Transportstrømmer av fersk laks og ørret fra Norge

Transkript

1 HANDELSHØGSKOLEN I BODØ HHB Senter for innovasjon og bedriftsøkonomi, SIB AS Thor-Erik Sandberg Hanssen, Gisle Solvoll, Stig Nerdal, Oddvar Runderem, Lene Alteren og Terje A. Mathisen Transportstrømmer av fersk laks og ørret fra Norge SIB-rapport nr

2

3 Transportstrømmer av fersk laks og ørret fra Norge av Thor-Erik Sandberg Hanssen Gisle Solvoll Stig Nerdal Oddvar Runderem Lene Alteren Terje Mathisen Universitetet i Nordland Handelshøgskolen i Bodø Senter for Innovasjon og Bedriftsøkonomi (SIB AS) hhb@uin.no Tlf SIB-rapport 5/2014 Utgivelsesår: 2014 ISSN

4 FORORD Denne rapporten er skrevet på oppdrag fra Statens vegvesen. Rapporten er en oppdatering av de transportstrømmene av fersk laks og ørret som ble dokumentert i Mathisen m.fl. (2009). Rapporten er skrevet av seniorforsker Thor-Erik Sandberg Hanssen, førsteamanuensis Terje Mathisen, daglig leder Stig Nerdal, seniorrådgiver Oddvar Rundereim, seniorrådgiver Lene Alteren og forskningsleder Gisle Solvoll. Solvoll har vært prosjektleder. Nerdal jobber ved Transportutvikling AS i Narvik. Hanssen, Mathisen og Solvoll er tilknyttet Handelshøgskolen i Bodø. Vi ønsker å takke Øyvind Hagen ved Statistisk sentralbyrå for hjelp med eksportdatasettet samt våre respondenter ved lakseslakteriene som velvillig har stilt opp til intervju og ellers alle som har bidratt med informasjon til dette prosjektet. Bodø, 12. november 2014 Gisle Solvoll Forskningsleder I

5 INNHOLD FORORD... I INNHOLD... II SAMMENDRAG... IV 1. INNLEDNING BAKGRUNN, FORMÅL OG PROBLEMSTILLINGER METODISK OPPLEGG OG DATAKILDER NORSK HAVBRUKSNÆRING LOGISTIKKSYSTEM OG LOKALISERING AV ANLEGG NÆRINGSKJEDEN FOR OPPDRETTSFISK FÔRPRODUKSJONS- OG OPPDRETTSANLEGG SLAKTERIANLEGG SLAKTERICLUSTER OPPSUMMERING EKSPORT AV FERSK LAKS OG ØRRET EKSPORTTALL FOR Eksport pr. fylke Eksport ved ulike utpasseringssteder Eksport fordelt på bestemmelsessted Eksport fordelt på transportmiddel SAMMENLIGNING AV EKSPORTEN I 2007 OG Eksport pr. fylke Eksport ved ulike utpasseringssteder Eksport fordelt på sluttdestinasjon Eksport fordelt på transportmiddel OPPSUMMERING VARESTRØMMER AV FERSK LAKS OG ØRRET FINNMARK TROMS NORDLAND NORD-TRØNDELAG SØR-TRØNDELAG MØRE OG ROMSDAL SOGN OG FJORDANE HORDALAND ROGALAND NORGE ENDRINGER I TRANSPORTSTRØMMER FRA 2007 TIL ALNABRU SOM DET SENTRALE LAKSEKNUTEPUNKT OPPSUMMERING EKSPORT AV TORSK OG MULIGE SYNERGIER MOT LAKSETRANSPORTEN ILANDFØRING AV VILLFANGET FISK MED FOKUS PÅ TORSK ANVENDELSE AV TORSKEN EKSPORT AV FERSK TORSK SAMMENHOLDT MED EKSPORT AV FERSK LAKS OG ØRRET OPPSUMMERING II

6 6. FREMTIDEN FOR NORSK FISKEEKSPORT DRIVKREFTER VURDERINGER FRA RESPONDENTENE REFERANSER VEDLEGG III

7 SAMMENDRAG Samferdselsdepartementet har gitt Jernbaneverket, Kystverket, Avinor og Statens vegvesen ansvar for å utarbeide en bred samfunnsanalyse av godstransport. I dette prosjektet fokuseres det på transportstrømmer av fersk laks og ørret på veg og bane. Hovedformålet er å frembringe kunnskap om dagens logistikk- og transportløsninger for eksport av fersk laks og ørret og sammenholde transportstrømmene i 2013 med transportstrømmene i Transport- og logistikksystemet i havbruksnæringen Havbruksnæringen er avhengig av transport i flere ledd som følge av produktets forskjellige utviklingsfaser fra rogn til slakteklar fisk og fordi anleggene for yngel, matfisk, slakting og eventuelt annen bearbeiding som regel er lokalisert på ulike steder. Markedet for fisken er over hele verden. Transport av levende smolt utføres normalt med brønnbåter, mens fiskefôr i hovedsak transporteres i sekk eller bulk med spesialbygde båter. Transport av levende fisk fra merd til slakteri skjer med brønnbåt. Disse båtene blir stadig større. I 2013 er det 4 store produsenter av fiskefôr i Norge. Disse driver produksjon fra 9 produksjonsanlegg fra Stavanger (Rogaland) i sør til Øksfjord (Finnmark) i nord. Det var samme antall anlegg i Antall oppdrettslokasjoner for laks og ørret er redusert fra i 2007 til 991 i Produksjonen foregår altså på stadig færre lokasjoner. Antall godkjente slakterianlegg er redusert fra 81 i 2007 til 60 i 2013, mens antall aktive anlegg er redusert fra 66 til 52. Da eksporten av fersk laks og ørret har økt betydelig betyr det at stadig mer fisk skal transporteres ut fra færre slakterianlegg. Eksport av fersk laks og ørret I 2013 ble det eksportert tonn fersk laks og ørret til en verdi av knapt 37 mrd. kr fra Norge. Dette er en verdiøkning på ca. 22 mrd. kr sammenholdt med eksportverdien i Volumøkningen er på 73 % sammenholdt med eksporten i Økningen i eksport, og dermed produksjon, har vært spesielt sterk i Møre og Romsdal og Hordaland. I 2007 var Nordland det største eksportfylket for fersk laks og ørret, men førsteplassen er i 2013 overtatt av Hordaland. Rogaland er det eneste fylket der eksporten av fersk laks og ørret er blitt redusert i perioden. Utpasseringssteder De viktigste utpasseringsstedene (andel av vekt i parentes) for den ferske laksen og ørreten i 2013 var Svinesund (60,2 %), Gardermoen (10,5 %), Kristiansand (4,6 %) og Bjørnfjell (3,6 %). 1 Andelen av utpasserte tonn over Svinesund er redusert med 2,6 prosentpoeng fra 2007 til 2013, mens andelen som eksporteres fra Gardermoen er økt med 2,7 prosentpoeng. Eksportandelen over Kristiansand og Tärnaby har også økt en god del mens Oslo og Stavanger har fått redusert sin andel av eksporten ganske mye. Markeder I 2013 ble 54 % av eksportvolumet av fersk laks og ørret solgt til kunder på Kontinentet. Nesten 20 % ble solgt til Russland og Øst-Europa mens 14,6 % ble solgt til fjernere markeder. 1 Andelen over Gardermoen er i praksis en del lavere og andelen over Svinesund høyere, da en del av fisken transporteres ut av Norge på IATA-fraktbrev til de store flyhubene i Europa. IV

8 Andelen av eksporten til land på Kontinentet er blitt redusert med 5,7 prosentpoeng fra 2007, mens andelen av eksporten til Russland/Øst-Europa og verden for øvrig er økt med henholdsvis 4,9 og 3,9 prosentpoeng. Fremføringsmåte Andelene av transportene (målt i tonn) er 81 %, 11 % og 8 % for henholdsvis bil, fly og båt. Transporten av fisk på jernbane går kun innenlands med unntak av fisketransporter på Ofotbanen, der fisken går i transitt via Sverige. Andelen biltransport er økt med 3,6 prosentpoeng fra 2007 til 2013, mens andelen som går med båt ut av landet har tapt «markedsandeler». Togtransporten av fersk laks/ørret fra Narvik via Sverige til Alnabru er over 3 ganger større i 2013 enn i Transportstrømmer ut fra slakteriene Varestrømmene fra slakteriene til fisken passerte norskegrensen er blitt kartlagt ved hjelp av eksportdeklarasjoner for fersk laks/ørret på fylkesnivå i 2013 samt gjennom intervjuer med daglig leder/logistikksjef/slaktesjef på lakseslakteriene. Vi har delt de 52 slakteriene inn i 22 slaktericluster. Fra 2007 til 2013 har uttransporten av fersk laks og ørret økt mest fra følgende slaktericluster (relativ økning i parentes): Hitra/Frøya; tonn (94 %), Helgeland; tonn (85 %), Midthordland; tonn (88 %), Nord-Troms; tonn (151 %), Sunnhordland; tonn (62 %) og Vest-Finnmark: tonn (170 %). Volumøkningen innebærer en betydelig økning i antall fisketransporter på det vegnettet som benyttes til uttransporten fra anleggene. Eksempelvis har uttransporten av fersk laks/ørret fra slakteriene på Hitra/Frøya økt med om lag tonn fra Dette skulle utgjøre vogntogbevegelser (inn til/ut fra) slakteriene her. Dette utgjør en trafikkøkning målt i ÅDT på 21 på FV714. Transportstrømmer på hovedvegnettet «Fiskestrømmene» er omlag de samme i 2013 som i Vi ser imidlertid at et økende volum av fersk laks/ørret som slaktes på Vestlandet og skal til destinasjoner vest på Kontinentet kjøres E39 til Kristiansand og fraktes med ferje til Danmark. Et økende antall vogntog ender også opp på Gardermoen der fisken fraktes videre med fraktfly. Den økende eksporten til Øst-Europa og Russland gjør at grenseovergangene i nord; Tärnaby (E12), Bjørnfjell (E10), Kilpisjärvi (E8) og Kivilompolo (rv93) har fått et økt antall utpasseringer. Den største økningen i vogntogtransportene er kommet på de sentrale veiene fra Nord-Norge og Vestlandet som ender opp i og rundt hovedstaden (E6, E134 og E18). Også E39, vest for Kristiansand, har opplevd en betydelig økning i vogntogtransporter med fisk. Den aller største økningen finner vi på E6 fra Oslo (Alnabru) til Svinesund. Togtransport via Sverige Togtransporten med fersk laks/ørret fra Narvik (Ofotbanen via Sverige til Alnabru) har økt med tonn fra 2007 til Dette tilsvarer vogntogtransporter som utgjør en ÅDT på omlag 13. Samlet sett ble det i 2013 sendt tonn fersk laks/ørret med tog fra Narvik. Det skulle tilsvare vogntogtransporter som utgjør en ÅDT på 18. Denne fisken 2 Årsaken til at volumøkningen fra Hitra/Frøya er større enn økningen i slaktericlusteret Hitra/Frøya, er at det i 2007 var inkludert et slakteri i clusteret som lå på fastlandet. Dette slakteriet er ikke aktivt i V

9 kommer primært fra Lofoten/Vesterålen, Troms og Vest-Finnmark. Togtransporten fra Narvik er med på å avlaste vegnettet i både Norge (E6) og Sverige (E4 og E45). Alnabru som lakseknutepunkt En betydelig del av laksen og ørreten er innom terminalen på Alnabru før den sendes ut av landet. Det er flere grunner til dette. Dagens opplegg fungerer godt. En 10-dobling av fisketransportene fra Narvik på år viser eksempelvis at kundene er positive til dagens transportløsning. Markedsaktørene har også investert i dagens opplegg, terminalkapasiteten vil øke de nærmeste årene, og det er en betydelig utfordring å få til god retningsbalanse i transportene ved mer direkte ruteføringer. Rutekonseptene avgjøres i stor grad av kommersielle aktører og godsstrømmer finner gjerne minste motstands vei. Skal dagens transportruter endres må havbruksnæringen melde fra om at de ønsker en endring, for eksempel en raskere transport til Kontinentet. Da må også den nordgående logistikken endres. Hvis ikke kan konsekvensen av raskere transport bli en for høy transportpris. Fremtiden Det er flere forhold som trekker i retning av at den eksportøkningen for laks og ørret vi har sett de seneste årene vil fortsette. Omfanget på produksjonsveksten er dog svært vanskelig å anslå. På grunn av betydelige skalafordeler innenfor både oppdrett, brønnbåttransport og slakting/pakking vil det sannsynligvis bli en fortsatt konsentrasjonen i havbruksnæringen. Det innebærer at stadig mer av fisken vil bli transportert ut fra færre anlegg/cluster. Større slakterianlegg betyr naturlig nok økt transportbelastning på de vegene som benyttes til uttransporten fra anleggene til fisken passerer grensen. VI

10 1. INNLEDNING Nedenfor redegjøres det for bakgrunnen for formålet med og de problemstillingene det fokuseres på i dette arbeidet. I tillegg beskrives det metodiske opplegget og de sentrale datakildene som er benyttet. 1.1 BAKGRUNN, FORMÅL OG PROBLEMSTILLINGER Samferdselsdepartementet har gitt Jernbaneverket, Kystverket, Avinor og Statens vegvesen ansvar for å utarbeide en bred samfunnsanalyse av godstransport. En sentral del av eksportstrømmene fra Norge er transport av fersk fisk på veg og bane. Hovedformålet med dette prosjektet er således: Å frambringe kunnskap om dagens logistikk- og transportløsninger for eksport av fersk laks og ørret og sammenholde transportstrømmene i 2013 med transportstrømmene i Prosjektets problemstillinger er å: Kartlegge dagens logistikksystem og de viktigste varestrømmer og -volum knyttet til eksport av laks og ørret. Redegjøre for mulige årsaker til den sterke konsentrasjonen av fisketransporter til Osloregionen før eksport. Sammenligne transportstrømmene i 2013 med de transportstrømmene man hadde i 2007 og redegjøre for utvikling og endring. Utarbeide en oversikt over ilandføring og utsendelse av fersk hvitfisk og sammenholde dette med uttransport av fersk laks og ørret for å identifisere mulige synergieffekter. Prosjektet vil fokusere på næringen nasjonalt; fra Rogaland i sør til Finnmark i nord. 1.2 METODISK OPPLEGG OG DATAKILDER Det er i hovedsak benyttet to sentrale datakilder i dette arbeidet. Dette er: 1. Database fra Statistisk sentralbyrå (SSB) med utgangspunkt i eksportdeklarasjoner for eksport av fersk laks og ørret fra Norge. 2. Telefonintervju med daglig leder/logistikksjef/slaktesjef eller lignende ved alle landets slakterianlegg for laks/ørret. Informasjon fra eksportdeklarasjoner For å følge transportstrømmene til oppdrettsfisken må man vite opprinnelsessted, transportrute innenlands, hvor fisken passerer grensen og bestemmelsesland. 1

