Strategiprosessen i Vestre Viken

Transkript

1 Strategiprosessen i Vestre Viken Kongsberg 31. mars 2011 Nils Fr. Wisløff Adm. direktør

2 Innhold 1. Fakta om Vestre Viken HF 2. Vårt oppdrag - Styresak 108/2008 i HSØ 3. Vårt strategiarbeid fram mot Vår økonomiske situasjon 5. Faglig utvikling innen fødselsomsorg v/jardar Hals, Klinikkdir Kvinne- og barn 6. Faglig utvikling innen kirurgi v/halfdan Aass, Klinikkdir Kirurgi

3 Politikk Fag

4 Videre prosess for evt endret akuttberedskap innen generell kirurgi på Kongsberg 6. april Møte med ordførerne i Kongsbergregionen April mai Tilbud om orienteringer i formannskap el Interne drøftinger, tillitsvalgte, HAMU, Brukerutvalget etc 28. april Første orientering i styret for Vestre Viken 19. mai Offentliggjøring av styresak 25. mai Orientering for fylkesutvalget i Buskerud 26. mai Behandling i styret for Vestre Viken

5 Vestre Viken helseforetak leverer sammensatte sykehus- og spesialisthelsetjenester Heldøgnsambulanse Deldøgnsambulanse Vinterambulanse Luftambulanse Legevakt Sykehus Helseekspress - 5 -

6 Klinikkorganisering Vestre Viken har valgt å organisere virksomheten i klinikker basert på fag: Kirurgisk klinikk Medisinsk klinikk Kvinne- og barnklinikk Klinikk for psykisk hele og rus Klinikk medisinsk diagnostikk Klinikk for intern service

7 Begrunnelse for valg av Klinikkorganisering Ny tverrgående organisasjonsstruktur er et verktøy for samhandling, gode prosesser og beslutninger på tvers av sykehusene. Etablere robuste fagmiljøer av tilstrekkelig størrelse Legge til rette for økt faglig samarbeid på tvers av sykehusene Legge til rette for administrativ samordning på tvers av sykehusene Bygge videre på erfaringer fra andre helseforetak Helse Sør Øst stiller klare krav til gjennomgående ledelse innen definerte områder, eks akuttfunksjoner, psykisk helse

8 Lokal koordinering Driftsforum per sykehus Koordinerer driftsmessige ressurser ved det enkelte driftssted. Legge til rette for at samhandling på tvers i organisasjonen følger avtalte retningslinjer. Evalueres i 2012

9 Organisasjonskart klinikkene Nils Fredrik Wisløff Administrerende direktør Kirurgisk klinikk Halfdan Aass Medisinsk klinikk Britt Elin Eidsvoll Kvinne- og barneklinikk Jardar Hals Klinikk for psykisk helse og rus Marit Lund Hamkoll Klinikk for medisinsk diagnostikk Bess Frøyshov Klinikk for intern service Narve Furnes Anestesi, intensiv og operasjon Bærum/Ringerike Vegard Dahl Medisin Drammen/Kongsberg Einar Husebye Barneavdeling Mariann Hval Blakstad Carsten Bjerke Medisinsk biokjemi Jon Norseth Eiendomsdrift og transport Jon Hoff Anestesi, intensiv og operasjon Drammen/Kongsberg Niels Becker Ortopedi Bærum/Ringerike Wenche Sørensen Ortopedi Drammen/Kongsberg Amund Rudlang Medisin Ringerike/Hallingdal Trond Bjørge Medisin Bærum Niels Kristian Thybo Akuttmottak Gyrid Gjerde Gynekologi/ fødselshjelp Drammen/Kongsberg Tore Johan Medalen Gynekologi/ Direktør for fødselshjelp strategisk Bærum/Ringerike planlegging og Marit Kristoffersen org. utvikling Lier Kirsten Hørte DPS Asker Elisabeth Mork DPS Bærum Kari Ringstad Bildediagnostikk Kristin Mellingen Medisinsk mikrobiologi Pål Jenum Patologi Rune Lilleng Eiendomsforvaltning og utvikling Irene Beheim Kontor og servicetjenester Ann-Kristin Haugen Matforsyning Jane Ø. Bråthen Kirurgi Bærum/Ringerike John Colin Poole Prehospital avdeling Inger Lise Hallgren Habilitering May-Britt Bunes DPS Drammen Heidi Brandt Immunologi og transfusjonsmedisin Astrid Hægstad Medisinsk teknisk Robert Fredriksen Kirurgi Drammen/Kongsberg Anders Bjørneboe Kreft Leiv Sindre Rusten Øye Nils Petter Dalaker Øre/ nese/ hals Hans Kristian Røkenes Nevrologi, Geriatri og rehabilitering Mai Bente Myrvold Medisinsk forskning Arnljot Tveit DPS Kongsberg Mona Grindrud DPS Ringerike Kent Håpnes Barn og unge Lars Hammer Rus og avhengighet Olaf Bergflødt Mobile elektromedisinske tjenester Aage Jacobsen Renhold og tekstil Kjersti L. Enersen Utvikling og kvalitet Hege Thorset Senter for ehelse Tommy Due-Løvaas Oppdatert: 16. mars, 2011.

