Tilleggsnotat vedrørende beplanting av våtmarksfilter i forbindelse med Teglverksdammen på Økern i Oslo

Transkript

1 NOTAT Vår ref.: BT Dato: 27. november 2013 Tilleggsnotat vedrørende beplanting av våtmarksfilter i forbindelse med Teglverksdammen på Økern i Oslo Prosjekt Teglverksdammen på Økern i Oslo er et stort bekkeåpningsprosjekt med svært høye krav til renseeffekt og biologisk mangfold. I forprosjektet ble det konkludert med at renseprosesser skal ivaretas med store våtmarksfilter basert på stedlig vegetasjon så langt det lar seg gjøre. Bakgrunnen for valg av stedlig vegetasjon er ønsket om å opprettholde både de stedlige artene, men også den stedlige genetikken. Forholdet til innføring av uønskede arter særlig fra utlandet har påvirket denne anbefalingen, da man har erfart at import av prefabrikkerte vegetasjonsmatter ofte fører med seg blindpassasjerer både i form av planter, insekter og amfibier. For å sikre en god etablering helt fra åpning av anlegget, har vi valgt en løsning der man kombinerer flytting av vegetasjonstorver fra aktuelle dammer i Oslo kommune og produserer de villigste artene i maxiplugg i gartnerier. Dette notatet er sett sammen av Ecofact sitt notat av 17. oktober, supplerende opplysninger fra Kjetil Lønborg Jensen og Bård Bredesen i mail av 31. oktober 2003 og opplysninger fra befaring av dammene gjennomført av Bjarne Oddane 14. november Teksten på hver lokalitet er derfor delt i flere separate avsnitt; Ecofact sitt gamle notat med enkelte endringer, Kjetil Lønborg Jensen og Bård Bredesen notater satt inn i en tekstboks, oppsummering fra feltbefaringen og konklusjon. Flytting Aktuelle lokaliteter for å hente vegetasjonstorver er utarbeidet i samarbeid med Fylkesmannens miljøvernavdeling ved Terje Wibestad og Bymiljøetaten i Oslo kommune ved Kjetil Lønborg Jensen, Bård Øyvind Bredesen og Åsulv Bygland. Vi har brukt en fargekoder for å vise prioriteringen der grønn farge indikerer at lokaliteten er egnet til å hente planter fra, gult indikerer at lokaliteten kan være egnet med visse forutsetninger og rødt indikerer at lokaliteten er uegnet. Bymiljøetaten i Oslo kommune ved Kjetil Lønborg Jensen og Bård Øyvind Bredesen har i sine kommentarer (fra 31. oktober 2013) (sett inn i tekstbokser under hver lokalitet) lagt en M E - bengt@ecofact.no Org.nr mva Post adresse: Postboks 560, 4304 Sandnes

2 tredelt prioritering, hvor lokalitetene prioriteres ned (-), nøytralt (0) eller opp (+). Dette er primært gjort ut fra behov for restaurering av lokalitetene (dvs. grad av gjengroing), men også av hensyn til lokalitetenes potensial for å gi ønsket plantemateriale. Figur 1. Oversikt over vurderte lokaliteter.

3 1) Dammer på Ekern Figur 2. Kart over lokaliteten. Hver av dammene er nummerert (1a, 1b og 1c). Grønt felt viser potensielt område for uttak av vegetasjon. Rødt polygon indikerer svartlistearter (kilde Bymiljøetaten i Oslo), rød stjerne indikerer kanadagullris (svartlisteart) registrert under befaringen 14. november Tre dammer er registrert i Naturbase med navn 1a) Jomfrubråtveien 40, nordre dam (BN ), Jomfrubråtveien 40, 1b) midtre N dam (BN ) og 1c) Jomfrubråtveien 40, midtre S dam (BN ). Det er ingen beskrivelse av vannog sumpplantesamfunnet i disse dammene, men det står at det er en «rik sumpvegetasjon». Imidlertid er det registrert problemarten kjempebjørnekjeks, som står oppført på svartlisten i kategorien SE (= svært høy risiko). Den formerer seg med frø som spres med vind eller vann. Anleggsarbeider som fører til fragmentering og transport av jordstengler, sikrer uønsket vegetativ spredning. Frøproduksjonen er rikelig, og frøene danner frøbank. Det er registreringer av kjempebjørnekjeks fra 2004 og Imidlertid er det bare registrert kjempebjørnekjeks nord for de to hoveddammene. Med en kartlegging av forekomsten og ekstra forsiktighet og oppmerksomhet rundt anleggsarbeidet bør flytting av våtmarksvegetasjon kunne gjøres uten stor risiko for spredning av uønskede arter. Ellers er det registrert spissnutefrosk (NT) som står oppført som nær truet i rødlista.

