HOLE KOMMUNE ØKONOMIPLAN ÅRSBUDSJETT Vedtatt av Hole kommunestyre sak 071/13

Transkript

1 HOLE KOMMUNE ØKONOMIPLAN ÅRSBUDSJETT 2014 Vedtatt av Hole kommunestyre sak 071/13

2 INNHOLDSFORTEGNELSE Vedtak... 3 Forord Utfordringer og mål for økonomiplan Vekst Folkehelse Samhandlingsreformen Økonomisk tilpasning og bærekraft Budsjettprosessen Kommunens styringssystemer Holemodellen Kommuneplanmelding/årsmelding Årshjul Balansert målstyring Kommunens rammebetingelser Befolkningsutvikling Skatteinntekter og rammetilskudd Statsbudsjettet Anslag på skatt og rammetilskudd Andre generelle statstilskudd sentrale inntekter Lønns- og prisvekst Rente og avdragsutgifter Lånegjeld Drift av kommunens tjenester Informasjon og publikumstjenesten Administrasjon og fellesutgifter Skoler inkl skolefaglig ansvarlig Barnehager inkl barnehagefaglig ansvarlig Helse inkl KPPT NAV Hole Pleie, rehabilitering og omsorg Tiltak funksjonshemmede Plan og utvikling Kultur og fritid, kirken Teknisk drift/ eiendom Strategisk samarbeid, eierskap og prosjekter Investeringsplan Kommunale gebyrer VEDLEGG Økonomiplan

3 Vedtak 1. Skatteøret for 2014 fastsettes til den høyeste lovlige sats i henhold til Stortingets vedtak. 2. Økonomiplanens første år gjelder som årsbudsjett for Årsbudsjett 2014 og økonomiplan vedtas som det fremgår av budsjettdokumentet budsjettskjema 1A og 1B drift, med endringene vedtatt og i tabellen under og med endringer vedtatt i vedlegg budsjettskjema 1A og 1B drift økonomiplan. Endringer - tilltak Økning Reduksjon IL Holeværingen Kulturskolen Fysioterapi Skolebudsjettet Kulturbudsjettet Kleivfestivalen Hovedvernombudstilling 20% - ettårseffekt Samlet effekt dekkes av skatt Rammene gis som netto utgiftsramme, dvs etter fradrag av de inntekter og innbetalinger som er direkte henførbart til rammeområdet. I forhold til 2013 er det gjort en administrativ endring i overføring av oppgaver mellom rammeområdene: Administrativ og økonomisk oppfølging av fastleger overføres fra rammeområde Helse til Pleie, rehabiliteing og omsorg (utgjør ca 6 mill kr). 4. Kommunale avgifter og gebyrer vedtas i tråd med budsjettdokumentet kap 7 Kommunale gebyrer. Gebyrregulativ for oppmåling, plan og byggesaker vedtas i tråd med vedlagte forslag. 5. Rådmannen har fullmakt til å fordele budsjettrammen for rammeområdene videre til det enkelte tjenestested i tråd med administrativ organisering. Når detaljeringen av budsjettet er fullført, legges resultatet fram for kommunestyret til orientering senest i forbindelse med 1. tertialrapport. 6. Rådmannen har fullmakt til å fordele avsetningen til lønnsoppgjøret med kr og pensjonsavsetning med netto kr Brutto økte pensjonspremier rammeområdene er anslått å utgjøre kr inkl arbeidsgiveravgift og premieavvik anslått til fradrag med kr For 2015 er netto utgift anslått til kr Investeringsbudsjettet vedtas med de endringer som fremkommer nedenfor og med en en brutto investeringsutgift på kr fordelt med kr på ikkerentable investeringer og kr på rentable investeringer. Investeringsbudsjettet er bindende på investeringsprosjekt og planlagt finansiering. 3

4 Vedtatte endringer : Forprosjekt KUR-anleggene kr i Gang- og sykkevei Gomnes 1 mill kr i 2016 og 4 mill kr i Trøgsleveien 11 mill kr utgjør i For finansiering av investeringsbudsjettet for 2014 vedtas følgende låneopptak: a. Låneopptak til investeringer med inntil kr b. Avdragstid 30 år. c. Serielån. d. Rådmannen gis fullmakt til å velge finansieringskilde og akseptere lånevilkår jf finansreglementet. 9. Vedtatte verbalforslag: Formannskapet vil følge nøye effekten av de foreslåtte forebyggende tiltakene, og vil eventuelt komme tilbake til behovet for styrking i løpet av budsjettåret. 10. Budsjettvedtakets punkt 1-9 ble enstemmig vedtatt. 4

5 Forord En hovedutfordring også i det kommende budsjettarbeidet og økonomiplanperioden er å sikre en stabil og bærekraftig utvikling hvor økonomien og aktivitetsnivået balanserer med hverandre. Kommunen har en målsetting om ikke å ha høyere befolkningsvekst enn 2% årlig. Utviklingen de senere årene har vært høyere enn det, prognoser basert på fortsatt høy befolkningsvekst gir utfordringer for kommunen i forhold til investeringer og drift. Kommunen har fortsatt utfordringer knyttet til den høye befolkningsveksten og en utvikling med økte forvetninger og krav hos innbyggerne. Det har over lengre tid vært økende behov for kommunale tjenester innen enkelte områder som barnvern, sosialhjelp, spesialundervisning og pleie og omsorgstjenester. På den bakgrunn er det viktig å videreføre dreining av ressursbruk fra reparasjon til forebygging og tidlig innsats. Kommunen er fortsatt i en periode hvor man planlegger driften med utgangspunkt i lavere skatteinntekter pga særskilt skatteyter. Ut fra dette må kommunen gjennomføre en varig reduksjon av utgiftssiden. I tillegg bør tiltak for å øke inntektssiden gjennomføres. Omorganisering og effektivisering fremkommer av forslag til statsbudsjett 2014 som forventing til kommunesektoren. For Hole kommune vil dette i kommende periode bety at man gjør noen strukturelle grep i tillegg til at tjenestelederne oppfordres til å gjennomføre tiltak som forbedrer og effektiviserer prosesser som et ledd i effektivisering av driften i størrelsesorden 3-5%. Nærvær av personell er viktig for å yte gode og forutsigbare tjenester og utviklingen med høyt sykefravær innen flere tjenestesteder er noe som det vil bli jobbet med for å få redusert. Hole kommune kjennetegnes av gode og rimelige tjenester til innbyggerne. Brukerundersøkelser viser gjennomgående tilfredse brukere innen de fleste områder. Hole kommune oppfattes som en attraktiv arbeidsplass med kompetente medarbeidere og kultur for kvalitet og forbedringer. Med dette som bakgrunn bør organisasjonen være godt rustet for å imøtekomme de økende krav til kostnadseffektivitet som ligger foran oss. 5

