Vedtak av Fylkesplan for Møre og Romsdal

Transkript

1 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2016 Ingunn Bekken Sjåholm Saksnr Utval Møtedato Fylkesutvalet Fylkestinget Vedtak av Fylkesplan for Møre og Romsdal Bakgrunn Fylkesplanen er den overordna planen for samfunnsutvikling i Møre og Romsdal. Planen skal gi fylkeskommunen, kommunale og regionale styresmakter, næringsliv, institusjonar og organisasjonar i fylket eit prioriterings- og avgjerdsgrunnlag. Planen skal også medverke til godt samarbeid og samhandling i fylket. Fylkesutvalet vedtok 14. mars oppstartmelding for revidering av fylkesplanen (sak U-27/16). Fylkestinget har i Regional planstrategi for Møre og Romsdal vedtatt at vi skal ha ein fylkesplan, og at denne skal reviderast i løpet av Informasjon om fylkesplanen er tilgjengeleg på fylkeskommunen si nettside: Føringar gitt av fylkestinget i sak T-6/16 om regional planstrategi I Regional planstrategi er følgjande føringar for arbeidet med revidering av fylkesplanen lagt: Talet på gjennomgåande perspektiv bør kuttast og må koplast betre til handlingsprogramma. Ein bør òg diskutere om inkluderingsperspektivet blir godt nok vareteke gjennom fylkesplanen, eller om det bør løftast fram i ein eigen regional delplan, ei fagmelding eller eit handlingsprogram. Det bør vurderast om ein kan sjå på satsingsområda verdiskaping og kompetanse samla. Det bør òg vurderast om fylkesplanen skal få nokre tydelegare samfunnsmål som går på tvers av satsingsområda, og der iverksettinga føreset koordinert innsats frå heile Møre og Romsdal. Integrering vil vere eit sentralt tema i arbeidet med revidering av fylkesplanen. Å få lokalisert fleire statlege arbeidsplassar i Møre og Romsdal vil vere eit sentralt tema i Fylkesplan Bioøkonomi vil vere eit sentralt tema i Fylkesplan Miljø og klima skal framleis vere eit tema i Fylkesplan , men iverksettinga av dette blir kopla saman med Regional delplan for klima og energi.

2 I tillegg skal høyringsinnspela til regional planstrategi som er relevante for fylkesplanen følgast opp. Nokre av innspela er på tiltaksnivå, og vil bli følgt opp i handlingsprogramma. Saka med høyringsinnspel og vurdering av desse finn de her: Forslag til struktur og innhald i revidert fylkesplan Prioriteringane i planen har vore drøfta i ulike interne og eksterne fora. Det er oppretta ei breitt samansett ressursgruppe som har hatt to møte. Revidering av fylkesplanen har vore tema i Regionalt planforum, på møte med Fylkesmannen si landbruksavdeling, i partnarskapet for verdiskaping og på regionale møte med kommunane om samferdsel. Planen har vore arbeidd med både i fylkesrådmannen si leiargruppe og i ei intern fylkesplangruppe med rådgivarar frå alle avdelingar. Saka har vore tema på alle avdelingsmøta. Revidering av fylkesplanen har vore sett på sakskartet på møte i eldrerådet, ungdomspanelet, rådet for likestilling av funksjonshemma og i hovudutvala. I høve gjeldande fylkesplan, er det gjort følgjande endringar i strukturen: Tre overordna prioriteringar Desse er tatt inn for å få fram tydeleg kva prioriteringar som er viktigast i denne perioden ( ) og for å synleggjere nokre større felles prosjekt. Med dette grepet ønsker fylkesrådmannen å auke det tverrfaglege arbeidet med fylkesplanen og utvikle samarbeidet med regionale og lokale aktørar.