4 Adresse: Nærliggende adresse ligger allerede i notatet. Prioritet: + Potensial (anslått areal plantematter som kan tas ut): 50 m 2 Adkomst: Fra syd. NB: Det står et gjerde som det må lages åpning i, og forutsettes remontert. Forvalter: Bymiljøetaten v/parkforvalter Emilie Agnæss Begge de to største dammene har behov for restaurering, pga. gjengroing. Særlig den nordøstlige av disse to (vist med små øyer på kartet), men tildels også den sydvestligste. Det er hensiktsmessig å ta ut materiale fra begge dammene når en først gjør tiltak. Dunkjevle dominerer i den nordøstligste dammen. Vi er ikke kjent med forekomst av karuss her. Kjempebjørnekjeks anses som et mindre problem, siden denne forekommer nord for dammene (man bør derfor ikke kjøre med maskiner nord for dammen). Resultat fra feltarbeidet og foreløpig konklusjon Dammene ble befart 14. november Det ble vurdert at det maksimalt kan tas ut 230 m 2 fra den største dammen (1b). Dette baserer seg på en grovskisse gjort i felt. Det er vanskelig å vurdere arealet på vegetasjonsmattene som kan tas ut uten oppmåling. I tillegg spiller flere andre faktorer inn som blant annet gjengroingshastigheten. Bymiljøetaten anslår 50 m 2. Vi anbefaler at det står igjen en kantsone på ca. 1 meter med vegetasjon og at den resterende vannvegetasjonen innen den grønne avgrensingen på figur 2 tas ut. Vegetasjonen består av ca. 50 % brei dunkjevle og 50 % starrvegetasjon. I dam 1c er det også mulighet og ta ut 10 m 2 med starrvegetasjon. Det er av Bymiljøetaten registrert kjempebjørnekjeks mellom dam 1a og 1b. Det ble ikke sett noe til disse plantene under befaringen. Det bør undersøkes før evt. anleggsarbeidet startes. Under befaringen ble det registrert små grupper med kanadagullris på fire steder ved dammen. Se siste kapittel for vurdering av svartlistearter. Konklusjon: Egnet Figur 3. Fra dam 1b. Adkomstvei like ved og kjørbare plen rundt dammene.

5 Figur 4. En god del vegetasjon kan med fordel tas ut av dam 1b. Figur 5. Det er mulighet for uttak av noe vegetasjon (starr) også i dam 1c. Det er registrert noen svartlistearter rundt dammene. På bildet står en liten tue med kanadagullris i forgrunnen.

6 2) Dam ved Herregårdsveien Figur 6. Kart over lokaliteten. Grønt felt viser potensielt område for uttak av vegetasjon. Rød stjerne indikerer kanadagullris (svartlisteart) registrert under befaringen 14. november Dammen er i Naturbase registrert med navnet Øvre Ljan Gård I (BN ). Det står at dammen er i kraftig gjengroing. Det er hverken i Artskart eller Naturbase beskrevet hvilke arter vanntilknytta planter som finnes der, men dronningstarr står nevnt. Dronningstarr er rødlistet i kategorien NT. Arten er knyttet til næringsrik sump, vasskanter og myr i låglandet på nedre Østlandet En rekke tidligere kjente forekomster i kulturlandskapet er blitt borte som følge av grøfting av våt kulturmark og myrer, uttapping av tjern og noen sjøer, og igjenfylling av dammer og bekkeløp. Samtidig blir arten fortsatt funnet på nye steder, i mange tilfeller i nyanlagte vasssamlinger, og den synes å spres lett med fugl. Det må tas hensyn til arten i en eventuell flytteprosess slik at man ikke tar for mye av bestanden. Det kan være positivt å få flyttet den til Teglverksdammen for potensielt å få en ny lokalitet for arten. Det er registrert spissnutefrosk og småsalamander i dammen. Begge disse er oppført som nær truet (NT) i rødlisten. Det er registrert karuss i dammen (Kjetil Lønborg Jensen). Flytting av vegetasjon må gjøres i en periode der amfibiene er på land (høst og vinter). Dammen virker å gro kraftig igjen også med nøkkerose.

