MILJØVERNAVDELINGEN. Sluttrapport Damfrosk. DAMFROSK Rana (Pelophylax) lessonae SLUTTRAPPORT FOR ARBEIDS- OG FRAMDRIFTSPLANEN FOR PERIODEN

Transkript

1 MILJØVERNAVDELINGEN Sluttrapport Damfrosk DAMFROSK Rana (Pelophylax) lessonae SLUTTRAPPORT FOR ARBEIDS- OG FRAMDRIFTSPLANEN FOR PERIODEN Dag Dolmen, NTNU Vitenskapsmuseet, Trondheim 2012

2 Foto: Øystein Paulsen Bilde s. 1: Øystein Paulsen 2 Damfrosk Hasseltangen Sluttrapport landskapsvernområde og Søm-Ruakerkilen naturreservat

3 InnhOld Forord 5 Innledning 7 Resultatdel 9 1. Bakgrunn for rapporten 9 2. Tiltak planlagte, gjennomførte og ikkegjennomførte Oppsummering av arbeidet med overvåkning Oppsummering av damfroskens bestandsutvikling Evaluering av effekten av gjennomførte tiltak Evaluering av måloppnåelse for handlingsplanen og arbeids- og framdriftsplanen Prognoser for framtidig bestandsutvikling Anbefalt forvaltningsstrategi for neste 10-årsperiode Skisse over nødvendig arbeids- og ressursbehov for anbefalt forvaltningsinnsats i neste 10-årsperiode 25 I gytetida er damfroskhannene mer olivengrønne, og ofte med et lite gulskjær på hodet. Kvekkeposene er hvite. (På fotoet virker de grålige pga. lysforholdene.) (Foto: Dag Dolmen) Referanser 26 Vedlegg 27 Av og til har damfroskhunnene fra Aust-Agder, som dette eksemplaret, antydning til grønnfarge på kroppssidene. Det viser at arten tilhører slekta/underslekta «grønnfrosker» (Pelophylax), ikke «brunfroskene» (Rana). På det europeiske kontinentet er de aller fleste damfroskene helt grønne. (Foto: Dag Dolmen) Hasseltangen landskapsvernområde og Søm-Ruakerkilen Damfrosk naturreservat Sluttrapport 3

4 Foto: Øystein Paulsen 4 Damfrosk Hasseltangen Sluttrapport landskapsvernområde og Søm-Ruakerkilen naturreservat

5 FORORD Direktoratet for naturforvaltning har delegert ansvaret for oppfølgingen av handlingsplanen for damforsk til Fylkesmannen i Aust-Agder. Fylkesmannen ønsket derfor at det skulle utarbeides en sluttrapport for arbeidet som så langt er gjort for å sikre en levedyktig bestand av damfrosk i Aust-Agder. Oppdraget med utarbeidelse av en sluttrapport for arbeids- og framdriftsplanen for damfrosk gjennom perioden ble gitt NTNU Vitenskapsmuseet, og rapporten er utarbeidet av Dag Dolmen. For helhetens skyld er også en del resultater fra Dolmens egen overvåkning av damfroskbestanden i samt 2012 tatt med. De årlige overvåkningsrapportene for planperioden er gitt som vedlegg til rapporten. Forfatteren fotograferer damfrosk. Fylkesmannens miljøvernavdeling vil takke Dag Dolmen for å ha utarbeidet rapporten, og for arbeidet som er blitt gjort gjennom overvåkingen av damfrosken. Forfatteren selv vil rette en stor takk til Rudolf Fjellhaug og de andre grunneierne for hyggelig kontakt og interessante samtaler gjennom alle år. Arendal Jan Atle Knutsen miljøverndirektør Hasseltangen landskapsvernområde og Søm-Ruakerkilen Damfrosk naturreservat Sluttrapport 5

6 Foto: Øystein Paulsen 6 Damfrosk Sluttrapport

7 InnleDNing Damfrosken Rana (Pelophylax) lessonae i Norge er naturlig heimhørende i tre små myrtjern i Arendal kommune i Aust- Agder. Arten, som tilhører Norges aller mest truete virveldyr, er oppført som kritisk truet (CR) på den norske rødlista (Kålås et al. 2010). Sammen med den begrensete bestanden i Sverige og den som er utdødd i Storbritannia tilhører den norske damfrosken ei nordlig grein (clade) av arten; den skiller seg fra den europeisk-kontinentale greina bl.a. på fargen, som stort sett er brun ikke grønn. Vi kan kalle formen «nordlig damfrosk» i motsetning til «kontinental damfrosk». De norske froskene skiller seg også ut fra de andre nordlige damfroskene på flere stedegne gener (Zeisset & Beebee 2001, jf. Wycherley et al. 2002). Dag Dolmen har fulgt den norske damfroskbestanden fra år til år med forskning og overvåkning sia 1996 (se Dolmen 1996). Damfrosken lever i Norge på grensa av det arten kan tolerere klimatisk, og vellykket reproduksjon finner sted bare i solrike/ varme sommere. Arten overlever ikke i tjern og dammer med (predator)fisk. «Handlingsplan for damfrosk Rana lessonae» ble vedtatt av Direktoratet for naturforvaltning i august 2006 (DN 2006) og bygger på Dolmen (2005), som også gir fyldig bakgrunnsinformasjon om damfrosken. Fylkesmannen i Aust-Agder ble delegert ansvaret for oppfølginga av planen. Planlagt praktisk gjennomføring av handlingsplanen for 6-årsperioden er beskrevet i en arbeids- og framdriftsplan («arbeidsplanen») av Skogstad (2007). Arbeidsplanen la opp til ulike tiltak, herunder årlig overvåkning, fysiske terrenginngrep, kalking og flytting/ utsetting av damfrosk til egnete lokaliteter. NTNU Vitenskapsmuseet v/ Dag Dolmen har vært ansvarlig for overvåkninga og de biologiske undersøkelsene gjennom hele perioden. Ved utløpet av 6-årsperioden har Fylkesmannen ønsket at det skulle utarbeides en sluttrapport for arbeidet med ovennevnte arbeidsplan. Sluttrapporten skulle i hovedsak baseres på Vitenskapsmuseets årlige oppdragsrapporter fra overvåkninga og på Fylkesmannens årsrapporter om handlingsplanarbeidet med damfrosk til DN. Sluttrapporten skulle inneholde: 1 - Kort beskrivelse av bakgrunnen for rapporten. 2 - Oppsummering av hva som er/ ikke er gjennomført av planlagte tiltak. 3 - Oppsummering av arbeid med overvåkning, herunder beskrivelse av metodikk. 4 - Oppsummering av bestandsutviklinga i perioden, herunder grafisk framstilling av utviklinga. 5 - Evaluering av effekten av gjennomførte tiltak. 6 - Evaluering av måloppnåelse for handlingsplanen og arbeids- og framdriftsplanen. 7 - Prognoser for framtidig bestandsutvikling. 8 - Anbefalt forvaltningsstrategi for oppfølging av damfrosk gjennom neste 10-årsperiode knyttet til overordna mål i foreliggende handlingsplan. 9 - Skisse over nødvendig arbeids- og ressursbehov for anbefalt forvaltningsinnsats i neste 10-årsperiode. Rapporten skulle i den grad foto finnes tilgjengelig inneholde relevant fotodokumentasjon av gjennomførte tiltak, herunder arbeid med overvåkninga. Damfrosk Sluttrapport 7

8 1: INNLEDNING Innledning Navnene som er benyttet for de ulike lokalitetene, er de samme som i handlingsplanen av 2006 og arbeidsplanen av Hovedlokalitetene A, B og C er vist i figurene 1-3. Fig. 1. Lok. A der de spesielle froskene først ble påvist av en zoolog i Men den merkelige, høylydte froskesangen var da allerede kjent for grunneiere og lokalbefolkningen gjennom mange generasjoner. (Foto: D. Dolmen) Fig. 2. Lok. B ble gjort fisketom i og har etter hvert fått en fast bestand av damfrosk. (Foto: D. Dolmen) Fig. 3. Lok. C er i dag den beste damfrosklokaliteten. (Foto: D. Dolmen) 8 Hasseltangen Damfrosk Sluttrapport landskapsvernområde og Søm-Ruakerkilen naturreservat

9 1: RESULTATDEL Innledning RESULTATDEL Fig. 5. Damfrosk hunn. (Foto: D. Dolmen) 1. Bakgrunnen for rapporten Bakgrunnen for denne rapporten er gitt i forordet og innledninga. En bildepresentasjon av damfrosken er gitt i Figurene 4-7. Fig. 6. Eggklase av damfrosk. (Foto: D. Dolmen) Fig. 4. Syngende damfrosk hann. (Foto: D. Dolmen) Fig. 7. Damfroskrumpetrollene oppnår en betydelig størrelse. Damfroskrumpetrollet (bortest) har knapt fått bakbein, mens de to buttsnutefroskrumpetrollene (nærmest) er snart klare for metamorfose. (Foto: D. Dolmen) Hasseltangen landskapsvernområde og Søm-Ruakerkilen Damfrosk naturreservat Sluttrapport 9

10 RESULTATDEL 2. Tiltak planlagte, gjennomførte og ikkegjennomførte Perioden før arbeidsplanen Innledningsvis bør nevnes noen mindre tiltak som ble gjennomført allerede før arbeidsplanperioden tok til: 1998 Tiltak i Lok. E (nord) I mai 1998 ble det registrert en enslig hann i Lok. E. For å utnytte denne situasjonen ble det derfor hentet en hunn fra Lok. N og satt ut i Lok. E, for om mulig å få forplantning på stedet. Hunnen ble senere, i juni, gjenfunnet i Lok. D (på veg tilbake til Lok. N?). Ingen forplantning ble påvist i Lok. E Tiltak i Lok. B Tjernet lok. B hadde fra først av ikke damfrosk, men ligger bare 160 m fra det best kjente frosketjernet (lok. A). I lok. B fantes (som ellers i denne del av vassdraget) ørret, abbor og trepigga stingsild. Vinteren ble det imidlertid bygd en demning/ fiskesperre i utløpsgrøfta fra lok. B til den nærliggende bekken, med den følge at da all fisken døde ut i tjernet som følge av O 2 -svinn under isen, hadde ny fisk ikke mulighet til å reetablere seg der. Tiltaket må betraktes som maksimalt vellykket, i det flere damfrosker i årene som fulgte slo seg ned ved tjernet og etter hvert også begynte å reprodusere Tiltak i Lok. A I mai 2001 ble det klart at det (trolig under høstflommen 2000) hadde kommet inn fisk i tjernet Lok. A; fiskevak (stor ørret) ble registrert både i mai, juni og august. Einar Kleiven (som arbeider i NIVA) fikk vha. garnfiske tatt opp ørreten sommeren 2002, og damfroskbestanden var da kraftig redusert. Lok. A har senere aldri tatt seg helt opp igjen som damfrosklokalitet; delvis skyldes nok det relativt værugunstige år med dårlig reproduksjon og overlevelse. Arbeidsplanperioden Tiltaksforslagene i arbeidsplanen ( ) ble bl.a. presentert i tabells form. I den herværende «sluttrapporten» gjengir jeg den opprinnelige tabellen som punktliste, med tilleggsinformasjon om hva som er blitt utført, når det er blitt utført og hva som eventuelt ikke er blitt utført (Tabell 1). Nedafor følger en kort kommentar til de ulike punktene, og utdypet der det er nødvendig: 1. Lok. A. Etablere fiskesperre i utløpsbekk Fiskesperre ble oppført i utløpskanalen fra Lok. A i 2006 (Fig. 8). Denne har fungert godt. Det er i ettertid ikke påvist at fisk har kommet inn i lokaliteten Tiltak i Lok. B og Lok. E Tre damfroskhanner ble i 2000 overført fra Lok. A til Lok. B for ved sin sangaktivitet å initiere forplantningsatferd hos de få froskene i Lok. B; dessuten ble det overført en hunn fra Lok. N. Hannene holdt seg ved lokaliteten (i det minste) i flere dager og startet froskekonsert der. I august 2000 ble det i Lok. E satt ut 55 nymetamorfoserte (0+) damfrosker, som var blitt klekt fra egg fra Lok. A og oppdrettet ved NTNU Vitenskapsmuseet i Trondheim. Froskene ble imidlertid aldri gjenfunnet. Fig. 8. Fiskesperra i utløpskanalen fra Lok. A, med tjernet i bakgrunnen. Lengre ned i kanalen, mot Lok. S, står ytterligere ei sperre. (Foto: Fylkesmannen i Aust-Agder) 10 Damfrosk Sluttrapport

11 RESULTATDEL T. Lok. Tiltak A Etablere fiskesperre i utløpsbekk xx 2 A Vurdere fjerne skog rundt vatnet xo 3 B Grave 2-3 nye dammer på myra xx 4 B Bygge større fiskesperre x xo 5 B Grave 1 ny dam m. voll og tjern xo 6 B Holde nede skog på kollen i vest xx 7 S Grave 1 ny dam på myra Sf. tjern x(x) 8 D Undersøk om fisk i vatn, utfisking xo 9 D Vurdere høyne terskel for utl.bekk x(o) 10 D Vurdere hogge kantskog Sf. tjern x(o) 11 D Utsetting av froskeegg/ rumpetroll x x x(o) 12 E Grave 1 ny dam i nord x(x) X 13 E Restaurere 2 dammer xo 14 E Kalke dammer xx 15 E Utsetting av froskeegg/ rumpetroll x xx xx X 16 N Grave 2 nye dammer NVf. tjern x X 17 C Grave 1 ny dam Sf. tjern x X 18 C Grave 1-2 nye dammer Vf. tjern x 19 C Vurdere sikre utøp bekk mot fisk xo 20 F Vurdere sikre utløp bekk mot fisk xo 21 F Innplanting av takrør x(o) 22 F Utsetting av froskeegg/ rumpetroll x x X 23 G1 Vurdere som mulig damfrosklok., ev. utfisking og utsetting av frosk x 24 G1 Ev. utsetting av froskeegg/ r.troll x 25 G2 Grave ny dam nær lok. G2 x 26 G2 Vurdere som mulig damfrosklok., ev. utfisking og utsetting av frosk x 27 G2 Ev. utsetting av froskeegg/ r.troll x Overvåkning xx xx xx xx xx xx Evaluering xx xx xx xx xx xx Tabell 1. T står for tiltaksnummer. (Liten) x betyr planlagt tiltak, (stor) X betyr utført tiltak, (liten) o betyr at tiltaket er vurdert som uaktuelt, (stor) O betyr at saken er vurdert, eller at problemet er løst/ har løst seg sjøl. De ulike tiltakene er utført i det oppførte året eller de nærmeste etterfølgende vintermånedene. Grå markeringer av tallene i venstre kolonne indikerer at tiltaket anses som ikke gjennomført eller at revurdering er ønskelig. 2. Lok. A. Vurdere å fjerne noe skog rundt vannet Skogen ved Lok. A vurderes som et mindre problem, som en ikke ønsker å gjøre noe med. Om skogen tas ut, vil det riktig nok øke solinnstrålinga noe til lokaliteten, men samtidig også øke uønsket innsyn fra forbipasserende. 3. Lok. B. Grave 2-3 nye dammer på myra Tre dammer (dam 1, 2 og 3) ble utgravd ved Lok. B i 2006 (vinteren ) (Fig. 9a-f), og de fungerer etter hensikten. Fig. 9a-b viser henholdsvis dam 1 og dam 3 ved Lok. B under utgravningsarbeidet i (Fotos: Fylkesmannen i Aust-Agder). Fig. 9 b Damfrosk Sluttrapport 11

12 2: RESULTATDEL Områdebeskrivelse Fig. 9 c viser dam 3 våren etter utgravinga. (Dammene 2 og 1 ses så vidt i bakgrunnen) (Foto: D. Dolmen 2007). Fig. 9 e Fig. 9 d, e, f viser henholdsvis dam 2 og 3 slik de framstår i dag. (Fotos: D. Dolmen 2012) Fig. 9 f 4. Lok. B. Bygge større fiskesperre Den opprinnelige demningen/ fiskesperra i utløpet av lok. B er vurdert som tilstrekkelig. Under dagens situasjon synes det derfor ikke å være behov for ei større sperre. 5. Lok. B. Grave 1 ny dam mellom voll og tjernet Utgraving av ytterligere en dam ved Lok. B, i tillegg til de tre som allerede er utgravd, vurderes inntil videre som uaktuelt. 7. Lok. S. Grave 1 ny dam på myra sør for tjernet Utgravning av dam (dam 4) ved Lok. S i 2006 (Fig. 11ab) ble foretatt ganske langt fra den opprinnelig tilrådete og gunstige plasseringa i fuktområdet nær vannkanten av Lok. S. Dammen fungerer, men ikke optimalt. Det har vært diskutert å grave ut ytterligere en dam der den først ble planlagt. 6. Lok. B. Holde nede skog på kollen i vest Hogst av skogen Vf. Lok. B i 2007 (Fig. 10) har økt solinnstrålinga om ettermiddagen/ kvelden, noe som bør gi bedre mikroklima ved lokaliteten, men som vanskelig lar seg måle i antall frosker. (Froskebestandens størrelse er primært avhengig av varme sommere og milde vintere, se annet sted.) Fig. 10. Tynnet skog på høyden Vf. Lok. B. (Foto: D. Dolmen 2008) 12 Hasseltangen Damfrosk Sluttrapport landskapsvernområde og Søm-Ruakerkilen naturreservat

13 2: Områdebeskrivelse RESULTATDEL 9. Lok. D. Vurdere å øke vannstanden ved å høyne terskel i utløpsbekken Heving av terskelen ved Lok. D er lagt i bero. 10. Lok. D. Vurdere å hogge kantskog i sørenden av tjernet Hogst av høye trær på sørsida av Lok. D er lagt i bero. Fig. 11 a-b. Dam 4 ved Lok. S ble utgravd vinteren Dammen virker funksjonell og har huset damfrosker. Men plasseringa ble uheldig, noe for langt fra der de fleste froskene sprer seg. (Fotos: D. Dolmen 2008 og 2011) 11. Lok. D. Utsetting av froskeegg/ rumpetroll Utsetting av damfrosk i Lok. D er ikke gjennomført, til dels fordi lokaliteten representerer et noe suboptimalt miljø (se pkt ovafor), til dels fordi noen damfrosker allerede kom inn i lokaliteten spontant på et tidspunkt, og til dels på grunn av prioriteringer mht. utsettingslokaliteter i ei tidsperiode da totalbestanden av damfrosk har vært liten eller av bare middels størrelse. 12. Lok. E. Grave 1 ny dam i nord Ny dam (dam 7) ble gravd ut i 2007 ved Lok. E (nord) og i sammenheng med denne (Fig. 13, jf. Fig. 17). Plasseringa ble ikke etter den opprinnelige planen, og den nye dammen ble relativt skyggefull. Ytterligere en dam (dam 8) ble derfor gravd ut i 2008, denne gang på den opprinnelig tiltenkte plassen. Dammen ble imidlertid i grunneste laget (Fig. 14; se også senere). Arbeidet utført i 2007 kan ses på som en restaurering av den/de opprinnelige dam(m)en(e) (se pkt. 13). Fig. 11 b 8. Lok. D. Undersøke om det er fisk i vannet, ev. utfisking Utfisking av den utsatte fiskebestanden (ørret) i Lok. D (Fig. 12) viste seg unødvendig, da fisken allerede var oppfisket/ utdødd. Fig. 13. Nyutgravd dam 7 i sørenden av Lok. E. Dammen ble plassert litt for skyggefullt inn mot skogen i øst (til høyre i bildet). (Foto: D. Dolmen 2008) Fig. 12. Lok. D. (Foto: D. Dolmen 2009) Hasseltangen landskapsvernområde og Søm-Ruakerkilen Damfrosk naturreservat Sluttrapport 13

