HOLE KOMMUNE ØKONOMIPLAN ÅRSBUDSJETT Høringsdokument. Formannskapets , sak 054/14

Transkript

1 HOLE KOMMUNE ØKONOMIPLAN ÅRSBUDSJETT 2015 Høringsdokument Formannskapets , sak 054/14

2 INNHOLDSFORTEGNELSE Vedtak... 3 Forord Utfordringer og mål for økonomiplan Vekst Folkehelse Samhandlingsreformen Økonomisk tilpasning og bærekraft Budsjettprosessen Kommunens styringssystemer Holemodellen Kommuneplanmelding/årsmelding Årshjul Balansert målstyring Kommunens rammebetingelser Befolkningsutvikling Skatteinntekter og rammetilskudd Statsbudsjettet Anslag på skatt og rammetilskudd Andre generelle statstilskudd sentrale inntekter Lønns- og prisvekst Rente og avdragsutgifter Lånegjeld Drift av kommunens tjenester Administrasjon og fellesutgifter Skole Barnehage Helse inkl KPPT NAV Hole Pleie, rehabilitering og omsorg Tiltak funksjonshemmede Plan og utvikling Kultur og fritid, kirken Teknisk drift/ eiendom Strategisk samarbeid, eierskap og prosjekter Investeringsplan Kommunale gebyrer VEDLEGG Økonomiplan

3 Vedtak 1. Skatteøret for 2015 fastsettes til den høyeste lovlige sats i henhold til Stortingets vedtak. 2. Økonomiplanens første år gjelder som årsbudsjett for Årsbudsjett 2015 og økonomiplan vedtas som det fremgår av budsjettdokumentet budsjettskjema 1A og 1B drift med de endringer som fremgår av møtebehandlingen Rammene gis som netto utgiftsramme, dvs etter fradrag av de inntekter og innbetalinger som er direkte henførbart til rammeområdet. 4. Kommunale avgifter og gebyrer vedtas i tråd med budsjettdokumentet kap 7 Kommunale gebyrer. Gebyrregulativ for oppmåling, plan og byggesaker vedtas i tråd med vedlagte forslag. 5. Rådmannen har fullmakt til å fordele budsjettrammen for rammeområdene videre til det enkelte tjenestested i tråd med administrativ organisering. Når detaljeringen av budsjettet er fullført, legges resultatet fram for kommunestyret til orientering senest i forbindelse med 1. tertialrapport. 6. Rådmannen har fullmakt til å fordele avsetningen til lønnsoppgjøret med kr Investeringsbudsjettet vedtas med de endringer som fremkommer av møtebehandlingen med en brutto investeringsutgift på kr fordelt med kr på ikke-rentable investeringer og kr på rentable investeringer. Investeringsbudsjettet er bindende på investeringsprosjekt og planlagt finansiering. 8. For finansiering av investeringsbudsjettet for 2015 vedtas følgende låneopptak: a. Låneopptak til investeringer med inntil kr b. Avdrag tilpasses i tråd med minimumskrav. c. Serielån. d. Rådmannen gis fullmakt til å velge finansieringskilde og akseptere lånevilkår jf finansreglementet. 9. Vedtatte verbalforslag: a. SP: Holeværingen og andre lag og foreninger må regne med at kommunale tilskudd vil kunne variere kommende år. 3

4 Forord Hole kommune står foran en utfordrende og krevende fireårsperiode. Grunnen er en betydelig redusert inntektsside som følge av en redusert skatteinngang tilsvarende om lag kr 40 mill. Kommunen har i flere år forberedt seg på en slik situasjon og står godt rustet. Likevel vil arbeidet framover kreve hardt målrettet arbeid. Hole kommune legger her fram en økonomiplan som i løpet av perioden har som mål å sikre en stabil og bærekraftig utvikling hvor økonomien og aktivitetsnivået balanserer med hverandre. Kommunen legger til grunn en årlig befolkningsvekst på inntil 2%. Utviklingen har i lengre tid vært høyere enn det, prognoser basert på fortsatt høy befolkningsvekst gir utfordringer for kommunen i forhold til investeringer og drift. Kommunen har fortsatt utfordringer knyttet til den høye befolkningsveksten og en utvikling med økte forventninger og krav hos innbyggerne. Det har over lengre tid vært økende behov for kommunale tjenester innen enkelte områder som barnevern, sosialhjelp, spesialundervisning og pleie og omsorgstjenester. På den bakgrunn er det viktig å videreføre dreining av ressursbruk fra reparasjon til forebygging og tidlig innsats. Omorganisering og effektivisering fremkommer av forslag til statsbudsjett 2015 som forventing til kommunesektoren. For Hole kommune vil dette i kommende periode bety at man fortsetter og intensiverer gjennomføringen av strukturelle grep i organisasjonen. I tillegg kreves det at tjenestelederne gjennomfører tiltak som forbedrer og effektiviserer prosesser som et ledd i effektivisering av driften. og at det tas tøffe valg. Tiltak for å øke inntektssiden må vurderes og utredes. Nærvær av personell er viktig for å yte gode og forutsigbare tjenester. Utviklingen med høyt sykefravær innen flere tjenestesteder er noe som det vil bli jobbet med for å få redusert. Hole kommune kjennetegnes av gode og rimelige tjenester til innbyggerne. Brukerundersøkelser viser gjennomgående tilfredse brukere innen de fleste områder. Hole kommune oppfattes som en attraktiv arbeidsplass med kompetente medarbeidere og kultur for kvalitet og forbedringer. Med dette som bakgrunn skal Hole kommune i løpet av perioden sikre en stabil og bærekraftig utvikling hvor økonomien og aktivitetsnivået balanserer med hverandre. 4

5 1. Utfordringer og mål for økonomiplan Vekst 5,00% Prosentvis vekst 4,00% 3,00% 2,00% 1,00% 0,00% -1,00% Fig. Vekst i hole kommune siste 10 år Hole kommune har vært preget av høy vekst gjennom mange år. De siste 6 årene har veksten ligget fra 2% til helt opp i over 4%. Dette er i snitt godt over kommuneplanens målsetting på 2% årlig, og kommunen ligger helt i toppen blant vekstkommuner i landet. Vekst er i utgangspunktet positivt. Over tid kan det gi kommunen en mer solid økonomi, vi får en tilførsel av ressurspersoner som bidrar til videre utvikling av kommunen og det vil ofte ha en selvforsterkende effekt i forhold til kommunens omdømme. Vedvarende høy vekst skaper imidlertid store utfordringer, og det i hele spekteret av kommunens oppgaver og tjenesteyting. Det blir vanskelig å henge med i utviklingen av kommunens tjenesteproduksjon og utbygging av kommunal infrastruktur. Statistisk sentralbyrå utarbeider flere befolkningsfremskrivninger med ulik veksttakt. Følgende tabell viser fremskrivning til 2023, basert på middels nasjonal vekst: ,79 % 2,93 % 2,68 % 2,57 % 2,52 % 2,36 % 2,49 % 2,14 % 2,17 % 2,28 % 5

