Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g.

Transkript

1 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Marianne Olufsen / Miljøvernavdelingen Deres dato Deres ref. Fosen Vind DA v/mattis Vidnes PB 200 Lilleaker 0216 OSLO Ny tillatelse til mudring, utfylling og plassering av masser på land ved Monstad Havn i Åfjord kommune Fosen Vind DA blir gitt tillatelse til mudring av m 3 masser, hvilket omfatter sprengning av 800 m 3 undersjøisk berg og plassering av masser på land, ved Monstad havn på gnr/bnr 60/99 og 100 i Åfjord kommune. Tillatelsen omfatter utfylling av m 3 for nytt kaidekke. Tillatelsen er gyldig fra d.d. Fylkesmannen viser til søknad av , tillatelse gitt av Fylkesmannen , søknad om endring av tillatelse av og endelig søknad fra Fosen Vind DA datert , samt opplysninger som er kommet fram under behandlingen, og bedriftens svar på innkommende høringer. Redegjørelse Fosen Vind DA fikk tillatelse fra Fylkesmannen, , for mudring og sprenging ved Øster Strandaunskjæret, samt dumping i sjø. Bunnen skal utdypes til kote -11 (referansesystem NN2000, gjeldende høydesystem på land). Denne dybden tilsvarer -12,48 m etter laveste astronomiske tidevann (LAT) (gjeldende høydesystem på sjø). Formålet er å etablere passasje til kaia på Monstad havn for mottak vindmøllekomponenter til den fremtidige vindmølleparken på Fosen. Ytterligere geotekniske undersøkelser i området viste at utdypningsområdet måtte forskyves, hvilket medfører en vesentlig økning i volumet masser. Fosen Vind DA søkte om endring av tillatelsen , og søkte om mudring av m 3 løse masser og 500 m 2 sprengstein. Dialog mellom bedriften og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag medførte en revisjon av søknaden. Den endelige søknaden er datert Fosen Vind DA søker om tillatelse til mudring av inntil m 3, undervannsprengning av 800 m 3 undersjøisk berg, plassering av muddermasser på land, samt utfylling av inntil m 3 samfengt sprengmasse under og i bakkant av nytt kaidekke. Omsøkt mudring- og utfyllingsvolum er noe høyere enn teoretisk beregnede volum, for å ta høyde for mindre justeringer og endringer i utførelsesfasen. Prøver av overflatesedimenter i utdypnings- og utfyllingsområdet viser at massene er rene, da de ikke overskrider tilstandsklasse 2 ifølge TA-2229/2007. Mudring skal utføres med lukket miljøgrabb fra lekter innenfor siltgardin. Massene skal mellomlagres på en flat-topp-lekter for avrenning innenfor siltgardina, slik at partikler sedimenterer i dette området. Tørrere masser lastes E-post: fmstpostmottak@fylkesmannen.no Internett: Organisasjonsnummer:

2 2 så til dumper med tett lastekasse, som frakter og plasserer massene på land. Arealet på land er avsatt til påfylling av rene masser og er innenfor området regulert til industri i kommuneplanen (planid ). Arealet er m 2, og har kapasitet til å ta imot m 3. Det skal legges separasjonsduk langs omfatningssjeteen for å hindre utvasking av finstoff. Bekkeløp som kommer inn på området i nordvestlig del vil bli ledet utenom deponiet. Massene vil være bløte i en tid, og området sikres med inngjerding. Massene vil ikke generere støv. Om lag m 3 sprengstein og egnede masser vil bli lagt i fyllingen under og i bakkant av ny kai, der et område på 5745 m 2 blir berørt. Sprengstein fra sprengning i sjø skal legges i utfyllingen under nytt kaidekke. Åfjord kommune som planmyndighet har opplyst Fosen Vind DA at området som berøres i sjø er i tråd med arealbruken i tidligere reguleringsplan og gjeldende kommunedelplan for der Øster Strandaunskjæret er avsatt til havneformål. Kommunen vil innarbeide den nye arealbruken med kai og oppfyllingsområder i sin framtidige reguleringsplan for området. Det er planlagt at tiltaket skal starte opp i løpet av våren 2017 og ferdigstilles i løpet av året. Høring Søknad om endring av tillatelse datert var lagt ut på offentlig høring til Endringene i endelig søknaden av vil redusere belastning på miljøet. Eventuelt nye berørte parter, som følge av at masser tas på land, har mottatt nabovarsel i forbindelse med byggesaken for etablering av ny kai. Endelig søknad ble lagt på offentlig høring i perioden Merknadene fra begge høringsrundene er sammenstilt: Fiskeridirektoratet Region Midt sjekket fangstrapporter for det statistikkområdet som rekefeltet i fjorden ligger i, og mener at det er et lite brukt felt da det ikke er registrert fangst etter De registrer at skjelloppdretterne i fjorden er varslet. Direktoratet mener at planforslaget ikke har vesentlig konsekvenser for interesser som de skal ivareta. Kystverket viser til høringsuttalelse av opprinnelig søknad. De understreker at massene må dumpes med god