Kommunal øyeblikkelig hjelp døgnopphold (KØH) Utredning av full utbygging for kommunesamarbeidet i Østre Agder

Transkript

1 Kommunal øyeblikkelig hjelp døgnopphold (KØH) Utredning av full utbygging for kommunesamarbeidet i Østre Agder SLUTTRAPPORT 15. august 2014

2 Innhold Kommunal øyeblikkelig hjelp døgnopphold, Opptrappingsplan PROSJEKTGRUPPENS ANBEFALINGER 5 2 BAKGRUNN OG MANDAT FOR PROSJEKTET PROSJEKTETS HOVEDMÅL OG MANDAT PROSJEKTORGANISERING 9 3 PROSJEKTGRUPPENS VURDERINGER AV PASIENTGRUNNLAGET MÅLGRUPPER FOR KOMMUNAL ØYEBLIKKELIG HJELP I ØSTRE AGDER STATISTIKK OG ERFARINGER FRA DATAGRUNNLAGET OG GJENNOMGANGEN I RISØR OG GRIMSTAD 13 4 BESKRIVELSE AV DAGENS KØH-TILBUD PÅ MYRATUNET ORGANISERING AVTALE MED SØRLANDET SYKEHUS ORGANISERING AV LEGETJENESTEN I KØH KOMMUNIKASJON MEDISINSK UTSTYR KOMPETANSE OG KVALITET PASIENTSTATISTIKK 16 5 UTREDNING AV ALTERNATIVENE I EN OPPTRAPPINGSPLAN GJENNOMGANG AV ALTERNATIVER I MANDATET SOM PROSJEKTGRUPPEN VURDERER SOM IKKE AKTUELLE ALTERNATIVE ORGANISATORISKE LØSNINGER SENTRALISERT TILBUD PÅ MYRATUNET FOR ØSTRE AGDER MED INNTIL 12 SENGER UTPRØVING AV KØH DØGNOPPHOLD PÅ FEVIKTUN BO- OG OMSORGSSENTER I GRIMSTAD AMBULANT KØH-BEHANDLING AV KØH-PASIENTER I HJEMMESITUASJON TELEMEDISINSK SAMHANDLING MELLOM ØSTRE AGDER OG SSHF SAMLOKALISERE KØH-PLASSENE OG LEGEVAKT 35 6 RISIKOVURDERING 37 7 FORUTSETNINGER FOR ET FRAMTIDIG FAGLIG OG BÆREKRAFTIG INTERKOMMUNALT KØH-TILBUD I ØSTRE AGDER LEDELSE, STYRING OG UTVIKLING AV KØH-TILBUDET KRAV TIL GOD LØSNING/FORUTSETNINGER FOR EN KØH-ENHET 38 8 EVALUERING PROSJEKTGRUPPENS ANBEFALING 43 9 ØKONOMISKE FORHOLD FINANSIERING AV DØGNOPPHOLD ØYEBLIKKELIG HJELP MANDATET ULIKE FORDELINGSMODELLER MELLOM KOMMUNENE OVERGANG FRA ØREMERKET TILSKUDD TIL RAMMEFINANSIERING AV KØH-TILBUDET FRA PROSJEKTGRUPPENS ANBEFALING VEIEN VIDERE VEDLEGG 50 R8310 3

3 1 Prosjektgruppens anbefalinger Prosjektgruppen har utredet ulike alternativer knyttet til å utvide tilbud for kommunal øyeblikkelig hjelp (KØH) fra 5 inntil 12 senger i Dette tilsvarer 4361 liggedøgn på sykehus, som kommunene i Østre Agder alternativt skal tilby som et kommunalt behandlingstilbud. Tilbudet krever en intensivert overvåkning, legefaglige vurderinger og behandling utover det dagens kommunehelsetjeneste kan tilby. Prosjektgruppen anbefaler følgende løsning for full utbygging av KØH-tilbudet i Østre Agder: KØH-tilbudet i Østre Agder organiseres etter en vertskommunemodell med Arendal som vertskommune En hovedlokasjon, som allerede er etablert, på Myratunet i Arendal med 8 senger En lokasjon på Feviktun i Grimstad med 2 senger (alternativ 2) prøves ut Et ambulant KØH-tilbud samorganisert med døgnenheten på Myratunet med kapasitet tilsvarende 730 liggedøgn (tilsvarende 2 senger) En felles robust legetjeneste i tråd med inngått avtale (se fotnote 9 side 40) legger grunnlaget for å nå målet om å sikre gode pasientforløp og redusere uhensiktsmessige innleggelser på sykehus Formalisert samarbeid om felles kompetanse- og kvalitetsutvikling med SSHF Utredning av telemedisinsk samhandling med SSHF Felles interkommunal finansieringsordning for KØH o Dette vil være den mest økonomisk bærekraftig modellen for den enkelte kommune og sikre best mulig tjenester, beredskap og kompetanse for det totale økonomiske KØH tilskuddet Økonomisk ramme for full utbygging av KØH skal ikke overstige kr 20,1 millioner (2014-kroner), tilsvarende det totale KØH - tilskuddet fra staten Delta i et nasjonalt forskningsprosjekt som evaluerer KØH i regi av Nasjonalt senter for legevaktmedisin med oppstart høsten 2014 Iverksette evaluering av KØH med fokus på gevinstrealisering senest innen 2017, primært gjennom Norsk Forskningsråds doktorgradsstipendiat-ordning Prosjektgruppen har lagt følgende premisser til grunn for sin anbefalte løsning: En hovedlokasjon for KØH døgntilbud på Myratunet: Et robust faglig tilbud med tilstrekkelig pasientgrunnlag og tilgang til nødvendige legeressurser, Myratunet har allerede etablert et tilbud med 8 senger (med kapasitet inntil 12 senger) i tråd med inngått avtale med SSHF fra 8. mai Arendal, Grimstad og Froland utgjør til sammen 79 % av det totale pasientgrunnlaget for Østre Agder, liggedøgn/76 % av totalen For hovedparten av pasientgrunnlaget i Arendal, Grimstad og Froland vil reiseavstanden til døgnenhetene være på under 15 minutter Nærhet til sykehuset og til legevakt Arendal er foreløpig eneste kommune med sykehjemsleger i store stillingsbrøker (Grimstad planlegger det samme) som vil inngå i beredskap på KØH Gir mulighet for stordrift, mer robuste vaktordninger og bedre driftsøkonomi Gode muligheter for synergier og samhandling med legevakt Gir mulighet for å bygge ut ambulant KØH samorganisert med døgnenheten på Myratunet R8310 5

