AUr. olitisk program. internasjonale LNU å virke ;jonal kontakt og forståelse mellom barn og unge fra ulike deler av verden

Transkript

1 eoppslag om iksing og dårlig landets barne- og ungdomsorganisasjoner, fikk det til å gå kaldt ned over ryggen på de fleste som arbeidet med frivillig organisasjonsarbeid. Kap. 1.2 olitisk program ~i sjanse til å ~frem et av de viktigste budskapene. Kap. AUr internasjonale LNU å virke ;jonal kontakt og forståelse mellom barn og unge fra ulike deler av verden 1995

2 Årsmelding 1995 for Landsrådet for norske barne- og ungdoms organisasjoner (LNU) Tekst: LNU Grafisk utfcirming: LNU Trykk: Falck AS Landsrådet (LNU) Rolf Hofmosgt OSLO Telefon: Telefaks: Telegramadresse~ Cajeeuropa Oslo I. À liiiiiiötdsfoitégii~1i~ r -~ I I 1.1 Landsrådet for norske barne- og ungdoms organisasjoner (LNU) er et samarbeidsorgan for 62 landsomfattende barne- og ungdomsorganisasjoner. LNU som samarbeidsorgan for bame- og ungdomsorganisasjonene. 1.1 Rammevilkår for organisasjonene. 1.2 Organisasjoner og driftsstøtte. 1.3 økonomiske rammevilkår. 1.4 Kontakt med organisasjonene. 1.5 Statusen til de frivillige barne- og urigdomsorganisasjonene. 1.6 Kompetanseoppbygging og formidling. Informasjonsarbeid. LNU - talerør på spørsmål om barn og ungdom. 2.1 Barn, unge og medvirkning. -~ 2.2 LNUs deltagelse i ulike for4~ 2.3 Barnepolitisk engasjement. 2.4 Skolefritidsordningen. 2.5 Ungdomstida som tumleplass. 2.6 Barne- og ungdomskultur. 2.7 Bame- og i.mgdomsrådene (BURa). 2.8 Integrering av innvandrere. 2.9 Barne- og ungdomstinget (BUT). 0 Internasjonalt engasj~t~ ~~ 3.1 Skolering og kontaktformidling U-landsinformasjon Internasjonal ledertrening Atlantis ungdomsutveksling U-lederprogrammet. 3.2 Tosidig samarbeid Baltilcum og Russland Kontakt og samarbeid med det sørlige Afrika Studie-og informasjonstur til Mellom-Amerika Demokratiarbeid i Midt-østen. 3.3 Nasjonale samarbeidsorgan. 3.4 Internasjonale samarbeidsorgan. ~ Nordisk Kontaktmøte Nordisk Ungdomskomite Ungdommens Nordisk Råd ~østersjøforum Council of European Nåfional Youth. Committees (CENYC) Europarådet EUs Ungdomsforum Forenté Nasjoner (FN) World Assembly of Youth (WAY). 0 Medlemsorganisasjoner. 0 Representasjon. 0 Styringsstruktur. 0 Sekretariat.

3 ~amsï~4i gir innflytelse et barne- og ungdomspolitiske samarbeidet gjennom Landsrådet for norske barne- og ungdomsorga nisasjoner (LNU) består av 62 fri vfflige barne og ungdomsorganisa sjoner. Dette er et samarbeid som representerer en unik politisk og kulturell bredde, med et viktig fel les grunnsyn; at barn og unge er en ressurs både for organisasjonsliv og samfunnsliv, nasjonalt som internasjonalt. Dette gir store utfordringer for LNU og barne- og ungdomsmiljøet som hel het har LNU fokusert på sam spillet mellom samarbeidsorganet og medlemsorganisasjonene, og vi har sett nærmere på hvilke krav som stilles for å ivareta en gjensidig kommunikasjonsflyt mellom par tene. Det er på denne bakgrunn at LNLJ har gjennomført en besøksrunde i medlems organisasjone ne, for å bedre kunne kartlegge de behov og forventninger organisasjonene har til samar beidet. LNU har lagt ned et om fattende arbeid for å imøtekomme organisasjonenes forventninger, og selv om dette er et arbeid som på langt nær er avsluttet, kan vi kon kludere med at dette arbeidet på flere felt har lykkes. Et av områdene der kommu nikasjonen mellom barne- og ung domsorganisasjonene ble satt på prøve, var i saken tilknyttet ret ningslinjene for tildeling av drifts støtte til barne- og ungdomsorga nisasjonene. Mediebildet i 1995 var preget av en omfattende fokusering på juks og fanteri i barne- og ung domsorganisasjonene generelt og i de partipolitiske ungdomsorganisa sjonene spesielt. Denne foku seringen kulminerte i et nytt forslag ifi retningslinjer for tildeling av driftsstøtte til barne- og ungdomsorganisasjonene i forbindelse med regjeringens framlegg til statsbud sjett for LNIJ og barne- og ungdomsorganisasjonene kon kluderte med at dette forslaget ville få betydelige negative kon sekvenser for organisasjonsmil jøet, bl.a. fordi at organisasjons miljøet ikke ville få tilstrekkelig tid til å tilpasse seg de nye ret ningslinjene. Organisasjonene besluttet å arbeide for å unngå en gjennomføring av det nye regelverket. På tross av et til tider meget negativ nyhetsbilde i denne saken, lyktes det å avvise det nye forslaget fra LN regjeringen. Organisasjonsmiljøet fikk støtte av et flertall i Styret i LNU Stortinget. For barne- og ungdomsorganisa

4 sjonene var dette en viktig avgjørel se, og også et klart signal på at det barne- og ungdomspolitiske samar beidet er av stor betydning og at dette samarbeidet fungerer. En tragisk flyulykke i midten av august rammet fem norske ung dommer fra barne- og ungdomsorganisasjonene under en studietur i Mellom-Amerika. Dordi Eika, Kristin Fadum, John Finstad, Geir Nybraaten og Eldbjørg Aadland mistet livet. Dette ble en ulykke som rammet de omkomnes familier, men også et bredt barne og ungdomsmiljø. Ulykken resul terte i en rekke omprioriteringer i LNUs totale arbeid, for på en best mulig måte sikre interessene ifi de om-komnes pårørende. Også i 1995 har LN1J i en rekke sammenhenger gjentatt betydning en av barn og unges deltagelse og medvirkning. I et valgår der en uro vekkende høy andel av ungdom unnlot å bruke stemmeretten sin, er det nødvendig å stille spørsmålet; hvorfor er det slik? Barne- og ung domsorganisasjonene mener at en av løsningene er å gi barn og unge et reelt inntrykk av innflytelse. Barne- og ungdomspolitikk er ikke et spørsmål om hva en skal gjøre for ungdommen, men et spørsmål om hvordan samfunnet best sikrer at barn og unge er engasjert og har meninger som blir tatt hensyn til. Det er på denne måten vi kan legge til rette for en oppvoksende gene rasjon som ønsker og makter å ta tak i de utfordringer vårt samfunn står overfor. (5eL~ ~L Vedis Vik, SU, leder Bodil Onsaker Berg, 4H, nestleder Sigbjørn Gjeisvik, SUL Jan Børre Staff, UHL Marit E. Brevik, YFIJ Hilde Fougner, NOBU Anne Marie Kristensen, NSF Rut Jørstad Krüger, NSU Arsmelding 1995 økonomien i LNU har vært stabil og regnskapet er gjort opp med et lite underskudd. Styret og sekretariatet vil takke for godt samarbeid, hyggelige og nyffige kontakter med medlems organisasjonene og andre sam arbeidspartnere i Oslo, 25. februar Tonje Westby, AUF Vicky Mikalsen, UMN Anne Mossik, NMS-U Anders Lamark Tysse, KFUTK-M Tor Arne Ga~n~sø, generalsekretær