7 Adresse: Nærmeste er Herregårdsveien 36, 38 og 40 (dam mellom disse). Se vedlagt kartutsnitt «Herregårdsveien» Prioritet: + Potensial (anslått areal plantematter som kan tas ut): 50 m2 Adkomst: Fra nord. NB: Gårdsalléen som adkomst må ikke skades. Gjerde rundt dammen, forutsettes remontert. Forvalter: BYM v/parkforvalter Emilie Agnæss Prioriteres fordi den er under gjengroing. Vi antar det er mye dunkjevle, men usikre siden lokaliteten ikke er besøkt siste sesonger. Dammen har tidligere blitt restaurert av Friluftsetaten. Resultat fra feltarbeidet og foreløpig konklusjon Dammen ble befart 14. november Det ble vurdert at det maksimalt kan tas ut m 2. Dette baserer seg på en grovskisse gjort i felt. Vegetasjonen er i stor grad starrdominert, men med innslag av litt sverdlilje. Det ble registrert blant annet dronningstarr, skogsivaks og slyngsøtvier. Det ble registrert kanadagullris langs adkomstveien (se figur 6). I nærheten av dammen ble det registrert ett kratt med snøbær, men dette vil ikke bli berørt. Vi anbefaler at det står igjen en kantsone på ca. 1 meter med vegetasjon og at den resterende vannvegetasjonen innen den grønne avgrensingen på figur 6 tas ut. Langs adkomstveien er det en bjørkeallé. Denne og andre større tre i området rundt dammen må ikke skades under uttak av vegetasjonsmatter. Konklusjon: Egnet Figur 7. Langs adkomstveien er det en bjørkeallé.

8 Figur 8. Vegetasjonen er dominert av ulike starrarter, der blant annet dronningstarr er registrert.

9 3) Andersendammen Figur 8. Kart over lokaliteten. Grønt felt viser potensielt område for uttak av vegetasjon. Oppført i Naturbase som Andersendammen (BN ). Lite står skrevet om vegetasjonen også i denne dammen. Det skal finnes takrør og dunkjevle. Det er registrert spissnutefrosk (NT) og karuss her. Karuss gyter i flere omganger og over en lang periode. Eggene legges i stort antall og klebes til vannvegetasjon. Det er stor fare for at egg eller yngel vil følge med en flytting av torver. Flytting av vegetasjon må gjøres i en periode der amfibiene er på land (høst og vinter). Adresse: Syd for Nordstrandveien 29, Nordstrand videregående skole. Vest for Midtåsen 7. Prioritet: 0 Potensial (anslått areal plantematter som kan tas ut):? Adkomst: Fra nordsiden via skolen, evt. fra vestsiden. Forvalter: Nordstrand bydel (bydelspark) v/bydelsadministrasjonen Vi er usikre på status mht. gjengroing, og dominerende artsforekomster. Dammen anbefales sjekket opp. Fra lokalt hold er det ytret behov for å renske opp i dammen, men den er pr. i dag ikke prioritert av BYM. Resultat fra feltarbeidet og foreløpig konklusjon Dammen ble befart 14. november Det ble vurdert at det maksimalt kan tas ut 100 m 2. Dette baserer seg på en grovskisse gjort i felt. Vegetasjonen er her i stor grad dominert av brei dunkjevle. Det er vanskelig å vurdere gjengroingshastigheten og dammen har forholdsvis sparsomt med sumpvegetasjon. Vi anbefaler at dersom det blir tatt ut vegetasjon her må det stå igjen en kantsone på ca. 1 meter med vegetasjon.

