Hvordan er det å bli gammel i Bergen?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hvordan er det å bli gammel i Bergen?"

Transkript

1 3 INFORMASJONSAVIS FRA BERGEN KOMMUNE JUNI 2006 Unge entreprenører Flyktninger klarer seg uten sosialstøtte. Hvordan er det å bli gammel i Bergen? 15 Har funnet roen i Bergen. 16 Snart kommer kartet som forteller deg alt. LIVET SOM SENIORBERGENSER Bergen kommune gjennomfører for tiden 3 en storstilt satsing på bedre kvalitet i eldreomsorgen. FOTO: KRISTIN HAUGE KLEMSDAL

2 2 BERGENSEREN JUNI 2006 AktuelleBergen Ungjobb 2006 g Trenger du hjelp til hagearbeid, rydding, vasking, maling eller andre større arbeidsoppgaver? Eller er du mellom 14 og 18 år, og ønsker arbeid i ferien? I så fall kan du kontakte Ungjobb i sommer. I år blir det organisert Ungjobb i Arna/Åsane, Fana/Ytrebygda og Fyllingsdalen/Laksevåg. Ung jobb sentralene tar imot oppdrag fra privatpersoner, bedrifter, velforeninger og borettslag. Lønnen er minimum 65 kroner per time, samt dekning av eventuelle transport utgifter. For mer informasjon kan både oppdragsgivere og Ungjobb-søkere ringe følgende telefonnumre: Arna/Åsane Ungjobb: (fra kl til 13.00), eller Fana/ Ytrebygda Ungjobb: (fra kl til 13.00) eller Fyllingsdalen/Laksevåg Ungjobb: eller (fra kl til 13.00) Kartlegger risiko og sårbarhet i nye områder g Bergen kommune holder på med et omfattende arbeid for å lage en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse). Analysen inne holder blant annet en kartlegging av risikoen for fl om, kraftig vind, høy vannstand, store bølger, ekstreme nedbørs mengder og ras i Bergen. Første del av ROS-analysen ble lagt frem i april, og omfatter et testområde for skredkart legging ved Kalandsvatnet, Øvsttun og Smørås. Andre del var ferdig i begynnelsen av juni. Den inneholder en tilsvarende grov kart legging fra Nesttun i sør, via Bergen sentrum og Åsane, til Klauvaneset i nord, samt deler av Indre Arna. Innenfor dette området bor det rundt mennesker. Bergen kommune øns ker å gjøre innbyggerne i om rådet oppmerk somme på kartleg gingen som er gjort. Mer informasjon om ROS-analysen fi nnes på kommunens nettsider W (Velg ROS-analyse i menyen til høyre) Byrådslederskifte og ny finansbyråd g Den 2. juni overtok Henning Warloe jobben som byrådsleder for Monica Mæland, som skal ha fødselspermisjon til 1. februar I samme periode skal Hans Edvard Seim (H) vikariere som fi nansbyråd for Warloe. Byrådsleder Henning Warloe overlater nøkkelkort, kuleramme og fi nansansvaret til Hans Edvard Seim (t.h.). Erstatning til Giardia-syke g Bergen kommune vil yte erstatning til personer som har dokumenterte økonomiske tap som følge av Giardiasykdom påført av drikkevann fra Svartediket høsten Krav og dokumentasjon skal merkes Giardiaerstatning og sendes skriftlig til: Bergen kommune Byrådsleders avdeling Postboks Bergen Det presiseres at Giardia-smitte må dokumenteres med legeerklæring. Behandling av krav vil skje fort løpende. Erstatningsutmålingen vil skje i henhold til alminnelige erstat ningsrettslige prinsipper. W (Se under Aktuelt i menyen til høyre, velg Giardia-saken) Les tidligere utgaver av Bergenseren i PDF-format: Klikk på Aktuelt i menyen til venstre. Velg deretter Bergenseren. FOTO: SYNNØVE AAS FOTO: ENDRE HOVLAND Ny leder for Bybanekontoret g Bergen kommune står foran en ny fase i Bybaneprosjektet ved at bygge fasen nå skal starte opp. Dette arbeidet skal ledes av Rune Haugsdal, som er nyansatt leder for Bybanekontoret. Haugsdal er utdan net sivil ingeniør ved Bygnings ingeniøravdelin gen, Norges Tekniske Høgskole i Trondheim. Han kommer fra stillingen som regionsjef, region Vest hos Skanska Bolig. Tidligere har han blant annet vært ansatt hos Kværner Concrete Construction AS, Selmer AS og Arne Sande AS. Fornyer fiin gammel g Bergen kommunes informasjons avis for seniorer i Bergen skal fornyes. Avisen sendes i postkassen til bergensere over 67 år, og den har kommet ut fi re ganger i året de siste 15 årene. For tiden holder redaksjonen i Seksjon informasjon i Bergen kommune på å gjennomgå hvilke grupper som skal motta avisen, hvilket innhold den skal ha i fremtiden og hvordan innholdet best kan presenteres for denne lesergruppen. Vi har svært mange fornøyde lesere, men det er alltid mulig å forbedre seg. Derfor tar vi nå en grundig gjennomgang av avisen, sier informasjonsdirektør og ansvarlig redaktør Robert Rastad. Dersom du fortsatt er for ung til å motta avisen, kan du lese den på kommunens nettsider på ved å velge Nyheter i menyen til venstre og deretter fi i n ga mme l i menyen oppe til høyre. God lesning! EVALUERES: Informasjonsdirektør Robert Rastad og redaktør Tora Synøve Raundalen holder for tiden på å evaluere kommunens senioravis. FOTO: OLE KLEMSDAL Vant krigen mot bosset g I tiden 24. til 29. april pågikk La Bergen Skinne, en storstilt dugnads kampanje mot forsøpling av Bergen. Små og store gikk til krig mot bosset og vant. Blant annet deltok 75 prosent av barne- og ungdomsskolene i Bergen. Innsatsen var fantastisk, og arrangørene vil takke alle som gjorde en dugnads inn sats: Barnehagebarn, skole elever, borettslag, velforeninger, medarbeidere i bedrifter, lag og foreninger, og ikke minst virksomheter som støttet aksjonen økonomisk. La Bergen Skinne er et samarbeid mellom mange aktører, blant annet Bergen Næringsråd, Bergen kommune og BIR. Det er første året kampanjen blir arrangert, men arbeidet vil bli videre ført i I mellomtiden opp fordres byens befolk ning til å fortsette å holde Bergen ren og trivelig. La Bergen Skinne sen takk ehverandr FOTO: KRISTIN H. KLEMSDAL n sk

3 JUNI 2006 BERGENSEREN 3 LIVET SOM SENIORBERGENSER BEHANDLER SØKNADER: Forvaltnings enheten bestemmer hvem som skal få hvilke tjenester av kommunen. Astrid Sande leder Forvaltningsenheten i Bergenhus bydel. FOTO: KRISTIN H. KLEMSDAL Døren inn til eldreomsorgen Sjansen er stor for at du en dag banker på denne døren. TEKST: ENDRE HOVLAND, KRISTIN HAUGE KLEMSDAL OG RAGNHILD ØVERLAND ARNESEN For mange er denne døren det første møtet med eldreomsor gen i Bergen. Et møte med ansatte i Bergen kom mune som jobber døgnet rundt for å utføre pleie- og omsorgstjenester til dem som trenger det. De bestemmer Undersøkelser viser at de aller fleste mottakerne av tjenestene er godt fornøyd. Minst fornøyde er de som ikke får tjenestene de ønsker. Der ligger også utfordringen for kommunen; mange ønsker tjenestene, men ikke alle kan få. Og noen må tross alt bestemme hvem som skal få hva, og det er her Forvaltningsenheten kommer inn i bildet. Vi behandler blant annet søknader om praktisk hjelp og bistand, hjemmesykepleie, opphold i sykehjem, servicebolig, plass i dagsenter, avlastning, trygg hetsalarm, middag til hjem - me boende og omsorgslønn, forteller Astrid Sande, leder for Forvaltningsenheten i Bergenhus bydel. Lager helsepakker Kommunen har en forvaltningsenhet for hver bydel, og alle følger de samme retningslinjene. Vedtakene om hvem som skal få hvilke tjenester, fattes etter at Forvaltningsenheten gjennomfører en grundig kartleg ging av den enkeltes behov. Dette kan gjøres ved at Forvaltnings enheten kontakter søkeren og pårørende og eventuelt gjennomfører hjemmebesøk. Noen får gjerne tilbud om andre tjenester enn de opprinnelig så for seg da de søkte. Vi lager individuelle pakker med helsetjenester, slik at folk kan klare seg lengst mulig hjemme, sier Sande. Som for eksempel? Enkelte tror at de må på sykehjem straks de ikke klarer hverdagens oppgaver. Kanskje trenger de først og fremst noen til å hjelpe med det tyngste husarbeidet og litt oppfølging fra hjemmesykepleien. Da tilbyr vi heller slik hjelp, sier hun. DØGNET RUNDT SIKRER ANSATTE I BERGEN KOMMUNE PLEIE- OG OMSORGS- TJENESTER TIL DEM SOM TRENGER DET. Vil bo hjemme Utgangspunktet er at folk flest ønsker å bo hjemme så lenge som mulig. De er innstilt på å klare mest mulig selv og ivareta sine daglige gjøremål. Men når helsen svikter, søker de om kommunale hjelpetiltak. Det er viktig at vi ikke tar fra dem arbeids oppgaver som de kan klare selv, for disse kan gi verdifull gymnastikk som opprett holder funk sjon ene, sier Sande. På bordet foran henne ligger dagens bunke søk nader som skal be handles straks de har kommet inn: Søknad om kort tidsplass ved sykehjem. Er svim mel og ustø trenger hjemme hjelp. Bekreftelse fra lege om lårbensbrudd kan hun få fysioterapi? Behovene er like mange som det er mennesker, og Forvaltnings enheten prøver å finne løsninger som passer alle. På de neste sidene kan du lese om noe av det kommunen gjør for å gjøre det godt å være seniorbergenser. Sesam, åpne døren opp!

4 4 BERGENSEREN JUNI 2006 Kvalitetsløft i eldreomsorgen Bergen har de siste årene investert over to milliarder kroner i bedre sykehjem. Kommunen satser i år knallhardt på å sikre bedre kvalitet på selve tjenestene til seniorbergenserne. De omfattende inves teringene gjør at Bergen allerede er blant de fremste kom munene i landet når det gjelder moderne og godt tilrette lagte sykehjem. Mot slutten av fjoråret be stemte dessuten bystyret at det i år skal innføres bedre kvalitets oppfølging av hele pleie- og om sorgsfeltet. For eldreomsorgen be tyr det i praksis at kvaliteten på tjenestene som gis til eldre i større grad skal måles, og svak heter i systemet skal hurtigere rettes opp. DETTE JOBBES DET FOR TIDEN MED: Nye felles kvalitetskrav Bystyret har vedtatt felles kvalitetskrav for pleie- og omsorgstjenestene i Bergen. Alle tjenesteytere, også private, må levere tjenester som tilfredsstiller de nye kvalitetskravene. Bedre måling av kvaliteten En viktig del av satsingen på kvalitet er at den i større grad skal måles. Dette skal gjøres ved at hvert enkelt tjenestested skal ha et eget kvalitetsutvalg som fan ger opp tilfeller der tjenestene ikke tilfredsstiller krav ene, og utvalget skal da sørge for at nødvendige tiltak gjennom føres. For hvert enkelt fagområde skal det dessuten opprettes kvali tetsgrupper som skal sørge for at de ulike tjenestestedene i Bergen har mest mulig ensartet praksis. Både Eldrerådet og frivillige organisasjoner i forhold til psykisk syke og funksjons hem mede, er med i disse utvalgene. Eldre får bestemme mer Bystyret har tidligere i år vedtatt å opprette et brukerråd eller utvide samarbeidsutvalgene ved kom mu n a le eld r ei n s t it u sjone r. Disse skal være rådgivende organ for ledelsen ved den enkelte institusjon. Rådene avløser de eksisterende samar beidsutvalg ene. De nye bruker rådene får en bredere representa sjon, ettersom brukere og pårørende, eldrerådet, nærmiljø og eventuelt frivillige organisa sjoner skal være represen tert. I tillegg kommer represen tan ter for ansatte og ledelse ved den enkelte insti tu sjon. De pri vate institu sjonene beholder sin ordning, med bruker representa sjon i styret. Individuelle planer for pasientene Bergen kommune jobber med å bedre samarbeidet på tvers av de forskjellige etatene. Et av til takene er at alle brukere av pleie- og omsorgstjenestene skal få utarbeidet en individuell plan som skal sikre at alle tjenesteytere sam ordner hjelpen. I løpet av året skal blant annet alle nøkkel personer innen pleie og omsorg ha fått opplæring i å utarbeide individuelle planer. Her har kommunen og så et samarbeid med Helse Bergen. Bedre sykehjem Bergen kommune har de siste årene gjennomført en kraftig opprustning av eldreomsorgen. Når utbyggingsprogrammet er sluttført i 2008, vil det være investert over 2,1 milliarder kroner i bygging av nye sykehjem og oppgradering av eksisterende bygg til nybyggstandard. Kom munen vil da ha 2133 syke hjemsplasser, 267 aldershjems plasser og 900 omsorgsboliger. Den store satsingen har ikke hovedsakelig dreid seg om å få flere plasser, men å få god kvalitet på de plassene man allerede har. I praksis betyr det blant annet at 1995 av plassene i sykehjem vil være i ensengsrom. FRAM MOT 2008 VIL FØLGENEDE SKJE: Nytt sykehjem i Løvåsen Det nye sykehjemmet i Fyllingsdalen vil få 128 plasser. Sykehjemmet har mange små bogrupper og vil blant annet ha tempererte vinterhager og sansehager for beboerne. Etter planen skal det nye bygget være innflytningsklart 1. november i år. Nytt sykehjem i Åsane Sykehjemmet på Ulset Nord skal ha 64 plasser fordelt på tre etasjer, med til sammen åtte bogrupper. Innflytting vil trolig skje i løpet av første halvår av Totalomsorgstilbud på Nordnes Nykirkens alders- og sykehjem skal i løpet av året opprustes til totalomsorg. Dette er et helt nytt og omfattende tilbud som ikke har vært prøvd i Bergen før. I tillegg til drift av sykehjem, skal hjemmesykepleie, hjemmehjelpstjenester og aktivitetstilbud knyttes til sykehjemmet slik at også de som bor i omsorgs boligene like ved kan benytte seg av tilbudet. Syke hjemmet skal stå ferdig i oktober 2006, og det skal også fungere som møteplass for beboerne i nærmiljøet. Ladegården fornyes I 2007 skal den eldste delen av Ladegården sykehjem rustes opp til moderne standard. Inn flytting vil skje i januar Da vil syke hjemmet blant annet ha bedre rom, bedre muligheter for hjelpemidler og utganger til balkonger fra alle fellesrom. Domkirkehjemmet fornyes Ombygging og opprusting av Domkirkehjemmet vil gi noen flere plasser og god kvalitet på alle plassene ved sykehjemmet. Arbeidet skal være avsluttet innen utgangen av 2007.

