Reguleringsplan for Mjølkeråen Geologisk vurdering

Transkript

1 NCC Bolig, Bergen Fjøsangerveien 68 COWI AS Solheimsgt 13 Postboks 6051 Postterminalen 5892 Bergen Telefon wwwcowino Reguleringsplan for Mjølkeråen Geologisk vurdering Dato 27 februar 2009 Vår ref /EFE I forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan for Mjølkeråen i Bergen er det gjennomført en vurdering av geologiske faremomenter for området Området som vurderes som byggområde/grøntområde ligger nord for Labergetvegen og sør for Stembevegen på Salhus Elven Mjølkeråen renner gjennom arealet Situasjonsplan for området er vist i figur 1 I forbindelse med planarbeidet er det gjort en vurdering av rasfare, fare for flom/erosjon, fare for forhøyet radonkonsentrasjon samt egenskapene til berggrunn og løsmassetyper og forurensningshistorikken Arbeidet er basert på gjennomgang av tilgjengelige kart, databaser og befaringer Foretaksregisteret: NO MVA

2 2 / 33 Figur 1 Oversikt over arealplanen

3 3 / 33 Berggrunnsgeologi Dette området ligger i de såkalte Bergensbuene Berggrunnen er dominert av ulike gneistyper og amfibolitt (fig 2) Mjølkeråen ligger i en dal som følger en stor forkastning Berggrunnen som ble observert i dalsøkket og i elveleiet var svært forvitret og oppsprukket med et karakteristisk nordvestlig strøk og nordøst fall på (fig 3 og 4) Figur 2 Utsnitt fra Berggrunnsgeologisk kart, Bergen (wwwnguno) Gneisene har til dels markert struktur eller foliasjon med strøk i nordvestlig retning og fall mot nordøst I hovedtrekk har berggrunnen foliasjonssprekker som har den samme orienteringen og faller 40 til 70 grader Disse sprekkene kan være lange Foliasjonssprekkene representerer svakhetsplan i berggrunnen På sørsiden av elven vil derfor bergartene ha svakhetsplan med fall ned mot elven Hvis det sprenges bort fjell i nedre del av terrenget kan dermed noe av forstøtningen av fjellet fjernes og det kan oppstå en ustabilitet, se figur 3

4 4 / 33 Foliasjonssprekker Figur 3 Fjerning av forstøtningen fører til ustabilitet Helning i terrenget Figur 4 Foliasjonssprekker

5 Løsmasser 5 / 33 Det ligger løsmasser i dalbunnen og bart fjell i dalsidene (fig 5) På løsmassekartet er det vist moreneavsetninger i området Området ligger under høyeste havnivå etter siste istid Det er derfor en risiko for at det ligger leiravsetninger i området Morenen er avsatt under en iskappe og er derfor ventet å være kompakt Figur 5 Utsnitt av kvartærgeologiske kart Massene i dalsøkket (grønn skravur) tolkes til å bestå av tykk moreneavsetning Rosa skravur er bart fjell (wwwnguno) På sørlig side av dalsøkket er det terrasselignende avsetninger (se for eksempel fig 12) Normalt vil disse inneholde noe grovkornet og permeabelt materiale, men det synes som om disse avsetningene er en morene som er erodert og utflatet i overflaten Under befaringen ble synlig fjell kartlagt Kartleggingen legges til grunn for tolkningen av overdekket i dalen (fig 6)

6 6 / 33 Figur 6 Kart over det berørte område Mørkegrønn skravur viser områdene med mest løsmasser Tegnforklaring: lyserosa antatt fjell under tynt lag med vegetasjon og løsmasser, observert fjell - mørkerosa, tynn morene lysegrønn, tykkere morene mørkegrønn, kantene på terrassestrukturer er tegnet i mørkegrønn og fluviale avsetninger er farget gule Det er laget 7 terrengprofiler gjennom de planlagte byggområdene Disse profilene er blitt tolket basert på punkt med observert fjell i terrenget under befaring Løsmassedybden mellom punktene med observert fjell er kun estimert basert på landskapsform Disse dybdene må måles for å oppnå nøyaktige data Usikker løsmassedybde er angitt ved? i profiltolkningene Notater om punktene i profil er lagt ved i vedlegg 1

7 7 / 33 Figur 7 Kart over terrengprofil Figur 8 Tverrprofil A, se fig 6 for plassering av profilet Grønt felt viser løsmasser