spredning på dumpeplassen, og orienterer om at lokal havnemyndighet (kommunen) gir nødvendige tillatelser etter havne- og farvannsloven i det aktuelle sjøområdet. Norgeskjell AS og Snadder og Snaskum AS viser til egne høringsuttalelser av til opprinnelig søknad. Begge er bekymret for om tiltaket kan medføre tap av blåskjell fra selskapenes anlegg i nærheten. De viser til tilfeller med høy spredning av leire- og siltpartikler i vannet som har ført til skade på blåskjellanlegg. Bekymringen er nå forsterket siden det nå søkes om vesentlig større mengder masser som skal mudres og dumpes. Bedriftene gjør rede for hvordan betydelig blåskjelldød i indre deler av Åfjord kan ha katastrofale økonomiske konsekvenser. Bedriftene ønsker derfor at Fosen Vind DA skal pålegges å engasjere en objektiv fagperson (som godkjennes av dem) for å

3 3 taksere mengden og verdi av blåskjell i forkant av tiltaket for å fastslå størrelsen på et eventuelt erstatningsansvar ved eventuell blåskjelldød. Fosen Naturvernforening (FNV) har blant annet uttalt: mener at prøvetaking for kartlegging av området som skal mudres ikke er representative for tiltaket. Det bør derfor tas nye og flere prøver som er representative. FNV understreker et det er krav om kvalitativ undersøkelse av bunnsedimenter, der det skal tas kjerneprøver på ulike dybdeintervall på minimum 50 øverste cm. Det er ikke tatt hensyn til opplysninger om historisk forurensningstilførsel fra Monstad avfallsdeponi (inkl. farlig avfall) bare vel 100 m bortenfor. Fylkesmannen henviser derfor noe feilaktig til at det ikke er opplysninger om forurensende aktivitet i området. De anser at området som skal mudres mulig berører et areal opp mot m 2 siden mengden masser er nærmest femdoblet. Monstad har moderat økologisk tilstand og er sårbar for påvirkning. Det er ikke ønskelig med ytterligere negativ påvirkning, jfr. krav i forvaltningsplan Vannregion Trøndelag. Som et minimum må kjemisk tilstand karakteriseres, og få målinger av sigevann fra avfallsfyllingen som var på land tidligere. Det vil være uheldig å mudre og dumpe i den nasjonale laksefjorden, bare to km fra munningen til to nasjonale laksevassdrag. Virksomhet med fare for alvorlig forurensning er ikke tillatt ifølge beskyttelsesregimet for nasjonale laksefjorder og laksevassdrag. Det bør og tas hensyn til sjøørret, som befinner seg i fjorden hele året, og er svært utsatt fra før med truende bestandskollaps. Det er feilaktig oppgitt avstand til blåskjellanlegg, ikke 1 km, men 500 m. FNV påpeker at Havforskningsinstituttet har rapporter som viser at all slags fisk er utsatt for både skade og død ved undersjøisk sprengning, og referere til såkalt dynamittfiske. Sikkerhetssonen vil variere avhengig av hvordan tiltaket utføres. Dødelighet øker med antall sprengninger og regnes å kunne vare i opptil to uker fra sprengningstidspunkt. FNV mener at beskrivelsen av skader fra sprengning oppgitt i søknaden er svært misvisende og dårlig egnet for en god faglig vurdering. Det vises til tidligere forsøk av Havforskningsinstituttet der fjernsonen fra sprengning har vært helt opp til 1000 m. Reglene for beskyttelse av nasjonale laksefjorder tillater ikke slike inngrep. Sterke tidevannsstrømmer i området fører slammet rundt i fjordsystemet, og Åfjord er en relativt kort (17 km) og smal fjord (1 km over lengre strekninger). Tiltak som kan skade villaksen tillates ikke. Fjordsystemet er sårbart så å si hele året, og tiltak som omsøkes her kan ikke gjennomføres hvis regimet for nasjonale laksefjorder og laksevassdrag skal ha noen relevans. Gyteklar laks vandrer opp i elvene på sommeren og høsten, og drar ut igjen etter gyting sent på høsten og tidlig vinterstid. Vandringen har et lengre tidsrom nå pga klimaforandringer, og fjordsystemet er sårbart så å si hele året. Det må være et absolutt forbud mot tiltak i fjorden etter 15. april for å ta hensyn til smolt og annen fisk. Det er flere tang- og tareområder som står i fare for å bli nedslammet. Filtreringsbiota, fisker og fugl, osv vil bli skadelidende. Søknaden er ikke komplett og det mangler formaliserte miljørisikoanalyser, der konsekvensene for villaks og sjøørret bør stå sentralt. Naturmangfoldloven 10 om samlet belastning bør vektlegges der det og

