/13 Utvalgets innstilling Utkast til revidert program ble gjennomgått. Det lages et nytt revidert utkast som sendes til fylkeseldrerådet til gjennomsyn og kommentar. Det endelige forslag til nytt eldrepolitisk program sendes de kommunale eldrerådene i begynnelsen av januar. Saka legges frem for fylkestinget i februar. Vedtak Innstillingen vedtatt. Side9 5

10 032/13: Oppnevning av medlem til brukerutvalg Nordlandssykehuset HF Eldrerådet ER-032/13 Utvalgets innstilling Det undersøkes nærmere om det er Bodø eldreråd eller Nordland fylkes eldreråd som skal utnevne representant. Vedtak Innstillingen vedtatt. Side10 6

11 033/13: Invitasjon til å foreslå representanter til brukerutvalg Helse Nord Eldrerådet ER-033/13 Utvalgets innstilling May Anne Brand foreslås som representant for Nordland fylkes eldreråd. Vedtak Innstillingen enstemmig vedtatt. Side11 7

12 034/13: Spørreundersøkelse i forbindelse med lovfesting av medvirkningsordning for ungdom Eldrerådet ER-034/13 Utvalgets innstilling Leder besvarer undersøkelsen som sendes NIBR (norsk institutt for by- og regionsforskning). Kommunale eldreråd informeres om undersøkelsen og oppfordres om å delta. Vedtak Innstillingen enstemmig vedtatt. Side12 8

13 035/13: Høring - strategisk plan - videregående opplæring for voksne Fylkesrådets innstilling til vedtak 1. Videregående opplæring for voksne må imøtekomme arbeidslivets behov for kompetanse og den enkeltes behov for fleksible, tilgjengelige og tilpassede opplæringstilbud. Opplæring for voksne skal innen 2018 bidra til at 80 % av årskullene Nordland har fullført og bestått videregående opplæring etter 10 år. For å nå målsettingen ovenfor vedtas følgende delmål: a. Alle voksne over 25 år som ikke har fullført videregående opplæring, skal gis tilbud om opplæring, eller kvalifiserende tiltak som gir den enkelte mulighet til å fullføre og bestå videregående opplæring. Voksne som har fullført og bestått videregående opplæring, samt unge voksne under 25 år som ikke har bestått videregående opplæring, skal gis tilbud ved ledig kapasitet i opplæringstilbudene. b. Voksne minoritetsspråklige som har gjennomført videregående opplæring, eller høgskole/universitet i sitt hjemland, men som ikke får godkjent denne fullt ut på videregående nivå, gis rett til opplæring. c. Alle minoritetsspråklige søkere skal få kartlagt behov for språkopplæring før tilbud om videregående opplæring. Det er en målsetting at alle minoritetsspråklige skal bestå norskprøve 3 for voksne innvandrere før de starter på fag i videregående opplæring. d. Opplæringstilbudet til voksne søkere skal bidra til at den enkelte opplever mestring, motivasjon og gi deltakeren tro på egne ferdigheter og læringsevne. Opplæringen skal bidra til at deltakeren kvalifiserer seg for arbeid eller høgere utdanning og kan delta aktivt i arbeidsliv og samfunn. e. Målinger, statistikk og rapportering skal være et sentralt styringsverktøy og en viktig del av kunnskapsgrunnlaget for utvikling av opplæringstilbud og kompetansetiltak for voksne i Nordland. 2. Det legges fram en egen fylkestingssak om organisering og drift av Opus i Nordland i løpet av våren Side13 9

14 Eldrerådet ER-035/13 Utvalgets innstilling Nordland fylkes eldreråd tar fylkesrådets innstilling til vedtak til orientering. Eldrerådet har følgende kommentarer: Vi mener at dette er ei meget viktig sak for kompetansebygging i Nordland. Fylkeseldrerådet er uenige i forslaget om å definere ei aldersgrense på 25 år for å få tilbud om opplæring/kvalifisering for å fullføre og bestå videregående opplæring. Dette vil bety en ei innstramming i forhold til tidligere vedtatt politikk. Vi vil understreke betydninga av at minoritetsspråklige har nødvendige norskkunnskaper før de starter på fag i videregående opplæring. Bør bestått norskprøve 3 for voksne være ei forutsetning (og ikke bare ei målsetting) for at minoritetsspråklige får starte på fag i videregående opplæring? Fylkeseldrerådet mener at det bør legges bedre til rette for hospitering i arbeidslivet (både offentlig og privat) for minoritetsspråklige. Fylkeseldrerådet vil advare mot økt byråkratisering, jf pkt. 1 e i innstilling til vedtak om målinger, statistikk og rapportering. Vedtaket sier ikke noe eksplisitt om hva som skal måles, hvem som har ansvaret og hyppigheten av rapportering Vedtak Innstilling vedtatt. Et medlem var avholdende. Side14 10

15 036/13: Ny videregående skole i Rønvik - tilbudsstruktur - organisering Fylkesrådets innstilling til vedtak 1. Den nye skoleenheten i Rønvik utbygges for følgende utdanningsprogram: a. Utdanningsprogram Service og Samferdsel flyttes fra Bodø videregående skole. b. Utdanningsprogram Media og Kommunikasjon flyttes fra Bodin videregående skole. c. Utdanningsprogram Studiespesialisering etableres med to paralleller. d. Allmennfaglig påbygging etableres med en klasse. 2. Den nye skoleenheten etableres som en egen driftsenhet fra og rektor tilsettes i løpet av Rektor skal lede oppbyggingen av organisasjonen og tilsetting av personale. Rektor skal også være skoleeiers representant i utformingsarbeidet. 3. Det utlyses en navnekonkurranse der alle ungdomsskoleelever i Bodø inviteres til å delta. Skolens profilering vektlegges i navnevalget og fylkesrådet fastsetter det beste alternativet som skolens navn. 4. Driftsrammer er fastsatt i økonomiplan Kostnadsoverslag knyttet til oppstart, flytting og utstyr utover det som regnes som en del av bygget vil bli utarbeidet i 2014 og behandlet i neste økonomiplan og budsjett Eldrerådet ER-036/13 Utvalgets innstilling Eldrerådet tar fylkesrådets innstilling til vedtak til orientering. Eldrerådet har følgende kommentarer: Vi er meget fornøyd med at den nye skolen etableres som en selvstendig skole, og ikke som en avdeling ved en av de to videregående skolene i Bodø. Når det gjelder navn på den nye skolen, er vi uenige i pkt 3 i forslag til vedtak slik det nå foreligger. Hvis det skal være en navnekonkurranse, synes vi det blir feil å innsnevre deltakelsen til kun å omfatte ungdomsskoleelever i Bodø. I prinsippet bør en slik konkurranse skal være åpen for alle. Eldrerådet synes for sin del at det navneforslaget som drøftes i saksdokumentet Vebjørn Tandberg vgs er et interessant og godt forslag. Vebjørn Tandberg er et meget velrennomert navn, og tilknytninga til kommunikasjon og realfag bør være åpenbar. Vedtak Innstillingen enstemmig vedtatt. Side15 11

16 037/13: Økonomiplan og budsjett 2014 Fylkesrådets innstilling til vedtak 1. Fylkestinget gir sin tilslutning til den fremlagte budsjett og økonomiplanen for perioden Nordland fylkeskommunes budsjett for 2014 vedtas med en samlet utgifts- og inntektsside på kr Fylkestinget viser for øvrig til kommentarene i vedlagte økonomiplan og budsjett, og vedtar rammebetingelsene som fremgår av disse. 4. Forslaget til økonomiplan og budsjett bygger på fylkesrådets forutsetninger om statlige økonomiske rammer for fylkeskommunen. 5. Utdanning Utdannings budsjett for 2014 vedtas med en samlet utgiftsside på 2056,4 mill. kr. og en inntektsside på 335,3 mill. kr. Nye utviklingsmål ble vedtatt av fylkestinget i sak «Utviklingsmål for videregående opplæring i Nordland ». Fylkets overordnede mål er at: «Innen 2018 skal 75 % av elever og lærlinger i Nordland gjennomføre og bestå videregående opplæring på normert tid pluss to år.» Hovedoppgaven for utdanningssektoren er knyttet til retten ungdom i Nordland har til videregående opplæring. Elevtallet i Nordland er nå på sitt høyeste. Dette krever at vi følger opp utdanningsstrukturen i fylket, med mål om å dimensjonere denne etter det faktiske elevtallet. Det betyr en restriktiv holdning til å opprette klasser med lavt søkertall, samtidig som strukturplanleggingen må ta hensyn til at elevtallet vil reduseres gradvis. Fylkestinget øker kravet til elevsøking for oppretting av klasser med 1 søker per tilbud for mindre skoler og 2 søkere per tilbud for større skoler. Det fremmes en egen strukturplansak for fylkestinget i juni 2014, der tilbudsstrukturen vurderes opp mot fremtidig nedgang i elevtallet. Ansvaret for fagskolen ble overført til fylkeskommunene fra Nordland fylkeskommune mener fagskolen er viktig for nordlandssamfunnet, og legger til rette for økt aktivitet innenfor fagskolen. Fylkesrådet får fullmakt til å vedta tilbudsstrukturen for fagskolen innenfor de økonomiske rammene i dette budsjettet. 6. Næring og regional utvikling Næring og regional utviklings budsjett for 2014 vedtas med en samlet utgiftsside på 295,4 mill. kr. og inntektsside på 278,1 mill. kr. De statlige og fylkeskommunale økonomiske virkemidlene brukes til gjennomføring av fylkestingets prioriteringer for regional utvikling. For fordeling av virkemidlene mellom de ulike hovedformål vises til tabellen i næringskapitlet i utredningen. Side16 12