4 En lokasjon på Feviktun i Grimstad med 2 senger (alternativ 2) prøves ut: Befolkningsgrunnlaget på innbyggere tilsier mulighet for eget KØH-tilbud og kommunen har både ønske, kapasitet og høy sykepleierkompetanse Gir fastlegene i kommunen større eierforhold til tilbudet Feviktun har kort reiseavstand til hovedlokasjonen Myratunet Feviktun har status som Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust- Agder som vil kunne gi synergier til kompetanse- og fagutvikling til alle kommunene i Østre Agder KØH enhet med to lokasjoner i Arendal og Grimstad gir større mulighet for å mobilisere flere leger i en felles vakt-, tilsyn- og beredskapsordning Et ambulant KØH-tilbud samorganisert med døgnenheten på Myratunet med kapasitet tilsvarende 730 liggedøgn (tilsvarende 2 senger): Erfaringene fra oppstart av sengetilbud KØH i mai 2013 og fortløpende analysearbeid fra pasientkartlegging ved Akuttmottaket tilsier at et tradisjonelt sengetilbud ikke alene vil være tilstrekkelig for at Østre Agder kan gjennomføre sin del av det nasjonale oppdraget om å redusere innleggelser på sykehus (4361 liggedøgn pr. år) For å innfri målet om reduksjon av sykehusinnleggelser kreves et mer fleksibelt og differensiert KØH-behandlingstilbud i kommunen enn kun seng med heldøgns omsorg/institusjon Behandle pasienten i eget hjem for å unngå uhensiktsmessig transport av pasienten og bidra til helhetlige pasientforløp med tidlig innsats i pasientens nære omgivelser Mer systematisk involvering av pasientens fastlege ved å sørge for at det medisinskfaglige ansvaret overføres fra KØH enheten til pasientens fastlege og hjemkommunens pleie og omsorgstjeneste, etter endt KØH behandling utført av ambulant KØH Dette legger til rette for å etablere bedre lokal samhandling mellom hjemmetjeneste, fastlege, legevakt, spesialisthelsetjenesten for å motvirke fragmentering av tjenestetilbudet Prosjektgruppen anbefaler videre følgende tiltak for bedre samhandling i pasientforløpene og sikre mer kunnskaps- og kompetansedeling mellom sykehus og kommunene: Samarbeid om felles kompetanse- og kvalitetsutvikling med SSHF på følgende områder Undervisning Gjensidig hospitering Etablering av tverrfaglig kompetanseforum innenfor sykehjemsmedisin og eldre pleietrengende i hjemmesituasjon Utprøving av felles pasientkonsultasjoner poliklinisk og ved sambesøk Faglig og ledelsesmessig beslutningsstøtte i alle de konkrete utviklingsprosjektene Utredning av telemedisinsk samhandling med SSHF Etablere et forprosjekt med Risør som vertskommune med siktemål: o å sikre tilstrekkelig beslutningsstøtte fra spesialisthelsetjenesten under utredning, behandling og oppfølging av pasienter i kommunehelsetjenesten. o å etablere god kommunikasjon i behandlingsforløpet mellom leger og sykepleiere som har et ansvar for pasienten o å redusere uhensiktsmessig transport av pasienter o å dempe veksten av innleggelser på sykehus R8310 6

5 Felles interkommunal finansieringsordning for KØH Prosjektgruppens vurdering er at en felles organiseringen av KØH-tilbudet i Østre Agder er den mest økonomisk bærekraftige modellen for den enkelte kommune. Dette vil også sikre best mulig tjenester, beredskap og kompetanse. Økonomisk ramme for full utbygging av KØH skal ikke overstige kr (2014- kroner), tilsvarende det totale KØH tilskuddet fra staten til kommunene i Østre Agder. Dersom KØH-tilbudet fra kan drives rimeligere enn dette, vil det være opp til styringsgruppen hvordan denne gevinsten skal benyttes. Prosjektgruppen er bedt om å utrede modeller for finansiering av et interkommunalt KØH-tilbud. Prosjektet mener at vi må unngå en finansieringsmodell som belønner at kommunene ikke benytter tilbudet. En stykkprisbasert modell basert på etterskuddsbetaling etter forbruk ansees ikke å være bærekraftig. En slik modell vil redusere kommunenes eierskap og den forutsigbarhet som er nødvendig for å utvikle det faglige innholdet av tilbudet. Vi anbefaler derfor at alle kommunene betaler inn en fast sum pr. år uavhengig av pasientvolum basert på samme økonomiske ramme og prosentvise fordeling mellom kommunene som tilskuddet fra staten utgjør i Dette vil sikre en forutsigbar drift som imøtekommer krav om tilstrekkelig behandlingskapasitet, faglig utvikling og beredskapsevne. Det blir viktig framover å utnytte synergieffekter mellom KØH-tilbudet og Arendal interkommunale legevakt spesielt i forhold til overordnet medisinsk faglig ansvar og legeberedskap. Egne KØH observasjonssenger kan gi ytterligere synergier, men det forutsetter bedre plass i Legevaktens lokaliteter. Det er derfor ikke drøftet mer inngående i denne KØH-rapporten, og vi viser til egen rapport om Arendal interkommunale legevakt som belyser dette. Ledelse, styring og utvikling av KØH-tilbudet Prosjektgruppen anbefaler at KØH-tilbudet i Østre Agder organiseres etter en vertskommunemodell med Arendal som vertskommune jf i lov om kommuner og fylkeskommuner. Det utarbeides en samarbeidsavtale mellom vertskommunen og samarbeidskommunene. Det bør utredes videre hvor det framtidige overordnede medisinsk faglige ansvaret for KØH bør ligge, og dette bør sees i sammenheng med framtidig organisering av Arendal interkommunale legevakt. Pasientbehandlingen på KØH døgnenheten på Feviktun er i pilotperioden underlagt Grimstad kommune. Østre Agder har siden våren 2013 deltatt i et forprosjekt, nasjonalt forskningsprosjekt, som evaluerer KØH i regi av Nasjonalt senter for legevaktmedisin. Prosjektgruppen anbefaler at Østre Agder deltar i denne evalueringen som igangsettes fra høsten 2014, og som varer fram til utgangen av Dessuten bør det iverksettes en egenevaluering av KØH med fokus på gevinstrealisering senest innen 2017, primært gjennom Norsk Forskningsråds doktorgradsstipendiatordning. Prosjektgruppen anbefaler at KØH-tilbudet fortsetter som et prosjekt fram til med kommunalsjefene/helse- og omsorgssjefene i alle kommunene som styringsgruppe. R8310 7

