Lokalmat.no. Versjon 2, REVISJON Lokalmat.no. Sjekkliste med veiledning

Transkript

1 Lokalmat.no Versjon 2, 2017 REVISJON Lokalmat.no Sjekkliste med veiledning

2 Sjekkliste med veiledning For at du som produsent skal slippe å bli revidert av flere kjøpere med egne revisjonsrutiner har Matmerk, på oppdrag fra dagligvarehandelen og Storhusholdning/ Horeca, etablert én felles standard for revisjon av lokale mat- og drikkeprodusenter gjennom Lokalmat.no. Egenrevisjon er obligatorisk for levering til følgende kunder: Norgesgruppen Rema Coop Bunnpris Spesialgrossisten Servicegrossistene Systemkjøp NHO Reiseliv Innkjøpskjeden Nores Tine Logistikk Lokalmatrevisjonen gjør at du som produsent kan forholde deg til et omfattende regelverk på en enkel måte, og dokumentere status for din bedrift til hele kjøpersiden. Revisjonen sjekker etterlevelse av kravene i standarden for lokalmat, blant annet hygiene, IK-mat, merking, HMS og sporbarhet. Revisjonsordningen omfatter både egenrevisjon og eksternrevisjon. Eksternrevisjon gjennomføres av uavhengige revisorer fra Matmerk. Handelen beslutter hvilke produsenter som skal velges ut til eksternrevisjon. Egenrevisjon Før du er aktuell som leverandør skal du ha gjennomført en egenrevisjon. Deretter skal egenrevisjon gjennomføres årlig. Når det har gått 11 måneder siden sist gjennomførte egenrevisjon vil du få et sms-varsel. Egenrevisjonen skal gjennomføres på Min side på lokalmat.no (klikk på Egenrevisjon i venstremenyen, fanen Gjør egenrevisjon og til slutt på menypunktet Egenrevisjon). Slik gjennomfører du egenrevisjonen: gå gjennom og svar på spørsmålene (på de fleste spørsmålene finnes det en veiledningstekst som du får frem ved å trykke på Gå til veileder) krysser du Nei på et spørsmål vil du bli bedt om å skrive inn tiltak som skal gjøres, samt en realistisk tidsfrist for når dette skal være gjennomført - husk at det er normalt å ha noen avvik når du har svart på alle spørsmål trykker du på Send inn til Matmerk (blir du ikke ferdig med alle spørsmålene kan du fortsette på denne senere, velg da Jobbe med rapporten) 1.1 GENERELLE KRAV Regelverket er slik at det er du som i stor grad bestemmer hvordan du vil utforme og drive virksomheten din så lenge du produserer trygg mat. Vi anbefaler at du ser på Mattilsynets side om lokalmat for å få en oversikt over hvilke krav og regler som gjelder for deg som lokalmatprodusent Er virksomheten registrert hos/godkjent av Mattilsynet for all produksjon som utføres? Alle næringsmiddelvirksomheter skal være registrert hos eller godkjent av Mattilsynet. Krav om godkjenning gjelder oftest lett bedervelig næringsmidler som for eksempel produkter av animalsk art (for eksempel kjøtt, ost, egg, etc.). Dette er produktgrupper som trenger tettere oppfølging i forhold til Mattilsynets risikobaserte tilsyn, og det følger en avgift med godkjenning. Kravet omfatter ikke primærprodusenter og transportører. Kravet om registrering eller godkjenning av næringsmiddelvirksomheter skal sikre at Mattilsynet har oversikt over hvem som driver næringsmiddelvirksomhet, hvor disse ligger og hva de produserer. 2 Lokalmat.no

3 Gjøres det vesentlige endringer i driften, som f.eks. eierskifte, adresseendringer eller søknad om godkjenning av nye produksjonsformer, skal dette registreres. Dette gjøres i skjemaet Endre informasjon om næringsmiddelvirksomhet. Registrering og godkjenning av virksomheter skjer via Mattilsynets skjematjeneste på skjemaet Ny næringsmiddelvirksomhet (innlogging med MinID eller BankID). Gjøres det vesentlige endringer i driften, som f.eks. eierskifte, adresseendringer eller søknad om godkjenning av nye produksjonsformer, skal dette også registreres. Dette gjøres i skjemaet Endre informasjon om næringsmiddelvirksomhet. Er du selv også primærprodusent og mottar produksjonstilskudd, vil den delen av virksomheten allerede være registrert via andre offentlige registre. Ta kontakt med Mattilsynet ( ) dersom du trenger råd og veiledning Er eventuelle avvik gitt av Mattilsynet ferdig behandlet eller under utbedring i tråd med gitte tidsfrister? Mattilsynet fører tilsyn med virksomheter som produserer næringsmidler. Tilsynet gjennomføres i henhold til prinsippet om «risikobasert tilsyn». Dette innebærer at noen virksomheter får hyppigere tilsyn enn andre virksomheter. Avvik etter tilsyn fra Mattilsynet må påregnes for de fleste virksomheter. Det er viktig at virksomheten har gode rutiner og planer for å utbedre og lukke de avvik som er gitt Er det utarbeidet et organisasjonskart som viser hvem i virksomheten som har ansvar for rutiner og krav knyttet til produksjon, IK-Mat og HMS? Bedriften skal ha en klar organisasjonsstruktur og klare kommunikasjonslinjer for å sikre oppfyllelse av krav i regelverket knyttet til trygg mat, produksjon og HMS. Organisering og ansvarsfordeling i bedriften skal sikre at alle ansatte er sitt ansvar bevist og at viktige funksjoner som IK-Mat, produksjon og HMS er fordelt til nøkkelpersonell Er det utarbeidet en oversikt over hvilke lover og forskrifter som gjelder for virksomheten, og oppdateres denne jevnlig? Den som driver en næringsmiddelvirksomhet er ansvarlig for at produksjonen skjer i tråd med det offentlige regelverket. Dette betinger at man har en oversikt over hvilke lover og forskrifter som gjelder for sin produksjon. Det viktigste regelverket som gjelder for de fleste er: matloven matlovforskriften næringsmiddelhygieneforskriften animaliehygieneforskriften internkontrollforskriften matkontaktforskriften matinformasjonsforskriften lotmerkingsforskriften generell forskrift for næringsmidler forskrift om tilsetningsstoffer til næringsmidler drikkevannsforskriften Næringsmiddelregelverket endres ofte. Det er viktig å få med seg alle endringer som kan ha betydning for din virksomhet, og da helst i god tid før de blir innført slik at nødvendige tiltak er gjort når regelverksendringen trer i kraft. Vi anbefaler deg at du melder deg på Matilsynets nyhetsbrev. Her kan du krysse av for alle temaer som er relevant for din virksomhet. Deretter vil du motta en e-post hver gang det skjer noe innenfor disse t emaene. Det er din virksomhet sitt ansvar å følge med på oppdateringer og endringer i lovverk og forskrifter. Lovverk bør oppdateres fortløpende da det kan være utfordrende å følge opp dette i ettertid. Listen skal minst gjennomgås en gang pr. år for å sikre siste versjon av lover og forskrifter. Lokalmat.no 3