3 Kva som blir dei konkrete samarbeidsprosjekta vil bli avgjort saman med aktuelle samarbeidspartnarar i løpet av planperioden. I utkast til fylkesplan er løfta fram tema som kan vere aktuelle. Talet på gjennomgåande perspektiv er redusert Dette er gjort for å forenkle fylkesplanen og gjennomføringa av den. Folkehelse har fått sin eigen regionale delplan der alle avdelingane og også eksterne samarbeidspartnarar - har sine tiltak i handlingsprogrammet. Folkehelse er også tatt inn som tema under innsatsområde kultur. Universell utforming er framleis eit viktig omsyn vi skal ivareta, og våre plikter på dette området er no lovfesta i Diskriminerings- og tilgjengelova. Dette handlar mykje om inkludering og deltaking, og blir teke inn i perspektivet Likestilling og inkludering. Omsynet til eldre er no også lagt tydelegare inn som del av dette perspektivet. Internasjonalt arbeid er ikkje på same måten eit samfunnsomsyn som må vurderast i alle planar og tiltak. Dette er derfor teke ut. Internasjonalisering sett premiss for utviklinga i Møre og Romsdal og gir oss moglegheiter vi kan nytte i arbeidet med å nå måla i fylkesplanen. Det vil derfor i 2016 bli utarbeidd ein strategi for internasjonalt arbeid i fylkeskommunen. Arbeidet blir følgt opp i sektorane sine handlingsprogram. Målstrukturen er stramma opp Måla i gjeldande fylkesplan er til dels svært runde, og det kan derfor vere misvisande at dei nemnast resultatmål. Fylkesrådmannen foreslår derfor at vi i revidert fylkesplan tar ut hovudmålet for kvart satsingsområde (som no blir foreslått kalla innsatsområde, sjå under), og kallar det som i dag er resultatmål for hovudmål. Dette føreset at vi reduserer talet på mål til 5-6 for kvart område. Når vi kallar det hovudmål, kan vi også forkorte målformuleringane og ta ut delen av formuleringane som handla om korleis målet skulle nåast. Merk at hovudmåla på det enkelte innsatsområde ikkje er rangert. Nummer er brukt av praktiske omsyn. Operasjonaliseringa av hovudmåla skal skje i handlingsprogramma, der det blir formulert meir konkrete resultatmål og tiltak. Satsingsområde er erstatta med innsatsområde Med innføring av dei overordna prioriteringane finn fylkesrådmannen det meir logisk at satsingsområda i fylkesplanen blir kalla innsatsområde. Slik fylkesplanen har fungert dei siste åtte åra har satsingsområda i stor grad svart til avdelingsstrukturen i fylkeskommunen. Dette tilseier òg at innsatsområde er eit betre omgrep. Satsingsområda kompetanse og verdiskaping er slått saman i felles innsatsområde I høringsinnspela til regional planstrategi er det eit fleirtal av kommunane som støttar forslaget om å slå saman satsingsområda kompetanse og verdiskaping i fylkesplanen. Å sjå desse områda meir under eitt er også ei nasjonal forventning. Fylkesrådmannen meiner at dette vil vere eit godt grep for å koordinere den innsatsen som blir gjort på desse felta i fylkeskommunen, som har felles behov for samarbeid med regionale forskingsmiljø, næringsliv og offentlege aktørar. Felles innsatsområde vil også vere eit fortrinn når FoI-strategien for næringslivet og FoUstrategien for offentleg sektor skal settast i verk.