6 Noen konkrete vekstutfordringer Arealer Vekst legger press på kommunens arealer, men arealdisponering er også en mulighet til å styre vekst. I henhold til rikspolitiske retningslinjer er det riktig å styre nye utbyggingsområder inn mot eksisterende boligområder bl.a. for å bidra til en effektiv og miljømessig god transportavvikling. Forholdet mellom vekst og vern er et viktig hensyn å ta, spesielt i Hole kommune. En av kommunens største utfordringer knyttet til arealdisponering, er utbyggingen av E16 og Ringeriksbanen. Det kan komme en endelig avklaring av trasé tidlig i Bolig Hole kommunes nærhet til Oslo-området, vekst og dermed et trangt boligmarked gjør at boligprisene i Hole ligger betydelig over prisene i f.eks. Ringerike og Jevnaker. Dette skaper spesielt utfordringer for kommunens unge som skal etablere seg på boligmarkedet, men også for andre deler av kommunens befolkning som av forskjellige grunner må reetablere seg på boligmarkedet. Skole og barnehage Både innen skole og barnehagesektoren begynner vi å nærme oss grensen for antall barn innen dagens infrastruktur. Dette betyr at det må tas stilling til hvordan man skal utvide kapasiteten innen begge disse områdene. Arbeidet med framtidig oppvekst-struktur har planlagt oppstart i februar Pleie, omsorg, funksjonshemmede, kommunale boliger Kommunen har behov for flere omsorgsboliger, og det er kjøpt tomt i Vik sentrum som skal kunne dekke noe av dette behovet. Utbyggingen her må også sees i en større sammenheng, noe som skal ivaretas gjennom utarbeidelsen av kommunedelplaner for områdene Vik, Sundvollen og Sollihøgda. Det står til enhver tid flere personer på venteliste til kommunale boliger. Befolkningsveksten viser seg også her. I tillegg har kommunen påtatt seg å ta i mot flyktninger. Kommunal saksbehandling Økt vekst skaper en tilsvarende økning i antall saker, innen de tekniske områdene, i NAV, skoler, barnehager, helse og forøvrig. Dette legger et stadig økende press på kommunens saksbehandlere og viser seg igjen i økt saksbehandlingstid og større restanser. Det er i tillegg en trend at innbyggerne i større grad hevder sine rettigheter og stiller større krav til kommunen. Dette har flere konsekvenser bl.a. høyere krav til kompetanse og økt saksbehandlingstid på enkeltsaker. 6

7 1.2 Folkehelse Folkehelsearbeid er samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse beskytter mot ytre helsetrusler I tillegg er folkehelsearbeid aktiviteter for å sikre en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen. For å møte framtidige behov innen ulike områder, er det nødvendig at samfunnet dreier ressursbruken fra reparasjon over til forebyggende arbeid. Tidlig innsats betyr å komme inn med tiltak knyttet til brukernes behov i en tidlig fase. Erfaringene viser at tiltak som blir iverksatt på et tidlig stadium både har bedre effekt og krever mindre ressurser enn tiltak som iverksettes etter at problemene har stått over tid. Forebygging og tidlig innsats gir gevinst gjennom hele livsløpet. I forhold til barns utvikling er årene mellom 0 5 år spesielt viktige og sårbare. I denne fasen legges grunnlaget for barnets mentale og fysiske helse. Hole kommune jobber aktivt med et helhetlig oppvekstperspektiv, og har formet ut et startegisk dokument som skal vise vei og retning for barns oppvekst i Hole kommune framover. I dette perspektivet settes barnet i sentrum, mens de ulike tjenestene skal samordne og koordinere tiltak til barnets beste. Folkehelseinstituttet har utarbeidet folkehelseprofiler for alle landets kommuner. Hole kommunes profil viser at kommunen generelt sett har et godt utgangspunkt for sitt folkehelsearbeid. Samtidig viser undersøkelser som er gjort blant ungdomsskoleelever at mange unge føler seg nedstemte og ensomme. Flere prosjekter med et forebyggende perspektiv som eksempelvis hjemmerehabilitering, psykolog i skolehelsetjenesten og alternativ undervisning for elever har virket gjennom året. Å iverksette tiltak som bygger opp under befolkningens trivsel, tilhørighet og identitet, samt å jobbe med forebyggende faglige tiltak lønner seg både for enkeltindividet, kommunen og samfunnet. 7

8 1.3 Samhandlingsreformen Regjeringen foreslår i sitt forslag til statsbudsjett å avvikle tiltaket om kommunal medfinansiering fra og med 1. januar Tiltaket ble iverksatt i 2012 med utgangspunkt i at kommunene skulle bidra til medfinansiering av spesialisthelsetjenester til pasienter med somatiske lidelser. Hole har gjennomsnittelig hatt flere sykehusinnleggelser enn det som er lagt til grunn i beregningsgrunnlaget for den statlige refusjonsmodellen. Dette har medført utgifter utover det som er budsjettert også innværende år. Mottak av ferdigbehandlede pasienter fra sykehuset har fungert bra. Kommunen har tatt i mot pasientene fortløpende og etter avtale. Dette samhandlingstiltaket fortsetter. Hole kommune etablerte et interkommunalt ø-hjelpstilbud i september Tilbudet skal nå evalueres. Så langt har bare 20% av kapasiteten i øyeblikkelighjelps plassene blitt utnyttet. Dette sannsynliggjør endringer i tiltaket i Pleie-, rehabilitering og omsorg (PRO) opplever at stadig flere pasienter med kompliserte og sammensatte behov skal sikres behandling og oppfølging i sitt hjemmemiljø. Det samme gjelder personer med psykiske lidelser. Dette er en ønsket utvikling. Økende andel av korttidsopphold er positivt for brukerne. Samtidig svekkes inntektene fordi opphold av kortere varighet gir lavere inntekter enn langtidsopphold. Det jobbes aktivt og kontinuerlig med rekruttering og opplæring av helsefaglig personell i ulike deler av tjenestene. Frisklivssentralen har etablert ulike tiltak gjennom året, og gir tilbud til stadig flere personer både gjennom gruppeaktiviteter og på individuell basis. 1.4 Økonomisk tilpasning og bærekraft Mål for god økonomistyring er å sikre en stabil og bærekraftig utvikling hvor økonomiske ressurser og aktivitetsnivået balanserer med hverandre. Kommunen kjennetegnes med høye skatteinntekter, høy befolkningsvekst og forholdsvis store svingninger i inntektene som skaper utfordringer i forhold til budsjettering og planlegging. Dette gjenspeiles også i svingninger i regnskapsresultet. Høy befolkningsvekst kombinert med statlige reformer har gitt utslag også i økte investeringer og en høy lånegjeld pr innbygger. Dette gjør kommunen mer sårbar i forhold til eventuelle renteøkninger. 8