14 3: 2: RESULTATDEL Brukerinteresser OMRÅDEBESKRIVELSE Fig. 14. Nyutgravd dam 8 rett Nf. Lok. E ble godt plassert, men ble for grunn, og botn flyter opp. (Foto: D. Dolmen 2012) Fig. 16. Lok. E med utsettingssted for damfroskrumpetroll i de grunne partiene i forgrunnen. (Foto: D. Dolmen 2009) 13. Lok. E. Restaurere 2 dammer Se under pkt Lok. E. Kalke dammene Kalking av dammene som utgjør Lok. E (nord) (Fig. 15) ble foretatt i Tidligere var det registrert relativt lave ph-verdien i lokaliteten, f.eks. i august 2007 da ph ble målt vha. kolorimetrisk metode til I juni 2009 (etter kalking) ble ph vha. samme metode målt til en verdi på minst 6.0, noe som må anses som svært gunstig for damfrosken. Fig. 17. Utgravd dam i forbindelse med Lok. E (jf. Fig. 13) med utsettingssted for damfroskegg i forgrunnen. (Foto: D. Dolmen 2010) Fig. 15. Den viktigste delen av Lok. E. Denne og flere dammer på myra ble kalket med godt resultat så langt. (Foto: D. Dolmen 2009) 15. Lok. E. Utsetting av froskeegg/ rumpetroll/adulte Utsetting av damfrosk ble forsøkt i Lok. E i 2009, 2010 og I juni 2009 ble det satt ut omkring 90 små damfrosklarver, som ble fordelt på tre ulike steder i den opprinnelige lokaliteten (Fig. 16). Disse ble aldri gjenfunnet som større rumpetroll eller som småfrosk. I juni 2010 ble det satt ut 5 små eggklaser av damfrosk i den sørlige, «restaurerte» delen (Fig. 17). Ei uke etter fantes det små larver på stedet, men større rumpetroll eller metamorfoserte småfrosk ble aldri gjenfunnet. I midten av mai 2011 ble det satt ut adulte frosker, 3 hanner og 2 hunner, fra Lok. C. Vel ei uke etterpå ble 2-3 hanner gjenfunnet syngende i dammen, mens hunnene ikke ble gjenfunnet. (Hunnene er bedre kamuflert og har en mer «skjult» atferd. Lokaliteten er dessuten ganske uoversiktelig, og hunnene kan derfor godt ha vært til stede uten å bli oppdaget.) I midten av juli ble alle tre hannene igjen registrert ved lokaliteten, men ingen i første del av september, hvilket nok også var noe for seint på året. (I begynnelsen av juni 2012 ble en hann funnet syngende i lokaliteten, men ingen frosker ble registrert i begynnelsen av september.) 16. Lok. N. Grave 2 nye dammer på myr nordvest for tjernet To dammer (dam 5 og 6) ble utgravd ved Lok. N i 2008 (Fig. 18, 19 a,b, 20 a,b). De fungerer stort sett etter hensikten. I tillegg er den forbipasserende bekken gravd dypere, og det er lagt opp en voll, dette for å forhindre oversvømmelse mot de to dammene. 14 Hasseltangen Damfrosk Sluttrapport landskapsvernområde og Søm-Ruakerkilen naturreservat

15 2: 3: OMRÅDEBESKRIVELSE Brukerinteresser RESULTATDEL Fig. 18. Amfibiegraver i arbeid på dam 6 ved Lok. N. (Foto: Fylkesmannen i Aust-Agder) Fig. 20 a-b viser dam 6 ved Lok. N henholdsvis to og fire år etter utgravninga. Dammen ble nokså grunn, og botn flyter litt opp, men den har hatt besøk av damfrosker. (Fotos: D. Dolmen 2010 og 2012) Fig. 19 a-b viser dam 5 ved Lok. N henholdsvis ett og fire år etter utgravninga. (Fotos: D. Dolmen 2009 og 2012). Fig. 20 b 17. Lok. C. Grave 1 ny dam i sørenden av tjernet En ny, stor dam (dam 9), delvis i sammenheng med hovedlokaliteten C ble gravd ut i 2011 (Figurene 21a-d). Dammen fungerer etter hensikten. (I slutten av mai 2012 ble det registrert 4 stk. 2+-frosker i denne delen av Lok. F og i begynnelsen av september 1 hunn, 6 stk. 2+ og 2 stk. 0+-frosker.) Fig. 19 b Hasseltangen landskapsvernområde og Søm-Ruakerkilen Damfrosk naturreservat Sluttrapport 15

16 3: 2: RESULTATDEL Brukerinteresser OMRÅDEBESKRIVELSE Fig. 21 a-b viser dam 9 ved Lok. C under utgravninga vinteren (Fotos: Fylkesmannen i Aust-Agder) Fig. 21 c-d viser dam 8 i henholdsvis mai og september sommeren etter utgravninga. Dammen henger til dels sammen med hovedlokaliteten og vil antakelig få stor, positiv betydning for froskene på stedet. (Fotos: D. Dolmen 2012) Fig. 21 b 18. Lok. C. Grave 1-2 nye dammer i myra vest for tjernet Ny dam på myra Vf. Lok. C er ikke blitt gravd ut. 19. Lok. C. Vurdere å sikre utløpsbekk mot fiskeoppgang Fiskesperre i bekken/ utløpet fra Lok. C synes ikke påkrevd. Det er ikke konstatert oppgang av fisk i bekken, med unntak av et tilfelle på ekstremt høy vannføring i 2000/ 2001 (men fisken døde i løpet av kort tid i tjernet). Fig. 21 d 22. Lok. F. Utsetting av froskeegg/ rumpetroll Utsetting av adulte damfrosker til Lok. F (Fig. 22) ble foretatt i midten av mai 2011, da 5 hanner og 3 hunner ble overført fra Lok. C. I alt 4 5 hanner og 2 hunner ble gjenfunnet etter vel ei uke. Tre av hannene ble likeledes registrert i midten av juli og 1 av hunnene i første del av september. I september ble det også registrert 5 nymetamorfoserte småfrosk (0+) (Fig. 23) og et stort rumpetroll. Vellykket forplantning hadde altså funnet 20. Lok. F. Vurdere å sikre utløpsbekk mot fiskeoppgang, ev. utfisking Fiskesperre i bekken/ utløpet fra Lok. F synes ikke påkrevd. Fisk kommer seg ikke opp til Lok. F fra nedaforliggende vatn. 21. Lok. F. Innplanting av takrør Takrør er ikke blitt innført til Lok. F fra nedaforliggende lokalitet. Fylkesmannen ønsker å vente for å se om det er nødvendig. Fig. 22. Lok. F synes så langt å være den gunstigste utsettingslokaliteten for damfrosk. (Foto: D. Dolmen 2011) 16 Hasseltangen Damfrosk Sluttrapport landskapsvernområde og Søm-Ruakerkilen naturreservat

17 2: 3: OMRÅDEBESKRIVELSE Brukerinteresser RESULTATDEL Overvåkning, biologiske undersøkelser og Evaluering Overvåkning av froskebestanden og evaluering og tiltakene er blitt utført årlig ( ) av NTNU Vitenskapsmuseet v/ Dag Dolmen med rapporteringer til Fylkesmannen (se Vedlegg). Når det gjelder graving av nye dammer kan det opplyses at det første gravearbeidet ble utført med stor gravemaskin med lang arm (Fig. 9), mens en senere, på ustabilt underlag i blaut myr, med godt resultat har benyttet en amfibiegraver (Fig. 18 og 21). Fig. 23. Nymetamorfosert damfrosk, et resultat av vellykket gyting hos utsatte frosker og god oppvekst i Lok. F. (Foto: D. Dolmen 2011) sted. (I begynnelsen av juni 2012 ble 4 av hannene og 2 3 av hunnene gjenfunnet i lokaliteten, samt ca. 23 små eggklaser. Ingen 1+ frosker ble imidlertid påvist i Ingen frosker ble registrert ved undersøkelsene i begynnelsen av september I beste fall hadde eventuelle frosker på stedet forlatt vannet/ vannkanten for overvintring.) 23. Lok. G1. Vurdere tjernet som mulig framtidig damfrosklokalitet, for ev. utfisking og påfølgende utsetting av froskeegg/ rumpetroll Undersøkelse av Lok. G1 for tilstedeværelse av fisk, ev. utfisking, er ikke blitt foretatt. 24. Lok. G1. Ev. utsetting av froskeegg/ rumpetroll Utsetting av damfrosk i Lok. G1 er ikke blitt foretatt. Dette skyldes til dels at lokaliteten ennå ikke er undersøkt for fisk (se pkt. 23 ovafor), til dels de samme årsakene som er nevnt under pkt Lok. G2. Grave ny dam nær lok. G2 Oppgraving av ny dam ved Lok. G2 har vært diskutert mht. nøyaktig plassering etc., men gravearbeid er ikke igangsatt. 26. Lok. G2. Vurdere tjernet som mulig framtidig damfrosklokalitet, for ev. utfisking og påfølgende utsetting av froskeegg/ rumpetroll Undersøkelse av Lok. G2 for tilstedeværelse av fisk, ev. utfisking, er ikke blitt foretatt. 27. Lok. G2. Ev. utsetting av froskeegg/ rumpetroll Utsetting av damfrosk i Lok. G2 er ikke blitt foretatt. Dette skyldes til dels at lokaliteten ennå ikke er undersøkt for fisk (se pkt. 26 ovafor), til dels de samme årsakene som er nevnt under pkt Oppsummering av arbeidet med overvåkning Metode I det følgende er damfroskens utbredelsesareal delt inn i tre hovedområder: Lokalitet A med A s spredningsareal (untatt lok. B); dette inkluderer også S-tjern og N-tjern, samt lokalitetene D og E. Lokalitet B, som etter at den ble gjort fisketom, nå fungerer som en selvstendig damfrosklokalitet (og ses derfor separat fra Lok. A). Lokalitet C, som ligger mer isolert i landskapet, men som gjennom mulige utvandrete frosker likevel antakelig står i en viss kontakt med de andre to lokalitetene. Damfrosklokalitetene er gjennomgående blitt undersøkt tre ganger hvert år i perioden , i mai, juni/ juli og i august/ september. Første undersøkelse har i prinsipp vært en undersøkelse av overlevelses-situasjonen ved lokalitetene etter vinteren. Andre undersøkelse har primært vært en kontroll på hvordan reproduksjonen er/har vært (selv om damfroskens eggklaser kan være svært vanskelige å finne). Tredje undersøkelse har prøvd å påvise i hvilken grad årets oppvekst og metamorfose av rumpetroll har vært vellykket. Den overveiende del av damfrosk-populasjonen synes å oppholde seg i tilknytning til gytelokaliteten hele sommeren. Men noen individer trekker ut til nye, nærliggende dammer og tjern, bekker og vannfylte grøfter etter endt gyting eller metamorfose. Under damfroskundersøkelser beveger en seg derfor langsomt og forsiktig langs bredden av potensielle lokaliteter og registrerer det en ser av frosker. På et tidlig tidspunkt ved besøk på en lokalitet kan det være smart å foreta litt damfroskesangimitasjon, i det mange hannfrosker da vil respondere ved lav eller høylydt sang, spesielt på våren og forsommeren. Hasseltangen landskapsvernområde og Søm-Ruakerkilen Damfrosk naturreservat Sluttrapport 17

18 3: RESULTATDEL BRUKERINTERESSER (Da vet en hvor disse froskene sitter.) Hver enkelt frosk blir fanget med håv og fotografert. (I de fleste tilfellene blir froskene lurt inn i håven ved hjelp av lokkemat.) Froskene blir målt (total lengde og legg-lengde) med skyvelær. Deretter blir de satt tilbake der de ble fanget. Ettersom bukmønsteret m.m. er individspesifikt, gir metoden et grunnlag for relativt nøyaktig å kalkulere antall frosker ved lokaliteten, dessuten å følge deres vekst og forflytninger. I denne rapporten tar en imidlertid bare med antall frosker i forskjellige kategorier som ble registrert ved de ulike lokalitetene på de ulike datoene. I noen få tilfeller er det i felt vanskelig å skille mellom 1+ (klekket året tidligere) og 2+ (klekket to år tidligere), og i høyere grad mellom 2+ og adult (i regelen 3+), spesielt om høsten. Jeg har i framstillinga av figurer derfor slått sammen 2+ og adulte frosker og benyttet minimumstall for frosker av ulike alderskategoriene som ble registrert innafor de ulike områdene (A, B eller C); de avviker neppe særlig mye fra de reelle tallene. En mer nøyaktig berekning av antallet frosker ut fra bildemateriale er en mer omstendelig prosess og vil bli foretatt på et senere tidspunkt. Lokalitetenes navn følger, som tidligere nevnt, de navna som ble gitt i handlingsplanen av I tillegg er to tjern/vatn gitt navn som kan kjennes igjen fra kartet. Vekst og vandringer Det er tydelig fra størrelsesfrekvensanalyser at damfroskene vokser jevnt og gjennomgående blir kjønnsmodne 3+ år gamle. Både 2+ hanner og til og med 1+ hanner kan imidlertid av og til synge litt, spontant eller som respons på andre froskers sang, eller på imitasjon. Damfroskene blir ikke særlig gamle; en seks år gammel frosk må reknes som gammel. Detaljer om vekst og livslengde vil en komme tilbake til i en annen publikasjon. Selv om mange damfrosker forblir i vannet/ ved vannkanten gjennom det meste av sommeren, er det tydelig at mange, spesielt de yngre froskene (0+, 1+, 2+) kan vandre et godt stykke fra gytestedet. Dette kan ses av fakta som f.eks. at mange frosker som finnes ved Lok. B utpå sommeren forflytter seg over myra til de utgravde dammene 1, 2, 3 omkring 25 m unna (jf. Fig. 28). Froskene kan ellers følge grøfter, bekker og kanaler, men også tørt land, over lengre strekninger. Opp til 750 m vandringsdistanse (i luftlinje) er registrert for 0+ og opp til 400 m for større frosker. I hvilken grad det er utveksling av individer mellom Lok. A/B og Lok. C er uvisst. Trolig vil det omfattende bildematerialet av damfrosker fra områdene kunne gi svar på det. 4 Oppsummering av damfroskens bestandsutvikling Populasjonsutvikling Damfroskbestandens størrelse varierer mye fra år til år. For å bedre forståelsen av bakgrunnen for dette, inkluderer jeg i bestandsoversikten også de froskeregistreringer jeg gjorde i perioden , altså før arbeidsplanen ( ) kom i gang. No Loc. A ads., 2+ and undetermine Fish Year 20 Dam 10 4 releases Loc. B Loc. C Loc. E Fig. 24. Damfroskens bestandsutvikling i åra , før handlingsplanen og arbeidsplanen. Noen hendelser er indikert med pil: Lok. A fisk kom inn høsten/vinteren (og ble fisket opp igjen sommeren 2002), Lok. B demning ble laget vinteren , og fire frosker ble overført dit våren Vi ser av Fig en ganske parallell utvikling i populasjonsstørrelsene ved Lok. A og Lok. C. Etter at damfroskene etablerte seg i Lok. B, har populasjonsutviklinga også fulgt liknende mønster der. Om vi studerer kurvene for 1+ frosker, ser vi at det kun har vært to virkelig gode reproduksjonsår i tidsperioden , nemlig sommeren 1997/ vinteren og sommeren 2006/ vinteren Disse årene kjennetegnes 18 Damfrosk Hasseltangen Sluttrapport landskapsvernområde og Søm-Ruakerkilen naturreservat

19 3: BRUKERINTERESSER RESULTATDEL No. 60No Loc. A Loc. A ads., 2+ and undetermined ads., 2+ and 1+ undetermined Year Year Temp o C June-Aug. temp Loc. B 30 Loc. B ponds 10 3 ponds Loc. C 90 Loc. C Year Temp o C 5 Dec.-Feb. temp Prøv med mintemp på vinter Year Loc. D 0 Loc. D Loc. E 0 Loc. E Fig. 25. Damfroskens bestandsutvikling i planperioden En hendelse er indikert med pil: Lok. B tre dammer ved lokaliteten ble utgravd vinteren For Lok. C er det innsatt ei stiplet linje og punkt, som viser antallet adulte frosker (N=13) som ble tatt ut av populasjonen i 2011 og overført til andre lokaliteter (Lok. E og Lok. F). av både gode sommertemperaturer og vintertemperaturer og er de eneste to årene som kombinerer dette (Fig. 26). Middelsgode sommeres relativt lave froskeproduksjon kan imidlertid kompenseres for ved stor overlevelse ved milde vintere. Reproduksjon og overlevelse av småfrosk (0+) synes således i all hovedsak å være avhengige av både gode sommere og milde vintere. (Kurven for 0+ frosk år for år kan være noe misvisende, da den ikke fanger opp det som var rumpetroll på undersøkelsestidspunktet (i august september) og som ennå kunne rekke å metamorfosere før vinteren.) Forholdet kompliseres imidlertid en del fordi faktorer som f.eks. snømengde og eventuelt barfrost under de strengeste kuldeperiodene om vinteren sikkert må spille inn på overlevelsen av (spesielt) småfrosker. Fig. 26. Gjennomsnittstemperatur for ytre Aust-Agder (Torungen fyr) sommer (juni-august) og vinter (desember-februar) i årene Dessuten er rådende populasjonsstørrelse naturlig nok også av betydning for det aktuelle årets rekruttering. Korrelasjonen mellom populasjonsstørrelse (1+ frosk) og temperaturforhold er derfor ikke særlig sterk (Fig. 27). (Også sommeren 2006 må reproduksjonen i Lok. A ha vært god, som en ser av antall 0+ frosker om høsten, uten at dette lar seg forklare kun ut fra god sommer/ god vinter-modellen. Men neste sommer (2007) er antallet 1+ frosker lavt, også uvisst av hvilken grunn bortsett fra at det ble tatt ut en del småfrosker (0+) fra bestanden bl.a. for genetisk analyse høsten 2006.) Sommeren 2001 var det også god reproduksjon i Lok. C, noe som gjør positivt utslag i froskepopulasjonen der. Tilsvarende oppgang finner vi ikke i lok. A fordi antallet frosker der gjennom nærmere to år var blitt holdt kraftig nede pga. fisk (se kap Perioden før arbeidsplanen). Likeledes sommeren 2010 var det brukbar reproduksjon i begge lokaliteter, men der bare froskene ved Lok. C ser ut til å ha overlevd i særlig grad vinteren, som var svært kald. Hasseltangen landskapsvernområde og Søm-Ruakerkilen Damfrosk naturreservat Sluttrapport 19

20 3: RESULTATDEL BRUKERINTERESSER No frogs and temp. during the previous summer R² = 0, Temp. o C No frogs and temp. during the previous winter R² = 0, Temp. o C Fig. 27. Sammenhengen mellom antall registrerte 1+ damfrosker og temperaturforholdene foregående sommer og vinter. 5 Evaluering av effekten av gjennomførte tiltak Resultat av damgraving og restaurering Dammene Ettersom det først og fremst er varme sommere og milde vintere som er avgjørende for damfroskens formering og overlevelse, er det vanskelig å påvise nytteverdien av damutgravingene direkte ut fra populasjonsutviklinga. Men at dammene har hatt en positiv effekt på damfroskbestanden, er hevet over tvil (se nedafor). Alle de tre utgravde dammene 1, 2, 3 ved Lok. B (Fig. 9) er blitt benyttet gjennom samtlige år av juvenile og adulte damfrosker gjennom sommeren (Fig. 28) og spesielt i høy grad i toppårene for bestanden i 2007 (1+) og 2008 (2+ og adulte) (jf. Fig. 25). Det er sannsynlig at dammene har økt overlevelsen Ponds 1, 2, Ponds 1, 2, Pond 4 Pond Ponds 5, 6 02 Ponds 5, m, f, 2+ m, f, Fig. 28. Damfroskens bruk av de utgravde dammene 1-6. Dammene 1-4 ble utgravd vinteren ; dammene 5-6 ble utgravd vinteren for 1+-froskene i 2007 og således er en medårsak til det relativt høye antallet større frosker i Lok. B i de påfølgende åra. Tiltaket må derfor betraktes som absolutt vellykket. Ved å spre froskene i området på flere store og små sommerlokaliteter, øker en mulighetene for vekst i froskebestanden. Det blir mindre konkurranse og mer næring for hver enkelt og dertil rom for flere individer. Ettersom damfrosken er kannibalistisk, vil også spredningen av individene minske den intraspesifikke predasjonen, og overlevelsen bli større i området. I tillegg minker damutgravningene sannsynligheten for at et uhell (fiskeintroduksjon, forurensning/giftutslipp e.a.) ved én lokalitet skal kunne utrydde hele froskebestanden. Om dammene også vil kunne tjene som gytelokaliteter i framtida, gjenstår å se. Kan hende de blir mer attraktive i så måte etter hvert når det kommer inn mer vegetasjon i dammene og til dels langs damkantene. I dam 3 er det reproduksjon av småsalamander. Også dam 4 ved Lok. S (Fig. 11), er blitt benyttet, først og fremst av 1+-frosker i 2007, men også to 2+/adulte i 2008 (Fig. 28). I 2009, 2010 og 2011 fantes det riktig nok ikke frosker på stedet. Froskene i dam 4 hadde tilhørt den store 2006-årgangen, da 0+ frosker spredte seg over et betydelig område ut fra gytelokaliteten. De samme froskene var i 2009 kjønnsmodne for første gang og hadde nå antakelig trukket tilbake til opprinnelseslokaliteten (Lok. A?) for å gyte. (Studier av fotografier vil kanskje i ettertid kunne bekrefte dette.) I var reproduksjonen mye dårligere for damfroskene, med liten eller ingen produksjon og spredning av 0+ frosker. I 2009 og 2010 hadde vi i tillegg ekstremkalde vintere som nok desimerte froskebestanden, spesielt 0+ froskene. 20 Damfrosk Hasseltangen Sluttrapport landskapsvernområde og Søm-Ruakerkilen naturreservat