4 Behandling i hovudutvala Revidering av fylkesplanen har vore sak i alle hovudutvala. Utvala kom med forslag til mål på dei innsatsområda som utvalet vil ha eit sektoransvar for, og hadde også høve til å komme med andre innspel til planen. Kultur- og folkehelseutvalet (Sak KF-24/16) Hans-Olav Myklebust (FRP) fremma på vegner av seg sjølv, Toril Røsand (H), John John Bruseth (MDG), Randi Walderhaug Frisvoll (KRF) og Randi Asbjørnsen (SUNML) følgjande forslag: «Kultur- og folkehelseutvalet har ellers følgende innspel til Fylkesplanen for Møre og Romsdal : - Kulturarven er viktig i høve integreringsarbeid, fellesskapsskjensle, identitetsbygging og tilhørigheita til samfunnet Randi Asbjørnsen (SUNML) fremma på vegner av seg sjølv, Randi Walderhaug Frisvoll (KRF), John John Bruseth (MDG), Hans-Olav Myklebust (FRP) og Toril Røsand (H) følgjande forslag: «Kultur- og folkehelseutvalet har ellers følgende innspel til Fylkesplanen for Møre og Romsdal : - M&R er et matfylke og matkulturen/kortreist mat er en viktig del av vår kultur/kulturarv.» Vedtak Kultur- og folkehelseutvalet foreslår følgjande hovudmål på innsatsområde Kultur: 1. Frivillige lag og organisasjonar skal skape mangfald og engasjement i lokalsamfunna. 2. Utvikle, formidle og ta vare på kulturarven som kjelde til opplevelse, kunnskap og bruk. 3. Kunst- og kulturformidlinga skal vere allsidig, kunnskapsbasert, av høg kvalitet og for alle. 4. Nærmiljø og lokalsamfunn skal fremje god fysisk og psykisk helse. 5. Biblioteka skal vere aktive formidlarar av kunnskap og kultur, ein uavhengig møteplass og debattarena. Kultur- og folkehelseutvalet har elles følgjande innspel til Fylkesplanen for Møre og Romsdal : - Kulturarven er viktig i høve integreringsarbeid, fellesskapsskjensle, identitetsbygging og tilhøyrigheita til samfunnet - Møre og Romsdal er eit matfylke og matkulturen/kortreist mat er ein viktig del av vår kultur/kulturarv. Samferdselsutvalet (sak SA-32/16) «Nytt innsatsområde: - Gang- og sykkelvegnettet skal byggjast ut som eit verkemiddel for auka trafikksikring, betre folkehelse og klima. Endring pkt. 4:

5 - Transportsektoren skal omstillast mot eit samfunn med lågutslepp og overgang til fornybar energi, og negative miljøkonsekvensar skal minimaliserast.» Frank Sve (FRP) fremma følgjande forslag: - «Ferjeavløysing kan vurderast på alle fjordkryssingar, då fastlandsamband både er samfunnsnyttige og skapar vekst og utvikling i samfunnet generelt.» Samrøystes vedtak Samferdselsutvalet foreslår følgjande hovudmål på innsatsområde samferdsel for perioden : 1. Kollektivandelen skal aukast, og tilbodet skal vere attraktivt, effektivt og tilpassa kundegrunnlaget. 2. Moglegheitene i ferjetrafikken skal utnyttast og tilbodet skal ha tilpassa kapasitet og enkle betalingsløysingar. 3. Transportsystemet skal utviklast og haldast ved like, samt vere effektivt, tilgjengeleg og trafikksikkert for alle typar trafikkantar. 4. Transportsektoren skal omstillast mot eit samfunn med lågutslepp og overgang til fornybar energi, og negative miljøkonsekvensar skal minimaliserast. 5. Ferjeavløysing kan vurderast på alle fjordkryssingar, då fastlandsamband både er samfunnsnyttige og skapar vekst og utvikling i samfunnet generelt. 6. Transportulykker med drepne og hardt skadde skal reduserast ytterlegare - ned mot det nasjonale målet om berre 350 personar i Gang- og sykkelvegnettet skal byggjast ut som eit verkemiddel for auka trafikksikring, betre folkehelse og klima. Regional- og næringsutvalet samrøystes vedtak (sak RN-38/16) Regional- og næringsutvalet foreslår følgjande hovudmål på innsatsområde Kompetanse og verdiskaping: 1. Møre og Romsdal skal ha attraktive byregionar og tettstadar 2. Møre og Romsdal skal ha eit internasjonalt konkurransedyktig næringsliv 3. Møre og Romsdal skal ha eit fleksibelt utdanningssystem som møter utfordringane i arbeidslivet og fører til verdiskaping og nytenking 4. Møre og Romsdal skal ha betre gjennomføring i vidaregåande opplæring 5. Møre og Romsdal skal ha ein berekraftig bruk av naturressursane Utdanningsutvalet (sak UD-24/16) Steinar Reiten (Krf) fremma følgjande forslag: - «Nytt punkt: Møre og Romsdal skal ha levande lokalsamfunn med lokalt forankra næringsliv og gode bu- og oppvekstmiljø. Dei øvrige punkta som innstillinga.»