9 Kommunen har en særskilt skatteyter som har bidratt til at kommunen over mange år har hatt skatteinntekter langt over landsgjennomsnittet. Det har vært et langsiktig mål å tilpasse driften til et lavere nivå og i år med overskudd avsette dette til disposisjonsfond som buffer for svingninger i inntekter og utgifter i årene fremover. Kommunen har også som følge av vekst et betydelig investeringsbehov fremover som igjen innebærer behov for sparing/egenkapital. I 2014 har det vært en vesentlig endring i skatteinntektene knyttet til særskilt skatteyter. Det er vanskelig å anslå de totale effektene for årene fremover da også et betydelig etteroppgør for 2013 slår negativt ut. Det vil derfor være usikkerhet rundt skatteinngangen også i I årsbudsjett for 2015 og økonomiplan legges opp til: Tilpasning av driften gjennom både kostnadsreduksjoner og inntektsøkninger. Videreføre satsing på forebyggende tiltak gjennom tidlig innsats. Alle enheter forventes årlig å bidra med tiltak for å forbedre effektiviteten i tjenesteproduksjonen gjennom forbedringstiltak. Dette er også i tråd med sentrale forventninger om en årlig effektivisering av offentlig sektor i størrelsesorden 3-5%. Investeringstakt som er bærekraftig i forhold til driftsinntektene. Styrking av vedlikehold av kommunale bygg og anlegg Mål om å planlegge i forhold til årlig overskudd / driftsresultat på 1,5-3% for å møte uforutsatte forhold samt egenfinansiering av investeringer. Tiltaket er ikke innarbeidet i økonomiplanen pga behov for å få erfaringstall knyttet til effekt av endringer i skatteinntekter og tilpasset driftsnivå. 9

10 2. Budsjettprosessen Kommunestyret skal en gang i året vedta en økonomiplan som skal omfatte minst de fire neste år. Økonomiplanen skal synliggjøre økonomiske konsekvenser de etterfølgende år av tiltak i årsbudsjettet og gi uttrykk for kommunestyrets mål og strategier de nærmeste årene basert på kommuneplanens langsiktige del. Årsbudsjettet er en bindende plan for kommunens midler og anvendelsen av disse i budsjettåret. Rådmannen har ansvar for å utarbeide grunnlagsdokumentasjon vedrørende årsbudsjett og økonomiplan. Formannskapet har ansvaret for å fremme innstilling til kommunestyret i budsjettsaken. Innstilling til årsbudsjettet skal legges ut til alminnelig ettersyn tidlig nok til at allmennheten får anledning til reelt å vurdere de fremsatte forslag og senest 14 dager før innstillingen behandles av kommunestyret. Kommunestyret skal selv vedta årsbudsjettet. Vedtaket skal fattes innen utgangen av året. 16. juni Kommunestyret - Plan og perspektivseminar. Drøfte sentrale politiske emner og gi prioriteringer / styringssignaler. Utviklingstrekk og utfordringer. Vekst, strukturelle endringer og økonomi. September Rådmannens forslag til årsbudsjett og økonomiplan oktober grunnlagsdokumentasjon utarbeides 8. oktober Regjeringens forslag til statsbudsjett og rammer for kommunesektoren foreligger. 22. oktober Formannskapet - heldagsmøte Gjennomgang av rådmannen grunnlagsdokument. Fastsette foreløpige budsjettrammer og mål. 19. november Formannskapet avgir foreløpig innstilling i budsjettsaken (som legges ut til alminnelig ettersyn i minst 14 dager) Høringsdokumentet endres i tråd med formannskapets innstilling og legges ut snarest etter 19. november. 24. november - 8. Høring og offentlig ettersyn. Høringsfrist 8. desember. desember 10. desember Formannskapet behandler høringsuttalelsene og avgir endelig innstilling. 15. desember Kommunestyret vedtar økonomiplan og årsbudsjett Innen 15. januar Fylkesmannen frist oversendelse budsjettvedtak 10

11 3. Kommunens styringssystemer 3.1 Holemodellen "Holemodellen" er kommunens egne styringsverktøy, lederstruktur og holdningsarbeid, satt i system for å få til en bedre og mer balansert tjenesteproduksjon. 3.2 Kommuneplanmelding/årsmelding Hensikten med kommuneplanmeldingen er blant annet å gi politikerne best mulig forståelse for kommunens drift, hvilke utfordringer en står ovenfor og grunnlag for å velge de riktige strategier videre. Det legges også vekt på å se sammenhengen med overordna mål når det skal gjøres prioriteringer. 3.3 Årshjul Årshjulet viser i grove trekk hva det skal legges vekt på gjennom året og samhandlingen mellom politikk og administrasjon på ulike nivåer. Årshjulet 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal RAPPORTERING/STATUS STRATEGI UTARBEIDE PLANDOKUMENTER VEDTAK Politiske vedtak 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal ÅRSBERETNING KOMMUNEPLAN- MELDING BUDSJETT- FORSLAG BUDSJETT- VEDTAK 11