4 1.1.5 Er det etablert en rutine for håndtering av avvik og reklamasjoner, og fungerer denne rutinen i praksis? Avvik I regelverket kalles feil og uønskede hendelser for avvik. I alle næringsmiddelbedrifter skjer store og små avvik. Avvik kan være feil som oppstår ved at praksis avviker fra skriftlige rutiner eller at det er feil på utstyr eller produkter og som kan ha betydning for mattryggheten, Eksempler kan være at temperaturen er for høy på kjølerommet eller man finner skadedyr på kjøkkenet. Det er viktig at alle avvik som oppstår registreres og behandles med rotårsak, dvs. den egentlige årsaken til at avviket oppsto. For å finne rotårsaken til et avvik skal man spørre seg selv hvorfor 5 ganger. Da kommer man frem til den egentlige årsaken til at avviket oppsto. Det er viktig at alle avvik registreres i ett avviksskjema eller i en avvikslogg for å sikre historikken. Det skal finnes en oversikt over alle avvik som har oppstått og hvordan disse ble behandlet for at avviket ikke skal oppstå igjen. En god og systematisk avviksbehandling vil bidra til at rutiner og praksis forbedres og slik gir en høyere grad av mattrygghet. Det er et krav om at alle næringsmiddelbedrifter skal ha en skriftlig rutine for avviksbehandling. Når du registrerer et avvik skal det beskrives hva som gikk galt (beskrivelse av avvik), hvorfor det gikk galt (årsak), hva som ble gjort umiddelbart (strakstiltak) og hva som eventuelt må gjøres i ettertid for å hindre at avviket oppstår igjen (korrigerende tiltak). Dersom feilen gjentar seg, må du vurdere tiltak for å hindre at a av avvik skjer igjen. Eksempel på avviksskjema finner du i Mattilsynets veileder Rutiner for trygg mat. Reklamasjoner Det er viktig å ha gode rutiner for behandling av reklamasjoner. Alle reklamasjoner skal avviksbehandles. Det finnes to typer av reklamasjoner - fra kunde til produsent og fra produsent til leverandør. Reklamasjon fra kunder kan f.eks. være funn av fremmedlegemer, sensoriske feil som smak, lukt, utseende, konsistens, misvisende fremstilling av produkt på emballasje og mistanke om matforgiftning. Dersom det er mistanke om matforgiftning skal alltid Mattilsynet kontaktes. Det er viktig at kunder som fremstiller reklamasjoner alltid får ett godt svar tilbake. På stand.no i Stand 003 finner du mer informasjon om retningslinjer for reklamasjoner og returer i handelen. Grunnprinnspippet er at kjøper skal reklamere over feil eller mangler ved varen innen rimelig tid etter at han oppdaget eller burde ha oppdaget feilen eller mangelen. Kjøper kan kreve etterlevering, omlevering, prisavslag o.a. i henhold til kjøpslovens bestemmelser. Alle feil og mangler må skrive seg fra forhold som selger har ansvaret for Er det etablert en rutine for vurdering av alle leverandører av ingredienser og emballasje? Ved bruk av innkjøpte ingredienser og emballasje er det viktig å gjøre en vurdering av leverandørene i forhold til mattrygghet/ trygg mat -prinsippet. Denne vurderingen skal sikre at de ingrediensene og emballasjen du bruker til å produsere og emballere dine produkter med er produsert i tråd med gjeldende lover og forskrifter. Dårlig vare inn, er dårlig vare ut. En grundig leverandørvurdering er derfor en grunnforutsetning for all produksjon. Rutinen for leverandørvurdering skal inneholde en; beskrivelse av hvordan leverandørene vurderes (f.eks. kontroll av om de er sertifiserte (ISO 22000, FSSC 22000, BRC eller en annen GFSI-anerkjent standard), at de er registrerte/godkjente av Mattilsynet, om det skal gjennomføres besøk hos leverandøren før avtale inngås) oversikt over godkjente leverandører og innsatsstoffer spesifisering av spesielle krav til innsatsstoffer (f.eks. eventuelle bakteriologisk krav til råvare eller krav til gjenværende holdbarhetstid) Er det etablert rutine som sikrer at det kun brukes inneremballasje som er godkjent for bruk til næringsmidler og som er egnet til de aktuelle produktene (matkontaktforskriften)? Forskrift om materialer og gjenstander i kontakt med næringsmidler (matkontakforskriften) gir bestemmelser bl.a. om krav til innhold, bruk, merking og sporing av 4 Lokalmat.no