6 Torgeir Dahl (H) fremma følgjande forslag til tillegg pkt. 3: - «verdiskaping, nytenking og inkludering.» Samrøystes vedtak Utdanningsutvalet foreslår følgjande hovudmål på innsatsområde Kompetanse og verdiskaping: 1. Møre og Romsdal skal ha attraktive byregionar og tettstadar. 2. Møre og Romsdal skal ha eit internasjonalt konkurransedyktig næringsliv. 3. Møre og Romsdal skal ha levande lokalsamfunn med lokalt forankra næringsliv og gode bu- og oppvekstmiljø. 4. Møre og Romsdal skal ha eit fleksibelt utdanningssystem som møter utfordringane i arbeidslivet og fører til verdiskaping, nytenking og inkludering 5. Møre og Romsdal skal ha betre gjennomføring i vidaregåande opplæring. 6. Møre og Romsdal skal ha ein berekraftig bruk av naturressursane. Høyring Fylkesutvalet vedtok (sak U-84/16) å legge Fylkesplan til høyring og offentlig ettersyn med høyringsfrist I alt er det kome inn 45 høyringsinnspel. Fleirtalet av desse er frå kommunane i fylket, men både lokale, regionale og nasjonale aktørar har gitt høyringsuttalar. Det vart gjennomført ope høyringsmøte for Sunnmøre den 8. september og for Nordmøre og Romsdal den 9. september. Det var ca 30 deltakarar på kvart av møta, også her var representantane frå kommunane i fleirtal. Om innspela og korleis dei er handsama Fleire av høyringsinstansane har levert grundige og omfattande høyringssvar, dei 45 høyringssvara inneheld over 200 innspel. Alle desse er vurdert av fylkesrådmannen, og er ein viktig del av denne saka, sjå vedlegg 2. Alle fagavdelingane har vore involvert i dette arbeidet. Alle høyringsuttalane er gjort tilgjengeleg på Høyringsuttalane uttrykker stor grad av støtte til oppbygninga og hovudprioriteringane i Fylkesplan Dei overordna prioriteringane, dei gjennomgåande perspektiva og innsatsområda blir opplevd som relevante. Fleire kulturaktørar svarar at dei er glade for den prioriteringa kulturfeltet har fått i fylkesplanen. Fylkesrådmannen er svært positiv til det engasjementet som blir vist i høyringsinnspela og til alle forslaga om samarbeid om utvikling av Møre og Romsdal. Høyringsinnspela viser at det er høge forventningar til fylkeskommunen på eit breitt spekter av oppgåveområder. Det kommer også forventningar til fylkeskommunen på område som er eit kommunalt eller eit statleg ansvar. Det er derfor behov for å tydeleggjere kva handlingsrommet til fylkeskommunen er.

7 Kva kan fylkeskommunen gjere? Fylkeskommunen er tenesteprodusent, utøvar av mynde, samfunnsutviklar og ein del av det norske demokratiet. På områda tannhelse, vidaregåande opplæring, samferdsel, kultur, folkehelse, regional- og næringsutvikling og planlegging har fylkeskommunen klart definerte oppgåver, mynde og verkemiddel. Når det kjem til rolla som regional utviklingsaktør, eller samfunnsutviklar, er det slik at fylkeskommunen er avhengig av samarbeid med andre. Fylkeskommunen åleine kan ikkje hindre fråflytting, skape nye arbeidsplassar eller gode oppvekstmiljø. Vi kan innrette tenesteområda våre slik at dei bidrar til å nå desse måla og vi kan fordele regionale utviklingsmidlar og anna økonomisk støtte - men det vil ikkje vere tilstrekkeleg. Vi treng samarbeidspartnarar som er engasjerte i at sitt lokalsamfunn, sin by, si næring, sin organisasjon, sin institusjon skal utvikle seg i positiv retning. Fylkeskommunen treng regionale og lokale samarbeidspartnarar og iverksettarar. Fylkeskommunen kan legge til rette for ønska utvikling gjennom å skaffe kunnskapsgrunnlag, informere, etablere møteplassar og nettverk, bidra med kompetansebygging og erfaringsdeling og drifte partnarskap. Vi kan stimulere til ønska utvikling gjennom tildeling av tilskot og ved å kople kunnskapsmiljø og utviklingsaktørar. Fylkeskommunen kan gjennom politisk påverknadsarbeid søke å påverke Storting, regjering eller andre statsetatar på område som er viktige for utviklinga i Møre og Romsdal. Talerør-rolla er viktig, med samordna innsats frå aktørane i fylket, gode førebuingar og kunnskapsgrunnlag kan fylket sine interesser vinne fram. Det har vi mange døme på at vi har fått til men vi har også døme