12 Samfunnsutvikling Brukere Medarbeidere Økonomi Hole kommune Økonomiplan Balansert målstyring Hensikten med balansert målstyring er å lage rutiner for en bedre samfunnsøkonomisk styring av kommunens oppgaver. Perspektiver Fokusområder Hovedmål Målemetode Frekvens Ønsket resultat Laveste Ikke aksepterte godkjent resultat resultat Resultat 2013 Endring fra 2012 Ø1 Økonomistyring Ø1.1 Holde budsjett Regnskap vs budsjett Tertial 0-1% > 1% 0% negativt negativt negativt avvik avvik avvik 1,6% Ø2 Effektivitet Ø2.1 Tiltak for forbedring Avhenger av tiltaket Tertial 1 Ikke aktuelt 0 >1 Ø3 Finansiell styrke Ø3.1 Resultat min 3% av driftsinntektene Resultatregnskap Årlig 3% 0,1-1,5 % < 0,1 % 1,6% M1 Kompetanse M1.1 Utarbeide kompetanseplaner Etablerte Årlig Ca. 50%, kompetanseplaner på men alle de tjenestestedene Alle > 90% < 90% store M1.2 Nødvendig kompetanse for å utføre Medarbeiderundersøkelsen 4, ,4 0-3,9 4,8 2. årlig egne arbeidsoppgaver M2 Vi-kultur og M2.1 Medarbeidertilfredshet Medarbeiderundersøkelsen 4, ,4 0-3,9 4,6 2. årlig arbeidsmiljø M % nærvær Nærværsstatistikk Tertial Bedre enn Reduksjon i > 95 % 2011 fht ,3 M3 Ledelse M3.1 Mottak, oppfølging og opplæring av nye Evalueringsskjema Årlig Ikke medarbeidere 4, ,4 0-3,9 rapportert M3.2 Opplevd god ledelse Medarbeiderundersøkelsen 4, ,4 0-3,9 4,7 2. årlig M4 Tverrfaglighet M4.1 Utnytte fagressurser på tvers Årsrapportering Årlig Ikke 0 rapportert B1 Opplevd B1.1 Opplevd medvirkning fra brukerne Brukerundersøkelse 2. årlig tilfredshet på medvirkning 4, ,4 0-3,9 4,1 B1.2 Service og tilgjengelighet Forbrukerrådets test Årlig Meget bra Bra Dårlig 3,4 B2 God kvalitet på B2.1 Opplevd kvalitet på tjenestetilbudet Brukerundersøkelse Årlig tjenestetilbudet 4, ,4 0-3,9 4,3 B2.2 Avvik/merknader ved tilsyn Telling Tertial 0 Merknader Avvik 3 avvik B2.3 Gjennomførte forbedringsprosjekter Telling Tertial 1 Ikke aktuelt 0 mange B3 Forutsigbare B3.1 Tjeneste beskrivelser v/ alle tjenester Telling Årlig under tjenester utarbeidels Finnes, må Alle e Ikke oppdateres B3.2 Gode internettsider DIFI undersøkelse Årlig stjerner stjerner stjerner 6 S1 Det gode liv S1.1 Balansert arealutvikling (vekst og Kommuneplan Årlig 0 med basis i natur vern) dispensasjo og kultur ner < 10 disp > 10 disp 0 S1.2 Miljøsertifisering Telling Årlig Sertifisert 2 bhg. (1/3 pr år) I gang ikke i gang sertifisert S2 Barn og unges oppvekst S3 Næringsutvikling S4 Folkehelse Balansert målstyring - Holemodellen Visjon: Eventyrlig fortid - eventyrlig fremtid S1.3 Miljømessige gode løsninger for all utvikling S1.4 Opplevd tilrettelegging for aktiv bruk av natur og kulturverdiene i helse, kultur og rekreasjonsarbeid. Statistikk Årlig Alle utbyggere velger fornybar energi Innbyggerundersøkelse 3. årlig S2.1 Ta hensyn til barn og unges behov Arealplaner ved all fremtidig arealutvikling i kommunen S2.2 Sørge for samhandling om barn og Årsrapportering unge på tvers av tjenestefunksjoner, med Forbedringsprosjekter fokus på overganger. S3.1 Styrke total egendekning av arbeidsplasser S3.2 Gjøre det enkelt å være næringsdrivende i kommunen/regionen S4.1 Folkehelseperspektivet skal være en del av alle kommunale planer Årlig Årlig > 50 % velger fornybar < 50 % velger fornybar Ikke rapportert 4, ,4 0-3,9 5 Alle < alle Alle i gang 0 I gang Statistikk Årlig >0,5 % 0-0,5% 32,4% økning økning reduksjon (2011) Brukerundersøkelse 2. årlig næring 4, ,4 0-3,9 3,3 Årsrapportering Årlig alle < alle Alle Ikke målt i 2013 Ikke målt i 2013 Ikke målt i 2013 Ikke målt i 2013 Ikke målt i 2013 Ikke målt i 2013 Ikke målt i

13 Balansert målstyring kan kort beskrives gjennom tre innfallsvinkler, som alle retter fokus mot organisasjonens kunnskap, egne prestasjoner og oppnådde resultat: Helhet ulike strategiske fokusområder. Hvilke strategiske fokusområder som velges, kan variere fra organisasjon til organisasjon og dessuten endres over tid. Det sentrale poenget er imidlertid at det rettes oppmerksomhet mot flere fokusområder samtidig. o For Hole kommune innebærer det å rette fokus mot 4 strategiske fokusområder; Økonomi, medarbeidere, brukere og samfunnsutvikling. Fokus selve fundamentet for balansert målstyring er kommunens visjon, overordnede mål og strategier (hovedområder en velger å styre på). o For Hole kommune innebærer det at alle tjenesteenheter i tillegg til lovverk skal legge kommuneplanens målsettinger til grunn for all planlegging og rapportering. Dialog og utvikling - Et tredje element i balansert målstyring er understrekingen av at gode resultater bare oppnås gjennom aktivt og reelt samarbeid mellom mennesker. Fine målformuleringer og presise tiltaksbeskrivelser oppfattes verken som fornuftige eller bindende dersom ikke berørte parter har deltatt i utformingen av dem. o Sentralt for alle ledere i Hole kommune er relasjonsledelse. Relasjonsledelse skal benyttes som et verktøy og bidra til å få det beste ut av alle kommunens medarbeidere - for å oppnå gode resultater. o For Hole kommune innebærer det at alle ansatte skal jobbe for kommunens "Vikultur". Vi-kulturen skal bidra til at vi sammen skal gjøre vårt ytterste for å gi kommunens innbyggere et best mulig tjenestetilbud innenfor gitte rammer. Til grunn for vi-kulturen ligger verdiene: Respekt, åpenhet, lojalitet og fleksibilitet. o Som leder i Hole kommune skal du jobbe etter kommunens fem ledersetninger: Bygge intern stolthet og kultur Være en tydelig og tilgjengelig leder Tenke helhetlige løsninger og benytte tverrfaglig kompetanse Fremme arbeidsglede og bidra til et godt arbeidsmiljø Være serviceinnstilt og bidra til gode løsninger for brukerene 13

14 4. Kommunens rammebetingelser 4.1 Befolkningsutvikling Kommunen har et mål i kommuneplanen at gjennomsnittlig befolkningsvekst ikke skal overskride 2%. I forbindelse med kommuneplanens arealdel ble det lagt stor vekt på å lage et verktøy der kommunen kunne regulere befolkningsveksten i størst mulig grad. Befolkningsutviklingen og alderssammensetningen har stor betydning for tjenestebehovet i årene fremover. Statistisk sentralbyrå (SSB) har utarbeidet flere befolkningsfremskrivninger med ulik veksttakt. I kommuneplanmeldingen er følgende prognoser lagt til grunn fremover: Tabellen viser prognose for vekst fra 2014 til Tabellen viser forventet utvikling basert på forutsetninger SSB har lagt til grunn. En generell tendens i befolkningen er økende levealder og økte muligheter til behandling og rehabilitering. Det er ikke slik at høy alder automatisk fører med seg behov for offentlige tjenester. I dag planlegger kommuner med en dekningsgrad på sykehjemsplasser tilsvarende ca 25% av antall eldre over 80 år. Dette gjelder også for Hole. Dette betyr at 75% av befolkningen over 80 år bor i egne hjem, evt med bistand som hjemmesykepleie, hjemmehjelp, matombringelse og andre tjenester. Mange er helt selvhjulpne. Samtidig er det et faktum at svært mange får behov for pleie- og omsorgstjenester i en kort og intensiv periode mot slutten av sitt liv. Institusjonsplasser belegges også av mennesker under 80 år. Boliger for mennesker med spesielle behov har en overvekt av mennesker under 67 år. Statistisk sett viser fordeling av ressurser til pleie- og omsorgs-formål at det brukes mer penger til befolkningen under 67 år enn til befolkningen over 67 år. 14