11 Opprinnelsessted (slakteri) og transportrute innenlands er kartlagt gjennom intervjuer med sentrale personer på slakteriene. Informasjon om opprinnelsesfylke, vekt (varens vekt uten emballasje, is med mer), eksportverdi 3, utpasseringstollsted, transportmiddel ved utpassering og bestemmelsessted (land) er tilgjengelig fra eksportdeklarasjonsskjemaene som speditørene leverer til Tollvesenet. Denne svært omfattende statistikken forkortes TVINN (Tollvesenets Informasjonssystem for Næringslivet) og ligger blant annet til grunn for laksestatistikken som presenteres av SSB. Databasen fra SSB er bestilt fra avdelingen for utenrikshandel og inneholder informasjon som opprinnelig er registrert i Tollvesenets TVINN-database basert på sjømateksportørenes eksportdeklarasjoner i Eksportdeklarasjonene fra SSB inkluderer all fisk som er eksportert fra Norge. Dette omfatter kveite, piggvar og torsk i tillegg til laks og ørret. I de videre analysene er det fortrinnsvis fersk oppdrettet laks og ørret, samt fileter av disse som er analysert 4. Lasten er målt i vekt, både netto og brutto, og verdi er målt i norske kroner. En eksportdeklarasjon kan inneholde ulike varer hvorav hvert vareslag utgjør en varelinje. For eksempel vil en forsendelse som inneholder både laks og ørret gi to varelinjer. Det er således vanskelig å gi et eksakt tall på antallet forsendelser (transporter), men nettovekten til den fisken som eksporteres kan gi oss en god pekepinn på dette. Informasjon fra personlige intervju Personlige intervju (over telefon) med representant for slakterianleggene, jf. tabell 2-2, ble gjennomført i perioden mai til august Intervjuene hadde en varighet på mellom 5 og 20 minutter, alt etter hvor mye informasjon vi følte at respondentene kunne og ville bidra med. I intervjuene forsøkte vi å få frem best mulig informasjon om følgende: Slaktet volum (nettovekt) av laks og ørret i Hvor den slaktede fisken transporteres når den forlater slakteriet (viktigste transportruter)? Vurdering av de største transport- og logistikkmessige flaskehalsene knyttet til uttransporten? Synspunkter på volumutviklingen fremover. Hvilket transportmiddel som ble benyttet innenlands. Anvendelse av data fra to kilder TVINN-dataene gir informasjon om fiskens opprinnelsesfylke. Dette skal, ifølge veiledningen til utfyllingen av deklarasjonen fra tollvesenet, være det fylket der verdiskapningen er størst. 3 For ordinær utførsel skal varens verdi oppgis fob norsk havn/lufthavn eller tilsvarende verdi norsk grense når det benyttes andre transportmidler enn skip/fly. 4 Dette inkluderer de seks kategoriene og (Ørret, oppdrettet, med hode, fersk eller kjølt), (Stillehavslaks, fersk eller kjølt), og (Atlanterhavslaks og donaulaks, oppdrettet, med hode, fersk eller kjølt), Atlanterhavslaks og donaulaks ikke oppdrettet, fersk eller kjølt), (Fileter av stillehavslaks, atlanterhavslaks og donaulaks, fersk el kjølt) og (Fileter av ørret, fersk el kjølt). 2

12 Eksempelvis vil slakting, pakking og innfrysing av oppdrettslaks ikke endre eksportverdien vesentlig, slik at produksjonsfylke blir det fylket der fisken er oppdrettet. Dette innebærer at dataene fra TVINN vil gi en god fordeling på opprinnelsesfylke til den laksen og ørreten som eksporteres fersk. Når det gjelder hvilket slakteri fisken sendes fra, så trenger ikke dette ligge i det fylket der fisken er oppdrettet. Det er en god del fisk som føres i brønnbåt fra et fylke til et annet der slakteriet ligger. Intervjuene med representantene fra slakterianleggene gir oss imidlertid en god oversikt over hvor mye fisk som er slaktet på de ulike anleggene. Det slaktes imidlertid mer fisk enn det som transporteres ut fersk, og representantene fra slakterianleggene har ikke oversikt over hvor stor andel av fisken som sendes fersk ut av landet. En del av fisken fryses eller selges og anvendes innenlands. Når vi sammenholder de offisielle eksporttallene for fersk laks og ørret (TVINN-tall) med volumtall oppgitt fra slakteriene, finner vi at oppgitt slaktevolum (netto vekt) er ca. 23 % høyere enn TVINN-tallene. Dette vil da være fisk som slaktes, men som ikke sendes fersk ut av Norge. Dette er fisk som enten går til innenlands anvendelse (hel fersk, fileter, røykte produkter, med mer) eller som eksporteres fryst. Uttransportert fersk fisk fra slakteriene beregnes således ved at vi nedjusterer oppgitte slaktevolum for hvert slakteri med 23 %. Vi antar da at alle slakteri sender en lik andel av sin produksjon fersk ut av Norge. Det er ikke mulig å differensiere denne andelen mellom slakteri, selv om det nok er en del forskjeller slakteriene imellom. Vår fremgangsmåte gjør at summen av det volumet som eksporteres fersk fra alle lakseslakteriene blir lik summen av oppgitt eksportvolum i TVINN-databasen. Oppsummert opererer vi altså med to forskjellige datakilder som gir oss ulik informasjon om eksporten av fersk laks og ørret. TVINN-databasen (eksportdeklarasjonene): Data (eksportvolum, eksportverdi, transportmiddel ved grensepassering, utpasseringssted og mottakerland) fordelt på produksjonsfylke; dvs. det fylket der fisken er oppdrettet. Intervjudata med representant for lakseslakteriene: Data (produksjonsvolum, transportruter og innenlands transportmiddel) fordelt på slakterifylke; dvs. det fylket der fisken er slaktet. Utfordringen er å sammenholde informasjonen fra disse kildene som begge har sine feilkilder. La oss problematisere dette litt. Informasjonen vi har fått fra slakteriene om hvor mye fisk som våre respondenter mener slaktes ved de ulike anleggene, viser at det er til dels betydelige volumavvik når vi sammenholder oppdrettsfylke og slakterifylke. Dette innebærer at mye slakteklar fisk føres i brønnbåter mellom fylker. I logistikksammenheng er det utgående volum fra slakteriene som er viktig, mens det i verdiskapingsøyemed er hvilket fylke fisken er oppdrettet i som er sentralt. Når det gjelder tabellene som viser tollsted for utpassering så er dette stedet der eksportørene forventet at fisken skulle utpassere nå de fylte ut eksportdeklarasjonen. Her vil det ligge en feilkilde, da de forutsetningene som gjaldt ved utfyllingen kan ha endret seg underveis. La oss illustrere dette med et eksempel. 3

13 TVINN-dataene viser at det er en del utpasseringer via tollsteder i Finnmark av fisk med produksjonssted (opprinnelsesfylke) lenger sør, eksempelvis Hordaland og Møre og Romsdal. Dette er merkelig og kan etter de opplysningene vi har fått fra respondentene ved slakterianleggene i Finnmark neppe være korrekt. Ut fra opplysningene daglig leder/ logistikksjef/slaktesjef på slakteriene har gitt oss fraktes det ikke fisk fra Vestlandet til anleggene i Finnmark. Våre tall viser at det er transportert mer fersk laks ut fra slakteriene i Finnmark enn det som er oppdrettet i fylket. Dette er besynderlig. Det kan bero på at «frystandelen» i Finnmark er høyere enn eksempelvis på Vestlandet, at tallene fra TVINNdatabasen ikke er helt korrekte (dvs. at eksportdeklarasjonene ikke reflekterer den hele og fulle sannhet vedrørende eksporten) eller at våre respondenter på slakteriene har overvurdert slaktevolumene. Dette er imidlertid en feilkilde vi må leve med. Presentasjon av data Transportstrømmene fra flere av slakteriene følger stort sett samme transportrute. I presentasjonen av transportstrømmene er slakteriene derfor samlet i 22 «cluster» langs hele kysten fra «Ryfylke» i sør til «Øst-Finnmark» i nord. Kategoriseringen i slaktericluster forenkler analysene av varestrømmene uten at aggregeringen gjør at vesentlig informasjon går tapt. Grensene mellom clustrene er definert på skjønnsmessig grunnlag basert på veginfrastrukturen og tilbakemeldinger fra våre intervjuobjekter. De 22 slaktericlustrene med tilhørende slakteri er vist i figur 2-3 og spesifisert i vedlegg 1. Eksportdeklarasjonene inneholder 94 bestemmelsessteder som tilsvarer land, jf. tabell 1-1. Tabell 1-1: Kategorisering av bestemmelsessted for land som er med i datasettet. 1. Kontinentet 2. Norden u/ Danmark Østerrike Finland Belgia Island Bulgaria Sverige Sveits Kroatia Kypros Tsjekkia Tyskland Danmark Spania Frankrike Gibraltar Hellas Ungarn Italia Liechtenstein Luxembourg Nederland Polen Portugal Romania Serbia Slovakia 3. De britiske øyer Storbritannia Irland Færøyene 4. Russland og Øst- Europa Armenia Aserbajdsjan Hviterussland Estland Georgia Kasakhstan Litauen Latvia Moldova Russland Ukraina 5. Verden Alle andre (54 land) 4

14 Detaljerte analyser på enkeltland er både uoversiktlig og uhensiktsmessig siden transportstrømmene stort sett går de samme veiene til ulike regioner. De ulike bestemmelsesstedene er dermed sortert i 5 geografiske områder basert på «egenskapene» ved transportene til de ulike regionene. De fem områdene er: 1) Det Europeiske Kontinentet, 2) Norden med unntak av Danmark, 3) De britiske øyer, 4) Russland og Øst-Europa og 5) Verden for øvrig. Det er flytende grenser mellom flere av disse regionene og en oversikt over hvilke land som inngår i kategoriene er gitt i tabell Det Europeiske Kontinentet eller «Kontinentet» defineres gjerne som fastlandet av Europa og omfatter dermed ikke øyer som Storbritannia. Det er dessuten ikke vanlig å inkludere Norden i dette begrepet (noe som er vanlig i Storbritannia). Vi har valgt å sette grensen for «Kontinentet» øst for Polen, Slovakia, Ungarn og Romania fordi transporten til landene lengre øst har mer til felles med egenskapene ved transporten til Russland enn til det sentrale Europa. 5

15 2. NORSK HAVBRUKSNÆRING LOGISTIKKSYSTEM OG LOKALISERING AV ANLEGG Innledningsvis gis det en kortfattet beskrivelse av næringskjeden i havbruksnæringen. Det redegjøres for antall og lokalisering av fôrproduksjonsanlegg, oppdrettsanlegg og slakterianlegg. Til slutt viser vi et kart over slakteriene og hvilke slakteri som inngår i de ulike slaktericlustrene vi opererer med. 2.1 NÆRINGSKJEDEN FOR OPPDRETTSFISK Fiskeri- og havbruksnæringen er avhengig av transport i flere ledd som følge av produktets forskjellige utviklingsfaser fra rogn til slakteklar fisk, og fordi anleggene for yngel, matfisk, slakting og eventuelt annen bearbeiding som regel er lokalisert på ulike steder. I tillegg er markedet for de ferdige produkter spredt over hele verden. Produksjonskjeden fra stamfisk til slakteri kan illustreres som i figur 2-1. Utvikling fra stamfisk til matfisk MATFISK SLAKT/ PAKKING SMOLT YNGEL ROGN STAMFISK Transportutvikling AS, 2008 Figur 2-1: Produktkjede fra stamfisk til slakteri (Kilde: Mathisen m. fl.,2009). Transport av levende smolt utføres som regel med brønnbåter, men landtransport med lastebil benyttes også. Helikoptertransport kan også være et alternativ i tilfeller hvor man har store geografiske utfordringer ved bruk av båt eller bil. Fiskefôr transporteres stort sett i sekk (break-bulk) eller bulk. Transporten foregår hovedsakelig med spesialbygde båter, men noe av tørrfôret i sekk fraktes med lastebil. Når det gjelder transport av levende fisk fra merd til slakteri foregår transporten primært med brønnbåt. Det benyttes samme typer brønnbåter som for smolttransport. Det finnes et betydelig antall brønnbåter i Norge. De siste årene har størrelsen på disse økt. I følge fraktefartøyenes rederiforening er det 56 brønnbåter i drift i Norge i I 2007 var antallet 57. 6

16 2.2 FÔRPRODUKSJONS- OG OPPDRETTSANLEGG Fiskefôrproduksjon er et viktig ledd i verdikjeden for oppdrettsnæringen. Det er i 2013 i hovedsak fire produsenter av fiskefôr i Norge; Skretting, EWOS, BioMar og Polarfeed. Disse selskapene driver fôrproduksjon fra ni produksjonsanlegg fra Stavanger (Rogaland) i sør til Øksfjord (Finnmark) i nord. I 2007 var situasjonen den samme med unntak av at anlegget til Polarfeed produserte fiskefôret på Leknes i Lofoten og ikke i Øksfjord som i Figur 2-2: Lokalisering av produksjonsanleggene til norske fiskefôrprodusenter. Et selskap må ha konsesjon fra Fiskeridirektoratet for å drive med oppdrett av fisk i Norge. Dersom selskapet har flere formål eller driver med flere fiskearter, er det oppført med egne tillatelser for hver kategori. Hver tillatelse inneholder merder på flere lokaliteter. Antall oppdrettslokasjoner i sjø for laks og regnbueørret i Norge i 2007 og 2013 er vist i tabell 2-1. Som det fremgår av tabell 2-1 er antall oppdrettslokasjoner for laks og ørret redusert fra i 2007 til 991 i Dette er en reduksjon på 207 lokasjoner tilsvarende 17 % nedgang. Produksjonen foregår altså på stadig færre lokasjoner, men i og med at produksjonen har økt må det bety at biomassen pr. merd har blitt større og/eller at det har blitt flere merder pr. lokalitet. 7

17 Tabell 2-1: Antall oppdrettslokaliteter i sjø for laks og ørret i Norge i 2007 og (Kilde: Fiskeridirektoratet). Fylke Antall lokaliteter Endring Absolutt Relativt Finnmark % Troms % Nordland % Nord-Trøndelag % Sør-Trøndelag % Møre og Romsdal % Sogn og Fjordane % Hordaland % Rogaland % Vest-Agder % Aust-Agder % Totalt % 2.3 SLAKTERIANLEGG På samme måte som for oppdrettsanleggene må slakterier for oppdrettsfisk i Norge ha tillatelse og er dermed oppført i Fiskeridirektoratets Akvakulturregister. I tabell 2-2 har vi vist antall godkjente og aktive lakseslakterier i 2007 og Som det fremgår av tabell 2-2 har det blitt færre slakterianlegg for slakting av laksefisk i Norge fra 2007 til Antall godkjente anlegg er redusert fra 81 til 60 (-26 %), mens antall aktive anlegg er redusert fra 66 til 52 (-21 %). Som det vil fremgå av kapittel 3.2 har eksporten av fersk laks og ørret økt med 73 % fra 2007 til Dette betyr at betydelig mer fisk skal transporteres ut fra stadig færre slakterianlegg. Tabell 2-2: Antall slakterier for slakting av laksefisk i Norge i 2007 og (Kilde: Mathisen m.fl., 2009 og Mattilsynet). Fylke Godkjente slakterier Aktive slakterier Endring Endring Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Totalt Aktive slakterier er anlegg der det har vært aktivitet det aktuelle referanseår. 8

18 2.4 SLAKTERICLUSTER For å forenkle analysen av fiskestrømmene har vi samlet de 52 aktive slakteriene som i 2013 slaktet laks eller ørret i 22 slaktericluster, jf. figur 2-3. I 2007 hadde vi også med et cluster bestående av 2 slakterier i Nordfjord i Sogn og Fjordane, men ett av disse anleggene er nå nedlagt og det andre slakter kun torsk. 7 Figur 2-3: Oversikt over slaktericlustrene for laks i Norge. 7 En oversikt over de slakteriene som inngår i de ulike clustrene er vist i vedlegg 1. 9

19 2.5 OPPSUMMERING I dette kapitlet har vi kort presentert havbruksnæringen knyttet til laks og ørret. Fokus har vært på forhold av betydning for utformingen av logistikksystemene i næringen. Det kan her nevnes at: Transport av levende smolt utføres som regel med brønnbåter, mens fiskefôr i hovedsak transporteres i sekk (break-bulk) eller bulk med spesialbygde båter. Transport av levende fisk fra merd til slakteri skjer med brønnbåt. Det benyttes samme type brønnbåter som for smolttransport. Disse båtene blir stadig større. I 2013 er det 4 store produsenter av fiskefôr i Norge; Skretting, EWOS, BioMar og Polarfeed. Disse driver fôrproduksjon fra 9 produksjonsanlegg fra Stavanger (Rogaland) i sør til Øksfjord (Finnmark) i nord. Det var samme antall anlegg i 2007, men ett anlegg er flyttet fra Leknes i Lofoten til Øksfjord i Finnmark. Antall oppdrettslokasjoner for laks og ørret er redusert fra i 2007 til 991 i Dette er en reduksjon på 207 lokasjoner, tilsvarende 17 % nedgang. Produksjonen foregår altså på stadig færre lokasjoner. Antall godkjente slakterianlegg er redusert fra 81 i 2007 til 60 i 2013 mens antall aktive anlegg er redusert fra 66 til 52. Da eksporten av fersk laks og ørret har økt betydelig betyr det at stadig mer fisk skal transporteres ut fra færre slakterianlegg. 10