5 emballasje til næringsmidler. Forskriften skal sikre at emballasje ikke inneholder farlige/ giftige stoffer ut over fastsatte grenser, og at emballasjen er egnet til bruk på aktuelt næringsmiddel. Emballasjen skal bl.a. være merket med ordene for kontakt med næringsmidler, eller en særlig angivelse om bruk eller glass/gaffel-symbolet. Ved kjøp av emballasje skal man kreve å få en samsvarserklæring hvor det attesteres at materialene i emballasjen oppfyller kravene i matkontaktforskriften. Mattilsynet kan også kreve at slik samsvarserklæring fremlegges For landbruk: Er KSL (Kvalitetssystem i landbruket) etablert for egen råvareproduksjon? Med etablert KSL forstås her at KSL-egenrevisjon er gjennomført årlig, og at avvik gitt ved ekstern KSL-revisjon skal være lukket innen avtalte frister. Er du Spesialitet-merkebruker vil du få mer detaljerte spørsmål om KSL i egenrevisjonen for Spesialitet. 1.2 RISIKOANALYSE (HACCP) Det er et krav i regelverket at de som driver næringsmiddelbedrifter skal ha internkontroll. Internkontroll er en samling skriftlige rutiner som skal sikre at regelverket etterleves og at maten du produserer er trygg. Dette kan f.eks. være rutiner for renhold, personlig hygiene, ubrutt kjøle- og frysekjede, skadedyrkontroll, vedlikehold, opplæring, innkjøp, transport, hindre kryssforurensning og allergenhåndtering. Slike grunnleggende rutiner kalles grunnforutsetninger. Når disse rutinene er på plass, må man foreta en kartlegging av hvilke farer som kan oppstå f.eks. i produksjonen, ved råvaremottak og lagring. Dette gjøres ved hjelp av HACCPmetoden. Dette er en metode for å finne ut hvilke farer det er særlig viktig å ha kontroll med. Når aktuelle farer er kartlagt, må dere sørge for å få farene under kontroll. Internkontroll og HACCP kan gjennomføres på ulike måter. Mer informasjon finner du i brosjyren Rutiner for trygg mat. En innføring i internkontroll og HACCP på mattilsynet.no. Her er det gitt mange gode eksempler på aktuelle rutiner og skjemaer, samt en detaljert beskrivelse av de ulike trinnene i etableringen av en velfungerende internkontrollsystem inkludert HACCP. Sjekklistepunktene nedenfor omfatter trinnene som skal gjennomgås Er flytskjema utarbeidet for hver linje/hvert produkt? Det skal finnes et flytskjema som dekker hvert produkt, produktkategori eller prosess. Skjemaet skal vise flyten og beskrive hvert trinn i prosessen fra mottak av alle innsatsfaktorer til bearbeiding, lagring og distribusjon. Trinnene må spesifiseres grundig. Ordet produsere er ikke dekkende. Det må brytes helt ned til hva som faktisk gjøres på linjen så som hakking, kverning, stopping, klipsing, etc. Flytskjema skal verifiseres ved at flytskjema gjennomgås i produksjon for å sikre at alle trinn er implementert i flytskjemaet. Det er en fordel å nummerere hvert trinn slik at nummer kan benyttes senere i prosessen. Flytskjema skal opprettes for å sikre at alle prosesstrinn blir vurdert i forhold til å produsere trygg mat Er potensielle risikofaktorer forbundet med produksjon/produkt kartlagt? Hvert trinn i hvert flytskjema skal vurderes med tanke på hvilke potensielle risikofaktorer som kan oppstå eller være tilstede i ingredienser, råvarer, emballasje, og produkter. Risikofaktorene kan enten være mikrobiologiske som sykdomsfremkallende bakterier, parasitter, virus eller giftstoffer fra mugg og gjær, kjemiske som rester av renholds midler, smøremidler, løsemidler, olje etc., fysiske som metall biter eller spon fra produksjonsutstyr, glassfragmenter, plast og papp fra emballasje, hardplast fragmenter fra deksler, børstestrå fra koster, skade på pall som kan forårsake forurensning, etc. eller allergen som kryssforurensning mellom ulike ingredienser som inneholder allergener i bedriften eller forurensede ingredienser og råstoff ved mottak Er kritiske kontrollpunkter (KKP) identifisert? Kritiske kontrollpunkt er trinn i prosessen hvor man har iverksatt kontroll for å eliminere Lokalmat.no 5

6 eller redusere en næringsmiddelfare til ett akseptabelt nivå. Eksempler på kritiske kontrollpunkt er alle former for varmebehandling hvor kjernetemperaturen skal være >70 C for å sikre bakteriedrap, hurtig nedkjøling for å hindre oppblomstring av sykdomsfremkallende bakterier, metalldetektor for å sikre at det ikke finnes metallfragmenter i produktene, måling av rest oksygen i forbrukerpakninger som er pakket med modifisert atmosfære, kontroll av pigger på transportbånd, kontroll av ph og vannaktivitet for å hindre bakterievekst i spekepølser. Alle disse kontrollene etableres for å hindre eller redusere en potensiell næringsmiddelfare Er kritiske grenseverdier satt for de kritiske kontrollpunktene? Alle kritiske kontrollpunkt og grunnforutsetninger skal ha fastsatt grenseverdier som sikrer at helsefarer ikke oppstår. Det betyr at det skal fastsettes en grenseverdi som man skal være innenfor ved måling og kontroll. Eksempler på slike grenseverdier er fra 0-4 C på kjølerom, -18 C på fryserom, min. 72 C i kjernen ved varmebehandling, 10 C i kjernen etter to timer nedkjøling, maks. 0,5 % restoksygen i MAP pakker, ph < 5 og vannaktivitet 0,9 i spekepølser eller ingen deteksjon av metall. Grenseverdier kan være basert på forskriftskrav, bransjestandard, egne krav eller kundekrav. Forskriftskrav skal alltid brukes som utgangspunkt, men kravet kan settes strengere om bedriften eller kunder ønsker det Er det etablert et overvåkingssystem for kritiske kontrollpunkter og dokumenteres overvåkingen? Alle kritiske kontrollpunkt og grunnforutsetninger skal ha etablert overvåking og kontroll. Dette kan f.eks. være loggføring av temperaturen på kjøl og frys (enten elektronisk eller manuelt) og dokumentasjon av skadedyrkontroll og opplæring. Slik overvåking og kontroll vil sikre at grenseverdiene overholdes og at produktene er trygge Er HACCP-systemet dokumentert? Risikoanalysen skal være dokumentert. Det finnes spesielle maler som man kan bruke til gjennomføring av fareanalysen. Malen skal inneholde kolonner for nummer på trinn i flytskjema, beskrivelse av trinnet, beskrivelse av potensiell fare, farevurdering, styringstiltak (rutine i IK-Mat systemet som styrer faren), grenseverdi, overvåking og avvikshåndtering. Hva skal iverksettes av tiltak ved tap av styring hvor grenseverdi ikke er overholdt Er HACCP-systemet revidert? HACCP-systemet skal gjennomgås for å sjekke at flytskjema stemmer med dagens prosess, om det eeventuelt har tilkommet nye, potensielle farer eller om noen farer kan fjernes. Systemet skal gjennomgås årlig eller ved endringer i produkt, ingredienser og utstyr. 1.3 OPPLÆRING All opplæring skal dokumenteres Har de ansatte gyldige arbeidsavtaler? Arbeidsavtale Alle ansatte, også sesongarbeidere, skal ha skriftlig arbeidsavtale. Avtalen skal være på et språk begge parter forstår og skal minst inneholde: hvem avtalen er mellom hvor arbeidsplassen er beskrivelse av arbeidet dato for når arbeidsforholdet starter forventet varighet på arbeidsforholdet hvis det er midlertidig eventuelle prøvetidsbetingelser arbeidstakerens rett på ferie, feriepenger og fastsettelse av ferietidspunkt oppsigelsesfrister lønn, inklusive tillegg som inngår i lønna, utbetalingsmåte og utbetalingstidspunkt arbeidsdagens lengde, når arbeidsdagen starter og ukentlig arbeidstid eventuelle pauser gjennom arbeidsdagen eventuelle særlige arbeidstidsordninger 6 Lokalmat.no