6 1. Utfordringer og mål for økonomiplan Vekst 5,00% Prosentvis vekst 4,00% 3,00% 2,00% 1,00% 0,00% -1,00% Fig. Vekst i hole kommune siste 10 år Hole kommune har vært preget av høy vekst gjennom mange år. De siste 6 årene har veksten ligget fra 2% til helt opp i over 4%. Dette er i snitt godt over kommuneplanens målsetting på 2% årlig, og kommunen ligger helt i toppen blant vekstkommuner i landet. Vekst er i utgangspunktet positivt. Over tid kan det gi kommunen en mer solid økonomi, vi får en tilførsel av ressurspersoner som bidrar til videre utvikling av kommunen og det vil ofte ha en selvforsterkende effekt i forhold til kommunens omdømme. Vedvarende høy vekst skaper imidlertid store utfordringer, og det i hele spekteret av kommunens oppgaver og tjenesteyting. Det blir vanskelig å henge med i utviklingen av kommunens tjenesteproduksjon og i utbygging av kommunal infrastruktur. Statistisk sentralbyrå utarbeider flere befolkningsfremskrivninger med ulik veksttakt. Følgende tabell viser fremskrivning til 2023, basert på middels nasjonal vekst: ,79 % 2,93 % 2,68 % 2,57 % 2,52 % 2,36 % 2,49 % 2,14 % 2,17 % 2,28 % 6

7 Noen konkrete vekstutfordringer Arealer Vekst legger press på kommunens arealer, men arealdisponering er også en mulighet til å styre vekst. I henhold til rikspolitiske retningslinjer er det riktig å styre nye utbyggingsområder inn mot eksisterende boligområder bl.a. for å bidra til en effektiv og miljømessig god transportavvikling. Forholdet mellom vekst og vern er et viktig hensyn å ta, spesielt i Hole kommune. En av kommunens største utfordringer knyttet til arealdisponering, er utbyggingen av E16. Det er uklart når endelig avklaring av trasé vil komme. Bolig Hole kommunes nærhet til Oslo-området, vekst og dermed et trangt boligmarked gjør at boligprisene i Hole ligger betydelig over prisene i f.eks. Ringerike og Jevnaker. Dette skaper spesielt utfordringer for kommunens unge som skal etablere seg på boligmarkedet, men også for andre deler av kommunens befolkning som av forskjellige grunner må reetablere seg på boligmarkedet. Skole og barnehage Både innen skole og barnehagesektoren begynner vi å nærme oss grensen for antall barn innen dagens infrastruktur. Dette betyr at det må tas stilling til hvordan man skal utvide kapasiteten innen begge disse områdene. Pleie, omsorg, funksjonshemmede, kommunale boliger Kommunen har behov for flere omsorgsboliger, og det er kjøpt tomt i Vik sentrum som skal kunne dekke noe av dette behovet. Utbyggingen her må også sees i en større sammenheng, noe som skal ivaretas gjennom utarbeidelsen av kommunedelplaner for områdene Vik, Sundvollen og Sollihøgda. Det står til en hver tid flere personer på venteliste til kommunale boliger. Befolkningsveksten viser seg også her. I tillegg har kommunen påtatt seg å ta i mot flyktninger. Kommunal saksbehandling Økt vekst skaper en tilsvarende økning i antall saker, innen de tekniske områdene, i NAV og ellers. Dette legger et stadig økende press på kommunens saksbehandlere og viser seg igjen i økt saksbehandlingstid og større restanser. Det er i tillegg en trend at innbyggerne i større grad hevder sine rettigheter og stiller større krav til kommunen. Dette har flere konsekvenser bl.a. høyere krav til kompetanse og økt saksbehandlingstid på enkeltsaker. 7

8 1.2 Folkehelse Folkehelsearbeid er samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse beskytter mot ytre helsetrusler I tillegg er folkehelsearbeid aktiviteter for å sikre en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen. For å møte framtidige behov innen ulike områder, er det nødvendig at samfunnet dreier ressursbruken fra reparasjon over til forebyggende arbeid. Tidlig innsats betyr å komme inn med tiltak knyttet til brukernes behov i en tidlig fase. Erfaringene viser at tiltak som blir iverksatt på et tidlig stadium både har bedre effekt og krever mindre ressurser enn tiltak som iverksettes etter at problemene har stått over tid. Forebygging og tidlig innsats gir gevinst gjennom hele livsløpet. I forhold til barns utvikling er årene mellom 0 5 år spesielt viktige og sårbare. I denne fasen legges grunnlaget for barnets mentale og fysiske helse. Hole kommune jobber aktivt med et helhetlig oppvekstperspektiv. I dette perspektivet settes barnet i sentrum, mens de ulike tjenestene skal samordne og koordinere tiltak til barnets beste. Folkehelseinstituttet har utarbeidet folkehelseprofiler for alle landets kommuner. Hole kommunes profil viser at kommunen generelt sett har et godt utgangspunkt for sitt folkehelsearbeid. Samtidig viser undersøkelser som er gjort blant ungdomsskoleelever at mange unge føler seg nedstemte og ensomme. Flere prosjekter med et forebyggende perspektiv som eksempelvis hjemmerehabilitering, psykolog i skolehelsetjenesten og alternativ undervisning for elever er igangsatt i inneværende år, og fortsetter i Å iverksette tiltak som bygger opp under befolkningens trivsel, tilhørighet og identitet, samt å jobbe med forebyggende faglige tiltak lønner seg både for enkeltindidvet, kommunen og samfunnet. 8