15 Samhandlingsreformen og den nye Folkehelseloven har bl.a satt ekstra fokus på forebygging framfor reparering i årene som kommer. Dette betyr tjenester i form av ulike nye tiltak og satsningsområder framover til alle innbyggere i Hole. 4.2 Skatteinntekter og rammetilskudd Skatteinntekter og rammetilskudd fra staten utgjør kommunens frie inntekter. Disse kan kommunen disponere fritt i motsetning til øremerkede midler som går til bestemte formål. Eiendomsskatt, merverdiavgiftskompensasjon på investeringer og rentekompensasjonsordninger fra staten går også inn under definisjonen frie inntekter. Hole kommune har ikke innført eiendomsskatt. I regnskapet for 2013 utgjorde de frie inntektene 329 mill kr (73%) av totale driftsinntekter på 448,6 mill kr. 4.3 Statsbudsjettet Stortinget fastsetter rammen for kommunesektorens inntekter gjennom statsbudsjettet. Budsjettet er basert på regjeringens forslag til statsbudsjett. Det kan bli justering gjennom Stortingsbehandlingen. Regjeringen legger opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2015 på 6,2 mrd kr. Dette tilsvarer 1,5%. Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå i 2014 i Revidert nasjonalbudsjett Av veksten i samlede inntekter er 4,4 mrd kr frie inntekter. Av dette 3,9 mrd kr til kommunene og 0,5 mrd kr til fylkeskommunene. Utover veksten i frie inntekter, foreslår regjeringen økte bevilgninger til flere tiltak innen helse og omsorg og barn og unge. Veksten i frie inntekter må ses i sammenheng med økte utgifter for kommunesektoren knyttet til: Demografi (anslått til 2,1 mrd kr) Pensjon (økte pensjonskostnader utover deflator) (0,5 mrd kr) Styrket helsestasjons- og skolehelsetjeneste (0,2 mrd kr) Styrking av kommunale tjenester til rusavhengige og personer med psykiske lidelser (0,2 mrd kr) Satsing på mer flekisbelt barnehageopptak (0,1 mrd kr) 15

16 Skatteøren Den kommunale skatteøren for personlige skatteytere settes ned med 0,15 prosentpoeng til 11,25%. Skatt på inntekt fra personlige skatteytere deles mellom staten, kommuner og fylkeskommuner. Fordelingen bestemmes ved at det fastsettes maksimalsater på skatteørene for kommuner og fylkeskommuner. Regjeringens målsetting er at skatteinntektene for kommunesektoren samlet skal utgjøre 40% av de samlede inntektene. Avvikling av kommunal medfinansiering (samhandlingsreformen) og uttrekket av rammetilskuddet innebærer isolert sett at skatteandelen øker. Videre skal uføretrygd fra 2015 skattelegges som lønn. Denne reformen innebærer isolert sett at skatteinntektene til stat og kommune øker. Samlet sett må de kommunle skatteørene reduseres for å oppnå en skatteandel på 40%. Skatteanslaget for 2015 innebærer en skattevekst på 4,7% fra 2014 til 2015 for kommunene samlet. Den enkelte kommune må imidlertid selv ta stilling til forventede skatteinntekter i egen kommune. Korreksjonssaker Ved pålegg om nye eller utvidede oppgaver for kommunesektoren, avvikling av oppgaver eller regelendringer som har økonomiske konsekvenser, skal disse endringene holdes utenfor veksten i frie innekter. Dette gjelder bl.a reversering av kulturskoletilbud skole/sfo (helårseffekt), reversering frukt og grønt, valgfag 10. trinn, økt likeverdig behandling kommunale/private barnehager. Den største saken i 2015 er avvikling av kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjensten. Uttrekket i rammetilskuddet baseres på beste anslag for faktiske utgifter i Kommunerammen reduseres med 5,7 mrd kr i Regjeringen legger opp til særskilte satsinger: Helse og omsorg I tillegg til satsing på psykisk helse og rusarbeid samt helsestasjons- og skolehelsetjenesten gjennom kommunenes frie inntekter foreslår regjeringen: Øke investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser. Det gis en tilsagnsramme på om lag 4 mrd kr til heldøgns omsorgsplasser i sykehjem og omsorgsbolig i I tillegg foreslås å heve den maksimale anleggskostnaden per enhet. Ressurskrevende tjenester På bakgrunn av den sterke utgiftsveksten foreslås en innstramming i ordningen ved å øke innslagspunktet med kr utover prisjustering til kr Kompensasjonsgraden holdes uendret på 80%. 16

17 Endringen vil få effekt allerede for 2014, kommunene skal inntektsføre midlene det året utgiftene oppstår, altså i 2014, mens statens tilskudd regnes utfra regelverket for Barnehage og skole Mer kunnskap i skole og barnehage o Videreutdanning for lærere o Kompetanseheving for barnehageansatte Bedre profil på foreldrebetaling i barnehagen ved innføring av nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling fra Maksimal foreldrebetaling øker fra med reelt 100 kr til kr i måneden. Rentekompensasjonsordningen for skole- og svømmeanlegg, fase inn ytterligere 3 mrd i 2015 av investeringsrammen. 4.4 Anslag på skatt og rammetilskudd Rammetilskuddet til kommunene består av et brutto rammetilskudd som fastsettes i forbindelse med statsbudsjettet. Rammetilskuddet er beregnet ut fra innbyggertall og aldersfordeling m.v. pr 1. juli I rammetilskuddet foregår både omfordeling pga ulik utgiftsbehov og inntektsmuligheter mellom kommunene. Inntektsutjevningen av skatteinntekter mellom kommunene beregnes løpende i budsjettåret og kommer som fradrag/tillegg til brutto rammetilskudd etter hvert som skatteregnskapene fremlegges. Inntektsutjevningen er basert på skatteinntekt pr innbygger og her legges oppdaterte innbyggertall pr til grunn. Kommuner med skatteinntekter over landsgjennomsnittet blir trukket 60% av differansen mellom egen skatteinngang og landsgjennomsnittet pr innbygger. Kommuner med skatteinntekter under landsgjennomsnittet blir kompensert for differansen mellom egen skatteinngang og landsgjennomsnittet. Kommunestyret skal i forbindelse med budsjettvedtaket fastsette forventet skatteinngang (prognose) for Hole kommune og indirekte tas det da stilling til forventet nivå i forhold til landsgjennomsnittet. KS (Kommunenes sentralforbund) har utarbeidet en prognosemodellsom benyttes av de fleste kommuner som verkøy for budsjettering av skatt og rammetilskudd. Modellen tar utgangspunkt i sist avlagt skatteregnskap og legger nasjonale vekstrater i tråd med statsbudsjettet til grunn for prognosen. KS understreker at kommunene selv må ta stilling til prognose for egne skatteinntekter. 17