17 Det skal rettes spesiell innsats mot å støtte opp under utvikling av Bodø som nav for beredskap og sikkerhet og «beredskapshovestad» for Nord- Norge i tråd med regjeringens intensjoner for arbeidsdelingen mellom de nord-norske fylkene. En viktig forutsetning for dette er å knytte solide nettverk mellom private og offentlige beredskapsaktører landsdelen Til gjennomføring av Nordlandskonferansen bevilges inntil kr Til medfinansiering av Indeks Nordland bevilges inntil kr ,- Det bevilges 1,5 mill kroner til drift av Nord-Norges Europakontor 7. Kultur og miljø Kultur og miljøs budsjett for 2014 vedtas med en samlet utgiftsside på 163,3 mill. kr. og en inntektsside på 50,3 mill. kr. 8. Folkehelse Folkehelses budsjett for 2014 vedtas med en samlet utgiftsside på 371,5 mill. kr. og en inntektsside på 178,2 mill. kr. Takstene for tannbehandling økes for voksne pasienter over 20 år med 3 % i samsvar med generell prisvekst i statsbudsjettet" Det skal legges opp til: Forpliktende og langsiktig samarbeid med alle kommuner i Nordland om folkehelsearbeid, inkludert avtaler på tannhelse og ungdomsarbeid Forpliktende og langsiktig avtaler med frivillige organisasjoner om folkehelsearbeid innen idrett, friluftsliv, inkludering og medvirkning Barn og ungdom vektlegges som målgruppe i alt fylkeskommunalt arbeid. Side17 13

18 9. Samferdsel Samferdsels budsjett for 2014 vedtas med en samlet utgiftsside på 821,5 mill. kr. og inntektsside på 184,1 mill. kr. For 2014 vil det bli gjennomført en takstvekst på 3 % for henholdsvis buss og båt. 10. Fylkesveg og fylkesferjedrift Fylkesveg og fylkesferjedrifts budsjett for 2014 vedtas med en samlet utgiftsside på 973,7 mill. kr. 11. Investeringer Investeringsrammen for 2014 fastsettes til 1 658,5 mill. kr fordelt med 669,7 mill. kr. på bygg og 988,8 på veg. Investeringene skal finansieres med nye lån på 780,7 mill. kr, tidligere bevilgede investeringsmidler 230,7 mill. kr. tilskudd fra Helgeland Veiutvikling AS 191,8 mill. kr., og egenkapital 455,3 mill. kr. For fordeling av investeringsrammen på enkeltprosjekt vises til investeringskapitlet i utredningen Eldrerådet ER-037/13 Utvalgets innstilling Fylkeseldrerådet tar fylkesrådets innstilling til vedtak til orientering. For framtida ber Eldrerådet om å bli innkalt til møte for å bli orientert om fylkesrådets budsjettforslag og forslag til økonomiplan. Eldrerådet har følgende kommentarer til forslag til vedtak: Pkt. 5.Utdanning Eldrerådet advarer sterkt mot forslaget om å øke kravet til elevsøkning for oppretting av klasser med 1 søker per tilbud for mindre skoler og 2 søkere per tilbud for mindre skoler. Vi mener at å øke krav til antall søkere for å opprette klasser, vil virke sentraliserende. Det vil kunne forsterke negative konsekvenser av fritt skolevalg og synkende elevtall i mange av dagens skoleområder i årene framover. Vi anser dette som et rent sparetiltak, og vi kan heller ikke se at forslaget er nærmere begrunna. Pkt 8. Folkehelse Her står det bl.a. at Barn og ungdom vektlegges som målgruppe i alt fylkeskommunalt arbeid. Vi synes det er flott at det fokuserer på barn og unge i folkehelsearbeidet. Også eldre ønsker å bli ivaretatt på en god måte. God folkehelse for eldre gir både menneskelig og økonomisk gevinst. Andre kommentarer Eldrerådet registrerer at flere utdanningssteder foreslås nedlagt, bl.a. Steigen, s. 59. Vi frykter at disse forslagene om nedlegging vil ha svært negative konsekvenser i mange utkantkommuner. Eldrerådet beklager at fergestrekninga Svolvær Skrova Skutvik ikke realitetsbehandles i forslag til budsjett for 2014, s Dette til tross for at rapport om ringvirkningene av ferjesambandet Svolvær - Skrova Skutvik foreligger. Av hensyn til Reiseliv som jo er en del av Utviklingsprogram Nordland haster det med ei avklaring for denne fergestrekninga. Den er kåra til verdens vakreste. Eldrerådet er fornøyd med at eldrerådets budsjett videreføres på samme nivå som tidligere. Side18 14

19 Vi beklager at samiske tilskudd er redusert både i økonomiplanperioden og i budsjett 2014 (fra 1,9 mill i 2013 til 1,8 mill i 2014 og 2015 og videre til 1.65mill i 2016 og Vedtak Innstillingen vedtatt. Et medlem reserverte seg i forhold til punkt 5. Utdanning. Side19 15

20 038/13: Tilbudsstrukturen i videregående opplæring skoleåret Fylkesrådets innstilling til vedtak Nordland fylkesting vedtar følgende endringer og tiltak i tilbudsstrukturen fra og med skoleåret : Utdanningsprogrammet design og håndverk: Det jobbes videre med utredning av eventuell oppretting av Vg2 blomsterdekoratør og Vg2 aktivitør. Vg2 design og tekstil ved Sandnessjøen videregående skole legges ned fra og med skoleåret Vg2 interiør og utstillingsdesign ved Aust-Lofoten videregående skole legges ned fra og med skoleåret Utdanningsprogrammet elektrofag: Vg3 elektronikerfaget legges ned ved Polarsirkelen videregående skole fra skoleåret Tiltaket gir en økonomisk innsparing på 1,2 mill. Utdanningsprogrammet helse- og oppvekstsfag: Som konsekvens av at LOSA legges ned, opprettes Vg1 helse- og oppvekstsfag som ordinært tilbud ved Andøy videregående skole fra og med skoleåret Dette vil få en driftskostnad på 1 klasseressurs innenfor utdanningsprogrammet helse- og oppvekstsfag, det vil si 1,2 mill. kroner Utdanningsprogrammet naturbruk: Vg2 akvakultur opprettes ved Sortland videregående skole i samarbeid med lokalt næringsliv fra og med skoleåret Tiltaket vil få en driftskostnad på 1 klasseressurs innenfor utdanningsprogrammet naturbruk, det vil si 1,5 mill. kroner. Utdanningsprogrammet studiespesialisering: Det opprettes et 3-årig tilbud innenfor studiespesialisering teknologi og forskerlinje ved Bodin videregående skole fra og med skoleåret , der noe av undervisningen kan gis på engelsk. Tilbudet vil få en ekstra driftskostnad på 10 rammetimer, det vil si kr ,- pr. år. Utdanningsprogrammet teknikk og industriell produksjon: Vg2 maritime fag ved Sandnessjøen videregående skole legges ned fra skoleåret Tiltaket vil gi en økonomisk innsparing på 1,2 mill. kroner. Nettskolen i Nordland: LOSA legges ned i sin opprinnelige form og nettbaserte utdanningstilbud for rettighetselever tas inn i Nettskolen i Nordland. Fylkesrådet gis ansvaret for innholdet i Nettskolen i Nordland. Side20 16