6 2 Bakgrunn og mandat for prosjektet Regjeringen anbefalte i Nasjonal helse og omsorgsplan at det skulle opprettes et kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud. I kommuneproposisjonen for 2012 fremmet Regjeringen tre forslag til økonomiske virkemidler av samhandlingsformen. Virkemidlene var kommunal medfinansiering, betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter og etablering av kommunalt døgnopphold til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig helse- og omsorgshjelp. Kommunal medfinansiering og betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter trådte i kraft fra I eget brev fra Helse og omsorgsdepartementet datert ble det konkretisert følgene rammer for etablering av kommunalt øyeblikkelig hjelp døgn tilbud. Kommunene skal etablere øyeblikkelig hjelp døgn tilbud. Det kan de gjøre allerede fra Plikten blir lovpålagt fra Fra 2016 innlemmes 1048 millioner 2012-kroner i inntektssystemet for kommunene, for å dekke plikten om øyeblikkelig hjelp døgntilbud. Fra 2012 til 2015 skal midlene tilføres kommunene gradvis." På bakgrunn av signaler gitt i ny nasjonal helse og omsorgsplan vedtok rådmennene i Østre Agder så tidlig som følgende: Det nedsettes en arbeidsgruppe som får i oppgave å utrede en kommunal døgnbasert øyeblikkelig hjelp enhet hvor kommunene som er med i nåværende samarbeid om interkommunal Legevakt deltar. Alle medvirkende kommuner inviteres til å melde inn en fagperson til å delta i utredningsarbeidet. SSHF inviteres til å delta i arbeidsgruppen. Samhandlingskoordinator for Østre Agder får i oppdrag å konstituere arbeidsgruppen ved bl.a. å informere og inkludere ledelsen ved Legevakten. Kommuneoverlege i Risør representerer kommuneoverlegene i utredningsarbeidet. Rådmennene i samarbeidskommunene for Legevaktsamarbeidet utgjør styringsgruppen. Direktøren for SSHF (eller hans stedfortreder)innbys til å delta i styringsgruppen. Utredningsarbeidet med en interkommunal øyeblikkelig hjelp enhet samlokalisert med sykehuset skisseres som et forprosjekt som sikrer mulighet til å søke Helsedirektoratet om samhandlingsmidler innenfor fristen som er 1. august. Etablering av denne arbeidsgruppen la grunnlaget for at Østre Agder sendte en samlet søknad til Helsedirektoratet om oppstartsmidler til planlegging og opprettelse av et KØH tilbud i løpet av Søknaden ble undertegnet og godkjent av Sørlandet sykehus HF. Østre Agder fikk ikke midler i 2012, men søknaden ble godkjent av Helsedirektoratet, og Østre Agder fikk tilsagn om midler fra januar mai 2013 startet Østre Agder opp et KØH tilbud på Myratunet i Arendal med to senger. I oktober 2013 utvidet Østre Agder KØH-tilbudet til fem senger, og det ble tilrettelagt for en ytterligere utvidelse med kapasitet til 12 senger fra 8. mai I forbindelse med en full utbygging til 12 senger (kapasitetsutnyttelse tilsvarende 4361 liggedøgn) er bl.a. følgende rammebetingelser lagt til grunn: SSHF har bekreftet at de står ved avtalen om å betale ut sin andel av 50 % årsramme for 2014 SSHF signaliserer med dette at kommunene (og helseforetaket) står ved begynnelsen, og ikke avslutningen av en omstillings- og utviklingsfase R8310 8

7 SSHF har i samarbeidsavtalen for KØH i 2014 (tilleggsavtale D4) punkt 8, forpliktet seg til å samarbeide om videreutvikling av tilbudet, analyse av kvalitet, pasientsikkerhet og forsvarlighet i KØH, og at tilbudet skal samsvare med formål og virkeområde i avtalen. For å måle effekt av tiltak som iverksettes er det viktig å bli enig med SSHF om indikatorer. Det er avtalt en oppfølging og konkretisering av dette høsten Prosjektets hovedmål og mandat Prosjektets hovedmål er at kommunene i Østre Agder samt kommunene Nissedal og Fyresdal, etablerer et samarbeid om døgnopphold til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig helse- og omsorgshjelp, i tråd med helse og omsorgstjenestelovens Mandat I møte i styringsgruppe for KØH ble følgende mandat vedtatt: 1. Styringsgruppen ber prosjektgruppen å utrede fordeler og ulemper, vurdere risikobilde og foreslå fremdrift knyttet til utvidet tilbud KØH fra 5 inntil 12 senger (tilsvarende 4361 liggedøgn) i Østre Agder i Følgende alternativer skal utredes og vurderes: sengetilbud 1 2 senger på Frydenborgsenteret (Risør) sengetilbud 2 3 senger på Feviktun, Grimstad iverksette prosjekt akutt behandling av KØH i hjemmesituasjon (kommunale innsatsteam) samarbeide om 2 KØH senger i tilknytning til OBS post/ssa for en begrenset periode utvide sengetilbudet fra 5 til 12 senger på Myratunet samlokalisere KØH-plassene og legevakt 2. Det utredes alternative økonomimodeller for KØH fra og med 2016 med hensyn til fordeling av kostnader mellom kommunene. Gitt at det etter 2016 blir en løsning hvor en eller flere kommuner etablerer KØHplasser som flere kommuner skal kunne benytte, vil det være to hovedmodeller for kostnadsfordeling: A. Etablering av fellesbudsjett for de aktuelle plassene B. Etablere en modell hvor vertskommunen(e) tar alle utgiftene mens de øvrige betaler for bruken av plassene etter en modell med fast beløp + variabelt beløp. 2.2 Prosjektorganisering Prosjektet er organisert med en styringsgruppe og en prosjektgruppe. Ved behov er det nedsatt et arbeidsgruppe knyttet til prosjektgruppen. Prosjektleder har ledet prosjektgruppen og har rapportert til leder av styringsgruppen. Styringsgruppens medlemmer: Ivar Lyngstad - kommunalsjef, Grimstad kommune (leder) Øyvind Johannesen - ass. rådmann, Tvedestrand kommune Torill Skår - kommunalsjef, Arendal kommune Per Christian Andersen enhetsleder Omsorg, Risør kommune Siv Osen Ostermann - ass. klinikksjef, kirurgisk klinikk, SSHF Per Engstrand - fagdirektør, SSHF Bernhard Nilsen - samhandlingssjef, SSHF R8310 9

8 Ole I. Høie - avdelingsleder medisinsk avdeling, SSA Ragnhild Thomassen - brukerrepresentant, Eldrerådet Aust-Agder fylkeskommune/brukerutvalget SSHF Prosjektgruppens medlemmer Harry Svendsen - samhandlingskoordinator Østre Agder (prosjektleder) Rune Holbæk - rådgiver Agenda Kaupang (ekstern prosjektleder) Janice Marcussen avdelingsleder/leder av KØH ved Myratunet, Arendal kommune Anne Lyngroth - fagutviklingsleder Feviktun bo- og omsorgssenter, Grimstad Per Christian Andersen - enhetsleder Omsorg, Risør kommune Sigfrid Baasland - konst. enhetsleder, Enhet for omsorg og rehabilitering, Tvedestrand kommune Anne Marie Isaksen - enhetsleder åpen omsorg/helse, Vegårshei kommune Laila Nylund omsorgsleder, Åmli kommune Alv Birger Uldal - virksomhetsleder, Omsorgsenheten, Froland kommune Birger Løvdal rådgiver/samhandlingskoordinator, Gjerstad kommune Martin Runde - fastlege ved Hisøy legesenter, tillitsvalgt fastlegene i Arendal Ottar T. Christiansen kommuneoverlege, Risør kommune/medisinsk faglig rådgiver Østre Agder Nina S. Evensen Smith avdelingsleder, Akuttmottaket, SSA Geir Rørbakken seksjonsoverlege, geriatrisk seksjon SSA Fremdriftsplan Prosjektgruppen hadde sitt oppstartsmøte i januar 2014, og det har vært avholdt 8 møter våren Den opprinnelige tidsrammen for utredningen var satt til , men ble av styringsgruppen 2. april utvidet til 20. juni pga. ytterlige utredningsbehov. Resultatet av arbeidet ble lagt fram for styringsgruppen i form av en sluttrapport med prosjektgruppens anbefalinger 20. juni Det har i tillegg til møtene i prosjektgruppen vært avholdt 10 møter i arbeidsgruppen, som har bestått av Rune Holbæk, Ottar Christiansen og Harry Svendsen. Det er avholdt 3 møter i styringsgruppen i utredningsperioden. Det er planlagt en felles presentasjon for rådmennene og kommunalsjefene 25. august, og en presentasjon i det regionale samhandlingsutvalget mellom Østre Agder og SSHF i løpet av september R