7 tariffavtaler som regulerer arbeidsforholdet Skjema for arbeidsavtaler finner du hos Arbeidstilsynet. Arbeidsgiver har også plikter overfor andre enn egne arbeidstakere. Denne plikten omfatter også områder som arbeidsmiljø og arbeidstid. Jf. arbeidsmiljøloven Er det etablert en rutine for HMS-opplæring av ansatte og ledere som inkluderer opplæring i bruk av teknisk utstyr, maskiner og kjemikalier, og følges denne? Arbeidsmiljøloven 3-5 pålegger arbeidsgiver plikt til å gjennomgå HMS-opplæring. Dette skal sikre at arbeidsmiljøet i virksomheten er fullt forsvarlig. Plikten er personlig og kan ikke delegeres. Når det gjelder arbeidstakere som har til oppgave å lede eller kontrollerer andre arbeidstakere, har arbeidsgiver plikt til å sørge for at disse har nødvendig kompetanse til å føre kontroll med at arbeidet blir utført på en helse- og sikkerhetsmessig forsvarlig måte (jf. arbeidsmiljøloven 3-2 første ledd bokstav b). Målet med opplæring i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid er å: gi arbeidsgiver kunnskap om hvordan det skal arbeides systematisk med helse-, miljø og sikkerhet i virksomheten bidra til at arbeidsgiver blir i stand til å se, tenke og handle på en slik måte at helse, miljø, sikkerhet og velferd blir ivaretatt i virksomheten bidra til at arbeidsgiver ser verdien av et velfungerende helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid Bidra til at helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet blir integrert i planleggings- og beslutningsprosesser i virksomheten, herunder også omstillingsprosesser sette arbeidsgiver i stand til aktivt å bruke arbeidsmiljøloven og dens forskrifter for å fremme en kontinuerlig forbedring av helse, miljø og sikkerhet i virksomheten gi arbeidsgiver kunnskap om arbeidsmiljøfaktorer som kan ha innvirkning på arbeidstakernes fysiske og psykiske helse og arbeidsmiljøet i egen virksomhet bidra til at arbeidsgiver driver godt helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid gjennom dialog, medvirkning og partssamarbeid Opplæringen skal tilpasses den enkelte virksomhetens risiko- og driftsforhold. Dokumentasjon på gjennomført opplæring Arbeidsgiver må kunne dokumentere skriftlig at opplæring i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid er gjennomført. Dette kan for eksempel gjøres ved fremleggelse av kursbevis. Dersom opplæringen har foregått ved bedriftsinterne prosesser, må dette dokumenteres skriftlig. Det er en forutsetning at dokumentasjonen angir innholdet av opplæringen som er gjennomført. Arbeidstilsynet har utarbeidet en veileder for hvordan disse bestemmelsen i arbeidsmiljøloven skal forstås og hvilke temaer som bør inngå i opplæringen Er det gitt innføring i relevante rutiner i IK-Mat systemet? For at virksomhetens internkontroll skal fungere optimalt og etter hensikten, er det viktig at alle ansatte gis opplæring i gjeldende rutiner og hvilke kontrollaktiviteter som skal gjennomføres for å sikre at rutinene etterleves på «sine» områder/steder. Ansatte skal læres opp til å gi beskjed dersom praksis ikke stemmer overens med etablerte rutiner Er det gitt opplæring i generell hygiene (produksjonshygiene og personlig hygiene)? Den som er ansvarlig for driften av virksomheten har ansvar for å sikre at ansatte som håndterer næringsmidler, er ved god helse og får opplæring om helserisikoer. Ansatte som håndterer næringsmidler skal følges opp, instrueres og/eller gis opplæring i næringsmiddelhygiene på en måte som står i forhold til deres arbeidsoppgaver (jf. næringsmiddelhygieneforskriften). God personlig hygiene skal sikre at produkter ikke blir forurenset. Hender skal vaskes ved inngang til produksjonsområder. Hansker skal byttes hyppig og minimum ved en gitt frekvens. Kutt og skrubbsår skal dekkes godt til for å hindre spredning av bakterier fra sår. Smykker, ringer, piercing, klokker, etc. skal ikke benyttes i produksjonslokaler ved matproduksjon. Hår skal dekkes helt til med hårnett slik at hår ikke blir fremmedlegeme i Lokalmat.no 7

8 matvaren. Det skal ikke konsumeres mat og drikke i produksjons og lager lokaler. Negler skal være kortklipte og uten neglelakk. Parfyme skal ikke brukes i produksjonslokaler. Ansatte skal være friske for å kunne produsere mat Er det gitt opplæring i håndtering av kritiske kontrollpunkter? Det er viktig at ansatte som jobber på områder som er definert som kritiske kontrollpunkter har fått opplæring i hvordan de skal sikre at man har kontroll på disse. Det er viktig at de ansatte kjenner til hvorfor punktet trenger ekstra oppfølging, samt hvordan det skal følges opp i forhold til hvilke kritiske grenseverdier og hva som skal gjøres dersom produkter er utenfor grenseverdier. Det stilles strenge krav til dokumentasjon for oppnåelse av krav for kritiske kontrollpunkter Har de ansatte fått opplæring i hvordan produkter, ingredienser og emballasje spores ett skritt frem og ett tilbake? Alle relevante ansatte skal ha en opplæring i sporbarhetssystemet. Hvordan sikres sporbarhet til ingredienser og emballasje og hvordan sikres sporbarhet til ferdigvarer. Ansatte skal ha en forståelse for hvorfor det er viktig med sporbarhet Har det ansatte fått opplæring i håndtering av allergener i produksjon og på lager for å hindre kryssforurensning? Alle ansatte skal ha opplæring i rutine for allergenhåndtering. Denne skal bl.a. inneholde informasjon om: hva er allergener hvilke allergener finnes på huset hvordan allergenholdige ingredienser lagres på krydderrom og lager hvordan produksjonen er planlagt i forhold til å hindre forurensning av allergener mellom produkter Allergener som er definert er: korn som inneholder gluten, skalldyr, fisk, egg, peanøtter, nøtter, soya, melk, selleri, sennep, sesamfrø, sulfitt, bløtdyr og lupiner. 1.4 LOKALER OG UTSTYR Lokalene skal være tilpasset virksomhetens aktivitet. De skal ha en planløsning, utforming og dimensjonering som gjør det mulig å holde god hygiene og hindre forurensning. I næringsmiddelhygieneforskriften er det stilt noen almenne hygienekrav til bl.a. lokaler som brukes til næringsmidler (Kapittel I i Vedlegg II) og utstyr som næringsmidler kommer i kontakt med (Kapittel V) Er det etablert en rutine som sikrer jevnlig vedlikehold av bygningsmasse og produksjonsutstyr? Vedlikehold av bygningsmasse og produksjonsutstyr er viktig for å opprettholde god produksjonshygiene. Det anbefales at det gjennomføres faste vedlikeholdsrunder der formålet er å sjekke om bygning og utstyr trenger vedlikehold. Serviceavtaler på maskiner og utstyr skal forefinnes dersom det ikke finnes kompetent medarbeider i virksomheten. I næringsmiddelhygieneforskriften (Vedlegg II, Kapittel II) er det stilt krav til overflater og utstyr i lokaler hvor næringsmidler tilberedes, behandles eller foredles, bl.a. at: gulv- og veggflater skal holdes i god stand og være lette å rengjøre/desinfiseres taket og innstallasjoner i takhøyde skal være konstruert og utformet slik at det hindrer ansamling av skitt og begrenser dannelse av kondens, uønsket mugg og avgivelse av partikler vinduer skal være utformet slik at det ikke samles skitt i de, og vinduer som kan åpnes mot omgivelsene bør være ustyrt med innsektnett (som også lett kan fjernes og rengjøres) dører skal være lette å rengjøre/desinfisere utstyr og overflater som kommer i kontakt med næringsmidler skal holdes i god stand og være lette å rengjøre/desinfisere For å sikre god produksjonshygiene er det derfor viktig at virksomheten har gode rutiner for å følge opp at overflater og utstyr er i tilfredsstillende stand. 8 Lokalmat.no