5 r~a~i5 for barne- og ungdomsorgamsasjonene ~~~~_ Rammevilkår for organisasjonene LNU har arbeidet for å gi medlems organisasjonene bedre rammevilkår har dette gitt seg utsiag i arbeid i forhold ifi et nytt regelverk for tildeling av drifts støtte, statsbudsjettet for 1996, status til de frivillige barne og ung domsorganisasjonene og kompe tansebygging og formidling. 1.2 Organisasjoner og driftsstotte Bane- og ungdomsorganisasjonene har stått sentralt i medias søkelys det siste halvåret, og det er påvis ningen av regelbrudd blant organi sasjonene, når det gjelder beregning av medlemstall, som har avtegnet et I mindre oppløftende organisasjons bilde i landets mediainstanser. Store mediaoppslag om juksing, triksing og dårlig moral i landets barne- og ungdomsorganisasjoner, fikk det til å gå kaldt nedover ryg gen på de fleste som arbeidet med frivillig organisasjonsarbeid. Ulovligheter og tiilitsbrudd kan ikke aksepteres, men de faktiske forhold er ikke så dramatiske som det media gav inntrykk av. Etter at to utvalg hadde gransket de frivil lige barne- og ungdomsorganisa sjonene, Fjeld-kommisjonen og Barne- og familiedepartementets (BFD) fordelingsutvalg, mente disse å kunne påvise bl.a. følgende for hold: Gjennom gransknings perioden til Fjeld-kommisjonen er det påvist flere brudd på regelver ket, og blant noen av de partipolitiske ungdomsorganisasjonene er regelavvikene størst. Regelverket organisasjonene har hatt å forholde seg til har vært for uklart. Skjevfordelingen av organisa sjonsstøtte de siste tre år har ikke vært stor, og det er totalt sett et langt større medlemstall som ikke blir rapportert enn det tilfellet er av overrapportering. I forbindelse med regjeringens forslag til statsbudsjett for 1996, la BFD fram et forslag til nye retnings linjer for tildeling av driftsstøtte til barne- og ungdomsorganisasjonene. Det nye ~~oppslag om forslaget riksing og dårlig fra regje ~landets barne- og ungdomsorganisasjoner, fikk det til å gå kaldt ned ~ over ryggen på de fleste som arbeidet med frivillig organisasjonsarbeid. Kap. 1.2 ringen og departe mentet ble møtt med bred mot stand fra LNU og barne- og ungdomsorga nisasjonene. Argumentasjonen fra organisasjonsmiljøet var omfat tende. Det kan sammenfattes med at en mente de nye retningslinjene ville føre til en meget uheldig byrå kratisering, dersom de ble gjennom ført på et så kort varsel som det til fellet var i denne sammenheng. En byråkratisering på bekostning av lokal aktivitet, konkluderte orga nisasjonene. Et annet viktig moment i argumentasjonen, var at det nye regelverket ville få tilbakevirkende kraft og skulle innføres uten at orga nisasjonene hadde fått kommentert disse. Etter framleggingen av stats budsjettet for 1996 valgte det eksi sterende utvalget for fordeling av offentlig støtte til barne- og ung domsorganisasjonene, Fordelings utvalget, å trekke seg fra sine verv. Beslutningen kom som følge av manglende avkiaringer fra BFD på juridiske og forvaltningsmessige saker og manglende tillit fra Bame og familieministeren. LNU og organisasjonene inntok en offensiv holdning overfor Stortinget, der målsetningen var å avvise de nye retningslinjene. Flere tiltak ble gjennomført av barne- og ungdomsorganisasjonene og LNU, bl.a. en omfattende markering foran Stortinget. Under stortings behandlingen av statsbudsjettet for 1996 tok et flertall avstand fra regje ringens forslag, noe som førte til at retningslinjene for 1995 også ble gjeldene for Det samme stor tingsfiertallet gikk også inn for en midlertidig utskilling av de partipo litiske ungdomsorganisasjonene, der ansvaret ble flyttet fra BFD til Administrasjonsdepartementet.

6 Arsmeldin~ 1995 Støtten til disse organisasjonene skulle gis med utgangspunkt i par tistøttesystemet, d.v.s tilskudd på bakgrunn av moderpartienes stem metall ved siste valg. LNU ønsket å holde organisasjonene samlet innenfor samme støtteordning, og så på dette som et prinsipielt uhel dig vedtak. Et samlet Storting støttet forøvrig regjeringens forslag om å nedsette et bredt sammensatt utvalg til å utarbeide forslag til nye til skuddsregler for barne- og ung domsorganisasjonene i Etter Stortingets behandling av budsjettet for 1996 og avvisningen av regjeringens nye regelverk, ble LN1J bedt om å foreslå represen tanter til dette utvalget, slik tradi sjonen har vært de siste årene. LNUs styre valgte å takke nei til denne forespørselen, da en mente at det nå var behov for ro om med lemssaken og at et nytt fordelings utvalg burde bestå av uhildede representanter. LNU mente også at den åpenbare mangelen på tillit fra statsråden gjorde det vanskelig å foreslå representanter. 1.3 økonomiske rammevilkår LNU har lagt en strategi for å gi medlemsorganisasjonene b~dre økonomiske rammevilkår. Dette arbeidet kom i forbindelse med statsbudsjettet for 1996 noe i skyg gen av offensiven mot de nye ret ningslinjene for tildeling av offent lige ifiskudd. Barne- og ungdomsorganisa sjonene har tilgang på frie drifts midler gjennom Barne- og familiedepartementet sine ung domsmidler. Stortinget avviste som nevnt de nye retningslinjene for tildeling av disse mid lene, men vedtok regje ringens bevilgningsforslag på 57 millioner til barne- og ungdomsorganisasjonene i stats budsjettet for ,5 mill, av disse ble overført til Administrasjons departementet til fordeling til de partipolitiske. Dette var det samme beløpet som i 1995, og det innebærer en reell ned gang i offentlig støtte, et mønster som forøvrig har befestet seg de siste årene: lioner. Det ble gitt driftstilskudd til både nasjonalt og internasjonalt arbeid. Gjennom ungdomsmidlene i BFD blir det også gitt prosjektstøtte til utviklingsarbeid og til internasjonalt angdomssamarbeid. Kulturdepartementets støtteordning for kulturprosjekter i barne- og ungdomsorganisasjonene ble videreført i LNU var saksbehandler for søknadene og inn stilte til fordeling i Fordelings utvalget for ungdomsmidlene. For 1995 kom det inn 44 søknader med et totalt søknadsbeløp på over fire millioner kr. Det ble fordelt 1.3 mil lioner kr. og 24 prosjekter fikk støt te. Søknadsmengden og innholdet i prosjektene viste en høy satsing på kulturarbeid i organisasjonene. Det var derfor gledelig da Stortinget vedtok å øke støtteordningens ram me for 1996 med en halv million, til 1.8 millioner kroner. Som en del av utviklingspro sjektet Barn, unge og medvirkning i organisasjonenes kulturarbeid ble det i 1995 bevilget til sammen kr ,- til seks delprosjekt organisasjonene. Disse tar for seg barn og unge sin styring og med virkning i organisasjonenes kulturarbeid. LNU har, på vegne av Utenriks departementet, for delt to millioner kroner til medlemsorganisa sjonenes demo kratiprosjekt i østog Sentral Europa også i Den geo grafiske prioriteringen for prosjektene er fort satt Nord-Vest Russland og de tre baltiske statene. Mange av 1995-prosjektene gjel der videreutvikling av samarbeids prosjekter som har blitt startet opp ved hjelp av støtteordningen de to foregående år. Støtteordningen har ført til at mange av medlemsorgani sasjonene har utvidet sitt samarbeid i regionen, og at nye har startet opp. Utlendingsdirektoratets støtteordning til lokalt opplysnings arbeid ble i 1995 plusset på til 3,1 millioner etter salderingen i Stortinget. Støtten har tidligere ligget fast på en million siden ordningen ble opprettet i LNTJ har engasjert Program for ungdomsforskning til å gjøre en utredning om organisàsjonene sine økonomiske rammevilkår. De f ørste resultatene forelå høsten Prosjektet blir finansiert av Barne og familiedepartementet. LNU arrangerte forøvrig i februar 1995 et kurs for medlemsorganisa sjonene om søknadsskriving og presentasjon av relevante tilskudds ordninger.

