Rapport fra skjøtsel av fjellgårdene i Saltfjellet-Svartisen Nasjonalpark Bredek - Inner Bredek - Granneset - Stormdalsgården Samtlige ligger

Transkript

1 Rapport fra skjøtsel av fjellgårdene i Saltfjellet-Svartisen Nasjonalpark Bredek - Inner Bredek - Granneset - Stormdalsgården Samtlige ligger i Rana kommune Befaring av Tverrådalen, gammelt kulturlandskap i Beiarn

2 Bredek fjellgård juli Tallene refererer til skjøtselsplanen fra Ecofact 2010.

3 Flybilde fra Bredek 1961

4 Slått Bredek 2012 Begynte med rydding av stien mot Inner-Bredek og Tespa. Stien hadde stedvis store oppslag av høye urter, spesielt turt og bregner. I tillegg ble en god del kratt og kvist fjernet. Det ble brukt ryddesag og håndsag. På Inner-Bredek ble begge hustakene saumfart med ryddesag og småbjørk ble fjernet. Tidlig slått langs stien gjør at den gamle kjøreveien kan brukes på en bedre måte. Vegetasjonsopplaget gjør at fotfolket blir gående i kanten på veien i stedet for å kunne ha en mer behagelig ferd på den relativt flate veien. Det er behov for å åpne en del gamle dreneringsgrøfter i tilknytning til veien. Dette kan med fordel gjøres tidlig på sommeren. Trippel lae på Inner-Bredek. Nødvendig skjøtsel som ikke minst gjør snøryddingen lettere.

5 Veien mellom Bredek og Tespdalen. Frodig vegetasjon er en utfordring. Tidlig bruk av ryddesag er å anbefale. Bildet viser tydelig hvordan stien havner på yttersida når vegetasjonen ikke blir fjernet på veien.

6 På Bredek startet slåtten på åker 4. Denne er i skjøtselsplanen fremhevet som en åker der slåtten må starte tidlig og gjerne skje to ganger i løpet av sesongen. Formålet er å endre vegetasjonstypen. I dag er marka delvis forsumpet og vegetasjonen består av høyvokste urter. På deler av området ble det benyttet ryddesag med grasutstyr. Dette er på sikt ikke en godkjent metode, men det er såpass ureint terreng at det var ikke forsvarlig å kjøre slåmaskin på området. Det var til tross for at det var en sein vår betydelige mengder å kjøre bort fra dette området. Marka var nok også ekstra våt pga. av en riktig fuktig Nordnorsk sommer. Eksisterende grøftesystem ble rensket og forlenget i henhold til det som kunne tyde restene av ei sammenrast grøft. Dette er spesielt nevnt i skjøtselsplanen, Sommersel Åker 4 Oppstart og ferdig resultat. Det er fokus på forsumping i dette området. Ny grøft vises på bilde.

7 Samtidig med at åker 4 ble slått ble det prioritert å slå rundt eksisterende bygninger og veiene til og fra. Det er utvilsomt et mer tiltalende syn å komme til Bredek når vegetasjonen ikke kryper opp i høyde med kjøkkenglaset. Skjøtselsplanen legger vekt på at også kulturminnene skal ivaretas og presenteres og dette er i høyeste grad en måte å oppfylle planens intensjoner. Slått av åker 4, vedlikehold av grøfter og slått langs stier og veier er en oppgave som bør utføres før den ordinære slåtten starter. Slått rundt bygningene på Bredek er en viktig oppgave

8 Det ble investert i nytt slåtteutstyr i form av ny moderne slåmaskin med tilhørende rive. Utstyret ble fløyet inn med helikopter. Det knyttet seg nødvendigvis litt spenning til om nytt kostbart utstyr ville fungere i det til dels svært så bratte og ujevne landskapet. Erfaringen er udelt positiv. Utstyret var funksjonelt og pålitelig. Til tross for at maskina med påmontert rive virket ganske så gedigen, var den både effektiv og letthåndterlig. Utstyret ble først tatt i bruk på storåkeren, dvs. nr 5. I skjøtselsplanen er det satt fokus på fjerning av dødt plantemateriale, strøsjiktet. Riva er utmerket til denne jobben. Slått og raking på åker 5 med nytt utstyr

9 Åkrene 3 og 6 ble slått med nytt utstyr. Til tross for utfordringer med adkomst og terreng fungerte det hele meget bra. Åker 1 ble bare delvis slått. Her ble deler satt igjen slik at Farmenprosjektet i regi av Polarsirkelen friluftsråd og Den kulturelle skolesekken hvor 9. klassinger fra Rana skolene er på besøk, fikk anledning til å prøve seg på gammel gårdsdrift. Kapasiteten til de to forannevnte aktører viste seg å være så stor at de slo ferdig og det ble ikke behov for å avslutte åker 1 i Fjelltjenesteregi. Åker 7 ble slått med ryddesager og grasutstyr. Dette skyldes at det lå mye stein ute på åkeren. Åkeren ble benyttet som leirplass for Farmen og Den kulturelle skolesekken. De tok ansvar for at det ikke skulle ligge stein igjen på åkeren når de avsluttet. I 2013 ser vi derfor for oss slått med slåmaskin også på denne åkeren. Åker 1. Farmen og Den kulturelle skolesekken sørget for gammeldags slåttonn på deler av Bredek. Åker 7 ble brukt som leirplass for Farmen og Den kulturelle skolesekken