9 1.4.2 Er det etablert soneinndeling som er tilstrekkelig for å hindre at rene og urene soner ikke krysses? Inndeling av produksjonen i rene og urene soner er viktig for å sikre at næringsmidlene du produserer er trygge. En uren sone kan f.eks. være steder der vi driver med grovarbeid som vask av grønnsaker, mens en ren sone f.eks. kan være steder der råvaren blir viderebehandlet og nedpakket. Det er veldig viktig at det ikke skjer en bakterieover-føring fra uren til ren sone. En slik bakterieoverføring kaller vi kryss-smitte eller kryssforurensning. Soner kan deles i hele rom, men for små virksomheter kan det også være aktuelt å dele et rom i ulike soner. Markering på gulvet kan fungere godt som soneskille. Virksomheten skal ha en bevisst holdning rundt sonedelingen, og ha etablert rutiner for hvordan rene soner blir opprettholdt for persontrafikk, vareflyt og emballasjeflyt. Emballering av produkter skal utføres i ren sone. Kartong skal i utgangspunktet holdes utenfor selve produksjonsområdet for mat. Dersom pakking skjer i samme rom som produksjon forutsetter dette at kartong slås opp i annet rom. Les mer i Mattilsynets veileder Rutiner for trygg mat Er det tilfredsstillende antall garderober, toaletter og personalrom, og er disse hensiktsmessig plassert? Det skal finnes et egnet antall vannklosetter som er koplet til et effektivt avløpssystem. Det skal ikke være direkte adgang fra klosettene til lokaler der næringsmidler håndteres. Det skal være etablert garderobe med plass til alle ansatte for oppbevaring av private klær og eiendeler. Personalrom for gjennomføring av spisepauser må være etablert da det ikke er tillatt å spise eller drikke i produksjons- og lager områdene Har produksjons- og lagerlokaler tilstrekkelig antall håndvasker, er de hensiktsmessig plassert og har de lunkent vann, såpe og tørkepapir? Det skal finnes et egnet antall håndvasker i produksjonslokalene som er hensiktsmessig plassert og særskilt beregnet på vask av hender. Håndvaskene skal ha rennende varmt og kaldt vann, samt utstyr for hygienisk vask og tørk av hendene. Håndvasker i produksjon skal være berøringsfrie for å sikre god hygiene. Håndvasker skal kun benyttes til håndvask og ikke for vask av næringsmidler eller utstyr. Det skal, når det er nødvendig, være særskilte innretninger for vask av næringsmidlene. 1.5 GOD PRODUKSJONSPRAKSIS Er det etablert en rutine for mottakskontroll av råvarer, ingredienser og emballasje? Sjekkes temperaturen i kjøle- og frysevarer ved mottak? Det skal være etablert en rutine for mottakskontroll av råvarer, ingredienser og emballasje. Alt som mottas til bedriften må godkjennes før aksept. Rutinen for mottak skal beskrive punkter som skal sjekkes før aksept av varepartiet. Punkter som skal sjekkes er f.eks. kontroll og registrering av temperatur i kjøle- og frysevarer, sjekk av mengde levert opp imot pakkseddel/fraktbrev, sjekk av at emballasje er hel og uten skader eller at varepartiet ikke har ytre forurensning Er det etablert renholdsplaner som sikrer orden og renhold i produksjonslokaler, lager, transportbiler og uteområder? Det skal være utarbeidet renholdsplaner for alle produksjonsavdelinger, lager, transportbiler, fellesområder og uteområder. Renholdsplan skal beskrive objekt/område/utstyr, frekvens, metode, renholdsmiddel og ansvarlig Blir utført renhold visuelt kontrollert? Før man starter opp produksjonen er det viktig å kontrollere at renholdet har vært tilfredsstillende utført. Dette vil også sikre at det ikke har kommet til noen fremmedelementer på produksjonslinjen(e) eller i produksjonsutstyret. Lokalmat.no 9