7 Arsmeldin~ Kontakt med organisa sj onene LN1J har i 1995 arbeidet med å styrke kontakten med medlems organisasjonene. På denne denne bakgrunn ble det gjennomført en lederkonferanse for ledelsen i orga nisasjonene. Meningen med dette forumet var å skape en samlings plass for organisasjonsrepresen tantene, som et tillegg ifi den for melle møteplassen det årlige repre sentantskapet representerer. Tema for årets konferanse var regjer ingens forslag til nye retningslinjer for tildeling av driftsstøtte til barne og ungdomsorganisasjonene. Den ble arrangert i midten av oktober - kort tid etter budsjettframlegget. Konferansen la en strategi for orga nisasjonsmiljøets arbeid i forhold til Stortinget. Interessen for konfe ransen var meget stor. LNU har gjennomført en besøks runde i organisasjonene. Målet med besøksrunden var å kartlegge hvilke ønsker og behov organisa sjonene har og hvilken rolle LNU kan spifie for å fylle disse behov ene. Besøksrunden vil bli evaluert og fulgt opp i Størsteparten av LNUs medlems- og observatør organisasjoner ble besøkt. 1.5 Statusen til de frivillige barne og ungdomsorganisa sjonene I alle saker der LNU har vært involvert, har det vært lagt vekt på barne- og ungdomsorgariisasjonenes verdi for samfunnet. LNTJ har arran gert en rekke tema- og diskusjons møter med medlemsorganisasjona ne. Disse har vært brukt til å disku tere prinsipielle problemstillinger, og som en forberedelse av de stand punkt LNIJ har tatt i ulike saker. Møtene har vært et nyttig supple ment til LNUs formelle organ. LNU har i løpet av året sendt innspffl til statsbudsjettet for 1996, og har kommentert forslaget til budsjett for Stortinget. Videre har LNLJ avgitt høringsuttalelse til Kirke, utdannings- og forsknings departementet (KUF) på forslaget til nye fraværsregler i videregående skole, ifi Kommunal- og Arbeids departementet på endringer av arbeidsmiljøloven og til KUF på forslaget til nye læreplaner i grunn skolen. LNTJ har også gitt innspill til de offentlige utvalgene som har utredet Bameombudet og barn dom i Norge (NOU 1995: 26) og Norsk sør-politikk for en verden i endring (NOU 1995: 5). LNU har startet et arbeid for å bedre fraværsreglene for tilhits valgte som er elever ved videre gående skole. LNU har gjennom ført en kartlegging av hvordan fra værsreglene praktiseres i Norge. LNU har hatt en kontinuerlig dia log med Barne- og familiedeparte mentet og Kulturdepartementet om organisasjonene sin plass i sam funnet. Gjennom jevnilge møter og brev til politisk ledelse og embets verket i BFD, har LNU gjort rede for ulike område der departementet bør gripe inn i kraft av sitt samord ningsansvar i barne- og ungdomspolitikken. Kontakten med Utenriks departementet er styrket, særlig på FN-området. Det årlige kontaktmøtet mellom LN1J-organisasjonene og politisk ledelse i UD hadde i 1995 FN som hovedtema. Ungdomsorganisasjonene høstet stor anerkjennelse for sitt inter nasjonale engasjement på dette møtet. LNTJ fikk også ros for arbeidet som har blitt nedlagt i for hold til FNs ungdomspolitiske pro gram, som ble vedtatt på høstens generalforsamling. LNU hadde i løpet av våren og høsten en rekke møter med Sosial-, Utenriks- og Barne- og familiedepartementet om dette programmet, der våre innspffl og kommentarer ble lyttet til. Våre innspill dannet langt på vei grunnla get for de norske posisjonene i de offisielle forhandlingene om pro grammet. 1.6 Kompetanseoppbygging og formidling LNU har gjennom året videreut viklet og dokumentert kunnskap om storby og ~ innvan- info sjonsfaks til med e s der LNU har vært ~ mso isasjonenes sen volv, har det vært lagt skolefri- trall,smånyttfaks, er stor t på organisasjonenes etablert som en ny og fast verdi for samfunnet. ordning. (D~ Kap. 1.5 tidsordningen, fraværsregler i sko len, barn, unge og medvirkning på kulturområdet, inngangsstillinger for ungdom, samt støtteordninger for organisasjonene. Gjennom slik dokumentasjon har det vært lagt stor vekt på å synliggjøre organisa sjonenes brede engasjement og fagli ge tyngde. LNLJ har også i stor grad blitt brukt som innleder på en rekke områder i medlemsorganisasjonene og i eksterne fora. LNU har lagt vekt at kunnskapen skal gjøres mer til gjengelig for organisasjonene. På denne bakgrunn er det også i 1995 gitt ut en publikasjonsliste. LNTJ arrangerte i samarbeid med UNGFORSK en briiker-forsk ningskonferanse for å markere resultatet av Program for ungdomsforskning arbeid. 1.7 Informasjonsarbeid LNU startet i 1995 en evaluerings prosess av informasjonsarbeidet, og begynte arbeidet med en ny infor masjonspian. Dette arbeidet omfat ter en gjennomgang av informa sjonsmateriell fra LNU, som Ungdomsnytt, LNTJ-info, brosjyrer m.m., for om mulig tilpasse dette bedre til målgruppene. Ungdomsnytt har bare hatt tre utgaver i løpet av Dette som følge av en grundig gjennomgang av alt informasjonsmateriell fra LNU. En informasjonsfaks til med lemsorganisasjonenes sentralledd, Smånyttfaks, er forøvrig etablert som en ny og fast ordning. I større grad enn tidligere har LNU hatt en aktiv rolle overfor media. Som følge av flyulykken i Mellom-Amerika og oppmerksom heten omkring de statlige støtteord ningene, ble LNU til tider viet meget stor oppmerksomhet. ~Og~ ~..~foljtjkk ; ~--

8 om o~ un~ N sjoner NU har forvaltet sin rolle som talerør på områdene barne- og ung domskultur, oppvekstvilkår, fritid, irmvandrer- og storbyspørsmål, barn og unges medvirkning og inn flytelse i samfunnet, samt etable ringspolitikk gjennom kontakt og dialog med myndigheter, organisa Representantskapet vedtok i 1995 et dokument som legger ran~mene for LNUs barnepolitiske engasjement. Sammen danner disse det helhet lige grunnlaget for LNUs arbeid som talerør og forskingsmiljø. barn og unge. LNU har brukt forskning fra ulike miljø i utviklingen av sine standpunkt. Det har vært et mål for LNU at vår argumentasjon skal kunne støtte seg på viten skapelige funn. I 2.1 Barn, unge og med virkning Et av hovedtemaene for arbeidet i 1995 var barn og unges medvirk ning og innflytelse i samfunnet. Denne tematikken har blitt behand let på en rekke arbeidsområder. Sentralt var samarbeidet med Landsforeningen for fritidsklubber (LFK) og representanter for kom munale medvirkningsprosjekter i Porsgrunn, Drammen, Evenes, Tjelsund og Skånland. Denne grup pen arbeidet med modeller for ung doms deltakelse i kommunale beslutningsprosesser. Plan- og byg ningslovens bestemmelser og barnas talsperson i kommunene har også vært sentralt i arbeidet, og LNU bidro med foredrag på en større konferanse i Hamar om dette temaet. Barn og unges medbestem melse i LNUs medlemsorganisa sjoner har også vært på dagsorden i mange sarnmenhenger gjennom året. J 2.2 LNUs deltagelse i ulike fora LNU er representert i en,y ifiustrert rekke ulikei kap. fora, 3.3slik og idet kap. er (~ 5. Bakgrunnen for disse repre sentasjonsoppgavene er å sikre et barne- og ungdomsperspektiv på aktuelle tema og at bane- og ung domsorganisasjonenes interesser blir ivaretatt. Et annet element er å opprette kontakter som barne- og ungdomsmiljøet kan dra nytte av. I i temaene for var barn og ~iedvfrkning og inn flytelse i samfunnet. Kap Barnepolitisk engasje ment Rammer for LNUs barnepolitiske engasjement ble vedtatt på Barne og ungdomstinget i Det ble nedsatt en arbeidsgruppe som skal skissere hvordan LNU skal arbeide videre ut fra dette dokumentet. Gruppen har arbeidet med å finne de sakene LNU skal engasjere seg i, hvilken rolle LNU kan spifie i disse sakene og hvilke samarbeidspart nere LNU bør velge på den banepolitiske arenaen. Viktige emner som gruppen har tatt opp til disku sjon er barns innflytelse og del tagelse i egen organisasjon, barne organisasjonenes rammevilkår, seksuelt misbruk, FNs konvensjon om barns reffigheter og problema tikken rundt vold og mobbing. LNU var i 1995 med i Forum for barnekonvensjonen, ett forum der alle de sentrale aktørene som arbei der med barn møtes for å se på oppfølgingen av FNs barnekonven sjon i Norge. LNTJ sitter også i arbeidsgruppen som planlegger Forurnets arbeid. 2.4 Skolefritidsordningen har LNU deltatt i en referan segruppe knyttet til Fellessekretariatet for skolefritids ordninger i Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (KUF). Gruppen er satt sammen av repre sentanter for KUF, Kultur departementet, Barne- og familiedepartementet og Norges Idretts forbund. Gruppen har vært referan I ngd politisk program de es sjanse til å prøv g frem et av de viktigste budskapene. Kap~2~5~