10 Dammen har ingen behov for umiddelbar opprensking etter hva som ble registrert under befaringen. Konklusjon: Egnet Figur 9. Dammen har ingen behov for umiddelbar opprensking etter hva som ble registrert under befaringen.

11 Figur 10. Sumpsonen er forholdsvis smal. Figur 11. I sørenden av dammen er det muligheter for å ta ut noe vegetasjon.

12 4) Stensruddammen, nær grensen til Ski og Enebakk Figur 12. Stensrudtjernet utgår på grunn av forekomst av suter. Oppført i Naturbase som Stensrudtjern (BN , BN , BN og BN ). Trolig mye egnet vegetasjon, både takrør men også sjeldnere arter som stautstarr (Carex acutiformis). I Artskart ser man at vannet har bestander av flere karpearter som ikke vil være ønsket i Teglverksdammen. Dette gjelder særlig suter som fører til dårlig vannkvalitet som et resultat av fiskens graving i bunnsubstrat. Konklusjon: Utgår grunnet svartlistearter og uønskede fiskearter

13 5) Holtekilen, ved Oksenøya i Bærum Figur 13. Holtekilen. Oppført i Naturbase som Holtekilen (BN ). Bløtbunnsområder i strandsonen. Strandflater med bløtt mudder i beskyttede områder. Lite registreringer, strandsonen er dekket med takrørskog. Dette er et brakkvannsområde, noe som trolig begrenser utbredelse av uønskede ferskvannsarter. Indre del er også oppført som strandeng og strandsump i Naturbase under navnet Holtekilen indre (BN ). Dette har vært en større strandeng/strandsump som nå er fullstendig gjenvokst med takrør. Svartlisteartene kanadagullris og (SE Svært høy risiko) og russekål (HI Høy risiko) finnes i nærmiljøet (Bård Øyvind Bredesen). Området er ikke befart. Strandengen i øvre del begynner å bli helt ødelagt som naturtype pga. kraftig gjengroing av takrør. Imidlertid er det ikke gunstig for lokaliteten å skave av vegetasjonsdekket her dersom det er planer om gjenopptatt skjøtsel. Vi vurderer derfor lokaliteten som foreløpig uegnet. Konklusjon: Uegnet

14 6) Svarta på Brannfjell Figur 14. Kart over lokaliteten. Grønt felt (viser litt dårlig på karter men er rett til høyre for 19-tallet) viser potensielt område for uttak av vegetasjon. Rødt polygon indikerer svartlistearter (kilde Bymiljøetaten i Oslo). Registrert i Naturbase med navn Svartadammen (BN ). Dammen kan karakteriseres som en av Oslos beste amfibiedammer, da både storsalamander (VU), småsalamander (NT) og spissnutet frosk (NT) er registrert her. Tettheten av salamanderlarver er høy. Makrovegetasjon dekker rundt en tredel av overflata. Det er registrert kjempespringfrø (SE) i området ved dammen. Disse skal være registrert meter nordvest for dammen (Bård Øyvind Bredesen). Denne arten trives godt i fuktige områder slik at sjansen for at arten også finnes ved dammen er til stede. Dersom det bestemmes å hente planter fra denne dammen må det gjøres en ny kartlegging av artens utbredelse ved dammen for å unngå at frø og/eller plantedeler følger med.