på at våre interesser ikkje vart prioritert. I Plan og bygningslova 8-2 er det heimla at: «Regional plan skal legges til grunn for regionale organers virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i regionen». Det inneber at planens mål og prioriteringar skal vurderast og takast omsyn til, men er ikkje bindande. Regionale planar som fylkesplanen kan derfor ikkje ha mål om kva kommunane må gjere som nokre høyringsintansar har ønska seg. Kva fylkeskommunen kan få til er sjølvsagt også avhengig av tilgjengelege økonomiske verkemiddel. Her er dei regionale utviklingsmidla svært viktige. Sidan 2013 er tildelinga av regionale utviklingsmidlar til Møre og Romsdal meir enn halvert. Det går utover nødvendig omstilling og utvikling av næringsliv og lokalsamfunn i Møre og Romsdal. Vurdering Ein gjennomgang av høyringssvara viser at det er to prosjekt som står høgt på ønskelista i fylket: etablering av eigen høgskolecampus i Kristiansund få Ålesundsregionen inn i ordninga med bymiljøavtaler eller tilsvarande ordning Fylkesrådmannen er samd i at dette er svært viktige utviklingsprosjekt for heile fylket, og desse blir tatt med som satsingar under den overordna prioriteringa Attraktive bu- og arbeidsmarknadsregionar.

8 Det er også andre tema som går att i høyringssvara. Nedanfor følger fylkesrådmannen si vurdering av desse. Målformuleringane Det viktigaste, og vanskelegaste, trinnet i ein kvar planleggingsprosess er sjølve målbeskrivinga. Nokre høyringsinstansar ønsker seg konkrete mål der deira interesser er tydeleg nemnt. Vi har som mål at fylkesplanen skal tene som arena for dialog og samhandling for regional utvikling. I ein slik samanheng er det viktig at planen medverkar til forankring, motivasjon og fellesskap. Det trur vi at vi oppnår best med å ha målformuleringar som det er enklare for fleire å slutte seg til. Dess meir konkret og spissa måla er, jo meir ekskluderande er dei. Fylkesplanen skal stake ut kursen, men det må samtidig vere rom for tilpassingar i planperioden for å fange opp nye moglegheiter som dukkar opp t.d. nye statlege satsingar. Desse omsyna gjer at vi har valt «romslige» hovudmål. Konkretiseringane er lagt til handlingsprogramma, her kjem det også fram kven som er ansvarleg for dei ulike tiltaka. Handlingsprogramma er ein svært viktig del av fylkesplanen. Det er derfor ein ambisjon for denne planperioden at vi skal nå breiare ut ved den årlege rullleringa av handlingsprogramma. Regionreforma og samarbeid over fylkesgrensene Fleire høyringsinstansar meiner den kommande regionreforma må få meir omtale. I forordet i høyringsutkastet står det at vi skal seie meir om dette i forslag til endeleg plan. Det er derfor tatt inn eit nytt kapittel etter forordet; Samarbeid i ei reformtid. Det er viktig å presisere at planperioden for fylkesplanen er over før regionreforma skal tre i kraft. Nordlandsforsking sin rapport peika på utfordringar for grensekommunane. Det er lagt inn i planen at vi i kommande planperiode skal samarbeide med nabofylka for å unngå at fylkesgrensene blir opplevd som hemmande for utvikling. Balansert utvikling i fylket Nokre høyringssvar inneheld ønske om at fylkesplanen skal bidra til ei balansert utvikling i fylket. Men kva er balansert utvikling er det at det skal vere likt overalt eller at alle får like moglegheiter til å ta ut sitt potensiale? Det er eit formål med fylkesplanen at vi skal få til utvikling som er til beste for heile fylket. Dette er no tatt inn i forordet. Balansert utvikling i eit mangfaldig fylke som Møre og Romsdal er krevjande. Mange interesser skal balanserast: Vekstområde mot fråflyttingsområde, ytre strok mot indre strok, byar mot distrikt, større byar mot mindre byar/tettstader og fogderi mot fogderi. Ein gjennomgang av fylkeskommunens tildelingar av økonomiske tilskot og investeringar siste ti åra viser at desse har vore jamt fordelt geografisk etter folketal. Perspektivet «til beste for heile fylket» vil likevel innebere at geografi åleine ikkje kan vere avgjerande for val av prosjekt eller tiltak, men kor behovet og nytten er størst.