10 1.5.4 Er det etablert en rutine for allergenhåndtering som forebygger kryssforurensing under lagring og produksjon? Det er viktig at virksomheten har oversikt over hvilke produkter som eventuelt inneholder allergener og hvilke allergener aktuelle produkter inneholder. Det er ulik risiko ved de ulike allergenene og dette er det viktig at virksomheten har oversikt over. Produkter med allergener med høyest risiko må produseres til slutt slik at det hindres kryssforurensing til andre produkter. Allergener som er definert er: korn som inneholder gluten, skalldyr, fisk, egg, peanøtter, nøtter, soya, melk, selleri, sennep, sesamfrø, sulfitt, bløtdyr og lupiner. Det er viktig at allergenholdige ingredienser lages separat fra andre ingredienser, gjerne på nederste hylle. Åpnet emballasje må tettes godt igjen for å hindre spredning av allergener. Produkter uten allergener skal produseres først på dagen og allergenholdig produkt til sist, eventuelt kan allergenholdig produkt produseres på egne dager Er det etablert en rutine for håndvask som sikrer at dette utføres tilfredsstillende? Rutine for håndvask skal være godt implementert blant de ansatte. Hender skal alltid vaskes ved inngang til produksjonsavdelingen, etter pauser og toalettbesøk, etter nysing og hosting og etter å ha tatt på urene ting som hår, sår, kviser, produkter på gulv, etc. Det er også viktig å tenke på god håndhygiene ved bruk av hansker. Disse skal skiftes etter hver pause, ved rullering på linjen og etter å ha tatt i urene ting Er det etablert en rutine for bruk av egnet arbeidstøy, sko og heldekkende hodeplagg i produksjonslokaler? I produksjonslokaler skal det kun brukes egnet arbeidstøy, sko og heldekkende hodeplagg. Arbeidstøyet skal ikke ha utvendige lommer over hoften eller påsydde knapper. Arbeidtøyet skal være rent hver dag og vaskes på minimum 60 C. Det er viktig at dersom arbeidstøy vaskes privat må det transporteres tilbake til bedriften uten fare for forurensning. Sko skal være lette å rengjøre og passe til formålet, f.eks. ha vernetupp og være av gummi om det er mye vann i produksjonen. Alt hår skal dekkes og hodeplagg skal ha hårnett for dekking av langt hår Er det utarbeidet hygieneregler og er det beskrevet hvilke rutiner som gjelder ved sykdom? Det skal finnes en skriftlig rutine for hvordan sykdom skal håndteres, samt hvilke regler som gjelder etter for eksempel utenlandsopphold. Personer som har vært syke med smittsomme sykdommer skal ikke jobbe i direkte tilknytning til mat. Karantenetid etter omgangssyke, og etter utenlandsbesøk bør være beskrevet Er det etablert en rutine som sikrer at produktene produseres i henhold til fastsatt spesifikasjon? Det skal finnes produktspesifikasjoner for ferdig produkt slik at det er nøyaktig oversikt over ingredienser, allergener, næringsinnhold, mikrobiologiske grenseverdier, GMO, bestrålt krydder eller ikke, bilde av ferdig produkt, holdbarhetstid, oppbevaringstemperatur osv. Produktet som produseres bestemmer hvilken informasjon skal være implementert i produktspesifikasjonen. Det anbefales å ha en fast mal for spesifikasjonene og fylle inn det som er relevant for produktet Er det etablert en rutine for uttak av prøver av produkt til bakteriologisk kontroll? Er det utarbeidet en prøvetakingsplan? I næringsmiddelhygieneforskriften (Kommisjonsforordning (EF) nr. 2073/ M1 Vedlegg I) er det satt grenser til bakterieinnhold i flere grupper av matvarer. Du er ansvarlig for at dine produkter ikke overstiger disse. Det kan være nødvendig med mikrobiologiske analyser for å dokumentere dette. Det må lages en prøvetakingsplan som er tilpasset virksomheten og den produksjonen du har. Hvor ofte du skal ta prøver og hvilke analyser er blant annet avhengig av type produkt, produksjonsmengde og hvor god kontroll du har over driften. Resultater fra mikrobiologiske analyser er i seg selv ingen garanti for at maten er trygg, men det er en bekreftelse på at rutinene i virksomheten fungerer. 10 Lokalmat.no

11 Se Mattilsynets hefte Fakta om Lokalmat - prøvetaking Er det etablert en rutine for bakteriologisk kontroll av utført renhold? Er prøvetakingsfrekvens satt riktig? For å kontrollere at renholdet i produksjonslokalene og -utstyret er tilfredsstillende bør/ kan det tas bakteriologiske prøver av f.eks. benkeoverflater og produksjonsutstyr i henhold til en oppsatt plan Er det etablert en rutine for bakteriologisk kontroll av vannkvalitet i henhold til kravene i drikkevannsforskriften? Vann som brukes til næringsmiddelproduksjon skal være av drikkevannskvalitet. Kravene er gitt i forskrift om vannforsyning og drikkevann (drikkevannsforskriften). Kravene til dokumentasjon av vannkvaliteten vil avhenge av om du er tilknyttet et offentlig godkjent vannverk, et lite vannverk (som forsyner mindre enn 50 personer) eller om du har egen vannkilde. Har du egen vannkilde er du en vannverkseier, og du er ansvarlig for at vannet som brukes er trygt. Du må også registrere vannforsyningen på skjemaet Registrere vannforsyningssystem via Mattilsynets skjematjeneste. For å dokumentere at vannet er trygt må det tas vannprøver. Disse skal analyseres hos et eksternt laboratorium. Hvor ofte dette må gjøres, og hva slags analyser som skal tas, vil være avhengig av bl.a. vannets opprinnelse og hvilken type produksjon du har. Aktuelle steder for uttak av vannprøver er f.eks. hovedinntaket, vanntappepunkt til renhold og til produksjonen. Selv om du bruker kommunalt vann må du kontrollere at internt ledninsnett ikke er forurenset. Kvalitetskravene til drikkevann er gitt i vedlegg til drikkevannsforskriften. Det er ikke nødvendig å ta analyser av alle parameterne som er gitt der. Det må lages en prøvetakingsplan for virksomheten. Ta kontakt med ditt lokale Mattilsyn eller det laboratoriet du bruker for veiledning om dette. Disse kan også gi veiledning om hvilke analyser som er aktuelle for deg. Les mer om bruk av drikkevann fra egen vannkilde på mattilsynet.no Er det etablert en rutine som sikrer at produktene merkes i tråd med matinformasjonsforskriften (generelle krav til merking og deklarering)? Er det etablert en rutine for kontroll av etikett ved pakking? Krav til merking av næringsmidler er gitt i forskrift om matinformasjon til forbrukerne (matinformasjonsforskriften). I tillegg er det flere særforskrifter med bestemmelser om merking av f.eks. syltetøy, juice og sjokolade. Merking er definert som opplysninger, angivelser, varemerker eller -navn, bilder eller symboler som gjelder et næringsmiddel, og som er påført emballasjer, dokumenter, skilt, etiketter, halsetiketter eller krager av enhver art som følger eller som viser til dette næringsmiddelet. Merkekravene gjelder også ved salg over internett. Noen av de viktigste kravene til merking er at den (minimum) skal være på norsk (eller et språk som i stavemåten ligner norsk), og at den bl.a. skal omfatte næringsmidlets varebetegnelse, ingrediensliste, allergener, nettoinnhold, holdbarhetsdato, bruksanvisning, navn og adresse og næringsdeklarasjon. Merkingen skal stemme overens med for eksempel ingredienser, ingredienslister og næringsinnhold i produktspesifikasjonen som er satt opp for produktet. Mer informasjon om kravene til merking finner du på mattilsynet.no Er det etablert en rutine for skadedyrkontroll og er ansatte informert om tiltak som hindrer at skadedyr kommer seg inn i bedriften? Lokaler der mat håndteres skal holdes fritt for skadedyr som f.eks. mus, rotter, insekter og fugler. Det er et krav i næringsmiddelhygieneforskriften (Vedlegg II, Kapittel IX punkt 4) at det skal tas i bruk egnede metoder for å bekjempe skadedyr. Gode forebyggende tiltak for å holde skadedyr borte fra lokalene kan være: gode renholdsrutiner god orden og ryddighet på utearealene, områder for lasting og lossing og i lagerrom Lokalmat.no 11