21 Eldrerådet ER-038/13 Utvalgets innstilling Fylkeseldrerådet tar fylkesrådets forslag til vedtak til orientering Fylkeseldrerådet har følgende kommentarer: Vi er positive til forslaget om å opprette en 3-årig teknologi og forskerlinje ved Bodin vgs. Vi er uenige i forslaget om å øke krav til antall søkere for å opprette tilbud. Vi mener at dette vil virke sentraliserende og at det vil svekke den desentraliserte skolestrukturen i Nordland. Eldrerådet beklager at det ikke foreslås opprettes flere tilbud innafor helse- og oppvekstfag enn tilbudet ved Andøya vgs. Behovet for økt kapasitet innafor dette utdanningsprogrammet er åpenbar. Vedtak Innstillingen enstemmig vedtatt. Side21 17

22 039/13: Friere skolevalg Fylkesrådets innstilling til vedtak 1. Nordland deles inn i tre skoleregioner, Helgeland, Salten og Nordfylket. 2. Det innføres friere skolevalg til videregående opplæring i Nordland gjennom at utdanningssøkere kan søke fritt innenfor disse regioner med virkning fra skoleåret 2014/ Det foreslås følgende geografiske unntak fra de nye regionsgrensene: a. Søkere fra Tysfjord kommune (Nordfylket skoleregion) kan også søke til Salten skoleregion. b. Søkere fra Røst og Værøy kommuner (Nordfylket skoleregion) kan også søke til Salten skoleregion. c. Søkere fra Rødøy kommune (Helgeland skoleregion) kan også søke til Salten skoleregion. d. Fylkestinget delegerer til fylkesrådet å vedta andre nødvendige lokale regeltilpasninger for skoleåret 2014/ Fylkestinget vil i oktober 2014 behandle nye lokale inntaksforskrifter som resultat av endringer i nasjonale forskrifter og av innføringen av friere skolevalg. Disse vil gjelde fra og med skoleåret 2015/ Fylkestinget gir fylkesrådet i oppdrag å inngå samarbeidsavtale om elevinntak i fylkesgrenseområdene med Nord-Trøndelag og Troms fylkeskommuner. 6. Ordningen med friere skolevalg må følges opp av en sterk styring av skolestrukturen og utdanningstilbudene, noe som gir klare rammevilkår og forutsigbarhet både for utdanningssøkende, skoler og ansatte Eldrerådet ER-039/13 Utvalgets innstilling Fylkeseldrerådet tar fylkesrådets innstilling til vedtak til orientering. Eldrerådet har følgende kommentarer: Vi mener at begrepet «Fritt skolevalg» er misvisende. Dette handler om karakterbasert opptak, der søkerne konkurrerer om skoleplass ut fra sine karakterer. Eldrerådet frykter at ei slik ordning kan føre til rangering av skoler i A- og B-skoler og at ordninga vil kunne få negative konsekvenser for dagens desentraliserte skolestruktur. Eldrerådet mener det vil være fornuftig å evaluere ei ordning med friere skolevalg etter en periode Vedtak Innstillingen vedtatt. Et medlem av eldrerådet støttet kun siste setningen i innstillingen. Side22 18

23 Side23 19

24 040/13: Frivillighetsplan Nordland Fylkesrådens innstilling til vedtak Fylkesrådet ønsker at Norland skal kjennetegnes ved en solid og forutsigbar frivillig sektor, og vil legge til rette for gode rammebetingelser for frivillige organisasjoner. Fylkesrådet fremmer frivillighetsplanen til fylkestinget i desember Eldrerådet ER-040/13 Utvalgets innstilling Fylkeseldrerådet tar fylkesrådets innstilling til vedtak til orientering. Eldrerådet har følgende kommentarer: Vi er undrende til forslag til vedtak. Vi mener at fylkestinget bør vedta Frivillighetsplan Nordland, jf forslag til vedtak i sak 123/13 Handlingsplan for trafikksikkerhet Vi hadde gjerne sett at det hadde har vært gjennomført en ordinær høringsprosess i denne saka. Fylkeseldrerådet har i innspill til saka foreslått at fylkeskommunen tar initiativ til økt forskning på frivillig sektor i Nordland. Vi gjentar dette forslaget. I saksdokumentet står det eksplisitt at «Det finnes ikke mye forskning på frivillig sektor i Nordland». Vi registrerer at Frivillighet Norge har gitt uttrykk for samme oppfatning i møte med fylkesråd Hild-Marta Olsen. Vi stiller oss undrende til forslaget om bonusordning/belønningsordning for å rekruttere ungdom til tillitsverv. Hva menes med ungdom i denne sammenheng? Har organisasjonene samme utgangspunkt i en slik «konkurranse»? Vi mener at et av tiltakene bør være å få flere eldre til å jobbe med frivillighet, gjerne ift eldre. Dette er for øvrig et tema som Statens Seniorråd har satt på dagsorden som arbeidsområde fram mot neste årskonferanse for fylkeskommunale eldreråd. Det bør vurderes om saken skal utsettes. Vedtak Innstillingen vedtatt. Side24 20

25 041/13: Rullering av handlingsplanen Universell utforming - et samfunn for alle Innstilling til vedtak Planen endres i henhold til forslagene og fremmes til fylkesrådet som saksansvarlig i fylkesting. Bodø den Nicholas David Williams rådgiver Eldrerådet ER-041/13 Utvalgets innstilling Fylkeseldrerådet tar fylkesrådets forslag til vedtak til orientering Eldrerådet har følgende kommentarer: Vi mener at forslag til vedtak bør endres i tråd med forslag til vedtak i fylkestingssak 123/13. Fylkeseldrerådet mener dette er ei sak som gir god oversikt over det viktige arbeidet med universell utforming. Fylkeseldrerådet hadde gjerne sette at universell utforming når det gjelder offentlige bygg og boliger, hadde vært tydeligere. Vedtak Innstillingen enstemmig vedtatt. Side25 21

26 042/13: Handlingsplan for trafikksikkerhet Fylkesrådets innstilling til vedtak Fylkestinget vedtar Handlingsplan for trafikksikkerhet Eldrerådet ER-042/13 Utvalgets innstilling Fylkeseldrerådet tar fylkesrådets innstilling til vedtak til orientering. Vedtak Innstillingen enstemmig vedtatt. Side26 22

27 043/13: Reforhandling av den nordnorske kulturavtalen Fylkesrådets innstilling til vedtak 1. Fylkestinget er fornøyd med at det gode samarbeidet innen kultur i Nord-Norge videreføres. 2. Fylkestinget vedtar Den nordnorske kulturavtalen for slik den foreligger i vedlegget. 3. Film, visuell kunst, litteratur og dans er satsingsområder i avtaleperioden. 4. Fylkesrådet har ansvar for oppfølging av avtalen. 5. De økonomiske konsekvensene er innarbeidet i fylkesrådet forslag til økonomiplan for og budsjett Eldrerådet ER-043/13 Utvalgets innstilling Fylkeseldrerådet tar fylkesrådets innstilling til orientering. Eldrerådet har følgendekommentarer: Vi har merka oss at Samisk kunst og kultur er spesielt omtalt. Og det sies i dokumentet at det er lagt inn en tydeligere samisk profil. Dette er positivt. Men vi synes det harmonerer dårlig med forslag til reduksjon i samiske tilskudd i økonomiplan og budsjett Vedtak Innstillingen enstemmig vedtatt. Side27 23

28 Side28

29 Referatsaker 082/13 Invitasjon til møte med leder for Sametingets eldreråd (u) Kari Sletten orienterte fra møtet på Tusenhjemmet der elever fra en klasse ved Bodø videregående skole og eldre deltok. 083/13 Brev om vedtak vedrørende samarbeidsavtaler med kommunene til Folkehelsesjef i Nordland fylkeskommune (u) Tas til orientering 084/13 Protokoll Sortland eldreråd 1.10 Tas til orientering 085/13 Brev til kommunale eldreråd om arbeid med samarbeidsavtale mellom kommunene og fylkeskommunen (u) Tas til orientering 086/13 Invitasjon dialogkafe Tusenhjemmet Tas til orientering 087/13 Protokoll Vestvågøy eldreråd 21.1 Tas til orientering 088/13 Protokoll Narvik eldreråd 22. Tas til orientering 089/13 Møtebok Sametingets eldreråd Tas til orientering 090/13 Melding om vedtak Sametingets eldreråd Tas til orientering 091/13 Kopi av brev fra Bodø eldreråd til Utdanningsavdelingen om diskriminering 4.11 Det tas kontakt med Utdanningsavdelingen om å få tilsendt kopi av svarbrevet til Nils Bøe. 092/13 Oppfordring til kommunale eldreråd om å informere om hva som er gjort i forbindelse med seniordagen i kommunen 8.11 (u) i Tas til orientering 093/13 Møte i Regionalt brukerutvalg Helse Nord /13 Referat møte HALD-kommunene Kari Sletten orienterte fra møtet med eldrerådet i HALD-kommunene 3. oktober 095/13 Svar fra kommunene Vega, Hamarøy, Vestvågøy, Nesna, Lurøy, Saltdal og Tysfjord (ref sak 091/13 og 074/13) 096/13 oppsummering av gruppearbeid Landskonferansen til kommunale eldreråd (u) ( ref sak 077/13) i Selv om det står Tjeldsund kommune på utskriften, er det adressert til alle kommunene i flettebrev. Det følger også med en hoved-mail hvor det står at brevet skal overrekkes eldrerådet i kommunen. 25 Side29