4 4 vurderes oppdrettsanlegg utenfor Åfjorden. Ut i fra bestemmelser i Naturmangfoldloven om føre-var-prinsippet bør det ikke gis tillatelse. Den samlede belastningen av tiltaket påfører fjordsystemet er ikke beskrevet. Kunnskapsgrunnlaget er ikke tilfredsstillende på grunn av avvikende prøvetaking og konflikt med gjeldende retningslinjer. Det kan påløpe kostnader ved miljøforringelse og negativ påvirkning av blåskjellanlegg. Det er krav om best mulige teknikker. Eventuell mudring bør foregå som sugemudring og ikke miljøgrabb (lukket grabb). Beregninger av influensområdet bør utarbeides. Det er konfliktfylt å utføre tiltak som kan påvirker arter av stor forvaltningsinteresse, som er å finne ved Strandholmen. Hele Åfjorden er en viktig naturtype, «sterke tidevannsstrømmer». Tiltaket kan forventes å endre vannstrømmen. Beregning av konsekvens og mulig risiko for hendelse må legges frem. Det bør foretas ytterligere geotekniske vurderinger i et større område i og ved fjorden, da flere nærliggende kvikkleireområder er påvist. Masseforflytning og sprengning er kjente årsaker til kvikkleireskred, også undersjøisk. Det bes om oppsettende virkning i og med at det her er fare for irreversible virkninger. «Ut ifra denne fremstillingen er vår vurdering at det ikke bør tillates mer masseforflytning, mudring, dumping og sprengning i Åfjorden. Fosen Vind må finne alternativer for den planlagte aktiviteten. Ut fra vårt syn er forurensningsmessige ulemper større enn fordelene ved denne tillatelsen, og må derfor avvises, jfr. krav i Forurensningsloven, Naturmangfoldloven og Forskrift om regulering av mudring og dumping i sjø og vassdrag, beskyttelsesregimet for nasjonale laksevassdrag og laksefjorder. I denne sammenheng må det også skjeles til at dette tiltaket skal gjennomføres for å bygge ut vindkraft på Fosen, en investering av liten samfunnsverdi med knapt noen mulighet for lønnsom drift.» Havner med mulighet for å motta skip over 1350 tonn skal konsekvensutredes ( 2.f, Vedlegg I, 21). Planer som skal vurderes etter infrastrukturprosjekter med bygging av havner ( 3 Vedlegg II, punkt 10, e). Strømmålinger er ikke på representative steder eller på riktig tidspunkt av døgnet (flo og fjære påvirkning), og må gjøres på nytt. Strøm lenger ned i vannsøylen har en maksimalstrøm opp mot 150 m pr 20 minutt. Bunntopografien viser en renne som fører mot fjordarmen der utløpet av laksevassdragene har elveutløp, hvilket er svært uheldig da slam kan føres til elvene. Eventuell mudring må foregå som sugemudring, og influensområdet (der det er forventet nedslamming) må beregnes. Eventuell utfylling må skje ved skjermet dumping i rør eller pumping av masser ned til bunnen. Deponering av mudringsmasser. Området er utsatt for sigevann fra gammel fylling på andre siden av veien, og må derfor kartlegges tilstanden ved å ta prøver av TBT og tungmetaller. Fosen Vind DA skal og være ansvarlige for å kartlegge tilstand i det opphørte avfallsdeponiet på andre siden av veien. Det er nødvendig å foreta ytterligere geotekniske vurderinger i et større område i og ved fjorden. Fosen Vind DA har kommentert merknadene fra høring. Kommentar til Norgeskjell AS og Snadder og Snaskum AS: Fosen Vind DA har utarbeidet en plan for overvåkning av turbiditet ved mudringsområde (50 m

5 5 nedstrøms tiltaket) og blåskjellanlegg. Grenseverdi er foreslått satt til 10 NTU i 20 minutter og overskridelse vil medføre stans i arbeidet. Entreprenør har i tillegg planlagt bruk av siltgardin i tiltaksperioden. Ingen masser skal dumpes i sjø, men tas på land. Kommentar til FNV sine merknader; Arealet berørt av mudring/utdypning, sprengning og utfylling er ca 8100 m2, Fosen Vind DA viser til kommentar til klage fra FNV datert og oversendt Fylkesmannen Det er gått bort fra at masser skal dumpes i sjø. Disse tas på land. Modellen av Yelverton et.al er utviklet med hensyn til sprengning i vannmassene, og ikke for sprengning i berg under vann. Bedriften viser ellers til vurdering av undersjøisk sprengning i revidert søknad, datert, Risikoen knyttet til partikkelspredning er betydelig redusert ved at mudringsmassene tas på land, overvåkningsplanen omfatter og mudringsstedet, og utfyllende vurderinger angående partikkelspredning er utført. Det er ingen større tareforekomster (naturtype) registrert i Naturbase. Fisk, fugl og andre organismer som kan berøres av tiltaket vurderes å være hensyntatt ved foreslått grenseverdi for turbiditet. Strømforhold er målt før oppstart, og vises i Multiconsult rapport RIMT-RAP-001. Plan for overvåkning samt krav satt til tilbyder i anbudsfasen, herunder krav til risikovurdering av ytre miljø, ivareta hensyn til ytre miljø i anleggsfasen. Bedriften viser til hyppig kontakt med miljøvernmyndighet og veiledende materiale fra Miljødirektoratet, og mener at det ytre miljø ivaretas. Bruk av sugemudring fremfor miljøgrabb, stiller store krav til tilgjengelige arealer og håndtering av vann siden massene kan inneholde 90 % vann, og er derfor ikke en egnet metode i dette tilfellet. Det er vurdert slik at mudring og masseutfylling er så