21 3: BRUKERINTERESSER RESULTATDEL Dammene 5 og 6 ved Lok. N (Fig ) har også fungert som damfrosk-oppvekstområde for noen større juvenile og adulte frosker (Fig. 28), men yngre (0+) individer har så langt ikke spredt seg dit. De nyutgravde dammene har etter hvert fått en del vegetasjon (elvesnelle, starr, tjørnaks, blærerot), og denne øker fra år til år. Sannsynligvis høyner dette dammenes attraktivitet, men froskereproduksjonen etter 2006 ved Lok. A/B har ikke hatt noen stor suksess; antall frosker i de utgravde dammene har derfor også gått ned. Ved neste toppår mht. gytesuksess og overlevelse, vil imidlertid alle dammene ligge der som klart biotopforbedrete «øyer» med mulighet til å huse mange frosker gjennom sommeren. Generelt kan en ellers si om de utgravde dammene at selv om de fleste fungerer bra, så ser en i ettertid at mange av dem nok skulle ha vært gravd større og dypere. Botnsubstratet/ dyet i botn av dammene har en tendens til å løsne og flyte opp om sommeren og «tørrlegge» dammene og dermed også innskrenke damarealet og -volumet. Dette gjelder i første rekke dam 8 ved Lok. E og til en viss grad dam 4 ved Lok. S og dam 6 ved Lok. N (Figurene 11, 14 og 20). Restaureringene Lok. D ble fisketom nokså raskt etter at fiskeutsettingene der tok slutt. Det første store reproduksjonsåret for damfrosken i damfroskområdet, etter at fisken forsvant, var 2006 (som nevnt ovafor), da 0+-frosker fra område A/B også spredte seg til Lok. D. Froskene holdt seg fortsatt til denne lokaliteten (D) i 2007, og den individuelle veksten der syntes svært god. Så langt syntes altså tiltaket med fiskeutryddelse å ha vært vellykket. I 2008 og 2009 ble det bare observert én frosk i Lok. D, og det skjedde neppe noen reproduksjon der. I 2010 og 2011 ble det ikke registrert frosk i lokaliteten. ph i juni 2009 lå på 5.1 (målt kolorimetrisk), likeså i august/september 2010 (ph 5.1 målt med elektrisk ph-meter). Symptomatisk for situasjonen er også at da fisken forsvant fra lok. D, og ph fortsatt lå på et rimelig høyt nivå etter mange år med kalking, ble det gjort mange observasjoner av småsalamander i tjørna. De siste fire-fem åra er det imidlertid blitt observert færre salamandere. Kanskje må kalking og flytting av frosk til lok. D vurderes, selv om det er sannsynlig at 0+ i framtida igjen vil finne vegen dit av seg sjøl. Jeg tror absolutt at lok. D s potensiale som damfrosklokalitet vil øke betraktelig om en hogger bort mange flere trær på sørsida og foretar en heving av vannspeilet (jf. Arbeidsplanen). Men det kan se ut til at kalking må til, i alle fall i en startfase, ettersom ph antakelig ligger i grenseområdet for hva damfrosken tåler eller prefererer. Også til Lok. E (sør og nord) kom det 0+-frosker i 2006, og også (noen av) disse ble gjenfunnet i I slutten av august syntes imidlertid froskene å ha forsvunnet. Kanskje hadde de skydd lokaliteten pga. drastisk fall i ph (til ph 4.4 og 4.8) pga. sterkt regn gjennom lang tid. Verken i 2008, 2009 eller 2010 ble det imidlertid gjenfunnet damfrosk i lok. E. (Om utsetting av frosker i Lok. E, se nedafor og dessuten del 2.2, pkt. 15.) Resultat av froskeutsettinger Det er redegjort for dette tidligere. Som en oppsummering og konklusjon kan en imidlertid si følgende. Ingen forsøk på å overflytte damfrosker til Lok. E ser så langt ut til å ha lyktes. Dette er utprøvd med egg, små larver, nymetamorfoserte småfrosker og adulte frosker. Det synes som om damfrosken kanskje er mer selektiv mht. habitat enn det en har reknet med. Andre ting som kan tyde på det siste, er at damfrosker til tider har dukket opp i samtlige utgravde dammer og også i Lok. D og E (nord og sør), men uten å ha slått seg til der i særlig mange år eller å ha formert seg der. Overflytting av damfrosk til Lok. F synes imidlertid mye mer positiv. Første året (2011) fikk en også vellykket formering, men muligens ikke overlevelse gjennom vinteren av småfroskene (0+). Alle, eller nesten alle, de adulte froskene overlevde imidlertid vinteren på stedet og var på plass med gyting igjen våren/ sommeren i De neste årene vil vise i hvilken grad denne overflyttinga av damfrosker virkelig har vært vellykket. (Uansett må en rekne med flere utsettinger i Lok. F.) 6 Evaluering av måloppnåelse for handlingsplanen og arbeids- og framdriftsplanen Arbeidplanens mål Arbeidsplanens overordnete mål var «å sikre overlevelsen av damfrosk på lang sikt i Norge». For å oppnå dette ble det, med utgangspunkt i Handlingsplanen av 2006, vurdert som nødvendig å sikre den gang eksisterende leveområder og gjennom tiltak styrke damfroskbestanden både med tanke på antall gytelokaliteter og på populasjonsstørrelse. Arbeidet skulle skje etter følgende strategi: Hasseltangen landskapsvernområde og Søm-Ruakerkilen Damfrosk naturreservat Sluttrapport 21

22 3: 4: RESULTATDEL Brukerinteresser FORVALTNINGSMÅL, BEVARINGSMÅL OG TILTAK 1) Å sikre eksisterende gytelokaliteter gjennom enkle biotopforbedrende tiltak på og ved dagens gytelokaliteter for damfrosk. 2) Å styrke arten innafor dagens utbredelsesområde gjennom økning av antall lokaliteter (dammer) og gjennom dette å styrke totalbestanden. Dette skulle skje gjennom restaurering/ forbedring av eksisterende dammer og tjern samt utgraving av nye dammer/ grøfter andre steder innafor utbredelsesområdet, eventuelt også med overføring av damfrosk fra nærliggende lokaliteter. Målet for handlingsplanen var at det i løpet av planperioden ( ) skulle være etablert lokaliteter med levedyktige og reproduserende bestander av damfrosk i det nåværende utbredelsesområdet. Av disse lokalitetene burde 3-4 være tjern og vatn av en viss størrelse, og større enn dagens gytelokaliteter. Evaluering av måloppnåelsen Sikring av eksisterende gytelokaliteter Det er (pr. 2012) gravd ut i alt 7 separate dammer i nærheten av damfrosk-gytelokaliteter (Lok. A, B) eller potensielle slike (Lok. E), dessuten 2 tilsluttende dammer (Lok. C og E). Dette ses på som en kraftig biotopforbedring innafor eksisterende areal. Bare ytterligere 3 dammer er ønskelig ut fra en optimalsituasjon innafor området: En ved Lok. S (ettersom dam 4 ble lagt på ugunstig sted), en på myra 200 m Vf. Lok. C og en ved lok. G2 (også nevnt i Arbeidplanen). Styrkning av bestanden i området Damfroskbestanden svinger, som beskrevet tidligere, svært mye, og har sine bestandstopper i forbindelse med varme sommere og milde vintere. Gjennomgående er bestanden i dag (2012) på nivå med det den var på midten av og begynnelsen av 2000-tallet. Den betydelige biotopforbedringa som har funnet sted i området, gjør imidlertid at oppvekstvilkårene er bedre i dag enn tidligere. Sannsynligheten for damfroskens overlevelse er dermed også blitt større: Skulle uhellet være ute i hovedlokalitetene (fiskeutsetting, forurensning ved traktorvelt etc.), vil noen frosker kunne overleve i de perifere områdene og senere spre seg tilbake til hovedlokaliteten når den igjen er brakt i orden. Det viser seg at damfroskene (så langt) ikke gyter i de oppgravde dammene. Muligens er dammene for små, eller kanskje vegetasjonen ennå er ikke velutviklet nok. Kan hende vil dette endre seg, men i øyeblikket har vi fortsatt bare 3 gytelokaliteter eller muligens 4, om alt går bra i Lok. F. Froskeutsettingene er omtalt ovafor. Dette arbeidet har gått saktere enn forventet, da en har vurdert faren som overhengende for å redusere bestanden for mye i donorlokalitetene. En overflytting av damfrosker til nye lokaliteter bør antakelig ikke finne sted uten at donorlokaliteten i det minste har et godt antall juvenile frosker (1+, 2+) til stede. Kalking Kalking påvirker ph-situasjonen svært positivt, som også vist i Lok. E. Kalking ser imidlertid ikke ut til å være nok for å få damfroskene til å trives i Lok. E. Lok. D ble tidligere kalket for fisk. Etter at kalkinga opphørte og lokaliteten ble fisketom, var situasjonen for amfibier god, og det ble bl.a. gjort mange salamanderobservasjoner der. Etter hvert synes imidlertid Lok. D å ha blitt surere igjen (ph ikke målt), og det er mulig at fortsatt kalking er nødvendig for at damfrosken skal trives. Generelt er det sannsynligvis klokt i forbindelse med damfroskutsettinger å satse på nye dammer og tjern som ikke trenger kalking, eller der kalking benyttes bare i en startfase rett forut for utsettinga. Konklusjon Når det gjelder de biotopforbedrende tiltakene, så synes de fleste av disse å virke tilfredsstillende. De eksisterende gytelokalitetene ansees som sikrere i dag enn i Målet med lokaliteter med levedyktige og reproduserende bestander av damfrosk i det nåværende utbredelsesområdet i løpet av planperioden er imidlertid langt fra nådd. Dette skyldes både det faktum at damfrosken synes å trenge store vannansamlinger (tjern, ikke små dammer) for å etablere en bestand, dessuten at frosken er mer kravstor til utsettingslokalitet enn forventet. I tillegg har donorpopulasjonen vært såpass liten at en av hensyn til dennes overlevelse ikke har våget å ta ut mange frosker for utsetting. 7 Prognoser for framtidig bestandsutvikling Som vi har sett, svinger damfroskbestanden i første rekke med rådende sommer- og vintertemperaturer. Gode prognoser er derfor vanskelige å gi. Antakelig vil nivået i framtida svinge noe høyere enn det har gjort så langt, fordi antallet oppholdssteder, inkludert perifere dammer, har økt og fordi Lok. B, og muligens Lok. F, nå etter hvert har fått en froskebestand. Et radikalt høyere nivå vil oppnås etter hvert som damfroskene etablerer seg i nye lokaliteter. 22 Hasseltangen Damfrosk Sluttrapport landskapsvernområde og Søm-Ruakerkilen naturreservat

23 4: Forvaltningsmål og bevaringsmål, 4: FORVALTNINGSMÅL, tiltak og generelle BEVARINGSMÅL retningslinjer RESULTATDEL OG TILTAK 8 Anbefalt forvaltningsstrategi for neste 10-årsperiode Generelt Gjennom observasjonsperiodene og (2012) har vi ervervet mye ny kunnskap om den norske damfrosken og dens økologi. Den nye damfroskplanen for tiårsperioden vil derfor kunne være mer forutsigende og realistisk enn den forrige planen. Delvis parallelt med undersøkelsene i Aust-Agder, ble det i perioden også forsket på og overvåket en bestand av kontinentale (grønne) damfrosker fra Polen som var blitt satt ut på Finnøy i Rogaland i 2003, sammen med hybridfrosker (Rana (Pelophylax) kl. esculenta. Disse hadde suksess og klarte i løpet av åtte år å spre seg over så godt som hele øya på vel 25 km2 (Dolmen 2009 a, b; Holst 2011). Situasjonen i 2013 er derfor på én måte litt mer alvorlig enn da handlingsplanen av 2006 ble skrevet, i det kontinentale damfrosker nok står i fare for å spre seg fra Finnøy til fastlandet og kanskje videre til Agder. Dette kan i verste fall bety en «genetisk forurensning» eller «utvanning» av den unike norske damfroskpopulasjonen. Damfrosken ville ha hatt en nærmest ideell situasjonen om hele området omkring de nåværende gytelokalitetene hadde vært fisketomme. I dag finnes det bestander av ørret, abbor og trepigga stingsild i Loks S og N og i de tilstøtende bekkene. Disse fiskeartene spiser damfrosk (egg, larver og av og til juvenile/ adulte) og reduserer dessuten insekt-/ byttedyrproduksjonen på stedet gjennom predasjon. Utrydding av fisken i Loks S og N ville ha vært et høyst effektivt tiltak for bevarelsen av damfrosk i området. En utryddelse av fisken anses likevel, i alle fall i dag, som såpass konfliktfullt at en ikke har gått inn på dette som foreslått tiltak. Det anses (fortsatt) som strategisk klokt å øke antall levedyktige og reproduserende bestander av damfrosk i Norge. Innafor dagens utbredelsesområde synes det å være svært få små tjern, om noen overhodet, som egner seg for damfrosk, utover de der damfrosken allerede er etablert. Lavlandet i Aust-Agder har en hel del dammer og små tjern, men i regelen har de lavestliggende lokalitetene fisk, dessuten ofte blodigler, og de litt høyereliggende lokalitetene er forsurete. Dette gjelder f.eks. i Grimstad og Arendal. Ut fra dagens kunnskap ser det ut til at følgende forhold kjennetegner en god damfrosklokalitet: 1. Spesielt godt klima/ mikroklima (sommer, vinter), solrikt, høyde over havet <100 m. 2. God vannkjemi, ph > 5.5 (helst ph 6.0). 3. Dystrof eller mesotrof lokalitet med mudderbotn. Areal daa, dybde > 2 m, men med grunne, halvt avsnørte små bukter («laguner»). Bredden bør være delvis åpen (gjerne flytemyrkant) og delvis bevokst med rel. lav, glissen vegetasjon (takrør, pors, starr). Avstand til skog < m. 4. Ingen/ få effektive predatorer (fisk, blodigler, ryggsvømmere(?).). 5. Rik fauna (bortsett fra predatorer) i form av invertebrater/ næringsdyr. Gjerne tilstedeværelse av andre amfibier (småsalamander, buttsnutefrosk, ev. spissnutefrosk, nordpadde). Så langt har en i Aust-Agder bare påvist damfrosken i (dystrofe) myrtjern. Men ut fra de positive erfaringene med kontinental damfrosk i mesotrofe lokaliteter i kulturlandskapet på Finnøy (Rogaland), ville det være interessant å prøve vår nordlige damfrosk også i tilknytning til småtjern i jordbruksområder. Det vil ut fra dette være viktig å inventere små myrtjern, og også mer næringsrike lokaliteter, i lavlandet i Grimstad, Arendal og Tvedestrand som ut fra kartverket synes å ha et stort potensiale som utsettingssteder for damfrosk. Dette bør være småtjern i «damområder», dvs. der flere småtjern og dammer ligger i innbyrdes nærhet til hverandre, og der damfrosken eventuelt kan spre seg naturlig fra én lokalitet til andre. Hva er så best for utsetting egg, larver, småfrosk (0+) eller adulte frosker? Så langt (jf. Loks E og F) ser det ut til at utsetting av voksne frosker er det mest formålstjenlige, dersom habitatet er godt. Også på Finnøy (se ovafor) var det metamorfoserte frosker (ukjent alder) som med suksess ble innført. Dette forutsetter imidlertid at antallet voksne frosker (eller rekrutter) på donorlokaliteten er høyt nok til at ikke «inngrepet» får alvorlige følger for bestanden der. Den nye damfroskplanens mål og strategier for Arbeidsplanens overordnete mål er (fortsatt) å sikre overlevelsen av damfrosk på lang sikt i Norge. For å oppnå dette, med utgangspunkt i Handlingsplanen av 2006 og Arbeidsplanen av 2007, vurderes det som strategisk klokt å gi prioritet til ferdigstillelsen av noen av de ikke-igangsatte tiltakene som ble foreslått i arbeidplanen av 2007 (jf. Tabell 1). Dette innebærer 3 nye dammer (ved Lok. S og Vf. Lok C, samt ved Lok. G2), ev. innplanting av takrør ved Lok. F og det som var planlagt av Hasseltangen landskapsvernområde og Søm-Ruakerkilen Damfrosk naturreservat Sluttrapport 23

24 4: RESULTATDEL Forvaltningsmål FORVALTNINGSMÅL, og BEVARINGSMÅL bevaringsmål, OG tiltak TILTAK og generelle retningslinjer vurdering/ utfisking ved Loks G1 og G2. Slik følger en opp strategien fra om 1) å sikre eksisterende leveområder for damfrosken og 2) å styrke arten innafor dagens utbredelsesområde. I tillegg bør en innføre damfrosken til nye, gunstige småtjern m.m., fortrinnsvis i Agder. Strategi 1) a. Sikre damfroskens eksisterende gytelokaliteter og oppvekstområder/ dammer gjennom overvåkning og ved fullføring av ikke-utførte tiltak fra tiltakslista av 2007 (pkt. 7, 18, 21, 23-27, samt vurdere pkt. 9-10). b. Sikre damfrosken ytterligere ved opprettelse av en levende genbank for nordlig damfrosk (ved Dyreparken Kristiansand). (Det kan også være aktuelt å forsøke på froskeoppdrett annet sted for utsetting på nye lokaliteter.) 2) Styrke arten innafor dagens utbredelsesområde med overføring av damfrosk fra nærliggende lokaliteter. (Aktuelle utsettingslokaliteter er F, G1, G2 og (etter nærmere vurdering) D og E. Overflyttinger av damfrosker bør finne sted i/ etter toppår i bestanden.) 3) Styrke arten ytterligere gjennom utsettinger utafor dagens utbredelsesområde (helst innafor samme kommune eller i nabokommune). En skal på forhand ha plukket ut steder som ut fra bl.a. klimatiske, geologiske og biologiske etc. faktorer vurderes som spesielt velegnete. (Grimstad og Arendal kommuner er allerede ganske godt undersøkte mht. dette, men det er antakelig fortsatt mulig å finne gunstige områder. Kartverket antyder imidlertid flere potensielle lokaliteter/ områder i Tvedestrand kommune.) pengene overføres i så fall til neste år, eller benyttes til annet damfroskarbeid. (En kan rekne med maksimum 3-4 gode reproduksjons- og overlevelsesår i planperioden ) Det er ellers knyttet oppfølging/ overvåkning av froskene på utsettingsstedene, og denne vil kunne øke noe i omfang år for år som en funksjon av antall utsettinger. En arbeids- og framdriftsplan for perioden utarbeides. Helt fra begynnelsen av damfroskovervåkninga har det vært et ønske og en intensjon fra både forsker, grunneierne og forvaltningsmyndighetene at damfrosklokalitetene, i alle fall inntil videre (før arten kunne betraktes som sikret), skulle forbli anonyme, dvs. lokaliseringa skulle ikke offentliggjøres. Både handlingsplanen (DN 2006) og arbeidsplanen (Skogstad 2007) la således opp til dette. Hovedgrunnen for anonymiteten var froskens og biotopens sårbarhet; sekundært ønsket en vel også minst mulig forstyrrende «turist»-trafikk i området. I noen tilfelle har en imidlertid sagt «ja» til journalister fordi en anså det som positivt å få ut informasjon om damfrosken og om tiltakene for å bevare arten. Dessverre er det imidlertid også slik at zoologer og fotografer etter hvert har besøkt noen av lokalitetene ganske ofte og også lagt inn på Internett, bl.a. i Artsdatabankens «artskart», detaljert informasjon om lokalitetenes posisjon etc. Det er derfor blitt nokså mye tråkk og slitasje i det sårbare blautmyrområdet rundt froskelokalitetene. I brev til Artsdatabanken og til forvaltningsmyndighetene (til DN i april 2011) har jeg uttalt at slik informasjon er sterkt uønsket av hensyn til froskenes og lokalitetenes sårbarhet. Så langt har imidlertid ingen ting skjedd. Her må Fylkesmannen og DN gripe inn og gi retningslinjer for damfrosken tilsvarende det en har for sårbare rovfugler, og gi råd om dette til Artsdatabanken. 4) Etablere (nordlig) damfrosk forvaltningsmessig som prioritert art (jf. Naturmangfoldloven av 2009). Overvåkning av damfrosklokalitetene skal skje minst to ganger pr. år (mai/juni og august/september). Et realistisk mål må være i løpet av planperioden at 3-6 nye damfrosklokaliteter etableres med levedyktige og reproduserende bestander, i tillegg til de 3 sikre lokalitetene vi har i dag (Loks A, B, C). Som tidligere nevnt, vet en ikke på forhand når det kan bli toppår for damfroskpopulasjonen og dermed gunstig med froskeutsettinger. Jeg foreslår derfor at en planlegger og budsjetterer for to froskeutsettinger pr. år gjennom hele planperioden. Utsettingene innstilles imidlertid i ikke-favorable år og 24 Hasseltangen Damfrosk Sluttrapport landskapsvernområde og Søm-Ruakerkilen naturreservat Berse natur reservat 24