30 Arkiv: 033 Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Ann Jorid Virik Årsmelding Rana Eldreråd 2013 Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet 4/ Kommunestyret Rådmannens innstilling Eldrerådet godkjenner Årsmelding for Rana Eldreråd 2013 Saksopplysninger Vedlagt følger Årsmelding for Rana eldreråd for Opplysninger i årsmeldingen er i hovedsak basert på opplysninger i protokoll for Eldrerådet. Etter at Eldrerådet har godkjent årsmeldingen skal den legges fram for Kommunestyret, jfr. 4 i Lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd der det står i siste ledd: «Eldrerådet skal kvart år utarbeide ei melding om verksemda si. Meldinga skal leggast fram for Kommunestyret». Vurdering Det tilrådes at Rana Eldreråd gjør vedtak i tråd med rådmannen innstilling. Vedlegg: Årsmelding for Rana Eldreråd 2013 Side30

31 Årsmelding for Rana Eldreråd 2013 Rana Eldreråd Side 2 av 7 Side31

32 Kilde: opplysninger i årsmeldingen er i hovedsak basert på opplysninger i protokoll for Eldrerådet. Medlemmer i Rana Eldreråd 2013 Sammensetning i rådet f.o.m : Representant Vara Lars Midtstraum- leder Rune Olsen Per Ingebrigtsen Torill Ø. Hanssen Representanter fra pensjonistene Tove Lian Inga Marie Rushfeldt - nestleder Anne Lindbak Hågensen Eldbjørn Pruglhei Øyvind Straumbotn Hanna Seeger Mary Bjørnå Sigurd Åsland Kjellrun Grønning Lidvor Forsbakk Ketil Ryssdal som var leder for rådet ved inngangen til 2013 gikk bort i juni, og nyvalg ble gjort i Kommunestyret og rådet høsten Lars Midstraum ble valgt som ny leder for Rådet, og Tove Lian fikk fast plass. Mary Bjørnå kom inn som ny vara. Sekretær: Omsorgssjef Ann Jorid Virik og konstituert omsorgssjef Julia Gruben (har møte-, tale- og forslagsrett). Eldrerådets arbeidsoppgaver: Eldrerådet skal være et rådgivende organ i kommunen for saker som vedrører eldres levekår. Rådet kan ta opp saker etter egent initiativ eller bli forelagt saker for uttalelse. Møter 2013: kl. 13:00, Formannskapssalen kl. 13:00, Formannskapssalen kl. 13:00, Formannskapssalen kl. 13:00, Formannskapssalen kl. 13:00, Formannskapssalen kl. 09:00, Havmannen Saker i 2013: Sak 1/13 ÅRSMELDING RANA ELDRERÅD 2012 Vedtak: Eldrerådet godkjenner Årsmeldinga Rana eldreråd 2012 Side 3 av 7 Side32

33 Sak 2/13 PLAN FOR SAMMENHENGENDE GANG- OG SYKKELVEGNETT I RANA Vedtak: Planen sammenhengende gang- og sykkelvegnett i Rana godkjennes. Planen vil gi føringer for utarbeiding av handlingsplan der konkrete tiltak på gang- og sykkelvegnettet skal beskrives og kostnadsberegnes. Statens vegvesen vil bistå kommunen i dette arbeidet. Sak 3/13 OVERSIKT OVER HELSETILSTAND OG PÅVIRKNINGSFAKTORER I RANA KOMMUNE Vedtak: Dokumentet «Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Rana kommune» med identifiserte hovedutfordringer tas til etterretning og legges til grunn for det langsiktige folkehelsearbeidet i kommunen. Sak 4/13 HVERDAGSREHABILITERING Vedtak: 1. Hverdagsrehabilitering utprøves som metode i et samarbeidsprosjekt i Omsorgsavdelingen og Helse- og sosialavdelingen. 2. Prosjektet er 2 årig med en bemanningsramme på 2,6 årsverk, oppstart tidlig Prosjektet innarbeides i økonomiplan/budsjett for Sak 5/13 NY LEDER AV ELDRERÅDET Vedtak: Lars Midtstraum velges som ny leder i Rana Eldreråd. Sak 6/13 MØTEPLAN 2014 FOR ELDRERÅDET Vedtak: Eldrerådet vedtar følgende møteplan for 2014: Januar Mars - 4. Juni September Oktober November Sak 7/13 Budsjett 2014 og økonomiplan Vedtak: Eldrerådet er i møtet orientert om kommunens økonomiske tilstand og budsjett forslag fra rådmannen. Rådet har forståelse for den økonomiske situasjonen som kommunen er i og at det er behov for ny tenkning og endring av drifta og reduksjon i kostnadene. Rådet stiller seg kritisk til reduksjon av rammen til omsorgsavdelingen på 9,1 mill. I tillegg har avdelingen et merforbruk på 4,0 mill. I budsjettet for 2014 foreslås det å legge ned 19 sykehjemsplasser, når det er i dag er 22 som står på venteliste til sykeheim plass er det uforståelig for utvalget. En omlegging av tjenesten som vises i plan Omsorgstrappen å endre tjenesten slik at eldre gis mulighet til å bli i heimen er positivt viser prosjektet hverdagsrehabilitering som skal utprøves i kommunen. Rådet aksepterer ikke at det legges ned 19 sykeheim plasser i Det må tilføres midler slik at prosjektet Hverdagsrehabilitering blir gjennomført. Omsorgsboligen på Selfors må forseres for å møte det økende antall eldre. Sykeheimen på Selfors må bygges snarest og i en størrelse slik at den kan møte utviklingen og gi plass til pasientene på Tjærahågen. Referatsaker: /1771-9: Protokoll fra møte i fylkeseldrerådet / : Svar fra Helse- og omsorgsdepartementet vedrørende eldreomsorgen og forespørsel om opprettelse av eldreombud. 12/ : Tilbud fra Nordnorsk Pensjonistskole. Side 4 av 7 Side33

34 12/1468-3: Invitasjon til samarbeidsseminar mellom eldrerådene i de tre største/folkerikeste kommunene Finnmark, Troms og Nordland. Eldrerådet i Rana deltar ikke / : Statens seniorråd inviterer til konferanse om aldersdiskriminering. Behandling: Tas til orientering. Ingen deltakelse fra Rana eldreråd 13/290-1: Detaljregulering for området Mo Prestegård kunngjøring om oppstart av reguleringsarbeid. Behandling: Tas til orientering. Eldrerådet stiller seg positiv forseringen av bygging av omsorgsboliger for funksjonshemmede. 13/313-1: 8058: Detaljregulering for omsorgsboliger Jonas Buddes vei/per Persavei kunngjøring om oppstart av reguleringsarbeid. Behandling: Tas til orientering. Eldrerådet stiller seg positiv forseringen av bygging av omsorgsboliger for funksjonshemmede. 10/1114: Plan 9019: Detaljregulering for Utskarpen butikk og bygdehus. Behandling: Tas til orientering. Eldrerådet stiller seg positiv til vedtaket. 13/301-1: Plan 4044: Detaljregulering for sykehjemstomt ved Sjøforsgata. Oppstart av reguleringsarbeid. Behandling: Tas til orientering. Eldrerådet stiller seg positiv til at arbeidet med detaljregulering for nytt sykehjem er startet. 12/539-4: Plan 2133: Detaljregulering for Holmen, Mo offentlig ettersyn. Behandling: Tas til orientering. 12/1468-4: Samarbeidsseminaret mellom eldrerådene i de største/folkerikeste kommunene i Finnmark, Troms og Nordland på Rica Hotell Harstad. Behandling: Det er ikke aktuelt for Rana eldreråd å delta på dette seminaret. 12/ : Landskonferanse for fylkeskommunale eldreråd 2012 oppfølging. Behandling: Leder og konstituert omsorgssjef gir tilbakemelding på spørsmålene innen fristen 5. april. Rana eldreråd bør være representert på konferansen. Leder og administrasjonen avklarer hvem som deltar når invitasjon foreligger. 12/ : Nordland fylkes eldreråd protokoll fra møtet Behandling: Tas til orientering / : Møteprotokoll fra samarbeidsseminar for eldreråd mars. Behandling: Leder for eldrerådet diskuterer med omsorgssjef for evt. å avholde arbeidsseminar for eldrerådene i nabokommunene. 12/ : Uttalelse fra sametingets eldreråd. Behandling: Tas til orientering. 12/ : Eldrepolitisk program Revidering/rullering. Behandling: Tas til orientering. 12/ : Organisering av helsetilbud til eldre transport for eldre i forbindelse med reiser. Støtte til Sametingets eldreråd. Behandling: Tas til orientering /285-35: Plan 2119 Detaljregulering for Råjernmyra. Kommunestyrets vedtak. Klagefrist. 10/ : Detaljregulering for Sørlandsveien 52 og 54. Kommunestyrets vedtak. Klagefrist. 12/539-27: Dataljregulering for Holmen Hotell, Mo. Kommunestyrets vedtak. Klagefrist Rådmann Robert Pettersen presenterte budsjettdokumentet Side 5 av 7 Side34

