Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder,

Transkript

1 Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, Risør, Tvedestrand, Arendal, Grimstad og Lillesand kommuner Friluftslivsområder med tiltak og kostnader for perioden

2 Forsidefoto: Sommerdag med badeliv på Hove. Foto: Karin Guttormsen Bildet over: Fra Skaddene øst i Risørskjærgården. Foto: Karin Guttormsen Referanse: Aust-Agder fylkeskommune Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, Forfatter: Landskapsarkitekt MNLA Karin Guttormsen, Topos arkitektur og design as. Oppdragsgiver: Aust-Agder fylkeskommune. Emneord: Friluftslivsområder, sikringsstatus, landskap, naturtyper, artsdata, kulturminner/ kulturlandskap, tilrettelegging, tilgjengelighet funksjonshemmede, kyststi, nye tiltak med kostnader Alle kart i rapporten er utarbeidet av Aust-Agder fylkeskommune. Ettertrykk av tekst og figurer i denne rapporten er tillatt dersom kilde og opphavsrett oppgis. For bruk av bilder kreves det tillatelse fra den som har tatt bildene.

3 Forord Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, dekker alle kystkommunene i fylket: Risør, Tvedestrand, Arendal, Grimstad og Lillesand. Første forvaltningsplan ble utarbeidet i 2000 for Risør, Tvedestrand, Arendal og Grimstad. Lillesand utarbeidet sin første forvaltningsplan i Den nye forvaltningsplanen avløser forvaltningsplanene fra 2000 og Målet med forvaltningsplanen er å gi en mer utførlig beskrivelse av de statlig sikrede friluftslivsområdene i skjærgården og få en oversikt over behov for nye tilretteleggingstiltak med kostnader for perioden Bakgrunnen er at Direktoratet fra naturforvaltning (DN) fra 2013 vil praktisere behovsprøvd fordeling av tiltaksmidler basert på forvaltningsplaner for den enkelte kommune og det enkelte friluftslivsområde. I Aust-Agder har fylkeskommunen tatt ansvar for å få utarbeidet en felles forvaltningsplan for de fem kystkommunene. Arbeidet med forvaltningsplanen startet opp i februar Åpent oppstartsmøte ble holdt i Arendal bibliotek 23. mai En arbeidsgruppe og en styringsgruppe ble opprettet. Arbeidsgruppen har bestått av de fagansvarlige for friluftsliv i de respektive kommunene: Risør kommune: Øystein Frøyna Tvedestrand kommune: Asbjørn Aanonsen Arendal kommune: Jann B. Nilsen Grimstad kommune: Ove Bach Lillesand kommune: Ole Martin Aanonsen Styringsgruppen har bestått av tilsynsrådet for skjærgårdsparken: Peter Widmer, grunneierrepresentant og tilsynsrådets leder Per Holt, grunneierrepresentant Jens Nicolai Marcussen, grunneierrepresentant Øystein Frøyna, Risør kommune Ole Petter Holm, Tvedestrand kommune Knut Tveiten, Arendal kommune Øystein Møretrø, Grimstad kommune Jo Hjerkinn, Lillesand kommune Ketil Aslaksen/Per Jarle Nørholmen, Selskapet for Grimstad Bys Vel Andreas Brovig, Aust-Agder fylkeskommune Ingunn Løvdal/Geir André Homme, Fylkesmannen i Aust-Agder Berit Weiby Gregersen, Aust-Agder fylkeskommune og sekretær For Aust-Agder fylkeskommune har rådgiver Berit Weiby Gregersen ledet arbeidet, og rådgiver Øystein Kristensen har utarbeidet alle kart. Forvaltningsplanen er utarbeidet som konsulentoppdrag av Topos arkitektur og design as v/landskapsarkitekt MNLA Karin Guttormsen. Aust-Agder fylkeskommune vil takke for verdifulle innspill fra publikum og samarbeidet med arbeidsgruppen og styringsgruppen. Arbeidet har vært gjennomført i nært samarbeid mellom konsulent og kommunene, og konsulent og oppdragsgiver. Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, er godkjent av Aust-Agder fylkeskommune.

4 Sammendrag Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, omfatter de fem kystkommunene i fylket: Risør, Tvedestrand, Arendal, Grimstad og Lillesand. Formålet med forvaltningsplanen er at Direktoratet for naturforvaltning (DN), fylkeskommunen og kommunene skal ha en oversikt over forventede søknader og budsjetterte søknadsbeløp for en lengre periode enn det enkelte budsjettår. Forvaltningsplanen gjelder for 5-årsperioden, For perioden har de frem kystkommunene budsjettert med et finansieringsbehov på til sammen kr Det er kun de statlig sikrede friluftslivsområdene hvor det skal skje tilretteleggingstiltak i perioden, som er med i forvaltningsplanen. Det er derfor et langt større antall statlig sikrede friluftslivsområder i kommunene enn de som omfattes av forvaltningsplanen. Imidlertid vil samtlige inngå i den enkelte kommunes portefølje for forvaltning og drift. Forvaltningsplanen bygger på mal utarbeidet av DN. Malen er fylt ut for det enkelte friluftslivsområde, jf. kap. 5, 6, 7, 8 og 9. Alle friluftslivsområdene som er med, ligger i skjærgården, enten som øyer, deler av øyer eller fastlandsområder med strandlinje, sjø/saltvann. Enkelte av områdene omfattes også av vern, enten som landskapsvernområde eller naturreservat. Det er mange ulike brukere av friluftslivsområdene. Det er lagt stor vekt på standardheving av innretningene på områdene og at tilretteleggingen i stor grad tar høyde for at brukerne er forskjellige og har ulike behov og funksjonsevne. Det er bl.a. planlagt tilpassede ilandstigningsbrygger og nye HC toaletter. Båtbasert friluftsliv med muligheter for aktiviteter i strandsonen er et gjennomgående fellestrekk for folks friluftslivs-opplevelser i skjærgården. Områder som også har atkomst over land, har stor betydning for friluftsliv hele året. Skoler og barnehager bruker enkelte områder regelmessig i sitt pedagogiske opplegg. Forvaltningsplanen skal godkjennes av de respektive kommunene: Risør, Tvedestrand, Arendal, Grimstad og Lillesand samt Fylkesmannen i Aust-Agder og Aust-Agder fylkeskommune som oversender den til Direktoratet for naturforvaltning.

5 Kart over Aust-Agder fylke. Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, omfatter kommunene: Risør, Tvedestrand, Arendal, Grimstad og Lillesand.