18 Tabellen nedenfor viser anslag for Hole kommune som er lagt til grunn i regjeringens forslag til statsbudsjett, basert på skatteregnskapet for 2013 og fremskrevet prognose 2014 i statsbudsjettet oktober 2014, dvs nasjonale vekstanslag, tilsvarende for 2015: HOLE 0612 (år 2015-prisnivå i perioden ) PROGNOSE 1000 kr Innbyggertilskudd (likt beløp pr innb) Utgiftsutjevning Overgangsordninger (INGAR fra 2009) Saker særskilt ford (inkl. helsestajon skolehelse og arbavg) Nord-Norge-tilskudd/Namdalstilskudd Hovedstadstilskudd (fra 2011 storbytilskudd) Småkommunetilskudd Distriktstilskudd Sør-Norge Inndelingstilskudd/trekk Nannestad/Ullensaker Veksttilskudd Ordinært skjønn inkl bortfall av dif.arb.avg herav gradvis bortfall av dif.arbeidsgiveravgift - Skjønn - tap endringer av inntektssytemet Endringer saldert budsjett Kompensasjon Samhandlingsreformen Ekstra skjønn tildelt av KRD RNB Sum rammetilsk uten inntektsutj "Bykletrekket" (anslag etter 2010) Netto inntektsutjevning Sum rammetilskudd Rammetilskudd - endring i % 17,0 9,4-1,0 1,0-0,0 Skatt på formue og inntekt Skatteinntekter - endring i % 1,2 3,21 4, Andre skatteinntekter (eiendomsskatt) Sum skatt og rammetilskudd (avrundet) (avrundet totalsum ut fra at skatt kun er et anslag) Sum - endring i % 4,5 4,7 3,4 0,3 - - Ekstra skjønn tildelt av fylkesmannen I regjeringens forslag legges opp til at Hole kommune har 356,7 mill kr i frie inntekter i Hole kommunes prognose for skatteinntekter i 2014 på på 228 mill kr er basert på skatteinngang tom september 2014 (utgjør ca 136% av landsgjennomsnittet). Hole har i gjennomsnitt de siste 3 år ligget på 157,4% av landsgjennomsnittet. Prognose pr september 2014 foreslås videreført som utgangspunkt 2015, justert for vekst i tråd med STB15 på 4,7% pluss bef.vekst. 18

19 Rammetilskudd (1000 kr) Innbyggertilskudd (likt beløp pr innbygger) Utgiftsutjevning Overgangsordinger/INGAR fra Saker særskilt fordeling (fysioterapi, kvalifisering.) Veksttilskudd Ordinært skjønn Ekstra skjønn tildelt av KRD -500 Endringer saldert budsjett RNB 2013/ Brutto rammetilskudd "Bykletrekk" Netto inntektsutjevning Netto rammetilskudd Endring fra året før 17,1 % 32,8 % 0,0 % 0,8 % 0,0 % 0,0 % Skatteinntekter Skatt på formue og inntekt Endring fra året før 17,34 % -9,21 % 5,70 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % Sum skatt og rammetilskudd Skatt i % a landsgjennomsnitt 155,0 % 136 % 136 % 136 % 136 % 136 % Anslag skatt og rammetilskudd på 345,4 mill kr er 11 mill kr lavere enn anslaget i Statsbudsjettet for Dette skyldes at statsbudsjettet ikke hensyntar vesentlig endringer knyttet til særskilt skatteyter i 2013/2014. Brutto rammetilskudd økes med vel 2 mill kr i I dette ligger kompensasjon for befolkningsvekst, kompensasjon for lønns og prisvekst, endringer i skatteregler og korrigert utgiftsbehov (nye oppgaver, endringer i alderssammensetning m.v.) jf tabell ovenfor. Rammetilskuddet er trukket for vel 7 mill kr vedr endring samhandlingsreformen (20% medfinansiering som foreslås avviklet fra 2015). Utgiftene til pleie- og omsorg blir tilsvarende lavere. Kommunen forventes å trekkes ca 41 mill kr i rammetilskuddet pga høyere skatteinntekter enn landsgjennomsnittet (inntektsutjevning i rammetilskuddet) utfra forutsetninge om 136% av landsgjennomsnittet vedr skatt pr innbygger. 19

20 4.5 Andre generelle statstilskudd sentrale inntekter Momskompensasjon investeringer Merverdiavgiftskompensasjon på investeringer er fra 2010 endret slik at kompensasjonstilskuddet gradvis overføres fra drift til investeringsregnskapet. Fra 2014 skal tilskuddet i sin helhet budsjetteres og regnskapsføres i investeringsregnskapet. I 2013 utgjorde dette 6,3 mill kr i driftsinntekter, hvor 80% var pliktig overføring til investeringsregnskapet. Generelle statstilskudd I tillegg til skatt- og rammetilskudd mottar kommunen andre generelle, dvs ikke øremerkede tilskudd fra staten som rentekompensasjonstilskudd vedrørende skolelån, omsorgsboliger m.v. Generelle statstilskudd (1000 kr) R2013 B Kompensasjon reform 97 / Utdanningsdir Rentekompensasjon skolebygg - HUS Rentekomensasjon omsorgsboliger Rentekompensasjon skolebygg Vik og Røyse Øvrige generelle statstilskudd Lønns- og prisvekst Regjeringen legger i statsbudsjett opp til en deflator (vektet pris- og lønnsvekst) for 2015 på 3%. Påregnet årslønnsvekst fra 2014 til 2015 inngår i denne med 3,3. Deflatoren har to funksjoner: historisk beregning av faktisk realvekst (regnskapsdeflator) og kompensasjon for anslått pris- og lønnsvekst i statsbudsjettet (budsjettdeflator). 4.7 Rente og avdragsutgifter Signaler fra markedene indikerer fortsatt langsiktig lavt rentenivå. Prognoser bl.a. fra Kommunalbanken tilsier at renten kan forventes å ligge på rundt 2,4-2,8% de neste årene for så å øke til 3,3-3,8 mot slutten av økonomiplanperioden. Signaler fra Norges Bank rentemøte i oktober 2014 tilsier at styringsrenten skal ligge uendret på 1,5% ut 2015 og neste år og at den deretter ventes å øke igjen til nær et normalt nivå. I grunnlagsdokumentet er følgende renteforutsetninger lagt til grunn for gjennomsnittlig lånerente: Renteforutsetninger 2015: 3,00 % 2016: 3,00% 2017: 3,30% 2018: 3,80% 20