5 JUNI 2006 BERGENSEREN 5 Det nye sykehjemmet i Løvåsen skal stå ferdig i november FOTO: ENDRE HOVLAND LIVET SOM SENIORBERGENSER Bedre middagstilbud til eldre Nå skal Bergen kommune begynne å produsere mer av maten til eldreinstitusjonene selv. Bystyret har tidligere i år vedtatt å opprette kommunale institusjonskjøkken ved Kolstihagen sykehjem og Lyngbø tunet. Samtidig skal Gullstølen Kjøkken KF utvide sin produksjon. Denne morgenen er det sitronfromage, stekt torsk, lammefrikadeller, eple- og pæresuppe samt gulrotstuing som står på produks jonsmenyen på kjøkkenet på Bønes. I gjennomsnitt produseres 900 middager til 22 eldreinstitusjoner hver arbeidsdag. Etter utvidelsen skal kjøkkenet produsere middag til 1150 seniorbergensere hver dag. Mens viserne på klokken fortsatt peker på frokosttid, gjør damene på kjøkkenet ryggstykker av torsk klar til alle som har middagslyst. - Disse stykkene er av ypperste kvalitet, sier daglig leder Øyvind Berggreen. - Det er en av de positive sidene ved å ha store kjøkken som produserer mat for mange institusjoner. Innkjøpsrutinene har blitt standardiserte, og mens kvaliteten på råvarene tidligere kunne variere, er det nå alltid god kvalitet, sier han. En annen positiv endring er at kommunen har innført Produktrådet, som tester ut all ny mat, vurderer menyene og behandler klager fra brukerne. Produktrådet er et rådgivende organ for produksjons selskapene, og det består av representanter for brukerne, Eldrerådet, produksjonskjøkkenene og folk med kjøkkenfaglig kompetanse fra sykehjemmene. - I tillegg smaker vi selvsagt på all maten vi lager her, legger Berggreen til. Og hvordan smaker det? - Godt, synes jeg. Jeg kunne gjerne spist slik mat hjemme hver dag selv. Hadde folk hatt dette kostholdet hjemme, hadde de levd veldig sunt. Vi opplever dessuten å få mye skryt fra brukerne våre. Hva liker de best? - Fiskegrateng, raspeballer og kjøttkaker er fortsatt sikre vinnere hos byens eldre, forteller han. Og bedre skal altså det oppå matfatet bli. Bystyret har nemlig vedtatt at kommunen skal ha bedre kvalitet på maten gjennom flere egenproduserte deler på hver institusjon, og mer varierte menyer for dem som er avhengige av diettmat. I tillegg får private institusjoner myndighet til å lage sin egen mat. Også når det gjelder de hjemmeboende kan det bli endringer. Størrelsen på porsjonene vil bli vurdert, og satsingen på egen produksjon vil også komme denne gruppen til gode. SE TORSKEN: Kjøkkenassistent Turid Lygre på Gullstølen Kjøkken KF gjør klar torsk av ypperste kvalitet til seniorbergenserne. FOTO: ENDRE HOVLAND FLYTTER TIL NYTT SYKEHJEM: Sykepleier Selam Zewde fra Fyllings dalen Undervisningssykehjem fl ytter i november over til nytt sykehjem i Løvåsen i Fyllingsdalen. Syke hjemmet har mange små bogrupper og vil blant annet ha tempererte vinterhager og sansehager for beboerne. FOTO: ENDRE HOVLAND

6 6 BERGENSEREN JUNI 2006 Holder Bergen aktiv For tiden låner rundt bergensere hjelpemidler til en verdi av 700 mil lioner kroner. LIVET SOM SENIORBERGENSER Hjelpemidlene skal gjøre hverdagslivet lettere, og hoved sakelig er det eldre mennesker som trenger dem. Hjelpemiddelhuset på Laksevåg har til enhver tid mellom tre og seks biler på veiene for å levere alt fra spesialkammer og boksåpnere til avanserte elektroniske rullestoler til byens befolk ning. Kommunen har et eget lager av hjelpemidler til korttidsleie, men kjører også ut hjelpemidler til dem som skal få permanente hjelpemidler fra Hjelpemiddelsentralen i Hordaland. Det finnes hjelpemidler for det meste. Det vanligste er hjelpemidler til bad, og ganghjelpe midler, sier Josef Genius, daglig leder av Hjelpemiddelhuset. Sykepleiere, vernepleiere eller ergoog fysioterapeuter i kommunen kan bestille korttids hjelpemidlene på vegne av eldre. Disse lånes ut til personer som for eksempel har hatt benbrudd eller gjennomført hofteoperasjon, inntil personen er frisk nok til å klare seg uten hjelpemidlene. Vi prøver å levere allerede dagen etter at vi får bestillingene. Folk blir veldig glade når vi kommer så raskt, sier Genius. Så kan hverdagen igjen gå sin gang, om enn med krykker eller rullator som støtte. I TRAPPEHEISEN: Inger Margrethe Rasmussen er avhengig av rullestol, og uten trappeheisen mellom første og andre etasje kunne hun ikke ha bodd hjemme. FOTO: KRISTIN H. KLEMSDAL Legger livet til rette Når selv enkle gjøremål i hverdagen blir vanskelige, er det fi nt å ha en ergoterapeut og gode hjelpemidler å støtte seg til. VERDIFULL STØTTE: Cathrine Amundsen fra Hjelpemiddelhuset i Bergen kommune sørger for krykker til seniorbergensere som er dårlig til bens. FOTO: ENDRE HOVLAND Inger Margrethe Rasmussen (79) er en av brukerne som benytter seg av til budet til ergo- og fysioterapi terapitjenes ten i Fyllingsdalen. Hun har vært syk i 10 år, og lider av en muskelsykdom som gradvis for verrer seg. - Først hadde jeg stokk, så fikk jeg krykker, og deretter rullator. Etter en tid trengte jeg manuell rullestol og nå sitter jeg i elektrisk rullestol. Sykdommen har slått meg helt ut. Uten hjelpemidler hadde jeg ikke klart meg i hverdagen, sier hun. Godt samarbeid Ergoterapeut Trude Monclair Johansen har vært en viktig støttespiller for Inger Margrethe. Hun har hjulpet med å tilrettelegge for at 79-åringen fortsatt kan bo hjemme i tomanns boligen på Kråkenes. Huset er utstyrt med en rampe ved inngangspartiet, og trappeheis fra første til andre etasje. Kjøkkenet er ombygget, slik at kjøkkenbenken ved hjelp av en heis kan heves og senkes etter behov. På badet står et spesialtoalett med innebygget spyleog tørkefunksjon. I tillegg har Inger Margrethe god hjelp av små, smarte hjelpemidler som Trude har kommet med. - Se her, sier hun og viser frem en av- og påkledningspinne. Ved hjelp av pinnen hekter hun elegant av seg sko og sokker. - Det er utrolig hvordan slike småting kan være til hjelp. Dette er noe jeg aldri hadde tenkt på selv, men som ergoterapeuten vet om. Livskvalitet - Mange vet ikke hva en ergoterapeut kan brukes til. Når jeg treffer en ny bruker, pleier jeg å starte med å la dem beskrive hva de gjør en vanlig dag. Så tar vi utgangspunkt i det som er vanskelig å få til, sier ergoterapeut Trude Monclair Johansen. - Vår oppgave er å hjelpe dem som av ulike grunner har problemer med å utføre aktiviteter i hverdagen. Aktivi tet fremmer både den fysiske og psykiske helsen. Målet er å legge til rette for at brukeren kan leve et selvstendig liv, og ha en så god livskvalitet som mulig, sier hun. Ergoterapitjenesten i Bergen kommune Den kommunale ergoterapitjenesten inngår i resultatenhetene for fysio-og ergoterapitjenesten i Bergen kommune. Ergoterapeutenes arbeid er av rehabiliterende art. De kan gi råd og veiledning, hjelpe med tilrettelegging av hjemmet og formidle hjelpemidler. Ergoterapeutene inngår i grupper som etableres rundt funksjonshemmede med behov for tverrfaglig innsats.

7 JUNI 2006 BERGENSEREN 7 Surfer på eldredatabølgen Data er hot blant Bergens seniorer. NOE SOM PASSER FOR MEG? Margit Lilja Korsby (82) prøver Internett for andre gang i livet. FOTO: ENDRE HOVLAND Seniordansen, grøtkafeene og hobbygruppene lever fortsatt, men overalt på seniorsentrene i Bergen har også data blitt tingen å prøve seg på for byens eldre garde. Vi e jo helt grønne, sier Margit Lilja Korsby (82) i et øyeblikks pause fra datakurset på Danckert Krohn seniorsenter i Kong Oscars gate i Bergen. Klart vi må prøve oss på dette, vi óg! Hun vet allerede både foran og bak på pc en, og logger seg rett som det er inn på Internett for å se om det skjer noe spennende i denne forunderlige nettverdenen der det meste er mulig bare man trykker på de riktige knappene. Hun er allerede godt kjent på nettet, det er tross alt andre gang hun er her på kurset. Internett er jo helt fantastisk! Her kan vi jo få greie på alt mulig, sier hun, oppslukt av et Bergenskart som viser vei både ut til Nordnes og langt oppover mot Landås hvis hun bare klarer å holde musen stille. Det er egentlig det som er målet med disse datakursene; å lære seg helt enkle ting som å holde musen i ro når man klikker, forteller læremester Jan Marius Olsen (73). En bedre læremester går det knapt an å få for de ferske seniorsurferne. Den tidligere profes soren i fysikk ved Universi tetet i Bergen styrte sin første data maskin lenge før dagens data nerder var pålogget i livet. Året var 1957, og stikkordene er radio rør, hullkort og gigantiske data maskiner. Et halvt hundreår senere sitter han i et kommunalt seniorsenter og introduserer dataverdenen til dem som aldri logget seg inn. Dette er mulig takket være en generøs gave fra Rieber-fondet, som for et par måneder siden sørget for datamaskiner til seniorsenteret. Til høsten er det duket for oppstart av en dataklubb i regi av den ideelle foreningen Senior nett Norge, som prøver å få alle seniorer i Norge på nettet. Målet er å finne rutetabeller, bestille billetter, bruke nettbank og bli mer fullverdige medlemmer av datasamfunnet, sier Olsen. Til slutt noen trøstens ord til alle seniorer som fortsatt synes datamaskiner kan være litt skumle og farlig intelligente. Data maskiner er dumme! De baserer hele sin eksistens på enkle ja- og nei-spørsmål og har ingen språkevne eller kreative egenskaper. De er ganske enkelt bare dumme, men i et så høyt tempo at ingen klarer å gjøre det etter dem. Mellom sykehus og sykehjem Eldre med akutt sykdom har nå fått sin egen spesialavdeling i sykehjem. Våren 2005 åpnet Storetveit sykehjem en spesialisert behandlingsavdeling. Her kan eldre mennesker få be hand ling i inntil tre uker etter opphold på Hauke land Universi tetssykehus eller Haralds - plass Diakonale Sykehus. Ved Store tveit behandlings avdeling er det medisinsk utstyr, flere leger, egen fysioterapeut og mange sykepleiere på jobb. Avdelingen har derfor forutsetninger for å ta hånd om de pasientene som frem deles er under sykehusbehandling, men som sam tidig er friske nok til å oppholde seg på syke hjem. Målet er å gi pleie og hjelp til opptrening, slik at beboerne etter oppholdet klarer seg selv hjemme. Dermed unngår man situasjoner der eldre overlates til seg selv før de er klare for det. - Her er det helt fantastisk! sier ryggpasient Marie Ovesen (86), som har fått en av de 19 plassene ved avdelingen. Pasientene kommer fra hele Bergen. - På Haukeland var det så hektisk, mens her har de mer tid til meg. Jeg får all den hjelpen jeg trenger. Det blir nesten litt for mye av det gode, med all den deilige maten vi får, sier Ovesen med et smil. Hun tror ikke hun hadde klart seg alene hjemme ennå. En av de mange positive sidene ved spesialavdelingen, som i første omgang er en forsøksordning til 2008, er at kommunen får bedre tid til å tilrettelegge hjemme situasjonen for pasientene. Enkelte må ha mer hjelp enn de fikk før de havnet på sykehus. Andre igjen vil ikke reise hjem etter at de har fått smaken av Storetveit behandlingsavdeling. Hvis jeg fikk tilbud om det, ja da vil jeg være her resten av mine dager står det skrevet i avdelingens gjestebok. En bedre attest enn dette kan vel intet sykehjem få. GOD BEMANNING: Storetveit behandlingsavdeling har medisinsk utstyr, fl ere leger, egen fysioterapeut og fl ere sykepleiere på jobb enn en vanlig sykehjemsavdeling. Dermed får avdelingsleder Yvette Segura og sykepleier Randi Petterteig bedre tid til pasient Marie Ovesen. FOTO: ENDRE HOVLAND