liten at strømforholdene i Åfjorden ikke vil påvirkes, med unntak av helt lokale endringer ved utfylling. Geotekniske undersøkelser og vurderinger viser at områdene som berøres av tiltaket er sikre mot skred. Sprengnings- og fyllings-arbeidet skal utføre slik at det ikke medfører risiko for skred. Denne dokumentasjonen er godkjent i uavhengig kontroll/kvalitetssikring. Gjennom en lang konsesjonsprosess er de samfunnsøkonomiske virkningene av vindkraftutbyggingen grundig vurdert av konsesjonsmyndighetene NVE og OED. Eierne av Fosen Vind har besluttet å investere i utbyggingen basert på sine uavhengige analyser av lønnsomheten gjennom vindparkens levetid. Verken norske kraftselskaper eller europeiske finansielle investorer ville besluttet å bygge ut disse vindparkene dersom det ikke var lønnsomt. For eventuelle merknader som ikke er kommentert konkret, så vises det til dokumentasjon oversendt Fylkesmannen Sitat: «Når det gjelder forholdet til plan- og bygningsloven og tilhørende forskrifter forholder FV seg til Åfjord kommune som ansvarlig myndighet. Det vises til e-post fra Åfjord kommune til Fylkesmannen av 21. mars. FV legger til grunn at tiltaket vil være i samsvar med overordnet plan (kommunedelplan for Åfjord sentrum) og at den overordnete planen er konsekvensutredet. Formålet med KU-bestemmelsene er å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betraktning, og dette mener vi har blitt

6 6 ivaretatt på en god måte. Etter vår vurdering har saken fått en forsvarlig, konkret tilpasset utredning og høring. Det har vært en grundig, formalisert prosess gjennom søknader etter plan- og bygningsloven, havne- og farvannsloven og forurensningsloven. Medvirkning, åpenhet og offentlighet er ivaretatt gjennom flere høringer av søknad til Fylkesmannen (etter forurensningsloven), samt nabovarsel til byggesøknad. Aktuell lokalisering av kai er eneste mulige pga. dybde- og grunnforhold, og det er ikke andre realistiske alternativer. Det er gjort omfattende geotekniske vurderinger som grunnlag for tiltakene, og gjennomføringen vil bli fulgt opp av geoteknikere. Lokalisering er avklart gjennom lang dialog med kommunen. Tiltaket er i tråd kommunedelplan og kommunens strategi for fremtidig arealbruk, og utbyggingen er et ledd i utviklingen av et eksisterende industriområde. Saken er grundig utredet og alle vesentlige virkninger for miljø og samfunn er vurdert. Mulige vesentlige virkninger for miljø er i all hovedsak knyttet til det marine miljø, og evt. miljøvirkninger i sjø er grundig utredet i søknad til Fylkesmannen om mudring og deponering. Fosen vind legger til grunn bruk av m.a. siltgardin, lukket grabb og turbiditetsmålinger ved gjennomføring av mudringsarbeidene, og for å imøtekomme blåskjellnæringen og å ta hensyn til Åfjord som nasjonal laksefjord, vil deponering skje på land. Med valgt løsning og gjennomføring mener FV at sannsynlighet for vesentlige negative virkninger for miljø og samfunn blir minimert.» Fylkesmannen har følgende kommentarer på innkommende merknader: Fylkesmannen kan ikke pålegge Fosen Vind DA å engasjere en fagperson til taksering av skjell ved oppdrettsanleggene. Vi opplyser om at tillatelse til gjennomføring av tiltaket ikke fraskriver Fosen Vind DA erstatningsansvar skulle tiltaket belaste nærmiljøet. Det er kommet inn merknad fra FNV om kjennskap til forurensning fra Monstad deponi. Dette deponiet for rene masser ble nedlagt i 1998, men i 2011 ble det kjent for Fylkesmannen at det ble tatt inn masser for deponering på arealet. Det ble dokumentert forurensning i massene, og Åfjord kommune ble pålagt opprydding i brev datert Åfjord kommune oversendte dokumentasjon på bortkjøring av masser i brev datert Arealet som berøres er i underkant av m 2, og retningslinjene for kartlegging er derfor oppfylt. Massene skal ikke dumpes i sjødeponi, men tas på land. Søker har utført geotekniske undersøkelser og vurderinger av området for å hindre skred ved gjennomføring av tiltaket. Vi kan ikke se at det er noen tang- og tare områder som står i fare for nedslamming som er registrert i Naturbase. FNV ber om oppsettende virkning i sin uttalelse. Fylkesmannen anser at vi i tillatelsen har satt vilkår til aktiviteten slik at det ikke kan regnes som et irreversibelt inngrep. Aktiviteten skal pågå i en begrenset periode og vi forventer at lokaliteten vil restitueres når aktiviteten er avsluttet. Fylkesmannens vurdering og begrunnelse Området som skal fylles ut for å bli nytt kaidekke ved Monstad havn er ikke beskrevet i gjeldende kommunedelplan. Fylkesmannen mottok en bekreftelse fra Åfjord kommune om at det omsøkte arealet er avsatt til havn i kommunedelplanen (vedlegg 2).