10 Organisasjonskart klinikkene Nils Fredrik Wisløff Administrerende direktør Kirurgisk klinikk Halfdan Aass Medisinsk klinikk Britt Elin Eidsvoll Kvinne- og barneklinikk Jardar Hals Klinikk for psykisk helse og rus Marit Lund Hamkoll Klinikk for medisinsk diagnostikk Bess Frøyshov Klinikk for intern service Narve Furnes Anestesi, intensiv og operasjon Bærum/Ringerike Vegard Dahl Medisin Drammen/Kongsberg Einar Husebye Barneavdeling Mariann Hval Blakstad Carsten Bjerke Medisinsk biokjemi Jon Norseth Eiendomsdrift og transport Jon Hoff Anestesi, intensiv og operasjon Drammen/Kongsberg Niels Becker Ortopedi Bærum/Ringerike Wenche Sørensen Ortopedi Drammen/Kongsberg Amund Rudlang Medisin Ringerike/Hallingdal Trond Bjørge Medisin Bærum Niels Kristian Thybo Akuttmottak Gyrid Gjerde Gynekologi/ fødselshjelp Drammen/Kongsberg Tore Johan Medalen Gynekologi/ Direktør for fødselshjelp strategisk Bærum/Ringerike planlegging og Marit Kristoffersen org. utvikling Lier Kirsten Hørte DPS Asker Elisabeth Mork DPS Bærum Kari Ringstad Bildediagnostikk Kristin Mellingen Medisinsk mikrobiologi Pål Jenum Patologi Rune Lilleng Eiendomsforvaltning og utvikling Irene Beheim Kontor og servicetjenester Ann-Kristin Haugen Matforsyning Jane Ø. Bråthen Kirurgi Bærum/Ringerike John Colin Poole Prehospital avdeling Inger Lise Hallgren Habilitering May-Britt Bunes DPS Drammen Heidi Brandt Immunologi og transfusjonsmedisin Astrid Hægstad Medisinsk teknisk Robert Fredriksen Kirurgi Drammen/Kongsberg Anders Bjørneboe Kreft Leiv Sindre Rusten Øye Nils Petter Dalaker Øre/ nese/ hals Hans Kristian Røkenes Nevrologi, Geriatri og rehabilitering Mai Bente Myrvold Medisinsk forskning Arnljot Tveit DPS Kongsberg Mona Grindrud DPS Ringerike Kent Håpnes Barn og unge Lars Hammer Rus og avhengighet Olaf Bergflødt Mobile elektromedisinske tjenester Aage Jacobsen Renhold og tekstil Kjersti L. Enersen Utvikling og kvalitet Hege Thorset Senter for ehelse Tommy Due-Løvaas Oppdatert: 16. mars, 2011.

11 2. Vårt oppdrag Styresak 108/2008 i Helse Sør Øst

12 Stortinget Vestre Viken er en del av en helhetlig styringskjede Regjeringen Helse- og omsorgsminister Styreleder Administrerende direktør Styreledere i helseforetak Direktører i helseforetak Klinikkdirektør Avdeling

13 Prinsipper, sak 108 HSØ RHF Framtidig organisering og prioritering skal sikre mer likeverdighet og tilgjengelighet av tjenestetilbud i regionen Desentralisere det vi kan og sentralisere det vi må Etablere tilstrekkelige opptaksområder og volumer for å sikre kvalitet på mer spesialiserte tjenester (Ca )