9 1.3 Samhandlingsreformen Hole kommune har gjennom året hentet verdifull erfaring ift Samhandlingsreformens intensjon og virkeområde, og nye tiltak er etablert. Når det gjelder mottak av ferdigbehandlede pasienter fra sykehuset, har dette fungert bra. Kommunen har, med noen få unntak i vårhalvåret, tatt i mot pasientene fortløpende og etter avtale. Pleie-, rehabilitering og omsorg (PRO) opplever at stadig flere pasienter med kompliserte og sammensatte behov skal sikres behandlig og oppfølging i sitt hjemmemiljø. Det samme gjelder personer med psykiske lidelser. Dette er en ønsket utvikling. Økende andel av korttidsopphold er positivt for brukerne. Samtidig svekkes inntektene fordi opphold av kortere varighet gir lavere inntekter enn langtidsopphold. Det jobbes aktivt og kontinuerlig med rekruttering og opplæring av helsefaglig personell i ulike deler av tjenestene. Medfinansiering i forhold til sykehusinnleggelser har vært en stor utfordring. Hole har hatt langt flere innleggelser i første halvår 2013 enn det som ble lagt til grunn i beregningsgrunnlaget for den statlige refusjonsmodellen. Dette har medført utgifter utover det som er budsjettert innværende år. Selv om antall sykehusinnleggelser har avtatt i siste tertial, er det også i 2014 knyttet usikkerhet til det økonomiske bildet. Hole kommune har etablert et interkommunalt ø-hjelpstilbud f.o.m. spetember Tilbudet er inntil videre lokalisert på Ringerike Sykehus. I løpet av året er også Frisklivssentralen etablert. 1.4 Økonomisk tilpasning og bærekraft Mål for god økonomistyring er å sikre en stabil og bærekraftig utvikling hvor økonomiske ressurser og aktivitetsnivået balanserer med hverandre. Kommunen kjennetegnes med høye skatteinntekter, høy befolkningsvekst og forholdsvis store svigninger i inntektene som skaper utfordringer i forhold til budsjettering og planlegging. Dette gjenspeiles også i svigninger i regnskapsresultet. Høy befolkningsvekst kombinert med statlige reformer har gitt utslag også i økte investeringer og en høy lånegjeld pr innbygger. Dette gjør kommunen mer sårbar i forhold til eventuelle renteøkninger. 9

10 Kommunen har en særskilt skatteyter som bidrar vesentlig til at kommunen over mange år har hatt skatteinntekter langt over landsgjennomsnittet. Det har vært et langsiktig mål å tilpasse driften til et lavere nivå og i år med overskudd avsette dette til disposisjonsfond som buffer for svignigner i inntekter og utgifter i årene fremover. Kommunen har også som følge av vekst et betydelig investeringsbehov fremover som igjen innebærer behov for sparing/egenkapital. Det har de siste årene vært en vesentlig økning i kommunens pensjonspremier. Høy lønnsvekst og lav rente har vært hovedårsaken til at premiene har økt og premieavviket (differansen mellom premie og regnskapsført kostnad) har vært høyt. Endringer i offentlig tjenestepensjon fra 2011 som omfatter levealdersjusteringer og andre reguleringer innebærer forventede økte pensjonspremier fremover. I årsbudsjett for 2014 og økonomiplan legges opp til: Tilpasning av driften gjennom både kostnadsreduksjoner og inntektsøkninger. Videreføre satsting på forebyggende tiltak gjennom tidlig innsats. Alle enheter forventes årlig å bidra med tiltak for å forbedre effektiviteten i tjenesteproduksjonen gjennom forbedringstiltak. Dette er også i tråd med sentrale forventninger om en årlig effektivisering av offentlig sektor i størrelsesorden 3-5%. Investeringstakt som er bærekraftig i forhold til driftsinntektene. Styrking av vedlikehold av kommunale bygg og anlegg både gjennom driftsbudsjettet i form av planlagt vedlikehold og større påkostningstiltak som fremgår av investeringsplanen. Mål om å planlegge i forhold til årlig overskudd / driftsresultat på 1,5-3% for å møte uforutsette svigninger i inntekter og utgifter samt egenfinansiering av investeringer. 10

11 2. Budsjettprosessen Kommunestyret skal en gang i året vedta en økonomiplan som skal omfatte minst de fire neste år. Økonomiplanen skal synliggjøre økonomiske konsekvenser de etterfølgende år av tiltak i årsbudsjettet og gi uttrykk for kommunestyrets mål og strategier de nærmeste årene basert på kommuneplanens langsiktige del. Årsbudsjettet er en bindende plan for kommunens midler og anvendelsen av disse i budsjettåret. Rådmannen har ansvar for å utarbeide grunnlagsdokumentasjon vedrørende årsbudsjett og økonomiplan. Formannskapet har ansvaret for å fremme innstilling til kommunestyret i budsjettsaken. Innstilling til årsbudsjettet skal legges ut til alminnelig ettersyn tidlig nok til at allmennheten får anledning til reelt å vurdere de fremsatte forslag og senest 14 dager før innstillingen behandles av kommunestyret. Kommunestyret skal selv vedta årsbudsjettet. Vedtaket skal fattes innen utgangen av året. 10. juni Kommunestyret - Plan og perspektivseminar. Drøfte sentrale politiske emner og gi prioriteringer / styringssignaler. Utviklingstrekk og utfordringer. Vekst, strukturelle endringer og økonomi. September Rådmannens forslag til årsbudsjett og økonomiplan oktober grunnlagsdokumentasjon utarbeides 14. oktober Regjeringens forslag til statsbudsjett og rammer for kommunesektoren foreligger. Ny regjering fremmer tilleggsprp 8. november. 23. oktober Formannskapet - heldagsmøte Gjennomgang av rådmannen grunnlagsdokument. Fastsette foreløpige budsjettrammer og mål. 8. november Ny regjering fremlegger tilleggsprp vedr statbudsjettet november Formannskapet avgir foreløpig innstilling i budsjettsaken (som legges ut til alminnelig ettersyn i minst 14 dager) Høringsdokumentet endres i tråd med formannskapets innstilling og legges ut snarest etter 20. november. 25. november - 9. Høring og offentlig ettersyn. Høringsfrist 9. desember. desember 11. desember Formannskapet behandler høringsuttalelsene og avgir endelig innstilling. 16. desember Kommunestyret vedtar økonomiplan og årsbudsjett Innen 15. januar Fylkesmannen frist oversendelse budsjettvedtak 11

12 3. Kommunens styringssystemer 3.1 Holemodellen "Holemodellen" er kommunens egne styringsverktøy, lederstruktur og holdningsarbeid, satt i system for å få til en bedre og mer balansert tjenesteproduksjon. 3.2 Kommuneplanmelding/årsmelding Hensikten med kommuneplanmeldingen er blant annet å gi politikerne best mulig forståelse for kommunens drift, hvilke utfordringer en står ovenfor og grunnlag for å velge de riktige strategier videre. Det legges også vekt på å se sammenhengen med overordna mål når det skal gjøres prioriteringer. 3.3 Årshjul Årshjulet viser i grove trekk hva det skal legges vekt på gjennom året og samhandlingen mellom politikk og administrasjon på ulike nivåer. Årshjulet 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal RAPPORTERING/STATUS STRATEGI UTARBEIDE PLANDOKUMENTER VEDTAK Politiske vedtak 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal ÅRSBERETNING KOMMUNEPLAN- MELDING BUDSJETT- FORSLAG BUDSJETT- VEDTAK 12