10 Åker 2. Ligger rett bak hovedhuset. Å benevne området som åker er vel å tøye begrepene. Området er i realiteten i en restaureringsfase. Her ble kratt fjernet og slåtten foregikk med ryddesag. Det er tidlig å si, men det virker utvilsomt utfordrende å kunne bruke slåmaskin i dette terrenget. Sammenligner en med det gamle flybildet ser en at skogen var mye lenger vekk fra husa tidligere. Det er et mål å i hvert fall få deler av området tilbake i hevd. For presentasjonen av Bredek som helhet er det vesentlig at området blir slått og gjerne at skoggrensa flyttes oppover, dette er i henhold til skjøtselsplanen En gammel vei mellom åker 1 og låven i overkant av åker 2 kan med fordel framheves. Fra åker 2. Stort oppslag av kratt på området. På bildet til høyre er krattet kappet ned og lagt i haug. Slått ble utført seinere.

11 -Ordinær slått samtlige åkre -Rydding kratt og kantvegetsajon fokus på åker 2 og 5 -Grøfting åker 1,4 og 5 -Tidlig slått, endre vegetasjon på åker 4 -Slått rundt hus og langs veier Prioriteringer 2013 Kort presentasjon av behov Bildet synliggjør de områder og tiltak som bør ha høyest prioritet 2013 uten at det skal forhindre at andre oppgaver blir utført hvis det er nok midler.

12 I 2012 ble alle åkre for første gang slått på samme år. Investering i nytt utstyr rasjonaliserte arbeidet, spesielt innfridde riva forventningene så langt. Åkrene har pga. langt omløp fått et preg av forfall. Oppslag av kratt er en utfordring og den beste løsningen er utvilsomt å gå over åkrene på våren med sag. I dag er den mest arbeidskrevende jobben å fjerne graset fra innmarka. Bortkjøring foregår med handtralle og det kan på sikt bli en utfordring å bli kvitt graset på en tilfredsstillende måte. Nedbrytningen går langsomt og det vil muligens være en løsning å brenne graset på fastsatte plasser. Dette blir gjort i enkelte områder. Skjøtselsplanen sier at graset skal tørke på innmarka før det fjernes. Dette ble ikke gjort i år. Sommeren bød på lite høyvær og det ville ikke være mulig å få dette gjort i år om ikke graset ble hengt opp. Den løsningen ansees som urealistisk for all innmarka. Farmen og Den kulturelle skolesekken satte imidlertid opp noen hesjer. Graset rakes i hop med rive før bortkjøring Einar Furuheim i aksjon med bortkjøring av gras i Akkurat samme utstyret brukes fortsatt og bortkjøringen utgjør en betydelig arbeidsinnsats.

13 Tiltak : Rydding av vegetasjon. Åkrene er i større eller mindre grad preget av at skogen trykker på. Diverse lauvslag kommer inn fra kantene og er til dels etablert inne på innmarka. På våren ble vier og selje kuttet ned på åker 5. På åker 3 ble det utført regulær vedhogst for å åpne mellom åker 4 og 3. På åker 3 ble også vier og bjørk hogd i et visst omfang sesongen Bilde 1. Åker 5 oppslag av krattvegetasjon Bilde 2. Åker 3. Etablering av vierkratt, fjernet Bilde 3. Regulær vedhogst mellom åker 3 og 4. Som et ledd i restaurering av kulturlandskapet i henhold til skjøtselsplan. 3

14 Grøfting Spesielt åker 4 er nevnt hva angår forsumping. Her ble grøftene rensket og delvis nygraving utført. Dette arbeide må nok gjøres over en lengre periode for å avdekke det reelle behov. Utvilsomt har grøfter rast igjen og gått tett. På åker 5 er det et eksisterende grøftesystem som trenger restaurering. Igjengroing med kratt hindrer fri vannstrøm. Åker 1 har et åpenbart behov for nye grøfter på deler av åkeren nærmest huset. Hovedhuset har ei gammel grøft på oversiden. Denne kan med fordel utbedres, noe huset ville ha godt av. Arbeidet gjøres med fordel tidlig på sommeren. Grøft bak hovedhuset Grøft øverst på åker 5

15 Bilder fra åker 5. Her er det et oppkomme inne på åkeren. Muligens har ei gammel steinveit gått tett. Det kan også hende at problemet løses ved at grøftesystemet rundt åkeren får nødvendig oppfriskning.

16 Fra åker 1. Her er det startet på nygraving av grøft. Her vises i terrenget tegn på gamle grøfter. Området er preget av forsumping. På vei mot åker 6. Her har det gått tett og vatnet flommer over veien. Det finnes flere slike passasjer på Bredek som krever årlig vedlikehold.