25 4: Forvaltningsmål og bevaringsmål, 4: FORVALTNINGSMÅL, tiltak og generelle BEVARINGSMÅL retningslinjer RESULTATDEL OG TILTAK 9 Skisse over nødvendig arbeids- og ressursbehov for anbefalt forvaltningsinnsats i neste 10-årsperiode I Tabell 2 presenteres forslag til årlig arbeids-/ framdriftsplan og delbudsjett for damfroskprosjektet. Budsjettet er kun knyttet til overvåkning og utsettingstiltak med oppfølging, inventeringsarbeid og befaring, ikke til Fylkesmannen m.fl. sin administrative og praktiske del, og heller ikke til ei samla evaluering på slutten av 10-årsperioden. I tillegg til det nedenstående, kunne en også legge inn en forskningsdel basert på et stort bildearkiv, som tar for seg vekst-, vandringer og filopatri hos damfroskene. Tabell 2. Forslag til årlige arbeidsplaner og (del)budsjett. Budsjettet må justeres årlig for prisstigning. x = kan falle bort eller avvike fra oppsett pga. uforutsigbarheten mht. toppår i froskebestandene. Arbeidsplan år 2013 Forsker: Overvåkning (inkludert reise): 7 dager x 2 perioder Forsker: Samtaler/befaring med Fylkesmannen m.fl.: 1 dag Forsker: Etterarbeid: 5 dager Forsker: Inventering potensielle utsettingslokaliteter Grimstad, Arendal, Tvedestrand: 5 dager x Forsker: Utsettingsarbeid på to lokaliteter, med oppfølging/ overvåkning: 4 dager Fylkesmannen m.fl.: Gravearbeid ved Lok. S og Vf. Lok. F Fylkesmannen m.fl.: Prøvefiske/ utfisking Lok. G1 og G2 Fylkesmannen m.fl.: Annet arbeid Delbudsjett (forsker) 2013 Lønn for forsker (overvåkning, samtale/befaring og etterarbeid) kr Lønn for forsker (inventeringer) x Lønn for forsker (utsettinger/ oppfølging) Reiseutgifter (overvåkning etc.: 1700 km x 2; 15 dager) Reiseutgifter (inventeringer: 100 km; 5 dager ) x Reiseutgifter (utsettinger/ oppfølging: 100 km x 2; 4 dager) Arbeidsplan år 2014 Forsker: Overvåkning (inkludert reise): 7 dager x 2 perioder Forsker: Samtaler/befaring med Fylkesmannen m.fl.: 1 dag Forsker: Etterarbeid: 5 dager Forsker: Inventering potensielle utsettingslokaliteter Grimstad, Arendal, Tvedestrand: 5 dager x Forsker: Utsettingsarbeid på to lokaliteter, med oppfølging/ overvåkning: 4 dager x Forsker: Oppfølging/ overvåkning av tidligere utsettingslok. : 2 dager Fylkesmannen m.fl.: Annet arbeid Delbudsjett (forsker) 2014 Lønn for forsker (overvåkning, samtale/befaring og etterarbeid) kr Lønn for forsker (inventeringer) x Lønn for forsker (utsettinger/ oppfølging) x Lønn for forsker (oppfølging av tidligere utsettingslok.) Reiseutgifter (overvåkning etc.: 1700 km x 2; 15 dager) Reiseutgifter (inventeringer: 100 km; 5 dager ) x Reiseutgifter (utsettinger/ oppfølging: 100 km x 2; 4 dager) x Reiseutgifter (oppfølging av tidligere utsettingslok.) Arbeidsplan år Forsker: Overvåkning (inkludert reise): 7 dager x 2 perioder Forsker: Samtaler/befaring med Fylkesmannen m.fl.: 1 dag Forsker: Etterarbeid: 5 dager x Forsker: Utsettingsarbeid på to lokaliteter, med oppfølging/ overvåkning: 4 dager x Forsker: Oppfølging/ overvåkning av tidligere utsettingslok. : 2 8 dager Fylkesmannen m.fl.: Annet arbeid Årlig delbudsjett (forsker) Lønn for forsker (overvåkning, samtale/befaring og etterarbeid) kr x Lønn for forsker (utsettinger/ oppfølging) x Lønn for forsker (oppfølging av tidligere utsettingslok.) Reiseutgifter (overvåkning etc.: 1700 km x 2; 15 dager) x Reiseutgifter (utsettinger/ oppfølging: 100 km x 2; 4 dager) x Reiseutgifter (oppfølging av tidligere utsettingslok.) Hasseltangen landskapsvernområde og Søm-Ruakerkilen Damfrosk naturreservat Sluttrapport 25

26 4: REFERANSER Forvaltningsmål og bevaringsmål, tiltak og generelle retningslinjer REFERANSER DN 2006: Handlingsplan for damfrosk Rana lessonae. DN rapport : (Direktoratet for naturforvaltning.) Dolmen, D. 1996: Damfrosk, Rana lessonae Camerano, oppdaget i Norge. Fauna 49: Dolmen, D. 2005: Forslag til forvaltningsplan for damfrosken Rana lessonae i Aust-Agder. NTNU Vitenskapsmuseet Zoologisk notat: Dolmen, D. 2009a: De grønne froskene på Finnøy i Rogaland (Del 1-3). NTNU Vitenskapsmuseet Zoologisk notat : Dolmen, D. 2009b: Grønnfroskene på Finnøy i Rogaland. Fauna 62 (4): Holst, L.-M. J.B. 2011: The invasion success and invasiveness of the introduced Rana lessonae and its hybrid associate R. kl. esculenta (Amphibia) in Southwest Norway. Master s thesis, NTNU Trondheim. 50 s + 8 app. Kålås, J.A.; Viken, Å.; Henriksen, S. & Skjelseth, S. (red) 2010: Norsk rødliste for arter The 2010 Norwegian red list for species. Artsdatabanken, Norge. Forfatteren i arbeid med damfrosken i Aust-Agder. Skogstad, Ø. 2007: Bevaring av damfrosk (Rana lessonae) i Aust-Agder. Arbeids- og framdriftsplan for perioden Rapport Fylkesmannen i Aust-Agder Miljøvernavd., Høringsutkast. 25 s. Wycherley, J.; Dorian, S. & Beebee, T.J.C. 2002: Frog calls echo microsatellite phylogeography in the European pool frog (Rana lessonae). Journal of Zoology (Lond.) 258: Zeisset, I. & Beebee, T.J.C. 2001: Determination of biogeographical range: an application of molecular phylogeography to the European pool frog Rana lessonae. Proceedings of the Royal Society of London B 268: Damfroskhunn kjennetegnes bl.a. av den mørkebrune ryggen i skarp kontrast til de lysere partiene på sida. Bukflekkene er ofte tydelige, men dette er noe avhengig av lysforholdene på stedet. Det varierende mønsteret på rygg, sider og buk kan vi benytte til individuell gjenkjenning. (Fotos: Dag Dolmen) 26 Hasseltangen Damfrosk Sluttrapport landskapsvernområde og Søm-Ruakerkilen naturreservat Berse natur reservat 26

27 4: Forvaltningsmål og bevaringsmål, tiltak og generelle retningslinjer VEDLEGG VEDLEGG DD Damfrosk-overvåkning 2006 Rapport til Fylkesmannen i Aust-Agder av Dag Dolmen, NTNU Vitenskapsmuseet, 7491 Trondheim Forord Som et ledd i handlingsplanen for damfrosk Rana lessonae i Norge skal damfrosk-populasjonen i Aust-Agder overvåkes årlig ( ). Overvåkinga i 2006 er blitt foretatt av Dag Dolmen ved NTNU Vitenskapsmuseet, som har fulgt bestanden av damfrosk sia Metode Damfrosklokalitetene er blitt undersøkt tre ganger i 2006, i periodene juni, juli og 29 august-1 september. Første undersøkelse er i prinsipp en undersøkelse av overlevelses-situasjonen ved lokalitetene etter vinteren. Andre undersøkelse er primært en kontroll på hvordan reproduksjonen har vært, selv om damfroskens eggklaser kan være svært vanskelige å finne. Tredje undersøkelse prøver å påvise i hvilken grad årets oppvekst og metamorfose av rumpetroll har vært vellykket. Den overveiende del av damfrosk-populasjonen oppholder seg i tilknytning til gytelokaliteten hele året. Men noen individer trekker ut til nye, nærliggende dammer og tjern, bekker og vannfylte grøfter etter endt gyting eller metamorfose. Ved hver undersøkelse beveger en seg derfor langsomt og forsiktig langs bredden av potensielle lokaliteter og registrerer det en ser av frosker. Hver enkelt frosk blir fanget med håv og fotografert. (I de fleste tilfellene blir froskene lurt inn i håven ved hjelp av lokkemat.) Froskene blir målt (total lengde og legg-lengde) med skyvelær. Deretter blir de forsiktig satt tilbake der de ble fanget. Ettersom bukmønsteret m.m. er individspesifikt, gir metoden et grunnlag for relativt nøyaktig å kalkulere antall frosker ved lokaliteten, dessuten å følge deres vekst og forflytninger. I denne overvåkningsdelen tar en imidlertid bare med antall frosker i ulike kategorier som ble registrert ved de ulike lokalitetene på de ulike datoene. I noen tilfeller er det i felt vanskelig å skille mellom 1+ (klekket året tidligere) og 2+ (klekket to år tidligere) og også mellom 2+ og adult (i regelen 3+). Det nøyaktige antallet vil bli bereknet ved en mer omfattende publisering senere. Lokalitetenes navn følger de navna som ble gitt i handlingsplanen. I tillegg er to tjern/vatn gitt navn som kan kjennes igjen fra kartet. Resultat Froskene så ut til å ha klart vinteren godt, og antall frosker til stede var omtrent som forventet ut fra 2005-situasjonen. Fra Tabell 1 framkommer det at froskebestanden i Lok. A ennå ikke hadde klart å ta seg opp igjen etter at det i 2000/2001 var kommet inn fisk i tjørna. Bare noen få adulte individer ble registrert. Antall eldre juvenile (2+) var imidlertid bra og peker på oppgang. Mest gledelig er at 2006 var et svært vellykket år mht reproduksjon. Selv om ingen eggklaser ble observert (det er vanskelig), hadde egglegging tydelig funnet sted. Og produksjonen av 0+ var stor, tatt i betraktning at antall foreldrefrosk var lite. Det antas at 0+froskene både i Lok. A, S-tjern og N-tjern, kanskje også i Lok. D og E, stammer fra Lok. A, dvs. i alt minst 51 registrerte individer. Ved Lok. B gyter også noen frosker etter at fisken ble fjernet der i 1998/1999. Tiltaket viser seg altså å ha vært vellykket. Også her var rekrutteringa god i I alt 3 små eggklaser ble observert, og antall småfrosk var relativt høyt. Lok. C har den definitivt største bestanden av damfrosk for tida. Antakelig er antallet frosk i tjørna nå opp mot det maksimale som kan eksistere der. Rekrutteringa var også her god i Det ble observert flere (15-20) små eggklaser, og antallet småfrosk i august var høyt. På grunn av god rekruttering klarte noen småfrosker (0+) å spre seg både S-tjern og N-tjern og så langt som til Lok. D og Lok. E. Hvorvidt de klarer overvintringa der og ev. blir gjenfunnet ved disse lokalitetene i 2007 gjenstår å se. Det er også mulig at ungfroskene senere vil trekke tilbake til opprinnelseslokaliteten. Konklusjon Det ble registrert minimum 41 adulte damfrosker i juni. Alt i alt var 2006 et gunstig år for damfroskene, med god reproduksjon, men bestanden i Lok. A sliter fortsatt med ettervirkningene etter å ha blitt nesten utryddet av fisk. Hasseltangen landskapsvernområde og Søm-Ruakerkilen Damfrosk naturreservat Sluttrapport 27

28 4: VEDLEGG Forvaltningsmål og bevaringsmål, tiltak og generelle retningslinjer Tabell 1. Antall damfrosker, fordelt på kjønn og alder, registrert ved tre undersøkelser ved damfrosklokalitetene i Spesielt seint på sommeren kan det være vanskelig å skjelne mellom aldersgrupper. Lokalitet Kjønn, alder Dato Lok. A hanner ad hanner hunner ad hunner 2+ 1 ubest Lok. B hanner ad 8 1 hanner hunner ad eggklaser Lok. C hanner ad hanner hunner ad hunner juv ubest 2 eggklaser Lok. D 0+ 2 Lok. E nord? Lok. E sør 0+ 1 S-tjern m dammer N-tjern m dammer hunner ad ubest. 5? DD Damfrosk-overvåkning 2007 Rapport til Fylkesmannen i Aust-Agder av Dag Dolmen, NTNU Vitenskapsmuseet, 7491 Trondheim Forord Som et ledd i handlingsplanen for damfrosk Rana lessonae i Norge skal damfrosk-populasjonen i Aust-Agder overvåkes årlig ( ). Overvåkinga i 2007 er blitt foretatt av Dag Dolmen ved NTNU Vitenskapsmuseet, som har fulgt bestanden av damfrosk sia Metode Damfrosklokalitetene er blitt undersøkt tre ganger i 2007, i periodene 4-6 mai, juni og august. Første undersøkelse er i prinsipp en undersøkelse av overlevelses-situasjonen ved lokalitetene etter vinteren. Andre undersøkelse er primært en kontroll på hvordan reproduksjonen har vært, selv om damfroskens eggklaser kan være svært vanskelige å finne. Tredje undersøkelse prøver å påvise i hvilken grad årets oppvekst og metamorfose av rumpetroll har vært vellykket. Den overveiende del av damfrosk-populasjonen oppholder seg i tilknytning til gytelokaliteten hele året. Men noen individer trekker ut til nye, nærliggende dammer og tjern, bekker og vannfylte grøfter etter endt gyting eller metamorfose. Ved hver undersøkelse beveger en seg derfor langsomt og forsiktig langs bredden av potensielle lokaliteter og registrerer det en ser av frosker. Hver enkelt frosk blir fanget med håv og fotografert. (I de fleste tilfellene blir froskene lurt inn i håven ved hjelp av lokkemat.) Froskene blir målt (total lengde og legg-lengde) med skyvelær. Deretter blir de forsiktig satt tilbake der de ble fanget. Ettersom bukmønsteret m.m. er individspesifikt, gir metoden et grunnlag for relativt nøyaktig å kalkulere antall frosker ved lokaliteten, dessuten å følge deres vekst og forflytninger. I denne overvåkningsdelen tar en imidlertid bare med antall frosker i ulike kategorier som ble registrert ved de ulike lokalitetene på de ulike datoene. I noen tilfeller er det i felt vanskelig å skille mellom 1+ (klekt året tidligere) og 2+ (klekt to år tidligere) og også mellom 2+ og adult (i regelen 3+). Det nøyaktige antallet vil bli bereknet ved en mer omfattende publisering senere. 28 Hasseltangen Damfrosk Sluttrapport landskapsvernområde og Søm-Ruakerkilen naturreservat

29 4: Forvaltningsmål og bevaringsmål, tiltak og generelle retningslinjer VEDLEGG Lokalitetenes navn følger de navna som ble gitt i handlingsplanen. I tillegg er to tjern/vatn gitt navn som kan kjennes igjen fra kartet. Resultat Froskene så ut til å ha klart vinteren godt, og antall frosker til stede var omtrent som forventet ut fra 2006-situasjonen. Fra Tabell 1 framkommer det at froskebestanden i Lok. A ennå ikke har klart å ta seg opp igjen etter at det i 2000/2001 var kommet inn fisk i tjørna (som ble fiska opp igjen i 2002). Bare noen få adulte individer ble registrert, 6-7 hanner, men ingen hunner. Antall gytemodne frosker er altså omtrent som i 2006, rekruttert fra fjorårets 2+ juvenile og med naturlig aldersavgang. Tilsynelatende uten hunner eller/også pga. dårlig sommer, ble det ingen reproduksjon i Fordi 2005 var vellykket og 2006 et svært vellykket år reproduksjonsmessig, var antall juvenile frosker (1+ og 2+) imidlertid bra, noe som peker på oppgang av adulte frosker de nærmeste åra. Det antas at de fleste 1+froskene både i Lok. A, S-tjern med dammer og N- tjern, kanskje også i Lok. D og E, stammer fra Lok. A, dvs. i alt kanskje registrerte individer. Om disse vil trekke tilbake til opprinnelseslokaliteten eller etablere seg med gyting i de nye lokalitetene, vil vise seg i åra som kommer. Ved Lok. B gyter også noen frosker etter at fisken ble fjernet der i 1998/1999. Tiltaket har altså vist seg vellykket. Også her var rekrutteringa god i 2006, men ingen reproduksjon ble påvist i 2007, trolig pga. dårlig sommer. Antall adulte frosker lå på omtrent fjorårets nivå, bl.a. med minst 4 hunner. Antall 1+ juvenile var relativt høyt (jf. det høye tallet for 0+ i 2006), når en rekner med froskene som ble registrert i de nyutgravde dammene (a, b og c) (se nedafor). Lok. C har den definitivt største bestanden av damfrosk for tida. Antakelig er antallet frosker i tjørna nå opp mot det maksimale som kan eksistere der. Antall hanner og hunner i 2007 er omtrentlig som i Rekrutteringa var også her god i 2006, og antall 1+ i 2007 var høyt. Det ble observert flere ansamlinger av ørsmå larver i juni og mange store larver i slutten av august. På grunn av kald sommer hadde ingen larver metamorfosert ennå på det tidspunkt undersøkelsene pågikk, og resultatet av årets reproduksjon vil først kunne bedømmes neste år. På grunn av generelt god rekruttering i 2006 klarte noen småfrosker (0+) å spre seg til både S-tjern og N-tjern og så langt som til Lok. D og Lok. E. I 2007 ble 1+frosker (de samme?) funnet i bl.a. Lok. D og E, noe som tyder på at de klarte overvintringa der og så langt ikke har trukket tilbake til opprinnelseslokaliteten (Lok. A eller Lok. B). Evaluering av 2006-tiltakene Jeg vil først nevne at oppføringa av fiskesperra til Lok. B (vinteren 1998/99), var et svært effektivt bevaringstiltak for damfrosken, i det den gjorde lokaliteten fisketom, Etter dette har flere damfrosker hatt tilhold i lokaliteten og gjennomgående med vellykket reproduksjon. Det er mulig at disse froskene også har vært med på å berge den lille restbestanden i Lok. A etter fiskeepisoden (2001/02). Før 2007-sesongen ble utløpskanalen fra Lok. A også sikret mot fiskeoppgang. Fiskesperra synes OK. Det ble dessuten gravd ut tre dammer (a, b og c) i skog/myrkanten rett nord for Lok. B. Som en ser av Tabell 1, ble alle tre dammene tatt i bruk av juvenile damfrosker gjennom sommeren. Tiltaket må derfor betraktes som svært vellykket. Det samme kan sies om den nyutgravde dammen ved S-tjern, som også ble benyttet, først og fremst av 1+frosker. Ved å spre froskene i området på flere store og små sommerlokaliteter, øker en gjennom flere potensielle, gode oppholdssteder, mulighetene for vekst i froskebestanden. Det blir mindre konkurranse og mer næring for hver enkelt og dertil rom for flere individer. Ettersom damfrosken er kannibalistisk, vil også spredningen av individene minske den intraspesifikke predasjonen, og overlevelsen bli større i området. I tillegg minker sannsynligheten for at et uhell (fiskeintroduksjon, forurensning/giftutslipp e.a.) ved én lokalitet skal kunne utrydde hele froskebestanden. Det antas at de nyutgravde dammene i framtida vil bli ytterligere attraktive for damfroskene når det kommer inn litt mer vegetasjon i dammene og til dels langs damkantene. Om dammene også vil kunne tjene som gytelokaliteter, gjenstår å se. Lok. D har nå vært fisketom i noen få år etter at fiskeutsettingene der tok slutt. Det første store reproduksjonsåret etter at fisken forsvant, var 2006, da 0+frosker også spredte seg til Lok. D. Disse froskene synes fortsatt å holde seg til denne lokaliteten, og den individuelle veksten har vært svært god. Så langt synes altså tiltaket med fiskeutryddelse å være vellykket. I beste fall, om froskene overlever, kan reproduksjon kanskje forventes i 2008 eller Spørsmålet er om antall frosker ved lokaliteten er stort nok. Kanskje må flytting av frosk (senere) vurderes. Også til Lok. E kom det 0+frosker i 2006, og også disse ble gjenfunnet i I slutten av august syntes imidlertid froskene å ha forsvunnet. Kanskje hadde de skydd lokaliteten pga drastisk fall i ph (til ph 4.4 og 4.8) pga sterkt regn gjennom lang tid. Men det er også mulig at de f.eks. hadde trukket i dvale på det tidspunktet, jf de lave antallene av frosk også ellers for Hasseltangen landskapsvernområde og Søm-Ruakerkilen Damfrosk naturreservat Sluttrapport 29