9 segruppe for KUF sitt arbeid for å bedre samarbeidet mellom skole fritidsordrdngen og tredje sektor. Hovedaktiviteten i 1995 var en større konferanse i Oslo i april om samarbeidsmuligheter. 2.5 Ungdomstida som tumle plass I Ungdomspolitisk program er de unges sjanse til å prøve seg frem (bred kvalifisering) et av de viktig ste budskapene. Dette er er et syn LNU har lagt til grunn i alle saker der det har vært mulig. LNU har i 1995 satt ned en egen arbeidsgrup pe (organisasjoner og skole), som fikk i oppdrag å utarbeide et forslag til en plan for arbeidet for bedre arbeidsvilkår for elevers organisa sjonsarbeid samt å bedre kontakten mellom skoleverket og barne- og ungdomsorganisasjonene. LNU har også avgitt høringsuttalelse til KUF på forslaget til nye fraværsregler i videregående skole. 2.6 Barne- og ungdomskultur I 1995 har LNU forsatt arbeidet med å heve statusen til barne- og ungdomsorganisasjonenes kulturarbeidet. Et av de viktigste elemen tene har vært oppfølgingen av pro sjektstøtteordningen for barne- og ungdomsorganisasjonene i Kultur departementet. LNU var saksbe handler for disse prosjektmidlene, og det ble gjennomført 24 store og små prosjekter i ulike barne- og ungdomsorganisasjoner etter støtte gjennom denne ordningen. Den store interessen for slike prosjekter førte ifi at Stortinget høsten 1995 vedtok å øke rammen for tilskudds ordningen. Barn, unge og medvirkning i organisasjonenes kulturarbeid Prosjekt som skal utvikle modeller for barn og unge sin egen styring og medvirkning i kulturarbeidet i organisasjonene fortsatte i Det ble satt i gang ytterligere 6 forsøks prosjekter i LNTJs medlemsorga nisasjoner og arbeidet med de til sammen h dereført arbeidet 16 prosjektene ed s y- og innvan fortsatte gjen- drm roblematikk, med nom året. fokus på integrering av inn vandrere og antirasisme arbeid. Kap Bame- og ungdomsrådene (BURa) LNU har gjennom en samarbeids avtale med Barne- og ungdoms rådene i fylkene (BUR) intensivert sitt arbeid i forhold til det regionale samarbeidsorganet. Dette har i hovedsak skjedd gjennom materiel lutvikling og skolering. Våren 1995 arrangerte LNU forøvrig en opp læringskonferanse for ansatte og til litsvalgte i BURa. LNU har hatt et praktisk ansvar for gjennomføring en av den årlige landskonferansen for Barne- og ungdomsrådene, som ble arrangert i Bergen i midten av november. Landskonferansen gjorde vedtak om å gå inn for en videreføring av samarbeidsavtalen med LNIJ. På bakgrunn av positiv evaluering av samarbeidet og ønske fra BURa om å videreføre dette, har styret i LNU gjort vedtak om at LNU også for 1996 tar på seg et ansvar tilknyttet Barne- og ung domsråda i fylkene. LNU-sekretariatet har i perioden også fungert som sekretær for BTJRa sitt arbeidsutvalg, og har hatt en rådgivningstjeneste i forhold til barne- og ungdomsrådene. 2.8 Integrering av inn vandrere LNU har videreført arbeidet med storby- og innvandrerproblematikk, med fokus på integrering av inn vandrere og antirasismearbeid. Etter har prosjektmedarbeide ren som jobbet med prosjektet fort satt i fast stilling som nasjonal kon sulent i LNU. Gjennom LNUs ordi nære arbeid har aktivitetene fra pro sjektet blitt avsluttet og problema tikken fulgt opp av LNU. LN1J har laget en informasjons brosjyre, Din fritid, ditt valg, om organisasjonene i Norge med inn vandrermiljøet som målgruppe. Brosjyren er laget på en rekke språk og distribueres til organi sasjoner, skoler, innvan drerorganisasjoner, mottak, m.m. arbeid. Det er blitt holdt ett kursleder kuis i integreringsarbeid for toppledere i organisasjonene i slutten av mars Det viste seg å være vanskelig å holde felles kurs for organisasjonene på dette temaet. Organisasjonenes situasjon og inn fallsvinkel er svært ulik, og derfor har samarbeidsprosjektene med enkeltorganisasjoner vært mer fruktbare. Dette er bakgrunnen for en mer aktiv satsing på deltagelse i enkeltorganisasjonenes arbeid. Antirasismearbeid LNU har sittet i nasjonalkomiteen for den norske delen av Europarådet sin kampanje mot rasisme, fremmedfrykt, antisemittisme og intoleranse LNU har også sit tet i styringsgruppa for Nordisk Ministerråds kampanje mot rasis me. Den nordiske kampanjen hadde sitt avsluttende møte på Island i november. Den norske kampanjen blir avsluttet i mars LNU er representert i styrings gruppen for MOD (Mangfold og dialog) i Norge.

10 MOD er er pedagogisk opplegg for holdningsskapende arbeid som skal tas i bruk i Norge. 2.9 Barne- og ungdomstinget (BUT) Representantskapsmøtet, Barne- og ungdomstinget, ble i 1995 avholdt på Håndverkeren Kurssenter, Oslo, i tidsrommet april. 47 orga nisasjoner var representert, og det var i alt 79 organisasjonsrepresen tanter til stede, foruten styret i LNU, gjester og ansatte. Barne- og familiedepartementet var til stede ved statssekretær Ingunn Yssen, og Kulturdepartementet ved politisk rådgiver Sigurd Sandvin. Yssen, Sandvin og LNU lederen, Kjersti Kleven, inn ledet til en debatt om organisa sjonenes plass i barn og unges opp vekst. Representantskapsmøtet vedtok rammer for LNIJ sitt barnepolitiske engasjement. Det ble gjennomført seminar på disse to temaene: Organisasjonenes økonomiske rammevilkår Nye veier i det internasjonale ungdomssamarbeidet Representantskapsmøtet védtok resolusjoner som tok for seg disse temaene: Antirasisme Barne- og ungdomsorganisa sjonene og offentlig støtte Vold i bffledmedia SOS Rasisme ble under møtet tatt opp i LNU med full medlems status, og observatørmedlemskapet til Norges Kommunistiske Uii~duui oppi 1k~1 L~. rese~tskapsmøtet I tok r~nmer for LNU sitt harnepolitiske engasjement. Kap. 29

11 sjç~4~ ~ngasjement 0 jennom det internasjonale arbeidet ønsker LNTJ å virke for internasjonal kontakt og forståelse mellom barn og unge fra ulike deler av verden, og legge til rette for sam arbeid mellom enkeltorganisasjoner og sammenslutr~inger av organisa sjoner i Norge og andre land. For LNLJ er det et overordnet mål at barn og unge skal kunne engasjere seg i demokratisk arbeid gjennom egne organisasjoner, både nasjonalt og internasjonalt, og sikres mulighe ten til reell medvirkning og innfly telse over egen hverdag. 3.1 Skolering og kontaktformidling Som serviceorgan har LNU også i 1995 lagt stor vekt på internasjonal skolering og kontaktformidling. LNIJs internasjonale nettverk er blitt større, og dette har kommet medlemsorganisasjonene til gode. Det er gitt ifibud om deltakelse på studieturer, kurs og seminarer i Norge og i utlandet, om tema som er relevante for organisasjonenes internasjonale arbeid, bl.a om FN, om u-landsinformasjon og om ledertrening. Som interesseorgan har LNU arbeidet overfor Stortinget og fag departementene for å bedre ram mevilkårene for organisasjonene sitt internasjonale arbeid U-landsinformasjon LNUs u-landsinformasjon har vært knyttet til seminarer, kurs og studieturer. h~formasjonsarbeid er også blitt drevet gjennom Ungdomsnytt, i organisasjonsutsendinger og i direk te kontakt med organisasjonene. LNU har arrangert en rekke tema- og diskusjonsmøter for med lemsorganisasjonene. Ett av semi narene på barne- og ungdomstinget i april, hadde internasjonalt arbeid som tema. LNUs Nord-Sør utvalg hadde flere temamøter med eksterne innledere, og noen av disse møtene var åpne for medlemsorganisasjonene. Temamøtene har tatt for seg FNs sosiale toppmøte i København, utviklingen i Sør-Afrika etter valget, kvinnekonferansen i Beijing, og valget og fredsprosessen i Guatemala. Disse møtene har vært relevante og gitt stort utbytte, med hensyn til LNUs engasjement i for hold til FN, Mellom-Amerika og det sørlige Afrika. Kurs i u-landsinfor masjon Kurset i u-lands informasjon i november hadde som formål å styr ke organisasjo nenes Nord-Sør arbeid, gi praktisk informasjon og vei ledning om hvordan drive u-landsinformasjon, og problematisere de bilder og forestillinger vi har av u land og de andre. Representanter fra Kirkens Nødhjelp, Senter for Utviklingsstudier og Redd Barna, nno et internasjonai~ eid nsker LNU å virke forrn nasjonal kontakt og forståelse mellom barn og unge fra ulike deler av verden samt stortingsrepresentant Hilde Frafjord Johnson, bidrog med enga sjerende foredrag. I tillegg var det fokus på organisasjonenes eget internasjonale arbeid Internasjonal ledertrening Det internasjonale ledertrenings kurset i desember var et samarbeid mellom LNLJ og Youth for Europe. Sentrale spørsmål som ble belyst og diskutert, var hvorfor vi driver