13 Samfunnsutvikling Brukere Medarbeidere Økonomi Hole kommune Økonomiplan Balansert målstyring Hensikten med balansert målstyring er å lage rutiner for en bedre samfunnsøkonomisk styring av kommunens oppgaver. Perspektiver Fokusområder Hovedmål Målemetode Frekvens Ønsket resultat Laveste Ikke aksepterte godkjent resultat resultat Resultat 2012 Endring fra 2011 Ø1 Økonomistyring Ø1.1 Holde budsjett Regnskap vs budsjett Tertial 0-1% > 1% 0% negativt negativt negativt avvik avvik avvik 4,5% Ø2 Effektivitet Ø2.1 Tiltak for forbedring Avhenger av tiltaket Tertial 1 Ikke aktuelt 0 >1 Ø3 Finansiell styrke Ø3.1 Resultat min 3% av driftsinntektene Resultatregnskap Årlig 3% 0,1-1,5 % < 0,1 % 3% M1 Kompetanse M1.1 Utarbeide kompetanseplaner Etablerte Årlig Ca. 50%, kompetanseplaner på men alle de tjenestestedene Alle > 90% < 90% store M1.2 Nødvendig kompetanse for å utføre Medarbeiderundersøkelsen 4, ,4 0-3,9 4,8 2. årlig egne arbeidsoppgaver M2 Vi-kultur og M2.1 Medarbeidertilfredshet Medarbeiderundersøkelsen 4, ,4 0-3,9 4,6 2. årlig arbeidsmiljø M % nærvær Nærværsstatistikk Tertial Bedre enn Reduksjon i > 95 % 2011 fht ,6 M3 Ledelse M3.1 Mottak, oppfølging og opplæring av nye Evalueringsskjema Årlig Ikke medarbeidere 4, ,4 0-3,9 rapportert M3.2 Opplevd god ledelse Medarbeiderundersøkelsen 4, ,4 0-3,9 4,7 2. årlig M4 Tverrfaglighet M4.1 Utnytte fagressurser på tvers Årsrapportering Årlig Ikke 0 rapportert B1 Opplevd B1.1 Opplevd medvirkning fra brukerne Brukerundersøkelse 2. årlig tilfredshet på medvirkning 4, ,4 0-3,9 4,1 B1.2 Service og tilgjengelighet Forbrukerrådets test Årlig Meget bra Bra Dårlig Ikke testet B2 God kvalitet på B2.1 Opplevd kvalitet på tjenestetilbudet Brukerundersøkelse Årlig tjenestetilbudet 4, ,4 0-3,9 4,3 B2.2 Avvik/merknader ved tilsyn Telling Tertial 0 Merknader Avvik Merknader B2.3 Gjennomførte forbedringsprosjekter Telling Tertial 1 Ikke aktuelt 0 ca 50 B3 Forutsigbare B3.1 Tjeneste beskrivelser v/ alle tjenester Telling Årlig under tjenester utarbeidels Finnes, må Alle e Ikke oppdateres B3.2 Gode internettsider DIFI undersøkelse Årlig stjerner stjerner stjerner 6 S1 Det gode liv S1.1 Balansert arealutvikling (vekst og Kommuneplan Årlig 0 med basis i natur vern) dispensasjo og kultur ner < 10 disp > 10 disp 0 S1.2 Miljøsertifisering Telling Årlig Sertifisert 2 bhg. (1/3 pr år) I gang ikke i gang sertifisert S2 Barn og unges oppvekst S3 Næringsutvikling S4 Folkehelse Balansert målstyring - Holemodellen Visjon: Eventyrlig fortid - eventyrlig fremtid S1.3 Miljømessige gode løsninger for all utvikling S1.4 Opplevd tilrettelegging for aktiv bruk av natur og kulturverdiene i helse, kultur og rekreasjonsarbeid. S2.1 Ta hensyn til barn og unges behov ved all fremtidig arealutvikling i kommunen S2.2 Sørge for samhandling om barn og unge på tvers av tjenestefunksjoner, med fokus på overganger. (Ungdomstrinn- Videregående i 2012) S3.1 Styrke total egendekning av arbeidsplasser S3.2 Gjøre det enkelt å være næringsdrivende i kommunen/regionen S4.1 Folkehelseperspektivet skal være en del av alle kommunale planer Statistikk Årlig Alle utbyggere velger fornybar energi Innbyggerundersøkelse 3. årlig Arealplaner Årsrapportering Forbedringsprosjekter Årlig Årlig > 50 % velger fornybar < 50 % velger fornybar Ikke rapportert 4, ,4 0-3,9 5 Alle < alle Alle i gang 0 I gang Statistikk Årlig >0,5 % 0-0,5% Mangler økning økning reduksjon statistikk Brukerundersøkelse 2. årlig næring 4, ,4 0-3,9 3,3 Årsrapportering Årlig alle < alle Alle 13

14 Balansert målstyring kan kort beskrives gjennom tre innfallsvinkler, som alle retter fokus mot organisasjonens kunnskap, egne prestasjoner og oppnådde resultat: Helhet ulike strategiske fokusområder. Hvilke strategiske fokusområder som velges, kan variere fra organisasjon til organisasjon og dessuten endres over tid. Det sentrale poenget er imidlertid at det rettes oppmerksomhet mot flere fokusområder samtidig. o For Hole kommune innebærer det å rette fokus mot 4 strategiske fokusområder; Økonomi, medarbeidere, brukere og samfunnsutvikling. Fokus selve fundamentet for balansert målstyring er kommunens visjon, overordnede mål og strategier (hovedområder en velger å styre på). o For Hole kommune innebærer det at alle tjenesteenheter i tillegg til lovverk skal legge kommuneplanens målsettinger til grunn for all planlegging og rapportering. Dialog og utvikling - Et tredje element i balansert målstyring er understrekingen av at gode resultater bare oppnås gjennom aktivt og reelt samarbeid mellom mennesker. Fine målformuleringer og presise tiltaksbeskrivelser oppfattes verken som fornuftige eller bindende dersom ikke berørte parter har deltatt i utformingen av dem. o Sentralt for alle ledere i Hole kommune er relasjonsledelse. Relasjonsledelse skal benyttes som et verktøy og bidra til å få det beste ut av alle kommunens medarbeidere - for å oppnå gode resultater. o For Hole kommune innebærer det at alle ansatte skal jobbe for kommunens "Vikultur". Vi-kulturen skal bidra til at vi sammen skal gjøre vårt ytterste for å gi kommunens innbyggere et best mulig tjenestetilbud innenfor gitte rammer. Til grunn for vi-kulturen ligger verdiene: Respekt, åpenhet, lojalitet og fleksibilitet. o Som leder i Hole kommune skal du jobbe etter kommunens fem ledersetninger: Bygge intern stolthet og kultur Være en tydelig og tilgjengelig leder Tenke helhetlige løsninger og benytte tverrfaglig kompetanse Fremme arbeidsglede og bidra til et godt arbeidsmiljø Være serviceinnstilt og bidra til gode løsninger for brukerene 14