7 7 Multiconsult har kartlagt sedimenter i mudringsområdet. Undersøkelsene består av 3 stasjoner, der det ble tatt prøver av sediment med van Veen-grabb. Sedimentprøvene er en blandprøve bestående av 3-4 opptak av sedimenter, avhengig av tilgang på løse masser. Multiconsult opplyser at prøvetaking og analyser er utført iht. prosedyrer gitt i veileder om klassifisering og håndtering av sediment fra miljødirektoratet: TA-2229/2007 «Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann», TA-2802/2011 «Risikovurdering av forurenset sediment» og M-409/2015 «Håndtering av sedimenter. Veileder for risikovurdering av forurenset sediment (Miljødirektoratet M- 409/2015) krever et minimum av 5 stasjoner fra hvert område, der hver stasjon maksimalt skal representere et areal på m 2. Veileder M-350/2015 (Miljødirektoratet) «Håndtering av sedimenter» Del 3 Vedlegg VII sier at antall stasjoner kan reduseres. Risikoveilederen sier at det for små og mellomstore tiltak i områder < m 2 kan avvikes fra krav om 5 stasjoner, og minimumskravet er 3 stasjoner. Fra hver stasjon skal det tas 4 parallelle kjerneprøver og følgende prøver bør tas fra kjernene for analyse: 1 overflateprøve 0-2 cm som blandprøve av de 4 parallellene 1 blandprøve av hele kjernen fra de 4 parallellene Fylkesmannen anser det slik at prøvetaking og klassifisering av sedimentene oppfyller minimumskravene i Miljødirektoratet sine veiledere. Det ble ikke påvist miljøgifter over tilstandsklasse I (bakgrunnsnivå). Deteksjonsgrense for kvikksølv og benso(a)pyren medfører at det ikke kan verifiseres at innholdet av disse er lavere enn tilstandsklasse II (god tilstand ingen toksiske effekter), men bekrefter at de ikke overstiger tilstandsklasse II. Vi aksepterer derfor at sedimentene i mudringsområdet er klassifisert som rene masser. Partikkelspredning en likevel ansett som kritisk forurensing ved gjennomføring av mudring, utfylling og sprengning. Økt turbiditet kan medføre nedslamming av bunnfauna som tare, tang og koraller. Filterfødere er svært sensitive for økt turbiditet, pga nedsatt filtreringsevne som kan føre til død. Generelt vil dyr med høy mobilitet, som pelagisk fisk, sky unna områder med høy turbiditet dersom det medfører belastning. Fisk i juvenile stadier har lavere mobilitet og kan ta skade av eksponering til høy turbiditet i lengre perioder. Dette er noe artsavhengig. Partikler som dannes ved sprengning er ofte skarpe og kan føre til mekanisk skade på gjeller. Det er ikke utført noen faglig vurdering av bergkvaliteten og hvilke partikler som dannes ved sprengning eller spredningsomfanget. Vi tar derfor utgangspunkt i at sprengningspartiler i dette tilfellet kan skade organismer i miljøet. Det er derfor nødvendig at det utføres avbøtende tiltak ved sprengning i laksevandringsperioden. Eventuell plast som benyttes i sprengningsmaterialer kan spres til miljøet. Bedriften bør vite om plasten flyter eller ikke og bedriften må ha gode rutiner for å samle opp plast og levere det til godkjent mottak. Ved bruk av sprengsteinmasser i utfylling av nytt kaidekke må bedriften ha gode rutiner for å enten fjerne plast før utfylling eller for opprydning etter utfylling. Åfjord er nasjonal laksefjord med to lakseførende vassdrag, Stordalselva og Norddalselva. I slike områder skal laksen sikres en særlig beskyttelse mot

8 8 skadelige inngrep, jf. lov om laksefisk og innlandsfisk 7a, og særskilte hensyn skal legges til grunn når det skal gjennomføres tiltak som kan påvirke laksens levevilkår. St.prp. nr 32 Kap 6 Beskyttelsesregime for nasjonale laksevassdrag og laksefjorder sier at ved aktivitet i slik vannforekomst skal det stilles vilkår til tiltakshaver, basert på miljørisikoanalyse. I dette tilfellet skal det utføres et tiltak i en begrenset periode. Økt turbiditet kan potensielt skade laksen. Konsulent har fått en uttalelse fra fiskebiolog. Han sier at utvandringsperioden for laks fra vassdrag til sjø varierer mellom landsdeler og vassdrag. I Åfjorden så antas det at hovedvandringen (50 % av utvandring) vil være 1. mai-1. juni, og laksevandringsperioden kan strekke seg ut i september. Utvandring starter før, og laksefisk må derfor tas hensyn til fra senest 15. april og frem til september. Bedriften er under et sterkt tidspress for å få gjennomført etablering av kai ved