20 3. EKSPORT AV FERSK LAKS OG ØRRET Nedenfor redegjøres det for eksport av fersk laks og ørret i Vi beskriver eksporten målt i antall varelinjer, volum (tonn) og verdi (kroner). Tallene fordeles på produksjonsfylke, utpasseringstollsted, bestemmelsessted og transportmiddel benyttet ved grensepassering. Først beskrives situasjonen i 2013 før eksporttallene for 2007 og 2013 sammenholdes. 3.1 EKSPORTTALL FOR 2013 Dette kapitlet beskriver eksporten av fersk oppdrettet laks og ørret i Eksporttallene fordeles på produksjonsfylke, utpasseringstollsted, bestemmelsessted og transportmiddel benyttet ved grensepassering Eksport pr. fylke I tabell 3-1 er det gitt en oversikt over eksport av fersk laks og ørret fra Norge fordelt på produksjonsfylker. Tabell 3-1: Antall varelinjer, vekt og verdi for eksport av fersk laks og ørret fordelt på produksjonsfylker. Tall fra (Kilde: SSB). Produksjonsfylke Varelinjer Verdi Nettovekt Andel (1000 kr) (tonn) Varelinjer Nettovekt Finnmark ,6 % 4,4 % Troms ,1 % 7,7 % Nordland ,7 % 17,0 % Nord-Trøndelag ,1 % 4,6 % Sør-Trøndelag ,6 % 14,7 % Møre og Romsdal ,4 % 15,2 % Sogn og Fjordane ,9 % 4,5 % Hordaland ,2 % 22,9 % Rogaland ,9 % 3,9 % Andre fylker (sør og øst) ,2 % 0,3 % Flere fylker ,4 % 4,6 % Produksjon i utland (transitt) ,0 % 0,0 % Ukjent opprinnelsessted ,1 % 0,1 % Totalt ,0 % 100,0 % Som det fremgår av tabell 3-1 ble det i 2013 eksportert nesten tonn fersk laks og ørret fra Norge. Eksporten hadde en verdi på knapt 37 mrd. kr. Vi ser videre at Hordaland hadde størst eksport med 22,9 % av totalt volum fulgt av Nordland med 17 %. Av de 9 kystfylkene fra Rogaland til Finnmark var eksporten i Rogaland minst med 3,9 % av samlet volum. Vi kan ellers merke oss at 4,7 % av fisken ikke er fordelt på fylker. 8 8 Dette skyldes at det på eksportdeklarasjonen var oppgitt at fisken hadde opprinnelsessted fra flere fylker (4,6 %) eller at opprinnelsessted ikke var oppgitt (0,1 %) 11

21 3.1.2 Eksport ved ulike utpasseringssteder Datasettet inneholder grensepasseringer på 20 tollsteder i landet. Vi presiserer at dette er tollsted for utpassering, som ikke nødvendigvis sammenfaller med tollstedet som har mottatt eksportdeklarasjonen. Tabell 3-2 gir en avgrenset oversikt over antall varelinjer, verdi og vekt ved passering på de aktuelle tollsteder. Tabell 3-2: Antall varelinjer, verdi (mill kr) og vekt av eksportert fersk laks og ørret ved ulike tollsteder i Norge. Sortert etter nettovekt. (Kilde: SSB). Tollsted for utpassering Transportmiddel ved grensepassering Varelinjer Verdi (mill. kr) Nettovekt (tonn) Varelinjer Andel Nettovekt Svinesund Bil ,0 % 60,2 % Gardermoen Fly ,6 % 10,5 % Kristiansand Båt (ferje) ,1 % 5,4 % Bjørnfjell Bil ,8 % 4,6 % Kivilompolo Bil ,3 % 3,6 % Tärnaby Bil ,9 % 3,1 % Kongsvinger (Eda) Bil ,4 % 2,6 % Kilpisjärvi Bil ,5 % 2,5 % Storlien Bil ,6 % 1,7 % Oslo Båt (ferje) ,8 % 1,5 % Sandefjord 9 Båt (ferje) ,7 % 1,3 % Stavanger Båt (ferje) ,5 % 1,0 % Ørje Bil ,3 % 0,8 % Junkerdal Bil ,2 % 0,6 % Kirkenes Bil ,1 % 0,5 % Polmak Bil ,0 % 0,1 % Bergen Båt (ferje) ,0 % 0,0 % Ålesund Båt ,0 % 0,0 % Karigasniemi Bil ,0 % 0,0 % Haugesund Båt ,0 % 0,0 % Totalt ,0 % 100,0 % Som det fremgår av tabell 3-2 var Svinesund det store utpasseringsstedet for fisken i Over 60 % av volumet ble transportert ut av Norge over Svinesund, mens Gardermoen kom på andreplass med 10,5 % av antall utpasserte tonn Eksport fordelt på bestemmelsessted Fordeling av eksporten av fersk laks og ørret på ulike geografiske områder er vist i tabell 3-3. Det fremkommer fra tabell 3-3 at 54 % av eksportvolumet av fersk laks og ørret gikk til kunder på Kontinentet. Nesten 20 % gikk til Russland og Øst-Europa mens 14,6 % gikk til fjernere markeder. 9 Uttransport fra Sandefjord tollsted kan også skje fra Larvik og Brevik. 12

22 Tabell 3-3: Fordeling av eksportert oppdrettet fersk laks og ørret på ulike bestemmelsesregioner i Sortert etter vekt. (Kilde: SSB). Bestemmelsesregion Varelinjer Nettovekt Verdi Andel (tonn) (1 000 kr) Varelinjer Nettovekt Kontinentet ,8 % 54,1 % Russland og Øst-Europa ,5 % 19,9 % Verden for øvrig ,3 % 14,6 % Norden u/danmark ,7 % 6,3 % De britiske øyer ,6 % 5,1 % Totalt ,0 % 100,0 % Eksport fordelt på transportmiddel Det benyttes i hovedsak tre typer transportmidler når fisken passerer grensen; bil, fly og båt 10. Fordelingen på disse transportmidlene er vist i tabell 3-4. Tabell 3-4: Fordeling av varelinjer og nettovekt av laks/ørret på ulike transportmidler ved grensepassering i (Kilde: SSB). Transportmiddel Varelinjer Nettovekt Andel av Andel av (tonn) varelinjer nettovekt Bil, vegtransport % 81 % Fly % 11 % Båt (inkl. bil/tilhenger på ferje) % 8 % Totalt % 100 % Andelene av transportene (målt i tonn) er 81 %, 11 % og 8 % for henholdsvis bil, fly og båt, jf. tabell Fordelingen er noe annerledes dersom vi tar utgangspunkt i varelinjer. Da reduseres andelene til bil på bekostning av fly som kjennetegnes av transporter med flere produkttyper i samme forsendelse. Transporten av fisk på jernbane går kun innenlands med unntak av fisketransporter på Ofotbanen, der fisken går i transitt via Sverige. Jernbane er dermed ikke inkludert i statistikken i og med at grensekryssingen ved Bjørnfjell er knyttet til varer i transitt. Hvis vi antar at hver transport med bil har en varevekt på 19 tonn, så krevde frakten av fersk laks og ørret ut fra slakteriene vogntogtransporter i Dette betyr 130 vogntog pr. dag som enten kjører ut av Norge eller til en havne-, jernbane, eller flyterminal med fisken. Flyfrakten i tabell 3-4 er frakt fra Gardermoen. Det flys imidlertid en god del mer enn dette til sluttmarkedene fra flyplasser utenfor Norge. Eksempelvis har Lerøy Aurora etablert 10 Det er en god del fisk som fraktes med Ofotbanen fra Narvik via Sverige til Alnabru i Oslo. I og med at det er grensepassering for eksporten fra Norge som registreres i statistikken er ikke togtransporten fra Narvik tatt med som en grensepassering da det er snakk om fisk i transitt som skal til Oslo. Her omlastes fisken og sendes ut av landet primært med vogntog. Se for øvrig kapittel Andelen over Gardermoen er i praksis en del lavere og andelen over Svinesund høyere, da en del av fisken transporteres ut av Norge på IATA-fraktbrev til de store flyhubene i Europa. 13

23 en effektiv «fiskerute» fra Skjervøy i Troms til Asia, der fisken kjøres i vogntog fra Skjervøy til flyplassen i Helsingfors der den sendes videre med fraktfly til enten Japan (Narita, Nagoya og Osaka), Hong Kong, Sør-Korea, (Incheon), Vietnam (Hanoi) eller Singapore (Changi). 3.2 SAMMENLIGNING AV EKSPORTEN I 2007 OG 2013 I dette kapitlet foretas en sammenligning av eksporten av fersk laks og ørret i 2007 og Vi fokuserer altså på de endringer som har skjedd i denne 6 års perioden. Sammenligningen gjøres på produksjonsfylke, utpasseringstollsted, bestemmelsessted og transportmiddel benyttet ved grensepassering. Sammenligningen gjøres kun for volum (nettovekt). I eksporttallene for 2013 har vi, i tillegg til fersk laks og ørret også med eksporten av ferske fileter av laks og ørret. Ferske fileter utgjør 6,3 % av eksportert vekt og 9,1 % av antall eksporterte varelinjer. Ferske fileter av laks og ørret var ikke med i eksportstatistikken for Verdien av eksporten har økt fra 13,74 mrd. kr til 36,96 mrd. kr, dvs. med 23,22 mrd. kr (169 %). Økningen er nok reelt sett litt mindre i og med at vi ikke hadde med ferske fileter i Et anslag er at eksportverdien har økt med ca. 22 mrd. kr Eksport pr. fylke I tabell 3-5 er eksportert volum av fersk laks og ørret fordelt på produksjonsfylke. Tabell 3-5: Vekt på eksportert fersk laks og ørret fordelt på produksjonsfylker i 2007 og (Kilde: SSB). Produksjonsfylke Nettovekt (tonn) Andel vekt Finnmark ,0 % 4,4 % Troms ,4 % 7,7 % Nordland ,8 % 17,0 % Nord-Trøndelag ,5 % 4,6 % Sør-Trøndelag ,5 % 14,7 % Møre og Romsdal ,1 % 15,2 % Sogn og Fjordane ,1 % 4,5 % Hordaland ,1 % 22,9 % Rogaland ,4 % 3,9 % Andre fylker (sør og øst) ,8 % 0,3 % Flere fylker ,7 % 4,6 % Produksjon i utland (transitt) ,1 % 0,0 % Ukjent opprinnelsessted ,4 % 0,1 % Total ,0 % 100,0 % 14

24 Som det vil fremgå av tabell 3-5 har samlet eksport av fersk laks og ørret økt fra tonn i 2007 til tonn i Dette tilsvarer en økning på knapt 73 % eller en årlig vekst på rundt 9,5 % i denne perioden. 12 Det vi kan merke oss er en kraftig produksjonsøkning i flere fylker, kanskje spesielt i Møre og Romsdal og Hordaland. Vi ser også at Rogaland er det eneste fylket der eksporten av fersk laks og ørret er blitt redusert i perioden. I 2007 var Nordland det største eksportfylket for fersk laks og ørret. Førsteplassen er i 2013 overtatt av Hordaland Eksport ved ulike utpasseringssteder I tabell 3-6 har vi vist hvordan vekten av eksportert fersk laks og ørret fordelte seg på utpasseringstollsteder i 2007 og Tabell 3-6: Vekt av eksportert fersk laks og ørret ved ulike tollsteder i Norge i 2007 og (Kilde: SSB). Tollsted for Transportmiddel ved Vekt (tonn) Andel av vekt utpassering grensepassering Svinesund Bil ,8 % 60,2 % Gardermoen Fly ,8 % 10,5 % Kristiansand Båt (ferje) ,9 % 5,4 % Bjørnfjell Bil ,3 % 4,6 % Kivilompolo Bil ,3 % 3,6 % Tärnaby Bil ,2 % 3,1 % Eda/Kongsvinger Bil ,5 % 2,6 % Kilpisjärvi Bil ,4 % 2,5 % Storlien Bil ,1 % 1,7 % Oslo Båt (ferje) ,2 % 1,5 % Larvik/Sandefjord Båt (ferje) ,1 % 1,3 % Stavanger Båt (ferje) ,2 % 1,0 % Ørje Bil ,7 % 0,8 % Junkerdal Bil ,5 % 0,6 % Kirkenes Bil ,0 % 0,5 % Polmak Bil ,0 % 0,1 % Bergen Båt (ferje) ,8 % 0,0 % Ålesund Båt ,0 % 0,0 % Karigasniemi Bil ,0 % 0,0 % Haugesund Båt (ferje) ,0 % 0,0 % Totalt ,0 % 100,0 % Som det fremgår av tabell 3-6 har andelen av utpasserte tonn over Svinesund blitt redusert med 2,6 prosentpoeng fra 2007 til 2013, mens andelen som eksporteres fra Gardermoen er økt med 2,7 prosentpoeng. 13 Ellers kan vi merke oss at andelen som eksporteres over 12 Dersom eksporten av ferske lakse- og ørretfileter hadde samme andel av vekten i 2007 som i 2013, har eksportveksten vært på 63 %. 13 Andelen over Gardermoen er i praksis en del lavere og andelen over Svinesund høyere, da en del av fisken transporteres ut av Norge på IATA-fraktbrev til de store flyhubene i Europa. 15

25 Kristiansand og Tärnaby har økt en god del. Oslo og Stavanger har redusert sin andel av eksporten relativt mye Eksport fordelt på sluttdestinasjon I tabell 3-7 viser vi hvordan eksporten av fersk laks og ørret fordelte seg på ulike bestemmelsessteder i 2007 og Tabell 3-7: Fordeling av vekten av eksportert oppdrettet fersk laks og ørret på ulike bestemmelsesregioner i 2007 og (Kilde: SSB). Bestemmelsessted Vekt (tonn) Andel av vekt Kontinentet ,8 % 54,1 % Norden u/danmark ,7 % 6,3 % De britiske øyer ,7 % 5,1 % Russland og Øst-Europa ,0 % 19,9 % Verden for øvrig ,7 % 14,6 % Totalt ,0 % 100,0 % Ut fra tabell 3-7 ser vi for det første at eksporten (målt i tonn) har økt til alle bestemmelsesstedene vi opererer med. Andelen av eksporten som går til land på Kontinentet er dog blitt redusert med 5,7 prosentpoeng i perioden, mens andelen av eksporten til Russland/Øst- Europa og verden for øvrig er økt med henholdsvis 4,9 og 3,9 prosentpoeng. Økningen til verden for øvrig (fjernere markeder) reflekteres i at andelen av fisken som utpasserer over Gardermoen har økt i perioden Eksport fordelt på transportmiddel I tabell 3-8 har vi vist hvordan eksporten av fersk laks og ørret fordelte seg på transportmiddel ved grensepassering i 2007 og Tabell 3-8: Fordeling av vekten av eksportert oppdrettet fersk laks og ørret på ulike transportmidler ved grensepassering i 2007 og (Kilde: SSB). Transportmiddel Vekt (tonn) Andel av vekt Bil, vegtransport ,5 % 81,1 % Fly* ,0 % 10,8 % Båt (inkl. bil/tilhenger på ferje) ,5 % 8,1 % Totalt ,0 % 100,0 % * Andelen flytransport over Gardermoen er i praksis en del lavere og andelen over Svinesund høyere, da en del av fisken transporteres ut av Norge på IATA-fraktbrev til de store flyhubene i Europa. 16