8 8 BERGENSEREN JUNI 2006 Disse tjenestene kan seniorer benytte Hva er egentlig forskjellen på et aldershjem og et sykehjem? Og hva gjør du den dagen du ikke lenger er i stand til å styre din egen økonomi? Svarene får du her. LIVET SOM SENIORBERGENSER Noen av tjenestene fra kommunen betales det egen andel for, andre er gratis. Felles for mange av dem er at de er behovsprøvde det vil si at du må dokumentere at du har behov for dem. I de fleste til feller skal du legge saken din frem for Forvaltningsenheten i din bydel, som så fatter et ved tak om du skal få tildelt tjenesten. Dersom du ønsker å søke om pleie- og omsorgs tjenester må du kontakte Forvaltningsenheten i din bydel eller ringe Bergen kommunes hovedtelefonnummer for å spørre hvem du skal kontakte. Her får du en oversikt over de aller fleste kommunale tjenestene som eldre i Bergen kan benytte seg av: TJENESTER FOR HJEMMEBOENDE Bergen kommune tilbyr følgende tjenester til hjemmeboende: Servicebolig Serviceboliger kalles også ofte for omsorgsboliger. Dette er leiligheter med livsløpsstandard, som betyr at leilighetene er spesielt tilrettelagt og dermed bidrar til at eldre kan bo lenger i dem. Flere av service boligene er bygget i tilknytning til sykehjem. I serviceboligene er det lagt til rette for trygghets skapende tiltak og sosiale aktivi teter, i tillegg til at beboerne får individuelt tilpassede hjemme tjenester. Trygdebolig Trygdeboliger er leiligheter uten særlig tilrettelegging. I utgangspunktet var leilighetene tiltenkt eldre boligsøkende, men de benyt tes nå også til yngre funksjons hemmede om det er hensikts messig. De fleste boligene er boretts lags leiligheter. Etterspørselen etter trygdeboliger er synkende, og kommunen byg ger derfor ikke nye trygde boliger. Hjemmesykepleie Hjemmesykepleien er et tilbud til dem som ikke selv kan oppsøke nødvendige helse tjenester uten for hjemmet sitt. Hjemmesyke pleierne kommer hjem til brukerne sine og sikrer at de får dekket grunnleggende behov som ernæring, personlig hygiene, sårstell og inntak av medisiner. Hjelp til husholdningsoppgaver Hjemmehjelpsordningen hjelper hjemmeboende eldre med blant annet husvask, klesvask og oppvask. I tillegg kan hjemme tjenesten blant annet hjelpe med å finne butikker som sender varer hjem til folk. Målet er å finne løsninger som gjør at brukerne i BERGEN KOMMUNE HAR ET SVÆRT OMFATTENDE TILBUD TIL BYENS ELDSTE INNBYGGERE. størst mulig grad blir selvhjulpne i forhold til dagliglivets forskjellige gjøremål. Matlevering Eldre som har behov for det, kan få middag levert på døren hver dag. Dette er en ordning man abonnerer på. Meny og porsjonsstørrelse er fastsatt på forhånd, men det er mulig å velge hvor mange dager i uken man vil ha middag, om den skal være varm eller kald ved levering og om man vil ha dessert. Trygghetsalarm Trygghetsalarmen gjør at syke og funksjonshemmede eldre hjem meboende får tak i hjelp i akutte situasjoner. Ved å utløse alarmen som brukeren bærer på seg, får han eller hun telefonkontakt med Bergen lege vakt, som sørger for å gi den hjelp som er nødvendig. Eldresenter Eldresentrene, eller seniorsentrene som de ofte kalles, er et tilbud til alle hjemmeboende eldre, og mange friske eldre mennesker benytter seg av sitt lokale senter. Sentrene serverer rimelig og god mat, og de tilbyr varierte aktiviteter som turer, sang, dans, kurs og trim. Dagsenter Eldre som bor hjemme og trenger å komme seg ut for å treffe andre mennesker, kan søke om opphold på dagsenter. Her får man servert måltider, man kan delta i aktivi teter og snakke med mennesker i samme livs situasjon. Dag sentrene kan ordne med transport. Servicelinjer Bergen kommune har ansvar for tre service linjer; på Landås, Møhlen pris-nordnes-sandviken og Grønnestølen-Lakse våg. Servicelinjene i Bergen er et rutetilbud til dem som har vanskeligheter med å bruke det ordinære kollektiv til budet. Dette buss tilbudet brukes i stor grad av eldre. Ledsagerbevis Ordningen med ledsager bevis er for personer med varig funk sjonshemming. Ledsager beviset benyt tes når den funksjons hemmede ønsker å delta på offentlige kultur- og fritidsar range menter, og er av hengig av ledsager for å kunne delta. Led sageren gis fri adgang på de stedene som aksepterer ordningen. Eldre funksjonshemmede kan søke om å få ledsagerbevis. Svekket helsetilstand på grunn av høy alder kvalifiserer ikke automatisk til ledsagerbevis. Led sagerbeviset gjelder ikke på offentlige transportmidler i Bergen. Omsorgslønn Når privatpersoner yter pleie- og omsorgstjenester til pårørende som er hjelpetrengende, kan det i noen tilfeller ytes omsorgslønn som erstatning eller delvis erstatning for hjemmetjenestene. Omsorgslønnen er en beskjeden godgjørelse for arbeidet som gjøres. Hjelpemidler Ved behov for hjelpemidler for en kortere tid, kan Hjelpemiddelhuset i Bergen kommune gratis låne ut tekniske hjelpemidler til eldre (krykker, rullestol, sykeseng og liknende). Syke pleiere, vernepleiere eller ergo- og fysioterapeuter i kommunen kan bestille hjelpe midlene på vegne av eldre. Personer som har varig og vesentlig inn skrenket funksjonsevne på grunn av sykdom eller skade, kan få perma nente hjelpemidler fra Hjelpe - middel sentralen i Horda land. Bostøtte Bostøtte er en økonomisk støtte til dekning av boutgifter for personer med svak økonomi. Også beboere i trygdeboliger og serviceboliger kan søke om å få slik støtte.

9 JUNI 2006 BERGENSEREN 9 RULLATORTURNER: ARNE OTTERÅEN FOTO: KRISTIN H. KLEMSDAL TJENESTER FOR BEBOERE PÅ INSTITUSJON Bergen kommune tilbyr følgende tjenester til eldre på institusjon: Sykehjem Sykehjem er for dem som er ute av stand til å ta vare på seg selv. Sykehjemmene er bemannet med helse personell hele døgnet, og de serverer mat, gir pleie og aktiviserer brukerne. Det finnes følgende typer opphold på sykehjem: KORTTIDSOPPHOLD: benyttes når den eldre trenger tett oppfølging i en periode, for eksempel for å gjenopprette en god ernæringssituasjon. REHABILITERINGSOPPHOLD: benyttes når den eldre skal trene opp igjen en funksjon, for eksempel etter et slag. AVLASTNINGSOPPHOLD: benyttes når en privatperson har den daglige omsorgen for en eldre hjelpetrengende person, og omsorgspersonen har behov for midlertidig avlastning, for eksempel i forbindelse med ferie. LANGTIDSOPPHOLD: benyttes i tilfeller der eldre er ute av stand til å ta vare på seg selv og det ikke er håp om at situa sjonen kan bedre seg. Aldershjem Aldershjem er for eldre men nesker som er mer selvhjulpne enn sykehjemspasienter. Beboere som får plass ved aldershjem fungerer i utgangspunktet ikke godt i egen bolig, men har ikke omfattende behov for medisinsk hjelp. Også aldershjem har døgn bemanning. TJENESTER FOR HJEMMEBOENDE OG BEBOERE I INSTITUSJON Følgende tjenester kan benyttes av eldre, uavhengig av om de bor hjemme eller i institusjon: Egen legevaktordning Bergen kommune har nylig opprettet en egen legevakttjeneste for personer ved sykehjem i helgene, på høytidsdager og hverdager på kveldstid. Tidligere måtte pasientene fraktes med ambulanse til Legevakten, men nå rykker i stedet legene ut. Hjemmeboende skal primært bruke sin fastlege og den vanlige legevaktordningen. Fysio- og ergoterapi Den kommunale fysioterapitjenesten hjelper i hovedsak brukerne med rehabilitering, noe som innebærer at fysiotera peutene inngår i behandlings teamet rundt pasientene. Tjenes ten gis til innbyggere som ikke er i stand til selv å oppsøke fysikalske institutter, eller som har behov for en annen fysio terapi enn den fysikalske insti tutter står for. Den kommunale ergoterapitjeneste har samme målgruppe, og tjenesten er i stor grad rettet mot hjelp til utprøving og tilpasning av tekniske hjelpe midler, tilrettelegging av boliger, og andre tiltak som er med på å bedre pasientenes dagligliv. NETTHENVISNINGER BERGEN KOMMUNES W TILBUD INNEN PLEIE OG OMSORG Klikk deretter tjenestemeny i menyen til venstre Syns- og hørselshjelp Syns- og hørselshemmede kan få hjelp fra Syns- og audio pedagogisk senter i Bergen. Senteret har kjenn skap til de fleste hjelpemidler for syns- og hørselshemmede og hjelper blant annet eldre med å søke om de nødvendige hjelpemidlene. Rådgivning for hørselshemmede Bergen kommune har opprettet et rådgivningskontor for hørselshemmede i Bergen som mange eldre benytter seg av. Kontoret skal sikre at hørselshemmede får tilrettelagt informasjon om hvilke rettigheter de har, og om hvilke tjenester som finnes. Kontoret gir også praktisk hjelp til å komme i kontakt med det øvrige hjelpe apparatet. Hjelp til å ivareta økonomi I noen tilfeller kan eldre ha behov for hjelp til å ivareta sine økonomiske forhold, og en hjelpeverge kan da opp rettes. Bergen Over formynderi avgjør om hjelpeverge skal opp nevnes og i tilfelle hvem som skal være hjelpeverge (oftest et familiemedlem). Hjelpevergen står under tilsyn av overfor mynderiet, og for valter vanligvis deler av for muen for vedkommende. Store deler av formuen forvaltes imid lertid av over formyn deriet til en rente som de senere år har ligget et par prosent over vanlig bank rente. Egen senioravis Bergen kommune gir ut en avis for seniorer i Bergen. Avisen heter fi i n ga m m e l, og kom mer ut fire ganger i året. Den gir infor - ma sjon om Bergen kom mune og oversikt over relevante kommunale tjenes ter for senior ber gensere. PRISINFORMASJON W PÅ KOMMUNALE TJENESTER: Klikk på Tjenester i menyen til venstre og velg Satser og egenbetalinger