6 Innholdsfortegnelse Forord... 3 Sammendrag... 4 Kap. 1 Innledning Bakgrunn Metode Prosess Forvaltningsplanen rapport Godkjenning av forvaltningsplanen Begrepsavklaringer... 9 Kap. 2 Sikring av friluftslivsområder Statlig sikring Sikring i Aust-Agder Opprettelse av skjærgårdsparken Kap. 3 Friluftslivet på kysten i Aust-Agder - utviklingstrekk Brukerinteresser, nye trender og forventinger Båtutfart og båtturisme Kyststi og kystled Tilgjengelighet og universell utforming Kap. 4 Forvaltning, drift og økonomi Forvaltning Skjøtsel - spesielle utfordringer Drift Telting -2 døgn «Atferdsreglene» Økonomi... 23

7 Kap. 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Fra 2013 vil Direktoratet fra naturforvaltning (DN) praktisere behovsprøvd fordeling av tiltaksmidler fra de statlige tilskuddsordningene for friluftsliv. Det stilles krav om forvaltningsplan som viser konkrete behov for tiltak med kostnader for det enkelte friluftslivsområdet for perioden Det betyr at for å få statlig støtte til tilrettelegging på statlig sikrede friluftslivsområder, må det foreligge forvaltningsplan der det er tatt stilling til behovet for tilrettelegging. Aust-Agder fylkeskommune har tatt ansvar for å utarbeide en samlet kommunevis oversikt over behovet for tilrettelegging i de statlig sikrede friluftslivsområdene langs kysten i fylket. Formålet med «Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, » er derfor å gi en mer utførlig beskrivelse av status på de statlig sikrede friluftslivsområdene i skjærgården med oversikt over behov for nye tilretteleggingstiltak i perioden, og med budsjetterte kostnader. De fylkesvise sammenstillingene vil fra 2013 være grunnlaget for statens overføring av tiltaksmidler til fylkeskommunene. DN fremhever i sitt brev av til bl.a. fylkeskommunene at: «Fylker som gjennom fylkesvise forvaltningsplaner kan dokumentere faktiske behov for tiltaksmidler, vil belønnes ved å få en større andel av de statlige tiltaksmidlene enn fylker uten slike planer». Foreliggende rapport er en samlet forvaltningsplan for de fem kystkommunene i Aust-Agder: Risør, Tvedestrand, Arendal, Grimstad og Lillesand kommuner. Forvaltningsplanen gjelder for fem år, Den revideres i forkant av neste planperiode ved utfylling av malen. Dersom ikke annet er oppgitt omtales «Forvaltningsplanen for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust- Agder, » i det følgende som forvaltningsplanen eller rapporten. Tidsrommet som forvaltningsplanen skal gjelde for, omtales videre i rapporten som perioden. 1.2 Metode For å sikre at DN og fylkeskommunene får nødvendige og sammenlignbare opplysninger, har DN utarbeidet en mal som skal brukes for hvert enkelt av friluftslivsområdene som omfattes av forvaltningsplanen. Det er kun de friluftslivsområdene hvor det skal gjennomføres tiltak i perioden, som skal tas med. Det innebærer at det er på langt nær alle sikrede friluftslivsområder i skjærgården i Aust- Agder som er med i forvaltningsplanen for DN stiller også krav om at forvaltningsplanen kun skal gjelde for statlig sikrede friluftslivsområder. Jf. kap Foreliggende forvaltningsplan omfatter kun friluftslivsområder i skjærgården. Samtlige, med noen få unntak, er øyer eller fastlandsområder med strandlinje til sjø, saltvann. Ingen aktiviteter som er beskrevet, er knyttet til ferskvann. Et nært samarbeid med den enkelte kommune har vært en forutsetning for å arbeide med de riktige, utvalgte friluftslivsområdene og tilhørende tiltak. Det viste seg tidlig å være behov for og kontrollere og supplere gnr og bnr samt sikringsstatus for alle friluftslivsområdene. Naturbasen inneholder en del ufullstendige opplysninger og i noen tilfelle feil. Malen fra DN inneholder krav om informasjon om naturforhold som landskap, naturtyper og biologisk mangfold, evt. rødlistearter innenfor det enkelte friluftslivsområdet. Beskrivelse av landskap er basert på lokalkunnskap og befaringer samt flybilder/skråfoto. Opplysninger om biologisk mangfold er hovedsakelig hentet fra Naturbase og oppgitt referanse til ID nr under hvert enkelt friluftslivsområde. Informasjon om tilrettelegging for mennesker med nedsatt funksjonsevne og universell utforming er hentet fra møter med Aust-Agder fylkeskommune, friluftslivsansvarlige i kommunene og for Grimstads del, møte med Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne (MF). Informasjon om planlegging av