26 Som det vil fremgå av tabell 3-8 har andelen av fersk laks og ørret som transporteres ut av Norge på bil økt med 3,6 prosentpoeng; fra 77,5 % i 2007 til 81,1 % i Vi ser at det er andelen som går med båt ut av landet som har tapt «markedsandeler». Dette er en konsekvens av at eksporten til Russland og Øst-Europa har økt kraftig i perioden, og stort sett all fisken som skal til disse destinasjonene transporteres med bil. 3.3 OPPSUMMERING I dette kapitlet har vi redegjort for eksporten av fersk laks og ørret i 2013 og sammenholdt tallene med situasjonen i Eksporten er fordelt på produksjonsfylke, utpasseringstollsted, bestemmelsessted og transportmiddel benyttet ved grensepassering. Først er situasjonen i 2013 beskrevet før eksporttallene for 2007 og 2013 er sammenholdt. Følgende kan fremheves: I 2013 ble det eksportert tonn fersk laks og ørret til en verdi av knapt 37 mrd. kr fra Norge. Dette er en volumøkning på 73 % sammenholdt med eksporten i Økningen i eksport, og dermed produksjon, har vært spesielt sterk i Møre og Romsdal og Hordaland. I 2007 var Nordland det største eksportfylket for fersk laks og ørret, mens førsteplassen i 2013 er overtatt av Hordaland. Rogaland er det eneste fylket der eksporten av fersk laks og ørret er blitt redusert i perioden. De viktigste utpasseringsstedene (andel av vekt i parentes) for den ferske laksen og ørreten i 2013 var Svinesund (60,2 %), Gardermoen (10,5 %), Kristiansand (4,6 %) og Bjørnfjell (3,6 %). 14 Andelen av utpasserte tonn over Svinesund er redusert med 2,6 prosentpoeng fra 2007 til 2013, mens andelen som eksporteres fra Gardermoen er økt med 2,7 prosentpoeng. Eksportandelen over Kristiansand og Tärnaby har også økt en god del mens Oslo og Stavanger har fått redusert sin andel av eksporten ganske mye. 54 % av eksportvolumet av fersk laks og ørret ble solgt til kunder på Kontinentet. Nesten 20 % ble eksportert til Russland og Øst-Europa mens 14,6 % var eksport til fjernere markeder. Andelen av eksporten til land på Kontinentet er blitt redusert med 5,7 prosentpoeng fra 2007, mens andelen av eksporten til Russland/Øst-Europa og verden for øvrig er økt med henholdsvis 4,9 og 3,9 prosentpoeng. Andelene av transportene (målt i tonn) er 81 %, 11 % og 8 % for henholdsvis bil, fly og båt. Transporten av fisk på jernbane går kun innenlands med unntak av fisketransporter på Ofotbanen, der fisken går i transitt via Sverige før den ender opp i Oslo (Alnabru). Andelen biltransport er økt med 3,6 prosentpoeng fra 2007 til 2013, mens andelen som går med båt ut av landet har tapt «markedsandeler». 14 Andelen over Gardermoen er i praksis en del lavere og andelen over Svinesund høyere, da en del av fisken transporteres ut av Norge på IATA-fraktbrev til de store flyhubene i Europa. 17

27 4. VARESTRØMMER AV FERSK LAKS OG ØRRET I de følgende avsnittene vil vi gå nærmere inn på transportstrømmene av fersk laks og ørret fra slaktericlustrene i hvert av fylkene som er presentert i tabell 3-1. Vi minner om at eksporttallene på fylkesnivå kan antas å være knapt 5 % for lave siden kategorien «flere fylker» er utelatt. Denne kategorien omfatter grensepasseringer hvor fisken har sitt opprinnelsessted i to eller flere fylker. For hvert fylke oppgis transportmiddel ved grensepassering og bestemmelsessted. Dette følges av en detaljert oversikt hvor bestemmelsesstedene er listet opp for hvert tollsted. Videre illustreres transportstrømmene innenlands fra slaktericluster til grensepassering på kart. Her er det tatt utgangspunkt i slaktet vekt (netto vekt). I illustrasjonene er fisken med opprinnelse i flere fylker fordelt på fylkene etter volumet på den oppgitte eksporten. Dermed blir produksjonstallene i de fylkesvise oversiktene noe større enn i statistikken som er presentert tidligere, jf. tabell 3-1. I de fylkesvise figurene gjenspeiler bredden på vegene trafikkmengden i volum (tonn) som går begge veger. 15 Antall tonn som er angitt ved utpasseringer, og som gjenspeiler bredden på vegene, kan omregnes til antall kjøretøy. En enkel regel er da å dele på 19 tonn pr. bil og multiplisere med to for å ta hensyn til returtransport som i mange tilfeller innebærer tom bil. 16 For å beregne antall kjøretøy pr. dag (ÅDT) må man igjen dele på 365. Forklaringene til de fylkesvise illustrasjonene er vist i tabell 4-1 og følger notasjonen som ble brukt i den første rapporten (Mathisen m.fl., 2009). Tabell 4-1: Forklaring til symboler i illustrasjoner av fylkesvise transportstrømmer. Symbol Betydning Slaktericluster Utpasseringstollsted Veg m/identitet Tog Båt Fly 1800 Volum (tonn) Vi starter gjennomgangen av transportstrømmene i nord (Finnmark) og beveger oss sørover langs kysten til Rogaland. Til slutt presenteres et kart som kobler sammen alle produksjonsfylkene pluss de som ikke har produksjon og der «fiskestrømmene» i hele landet illustreres i et kart. 15 Ofte utpasserer varene via tollsteder utenfor produksjonsfylket. Eksempelvis vil illustrasjonskartene vise tonn på en veg mellom fylke A og B dersom tonn av produksjonen i fylke A utpasserer i fylke B og tonn av produksjonen i fylke B utpasserer i fylke A. 16 I en del tilfeller har kjøretøyene som fakter fisken med seg returlast, eksempelvis emballasje, paller med mer. Det skjer også at transportører har med andre varer nordover, for eksempel møbler i termobiler. 18

28 4.1 FINNMARK I dette avsnittet vil vi redegjøre for transportstrømmene knyttet til eksport av oppdrettet fersk laks og ørret fra Finnmark. Detaljer om vekt og verdi som eksporteres til de ulike bestemmelsesstedene er gitt i tabell 4-2. Tabell 4-2: Eksport av fersk laks og ørret fra Finnmark etter bestemmelsessted. Varelinjer, vekt og verdi. Tall fra (Kilde: SSB). Bestemmelsessted Varelinjer Nettovekt Verdi (tonn) (1 000 kr) Andel av vekt Kontinentet % Norden u/danmark % De britiske øyer % Russland og Øst-Europa % Verden % Totalt % Som det fremgår av tabell 4-2 ble det fra Finnmark i 2013 eksportert varelinjer med fersk laks og ørret med en samlet vekt på tonn og til en verdi på nesten 1,6 mrd. kr. Sammenholdt med 2007 tilsvarer dette en økning på 153 % og 209 % for henholdsvis vekt og verdi. Det er spesielt eksporten til Russland og Øst-Europa som har økt. Fordelingen på ulike transportmiddel ved grensepassering er vist i tabell 4-3. Tabell 4-3: Eksport av fersk laks og ørret fra Finnmark etter transportmiddel, bestemmelsessted og antall varelinjer. Tall fra (Kilde: SSB). Transportmiddel Bestemmelsessted Varelinjer Andel Kontinentet 805 Norden (u/danmark) 463 Bil De britiske øyer 34 94,7 % Russland og Øst-Europa Verden for øvrig 44 Fly Norden (u/danmark) 1 Verden for øvrig 143 5,2 % Båt (inkl. bil/henger på ferje) Kontinentet 3 Verden for øvrig 1 0,1 % Totalt % Som det fremgår av tabell 4-3 går nesten 95 % av fersk laks og ørret fra Finnmark med bil ut av Norge. Sammenlignet med 2007 er eksporten med fly økt fra 1 % til 5,2 % av antall varelinjer på bekostning av spesielt biltransport som i 2007 stod for 97 % av antall varelinjer eksportert fra fylket. En spesifisering av verdiene i tabell 4-2 for ulike tollsteder er gitt i tabell

29 Tabell 4-4: Eksport av fersk laks og ørret fra Finnmark etter utpasseringstollsted. Vekt, varelinjer og verdi. Tall fra (Kilde: SSB). Tollsted for utpassering Oslo Gardermoen Kongsvinger (Eda) Svinesund Bestemmelsessted Varelinjer Nettovekt (tonn) Verdi (1000 kr) Andel av vekt Kontinentet ,8 % Verden for øvrig ,0 % Norden (u/danmark) ,0 % Verden for øvrig ,8 % Kontinentet ,0 % Norden (u/danmark) ,0 % Russland og Øst-Europa ,5 % Kontinentet ,2 % Norden (u/danmark) ,0 % De britiske øyer ,7 % Russland og Øst-Europa ,4 % Verden for øvrig ,4 % Ørje Russland og Øst-Europa ,0 % Sandefjord Kontinentet ,1 % Storlien Russland og Øst-Europa ,0 % Ålesund Kontinentet ,0 % Bjørnfjell Tärnaby Neiden Kilpisjärvi Kivilompolo Kontinentet ,3 % Norden (u/danmark) ,0 % Russland og Øst-Europa ,0 % Verden for øvrig ,0 % Kontinentet ,0 % Norden (u/danmark) ,0 % Kontinentet ,9 % Norden (u/danmark) ,0 % De britiske øyer ,0 % Russland og Øst-Europa ,5 % Verden for øvrig ,1 % Kontinentet ,4 % Norden (u/danmark) ,1 % Verden for øvrig ,1 % Kontinentet ,8 % Norden (u/danmark) ,7 % De britiske øyer ,1 % Russland og Øst-Europa ,7 % Verden for øvrig ,2 % De store tollstedene for eksport av fersk oppdrettet laks og ørret fra Finnmark er Svinesund og Kivilompolo. Slik var det også i Volumene på ulike vegstrekninger i Finnmark i 2013 er illustrert på kart i figur

30 Figur 4-1: Transportstrømmer av fersk laks og ørret fra slakterier i Finnmark. Tall i tonn. Situasjonen i 2013 (2007 i parentes). Slaktericlustrene i Finnmark genererer rundt tonn fersk laks og ørret som går til eksport. Kartet illustrerer at det meste av produksjonen i Vest-Finnmark utpasserer RV93 17 ved Kivilompolo. Produksjonen i Øst-Finnmark utpasserer via FV893 over Neiden. En stor del av fisken går vestover til Troms, men det kommer også noe fra Troms som utpasserer over RV93. Transportene inn i Troms fortsetter i all hovedsak til Narvik for omlasting til tog for transport videre sørover. Transportstrømmene er stort sett de samme som i 2007 med unntak av at det i 2013 opplyses om at det ikke er utpasseringer over Karigasniemi (RV92), Polmak og Kirkenes. Det er Neiden (FV893) som benyttes. Det var sannsynligvis en del utpasseringer over Neiden i 2007 også, men det var ikke noe vi fikk kunnskap om. Det er sannsynligvis også noen få utpasseringer over Karigasniemi (RV92) og Polmak også i 2013, men i all hovedsak går transportstrømmene av fersk laks/ørret ut fra Finnmark via E6, RV93 og FV Vegnettet er inndelt i fire kategorier etter hvem som har ansvaret for vegen. Forkortelsene er som følger: E=europaveg, RV=riksveg og FV=fylkesveg. 21

31 4.2 TROMS I dette kapitlet vil vi redegjøre for transportstrømmene knyttet til eksport av oppdrettet fersk laks og ørret fra Troms. Detaljer om vekt og verdi som eksporteres til de ulike bestemmelsesstedene er gitt i tabell 4-5. Tabell 4-5: Eksport av fersk laks og ørret fra Troms etter bestemmelsessted. Varelinjer, vekt og verdi. Tall fra (Kilde: SSB). Bestemmelsessted Varelinjer Nettovekt Verdi (tonn) (1 000 kr) Andel av vekt Kontinentet % Norden u/danmark % De britiske øyer % Russland og Øst-Europa % Verden % Totalt % Som det fremgår av tabell 4-5 ble det fra Troms i 2013 eksportert varelinjer med fersk laks og ørret med en samlet vekt på tonn og til en verdi på vel 2,7 mrd. kr. Sammenholdt med 2007 tilsvarer dette en økning på 79 % og 175 % for henholdsvis vekt og verdi. Det er spesielt eksporten til Russland og Øst-Europa som har økt men også eksporten til den øvrige delen av Kontinentet har økt en god del. Fordelingen på ulike transportmiddel ved grensepassering er vist i tabell 4-3. Tabell 4-6: Eksport av fersk laks og ørret fra Troms etter transportmiddel, bestemmelsessted og antall varelinjer. Tall fra (Kilde: SSB). Transportmiddel Bestemmelsessted Varelinjer Andel Kontinentet Norden (u/danmark) Bil De britiske øyer ,0 % Russland og Øst-Europa Verden for øvrig Kontinentet 2 Fly Russland og Øst-Europa 2 4,8 % Verden for øvrig 506 Båt (inkl. bil/henger på ferje) Kontinentet 19 Norden (u/danmark) 2 0,2 % Totalt ,0 % Som det fremgår av tabell 4-3 transporteres 95 % av fersk laks og ørret fra Troms med bil ut av Norge. Sammenlignet med 2007 er eksporten med bil økt fra 90 % til 95 % av antall varelinjer. 22

32 En spesifisering av verdiene i tabell 4-5 for ulike tollsteder er gitt i tabell 4-7. Tabell 4-7: Fordeling av vekt, varelinjer og verdi på tollsteder for eksportert fersk oppdrettet laks og ørret fra Troms. Tall fra (Kilde: SSB). Tollsted for utpassering Bestemmelsessted Varelinjer Nettovekt (tonn) Verdi (1 000 kr) Andel av verdi Oslo Kontinentet ,4 % Gardermoen Kongsvinger (Eda) Svinesund Kontinentet ,0 % Norden (u/danmark) ,0 % Russland og Øst-Europa ,0 % Verden for øvrig ,8 % Russland og Øst-Europa ,3 % Kontinentet ,5 % Norden (u/danmark) ,3 % De britiske øyer ,2 % Russland og Øst-Europa ,2 % Verden for øvrig ,8 % Ørje Norden (u/danmark) ,0 % Sandefjord Kontinentet ,2 % Kristiansand Kontinentet ,0 % Stavanger Kontinentet ,0 % Storlien Bjørnfjell Kontinentet ,1 % Norden (u/danmark) ,1 % Russland og Øst-Europa ,0 % Kontinentet ,8 % Norden (u/danmark) ,2 % Russland og Øst-Europa ,4 % Tärnaby Russland og Øst-Europa ,0 % Junkerdal Russland og Øst-Europa ,0 % Kirkenes Norden (u/danmark) ,0 % Polmak Verden for øvrig ,0 % Kilpisjärvi Kivilompolo Kontinentet ,0 % Norden (u/danmark) ,5 % De britiske øyer ,0 % Russland og Øst-Europa ,8 % Verden for øvrig ,6 % Kontinentet ,2 % Norden (u/danmark) ,1 % Russland og Øst-Europa ,1 % Verden for øvrig ,0 % Karigasniemi Verden for øvrig ,1 % 23

33 Det fremgår av tabell 4-7 at de store tollstedene for eksport av fersk oppdrettet laks og ørret fra Troms er Svinesund, Kilpisjärvi og Bjørnfjell. Slik var det også i Volumene på ulike vegstrekninger i Troms er illustrert på kart i figur 4-1. Figur 4-2: Transportstrømmer av fersk laks og ørret fra slakterier i Troms. Tall i tonn. Situasjonen i 2013 (2007 i parentes). Slaktericlustrene i Troms genererer rundt tonn fersk laks og ørret som går til eksport. Eneste utpasseringstollsted i Troms er E8 Kilpisjärvi. Her gikk det ut rundt tonn fersk laks og ørret i Noe av fisken fraktes også østover og ut RV93 i Finnmark Mesteparten går imidlertid sørover E6 mot Narvik for videre transport til Oslo med jernbane. Transportstrømmene var stort sett de samme i 2007, men en mindre andel av fisken går i 2013 østover og ut via RV93 ved Kivilompolo sammenlignet med situasjonen i

34 4.3 NORDLAND I dette kapitlet vil vi redegjøre for transportstrømmene knyttet til eksport av oppdrettet fersk laks og ørret fra Nordland. Detaljer om vekt og verdi som eksporteres til de ulike bestemmelsesstedene er gitt i tabell 4-8. Tabell 4-8: Eksport av fersk laks og ørret fra Nordland etter bestemmelsessted. Varelinjer, vekt og verdi. Tall fra (Kilde: SSB). Bestemmelsessted Varelinjer Nettovekt Verdi (tonn) (1 000 kr) Andel av vekt Kontinentet % Norden u/danmark % De britiske øyer % Russland og Øst-Europa % Verden % Totalt % Som det fremgår av tabell 4-8 ble det fra Nordland i 2013 eksportert varelinjer med fersk laks og ørret med en samlet vekt på tonn og til en verdi på vel 6 mrd. kr. Sammenholdt med 2007 tilsvarer dette en økning på 65 % og 149 % for henholdsvis vekt og verdi. Det er spesielt eksporten til Russland og Øst-Europa samt verden for øvrig som har økt. Fordelingen på ulike transportmiddel ved grensepassering er vist i tabell 4-9. Tabell 4-9: Eksport av fersk laks og ørret fra Nordland etter transportmiddel, bestemmelsessted og antall varelinjer. Tall fra (Kilde: SSB). Transportmiddel Bestemmelsessted Varelinjer Andel Kontinentet Norden (u/danmark) Bil De britiske øyer ,1 % Russland og Øst-Europa Verden for øvrig Kontinentet 8 Fly Russland og Øst-Europa 1 22,4 % Verden for øvrig Kontinentet 196 Båt (inkl. bil/henger på ferje) Norden (u/danmark) 2 1,6 % Verden for øvrig 13 Totalt ,0 % Som det fremgår av tabell 4-9 sendes 76 % av fersk laks og ørret fra Nordland med bil ut av Norge mens vel 22 % fraktes med fly. Dette er omlag samme relative transportmiddelfordeling som i En spesifisering av eksporttallene i tabell 4-8 for ulike tollsteder er gitt i tabell