9 3 Prosjektgruppens vurderinger av pasientgrunnlaget Tjenesten kommunal øyeblikkelig hjelp døgn tilbud er regulert i helse og omsorgslovens 3 5 med følgende ordlyd: Kommunen skal sørge for tilbud og døgnopphold for helse- og omsorgstjenester til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig hjelp. Plikten gjelder for de pasienter og brukere som kommunen har mulighet for å utrede, behandle eller yte omsorg til. Prosjektgruppen vektlegger at aktuelle pasienter for døgnopphold øyeblikkelig hjelp er pasienter med forverring av kjente tilstander, og med avklart diagnose og funksjonsnivå. Øyeblikkelig hjelp gjelder når pasienten er i en tilstand eller situasjon hvor utredning og behandling er påtrengende nødvendig. Øyeblikkelig hjelp behøver ikke å bety at tilstanden er kritisk eller livstruende, men at pasienten har behov for utredning og behandling uten unødvendig venting. Pasienter som er aktuelle for det kommunale tilbudet, er pasienter med forverring av kjente tilstander, med avklart diagnose og funksjonsnivå. Forut for innleggelse skal pasienten være tilsett av lege. Helsedirektoratet har i beregningen av kostnader knyttet til døgnopphold øyeblikkelig hjelp lagt til grunn at tilbudet foreløpig er avgrenset til somatiske pasienter. En arbeider med en tilsvarende finansieringsordning knyttet til pasienter med psykiske problemstillinger. Kommunene kan innlemme pasienter innen sistnevnte kategori i tilbudet, men dette er ikke pålagt fra Helsedirektoratet. Prosjektgruppen mener at praksis vedrørende prøver og undersøkelser i dagens legevakt (med noe utvidede laboratorietjenester) legges til grunn for anbefalingene for nye døgnplasser kommunal øyeblikkelig hjelp. De aktuelle pasientene kan eksempelvis være en gruppe eldre pasienter med stort funksjonstap forårsaket av diagnostisk avklarte lidelser, og at enkle tiltak kan gi stor behandlingsgevinst. Infeksjoner, fall og obstipasjon er eksempler på tilstander der de eldste kan få et funksjonstap som gjør at det ikke er forsvarlig å behandle dem hjemme, men hvor behandling på institusjon i kommunen er trygt og bedre egnet enn innleggelse i sykehus. Nærhet til pårørende og reduserte påkjenninger i forbindelse med transport, er andre viktige aspekter som kan telle i favør av innleggelse i kommunalt øyeblikkelig hjelp-tilbud. Seleksjon av pasienter er dermed at pasienten er ikke frisk nok til å behandles hjemme at pasienten kan behandles med allmennmedisinske metoder og hjelpemidler at pasienten forventes å kunne utskrives i løpet av tre dager at pasientens tilstand tilsier liten risiko for akutt livstruende forverring Kommunal øyeblikkelig hjelp kan inndeles i to nivåer, hvor det er medisinsk øyeblikkelig hjelp som er i hovedfokus når det gjelder døgnopphold øyeblikkelig hjelp: Kommunalt døgnopphold sykehjem/tilbud i eget hjem pleiefaglig øyeblikkelig hjelp Pasienten har kjent sykdom eller avklart diagnose, og allmenntilstanden tilsier at et lokalt tilbud er like godt eller bedre enn en innleggelse ved døgnopphold øyeblikkelig hjelp. Behov for legetilsyn er begrenset til 2-3 ganger pr. uke eller mindre. Kommunalt døgnopphold øyeblikkelig hjelp medisinsk øyeblikkelig hjelp Pasienten har kjent sykdom eller avklart diagnose, men kommunens øvrige tjenester har ikke tilgang til nødvendig kompetanse, utstyr eller tilstrekkelig hyppig oppfølging av nødvendig fagpersonell og lege. Pasientens behov for bistand vurderes og avgjøres av lege. R

10 Prosjektgruppens vurderinger av pasientgruppen kan oppsummeres i en skisse som vist i figuren nedenfor. Avklaring av pasientgruppen -Kommunal øyeblikkelig hjelp døgnopphold eller sykehus V U R D E R I N G Har pasienten behov for spesialisthelsetjeneste? NEI JA Kommunehelsetjenesten NIVÅ 1: Sykdom er kjent eller diagnose avklart. Nivå 2: Sykdom er ukjent eller diagnose uavklart. FOR BEGGE: Ikke betydelig redusert allmenntilstand/ funksjonsnivå Spesialisthelsetjenesten Sykdom er uklar eller diagnose er ikke avklart. Eventuelt betydelig redusert allmenntilstand/ funksjonsnivå Pasienten har kjent sykdom eller avklart diagnose og allmenntilstanden tilsier at et lokalt tilbud er like godt eller bedre enn en innleggelse ved døgnopphold øyeblikkelighjelp. Ikke behov for legetilsyn utover 2-3 ganger pr. uke eller mindre Kommunens øvrige tjenester har ikke tilgang til nødvendig kompetanse, utstyr eller tilstrekkelig hyppig oppfølging av nødvendig fagpersonell og lege. Pasientens behov for bistand vurderes og avgjøres av lege. NIVÅ 1: Kompetent personell, lege, vurderinger, observasjon NIVÅ 2: Kompetent personell, lege, vurderinger, tett observasjon, tester og prøver Pasienten har behov for sykehustjenester i form av utstyr og kompetanse på sykehusnivå for diagnose, behandling og overvåking Kommunalt døgnopphold i sykehjem eller eget hjem Pleiefaglig ø-hjelp Kommunal døgnopphold øyeblikkelig hjelp Medisinsk ø-hjelp Sengepost Akuttmottak Intensivavdeling Poliklinikk Figur 1 Skisse avklaring av pasientgruppen I utvalget av pasienter må det avklares om pasientene har behov for behandling og oppfølging i spesialisthelsetjenesten. Det betyr at det medisinske ansvaret må være avklart. Dersom pasientene ikke har behov for behandling i spesialisthelsetjenesten, har sykdom som er kjent eller diagnose som er avklart, ikke har betydelig redusert allmenntilstand eller funksjonsnivå, kan pasienten følges opp i døgnopphold eller ambulant knyttet til kommunal øyeblikkelig hjelp. Følgende pasientgrupper er aktuelle for kommunal øyeblikkelig hjelp Nedsatt mobilitet - som stabile brudd og kontusjoner (bløtdelsskade og hevelser) som skal smertelindres og mobiliseres Hud og sårproblemer - som Erysipelas (rosen) og infiserte leggsår. Pasienter som trenger noe mer oppfølging og behandling enn hjemmesykepleien klarer å etablere Urinveier øvre og nedre urinveisinfeksjoner Gastro (mage -tarm) obstipasjon ved kjent og ofte kronisk årsak. Pasienter med gastroenteritt (betennelse/infeksjon) med behov for rehydrering (oppvæsking), og som ikke har alvorlige elektrolyttforstyrrelser Funksjonssvikt med kjent årsak, og som er avklart i spesialisthelsetjenesten Luftveier og infeksjon KOLS og lungebetennelser som trenger medisinsk behandling men ikke mekanisk respirasjonsstøtte eller der det er behov for blodgassanalyse Kognitiv svikt kjent kognitiv svikt med avklart tilleggsproblem Gravide sterk svangerskapskvalme med behov for kvalmedempende behandling og rehydrering (oppvæsking) R