35 Prosjektleder Kristin Michalsen orienterte om jobben med utarbeidelse av kulturplan for Rana. Konklusjon: Prosjektleder Kristin Michalsen inviteres til rådets første møte i Til møtet bes representantene i Rana Eldreråd tenke over hva som bør inn i kulturplanen Orienteringer: Befaring på Campus Helgeland (kl ). Orientering om støttekontaktordningen for eldre v/ Lars Karle Næss Endring i rutinene for innkjøp av dagligvarer til eldre. Orientering v/konstituert omsorgssjef Julia Gruben. Orientering v/folkehelsekoordinator Gro Sæten. Invitert på bakgrunn av protokoll fra møte (referatsak om Verdens aktivitetsdag, ESA ). Orientering v/konstituert leder for omsorgskontoret Ann-Marit Tverå vedrørende demenskoordinator og demenslag i hjemmetjenesten Orientering om valget v/rådgiver Marianne Kibsgaard. Orientering om ordning for dekning av utgifter til parkering og kjøring i forbindelse med møter v/rådgiver Marianne Kibsgaard / : Evaluering av lov og vedtekter for kommunale eldreråd. 12/ : Vedtekter i kommunale eldreråd. Behandling: Sekretær sender svar til Nordland fylkes eldreråd. 12/ : Eldrepolitisk program Revidering/rullering påminnelse. Behandling: Sekretær sender tilbakemelding om at det er for kort frist for å komme med innspill, spesielt spesielt med tanke på et interkommunalt samarbeid. 13/625-2: Plan 8059: Regulering for område Ytteren stadion inkl. ny ungdomsskole. Varsel om oppstart. Informasjon om samarbeidsseminaret i Spørsmål/ diverse: Medlem Lars Midtstraum ønsket en orientering om tilsynssaken om feilmedisinering på Gruben sykehjem. Omsorgssjefen orienterte om saken og de tiltakene som er iverksatt i etterkant av hendelsen. Eldrerådet ønsker en generell orientering fra kommunens demenskoordinator og en orientering om den ny oppstartede ordningen med demenslag i hjemmetjenesten på område Vest. Leder og sekretær blir enige om dette skal skje i neste møte eller på et senere møte Medlem Rune Olsen foreslår at eldrerådets oppgaver og funksjonalitet settes opp som sak på neste møte. Medlem Øyvind Straumbotn lurer på hvordan Rana kommune benytter seg av Den kulturelle spaserstokken. Benyttes mulighetene og midlene her maksimalt? Side 6 av 7 Side35

36 Konstituert omsorgssjef Julia Gruben delte ut informasjon og skjema for utfylling av reiseregning i forbindelse med møtene. Eldrerådets medlemmer anser at den nye ordningen er for tungvindt. Administrasjonen får i oppgave å sjekke ut om det er mulig å få beholde ordningen med at eldrerådets medlemmer kan hente parkeringslapper på servicetorget. Rune Olsen foreslo at eldrerådets oppgaver og funksjonalitet settes opp som sak på neste møte, utsettes til møte Lars Midtstraum stiller seg spørrende til om det er nødvendig å ha eldrerådets oppgaver og funksjonalitet som tema til høsten. Det ble gitt en opplæring/orientering til eldrerådets medlemmer når dette eldrerådet ble etablert. Leder Ketil Ryssdal foreslår at eldrerådet i Rana tar initiativ til et samarbeidsseminar for eldrerådene på Helgeland i Lars Midtstraum påpekte at det først må lages et kostnadsoverslag på et slikt seminar. Han foreslo i stedet et felles møte til høsten for eldrerådene i regionen (Rana, Hemnes, Træna, Lurøy og Rødøy). Øyvind Straumbotn ønsker en orientering til høsten om den kulturelle spaserstokken og bruken av denne. Lars Midtstraum: Eldrerådet ønsker at dato for neste møte endres til ca da eldrerådet ønsker å behandle budsjett/økonomiplan før formannskapet behandling. Konklusjon: Møtet den 4. desember flyttes fram til rundt 20. desember. I et senere møte ønskes en orientering om forestående arbeid med kulturplan for Rana. Konkusjon: Dette settes opp, helst i neste møte. Orientering ved Øyvind Straumbotn: Erfaring med Helseparken ut fra positiv opplevelse av tilbud og fokuset tilbudet har. Konklusjon: I ett av møtene fremover tas befaring til Helseparken. Mo i Rana, Lars Midtstraum leder Side 7 av 7 Side36

37 Arkiv: 141 Arkivsaksnr: 2014/330-4 Saksbehandler: Gro Sæten Råd- og utvalgsbehandling av høringsutkast kommunedelplan folkehelsearbeid Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse- og omsorg 6/ Utvalg for oppvekst og kultur Utvalg for miljø-, plan- og ressurs 15/ Eldrerådet 5/ Kommunalt råd for funksjonshemmede Rådmannens innstilling Utvalget tar høringsutkast for kommunedelplan folkehelsearbeid til orientering. Utvalget har følgende kommentarer og merknader som vedlegges protokollen og som bes vurdert i det videre arbeide med planen: Rådmannen i Rana, Robert Pettersen Saksprotokoll - Utvalg for helse- og omsorg sak 6/14 Behandling: Karl Hans Rønning(Sp) fikk innvilget permisjon og deltok ikke på voteringen. Votering: Forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt, 9 0 Vedtak: Utvalget tar høringsutkast for kommunedelplan folkehelsearbeid til orientering. Utvalget har følgende kommentarer og merknader som vedlegges protokollen og som bes vurdert i det videre arbeide med planen. Side37

38 Saksopplysninger Bakgrunn I kommunestyresak 91/12, planstrategi , ble det vedtatt at Rana kommune skal utarbeide en kommunedelplan for folkehelsearbeid. Formannskapet vedtok 4. februar 2014 å legge planforslaget Kommunedelplan folkehelsearbeid Rana kommune , datert 22. januar 2014 ut til offentlig ettersyn med 6 ukers høringsfrist. Det er lagt opp til at politiske utvalg og råd behandler planutkastet i høringsperioden, herunder kobles inn som «politiske verksted» for drøfting av planforslaget. Drøftingen i råd og utvalg er viktig fordi folkehelsearbeidet er hele kommunens ansvar og fordi det er første gang Rana kommune lager en kommunedelplan for folkehelsearbeid. Arbeidsgruppa og styringsgruppa har besluttet at det skal sendes en relativt lang versjon ut på høring, men planen vil muligens bli kortet ned noe før sluttbehandling. Kommunedelplan folkehelsearbeid behandles som en tematisk kommunedelplan hjemlet i kap.11 i Plan- og bygningsloven. Kunngjøring om oppstart av arbeidet med planen ble i henhold til plan- og bygningsloven og gjort 26. april Forslag til planprogram ble samtidig sendt på høring og lagt ut til offentlig ettersyn i 6 uker. Etter høringsfrist på seks uker, ble ulike innspill tatt hensyn til i den videre prosessen. Planprogrammet ble fastsatt av formannskapet 27. august Kommunedelplan for folkehelsearbeid og kommunens folkehelsearbeid Det oppleves stor vilje og et stort engasjement for kommunens folkehelsearbeid, både politisk og i administrasjonen. Helse- og sosialavdelingen har fått ansvar for utforming og oppfølging av kommunedelplanen. Presisering av folkehelselovens bestemmelser; - Det er ikke lenger bare kommunen ved sin helsetjeneste som har ansvar for folkehelsearbeidet (gamle kommunehelsetjenesteloven). Ansvaret er løftet ut av helsesektoren og over til kommunen som sådan, som igjen betyr større tilgang på virkemidlene. - Folkehelsearbeidet skal først og fremst ha fokus på og gjøre noe med de faktorene som påvirker og skjevfordeler helsa mellom ulike sosioøkonomiske grupper altså et påvirkningsperspektiv. Viktige påvirkningsfaktorer er utdanning, arbeid, inntekt, miljømessige, sosiale og kulturelle faktorer. - Folkehelsearbeidet skal være helhetlig på tvers av avdelinger, sektorer og forvaltningsnivå - Folkehelsearbeidet skal være kunnskapsbasert, langsiktig og systematisk. Det systematiske folkehelsearbeidet skal baseres på kunnskap om påvirkningsfaktorer og lokale utfordringer, og loven gir en plikt til systematisk å følge opp disse. - Kommunen plikter å føre internkontroll med folkehelsearbeidet. Det innebærer at kommunens ledelse er ansvarlig for at det systematiske folkehelsearbeidet blir ivaretatt. Fordi systematisering av folkehelsearbeidet har sterkt fokus i kommunen nå, må kommunedelplanen blant annet ses i sammenheng med; Side 2 av 5 Side38