30 4: VEDLEGG Forvaltningsmål og bevaringsmål, tiltak og generelle retningslinjer august (Tabell 1). (Når tiltak med restaurering av Lok. E skal iverksettes etter handlingsplanen, er det viktig med grundig kalking av området.) Jeg vil for øvrig knytte noen bemerkninger til utførelsen av damutgravingene. Det er viktig at vollene med oppgravd myr ikke blir liggende helt inn til damkanten, da froskene trenger en stor, flat, våt og solrik myrkant uten for mye vegetasjon. Dersom en legger en voll nært opp til damkanten, vil denne være bakket og tørr og etter hvert bli bevokst av trær, som skygger for froskenes solingssteder. Dette kan lett komme til å skje ved den nyutgravde dammen ved S-tjern. De tre dammene ved Lok. B er anlagt bedre, med voller bare i nord. Konklusjon Det ble totalt registrert 54 adulte damfrosker i juni, og rekrutteringa er god. Året 2007 var imidlertid et dårlig år for damfroskenes reproduksjon på alle tre lokaliteter. Bestanden i Lok. A sliter fortsatt med ettervirkningene etter å ha blitt nesten utryddet av fisk. Det finnes imidlertid en del juvenile frosker ved lokaliteten, og det er rimelig god grunn til å være optimistiske mht framtidig utvikling. Forholdene ved Lok. B er bra, på tross av mislykket reproduksjon, ikke minst takket være de utførte tiltakene. I 2006 spredte småfrosker seg fra Lok. A og/eller Lok. B til to andre lokaliteter i nærheten. Froskene ble gjenfunnet der i 2007, og minst én ny lokalitet (Lok. D) kan på denne måten nå ha fått etablert en damfroskbestand. Lok. C har en stor og sunn bestand av damfrosk, men det er usikkert om det store antall larver greide å metamorfosere før vinteren kom. Alle de utførte tiltakene tjener for øvrig så langt sin hensikt og må betraktes som svært vellykkete. Dag Dolmen Tabell 1. Antall damfrosker, fordelt på kjønn og alder, registrert ved tre undersøkelser ved damfrosklokalitetene i Spesielt seint på sommeren kan det være vanskelig å skjelne mellom aldersgrupper. Lokalitet Kjønn, alder Dato Lok. A hanner ad hunner ad Lok. B hanner ad hunner ad Lok. B, nydam a) Lok. B, nydam b) Lok. B, nydam c) Lok. C hanner ad hunner ad juv eggklaser bitte små larver 0+ mange Lok. D Lok. E nord Lok. E sør S-tjern S-tjern, gml dam S-tjern, ny dam Hunner ad ? 1 4 N-tjern ubest. 3 larver 30 Hasseltangen Damfrosk Sluttrapport landskapsvernområde og Søm-Ruakerkilen naturreservat Berse natur reservat 30

31 4: Forvaltningsmål og bevaringsmål, tiltak og generelle retningslinjer VEDLEGG DD Damfrosk-overvåkning 2008 Rapport til Fylkesmannen i Aust-Agder av Dag Dolmen, NTNU Vitenskapsmuseet, 7491 Trondheim Forord Som et ledd i handlingsplanen for damfrosk Rana lessonae i Norge skal damfrosk-populasjonen i Aust-Agder overvåkes årlig ( ). Overvåkinga i 2008 er blitt foretatt av Dag Dolmen ved NTNU Vitenskapsmuseet, som har fulgt bestanden av damfrosk sia Metode Damfrosklokalitetene er blitt undersøkt tre ganger i 2008, i periodene 8-13 mai, juni og 31 august september. Første undersøkelse er i prinsipp en undersøkelse av overlevelses-situasjonen ved lokalitetene etter vinteren. Andre undersøkelse er primært en kontroll på hvordan reproduksjonen har vært, selv om damfroskens eggklaser kan være svært vanskelige å finne. Tredje undersøkelse prøver å påvise i hvilken grad årets oppvekst og metamorfose av rumpetroll har vært vellykket. Den overveiende del av damfrosk-populasjonen oppholder seg i tilknytning til gytelokaliteten hele året. Men noen individer trekker ut til nye, nærliggende dammer og tjern, bekker og vannfylte grøfter etter endt gyting eller metamorfose. Froskene sitter i regelen urørlige på myrkanten med hodet mot vannet. Eller de kan oppholde seg i vannet i nærheten av land. Når det er kaldt, kan froskene grave seg ned i mosen i påvente av varmere vær. Når en undersøker en damfrosklokalitet, beveger en seg langsomt og forsiktig langs bredden av tjernet/dammen og registrerer det en ser av frosker. Hver enkelt frosk blir fanget med håv og fotografert. (I de fleste tilfellene blir froskene lurt inn i håven ved hjelp av lokkemat.) Froskene blir målt (total lengde og legg-lengde) med skyvelær. Deretter blir de forsiktig satt tilbake der de ble fanget. Ettersom bukmønsteret m.m. er individspesifikt, gir metoden et grunnlag for relativt nøyaktig å kalkulere antall frosker ved lokaliteten, dessuten å følge deres vekst og forflytninger. I denne overvåkningsdelen tar en imidlertid bare med antall frosker i ulike kategorier som ble registrert ved de ulike lokalitetene på de ulike datoene. I noen tilfeller er det i felt vanskelig å skille mellom 1+ (klekt året tidligere) og 2+ (klekt to år tidligere) og også mellom 2+ og adult (i regelen 3+). Det nøyaktige antallet vil bli bereknet ved en mer omfattende publisering senere. Lokalitetenes navn følger de navna som ble gitt i handlingsplanen. I tillegg er to tjern/vatn gitt navn som kan kjennes igjen fra kartet. Resultat 2008 Froskene så ut til å ha klart vinteren godt, og antall frosker til stede var omtrent som forventet ut fra 2007-situasjonen. Bestandene er økende, med relativt høye antall adulte og subadulte frosker. På grunn av den dårlige sommeren 2007 er imidlertid den yngste rekrutteringsklassen (1+) nokså dårlig representert. Fra Tabell 1 framkommer det at froskebestanden i lok. A ennå ikke har klart å ta seg opp igjen etter at det i 2000/2001 var kommet inn fisk i tjørna. (Den ble fiska opp igjen i 2002). Men bestanden er nå likevel bedre enn på flere år, i det hele 7 hanner ble registrert (på det meste, i juni) og 10 hunner (i mai). (Tabellene 2 og 3 viser situasjonene i 2007 og 2006.) Som meddelt i fjor, ble det ingen gytesuksess her i 2007; tilsynelatende fantes det ikke kjønnsmodne hunner ved lokaliteten. (Det var også en dårlig sommer.) Ingen 1+ frosker ble da heller observert ved lok. A i I inneværende år var det imidlertid reproduksjon, og noen få 0+ ble observert ved bredden i august/september. Trolig fantes også fortsatt rumpetroll i vannet på det tidspunktet, og som senere ville metamorfosere. Det antas at de fleste froskene både i lok. A, S-tjern med dammer og N-tjern, kanskje også i lok. D (og i 2007 E), kan stamme fra lok. A, dvs. i alt mer enn 20 registrerte individer. Om disse vil trekke tilbake til opprinnelseslokaliteten eller etablere seg med gyting i de nye lokalitetene, vil vise seg i åra som kommer. Ved lok. B gyter også damfrosker etter at fisken ble fjernet der i 1998/1999. Bestanden har imidlertid hele tida vært liten, inntil nå. Men etter at de tre dammene nord for lok. B (dam 1, 2, 3) ble gravd ut, har froskebestanden i dette området økt betydelig. Tiltakene har altså vist seg vellykkete. Heller ikke ved lok. B ble det påvist 0+ frosker i 2007, men 2 stk. 1+ individer observert i 2008 viser at det likevel hadde skjedd gyting der i 2007 og at noen larver også hadde metamorfosert. Antall adulte frosker lå i 2008 på omkring 30 når en rekner med de utgravde dammene. (I 2007 og 2006 lå tallet under 10.) Vi ser av tabellen (Tabell 1) at en stor andel av froskene holder seg ved dammene gjennom sommeren, og at dammene synes å ha sin aller viktigste oppgave utafor gytetida. Lok. C har den definitivt største bestanden av damfrosk for tida. Antakelig er antallet frosker i tjørna nå opp mot det maksimale som kan eksistere der. Antall hanner og hunner ob- Hasseltangen landskapsvernområde og Søm-Ruakerkilen Damfrosk naturreservat Sluttrapport 31

32 4: 5: VEDLEGG Forvaltningsmål FORVALTNINGSMYNDIGHET og bevaringsmål, OG SAKSBEHANDLING tiltak og generelle retningslinjer servert i mai 2008 var ca. 44, og medrekna 2+ (som kan være vanskelige å skille fra adulte, spesielt seint på sommeren) 54 individer. Dette er antakelig det høyeste antallet frosk som har vært til stede de senere åra i lokaliteten. Det høye antallet skyldes bl.a. god rekruttering i I august 2007 hadde enda ingen larver metamorfosert da undersøkelsene pågikk i slutten av august. I 2008 ble det imidlertid registrert 8 individer av 1+ frosker. Dette viser at selv om metamorfosen hadde kommet seint i gang, ble rekrutteringa i 2007 ganske brukbar likevel. I juni 2008 ble det observert flere små larver og mange nymetamorfoserte småfrosk (0+) og store larver i slutten av august. Formeringa synes derfor å ha gått greitt i På grunn av generelt god rekruttering i 2006 klarte noen småfrosker (0+) da å spre seg til både S-tjern og N-tjern og så langt som til lok. D og lok. E. I 2007 ble 1+-frosker (de samme?) funnet i bl.a. lok. D og E, noe som tyder på at de klarte overvintringa der og så langt ikke hadder trukket tilbake til opprinnelseslokaliteten (lok. A eller lok. B). I 2008 ble flere frosker registrert i S-tjern (inkludert dam 4) og N-tjern, men bare én frosk observert i lok. D (i mai, ikke fanga), og ingen ble sett i lok. E. Høsten 2007 var preget av mye (sur) nedbør, og en kan tenke seg at det ble for surt i lokalitetene (spesielt i lok. E) til at froskene trivdes der. Frosken i lok. D ble ikke gjenfunnet senere på sommeren. Det er mulig den i gytetida trakk tilbake til området ved lok. A-B der den opprinnelig hadde kommet fra. (Dette kan en kanskje få svar på senere, ved nærmere studier av fotos.) Evaluering av 2006-tiltakene Jeg vil først nevne at oppføringa av fiskesperra til lok. B (vinteren 1998/99), var et svært effektivt bevaringstiltak for damfrosken, i det den gjorde lokaliteten fisketom, Etter dette har flere damfrosker hatt tilhold i lokaliteten og i noen grad med vellykket reproduksjon. Det er mulig at disse froskene også har vært med på å berge den lille restbestanden i lok. A etter fiskeepisoden (2001/02). Før 2007-sesongen ble utløpskanalen fra lok. A også sikret mot fiskeoppgang. Fiskesperra synes OK. Det ble dessuten gravd ut tre dammer (1, 2, 3) i skog/myrkanten rett nord for lok. B. Som en ser av Tabell 2, ble alle tre dammene i 2007 tatt i bruk av juvenile damfrosker gjennom sommeren. I 2008 (Tabell 1) fantes det et høyt antall adulte og 2+ frosker i dammene. Tiltaket må derfor betraktes som svært vellykket. (Dam 2 var riktig nok på det nærmeste tørr i juni.) Det samme kan sies om dam 4 ved S- tjern, som også ble benyttet, først og fremst av 1+frosker i 2007, men av to adulte/2+ i (Lokaliseringa av denne dammen ble ikke optimal ikke slik som anvist, men den synes likevel å tjene sin hensikt, om neppe til fulle. De høye vollene rundt dam 4 har nå sunket sammen en del, slik at de kommer mer i flukt med det omkringliggende terrenget. Dette er positivt, da det øker fuktigheten i vollene og trolig derfor minsker sannsynligheten for oppvekst av trær og busker her. Det blir også større strandflater der froskene kan sitte og sole seg.) Tanken bak utgravinga av de fire nevnte dammene har vært å skape større oppvekstareal for froskene. Ved å spre froskene i området på flere store og små sommerlokaliteter, øker en gjennom flere potensielle, gode oppholdssteder, mulighetene for vekst i froskebestanden. Det blir mindre konkurranse og flere byttedyr for hver enkelt frosk og dertil rom for flere av dem. Ettersom damfrosken er kannibalistisk, vil også spredningen av individene minske den intraspesifikke predasjonen, og overlevelsen bli større i området. I tillegg minsker sannsynligheten for at et uhell (fiskeintroduksjon, forurensning/giftutslipp e.a.) ved én lokalitet skal kunne utrydde hele froskebestanden. De nyutgravde dammene har etter hvert fått en del vegetasjon (elvesnelle, starr, tjørnaks, blærerot). Det antas at dammene i framtida vil bli ytterligere attraktive for damfroskene når det kommer inn enda litt mer vegetasjon, til dels også langs damkantene. Om dammene også vil kunne tjene som gytelokaliteter, gjenstår å se. Lok. D har nå vært fisketom i noen få år etter at fiskeutsettingene der tok slutt. Det første store reproduksjonsåret etter at fisken forsvant, var 2006, da 0+frosker fra område A-B også spredte seg til lok. D. Disse froskene syntes i 2007 fortsatt å holde seg til denne lokaliteten (D), og den individuelle veksten der syntes svært god. Så langt synes altså tiltaket med fiskeutryddelse å ha vært vellykket. I 2008 ble det bare observert én frosk i lok. D, og det skjedde neppe noen reproduksjon der. Kanskje må flytting av frosk til lok. D vurderes i Også til lok. E kom det 0+-frosker i 2006, og også (noen av) disse ble gjenfunnet i I slutten av august syntes imidlertid froskene å ha forsvunnet. Kanskje hadde de skydd lokaliteten pga drastisk fall i ph (til ph 4.4 og 4.8) pga sterkt regn gjennom lang tid. (Men det er også mulig at de f.eks. hadde gått i dvale på det tidspunktet, jf de lave antallene av frosk også ellers for august (Tabell 2)). I 2008 ble det imidlertid ikke gjenfunnet frosk i lok. E. Lok. E må ennå anses som for dårlig for damfrosken. (Når tiltak med restaurering av lok. E skal iverksettes etter handlingsplanen, er det viktig med grundig kalking av området.) Jeg vil for øvrig knytte noen bemerkninger til utførelsen av damutgravingene. Det er viktig at vollene med oppgravd myr ikke blir liggende helt inn til damkanten, da froskene trenger 32 Hasseltangen Damfrosk Sluttrapport landskapsvernområde og Søm-Ruakerkilen naturreservat

33 4: Forvaltningsmål og bevaringsmål, tiltak og generelle retningslinjer 5: FORSKRIFT VEDLEGG en stor, flat, våt og solrik myrkant uten for mye vegetasjon. Dersom en legger en voll nært opp til damkanten, vil denne være bakket og tørr og etter hvert bli bevokst av trær, som skygger for froskenes solingssteder. De tre dammene ved lok. B er anlagt godt, med voller bare i nord. Den nyutgravde dammen ved S-tjern er mindre heldig utformet, men vollene synes nå heldigvis å synke noe sammen. Evaluering av 2007-tiltakene Tiltakene henger mye etter Arbeids- og framdriftsplanen av Vinteren ble det imidlertid hogd skog på kollen vest for lok. B. Dette gir større solinnstråling til tjernområdet, spesielt om kvelden. Dette er positivt. Det ble også gravd ut en dam ved lok. E, men den ble ikke plassert optimalt i terrenget. Ifølge planen skulle dammen ligge i skogkanten nord for eksisterende dammer, mens det i stedet ble gravd en ny dam sør for og i flukt med hoveddammen. Dette gir for mye skygge og mer gjennomstrømming av vann, dvs. lavere vanntemperatur, hvilket er negativt for en varmeelskende art som damfrosken. (Helst skulle dammen også ha vært litt dypere.) Konklusjon Det ble totalt registrert flere enn 100 adulte og 2+ damfrosker i Dette er et godt tall og skyldes en kombinasjon av gode reproduksjonsforhold i 2006 (lok. C) og tiltak gjort (lok. A-B). Årets rekruttering synes middels bra. Bestanden i lok. A sliter fortsatt med ettervirkningene etter å ha blitt nesten utryddet av fisk. Det finnes imidlertid en del unge, adulte frosker ved lokaliteten, og det er rimelig god grunn til å være optimistiske mht framtidig utvikling. Forholdene ved lok. B er svært tilfredsstillende; dette skyldes først og fremst de utførte tiltakene. Lok. C har en relativt svært stor og sunn bestand av damfrosk. I 2006 spredte småfrosker seg fra lok. A og/eller lok. B til to andre lokaliteter i nærheten (lok. D og E). Frosker ble gjenfunnet der i 2007, men de fleste var borte i Det kan synes som om overføring av frosk er nødvendig men først etter å ha utført ytterligere biotopforbedrende tiltak ved lokalitetene. Dag Dolmen Etterslep fra : En (så stor som mulig) dam bør graves i E-området der Arbeids- og framdriftsplanen anviser (se ovafor). (Jeg kan heller ikke fri meg helt fra tanken om/ muligheten for å grave en ny dam ved S-tjern, der den opprinnelig var foreslått, i fuktområdet like ved vannkanten av S-tjern og med voll mot S-tjern. Om det var mulig å skaffe til veie et amfibiekjøretøy med gravemuligheter, kunne denne dammen sikkert la seg realisere.) Det må graves to nye dammer på myra ved innløpsbekken til Nordtjern (der Arbeids- og framdriftsplanen anviser, samt lengre nord. Vi har samtalt om plassering på befaring der i 2008 og tidligere.) Jeg tror at lok. D s potensiale som damfrosklokalitet vil øke betraktelig om en hogger bort mange flere trær på sørsida og foretar en langsom (over 2-3 år?) heving av vannspeilet (jf. Arbeids- og framdriftplanen). De andre tiltakene for 2006 og 2007 etter Arbeids- og framdriftplanen anses som mindre viktige enn det som er tatt med her og mindre viktige enn 2008-tiltakene. Hasseltangen landskapsvernområde og Søm-Ruakerkilen Damfrosk naturreservat Sluttrapport 33

34 4: 5: VEDLEGG Forvaltningsmål FORSKRIFT og bevaringsmål, tiltak og generelle retningslinjer Tabell 1. Antall damfrosker, fordelt på kjønn og alder, registrert ved tre undersøkelser ved damfrosklokalitetene i Spesielt seint på sommeren kan det være vanskelig å skjelne mellom aldersgrupper. Lokalitet Kjønn, alder Dato Lok. A (P) Hanner ad Hunner ad Lok. B (I) Hanner ad Hunner ad egg- 2, klaser flere sett larver Lok. B, nydammer 1, 2, 3) Hanner ad Hunner ad Lok. C (T) Hanner ad Hunner ad juv Mange små 23, flere larver sett Lok. D (O) Ubest. 1 Lok. E (B) nord Lok. E sør S-tjern Hanner ad 3 Hunner ad S-tjern, gml dam Hanner ad 1 S-tjern, nydam 4) Hanner ad 1 Hunner ad N-tjern Hanner ad 1 1 Hunner ad DD Damfrosk-overvåkning 2009 Rapport til Fylkesmannen i Aust-Agder av Dag Dolmen, NTNU Vitenskapsmuseet, 7491 Trondheim Forord Som et ledd i handlingsplanen for damfrosk Rana lessonae i Norge skal damfrosk-populasjonen i Aust-Agder overvåkes årlig ( ). Overvåkinga i 2009 er blitt foretatt av Dag Dolmen ved NTNU Vitenskapsmuseet, som har fulgt bestanden av damfrosk sia Metode Damfrosklokalitetene er blitt undersøkt tre ganger i 2009, i periodene 6-7 mai, juni og august. Første undersøkelse er i prinsipp en undersøkelse av overlevelses-situasjonen ved lokalitetene etter vinteren. Andre undersøkelse er primært en kontroll på hvordan reproduksjonen har vært, selv om damfroskens eggklaser kan være svært vanskelige å finne. Tredje undersøkelse prøver å påvise i hvilken grad årets oppvekst og metamorfose av rumpetroll har vært vellykket. Den overveiende del av damfrosk-populasjonen oppholder seg i tilknytning til gytelokaliteten hele året. Men noen individer trekker ut til nye, nærliggende dammer og tjern, bekker og vannfylte grøfter etter endt gyting eller metamorfose. Froskene sitter i regelen urørlige på myrkanten med hodet mot vannet. Eller de kan oppholde seg i vannet i nærheten av land. Når det er kaldt, kan froskene grave seg ned i mosen i påvente av varmere vær. Når en undersøker en damfrosklokalitet, beveger en seg langsomt og forsiktig langs bredden av tjernet/dammen og registrerer det en ser av frosker. Hver enkelt frosk blir fanget med håv og fotografert. (I de fleste tilfellene blir froskene lurt inn i håven ved hjelp av lokkemat.) Froskene blir så målt (total lengde og legg-lengde) med skyvelær. Deretter blir de forsiktig satt tilbake der de ble fanget. Ettersom bukmønsteret m.m. er individspesifikt, gir metoden et grunnlag for relativt nøyaktig å kalkulere antall frosker ved lokaliteten, dessuten å følge deres vekst og forflytninger. I denne overvåkningsdelen tar en imidlertid bare med antall frosker i ulike kategorier som ble registrert ved de ulike lokalitetene på de ulike datoene. I noen tilfeller er det i felt vanskelig å skille mellom 1+ (klekt året tidligere) og 2+ (klekt to år tidligere) og også mellom 2+ og adult (i regelen 3+). Det nøyaktige antallet vil bli bereknet ved en mer omfattende publisering senere. 34 Hasseltangen Damfrosk Sluttrapport landskapsvernområde og Søm-Ruakerkilen naturreservat