15 Adresse: Brannfjellveien 95. Se vedlagt kartutsnitt «Svartadammen» Prioritet: - Potensial (anslått areal plantematter som kan tas ut): maks 50 m2 Adkomst: Fra nordøst via Brannfjellveien Forvalter: BYM v/parkforvalter Emilie Agnæss Denne dammen er trolig mindre aktuell mht. restaureringsbehov (jfr. lite arealpotensial). Naboer har riktignok ytret ønske om opprenskning, men dette anses ikke prekært av BYM. Lokaliteten huser storsalamander, noe som uansett kvalifiserer til å søke fylkesmannen om midler til restaurering på et senere tidspunkt. Merk imidlertid at forekomsten av kjempespringfrø trolig er utgått, og at denne uansett er utenfor det areal som vurderes som aktuelt å berøre ved tiltaket, dvs. at lokaliteten ikke behøver å utgå grunnet dette alene. Det er mye starr- og sumpvegetasjon ute i dammen (altså mer dyptvoksende), inkl. noe flytevegetasjon. Lokaliteten mangler dunkjevle og takrør, men huser mye moser, starr og sannsynligvis sjøsivaks. Resultat fra feltarbeidet og foreløpig konklusjon Dammen ble befart 14. november Det ble vurdert at det maksimalt kan tas ut 10 m 2. Dette baserer seg på en grovskisse gjort i felt. Vegetasjonen er her i stor grad dominert av starr. Det er vanskelig å vurdere gjengroingshastigheten og dammen har forholdsvis sparsomt med sumpvegetasjon. Vi anbefaler at dersom det blir tatt ut vegetasjon her må det stå igjen en kantsone på ca. 1 meter med vegetasjon. Dammen har ingen behov for umiddelbar opprensking etter hva som ble registrert under befaringen. Konklusjon: Utgår på grunn av lite vegetasjon og lite behov for opprensking av sumpvegetasjon Figur 15. Svartadammen har bare en smal kantsone med sumpvegetasjon.

16 7) Våtmark i Abildsødumpa Figur 16. Kart over lokaliteten. Grønt felt viser potensielt område for uttak av vegetasjon. Rød stjerne indikerer kanadagullris (svartlisteart) registrert under befaringen 14. november Et område registrert i Naturbase med navn E18-Lambertseterveien (BN ). Området har velutviklet og relativt rik sumpvegetasjon med småmosaikk av større bestander av enkeltarter som brei dunkjevle, mjødurt, kjempepiggknopp, skogsivaks og vasshøymole. Fra Artskart kan brei dunkjevle, vassrørkvein, spissnutefrosk (NT) nevnes. Flytting av vegetasjon må gjøres i en periode der amfibiene er på land (høst og vinter). I Artskart er det også registreringer av russekål og kanadagullris. Disse artene er registrert i svartlisten henholdsvis som HI (høy risiko) og SE (svært høy risiko). Disse artene er imidlertid ikke knyttet spesielt til våtmarkområdet og med en kartlegging av forekomsten og ekstra forsiktighet og oppmerksomhet rundt anleggsarbeidet bør flytting av våtmarksvegetasjon kunne gjøres uten stor risiko for spredning av de to uønskede artene.

17 Adresse: Lambertseterveien 70. Prioritet: 0 Potensial (anslått areal plantematter som kan tas ut): m2 Adkomst: Fra sydsiden via Statoil-stasjon i Abildsødumpa/Lambertseterveien. (Evt. fra nordsiden ved krysset Abildsøveien x Smedbergveien) Forvalter: BYM v/parkforvalter Emilie Agnæss Lokaliteten har trolig begrenset med dunkjevle og takrør (lite fritt/åpent vann, myrpreget). Til gjengjeld finnes sverdlilje, kattehale, ulike starrarter mm. Lokaliteten er generelt artsrik. OBS: Uttak herfra må gjøres på en bevisst måte, for ikke å skade vegetasjonen. Man må ikke ta ut materialet i et stort, sammenhengende område, men ta ut mindre matter (< 5-10 m2) spredt her og der. Dette kan være nyttig, ved at det skapes små pytter. Det er noe åpent/fritt vann, og man bør sjekke ut potensiell, men lite sannsynlig forekomst av vasspest (potensielt spredd med fugl fra Østensjøvann). Resultat fra feltarbeidet og foreløpig konklusjon Området ble befart 14. november Det ble vurdert at det maksimalt kan tas ut 2500 m 2. Dette baserer seg på en grovskisse gjort i felt. Vegetasjonen innen de avgrensede områdene domineres i stor grad av brei dunkjevle, men arter som vassrørkvein, vasshøymole, mjødurt, kattehale og takrør finnes innen avgrensingene. Gjennom området renner det en kanal. Det ble under befaringen ikke registrert vasspest i denne, men det må nevnes at hele vannstrengen ikke ble undersøkt. Det er usikkert om hvor mye vannspeil som har vært her de siste tiårene (utenom kanalen). Det er potensial for å ta ut mye vegetasjon her, det hele står på hvor store dammer en ønsker å lage her. BYM foreslår flere små. Det må bli en enighet i hvor mye som kan tas ut her. Det er mye kanadagullris i kantsonene. Dette må unngås i størst mulig grad. Se siste kapittel for vurdering av svartlistearter. Konklusjon: Egnet Figur 17. Det finnes store bestander med egnet vegetasjon til flytting.