10 10 BERGENSEREN JUNI 2006 Krisens små hjelpere Når store kriser inntreffer, er det i første omgang ofte hjelp med de små tingene som er viktigst. TEKST OG FOTO: ENDRE HOVLAND For mange som opplever en alvorlig krise, er noe av det verste følelsen av å miste kontrollen over eget liv. Bergen kommune har i hver bydel et eget kriseteam som innen 24 timer skal rykke ut for å hjelpe mennesker som har opplevd ulykker, brå død og selvmord i sine nære omgivelser. Målet er at den kriserammede skal komme raskest mulig tilbake til et til nærmet normalt liv. Kriseteamet oppretter dessuten kontakt med blant annet medisinske, psykologiske, økonomiske, juridiske, bomessige og religiøse hjelpetilbud, og bistår også med å mobilisere det sosiale nett verket rundt den krise rammede. Hjalp Hatlestad-ofre Den siste store prøvelsen for kriseteamet i Fana var raset ved Hatlestad terrasse i fjor høst. Allerede klokken halv seks om morgenen ble leder av kriseteamet varslet om hendelsen. Medlem mene i kriseteamet ble da tatt ut av sine vanlige jobber, og hele teamet bestående av leder, helsesøstre, sosialkurator, diakon og psykiatrisk sykepleier rykket ut til hotellet der mange av beboerne var evakuert. Her ventet mennesker som trengte penger, klær, medisiner, bleier det meste i grunnen. Hva med brillene som forsvant i kaoset? Og hvordan får man tak i en sykemelding? De neste fjorten dagene ble kriseteamet værende på hotellet for å hjelpe mange av dem som var rammet av raskatastrofen. Byrådslederen opp rettet dessuten en prosjektgruppe umiddelbart etter raset. Kriseteamet sam arbeidet tett med prosjekt gruppen og representanter for beboerne. Glemmer seg selv Når man er i krise, blir man utslått og handlings lammet. Da er det viktig at noen hjelper med de viktigste praktiske ting ene, sier Liv Tot land, leder for kriseteamet i Fana. Noe av det viktigste kriseteamet gjør, er å være tilgjengelig for de ram mede. Folk skal kunne spørre oss om alt, og de kan gjerne stille de samme spørsmålene om igjen. Bare det å vite at man har noen man spørre, gir trygghet, sier Totland. Samtalene med kriserammede mennesker er svært viktige. I kriser ser man ikke alltid sine egne behov med en gang. Ved å snakke sammen avdekker vi ofte flere behov, sier Maren Assev, psykiatrisk sykepleier i krise teamet. De første dagene etter Hatlestad-raset holdt politiet og prosjektgruppen flere daglige BERGEN KOMMUNE HAR ET KRISETEAM I HVER BYDEL SOM SKAL GI PSYKOSOSIAL HJELP TIL MENNESKER SOM HAR OPPLEVD ULYKKER, BRÅ DØD OG SELVMORD. informasjonsmøter på hotellet for å gi beboerne faktainformasjon om raset og konsekvensene. Beboerne var for eksempel de første dagene mest opptatt av å høre hvordan det gikk med dem som hadde blitt hardest rammet og befant seg på sykehuset. Om sorgen de viste for hverandre var rørende, forteller Assev. Viktig å lytte Forskning viser at hjelpernes måte å møte kriserammede på, er svært viktig for hvilken virkning hjelpen får. Vi legger vekt på å lytte, uten å avbryte eller bagatel lisere. Noen mennesker i krise blir ofte avbrutt når de forteller om sine opplevel ser, fordi mottaker kan synes det er for vanskelig å høre på historien. Krise teamet er trent til å lytte til menneskers smerte, sier Totland. Hva snakker mennesker om i en krisesituasjon? I første omgang er det viktigste for de fleste å sette ord på det de har opplevd; å beskrive det de har sett, hørt og følt. De KRISETEAMET: Kriseteamet i Fana består av (fra venstre) klinisk sosionom og leder av kriseteamet Liv Totland, psykiatrisk sykepleier Maren Assev, helsesøster Lilly Marie Teigen, helsesøster Helen Riise, diakon Tone Totland og sosialkurator Hildegard Thuland. ønsker gjerne å fortelle historien flere ganger. I etterkant av hendelsen ved Hatlestad terrasse, har representanter for kriseteamet besøkt noen av de involverte for å ha oppfølgingssamtaler, som skal bidra til å bearbeide hendelsene. De som trenger lengre tids oppføl ging, henvises til andre hjelpeinstanser. Bergen kommune holder for tiden på utvikle organiseringen av kriseteamene i bydelene, slik at disse blir likere. Kommunen har dessuten opprettet Livskrisehjelpen på Bergen legevakt for enkelt mennesker som opplever alvorlige kriser.

11 JUNI 2006 BERGENSEREN 11 Foretaksomme elever DYP KONSENTRASJON: Aristote Tjhizang s-brazy og Mats André Bru reparerer sykler som de blant annet får fra det lokale bydelspolitiet. På Ny Krohnborg skole kan elevene friste med afrikansk pai, bosnisk pita, estiske kjeks eller vulkanboller fra Cuba. Samtidig fi kser de gjerne sykkelen din for en billig penge. TEKST OG FOTO: TINE GRÜNER LARSEN Elevbedrifter er i vin den. På Ny Krohnborg skole har niendeklas singer det siste året blant annet drevet sykkelverksted, inter nasjonal kafé, smykke- og t-skjortebedrift. Mange av fore takene går med overskudd. Pengene går til veldedige formål og en Englandstur. Daglig leder for den internasjonale kaféen, Amila Suljevic, er opptatt med å steke vafler og styre horder av kakesultne skolebarn da vi besøkte skolen. Kafeen selger et imponerende utvalg av kaker og mer eksotiske matretter fra elevenes hjemland. Det er ikke til feldig at elevene valgte å satse på en kafé med internasjonalt tilsnitt da de skulle starte bedrift for et halvt år siden. Over halv parten av elevene på niende klasse trinn har nemlig innvandrerbak grunn. - Det har vært både spennende og lærerikt å starte en bedrift. Vi har skrevet jobbsøknader, blitt intervjuet av lærerne og fått stillinger som produksjons-, markeds- og økonomiansvarlig. Vi har blitt flinkere til å samarbeide med hverandre, fokusere på jobben og legge vekk personlige følelser. At vi har forskjellig kultu rell bakgrunn er en stor fordel. Vi lærer masse av hverandre og blir mer tolerante, forteller Amila. Hun legger likevel ikke skjul på at det til tider har vært vanskelig når noen av klasse kameratene hennes har sviktet og ikke gjort jobben sin. Å kritisere dem du går på skolen med hver dag er ikke gøy. Men jeg har nok blitt bedre til det også. Internasjonal kafé har vært etterspurt ved mange anledninger rundt om i Bergen: Amila og vennene hennes har servert lekre retter i Gamle Bergen, på Torget på 17. mai, ved åpningen av Møregaten 20. mai, på Fiske torget og ved en kulturskole avslutning. Med en for tjeneste på nærmere kroner, kan kaféen med rette kalles en suksess bedrift. Sykkelverksted I den gamle vaktmesterboligen står to tiendeklassinger, Aristote Tjhizang s-brazy og Mats André Bru og reparerer sykler sammen med lærer og sykkelentusiast Svein Salhus. De er svært fornøyde med støtdemperne de nettopp har fikset ved hjelp av Entrepenørskap i bergensskolen Startet opp i 1997, og bygger på den lokale handlingsplanen Se mulighetene, gjør noe med dem. Skal fremme kreativitet og nyskaping hos barn og unge 24 elevbedrifter i Hordaland er registrert gjennom Ungt Entrepenørskap deler fra tre forskjellige sykler. Sykkelverkstedet har eksistert i fem år og ble en entrepenørskapsbedrift i fjor. Det er ikke få sykler guttene fra 8., 9. og 10. klasse har satt i stand. Det er særlig på våren rushet setter inn da skal folk ut og sykle. Svein forteller at de ser kundene deres litt an og setter prisen etter det. Sykkelverkstedet har en avtale med det lokale bydels politiet om å overta sykler som ikke Falken vil ha til auksjon. I tillegg er det en del privatfolk som donerer sykler til verkstedet. Skolen har også fått 12 terreng sykler av Bergen kommune og Røde kors. Disse brukes av folk i bydelen eller klasser som skal på tur. Verkstedet gir elevene følelsen av å mestre noe. De må sette seg inn i teoretisk stoff for å kunne bygge et hjul med et gammelt hjulbyggesett, sier Sal hus. Sykkelreperatørene ser frem til høsten. Da skal cirka 15 sykler auksjoneres bort. En del av overskuddet går til Hei Verden, en organisasjon som støtter barn i U-land, og Jonathanskolen, et fond som støtter tsunamiofrene.

12 12 BERGENSEREN JUNI 2006 Flyktningene klarer seg uten sosialstøtte Shokofa Karimi er en av stadig fl ere fl yktninger i Bergen som klarer seg på egenhånd etter å ha gjennomgått Bergen kom munes introduksjonsprogram. TEKST OG FOTO: ENDRE HOVLAND Alle nyankomne flykt ninger i Bergen må følge et toårig intro duk sjons program der de lærer om det norske samfunnet og språket. Tall fra i fjor viser at nøyaktig halvparten av del takerne gikk ut i jobb eller studerte videre etter kurset. De aller fleste av flyktningene som ikke klarer seg uten sosialstøtte, er fortsatt tilknyttet andre tiltak som skal gjøre dem kvalifisert for det norske arbeidsmarkedet. Dette henger sammen med at mange har dårlig skolebakgrunn og derfor har behov for mer grunnleggende kvalifisering enn de har fått gjennom kommunens introduksjonsprogram. Tallet på hvor mange som klarer seg på egenhånd vil derfor trolig øke vesentlig. Jeg hadde nok aldri hatt jobb dersom jeg ikke hadde kunnet delta i et slikt program, sier afghaneren Shokofa Karimi, som kom til Bergen fra Iran. Gjennom kurset fikk hun praksisplass i den kommunale Solbakken barnehage, og der har hun jobbet også etterpå. Den beste jobben i verden! slår hun fast.

13 JUNI 2006 BERGENSEREN 13 Dette gjør Bergen kommune for å integrere innvandrere TEKST: ENDRE HOVLAND OG GRETHE GRUNG Det viktigste inte gre ringsarbeidet skjer naturligvis i hver dagsmøtet mellom etniske nordmenn og innvandrere, og integrering er derfor alles ansvar. Bergen kommune har imidlertid opp rettet et eget senter Mottaks- og kompetansesenteret for integrering av innvandrere og flyktninger (MOKS) som jobber med integrering. I tillegg til MOKS organiserer også andre instanser tiltak for innvandrere og flyktninger. Tilbyr introduksjons program for alle nyankomne flyktninger Programmet skal legge til rette for at flyktningene får en god start i Norge og kan delta i sam funnet. Deltakerne får undervisning i norsk språk og samfunnskunnskap, og de for bereder seg på å jobbe eller studere. Cirka 300 personer er til enhver tid med i programmet, som er obligatorisk og varer i inntil to år. Rundt halv parten av deltakerne klarer seg uten kommunale ytel ser etter å ha fullført program met. Gir tolketjeneste i møte med det offentlige Kommunen har en egen tolke tjeneste som kan hjelpe innvand rere i møte med det offentlige. Tjenesten tilbys på de aller fleste språkene som er aktuelle for innvandrere som bor i Bergen. Hjelper innvandrere fra sosialhjelp til selvhjelp Byrådsavdeling for helse og om sorg startet i fjor sommer prosjektet Ny Sjanse, som skal hjelpe innvandrere som ikke har kommet inn på arbeidsmarkedet etter flere år i landet. Kvinner prioriteres, og deltakerne må følge et program som skal gjøre dem kvalifisert for arbeids livet. Gir norskundervisning på Nygård skole Nygård skole tilbyr blant annet norskog samfunnsfagsopp lær ing for voksne innvandrere, grunn skole under vis ning for mi no ri tetespråklige barn, og grunn - skole for voksne. Satser videre på utvalg for integrering Bystyret vedtok tidligere i år å opprettholde det politiske utval get som skal behandle saker som angår integrering av flyktninger og innvandrere. Vil ha minoritetsspråklige foreldre inn i skolen Bergen kommune deltar i et nasjonalt prosjekt som skal gjøre minoritetsspråklige foreldre til en ressurs for elevenes opplæring i skolen. Fridalen skole, Møhlen pris skole og Ny Krohnborg barne hage representerer Bergen i prosjektet (omtalt i forrige utgave av Bergenseren). Gir foreldreveiledning Et foreldreveiledningsprogram tilrettelagt av Barne- og likestil lingsdepartementet er allerede i bruk i Bergen. Det satses nå på skolering av veiledere med mino ri tetsbakgrunn som kan drive grupper for foreldre med samme språkbakgrunn i tilknytning til barnehager, skoler og helse sta sjoner. Satser på demokrati i skolene I bergensskolen er demokrati og menneske rettigheter satt på dags ordenen. Til høsten vil mange skoler få besøk av Stiftelsen Egil Raftos Hus som forteller om den enkeltes ansvar for å fremme menneskerettighetene. Har nettverk for fler kulturelle virksomheter Nygård skole er sammen med Rosetårnet barnehage og Årstad videregående skole med i nett verket for fokusvirksomheter i Bergen. De har er opptatt av sin rolle som flerkulturelle opp læringssteder, og skal formidle sine erfaringer til andre. Stimulerer til idrettsaktivitet Idrettsetatens Nærmiljøprosjekt satser blant annet på økt del takelse av barn og ungdom med innvandrerbakgrunn i idretts- og fritidsaktiviteter. Gir helsetjeneste for flykninger Helsetjenesten for flykninger er en del av Helsevernetaten og gir blant annet tilbud om førstegangs helseundersøkelse og helse sta sjons tjeneste til flykninger og familiegjenforente, samt enkelte asyl søkere. Vil gi flere innvandrere jobb Kommunen samarbeider med Aetat og skoleverket om å tilby praksisplasser og gjøre innvand rere kvalifisert for arbeids livet. Bergen kommune utarbeider en egen handlingsplan for rekruttering og inkludering av arbeids takere med innvandrerbakgrunn. Skolerer ansatte i kulturell forståelse Bergen kommune skolerer egne ansatte i tverrkulturell forståelse, og har sammen med Horda land fylkes kom mune utviklet et eget tredagers kurs, kalt Hordalandsmodellen. De frivillige organisasjonene er viktige samarbeidspartnere for kommunen. Tilbudet omfatter blant annet flyktningeguider, norskverksted (begge arrangeres av Røde Kors), kurs i organisasjon, demo krati og menneskrettigheter (Raftohuset), prosjektet 2gether for innvandrerungdom (Frivillig hets sentralen på Vitalitetssenteret og Det felles Innvandrerråd i Hordaland), aktiviteter for inn vandrerkvinner og kontaktsenteret V13 for barn og unge (begge arrangeres av Kirkens by mi sjon). Kommunen bidrar også til en rekke tiltak som legger til rette for et flerkulturelt samfunn i Bergen, blant annet språktrening for førskolebarn, morsmålsunder visning for minoritet sspråklige barn i skolen, kulturaktiviteter ved Bergen Internasjonale Kultur senter (BIKS) og de fire lokale kultur kontorene, og dessuten Internasjonal uke. W FÅR FARTSHJELP: Halvparten av deltakerne i Bergen kommunes introduksjonsprogram for nyankomne fl yktninger går ut i jobb eller studerer videre etter at de har fullført programmet. Shokofa Karimi jobber i Solbakken barnehage, noe Preben Aanensen Thon fryder seg over.