8 8 / 33 Figur 9 Tverrprofil B, se fig 6 for plassering av profilet Grønt felt viser løsmasser Figur 10 Tverrprofil C, se fig 6 for plassering av profilet Grønt felt viser løsmasser

9 9 / 33 Figur 11 Tverrprofil D, se fig 6 for plassering av profilet Grønt felt viser løsmasser Figur 12 Tverrprofil E, se fig 6 for plassering av profilet Grønt felt viser løsmasser

10 10 / 33 Figur 13 Tverrprofil F, se fig 6 for plassering av profilen Grønt felt viser løsmasser Figur 14 Tverrprofil G, se fig 6 for plassering av profilet Grønt felt viser løsmasser Profiltolkningen viser at det er sannsynlig at det er generelt lite løsmasser i området, men at mektigheten til løsmasselaget kan variere Profiltolkningen er brukt i grunnlaget for avsnittet som omhandler byggforhold, se også vedlegg 2

11 11 / 33 Rasrisiko I figur 15 er det vist et utsnitt av et skredkart (wwwskrednettno) Salhusområdet er generelt utsatt for steinspreng og fjellskred Bergen kommune er i ferd med å utarbeide detaljkart over rasfare i området Dette kartet er ferdig til sommeren 2009 Problemer med steinspreng er oppdaget sørøst for utbyggingsområdet, men det er ikke rapportert noen rashendelser for Mjølkeråen I Kistebakkane er det anbefalt en rekke lokale tiltak i forhold til husene Det er ikke rapportert fare for større skred som vil påvirke området nedenfor Salhusveien (NGU ) Området vest for Sørgard er omtalt i risikovurderingen til Bergen kommune (Potensielt skredfarlige områder i Bergen kommune, Delrapport 1; NGU) Det er planlagt boligutbygging i et område vest for Sørgård, på begge sider av elva Midtre del av området på nordsiden av elva er bratt Det er ikke undersøkt om det finnes leiravsetninger i området, men det ser ut til å være lite løsmasser her, slik at faren for dette er liten De bratte områdene bør unngås ved utbygging, eventuelt sikres De bratteste delene av området er generelt rasutsatt Det er observert lite leire i morenemateriale som lå eksponert i veiskjæringene og i elveleiet Det antas derfor at løsmassene er relativt stabile Figur 15 Skrednett-kart over området (wwwskrednettno) I utbyggings område er det ikke registrert fjellskred eller steinsprang som er den skredtypen området er mest utsatt for

12 12 / 33 Flom og erosjon Elven i området renner delvis på løsmasser og delvis på fjell (fig 16) Elven vil erodere i elvebredden under flom Det er ikke planlagt bebyggelse ned mot elven, slik at flom ikke vil utgjøre en fare for selve husene, men i noen områder kan erosjon undergrave løsmassene som ligger høyere i terrenget I tverrprofilene (fig 8-14) er det vist at løsmassedekket i selve elveløpet er tynt og at fast fjell er observert oppover skråningene langs elveløpet Dersom videre undersøkelser bekrefter at morenelaget som dekker fjell er tynt vil ikke flom eller erosjon påvirke stabiliteten til de planlagte utbyggingsarealene Områder med tykke sedimentavsetninger er derimot utsatt Det er størst sannsynlighet for at de tykkeste løsmasselagene på Mjølkeråen ligger mellom profil B og profil E I området mellom byggområde B, der boligtype 1a skal bygges, og elven finnes det en løsmasseskråning som kan være utsatt for erosjon under ekstrem flom Nederst mot elven ligger løsmassene på fast fjell (profil E, fig 12) Dette vil redusere erosjonsrisikoen På motsatt siden av elven i området der boligtype 3 og 4 planlegges finnes det en løsmasseskråning av ukjent dybde i kontakt med elven (se profil C, fig 10) Området kan være utsatt for erosjon under ekstrem flom Det er ikke utført flomberegninger som sier noe om høyeste sannsynlige vannstand under flom NVE er blitt kontaktet vedrørende flomfare i området, men det foreligger ingen grunnlagsdata for dette nedbørsfeltet Anslagsvis foreslår de følgende; Nedbørsfeltet er omtrent 4 km 2 Avrenning 1 er 4000 l/s/km 2 under årlige flomforhold (døgn middel omtrent 1000 l/s/km 2 ) På bakgrunn av dette vil man kunne forvente en vannføring i Mjølkeråen under flom på omtrent 16m 3 /s i snitt Det er sannsynlig at flomtoppen vil vare i min og vannmengden ført i denne perioden vil kunne være betydelig mer enn 16m 3 /s Bergen kommunen har ikke utredet risiko for flom i området 1 Mengde avrenning vil være svært høy fordi det finnes lite løsmasser i området som kan ta imot vannet og relieffet er høyt