8 kyststier er hentet fra Friluftsrådet Sør v/geir Henning Waagsnes og Gidske Houge. Friluftsrådet Sør utreder mulighetene for kyststi i Risør, Tvedestrand, Arendal og Grimstad. Rapporter foreligger for Risør og Tvedestrand. For Arendal og Grimstad er informasjonen innhentet muntlig. Midt-Agder friluftsråd skal fra høsten 2012 i gang med å vurdere mulighetene for kyststier i Lillesand kommune. Informasjon om kulturminner er hentet fra informasjon på kart og ut fra lokalkunnskap. Ut fra formålet med forvaltningsplanen er det lagt vekt på å gjøre oppmerksom på de synlige kulturminnene, inkl. rester av okkupasjonsmaktens installasjoner fra 2. verdenskrig. Det er ikke gitt utdypende informasjon om kulturminner basert på litteraturstudier. Litteraturliste og vedlegg følger bakerst i rapporten. 1.3 Prosess Arbeidet med forvaltningsplanen startet opp i februar 2012 med møte med arbeidsgruppen bestående av de fagansvarlige for friluftsliv i de respektive kommunene. Det ble holdt møte med styringsgruppen bestående av tilsynsrådet for skjærgårdsparken og ble det holdt felles møter med arbeidsgruppen og styringsgruppen. Åpent oppstartsmøte ble holdt i Arendal bibliotek Konsulenten har hatt et nært samarbeid med de enkelte kommunene fra tidlig i prosessen for å komme frem til hvilke friluftslivsområder som i perioden ville ha behov for tiltak og hvilke type tiltak. Konsulenten har innhentet tilleggsinformasjon fra Selskapet for Grimstad Bys Vel. Konsulenten har foretatt befaringer med Skjærgårdstjenesten i de enkelte kommunene i juni og juli 2012 for å få et inntrykk av hvordan friluftslivsområdene brukes i ferietiden og vurdere bakgrunnen for de nye, planlagte tiltakene. Kommunene har kostnadsberegnet tiltakene eller stipulert kostnader i tilfeller der det er nødvendig med nærmere planlegging før nøyaktige kostnader kan settes opp. Videre er det kommunene som har prioritert rekkefølgen for planlagt gjennomføring i perioden, jf. del 3 i malen for hver kommune i rapporten. Kommunene har tatt forbehold om å kunne omrokere rekkefølgen for gjennomføring, jr. del 3 i malen ble det holdt et møte hos Fylkesmannen i Aust-Agder, miljøvernavdelingen for å drøfte kartavgrensninger i Naturbase som ikke viser seg å stemme med de faktiske forhold. Konklusjonen ble at arbeidet videre med forvaltningsplanen skulle legge de faktisk grenser til grunn, og at forholdene senere tas opp med DN. 1.4 Forvaltningsplanen rapport Foreliggende rapport, «Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, » er bygd opp slik at hver av de fem kystkommunene har hvert sin del av rapporten, kap Rapporten viser en kommunevis sammenstilling av tiltak og kostnader. Friluftslivsområdene er kronologisk beskrevet fra øst mot vest innen den enkelte kommune. Det er kun de friluftslivsområdene hvor det skal utføres tiltak i perioden , og derved søkes om statlig finansiering til, som er tatt med i rapporten. For hvert av friluftslivsområdene er det laget et oversiktskart som viser hvor og hvilke tiltak som er planlagt gjennomført. På grunn av valgt målestokk har det ikke vært mulig å plassere symbolene for det enkelte tiltak helt nøyaktig. Det er utarbeidet en tegnforklaring for kartene som er felles for alle kommunene og friluftslivsområdene. Den står innledningsvis for hver kommune. Hvert friluftslivsområde er utenom tekst også beskrevet ved bruk av bilder og/eller flybilde/skråfoto.

9 1.5 Godkjenning av forvaltningsplanen «Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, » skal godkjennes av hver enkelte av de fem kommunene: Risør, Tvedestrand, Arendal, Grimstad og Lillesand, Fylkesmannen i Aust-Agder og Aust-Agder fylkeskommune. Fylkesmannen skal som statens representant som grunneier og servitutthaver (rettighetshaver) vurdere om tiltakene kan gjennomføres i friluftslivsområder som staten eier eller det er inngått servituttavtale (skjærgårdsparkavtale) for. Fylkesmannens godkjenning er å regne for grunneiers aksept for gjennomføring av tiltaket. I servituttområder er det å regne for rettighetshavers aksept for gjennomføring av tiltaket. Godkjenning blir gitt under forutsetning av at tiltaket er i tråd med sikringen, at det utføres på en naturvennlig måte og at det ikke er ødeleggende for biologisk mangfold bl.a. Videre skal Fylkesmannen se til at planlagte tiltak ikke er i strid med vernebestemmelser i de tilfeller hvor status som statlig sikret friluftslivsområde er geografisk sammenfallende med område vernet etter naturvernlovgivningen. Kommunene må innhente alle nødvendige tillatelser før tiltaket gjennomføres. 1.6 Begrepsavklaringer Rødliste: Norsk rødliste er en vurdering av arters risiko for å dø ut. Arter som står i fare for å dø ut fra norsk natur, blir kalt truete arter. Rødlista graderer sannsynligheten for utdøing av arter over en periode på 100 år i fem kategorier: kritisk truet (CR), sterkt truet (EN), sårbar (VU), nær truet (NT) og datamangel (DD) (Artsdatabanken). Sist reviderte utgave av Norsk rødliste er fra Art: Etter biologiske kriterier bestemte grupper av levende organismer. Bestand: En gruppe individer av samme art som lever innenfor et avgrenset område til samme tid. Biologisk mangfold: Mangfoldet av økosystemer, arter og genetiske variasjoner innenfor artene og økologiske sammenhenger mellom disse. Naturmangfold: Biologisk, landskapsmessig og geologisk mangfold som ikke vesentlig er et resultat av menneskers påvirkning. Naturtype: Naturtype er en ensartet, avgrenset enhet som omfatter alt plante- og dyreliv og de miljøfaktorene som virker i naturen. Naturtype brukes som en praktisk betegnelse på økosystemer. Eksempler er fjell, skog, myr, kantkratt, tørrberg og f.eks. ålegrassamfunn eller tareskog. Vegetasjonstype: Vegetasjonstype er basert på plantesamfunn som er karakterisert av artssammensetning og mengdefordeling mellom planteartene. Økosystem: Et mer eller mindre velavgrenset og ensartet natursystem der samfunn av planter, dyr, sopp og mikroorganismer fungerer i samspill innbyrdes og med det ikke-levende miljøet. Forkortelser som er brukt i denne rapporten: MD - Miljøverndepartementet RA - Riksantikvaen DN - Direktoratet for naturforvaltning SNO - Statens naturoppsyn lvo eller nr - landskapsvernområde eller naturreservat, vernet område i medhold av lov om naturvern eller lov om naturens mangfold (naturmangfoldloven) fra 2009.

