Nasjonal handlingsplan og Nasjonal 12. Mars 2013

Transkript

1 Nasjonal Navn Foredragsholder strategi for et aktivt friluftsliv Avdelingsdirektør Torbjørn Lange 1 Granavollen 12. mars 2013 Nasjonal

2 Det skjer mye innenfor friluftsliv Arbeidet med Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv Arbeidet med Nasjonal handlingsplan for statlig sikring og tilrettelegging av friluftsområder Planlegging av Friluftslivets år 2015 Folkehelsemeldingen - avgis i våren 2013 Forskrifter etter friluftsloven 2

3 Resultatområde 8 Aktivt friluftsliv Nasjonale mål 8.1. Alle skal ha høve til å drive friluftsliv som helsefremjande, trivselsskapande og miljøvennleg aktivitet i nærmiljøet og i naturen elles 8.2. Område av verdi for friluftslivet skal sikrast og forvaltast slik at naturgrunnlaget blir teke vare på 8.3. Allemannsretten skal haldast i hevd Planlegging i kommunar, fylke og regionar skal medverke til å fremje eit aktivt friluftsliv og skape helsefremjande, trivselsskapande og miljøvenlege

4 Arbeidet med handlingsplanen Regjeringen besluttet i 2010 å utarbeide en nasjonal handlingsplan for statlig sikring og tilrettelegging av friluftslivsområder DN har utarbeidet utkast til plan i samarbeid med MD. Fylkeskommunene og FL har hatt en sentral rolle i arbeidet. Disse har igjen involvert friluftsrådene og kommunene 4

5 Handlingsplanens målsetning Statlig sikring og tilrettelegging av friluftsområder skal videreutvikles som virkemiddel for å opprettholde og øke friluftslivsaktiviteten i alle grupper av befolkningen Foto: Samfoto 5

6 Planens innretning Rettet mot virkemiddelet statlig sikring og tilrettelegging av friluftsområder. Innebærer en varig båndlegging av særlig viktige områder for friluftsliv Går i liten grad inn på øvrige deler av friluftslivspolitikken og øvrige virkemidler for friluftsliv Planen har en tidshorisont frem til 2020 Foto: Marianne Gjørv 6

7 Statusdelen - hovedpunkter Hvilken type områder er sikret Hvor ligger de sikrede områdene Hvordan er de sikrede områdene tilrettelagt Omfang av tilrettelegging av områdene Eierskap til områdene Hvem bruker områdene 7

8 Type områder Statlig sikring har i hovedsak vært innrettet mot å ivareta relativt små og særlig viktige områder (mellom ca 10 og 100 dekar) Eksempelvis bade- og oppholdsområder langs kysten, parkeringsplasser i tilknytning til utfartsområder og deler av de grønne strukturene i/ved byer og tettsteder Foto: Tore Larsen 8

9 Hva slags områder Ordningen er målrettet mot svært populære områder der allmennhetens bruk av området er så stor at den overstiger det grunneier i henhold til allemannsretten må forventes å akseptere 9

10 Antall områder Arbeidet vi har nå Arbeidet har har pågått pågått siden siden og Det ca områder. De siste er 1900 nå ca sikrede 1900 sikrede områder. Deårene har staten sikrethar ca det 60 områder årlig. siste årene vært ca sikringssaker årlig. På landsbasis er til sammen ca dekar sikret som statlig sikret friluftsområde Foto: Marianne Gjørv 10

11 Hvor ligger områdene? Ordningen har i første rekke bidratt til å sikre populære bade- og oppholdsområder langs kysten. Nærmere 90 prosent av områdene ligger i 100-metersbeltet langs kysten Områdene i innlandet ligger i hovedsak ved vassdrag Foto: Marianne Gjørv 11

12 Geografisk fordeling av områdene Vest-Agder har flest sikrede områder, med 274 områder. Aust-Agder har nest flest sikrede områder (ca 240) Deretter følger Hordaland, Rogaland og Østfold Dette er i hovedsak områder i skjærgårdsparkene Finnmark, Troms, Sogn og Fjordane og Hedmark har færrest statlig sikrede friluftsområder. Foto: Samfoto 12

13 Nasjonal/regional/lokal bruk av områdene 49% har regional bruk 39% har lokal bruk 12% har nasjonal bruk Foto: Marianne Gjørv 13

14 Hvem eier områdene? Kommunene ca 40% Staten ca 30% Private ca 22% Fylkeskommunene ca 4% 14

15 Tilretteleggingstiltak i dag 15 Toalettbygg (59% av områdene) Parkeringsplasser (45%) Søppelstativer (43%) Fortøyningsbolter (26%) Informasjonsskilt (25%) Benker og bord (24%) Brygge (23%) Sti/gangveg (18%) Bålplasser/grillplasser (15%)

16 Utviklingsdelen Videreføre eksisterende løsninger Endre prioriteringer Ta nye grep 16

17 Hvordan oppnå sikring av de viktigste områdene? Føring: Behov for en oversikt over hvilke områder som er de mest verdifulle Tiltak: Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder bør gjennomføres i alle landets kommuner og på sikt legges til grunn for hvilke områder som sikres 17