15 4. Kommunens rammebetingelser 4.1 Befolkningsutvikling Kommunen har et mål i kommuneplanen at gjennomsnittlig befolkningsvekst ikke skal overskride 2%. I forbindelse med kommuneplanens arealdel ble det lagt stor vekt på å lage et verktøy der kommunen kunne regulere befolkningsveksten i størst mulig grad. Befolkningsutviklingen og alderssammensetningen har stor betydning for tjenestebehovet i årene fremover. Statistisk sentralbyrå (SSB) har utarbeidet flere befolkningsfremskrivninger med ulik veksttakt. I kommuneplanmeldingen er følgende prognoser lagt til grunn fremover: Tabellen viser prognose for årlig vekst fra 2013 til Befolkningsfremskrivning basert på middels nasjonal vekst år år år år år år år år år Sum % 3,04 2,79 2,93 2,68 2,57 2,52 2,36 2,49 2,14 2,17 2,28 2,04 2,01 Tabellen viser forventet utvikling i aldersgruppene basert på de forutsetninger som SSB har lagt til grunn. En generell tendens i befolkningen er økende levealder og økte muligheter til behandling og rehabilitering. Det er ikke slik at høy alder automatisk fører med seg behov for offentlige tjenester. I dag planlegger kommuner med en dekningsgrad på sykehjemsplasser tilsvarende ca 25% av antall eldre over 80 år. Dette gjelder også for Hole. Dette betyr at 75% av befolkningen over 80 år bor i egne hjem, evt med bistand som hjemmesykepleie, hjemmehjelp, matombringelse og andre tjenester. Mange er helt selvhjulpne. Samtidig er det et faktum at svært mange får behov for pleie- og omsorgstjenester i en kort og intensiv periode mot slutten av sitt liv. Institusjonsplasser belegges også av mennesker under 80 år. Boliger for mennesker med spesielle behov har en overvekt av mennesker under 67 år. 15

16 Statistisk sett viser fordeling av ressurser til pleie- og omsorgs-formål at det brukes mer penger til befolkningen under 67 år enn til befolkningen over 67 år. Samhandlingsreformen og den nye Folkehelseloven har bl.a satt ekstra fokus på forebygging framfor reparering i årene som kommer. Dette betyr tjenester i form av ulike nye tiltak og satsningsområder framover til alle innbyggere i Hole. 4.2 Skatteinntekter og rammetilskudd Skatteinntekter og rammetilskudd utgjør kommunens frie inntekter. Disse kan kommunen disponere fritt i motsetning til øremerkede midler som går til bestemte formål. Eiendomsskatt, merverdiavgiftskompensasjon på investeringer og rentekompensasjonsordninger fra staten går også inn under definisjonen frie inntekter. Hole kommune har ikke innført eiendomsskatt. I regnskapet for 2012 utgjorde de frie inntektene 315 mill kr (74%) av totale driftsinntekter på 425 mill kr. 4.3 Statsbudsjettet Stortinget fastsetter rammen for kommunesektorens inntekter gjennom statsbudsjettet. Budsjettet er basert på den rød-grønne regjeringens forslag til statsbudsjett for 2014 fremlagt 14. oktober 2013, konsekvenser av Høyre-Frps regjeringens tilleggsproposisjon av 8. november samt endringer som følge av budsjettavtalen i Stortinget. Regjeringen legger opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2014 på 7,5 mrd kr. Dette tilsvarer 1,9%. Sammenlignet med budsjettforslaget fremlagt 14. oktober er det en reduksjon på 0,2 mrd kr. Reduksjonen er knyttet til øremerkede tilskudd og frie inntekter knyttet til oppgaveendringer. Regjeringen foreslår en vekst i kommunesektorens frie inntekter på 5,48 mrd kr eller 1,7%. Det 0,280 mill kr enn lagt til grunn i forslaget til Regjeringen Stoltenberg II og er knyttet til fylkeskommunene oppgradering veier. Veksten til kommunene er dermed uendret og er anslått til 4,3 mrd kr. Økt innbyggertilskudd som følge av reduserte skatteinntekter En del av endringene som Stortinget har vedtatt (gjeninnføring av skatteklasse II, økt skattefradrag for gaver til frivillig organisasjoner, rentereduksjon i Husbanken og økt bunnbeløp i reisefradrag) innebærer netto reduserte skatteinntekter til kommunene. Kommunene kompenseres med økt innbyggertilskudd på 65,9 mill kr. Anslag for pris og lønnsvekst (kommunal deflator) oppjusteres fra 3 til 3,1%, knyttet til anslag på konsumprisveksten i

17 Følgende er undret i tilleggsprp: Veksten i frie inntekter må sees i sammenheng med kommunesektorens anslåtte merutgifter knyttet til befolkningsutviklingen. Det anslås at demografikostnadene utgjør 2,8 mrd kr. Kommunesektoren vil få økte pensjonskostnader i Vekst i pensjonskostnadene er anslått til 1,75 mrd kr ut over det som dekkes av veksten i frie inntekter. Anslaget er usikkert. 180 mill kr av veksten i frie inntekter til kommunene er begrunnet med en særskilt styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Som det fremgår ovenfor vil ikke veksten på makronivå dekke de forventede økte kostnadene fullt ut. Dette er i tråd med statlig signaler om effektivisering av offentlig sektor. For den enkelte kommune kan avviket være betydelig større. I 2014 forventes en særskilt vekst i kommunesektorens pensjonskostnader. Det som ikke dekkes gjennom statsbudsjettet er beregnet til 1,75 mrd kr. Anslager er grovt og usikkert. Veksten i pensjonskostnadene skyldes: Økte pensjonspremier pga lønnsutvikling og lav rente Økte pensjonspremier pga Finanstilsynet krav til oppkapitalisering av pensjonsfondene pga økt levealder Kommunal- og regionaldepartementet har strammet inn forutsetningene for beregninger av pensjonskostnader (de som skal fremkomme i regnskapet) ved å redusere forholdstallet mellom diskonteringsrente og lønnsvekst fra 1,1 til 1,0. Forventet avkastning på pensjonsmidlene er redusert med 0,35 prosentpoeng. Dette bidrar til at nivået på pensjonskostnadene vil samsvare bedre med premienivået over tid, og redusere premieavvikene. Amortiseringskostnadene i 2014 øker som følge av premieavviket i Utviklingen i premier og kostnader har de siste årene bidratt til et akkumulert premieavvik på over 28 mrd kr for kommunene samlet. Kommunal- og regionaldepartemenet har derfor sendt på høring et forslag om å redusere amortiseringstiden for premieaaviket oppstått i 2014 eller senere. Det foreslås en reduksjon fra 10 til enten 5 eller 7 år. Høringsfristen er 3. januar Hole kommune har hittil, som en av to kommuner i Buskerud, å ha ett års amortisering. På bakgrunn av prognose for regnskapet 2013 vedtok kommunestyret en prinsippendring fra 1 til 10 års amortisering. 17