12 for utstyr og rekvisita sikring av at bygningsmessige konstruksjoner er tette (ikke er åpninger der rør og elektriske kabler føres gjennom vegg, at dører og porter er tettsluttende og at det er montert fluenetting på vinduer og luker som kan åpnes) tilstrekkelig antall stasjonære avfallsbeholdere utendørs (hele, rene og ha lokk) kontroll av vareleveranser før de tas inn i lokalene rapporter i internkontrollen enhver observasjon som indikerer at skadedyr er kommet inn i lokalene slik at tiltak raskt kan komme i gang I tillegg bør det inngås en avtale med et godkjent firma for skadedyrkontroll Er det etablert en rutine for overvåking av metall, glass og hardplast? Dersom det ikke er installert metalldetektor eller annet deteksjonsutstyr på linjen må det etableres en visuell kontroll av potensielle farer som metall, glass og hardplast. Metall kan være biter eller spon som kommer ifra produksjonsutstyr eller redskap. Glass og hardplast kan komme fra deksler, vinduer, veggklokker etc. Kritisk punkter i produksjonen må avdekkes og det må etableres en kontroll ved en gitt frekvens. Kontroll skal dokumenteres. Har man kniver eller annet utstyr som kan utgjøre en potensiell fare skal disse overvåkes. Denne rutinen skal styre farene som er avdekket i fareanalysen vedrørende fremmedelementer som metall, glass og hardplast. 1.6 TEMPERATURSTYRING Riktig oppbevarings- og tilberedningstemperatur hindrer bakterieoppvekst i næringsmidlene, og sikrer matvarenes trygghet, kvalitet og holdbarhet. Alle kjøle- og frysevarer skal være merket med hvilken temperatur de skal lagres ved, samt med kjølevare eller dypfryst. I Norge er kjøletemperatur <4 C og frysetemperatur > -18 C Er det etablert en rutine for kontroll av tid og temperatur ved varmebehandling? Varmebehandling som har til hensikt å fjerne bakterier skal ha en fastsatt grenseverdi oppgitt i HACCP-analysen. Vanligvis er dette > 72 C Er det etablert en rutine for kontroll av tid og temperatur ved nedkjøling og innfrysing? Varmebehandlede lett bedervelige næringsmidler som skal omsettes som kjølevare, skal snarest mulig kjøles ned til en akseptabel temperatur. For å unngå at bakterier vokser og setter mattryggheten i fare, bør nedkjølingen fra 60 C til 10 C skje i løpet av kort tid. En rask avkjøling kan sikres ved for eksempel å fordele matvarene i flere grunne bakker eller plassering i kaldt vannbad, ved omrøring, god luftsirkulasjon og ved oppdeling av store enheter i flere mindre Er det etablert en rutine for kontroll av temperatur ved kjølelagring og loggføres dette jevnlig? Kjølte produkter skal oppbevares ved en temperatur på mellom 0-4 C i hele sin verdikjede. Ubrutt kjølekjede må sikres for å opprettholde næringsmiddeltryggheten og påført holdbarhetstid. Temperatur på kjølelager skal registreres minimum en gang i døgnet ved bruk av termometer (leses av manuelt eller elektronisk overvåking som logges). Dersom temperaturen på kjølelager overstiger 4 C i en gitt tidsperiode bør det gå en alarm. Det skal kunne fremlegges dokumentasjon på ubrutt kjølekjede Er det etablert en rutine for kontroll av temperatur ved fryselagring og loggføres dette jevnlig? Fryste produkter skal oppbevares ved en temperatur på -18 C eller kaldere i hele sin verdikjede. Ubrutt frysekjede må sikres for å opprettholde næringsmiddeltryggheten og påført holdbarhetstid. Temperatur på fryselager skal registreres minimum en gang i døgnet ved bruk av enten termometer som leses av manuelt eller elektronisk overvåking som logges. Dersom temperaturen på fryselager overstiger -18 C i en gitt tidsperiode bør det gå en alarm. Det skal kunne fremlegges dokumentasjon på ubrutt frysekjede Er det etablert en rutine for å kontroll av temperaturen i produksjonslokalet? (Bare aktuelt dersom det stilles krav til spesiell temperatur). For noen typer produksjoner er det stilt krav til temperaturen i produksjonslokalet. Dette gjelder ved bl.a. nedskjæring, utbeining, renskjæring, skjæring i skiver og terninger, 12 Lokalmat.no

13 innpakking og emballering av kjøtt fra tamme hov- og klovdyr. For slik produksjon kreves det at temperaturen i produksjonslokalet er på maksimum 12 C (jf. animaliehygieneforskriften). Dette skal sikre at temperaturen i kjøttet ikke blir så høy at sykdomsfremkallende bakterier kan begynne å utvikle seg Er det etablert en rutine som sikrer ubrutt kjøle/frysekjede ved transport av ferdig vare? Loggføres temperatur på transportbil? Ved transport av kjøle- og frysevarer må ubrutt kjøle- og frysekjede opprettholdes. Ved transport over 2 timer skal transportbil være utstyrt med kjøle/ fryse enhet hvor temperatur overvåkes og loggføres. Dokumentasjon på ubrutt kjøle- og frysekjede under transport skal kunne fremlegges Er det etablert en rutine for kalibrering av håndholdte termometer, temperaturfølere, vekter og annet måle- og overvåkingsutstyr? Alt av måleutstyr skal kalibreres for å sikre at avlest resultat er korrekt. Det må utarbeides en rutine for kalibrering som beskriver hvilke objekter som skal kalibreres, f.eks. vekter, temperaturfølere, termometer, restoksygen måler og ph-måler. Rutinen skal også beskrive frekvens på kalibrering, metode, registrering av resultat og hvem som er ansvarlig. Ofte kan det være lurt å ha ett eget termometer med sertifikat som brukes til å kalibrere alle andre temperaturenheter opp imot. Dette termometeret skal årlig sendes inn til ekstern kalibrering for fornyelse av sertifikatet. Kalibrering av utstyr kan også utføres i forbindelse med gjennomføring av service fra leverandøren av utstyret. Kalibrering av vekter for kjøp og salg skal utføres av Justervesenet. 1.7 SPORBARHET OG RUTINER FOR TILBAKETREKKING Kravet om sporbarhet i næringsmiddelproduksjonen er gitt i Artikkel 18 i forskrift om allmenne prinsipper og krav i næringsmiddelregelverket (matlovsforskriften). Næringsmidler, fôr, dyr bestemt til næringsmiddelproduksjon og alle andre stoffer som er bestemt til eller kan forventes å bli iblandet et næringsmiddel eller et fôr, skal kunne spores i alle ledd i produksjon, bearbeiding og distribusjon. Virksomheten (den driftsansvarlige for virksomheten) skal kunne identifisere hvem de har mottatt produkter fra og hvem de har levert produkter til - dvs ett trinn tilbake og ett trinn fram i verdikjeden. Det er et krav at det etableres ordninger/rutiner for å sikre dette. For dagligvarehandelen gjelder stand.no. For noen typer næringsmidler, som f.eks. næringsmidler av animalske opprinnelse, er det stilt spesifikke krav til opplysninger som skal være gitt til den som mottar næringsmidlet. Se næringsmiddelhygieneforskriften. Det stilles også krav til at næringsmiddelet er merket på en måte som gjør at de lett kan spores. I forskrift om identifikasjonsmerking av næringsmiddelpartier (lotmerkingsforskriften) er det gitt bestemmelser for hvordan næringsmidler skal være merket slik at det er mulig å identifisere næringsmidlene eller næringsmiddelpartiene. Det er virksomheten som bestemmer hvordan et næringsmiddelparti skal avgrenses i forhold til lotmerkingen. Dette kan f.eks. være en produksjonsbatch eller en dags produksjon. Gode rutiner for sporing er svært viktig i de tilfeller man må trekke tilbake næringsmidler som har kommet ut i markedet Er det etablert en rutine som sikrer at alle produkter kan spores ett skritt frem og ett tilbake? Det skal være etablert en rutine for sporbarhet ett skritt frem og ett tilbake. Dette betyr at det skal være dokumentasjon på sporbarhet til alt av råvarer, ingredienser og emballasje og til alt av ferdigvarer som er produsert lagret og /eller utekspedert fra bedriften. Man skal kunne finne tilbake til hvilken kunde som har kjøpt hver eneste produsert enhet. Sporingsopplysningene skal særlig bidra til å: sikre rask og målrettet tilbaketrekking av fôr- og matvarer som ikke er trygge gi grunnlag for målrettet og nøyaktig informasjon til forbrukerne om maten sette tilsynsmyndigheten i stand til å vurdere og eventuelt håndtere risikoer som virksomhetene ikke kan håndtere på egen hånd Lokalmat.no 13