18 Kartlegging og verdsetting Kartleggingen og verdsettingen bør skje etter metoden i DN-Håndbok Kartlegging og verdsetting av friluftsområder. Denne skal revideres av DN i 2013 Kartleggingen og verdsettingen bør skjer etter samme metode og mal, slik at resultatene nasjonalt er sammenlignbare og enhetlige Tiltak: DN har etablert kapasitet til fortløpende å legge registreringene inn i Naturbase 18

19 Sikring av områder Tiltak: Statlig medvirkning til sikring av friluftsområder videreføres Tiltak: Kartlegging og verdsetting skal ligges til grunn for utvelgelse av friluftsområder som sikres med statlig medvirkning 19

20 Helhetlige satsinger Tiltak: Behovet for helhetsperspektiv gjør at arbeidet med sikring og tilrettelegging i større grad bør gjennomføres som ledd i helhetlige satsinger 20

21 Forsterket satsing på sikring av områder i og ved byer og tettsteder Føring: For å nå handlingsplanens mål om å generere økt aktivitet, må det satses i områder som er lette å nå og bruke uten krav til transportmidler eller utstyr, og må det legges vekt på god tilrettelegging Føring: Statlig sikring av nøkkelområder for friluftsliv i nærmiljøet og områder som kan brukes av mange brukergrupper prioriteres 21

22 Strandsonen og innlandsvassdrag Føring: Det skal fortsatt sikres viktige områder i strandsonen med hovedvekt på landfaste områder langs kysten og sentrale områder ved innlandsvassdrag Områder i strandsonen som er sentrale ledd i kyststier skal ha høy prioritet Foto: Marianne Gjørv 22

23 Turtraseer Føring: Staten skal prioritere sikring av nøkkelområder for å utløse sammenhengende turtraseer innenfor byer og tettsteder og mellom byer og tettsteder og omkringliggende naturområder Foto: Elisabeth Haveraaen 23

24 Bebygde eiendommer Føring: Områder med bebyggelse skal som hovedregel ikke sikres Føring: Staten vil allikevel i enkelte tilfeller kunne medvirke til sikring av eiendommer med bebyggelse når disse representerer nøkkelområder for å gjenskape tilgjengelighet til viktig friluftslivsareal Foto: Elisabeth Haveraaen 24

25 Bebygde eiendommer Føring: Bygninger på statlig sikrede friluftslivsområder skal ha funksjoner som tjener allmennhetens bruk av området Foto: Marianne Gjørv 25

26 Bebygde eiendommer Det vurderes om det som oppfølging av handlingsplanen skal utredes mulige justeringer i sikringsordningen, slik at statlig sikring i større grad kan brukes til å gjenskape tilgjengeligheten for allmennheten til nedbygde arealer Foto: Tore Røraas 26

27 Justere prioriteringene for ny sikring? Under vurdering: Sikre områder for vinterfriluftsliv? Sikre flere områder andre typer friluftsaktiviteter, for eksempel klatring, ridning eller annet? Sikre flere områder for fritidsfiske? Sikre friluftsområder i hyttefelt? 27

28 Formidling og opplæring Tiltak: Satses på formidling om statlig sikring som virkemiddel til kommunene Tiltak: Det skal utvikles et elektronisk opplæringssystem om statlig sikring av friluftslivsområder Foto: Marianne Gjørv 28

29 Formidling og opplæring Tiltak: Gode eksempler fra arbeidet med statlig sikring og tilrettelegging skal formidles på nettsider, på konferanser, gjennom utarbeiding av veiledningsmateriell m.m. Foto: Marianne Gjørv 29

30 Tilrettelegging Tiltak: Tilrettelegging i statlig sikrede friluftsområder skal styrkes De statlig sikrede friluftsområdene er meget forskjellige både i forhold til størrelse, beliggenhet, type bruk, grad av bruk og hvilke friluftslivsverdier de har. Behovet for tilrettelegging vil derfor variere 30

31 Forvaltningsplaner Føring: Statlig sikrede friluftslivsområder skal forvaltes og tilrettelegges med utgangspunkt i godkjente forvaltningsplaner Tiltak: Lage veiledning for hvordan det utarbeides planer for å møte utfordringer knyttet til forvaltning av blant annet naturmangfold, kulturminner og bygninger i de statlig sikrede friluftslivsområdene 31

32 Tilrettelegging og opparbeiding Føring: Det skal stimuleres til naturvennlig tilrettelegging som både ivaretar og legger grunnlag for opplevelse av naturmangfold og kulturminner 32

33 Tilrettelegging og opparbeiding Tilretteleggingstiltak som er enkle å vedlikeholde og robuste skal prioriteres Føring: Staten skal prioritere å øke tilgjengeligheten for personer med nedsatt funksjonsevne i statlig sikrede friluftslivsområder 33