18 Figur 18. Brei dunkjevle dominerer i nordenden av lokaliteten. Figur 19. Det står en del kanadagullris i utkanten av lokaliteten.

19 8) Dam i Alnaparken Figur 20. Kart over lokaliteten. Grønt felt viser potensielt område for uttak av vegetasjon. Rødt polygon indikerer svartlistearter (kilde Bymiljøetaten i Oslo), rød stjerne indikerer kanadagullris (svartlisteart) registrert under befaringen 14. november Denne lokaliteten er et nytt forslag fra BYM og ikke med i forrige utgave av notatet. Lokaliteten er beskrevet i Naturbase (BN ) som naturtypen Dam. Beskrivelsen er noe mangelfull, men dammen fungerer som yngleplass for småsalamander og vanlig frosk. Adresse: Vest for Tevlingveien/Alnaparkveien. Prioritet: 0 Potensial (anslått areal plantematter som kan tas ut): 200 m 2 Adkomst: P-plass ved Alna idrettspark, via turvei i Alnaparken Forvalter: BYM v/parkforvalter Karen Elisabeth Flinder Dammen har tett vegetasjon/er under gjengroing, med mye dunkjevle. Det er ikke fremmedartsproblematikk i selve dammen, men det er en del kanadagullris inntil deler av dammen. Tiltak bør derfor planlegges til sommeren og kanadagullris bekjempes, slik at man ikke risikerer å få dem med under arbeidene. Det er også kjempebjønnkjeks og kjempespringfrø i nærmiljøet, men ikke i direkte tilknytning til dammen. Evt. spredning av disse vurderes derfor ikke som noe problemstilling. Resultat fra feltarbeidet og foreløpig konklusjon Området ble befart 14. november Det ble vurdert at det maksimalt kan tas ut 150 m 2. Dette baserer seg på en grovskisse gjort i felt. Vegetasjonen innen det avgrensede området domineres i stor grad av brei dunkjevle.

20 Det bør stå igjen en kantsone med sumpplanter på 1-2 meter etter et eventuelt uttak. Det er en fast fin sti langs dammen som gjør at dammen er lett tilgjengelig for uttak. Det er mye kanadagullris i kantsonene. Dette må unngås i størst mulig grad. Se siste kapittel for vurdering av svartlistearter. Konklusjon: Egnet Figur 21. Det er muligheter for å ta ut en god del vegetasjon på lokaliteten. Figur 22. Det er en del kanadagullris i utkanten av dammen.

21 9) Dam på Prinsdal skytebane Figur 23. Kart over lokaliteten. Grønt felt viser potensielt område for uttak av vegetasjon. Denne lokaliteten er et nytt forslag fra BYM og ikke med i forrige utgave av notatet. Lokaliteten er beskrevet i Naturbase (BN ) som naturtypen Dam. I beskrivelsen står det: «Midlertidig dam på skytebaneområdet, som er liten og grunn. Ikke sikkert avgrenset. Funn av spissnutefrosk, liten- og stor salamander. Dammen tørker sannsynligvis ut enkelte år om sommeren og er derfor neppe en optimal ynglelokalitet. Det bør vurderes å grave dammen dypere». Adresse: Syd for Øvre Prinsdal gård, øst for Sponstugrenda 28. Lokaliteten ligger i Naturbase, syd på skytebaneområdet. Merk at det er to dammer like ved hverandre (samt en inne på gårdstunet); «Prinsdal skytebane syd» og «Prinsdal skytebane sydøst». Det er den sistnevnte (sydøst) som er svært aktuell. Denne dammen ligger i vestre kant av selve skytebanen. Prioritet: + Potensial (anslått areal plantematter som kan tas ut): m 2 Adkomst: Fra nord-nordøst via gården eller skytebanen. OBS: det må kjøres noe i terrenget (ca m) for å komme til. Dette må gjøres mens det er frost i bakken, og sannsynligvis bør det brukes lemmer å kjøre på. Forvalter: BYM v/bjørn Samuelsen (Skog- og friluftseksjonen) Dammen ligger på den nedlagte Prinsdal skytebane, er under kraftig gjengroing, og er høyaktuell å restaurere (parallelt skal deler av området saneres mht. forurensning i grunnen). Arbeidene er under planlegging, med sikte på gjennomføring i regi av BYMs skogavdeling vinteren Dammen domineres av starrvegetasjon, og huser ikke fisk.