12 I med internasjonalt arbeid og hvor dan planlegge, gjennomføre og eva luere et prosjekt. Det ble gitt en generell innføring om prosjektarbeid, mens konkret prosjektarbeid med øst-europa og land i Sør ble diskutert i grupper. Et foredrag om interkulturell læring og et lysbildeshow om norsk ungdom på sykkeltur fra kapp til kapp, sto også på pro Atlantis ungdoms utveksling Omstillingen i Atlantis som startet i 1994 har fortsatt i 1995 og ser nå ut til å gi resultater i form av bedre økonomiske utsikter for videre drift. Det arbeides spesielt med å finne nye utviklingsmuligheter. Atlantis administrerer Youth for Europe og Ungdomskortet for Barne- og familiedepartementet. Ungdomskortet ble forøvrig av viklet i slutten av Youth for Europe ser ut til å ha blitt bedre kjent blant organisasjonene, og over halvparten av midlene som ut betales går til organisasjonene. Youth for Europe fase ifi er igangsatt, noe som blant annet betyr muligheter for støtte til utveks ung med land utenfor EU/EØS området. :~ Js tosidige er både å styrke ~n og samarbeidet mellom LNU og nasjonale ungdomsråd, og legge til rette for tosidig samarbeid mellom enkeltorganisasjo ner i Norge og i utlandet. Kap. 3.2 rte Cap U-lederprogrammet I 1995 hadde LNTJ mange møter og samtaler med Fredskorpskontoret i NORAD angående U-leder programmet; et utveks lingsprogram som skal bidra til å skape et gjensidig, likeverdig og varig samarbeid mellom barne- og imgdomsorganisasjoner i Norge og land i Sør. LNU samlet informasjon om norske barne- og ungdomsorganisasjoners erfaringer i Nord-Sør arbeid og forsøkte å dokumentere behovene hos sam arbeidspartnere i Sør overfor NORAD. Iinnspffl til Utenriks departementet arbeid med stats budsjettet for 1996 ble U-leder programmet nevnt spesielt, og kulturutveksling, demokratisam arbeid med u-land og Nord-Sørinformasjon generelt. Det var et mål å understreke og synliggjøre barne og ungdomsorganisasjonenes arbeid på dette feltet. Sommeren -95 vedtok NORAD å støtte piotfasen av U-leder programmet, og en prosjekt koordinator ble ansatt i november. LNU var tilstede på Dansk Ungdoms Fællesråds (DUF) eva lueringskonferanse i Danmark i oktober, og vi lærte mye av erfa ringene de har gjort med sitt U lederprogram. I september ble LNUs medlemsorganisasjoner invi tert til å sende idéskisser. 11 orga nisasjoner leverte idéskisser til utvekslingsprosjekter mellom nor ske barne- og ungdomsorganisa sjoner og organisasjoner i Sør. Av disse gikk 10 organisasjoner videre til neste runde, og skal utarbeide mer detaljerte prosjektbeskrivelser sammen med sin samarbeids partner i Sør. Fem av disse orga nisasjonene og deres samarbeids organisasjoner i Sør får delta i piot fasen. Den første utvekslingen vil skje i juni Like opp under jul ble det laget presentasjonsbrosjyrer av U-lederprogrammet på norsk og engelsk. 3.2 Tosidig samarbeid Målet med LNUs tosidige samar IJ og LSU arran emokratiseminar i wn, Sør-Afrika. Kap Arsmelding 1995 beid er både å styrke kontakten og samarbeidet mellom LNU og nasjo nale ungdomsråd, og legge til rette for tosidig samarbeid mellom enkeltorganisasjoner i Norge og i utlandet. På Nord-Sør området sto kon takten og samarbeidet med SADC regionen og Mellom-Amerika sen tralt også i LNU hadde mest kontakt med ungdomsorganisasjo ner og ungdomsråd i Nicaragua, El Salvador og Sør-Afrika. På Øst-Vest området har samar beidet med ungdomsrådene i lan dene rundt Østersjøen, og særlig med ungdomsrådet i Litauen, blitt prioritert. Russland-samarbeidet ble nedprioritert i LNU har også videreutvildet kontakten og samarbeidet med organisasjoner og sammenslutninger av organisasjo ner i Midt-Østen. Engasjementet i Øst- og Sentral Europa og i Midt- Østen, anses nå som en permanent del av LNUs internasjonale arbeid Baltikum og Russland LNU har videreført samarbeidet med ungdomsrådet i Litauen (LiJOT) som ble startet opp i Samarbeidet har vært konsentrert om planlegging av et felles seminar. To representanter fra LNU besøkte LiJOT i november, som et første for beredelsesmøte til seminaret som vil ha ungdomspolitikk som tema. Ungdomsorganisasjonenes mulig het for å gi innspffl til den nasjonale ungdomspolitikken, har utvildet seg til å bli et hovedtema innenfor LiJOT det siste året. LNU har valgt å legge planene om et bredere samarbeid i Russland på is foreløpig. Planene om en stu dietur for medlemsorganisasjonene i 1995 ble skrinlagt på grunn av lav interesse fra medlemsorganisasjo nene Kontakt og samarbeid med det sørlige Afrika - Kontakten og samarbeidet med Tanzania og Zambia var mindre i 1995 enn tidligere. Oppfølgingen av studieturen til disse to landene i 1994, kom sent i gang og var lite intensivt. Men det kom ut et eget magasin om turen på nyåret, som en spesialutgave av Ungdomsnytt. Ellers var det direkte kontakt mel-

13 G lom LN1J og representanter fra ungdomsorganisasjoner i Zambia og Tanzania på et seminar i Sør- Afrika i september. Det var også andre møtesteder mellom LNU og afrikanske ung domsorganisasjoner gjennom året. På den internasjonale ungdoms konsultasjonen i København, i forkant av FNs sosiale toppmøte, benyttet LNU og DUF anledningen til å ha møter med representanter fra Sør-Afrika, Namibia og Zimbabwe med tanke på videre samarbeid mellom ungdomsråd og ungdomsorganisasjoner i Norden og SADC-regionen. Demokratiseminar i Sør-Afrika I september arrangerte LNU, DUF og LSU et demokratiseminar i Cape Town, Sør-Afrika i september, i samarbeid med den sør-afrikanske organisasjonen Western Cape Youth Forum. Temaet Frivillige ungdomsorganisasjoners rolle for demokratiutvikling i det sørlige Afrika ble belyst og diskutert i plenum og i arbeidsgrupper. Representanter fra i.mgdomsorga nisasjoner og ungdomsråd iii land i det sørlige Afrika deltok, i tillegg til en mindre gruppe representanter fra de nordiske landene. Både arrangører og deltakere var godt fornøyde med seminaret, og betydningen av fortsatt regionalt ungdomssamarbeid ble under streket. For LNIJ var det spesielt nyttig å bli oppdatert på situa sjonen for ungdomsrådene og ung domsorganisasjonene i de ulike landene i regionen. Som oppfølging av seminaret ble det laget en håndbok til bruk i ungdomsorganisasjo nenes arbeid, som bl.a. omhandler nasjonalt og regionalt ungdoms samarbeid, konfliktløsning og pro sjektarbeid Studie- og informa sjonstur til Mellom-Amerika gikk Nord-Sør utvalget og styret i LNU kun for å prioritere Mellom-Amerika i en toårsperiode, dvs, i 1995 og 1996, for å få større kontinuitet i kontakten og sam arbeidet med barne- og ungdomsorganisasjonene der. I mai reiste representanter fra LNTJ og Landsrådet för Sveriges Ungdomsorganisationer (LSU) på en forberedelsestur til Nicaragua og El Salvador. Sammen med ung domsrådene der ble det lagt planer for studietur og videre samarbeid. Åtte personer ble senere plukket ut til å delta på studieturen i august på bakgnmn av nominasjoner fra medlemsorganisasjonene, i tillegg til to fra LNU sentralt. Før avreise ble det gitt en innføring om LNUs internasjonale arbeid, den aktuelle politiske og sosiale situasjonen i Nicaragua og El Salvador, den his toriske bakgrunn m.m., samt planer for oppfølging og etterarbeid. I august reiste så representanter fra Norge, Sverige og Danmark til Mellom-Amerika. Formålet med turen var å knytte kontakter og å styrke samarbeidet med ungdomsråd og barne- og ungdomsorganisa sjoner i Nicaragua og El Salvador, samt å få kjennskap til de to lande ne og regionen sett under ett. Ungdomsrådene var vertskap. Fem av de norske deltagerne som var på vei til Nicaragua kom aldri fram. De mistet livet i en flyulykke i El Salvador den 10. august. Den andre gruppa med norske ungdommer, som allerede var i El Salvador, valgte som følge av ulykken å avlyse sitt program. I den tragiske situasjonen som oppsto, var ungdomsrådene i El Salvador og Nicaragua var en uvurderlig støtte for LN1J og delegasjonen i El Salvador. Representanter fra disse ungdomsrådene ble forøvrig senere med til Norge og deltok på minne gudstjenesten for de avdøde i Oslo domkirke Demokratiarbeid i Midt-østen LNU har videreført den geografiske prioriteringen av Libanon, Israel og de palestinske områdene i sitt Midt- Østen engasjement. Vi gikk sam men med ungdomsrådene i Sverige og Danmark (LSU og DUF) om å invitere en delegasjon bestående av ungdomsorganisasjoner fra disse tre landene til Norden høsten Dessverre valgte ungdomsrådet i Libanon å takke nei til invitasjonen om å delta i delegasjonen. Besøket ble likevel gjennomført i slutten av ~ h presentert barne un msorganisasjonene i fler asjonale samarbeids strukturer. Kap. 3.3 oktober, med to israelske og to palestinske ungdomsorganisasjons representanter. Delegasjonen besøkte alle de tre skandinaviske ungdomsrådene. Programmet i Norge besto hovedsakelig av besøk i LN1Js medlemsorganisasjoner. Delegasjonsbesøket avsluttet med et seminar på Nobelinstituttet. Inviterte innledere fra Utenriksdepartementet og ulike forskningsinstitusjoner bidro, sam men med representantene for dele gasjonen fra Midt-Østen. De satte søkelyset på de frivillige organisa sjonenes rolle i fredsprosessen mel lom Israel og palestinerne. 3.3 Nasjonale samarbeids organ LNU har i 1995 representert barne og ungdomsorganisasjonene i flere nasjonale samarbeidsstrukturer som arbeider med internasjonale spørsmål. Forum for Utvikling og Miljø Vi har representert organisasjonene og deres perspektiv på miljø og utvikling i styret for Forum for Utvikling og Miljø (ForUM). Medlemskapet i ForUM er blitt ansett som nyttig, fordi et stort utvalg av organisasjoner som arbeider med Nord-Sør spørsmål er representert der og besitter god kompetanse på dette området. I 1995 spilte ForUM en aktiv rolle med hensyn til koordinering av organisasjonenes deltakelse i FNs sosiale toppmøte. RORG LNU har også vært representert i RORG-samarbeidet, som en av ca. 20 organisasjoner som har rammeavtale med NORAD. En sentral del av samarbeidet i 1995 var opp følgingen av Nord-Sør bistands kommisjonens rapport og utarbei delse av en felles høringsuttalelse. Denne ble vedtatt av LNU-styret. Samarbeid om TV-aksjon-søknad LNU søkte om TV-aksjonen 1996 sammen med fem andre solidari tets- Øovjpgave har vært rbei e or at det innen nter onale fora i størst mulig grad blir fokusert på barn og unge. Kap. 3.4