17 Kulturminner Skjøtselsplanen nevner kulturminner som en viktig del av helheten. Her er det en jobb å gjøre for å synliggjøre spesifikke minner som steinrøyser/gjerder, surforgroper, vei/stisystemer. Fra åker 5. Her forsvinner kulturminnene med vegetasjonen.

18 Veisystemene rundt Bredek er i seg selv et kulturminne, her på vei fra Granneset inn på åker 5. Stien videre mot Inner-Bredek og Tespdalen. Behov for tidlig slått og bildet viser jo at kulturlandskapet er en tur verdt i blomstringstida. Sammen med at graset fjernes rundt husveggene på Bredek er det naturlig å ta en tidlig runde med grasutstyret langs stier og veier. Den gamle jordkjelleren på Bredek vokser fort ned, her kreves slåing for å kunne vise klenodiet.

19 Inner Bredek består av to bygninger, ei lita hytte og et stort høylae med tre rom. I tillegg står en steinmur tiltenkt et hovedhus rundt Området er veldig igjenvokst og det er behov for å hogge en del skog for å at kulturminnene skal komme mer til sin rett. Både hytta og lae trenger vedlikehold. Trippell laet er et veldig sjeldent byggverk som fortjener berettiget oppmerksomhet. Det er ønskelig å starte prosessen i I henhold stil skjøtselsplanen er det aktuelt å ta rede på to lokaliteter slåttemessig. Lokalitet 2 er i skjøtselsplanen prioritert og den bør følgelig følges opp i 2013.

20 Granneset 2012 Granneset er et meget flott kulturminne. Innmarka har klassifisering C, lokalt viktig. Husene er imidlertid vurdert som meget verneverdige av Norsk institutt for kulturminnevern, NIKU. Granneset står åpent for dagsbesøkende så vel som for de som vil overnatte. Slåtten er en viktig del av å presentere Granneset som en gammel tilnærmet inntakt fjellgård. Utvilsomt en av de mest besøkte plasser i nasjonalparken og med et stort potensiale.

21 Som bildet viser er Granneset i dag omgitt av tett skog. Gammel granskog står rimelig tett på sørsida av gården. Alt av åpen mark ble slått med slåmaskin. Graset ble raket sammen og fjernet. Det ble videre gjort en større innsats på fjerne kratt langs hus og innmark. En del større trær inntil låven ble fjernet og gjort om til ved. Det er et ønske om å få større utsyn fra gården og det blir derfor hogd langs kanten ut mot Tespdalen. Granneset har enklest adkomst av de fire gårdene og mye å by på av opplevelse.

22 Stormdalsgården Nummereringen viser til skjøtselsplanen fra Fire områder er vurdert, samtlige klassifisert som lokalt viktige, C. I 2012 ble det utført hogst i området 1 og 2, vider mellom 3 og 4. (Bildet er fra 2011) Skjøtselsplanen beskriver tiltakene som omfattende for å kunne restaurere slåttemarkene, noe bildet viser. Ennå ligger gården relativt åpent til, men uten tiltak vil nok skogen snart dominere.

23 Høsten 2012 ble hogst igangsatt for å åpne landskapet og starte restaurering av slåttemarkene rundt Stormdalsgården. I henhold til skjøtselsplanen er det viktig å følge opp med slått rett etter hogst. Dette bør derfor prioriteres i Fortsatt rydding av kratt og trær vil naturligvis måtte fortsette parallelt med at slåtten starter ut. Slåmaskin må skaffes i løpet av få år, aller helst i I startfasen er nok ryddesag med grasutstyr anvendelig, men ikke på sikt.

24 Innsats Det er brukt 350 timer på skjøtsel av de 4 fjellgårdene i Det er innkjøpt varer og tjenester for Det omfatter alt fra forbruksmateriell til helikoptertransport. Bredek i all sin prakt høsten 2012.

25 Tverrådalen i Beiarn Som en del av bestillingen som omhandlet skjøtsel av gammel innmark ved fjellgårdene skulle det gjennomføres en befaring ved tuftene av en gammel fjellgård i Tverrådalen i Beiarn. Gården var i drift fra starten av 1900-tallet og frem til rundt Befaringen fant sted hvor nasjonalparkforvalterne, representanter for midtre nordland nasjonalparkstyre og Fjelltjenesten var representert. Området i Tverrådalen ligger et stykke oppe i Tverrådalen i fjellbjørkeskog. Gjengroingen ved gammel innmark er stor med fjellbjørkeskog over det meste. Noen mindre områder er åpne og der kan en se konturer av åker og stein som er samlet. Tuftene av hus synes men disse er noe borte i vegetasjon. Det ligger noen kulturminner på stedet som rester av kjelke og ljå. Området fremstår som et restaureringsprosjekt med tanke på den gjengroingen som har skjedd. Informasjonsplakat med historien om dette stedet kunne vært satt opp ved tuftene. Befaring i Tverrådalen. Rester av innmark. Tufter av gård i forgrunnen av bildet

26 Stein samlet ved innmark NP forvalterne ved tuftene av gård