21 4.8 Lånegjeld Regnskap Prognose Årsbudsjett og økonomiplan Budsjetterte låneopptak Avdragsutgifter Lån pr Med de investeringstiltak som er lagt til grunn for vil kommunen lånegjeld øke noe frem til 2016, for så å avta (planlagte avdrag er høyere enn nye lån). Erfaringsmessig vil det dukke opp nye investeringsbehov også mot slutten av økonomiplanperioden. Eventuell reduksjon av låneavdrag mot minimumsavdrag i 2014 jf forslag i økonomirapport pr 2. tertial 2014 og fremover er ikke hensyntatt i denne tabellen. Dersom dette vedtas vil lånegjeldenden økes tilsvarende. Lånegjelden gjør kommunen følsom overfor renteendringer. En økning i rentenivået på 1 prosentpoeng vil isolert sett øke renteutgiftene på lån med flytende rente med ca 3 mill kr. I tråd med finansreglementet skal kommunens gjeldsforvaltning ivaretas slik at kommunen ikke påføres vesentlig finansiell risiko. 5. Drift av kommunens tjenester Kommunestyret skal selv vedta fordeling av driftsrammer på rammeområder fastsatt i kommunens økonomireglement. Kommunestyret skal vedta mål og rammer for det enkelte område. I tilfeller hvor kommunestyret vedtar innsparing for et område, skal denne så langt som mulig konkretiseres. Kommunen har følgende tjenesteområder: Administrasjon og fellesutgifter (omfatter etter ou-prosess 2014 støtteenhetene Informasjonsavdelingen inkl folkevalgte, IT-avdelingen, Økonomiavdelingen, Personalavdelingen samt rådmann og fellesutgifter) Skole Barnehage Helse NAV Hole Pleie, rehabilitering og omsorg Tiltak funksjonshemmede Plan og utvikling Kultur og fritid inkl kirken Teknisk drift/eiendom Det er netto utgiftsramme for hvert tjenesteområde som er bindende ovenfor kommunestyret. 21

22 Rådmannen har i tråd med økonomireglementet fullmakt til å fordele budsjettrammen videre til de underliggende enheter/avdelinger iht administrativ lederstruktur, f.eks den enkelte skole og barnehage. Investeringstiltakene knyttet til de ulike områdene er omtalt i eget kapittel 6 Investeringsplan

23 5.1 Administrasjon og fellesutgifter Området omfatter støtteenhetene (Informasjonsavdelingen, IT-avdelingen, Personalavdelingen og Økonomiavdelingen) samt rådmann og fellesutgifter. Godtgjøring til folkevalgte og kontrollorganer føres under Informasjonsavdelingens ansvarsområdet. Kommuneplanens overordnede mål for Administrasjonen skal vektlegge tiltak for effektivisering ved å finne rasjonelle løsninger. Gjennom aktiv motivering av lokalsamfunnet herunder lag, foreninger og annen frivillighet arbeide for å styrke samfunnsengasjementet og skape et inkluderende samfunn hvor ingen faller utenfor. Økonomiplanens målsetninger for Økt vekt på helhet og samordning. Prosjektarbeidsform og teamarbeid skal benyttes ved løsing av sammensatte oppgaver. Lederoppgaver skal vektlegges å være koordinerende og motiverende. Det skal satses på kompetanseutvikling, samling om felles verdier og holdninger som bidrar til helhetstenkning, serviceinnstilling og økt vektlegging av bærekraftig utvikling og aktiv personalplanlegging. Arbeidsinnsats rettet mot rutiner, prosedyrer og planer som har verdi og gir resultater skal prioriteres. Kultur for kvalitet (kvalitetssystem). Ny teknologi skal benyttes som tiltak for økt effektivisering, kvalitetssikring og økt service overfor brukerne. Mål for 2015 Styrking av informasjon og personalfunksjonen (ou-prosess 2014) Ledelse og lederutvikling skal prioriteres og det skal legges vekt på ansvarliggjøring i alle ledd, helhetstenkning og arbeidsglede. Det skal satses videre på et forutsigbart og godt tjenestetilbud og service ovenfor innbyggerne. Bistå i gjennomføring av kommunevalget og oppstart nye råd og utvalg, herunder folkevalgtopplæring Sluttføre implementere nytt økonomi og personalsystem, herunder ta i bruk nye elektroniske løsninger og bedre integrasjoner mellom fagsystemer. Hovedutfordringer Overgang til full digital saksbehandling øke kompetanse, hente ut gevinster Intern og ekstern kommunikasjon (nye løsninger under arbeid) Økning i kostnader porto, annonser, tonere/skrivere Styrke enhetene i vanskelige personalsaker Implementere ny felles løsning for økonomi, fakturering, lønn og personal (2 årig prosjekt) 23

24 Sentrale føringer/ reformer Kommereform alle landets kommuner skal avklare evt sammenslåinger med nabokommuner. Reformperioden varer fram til nasjonale vedtak fattes innen 1. januar Fra 2015 skal a-ordningen gjennomføres, dvs elektronisk melding av alle som har ansatte eller utbetaler lønn eller andre ytelser. Denne skal erstatte melding til Aa-registeret, lønnsog trekkoppgaver og terminoppgaver for skattetrekk og arbeidsgiveravgift. Politiske vedtak som forplikter kommunens driftsbudsjett Gjennomføring av innbyggerundersøkelse i 2016 og deretter hvert 3. år. Driftsrammer og tilpasninger (1 000 kr) Økonomiplan Regnskap 2013 Budsjett 2014 Budsjett Konsekvensjusteringer Lønnsoppgjør, valg mm Nye tiltak: FS 28/14 Avsette til profesjonelle kulturaktører (50) (50) (50) (50) overføring fra fs dispkonto til Kultur Rammetilpasninger: Krav til reduksjoner / tilpasninger (1 144) (1 577) (1 539) (1 615) Sum tilpasninger Netto ramme Budsjettet innebærer: Budsjettet innebærer justering i forhold til lønnsøkning og økning godtgjørelse folkevalgte i tråd med gjeldende reglement. Videre justering i forhold til kommunevalg i Tilpasning til ny organisering av stab og støttefunksjoner på bakgrunn av OU-prosess Forslag om å overføre midler til Kultur jf formannskapets vedtak 28/14. Ikke rom for nye tiltak: Forslag om å styrke sentral pott kompetansetiltak med kr eller økt godtgjørelse stemmestyrer med kr er ikke hensyntatt. Endringer i regelverket gjør at listekandidater ikke lenger kan brukes som stemmemottakere. Medfører økte utgifter ifb med godtgjørelse til valgfunksjonærer. Forslaget innebærer behov for å låne personell kostnadsfritt fra andre avdelinger. Rammetilpasning: Redusere kostnader til tonere, papir, porto, ekstern skanning av fakturaer ved elektroniske løsninger og effektivisering av skriverpark. Kutte tiltak sommerjobb for ungdom. Personalforsikringer på anbud. Reduksjon i overtid og driftsavtaler. Kutte politiske møterunder. Konsekvenser: Mer vedlikehold av driftsløsninger på dagtid, lavere responstid ved driftsbuddd. Medarbeidere og innbyggere må ta den digitale overgangen. Lengre tid før politiske saker sluttbehandles. 24