18 Andre saker: I 2014 er det lagt inn midler i rammetilskuddet til nye oppgaver: Endringer makspris barnehager Økt likeverdig behandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager, helårseffekt av tiltak. Valgfag på 9. trinn helårsvirkning av valgfag på 9. trinn fra høsten 2013 og valgfag på 10. trinn fra høst ½ time pr uke, hvorav ½ time er ny tid og 1 time omfordeles innenfor eksisterende timetall. Økt kommunal egenandel i statlige barneverninstitusjoner Tilsyn med barn i fosterhjem sterkere krav til kommunenes tilsyn gjeldende fra 15. juli 2014 Samvær under tilsyn kommunalt ansvar for beskyttet tilsyn med samvær foreldre-barn inntil 16 timer pr år (barneloven) Barnehager Det foreslår å fastsette maksimalpris for en heltids barnehageplass til pr mnd. Dette innebærer at maksimalprisen videreføres på samme reelle nivå som i Regjeringen foreslår økt likebehandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager. Ikkekommunale barnehager mottar i dag tilskudd fra kommunene tilsvarende 96% av det de kommunale barnehagene i gjennomsnitt får i offentlig støtte. Regjeringen foreslår at dette økes fra 96 til 98% fra 1. august Regjeringen foreslår å reversere Stoltenberg II regjeringens forslag om en opptrapping mot to barnehageopptak i året. Budsjettavtalen i Stortinget mellom regjeringspartiene og KrF/V innebærer økning av kontantstøtte til 1-åringer til kr I budsjettavtalen er dette beregnet til å gi innsparing i form av færre barn i barnehage. Kommunene trekkes 344 mill kr i rammetilskuddet. Barnevern Den øremerkede tilskuddsordningen til kommunalt barnevern videreføres og styrkes med ytterligere 85 mill kr i Kommunene kan søke om midler til stillinger og kompetanse- og samhandlingstiltak. Det foreslås øke rammetilskuddet til kommunene med 30 mill kr som kompensasjon for en endring i barneloven. Endringen innebærer en styrking av tilsynsplikten gjeldende fra 1. februar 2014 (Stoltenberg II regjeringen foreslo virkningstidspunkt fra 15. juli 2014). Rus øremerking av midler til kommunalt rusarbeid I statsbudsjettet for 2013 ble midler til kapasitetsvekst i kommunene over kap 763, post 61 Kommunalt rusarbeid innlemmet i rammetilskuddet til kommunene. Regjeringen foreslår at midlene til kommunalt rusarbeid gis som øremerket tilskudd i Som følge av dette reduseres rammetilskuddet med 343 mill kr. 18

19 Redusert egenandel for personer på dobbeltrom Regjeringen foreslås å innføre redusert egenbetaling for beboere som mot sin vilje bor på dobbeltrom ved langtidsopphold i kommunal helse og omsorgsinstitusjon. Skoler Sortingsmelding Motivasjon-Mestring-Muligheter er fulgt opp gjennom å innføre valgfag for 8. trinn fra høsten 2012, 9. trinn fra høsten 2013 og 10. trinn fra høsten Skoler avvikling av ordning med gratis frukt og grønt Regjeringen foreslår å avvikle ordningen med gratis frukt og grønt på skoler med ungdomstrinn med virkning fra skoleåret Ordningen er regulert i opplæringsloven og forskrifter til opplæringsloven. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med forslag til endringer. For at elevene fortsatt skal ha tilgang til frukt og grønt i løpet av skoletiden, foreslås å gjeninnføre abbonementsordning over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett. Kulturskoletimen i skole/sfo - avvikling Regjeringen foreslår å avvikle ordningen med en kulturskoletime i skole/sfo på barnetrinnet (1.-4. trinn) med virkning fra skoleåret Helsestasjon og skolehelsetjenesten 180 mill kr av veksten i frie inntekter er begrunnet med behov for styrking av helsestasjonsog skolehelsetjenesten. Midlene inngår i rammetilskuddet til kommunene, men fordeles særskilt basert på antall innbyggere i alderen 0-19 år. For Hole er dette beregnet til kr Det forutsettes at kommunene avsetter minimum kr Ressurskrevende tjenester I 2013 dekker staten 80% av kommunens netto lønnsutgifter til helse og omsorgstjenester ut over et innslagspunkt på kr (gjelder personer under 67 år). Over tid har det vært en sterk vekst i kommunenes kostnader og dermed statens tilskudd. Stoltenberg II regjeringen foreslo å stramme inn ordningen ved å redusere dekningsgraden fra 80% til 77,5%. Innslagspunktet prisjusteres til kr Etter budsjettforliket mellom H/FrP-regjeringen og KrF/Venstre i Stortinget er det nå klart at alle de borgerlige partiene (flertallet) står bak ønsket om å reversere kuttet i kompensasjonsgraden fra 80 til 77,5 pst. Dette innebærer at kompensasjonsgraden blir stående på 80 pst. 19

20 4.4 Anslag på skatt og rammetilskudd Rammetilskuddet til kommunene består av et brutto rammetilskudd som fastsettes i forbindelse med statsbudsjettet i oktober. Rammetilskuddet er beregnet ut fra innbyggertall og aldersfordeling m.v. pr 1. juli Inntektsutjevningen av skatteinntekter mellom kommunene beregnes løpende i budsjettåret og kommer som fradrag/tillegg til brutto rammetilskudd etter hvert som skatteregnskapene fremlegges. Inntektsutjevningen er basert på skatteinntekt pr innbygger og her legges oppdaterte innbyggertall pr til grunn. Kommuner med skatteinntekter over landsgjennomsnittet blir trukket 60% av differansen mellom egen skatteinngang og landsgjennomsnittet pr innbygger. Kommuner med skatteinntekter under landsgjennomsnittet blir kompensert for differansen mellom egen skatteinngang og landsgjennomsnittet. Kommunestyret skal i forbindelse med budsjettvedtaket fastsette forventet skatteinngang (prognose) for Hole kommune og indirekte tas det da stilling til forventet nivå i forhold til landsgjennomsnittet. KS (Kommunenes sentralforbund) har utarbeidet en prognosemodellsom benyttes av de fleste kommuner som verkøy for budsjettering av skatt og rammetilskudd. Modellen tar utgangspunkt i sist avlagt skatteregnskap og legger nasjonale vekstrater i tråd med statsbudsjettet til grunn for prognosen. KS understreker at kommunene selv må ta stilling til prognose for egne skatteinntekter. Hole kommune har lagt til grunn en gjennomsnittlig skatteinntekt pr innbygger i 2014 på 148% (gjennomsnitt de siste 3 år har vært på 151%). Tall for 2013 er prognose pr desember Rammetilskudd (1000 kr) Innbyggertilskudd (likt beløp pr innbygger) Utgiftsutjevning Overgangsordinger/INGAR fra Saker særskilt fordeling (fysioterapi, kvalifisering.) Veksttilskudd Ordinært skjønn Ekstra skjønn tildelt av KRD Endringer saldert budsjett RNB 2012/ Brutto rammetilskudd "Bykletrekk" Netto inntektsutjevning Netto rammetilskudd Endring fra året før 0,1 % 16,4 % 19,3 % 0,7 % 0,0 % 0,0 % Skatteinntekter Skatt på formue og inntekt Endring fra året før 15,99 % 1,60 % -1,26 % -1,24 % 0,00 % 0,00 % Sum skatt og rammetilskudd Skatt i % a landsgjennomsnitt 163,7 % 155 % 148 % 146 % 146 % 146 % 20