9 Høgskole,- universitets- og forskingsmiljøa si rolle i regional utvikling Fleire av høyringspartane etterlyser sterkare søkelys på den høgare utdanninga og forskingsmiljøa i Møre og Romsdal. Fylkesrådmannen er samd i at dette bør komme tydlegare fram i fylkesplanen, og vil derfor legge inn følgande avsnitt under Fleksibelt utdanningssystem og betre gjennomføring: «Tilpassa høgare utdanning er avgjerande for å sikre relevant kompetanse til arbeidslivet. Kunnskapsmiljøa i fylket bidrar til å løyse utfordringar i privat og offentleg sektor gjennom praksisnær forsking. Evna til å utvikle kunnskapen og ta den i bruk på nye område er avgjerande for utvikling av både eksisterande og nye næringar. Dette er med og auke konkurransekrafta og bidreg til etablering av nye kompetansearbeidsplassar i fylket.» Alle kunnskapsmiljøa i Møre og Romsdal er omtalt i Forskings- og innovasjonsstrategien. På bakgrunn av strukturendringane i høgskole- og universitetssektoren ser fylkesrådmannen behov for å definere tydelegare kva som skal vere fylkeskommunen sin politikk på dette området. Dette vil fylkesrådmannen komme tilbake til i eiga sak i løpet av Innovasjon Høyringssvara tydar på at Forskings- og innovasjonsstrategien som vart vedtatt av fylkestinget i juni i år er lite kjent i kommunane. Fylkesrådmannen vil derfor nemne denne eksplisitt under den overordna prioriteringa Omstilling. Fylkesrådmannen vil også sette i verk informasjonstiltak for å gjere strategien meir kjent. Strategien finn du her: Fiskeri og landbruk Fleire etterspør ein marin strategi for Møre og Romsdal. Marin næring er svært viktig for Møre og Romsdal, og dette kjem fram mellom anna i den ovannemnte FoI-strategi for næringslivet. Fylkeskommunen har satt opp hovudmål som er på tvers av næringar, og det har fylkeskommen fått støtte for. Fylkeskommunen vil ikkje foreslå nokon nye hovudmål under Innsatsområde Kompetanse og Verdiskaping, men det vil vere nødvendig å definere tiltak retta mot enkeltnæringar i Handlingsprogram Kompetanse og Verdiskaping. Fylkeskommunen vil derfor ta med innspelet om tydelege resultatmål for marin næring inn i prosessen med utforming av Handlingsprogram Kompetanse og Verdiskaping for Fleire kommunar viser til landbruket si betydning i Møre og Romsdal, både i høve til verdiskaping, areal og forvalting av kulturlandskapet. På same måte som for marin næring vil dette innspelet bli tatt med i arbeidet med Handlingsprogram Kompetanse og Verdiskaping for Fylkesrådmannen viser også til at det i Regional planstrategi for Møre og Romsdal er vedtatt at landbruksmeldinga skal rullerast. Denne vil bli lagt fram for fylkestinget i april Meldinga vil legge grunnlaget for fylkeskommunen sin landbrukspolitikk. Samferdsel Mange av høyringspartane har innspel til innsatsområde Samferdsel. Svært mange peikar på tematikk og område som alt er prioritert i planforslaget. Mange av innspela er også å sjå som innspel til prioriteringsdebatten. I tillegg er det fleire høyringsinnspel som løftar fram koplinga samferdsel og regional utvikling, kollektivtilbodet og prioritering av gang- og sykkelvegar. Samferdsel er eit verkemiddel for å nå målsettingar innanfor viktige samfunnsområde, vere seg