39 1. Dokumentet «Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Rana kommune». Dette dokumentet gir kommunen kunnskap om helsetilstand og faktorer som påvirker helsen, og skal ligge til grunn for politiske og administrative beslutninger og prioriteringer, samt planlegging og utvikling og tjenester. I samme dokumentet har kommunen pekt ut hovedutfordringer som skal prioriteres å ta tak i først. Det løpende oversiktsarbeidet; kommunen skal også ha løpende oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer, i tillegg til å lage et samlet oversiktsdokument med identifiserte hovedutfordringer som skal ligge til grunn for arbeidet med planstrategien hvert 4. år. De identifiserte hovedutfordringene som kommunen har pekt på i det samlede oversiktsdokumentet vil altså kunne endre seg etter hvert som kommunen innhenter kunnskap. 2. Internkontrollsystem for å etterleve folkehelseloven. IK-systemet skal sikre tilstrekkelig styring med folkehelsearbeidet etter folkehelselovens 4, 5, 6 og 7, samt forskrift om oversikt over folkehelseloven. Internkontrollprinsippet i praksis betyr at kommunens ledelse er ansvarlig for at det systematiske folkehelsearbeidet blir ivaretatt, herunder at kravene er tilstrekkelig kjent, at oppgavene er definert, at de som skal utføre oppgavene har nødvendig kompetanse og ellers andre forutsetninger for å gjennomføre aktivitetene, samt at det er betryggende rutiner for forbedring dersom oppgavene ikke ivaretas som forutsatt. Kommunedelplan for folkehelsearbeid beskriver hvordan kommunen samlet organiserer og utøver folkehelsearbeidet, hvordan kommunen samlet møter de identifiserte hovedutfordringene, og hvordan kommunen prioriterer for å imøtekomme helse i alt vi gjørprinsippet. Planen skal sammen med dokumentet «Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer» og IK-systemet være førende for hele kommunens folkehelsearbeid. Planen og oversiktsdokumentet skal videre være grunnlag for at folkehelse, med fastsatte mål og strategier implementeres i hele kommunens plansystem. Produksjonsavdelinger skal, utfra sitt virksomhetsområde årlig definere konkrete og realistiske folkehelsemål og tiltak i sine virksomhetsplaner, og rapportere om måloppnåelse i årsmelding. Planen skal ha et 10-årsperspektiv med rullering hvert 4. år, samt årlig revidering av handlingsdelen, jfr. Plan og bygningslovens Revidering av handlingsdelen må skje i sammenheng med oppdatering av oversiktsdokumentet. Formål med planen 1. Rana kommune skal systematisere et bredt befolkningsretta folkehelsearbeid i henhold til folkehelselovens bestemmelser. 2. Kunnskap om helsetilstand og påvirkningsfaktorer, herunder sosiale ulikheter i helse skal være utgangspunkt for planlegging og tjenesteyting i kommunen. 3. Rana kommune skal øke forståelse og kunnskap om det brede befolkningsretta folkehelsearbeidet. 4. Folkehelseperspektivet implementeres i hele kommunens plansystem. Side 3 av 5 Side39

40 Kommunedelplanen inneholder en handlingsdel med 17 resultatområder, hvorav de 11 første utgjør et generelt grunnlag for et helhetlig, kunnskapsbasert og målrettet folkehelsearbeid i Rana kommune. De 6 siste resultatområdene viser hvordan kommunen avdelingsvis prioriterer innenfor ulike satsingsområder. Prosess Styringsgruppe for det tverretatlige folkehelsearbeidet i Rana kommune (rådmannens ledergruppe, kommuneoverlege og folkehelsekoordinator) satte ned en arbeidsgruppe for å utarbeide kommunedelplanen. Arbeidsgruppen har bestått av folkehelsekoordinator som leder for planarbeidet, kommuneoverlege, representanter fra teknisk avdeling (byplan og bydrift), barnehageavdeling, skoleavdeling, kulturavdeling, helse- og sosialavdeling, omsorgsavdeling og fra frivillig sektor (Frivillighetssentralen). Arbeidsgruppen skulle med utgangspunkt i oversiktsdokumentet og i tråd med gjeldende bestemmelser i plan- og bygningsloven utarbeide kommunedelplan for folkehelsearbeid. Det har siden mai 2013 og frem til medio januar 2014 vært avholdt 6 møter i arbeidsgruppen og 2 møter med styringsgruppen. Underveis i prosessen med planarbeidet har det blitt sendt utkast av planen til blant annet folkehelseavdelingen i Nordland fylkeskommune, Polarsirkelen friluftsråd og til ulike avdelinger/ressurspersoner i kommunen. Ved å be om innspill og innhente kompetanse underveis i planprosessen har ulike tema og resultatområder i planen fått sin form. Medvirkning Medvirkning i planprosessen, både fra politiske utvalg og råd, fra kommunens administrasjon, frivillig sektor og næringsliv er viktig. Administrasjonen har via produksjonssjefene underveis fått mulighet til å komme med innspill og forslag til mål, strategier og tiltak i planens handlingsdel. Arbeidsgruppa har også diskutert planforslag underveis med sine produksjonsavdelinger og kommet med innspill. I forkant av denne høringsrunden har folkehelsekoordinator arrangert temamøte med frivillig sektor, samt holdt foredrag for næringslivet (næringslivslunsj). Formålet har vært å gi en innføring i kommunens folkehelsearbeid og folkehelseplan for å motivere frivillig sektor og næringsliv til å komme med innspill når planen er på høring. Næringsforeningen og frivillig sektor ble oppfordret til å komme med innspill når planen legges ut til høring. Rana kommune ønsker i særlig grad å ha oppmerksomhet mot barn og unges mulighet til deltakelse og medvirkning. Dette skal fremheves i høringsbrev og i annonsering av høringen. Ungdomsrådet vil få planen til behandling i høringsperioden. Når planen sendes ut til offentlig ettersyn vil skolene bli oppfordret til å være pådrivere for at elevråd ved skolene kommer med innspill til planen. Politisk behandling av planen. Formannskap er kommuneplanutvalg og vedtar å legge planforslaget til offentlig ettersyn. Det legges opp til at politiske utvalg og råd behandler planutkastet i høringsperioden, herunder kobles inn som «politiske verksted» for drøfting av planforslaget. Folkehelsekoordinator holder et kort innlegg om folkehelsearbeid i kommunen når saken skal drøftes. Etter offentlig ettersyn behandles innkomne innspill/merknader, deretter bearbeides planforslaget og legges fram for sluttbehandling i formannskap og kommunestyre. Ambisjonen er at kommunestyrets sluttbehandling av planen kan skje i mai. Trykte Vedlegg: Kommunedelplan folkehelsearbeid Rana kommune Side 4 av 5 Side40