22 Resultat fra feltarbeidet og foreløpig konklusjon Området ble befart 14. november Det var vanskelig å vurdere hvor dammens grenser eksakt gikk. Det var under befaringen ingen vannflate å se. Vegetasjonen er starrdominert. Det antas at det grovt kan ta ut 150 m 2. I Naturbase er det beskrevet at dammen er grunn og tørker sannsynligvis ut enkelte somrer og under befaringen virket den veldig overgrodd. Ett uttak av vegetasjon her vil uten tvil være gunstig for amfibier og også vannlevende insekt. Det bør vurderes å ta bort masse samtidig som vegetasjonsmattene tas ut. Konklusjon: Egnet Figur 24. Dammen virker å være grunn og er i dag helt gjengrodd av starrvegetasjon. Figur 25. Terrenget fra standplass og bort til dammen består av kunstmark og er trolig kjøresterk.

23 Foreløpig konklusjon til flytting Vedrørende grunneierforholdene skriver Kjetil Lønborg Jensen og Bård Bredesen i e- post at «så godt som alle lokalitetene forvaltes av BYM selv, og alle eies av kommunen. Dette forenkler de videre avklaringene vesentlig, hvor vi stort sett kan forholde oss til BYMs (evt. EBYs/Bydelens) områdeforvalter». Ut fra det innsamlede materiale kan det bare gis direkte grønt lys for innsamling av våtmarksplanter fra 9) Dam på Prinsdal skytebane. Imidlertid er det gitt gult lys for mange av dammene, noe som betyr at det kan vurderes eller med grundige forberedelser gis grønt lys for flytting av våtmarksplanter. Det kan argumenteres for å hente våtmarksplanter i 2) Dam ved Herregårdsveien og 3) Andersdammen. Argumentet mot å flytte planter fra disse dammene er at det her finnes karuss, en art som det ikke er ønskelig å flytte over til Teglverksdammen. Imidlertid forekommer det allerede karuss lengre opp i Hovinbekkvassdraget, nærmere bestemt i Isdammen øverst i vassdraget (Kjetil Lønborg Jensen). Den kan derfor ventes på sikt å kunne etablere seg i egnede habitater (dammer og stilleflytende partier) nedover i vassdraget etter hvert som disse blir etablert. Dersom det skulle følge med karuss som blindpassasjer med plantene som flyttes vil dette bare være en fremskyndelse av en «naturlig» prosess. Fra 1) Dammer på Ekern 7) Våtmarken i Abildsødumpa og 8) Dam i Alnaparken vil en med grundig kartlegging av forekomstene av svartelistearter, evt. fjerning av frøstander høsten før flytting, samt ekstra forsiktighet og oppmerksomhet rundt anleggsarbeidet, sannsynligvis kunne flytte våtmarksvegetasjon uten stor risiko for spredning av de to uønskede artene. Dersom dette kombineres med et enkelt program for registrering og fjerning av eventuelle svartlistearter i Teglverksdammen de første årene etter ferdigstillelse er sjansen for permanent etablering av uønskede arter svært liten. Fra dammen som det eventuelt gis grønt lys til å ta våtmarksplanter fra, er det naturlig og skånsomt å hente ut vannplanter i form av torver tatt med gravemaskin. Arbeidet bør utføres utenfor hekkesesongen for fugl. Mattene skaves av i cm tykkelse, i flak som er hensiktsmessig for gravemaskinen. Mattene kan gjerne deles opp til 30-40cm x 30-40cm brikker, men dette bør vurderes underveis etter hvor lette mattene er å handtere. Mattene legges direkte ut i våtmarksfilteret i Teglverksdammen, eller mellomlagres i vann på Teglverkstomta. Det ser ut til at det er brei dunkjevle og starrvegetasjon som vil forekomme i størst mengder. Brei dunkjevle egner seg godt i våtmarksfiltrene. Starren og andre mer sårbare arter vil kunne etablere seg i kantsonene. Det foreslås at en del av starrvegetasjonen legges i vannkanten nær stien slik at sikten til vannflaten ikke blir hindret (av høy vegetasjon). I overgangen mellom våtmarksfilter og de dypere deler i innløpet til Teglverksdammen vil det være naturlig å legge ut torver/forankre rotknoller med nøkkeroser. Dette vil ha estetisk fin effekt, samt bidra positivt til sedimentering. Fra dam 2) Dam ved Herregårdsveien kan det hentes gul nøkkerose. Hvit nøkkerose er estetisk finere, men denne arten er ikke