35 Tabell 4-10: Fordeling av varelinjer, vekt og verdi på tollsteder for eksportert fersk oppdrettet laks og ørret fra Nordland. Tall fra (Kilde: SSB). Tollsted for utpassering Oslo Gardermoen Svinesund Storlien Bjørnfjell Tärnaby Junkerdal Kilpisjärvi Kivilompolo Andre Bestemmelsessted Varelinjer Nettovekt (tonn) Verdi (1000 kr) Andel av vekt Kontinentet ,9 % Norden (u/danmark) ,0 % De britiske øyer ,0 % Verden for øvrig ,0 % Kontinentet ,0 % Norden (u/danmark) ,0 % Verden for øvrig ,4 % Kontinentet ,7 % Norden (u/danmark) ,5 % De britiske øyer ,2 % Russland og Øst-Europa ,9 % Verden for øvrig ,5 % Kontinentet ,0 % Norden (u/danmark) ,5 % De britiske øyer ,0 % Russland og Øst-Europa ,2 % Kontinentet ,3 % Norden (u/danmark) ,6 % Russland og Øst-Europa ,2 % Verden for øvrig ,8 % Kontinentet ,0 % Norden (u/danmark) ,7 % De britiske øyer ,2 % Russland og Øst-Europa ,5 % Kontinentet ,2 % Norden (u/danmark) ,2 % Russland og Øst-Europa ,4 % Kontinentet ,0 % Norden (u/danmark) ,2 % Verden for øvrig ,0 % Kontinentet ,4 % Norden (u/danmark) ,1 % De britiske øyer ,0 % Russland og Øst-Europa ,3 % Verden for øvrig ,1 % Kontinentet ,0 % Norden (u/danmark) ,5 % De britiske øyer ,3 % Russland og Øst-Europa ,7 % Verden for øvrig ,0 % 26

36 Det fremgår av tabell 4-7 at de store tollstedene for eksport av fersk oppdrettet laks og ørret fra Nordland er Svinesund, Bjørnfjell og Tärnaby. Slik var det stort sett også i 2007, men Tärnaby er et langt viktigere tollsted i 2013 enn i Volumene på ulike veg- og jernbanestrekninger i Nordland er illustrert på kart i figur 4-1. Figur 4-3: Transportstrømmer av fersk laks og ørret fra slakterier i Nordland. Tall i tonn. Situasjonen i 2013 (2007 i parentes). Slaktericlustrene i Nordland genererer rundt tonn fersk laks og ørret som går til eksport. Nordland skiller seg fra de andre fylkene med den store andelen fisketransporter på jernbane. I 2013 ble det fraktet tonn fersk laks og ørret fra Narvik (Ofotbanen) mens tilsvarende volum i 2007 var ca tonn. Fisketransporten på Nordlandsbanen har nesten ikke økt. Det utpasserer også betydelige volum over Bjørnfjell (E10) og mindre volum over Junkerdal (RV77). Tärnaby (E12) har hatt en svært stor økning i fisketransportene fra Transportstrømmene for utpassering over Svinesund eller Gardermoen som ikke benytter jernbane (Nordlandsbanen eller Ofotbanen) følger E6 sørover. 27

37 4.4 NORD-TRØNDELAG I dette kapitlet vil vi redegjøre for transportstrømmene knyttet til eksport av oppdrettet fersk laks og ørret fra Nord-Trøndelag. Detaljer om vekt og verdi som eksporteres til de ulike bestemmelsesstedene er gitt i tabell Tabell 4-11: Eksport av fersk laks og ørret fra Nord-Trøndelag etter bestemmelsessted. Varelinjer, vekt og verdi. Tall fra (Kilde: SSB). Bestemmelsessted Varelinjer Nettovekt Verdi (tonn) (1 000 kr) Andel av vekt Kontinentet % Norden u/danmark % De britiske øyer % Russland og Øst-Europa % Verden % Totalt % Som det fremgår av tabell 4-11 ble det fra Nord-Trøndelag i 2013 eksportert varelinjer med fersk laks og ørret med en samlet vekt på tonn og til en verdi på vel 1,7 mrd. kr. Sammenholdt med 2007 tilsvarer dette en økning på 76 % og 172 % for henholdsvis vekt og verdi. Det er spesielt eksporten til Russland og Øst-Europa og de Britiske øyer samt verden for øvrig som har økt. Fordelingen på ulike transportmiddel ved grensepassering er vist i tabell Tabell 4-12: Eksport av fersk laks og ørret fra Nord-Trøndelag etter transportmiddel, bestemmelsessted og antall varelinjer. Tall fra (Kilde: SSB). Transportmiddel Bestemmelsessted Varelinjer Andel Kontinentet Norden (u/danmark) Bil De britiske øyer ,8 % Russland og Øst-Europa Verden for øvrig 541 Fly Kontinentet 87 Verden for øvrig ,6 % Kontinentet 883 Båt (inkl. bil/henger på ferje) Norden (u/danmark) 8 5,7 % Verden for øvrig 4 Totalt ,0 % Som det fremgår av tabell 4-12 sendes 79 % av fersk laks og ørret fra Nord-Trøndelag med bil ut av Norge mens vel 15 % fraktes med fly. Sammenlignet med 2007 har bil økt sin andel av uttransporten fra 70 % til 79 % mens fly har redusert sin andel fra 28 % til knapt 16 %. 28

38 En spesifisering av eksporttallene i tabell 4-11 for ulike tollsteder er gitt i tabell Tabell 4-13: Fordeling av varelinjer, vekt og verdi på tollsteder for eksportert fersk oppdrettet laks og ørret fra Nord-Trøndelag. Tall fra (Kilde: SSB). Tollsted for utpassering Varelinjer Nettovekt (tonn) Verdi (1000 kr) Andel av vekt ,4 % Oslo ,4 % ,0 % Gardermoen ,1 % ,5 % Kongsvinger (Eda) ,5 % ,1 % ,6 % ,3 % Svinesund ,9 % ,6 % ,8 % ,0 % Ørje ,0 % ,0 % ,0 % Sandefjord ,0 % ,0 % Kristiansand ,1 % Stavanger ,0 % Bergen ,0 % ,1 % Storlien ,1 % ,4 % Bjørnfjell ,1 % Tärnaby ,1 % Det fremgår av tabell 4-7 at de store tollstedene for eksport av fersk oppdrettet laks og ørret fra Nord-Trøndelag er Svinesund, Oslo og Gardermoen. Slik var det stort sett også i Volumene på ulike veg- og jernbanestrekninger i Nord-Trøndelag er illustrert på kart i figur

39 Figur 4-4: Transportstrømmer av fersk laks og ørret fra slakterier i Nord-Trøndelag. Tall i tonn. Situasjonen i 2013 (2007 i parentes). Slaktericlustrene i Nord-Trøndelag genererer rundt tonn fersk laks og ørret som går til eksport. Fisketransportstrømmene passerer gjennom Nord-Trøndelag langs E6 eller jernbane på vei sørover mot utpasseringer eller omlasting i Oslo. Det volumet som sendes ut ferskt fra clusteret i ytre deler av fylket (Vikna/Nærøy) knytter seg til E6 ved Grong eller Steinkjer. Volumet som utpasserer over E14 ved Storlien er i stor grad transporter som går østover mot Russland. Dette volumet har nesten ikke økt fra

40 4.5 SØR-TRØNDELAG I dette kapitlet vil vi redegjøre for transportstrømmene knyttet til eksport av oppdrettet fersk laks og ørret fra Sør-Trøndelag. Detaljer om vekt og verdi som eksporteres til de ulike bestemmelsesstedene er gitt i tabell Tabell 4-14: Eksport av fersk laks og ørret fra Sør-Trøndelag etter bestemmelsessted. Varelinjer, vekt og verdi. Tall fra (Kilde: SSB). Bestemmelsessted Varelinjer Nettovekt(tonn) Verdi (1 000 kr) Andel av vekt Kontinentet ,1 % Norden (u/danmark) ,3 % De britiske øyer ,4 % Russland og Øst-Europa ,4 % Verden for øvrig ,8 % Totalt ,0 % Tabell 4-15 viser at det fra Sør-Trøndelag i 2013 ble eksportert varelinjer med fersk laks og ørret med en samlet vekt på tonn og til en verdi på vel 5,5 mrd. kr. Sammenholdt med 2007 er dette en økning på 55 % og 147 % for henholdsvis vekt og verdi. Spesielt eksporten til Kontinentet og verden for øvrig har økt. Eksporten til Russland og Øst-Europa er betraktelig redusert. Fordelingen på ulike transportmiddel ved grensepassering er vist i tabell Tabell 4-15: Eksport av fersk laks og ørret fra Sør-Trøndelag etter transportmiddel, bestemmelsessted og antall varelinjer. Tall fra (Kilde: SSB). Transportmiddel Bestemmelsessted Varelinjer Andel Kontinentet Norden (u/danmark) Bil De britiske øyer ,1 % Russland og Øst-Europa Verden for øvrig Kontinentet 18 Fly De britiske øyer 2 Russland og Øst-Europa 59 42,5 % Verden for øvrig Båt (inkl. bil/tilhenger på ferje) Kontinentet 144 De britiske øyer 4 0,4 % Totalt ,0 % Som det fremgår av tabell 4-15 sendes vel 57 % av fersk laks og ørret fra Sør-Trøndelag med bil ut av Norge mens nesten 43 % fraktes med fly. Dette er omlag den samme relative fordelingen på transportmidler som i En spesifisering av eksporttallene i tabell 4-15 for ulike tollsteder er gitt i tabell

41 Tabell 4-16: Fordeling av varelinjer, vekt og verdi på tollsteder for eksportert fersk oppdrettet laks og ørret fra Sør-Trøndelag. Tall fra (Kilde: SSB). Tollsted for Nettovekt Verdi Bestemmelsessted Varelinjer utpassering (tonn) (1000 kr) Andel av vekt Kontinentet ,0 % Oslo Norden (u/danmark) ,0 % Verden for øvrig ,0 % Kontinentet ,0 % Gardermoen De britiske øyer ,0 % Russland og Øst-Europa ,0 % Verden for øvrig ,8 % Kontinentet ,1 % Kongsvinger Norden (u/danmark) ,0 % (Eda) De britiske øyer ,7 % Russland og Øst-Europa ,7 % Kontinentet ,7 % Norden (u/danmark) ,9 % Svinesund De britiske øyer ,7 % Russland og Øst-Europa ,7 % Verden for øvrig ,6 % Ørje Norden (u/danmark) ,0 % Russland og Øst-Europa ,0 % Sandefjord Kontinentet ,5 % De britiske øyer ,0 % Kristiansand Kontinentet ,1 % De britiske øyer ,0 % Stavanger Kontinentet ,0 % Bergen Verden for øvrig ,0 % Kontinentet ,1 % Storlien Norden (u/danmark) ,3 % Russland og Øst-Europa ,2 % Verden for øvrig ,3 % Ålesund Verden for øvrig ,0 % Bjørnfjell Kontinentet ,7 % Russland og Øst-Europa ,3 % Tärnaby Kontinentet ,1 % Russland og Øst-Europa ,1 % Junkerdal Norden (u/danmark) ,0 % Kontinentet ,5 % Norden (u/danmark) ,0 % Kilpisjärvi De britiske øyer ,0 % Russland og Øst-Europa ,1 % Verden for øvrig ,0 % Kontinentet ,4 % Kivilompolo Norden (u/danmark) ,0 % Russland og Øst-Europa ,2 % Verden for øvrig ,0 % 32

42 Det fremgår av tabell 4-16 at de store tollstedene for eksport av fersk oppdrettet laks og ørret fra Sør-Trøndelag er Svinesund, Gardermoen og Storlien. Slik var det stort sett også i Volumene på ulike veg- og jernbanestrekninger i Sør-Trøndelag er illustrert på kart i figur 4-1. Figur 4-5: Transportstrømmer av fersk laks og ørret fra slakterier i Sør-Trøndelag. Tall i tonn. Situasjonen i 2013 (2007 i parentes). Slaktericlustrene i Sør-Trøndelag genererer rundt tonn fersk laks og ørret som går til eksport. Det store slaktericlusteret i Sør-Trøndelag er Hitra/Frøya med produksjon på om lag tonn fersk laks og ørret til eksport. Det vises i figur 4-5 at transporten går langs FV714, kalt «laksevegen», til Trondheim og videre sørover sammen med transportene som kommer langs veg nordfra. Et stykke før Oppdal skiller transportene seg mellom E6 og RV3. Det er noe usikkert hvordan transportene fordeler seg på E6 og RV3, men vi har ut fra våre respondenter anslått at omlag 53 % av transportvolumet sørover går langs RV3. Dette er en lavere andel enn i Det fraktes ikke fersk fisk med jernbane fra Trondheim. 33

43 4.6 MØRE OG ROMSDAL I dette kapitlet vil vi redegjøre for transportstrømmene knyttet til eksport av oppdrettet fersk laks og ørret fra Møre og Romsdal. Detaljer om vekt og verdi som eksporteres til de ulike bestemmelsesstedene er gitt i tabell Tabell 4-17: Eksport av fersk laks og ørret fra Møre og Romsdal etter bestemmelsessted. Varelinjer, vekt og verdi. Tall fra (Kilde: SSB). Bestemmelsessted Varelinjer Nettovekt (tonn) Verdi (1000 kr) Andel av vekt Kontinentet ,5 % Norden (u/danmark) ,1 % De britiske øyer ,4 % Russland og Øst-Europa ,3 % Verden for øvrig ,7 % Total ,0 % Som det fremgår av tabell 4-17 ble det fra Møre og Romsdal i 2013 eksportert varelinjer med fersk laks og ørret med en samlet vekt på tonn og til en verdi på i underkant av 6 mrd. kr. Sammenholdt med 2007 tilsvarer dette en økning på 138 % og 281 % for henholdsvis vekt og verdi. Det er spesielt eksporten til Kontinentet som har økt. Fordelingen på ulike transportmiddel ved grensepassering er vist i tabell Tabell 4-18: Eksport av fersk laks og ørret fra Møre og Romsdal etter transportmiddel, bestemmelsessted og antall varelinjer. Tall fra (Kilde: SSB). Transportmiddel Bestemmelsessted Varelinjer Andel Kontinentet Norden (u/danmark) Bil, vegtransport De britiske øyer ,5 % Russland og Øst-Europa Verden for øvrig 909 Kontinentet 10 Fly De britiske øyer 2 Russland og Øst-Europa 1 25,5 % Verden for øvrig Kontinentet 486 Båt (inkl. bil/tilhenger på ferge) De britiske øyer 12 2,1 % Verden for øvrig 54 Totalt alle transportmidler ,0 % Som det fremgår av tabell 4-18 sendes 72,5 % av fersk laks og ørret fra Møre og Romsdal med bil ut av Norge mens 25,5 % fraktes med fly fra Gardermoen. Sammenlignet med situasjonen i 2007 har andelen uttransport med bil økt med 18,5 prosentpoeng mens uttransport med fly er redusert med 19,5 prosentpoeng. En spesifisering av verdiene i tabell 4-18 for ulike tollsteder er gitt i tabell