21 Brutto rammetilskudd økes med vel 10 mill kr i I veksten ligger kompensasjon for befolkningsvekst, kompensasjon for lønns og prisvekst, endringer i skatteregler og korrigert utgiftsbehov (nye oppgaver, endringer i alderssammensetning m.v.) jf tabell ovenfor. Skatteinntektene er basert på mål om å tilpasse inntektsnivået til lavere nivå enn resultatetene de siste årene. Oversikt over skatt og rammetilskudd viser at Hole kommune i 2012 lå på 164% av landsgjennomsnittet målt i skatteinntekt pr innbygger. Gjennomsnittet for de siste 3 årene er 151,4%. For 2014 er det foreslått å nedjustere forventet skatteinngang til 148% av landsgjennomsnittet. Evt merinntekter vil bli benyttet til å styrke kommunens disposisjonsfond og bidra som buffer for svigninger i inntekter og utgifter fremover. Kommunen forventes å trekkes ca 50 mill kr i rammetilskuddet pga høyere skatteinntekter enn landsgjennomsnittet (inntektsutjevning i rammetilskuddet). 4.5 Andre generelle statstilskudd sentrale inntekter Momskompensasjon investeringer Merverdiavgiftskompensasjon på investeringer er fra 2010 endret slik at kompensasjonstilskuddet skal gradvis overføres fra drift til investeringsregnskapet. Fra 2014 skal tilskuddet i sin helhet budsjetteres og regnskapsføres i investeringsregnskapet. Momskompensasjon investeringer ført i driftsregnskapet utgjorde ca 19 mill kr i 2009, 3,8 mill kr i 2010, 6,8 mill kr i 2011 og 2,3 mill kr i Dette innebærer at kommunen fremover må tilpasse driften en varig redusert driftsinntekt. I forhold til det enkelte investeringstiltak vil det på den annen side gis et mer riktig bilde av kommunens faktiske kostnad og redusere lånebehovet. Generelle statstilskudd I tillegg til skatt- og rammetilskudd mottar kommunen andre generelle, dvs ikke øremerkede tilskudd fra staten som rentekompensasjonstilskudd vedrørende skolelån, omsorgsboliger m.v. Generelle statstilskudd (1000 kr) Regnskap 2012 Budsjett Kompensasjon reform 97 / Utdanningsdir Rentekompensasjon skolebygg - HUS Rentekomensasjon omsorgsboliger Rentekompensasjon skolebygg VIK og Røyse Øvrige generelle statstilskudd

22 4.6 Lønns- og prisvekst Regjeringen legger i statsbudsjett opp til en deflator (vektet pris- og lønnsvekst) for 2014 på 3,1%. Påregnet årslønnsvekst fra 2013 til 2014 inngår i denne med 3,5%. Deflatoren har to funksjoner: historisk beregning av faktisk realvekst (regnskapsdeflator) og kompensasjon for anslått pris- og lønnsvekst i statsbudsjettet (budsjettdeflator). 4.7 Rente og avdragsutgifter Signaler fra markedene indikerer fortsatt langsiktig lavt rentenivå. Prognoser bl.a. fra Kommunalbanken tilsier at renten kan forventes å ligge på rundt 2,4-2,8% de neste årene for så å øke til 3,3-3,8 mot slutten av økonomiplanperioden. Signaler fra Norges Bank rentemøte i oktober 2013 tilsier at styringsrenten skal ligge uendret på 1,5% til sommeren 2014 for deretter å øke mot et mer normalt nivå. I grunnlagsdokumentet er følgende renteforutsetninger lagt til grunn for gjennomsnittlig lånerente: Renteforutsetninger 2014: 3,00 % 2015: 3,50% 2016: 4,00% 2017: 4,00% 4.8 Lånegjeld Tabellen viser kommunens lånegjeld og utviklingen fremover basert på forslag til investeringsplan Regnskap Prognose Budsjetterte låneopptak Avdragsutgifter Lån pr Av lånegjeld pr til investeringsformål på 361,5 mill kr utgjør anslagsvis 51 mill kr selvkostområdet hvor investeringer innen vann og avløp på sikt skal dekkes av gebyrinntekter. Med de investeringstiltak som er lagt til grunn for vil kommunen lånegjeld øke noe frem til 2016, for så å avta (planlagte avdrag er høyere enn nye lån). Erfaringsmessig vil det dukke opp nye investeringsbehov også mot slutten av økonomiplanperioden. 22

23 Lånegjelden gjør kommunen følsom overfor renteendringer. En økning i rentenivået på 1 prosentpoeng vil isolert sett øke renteutgiftene på lån med flytende rente med ca 3 mill kr. I tråd med finansreglementet skal kommunens gjeldsforvaltning ivaretas slik at kommunen ikke påføres vesentlig finansiell risiko. Kommunen har pr i dag liten andel fastrente og det jobbes med en strategi for å redusere finansiell risiko for årene fremover. 5. Drift av kommunens tjenester Kommunestyret skal selv vedta fordeling av driftsrammer på rammeområder fastsatt i kommunens økonomireglement. Kommunestyret skal vedta mål og rammer for det enkelte område. I tilfeller hvor kommunestyret vedtar innsparing for et område, skal denne så langt som mulig konkretiseres. Inndeling i rammeområder /tjenestekategorier: Informasjon og publikumstjenesten (inkl politisk sekretariat) Administrasjon og fellesutgifter rådmann, rådmannskontoret, fellesutgifter Skoler og SFO og skolefaglig ansvarlig (inkl voksenopplæring) Barnehager og barnehagefaglig ansvarlig Helse inkl KPPT (ansvar for oppfølging fastleger er overført til pleie og omsorg fra 2014) NAV Hole Pleie, rehabilitering og omsorg (inkl oppfølging av fastlegeordningene fra 2014) Tiltak funksjonshemmede Plan og utvikling Areal og byggesakskontoret og samfunnsutvikling Kultur og fritid (nytt navn fra 2014), kirken Teknisk drift/eiendom Det er netto utgiftsramme for hvert rammeområde som er bindende ovenfor kommunestyret. Rådmannen har i tråd med økonomireglementet fullmakt til å fordele budsjettrammen videre til de underliggende tjenestesteder iht administrativ lederstruktur, der hvor det er flere tjenestesteder i rammeområdet som f.eks skoler og barnehager. Investeringstiltakene knyttet til de ulike områdene er omtalt i eget kapittel 6 Investeringsplan