10 busetnad, tilgang til gode bu- og sørvistilbod, verdiskaping eller folkehelse. Fylkesrådmannen vurderer det slik at desse innspela er godt tatt vare på i dei måla som er formulert for innsatsområde Samferdsel. Innspela støttar behovet for samordna bustad-, areal- og transportplanlegging. Folkehelse Det er fleire høyringsinstansar som ønsker at folkehelse skal vere eit gjennomgåande perspektiv i fylkesplanen. Det er forståeleg på bakgrunn av krava i Folkehelselova (2011) om at fylkeskommunen skal fremje folkehelse innan alle dei oppgåver og med dei verkemiddel fylkeskommunen er tillagt. Fylkesrådmannen si faglege vurdering er at folkehelsearbeidet til fylkeskommunen er godt ivaretatt gjennom Regional delplan for folkehelse, med handlingsprogram som rullerast årleg. Denne legg føringar for alle fylkeskommunale ansvarsområde og trekker også inn eksterne deltakarar i arbeidet. Temaet er i tillegg løfta som eige hovudmål under innsatsområde kultur. Fylkesrådmannen legg vekt på at fylkesplanen skal vere oversiktleg, og ønsker derfor å bevare grepet 3 x 3 - tre overordna prioriteringar, tre gjennomgåande perspektiv, tre innsatsområde. Dette grepet har vorte godt mottatt av høyringspartane. Samfunnstryggleik Både som regional utviklingsaktør, tenesteleverandør og planmynde har fylkeskommunen eit ansvar for samfunnstryggleik og beredskap. Det er av nokre høyringsinstansar eit ønske om at det går fram i fylkesplanen. På same måte som dei gjennomgåande perspektiva er dette samfunnsomsyn som skal takast i vare på alle sektorar. Det er no presisert i planen i kapitlet om gjennomgåande perspektiv. Andre innspel Det er gjort nokre tilføyingar i teksten etter innspel frå høyringsinstansane. Dette er i hovudsak tatt inn for å gjere planen meir forståeleg. Alle endringane som er lagt inn etter høyringa er markert i raudt i plandokumentet. Vi har gjennom høyringsuttalane fått fleire gode innspel på område der fylkeskommune har regionale delplanar. Dette gjeld tannhelse, kulturminner, folkehelse, klima og energi, senterstruktur og vasskvalitet. Høyringsinnspela vil bli tatt med i utarbeidinga av handlingsprogramma for desse delplanane for Fylkesplan for Møre og Romsdal er utarbeidd i tråd med krava i plan- og bygningsloven. Vedlegg 1 er framlegg til Fylkesplan for Møre og Romsdal Grafisk sluttføring vil skje i etterkant av sakhandsaminga, men vil ikkje ha innverknad på teksta (med unntak av dei endringar og tilføyingar fylkestinget eventuelt vedtek). Vedlegg 2 er alle innspela frå høyringsinstansane med fylkesrådmannen si vurdering. Fylkesplan er i samsvar med dei politiske prioriteringane som er gitt i sak T-6/16 og U-27/16 og dei innspela vi har fått i høyringsuttalane, på høyringsmøta og i planprosessen elles. Skal planen vere retningsgivande og motivere til samla arbeid for den regionale utviklinga i Møre og Romsdal, er det viktig at den har legitimitet. Utforminga av planen har skjedd under høg grad av medverknad. Både erfaringane frå planprosessen og høyringsuttalane gir eit inntrykk av at det er konsensus kring

11 både innretning av og prioriteringar i planen. Fylkesrådmannen rår fylkestinget til å vedta framlegget til Fylkesplan , regional plan for Møre og Romsdal. Forslag til vedtak: Fylkestinget vedtek Fylkesplan , regional plan for Møre og Romsdal. Fylkesrådmannen får fullmakt til å redigere dokumentet grafisk i etterkant av behandlinga i fylkestinget. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Ole Helge Haugen fylkesplansjef Vedlegg 1 Fylkesplan for Møre og Romsdal Høyringsinnspel med fylkesrådmannen si vurdering