44 Tabell 4-19: Fordeling av varelinjer, vekt og verdi på tollsteder for eksportert fersk oppdrettet laks og ørret fra Møre og Romsdal. (Kilde: SSB). Tollsted for Nettovekt Bestemmelsessted Varelinjer utpassering (tonn) Verdi (1000 kr) Andel av vekt Oslo Kontinentet ,8 % Russland og Øst-Europa ,0 % Kontinentet ,0 % Gardermoen De britiske øyer ,0 % Russland og Øst-Europa ,0 % Verden for øvrig ,0 % Kontinentet ,8 % Norden (u/danmark) ,0 % Kongsvinger De britiske øyer ,9 % (Eda) Russland og Øst-Europa ,9 % Verden for øvrig ,0 % Kontinentet ,4 % Norden (u/danmark) ,4 % Svinesund De britiske øyer ,2 % Russland og Øst-Europa ,6 % Verden for øvrig ,6 % Norden (u/danmark) ,0 % Ørje Russland og Øst-Europa ,9 % Verden for øvrig ,0 % Kontinentet ,9 % Sandefjord De britiske øyer ,1 % Verden for øvrig ,1 % Kristiansand Kontinentet ,7 % De britiske øyer ,1 % Kontinentet ,0 % Storlien Norden (u/danmark) ,1 % Russland og Øst-Europa ,3 % Ålesund Verden for øvrig ,0 % Polmak Kontinentet ,1 % Norden (u/danmark) ,0 % Kontinentet ,3 % Kilpisjärvi Norden (u/danmark) ,0 % De britiske øyer ,0 % Russland og Øst-Europa ,3 % Kontinentet ,0 % Kivilompolo Norden (u/danmark) ,1 % Russland og Øst-Europa ,0 % Kontinentet ,4 % Norden (u/danmark) ,3 % Andre De britiske øyer ,1 % Russland og Øst-Europa ,0 % Verden for øvrig ,0 % Det fremgår av tabell 4-19 at de store tollstedene for eksport av fersk laks og ørret fra Møre og Romsdal er Svinesund og Gardermoen. Slik var det også i Volumene på ulike vegstrekninger i Møre og Romsdal er illustrert på kart i figur

45 Figur 4-6: Transportstrømmer av fersk laks og ørret fra slakterier i Møre og Romsdal. Tall i tonn. Situasjonen i 2013 (2007 i parentes). Slaktericlustrene i Møre og Romsdal genererer rundt tonn fersk laks og ørret som går til eksport, og det er slakteriet til Marine Harvest på Sunnmøre som står for det vesentligste av ferskproduksjonen i Møre og Romsdal. Transportstrømmene går i all hovedsak E136 østover til E6. Totalt transporteres det omlag tonn (netto vekt) fersk laks og ørret på denne strekningen. Bare mindre volum sendes sørover langs E39. 36

46 4.7 SOGN OG FJORDANE I dette kapitlet vil vi redegjøre for transportstrømmene knyttet til eksport av oppdrettet fersk laks og ørret fra Sogn og Fjordane. Detaljer om vekt og verdi som eksporteres til de ulike bestemmelsesstedene er gitt i tabell Tabell 4-20: Eksport av fersk laks og ørret fra Sogn og Fjordane etter bestemmelsessted. Varelinjer, vekt og verdi. Tall fra (Kilde: SSB). Bestemmelsessted Varelinjer Nettovekt (tonn) Verdi (1000 kr) Andel av vekt Kontinentet ,0 % Norden (u/danmark) ,0 % De britiske øyer ,7 % Russland og Øst-Europa ,1 % Verden for øvrig ,3 % Totalt ,0 % Som det fremgår av tabell 4-20 ble det fra Sogn og Fjordane i 2013 eksportert varelinjer med fersk laks og ørret med en samlet vekt på tonn og til en verdi på vel 1,6 mrd. kr. Sammenholdt med 2007 tilsvarer dette en økning på 50 % og 137 % for henholdsvis vekt og verdi. Det er spesielt eksporten til Kontinentet og verden for øvrig som har økt. Fordelingen på ulike transportmiddel ved grensepassering er gitt i tabell Tabell 4-21: Eksport av fersk laks og ørret fra Sogn og Fjordane etter transportmiddel, bestemmelsessted og antall varelinjer. Tall fra (Kilde: SSB): Transportmiddel Bestemmelsessted Varelinjer Andel Kontinentet Norden (u/danmark) 420 Bil, vegtransport De britiske øyer ,3 % Russland og Øst-Europa 834 Verden for øvrig 465 Kontinentet 5 Fly Russland og Øst-Europa 1 28,8 % Verden for øvrig Kontinentet 113 Båt (inkl. bil/tilhenger på ferje) De britiske øyer 1 4,9 % Verden for øvrig 132 Totalt ,0 % Som det fremgår av tabell 4-21 kjøres vel 66 % av fersk laks og ørret fra Sogn og Fjordane med bil ut av Norge mens i 29 % sendes med fly fra Gardermoen. Fra 2007 har andelen fisk som transporteres med bil ut av landet økt med 21 prosentpoeng mens andelen som transporteres med fly er redusert med 22 prosentpoeng. En spesifisering av verdiene i tabell 4-21 for ulike tollsteder er gitt i tabell

47 Tabell 4-22: Fordeling av varelinjer, vekt og verdi på tollsteder for eksportert fersk oppdrettet laks og ørret fra Sogn og Fjordane. Tall fra (Kilde: SSB). Tollsted for Nettovekt Bestemmelsessted Varelinjer utpassering (tonn) Verdi (1000 kr) Andel av vekt Oslo Kontinentet ,6 % Verden for øvrig ,0 % Gardermoen Kontinentet ,0 % Verden for øvrig ,3 % Kontinentet ,2 % Kongsvinger Norden (u/danmark) ,2 % (Eda) De britiske øyer ,0 % Russland og Øst-Europa ,6 % Kontinentet ,7 % Norden (u/danmark) ,7 % Svinesund De britiske øyer ,4 % Russland og Øst-Europa ,8 % Verden for øvrig ,2 % Ørje Norden (u/danmark) ,0 % Russland og Øst-Europa ,2 % Kontinentet ,6 % Sandefjord De britiske øyer ,0 % Verden for øvrig ,2 % Kontinentet ,4 % Kristiansand De britiske øyer ,0 % Verden for øvrig ,2 % Kontinentet ,6 % Stavanger De britiske øyer ,0 % Verden for øvrig ,3 % Bergen Verden for øvrig ,0 % Kontinentet ,1 % Storlien Norden (u/danmark) ,0 % Russland og Øst-Europa ,0 % Ålesund Kontinentet ,0 % Verden for øvrig ,0 % Bjørnfjell Kontinentet ,6 % Russland og Øst-Europa ,1 % Kontinentet ,2 % Tärnaby De britiske øyer ,0 % Russland og Øst-Europa ,0 % Kirkenes Russland og Øst-Europa ,2 % Kilpisjärvi Kontinentet ,4 % Russland og Øst-Europa ,1 % Kontinentet ,5 % Kivilompolo De britiske øyer ,1 % Verden for øvrig ,0 % Det fremgår av tabell 4-22 at de store tollstedene for eksport av fersk laks og ørret fra Sogn og Fjordane er Svinesund, Kongsvinger (Eda) og Gardermoen. Både Svinesund og Gardermoen var viktige utpasseringstollsteder også i Kongsvinger (Eda) var et langt viktigere tollsted i 2013 enn i Volumene på ulike strekninger i Sogn og Fjordane er illustrert i figur

48 Figur 4-7: Transportstrømmer av fersk laks og ørret fra slakterier i Sogn og Fjordane. Tall i tonn. Situasjonen i 2013 (2007 i parentes). Slaktericlustrene i Sogn og Fjordane genererer rundt tonn fersk laks og ørret som går til eksport. Av figur 4-7 ser vi at transportstrømmene hovedsakelig går østover over fjellovergangene på FV55 og E16, hvorav sistnevnte har den klart største andelen av transportene. Transporter på FV55 fortsetter på RV15 ved Lom og går videre mot E6 for transport sørover. Fra slaktericlusteret i Sogn kjøres fisken E39 sørover mot Bergen. Transportstrømmene er stort sett som i 2007, men da var det også et slakteri i Nordfjord som sendte fisken østover via RV15. Dette slakteriet er ikke aktivt i

49 4.8 HORDALAND I dette kapitlet vil vi redegjøre for transportstrømmene knyttet til eksport av oppdrettet fersk laks og ørret fra Hordaland. Detaljer om vekt og verdi som eksporteres til de ulike bestemmelsesstedene er gitt i tabell Tabell 4-23: Eksport av fersk laks og ørret fra Hordaland etter bestemmelsessted. Varelinjer, vekt og verdi. Tall fra (Kilde: SSB). Bestemmelsessted Varelinjer Nettovekt (tonn) Verdi (1000 kr) Andel av vekt Kontinentet ,3 % Norden (u/danmark) ,5 % De britiske øyer ,0 % Russland og Øst-Europa ,8 % Verden for øvrig ,3 % Totalt ,0 % Som det fremgår av tabell 4-23 ble det fra Hordaland i 2013 eksportert varelinjer med fersk laks og ørret med en samlet vekt på tonn og til en verdi på ca. 8,6 mrd. kr. Sammenholdt med 2007 tilsvarer dette en økning på 162 % og 301 % for henholdsvis vekt og verdi. Det er spesielt eksporten til Kontinentet samt verden for øvrig som har økt. Eksporten til de Britiske øyer er noe redusert. Fordelingen på ulike transportmiddel ved grensepassering er vist i tabell Tabell 4-24: Eksport av fersk laks og ørret fra Hordaland etter transportmiddel, bestemmelsessted og varelinjer. Tall fra (Kilde: SSB). Transportmiddel Bestemmelsessted Varelinjer Andel Kontinentet Norden (u/danmark) Bil, vegtransport De britiske øyer ,3 % Russland og Øst-Europa Verden for øvrig Kontinentet 30 Fly De britiske øyer 10 Russland og Øst-Europa 9 31,0 % Verden for øvrig Kontinentet Båt (inkl. bil/tilhenger på ferje) De britiske øyer 125 Russland og Øst-Europa 8 14,7 % Verden for øvrig Totalt ,0 % Vi ser av tabell 4-24 at 54 % av varelinjene med fersk laks og ørret fra Hordaland går med bil ut av Norge mens 31 % går med fly. Andelen biltransport er redusert med 13 prosentpoeng siden 2007 mens andelen som går med fly og båt har økt med henholdsvis 9 og 4 prosentpoeng. En spesifisering av verdiene i tabell 4-24 for ulike tollsteder er gitt i tabell

50 Tabell 4-25: Fordeling av varelinjer, vekt og verdi på tollsteder for eksportert fersk oppdrettet laks og ørret fra Hordaland. Tall fra (Kilde: SSB). Tollsted for utpassering Oslo Gardermoen Kongsvinger (Eda) Svinesund Ørje Sandefjord Kristiansand Stavanger Bjørnfjell Kivilompolo Andre Bestemmelsessted Varelinjer Nettovekt Verdi Andel av (tonn) (1000 kr) vekt Kontinentet ,6 % Verden for øvrig ,0 % Kontinentet ,0 % De britiske øyer ,0 % Russland og Øst-Europa ,0 % Verden for øvrig ,8 % Kontinentet ,6 % Norden (u/danmark) ,1 % De britiske øyer ,0 % Russland og Øst-Europa ,7 % Verden for øvrig ,0 % Kontinentet ,5 % Norden (u/danmark) ,1 % De britiske øyer ,7 % Russland og Øst-Europa ,8 % Verden for øvrig ,2 % Kontinentet ,0 % Norden (u/danmark) ,0 % Russland og Øst-Europa ,9 % Verden for øvrig ,0 % Kontinentet ,3 % De britiske øyer ,1 % Verden for øvrig ,1 % Kontinentet ,3 % De britiske øyer ,1 % Russland og Øst-Europa ,0 % Verden for øvrig ,6 % Kontinentet ,9 % De britiske øyer ,1 % Russland og Øst-Europa ,0 % Verden for øvrig ,4 % Kontinentet ,6 % Russland og Øst-Europa ,0 % Verden for øvrig ,0 % Kontinentet ,7 % Norden (u/danmark) ,3 % De britiske øyer ,0 % Russland og Øst-Europa ,1 % Verden for øvrig ,2 % Kontinentet ,8 % De britiske øyer ,0 % Russland og Øst-Europa ,3 % Verden for øvrig ,0 % 41

51 Det fremgår av tabell 4-25 at de store tollstedene for eksport av fersk laks og ørret fra Hordaland er Svinesund, Kristiansand og Gardermoen. Svinesund og Kristiansand var størst også i Siden 2007 har eksporten over spesielt Stavanger og Ørje blitt redusert. Volumene på ulike strekninger i Hordaland er illustrert i figur 4-8. Figur 4-8: Transportstrømmer av fersk laks og ørret fra slakterier i Hordaland. Tall i tonn. Situasjonen i 2013 (2007 i parentes). Slaktericlustrene i Hordaland genererer rundt tonn fersk laks og ørret som går til eksport. Det vises i figur 4-8 at fisken passerer østover mot Oslo via både E16, FV7 og E134. Det er E134 som har hoveddelen av transportene. Mindre volum går med tog fra Bergen for omlasting i Oslo og noe utpasserer med båt i Bergen. En del av fisken kjøres også sørover for utpassering med båt enten fra Stavanger eller Kristiansand. Situasjonen var stort sett den samme i 2007, men fisketransportene på E39 og E134 har økt betydelig i omfang. 42

52 4.9 ROGALAND I dette kapitlet vil vi redegjøre for transportstrømmene knyttet til eksport av oppdrettet fersk laks og ørret fra Rogaland. Detaljer om vekt og verdi som eksporteres til de ulike bestemmelsesstedene er vist i tabell Tabell 4-26: Eksport av fersk laks og ørret fra Rogaland etter bestemmelsessted. Varelinjer, vekt og verdi. Tall fra (Kilde: SSB). Bestemmelsessted Varelinjer Nettovekt (tonn) Verdi (1000 kr) Andel av vekt Kontinentet ,8 % Norden (u/danmark) ,4 % De britiske øyer ,7 % Russland og Øst-Europa ,3 % Verden for øvrig ,8 % Total ,0 % Som det fremgår av tabell 4-26 ble det fra Rogaland i 2013 eksportert varelinjer med fersk laks og ørret med en samlet vekt på tonn og til en verdi på vel 1,4 mrd. kr. Sammenholdt med 2007 tilsvarer dette en reduksjon på 9,8 % i vekt og en økning på 39 % i verdi. Det har vært en reduksjon i eksporten til Kontinentet og en økning i eksporten til Russland og Øst-Europa. Fordelingen på ulike transportmiddel ved grensepassering er vist i Tabell Tabell 4-27: Eksport av fersk laks og ørret fra Rogaland etter transportmiddel, bestemmelsessted og varelinjer. Tall fra (Kilde: SSB). Transportmiddel Bestemmelsessted Varelinjer Andel Kontinentet Norden (u/danmark) 27 Bil, vegtransport De britiske øyer ,3 % Russland og Øst-Europa 232 Verden for øvrig 214 Fly Verden for øvrig ,3 % Kontinentet Båt (inkl. bil/tilhenger på ferje) De britiske øyer 90 44,3 % Verden for øvrig 1 Totalt alle transportmidler ,0 % Som det fremgår av tabell 4-27 går 44 % av fersk laks og ørret fra Rogaland med båt ut av Norge mens 39 % går med bil. Dette er omlag samme fordeling som i 2007, men båt har passert bil og er nå det mest brukte transportmiddelet ved grensepassering. En spesifisering av verdiene i tabell 4-27 for ulike tollsteder er gitt i tabell

53 Tabell 4-28: Fordeling av varelinjer, vekt og verdi på tollsteder for eksportert fersk oppdrettet laks og ørret fra Rogaland. Tall fra (Kilde: SSB). Tollsted for Nettovekt Andel av Bestemmelsessted Varelinjer Verdi (1000 kr) utpassering (tonn) vekt Oslo Kontinentet ,3 % Gardermoen Verden for øvrig ,0 % Kontinentet ,1 % Kongsvinger Norden (u/danmark) ,2 % (Eda) Russland og Øst-Europa ,3 % Verden for øvrig ,0 % Kontinentet ,4 % Norden (u/danmark) ,1 % Svinesund De britiske øyer ,9 % Russland og Øst-Europa ,4 % Verden for øvrig ,7 % Norden (u/danmark) ,0 % Ørje Russland og Øst-Europa ,6 % Verden for øvrig ,1 % Sandefjord Kontinentet ,5 % De britiske øyer ,1 % Kontinentet ,5 % Kristiansand De britiske øyer ,3 % Verden for øvrig ,1 % Stavanger Kontinentet ,8 % De britiske øyer ,4 % Bergen Kontinentet ,1 % Tärnaby Kontinentet ,0 % Kilpisjärvi Kontinentet ,1 % Det fremgår av tabell 4-28 at de store tollstedene for eksport av fersk laks og ørret fra Rogaland er Svinesund og Kristiansand. Siden 2007 har uttransporten av fersk laks og ørret over Stavanger blitt kraftig redusert. Volumene på ulike strekninger i Rogaland er illustrert i figur