14 Inndeling i 7 sykehusområder

15 Nye Helseforetak Sykehusområde Følgende tidligere HF inngår Nye HF Østfold sykehusområde Akershus sykehusområde Sykehuset Østfold HF Akershus universitetssykehus HF Oslo sykehusområde Innlandet sykehusområde Buskerud, Asker og Bærum sykehusområde Telemark og Vestfold sykehusområde Sørlandet sykehusområde Ullevål universitetssykehus HF, Aker universitetssykehus HF, Rikshospitalet HF Sykehuset Innlandet HF Sykehuset Asker og Bærum HF, Sykehuset Buskerud HF, Blefjell sykehus HF avdeling Kongsberg, Ringerike sykehus HF Sykehuset Telemark HF, Sykehuset i Vestfold HF, Psykiatrien i Vestfold HF Blefjell sykehus HF avdeling Rjukan og Notodden Sørlandet sykehus HF OUS Oslo universitetssykehus HF Vestre Viken HF

16 Vårt oppdrag Styresak Helse Sør-Øst For å sikre kvaliteten i tjenestetilbudet i Helse Sør-Øst, skal tjenesten utvikles gjennom en samling av spesialiserte funksjoner og desentralisering av alminnelige tilbud. Normalt skal sykehusområdet dekke % av befolkningens behov for helsetjenester. Fra vedtaket

17 Styresak 108 fortsatt Akuttfunksjoner for kirurgi og ortopedi skal som hovedregel samles under en ledelse og fortrinnsvis på ett sted i hvert sykehusområde. Spesialiserte områdefunksjoner skal som hovedregel samles under en ledelse og fortrinnsvis på ett sted i hvert sykehusområde. Fra vedtaket

18 Styresak 108 fortsatt Når det etableres ett helseforetak i Buskerud, Asker og Bærum sykehusområde (nå Vestre Viken), vil det være naturlig at det er områdefunksjoner både på Sykehuset Asker og Bærum og på Sykehuset Buskerud. Det vil være naturlig at det er områdefunksjoner både på Sykehuset Asker og Bærum og på Sykehuset Buskerud, herunder akuttfunksjoner i kirurgi/ortopedi. Fra saksframlegget hhv s. 42 og 45

19 3. Plan for vårt strategiarbeid - Strategi 2025

20 Strategiplan for Vestre Viken Plan for fremdrift og organisering av arbeidet godkjent av styret i november Planen baseres på føringer fra Helse Sør-Øst (og Regjereringen), blant annet gjennom styresak Fører frem til areal- og investeringsplan og fagog funksjonsfordeling Vil bruke store deler av 2011 Forutsetter bred medvirkning fra ansatte, brukere, kommuneneog fylkeskommunene Førende prinsipper behandlet i styret i januar

21 Tidsplan og involvering I vår styresak 130/2010 (oktober 2010) ble følgende slått fast som førende for prosessen: Planarbeidet skal gjennomføres med bred involvering fram til oktober Formell medvirkning skal sikres gjennom en bred høringsprosess i perioden fra november 2011 til januar Det endelige vedtak i styret skal gjøres i mars 2012 på grunnlag av utredninger og høringsuttalelser. I vår styresak 7/2011 (januar 2011) presiserte vi: Samtidig er det viktig å presisere at vi i hele strategiperioden har et ansvar for å ivareta et løpende ansvar for kvalitet og god ressursutnyttelse i våre pasienttilbud, og å gjøre nødvendige endringer og tilpasninger av driften for å sikre dette.

22 Politiske føringer Ved utforming av lokalsykehusfunksjoner har Helse- og omsorgsdepartementet gitt klare føringer for arbeidet gjennom sitt oppdragsdokument for 2008 og presisering av dette gjennom brev til Helse Sør-Øst av 4. juli Disse føringene har vært gjenstand for politisk behandling gjennom Stortingets behandling av Regjeringens forslag om lokalsykehusenes akuttfunksjoner i St.prp. nr 59 ( ). I disse føringene legger man til grunn at det akuttmedisinske tilbudet ved lokalsykehusene må sees i sammenheng med og tilpasses lokale forhold og introduserer ulike nivå av akuttfunksjoner

23 Ulike nivåer av akuttfunksjoner Lokalsykehusutvalget definerer følgende nivåer: 1. Felles akuttmottak modell der kommunal legevakt, skadestue, sykehusets akuttmottak og gjerne også ambulansestasjon er samlokalisert. 2. Tilpassede akuttfunksjoner etableres for lokalsykehus med hovedvekt på indremedisinske akuttfunksjoner, elektiv kirurgi og enklere kirurgisk beredskap. 3. Lokalsykehus med akuttfunksjoner skal ha bred kompetanse og aktivitet i kirurgi og indremedisin, både akutt og elektiv virksomhet, samt innen radiologi og laboratoriefunksjoner.