11 Følgende pasienter er ikke aktuelle for KØH Brystsmerter kardiologi skal ikke behandles på KØH Rus og psykiatripasienter Pasienter under 16 år Pasienter med ukjent diagnose eller uavklart problemstilling Pasienter med Commotio ( Hjernerystelse ) med bevissthetstap og/eller amnesi (hukommelsestap) 3.1 Målgrupper for kommunal øyeblikkelig hjelp i Østre Agder KØH er et tilbud til pasienter som trenger innleggelse for behandling, observasjon og pleie, og som kan behandles av lege med allmennmedisinsk kompetanse og følges opp av sykepleiere. Pasienter som har behov for rask diagnostikk med røntgen eller CT, skal undersøkes og vurderes i spesialisthelsetjenesten. KØH retter seg mot et bredt spekter av diagnoser og problemstillinger som kjennetegnes av at de er kjent på forhånd eller at de kan behandles av lege med allmennmedisinsk kompetanse, og at de ressursmessig ikke krever høyere pleiefaktor enn 1 (jf. beskrivelse ovenfor pkt. 3). 3.2 Statistikk og erfaringer fra datagrunnlaget og gjennomgangen i Risør og Grimstad Veilederen for KØH 1 har svært konkrete anslag for forventede liggedøgn pr. kommune. Sett i forhold til veilederens klare forutsetning om at pasientene skal være medisinsk avklart, og forventet stabile, har prosjektgruppen oppfattet dette anslaget som urealistisk høyt ut fra den erfaringen gruppen har. Resultater fra pasientkartlegging ved Akuttmottaket, SSHF Arendal Pasientkartleggingen var designet for å identifisere potensielle KØH pasienter som ble lagt inn på sykehus, og ble utført i to fireukersperioder (april og oktober 2013) i akuttmottaket i Arendal. Totalt 1500 pasienter var omfattet av kartleggingen. Registreringen som ble gjort av pasienter som ble innlagt på akuttmottaket i Arendal (pasienter innlagt som øyeblikkelig hjelp), med senere analyse på pasientnivå fra kommunene Risør og Grimstad, understøtter oppfatningen av at de nasjonale anslagene for antall liggedøgn som kommunene kan overta, er for høye. Egnede pasienter for kommunal øyeblikkelig hjelp med døgntilbud var ved denne gjennomgangen klart lavere enn veilederen legger til grunn, og dette reiser et spørsmål om hvor stort sengebehovet er for et slikt kommunalt tilbud. Prosjektgruppen mener derfor at andre kommunale tiltak må gjennomføres da KØH døgnopphold i institusjon ikke vil være tilstrekkelig for å avlaste 4361 liggedøgn i sykehus. Selv om man klarte å snu akuttstrømmen fra sykehus og til KØH, er det grunn til å stille spørsmål ved om døgnopphold på institusjon er riktig som eneste tiltak. KØH er et tiltak der det er nødvendig med et nært samarbeid mellom fagfolk i kommune- og i spesialisthelsetjenesten. Et mulig tiltak kan fra et allmennmedisinsk synspunkt være subakutt "neste dagsvurdering" hos spesialister ved sykehuset. Slik kan man forhindre innleggelser. Gyn, nevro, revma, hud, øye, øre-nese-hals har allerede slike tilbud der vakthavende tilser pasienten etter telefonavtale. Kunne man fått noe tilsvarende for grenspesialister 1 Kommunenes plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold, Veiledningsmateriell, Revidert 02/2014 R

12 ved medisinsk eller kirurgisk avdeling, kunne pasientstrømmen gått bedre, og man kan forhindre "unødige innleggelser". Hjemmesykepleien i kommunene må i større grad enn tidligere kunne ta observasjonsansvar for pasienter, for eksempel ha rutiner for regelmessig blodtrykksmåling hos pasienter med ernæringssvikt. Hvis hjemmesykepleie ser fallering av funksjonsnivå, må fastlegen konsulteres, for å avklare tiltak ved ulike scenario. Fastlegen må vurdere om pasienter kan behandles med allmennmedisinske metoder i KØH-enhet ved behov for døgntilsyn. R

13 4 Beskrivelse av dagens KØH-tilbud på Myratunet Prosjektgruppen har våren 2014 iverksatt nødvendige tiltak på Myratunet for å bygge opp kapasiteten i tråd med inngått avtale med SSHF fra 8. mai. 4.1 Organisering KØH-tilbudet er lokalisert på Myratunet bo- og omsorgssenter. Tilbudet er etablert i en korttidsavdeling, sammen med plasser for utskrivningsklare (UKP) pasienter: 8 KØH plasser med kapasitet til (korttid/ukp) plasser. Korttidsplassene er beregnet for pasienter som trenger kartlegging av funksjonsnivå, avlastning, observasjon etter sykehusinnleggelse og avklaringer av videre omsorgsnivå. Det er tett samarbeid med tjenestekontoret, pårørende, tilsynsleger og terapeuter. Fysio- og ergoterapeuter i kommunen organiseres ut fra Myratunet, i tillegg til innsatsteamet/hverdagsrehabilitering. Dette gir en svært god synergi og utnyttelse av ressurser/kompetanse. Korttidsavdelingen samarbeider tett med KØH med tanke på ressurs og kompetanseoverføring. I tredje etasje finnes totalt 19 korttidsplasser, 9 rehabiliteringsplasser og 10 plasser for kartlegging og vurdering av personer med demens. Det er en avdelingsleder i hver etasje. Myratunet er organisert under Enhet for hjemmebaserte tjenester, Arendal kommune. Oppstart/utvikling av KØH Mai 2013: 2 plasser Oktober 2013: 5 plasser Mai 2014: 8 plasser, med kapasitet til 12 Bemanning KØH Avdelingsleder: 100 % stilling Fagutviklingssykepleier: 50 % stilling som økes midlertidig til 100 % grunnet fagutviklingsarbeid Fysioterapeut/ergo: 100 % stilling (kun i 2014) Systemansvarlig lege: 100 % + vaktordning kveld/helg 12,89 årsverk inkl. natt helsefaglig personell. Det er sykepleier på vakt 24/7 4.2 Avtale med Sørlandet sykehus Det er inngått en egen tilleggsavtale med SSHF (en del av delavtale 4). Avtalen beskriver ansvars og oppgavefordeling mellom partene, pasientgrupper, tjenester, innhold i behandlingstilbud, innleggelsesprosedyre, krav til legetjeneste, kompetansekrav, organisering og økonomiske rammer. Se hele tilleggsavtalen (vedlegg til denne rapporten). 4.3 Organisering av legetjenesten i KØH Alle pasienter skal tilses minimum en gang i døgnet av lege, første dag innen 12 timer etter innleggelsen (pasienten har da blitt undersøkt av lege i forkant av innleggelsen og behandling/observasjon er iverksatt). Det stilles følgende krav til legetjenesten: Legetjenesten dagtid: Legetilbudet til KØH ivaretas av egne KØH leger for å sikre kompetanse, kontinuitet og fagutvikling. Tjenesten ivaretar pasientene i ordinær kontortid alle virkedager inkludert i ferieavviklingsperioder. Det er ut fra en vaktordning avklart hvilken lege som til enhver tid har det formelle medisinskfaglige ansvaret for KØH-tjenesten (systemansvarlig tilstedeværende lege daglig kl ). I tillegg til medisinsk virksomhet har KØH legen ansvar for utvikling av skriftlige prosedyrer og øvrig kvalitetsutvikling av legetjenesten i KØH R