14 og bistandsorganisasjoner; FORUT, Afghar~istankomiteen, Fellesrådet for Afrika, SAIH og Delta Internasjonalt. Temaet for søk naden var barn og unge i konfliktområder og nye demokrati i Sør. Det var tredje gang LNU søkte, men heller ikke denne gang ble søkna den innvilget. LNU besluttet senere å ikke søke flere ganger om TVaksjonen på det samme konseptet. 3.4 Internasjonale sam arbeidsorgan LNU var også representert i en rekke internasjonale samarbeids organ på vegne av medlemsorga nisasjonene. Målet var å skaffe til veie og spre informasjon i inter nasjonale fora om internasjonale ungdomspolitiske saker og å frem me norske organisasjoners interes ser og de synspunkt LNIJ har utviklet gjennom Ungdomspolitisk program. En hovedoppgave har vært å arbeide for at det innen internasjonale fora i størst mulig grad blir fokusert på barn og unge Nordisk Kontaktmote LNU har deltatt på de to halvårlige møtene i Nordisk Kontaktmøte. I tifiegg har vi deltatt på de nordiske samrådsmøtene på arbeidsområde ne knyttet til Nord-Sør og Norden- Europa. Vi har også deltatt i et nordisk møte for de nasjonale konsulentene. Videre har vi vært representert i arbeidsgruppen for Outlook. Nordisk Kontaktmøte er det viktigste møteforumet for lands rådene i Norden, og blir brukt til drøftinger av nasjonale saker av fel les interesse, saker som skal opp i internasjonale fora og til praktisk koordinering av felles prosjekt Nordisk Ungdomskomite LNU er representert i Nordisk Ungdomskomite. Vi har gitt inn spifi til Nordisk Ministerråds for deling av midler til organisasjonene rs om framtida for t e eiske ungdoms sam idet har vært en av de viktigste sakene for LNUs internasjonale sektor dette året. Kap og til prioriteringene på det baneog ungdomspolitiske området. Vi har også vært aktive i forhold til å gi innspffl til den nordiske kultur handlingsplanen på barne- og ung domsområdet. Våre synspunkter har blitt koordinert med de andre nordiske landsrådene. Den brede lobby-virksomheten fra flere hold, var en sterkt medvirkende årsak til at signalene om redusert støtte til nordisk organisasjonssamarbeid ble forkastet. I den nye planen legges det opp til at 80% av midlene skal gå til ungdomsorganisasjonene arbeid og 20% ifi eget arbeid. Dette innebærer en økning av orgarilsa sjonsstøtten i forhold til tidligere Ungdommens Nordisk Råd LNTJ deltok som observatør på Ungdommens Nordisk Råd på Island vinteren 1995, og arrangerte et forberedelsesmøte på Stortinget for UNR-delegatene med lederen for den norske parlamentariker delegasjonen østersjøforum østersjøforum er et uformelt sam arbeidsorgan for landsrådene i landene rundt østersjøen. Det ble dannet i Hensikten er først og fremst å få til en bedre koordinering av det prak tiske sam arbeidet mel lom lands rådene. Møtene legges i forkant av møtene i CENYCs eksek utivkomite (se 3.4.5), med to faste møter i året. LNU deltok på det andre møtet i østersjø forum i Helsinki i mars 1995, og var ansvarlig for gjen nomføringen av det tredje møtet i Makedonia på høsten. I utgangspunktet deltar representanter for alle land som har grense til østersjøen. Etter de tre møtene som foreløpig har blitt gjen nomført ser det imidlertid ut til at dette blir et møteforum for de nor diske land, Tyskland og de tre baltiske statene Council of European National Youth Committees (CENYC) CENYC er samarbeidsorganet for de nasjonale landsrådene i Europa, og LNUs viktigste kanal inn i det europeiske ungdomssamarbeidet. Vi har vært representert i alle CENYC sine vedtektsfestede møter i 1995, og gitt medlemsorganisa sjonene tilbud om deltakelse på seminarer i regi av CENYC. LNU har deltatt aktivt i debatten om sammenslåing av de tre euro peiske ungdomsstrukturene CENYC, ECB og EUs Ungdomsforum. Spørsmålet om framtida for det europeiske ung domssamarbeidet har vært en av de viktigste sakene for 15

15 LNUs internasjonale sektor dette året. Debatten har vært ført i styre, utvalg og sekretariat i LNIJ, og vi har arrangert et informasjons- og debattmøte om temaet for med lemsorganisasjonene Europarådet LNU har gitt medlemsorganisa sjonene tilbud om å delta på språkkurs og ledertreningskurs i regi av Europarådet sitt ungdomssenter ble LNUs kontakt med Europarådets Nord-Sør senter i Portugal styrket. Det ble gjennom ført en studietur til senteret i januar, der representanter fra tre av LNTJs medlemsorganisasjoner og to fra sekretariatet deltok. Formålet var å se nærmere på hvordan vi kan benytte oss av senterets kon takter og informasjonsarbeid. Senteret besitter mye kompetanse på Nord-Sør spørsmål, som både LNU og medlemsorganisasjonene kan ha nytte av. LNU fikk nye kon takter og informasjon om relevante fagområder. Som oppfølging skal det utarbeides en brosjyre fôr med lemsorganisasjonene med en pre sentasjon av senteret, og med infor masjon om hva det kan brukes til EUs Ungdomsforum LNU tok del i de vedtektsfestede møtene i Ungdomsforumet, der vi har observatørstatus. Også innen for ungdomsforumet har debatten om sammenslåing av de tre euro peiske ungdomsstrukturene vært den viktigste saken. LNU har lagt vekt på at en ny plattform må være all-europeisk, dvs. inkludere landsråd og organisasjoner i øst- og Sentral Europa og at alle organisa sjoner må ha like reffigheter uav hengig av deres lands tilknytning til EU Forente Nasjoner (FN) FN har vært et høyt prioritert arbeidsområde for LNU i Særlig har vi arbeidet med å på virke FNs ungdomspolitiske pro gram gjennom innspffl til myndig hetene som har representert Norg1 ara~ed å påi fora der pro grammet har blitt sjonen i LNUs ungdomspolitiske program samt regjeringens egen ungdomspolitikk slik den er ut formet i Ungdomsvedlegget, har dannet grunnlag for våre innspffl til programmet. Også i år hadde LNU med to ungdomsdelegater til FNs general forsamling. Disse ble valgt ut tidlig på våren 1995, og deltok aktivt i arbeidet med å utforme innspffl og kommentarer til FNs ungdomspolitiske program utover våren og sommeren. LNTJs synspunkter ble koordinert med det danske og nederlandske ungdomsrådet, og de tre landenes ungdomsobservatører laget et felles innspill. Dette inn spifiet ble nærmest i sin helhet tatt inn i EUs posisjoner under for handlingene om programmet i generalforsamlingen. LNU var representert i den nasjonale hovedkomiteen for fei ringen av FNs 50-års jubileum i Diskusjonene om hvordan medlemsorganisasjonene kan involvere seg i markeringen startet i 1994 og fortsatte i En refe ransegruppe med 8 av LNU sine medilemsorganisasjoner utformet retningslinjer for en ungdomskam panje høsten Dessverre lyktes det ikke å skaffe finansiering til kampanjen. Det ble i stedet arran gert en del lokale markeringer i regi av Barne- og ungdomsrådene. FNs sosiale toppmøte i København LNTJ og noen av medlemsorganisa sjonene deltok på kontaktmøter mellom bistandsministeren og de frivillige organisasjonene i forkant av FNs toppmøte om sosial utvik ling. Dette var viktig for å kunne påvirke prosessen og bli informert om Norges prioriteringer og stand punkter. I februar inviterte LNU til en høring og møtedokumentene ble distribuert til alle interesserte. Forøvrig ble det søkt om støtte fra UD til medlemsorganisasjonenes deltakelse på toppmøtet og den alternative NGO-konferansen. behandlet. Ideene pro gjennom mnspill og argumenta- til myndughetene. Kap LNTJ var akkreditert som observatør på selve toppmøte og deltok sam tidig på NGO Forum. I forkant var LNU også med på en internasjonal ungdoms konsultasjon, i regi av bl.a. World Assembly of Youth (WAY), som også fant sted i Københävn. Mange av medlemsorganisasjonene var representert på disse aktivitetene, og LNU tok initiativet til en sam ling av alle de norske ungdom mene som var der. Kvimiekonferansen i Beij ing LNU deltok også på FNs fjerde verdenskonferanse om kvinner i Peking i september, og var repre sentert i den offisielle delegasjonen. I august skulle det vært avholdt et temamøte i LNUs regi om kvinnekonferansen i Beijing, men dette ble avlyst på grunn av flyulykken. I stedet hadde Nord-Sør-utvalget et temamøte i etterkant av konfe ransen, med en oppsummering og vurdering World Assembly of Youth (WAY) I tråd med Representantskaps vedtaket fra 1993, evaluerte LNTJs styre medlemsskapet i WAY i 1995 etter to år. Konklusjonen ble at LNU skal fortsette medlems skapet, og forsøke å legge mer res surser inn i samarbeidet enn tidligere for å øke utbyttet vårt av å være medlem.