35 4: Forvaltningsmål og bevaringsmål, tiltak og generelle retningslinjer 5: ARTSLISTE VEDLEGG Lokalitetenes navn følger de navna (bokstavene) som ble gitt i handlingsplanen. I tillegg er to tjern/vatn gitt navn som kan kjennes igjen fra kartet. Resultat 2009 Antallet frosker var i mai 2009 mye lavere enn forventet, på samtlige lokaliteter. (Sammenlikn tabell 1 med tabell 2.) Dette kunne tyde på at froskene/våren var seinere i år enn normalt, dvs. de fleste froskene hadde fortsatt ikke kommet ut av vinterdvalen alternativt hadde froskene tålt vinteren dårlig. Også den yngste årsklassen så ut til å mangle. I juni viste det seg imidlertid at antall frosker i 2009 lå på omtrent det samme nivået som i 2008 i de to lok. A og B. I lok. C var imidlertid antallet en del lavere enn i I august var igjen antallet frosker gjennomgående lavt på de tre hovedlokalitetene. Mest sannsynlig hadde dette sammenheng med den lite solrike ettersommeren og at froskene lever mer skjult under slike forhold. Det kan også tenkes at mange frosker (spesielt hanner?) pga værsituasjonen allerede hadde trukket bort fra tjern og dammer for å finne overvintringsplassene sine. Fra Tabell 1 framkommer det at froskebestanden i lok. A ennå ikke har klart å ta seg opp igjen etter at det i 2000/2001 var kommet inn fisk i tjørna. (Den ble fiska opp igjen i 2002). Men bestanden har økt og lå (med 9 hanner og 9 hunner i juni 2009) på samme nivå som i (Tabellene 2, 3 og 4 viser situasjonene i 2008, 2007 og 2006.) Som meddelt i fjor, ble det ingen gytesuksess her i 2008, men i alle fall noen få 0+ ble da observert ved bredden i august/september. Trolig fantes også fortsatt rumpetroll i vannet på det tidspunktet, og som senere ville kunne metamorfosere. I 2009 ble det imidlertid ikke registrert 1+ ved lokaliteten. I august ble det derimot påvist 9 nymetamorfoserte 0+ og flere store larver. Om resten av larvene ville rekke å metamorfosere før høsten, var et åpent spørsmål. Og høsten har (i ettertid) vist seg å være nedbørrik og kald. Det ser ikke ut til at damfroskrumpetroll i Norge kan overleve vinteren under isen. Det antas at de fleste froskene både i lok. A, S-tjern med dammer og N-tjern, kanskje også i lok. D, kan stamme fra lok. A, dvs. i alt minst 20 registrerte individer i Dette antallet er også det samme som i Om disse perifere froskene vil trekke tilbake til opprinnelseslokaliteten eller etablere seg med gyting i de nye lokalitetene, vil vise seg i åra som kommer. Ved lok. B gyter også damfrosker etter at fisken ble fjernet der i 1998/1999. Bestanden har imidlertid hele tida vært liten, inntil de aller siste åra: Etter at de tre dammene nord for lok. B (dam 1, 2, 3) ble gravd ut, har froskebestanden i dette området økt betydelig. Tiltakene har altså vist seg vellykkete. Heller ikke ved lok. B ble det påvist mange 0+ frosker i 2008, bare 2 ble registrert, men det fantes flere larver. Et eks. av 1+ ble da også registrert ved en av dammene i Antall (maks antall) adulte frosker lå i 2009 på 22 når en rekner med de utgravde dammene. (I 2008 lå tallet på 30, mens det i 2007 og 2006 lå under 10.) Dette kan tyde på en viss tilbakegang sia i fjor, men et vesentlig høyere nivå enn tidligere år. Vi ser av Tabell 1 at en mange av froskene holder seg ved dammene gjennom sommeren og ikke i selve tjernet. Lok. C har den definitivt største bestanden av damfrosk for tida. Antakelig var antallet frosker i tjørna i 2008 opp mot det maksimale som kan eksistere der (44 adulte, eller 54 medrekna 2+). I august 2008 ble det i tillegg observert mange 0+ frosker og flere store larver. Noen få 1+ frosker ble da også registrert i Situasjonen ellers i 2009 var at minst 36 adulte frosker, og opp til 43 adulte og 2+ frosker ble registrert på det meste. Gytinga så ut til å ha gått bra, og mange små larver ble observert (i øst) i juni, dessuten 3 0+ frosker og flere store larver i august. Igjen var spørsmålet i hvilken grad de resterende rumpetrollene ville rekke å metamorfosere før høsten og vinteren. Dette vil en kunne få svar på først i Dessverre ser det igjen ut til (i år som i fjor) at motorisert terrengkjøretøy er blitt benyttet til villmannskjøring på myra til dels helt inn til tjørnkanten. Kjøring på denne myra og i skogkanten kan ha negative konsekvenser for damfroskene i området, ved at frosker eller overvintringssteder blir ødelagt! I 2006 og 2007 ble flere juvenile frosker funnet i bl.a. lok. D og lok. E. I 2008 ble flere frosker registrert i S-tjern inkludert dam 4 og N-tjern, men bare én frosk observert i lok. D (i mai, ikke fanga), og ingen ble sett i lok. E. I 2009 syntes det fortsatt å være minst 1 frosk i lok. D; den ble imidlertid bare hørt og ikke fanga og identifisert. De andre nevnte lokalitetene (lok. E og dam 4 ved S-tjern) ble det imidlertid ikke registrert frosker. Mye sur nedbør sommerne 2008 og 2009 kan ha disfavorisert disse dammene ved å senke ph til et uakseptabelt nivå for froskene. Evaluering av 2006-tiltakene Jeg vil først nevne at oppføringa av fiskesperra til lok. B (vinteren 1998/99), var et svært effektivt bevaringstiltak for damfrosken, i det den gjorde lokaliteten fisketom, Etter dette har flere damfrosker hatt tilhold i lokaliteten og i noen grad med vellykket reproduksjon. Det er mulig at disse froskene også har vært med på å berge den lille restbestanden i lok. A etter fiskeepisoden (2001/02). Før 2007-sesongen ble utløpskanalen fra lok. A også sikret mot fiskeoppgang. Fiskesperra synes fortsatt OK. Det ble dessuten Hasseltangen landskapsvernområde og Søm-Ruakerkilen Damfrosk naturreservat Sluttrapport 35

36 4: VEDLEGG Forvaltningsmål og bevaringsmål, tiltak og generelle retningslinjer gravd ut tre dammer (1, 2, 3) i skog/myrkanten rett nord for lok. B. Som en ser av Tabell 2-3, ble alle tre dammene i 2007 og 2008 tatt i bruk av juvenile damfrosker, og senere også av adulte, gjennom sommeren. Det samme bildet ser en også i 2009 (Tabell 1). Tiltaket må derfor betraktes som absolutt vellykket. Det samme er trolig også tilfelle med dam 4 ved S-tjern, som også ble benyttet, først og fremst av 1+frosker i 2007, men av to adulte/2+ i I 2009 fantes det riktig nok ikke frosker på stedet. Froskene i dam 4 hadde tilhørt den relativt store 2006-årgangen, da 0+ frosker spredte seg over et betydelig område ut fra gytelokaliteten. De samme froskene var i 2009 kjønnsmodne for første gang og hadde nå antakelig trukket tilbake til opprinnelseslokaliteten for å gyte. (Studier av fotografier vil kanskje i ettertid kunne bekrefte dette.) I senere år har reproduksjonen vært mye dårligere for damfroskene, med liten spredning av 0+ frosker. De nyutgravde dammene har etter hvert fått en del vegetasjon (elvesnelle, starr, tjørnaks, blærerot), og denne øker fra år til år. Om dammene etter hvert også vil kunne tjene som gytelokaliteter, gjenstår å se. Lok. D har nå vært fisketom i noen få år etter at fiskeutsettingene der tok slutt. Det første store reproduksjonsåret etter at fisken forsvant, var 2006 (som nevnt ovafor), da 0+frosker fra område A-B også spredte seg til lok. D. Disse froskene syntes i 2007 fortsatt å holde seg til denne lokaliteten (D), og den individuelle veksten der syntes svært god. Så langt synes altså tiltaket med fiskeutryddelse å ha vært vellykket. I 2008 og 2009 ble det bare observert én frosk i lok. D, og det skjedde neppe noen reproduksjon der. ph i juni lå på 5.1 (kolorimetrisk målt). Kanskje må kalking og flytting av frosk til lok. D vurderes i Symptomatisk for situasjonen er også at da fisken forsvant fra lok. D for noen år sia, og ph fortsatt lå på et rimelig høyt nivå etter mange år med kalking, ble det gjort mange observasjoner av småsalamander i tjørna. De siste par-tre åra er det imidlertid observert få eller ingen salamandere. Jeg tror at lok. D s potensiale som damfrosklokalitet vil øke betraktelig om en hogger bort mange flere trær på sørsida og kanskje foretar en moderat heving av vannspeilet (jf. Arbeidsog framdriftplanen). Kalking (som nevnt ovafor) er også å anbefale, i alle fall i en startfase, ettersom ph antakelig ligger i grenseområdet for hva damfrosken tåler eller prefererer. Også til lok. E kom det 0+-frosker i 2006, og også (noen av) disse ble gjenfunnet i I slutten av august syntes imidlertid froskene å ha forsvunnet. Kanskje hadde de skydd lokaliteten pga drastisk fall i ph (til ph 4.4 og 4.8) pga sterkt regn gjennom lang tid. Verken i 2008 eller i 2009 ble det imidlertid gjenfunnet frosk i lok. E. Evaluering av 2007-tiltakene Vinteren ble det hogd skog på kollen vest for lok. B. Dette ga større solinnstråling til tjernområdet, spesielt om kvelden. Dette er positivt. Det ble også gravd ut en dam ved lok. E, men den ble ikke plassert optimalt i terrenget. Evaluering av 2008-tiltakene Det er blitt gravd to nye dammer på myra ved innløpsbekken til N-tjern. Begge dammene er plassert greitt i terrenget og bør kunne bli fine froskedammer. Det ble i løpet av 2009 riktig nok ikke observert damfrosker i den sørligste dammen (dam 5), men nordligste av dem (dam 6) hadde opp til to adulte hunner. Også bekken gjennom myra er blitt kanalisert slik at bekkevann (med fisk) ikke på noe tidspunkt skal kunne flomme inn i dammene. Det er for øvrig jevnlig blitt observert 1-2 damfrosker på bredden av denne bekken. Tiltakene synes så langt vellykkete. Det er nå også blitt gravd en ny, god dam nord i E-området, og hele E-området er blitt kalket. I juni ble det foretatt phmålinger her som viste (kolorimetrisk) ph 5.6+ og ph >6.0 i to ulike områder ved bredden av den sentrale dammen. Det ble ikke registrert damfrosker i området i 2009, men forholdene ligger nå godt/bedre til rette for damfroskene når de en gang i framtida (2010?) igjen vil spre seg til E-området, eller de vil bli satt ut der. Utsettinger i 2009 av damfrosklarver i lok. E Planen var å sette ut adulte damfrosker i gytetida i både E-området og i lok. F, om froskebestandene ved hovedlokalitetene var gode i år. Begge områdene/lokalitetene (lok. E og lok. F) ble derfor besøkt i mai for å forberede eventuell overflytting av frosker. Ettersom mai-undersøkelsene tydet på relativt små bestander, ble det imidlertid ikke noe av overflyttingene av frosker i (Og under juni-undersøkelsene hadde gytinga allerede funnet sted.) Imidlertid ble det i juni hentet omkring 90 små damfrosklarver fra lok. C og satt ut i den gamle dammen i E-området nord, fordelt på tre steder i vannkanten. Ingen småfrosker ble imidlertid observert i august og heller ingen rumpetroll. Nærmere evaluering av tiltaket vil først kunne finne sted i Antakelig vil det være bedre å overføre voksne frosker i gyteperioden, da froskene i så fall selv vil kunne velge de gunstigste eggleggingsstedene, og de nyklekte larvene ikke bli forstyrret og eventuelt stresset av fangst, transport og utsetting, samt miljøskiftet. 36 Hasseltangen Damfrosk Sluttrapport landskapsvernområde og Søm-Ruakerkilen naturreservat

37 4: Forvaltningsmål og bevaringsmål, tiltak og generelle retningslinjer VEDLEGG Forberedende undersøkelser i 2009 Lok. F synes fortsatt å egne seg godt for damfrosk. Tjørna har flytetorvsbredder med bukter og små øyer, og det ble i 2009, som tidligere år, observert både småsalamander og buttsnutefrosk-rumpetroll i tjørna. Jeg har tidligere foreslått innplanting av takrør på bredden; dette ville nok ha forsterket tjørnas potensial som damfrosklokalitet ytterligere. Tidspunkt for eventuell utsetting av damfrosk er utsatt til Også lok. G ble besøkt i juni for å se nærmere på mulighetene for overføring av frosk hit. Lok. G synes svært gunstig som damfrosklokalitet, med store arealer av soleksponert flytetorvsbredd med små bukter og øyer både i nord og i sør. Flere store plask i vannkanten av tjørna i sør/sørvest tyder imidlertid på at det nå er stor fisk i vatnet (suter eller karpe?). Dersom dette er tilfelle, egner tjernet seg likevel ikke for damfrosk. (Grunneier til lok. G har forklart at det ikke lenger er fisk i tjørna, men at det var det tidligere. Imidlertid er det en slem tendens hos folk i egeninteresse fortsatt å slippe fisk i fisketomme vatn.) Det kan ikke utelukkes helt at plaskene som ble observert i lok. G var bever. Men dette bør undersøkes nærmere vha garnfiske. lok. A og B, med ny spredning i området, kan det synes som om overføring av frosk er nødvendig til lok. D og E.. Avsluttete og forestående tiltak: Det er gjort tilstrekkelige biotopforbedrende tiltak ved lokalitetene A, B, E samt N-tjern. Utgraving av dam ved lok. H bør finne sted i 2009/2010. Kalking av lok. D synes påkrevd vinteren 2009/ Det burde også graves en dam i C-området vest. Ideelt sett burde det også ha vært anlagt en dam ved S-tjern (i tillegg til den som allerede er der) der den først var blitt foreslått plassert. Det må sjekkes om det er fisk i lok. G. I sommerne som kommer vil det ellers være viktig å få spredt damfrosker til de nye biotopforbedrete områdene: lok. D, E, F, ev. G og H. Dag Dolmen Området ved lok. H ble befart (av flere) i juni for å se på muligheten for å grave ut en froskedam der, både som biogenetisk reservat og som observasjonssted for damfrosk tilrettelagt for publikum. Fylkesmannen vil arbeide videre med disse planene. Jeg kan ikke fri meg helt fra tanken om/muligheten for å grave en ny dam ved S-tjern, der den opprinnelig var foreslått, i fuktområdet like ved vannkanten av S-tjern og med voll mot S- tjern. Om det var mulig å skaffe til veie et amfibiekjøretøy med gravemuligheter, kunne denne dammen sikkert la seg realisere. Konklusjon Det ble totalt registrert flere enn 80 adulte og 2+ damfrosker i På tross av at dette er en nedgang sia 2008 (100 eks), er 80 et godt tall og skyldes en kombinasjon av gode reproduksjonsforhold i 2006 (lok. C) og tiltak gjort (lok. A-B). Årets rekruttering er usikker pga den kalde høsten, men kan ha vært middels bra. Bestanden i lok. A sliter fortsatt med ettervirkningene etter å ha blitt nesten utryddet av fisk, men det er rimelig god grunn til å være optimistiske mht framtidig utvikling. Forholdene ved lok. B er tilfredsstillende og oppmuntrende; dette skyldes først og fremst de utførte tiltakene. Lok. C har en relativt stor og sunn bestand av damfrosk. I 2006 spredte småfrosker seg fra lok. A og/eller lok. B til to andre lokaliteter i nærheten (lok. D og E). Frosker ble gjenfunnet der i 2007, men de fleste var borte i 2008 og Om det ikke snart blir et nytt topp rekrutteringsår for damfroskene i Hasseltangen landskapsvernområde og Søm-Ruakerkilen Damfrosk naturreservat Sluttrapport 37

38 4: VEDLEGG Forvaltningsmål og bevaringsmål, tiltak og generelle retningslinjer Tabell 1. Antall damfrosker, fordelt på kjønn og alder, registrert ved tre undersøkelser ved damfrosklokalitetene i Spesielt seint på sommeren kan det være vanskelig å skjelne mellom aldersgrupper. Lokalitet Kjønn, alder Dato Lok. A (P) Hanner ad 3 9 Hunner ad Juv/ubst 1-2? , flere store larver Lok. B (I) Hanner ad 8 8 Hunner ad 3 4 Juv/ubest Noen få store larver Lok. B, nydammer 1, 2, 3) Hanner ad 7 2 Hunner ad 1 Juv/ubest Lok. C (T) Hanner ad 3 19 Hunner ad Juv/ubest Mange små 3, flere larver sett larver Lok. D (O) Ubest. 1? Lok. E (B) nord Lok. E sør S-tjern Hanner ad S-tjern, gml dam Hunner ad 1 S-tjern, nydam 4) N-tjern Hanner ad Hunner ad N-tjern, nydam 5) N-tjern, nydam 6) Hunner ad 1 2 DD Damfrosk-overvåkning 2010 Rapport til Fylkesmannen i Aust-Agder av Dag Dolmen, NTNU Vitenskapsmuseet, 7491 Trondheim Forord Som et ledd i handlingsplanen for damfrosk Rana lessonae i Norge skal damfrosk-populasjonen i Aust-Agder overvåkes årlig ( ). Overvåkinga i 2010 er blitt foretatt av Dag Dolmen ved NTNU Vitenskapsmuseet, som har fulgt bestanden av damfrosk sia Metode Damfrosklokalitetene er blitt undersøkt tre ganger i 2010, i periodene mai, juni og 30 august - 3 september. Første undersøkelse er i prinsipp en undersøkelse av overlevelsessituasjonen ved lokalitetene etter vinteren. Andre undersøkelse er primært en kontroll på hvordan reproduksjonen har vært, selv om damfroskens eggklaser kan være svært vanskelige å finne. Tredje undersøkelse prøver å påvise i hvilken grad årets oppvekst og metamorfose av rumpetroll har vært vellykket. Den overveiende del av damfrosk-populasjonen oppholder seg i tilknytning til gytelokaliteten hele året. Men noen individer trekker ut til nye, nærliggende dammer og tjern, bekker og vannfylte grøfter etter endt gyting eller metamorfose. Froskene sitter i regelen urørlige på myrkanten med hodet mot vannet. Eller de kan oppholde seg i vannet i nærheten av land. Når det er kaldt, kan froskene grave seg ned i mosen i påvente av varmere vær. Når en undersøker en damfrosklokalitet, beveger en seg langsomt og forsiktig langs bredden av tjernet/dammen og registrerer det en ser av frosker. Hver enkelt frosk blir fanget med håv og fotografert. (I de fleste tilfellene blir froskene lurt inn i håven ved hjelp av lokkemat.) Froskene blir så målt (total lengde og legg-lengde) med skyvelær. Deretter blir de forsiktig satt tilbake der de ble fanget. Ettersom bukmønsteret m.m. er individspesifikt, gir metoden et grunnlag for relativt nøyaktig å kalkulere antall frosker ved lokaliteten, dessuten å følge deres vekst og forflytninger. I denne overvåkningsdelen tar en imidlertid bare med antall frosker i ulike kategorier som ble registrert ved de ulike lokalitetene på de ulike datoene. I noen tilfeller er det i felt vanskelig å skille mellom 1+ (klekt året tidligere) og 2+ (klekt to år tidligere) og også mellom 2+ og adult (i regelen 3+). Det nøyaktige antallet vil bli bereknet ved en mer omfattende publisering senere. 38 Hasseltangen Damfrosk Sluttrapport landskapsvernområde og Søm-Ruakerkilen naturreservat