14 14 BERGENSEREN JUNI 2006 Nye bergensere får tallene til å yngle Det forventes at innbyggertallet i Bergen vil øke med frem til Men ikke fordi kvinnene føder fl ere barn enn før. Først og fremst er det innfl ytterne som får tallene til å yngle. TEKST OG FOTO: INGEBJØRG JENSEN Daværende ord fører Harry Hansen sa til bergenserne på 60- tallet: Ligg dokkar sammen og gjør nokke! Da hadde Trond heim vokst seg til andreplassen blant Norges største byer, og en kommune utvidelse måtte til for å redde Bergens ære. Men skal vi tro fød sels statistik ken bryr ikke bergen serne seg om opp fordrin ger fra autori tetene. Prognose makerne venter en nedgang i fødsels tallene, slik det har vært i resten av Vest- Europa. På landsbasis kanskje så mye som 10 prosent lavere fødselstall i 2010 sammenlignet med Dette skyldes at kvin ner i gjen nomsnitt føder færre barn enn før. Det som kan få folk til å tilbringe mer mål rettet tid under dynen, er god privat øko nomi for barne familiene, jevn og tilstrekkelig boligbygging og barnehagebygging med lavere takster, tror prognose makerne. Store årskull forplanter seg - Bergenserne telles hvert år, men det går lengre tid mellom hver gang en prog nose blir utarbeidet, sier Rune Nordtorp i Byråds avdeling for finans, kultur og næring. Sammen med firmaet Norconsult har han utarbeidet befolkningsprognosen for peri oden 2005 til Egentlig er løpet lagt av tidligere gene rasjoner. Et stort årskull vil få flere barn enn et lite årskull, og det forplanter seg ned over i generasjonene, sier Nordtorp. Snart vil de store kullene i perioden 1946 til 1960 brase inn i eldrestatistikken og inn i kom munens eldreomsorg. Veksten i barnetallet har alle - rede gjort gamle prognoser til skamme, og ført til at Bergen har kommet skeivt ut i barnehageutbyg gin gen. På grunn av økt tilflytting vil barne tallet fortsette å øke med vel 180 flere førskolebarn per år. I 2024 vil det være 3650 flere førskolebarn enn i 2005, mens det blir 1900 flere barn i alderen seks til tolv år. Usikker flytting og boligbygging Prognosemakerne skisserer tre alternative vekstmodeller, der bolig byggingen er det som gir størst utslag på befolkningsveksten. Den laveste vil gi et folketall på vel i 2024, den høyeste hele , mens den moderate modellen, som de har mest tro på, gir vel bergensere i Dagens folketall er på Det er sannsynlig at vi vil ha en like stabil dødsrate som den vi har hatt de siste 20 årene. Fødsels tallene vil øke litt, som i perioden Uventede endringer i flyttemønsteret og boligbyggingen er det som skaper størst usikkerhet rundt prognosene. I perioden 1973 til 1979 forlot nesten 2000 bergensere byen hvert år. I 1983 vippet vi så vidt over på plusssiden, og på 1990-tallet var det netto innflytting. En femtedel av de nye bergenserne kom fra utlandet, noe som i 2004 utgjorde 367 mennesker. Det er de unge mellom 18 og 29 som flytter, enten det er inn eller ut av Bergen. De som legger Bergen bak seg, drar sjelden langt. De fleste flytter over broen til Fjell kommune. HØY BEFOLKNINGSVEKST I BERGEN i de neste 18 årene, spår Rune Nordtorp, som underbygger påstanden med en en solid bunke tall fra kommunen.

15 - Er du ikke redd for at Fjell kommune skal stikke av med vekst en hvis de fortsetter å ekspan dere slik som nå? - Våre beregninger viser at hele regionen vil vokse. De unge som kommer til bykommunen for å studere, flytter ut i periferien når de etablerer seg, der det er boligbygging. I Bergen skjer nå den største utbyggingen i Åsane og Fana, og det er også der det er størst befolkningsvekst: Fana kan komme til å vokse med 30 prosent fram mot 2024, og Åsane med rundt 25 prosent. Stor vekst vil det sannsynligvis også bli i Årstad bydel, med 14 prosent. Her vil nok den plan lagte utbygging ved Store Lunge gårds vann og langs Damsgårds sundet spille inn, sier Rune Nordtorp. Endringer i boligbyggingen kan også slå beina under prog nosene: Når starter utbyggingen? Når er det ferdigstilt? Hvor realistiske er de prosjektene som nå legges Har funnet roen i Bergen Først dro Silja fra Oslo til Bergen. To år senere fl yttet kjæresten Ole-Christian etter. Siden gikk årene. Tanken om Oslo har til tider fristet, men nå er fl ytteplanene lagt på is. TEKST OG FOTO: KRISTIN HAUGE KLEMSDAL Silja Axelsen (30) og Ole-Christan Amundsen (31) er typiske for gruppen av unge voksne som flytter til Bergen og blir værende. For to måneder siden ble samboerparet foreldre til lille Ulrik, og i forrige uke kjøpte de seg leilighet på Minde. Selv om Ulriks besteforeldrene bor på Østlandet, har de ingen planer om å flytte. Tanken på å få en sønn som snakker bergensk er tydeligvis ikke avskrekkende. - Jo lenger man blir værende, desto vanskeligere er det å bryte opp. Nå har vi bestemt oss for bli noen år til, sier Silja. - Vi har fått gode venner, og har spennende jobber som vi gjerne vil fortsette i. Dessuten er Bergen en veldig hyggelig by, mye mer intim enn Oslo. Det er lettere å bli kjent med folk her. fram i Bergen? Dette har ikke prognosemakerne eva luert, men mener at de likevel har dannet seg et relativt godt bilde av hvordan utbyg gingen vil bli. - Det har jo vært snakket om hjernefl ukt fra Bergen, at vi ikke har nok jobber til aka demikerne? - Det er klart at prognosen bygger på en rekke forutset nin ger, blant annet om tilgang på arbeid. Til nå har det blitt skapt arbeidsplasser i takt med økt befolkning, og framover vil det være økt avgang av pensjonister fra arbeidsmarkedet. - Tror du på dem som spår bergensere i 2025, uten kommune utvidelse? - Nei. Og når vi ser på prognosene for Norge som helhet, så vil vi ikke få befolkningsøkning uten innvandring, sier Rune Nordtorp. Kjærligheten lokket Silja flyttet til Bergen for å studere i På den tiden bodde Ole-Christan i Fredrikstad og hadde jobb der. Men etter to år med savn og pendling, flyttet også han til Bergen. - Det var kjærligheten som lokket, smiler han. Siden har de blitt værende. Etter tre år på Kunsthøgskolen i Bergen, fikk Silja jobb som koordinator ved Bergen Kunsthall. Her jobber hun fortsatt, men har for tiden svangerskapspermisjon. Ole-Christian fikk seg raskt jobb i Bergen. De siste årene har han vært ansatt i Helse Bergen, hvor han jobber med informasjon, foto og grafisk design. - Bergen er faktisk den byen jeg har bodd lengst i. Eg è en ekte bergenser, sier han på nærmest feilfritt bergensk. Men når vi begynner å snakke om fotball, må han innrømme at Fredrikstad fortsatt er laget hans. - Men jeg heier jo litt på Brann også da! FOTO: KRISTIN HAUGE KLEMSDAL Kjære leser! Forvaltningsenheten er et relativt nytt begrep innen kommunens helse- og omsorgstjenester. Det er her man må søke når man trenger plass i sykehjem, hjemmesykepleie o.a. Vi ønsker at forvaltningsenhetene skal utvikle seg til service- eller rådgivningskontor som ikke bare gir råd om våre egne tjenester, men som også kan rettlede brukerne i forhold til andre offentlige tjenester. De fl este eldre ønsker å bo hjemme så lenge som mulig. Det betyr at kommunen må ha nok korttidsplasser, rehabiliteringsplasser og hjemmetjenester, der vi kan gi den hjelpen som trengs for at dette skal være mulig. Sykehjemsutbyggingen har dessuten krevd store ressurser i mange år. Den har ikke gitt fl ere sykehjemsplasser, men vi har nå en materiell standard og en bygningsstandard ved sykehjemmene våre som vi er stolte av. Vi kan i hovedsak tilby ensengsrom til alle. Vi synes det er viktig at også eldre får ta del i velferdsutviklingen i samfunnet; enkeltrom, eget bad, lyse, fi ne lokaler og ikke minst bedre mulighet for effektiv og god pleie det skulle være en selvfølge. Hjemmesykepleien er reorganisert den siste tiden. Det er et ledd i en viktig faglig styrking, fordi vi ønsker å sikre en enda bedre kvalitet på tjenesten. Mange eldre er skrøpelige og har mange ulike sykdommer. Det er behov for en høy fagkunnskap om vi skal kunne levere gode tjenester, i samsvar med det de eldre har behov for og krav på. Det er også utarbeidet kvalitetskrav for eldreomsorgen. Vi er opptatt av å drive frem en faglig utvikling, som vil gjøre det lettere å gi tilbud tilpasset den enkelte. Vi opplever at våre kunder som regel er svært godt fornøyde med tjenestene de får. Problemet er trolig større når det gjelder dem som mener ikke å bli hørt. Det er grunn til å understreke at om man får avslag på søknad om sykehjemsplass, så skal dette alltid følges av tilbud om andre tjenester som skal fylle behovet hos den enkelte. Slik mener vi å kunne gi et best mulig dekkende tilbud innen eldreomsorgen. Det brukes i dag atskillig mer penger på omsorgen for eldre og funksjonshemmede i Bergen enn bare for noen få år siden. Vi skal se til at pengene brukes på en måte som kommer fl est mulig til gode, ut fra de signaler politikerne har gitt oss. Bergenseren gir et lite bilde av noe av det våre mer enn 5000 ansatte i omsorgstjenesten daglig utfører. Finn Strand KOMMUNALDIREKTØR, BYRÅDSAVDELING HELSE OG OMSORG Bergenseren Utgis av Bergen kommune - Seksjon informasjon - Telefon: RAGNHILD ØVERLAND ARNESEN bergen.kommune.no ELISABETH FARSTAD bergen.kommune.no ENDRE HOVLAND bergen.kommune.no ELLEN ØKLAND bergen.kommune.no KRISTIN HAUGE KLEMSDAL bergen.kommune.no TINE GRÜNER LARSEN bergen.kommune.no ROBERT RASTAD Ansv. redaktør bergen.kommune.no Redaksjonen avsluttet 14. juni Avbildet på forsiden: Annelise Karlsen