10 Kap. 2 Sikring av friluftslivsområder 2.1 Statlig sikring I friluftslivsområder som er sikret med statlig økonomisk medvirkning, vil det offentlige normalt ha eiendomsrett eller bruksrett. Om staten eller kommunen har eiendomsrett, vil avhenge av andel statlige midler som er gitt til sikringen. Der 100 % av finansieringen er med statlige midler, vil staten som regel ha hjemmel til eiendommen. Områder som er sikret gjennom bruksrett/servituttavtale vil ofte være i privat eie, men med tinglyst servituttavtale som heftelse. Når kommunen skal ha eiendomsretten, krever DN en tinglyst erklæring fra kommunen om at området ikke kan nyttes til annet enn friluftslivsformål uten DNs samtykke. Hensikten er å ha en styringsrett ved forvaltningen av friluftslivsområdene når de helt eller delvis er finansiert av staten. Når staten er grunneier, har staten også grunneierrettigheter ut i sjøen. Når staten er rettighetshaver på privat grunn gjennom servituttavtale, har den private part rettighetene i sjøen, mens staten kun har rettigheter på land og begrenset til forhold som er knyttet til servituttavtalen. 2.2 Sikring i Aust-Agder Sikring av arealer for allment friluftsliv enten ved erverv eller gjennom avtaler, er et langsiktig arbeid. Det har vært mange ulike prosesser for sikring gjennom årene som har ført til status som statlig sikret friluftslivsområde i dag. Statlig erverv av friluftslivsområder i Aust-Agder har pågått siden 1960/-70 tallet, og ved inngåelse av servituttavtaler for skjærgårdspark fra 1977/-78, i Lillesand hovedsakelig i Imidlertid ble mange av de viktigste områdene sikret allerede før 2. verdenskrig og fremover ved at ideelle organisasjon/institusjon kjøpte opp arealer som senere er overtatt av vedkommende kommune eller fortsatt er i organisasjonens eie. Mange av friluftslivsområdene i Risør er eksempler på kommunal overtagelse fra Øster Riisøer Arbeiderforening. I Grimstad kommune eier Selskapet for Grimstad Bys Vel en betydelig andel av de viktige friluftslivsområdene nær Grimstad sentrum. Over lang tid har selskapet ervervet arealer til allment friluftsliv, f.eks. ble en del av Marivold sikret allerede i Områdene til Selskapet for Grimstad Bys Vel (Byselskapet) forvaltes gjennom Skjærgårdstjenestens oppdragsportefølje, og selskapet har vært representert i Tilsynsrådet for skjærgårdsparken i Aust-Agder siden Flere områder som nå har kommune som hjemmelshaver, er overtatt fra staten, f.eks. Hove friluftslivsområde i Arendal som ble avhendet av Statsbygg til kommunen i Et annet eksempel er Urheia i Risør hvor Forsvarsbygg Skifte Eiendom i 2012 avhendet/leverte tilbake til Risør kommune hele arealet for Urheia fort. Det legges til grunn at disse også er statlig sikret ved at det har vært en forutsetning for statlig avhending at arealene skal være åpne for allmennhetens bruk under lokal forvaltning. Noen av Kystverkets eiendommer inngår i kommunens portefølje av sikrede friluftslivsområder. Stangholmen fyr i Risør er et godt eksempel på det. 2.3 Opprettelse av skjærgårdsparken Bakgrunnen for opprettelse av skjærgårdsparker var å etablere en nasjonalpark på kysten i en tid da det nyopprettede Miljøverndepartementet fra 1972 hadde begynt å opprette nasjonalparker i fjellet. På slutten av 1970-tallet inngikk Miljøverndepartementet en rekke avtaler med private grunneiere i kommunene: Tvedestrand, Arendal (tidl. Moland, Tromøy, Hisøy og Øyestad kommuner) og Grimstad inkl. de østligste øyene i Lillesand kommune. I Lillesand ble skjærgårdsparken utvidet i 1993/-94 vestover til grensen mot Vest-Agder fylke. Risør kommune hadde allerede på 1970-tallet betydelige arealer med sikrede friluftslivsområder. Alle disse områdene inngår i en samlet portefølje over statlig sikrede friluftslivsområder i Aust-Agder. Områdene er med i forvaltningsplanen fra Tilsynsrådet for skjærgårdsparken i Aust-Agder ble fra 2000 av utvidet slik at Risør kommune ble representert i tilsynsrådet.

11 Skjærgårdsparken i Aust-Agder fra 1977/-78 ble opprettet samtidig med skjærgårdsparken i Bamble kommune i Telemark. De var de første som ble opprettet i landet. I publikumsinformasjon i dag benyttes uttrykket "Skjærgårdspark" om alle sikrede friluftslivsområder uavhengig av hvilken måte området er blitt sikret på. Kap. 3 Friluftslivet på kysten i Aust-Agder - utviklingstrekk 3.1 Brukerinteresser, nye trender og forventinger Så å si alle friluftslivsområdene i denne forvaltningsplanen har strandlinje til sjø, saltvann. Brukerinteressene er i all hovedsak knyttet til strandbaserte aktiviteter enten det er i forbindelse med båtutfart eller atkomst over land for turer til fots eller organiserte arrangementer. Utover bading og soling o.a. om sommeren, er fisking fra land, grilling og turer til fots populære aktiviteter som utøves hele året. Forventninger om å komme frem til og oppleve strandsonen er en fellesnevner for friluftslivet knyttet til områdene i forvaltningsplanen, og det er ønske om å tilrettelegge for at alle skal kunne ta i bruk områder i skjærgården. Brukerne representerer flere aldersgrupper og interesser nå enn bare for år siden da arbeidet med den forrige forvaltningsplanen pågikk. Folkehelseperspektivet med oppfordring til økt fysisk aktivitet, informasjon om naturopplevelser, kommunenes oppfordring om å gå eller sykle «Månedens tur» samt økende befolkningstetthet i kystsonen, er faktorer som fører til større bruk av friluftslivsområdene. Det gjelder allerede sikrede friluftslivsområder og behov for sikring av nye eller utvidelse av eksisterende. Bildet viser turgåere langs sjøen på Spornes. Denne turveien vil sannsynlig blir en del av kyststinettet i Hoveområdet. Foto: Karin Guttormsen Alle kommunene satser på økning i folketallet, og det utvikles nye boligområder med sjønær tilknytning. Antall brukere øker over tid, og etterspørselen etter attraktive grøntområder for varierte aktiviteter tiltar. Det gjelder særlig områder i nærmiljøet. Skjærgården og omfanget av sikrede friluftslivsområder er et positivt kriterium for tilflytting. Utviklingen fører til forventinger om tilrettelegging for bedre tilgjengelighet i form av parkeringsplasser, ilandstigningsbrygger o.a. Større bevissthet om tilrettelegging for mennesker med nedsatt funksjonsevne, har ført til nytenking og prioritering på en annen måte enn før. Det er en positiv utvikling ved at skoler og spesielt barnehager bruker friluftslivsområdene bevisst i sitt pedagogiske opplegg for at barna skal få større naturforståelse. Noen barnehager f.eks. i Arendal disponerer egen båt for sine daglige utferder til f.eks. Merdø. I Grimstad brukes Groos og Ytre Maløya tilsvarende, mens i Risør har en barnehage fast base i Randvika. Både barne- og ungdomsskoler bruker friluftsområder i sin undervisning. Andre eksempler er Fevik maritime leirskole. Ball-lek av ulike slag er populært i tillegg til alt en kan finne på å gjøre på stranda og i sjøen. Det er anlagt sandvolleyballbaner på enkelte friluftslivsområder. Barn vil gjerne gjøre som de store ungdommene, og