39 4: Forvaltningsmål og bevaringsmål, tiltak og generelle retningslinjer VEDLEGG Det er grunn til å tro at det reelle antallet frosk ligger noe høyere enn det som framgår av tellingene. Lokalitetenes navn følger de navna (bokstavene) som ble gitt i handlingsplanen. I tillegg er to tjern/vatn gitt navn som kan kjennes igjen fra kartet. Resultater 2010 Etter en hard, kald vinter var antallet frosker i mai 2010 jevnt over høyere enn forventet/fryktet, faktisk på omtrent samme nivå som antallet i mai (Sammenlikn Tabellene 1 og 2.) Froskene syntes altså å ha tålt vinteren godt. Ettersom reproduksjonen i var svært dårlig, manglet imidlertid de yngste årsklassene helt eller delvis. I juni så det ut til at antall frosker i 2010 var noe lavere i lok. A og lok. C, mens det i lok. B lå på omtrent det samme nivået som i juni Årsaken til minskende antall skyldes nok naturlig avgang og de senere åras dårlige reproduksjon. I 2010 ble imidlertid reproduksjonen god, og et ganske høyt antall eggklaser ble registrert i alle de tre gytelokalitetene. Tallene for adulte frosker i august 2010 var litt høyere enn for august Hannene syntes å mangle, slik de også har gjort tidligere høster. Høyst sannsynlig hadde de allerede trukket i retning av overvintringskvarterene. For hunnene er det imidlertid viktig å kunne spise seg store til neste vårs egglegging. Samtlige observerte hunner viste da også svært god kondisjon. Fra Tabell 1 framkommer det at froskebestanden i lok. A fortsatt ikke har klart å ta seg opp igjen etter at det i 2000/2001 var kommet inn fisk i tjørna. (Den ble fiska opp igjen i 2002). Mens bestanden økte litt i , var den i 2020 igjen litt mindre (10-15), trolig som en følge av naturlig avgang (Tabellene 2, 3, 4 og 5 viser situasjonene i 2009, 2008, 2007 og 2006.) (De fleste froskene både i lok. A, S-tjern med dammer og N-tjern, kan stamme fra lok. A.) I juli og august 2010 ble det imidlertid registrert et ganske høyt antall eggklaser og nymetamorfoserte småfrosker (0+; stk.) samt flere store larver ved lok. A. Og flere 0+ som trolig kommer fra lok. A, ble også registrert ved nærliggende dammer og tjern. Om resten av larvene ved lok. A vil rekke å metamorfosere før høsten, kan årets produksjon bli betydelig. Uansett er dette det klart beste/eneste gode reproduksjonsåret sia Ved lok. B gyter også damfrosker etter at fisken ble fjernet der i 1998/1999. Bestanden har imidlertid hele tida vært liten, inntil de aller siste åra: Etter at de tre dammene nord for lok. B (dam 1, 2, 3) ble gravd ut, har froskebestanden i dette området økt betydelig. Tiltakene har altså vist seg vellykkete. Antall (maks antall) adulte frosker i lok. B (inkludert dammene) lå i 2010 på 22. (I 2009 lå tallet på og i 2008 på hele 30, mens det i 2007 og 2006 lå under 10.) Dette kan tyde på en viss tilbakegang sia 2008, noe som igjen må tilskrives dårlig reproduksjonssuksess de senere åra. Lok. C har den definitivt største bestanden av damfrosk for tida. Antakelig var antallet frosker i tjørna i 2008 opp mot det maksimale som kan eksistere der (44 adulte, eller 54 medrekna 2+). I august 2008 ble det i tillegg observert mange 0+ frosker og flere store larver; samt påfølgende funn av 1+ frosker i I 2010 ble det registrert adulte frosker (muligens noen få subadulte), samt I denne lokaliteten har det altså vært en viss/påviselig reproduksjon de senere åra. Dessverre ser det igjen ut til (i år som i fjor og i forfjor) at motorisert terrengkjøretøy (ATV) er blitt benyttet til villmannskjøring på myra til dels helt inn til tjørnkanten. Kjøring på denne myra og i skogkanten kan ha negative konsekvenser for damfroskene i området, ved at frosker eller overvintringssteder blir ødelagt! Det ble ikke påvist damfrosker i lok. D eller lok. E i 2010, men en del adulte hunner i forbindelse med N-tjern og en del 0+ i forbindelse med S-tjern.. Evaluering av 2006-tiltakene Som i tidligere rapporter vil jeg framheve at oppføringa av fiskesperra til lok. B (vinteren 1998/99) var et svært effektivt bevaringstiltak for damfrosken, i det den gjorde lokaliteten fisketom, Etter dette har flere damfrosker hatt tilhold i lokaliteten og i de senere åra i noen grad med vellykket reproduksjon. Det er mulig at disse froskene også har vært med på å berge den lille restbestanden i lok. A etter fiskeepisoden (2001/02). Fiskesperra virker fortsatt godt og synes å være et tilstrekkelig tiltak mot fiskespredning til lokaliteten. Før 2007-sesongen ble utløpskanalen fra lok. A sikret mot fiskeoppgang. Også denne fiskesperra synes fortsatt funksjonell. I skog/myrkanten rett nord for lok. B ble det dessuten gravd ut tre dammer (1, 2, 3). Som en ser av Tabellene, ble alle tre dammene i benyttet av juvenile og etter hvert også av adulte damfrosker gjennom sommeren. Tiltaket må derfor betraktes som absolutt vellykket. Det samme er trolig tilfelle med dam 4 ved S-tjern, som også ble benyttet, først og fremst av 1+frosker i 2007 og to 2+/adulte i I 2009 og 2010 fantes det riktig nok ikke frosker på stedet. Froskene i dam 4 hadde tilhørt den relativt store 2006-årgangen, da 0+ frosker spredte seg over et betydelig område ut fra gytelokaliteten. De samme froskene var i 2009 kjønnsmodne for første gang og hadde nå antakelig trukket tilbake til opprinnelseslokaliteten for å gyte. (Studier av fotografier vil kanskje i ettertid kunne bekrefte Hasseltangen landskapsvernområde og Søm-Ruakerkilen Damfrosk naturreservat Sluttrapport 39

40 4: VEDLEGG Forvaltningsmål og bevaringsmål, tiltak og generelle retningslinjer dette.) I var reproduksjonen mye dårligere for damfroskene, med liten eller ingen produksjon og spredning av 0+ frosker. De nyutgravde dammene har etter hvert fått en del vegetasjon (elvesnelle, starr, tjørnaks, blærerot), og denne øker fra år til år. Om dammene etter hvert også vil kunne tjene som gytelokaliteter, gjenstår å se. I dam 3 ved lok. B er det reproduksjon av småsalamander. Lok. D har nå vært fisketom i noen få år etter at fiskeutsettingene der tok slutt. Det første store reproduksjonsåret for damfrosken i området, etter at fisken forsvant, var 2006 (som nevnt ovafor), da 0+frosker fra område A-B også spredte seg til lok. D. Disse froskene syntes i 2007 fortsatt å holde seg til denne lokaliteten (D), og den individuelle veksten der syntes svært god. Så langt synes altså tiltaket med fiskeutryddelse å ha vært vellykket. I 2008 og 2009 ble det bare observert én frosk i lok. D, og det skjedde neppe noen reproduksjon der. I 2010 ble det ikke registrert frosk i lokaliteten. ph i juni 2009 lå på 5.1 (kolorimetrisk målt), likeså i august/september 2010 (ph 5.1 målt med elektrisk ph-meter). Symptomatisk for situasjonen er også at da fisken forsvant fra lok. D for noen år sia, og ph fortsatt lå på et rimelig høyt nivå etter mange år med kalking, ble det gjort mange observasjoner av småsalamander i tjørna. De siste tre-fire åra er det imidlertid observert få eller ingen salamandere. Kanskje må kalking og flytting av frosk til lok. D vurderes i Men det er også mulig at 0+ fra 2010 igjen vil finne vegen av seg sjøl til lok. D høsten Jeg tror absolutt at lok. D s potensiale som damfrosklokalitet vil øke betraktelig om en hogger bort mange flere trær på sørsida og foretar en heving av vannspeilet (jf. Arbeids- og framdriftplanen). Kalking (som nevnt ovafor) er også å anbefale, i alle fall i en startfase, ettersom ph antakelig ligger i grenseområdet for hva damfrosken tåler eller prefererer. Også til lok. E kom det 0+-frosker i 2006, og også (noen av) disse ble gjenfunnet i I slutten av august syntes imidlertid froskene å ha forsvunnet. Kanskje hadde de skydd lokaliteten pga drastisk fall i ph (til ph 4.4 og 4.8) pga sterkt regn gjennom lang tid. Verken i 2008, 2009 eller 2010 ble det imidlertid gjenfunnet frosk i lok. E. Evaluering av 2007-tiltakene Vinteren ble det hogd skog på kollen vest for lok. B. Dette ga større solinnstråling til tjernområdet, spesielt om kvelden. Dette er positivt. Det ble også gravd ut en dam ved lok. E, men den ble ikke plassert optimalt i terrenget. Evaluering av 2008-tiltakene Det ble gravd to nye dammer på myra ved innløpsbekken til N-tjern. Begge dammene ble plassert greitt i terrenget og fungerer godt som froskedammer. Den sørligste dammen (dam 5) hadde 2 adulte hunner i 2010; den nordligste (dam 6) hadde 1 adult hun. Også bekken gjennom myra er blitt kanalisert slik at bekkevann (med fisk) ikke på noe tidspunkt skal kunne flomme inn i dammene. Det er for øvrig jevnlig blitt observert 1-2 damfrosker på bredden av denne bekken. Tiltakene synes så langt vellykkete. Det ble også blitt gravd en ny, god dam nord i E-området, og hele E-området er blitt kalket. I juni 2009 ble det foretatt phmålinger her som viste (kolorimetrisk) ph 5.6+ og ph >6.0 i to ulike områder ved bredden av den sentrale dammen. Det ble ikke registrert damfrosker i området i 2009 og heller ikke i 2010, men forholdene ligger nå godt/bedre til rette for damfroskene når de en gang (2010?) igjen vil spre seg til E-området, eller de vil bli satt ut der. Generelt kan en si om de utgravde dammene at de fungerer bra. I ettertid ser en imidlertid at de fleste av dem nok skulle ha vært gravd større og dypere, da botnsubstratet/dyet har en tendens til å løsne og flyte opp om sommeren og dermed innskrenke damarealet og -volumet. Utsettinger i 2009 og 2010 av damfrosklarver og -egg i lok. E Planen var å sette ut adulte damfrosker i gytetida i både E- området og i lok. F i 2009 og 2010, om froskebestandene ved hovedlokalitetene var gode. Ettersom mai-undersøkelsene tydet på relativt små bestander, ble det imidlertid ikke noe av overflyttingene av adulte frosker i Men det ble i juni hentet omkring 90 små damfrosklarver fra lok. C og satt ut i den gamle dammen i E-området nord, fordelt på tre steder i vannkanten. Ingen småfrosker ble imidlertid observert i august. I juni 2010 ble det overført 5 små klaser damfroskegg fra lok. C til lok. E. Eggene ble satt ut i den sørligste utgravde dammen. Ei uke senere ble stedet igjen inspisert, og da svømte det mange små, tilsynelatende friske damfroskrumpetroll på botn av dammen. Ved en ny kontroll i august/september kunne en imidlertid ikke finne verken rumpetroll eller småfrosk. Full evaluering av tiltaket vil skje først til våren Annet Selv om damfrosken ennå ikke synes å ha etablert seg ved lok. E, så er det en annen sjelden amfibieart som ser ut til å ha gjort det. Ikke langt fra lok. E ligger en av Sørlandets svært få, kjente spissnutefrosklokaliteter. Spissnutefrosken er rødlistet som NT (nær truet) i Norge og står også på andre europeiske nasjonale 40 Hasseltangen Damfrosk Sluttrapport landskapsvernområde og Søm-Ruakerkilen naturreservat

41 4: Forvaltningsmål og bevaringsmål, tiltak og generelle retningslinjer VEDLEGG rødlister. I august 2010 ble 1 adult eksemplar av arten registrert i den nordlige utgravde dammen ved lok. E og et nymetamorfosert individ (0+) ble registrert ved den sørlige utgravde dammen. Det ser altså ut til at denne froskearten har spredt seg hit og hatt vellykket formering ved lok. E i I lok. E gyter ellers (vanlig) buttsnutefrosk og småsalamander. Planlegging for 2011 Antakelig vil det være bedre å overføre voksne frosker i gyteperioden, da froskene i så fall selv vil kunne velge de gunstigste eggleggingsstedene, og de nyklekte larvene ikke bli forstyrret og eventuelt stresset av fangst, transport og utsetting samt miljøskiftet. Dette vil bli forsøkt våren Så langt tegner dette å kunne bli et godt tidspunkt da 1) Rekrutteringssituasjonen på de tre hovedlokalitetene er bra sikret gjennom vellykket reproduksjon i 2010, og 2) Hunnene ved hovedlokalitetene synes høsten 2010 å ha svært god kondisjon. En tar således sikte på utsettinger i første omgang i lok. E og i lok. F. Lok. F ble undersøkt i 2009, og også tidligere, og synes å egne seg godt for formålet. Tjørna har flytetorvsbredder med bukter og små øyer, og det ble i 2009, som tidligere år, observert både småsalamander og buttsnutefrosk-rumpetroll i tjørna. Jeg har tidligere foreslått innplanting av takrør på bredden; dette ville nok ha forsterket tjørnas potensial som damfrosklokalitet ytterligere. Tidspunkt for eventuell utsetting av damfrosk er utsatt til Også lok. G ble besøkt i juni 2009 for å se nærmere på mulighetene for overføring av frosk hit. Lok. G synes svært gunstig som damfrosklokalitet, med store arealer av soleksponert flytetorvsbredd med små bukter og øyer både i nord og i sør. Flere store plask i vannkanten av tjørna i sør/sørvest tyder imidlertid på at det nå er stor fisk i vatnet (trolig karpe?). Dersom dette virkelig er tilfelle, egner tjernet seg likevel ikke for damfrosk. (Grunneier til lok. G har forklart at det ikke lenger er fisk i tjørna, men at det var det tidligere. Imidlertid er det en slem tendens hos folk i egeninteresse fortsatt å slippe fisk i fisketomme vatn; karpe er bl.a. satt ut i det nærliggende Skoletjern.) Det kan ikke utelukkes helt at plaskene som ble observert i lok. G var bever. Men dette bør undersøkes nærmere vha garnfiske. Området ved lok. H ble befart (av flere) i juni 2009 og i juni 2010 for å se på muligheten for å grave ut en froskedam der, både som biogenetisk reservat og som observasjonssted for damfrosk tilrettelagt for publikum. Fylkesmannen vil arbeide videre med disse planene. Jeg kan ikke fri meg helt fra tanken om/muligheten for å grave en ny dam ved S-tjern, der den opprinnelig var foreslått, i fuktområdet like ved vannkanten av S-tjern og med voll mot S- tjern. Om det var mulig å skaffe til veie et amfibiekjøretøy med gravemuligheter, kunne denne dammen sikkert la seg realisere. Konklusjon Det ble totalt registrert i overkant av 60 adulte og 2+ damfrosker i Dette er en nedgang sia 2009 (>80 eks.) og 2008 (100 eks) og skyldes naturlig avgang kombinert med dårlige reproduksjonsforhold i Årets (2010) rekruttering har imidlertid vært god, og det ble observert et ganske høyt antall småfrosker (0+) i august. Bestanden i lok. A sliter fortsatt med ettervirkningene etter å ha blitt nesten utryddet av fisk, men det er rimelig god grunn til å være optimistiske mht framtidig utvikling. Forholdene ved lok. B er relativt tilfredsstillende; dette skyldes først og fremst de utførte tiltakene. Lok. C har fortsatt en relativt god og sunn bestand av damfrosk. I 2006 spredte småfrosker seg fra lok. A og/eller lok. B til to andre lokaliteter i nærheten (lok. D og E). Frosker ble gjenfunnet der i 2007, men de fleste var borte i 2008 og Ingen frosker ble registrert der i Kan hende vil den gode reproduksjonen i 2010 igjen resultere i 0+-spredning til lok. D og lok. E. Det er uansett aktuelt å overføre frosk til lok. E samt til lok. F i Avsluttete og forestående tiltak: Det er gjort tilstrekkelige biotopforbedrende tiltak ved lokalitetene A, B, E samt N-tjern. (Men ideelt sett, bedømt i ettertid, skulle dammene ha vært gravd større.) Utgraving av dam ved lok. H bør finne sted i 2010/2011. Hogst av kantskog, heving av vannspeil og kalking av lok. D bør finne sted så snart som mulig. Det burde også graves en dam i C-området vest. Ideelt sett burde det også ha vært anlagt en dam ved S-tjern (i tillegg til den som allerede er der) der den først var blitt foreslått plassert. Det må sjekkes om det er fisk i lok. G. I sommerne som kommer vil det ellers være viktig å få spredt damfrosker til de nye biotopforbedrete områdene: lok. D, E, F, ev. G og H. Dag Dolmen Hasseltangen landskapsvernområde og Søm-Ruakerkilen Damfrosk naturreservat Sluttrapport 41

42 4: VEDLEGG Forvaltningsmål og bevaringsmål, tiltak og generelle retningslinjer Tabell 1. Antall damfrosker, fordelt på kjønn og alder, registrert ved tre undersøkelser ved damfrosklokalitetene i Spesielt seint på sommeren kan det være vanskelig å skjelne mellom aldersgrupper. Lokalitet Kjønn, alder Dato Lok. A (P) Hanner ad 3 3 Hunner ad Juv/ubst egg- 27, mange klaser sett store larver Lok. B (I) Hanner ad 3 8 Hunner ad Juv/ubest eggklaser sett 1 Lok. B, nydammer 1, 2, 3) Hanner ad 3 1 Hunner ad 2 3 Lok. C (T) Hanner ad 7 16 Hunner ad Juv/ubest ? egg- 37, mange klaser sett store larver Lok. D (O) Lok. E (B) nord Lok. E sør S-tjern S-tjern, gml dam 0+ 3 S-tjern, nydam 4) N-tjern ut-/innløp Hunner ad 2 N-tjern, nydam 5) Hanner ad 1 Hunner ad 2 N-tjern, nydam 6) Hanner (2+) 1 Hunner ad 2 1 DD Damfrosk-overvåkning 2011 Rapport til Fylkesmannen i Aust-Agder av Dag Dolmen, NTNU Vitenskapsmuseet, 7491 Trondheim Forord Som et ledd i handlingsplanen for damfrosk Rana lessonae i Norge skal damfrosk-populasjonen i Aust-Agder overvåkes årlig ( ). Overvåkinga i 2011 er blitt foretatt av Dag Dolmen ved NTNU Vitenskapsmuseet, som har fulgt bestanden av damfrosk sia Metode Damfrosklokalitetene er blitt undersøkt tre ganger i 2011, i periodene samt mai, juli og september. Første undersøkelse er i prinsipp en undersøkelse av overlevelses-situasjonen ved lokalitetene etter vinteren. Andre undersøkelse er primært en kontroll på hvordan reproduksjonen har vært, selv om damfroskens eggklaser kan være svært vanskelige å finne. Tredje undersøkelse prøver å påvise i hvilken grad årets oppvekst og metamorfose av rumpetroll har vært vellykket. Den overveiende del av damfrosk-populasjonen oppholder seg i tilknytning til gytelokaliteten hele året. Men noen individer trekker ut til nye, nærliggende dammer og tjern, bekker og vannfylte grøfter etter endt gyting eller metamorfose. Froskene sitter i regelen urørlige på myrkanten med hodet mot vannet. Eller de kan oppholde seg i vannet i nærheten av land. Når det er kaldt, kan froskene grave seg ned i mosen i påvente av varmere vær. Når en undersøker en damfrosklokalitet, beveger en seg langsomt og forsiktig langs bredden av tjernet/dammen og registrerer det en ser av frosker. Hver enkelt frosk blir fanget med håv og fotografert. (I de fleste tilfellene blir froskene lurt inn i håven ved hjelp av lokkemat.) Froskene blir så målt (total lengde og legg-lengde) med skyvelær. Deretter blir de forsiktig satt tilbake der de ble fanget. Ettersom bukmønsteret m.m. er individspesifikt, gir metoden et grunnlag for relativt nøyaktig å kalkulere antall frosker ved lokaliteten, dessuten å følge deres vekst og forflytninger. I denne overvåkningsdelen tar en imidlertid bare med antall frosker i ulike kategorier som ble registrert ved de ulike lokalitetene på de ulike datoene. I noen tilfeller er det i felt vanskelig å skille mellom 1+ (klekt året tidligere) og 2+ (klekt to år tidligere) og også mellom 2+ og adult (i regelen 3+). Det nøyaktige antal- 42 Hasseltangen Damfrosk Sluttrapport landskapsvernområde og Søm-Ruakerkilen naturreservat