24 Mandat for arbeidet 1. Utarbeide den første strategiplanen for Vestre Viken HF. 2. Implementere HSØ strategiplan med spesiell vekt på oppfølging av styresak 108/2008 og ivareta føringer gitt i nasjonale og regionale planer for fag- og funksjonsfordeling 3. Sikre at hensyn til kvalitet og pasientsikkerhet prioriteres. 4. Tydeliggjøre behovsutviklingen for spesialisthelsetjenester, basert på SSBs prognoser for befolkningsutvikling, epidemiologisk utvikling og medisinsk faglig utvikling, nasjonale føringer herunder samhandlingsreformen. Tidsperspektiv for dette arbeidet er fram mot Fag- og funksjonsfordeling skal bygge på eksisterende bygningsmasse dvs innenfor et tidsperspektiv på 5-10 år og vi skal i den sammenheng fokusere på temaer som er gjennomførbare i årene fram til 2019 hvor et nytt sykehus i Buskerud kan være realisert. 6. Strategiprosessen skal danne basis for utforming av framtidig sykehustilbud, plan for organisering av spesialisthelsetjenesten med fag- og funksjonsfordeling og framtidig sykehusstruktur i Vestre Viken.

25 Mandat for arbeidet forts. 7. Arbeidet skal inkludere utforming av prehospitale tjenester i vårt sykehusområde. 8. Arbeidet skal innrettes innenfor våre økonomiske rammebetingelser og eksisterende bygningsmasse skal utnyttes. 9. Kommunene Sande og Svelvik inkluderes i plangrunnlaget når det gjelder somatikk. Det må avklares om vi skal inkludere kommunene Sande, Svelvik og Jevnaker når det gjelder Psykisk helse og rus. 10. Klinisk kapasitet og bygningsmasse ved Martina Hansens Hospital skal innarbeides i strategiplanen. 11. Organisering og funksjonsfordeling innen psykisk helsevern og rus med dimensjonering av sykehustjenester og lokalbaserte DPS tjenester og er en viktig del av utredningsoppdraget. Både Bærum og Blakstad skal utredes som alternative suppleringssteder til Drammen for områdefunksjoner og det må sikres en hensiktsmessig fordeling mellom Bærum/Blakstad og Drammen. 12. Planen skal danne grunnlag for investeringsbehov og eiendomsutvikling med spesiell vekt på nytt sykehus i Buskerud. Lokaliseringsvalg og fysisk planlegging for det nye sykehuset ivaretas gjennom en egen prosess og skal sikre en samlokalisering av somatikk, psykisk helse og rus.

26 Førende prinsipper for utredningsarbeidet 1. Det legges til grunn at det fortsatt skal være 4 lokalsykehus i vårt sykehusområde. 2. Et hovedprinsipp for valg av løsninger skal være at vi desentraliserer det vi kan for å skape nærhet og tilgjengelighet, og sentraliserer det vi må av hensyn til faglig kvalitet. 3. Utredningen skal legge til grunn at Drammen sykehus fortsatt skal være områdesykehus for Vestre Viken. 4. Det legges til grunn for utredningsarbeidet at bygningsmessig kapasitet ved Bærum sykehus skal utnyttes og at Bærum sykehus skal være et lokalsykehus med akuttfunksjoner og fødeavdeling. Det legges til grunn at Bærum sykehus/mhh skal ha områdefunksjoner for Vestre Viken og det skal legges fram flere alternativer for dette.

27 Førende prinsipper for utredningsarbeidet forts. 5. Det skal utredes to alternativer for videre utvikling av Kongsberg sykehus; ett alternativ som lokalsykehus med akuttfunksjoner og fødeavdeling og ett som lokalsykehus med tilpassede akuttfunksjoner. Utredningen skal vise hvordan den samlede beredskapen for Kongsbergregionen blir i de to alternativene og hvilke konsekvenser dette får for beredskap i Drammen. I tillegg skal det beskrives mulighet for desentraliserte polikliniske tilbud. 6. Det legges til grunn for utredningsarbeidet at Ringerike sykehus skal være et lokalsykehus med akuttfunksjoner og fødeavdeling. 7. Hallingdal sjukestugu skal videreutvikles som et lokalmedisinsk senter. 8. Det skal etableres et nært samarbeid med kommunene om opprettelse av lokalmedisinske sentra slik det er definert i samhandlingsreformen og vi skal utrede muligheten for å tilby lokaler for dette ved flere av våre lokalsykehus.