12 derfor er det i forvaltningsplanen planlagt mini-sandvolleyballbaner for barn på Marivold og på Groos i Grimstad. Banestørrelse og netthøyde må tilpasses barn, f.eks. for barn i 6 (8) 12 år. Dette vil være et forsøk uten de store kostnadene å få til. Enkelte friluftslivsområder er åpne for allmenn sjøfugljakt. Hvilke områder det gjelder for og i henhold til hvilke regler, er nærmere forklart i brosjyren: «Sjøfugljakt i Aust- Agder» utgitt av Fylkesmannen i Aust-Agder. 3.2 Båtutfart og båtturisme Båtliv på Aust-Agderkysten er i stor grad en allmenn interesse for innbyggerne i de fem kystkommunene. Tettheten av fritidsbåter pr. innbygger er blant de største i landet. Tradisjonelt er båtutfart med familien på dagstur evt. med overnatting og tilhørende strandbaserte aktiviteter, en vanlig friluftslivsaktivitet. Båtsesongen er relativt lang fra tidlig vår til ut på høsten. Derfor er flere øyer i innerskjærgården med kort avstand til land også definert som nærområde. Med uttrykket båtutfart i denne forvaltningsplanen menes utfart som lokalbefolkning foretar lokalt/regionalt, mens med uttrykket båtturisme forstås folk som ferierer i båt og går langs kysten over lange strekninger. Ofte sees også båter med utenlandske flagg. De legger til ved steder i skjærgården etter anbefalinger i båtmagasiner. Et felles trekk er at båtene blir større, og det forventes flere fortøyningsmuligheter i skjærgården i form av fortøyningsbolter eller brygger. Større båter kan gå lengre ut i ytterskjærgården og legge til på mer værharde steder hvor det tidligere ikke har vært tilrettelagt med noen innretninger. Denne utviklingen fordrer imidlertid ikke nødvendigvis mer tilrettelegging enn f.eks. fortøyningsbolter. Flere båter enn før har toalett om bord og tar med eget søppel. Å ferdes sjøveis er ikke bare knyttet til motorfartøy. Padling langs kysten er blitt populært, og det er et utviklingstrekk at flere plasser som tidligere var mye brukt til å slå opp telt, nå er i bruk igjen. Flere tiltak i forvaltningsplanen tar sikte på rydding av vegetasjon for å gi bedre plass for telting. 3.3 Kyststi og kystled Kyststier som er lenket sammen og utgjør et nett over lengre strekninger, arbeides det med i Aust-Agder. Mulighet for et sammenhengende kyststinett gjennom de fem kystkommunene utredes på oppdrag fra Aust-Agder fylkeskommune. Friluftsrådet Sør arbeider parallelt i kommunene, Risør, Tvedestrand, Arendal og Grimstad. Rapporter foreligger for Risør og Tvedestrand, mens arbeidet pågår i Arendal og Grimstad. For Lillesand har Midt-Agder Friluftsråd oppdraget og skal ta til med arbeidet i løpet av høsten Det er mange muligheter også på noen større øyer som f.eks. Askerøya i Tvedestrand. Deler av kyststiene vil ha varierende standard. Noen vil kunne brukes av rullestolbrukere, andre vil kunne gås i noe ulendt terreng, noen strekninger kan sykles og noen steder må det lages noen nye forbindelser. Kartfesting og merking vil komme. Kysten i Aust-Agder er bar store deler av året. Kommende kyststi(er) vil føre til nye muligheter med økt aktivitet hele året. Behov for opparbeidelse av regulert sti langs Sømskilen, Hasseltangen friluftslivsområde i Grimstad, er det et eksempel på en stiforbindelse som vil få økt betydning i en kyststisammenheng. Forbundet KYSTEN, Friluftsrådenes Landsforbund og Den Norske Turistforening samarbeider om utvikling av kystleder langs Norskekysten. I Aust-Agder er det muligheter for overnatting på Lyngør fyr i Tvedestrand, Store Torungen fyr i Arendal og Homborsund fyr i Grimstad. Strekningen vestover fra Store Torungen til Homborsund kan være en stor utfordring med hensyn til vær og avstand. Grimstad kommune har tatt opp til vurdering om en «mellomstasjon» kan være aktuell på Ytre Maløya som ligger ca. midtveis mellom de to fyrstasjonene. Brygge for fortøyning/ilandstigning og plass for å sette opp telt samt toalett er antatte behov.

13 3.4 Tilgjengelighet og universell utforming Ca 1 mill (15-20 %) av Norges befolkning har nedsatt funksjonsevne. Det vil si personer som opplever å få sin praktiske livsførsel begrenset pga gapet mellom den enkeltes funksjonsevne og samfunnets krav til funksjonsevne. I regjeringens Handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet i , Norge universelt utformet 2025, er det et mål at Alle kommuner har friluftsområder for allmenn bruk som er universelt utformet. Friluftsrådenes Landsforbund har foretatt en registrering av tilgjengelighet og universell utforming i over 6oo friluftsområder, og under tre prosent av områdene tilfredsstiller kravene til å være godkjent for rullestolbrukere eller synshemmede. Når det tilrettelegges i statlig sikrede friluftsområder er det derfor viktig at man bestreber seg på å velge løsninger som tar høyde for at et mangfold av mennesker med ulike behov og ferdigheter. Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpasning og spesiell utforming. Når man tilrettelegger i friluftsområder er det viktig at man velger løsninger som gjør det lett og attraktivt å bruke området. Mennesker er forskjellig og det er derfor viktig å ha som utgangspunkt at menneskene som skal bruke området har ulike forutsetninger/ferdigheter knyttet til: Bevegelse og forflytning Syn Hørsel, lyd- og støyforhold Kognitiv funksjonsevne eller forståelsesevne Miljøhemminger overfølsomhet for luft og materialer Valg av løsninger, elementer og utstyr når en tilrettelegger et friluftsområde er avgjørende for graden av tilgjengelighet og at så mange mennesker som mulig har mulighet til å bruke området. Parkering, adkomst, utforming av turveier, belegg og dekker, porter og grinder, ramper og trapper, utemøbler, brygger og bryggeanlegg er noen av de elementene det er viktig å tenke på når friluftsområder skal tilrettelegges. Å velge løsninger som er brukbare for flest mulig er viktig. Norsk standard NS Universell utforming av opparbeidete uteområder angir konkrete løsninger for universell utforming av uteområder i tilknytning til bygninger og anlegg, grønnstruktur, natur- og friluftsområder, og samferdselsanlegg. Standarden gir konkrete løsninger som bidrar til at alle kan ta del i utendørsaktiviteter, friluftsliv, rekreasjon og sosialt samvær. Videre inneholder standarden krav til planlegging, utførelse og tiltak, elementer og utstyr, og kan brukes som verktøy både for tiltakshavere, planleggere, prosjekterende og utførende. Standarden er et viktig verktøy i arbeidet med å bedre tilgjengeligheten til friluftsområder i skjærgården. og Aust-Agder fylkeskommune anbefaler at den brukes i arbeidet med å bedre tilgjengeligheten til statlig sikrede friluftsområder. Mange steder vil naturgitte forhold, som topografi, sjeldne eller sårbare naturtyper og landskapshensyn, gjøre det vanskelig å tilrettelegge områder slik at de tilfredsstiller kravene til universell utforming. Det er likevel viktig at områdene tilrettelegges slik at tilgjengeligheten blir best mulig. Standarden inneholder derfor også anbefalinger som bidrar til økt tilgjengelighet der universell utforming ikke kan oppnås.