16 imsor~anisasjç~pø Medlemsorganisai}oner 1995 AFS-Norge Internasjonal ungdomsutveksling (AFS) ANSA-Sambandet for Norske Studenter i Utlandet (ANSA) Arbeidernes Ungdomsfylking (AUF) Blå Kors Ungdomsforbund (BKU) CISV Norge Internasjonale Barneleire (CISV) Den Evangelisk Lutherske Frildrke Barne- og ungdomsarbeidet (DELF-BUA) Den Norske Turistforenings Ungdom (DNT-U) Den Norske Santahriisjon Barne og ungdomsavdeling (DnS-BU) Det Norske Lutherske Indremisjonsselskap (DNLI-BUA) Det Norske Misjonsforbunds Ungdom (NMU-mi) Det Norske Misjonsselskaps Ungdomsorganisasjon (NMSU) Det Vestlandske Indremisjonsforbund (DVI-BUA) Europeisk Ungdom (EU) Framfylkingen Frelsesarmeens Ungdom (FAU) Høyskolestudentenes Landsforbund (HSL) (tidi. DHL) IOGTs Juniorforbund (IOGT-J) Juvente Kristelig Folkepartis Ungdom (KrFU) Landslaget for Norges Lærerstudenter (LNL) Metodistkirkens Ungdomsforbund (MU) Motorførernes Avholdsforbunds Ungdomsforbund (MA-U) Natur og Ungdom (N&U) Noregs Ungdomslag (NU) Norges Barne- og Ungdomskorforbund (NOBU) Norges Blindeforbunds Ungdom (NBFU) Norges Bygdeungdomslag (NBU) Norges Diabetesforbund (NDF-SU) Norges Gymnasiastsamband (NGS) Norges Handikapforbunds Ungdom (NHF) Norges KFUK-KFUM (KFUK KFUM) Norges KFUK-Speidere (KFUK-sp.) Norges KFUM-Speidere (KFUM sp.) Norges Kirkesangforbund Barne og ungdomskoravdelinga Norges Konservative Studentforbund (NKSF) Norges Kristelige Student- og Skoleungdomsiag (NKSS) Norges Musikkorps forbund (NMF) Norges Sjakkforbunds Ungdom (NSFU) Norges Speiderforbund (NSF) Norges Unge Venstre (NUV) Norsk Folkehjelp Sanitet - Ungdomsutvalg (NFSU) Norsk Frilynt Ungdomsforbund (NFLJ) Norsk Målungdom(NMU-må) Norsk Skoleorkesterforbund (NSOF) Norsk Studentunion (NSU) Norske Baptisters Ungdomsforbund (NBUF) Norske 4H (4H) Senterungdommens Landsforbund (SUL) Sosialdemokratisk Studentforbund (SSF) Sosialistisk Ungdom (SU) SOS Rasisme Ungdom Mot Narkotika (UMN) Ungdom Mot Stoff (UMS) Unge Høyres Landsforbund (UHL) Unge Norske Katolikkers Forbund (UNKF) Youth for Understanding (YFU) 56 organisasjoner Observatororganisasjoner Det Norske Totalavholdsselskaps Barneforbund (DNTB) Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Ungdom (FFOU) LOs Ungdomsutvalg (LO) Norges Kristelige Studentforbund (NKS) Norske Samers Riksforbund Ungdomsutvalg (NSR-U) Ungdommens Røde Kors (URK) 6 observatørorganisasjoner LNU hadde ved utgangen av medlems- og observatørorga nisasjoner av disse hadde 56 fullt medlemsskap og 6 observatør status.

17 Arsmek~in~ 1995 ii Sé~Lïtä~O Fordelingsutvalget for ungdomsmidlene (nominert fra LNU) Tor Arn~G~gsø,Ll~U/ Vara: Bjarte~Ø~urk,LNU Kjersti Kleven, LNIJ Vara: Bodil Onsaker Berg, LNU Åslaug Elvebakk, DnS Vara: Svein Harald Johansen, NSF Pål Chr. Roland, KrFU Vara: Astrid Back, SUL Ingunn Røberg, UlvEN Vara: Terje Winther, NSOF Vedis Vik avløste Kjersti Kleven i fordelingsutvalget etter at hun ble valgt til leder i LNU. Fordelingsutvalget gikk av Atlantis - Norsk Stiftelse for Ungdomsutveksling Styrerepresentantar oppnevnt av LNU til : Margrethe Sunde, leder Tor Arne Gangsø, nestleder Bjørn Tore østeraas Kristen Ulstein Arme Mathilde Klare Styrerepresentanter oppnevnt av LNU etter : Margrethe Sunde, leder Tor Arne Gangsø, nestleder Bjørn Tore østeraas Anne Mathilde Klare Håkon Haugli Fordelingsutvalget for Youth for Europe Asta Tale Strand Program for Ungdomsforskning - NAVF/RSF Tor Arne Gangsø Vara: Bjørn Tore østeraas Landsrådet for Heimevernet Elisabeth Aspaker Anne Sofie Opsahi Hornnes Vara: Kristian Bae Vara: Karl Eivind Eriksson Forbrukerrådet Atle Faye, fram til Kjersti Kleven, vararepresentant etter Trygve Hoffs minnefond Kristine Rønning Nasjonalkommisjonen for IJNES CO, fagutvalget for utdanning Hanne Yndestad, fram til Marit E. Brevik, etter UNICEF-komiteen Rune Gustavsen Kirsten Tegle Bryne Konsultativ komite for Ungdommens Fredspris Lederen i LNU Statens Tobakkskaderåd Solveig Barstad Vara: Tor Arne Gangsø Strukturutvalg i Forbrukerrådet Kjersti Kleven Referansegruppa for skolefritids ordninger Bjarte Rørmark Referansegruppe for Ungdommens Kulturmønstring Bjarte Rørmark Nasjonalkomiteen for FN s 50-årsjubileum Tor Arne Gangsø Styringsgruppa for Ungdom mot rasisme 95 (Nasjonalkomiteen for Europarådets kampanje) Jørgen Kaurin Fossum, fram til Vicky Mikalsen, etter Merete Larsen Styringsgruppa i Norden mod fremmedhat Merete Larsen Nordisk Ungdomskomite Kjersti Kleven vara: Margrethe Sunde fram til rep.skapet Vedis Vik etter rep.skapet Nordisk Kontaktkonferanse LNU kan møte med en observatør Eksekutivmote i EU sitt Ungdomsforum LNU møter med observatører CENYC: Generalforsamling og eksekutiv møte, Finland: Kjersti Kleven Jørgen Kaurin Fossum Ellen Rømming Vedis Vik Eksekutivmøte, Makedonia: Ellen Rømming Sigbjørn Gjelsvik Vedis Vik ForUM Målfrid Fuglås, styremedlem fram til Vara: Vedis Vik Vedis Vilç styremedlem fra Styringsgruppa for Mangfold og Dialog (MOD) Norge: Merete Larsen