24 registrert i de foreslåtte dammene. Arten burde være mulig å hente fra andre vann i nærheten. Det bør hentes opp minimum 350 m 2 torver, og helst opp til 500 m 2 dersom dette er mulig fra lokalitetene. Tabell 1. Oppsummeringstabell. Nr. Navn Vegetasjon Svartlistearter Max areal Egnet for Fisk Planter som kan flyttes (m 2 ) flytting 1 Dammer på Ekern 50 % brei dunkjevle, 50 % starr X 230 Egnet 2 Dam ved Herregårdsveien Starrdominert, sverdlilje X 60 Egnet 3 Andersendammen Brei dunkjevle X 100 Egnet 4 Stensruddammen - X - Uegnet 5 Holtekilen, ved Oksenøya i Bærum Takrør X? Utgår 6 Svarta på Brannfjell Starr (X) 10 Utgår 7 Våtmark i Dominert av brei dunkjevle. Abildsødumpa Også andre arter. X 2500 Egnet 8 Dam i Alnaparken Brei dunkjevle X 150 Egnet 9 Dam på Prinsdal skytebane Starrdominert 150 Egnet Dyrking Artene som trengs i større mengder er i hovedsak takrør, dunkjevle og delvis sverdlilje. Dette er alle villige arter som er forholdsvis enkle å dyrke i veksthus. For dunkjevle og takrør vil det være hensiktsmessig å sanke frø ved å klippe av hele «dusken» med frøkapsler. For sverdlilje ligger frøene (som er langt færre) i den kraftige kapselen som står tilbake etter avblomstring. Det vil hele høsten være mulig å hente disse tre frøtypene på egnede lokaliteter i Oslo. Vår anbefaling er å hente materialet på steder med naturlig vegetasjon, og uten vasspest. For dyrking av takrør viser studier at rensede frø spirer betraktelig bedre en urenset frø. Rensingen kan enkelt gjøres ved å legge aksene i en blender å kjøre en forsiktig omrøring. Frøene vil da frigjøres fra kapslene. Det innsamlede frømaterialet overleveres planteskole som sår dette ut i potter til maxiplugg produksjon. Alternativt, for å spare plass, kan planteskolen plante ut i brett for på et senere tidspunkt å omplante i større potter. Plantene trenger ikke stå i vann, men krever naturligvis vanning slik at de vokser godt i torvjorden de settes i. Både dunkjevle og takrør trives over store deler av kloden, både nordlige og sørlige. Dette gjør at planten kan dyrkes frem også vinterstid Frøene trenger ikke kuldebehandling for å spire. Det trengs pluggplanter for å fylle filtrene. Da tenker vi 7000 av hver av dunkjevle og

25 takrør, og 2000 av sverdlilje. Artene vokser fort, men planting allerede i februar vil gi ekstra kraftigere plugger for utplanting våren Figur 26. Brei dunkjevle fra våtmarka i Abildsødumpa.