16 16 BERGENSEREN JUNI 2006 INTERNETT Bybanen nærmer seg byggestart, og på Bybanens nettsider kan du lese om nyheter om Bybanen og om prosjekter, inve ste ringskostnader, drifts kost nader, fi nansiering, og reguleringsarbeid. Du fi nner kart, illustrasjoner og brosjyrer på nett sidene, og har Bybanekontoret ledige stillinger, fi nner du også dem på KULTUR Bergen kulturskole tilbyr undervisning innen musikk, dans, teater og visuelle kunstfag. Målet er at barn, unge og voksne skal få utvikle sine kunstneriske evner og kunnskaper. Kulturskolen tar imot søknader fra og med det året barnet fyller seks år, med unntak av noen få tilbud for yngre barn. UT PÅ TUR Visste du at det er restriksjoner på sykling på Byfjellene? Sykling er tillatt på vei (ikke post veier) og langs lys løyper, mens det ikke er til latt i Tippe tue, Fløysvingene, Hesteberg veien, Søre Kam veien, lysløypen øst for H. Griegsvei og Trondhjemske postvei. Sykling i terrenget frarådes, og på Fløyen er dette ikke tillatt. JUNI LAY-OUT OG PRODUKSJON: Konvoi AS TRYKK: Mediatrykk AS OPPLAG: DISTRIBUSJON: Posten Distribuert til alle husstander og næringsvirksomheter i Bergen kommune. MILJØMERKET 241 Trykksak 599 Satser alt på ett kart Tenk deg at du står overfor en budrunde og huskjøp. Da lurer du kanskje på om naboen har planer om å bygge høyhus, eller om det er planlagt en vei gjennom hagen din. Snart er svaret på slike spørsmål bare få tastetrykk unna. HTEKST: TINE GRÜNER LARSEN vis du er nysgjerrig på planene for et bestemt område i Bergen kommune, må du i dag ta turen om kundemottaket i Allehelgensgate 5. Her møter du en saksbehandler som ved hjelp av et geografisk informasjonssystem kan hente ut eiendoms opplysninger, regule ringsplaner, kommuneplaner og liknende. Denne byturen slipper du snart. En langt enklere prosedyre for å få ut plan informasjon er nemlig på trappene. Alt på et sted Ved hjelp av en digital karttjeneste vil det i fremtiden være mulig å hente ut plan informasjon fra mange ulike kilder. Planene skal gjøres tilgjengelige via en database, slik at en kan søke på en eiendom eller adresse og få frem tilhørende planinformasjon. Dette skal være et verktøy både for saksbehandlere og innbyggere i Bergen kommune. - Målet er at man skal kunne sitte hjemme og få frem planene via internett. Det skal være lett å få tilgang på mye informasjon, og den skal også være oppdatert og feilfri, forteller Endre Leivestad, overingeniør ved Plan- og miljøetaten. Ryddesjau Et plankart skal i prinsippet vise arealbruk: veinett, grøntom råder, industriområder og i noen tilfeller også bygninger i et område. Men det er ikke alltid planen stemmer overens med virkeligheten. Leivestad finner frem et plankart for Eidsvåg neset, og her oppdager vi en planlagt vei gjennom et grønt område som blant lokalkjente går under navnet Stupet. Denne planen har ikke blitt realisert, for det er frem deles bare en gangsti gjennom om rådet. Gamle planer har ofte begrenset verdi, de viser gjerne fromme ønsker og kan være fulle av faktiske feil. Likevel er planene juridisk bin dende og kan få konsekvenser for et område. Ifølge Leivestad trengs det en større ryddejobb i de 1200 eksisterende planene før de kan gjøres tilgjengelige og for ståelige for publikum. Blant annet skal alle planer ha tegnforklaring. På lengre sikt må planer som ikke lenger er relevante enten opp heves eller nye planer må vedtas i bystyret. En annen utfordring er å få oversikt over regulerings planene som har erstattet hver andre opp gjennom årene. Det er gjerne en lang historie som ikke alltid er like enkel å doku mentere. PÅ NETT: Kartutsnittene er hentet fra som er Bergen kommunes nettkarttjeneste. Det nye planinformasjonssystemet vil få en noe annen grafi sk utforming, men blir tilgjengelig som en av fl ere tjenester knyttet til nettkartet og den nye kommuneportalen som lanseres høsten 2006.

SERVICEERKLÆRINGER LEBESBY KOMMUNE HJEMMEBASERT OMSORG OG KJØLLEFJORD SYKEHJEM

SERVICEERKLÆRINGER LEBESBY KOMMUNE HJEMMEBASERT OMSORG OG KJØLLEFJORD SYKEHJEM SERVICEERKLÆRINGER LEBESBY KOMMUNE HJEMMEBASERT OMSORG OG KJØLLEFJORD SYKEHJEM Vedtatt av kommunestyret 201210 sak 46/10 SERVICEERKLÆRING - HJEMMEBASERT OMSORG Kjøllefjord og Laksefjord Hva er hjemmebasert

Detaljer

VELKOMMEN TIL ØRNES OMSORGSSENTER

VELKOMMEN TIL ØRNES OMSORGSSENTER VELKOMMEN TIL ØRNES OMSORGSSENTER Foto: Connie Slettan Olsen Ørnes omsorgssenter Hovedetasjen består av: 1. Sykehjemsavdelingen 2. Øyeblikkelig hjelp og døgnopphold (ØHJD) 3. Tildelingskontoret 4. Hjemmetjenesten

Detaljer

Velkommen til. Kalfaret sykehjem

Velkommen til. Kalfaret sykehjem Velkommen til Kalfaret sykehjem Administrasjon: tlf.:55562260 Fax:55562251 Boenhet 1: tlf.55562268 Boenhet 3: tlf. 55562270 Boenhet 2: tlf.55562269 Boenhet 4 : tlf. 55562271 Adresse: Kalfarveien 20, 5018

Detaljer

Avdeling Helse. Telefonliste for avdeling Helse: Informasjon 9. november 2015. Helsesjef Øyvind Lovald. Pleie og omsorgsleder Merete Borgeraas

Avdeling Helse. Telefonliste for avdeling Helse: Informasjon 9. november 2015. Helsesjef Øyvind Lovald. Pleie og omsorgsleder Merete Borgeraas Telefonliste for avdeling Helse: Navn: Helsesjef Øyvind Lovald Pleie og omsorgsleder Merete Borgeraas Telefon: 35 94 25 71 35 94 25 73 eller 917 95 209 Kontor avd. for Helse 35 94 25 72 Siljan sykehjem

Detaljer

GRUPPEARBEID PÅ FOLKEMØTE VEDR. ENAN I KVIKNE SAMFUNNSHUS, 12.01.2015. 1. Hva skal til for at du kan bo lengst mulig hjemme?

GRUPPEARBEID PÅ FOLKEMØTE VEDR. ENAN I KVIKNE SAMFUNNSHUS, 12.01.2015. 1. Hva skal til for at du kan bo lengst mulig hjemme? Side 1 av 5 1. Hva skal til for at du kan bo lengst mulig hjemme? Tilrettelagt bolig At jeg har mulighet til hjelp døgnet rundt Trygghet at noen kan komme på kort varsel Famille i nærheten Sosiale forhold

Detaljer

Velkommen. til Fantoft Omsorgssenter, Sykehjemmet. Øvre Fantoftåsen 56A 5072 Bergen

Velkommen. til Fantoft Omsorgssenter, Sykehjemmet. Øvre Fantoftåsen 56A 5072 Bergen Velkommen til Fantoft Omsorgssenter, Sykehjemmet Øvre Fantoftåsen 56A 5072 Bergen Velkommen til Fantoft Omsorgssenter! Omsorgssenteret består av: 48 serviceleiligheter (7 leiligheter brukes til bokoll

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

Alle søknader vurderes ut fra en individuell vurdering.

Alle søknader vurderes ut fra en individuell vurdering. Bestillerkontoret Bestillerkontorets oppgaver Bestillerkontoret mottar og behandler søknader om helse- og omsorgstjenester i Ski kommune. Ved mottak av søknad, vil bestillerkontoret innhente nødvendige

Detaljer

Velkommen til. Skjoldtunet

Velkommen til. Skjoldtunet Velkommen til Skjoldtunet Informasjonsbrosjyre for Skjoldtunet, side: -1-13.03.2009 Innledning Skjoldtunet ble bygget i 1999 for 64 beboere, og er et moderne sykehjem med 64 enkeltrom fordelt på 8 grupper.

Detaljer

SERVICEERKLÆRING HJEMMEBASERT OMSORG I FOSNES KOMMUNE. Revidert i Fosnes kommunestyre sak 14/09 den 28 mai 2009.

SERVICEERKLÆRING HJEMMEBASERT OMSORG I FOSNES KOMMUNE. Revidert i Fosnes kommunestyre sak 14/09 den 28 mai 2009. SERVICEERKLÆRING HJEMMEBASERT OMSORG I FOSNES KOMMUNE Revidert i Fosnes kommunestyre sak 14/09 den 28 mai 2009. Hva er hjemmebasert omsorg? Hjemmetjenesten er en samlebetegnelse for hjemmesykepleie og

Detaljer

Porsgrunn kommune Kontrollutvalget

Porsgrunn kommune Kontrollutvalget Vår ref. 13/487-2 033 /BERO Medlemmer og varamedlemmer Dato 17.09.2013 Christian Moulin Johan Guldbjørnsen Aud Fleten Anne Sæterdal Porsgrunn kommune - kontrollutvalget Leder kaller inn til møte: Dato:

Detaljer

Valg 2011. En trygg og god alderdom

Valg 2011. En trygg og god alderdom Valg 2011 En trygg og god alderdom Kjære bergenser 12. september står vi ovenfor et av de viktigste lokalvalgene på lenge. Hvem som får makten i Bergen de fire neste årene vil bety mye for bergensere flest,

Detaljer

TIL DEG. som snart utskrives fra sykehus til Larvik kommune

TIL DEG. som snart utskrives fra sykehus til Larvik kommune 12 TIL DEG som snart utskrives fra sykehus til Larvik kommune Kjære pasient Ditt opphold her på sykehuset er snart over, og det er dermed tid for utskrivning. I den forbindelse har du kanskje spørsmål

Detaljer

Årsrapport 2011 Livskrisehjelpen Bergen Legevakt

Årsrapport 2011 Livskrisehjelpen Bergen Legevakt Årsrapport 2011 Livskrisehjelpen Bergen Legevakt Innholdsfortegnelse 1. Funksjonsbeskrivelse s. 3 2. Personale s. 4 3. Aktivitet s. 4 4. Kompetanseutvikling s. 7 5. Informasjon, undervisning og veiledning

Detaljer

Velkommen til. Skjoldtunet

Velkommen til. Skjoldtunet Dersom du ikke får medhold i klagen har vi plikt til å hjelpe deg med å videreformidle denne til fylkeslegen. Vi ønsker å gjøre vårt beste for at du skal være fornøyd med oppholdet. Kommunen gjennomfører

Detaljer

Hjelp oss å få tak over hodet!

Hjelp oss å få tak over hodet! Nr. 3 2010 SJØMANNSKIRKENS arbeid Hjelp oss å få tak over hodet! Ikke bare solskinn! Fakta: I 2004 gikk en drøm i oppfyllelse; vi fikk vår egen kirke her i Torrevieja, etter mange års venting i midlertidige

Detaljer

Informasjon til pasient og pårørende. ved Mandal Sykehjem

Informasjon til pasient og pårørende. ved Mandal Sykehjem Informasjon til pasient og pårørende ved Mandal Sykehjem Velkommen Vi ønsker deg velkommen til Mandal sykehjem, og håper du vil trives her. Sykehjemmets hovedmålsetting er å gi tilpasset tilbud, når det

Detaljer

Velkommen til Øvsttunheimen

Velkommen til Øvsttunheimen Velkommen til Øvsttunheimen Adresse: Solåsen 42, 5223 Nesttun Tlf: 55 52 69 20 E-post: postmottak.øvsttunheimen@bergen.kommune.no https://www.bergen.kommune.no/omkommunen/avdelinger/sykehjem/ovsttunheimen-sykehjem

Detaljer

Flere med brukerstyrt personlig assistent

Flere med brukerstyrt personlig assistent Flere med brukerstyrt personlig assistent Brukerstyrt personlig assistanse er en tjeneste til personer med nedsatt funksjonsevne hvor tjenestemottaker i stor grad selv bestemmer hvordan hjelpen skal ytes.

Detaljer

BÅTSFJORD KOMMUNES INNBYGGERUNDERSØKELSE FOR KOMMUNENS HJEMMEBOENDE OVER 70 ÅR.

BÅTSFJORD KOMMUNES INNBYGGERUNDERSØKELSE FOR KOMMUNENS HJEMMEBOENDE OVER 70 ÅR. BÅTSFJORD KOMMUNES INNBYGGERUNDERSØKELSE FOR KOMMUNENS HJEMMEBOENDE OVER 70 ÅR. UNDERSØKELSEN ER ET LEDD I KOMMUNENS DELTAGELSE I KVALTETSKOMMUNEPRGRAMMET Bakgrunn: Båtsfjord kommunes ønske om å bedre

Detaljer

Tryggere Hjem. høyere livskvalitet, færre bekymringer

Tryggere Hjem. høyere livskvalitet, færre bekymringer Tryggere Hjem høyere livskvalitet, færre bekymringer Mulighet til å bli boende i eget hjem - også i vanskelige faser av livet Tryggere Hjem er et konsept som gjør det mulig å bo lengre, tryggere og bedre

Detaljer

HELSE & REHABILITERING

HELSE & REHABILITERING HELSE & REHABILITERING HØYENHALL HELSE & REHABILITERING Vi bidrar til at du får en god hverdag, enten du har behov for opptrening, intensiv rehabilitering eller avlastning. Hos oss er det godt å være til!