18 .sstru ture~ Fram denne san Kjersti K1eve~i~t7I~-KFUM, leder Solveig Barstad, UHL, nestleder Jørgen Kaurin Fossum, Juvente Vedis Vik, SU Bodil Onsaker Berg, 4H Tonje Westby, AUF Krister Granlie, ANSA Karen Anne Kjendlie, EU Anne Marie Kristensen, NSF Rut Jørstad Krüger, NSU Terje Winther, NSOF Anne Mossik, NMSU Anne Sofie Opsahi, NBU Ellen Rømming - tilsatte sin repre sentant Fra representantskapsmøtet har styret hatt denne sammenset ninga: Vedis Vik, SU, leder Bodil Onsaker Berg, 4H, nestleder Geir Nybraaten, Juvente (omkom i flyulykka i El Salvador 9. august 1995) Sigbjørn Gjelsvik, STJL Jan Børre Staff, UHL Marit E. Brevik, YFU Hilde Fougner, NOBU Anne Marie Kristensen, NSF Rut Jørstad Krüger, NSU Tonje Westby, AUF Vicky Mikalsen, UMN Anne Mossik, NMS-U Anders Lamark Tysse, KFUK KFUM Ellen Rømming, tilsatte sin repre sentant Arbeidsutvalget fram til represen tantskapsmøtet: Kjersti Kleven, KFUK-KFUM Solveig Barstad, UHL Vedis Vik, SU Bodil Onsaker Berg, 4H Jørgen Kaurin Fossum, Juvente Etter representantskapsmøtet: Vedis Vik, SU, leder Bodil Onsaker Berg, 4H, nestleder Geir Nybraaten, Juvente Sigbjørn Gjelsvik, SUL Etter Geirs Nybraatens bortgang ble AU i styremøte 30. august 1995 supplert med Jan Børre Staff, UHL Utvalg Nedsetting av utvalg ble i 1995 for skjøvet til august, og styret behandlet utvalgsnedsetting i møte 30. august. LNU har fram til august hatt tre faste utvalg; Norden/Europa, Nord/Sør og Nasjonalt utvalg. Etter styremøtet i august ble Nasjonalt utvalg erstat tet av arbeidsgrupper på ulike tema. Utvalga og arbeidsgruppene har vært sammensatt av styremed lemmer og medlemmer nominert fra organisasjonene. Nasjonalt utvalg fram til august: Bodil Onsaker Berg, leder Anne Sofie Opsahi Hornnes, NBU (fram til rep.skapet) Hilde Fougner, NOBU (etter rep.skapet) Terje Winther, NSOF (fram til rep.skapet) Marit E. Brevik, YFU (etter rep.ska pet) Line Henriette Holten, KrFU Roger Skjerva, SU Edle Hallingby, NKSS Øystein Olsrød, KFUM.-sp. Kjetil Aamann, NOBU Anne Marie Kristensen, NSF I august ble følgende arbeidsgrup per nedsatt og oppnevninger fore tatt: Arbeidsgruppe Ungdom og medvirkning : Bodil Onsaker Berg, leder Hilde Fougner Eli Reistad Margrethe Sunde Kjersti Kleven Harald Bøhler Thomassen, OBUR (Oslo Barne- og Ungdomsråd) Knut Petter Ryan, NGS Anders Gjerland, NU Arbeidsgruppe Barn : Anne Marie Kristensen, leder Anne Mossik Trine Stensen Lunde, KFLTK KFUM Kjærsti Evjen, NOBU Arve K. Mannfjord, Framfylkingen Asle Bjorvatn, DNS-BU Arbeidsgruppe Organisasjon og skole : Hilde Fougner, leder Anders Lamark Tysse Anita Leirvik, NGS Sin Røsbak Glosli, Juvente Benedicte Naalsund, UMN Håkon Mogstad, NMF Eirik Rostad Ness, URK Anne Veline Gautefall Olsson, NMU-mi Stein Løvold, NSF Inger Kan Søyland, DNLI-BUA Arbeidsgruppe Ledertrening, opplæring og materiell : Marit E. Brevik, leder Håvard B. Øvregård, NGS Birgitte Stub, LNL Gro Kristine Dahier, 4H

19 Jon Morten Mangersnes, KFUK KFUM Kjetil Aamann, NOBU Arbeidsgruppe Juss : Marit E. Brevik, leder Johannes Myhre, NGS Terje Meyer, Juvente Arvid Sivertsen, UMN NordenÆuropa utvalget fram til august: Jørgen Kaurin Fossum, Juvente, leder (fram til rep.skapet) Sigbjørn Gjeisvik, SUL, leder (etter rep.skapet) Krister Granlie, ANSA (fram til rep.skapet) Anders Lamark Tysse, KFUK KFUM (etter rep.skapet) Karen Anne Kjendlie, EU (fram til rep.skapet) Rut Jørstad Krüger, NSU Anne Marie Nærby, SSF Erlend Bjørtvedt, SU Gyrd Steen, YFU Erik Lahnstein, SUL Norden/Europa-utvalget etter august: Sigbjørn Gjeisvik, SUL, leder Lene Furuli, NU Trine Skei Grande, NBU Merete Jørstad, LNL Rut Jørstad Krüger, NSU Erlend Skraastad, KrFU Gyrd Steen, YFU Anders Lamark Tysse Nord/Sør-utvalget (tidligere U landsutvalget) fram til august: Vedis Vik, SU, leder (fram til rep.skapet) Geir Nybraaten, Juvente, leder (etter rep.skapet) Anne Mossik, NMSU Tonje Westby, AUF Hilde Lytomt, NUV Helge Hjemdal, KrFU Vicky Mikalsen, UMN Marianne Bjelland, KFUK-KFLTM Sølvi Kaupang Paulsen, NU Nord/Sør-utvalget (tidligere U landsutvalget) etter august: Jan Børre Staff, leder Marianne Bjeiland Kartzow, KFUK-KFUM Erik Lahnstein, SUL Vicky Mikalsen, UMN Anne Mossik, NMS-U Karen Skjånes, EU Kristin Vasbø, 4H Tonje Westby, AUF Kjetil Wisnes, NSU Kontrollkomitèen fram til repre sentantskapsmøtet: Jørgen Lundsveen, NGS Pål Chr. Roland, KrFU Hanne Yndestäd, NU Kontrollkomitèen efter represen tantskapsmøtet: Jørgen Lundsveen, NGS Hanne Yndestad, NU Solveig Barstad, UHL Valgkomitèen fram til represen tantskapsmøtet: Astrid Back, SUL Anne Elisabeth Hansen, NFU Geir Apeland, MA-U Karl Anders Ellingsen, MU Tyra Teodora Tronstad,YFU Christian Hellevang, NSU Solveig Barstad, styrets represen tant i valgkomitèen Valgkomitèen etter representant skapsmøtet: Eli Reistad, NBU Tone Woie, ANSA Terje Karlsen, DNLI-BUA Bodil Helle, Framfylkingen Terje Winther, NSOF Pål Chr. Roland, KrFU Bodil Onsaker Berg, styrets repre sentant i valgkomitèen Andre grupper Arbeidsgruppe Barn, unge og medvirkning i organisasjonenes kulturarbeid : Fra LN1J: Bjarte Rørmark, leder Organisasjoner som deltar i gruppa: Norges Musikkorps Forbund Norges Barne- og ungdomskorfor bund Norske 4H Norges Bygdeungdomsiag Noregs Ungdomsiag Sosialistisk Ungdom Norske Samers Riksforbunds Ungdom Framfylkingen Norges KFUK-KFUM Observatører: Norsk Kulturråd Barne- og Familiedepartementet (BFD) Gruppa består av prosjektansvarli ge for alle deiprosjekta. Arbeidsgruppe Medvirkning (ekstern gruppe) : Fra LNU: Bjarte Rørmark, leder Hilde Fougner, styret Andre: LFK (2 personer) ETS-kommunene (2 personer) Ungdommens Bystyre, Drammen (1 person) Porsgrunn (1 person) Totalt har 32 organisasjoner deltatt i LNUs formelle styringsstruktur i 1995.

20 ~tariate~ i Ro]f Hofmosgt. kontorsamarbeid med - domsutveksling, dette samarbeidet innebærer at LNTJ sel ger noen kontortjenester til Atlantis. Kampanjen Ungdom mot rasisme 95 leier kontorlokaler hos LNU. Generalsekretær: Tor Ame Gangsø Nasjonal konsulent - samord ningsansvar (fra 20. juni 1995): Bjarte Rørmark (engasjement kul turprosjekt) Nasjonal konsulent: Bjørn Tore østeraas - samordnings ansvar (til 20. juni 1995) Christian Hellevang (fra 1. august 1995) Nasjonal konsulent: Merete Larsen Internasjonal konsulent - samord ningsansvar: Ellen Rømming Internasjonal konsulent: Gunnar Holm (permisjon til 31. oktober 1995, sluttet samme dato) Anne Veiteberg (vikariat fram til 30. november, fast fra 1. desember) Prosjektkoordinator U-leder program: Finn Yijar Denstad (fra 27. novem ber 1995) Informasjonskonsulent: Nils 1-lidle (permisjon til 31. mai 1995, sluttet 31. august 1995) Svein Kvinnsiand (vikariat ifi 15. juni. FN-ii~foarb. 1. september ifi 30. oktober) Steinar Haugsvær (fra 1. september 1995) økonomikonsulent: Arnt Chr. Aslaksen Kontorleder: Grete Jacobsen (pennisjon fra 1. mai 1995) Aashild Ramberg (vikariat fra 9. juni 1995) Organisasjonskonsulent~ Åsta Tale Strand Førstefullmektig: Berit Olsen Odden Førsteftillmektig: Inger Margrethe Nyen Hege Pålsrud (vikariat fra 29. august til 6. november 1995) Førsteftillmektig (endret til infor masjonsmedarbeider fra 1. sep tember 1995): Anita Arsjø Førstefullmektig: Steinar Knudsen (engasjement til 31. april 1995) Kontormedarbeider - tiltak: Kevin Beesoo Praktikant - tiltak: Shazia Khadim Masih (fra 1. mars til 23. juni 1995) Samina Kausar Bashir (fra 8. august 1995) Renholdsassistent - deltid Hans Jørgen Heer (til 15. oktober 1995) Hege Pålsrud (vikariat 15. oktober - 6. november 1995)