24 5.1 Informasjon og publikumstjenesten Tjenestestedet består av publikumstjenesten, politisk sekretariat, arkiv, og IT-avdeling. Hovedutfordring: IKT er et av storsamfunnets viktigste hjelpemidler for å effektivisere forvaltningen. Det er lagt ned mye ressurser i Hole på IT gjennom flere år, men virksomheten har fortsatt et potensiale, noe som gjenspeiles i videre satsing i økonomiplanen både i forhold til kompetanseheving og effektivisering av IT-bruken gjennom integrasjon mellom fag og administrative systemer, flere digitale tjenester m.v. Mål 1 På sikt spare penger ved mer effektiv bruk av ikt-systemer. Konkrete tiltak: Kompetanseheving i hele organisasjonen i praktisk bruk av IKT Økt strategisk IKT-kompetanse hos ledere og politikere Programvare / Integrasjon mellom aktuelle dataprogrammer Digitalisering av arkiv mindre på papir ufravikelige krav til ansatte om å følge oppsatte rutiner. Arbeidet videreføres i Kritisk gjennomgang av arbeidsmåter (manuelle papirbaserte systemer) i hele organisasjonen. Mål 2 Vedlikeholde kommunens gode omdømme / brukertilfredshet Gode og tilgjengelige digitale tjenester ut mot publikum Flere digitale tjenester på nett Mulighet for innbyggere til å følge behandlingen av sin egen sak på nett (oppnådde milepæler hvem ventes det på etc) Rask ekspedering av publikum tilgjengelige saksbehandlere på telefon og epost Kvalitet på informasjonen som ligger på kommunens nettside Personsikkerhet (v/ publisering mv) 24

25 Driftsrammer og tilpasninger (1 000 kr) Økonomiplan Regnskap 2012 Budsjett 2013 Budsjett Driftsutgifter Driftsinntekter Driftsresultat Finansutgifter 17 Finansinntekter -299 Finansresultat Netto resultat Konsekvensjusteringer Lønnsoppgjør 2013 helårseffekt Andre konsekvensjusteringer Korreksjon kommune- og stortingsvalg Overformynderiet overtas av fylkesmannen Tilbakeføre midler vakant stilling Økt godtgjørelse ordfører, folkevalgte Rammetilpasninger: Krav til innsparinger FS Rammejusteringer Sum tilpasninger Netto ramme etter tilpasninger Budsjettet innebærer: Justering i forhold til lønnsøkning og økning godtgjørelse folkevalgte i tråd med gjeldende reglement. Videre justering i forhold til valgavvikling i 2015 og 2017, og endring vedrørende overformynderiet som fra er overført til fylkesmannen. Forslaget innebærer også å tilbakeføre midler knyttet til vakant stilling som har vært spart inn i deler av 2012 og hele Rammetilpasning: Det har de siste årene vært gjennomført en rekke tiltak knyttet til elektronisk saksbehandling både i forhold til personal og sksarkiv samt IPAD prosjekt - politiske utvalg/kommunestyret. I 2014 skal kommunen også over på nytt økonomi, lønn og personalsystem hvor det bl.a. legges opp til lønnsslipp på e-post, e-faktura vedrørende kommunale avgifter og gebyrer. Kommunens kostnader til papir, trykking, porto m.v. forventes å bli vesentlig redusert fremover. Disse tiltak kombinert ved eventuell vurdering å utsette tilsetting av vakante stillinger vil bli lagt til grunn for rammetilpasning. I forbindelse med igangsatt OU-prosess vil det også bli foretatt en utredning av stab og støttefunksjonene. 25

26 5.2 Administrasjon og fellesutgifter Administrativ ledelse, økonomiforvaltning, regnskap- og skatteoppkreving, lønn og personalforvaltning og fellesutgifter. Kommuneplanens overordnede mål for Administrasjonen skal vektlegge tiltak for effektivisering ved å finne rasjonelle løsninger gjennom interkommunalt samarbeid der det er hensiktsmessig. Gjennom aktiv motivering av lokalsamfunnet herunder lag, foreninger og annen frivillighet arbeide for å styrke samfunnsengasjementet og skape et inkluderende samfunn hvor ingen faller utenfor. Økonomiplanens målsetninger for Økt vekt på helhet og samordning. Prosjektarbeidsform og teamarbeid skal benyttes ved løsing av sammensatte oppgaver. Lederoppgaver skal vektlegges å være koordinerende og motiverende. Det skal satses på kompetanseutvikling, samling om felles verdier og holdninger som bidrar til helhetstenkning, serviceinnstilling og økt vektlegging av bærekraftig utvikling og aktiv personalplanlegging. Arbeidsinnsats rettet mot rutiner, prosedyrer og planer som har verdi og gir resultater skal prioriteres. Kultur for kvalitet (kvalitetssystem). Ny teknologi skal benyttes som tiltak for økt effektivisering, kvalitetssikring og økt service overfor brukerne. Mål for 2014 Hensiktsmessig/formålstjenelig organisering videreføres. Resultat av OU-prosess 2013 implempenteres. Ledelse og lederutvikling skal prioriteres og det skal legges vekt på ansvarliggjøring i alle ledd, helhetstenkning og arbeidsglede. Lederutviklingsprogram Det skal satses videre på et forutsigbart og godt tjenestetilbud og service ovenfor innbyggerne. Implementere nytt økonomi og personalsystem i løpet av 2014 og 2015 (gjeldende system fases ut), herunder ta i bruk nye elektroniske løsninger og bedre integrasjoner mellom fagsystemer. Utfordringer som påvirker driften Store utskriftninger av personale som følge av høy gjennomsnittsalder. Økende krav til innsyn, informasjon og effektiv saksbehandling. Økende krav til organisasjonen til å ta i bruk nye og smarte løsninger. Sentrale føringer/ reformer Kommunens internkontrollsystem revitaliseres som ledd i kommunens kvalitetssystem. Politiske vedtak som forplikter kommunens driftsbudsjett Gjennomføring av innbyggerundersøkelse i 2013 og deretter hvert 3. år. 26