13 13 / 33 Figur 16 Elveløpet renner på fast fjell i nordvestlig del av området

14 En høy vannstand i Mjølkeråen kan ture samferdsel ved innkjørsel til Ny vei på nordsiden av elven (fig 17) Ved sitt laveste punkt ligger veien kun 1,5 m over dagens elvebredd i et punkt der vannføringen blir mer kanalisert av topografien Veien er utsatt for oversvømmelse og skulle den hvile på løsmasser vil stabiliteten også kunne være truet 14 / 33 Figur 17 Flomutsatt vei Radon Byggegrunnen er den viktigste kilden til forhøyde radonkonsentrasjoner i bygninger Radongass som dannes naturlig i berggrunnen, siver inn gjennom sprekker og utettheter mellom byggegrunnen og bygningen Bruk av stein som byggemateriale kan bidra til radon i inneluft, men i Norge er dette sjelden en viktig kilde I tørre permeable løsmasser kan radonkonsentrasjonen være høyere enn hva berggrunnen skulle tilsi Generelt vil bergartene i området produsere lite radon I enkelte tynne soner med granittisk karakter har berggrunnen i Åsane en høyere strålingsaktivitet (COWI 2006) Slike bergarter er ikke observert i det undersøkte området, men

15 disse sonene er tynne og kan ikke utelukkes 2 Over berggrunnen er det tette løsmasser i området og vannspeilet står generelt høyt Dette vil hindre at radongass dannet i berggrunnen vil kunne komme opp i bygninger Det er ingen kjente målinger i bygninger i områdene med tilsvarende berggrunn som har vist høye radonkonsentrasjoner (fig 18) 15 / 33 Det er derfor lite sannsynlig at det er en anrikning av radongass i løsmassene, men det anbefales å analysere 2 bergartsprøver for å kvantifisere dette Figur 18 Utsnitt av radonkart for Bergensregionen (wwwbergenkommuneno) 2 Kartet vist i figur 2 er forholdsvis grovt og av den grunnen kan man ikke ta utgangspunkt i at mindre forekomster vil vises her Større deler av tiltaksområdet var tildekket med løsmasser Derfor er ikke alle berggrunnstypene i tiltaksområdet identifisert under befaringen

16 Grunnforurensning 16 / 33 Databasen til statens forurensningstilsyn er gjennomgått Det finnes ingen grunn til å mistenke grunnforurensning i området (fig 19) Figur 19 Kartutsnitt fra SFT sin grunnforurensningsdatabase Ingen forurensing er registrert VA-etaten i Bergen kommune er også kontaktet Det er ikke registrert infiltrasjonsanlegg i området (fig 20 - fullt kart i vedlegg 3) Spillvann går til dyputslipp i to punkter som grenser mot tiltaksområdet Dette vil ikke påvirke grunnforhold Figur 20 Kartutsnitt fra Bergen kommune viser utslippspunkt for spillvann

17 Vurdering av byggeforhold 17 / 33 Byggeforhold Byggområde A som strekker seg langs nordsiden av Mjølkeråen kan by på noen utfordringer i forhold til ras og generell stabilitet I den nordvestlige delen av området planlegges det å bygge omtrent 20 m fra en fjellvegg (fig 21) Fjellveggen må kontrolleres og bolting må vurderes i den grad utrasing av blokk fra fjellet kan true bygg, samferdsel og trygghet i friarealer Figur 21 Byggområde A med ring som markerer fareområde for steinspreng Også på område A, sør for Ny vei skal det bygges 6 boliger av type 3 4 av disse skal bygges på et område som kan ha utfordrende byggegrunn (fig 22) Løsmassetykkelsen er tolket til å være tynn, men dette burde bekreftes ved en grunnundersøkelse (boring) Bergkvalitet under løsmassene kan være dårlig Spesielt området indikert med pil er svært bratt og underlaget er ukjent Dette må kontrolleres før utbyggingen igangsettes her I sin risikovurdering har Bergen kommune sagt følgende om dette området Midtre del av området på nordsiden av elva bør unngås ved utbygging, eventuelt sikres Utrasning er den største fare