Monstad. Det er her de skal ta i land turbinkomponenter for til sammen 209 vindturbiner, og havnen er et essensielt logistikkområde for transport av komponenter langs vei til vindparkene. Fylkesmannen vil derfor stille vilkår om utvidet bruk av avbøtende tiltak dersom tiltaksperioden overlapper med utvandringsperioden til laksefisk. Fylkesmannen vurderer det slik at hensyn til laksefisk i fjorden blir tilstrekkelig ivaretatt ved at tiltaket utføres i tråd med vilkårene i tillatelsen. Masser fra mudring er å anse som næringsavfall, som definert i forurensningsloven 27, tredje ledd. Miljødirektoratet sin veileder M350/2016 «Håndtering av sedimenter» Del 3 Vedlegg VI sier at bruk av muddermasser til utfyllingsformål anses som «nyttiggjøring» dersom muddermassene erstatter materialer som ellers ville vært brukt og mengden masser som brukes står i forhold til behovet for masser på den aktuelle lokaliteten. Området for disponering av muddermasser på land er avsatt for mottak av rene masser. Arealet er regulert til industri i kommuneplanen. Plassering av muddermasser her erstatter behovet for deponering i sjø eller langveis transport. Resipient for avrenning vil være den samme som der massene ble tatt opp. Det skal legges separasjonsduk langs omfatningsjeteen for å hindre utvasking av finstoff, og det er derfor ikke forventet at partikkelspredning kan skade resipienten. Muddermassene er klassifisert som rene masser, og inneholder ikke forurensninger som medfører nevneverdig skade eller ulempe på miljøet. Det ble ikke detektert skjemmende lukt ved prøvetaking av sedimentene og TOC er relativt lav. Fylkesmannen er derfor positive til at massene skal legges på land i det omsøkte området. Området er ikke registrert i Miljødirektoratets database over eiendommer med forurenset grunn, Grunnforurensningsdatabasen. Fylkesmannen anser ikke tiltaket til å være av en slikt art at det vil forekomme forurensing til grunn. Vurdering etter vannforskriften I følge vannforskriften 4-6 skal tilstanden i overflatevann og grunnvann beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på at vannforekomstene skal ha minst god økologisk og god kjemisk tilstand. Vannforskriften 12 gir åpning for ny aktivitet eller nye inngrep som likevel i en liten grad kan påvirke tilstanden i resipienten negativt. Det kan tillates forringelse fra svært god til god økologisk tilstand forutsatt av visse vilkår er oppfylt.

9 9 I Vann-Nett er vannforekomsten Åfjorden ( C) vurdert til god økologisk tilstand og udefinert kjemisk tilstand, og det er forventet at miljømål for 2021 vil oppnås. Tiltaksområdet ligger i nærhet til vannforekomsten Monstadbukta ( C) som er antatt å ha moderat økologisk tilstand, og ukjent kjemisk tilstand. Monstadbukta er påvirket av forurensede sedimenter (middels grad) fra havneanlegg og endring av habitat fra moloer, og står i risiko for ikke å oppnå miljømålene i Vannforskriften innen Veileder for vannforskriften 12 sier at det ikke skal utføres tiltak som kan forringe vannforekomster som har dårligere tilstand enn god. Området er regulert til industri, og kommunen har en plan for å utvide kaianlegget. Samfunnsinteressene knyttet til tiltaket veier tungt i Åfjord kommune. Utbygging av kai vil føre til ytterligere endring av habitat og mest sannsynlig føre til økt forurensning i sedimenter på grunn av økt skipsfart. Fylkesmannen mener at det miljømessig er mer gunstig å utvide et eksisterende havneanlegg enn å skulle etablere et havneanlegg ved en uberørt lokalitet. Vi understreker at tiltaket som vurderes i denne søknaden ikke er hvorvidt det skal bygges ut vindmøllepark på Fosen eller om det skal etableres kai ved Monstad. Denne søknaden er begrenset til mudring, utfylling og sprengning i området der det skal etableres kai. Vi vurderer det slik at det omsøkte tiltaket ikke vil forringe tilstanden i resipienten siden; massene er klassifisert som rene, løse masser skal legges på land og tiltaket skal gjennomføres i løpet av en relativt kort perioden (om lag 9 uker for mudring og sprengning og 4 uker for utfylling). Tiltaket vil derfor kun påvirke resipienten i en begrenset periode og tilstanden i fjorden vil med stor sannsynlighet ikke forringes. Virksomheten det her søkes om tillatelse for er vurdert til ikke å komme innunder unntaksbestemmelsene i vannforskriften 12. Fylkesmannen vurderer det slik at tiltaket er av en slik art at det er mulig å begrense eventuelt utslipp slik at bestemmelsen i 4 i vannforskriften kan overholdes, og målene i forvaltningsplanen kan oppnås. Vurdering etter naturmangfoldloven I følge naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i lovens 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Nedenfor følger en vurdering av tiltaket iht. lovens retningslinjer. 