54 Figur 4-9: Transportstrømmer av fersk laks og ørret fra slakterier i Rogaland. Tall i tonn. Situasjonen i 2013 (2007 i parentes). Slaktericlusteret i Rogaland genererer rundt tonn fersk laks og ørret som går til eksport. Et betydelig volum fra Hordaland er så vidt innom fylket i nord før det igjen utpasserer østover langs E134. Rogaland skiller seg fra de øvrige fylkene med en stor andel utpassering med ferje fra Kristiansand. Et mindre volum sendes med tog fra Stavanger til Oslo for omlasting der. Fisken som kjøres til Oslo følger RV13 og E134. Situasjonen var omlag den samme i 2007 med det unntak at Stavanger hadde en langt større andel av utpasseringene i 2007 enn hva som er tilfelle i

55 4.10 NORGE Når vi hekter sammen alle fylkeskartene og tar med de fylkene som ikke har oppdrettsvirksomhet, får vi et bilde av «fiskestrømmene» i og ut av Norge. Transportstrømmene for fersk laks og ørret for Norge som helhet er vist i figur Figur 4-10: Transport av fersk laks og ørret i og ut av Norge i Tall i tonn. 18 Volum er illustrert ved bredden på strekene for veg, jernbane, båt og fly og størrelsen på sirklene for slaktericlustrene. I utsnittet har strekene som illustrerer transportstrømmene en bredde på ¼ i forhold til resten av kartet. 46

56 I tabell 4-29 har vi vist hvordan den laksen og ørreten som ble slaktet i 2013 fordelte seg på slakterifylke. Dette vil da være summen av nettovekten til den laksen/ørreten som ble produsert de ulike slaktericlustrene i fylkene. Differansen mellom samlet produksjon og den delen av produksjonen som eksporteres fersk vil da være fisk som enten er gått til innenlands anvendelse (hel fersk, fileter, røykte produkter, med mer) eller som eksporteres fryst. Dette utgjør ifølge våre beregninger rundt tonn eller om lag 17 % av produksjonen. Dette innebærer at rundt 83 % av produksjonen, vel tonn, eksporteres som ferske produkter. Summen av eksporten på tonn fra Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge er beregnet registrert nasjonal eksport ifølge SSB, jf. tabell 3-5, fratrukket det som er produsert i andre fylker (sør og øst) og utland, i alt tonn. Tabell 4-29: Netto vekt av slaktet laks og ørret i 2013 fordelt på fylker og anvendelse. Tall i tonn. (Kilde: Egne beregninger). Slakterifylke Netto produksjon Netto eksport Annen anvendelse* Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Sum * Annen anvendelse er innenlandsk anvendelse pluss eksport av fryste produkter. Når vi sammenholder eksporttallene fordelt på produksjonsfylker (tabell 3-5) med eksporten fordelt på slakterifylker (tabell 4-29), der produksjonen fra «flere fylker» vil være fordelt, får vi om lag den samme rangeringen av fylkene som i tabell Hordaland er fortsatt på topp og Nordland på en god andreplass selv om forskjellene er blitt mindre. Sør-Trøndelag passerer imidlertid Møre og Romsdal, og Sogn og Fjordane inntar sisteplassen på «bekostning» av Rogaland som rykker en plass opp på listen. 47

57 4.11 ENDRINGER I TRANSPORTSTRØMMER FRA 2007 TIL 2013 Som vi har dokumentert har eksporten av fersk laks og ørret økt med over 70 % fra 2007 til Dette har ført til en omlag tilsvarende økning av antall transporter med vogntog som kjører fisken ut fra slakteriene. I analysen delte vi de 52 aktive lakseslakteriene i 2013 inn i 22 clustrene. Når vi sammenholder eksportøkningen på clusternivå er de 6 clustrene som har hatt den største eksportøkningen følgende (relativ økning i parentes): Hitra/Frøya; tonn (94 %). Helgeland; tonn (85 %). Midthordland; tonn (88 %). Nord-Troms; tonn (151 %). Sunnhordland; tonn (62 %). Vest-Finnmark: tonn (170 %). Samlet stod disse 6 clustrene (med 18 slakterianlegg; 35 % av anleggene) for 66 % av den totale eksportøkningen på ca tonn. Volumøkningen innebærer naturlig nok en betydelig økning i antall fisketransporter på det vegnettet som benyttes til uttransporten fra anleggene. Hvis vi ser på trafikkøkningen (målt i tonn fraktet laks/ørret) finner vi at følgende vegstrekninger har opplevd den største trafikkøkningen: E6 (Oslo Svinesund): tonn; vogntogtransporter (ÅDT 33). E6 (Dombås Hamar sør; kryss rv3): tonn; vogntogtransporter (ÅDT 15 17). E6 (Trondheim Ulvsberg; kryss rv3): tonn; vogntogtransporter (ÅDT 15). E6 (Alnabru avkjøring OSL): tonn; vogntogtransporter (ÅDT 15). E134 (kryss E39 Drammen): tonn; vogntogtransporter (ÅDT 13 14). E18 (Drammen Oslo (Alnabru)): tonn; vogntogtransporter (ÅDT 12 14). På grunn av at så mye av fisken transporteres til Oslo (Alnabru og OSL) før den fraktes ut av Norge, kommer naturlig nok den største økningen i vogntogtransportene på de sentrale vegene fra Nord- og Vestlandet som ender opp i og rundt hovedstaden. Den aller største økningen finner vi på E6 fra Oslo (Alnabru) til Svinesund der 60 % av den ferske laksen og ørreten som eksporteres passerer ut av Norge. I 2013 ble det transportert omlag tonn fersk laks og ørret over Svinesund. Dette skulle utgjøre ca vogntogtransporter ut av Norge som tilsvarer en ÅDT på rundt I tillegg kommer kjøretøyene som frakter fisken ut fra Norge inn i landet via Svinesund eller andre grenseoverganger etter at fisken er levert hos kunde. 48

58 På tross av den betydelige transportaktiviteten rundt hovedstaden er det allikevel viktig å være klar over den betydelige økningen i vogntogtransporter som skjer på det lokale vegnettet som knytter slakteriene til hovedvegnettet. Eksempelvis har uttransporten av fersk laks/ørret fra slakteriene på Hitra/Frøya økt med omlag tonn fra Dette skulle tilsvare vogntogbevegelser (inn til/ut fra) slakteriene her. Dette utgjør en trafikkøkning målt i ÅDT på 21 på fv714. Det kan også være verdt å fokusere på den ferske laksen og ørreten som transporteres med tog fra Narvik via Sverige til Oslo (Alnabru). Denne transporten har økt kraftig fra Vi har anslått økningen til tonn tilsvarende vogntogtransporter som utgjør en ÅDT på omlag 13. Samlet sett ble det i 2013 sendt tonn fersk laks/ørret med tog fra Narvik. Det skulle tilsvare vogntogtransporter som utgjør en ÅDT på 18. Denne fisken kommer primært fra Lofoten/Vesterålen, Troms og Vest-Finnmark. Når det gjelder grensepasseringen for den ferske laksen og ørreten som eksporteres, så har den største volumøkningen kommet på følgende tollsteder (relativ økning i parentes): Svinesund; tonn (70 %). Gardermoen (OSL); tonn (141 %). Kristiansand; tonn (233 %). Tärnaby; tonn (1 342 %). Kongsvinger (Eda); tonn (1 402 %). 20 Kivilompolo; tonn (170 %). Hovedkonklusjonen når det gjelder transportstrømmene og de volumøkningene knyttet til eksport av fersk laks og ørret som har skjedd fra 2007 til 2013, så er det at strømmene er omlag de samme som i Det vi kan merke oss er at økende volum av fersk laks/ørret som slaktes på Vestlandet og skal til destinasjoner vest på Kontinentet kjøres E39 til Kristiansand og transporteres med ferje til Danmark. I og med at volumet til oversjøiske markeder har vokst betydelig ser vi også at et økende antall vogntog ender opp på Gardermoen der fisken sendes videre med fraktfly. 21 Den økende eksporten til Øst-Europa og Russland gjør også at grenseovergangene i nord; Tärnaby (E12), Bjørnfjell (E10), Kilpisjärvi (E8) og Kivilompolo (RV93) har fått et økt antall utpasseringer. Videre har togtransporten fra Narvik økt betraktelig, noe som er med på å avlaste vegnettet i både Norge (E6) og Sverige (E4 og E45). 20 Dette tallet inkluderer en del vogntogtransporter fra Finnmark som går i transitt gjennom Sverige og inn i Norge via blant annet E Her må det bemerkes at andelen over Gardermoen i virkeligheten er en del lavere og andelen over Svinesund høyere enn statistikken viser, da en del av fisken som i eksportstatistikken registreres med grensepassering Gardermoen transporteres ut av Norge med bil på IATA-fraktbrev til de store flyhubene i Europa. 49

59 4.12 ALNABRU SOM DET SENTRALE LAKSEKNUTEPUNKT All eksport av fersk fisk fra Norge, der tog er involvert, ender opp i Oslo/Alnabru. Dette er uavhengig av om toget går fra Narvik, Fauske, Bergen eller andre steder. Fra Oslo skjer videreeksport med vogntog og det Europeiske kontinentet er som vi har sett det største markedet. For transporter som kun benytter innenlands jernbane (for eksempel fra Bergen eller Fauske) synes dette mer naturlig enn for transporter fra Narvik, som benytter det svenske jernbanenettet. I slike tilfeller må togtransporten først deviere vestover mot Oslo, der containerne tas av toget for deretter å transporteres med bil sørøstover mot Kontinentet. En togtransport direkte fra Narvik til Kontinentet (Danmark) ble forsøkt på slutten av tallet, via et konsept som hadde navnet ARE-II. Dette var en togrotasjon som gikk fra Narvik til Padborg-terminalen sør i Danmark og returnerte via Oslo til Narvik. Tilbudet fikk en relativ kort varighet, og i dag finnes ingen slik løsninger. Den korte levetiden til dette togkonseptet skyldes at man ikke fikk lønnsomhet i den direkte transportruten. Manglende lønnsomhet skyldtes nok en sum av mange faktorer, men hovedårsaken var sannsynligvis et retningsbalanseproblem. Det var nok tilstrekkelig med fisk sørover, men innsamlings-/crossdockingslogistikken i Europa var ikke laget slik at man kunne unngå å kjøre via Oslo. Dvs. en fikk bare delvis retningsbalanse og mye deviasjon (via Oslo). Dessuten har CargoNet sitt vedlikeholdssystem på Alnabru og ikke i Sverige, noe som sikkert også var en medvirkende faktor til at opplegget ikke ble en suksess. Et rettlinjet konsept direkte til Europa fra Narvik, ville gitt en kortere transportvei. Det ville også frigitt kapasitet på en belastet Alnabruterminal. Det er flere årsaker til at containerisert gods fra Nord-Norge, som sendes med tog via Sverige, transporteres til Oslo der det omlastes på bil før det sendes videre, når sluttdestinasjonen ikke er i Sør-Norge: Dagens opplegg fungerer godt, til dels svært godt, sammenlignet med andre alternativer. Manglende funksjonalitet er derfor ikke et argument for å endre logistikksystemet. En 10-dobling av fisketransportene fra Narvik på år, er et rimelig klart signal om at kundene er positive til den transportløsningen som finnes. Markedsaktørene har investert i dagens opplegg. Ikke bare mobile enheter, men også i terminaler, markedsutvikling og nettverk. Det foreligger alltid en «kostnad» knyttet til redusert inntjening på allerede foretatte investeringer, selv om det er fremtiden som teller. Det er ikke tilstrekkelig at transportdistansen er kortere, hvis kapasitetsutnyttelsen blir lavere. Man kan fylle tog med fisk sørover til Kontinentet, men man kan ikke umiddelbart fylle returkapasiteten med varer som skal nordover. De varene som går nordover er i stor grad frukt/grønt og andre dagligvarer som passer i de samme temperaturregulerte containere som går sørover. Fyllingen av nordgående containere er basert på lager- og logistikkstrukturer som er etablert på Østlandet og i rimelig avstand til Alnabru. En må derfor endre lager- og logistikkstrukturer før en kan sikre seg god retningsbalanse til mottakerleddet. Det kan være mulig, men incitamentene mangler når dagens distribusjonssystem fungerer. 50

60 Returlastene er i stor grad frukt og grønt. Dette er varer som i all hovedsak importeres til grossister i Oslo. Hvis en togløsning skal være attraktiv må en ta hensyn til balanse i transporten. Dette kunne bety et tog som kan gå direkte nord-syd til Skåne, men med retur via Oslo. Det er i tillegg en del andre varegrupper enn fisk som skal til Kontinentet som fraktes med togene sørover. Noe skal til Østlandsområdet, og for dette godset er togtransporten til Alnabru tilnærmet optimal. Kapasiteten ved Alnabruterminalen er under utvidelse, og det er nok rom for mer gods og høyere kapasitetsutnyttelse/inntjening på terminalen. Man har etablert fungerende systemer for vedlikehold, crossdocking og service. I Nasjonal transportplan legges det opp til en utvikling av Alnabru og en trinnvis utbygging av terminalen. I planen er det lagt til grunn at det «er mulig omlag å doble kapasiteten på terminalen innenfor dagens arealer». Mye av fisken er heller ikke solgt når den lastes på bil på slakteriene. Den selges etter at transporten har startet. Dette betyr igjen at lasten må ompakkes, og siden aktørene er norske har de funnet det mest «bekvemt» å gjøre dette i Oslo. Det kan imidlertid være mulig med løsninger for dette også i Sør-Sverige. Det kan også nevnes at transport over en lengre distanse, dvs. direkte fra slakteri til Europa, vil kreve mer materiell, containere og semitrailere for å klare disse lange rutene. Det vil føre til en lengre omløpshastighet og økt kapitalbinding. Til tider er det også knapphet på materiell. Ut fra det ovenstående ser vi at det finnes mange gode argumenter for at dagens transportog logistikkløsning videreføres. Det finnes imidlertid også argumenter for å sende tog direkte fra Nord-Norge til Kontinentet, der mulighet for tidsbesparelser kanskje er den viktigste. Rutekonseptene avgjøres imidlertid i stor grad av kommersielle aktører og godsstrømmer finner gjerne minste motstands vei. Skal dagens transportruter endres må nok kundene melde fra om at de ønsker en endring, for eksempel at havbruksnæringen ønsker en raskere transport til Kontinentet. Da må imidlertid også den nordgående logistikken endres, ellers kan konsekvensen av en raskere transport bli en for høy transportpris OPPSUMMERING I dette kapitlet er det gitt en gjennomgang av «fiskestrømmen» for fersk oppdrettet laks og ørret fra slakteriene til fisken passerer norskegrensen. I 2013 ble det registrert en eksport av fersk laks og ørret på omlag tonn netto vekt. Eksporten utgjorde varelinjer og hadde en verdi på nesten 37 mrd. kroner. Når det gjelder varestrømmene knyttet til dette volumet fra slakteriene til fisken passerte norskegrensen, kan følgende fremheves: Fra 2007 til 2013 har uttransporten av fersk laks og ørret økt mest fra følgende slaktericluster (relativ økning i parentes): Hitra/Frøya; tonn (94 %), Helgeland; tonn (85 %), Midthordland; tonn (88 %), Nord-Troms; tonn (151 %), Sunnhordland; tonn (62 %) og Vest-Finnmark: tonn (170 %). 51