14 Kap. 4 Forvaltning, drift og økonomi 4.1 Forvaltning Det er de fagansvarlige for friluftsliv i hver av de fem kystkommunene som lokalt organiserer forvaltningen av de sikrede friluftslivsområdene og Skjærgårdstjenesten når det gjelder den løpende drift. Vanligvis er det også de som initierer skjøtselstiltak etter avtale med eier dersom arealet er privat eid (skjærgårdspark) eller med Fylkesmannens miljøvernavdelingen dersom arealet er vernet. Jf. kap 4.2. Etter søknader tildeler DN midler til fylkene fra MDs budsjett for det enkelte budsjettår. Fra 2009 tildeles statlige midler til friluftsliv i kommunene gjennom fylkeskommunene når det gjelder tiltak, mens for drift tildeles det fortsatt gjennom fylkesmannen. 4.2 Skjøtsel - spesielle utfordringer Naturvernområder Det er for en del av friluftslivsområdene i rapporten spesielle forhold ved at flere instanser har ansvar for forvaltningen. Det gjelder friluftslivsområder som også er vernet som naturreservat eller landskapsvernområde. I områder med status både som sikret friluftslivsområde og vernet, gjelder både friluftsloven og lov om naturens mangfold side om side. Forvaltning og gjennomføring av tiltak i slike områder må tilpasses rammene i verneforskriften og evt. forvaltningsplan for det aktuelle verneområdet. Fylkesmannen er tillagt forvaltningsmyndigheten etter verneforskriften, samtidig som kommunen har forvaltningsmyndighet etter friluftsloven. Statens naturoppsyn (SNO) har ansvar for oppsyn i naturvernområdene, og Skjærgårdstjenesten har ansvar for tilsyn for friluftsinteressene og at atferdsreglene blir overholdt, jf. kap For en del friluftslivsområder blir det derfor dobbelt opp. Det krever samarbeid mellom instansene og avklaring i god tid om tiltak kan gjennomføres og evt. hvordan. Spesielle arter - søstermarihand og narrmarihand Flere arter i friluftslivsområdene er sjeldne og en del er rødlistet, herunder fredede orkideer som søstermarihand og narrmarihand. Søstermarihand er rødlistet i kategori VU-sårbar og narrmarihand i kategori NT- nær truet. Begge er totalfredet i Norge siden Søstermarihand som er en gul orkidé som vokser bl.a. på holmer nord for Gjessøya i Tvedestrand. Søstermarihand er mest knyttet til gammeldags drevet kulturmark. Den er avhengig av ikke gjødslede slåtteenger og beitemarker. Dette er landskapstyper som er i rask tilbakegang i dagens jordbruk. For intensivt beite (krøtter/hest, sau/geit, hjortevilt), slått til feil tidspunkt eller opphør av slått, gjengroing og for lite tynning er faktorer som påvirker søstermarihand negativt. Narrmarihand er en lilla orkidé som finnes i Homborsundområdet. Det er kjerneområdet for utbredelsen i Norge. Der finnes også en hvit-/albinovariant. Narrmarihand krever spesiell oppmerksomhet knyttet til skjøtselstiltak. Tiltak som rydding, slått, brenning og beiting som er aktuelle tiltak i forvaltningsplanen, må tilpasses livssyklus for arten. Beitedyr regnes som den største trusselen for narrmarihand. Året 2010 ble et katastrofeår for arten, og forekomstene ble redusert med 70 % delvis grunnet klimatiske forhold og delvis andre forhold, herunder beiting. På Homborøya har narrmarihand sin hovedutbredelse. Her blir en høy prosent av blomstene spist av sau årlig. Beiteregimet er knyttet til eiendomsretten. For friluftslivsområdene som er sikret gjennom servituttavtale, har den private part fortsatt sin rett til beiting uavhengig av sikringen, eksempelvis på Homborøya. Når det gjelder staten som grunneier av Kalvehageneset som også inngår i kjerneområdet for arten, har staten ikke innløst

15 beiterettighetene fra tidligere private eiere. Situasjonen er derfor slik at Grimstad kommune som forvaltningsmyndighet for friluftslivsområdene ikke kan styre beiteregimet på de mest aktuelle leveområdene for narrmarihand. I Norge vokser narrmarihand kun i Grimstad kommune og med hovedutbredelse i Homborsundområdet. Bildet viser hvit og lilla narrmarihand sammen. Dette er de eneste hvite som er observert i Norge. Bestanden var i 2006 på ca blomstrende aks. Siden 2009/2010 har bestandene gått sterkt tilbake. Det anslås ca. 70 % tilbakegang med ref. til Trond Baugen. Bildet er hentet fra nettsiden: botanikk.no ref. Trond Baugen.