14 1.7.2 Er det etablert en rutine som sikrer sporbarhet til ingredienser og emballasje? Dokumentasjon på sporbarhet til råvarer, ingredienser og emballasje skal være etablert gjennom f.eks. mottaksskjemaer, produksjonsrapporter eller fraktbrev/pakksedler. En bør ha kontroll på i hvilket tidsrom de ulike leveransene av råvarer, ingredienser og emballasje er i bruk i produksjonen. Krav til sporbarhet for emballasje er gitt i matkontaktforskriften. Emballasje skal også kunne spores i alle ledd av verdikjeden. Du som driftsansvarlig i virksomheten skal ha innført systemer og framgangsmåter som gjør det mulig å identifisere fra og til hvilke foretak det er levert emballasje fra. Mattilsynet kan kreve å få fremlagt slik dokumentasjon En det utarbeidet en beredskapsplan for tilbaketrekking og tilbakekalling av produkter fra markedet (ref. STAND 008)? Ved tilbakekalling (gul alarm) og tilbaketrekking (rød alarm) skal STAND 008 benyttes. Varslingsskjema skal fylles ut og sendes til kjedenes kvalitetsavdelinger. Alle andre kunder skal også kontaktes. Dersom en krisesituasjon oppstår, skal varsling om tilbakekalling eller tilbaketrekking gis til ett varslingspunkt som partene er enige om på forhånd. Hos dagligvarekjedene kan dette varslingspunktet være kjedens kvalitetsavdeling, varesikringsavdeling eller distribusjonslagre (avtales mellom leverandør og kunde). Varslingspunktet skal alltid være betjent. STAND (Standardiseringsutvalget for Norsk Dagligvarebransje) har utarbeidet et varslingsskjema som alltid skal benyttes ved varsling om tilbakekalling/tilbaketrekking. Se stand.no Er det spesifisert i beredskapsplanen hvem som sitter i beredskapsgruppen og fremgangsmåte som skal benyttes ved tilbakekalling og tilbaketrekking fra markedet? Det skal være utarbeidet en beredskapsplan som beskriver hvem som sitter i beredskapsgruppen, og hvilke oppgaver de ulike medlemmene har i en krisesituasjon. Beredskapsplanen skal bl.a. inneholde: hvem kartlegger risikoen hvem kontakter kundene hvem snakker med Mattilsynet hvem snakker med media hvilken fremgangsmåte skal brukes for å få fjernet varene fra kunder (skal varene hentes, leveres tilbake eller destrueres?) Årsak til oppstått krisesituasjon skal kartlegges og behandles i avvikssystemet Testes rutinen for sporbarhet og tilbaketrekking en gang pr. år? Rutinen for sporbarhet og beredskapsplanen skal testes minst en gang i året, enten ved å utføre en test av systemet eller ved en reell hendelse. Både test og reelle hendelser bør dokumenteres med en rapport hvor det konkluderes med om systemet fungerer som det skal eller ikke. 1.8 MILJØKRAV Er det tilfredsstillende rutiner for håndtering av avfall, og er det etablert rutiner for håndtering og lagring av organisk avfall? Det skal være utarbeidet rutine for håndtering av produksjonsavfall fra virksomheten. Denne bør bl.a. beskrive: hvordan rutinen for fjerning av avfall fra produksjonslokaler og -lager er hvordan avfallet skal oppbevares hvor avfallsbeholderne er (innendørs eller utendørs) rutinen for renhold av avfallsbeholdere og rundt disse hvordan kildesorteringen er organisert hvordan avfallet fjernes fra virksomheten rutine for håndtering av organisk avfall (hvor lagres dette og hvor blir det av?) 14 Lokalmat.no

15 Annet avfall som f.eks. oljerester, batterier, elektrisk og elektronisk avfall skal håndteres forsvarlig og leveres til godkjent mottak Dersom behov, har virksomheten utslippstillatelse? Bedrifter som bruker mye vann i sin produksjon må ha en utslippstillatelse fra Fylkesmannen Er virksomheten registrert i Grønt Punkt? Alle bedrifter som sender ut varer på markedet skal ta ansvar for emballasjen når den har blitt avfall. Dette gjøres gjennom medlemskap i Grønt Punkt. Se grontpunkt.no. 1.9 ØVRIGE SPØRSMÅL Er produktene registrert i EPD-databasen (Tradesolution), og er det kvalitetssikret at det er korrekt varedata som er registrert der? Alle produkter som selges til Dagligvare skal være registrert i EPD basen med korrekt varedata. Her innhenter Dagligvarebransjen informasjon om produktene etiketter som skrives ut i butikk henter varedata fra denne databasen. Det er derfor viktig at all produktinformasjon som ligger registrert her til enhver tid er oppdatert og korrekt. Lokalmat.no 15

16 MATMERK Besøksadresse: Tollbugt. 32 Postboks 487 Sentrum 0105 Oslo Telefon: lokalmat.no