61 «Fiskestrømmene» er omlag de samme som i 2007, men økende volum av fersk laks/ ørret som slaktes på Vestlandet og skal til destinasjoner vest på Kontinentet kjøres E39 til Kristiansand og går med ferje til Danmark. Et økende antall vogntog ender også opp på Gardermoen der fisken fraktes videre med fraktfly. Den økende eksporten til Øst-Europa og Russland gjør at grenseovergangene i nord; Tärnaby (E12), Bjørnfjell (E10), Kilpisjärvi (E8) og Kivilompolo (rv93) har fått et økt antall utpasseringer. Volumøkningen innebærer en betydelig økning i antall fisketransporter på det vegnettet som benyttes til uttransporten fra anleggene. Eksempelvis har uttransporten av fersk laks/ørret fra slakteriene på Hitra/Frøya økt med om lag tonn fra Dette skulle utgjøre vogntogbevegelser (inn til/ut fra) slakteriene her. Dette utgjør en trafikkøkning målt i ÅDT på 21 på fv714. Den største økningen i vogntogtransportene er kommet på de sentrale veiene fra Nordog Vestlandet som ender opp i og rundt hovedstaden (E6, E134 og E18). Også E39, vest for Kristiansand, har opplevd en betydelig økning i vogntogtransporter med fisk. Den aller største økningen finner vi på E6 fra Oslo (Alnabru) til Svinesund. Togtransporten med fersk laks/ørret fra Narvik har økt med tonn fra 2007 til Dette tilsvarer vogntogtransporter som utgjør en ÅDT på omlag 13. Samlet sett ble det i 2013 sendt tonn fersk laks/ørret med tog fra Narvik. Det skulle tilsvare vogntogtransporter som utgjør en ÅDT på 18. Denne fisken kommer primært fra Lofoten/Vesterålen, Troms og Vest-Finnmark. Togtransporten fra Narvik er med på å avlaste vegnettet i både Norge (E6) og Sverige (E4 og E45). 52

62 5. EKSPORT AV TORSK OG MULIGE SYNERGIER MOT LAKSETRANSPORTEN Selv om eksporten av fersk laks og ørret er betydelig større enn tilsvarende eksport av fersk torsk, kan det være nyttig å sammenholde produksjonssteder og markeder for både laks/ørret og torsk for å kunne vurdere mulighetene for synergier ved uttransporten av produktene. Der det er sammenfall mellom opprinnelsessted og markeder, vil det kunne utvikles felles transport- og logistikkløsninger. 5.1 ILANDFØRING AV VILLFANGET FISK MED FOKUS PÅ TORSK Norge er en av verdens største fiskerinasjoner og det forvaltes et havområde som er seks til sju ganger større enn fastlands-norge. De siste tiårene har den norske fiskerinæringen utviklet seg fra fritt fiske til en regulert næring med kvoter og konsesjoner. 22 I rapporten fra Mathisen m.fl. (2009) ble det påpekt at utviklingen i totalt landet fangst (alle arter) fra 2000 til 2007 har vært fallende. Fra 2000 til 2007 hadde det vært en nedgang i landet fisk i Norge på tonn. I 2007 ble det landet nærmere 2,4 millioner tonn i norske kommuner. Dette tallet inkluderer ikke fisk som ble landet i utlandet og et mindre kvantum som ikke var spesifisert på landingssted. Inkluderer man landing i utlandet (ca tonn) og uspesifisert landing i Norge (ca tonn), ble det samlet landet nærmere 2,7 millioner tonn i Den fallende utviklingen med hensyn til samlede landinger som ble registrert fra 2000 til 2007, har fortsatt frem til nå, når en sammenligner 2007 tallene med tallene fra Sammenligner man 2007 med 2013, ble det i 2013 landet ca. 15 % mindre fisk i norske kommuner/fylker hvor landingssted er spesifisert. Dette tilsvarer en nedgang på ca tonn. Det ble imidlertid landet 23,1 % mer i utlandet i 2013 enn i 2007, slik at samlet nedgang i landinger var på 12,3 %, eller ca tonn. I figur 5-1 har vi vist utviklingen pr. fylke fra 2007 til 2013, for de fylkene som har mer enn tonn landet fisk i et av referanseårene (2007 eller 2013). I tabell 5-1 har vi vist tallstørrelsene som danner grunnlaget for figuren. I tabellen er samtlige fylker med, også de som hadde landinger som var mindre enn tonn. Tabell 5-1 viser at det er kun 3 fylker som har større landinger i 2013 enn i Dette er Finnmark, Troms og Sør-Trøndelag. Fylker som har vekst i landinger av fangst fra 2007 til 2013, er markert med en grønn pil. 22 Tallene i dette kapitlet er hentet fra norsk offentlig statistikk (SSB og Fiskeridirektoratet). 53

63 Tonn Transportstrømmer fersk laks Møre og R. Troms Nordland Rogaland Finnmark Sogn og Fj. Hordaland S-Trøndelag N-Trøndelag Total Total Figur 5-1: Landet villfanget fisk i norske kommuner i 2007 og i 2013 (tonn). Tabell 5-1: Landet villfanget fisk i norske kommuner i 2007 og i 2013 (tonn). Fylke Endring Møre og Romsdal ,7 % Troms ,6 % Nordland ,8 % Rogaland ,8 % Finnmark ,8 % Sogn og Fjordane ,8 % Hordaland ,2 % Sør Trøndelag ,3 % Nord Trøndelag ,5 % Vest Agder ,0 % Aust Agder ,3 % Østfold ,7 % Telemark ,3 % Vestfold ,4 % Oslo ,0 % Akershus ,0 % Sum ekskl. utland og uoppgitt ,2 % Utland ,1 % Norge ikke oppgitt ,0 % Sum utland og uoppgitt ,2 % Sum ,3 % 54

64 Reduksjonen i landet fangst skyldes nedgang i pelagiske 23 landinger og ikke torskearter. Samlet sett økte landinger av torskearter med tonn (29,3 %), mens pelagisk fangst gikk ned med tonn (32,5 %). Reduksjonen i landing av pelagiske produkter var størst i Rogaland, der volumet ble tilnærmet halvert fra tonn i 2007 til i De 5 største «pelagiske fylkene» i 2013, som alle hadde mer enn tonn, er gjengitt tabell 5-2. Med unntak av Troms fylke hadde alle en betydelig nedgang fra 2007 til Fra 2012 til 2013 skjedde det en kraftig økning i torskekvoten nord for 62 N, der totalen økte fra tonn til tonn, inkludert tonn Murmansktorsk og tonn Norsk kysttorsk. Dette var en økning i totalkvoten på 32,3 %. Den norske delen av kvoten nord for 62 N økte med tonn, fra tonn i 2012 til tonn i Dvs. samme prosentvise økning som totalkvoten. Tabell 5-2: De 5 største landingsfylker for pelagisk fangst. Fylke Endring (tonn) Endring (%) Møre og Romsdal ,0 % Rogaland ,1 % Sogn og Fjordane ,5 % Nordland ,1 % Troms ,4 % Tilnærmet hele veksten i landet torskefisk fra 2007 til 2013 kom fra økt aktivitet i Nord- Norge. Nord-Norge sto for 75 % av torskelandingene i 2013, mot 66 % i Det klart største «torskefylket» i 2013 var Troms med tonn, noe som i 2013 tilsvarer omtrent en dobling av landet fangst, sammenlignet med Deretter kom Finnmark ( tonn) og Nordland ( tonn). Møre og Romsdal hadde også betydelige landinger av torsk ( tonn). Sogn og Fjordane hadde tonn, mens de øvrige fylkene hadde små volum. I tabell 5-1 gjengis alle fylker i Norge der det ble landet torskefisk i 2007 og De fire største landingsfylkene (Troms, Finnmark, Nordland og Møre og Romsdal) sto for nærmere 95,5 % av alle landinger i Dette er svært likt bildet fra 2007, men med en økning i Nord-Norge og spesielt i Troms. I transportsammenheng antas det å kunne være visse synergier mellom transport av havbruksprodukter og villfanget fisk, selv om dette i liten grad er utviklet. Det kan derfor være av interesse å identifisere hvor fangsten landes på kommunenivå, i tillegg til fylkesnivå, og sammenholde landingsstedene med mottaksanleggene (slakteriene) som tar seg av oppdrettsfisken. 23 Pelagisk fisk er fisk som pr. definisjon jager fritt i havområdene. Mest kjent er sild, makrell, lodde og brisling. Men også kolmule, hestmakrell, tobis og øyepål er viktige pelagiske fiskeslag. 55

65 I 2013 var det 25 kommuner som har et landet volum av villfanget fisk på over tonn. Dette er litt færre enn i Tabell 5-4 viser de 25 nevnte kommune. Det bemerkes at vi ikke har inkludert skalldyr, bløtdyr og uspesifisert fisk. Disse kategoriene utgjør imidlertid små volum sammenlignet med torskearter og pelagisk fisk. Det kan imidlertid finnes lokale synergier, uten at disse fremgår av denne rapporten. De 25 nevnte kommunene står for 85 % av all landet fangst i de nevnte fangstgruppene i Samlet er andelen landet torskefisk ca. 38 %, noe som er vesentlig høyere enn i 2007, da det ble registrert 21 % torskefisk blant 29 kommuner med landinger over tonn landet fisk pr. kommune. Vi ser også at det er store variasjoner mellom de enkelte kommuner når det gjelder «andel torskefisk» i forhold til totalt landet kvantum. Norges største landingskommune var i 2007 Ålesund i Møre og Romsdal, med over tonn. I 2013 var Tromsø den største landingshavnen med over tonn. Av tabell 5-4 kan vi se at både Tromsø og Ålesund har en høy andel av pelagiske produkter. Både Eigersund i Rogaland og Vågsøy i Sogn og Fjordane hadde svært store landede volum i 2013, men med en dominerende andel av pelagisk fisk, men Tromsø har en høyere andel av torskefisk i 2013, enn Ålesund. Tabell 5-3: Landinger av torskefisk i norske fylker i 2007 og Fylke Endring (tonn) Endring (%) Troms ,2 % Finnmark ,3 % Nordland ,2 % Møre og Romsdal ,3 % Sogn og Fjordane ,9 % Rogaland ,3 % Sør Trøndelag ,9 % Nord Trøndelag ,7 % Vest Agder ,2 % Hordaland ,3 % Aust Agder ,8 % Telemark ,3 % Vestfold ,6 % Østfold ,2 % Oslo ,6 % Akershus ,0 % Totalt ,3 % Ser vi primært på «torskefiskkommunene» i 2013, jf. tabell 5-4, var det 20 kommuner som hadde landinger over tonn. I 2007 var det 18 kommuner som hadde landinger på over tonn. I tillegg til at det er flere, landes det større kvantum. De fleste kommunene, spesielt Tromsø, har klart høyere «torskelandinger» i 2013 enn i

66 Tabell 5-4: De største norske fiskerikommunene etter landet fangst (tonn rund vekt) i Andel Flat- og Dypvannsfisk Kommune Fylke Torskefisk Pelagisk Sum 2013 torskefisk bunnfisk Tromsø Troms % Ålesund Møre og Romsdal % Eigersund Rogaland % Vågsøy Sogn og Fjordane % Karmøy Rogaland % Værøy Nordland % Berg Troms % Båtsfjord Finnmark % Øksnes Nordland % Lødingen Nordland % Træna Nordland % Hareid Møre og Romsdal % Fræna Møre og Romsdal % Flora Sogn og Fjordane % Austevoll Hordaland % Måsøy Finnmark % Hammerfest Finnmark % Selje Sogn og Fjordane % Sula Møre og Romsdal % Ørland Sør Trøndelag % Herøy Møre og Romsdal % Vestvågøy Nordland % Nordkapp Finnmark % Vågan Nordland % Røst Nordland % Sum % Et fåtall av de største landingskommunene har stor variasjon i sammensetningen av fangsten. Blant de 10 største havnene i 2007 var det kun Ålesund, Tromsø og Berg som kunne sies å ha en «variert» struktur med hensyn til landet fangst. I 2013 gjelder omtrent det samme, men alle tre har en økt andel av torskefisk. 5.2 ANVENDELSE AV TORSKEN Det aller meste av torsken går til konsum, og svært lite går til mel, olje og dyrefor. Konsumandelen har vært tilnærmet 100 % i hele perioden fra 2007 til og med De vesentligste anvendelsene av torsk til konsum er frysing, klippfisk, henging og salting, jf. figur

67 Tabell 5-5: De største norske «torskekommunene» etter landet fangst (tonn rund vekt) i Kommune Fylke Endring Tonn % Tromsø Troms % Ålesund Møre og Romsdal % Båtsfjord Finnmark % Øksnes Nordland % Måsøy Finnmark % Hammerfest Finnmark % Berg Troms % Vestvågøy Nordland % Røst Nordland % Vågsøy Sogn og Fjordane % Andøy Nordland % Sør-Varanger Finnmark % Hasvik Finnmark % Berlevåg Finnmark % Hadsel Nordland % Vågan Nordland % Karlsøy Troms % Flakstad Nordland % Gamvik Finnmark % Nordkapp Finnmark % Sum % Fersk Fryst Fersk filet Fryst filet Klippfisk Saltfisk samlede torskeeksporten målt i ver 2012 tonn 2013 tonn Diagram 12:Eksportutvikling hovedprodukter torsk 2011 prosentpoeng fra året før. Det ble e Figur 5-2: Eksportutvikling hovedprodukter torsk 2012 og Tonn og kroner pr. kg. (Kilde: Norges sjømatråd) tonn, hele 38 %fra 2012 til 2013, til tonn. Totalverdien økte me 5,8 milliarder. Gjennomsnittsprisen ter var kr 25,10 pr. kg i Dette 24,7 % fra Nedgangen består torskeprisene og en vridning i prod mot større andel sløyd hodekappe prisen på eksporterte torskeproduk siden Mengde er produktvekt og eksportpris er FOB norsk grense. 58

68 Ferske torskeprodukter øker, men det gjør også torskefisket generelt. Tonnandelen av fersk torsk har derfor ligget relativt konstant i de siste år med 21 %, med unntak av 2012 da den var nede i 18 %. I 2013 ble det eksportert ca tonn ferske torskeprodukter, noe som er en tilnærmet dobling fra Tallene er imidlertid små, sammenlignet med eksporten av fersk laks og ørret. I 2013 tilsvarte eksportmengden av fersk torsk mindre enn 5,8 % av det som ble eksportert av fersk laks og ørret. Stort sett all eksportert fersk torsk kommer fra villfangst. Torsk fra oppdrett er i dag en marginal aktivitet og det ble kun eksportert ca tonn i I 2007 ble det eksportert over tonn oppdrettstorsk. Mengden økte frem til og med 2010 da det ble eksportert over tonn. I 2013 var andelen av eksportert fersk tosk fra oppdrett mindre enn 6 %. I 2007 var den ca. 18 % i toppåret i 2010 var andelen over 32 %. Se figur Annen torsk Fersk torsk Figur 5-3: Norsk eksport av fersk torsk og øvrige torskeprodukter ( ). Tall i tonn. En økende andel ferske produkter betinger at mange av de krav til logistikken som gjelder for havbruk, også i større og større grad gjelder for fanget fisk. Behandlingsformen ved mottak og slakteri får også likhetstrekk som gjør at det kan utvikles synergi mellom oppdrett og fangst. Dette gjelder ikke bare i produksjonen, men også innenfor logistikk og transport. 59

69 Oppdrett Villfanget Figur 5-4: Norsk eksport av fersk torsk/torskeprodukter fordelt på villfangst og oppdrett. 5.3 EKSPORT AV FERSK TORSK SAMMENHOLDT MED EKSPORT AV FERSK LAKS OG ØRRET Selv om eksporten av fersk laks og ørret er betydelig større enn tilsvarende eksport av fersk torsk, kan det være nyttig å sammenholde produksjonsfylker og markeder for både laks/ ørret og torsk, for å kunne vurdere mulighetene for hvor synergier eventuelt kan utvikles ved uttransporten av produktene. Der det er sammenfall mellom opprinnelsessted og markeder, vil det kunne utvikles felles transport- og logistikkløsninger. Tabell 5-6: Fordeling av eksportert fersk torsk, laks og ørret på ulike bestemmelsesregioner i Tall i tonn netto vekt. (Kilde: SSB/TVINN). Bestemmelsesregion Torsk Laks og ørret Tonn Andel Tonn Andel Kontinentet ,4 % ,4 % Norden u/danmark ,0 % ,9 % De Britiske øyer og Irland ,8 % ,6 % Russland og Øst Europa 389 0,7 % ,3 % Verden for øvrig 621 1,2 % ,1 % Totalt ,0 % ,0 % I 2013 gikk i underkant av 83,4 % av den ferske torsken til Kontinentet, jf. tabell 5-6 noe som innebærer at en i stor grad følger de samme transportveier som fersk laks/ørret. Videre ble 83,7 % av den eksporterte torsken landet i de tre nordligste fylkene. Siden fylker utenfor Nord-Norge, pr. i dag, har marginale eksportvolum av fersk torsk, må det antas at eventuelle 60