16 Utkast til nasjonal forvaltningsplan for narrmarihand er utarbeidet (Lie og Bach 2006) og oversendt DN. I 2007 tok DN foreløpig stilling til at narrmarihand ikke var nok truet til at den kunne bli prioritert med en nasjonal handlingsplan. Den var da rødlistet i kategori NT-nær truet. Det er den fortsatt i Norsk Rødliste fra I forhold til videre skjøtsel av arten og forvaltning av de aktuelle friluftslivsområdene med hensyn til nødvendig rydding med oppfølgende beiting, imøteser Grimstad kommune DNs vedtak av forvaltningsplanen for narrmarihand. Ut fra den rådende situasjon med arten i sterk tilbakegang, legges det til grunn at det haster med et vedtak. Andre forhold som krever spesiell oppmerksomhet og fremgangsmåte for skjøtsel er naturtypen «kystlynghei». DN har foreslått Kalvehageneset i Grimstad som kystlynghei. Dersom forslaget blir vedtatt, vil videre forvaltning skje gjennom sentral forskrift. 4.3 Drift Toalett Mange av de gamle toalettene som ble plassert ut da skjærgårdsparken var nyopprettet står fortsatt. Det er en gjennomgående situasjon at båtene blir større. De har toalett om bord og derved brukes de utplasserte toalettene mindre. Kommunene har over flere år fjernet flere faststående toaletter, dels fordi de blir lite brukt og dels fordi de er plassert slik i terrenget at de skal være skjult i landskapet, men derved er mange også vanskelige å få tømt. Flere av de som fortsatt skal stå, trenger utskifting eller må flyttes. Søppel Når det gjelder renovasjon, søppeltømming på friluftsområdene har kommunene i stor grad gått over fra enkeltdunker med sekker til sentralt plasserte containere. Det gjelder særlig på områder med stort besøk. I Tvedestrand, Arendal og Lillesand har forvaltningen systematisk over tid redusert antall renovasjonspunkter. Publikum må bringe søppel evt. bruke båt over til renovasjonsbrygge/container for å bli kvitt det. Erfaringsvis fungerer opplegget greit, folk aksepterer det. Tvedestrand har videre utviklet et system hvor de skiller mellom gjeste-/liggebrygge og renovasjonsbrygge. Gjeste-/liggebrygge er brygger hvor båtene legger til for dagen eller natten. Renovasjonen/søppeldunker eller containere er plassert på egne brygger, renovasjonsbrygger som er atskilt fra bryggene der båtene ligger fortøyd. Slik kan Skjærgårdstjenesten operere med god plass for sitt «rulle på/rulle av» opplegg med tomme/fulle containere uten å forstyrre de som ligger ved brygga. Andre friluftslivsområder med mindre intens bruk er tilrettelagt med kombinerte ilandstignings- og renovasjonsbrygger. Disse bryggene er ikke beregnet på fortøyning av båter, kun for å sette folk og utstyr i land, plassering av avfallsdunker og at Skjærgårdstjenesten skal komme til. Kildesortering av søppel prøves ut på mye brukte steder som på Hasseltangen i Grimstad der Agder Renovasjon står for tømming samtidig som Moloktanken fortsatt brukes. Grill- og bålplasser Det å lage seg mat på tur eller hygge seg ved et bål inngår i tradisjonelt norsk friluftsliv. Dette er imidlertid ikke enkelt å håndtere på steder der mange vil gjøre det samme på hvert sitt sted og ikke bruke samme grill-/bålplass som andre. Kommunene går aktivt inn for å rydde opp fra tid til annen ved å fjerne tilfeldige bålplasser og lage steinsettinger på steder som er attraktive, men ikke brannfarlige. På noen friluftslivsområder er all bålbrenning forbudt, og det er tydelig informert om det på noen steder, men ikke på alle det gjelder for. Når det gjelder bruk av engangsgriller som settes rett på bakken, svaberg eller bord/benk av tre, er dette

17 fortsatt et betydelig problem. Svimerker og avskallet fjell er skjemmende og uopprettelig. I forvaltningsplanen er det flere steder foreslått å sette ut «Friluftsgrill», en høy tønneformet grill som har vist seg å fungere eller som på Merdø, flere skålformede griller med hengslet rist. Engangsgriller kan evt. settes oppå disse. Å bli kvitt varme engangsgriller er fortsatt et problem for folk. De blir derfor ofte satt igjen og blir derved et søppelproblem. Her er mer holdningsskapende arbeid å gjøre, og lage innretninger slik at folk kan få satt fra seg ennå varme engangsgriller og kull. Bildet viser eksempel på utrivelig grill- /bålplass som er etterlat uten tanke på neste som vil slå seg å raste her. På noen steder må publikum stadig oppfordres til å bruke søppeldunkene /containerne eller ta med søpla hjem. Foto: Fylkesmannens miljøvernavdeling v/geir André Homme

18 Skjærgårdstjenesten Båter folk - tjenester Risør T.v. Øystein Frøyna som ansvarlig for Skjærgårdstjenesten i Risør legger «Risør» til i havna etter endt oppdrag rundt på øyene. Risør har opplegg med små og store dunker/ containere og egne renovasjonsbrygger der det er behov som på Store Vardøya, bildet under. Foto: Karin Guttormsen Tvedestrand Under. Skjærgårdstjenesten i Tvedestrand har et rasjonalt renovasjonsopplegg med containere etter prinsippet «rull av -rull på» mellom båt og brygge. Gjennom flere år har Tvedestrand videreutviklet prinsippet med egne renovasjonsbrygger atskilt fra gjeste-/liggebrygger. Dette blir satt pris på av båtfolket selv om de må bringe søpla lenger for å bli kvitt den, evt. pr. båt. Bildet under t.v. viser Asbjørn Aanonsen og Johan Colbjørnsen om bord i «Terna».

19 Bildet t.v. Asbjørn Aanonsen ansvarlig for Skjærgårdstjenesten i Tvedestrand i arbeid med å bytte containere på Furøya. Arendal Skjærgårdstjenesten har sitt deponi av søppelcontainere på bryggekanten ved Eydehavn, her tomme og klare for utkjøring fra morgenen av, bildet over t.v. Når runden med renovasjon er utført, møter søppelbilen opp på brygga og containerne tømmes. Søpla kjøres til søppeldeponi. Alle foto på denne siden: Karin Guttormsen

20 Grimstad Bildet over. Skjærgårdstjenesten i Grimstad har en rekke renovasjonspunkter å betjene. Det er flere mindre områder hvor besøksfrekvensen er avhengig av været, og det er større øygrupper hvor det er mye besøk. Grimstad har valgt en annen strategi på renovasjon enn de andre kommunene. Grimstads prinsipp er at søpla skal hentes der folk er. Derfor brukes tradisjonelle søppelstativer med sekker. Grimstad har to opplegg for renovasjon på områder med sjøtilknytning, et båtbasert med Skjærgårdstjenestebåten og et landbasert der det er bilvei frem. Begge har felles bortkjøring til deponi ved bruk av kommunens eget transportapparat. Her er det Lene Risholt Torbjørnsen og Ole Tommy Andersen ombord i «Brægen» på renovasjonsrunde en gråværsdag i juli Lite folk på friluftslivsområdene på slike dager, men renovasjonen følger faste rutiner. Bildene under. Når motoren stopper, er det greit å sjekke vannjeten med en gang. Ålegras og tang setter seg lett fast. Ole Tommy får det ut og så fortsetter renovasjonsrunden. Alle foto på denne siden: Karin Guttormsen