41 Mo i Rana, 17. februar 2014 Kåre Nordnes jr. Helse- og sosialsjef Gro Sæten Folkehelsekoordinator Side 5 av 5 Side41

42 Kommunedelplan folkehelsearbeid for en friskere befolkning - Versjon datert 22. januar 2014 Side42

43 Kommunedelplan folkehelsearbeid Forord Jente 9 år: Jeg merker at vi har lite penger. Jeg ønsker meg et penal, men jeg kan ikke få nytt, jeg har et gammelt penal. Jeg tenker mest på bursdagen min (6 mnd. til). For man må ha bursdag! Da får man besøk, og så får man gaver. Jeg vet hva bekymre seg betyr. Jeg bekymrer meg for bursdagen min og for om vi kan feire den sånn som jeg drømmer om (far får tårer i øynene og hvisker til oss at det bekymrer han seg for også). Fra prosjektet SIMBA, barnefattigdomsbekjempelse i Drammen: I Norge har vi generelt god helse og lang levealder, men vi står overfor noen utviklingstrekk og utfordringer som er av stor betydning for folkehelsen. For hundre år siden var det fattige mennesker som bar den største sykdomsbyrden. Det er fortsatt slik - helse samvarierer systematisk med posisjon i det sosiale hierarkiet. Sosiale helseforskjeller påvirkes i stor grad av samfunnsbetingede muligheter og begrensinger, men også av familiære forhold og individuelle egenskaper. Barn i familier med lavest sosioøkonomisk status opplever generelt flere negative belastninger og livserfaringer i oppveksten. Det øker risiko for både psykisk og somatisk sykdom i voksen alder, og bidrar til sosiale helseforskjeller i voksenbefolkningen. Dette er et rettferdighetsproblem og et helseproblem, og folkehelsearbeidet må først og fremst vektlegge utjevning av faktorer som påvirker helsa. For hundre år siden var folkehelsearbeidet avgjørende i kampen mot smittsomme sykdommer. Dagens folkehelsearbeid er avgjørende i kampen mot ikke-smittsomme livsstilssykdommer - utfordringer vi ikke kan behandle oss ut av. Også levevaner samvarierer mellom sosioøkonomiske grupper i befolkningen Det «moderne» folkehelsearbeidet fokuserer først og fremst på bakenforliggende faktorer som påvirker og skjevfordeler helsa i befolkningen. I samsvar med overordna mål i den norske folkehelsepolitikken er kommunene gjennom folkehelseloven gitt ansvar for å fremme helse og bidra til reduserte helseforskjeller. I praksis innebærer det en folkehelsetenking der hele kommunen tar ansvar. Det innebærer også at folkehelsearbeidet ikke er fullstendig før vi kan si at vi vurderer og tar hensyn til sosial fordeling av både folkehelseutfordringer og tiltak. En systematisk prioritering av barn og unge og tidlig innsats kan gi kommunen gjennomgripende helsegevinster på sikt, og helsestasjon, barnehage og skole vil være viktige tjenester i folkehelsearbeidet. Når en stor kommune skal satse langsiktig, systematisk og «tenke nytt», er det behov for en plan. Det er aldri før gjort forsøk på å systematisere et kunnskapsbasert, befolkningsretta og langsiktig folkehelsearbeid i kommunen, men dette er helt nødvendig for å nå overordna mål. Det skal ikke være en plan med urealistiske mål og tiltak som ikke lar seg gjennomføre eller som ikke har effekt. Kommunedelplanen skal vise hvordan Rana kommune samlet organiserer folkehelsearbeidet, hvordan vi bygger kunnskap og forståelse, hvordan kommunen samlet prioriterer tiltak, og hvordan kommunen sakte men sikkert endrer retning og dreier fokus over til et mer befolkningsretta og treffsikkert folkehelsearbeid. 1 Side43

44 Innholdsfortegnelse Kommunedelplan folkehelsearbeid Forord Sammendrag Bakgrunn Innledning Generelt om folkehelseutfordringer og folkehelsearbeid Viktigste grunnleggende prinsipper i folkehelsearbeidet Kommunens rolle i folkehelsearbeidet Status folkehelsearbeidet i Rana kommune Utfordringer for folkehelsearbeidet lokalt Formål med planen Avgrensinger Føringer og rammebetingelser Lovgrunnlag Forhold til andre planer Satsingsområder, strategier og mål Viktigste folkehelseutfordringer Prioriterte satsingsområder og strategier Handlingsdel resultatområder og tiltak Kunnskapsgrunnlaget Systematisering og implementering av folkehelsearbeid i plansystem Kompetansebygging Sosial ulikhet i helse Psykisk helse Frafall i videregående skole Livsstilsfaktorer Tannhelse Samarbeid med frivillig sektor Samarbeid med næringslivet Helsefremmende arbeidsplasser Helse- og sosialavdelingen Barnehageavdelingen Skoleavdelingen Kulturavdelingen Omsorgsavdelingen Teknisk avdeling Oppsummering folkehelsetiltak Oppfølging av planen Side44

45 Kommunedelplan folkehelsearbeid Sammendrag Kommunedelplan folkehelsearbeid skal vise hvordan Rana kommune organiserer og utøver et systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Planen må blant annet ses i sammenheng med dokumentet «Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer». Formål med planen 1. Rana kommune skal systematisere et bredt befolkningsretta folkehelsearbeid i henhold til folkehelselovens bestemmelser. 2. Kunnskap om helsetilstand og påvirkningsfaktorer, herunder sosiale ulikheter i helse skal være utgangspunkt for planlegging og tjenesteyting i kommunen. 3. Rana kommune skal øke forståelse og kunnskap om det brede befolkningsretta folkehelsearbeidet. 4. Folkehelseperspektivet implementeres i hele kommunens plansystem. De viktigste nasjonale folkehelseutfordringene er sosiale ulikheter i helse, økende omfang av ikkesmittsomme sykdommer og demografiske endringer, herunder en økende andel eldre. Disse utfordringene gjenspeiles i folkehelselovens overordna mål om å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer helse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Utjevning av helseforskjeller ved å utjevne faktorer som påvirker helsa skal være utgangspunkt for alle mål, strategier og tiltak. Rana kommune har utarbeidet en lokal oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer, herunder identifisert de viktigste folkehelseutfordringene som kommunen skal prioritere å ta tak i. Følgende folkehelseutfordringer er identifisert som de viktigste i Rana kommune sitt oversiktsdokument: 1. Rana kommune har en lavere andel 10-klassinger som trives godt på skolen. 2. Rana kommune har et høyere antall 10-klassinger som blir mobbet på skolen. Resultater fra Ungdata-undersøkelsen på ungdomstrinnet høsten 2013 viser imidlertid at det er generelt høy grad av trivsel på ungdomstrinnet i Rana, og at Rana kommer bedre ut sammen med landsgjennomsnittet. 3. Rana kommune har et høyere frafall i videregående skole enn landsgjennomsnittet. 4. Andelen elever i grunnskolen som får spesialundervisning i Rana i 2011 er høyere enn landsgjennomsnittet og sammenlignbare kommuner i Nordland. 5. I Rana kommune er overvekt et større problem enn i landet som helhet, vurdert etter andelen menn med BMI > 25 på sesjon. Hele 35 % av menn fra Rana, målt ved sesjon har overvekt inkludert fedme. Landsgjennomsnittet er 25 %. 6. Mange personer med nedsatt fysisk eller psykisk funksjonsevne har livsstilsproblemer knyttet til fedme. Personer med nedsatt fysisk eller psykisk funksjonsevne er generelt en utsatt gruppe og har jevnt over dårligere helse enn «normalbefolkningen». Dette understreker også viktigheten av et fysisk aktivt liv og helsefremmende kosthold for denne gruppen. 7. Rana er en industrikommune og har i lengre tid vært plaget av svevestøv og høye utslipp av tungmetaller fra industrien. Det har vært en positiv utvikling på luftkvaliteten fra , og både kommunen og industrien har stort fokus på tiltak for å redusere tilførsel av støv til luft. Siden 2007 har antall døgnoverskridelser gått betraktelig ned, men i 2012 har det igjen vært en økning. 8. Andelen med psykiske symptomer og lidelser er høyere enn i landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. 3 Side45