Detaljer

Orientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010

Orientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010 Orientering om status for pleie og omsorg Formannskapet 7. september 2010 Status i pleie og omsorg 1. Demografi 2. Nøkkeltall og andre fakta om pleie- og omsorgstjenesten i Drammen kommune 3. Drammen sammenliknet

Detaljer

Rehabiliteringsavdelingen ved Bergåstjern ble opprettet i september 2012 og består av Finnåsen 2 og Bergåsen 2 i andre etasje av bygget.

Rehabiliteringsavdelingen ved Bergåstjern ble opprettet i september 2012 og består av Finnåsen 2 og Bergåsen 2 i andre etasje av bygget. Rehabiliteringsavdelingen ved Bergåstjern ble opprettet i september 2012 og består av Finnåsen 2 og Bergåsen 2 i andre etasje av bygget. Avdelingen har 20 enerom med egne bad, felles stuer med TV, radio,

Detaljer

Eldres Råd Møteprotokoll

Eldres Råd Møteprotokoll Eldres Råd Møteprotokoll Utvalg: Eldres Råd Møtested: 1. etg. v/heisen, rom 1068, Levanger Rådhus Dato: 27.08.2007 Tid: 10:00 11.30 Følgende medlemmer var tilstede: Sven Tangen, leder Inger Sandberg, nestleder

Detaljer

Hjemmetjenesten. Serviceerklæring for hjemmetjenesten i Oppdal kommune

Hjemmetjenesten. Serviceerklæring for hjemmetjenesten i Oppdal kommune Serviceerklæring for hjemmetjenesten i Oppdal kommune Vårt mål er å skape trygghet hos pasienten som gjør det mulig å bo i eget hjem tross omfattende behandlings- og pleiebehov Serviceerklæring for hjemmetjenesten

Detaljer

Veileder Randi Nermo Leer, Prima AS. E-post: randi.leer@prima-as.no

Veileder Randi Nermo Leer, Prima AS. E-post: randi.leer@prima-as.no «NY JOBB!» Veileder Randi Nermo Leer, Prima AS E-post: randi.leer@prima-as.no Prima AS er en attføringsbedrift i Trondheim og ble stiftet i 1992. Den eies av Trondheim kommune med andelen 60% og Trondheim

Detaljer

Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkivsaksnr.: 14/5985-1 Dato: 23.05.14

Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkivsaksnr.: 14/5985-1 Dato: 23.05.14 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: Arkivsaksnr.: 14/5985-1 Dato: 23.05.14 PRINSIPPER FOR EVALUERING AV EGENBETALINGSORDNINGEN I HELSE-OG OMSORGSTJENESTEN I DRAMMEN KOMMUNE â INNSTILLING

Detaljer

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Modellen vår. Jens Stoltenberg Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

Støttearkopplæringspakke. rehab del 2. Brukerrolle/Hjelperolle

Støttearkopplæringspakke. rehab del 2. Brukerrolle/Hjelperolle Støttearkopplæringspakke rehab del 2 Brukerrolle/Hjelperolle Hva er en rolle? Vi har alle ulike roller i ulike faser av livet; på hjemmebane, på jobb, blant venner/nettverk Roller skifter og noen ganger

Detaljer

Høringsuttalelse til Tjenestestruktur 2014 Aure kommune.

Høringsuttalelse til Tjenestestruktur 2014 Aure kommune. Høringsuttalelse til Tjenestestruktur 2014 Aure kommune. Det er i sammenheng med høring hensiktsmessig å belyse noen momenter vedrørende ombygging av Tustna Sjukeheim til omsorgssenter og kjøkkentjenestens

Detaljer

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014 Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg 5. november 2014 Fremtidens eldreomsorg er i endring. I omsorgsplanen vår har vi et mål om å vri våre tjenester fra å være institusjonstunge til å styrke

Detaljer

Pleietjenesten Fransiskushjelpens hjemmehospice. Omsorg, pleie og lindrende behandling hovedsakelig til kreftpasienter som ønsker å være i eget hjem

Pleietjenesten Fransiskushjelpens hjemmehospice. Omsorg, pleie og lindrende behandling hovedsakelig til kreftpasienter som ønsker å være i eget hjem FRANSISKUSHJELPEN Pleietjenesten Fransiskushjelpens hjemmehospice Omsorg, pleie og lindrende behandling hovedsakelig til kreftpasienter som ønsker å være i eget hjem Kort historikk Diakonal stiftelse tilknyttet

Detaljer

Aksjon sommerjobb 2009

Aksjon sommerjobb 2009 Aksjon sommerjobb 2009 Kroken sykehjem, Undervisningssykehjemmet i Troms Kroken sykehjem skal være en framtidsrettet institusjon med et helhetlig syn på eldreomsorg Avdelingene; Lanes, Nerstranda, Bukta,

Detaljer

Velkommen til Øvsttunheimen

Velkommen til Øvsttunheimen Velkommen til Øvsttunheimen Adresse: Solåsen 42, 5223 Nesttun Tlf: 53036420 E-post: postmottak.øvsttunheimen@bergen.kommune.no https://www.bergen.kommune.no/omkommunen/avdelinger/sykehjem/ovsttunheimen-sykehjem

Detaljer

fellesfunksjoner Senter for kliniske Vi jobber sammen - for din helse Fysioterapeuter Ergoterapeuter Sosionomer Kliniske ernæringsfysiologer Prester

fellesfunksjoner Senter for kliniske Vi jobber sammen - for din helse Fysioterapeuter Ergoterapeuter Sosionomer Kliniske ernæringsfysiologer Prester Prester Senter for kliniske fellesfunksjoner Vi jobber sammen - for din helse Fysioterapeuter Sosionomer Ergoterapeuter Prester Kliniske ernæringsfysiologer Pastoralklinisk tjeneste (prestetjeneste) Prestetjenesten

Detaljer

Årsmelding 2011 oppsøkende virksomhet 80 +

Årsmelding 2011 oppsøkende virksomhet 80 + Årsmelding 2011 oppsøkende virksomhet 80 + 1. Eierskap, organisering Oppsøkende virksomhet er organisert under fagavdeling Rehabilitering og Omsorg (RO). Organisatorisk ligger stillingen under eldresenter

Detaljer

Byrådssak 321/10. Dato: 8. mai 2010. Byrådet. Statusmelding kjøkkenstruktur pr april 2010 SARK-43-200807919-73

Byrådssak 321/10. Dato: 8. mai 2010. Byrådet. Statusmelding kjøkkenstruktur pr april 2010 SARK-43-200807919-73 Dato: 8. mai 2010 Byrådssak 321/10 Byrådet Statusmelding kjøkkenstruktur pr april 2010 JPST SARK-43-200807919-73 Hva saken gjelder: Det legges frem status om arbeidet med gjennomføring av vedtak om kjøkkenstruktur

Detaljer

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England.

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England. STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University og Nottingham BY: Nottingham LAND: England UTVEKSLINGSPERIODE: 09.09.13 08.12.13 EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: Dro ned 1 uke før praksisstart

Detaljer

Velkommen til korttidsavdelingen Storetveit Sykehjem

Velkommen til korttidsavdelingen Storetveit Sykehjem Velkommen til korttidsavdelingen Storetveit Sykehjem Kirkeveien 29 5072 Bergen Velkommen til Storetveit sykehjem. Vårt motto er Kvalitet og trivsel! Driftsgrunnlag; Storetveit sykehjem skal drive etter

Detaljer

Mer enn vegger og tak

Mer enn vegger og tak Mer enn vegger og tak 9. 10. september 2008 Karin Høyland Boligkvalitet for eldre. Mer enn vegger og tak! Karin Høyland NTNU / SINTEF Byggforsk, 1 Boliger for eldre før og nå Før: Tidligere var omsorgen

Detaljer

Forebyggende og helsefremmende arbeid i Trondheim kommune - Muligheter i seniortilværelsen. Foto: Helén Eliassen

Forebyggende og helsefremmende arbeid i Trondheim kommune - Muligheter i seniortilværelsen. Foto: Helén Eliassen Forebyggende og helsefremmende arbeid i Trondheim kommune - Muligheter i seniortilværelsen 36 Personaltjen2.potx Foto: Helén Eliassen INFOSENTERET FOR SENIORER Enhet for ergoterapitjeneste Våren 2011 Foredragets

Detaljer

Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013. Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale.

Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013. Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale. Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013 Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale Berit Westbye VÅRT PROSJEKT Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Detaljer

Ladegårdsgaten 65, 5033 BERGEN. Tlf: 53 03 11 00 - fax: 53 03 11 01

Ladegårdsgaten 65, 5033 BERGEN. Tlf: 53 03 11 00 - fax: 53 03 11 01 LADEGÅRDEN SYKEHJEM Ladegårdsgaten 65, 5033 BERGEN. Tlf: 53 03 11 00 - fax: 53 03 11 01 Direkte telefoner: Post 2: 53 03 11 40 Post 3: 53 03 11 60 Post 4: 53 03 11 80 Post 5: 53 03 12 00 Rosegrenden 53

Detaljer

ALS pasienten - en utfordrende pasient?

ALS pasienten - en utfordrende pasient? ALS pasienten - en utfordrende pasient? En alvorlig sykdom med symptomer som arter seg forskjellig etter hvilket område som er affisert Ulike aldersgrupper, livsfaser, interesser, nettverk og ressurser

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

Dato: 29.10.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200

Dato: 29.10.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200 Oslo kommune Bydel Sagene Saksframlegg Dato: 29.10.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200 Saksgang Utvalg Møtedato Eldrerådet 10.11.2014 Helse- og sosialkomiteen

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Hvordan skape praksisendring?

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Hvordan skape praksisendring? KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Hvordan skape praksisendring? Problemstillinger Hovedpunkter fra mandat: Beskriv hva som kjennetegner en kultur og en praksis hvor HOtjenester på et tidlig

Detaljer

Statusrapport for bosetting av flyktninger i Balsfjord kommune. Mai 2016

Statusrapport for bosetting av flyktninger i Balsfjord kommune. Mai 2016 Statusrapport for bosetting av flyktninger i Balsfjord kommune Mai 2016 Flyktningtjenesten: Imigrasjons- og mangfoldsdirektoratet (Imdi) har anmodet Balsfjord kommune til å bosette voksne og enslige mindreårige

Detaljer

FLÅHEIMEN FLÅ KOMMUNE

FLÅHEIMEN FLÅ KOMMUNE FLÅHEIMEN FLÅ KOMMUNE Velkommen til Flåheimen Vi flyttet inn i nytt sykehjem/omsorgsboliger i 2003. Her har vi plass til 25 pasienter fordelt med 10 plasser på sykehjem/ dementavdeling og 15 plasser i

Detaljer

Helse på barns premisser

Helse på barns premisser Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling: Saksframlegg PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar følgende: A. Mål: 1) Alle 75-åringer tilbys råd og veiledning for å fremme helse og

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Serviceerklæring -Opphold i sykehjem

Serviceerklæring -Opphold i sykehjem Serviceerklæring -Opphold i sykehjem Vår visjon Våler en god kommune å bo og leve i Vårt slagord - ett gir ekstra VÅLER KOMMUNE Overordnet mål Du skal oppleve respekt, trygghet, og omsorg. Du skal oppleve

Detaljer

Utbyggingsplan for helsehus og assisterte botilbud for eldre rullering 2016-2026 26.05.2015

Utbyggingsplan for helsehus og assisterte botilbud for eldre rullering 2016-2026 26.05.2015 Utbyggingsplan for helsehus og assisterte botilbud for eldre rullering 2016-2026 26.05.2015 Eva Hurtig, fagsjef Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester Oslo kommune Utbyggingsplan for helsehus og

Detaljer

Hvordan unngå sykehjemskø?

Hvordan unngå sykehjemskø? Hvordan unngå sykehjemskø? Hans Knut Otterstad & Harald Tønseth Køer foran sykehjemmene er et av de største problemene i eldreomsorgen. Forfatterne peker på hvorfor de oppstår og hvordan de kan unngås.

Detaljer

Informasjon om NAFO Opplæringssituasjon for innvandrere i Norge. Herning, 27. mars 2006. Sissel Persen Sigrun Aamodt

Informasjon om NAFO Opplæringssituasjon for innvandrere i Norge. Herning, 27. mars 2006. Sissel Persen Sigrun Aamodt Informasjon om NAFO Opplæringssituasjon for innvandrere i Norge Herning, 27. mars 2006 Sissel Persen Sigrun Aamodt Nafo s mandat Bidra til at Strategiplanen implementeres i alle fylker og kommuner Styrke

Detaljer

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne Jobbstrategien KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne En døråpner til arbeidslivet Unge, positive og motiverte medarbeidere er velkomne hos de fleste arbeidsgivere. Men unge med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Innhold. Forord... 11. 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14. 2 Hjemmesykepleie som fagområde... 23. 3 Pasientens hjem som arbeidsarena...