28 Som pasient på Kongsberg er du avhengig av både lokalt og sentralisert tilbud Oslo Universitetssykehus Drammen sykehus Kongsberg sykehus

29 Oppsummering: Konsekvenser for befolkningen i Kongsbergregionen Føringene slår fast at Kongsberg sykehus er sikret som et framtidig lokalsykehus Det skal utredes 2 alternativer for akuttfunksjoner og fødetilbud Det skal utredes desentralisering av behandlingstilbud utover dagens omfang Det arbeides med planer om å opprette et kommunalt lokalmedisinsk senter i tillegg til dagens sykehustilbud

30 4. Vår økonomiske situasjon

31 Forutsetninger og rammebetingelser Nye inntektsmodeller Innfasing påvirker vår økonomi negativt Hva står vi midt oppe i Hovedstadsprosess (somatikk, psykiatri, prehospitale tjenester) Fusjonsprosess (bygge ny organisasjon) Manglende finansiering og pukkelkostnader Resultatet så langt Stort underskudd 2010 som kom overraskende på alle (-170 MNOK) Underskudd pga av for høyt kostnadsnivå i driften også i oppstarten i 2011

32 Utfordringsbilde MNOK utgjør 3 % av totaløkonomien til Vestre Viken HF 2 av 3 kroner vi bruker går til å utbetale lønn til ansatte Innsparingstiltak må medføre mindre antall årsverk (3 %) Samtidig skal aktiviteten øke reelt med ca 5 % fra 2010 nivå

33 Bærekraftig økonomi hva betyr det for oss? Betyr å skape økonomisk handlingsrom for videreutvikling og modernisering av spesialisthelsetjenesten i VV HF Betinger at vi evner å spare til investeringer Fordi vi nå får en samlet inntektsramme som skal dekke vårt behov for driftsaktiviteter og investeringsaktiviteter Pr i dag bruker VV HF for mye av pengene til å utbetale lønn og for lite til å modernisere sykehusdriften gjennom investeringer i medisinsk teknisk utstyr mv

34 Strategisk tilnærming 1. Oppfølging gjennom linjen Driftsavtaler / tiltak/månedlig oppfølging 2. Sykehusprosjekter (Døgn Dag) Prosjekter Drammen, Kongsberg, Bærum og Ringerike 3. Personalpolitisk regime Stillingsutvalg Lønnspolicy Omstillingsutvalg 4. Investeringsregime /salg av eiendom Havari Innkjøpsstopp Hovedstadsprosess

35 Investeringer Det er vedtatt investering i ny operasjonsstue på Kongsberg Alle investeringer må revurderes pga vår økonomiske situasjon Dette vil legges fram som en del av en samlet vurdering i styremøte 28. april

36 5. Faglig utvikling innen fødselsomsorg

37 STATUS FOR FØDEAVDELINGEN/ KS 2009: 525 fødsler 2010: 262 fødsler Kjente årsaker (44/ mnd) (22/ mnd) 2011: Planlagt 400 fødsler (33/ mnd) i budsjett Aktuelle fødselstall følges nøye 2011: pr 31/3: 26/mnd hittil i TjM 37

38 Omstilling ved fødeavdelingen KS Kongsbergs deltagelse i Vestre Vikens generelle økonomiske utfordringsbilde Alternativer for løsning av utfordringene er diskutert i utvidet avd. råd (DS/KS inkl Tillitsvalgte/Verneombud) Det er avholdt et informasjonsmøte med fødeavd. KS og tillitsvalgte Det jobbes i dag med forslag til ny organisering Turnus for jordmødre og barnepleiere er i den forbindelse sagt opp som generelt ledd i slik prosess. Ny turnus vil tre i kraft fra 1. september. Tilsvarende som i klinikken for øvrig Forsvarlig organisering og bemanningsplan i tråd med forventet aktivitet. Tilsvarende i klinikken forøvrig Forslag til organisering sendes tillitsvalgte og de innkalles til drøftingsmøte Retningslinjer for omstilling følges