46 Kommunedelplan folkehelsearbeid Rana har en høyere andel personer med type 2 diabetes enn landsnivået, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. 10. Rana har en høyere andel personer med høyt blodtrykk og høyt kolesterol enn landsnivået, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. 11. Generell manglende forståelse og kunnskap i kommunen om folkehelseutfordringer, hvordan bakenforliggende faktorer og levevaner påvirker folkehelsa, folkehelseloven og folkehelsearbeid i praksis er en utfordring som blant annet forsinker mobilisering av folkehelsearbeidet. Folkehelsearbeid er også lite synlig i Rana kommune sitt planverk. Det må presiseres at den sosiale skjevfordelingen av helse ikke fremkommer godt nok i statistikken eller i de identifiserte utfordringene i oversiktsdokumentet, men både nasjonale og lokale folkehelseutfordringer, samt folkehelseloven er grunnlaget for prioriterte satsingsområder og strategier i kommunens samlede folkehelsearbeid i planperioden: Satsingsområder Systematisk og langsiktig folkehelsearbeid Helse i plan Kompetansebygging Barn, foreldre og tidlig innsats. God kvalitet i barnehager og skoler Helsefremmende barnehager og skoler Helsefremmende arbeidsplasser Gode levevaner Samarbeid med frivillig sektor og næringsliv Tilrettelegging for fysisk aktivitet og møteplasser Hverdagsrehabilitering Strategier Ha løpende oversikt over folkehelse og påvirkningsfaktorer som kunnskapsgrunnlag for å prioritere og evaluere innsatsområder, strategier og tiltak i kommunens folkehelsearbeid. Etablere et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid basert på kunnskap om folkehelse og påvirkningsfaktorer, herunder etablering av internkontrollsystem etter folkehelseloven. Implementere folkehelseperspektiv i hele kommunens plansystem og i alle virksomhetsplaner. Satse på kompetansebygging for å sikre at kommunens ledelse og ansatte har nødvendig kompetanse for å ivareta ansvar og utføre folkehelsearbeidet og oppgaver som beskrevet. Innsats for å bidra til styrking av foreldrerollen, med vekt på psykisk helse og levevaner. Godt samarbeid mellom tjenester mot barn. Økt fokus på utjevning av sosiale helseforskjeller gjennom integrering/inkludering, læring, mestring og helsefremmende levevaner. Øke kompetanse barnehager og skoler for å sikre nødvendig kompetanse til å lede og drive frem et systematisk arbeid med helsefremmende barnehager og skoler. Rana kommune er pådriver for helsefremmende arbeidsplasser. Rana kommune utvikler egen organisasjon som helsefremmende arbeidsplass. Rana kommune som sådan fremmer gode levevaner. Tilrettelegging for og systematisere samarbeid med frivillig sektor og næringsliv. Fortsette en sterk og tydelig tilretteleggerrolle for økt fysisk aktivitetsnivå og aktiv transport, og for å sikre uformelle møteplasser. Utprøving av hverdagsrehabilitering som arbeidsmetode. 4 Side46

47 Kommunedelplan folkehelsearbeid Overordna mål for kommunens folkehelsearbeid i planperioden: 1 Rana kommune skal ha god styring med folkehelsearbeidet Politikere, administrativ ledelse og ansatte i Rana kommune skal ha god forståelse og kompetanse om folkehelseutfordringer og folkehelsearbeid for å ivareta kommunens ansvar og oppgaver etter folkehelseloven. Sosiale ulikheter i hele skal være utgangspunkt for planlegging og i tjenesteyting Foreldre, barn og tidlig innsats skal være viktigste målgruppen i folkehelsearbeidet Kommunen skal ha helsefremmende skoler og barnehager I løpet av planperioden skal Rana kommune utvikle egen organisasjon som en «Helsefremmende arbeidsplass» 7 Andel med psykiske symptomer og lidelser i Rana kommune skal reduseres til landsgjennomsnittet i løpet av planperioden. 8 I løpet av planperioden skal frafall i videregående skole i Rana reduseres til landsgjennomsnittet. 9 Andel med overvekt og fedme, målt ved menn på sesjon skal i løpet av planperioden reduseres til landsgjennomsnittet 5 Side47

48 Kommunedelplan folkehelsearbeid Bakgrunn Kommunedelplan for folkehelsearbeid er en av planene som ble vedtatt startet gjennom Rana kommune sin planstrategi Samhandlingsreformen, Lov om folkehelsearbeid og Forskrift om oversikt over folkehelsen, som trådte i kraft i 2012 bidro til å endre rammevilkårene for folkehelsearbeidet i kommunene. Det samfunnsrette folkehelsearbeidet skal ikke lenger være tilfeldig, skippertakprega eller personavhengig. Kommunene skal legge til rette for et kunnskapsbasert og systematisk folkehelsearbeid, basert på kjente folkehelseutfordringer. Folkehelseloven pålegger kommunene å utarbeide en samlet oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer, og samtidig identifisere hovedutfordringene som er viktigst å ta tak i først. I mai 2013 vedtok kommunestyret at rapporten «Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Rana kommune» med identifiserte utfordringer er kunnskapsgrunnlaget og utgangspunktet for Rana kommunes folkehelsearbeid. I desember 2006 vedtok kommunestyret i Rana en samarbeidsavtale om folkehelsearbeidet med Nordland fylkeskommune. Formålet med avtalen er å etablere et gjensidig forpliktende samarbeid om videreutvikling og gjennomføring av folkehelsearbeidet. Kommunene er gitt forutsetninger for å følge opp ansvaret med å fremme helse og bidra til reduserte helseforskjeller. Blant annet har kommunen som oppfølging av samhandlingsreformen og folkehelseloven fått tilført midler gjennom rammetilskuddet for å bygge opp kompetansen. 3. Innledning Ansvar for helse er todelt. Siden befolkningens helse og skjevfordeling av helse påvirkes av utviklingstrekk og politiske valg utenfor enkeltindividenes rekkevidde, så er det først og fremst fellesskapets ansvar å fremme helse og påvirke fordelingen av helse i en mer rettferdig retning. Samtidig er voksne selv ansvarlige for mange valg som påvirker egen helse. Men voksne tar de fleste valg på vegne av barn, og da er det av stor betydning at voksne som foreldre har forutsetninger for å gjøre gode valg Generelt om folkehelseutfordringer og folkehelsearbeid Folkehelse defineres som befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning 1. Til tross for at alle grupper i Norge de siste 20 år har fått bedre helse og at levealderen har økt, er det noen utviklingstrekk som er særlig bekymringsfulle. Det ene er at folkehelsa er i overraskende stor endring og omfang av ikke-smittsomme sykdommer øker. Det igjen fører til høye behandlingsutgifter og stort fravær i arbeidslivet. Bildet viser en kraftig vekst i behandlingsutgifter i Norge, der driftskostnader i spesialisthelsetjenesten økte fra 57 mrd. i 2002 til 116 mrd. i Den største utfordringen er at helse er skjevt fordelt mellom ulike utdannings- og inntektsgrupper. Sosial ulikhet i helse er helseforskjeller som varierer systematisk langs sosiale dimensjoner. For hvert steg man beveger seg oppover den sosioøkonomiske stigen, jo bedre levevaner og helse og jo høyere levealder. Dette er et rettferdighetsproblem og et helseproblem. 1 Lov om folkehelsearbeid 6 Side48

49 Kommunedelplan folkehelsearbeid NOVA lanserte den første nasjonale rapporten fra ungdomsundersøkelsen Ungdata høsten Rapporten tegner et bilde av en trend der ungdom blir stadig mer veltilpasset og skikkelige. De aller fleste har sunne og gode relasjoner til både venner, foreldre og skole. Men samtidig viser rapporten at altfor mange unge opplever stress og slit i hverdagen, preget av søvnproblemer, opplevelse av håpløshet og dårlig selvbilde. Det er særlig mange som sliter i familier med dårlig råd. Dette understøttes av resultater fra Ungdata-undersøkelsen som ble gjennomført på ungdomstrinnet i Sammenlignet med landsgjennomsnittet, kommer Rana godt ut på de fleste områder og har blant annet generelt høy trivsel på skolen. Ungdata-resultatne peker på viktige utfordringer som økende psykisk uhelse blant unge, særlig jenter, og at faktorer som trivsel på skole, utdanningsplaner, selvopplevd helse, depressive symptomer og levevaner samvarierer med familieøkonomien. Dette understreker at de største utfordringene i folkehelsearbeidet er og vil være å jevne ut faktorer som påvirker helse, herunder utdanningsnivået i befolkningen. Folkehelsearbeid defineres som samfunnets innsats for å påvirke faktorer som fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som påvirker helsen 2. Helse skapes først og fremst ikke på sykehus og legekontorer, men på alle de arenaer der mennesker lever og virker. Med forebyggende helsetjenester menes helsetjenestens bidrag i folkehelsearbeidet, for eksempel overvåkning av helsetilstand og påvirkningsfaktorer og gi forslag om folkehelsetiltak, gi premisser til andre offentlige organer om ivaretaking av helsehensyn, miljørettet helsevern, helsestasjon, skolehelsetjeneste og helseopplysning 3. I praksis går det moderne folkehelsearbeidet mer og mer fra et levevaneperspektiv og over til et påvirkningsperspektiv med oppmerksomhet mot bakenforliggende faktorer som påvirker og skjevfordeler helse 4. Bakenforliggende faktorer kan fremme helsen, eller det motsatte - øke risikoen for sykdom i en befolkning. Påvirkningsfaktorene for helse kan fremstilles i en årsakskjede som strekker seg fra generelle samfunnsforhold til egenskaper ved enkeltmennesker. Dette er illustrert i figuren under. Figuren viser at individuelle valg, med unntak av faktorer som alder, kjønn og biologi, påvirkes gjennom et sett av ytre faktorer, både i miljø og samfunn. Figuren viser at det må arbeides på mange 2 Lov om folkehelsearbeid 3 Folkehelsearbeidet veien til god helse for alle, IS 1846, Helsedirektoratet Handlingsplan for folkehelsearbeid , Nordland fylkeskommune 7 Side49