14 Vaktordning: Beredskapsvakt alle dager kl , samt helg/helligdag. Det er tilstedevakt kl i helg/høytid. Beredskapsvakten skal være tilgjengelig for telefonkonsultasjoner og kan innkalles for mottak av nye pasienter og nødvendig tilsyn av inneliggende pasienter Legetjeneste på natt: Legevakt er tilgjengelig kl , både for mottak av nye pasienter og for ivaretakelse av akutte hendelser hos pasienter innlagt i KØH. Legevakten har tilgang til relevante journalopplysninger fra KØH pr. telefon i Det planlegges at denne informasjonen blir gitt elektronisk i løpet av Kommunikasjon Etablering og tilknytning til Helsenett på Myratunet, og epikriser fra legevakt er under arbeid. KØH har også tilgang på opplysninger fra pleie- og omsorgstjenestene Det er etablert omforente rutiner for innleggelse og utskrivning i plassene Løsning med å bruke Lync 2 for å gjennomføre videokonferanse ved Myratunet er under utredning (tilsvarende system som Setesdalsregionen) Det foreligger eget overvåkningssystem som registrerer avvik, og som sikrer evaluering og god kvalitet gjennom nødvendige korrigering. Det er også opprettet eget system i Gerica (kjører rapport 1 gang pr. måned). For øvrig brukes avvikssystem som allerede foreligger 4.5 Medisinsk utstyr Følgende utstyr er tilgjengelig: Ekg, datex/monitor, blodprøver, blærescanner, pulsoksymeter, glukose, SaO2, ustix, hjertestarter, sug, vekt, temp. KØH-enheten er tilsluttet Norsk kvalitetsforbedring av laboratorievirksomhet utenfor sykehus (NOKLUS). 4.6 Kompetanse og kvalitet KØH har ansatt fagutviklingssykepleier med hovedansvar for systemer og prosedyrer på avdelingen. KØH har stort fokus på kompetanse og kvalitet: Hospitering på akuttmottak, medisinsk avdeling samt legevakt er utført Stort fokus på observasjon og handlingskompetanse: observasjonsskjema, utarbeidelse av førstevalgsbehandling med observasjoner, metodebok for akutte situasjoner, PPS Jevnlige fagdager Jevnlig oppdatering/opplæring av medisinsk teknisk utstyr Kartleggingsskjema som kvalitetssikrer den enkeltes kompetanse og behov for opplæring Ukentlige teammøter med internundervisning KØH Myratunet har utviklet en egen kvalitetshåndbok (vedlegg til denne rapporten). 4.7 Pasientstatistikk Pasientstatistikken viser at KØH-tilbudet totalt har vært benyttet av 233 pasienter fram til 1. juni 2014 og at det gjennomsnittlig benyttes av 30 brukere pr. måned i Se ytterligere pasientstatistikk i vedlegg til rapporten. 2 Microsoft Lync er en serverbasert applikasjon som gir mulighet til å ha tale- og videosamtaler med flere deltakere samtidig, samt dele interaktivt innhold og sende direktemeldinger fra nettbrett eller Laptop. R

15 Antall KØH-pasienter fordelt pr. måned etter åpningen i mai 2013 til og med feb. 2014: mai jun. jul. aug. sep. okt. nov. des. jan. feb Pasientstatistikken for KØH for 2014 i tabellene nedenfor gjelder pr. 1. juni: Totalt 401 liggedøgn med en gjennomsnittlig liggetid på 2,9 døgn Det har ikke vært økning i antall innleggelser i mai, selv om kapasiteten er økt Gjennomsnittlig alder er 82 år Alle kommunene har benyttet tilbudet, men Arendal benytter tilbudet 3,5 ganger mer enn alle de andre kommunene til sammen Legevakten legger inn nesten dobbelt så mange pasienter som fastlegene Pasientene skrives hovedsakelig ut til eget hjem Samlestatistikk for KØH i 2014 pr Md. Innl. Kv. Menn Alder Fastlege LV SSA Dag Kveld Døgn L- tid Jan Feb ,9 Mar ,9 Apr ,9 MAI ,9 SUM ,9 Statistikk for KØH i 2014 pr fordeling på kommuner og utskrivingsinstans Åmli Md. Hjem SSA Sykehjem Arendal Grimstad Gjerstad Tvedestrand Froland Vegårshei Risør Jan Feb Mar Apr MAI SUM Tallene kan avvike noe ved summering, da det er 2 pasienter som døde og 2 pasienter fra andre kommuner enn Østre Agder. Ringvirkningene av KØH er store. Innleggelsene gir enheten mange svar på hva som svikter i forkant av en innleggelse, og dermed også svar på hvor det er viktig å sette inn tiltak. Mange pasientforløp drøftes med hjemmetjenesten, legevakt, fastleger og akuttmottak, noe som gir stor læringsverdi og forståelse for tilbudet. R

16 5 Utredning av alternativene i en opptrappingsplan Styringsgruppen har gitt prosjektgruppen i oppdrag å utrede en rekke alternativer (jf. pkt. 2.1). Alle tiltakene skal ikke og kan ikke etableres innenfor den kapasitet og økonomiske rammer Østre Agder har fått. Det er imidlertid ønskelig å ha en bred tilnærming før prosjektgruppen konkluderer på et endelig forslag. Prosjektgruppen hadde på de første to prosjektmøtene i januar og februar motiverende dialoger med utgangspunkt i korte presentasjoner av de ulike alternativene. Følgende alternativer er utredet og vurdert av prosjektgruppen: utvide sengetilbudet fra 5 til inntil 12 senger på Myratunet, Arendal etablere sengetilbud med 2 3 senger på Feviktun, Grimstad iverksette prosjekt akutt behandling av KØH i hjemmesituasjon (kommunale innsatsteam) iverksette prosjekt telemedisinsk samhandling i Østre Agder samlokalisere KØH plassene og legevakt etablere sengetilbud med 1 2 senger på Frydenborgsenteret, Risør samarbeide om 2 KØH senger i tilknytning til OBS post/ssa for en begrenset periode 5.1 Gjennomgang av alternativer i mandatet som prosjektgruppen vurderer som ikke aktuelle Nedenfor vises hovedargumentene for de alternativene som prosjektgruppen vurderer som ikke aktuelle. Mer detaljert beskrivelse av alternativene finnes i eget vedlegg til denne rapporten. Etablere sengetilbud med 1 2 senger på Frydenborgsenteret, Risør Geografisk avstand til interkommunal legevakt Legers responstid Begrenset antall lokale leger som kan ta del i KØH legevakt Begrenset befolkningsgrunnlag Alle senger lokaliseres ett sted 12 senger på Myratunet uten ambulant team Et stasjonært pasienttilbud som eneste løsning risikerer å bli lite integrert i, og bidrar derved til økt fragmentering av kommunenes helsetjenester (jf. ny veileder for KØH) Pasientgrunnlaget er ikke tilstrekkelig for å ha en akseptabel dekningsgrad på 12 senger Forhindrer mulighet til å utvikle en mer fleksibel modell med både stasjonært og ambulant tilbud Samarbeide om 2 KØH senger i tilknytning til OBS post/ssa for en begrenset periode Tydelige signaler fra ledere på begge nivåer om at dette ikke er realistisk Kostbar ombygging Signaler fra legevakten om at de ikke ønsker å delta i prosjektet Usikkert om det er riktig bruk av sykehusets legeressurser i akuttmottaket 5.2 Alternative organisatoriske løsninger Prosjektgruppen har gjennomgått fire ulike organisatoriske modeller, hvorav 2 er vurdert som aktuelle og 2 som mindre aktuelle. Alternative løsninger som har blitt utredet og vurdert Alternativ 1: 10 senger på Myratunet + ambulant KØH (tilsvarende 2 senger) + telemedisinsk prosjekt i Risør R