39 Satsninger på Kongsberg føde/gyn Økning av dagkirurgiske gynekologiske inngrep overført fra Drammen Prosjekt: Svangerskapsomsorg på tvers et samhandlingsprosjekt med Kongsberg kommune Presentasjonsbrosjyre fra fødeavdelingen DS/KS informasjonsbrosjyre om fødetilbudet i Kongsberg/Drammen samlet, mht muligheter for å velge lavrisikofødsler på Kongsberg fra hele avdelingens nedslagsfelt. Sendes til gravide Overføring av gyn. pasienter fra Kir. post til barselsposten

40 Faglig utvikling innen kirurgi

41 Kirurgisk akuttberedskap i dag Generell kirurgi Pasienter som trenger urolog eller karkirurg går direkte til Drammen eller sendes videre dersom legges inn i Kongsberg Ortopedi Tilstedevakt: Lege i spesialisering eller turnuslege Anestesioverlege Hjemmevakt: Overlege i generell kirurgi Overlege i ortopedi Operasjonsberedskap og intensivbehandling hele døgnet I tillegg er det vaktordninger i Indremedisin og Føde

42 Øvrig kirurgisk tilbud Planlagt generell kirurgisk og ortopedisk operasjonsvirksomhet, både innlagte pasienter og dagkirurgi Utføres i dag av 1 overlege i generell kirurgi på Kongsberg samt mage/tarm (gastro)kirurger, urolog og karkirurger som ellers arbeider i Drammen Poliklinikk innen generell kirurgi og dagkirurgi

43 Behov for endring Økende spesialisering medfører endringer i vaktordning. Mens en generell kirurg tidligere kunne dekke alt, vil kirurger som utdannes i dag som regel være spesialister innen mage/tarm(gastro)-kirurgi, urologi eller karkirurgi, og ha mindre generell kirurgisk erfaring. Derfor er det vaktlinjer innen alle disse fagene ved større sykehus Problemer med å opprettholde dagens vaktordning på Kongsberg gjør at saken reises nå Bemanningssituasjon for legespesialister

44 Dagens bemanning innen generell kirurgi 5-delt overlegevakt (hjemmevakt kveld/natt) 3 overlegestillinger, nå kun 1 besatt Øvrig vakt dekket av rullerende vikarordning (ordning gjennom 10 år), fungerer ok da de er kjente, men maksimalt utnyttet og begrenset hvor lenge ordningen kan vare Vanskelig rekrutteringssituasjon gjennom flere år Alternative løsninger er innleie via vikarbyrå for leger for å dekke vaktordninger. Dette er ikke noen løsning over tid og er kostbart

45 Omstillinger i kirurgisk klinikk, Kongsberg sykehus Klinikken foreslår å samle alle akutte innleggelser i generell kirurgi (bløtdelskirurgi) i Drammen. Operative virksomhet innen generell kirurgi ved Kongsberg sykehus vil fortsette på minst samme nivå som i dag, men da med bare planlagt kirurgi (inneliggende og dagkirurgi). Flytter noe planlagt kirurgi fra Drammen til Kongsberg. Utføres av leger som dels arbeider på Kongsberg, dels i Drammen Pasienter i sykehuset som trenger bløtdelskirurgisk tilsyn kveld/natt flyttes primært til Drammen, men urologisk vakt i Drammen/den ene bløtdelskirurgen på Kongsberg vil rykke ut til pasienten dersom ikke kan flyttes Øvrige akuttfunksjoner som i dag med lege i spesialisering/ turnuslege i tilstedevakt, anestesioverlege til stede og ortoped i bakvakt hjemme

46 Dagens situasjon akutte innleggelser Kongsberg Ca. 100 operasjonsstuekrevende inngrep pr. år Ca. 2,5 akutte innleggelser pr. døgn til kirurgisk avdeling

47 Etter omlegging generell kirurgi Samler akuttbehandling i Drammen, planlagt operativ virksomhet begge steder Robuste vaktordninger innen mage/tarm, urologi og karkirurgi i Drammen Forventes å gi stabil legebemanning hvor en del har arbeidssted både Kongsberg og Drammen Poliklinikk som før i Kongsberg Bruker mer legeressurser på aktiv pasientbehandling og mindre på passiv beredskap

48 Andre omstillinger i kirurgisk klinikk Kongsberg sykehus Bemanning og kapasitet gjennomgås her som ved de andre sykehusene for å sikre ressursutnyttelsen Den operative øre, nese, hals virksomheten begrenses til dagkirurgisk virksomhet Forsterke tilbud med kreftlege (onkolog) til Kongsberg (1)-2 dager pr. uke

49