8 kunnskapsgrunnlaget I Naturbase er området registrert som naturtypen «sterke tidevannsstrømmer». Fosen Vind DA har fått utført strømmålinger i mudreområdet. I forbindelse med utsetting og opptak av strømmålere ble det utført måling av overflatestrøm ved hjelp av strømkors. Ett strømkors ble plassert i mudreområdet etter full fjære, og strømhastighet ble beregnet til 1,5-1,8 cm/sek /ca. 0,3 knop). Ett strømkors ble plassert lenger ut på fjorden (der det opprinnelig var planlagt sjødeponi), og strømhastighet ble beregnet til 7,4-9,6 cm/sek (1,4-1,9 knop). Strømmålingene ved Vestre Strandaunskjæret viste gjennomsnittlig strømhastighet på 4-5 cm/sek og maks 25 cm/sek ved 11 meters dyp med en nordøstlig retning. Strømkorsene antyder at overflatevann beveger seg relativt langsomt langs nordsiden av Åfjorden, og det antas dermed at strømmen ikke vil føre partikler i retning av blåskjellanleggene. Medianverdi fra kartlegging av turbiditet viser at normal tilstand i fjorden er 0,23 NTU. Verdiene ble målt med online turbiditetsmåling ved tiltaksområdet og ved

10 10 det nærmeste blåskjellanlegget. Grenseverdi (økning på 10 NTU) for turbiditet i tiltaksperioden skal ligge under toleransegrensen for filtrerende organismer og skal sikre at ressurser i miljøet ikke skades. Naturbase viser at på Strandholmen, er det registrert hekkeområde for ærfugl, fiskemåke, svartbak og makrellterne som er arter av nasjonal forvaltningsinteresse. Fylkesmannen anser det som lite sannsynlig at disse fuglene vil bli negativt påvirket av tiltaket, da det foregår i en avgrenset periode og fuglene vil mest sannsynlig unngå området i tiltaksperioden. Blåskjell er filterfødere og er dermed sensitive for forhøyet turbiditet. Kontinuerlig overvåking av partikkelspredning i tiltaksperioden vil hele tiden gi grunnlag for å vurdere eventuell påvirkning fra utslippet på oppdrettsanleggene i fjorden. 9 føre-var-prinsippet Dette prinsippet tillegges moderat vekt i denne saken. Det kreves at bedriften overvåker strømforhold og turbiditet kontinuerlig i tiltaksperioden for å ha oversikt av sine utslipp. Overvåkning skal sikre at miljøverdier i fjorden ikke utsettes for skadelig belastning fra tiltaket. Bedriften skal begrense partikkelspredning ved mudring kontinuerlig. Ytterligere avbøtende tiltak skal initieres dersom der utføres arbeid i laksevandringsperioden og ved overskridelse av grenseverdier. Med bakgrunn i dette mener vi at risikoen for irreversibel skade på naturmangfoldet i vannforekomsten skal være liten. 10 samlet belastning Resipientene er karakterisert til å ha god (Åfjorden) og moderat (Monstadbukta) økologisk tilstand og udefinert vannkvalitet. Ved eventuell overskridelse av grenseverdier for turbiditet i tiltaksperioden skal bedriften iverksette avbøtende tiltak. Aktiviteten er derfor ikke forventet å kunne forringe tilstanden i vannforekomstene. Kontinuerlig overvåkning skal omgående medføre etablering av ytterligere spredningsbegrensning om det påvises utslipp som vil kunne forringe vannkvaliteten iht. miljømål. 11 kostnadene ved miljøforringelse Det er tiltakshaver som skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder. Bedriften må derfor følge opp utslippet og resipienten med målinger av sentrale parametere. Hvis det viser seg at belastningen fra driften blir for stor, må bedriften ta kostnadene med forbedringstiltak. 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Det skal tas utgangspunkt i driftsmetoder, teknikk og lokalisering som ut fra en tidligere, nåværende og framtidig bruk av naturmangfoldet og økonomiske forhold gis de beste samfunnsmessige resultatene. Bedriften plikter å redusere sine utslipp så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Anlegget skal benytte best tilgjengelige teknikker så langt som råd, når dette ikke medfører urimelige kostnader.