17 Alternativ 2: 8 senger på Myratunet + 2 senger i Grimstad + ambulant KØH (tilsvarende 2 senger) + telemedisinsk prosjekt i Risør Alternativ 3: 7 senger på Myratunet + 2 senger i Grimstad + 1 seng i Risør + ambulant KØH (tilsvarende 2 senger) + telemedisinsk prosjekt i Risør Alternativ 4: 12 senger på Myratunet På bakgrunn av utredningsarbeidet til prosjektgruppen fram til styringsgruppemøtet 2. april 2014, ble det derfor bestemt å utrede detaljert alternativ 1 og 2, jf. figuren nedenfor, som organisatorisk total løsning for opptrappingen av KØH i Østre Agder. Opptrappingsplan KØH prosjektgruppens vurderinger av hva som er god løsning Faglig og økonomisk forsvarlig KØHtilbud i Østre Agder tilsvarende 4361 liggedøgn på sykehus Utført Alternativ 1 Alternativ 2 Alternativ 3 Alternativ 4 10 senger på Myratunet + ambulant KØH (tilsvarende 2 senger) + telemedisinsk prosjekt 8 senger på Myratunet + 2 senger i Grimstad + ambulant KØH (tilsvarende 2 senger) + telemedisinsk prosjekt 7 senger på Myratunet + 2 senger i Grimstad + ambulant KØH (tilsvarende 2 senger) + 1 seng i Risør og telemedisinsk prosjekt 12 senger på Myratunet Mulighet for framtidig samlokalisering med legevakt Ja Ja Ja Ja Risør Prosjektgruppen Ja Utredes videre Nei Nei Grimstad Prosjektgruppen Utredes videre Ja Nei Nei Arendal Prosjektgruppen Ja Utredes videre Nei Nei Gjerstad Prosjektgruppen Ja Utredes videre Nei Nei Vegårshei Prosjektgruppen Ja Utredes videre Nei Nei Tvedestrand Prosjektgruppen Ja Tja Nei Nei Froland Prosjektgruppen Ja Nei Nei Ja Åm li Prosjektgruppen Ja Utredes videre Nei Nei Fastlegene Prosjektgruppen Ja Nei Nei Ja Kommunelegene Prosjektgruppen Ja Utredes videre Nei Nei Sykehuset SSA Prosjektgruppen Ja Nei Nei Ja Figur 2 Prosjektgruppens alternativanalyse I de følgende 4 delkapitlene, vil vi belyse de mest sentrale innholdselementene i disse to alternativene (alternativ 1 og alternativ 2). 5.3 Sentralisert tilbud på Myratunet for Østre Agder med inntil 12 senger Dagens KØH-enhet på Myratunet er beskrevet i eget kapittel tidligere i rapporten. Her beskrives tilbudet med en allerede utvidet kapasitet inntil 12 KØH plasser på bakgrunn av samarbeidsavtalen med sykehuset om opptrapping av plasser snarest mulig i I dette kapittelet vil vi derfor kun drøfte fordeler og ulemper med å sentralisere alle plassene på Myratunet og øke til 12 døgnplasser, og kun satse på døgnopphold og ikke ambulant KØH. Dersom det skal opprettes 12 permanente KØH senger på Myratunet, forutsetter dette mange dobbeltrom 3. Dette gir utfordringer ved smitte, urolige pasienter og særlig ved kjønnsfordeling. Det må bygges nytt postkjøkken, i tillegg vil det tvinge seg frem en utbygging, dersom det totalt skal være 16 pasienter (inkl. UKP) på en avdeling som opprinnelig er beregnet for 9 totalt. UKP-plassene må også omgjøres til dobbeltrom Organisering av legetjenesten i KØH Alle pasienter skal tilses minimum en gang i døgnet av lege, første dag innen 12 timer etter innleggelsen (pasienten har da blitt undersøkt av lege i forkant av innleggelsen og behandling/observasjon er iverksatt). Det stilles følgende krav til legetjenesten: Legetjenesten dagtid: Legetilbudet til KØH ivaretas av egne KØH leger for å sikre kompetanse, kontinuitet og fagutvikling. Tjenesten ivaretar pasientene i ordinær kontortid alle virkedager inkludert i ferieavviklingsperioder. Det er ut fra en 3 Det er kapasitet til 12 plasser midlertidig på Myratunet fram til ambulant KØH og sengetilbud ved Feviktunet er igangsatt R

18 vaktordning avklart hvilken lege som til enhver tid har det formelle medisinskfaglige ansvaret for KØH-tjenesten. Systemansvarlig tilstedeværende lege daglig I tillegg til medisinsk virksomhet har KØH legen ansvar for utvikling av skriftlige prosedyrer Vaktordning: Beredskapsvakt alle dager kl , samt kl i helg/helligdag. Det er tilstedevakt kl i helg/høytid. Beredskapsvakten skal være tilgjengelig for telefonkonsultasjoner og kan innkalles for mottak av nye pasienter og nødvendig tilsyn av inneliggende pasienter Legetjeneste på natt: Legevakt er tilgjengelig kl , både for mottak av nye pasienter og for ivaretakelse av akutte hendelser hos pasienter innlagt i KØH. Legevakten har tilgang til relevante journalopplysninger fra KØH pr. telefon i Fra og med 2015 vil denne informasjonen bli gitt elektronisk. KØH lege har kontor på avdelingen, noe som gir god tilgjengelighet for pasient/- pårørende og øvrig helsepersonell Sykepleiere oppfølging og tilsyn av pasientene Det har vært et stort kompetanseløft på sykepleiersiden som følge av KØH etableringen, med spisset opplæring og egen fagutviklingssykepleier. Forutsatt at det tilføres mer ressurser som følge av økte senger, vil Myratunet ha godt faglig grunnlag for en utvidelse Fordeler og ulemper for KØH-prosjektet med å utvide sengetilbudet fra 5 til inntil 12 senger på Myratunet Fordeler Større og mer robust tilbud, størst pasientgrunnlag Utvidelsen vil ikke være så krevende som oppstarten Mye erfaring på KØH Nærhet til sykehuset Arendal er (foreløpig) eneste kommune med store sykehjemslegestillinger Kortere reiseavstand for flest mulig innbyggere i opptaksområdet Enklere rutiner for henvisende instans Tillit til tilbudet hos henvisere (legevaktleger/fastleger/sykehusleger) Gir mulighet for stordrift, mer robuste vaktordninger bedre driftsøkonomi Allerede etablert kompetansemiljø hos lege og sykepleiere Enklere transport med ambulanse fra poliklinikk "grønne turer" Kapasitet for å ta 12 senger med flere dobbeltrom Gir rasjonell mulighet for å bygge ut kommunalt innsatsteam med base i sengeavdelingen Én base ett sted gir mer tydelighet og forutsigbarhet for henvisere Effektiv organisering mht. en vertskommune, mindre sårbart mht. den enkelte kommunes økonomi, enklere med en konkret økonomisk forpliktelse som er forutsigbar Enklere å skape et likeverdig behandlingstilbud for alle pasientene mht. faglig tilbud Sykehuset synes denne løsningen er et godt alternativ Løsningen legger til rette for en samlokalisering med legevakten Ulemper Må ombygges noe, mange dobbeltrom: 7 dobbeltrom, 2 enkeltrom (inkl. UKP) 12 senger på Myratunet gir også utfordringer mht. plass på kjøkkenet (felles med korttid) - må ha nytt postkjøkken, krever utbygging Reiseavstand for pasienter og pårørende Kompetansestimulansen svekkes i de andre kommuner enn vertskommunen Engasjementet til fastlegene, eierforholdet til de legene R