21 Lillesand Skjærgårdstjenesten i Lillesand har stor båt og dekksplass til mange store containere. Det brukes beholdere med volum på 360 l, 660 l og 1000 l. Lillesand har et gjennomorganisert containeropplegg etter prinsippet med «rulle på/rulle av» på de enkelte renovasjonspunktene. Her er Halvard Olsen om bord i «Leia 2» klar for dagen. T.v. Når runden med renovasjon er utført, er «Leia 2» tilbake i Lillesand havn på Kokkenes. Containerne heises på land ved hjelp av båtens egen kran, søppelbilen henter søpla og kjører til deponi. Containerne står tomme på brygge, klar for neste dag. Her heises en 1000 l (1 tonn) container fra båt til brygge. Jan Olav Olsen fra Skjærgårdstjenesten tar i mot på land, t.h. Alle foto på denne siden: Karin Guttormsen

22 4.4 Telting -2 døgn Med telting forstås uorganisert oppsetting av vandretelt. Med camping forstås oppsetting av større telt eller plassering av campingvogn/bobil. Jf. DN håndbok Friluftsloven tillater telting inntil to døgn på samme sted, "2-døgnsregelen". Dette gjelder generelt også i vernede områder med mindre annet fremgår av verneforskriftene for områder vernet etter naturvernlovgivningen og «atferdsreglene», jf. kap Innenfor forvaltningsplanens geografiske dekningsområde er det flere sikrede friluftslivsområder som også er vernet. Telting er forbudt etter verneforskriften i f.eks. Tromlingene naturreservat (nr) og Søm-Ruakerkilen nr. Innenfor områder vernet som landskapsvernområde er telting ikke forbudt etter verneforskriftene, men er kan være regulert etter «atferdsreglene». På noen friluftslivsområder har det gjennom år vært tradisjon for nærmest å feriere i telt på en og samme plass over lang tid. Mye tyder på at Tromlingene, Merdø /Gravene og Jerkholmen i Arendal er steder i Norge som peker seg ut med mye ukevis telting og at folk ikke respekterer "2-døgnsregelen". Det er viktig at folk viser større respekt for "2-døgnsregelen" av hensyn til alles frie ferdsel og opphold inkl. telting og at flere kan slippe til på de gode stedene. Ved å ta den inn i sin friluftslivskultur bidrar folk også til å begrense markslitasje og ta større hensyn til beitedyr. «2-døgnsregelen» anvendes også for båter som ligger fortøyd på områdene lengre enn to døgn uten spesiell rett til det. Det er skjærgårdstjenesten og SNO (verneområder) som skal tilse at «2-døgnsregelen» blir overholdt. Det kan imidlertid oppstå uklarheter hvordan regelen skal håndheves, om folk skal forlate øya eller bare flytte seg litt vekk når en har vært på et sted i 2 døgn. Ingen steder er helt like, og en skjønnsmessig vurdering er ikke holdbart nok dersom det oppstår en vanskelig diskusjon mellom bruker og oppsyn. Selv om det som en gjennomgangsregel er at folk skal ta med seg teltet og forlate stedet etter 2 døgn, viser erfaring at det er behov for en mer utdypende og juridisk holdbar referanse å håndheve regelen ut i fra. Friluftsliv med telting i strandkanten er gode opplevelser som her på Tromlingene, østre del, men «2- døgnsregelen» skal overholdes til alles fordel. Foto: SNO v/arild Pfaff.

23 4.5 «Atferdsreglene» «Nye atferdsregler for skjærgårdsparken og statlige, kommunale og private friluftsområder i Aust-Agder» ble fastsatt av Miljøverndepartementet (MD) 19. mai 1995 i medhold av friluftslovens ledd. Reglene er i denne rapporten omtalt som atferdsreglene. De er gjeldende for de friluftslivsområdene som er opplistet i atferdsreglene i Risør, Tvedestrand, Arendal, Grimstad og Lillesand kommuner samt for områder eid av Selskapet for Grimstad Bys Vel. Atferdsreglene gir spesifiserte regler for de fleste forhold og aktiviteter på de konkrete friluftsområdene slik at folk skal kunne vite hva de skal forholde seg til. Atferdsreglene følger i sin helhet som vedlegg, bakerst i denne rapporten. Atferdsreglene har vært gjeldende siden 1995 og bør gjennomgås for nødvendig oppdatering. 4.6 Økonomi Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, viser et budsjettert søknadsgrunnlag for finansiering av tilretteleggingstiltak på til sammen kr Tabellen nedenfor gir en oversikt over det samlede budsjetterte søknadsgrunnlaget for statstilskudd til tilretteleggingstiltak for perioden Tallene er satt opp på grunnlag av de kommunevise oppsummeringene i rapporten, jf. del 3 i kap. 5, 6, 7, 8 og 9. Tabellen viser kommunevis antall tiltak som planlegges gjennomført i perioden og hvor mange friluftslivsområder som det skal gjennomføres tiltak i. Kommune Antall tiltak Antall områder Sum Risør Tvedestrand *) Arendal Grimstad Lillesand Sum kr *) Tvedestrand. I tillegg til søknadssum for tiltak, har Tvedestrand kommune ført opp kr for kostnader til drift, type oppgaver som utføres regelmessig flere ganger i sesongen eller i løpet av 5- års perioden. Malen inneholder egne rubrikker for slike kostnadsoppsett. Oppstillingen gjelder kostnader for tilretteleggingstiltak. Tilskudd til drift må stå i forhold til omfanget av tilretteleggingstiltak og type tiltak. Det er lagt vekt på at tiltakene skal være av høy kvalitet og imøtekomme behov hos ulike brukergrupper. Bedre tilgjengelighet og kunne komme til nye områder i skjærgården for mennesker med nedsatt funksjonsevne og utstyr av høy kvalitet har det vært lagt vekt på. Folks generelle forventninger til god standard og tjenester har økt over tid. Selv om kommunene har vært bevisste på å være rasjonelle på tid og kostnader med hensyn til antall renovasjonspunkter bl.a., vil de samlede driftsutgiftene øke suksessivt i perioden. Det er ikke beregnet prosentvis hvor mye driftstilskuddene må øke, men det forventes en betydelig oppjustering fra og med Dersom forvaltning av krevende arter som eksempelvis narrmarihand og naturtype kystlynghei skulle medføre ekstra kostnader, forventes det at DN stiller ekstra midler til rådighet utenom ordinære tilskudd til friluftsliv.