11 11 Konklusjon Fylkesmannen har ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis og ved fastsettingen av vilkårene lagt vekt på de forurensningsmessige ulemper ved tiltaket, sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre. Fylkesmannen er klar over at Åfjorden er en nasjonal laksefjord med to lakseførende vassdrag, og det er derfor stilt vilkår til aktiviteten. I denne saken veier samfunnsinteressene tungt og det er fattet vedtak om bygging av vindturbiner i området. Fylkesmannen mener at det miljømessig er mer gunstig å utvide et eksisterende havneanlegg enn å skulle etablere et havneanlegg ved en uberørt lokalitet. Fylkesmannen har vurdert søknaden og opplysningene som har fremkommet under behandlingen og gir Fosen Vind DA tillatelse etter forurensningsloven og forurensningsforskriften for aktivitet som omsøkt og på vedlagte vilkår. Frister i tillatelsen Tiltak Frist Vilkår nr Varsle Fylkesmannen om oppstart Ved oppstart 3.1. Måleprogram Før oppstart 9.2. Sluttrapport 6 uker etter endt tiltak 9.3. Fastsetting av risikoklasse Ved vurdering av fastsettelse av risikoklasse skal det tas hensyn til de faktiske utslippene og til potensialet for utslipp ved uhell eller liknende. Virksomheten skal ikke generere utslipp, men siden aktiviteten omfatter mudring og sprengning i sjø er det et visst potensiale for at forurensning av skadelige miljøgifter ved eventuelle uhell eller liknende. Det er svært viktig at virksomheten har gode rutiner for å forhindre dette. Virksomheten plasseres derfor i risikoklasse 4, noe som blant annet medfører regelmessig tilsyn fra forurensningsmyndigheten. Ansvarsforhold Fosen Vind DA er ansvarlig for at anlegget drives i henhold til denne tillatelsen. Brudd på utslippstillatelsen et straffbart etter forurensningsloven 78 og 79. Denne tillatelsen fritar ikke Fosen Vind DA fra å innhente nødvendige tillatelser for andre sider av virksomheten som f. eks arbeidsmiljø, brann og eksplosjonsvern m.m. Denne tillatelse fritar ikke Fosen Vind DA for erstatningsansvar etter de alminnelige erstatningsregler, jfr. Forurensningsloven 10, annet ledd. At forurensning er tillatt utelukker ikke erstatningskrav for skade, ulempe eller tap forårsaket av forurensningen, jf. Forurensningsloven 56. Det kan foretas endringer i denne tillatelsen i medhold av forurensningsloven 18. Krav om endringer kan stilles både fra forurensningsmyndighetene og fra bedriften. En eventuell endringssøknad skal foreligge i god tid før endringen ønskes gjennomført. Tillatelsen kan tilbakekalles eller endres jf. forurensningsloven 18.

12 12 Regelhjelp For informasjon om regler som kan være aktuelle for virksomheten/bedriften, viser vi til Miljødirektoratet sine hjemmesider og nettstedet Bedriften må nå etablere en elektronisk profil på avfallsdeklarering.no. Miljødirektoratet har utarbeidet «Brukerveiledning til avfallsdeklarering.no, M- 355/2015». Den kan lastes ned fra Gebyr for saksbehandlingen Bedriften er i brev av varslet om gebyr for Fylkesmannens saksbehandling. Vi varsler med dette om endring av gebyret. På grunn av betraktelig høyere tidsbruk på behandling av denne søknaden enn hva som var antatt, har vi besluttet å endre gebyrsatsen til 4 jf. forurensningsforskriften Fylkesmannen opplyser at siden mesteparten av arbeidet ble utført i 2017 vil vi benytte gebyrsatsene inneværende år. Det betyr at bedriften skal betale et gebyr på kr for saksbehandlingen. Eventuelle kommentarer til dette varselet kan sendes Fylkesmannen innen 2 uker etter at dette brevet er mottatt. Faktura med innbetalingsblankett til bedriften vil bli ettersendt av Miljødirektoratet etter at saksbehandlingen er avsluttet. Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter fakturadato. Klageadgang Vedtaket kan påklages til Miljødirektoratet av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse innen 3 uker fra underretning om vedtak er kommet fram eller fra vedkommende fikk eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. En eventuell klage skal angi hva det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes om Fylkesmannen. En eventuell klage fører ikke automatisk til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. Fylkesmannen eller Miljødirektoratet kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages. Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter. Nærmere opplysninger om dette fås ved henvendelse til Fylkesmannen. Øvrige opplysninger om saksbehandlingsregler og andre regler av betydning for saken vil Fylkesmannen også kunne gi på forespørsel. Kopi av dette brev med vedlegg er sendt berørte i saken. Med hilsen Marit Lorvik (e.f.) ass. miljøverndirektør Marianne Olufsen rådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur.

13 13 Vedlegg 1 Ny tillatelse til mudring, utfylling, sprengning og plassering av masser på land ved Monstad havn 2 Planstatus Monstad Kai Åfjord kommune Kopi med vedlegg: Multiconsult v/ida Almvik PB 265 Skøyen 0213 OSLO Fiskarlaget Midt-Norge PB TRONDHEIM Fosen Naturvernforening Ytre Ringvei RISSA Snadder og Snaskum Leiraveien RISSA Norge Skjell Austdalsveien ÅFJORD Fiskeridirektoratet PB 185 Sentrum 5804 BERGEN Kystverket PB ÅLESUND Åfjord kommune 7170 ÅFJORD