25 5.2 Skole Grunnskole, voksenopplæring, skolefritidsordning (SFO) og skoleskyss. Tjenestestedet har tre barneskoler og en ungdomsskole. Elevtallet fordeler seg slik: Skole SFO Sundvollen oppvekstsenter Vik skole Røyse skole Hole ungdomsskole 220 Sum I tillegg kommer voksenopplæring hvor tjenesten kjøpes eksternt av Ringerike Læringssenter. Voksenopplæring ytes også gjennom bruk av interne ressurser til klienter fra Oslo kommune som kjøper tjenesten fra Hole til selvkost. Tjenestested skole har ansvar for elever i private skoler, hvor Hole kommune må betale hele eller deler av skoleskyssen og spesialundervisning dersom elevene har behov for det. I de tilfellene hvor barnevernet flytter elever til andre kommuner, har ny bostedskommune krav på å få refundert utgifter til spesialundervisning o.l. Økonomiplanens målsetninger for Skolene skal være lærende organisasjoner Mål for 2015 Implementere Oppvekstplanen og lage en overordnet plan for Holeskolene med utgangspunkt i Oppvekstplanen. Lage en beredskapsplan for Holeskolene og Holebarnehagene i forhold til alvorlige hendelser, med eget vedlegg for hver skole og barnehage. Skolene skal bli enda bedre enn de allerede er på klasseledelse, slik at enda flere elever faller inn under tilpasset opplæring og normalbegrepet. Dette skjer gjennom DUÅkursing, relasjonsledelse og Ungdomstrinn i utvikling som er en egen nasjonal satsning på ungdomstrinnet. 25

26 Utfordringer som påvirker driften Økende elevtall og befolkningsvekst, samtidig som budsjettene blir strammere. I 2015 tilsier prognoser på forventet befolkningsutvikling at gruppen mellom 6-15 år vil øke med 25. Med knappere ressurser, og stort sett bare lønnsutgifter og faste utgifter som lisenser etc. er det ikke noe å hente andre steder enn på lønn, dvs. stillinger. Dette kan gå på bekostning av tidlig innsats, forebygging og styrking. Alle skolene sliter med å få til en hensiktismessig organisering i fht. barn med spesielle behov. Dersom styrkingen ikke blir god nok, slår dette ut i henvisninger til KPPT og mer spesialundervisning. Skolene jobber hele tiden med å få ned behovet for spesialundervisning. Samtidig ser man at flere elever enn før krever "en til en" undervisning/- voksentetthet. Alle skolene har denne utfordringen. På ungdomstrinnet er det kuttet i bl.a. fremmedspråkfag for å skåne basisfagene mest mulig. Dette fører til at elever ikke får spansk, og må starte på nytt på videregående om de ønsker det. Det fører også til store grupper i tysk og fransk, som er nye fremmedspråk for elevene og krever mye muntlig oppfølging. Dersom elevene skal inn på studiespesialisering på videregående skole, bør de ha et ekstra fremmedspråk. Skolen ser allerede nå at dette er utfordrende. Store grupper skaper misnøye både blant elever og foreldre. Det er innført valgfag på alle trinn og flere valgfag fra nasjonalt hold. Dette påvirker ressurser og romfordeling på ungdomsskolen. Hole ungdomsskole har imidlertid klart å beholde arbeidslivsfag som valgfag, og fått til dette på en god måte. Dette er et fag som blir obligatorisk fra neste skoleår. Barn som flyttes til andre kommuner av barnevernet, blir belastet skolenes budsjett. Kostnaden tilsvarer en grunnressurs pr elev i tillegg til evt. spesialundervisning. BROEN startet opp høsten 2013 med en 50% lærerstilling, 40% fagarbeider og en lærling. BROEN har vært organisert som fem kurs av 5-6 ukers varighet med to dager pr uke. Tiltaket legger vekt på praktisk aktivitet, sosial trening bl.a. rundt måltider, ekskursjoner i nær- og fjernområder m.m. Tiltaket er nytt, og er spesielt tilpasset elever som sliter med å forholde seg til "ordinær" undervisning. Elevene som går på BROEN forholder seg til kompetansesmålene for de ulike klassetrinnene, men får mer praktisk tilnærming til lærestoffet og i liten gruppe. For enkelte elever har tiltaket vært avgjørende for å kunne gjennomføre skoleåret. 20 elever har benyttet tiltaket BROEN hittil. Noen av elevene har deltatt på ett kurs, mens andre har deltatt på flere kurs. Det jobbes nå med å øke markedsføringen og innsøkningen av elever til BROEN. Beredskap i fht. alvorlige hendelser i skolen, les terror/skyting pågår, er et satsningsområde framover. Enkle varslingssystemer på alle skolene (calling-anlegg) er kostnadsberegnet til ca pr skole eksklusiv moms. Dette gir mulighet til varsling i en trusselsituasjon. Samtidig er det et dilemma at en slik anskaffelse vil gå på bekostning av ordinær drift. Tiltak vil bli vurdert i forbindelse med risiko- sårbarhetsanalyse som skal gjennomføres i løpet av

27 Tre av skolebyggene er gamle og har behov for betydelig påkostning. For Hole ungdomsskole er det bevilget penger til klimaskall. Det er likevel utfordringer med ventilasjon og teppegulv i deler av bygget som ikke er tatt med i dette prosjektet. HUS sliter også med rom som ikke er lydtette mot klasserom. Det forslås innarbeidet midler i investeringsbudsjettet for 2016 som oppfølging av klimaskall. Røyse har garderober/dusjer som må rehabiliteres. Tilstrekkelig store rom til lærerarbeidsplasser er også en utfordring på Hole ungdomsskole. Med ny arbeidstidsavtale fra 2017, må tiltak for utvidelse av arbeidsrom iverksettes. På Røyse er situasjonen at dersom lærerstaben økes, vil det også her være behov for romutvidelse. Sundvollen oppvekstsenter (SOS) melder at de har god plass i forhold til antall elever, Vik melder at det til tider er trangt i små klasserom og i garderober. Det kan være aktuelt å se på skolekretsgrensen mellom de to skolene. Befolkningsøkning/nye brukere. Det er et økende elevtall med stadig flere førsteklassinger, selv om tallet er noen svingende fra år til år. For 2015 vil elevtallsøkningen i følge SSB`s beregninger være 25 personer i aldersgruppen 6-15 år. Det er tilflyttinger i alle tre skolekretsene, spesielt på Vik og Røyse jfr pkt om evt endring av skolekretsgrenser. Elevtallsøkningen vil først gi utslag på Hole ungdomsskole om 5-7 år, dersom det ikke skjer vesentlig tilflytting av barn i denne aldersgruppen. Om 5-7 år ser vi på statistikken til SSB at om alle barn som bor i Hole begynner på HUS, vil det bli vanskelig med tilstrekkelig antall klasserom. HUS klarer ett trinn på godt over 90 elever, men ikke flere trinn samtidig. Tjenestested skole får "nye brukere" når barnevern flytter barn til andre kommuner. Strukturelle endringer/nye lovpålagte oppgaver /Sentrale føringer/reformer Valgfagene på ungdomsskolen slår ut i helårsvirkning i år. Man bør begynne en debatt om struktur på oppvekstsiden i forhold til om og hvor man ønsker nytt oppvekstsenter (0 13 år). Denne prosessen har planlagt oppstart i februar Politiske vedtak som forplikter kommunes driftsbudsjett Overordnet sektorplan for oppvekst i Hole 27