18 18 / 33 Figur 22 Byggområde A Ukjent løsmassetykkelse og bratt terreng er markert med pil og ring Den siste boligen av type 3 planlegges rett i overkant av et fjellskar (fig 23) Grunnundersøkelse av tomten er nødvendig ettersom fjellet er oppsprukket og steinspreng og utrasning kan oppstå Sikring av fjellskaret bør vurderes før området bygges ut Fjellskaret Figur 23

19 19 / 33 Her er det planlagt bolig Her begynner fjellskaret Figur 24 Byggområde A ved starten av fjellskar På østsiden av byggområde A er terrenget veldig bratt (fig 22 og 23) Viser det seg å være dype løsmasseavsetninger her vil utgliding være en aktuell problemstilling (se fig 10 og 11) For å kunne beregne stabiliteten i en løsmasseskråning trenger man informasjon om bærevnen i massene, metningsgraden og mektighet Rasfare må også vurderes stedvis ettersom området er sterkt påvirket av en forkastningssone og større flater med oppsprukket fjell og mindre steinpreng er observert

20 Sørgard ligger i krysset mellom Salhusvegen og Labergetvegen (fig 25) Dette området er forholdsvis flatt og kan være dekket av et tynt lag med moreneavsetninger Fast fjell ble ikke observert mellom elveleiet og hovedveien, noe som gir usikkerhet i estimatet over løsmassemektighet Dette området er ikke utsatt for ras og dersom det viser seg at løsmassedekket er tynt vil ikke utglidning være et problem Grunnboring anbefales for å få konkret informasjon om tykkelsen på avsetningen og avsetningens egenskaper (om det finnes leire) Er løsmassetykkelsen større enn antatt vil det kunne oppstå utglidning i forbindelse med flom 20 / 33 Figur 25 Sørgård ligger på en utflatning i terrenget Landskapet er karakteristisk for løsmasser Fast fjell er observert i elven som kan bety at løsmasselaget er tynt Det trengs mer informasjon om løsmassemektighet for å avgjøre om området er utsatt for utglidning under flomforhold der skråningsfot kan eroderes bort

21 På sørsiden av Mjølkeråen ligger byggområdene C, D og E på fjell Fjellkvalitet i område E er noe mindre oppsprukket enn bergflater nede i dalsøkket Det er ikke observert noe tegn til tidligere utrasninger i områdene og utglidning oppfattes heller ikke som en aktuell fare her Byggområde C ligger i et dalsøkk og grenser mot en fjellkam mot nordøst Bergkvaliteten i fjellkammen er dårlig Dersom det ikke skal bygges på fjellkammen vil ikke ras og steinspreng true byggingene Byggområde D ligger i et svært kupert terreng Flere sterkt forvitrete/oppsprukkete steinknauser ble observert Bergkvaliteten er sannsynligvis dårlig og det anbefales derfor at man foretar en detaljert vurdering av bergkvalitet i området der boligtype 1c skal bygges Det kan være nødvendig med fjellsikring i området avmerket med ring i fig / 33 Fjellkam Figur 26 Byggområde C ligger stabilt på et løsmasselag i dalsøkket Området nord for fjellkammen består av oppsprukket berg Det er ikke oppdaget tegn til at det har forekommet ras i området tidligere, men enkelte bergflater ligger noe ustabilt og kan potensielt rase ut mot Mjølkeråen Avmerkingen på område D viser området med svært kupert terreng der bergkvalitet burde vurderes før utbygging I dette området kan steinspreng være en aktuell problemstilling Byggområde B ligger tilsynelatende på et forholdsvis tynt lag med moreneavsetninger som kan ligne på en terrasse (fig 27) Her er det noe usikkerhet rundt løsmassedybden Dette burde kontrolleres med en boring Skulle det vise seg at det finnes en tykk moreneavsetning i kontakt med elveløpet kan utglidning og erosjon oppstå Dette vil kunne påvirke stabiliteten i området Terrassestrukturen ligger under maringrensen (37 m oh) Det betyr at det kan være marineleire her, men dette er ikke observert