43 4: Forvaltningsmål og bevaringsmål, tiltak og generelle retningslinjer VEDLEGG let vil bli bereknet ved en mer omfattende publisering senere. Det er grunn til å tro at det reelle antallet frosk ligger noe høyere enn det som framgår av tellingene. I mai 2011 ble 5 (3 hanner, 2 hunner) og 8 (5 hanner, 3 hunner) adulte damfrosker overført fra lok. C til henholdsvis lok. E (hoveddammen) og lok. F. Froskene ble fraktet i en 10 liters plastbøtte med fuktig mose og med lokk. Lokalitetenes navn følger de navna (bokstavene) som ble gitt i handlingsplanen. I tillegg er to tjern/vatn gitt navn som kan kjennes igjen fra kartet. Resultater 2011 med diskusjon Etter ytterligere en svært kald vinter var antallet adulte frosker i mai 2010 likevel jevnt over på samme nivå som antallet i mai 2010, men litt lavere enn i 2009 og tidligere år (sammenlikn Tabellene 1, 2 og 3 osv.). To strenge vintere har ikke forårsaket katastrofe i froskebestandene, men antallet frosker i lok. A og B ligger nå altså på et ganske lavt nivå; for lok. C er situasjonen bedre. Noe av årsaken til det lave antallet i tillegg til de to harde vintrene er kalde sommere med dårlig reproduksjonen i I 2010 var imidlertid reproduksjonen ganske god, og det ble i lok. C registrert et relativt høyt antall overlevende 1+ frosker i Ved de to andre gytelokalitetene (lok. A og B) hadde trolig vinteren vært for kald, og færre småfrosker hadde overlevd. Som tidligere år synes de adulte hannene å mangle under siste registreringa, seint i august eller begynnelsen av september hunnene ikke i samme grad. Høyst sannsynlig trekker hannene således tidligere i retning av overvintringskvarterene. For hunnene er det imidlertid viktig å kunne spise seg store til neste vårs egglegging. Samtlige observerte hunner viste da også svært god kondisjon. Fra Tabell 1 framkommer det at froskebestanden i lok. A fortsatt ikke har klart å ta seg opp igjen etter at det i 2000/2001 var kommet inn fisk i tjørna. (Den ble fiska opp igjen i 2002). Mens bestanden økte litt i , var den i 2010 og 2011 igjen litt mindre (ca 10-15), trolig som en følge av dårlige vintere og naturlig avgang (Tabellene 2, 3, 4, 5 og 6 viser situasjonene i 2010, 2009, 2008, 2007 og 2006.) (De fleste froskene både i lok. A, S-tjern med dammer og N-tjern, kan stamme fra lok. A.) I september 2011 ble det imidlertid registrert noen få nymetamorfoserte småfrosker (0+) ved lokaliteten ( A) og ved nærliggende dammer og tjern også noen få større juvenile frosker (1+ og 2+) som trolig kommer fra lok. A. Ved lok. B gyter også damfrosker etter at fisken ble fjernet der i 1998/1999. Bestanden har imidlertid hele tida vært liten, inntil de aller siste åra: Etter at de tre dammene nord for lok. B (dam 1, 2, 3) ble gravd ut, økte froskebestanden i dette området økt betydelig. Tiltakene har altså vist seg vellykkete. Antall (maks antall) adulte frosker i lok. B (inkludert dammene) lå i 2011 på 7-8. (I 2010 lå tallet på 16 eller noe mer, i 2009 på og i 2008 på hele 30, mens det i 2007 og 2006 lå under 10.) Dette viser på en tilbakegang sia 2008, noe som igjen må tilskrives dårlig reproduksjonssuksess de senere åra, samt de kalde vintrene. Også ved lok. B ble det imidlertid påvist noen få 0+-frosker i Lok. C har fortsatt den definitivt største bestanden av damfrosk av de tre gytelokalitetene. I 2011 ble det registrert 28 adulte frosker her, samt opp til og noen få 2+-frosker. Antalle adulte frosker ligger altså omtrent på samme nivå som i 2010, da det ble funnet adulte frosker, mens tallet i 2009 lå på 36. Antakelig var antallet frosker i tjørna i 2008 opp mot det maksimale som kan eksistere der (44 adulte, eller 54 medrekna 2+). Det har hele tida vært en rimelig god reproduksjon hos froskene i lok. C. I 2011 ble det imidlertid ikke påvist reproduksjon. Dessverre ser det igjen ut til (i år som i de tre foregående år) at motorisert terrengkjøretøy (ATV) er blitt benyttet til villmannskjøring på myra til dels helt inn til tjørnkanten. Kjøring på denne myra og i skogkanten kan ha negative konsekvenser for damfroskene i området, bl.a. ved at frosker eller overvintringssteder blir ødelagt! Det ble ikke påvist naturlig heimhørende damfrosker i lok. D eller lok. E i 2011, men noen få adulte hunner ble registrert i forbindelse med N-tjern og noen få juvenile frosker (1+ og 2+) i forbindelse med S-tjern. Antallet adulte frosker var ikke optimalt(?) ved lok. C i 2011, men rekrutteringa (spesielt 1+) var god. Det ble derfor i mai 2011 ( ) tatt ut 3 hanner og 2 hunner for utsetting i lok. E og ( ) 5 hanner og 3 hunner for utsetting i lok. F. Noen av disse froskene ble gjenfunnet ved de to lokalitetene henholdsvis ( ) 2 hanner i lok. E og ( ) 4-5 hanner og 2 hunner i lok. F. I juli ( ) ble 3 alle tre hannene gjenfunnet i lok. E og ( ) også tre av hannene i lok. F. I september ( ) ble det ikke funnet damfrosker ved lok. E. (Det kan ha vært for seint på året, de fleste adulte froskene spesielt hannene hadde forsvunnet ved andre lokaliteter også.) Ved lok. F ( ) ble det imidlertid gjenfunnet en hunn, dessuten 5-6 småfrosk (0+) og en metamorfoserende larve! Hasseltangen landskapsvernområde og Søm-Ruakerkilen Damfrosk naturreservat Sluttrapport 43

44 4: VEDLEGG Forvaltningsmål og bevaringsmål, tiltak og generelle retningslinjer Sommeren 2011 i Aust-Agder har vært normal mht temperatur, men det har vært lite sol og svært mye nedbør. Forholdene har altså vært langt under optimalt for de solavhengige damfroskene. En viss grad av vellykket reproduksjon ble påvist i Lok. A og B, men ikke i lok. C. Om det har skjedd reproduksjon i lok. E, vites ikke, men det ble ikke bekreftet. Svært positivt er det imidlertid at vellykket reproduksjon ble påvist i lok. F. Evaluering av 2006-tiltakene Som i tidligere rapporter vil jeg framheve at oppføringa av fiskesperra til lok. B (vinteren 1998/99) var et svært effektivt bevaringstiltak for damfrosken, i det den gjorde lokaliteten fisketom, Etter dette har flere damfrosker hatt tilhold i lokaliteten og i de senere åra oftest med vellykket reproduksjon. Det er mulig at disse froskene også har vært med på å berge den lille restbestanden i lok. A etter fiskeepisoden (2001/02). Fiskesperra virker fortsatt godt og synes å være et tilstrekkelig tiltak mot fiskespredning til lokaliteten. Før 2007-sesongen ble utløpskanalen fra lok. A sikret mot fiskeoppgang. Også denne fiskesperra synes fortsatt funksjonell. I skog/myrkanten rett nord for lok. B ble det dessuten gravd ut tre dammer (1, 2, 3). Som en ser av Tabellene, ble alle tre dammene i benyttet av juvenile og etter hvert også av adulte damfrosker gjennom sommeren. Tiltaket må derfor betraktes som absolutt vellykket. Det samme er trolig tilfelle med dam 4 ved S-tjern, som også ble benyttet, først og fremst av 1+-frosker i 2007 og to 2+/adulte i I 2009, 2010 og 2011 fantes det riktig nok ikke frosker på stedet. Froskene i dam 4 hadde tilhørt den relativt store 2006-årgangen, da 0+ frosker spredte seg over et betydelig område ut fra gytelokaliteten. De samme froskene var i 2009 kjønnsmodne for første gang og hadde nå antakelig trukket tilbake til opprinnelseslokaliteten for å gyte. (Studier av fotografier vil kanskje i ettertid kunne bekrefte dette.) I var reproduksjonen mye dårligere for damfroskene, med liten eller ingen produksjon og spredning av 0+ frosker. I 2009 og 2010 hadde vi i tillegg ekstremkalde vintere som nok desimerte froskebestanden, spesielt av 0+ frosker. De nyutgravde dammene har etter hvert fått en del vegetasjon (elvesnelle, starr, tjørnaks, blærerot), og denne øker fra år til år. Om dammene etter hvert også vil kunne tjene som gytelokaliteter, gjenstår å se. I dam 3 ved lok. B er det reproduksjon av småsalamander. Lok. D har nå vært fisketom i noen få år etter at fiskeutsettingene der tok slutt. Det første store reproduksjonsåret for damfrosken i damfroskområdet, etter at fisken forsvant, var 2006 (som nevnt ovafor), da 0+frosker fra område A-B også spredte seg til lok. D. Disse froskene syntes i 2007 fortsatt å holde seg til denne lokaliteten (D), og den individuelle veksten der syntes svært god. Så langt synes altså tiltaket med fiskeutryddelse å ha vært vellykket. I 2008 og 2009 ble det bare observert én frosk i lok. D, og det skjedde neppe noen reproduksjon der. I 2010 og 2011 ble det ikke registrert frosk i lokaliteten. ph i juni 2009 lå på 5.1 (kolorimetrisk målt), likeså i august/september 2010 (ph 5.1 målt med elektrisk ph-meter). Symptomatisk for situasjonen er også at da fisken forsvant fra lok. D for noen år sia, og ph fortsatt lå på et rimelig høyt nivå etter mange år med kalking, ble det gjort mange observasjoner av småsalamander i tjørna. De siste fire-fem åra er det imidlertid observert færre salamandere. Kanskje må kalking og flytting av frosk til lok. D vurderes, selv om det er sannsynlig at 0+ i framtida igjen vil finne vegen av seg sjøl til lok. D. Jeg tror absolutt at lok. D s potensiale som damfrosklokalitet vil øke betraktelig om en hogger bort mange flere trær på sørsida og foretar en heving av vannspeilet (jf. Arbeids- og framdriftplanen). Kalking (som nevnt ovafor) er også å anbefale, i alle fall i en startfase, ettersom ph antakelig ligger i grenseområdet for hva damfrosken tåler eller prefererer. Også til lok. E kom det 0+-frosker i 2006, og også (noen av) disse ble gjenfunnet i I slutten av august syntes imidlertid froskene å ha forsvunnet. Kanskje hadde de skydd lokaliteten pga drastisk fall i ph (til ph 4.4 og 4.8) pga sterkt regn gjennom lang tid. Verken i 2008, 2009 eller 2010 ble det imidlertid gjenfunnet frosk i lok. E. Evaluering av 2007-tiltakene Vinteren ble det hogd skog på kollen vest for lok. B. Dette ga større solinnstråling til tjernområdet, spesielt om kvelden. Dette er positivt. Det ble også gravd ut en dam ved lok. E, men den ble ikke plassert optimalt i terrenget. Evaluering av 2008-tiltakene Det ble gravd to nye dammer på myra ved innløpsbekken til N- tjern. Begge dammene ble plassert greitt i terrenget og fungerer godt som froskedammer. Den sørligste dammen (dam 5) hadde 2 adulte hunner i 2010; den nordligste (dam 6) hadde 1 adult hun både i 2010 og i Også bekken gjennom myra er blitt kanalisert slik at bekkevann (med fisk) ikke på noe tidspunkt skal kunne flomme inn i dammene. Det er for øvrig jevnlig blitt observert 1-2 damfrosker på bredden av denne bekken. Tiltakene synes så langt vellykkete. Det ble også blitt gravd en ny dam nord i E-området, og hele E- området er blitt kalket. I juni 2009 ble det foretatt ph-målinger her som viste (kolorimetrisk) ph 5.6+ og ph >6.0 i to ulike områder ved bredden av den sentrale dammen. Den nye dam- 44 Hasseltangen Damfrosk Sluttrapport landskapsvernområde og Søm-Ruakerkilen naturreservat

45 4: Forvaltningsmål og bevaringsmål, tiltak og generelle retningslinjer VEDLEGG men i nord har i ettertid (2010 og 2011) vist seg altfor grunn, dvs. Botn flyter opp, og mer enn halvparten av dammen er således tørrlagt. Det ble ikke registrert damfrosker i området i 2009 og heller ikke i 2010 eller (naturlig forekommende) i Forholdene har imidlertid ligger godt/bedre til rette for damfroskene om de igjen skulle spre seg til E-området, eller de ville bli satt ut der. Generelt kan en si om de utgravde dammene at de fungerer bra. I ettertid ser en imidlertid at de fleste av dem nok skulle ha vært gravd større og dypere, da botnsubstratet/dyet har en tendens til å løsne og flyte opp om sommeren og dermed innskrenke damarealet og -volumet. Utsettinger i 2009 og 2010 av damfrosklarver og -egg i lok. E Planen var å sette ut adulte damfrosker i gytetida i både E- området og i lok. F i 2009 og 2010, om froskebestandene ved hovedlokalitetene var gode. Ettersom mai-undersøkelsene tydet på relativt små bestander, ble det imidlertid ikke noe av overflyttingene av adulte frosker i Men det ble i juni hentet omkring 90 små damfrosklarver fra lok. C og satt ut i den gamle dammen i E-området nord, fordelt på tre steder i vannkanten. Ingen småfrosker ble imidlertid observert i august. I juni 2010 ble det overført 5 små klaser damfroskegg fra lok. C til lok. E. Eggene ble satt ut i den sørligste utgravde dammen. Ei uke senere ble stedet igjen inspisert, og da svømte det mange små, tilsynelatende friske damfroskrumpetroll på botn av dammen. Ved en ny kontroll i august/september kunne en imidlertid ikke finne verken rumpetroll eller småfrosk. Heller ikke i 2011 kunne det bekreftes at noen rumpetroll/småfrosker hadde overlevd. Mer om lok. E Selv om damfrosken ennå ikke synes å ha etablert seg ved lok. E, så har dammen også en annen funkjson: En annen sjelden amfibieart ser ut til å ha funnet dammen attraktiv, i alle fall i Ikke langt fra lok. E ligger en av Sørlandets svært få, kjente spissnutefrosklokaliteter. Spissnutefrosken er rødlistet som NT (nær truet) i Norge og står også på andre europeiske nasjonale rødlister. I august 2010 ble 1 adult eksemplar av arten registrert i den nordlige utgravde dammen ved lok. E og et nymetamorfosert individ (0+) ble registrert ved den sørlige utgravde dammen. Det ser altså ut til at denne froskearten har spredt seg hit og hatt vellykket formering ved lok. E i I lok. E gyter ellers (vanlig) buttsnutefrosk og småsalamander. Utsettinger i 2011 av damfrosker i lok. E og lok. F Utsettingene i 2011 er beskrevet grundigere i teksten ovafor. Vellykket reproduksjon ble altså påvist i lok. F. Dersom sommeren hadde vært varmere, er det lett å tenke seg at reproduksjonssuksessen der antakelig hadde vært enda større. Når det gjelder (videre) overlevelse, finnes det imidlertid et par-tre springende punkter: En kunne tenke seg at det er tilstedeværelse/fravær av passende overvintringsplasser som er avgjørende for froskenes overlevelse på stedet. Har (noen av) de utsatte adulte froskene ved lok. E og lok F forlatt utsettingslokaliteten, ev. trukket tilbake til lok. C, der de ble hentet fra? Klarer de ev. å finne en passende overvintringsplass og så fortsatt holde seg ved utsettingslokaliteten neste år? Vil småfroskene (0+) i lok. F finne passende overvintringsplasser og komme tilbake til tjørna neste år? Dette vil en trolig kunne få svar på i Planlegging for 2012 Overvåkninga fortsetter som tidligere, med tillegg av lok. F og ev. nye oppgravde dammer. Antakelig bør en vente med ytterligere utsettinger, eller i alle fall være forsiktige med uttak av frosker fra en lokalitet uten at bestanden på stedet er relativt stor og/eller rekrutteringa er god. I juni 2009 ble lok. G besøkt for å se nærmere på mulighetene for overføring av frosk hit. Lok. G synes svært gunstig som damfrosklokalitet, med store arealer av soleksponert flytetorvsbredd med små bukter og øyer både i nord og i sør. Flere store plask i vannkanten av tjørna i sør/sørvest tyder imidlertid på at det nå er stor fisk i vatnet (trolig karpe?). Dersom dette virkelig er tilfelle, egner tjernet seg likevel ikke for damfrosk. (Grunneier til lok. G har forklart at det ikke lenger er fisk i tjørna, men at det var det tidligere. Imidlertid er det en slem tendens hos folk i egeninteresse fortsatt å slippe fisk i fisketomme vatn; karpe er bl.a. satt ut i det nærliggende Skoletjern.) Det kan ikke utelukkes helt at plaskene som ble observert i lok. G var bever. Men dette bør undersøkes nærmere vha garnfiske. Området ved lok. H ble befart (av flere) i juni 2009 og i juni 2010 for å se på muligheten for å grave ut en froskedam der, både som biogenetisk reservat og som observasjonssted for damfrosk tilrettelagt for publikum. Fylkesmannen vil arbeide videre med disse planene. Området ved lok. C ble befart i september 2011 for bl.a. å vurdere plasseringa av nye dammer. Myrarealene i øst og sør synes å egne seg godt. Likeså bør en grave en ny dam ved S-tjern, der den opprinnelig var foreslått, i fuktområdet like ved vannkanten av S-tjern og med voll mot S-tjern. Om det er mulig å skaffe til veie et amfibiekjøretøy med gravemuligheter, kunne denne dammen sikkert la seg realisere. Hasseltangen landskapsvernområde og Søm-Ruakerkilen Damfrosk naturreservat Sluttrapport 45

46 4: VEDLEGG Forvaltningsmål og bevaringsmål, tiltak og generelle retningslinjer Annet Det er sterkt beklagelig at Artsdatabanken har lagt ut detaljert informasjon om lokaliseringa av damfrosklokalitetene på tross av anmodning fra meg om ikke å gjøre det. Dert er stadig synlig tråkk av mennesker i myrkanten rundt noen av lokalitetene, og en kan ikke se bort fra at større trafikk rundt tjerna kan ha negativ innvirkning på froskene. Jeg kjenner også til at froskerumpetroll (damfrosk eller buttsnutefrosk) er samlet for akvariehold. - I sommerne som kommer vil det ellers være viktig å få spredt damfrosker til de nye biotopforbedrete områdene: lok. D, E, F, ev. G og H. Men dette er avhengig av gode sommere med god rekruttering hos froskene. Dag Dolmen Sammendrag/konklusjon Det ble totalt registrert ca. 54 adulte og 2+ damfrosker i Dette er en nedgang sia 2010 (60 eks.), 2009 (>80 eks.) og 2008 (100 eks.) og skyldes naturlig avgang kombinert med dårlige reproduksjonsforhold i og kalde vintere ( ). Rekrutteringa i 2010 var imidlertid ganske god, og det ble observert et ganske høyt antall småfrosker (0+) i august 2010 og (på tross av en hard vinter) et brukbart antall (lok. C) i Bestanden i lok. A sliter fortsatt med ettervirkningene etter å ha blitt nesten utryddet av fisk. Forholdene ved lok. B er på tross av nedgang i antall frosk, fortsatt relativt tilfredsstillende; dette skyldes først og fremst de utførte tiltakene. Lok. C har fortsatt en relativt god og sunn bestand av damfrosk. I 2006 spredte småfrosker seg fra lok. A og/eller lok. B til to andre lokaliteter i nærheten (lok. D og E). Frosker ble gjenfunnet der i 2007, men de fleste var borte i 2008 og Ingen frosker ble registrert der i 2010 eller Våren 2011 ble 5 og 8 damfrosker fra lok. C satt ut i henholdsvis lok. E og lok. F. Flere av de utsatte froskene ble funnet igjen ved utsettingslokalitetene senere på sommeren. I lok. F har det vært vellykket formering. Et springende punkt er overvintringsmulighetene ved lokaliteten. - Avsluttete og forestående tiltak: Det er gjort tilstrekkelige biotopforbedrende tiltak ved lokalitetene A, B, E samt N- tjern. (Men ideelt sett, bedømt i ettertid, skulle dammene ha vært gravd større og dypere.) - Overvåkninga fortsetter som tidligere, med tillegg av de nye lokalitetene. - Det må sjekkes om det er fisk i lok. G. - Det bør graves en dam eller to ved lok. C. - Det bør likeledes anlegges en dam ved S-tjern (i tillegg til den som allerede er der) der den først var blitt foreslått plassert. - Utgraving av dam ved lok. H bør finne sted. - Hogst av kantskog, heving av vannspeil og kalking av lok. D bør finne sted. 46 Hasseltangen Damfrosk Sluttrapport landskapsvernområde og Søm-Ruakerkilen naturreservat

47 4: Forvaltningsmål og bevaringsmål, tiltak og generelle retningslinjer VEDLEGG Tabell 1. Antall damfrosker, fordelt på kjønn og alder, registrert ved tre undersøkelser ved damfrosklokalitetene i Spesielt seint på sommeren kan det være vanskelig å skjelne mellom aldersgrupper. Lokalitet Kjønn, alder Dato Lok. A (P) Hanner ad Hunner ad Lok. B (I) Hanner ad Hunner ad , +1 larve Lok. B, nydammer 1, 2, 3) Hanner ad 3 Hunner ad Lok. C (T) Hanner ad 17 8 Hunner ad Tatt med 8 hanner og 5 hunner for utsetting i lok. E og F. Lok. D (O) Lok. E (B) nord Hanner 3 (utsatte) Lok. E sør S-tjern 2+ 1 S-tjern, gml dam S-tjern, nydam 4) N-tjern ut-/innløp Hunner ad 1 N-tjern, nydam 5) N-tjern, nydam 6) Hunner ad 1 F-tjern Hanner ad 3 (utsatte) Hunner ad 1 (utsatt) , + 1 larve Hasseltangen landskapsvernområde og Søm-Ruakerkilen Damfrosk naturreservat Sluttrapport 47

48 7: Vedlegg Damfrosk sluttrapport for arbeids- og framdriftsplan for perioden Arendal kommune, Aust-Agder Fylkesmannen i Aust-Agder Postadresse: Postboks 788 Stoa 4809 Arendal Besøksadresse: Ragnvald Blakstadsv Arendal E-post: postmottak@fmaa.no Tlf: Hasseltangen landskapsvernområde og Søm-Ruakerkilen naturreservat