19 Fastleger i de andre kommunene bruker ikke tilbudet på samme måte Skifter miljø for pasienten uten å komme til sykehuset, større fremmedgjøring Kommuner med lang avstand til KØH kan underutnytte KØH alt korttid, sykehusinnleggelse Overfokuserer på KØH, mister muligheten til å behandle pasienten i sitt lokalmiljø, lokalkunnskap, forsøke å hindre behov for akutte situasjoner Sårbart mht. kapasitet ved infeksjonsperioder og lettere å utnytte kapasitet flere steder Går glipp av et interkommunalt fagmiljø, for snevert fagmiljø Prosjektgruppens anbefaling Prosjektgruppen anbefaler en hovedlokasjon for KØH døgntilbud på Myratunet med 8 senger og base for ambulant KØH (jf. pkt. 5.5), samt 2 senger på Feviktun av følgende grunner: Et robust faglig tilbud med tilstrekkelig pasientgrunnlag og tilgang til nødvendige legeressurser. Myratunet har allerede bygd opp kapasiteten til inntil 12 senger, i tråd med inngått avtale med SSHF fra 8. mai Arendal, Grimstad og Froland utgjør til sammen 79 % av det totale pasientgrunnlaget for Østre Agder: liggedøgn / 76 % av totalen For hovedparten av pasientgrunnlaget i Arendal, Grimstad og Froland vil reiseavstanden til døgnenhetene være på under 15 minutter Nærhet til sykehuset og til legevakt Arendal er foreløpig eneste kommune med sykehjemsleger i store stillingsbrøker (Grimstad planlegger det samme) som vil inngå i beredskap på KØH Gir mulighet for stordrift, mer robuste vaktordninger og bedre driftsøkonomi Gode muligheter for synergier og samhandling med legevakt Gir mulighet for å bygge ut ambulant KØH samorganisert med døgnenheten på Myratunet 5.4 Utprøving av KØH døgnopphold på Feviktun Bo- og omsorgssenter i Grimstad Prosjektgruppen anser det som svært viktig at det i en utviklingsperiode fram til utgangen av 2016 prøves ut et pilotprosjekt som tar sikte på å vurdere om 2 senger i Grimstad og 8 senger på Myratunet vil kunne gi et mer robust og pasientnært tilbud med høyere samlet utnyttelsesgrad, mulighet for gjensidig støtte og fleksibel kapasitet Organisering KØH sengetilbudet vil med dette bli organisert med 8 senger på Myratunet bo- og omsorgssenter og 2 senger på Feviktun bo- og omsorgssenter. Feviktun er utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder. KØH sengetilbudet skal i praksis være en enhet utad, men med to lokaliseringer som har felles rutiner, prosedyrer og opplæringstiltak. Det vil være to fagutviklere som samhandler tett for å videreutvikle tilbudet i fellesskap sammen med KØH legene og avdelingsleder/fagleder. Feviktun har 49 pasienter fordelt på 4 avdelinger. KØH-tilbudet vil bli samlokalisert med korttidsavdelingen (Losen/Lanterna, som vil ha 7 korttidssenger og 2 KØH senger). Dette vil være en driftsmessig fordel for KØH som vil gi faglige synergier innenfor en kostnadseffektiv driftsramme. Totalt har avdelingen pr. i dag 14 pasientrom: 7 korttidsrom, og 7 rom for somatiske langtidspasienter som skal nedlegges i første halvdel av 2014 og kan gjøres om til KØH senger. Alle rom er enerom med eget bad. Korttidsplassene er beregnet for R

20 pasienter som trenger behandling, rehabilitering, kartlegging av funksjonsnivå, avlastning, observasjon etter sykehusinnleggelse og avklaringer av videre omsorgsnivå. Det er tett samarbeid med bestillerkontoret, pårørende, tilsynsleger og terapeuter. Ledelse på Feviktun bo- og omsorgssenter Enhetsleder i 100 % stilling Fagutviklingsleder i 80 % stilling 4 fagledere i 100 % stilling (70 % i pleien og 30 % med lederoppgaver) Legetjenesten for KØH på Feviktun Grimstad kommune skal utarbeide en plan for legetjenesten høsten Planen skal også omfatte legetjenesten for sykehjemmene og for KØH-tilbudet, inkludert beredskap. Detaljert løsning for legetjeneste ved KØH kan derfor ikke redegjøres for før denne planen er ferdigstilt i samarbeid med kommunens fastleger. Tjenesten skal ivareta KØH-enhetens behov for legetjeneste og beredskap, i henhold til anbefalingene i veiledningsmateriellet fra Helsedirektoratet og fra medisinsk faggruppe KØH, og tjenesten skal være operativ fra 1. kvartal Pr. i dag er det fire tilsynsleger på Feviktun som har ca. 0,6 årsverk til sammen. Samhandlingen med fastlegemiljøet er godt. Flere fastleger kjenner kommunens pleie og omsorgstjenester fra innsiden gjennom tilsynslegefunksjon. Grimstad har eget kommunalt fastlegekontor. Beredskaps og legetilsyn kveld, helg og høytider er i likhet med Risør pr. i dag en stor utfordring. Reisetiden fra Myratunet og ev. legevakt til Feviktun er i underkant av 10 minutter. Pasientgrunnlag innbyggere i Grimstad kommune Grimstad får tilskudd for 2,65 KØH plasser, tilsvarende 967 liggedøgn på sykehus Presentasjon av pasientstatistikk for Grimstad kommune (arbeidsmøte ) viser at det sannsynligvis ikke er behov for mer enn 2 døgnplasser Reisetid/Responstid (lege) Myratunet Feviktun: 13,6 km, ca. 14 minutter Feviktun SSHF: 12,3 km, ca. 14 minutter Avstander Fra Grimstad til Myratunet: 21,4 km Fra Grimstad til Risør: 65,4 km Kommunikasjon Etablering og tilknytning av Helsenett på Feviktun kan etableres, og Grimstad bruker E link i daglig kommunikasjon på lik linje med Arendal Grimstad utreder en løsning med videokonferanse (Lync) som er identisk med systemet som Setesdalsregionen har tatt i bruk Rutiner Elektronisk pasientjournalsystem: Gerica Det foreligger eget overvåkningssystem som registrerer avvik, og som sikrer evaluering og god kvalitet gjennom nødvendige korrigering Feviktun vil etablere avviksrutiner som er i tråd med Myratunets etablerte rutiner (jf. kvalitetshåndboken) R