22 22 / 33 Figur 27 Byggeområde B Eventuell utbygging på sørsiden av Mjølkeråen elv (område B) vil by på færre utfordringer enn den planlagte utbyggingen på nordsiden (østlige delen av område A) Dette i hovedsak pga et flatere terreng (se fig 27) Det er ikke observert steinspreng eller utrast material i elveleiet nord for terrassekanten Under grunnarbeid vil fjellkvaliteten kunne vurderes (det er svært lite eksponert fjell i område B En grundig vurdering er avhengig av tilgang til større fjellblottinger) Utfordringen på område B vil oppstå dersom det viser seg at moreneavsetninger er mye tykkere enn antatt (fare for utglidning i forbindelse med flom) Det er viktig at vann og avløpssystemer ikke anlegges slik at det vil føre til økt fare for utglidning om lekkasjer skulle oppstå Ved håndtering av overvannet må man også passe på slik at det ikke oppstår fare for vannmetning og dermed ustabile løsmasser

23 23 / 33 Konklusjoner Figur 29 Områder avmerket med gult viser steder der flere undersøkelser er nødvendig Områder merket med rødt vurderes som lite egnet til byggområde Løsmasser av varierende tykkelse er observert Generelt løsmassemektighet er mindre enn 3 m, men det er indikasjoner på mer enn 5 m mektighet i enkelte områder Et mindre område i nordvest kan være utsatt for steinspreng Det er ikke fare for forhøyet radoneksponering i fremtidige bygg Det er ingen mistanke om forurenset grunn i området Et område langs elven kan være utsatt for erosjon Det anbefales grunnboring for stabilitetsvurdering og analyse av 2 bergartsprøver for å kvantifisere radonrisikoen

24 24 / 33 Referanseliste Norges Geologiske Undersøkelse; Skredkart; wwwskrednettno NGU Rapport ; Potensielt skredfarlige områder i Bergen kommune Delrapport 1; wwwnguno/filearchive/235/2006_043pdf Radonkart for Bergensregionen; wwwbergenkommuneno SFT grunnforurensningsdatabase; wwwsftno/grunn

25 Vedlegg 1 25 / 33 Profil A 207 Meter Høyde Beskrivelse Sørgrense ,5 Sørsiden av mjølkeråen elv ,5 Nordsiden av mjølkeråen elv , ,5 Nordgrense

26 26 / 33 Profil B 257 m Meter Høyde Beskrivelse Sørgrense Sørsiden av mjølkeråen elv Nordsiden av mjølkeråen elv ,5 Sørsiden av slembeveien ,5 Nordsiden av slembeveien, Nordgrense ,5

27 27 / 33 Profil C 229 Meter Høyde Beskrivelse 0 40 Sørgrense, sørsiden av Labergetveien, 8 meter nordsiden av Labergetveien Sørsiden av mjølkeråen elv, østsiden av steinbro Nordsiden av mjølkeråen elv ,5 Gårdssti Sørsiden av slembeveien Nordsiden av slembeveien, Nordgrense (grense 98/102) ,5 Nordgrense Nordsiden av salhusveien Profil D 247 m Meter Høyde Beskrivelse 0 50 Sørgrense, sørsiden av Labergetveien, 4m er norsiden av labergetveien 4 50, Grense Sørsiden av mjølkeråen elv Nordsiden av mjølkeråen elv , Nordgrense

28 28 / 33 Profil E 200 Meter Høyde Beskrivelse ,5 Sørgrense ,5 er sørsiden på Labergetveien, nordsiden er ,5 Sørsiden av mjølkeråen elv ,5 Nordsiden av mjølkeråen elv Nordgrense Midtlinje på Salhusveien Profil F 170 Meter Høyde Beskrivelse Sørgrense Nordsiden av Labergetveien ,5 Sørsiden av mjølkeråen elv 91 35,5 Nordsiden av mjølkeråen elv , Nordgrense Midtlinje på salhusveien

29 29 / 33 Profil G 145 Meter Høyde Beskrivelse 0 72,5 Nordøst vegg eiendom 182/ ,5 Grense Sti 58 50,5 Midtlinje på Labergetveien 70 44,5 Sørsiden av mjølkeråen elv 74 44,5 Nordsiden av mjølkeråen elv Nordgrense ,5 Sørgrense ,5 Midtlinje på salhusveien Nordsiden av salhusveien

30 Vedlegg 2 30 / 33 Profil A Profil B

31 Profil C 31 / 33 Profil D Profil E

32 32 / 33 Profil F Profil G

33 33 / 33