Innhold. Forord... 11. 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14. 2 Hjemmesykepleie som fagområde... 23. 3 Pasientens hjem som arbeidsarena... Innhold Forord... 11 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14 Den historiske utviklingen av hjemmesykepleien... 14 Fra familieomsorg til offentlig omsorg... 15 Økning i antall pasienter og ansatte...

Detaljer

VELKOMMEN TIL. Åkra bu- og behandlingsheim INFORMASJONSMAPPE

VELKOMMEN TIL. Åkra bu- og behandlingsheim INFORMASJONSMAPPE VELKOMMEN TIL Åkra bu- og behandlingsheim INFORMASJONSMAPPE 1 Informasjon Generell informasjon om sykehjemmet med tilknyttet dagavdeling Ledelsen består av virksomhetsleder, adminstrasjonskonsulent og

Detaljer

Fosterbarn er som alle andre barn. Forskjellige.

Fosterbarn er som alle andre barn. Forskjellige. Fosterbarn er som alle andre barn. Forskjellige. INNHOLD Ikke alle barn kan bo hjemme 5 Hva er fosterhjem og hva gjør fosterforeldre? 7 Hvem kan bli fosterforeldre? 9 Kan noen i barnets slekt eller nettverk

Detaljer

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Lørdag den 21. februar reiste vi sammen med fire andre fra helsefagarbeider klassen til Malta. Der skulle vi være i tre uker gjennom utvekslingsprogrammet Erasmus+.

Detaljer

Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging. NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming

Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging. NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming Foto: Eir Jørgen Bue Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming D e t s k a p e n d e u n i v e r s i

Detaljer

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan.

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Informasjon til pasienter, pårørende og helsepersonell om Individuell

Detaljer

Navn Aldersgruppe Arena Varighet Antall deltakere. Pris pr uke Ferieklubb 3.-7. trinn Lura

Navn Aldersgruppe Arena Varighet Antall deltakere. Pris pr uke Ferieklubb 3.-7. trinn Lura Melding til utvalg for kultur og oppvekst 06.12.10 143/10 Til : Utvalg for kultur og oppvekst Saksbehandler: Roald Brekke Dato : 22.11.10 RAPPORT KONGESOMMER 2010 Bakgrunn Kongesommer er navnet på de tilbud

Detaljer

Bli helsefagarbeider. www.helseogsosialfag.no

Bli helsefagarbeider. www.helseogsosialfag.no Fakta og myter om helsearbeiderfaget Helsefagarbeideren har varierte arbeidsoppgaver, og en god startlønn sammenliknet med andre med fagutdanning fra videregående skole. Noen myter om faget henger likevel

Detaljer

Fysioterapitjeneste - Omfatter kommunal og privat fysioterapitjeneste med driftstilskudd

Fysioterapitjeneste - Omfatter kommunal og privat fysioterapitjeneste med driftstilskudd Fysioterapi Fysioterapitjeneste - Omfatter kommunal og privat fysioterapitjeneste med driftstilskudd Generelt Alternativt navn Fysioterapitjeneste - Omfatter kommunal og privat fysioterapitjeneste med

Detaljer

Skole & skolehelsetjeneste Tlf. 64 96 22 40.

Skole & skolehelsetjeneste Tlf. 64 96 22 40. Skole & skolehelsetjeneste Det er viktig at skolen blir klar over situasjonen for å få til et samarbeid så tidlig som mulig. Alle grunnskoler og videregående skoler er tilknyttet skolehelsetjenesten. Helsesøster

Detaljer

Klar for eldrebølgen?

Klar for eldrebølgen? Alderdom i 2020 Klar for eldrebølgen? 11. juni 30. august Med støtte fra Helsedirektoratet Alderdom i 2020 Klar for eldrebølgen? 11. juni 30. august Innen 2035 vil Norge ha dobbelt så mange innbyggere

Detaljer

Levanger kommune ved rådmann Ola Stene

Levanger kommune ved rådmann Ola Stene Fra Åsen Sanitetsforening Levanger kommune ved rådmann Ola Stene Uttalelse høring: Planprogram for revidering av kommuneplanens samfunnsdel og revidering og utarbeidelse av kommunedelplaner. Helse og omsorg.

Detaljer

Opp omsorgstrappen og inn i sykehjem. Trinn for trinn eller i store sprang?

Opp omsorgstrappen og inn i sykehjem. Trinn for trinn eller i store sprang? Opp omsorgstrappen og inn i sykehjem. Trinn for trinn eller i store sprang? Nære pårørendes fortelling om en nær slektnings vei til fast plass i sykehjem PoPAge kvalitativ Intervjuer av nærmeste pårørende

Detaljer

ELDREPOLITISK PROGRAM FOR ÅS KOMMUNE 2011 2015

ELDREPOLITISK PROGRAM FOR ÅS KOMMUNE 2011 2015 SAK FRA ÅS ELDRERÅD Saksnr. 11/3063 og 11/3068 ELDREPOLITISK PROGRAM FOR ÅS KOMMUNE 2011 2015 Behandlet og vedtatt: Ås eldreråd 03.05.2011 og 27.09.2011 Informasjon til: Referert i kommunestyret 12.10.2011

Detaljer

Tildeling av helse- og omsorgstjenester i Balsfjord kommune

Tildeling av helse- og omsorgstjenester i Balsfjord kommune Helse- og omsorgstjenesten SØKER Navn:..................................................................... Egensøknad Tildeling av helse- og omsorgstjenester i Balsfjord kommune Generelt: Kommunen har

Detaljer

LINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING

LINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING Verdal kommune Informasjon LINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING Tilbud til alvorlig syke og deres pårørende 1 Lindrende behandling vil si aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med kort forventet

Detaljer

Serviceerklæring. Sykehjem

Serviceerklæring. Sykehjem Serviceerklæring Sykehjem Har du behov for opphold på sykehjem? Langtidsopphold kan tildeles den som har varig behov for annen oppfølging og bistand enn det som kan gis i eget hjem. Andre hjelpetiltak

Detaljer

Somatiske sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie I- 63/90

Somatiske sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie I- 63/90 Somatiske sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie I- 63/90 Rundskriv I-63/90 fra Sosial- og helsedepartementet Til: Landets kommuner 31.12.1990 Forskrift for sykehjem og boform for heldøgns omsorg

Detaljer

Tjenestebeskrivelse med kvalitetsstandarder for hjemmetjenester i Vestby kommune

Tjenestebeskrivelse med kvalitetsstandarder for hjemmetjenester i Vestby kommune Tjenestebeskrivelse med kvalitetsstandarder for hjemmetjenester i Vestby kommune Tjenestene tildeles etter søknad. Søknadsskjema fås ved henvendelse servicekontoret, tlf. 64 98 01 00 eller til hjemmetjenesten

Detaljer

Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål

Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål fra 2009 Sjumilssteget - overordnet artikkel: Art. 3. Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner,

Detaljer

Informasjon til Enslige mindreårige flyktninger. Senter for oppvekst

Informasjon til Enslige mindreårige flyktninger. Senter for oppvekst Informasjon til Enslige mindreårige flyktninger Senter for oppvekst 1 VELKOMMEN TIL DRAMMEN! www.visitdrammen.no Byen vår Drammen tilhører Buskerud fylke og ligger 4 mil sydvest for Oslo. Drammen er en

Detaljer

Sykehjem - korttidsopphold

Sykehjem - korttidsopphold Sykehjem - korttidsopphold Generelt Ingress Du kan søke om korttidsopphold på sykehjem hvis du for eksempel trenger opptrening etter sykdom eller nærmere utredning. Det skilles mellom tre typer av korttidsopphold:

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14

Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14 Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14 På veg mot et nytt tankesett med ny inspirasjon IDE 1 stk fysioterapeut prosess 1.stk rehabilite ringssyke pleier Fra tanke til

Detaljer

Har du behov for opptrening/intensiv rehabilitering eller avlastning? Vi kan hjelpe deg!

Har du behov for opptrening/intensiv rehabilitering eller avlastning? Vi kan hjelpe deg! Har du behov for opptrening/intensiv rehabilitering eller avlastning? Vi kan hjelpe deg! OMGIVELSER FASILITETER Høyenhall ligger i naturskjønne omgivelser ved Vik i Hole kommune. Fra den store terrassen

Detaljer

Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo

Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo 1 1 Hva er din sivilstatus? Er du... Gift / registrert partner...............................................................................................

Detaljer

Storetveit Sykehjem. Halvannenlinjetjeneste i Bergen. Spesialisert behandlingsavdeling, Storetveit sykehjem. Jo Kåre Herfjord/ Marit Stordal Bakken

Storetveit Sykehjem. Halvannenlinjetjeneste i Bergen. Spesialisert behandlingsavdeling, Storetveit sykehjem. Jo Kåre Herfjord/ Marit Stordal Bakken Velkommen til Spesialisert Behandlings Avdeling Storetveit Sykehjem Halvannenlinjetjeneste i Bergen Spesialisert behandlingsavdeling, Storetveit sykehjem Spesialisert behandlingsavdeling, Storetveit sykehjem

Detaljer

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole.

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole. Intervju med Devi Charan Chamlagai Presentasjon Hvordan introduserer du deg? Navnet mitt er Devi Charan Chamlagai, og jeg er 24 år. Dette er mitt fullstendige navn. Jeg bruker dette navnet overalt. Jeg

Detaljer

FYSIOTERAPI I KOMMUNEHELSETJENESTEN. Turnusseminar Drammen 4. og 5. November 2015. Britt L. Eide Johansen Fysioterapeut Lier kommune

FYSIOTERAPI I KOMMUNEHELSETJENESTEN. Turnusseminar Drammen 4. og 5. November 2015. Britt L. Eide Johansen Fysioterapeut Lier kommune FYSIOTERAPI I KOMMUNEHELSETJENESTEN Turnusseminar Drammen 4. og 5. November 2015. Britt L. Eide Johansen Fysioterapeut Lier kommune HISTORIKK På 1970-tallet startet utbyggingen av distriktshelsetjenesten.

Detaljer

Serviceerklæring. Praktisk bistand/ hjemmehjelp

Serviceerklæring. Praktisk bistand/ hjemmehjelp Serviceerklæring Praktisk bistand/ hjemmehjelp Har du behov for praktisk bistand/hjemmehjelp? Du kan få praktisk bistand/hjemmehjelp når du ikke kan dra omsorg for deg selv eller er helt avhengig av praktisk

Detaljer

Noe for deg? Vil du gjøre en innsats for at Gjerdrum skal være ei god bygd å bo i for alle?

Noe for deg? Vil du gjøre en innsats for at Gjerdrum skal være ei god bygd å bo i for alle? Gjerdrum 22.05.13 Noe for deg? Vil du gjøre en innsats for at Gjerdrum skal være ei god bygd å bo i for alle? Frivilligsentralen er en møteplass som formidler kontakt mellom mennesker i lokalmiljøet. Som

Detaljer

Hverdagsrehabilitering lengst mulig I eget liv i eget hjem. Åse Bente Mikkelborg Prosjektleder

Hverdagsrehabilitering lengst mulig I eget liv i eget hjem. Åse Bente Mikkelborg Prosjektleder Hverdagsrehabilitering lengst mulig I eget liv i eget hjem Åse Bente Mikkelborg Prosjektleder Kåre Hagen, Arendalskonferansen 2011 Omsorgskrisen skapes ikke av eldrebølgen Den skapes av forestillingen

Detaljer

Institusjonstjenesten består av beboere på sykehjem og i korttids/ rehabiliteringsavdelingen

Institusjonstjenesten består av beboere på sykehjem og i korttids/ rehabiliteringsavdelingen Hva saken gjelder Rådmannen legger i denne saken fram resultatene fra en kartlegging av pårørendes tilfredshet med institusjonstjenesten i Rennesøy kommune. Det gis en kort oppsummering av undersøkelsesopplegg,

Detaljer

Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767

Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767 Sign: Dato: Utvalg: Eldrerådet 08.03.2016 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 08.03.2016 Hovedutvalg helse og omsorg

Detaljer

Ve ier til arbe id for alle

Ve ier til arbe id for alle Ve ier til arbe id for alle 191051_BR_Veier til arbeid for alle.indd 1 15-10-08 11:43:12 Hvorfor er arbeid viktig? Arbeid er viktig for de fleste voksne mennesker. Arbeidslivet oppfyller mange verdier

Detaljer

AKTIVITETSVENN Hvordan kan noe fint fortsette å være fint?

AKTIVITETSVENN Hvordan kan noe fint fortsette å være fint? AKTIVITETSVENN Hvordan kan noe fint fortsette å være fint? Å være aktivitetsvenn er enkelt. Du trenger bare å gjøre noe du liker, sammen med en som har demens. Med midler fra TV-aksjonen 2013 - «Ingen

Detaljer

LOPPA KOMMUNE Sentraladministrasjonen

LOPPA KOMMUNE Sentraladministrasjonen LOPPA KOMMUNE Sentraladministrasjonen Helse og omsorgsetaten Deres ref. Vår ref. Sted/Dato. 2013/705-/100/SEN Øksfjord 06.11.2013 Særutskrift; Påvirkbare egeninntekter 2014 - Helse og omsorg Vedtak i Kommunestyre

Detaljer