34 Tilrettelegging og opparbeiding Føring: Investeringer i nødvendige grunnleggende tilretteleggingstiltak foreslås å gjøres som et ledd i statlig sikring av nye områder Alle statlig sikrede friluftslivsområder skal på sikt ha nødvendig grunnleggende tilrettelegging (for eksempel atkomst, toalett, p-plasser, søppelstativer, infoskilt, stier/turveger, bord/benker, tilrettelegge badeplass med mer) 34

35 Drift av de sikrede friluftsområdene Føring: Lokalt driftsansvar skal fortsatt være en forutsetning for statlig medvirkning til sikring av friluftslivsområder, enten direkte for den enkelte kommune eller gjennom interkommunale friluftsråd 35

36 Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv Regjeringen besluttet i desember 2012 at det skal utarbeides en nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv Foto: Marianne Gjørv 36

37 Framleggelse Siktemålet er at strategien er på plass før sommeren 2013 Foto: Svein Magne Fredriksen 37

38 Utkast til strategi Direktoratet for naturforvaltning har fått i oppdrag å utarbeide utkast til strategi Foto: Marianne Gjørv 38

39 Arbeidet med strategien Bred involvering fra: 39 Fylkeskommunene og fylkesmennene FRIFO, FL, DNT, NJFF, Norges kulturvernforbund, Norges naturvernforbund, mfl Riksantikvaren, Helsedirektoratet, Vegdirektoratet, Statens Landbruksforvaltning, Utdanningsdirektoratet, mfl Utvalgte forskningsmiljøer

40 Hovedmålsetning I større grad å realisere friluftslivets folkehelsepotensiale ved å få flere i befolkningen til å utøve friluftsliv på jevnlig og varig basis Foto: Destinasjon Geiranger 40

41 Hovedmålgrupper Hovedmålgruppen er barn og unge og de som i dag er lite fysisk aktive 41

42 Innhold Hele friluftslivsfeltet, slik at den også kan inneholde retning og føringer for statens øvrige arbeid med friluftsliv, som strekker seg ut over hovedfokusområdene Foto: John Bjarne Jordahl 42

43 Strategiens innretning Strategier og tiltak skal både omfatte sikring og ivaretakelse av friluftsområder, tilrettelegging av områder for friluftsliv og motivering og stimulering til friluftsliv Det må sikres at aktiviteter og tilrettelegging skjer på en naturvennlig måte og uten at opplevelsesverdier blir vesentlig redusert Foto: Asbjørn Børset 43

44 Strategiens form Relativt kort Strategien skal ikke inneholde lengre friluftslivsfaglige utredninger, vurderinger og beskrivelser, men ha fokus på retning og føringer for tiltaks- og virkemiddelbruk i statens arbeid med friluftsliv i de kommende årene 44

45 Fokus på nærmiljøet Forskning og forvaltningserfaring tilsier at det må legges til rette for friluftsliv i nærmiljøet for å oppnå økt fysisk aktivitet i grupper som i dag er lite fysisk aktive Foto: Marianne Gjørv 45

46 Fokus på nærmiljøet Turveier/turstier og friluftsområder som ligger i gangavstand fra der folk bor er svært viktige friluftsområder, og genererer et stort antall mennesker til friluftsliv på jevnlig basis Foto: Marianne Gjørv 46

47 Naturområder nær byer og tettsteder Strategien skal også innrettes mot økt aktivitet i de større naturområdene nær byene og tettstedene Disse områdene er de viktigste store friluftsområdene i forhold til faktisk bruk og potensielt økt bruk Foto: Marianne Gjørv 47

48 Temaer som særskilt skal utredes: Hvordan øke deltakelsen i fritidsfiske Hvordan i større grad realisere kulturminner som opplevelsesverdi i friluftsliv Gjennomgang og vurdering av fordeling av driftstilskudd og aktivitetstilskudd til friluftsorganisasjonene 48

49 Temaer som særskilt skal utredes: Overordende føringer for fremtidig drift og organisering av skjærgårdstjenesten. Det pågår nå en evalueringen av skjærgårdstjenesten, som skal ferdigstilles 1. mars 2013 Organisering og innhold i Friluftslivets år

50 Friluftslivets år 2015 Det arbeides med sikte på å arrangere et Friluftslivets år i 2015 Organisering av planlegging av året er i oppstartsfasen Den nasjonale strategien for friluftsliv skal etter planen gi målsetninger, hovedmålgrupper og fokusområder for året 50

51 Takk oppmerksomheten! Navnfor Foredragsholder

52 Kulturminner Føring: Synliggjøring og formidling av kulturminner og kulturhistorie Tiltak: Ved alle nye sikringer skal det vurderes om det er kulturminner eller kulturhistorie som kan formidles/synliggjøres, som del av opparbeidingen av området 52

53 Fritidsfiske er prioritert Føring: Tilrettelegging for fritidsfiske skal prioriteres når det gjelder tilrettelegging av de statlig sikrede friluftsområdene Foto: Marianne Gjørv 53