Sikrer best mulig håndtering ved personskade, sykdom, rømming og havari, samt ved massedød av fisk og avlusing over tiltaksgrenser,

Transkript

1 SALMAR Beredskapsplan matfisk Fontatter Liii Conrue Furu \krsjon: 1.1 Godkjent av Liii Connie Furu, Ingeborg Rahnk 1923 Gyldig fra: Revisjonsfrist Beredskapsplan matfisk Formal: Sørge for at alle matfisklokafiteter/-avdelinger i Salk/lar ASA: Sikrer best mulig håndtering ved personskade, sykdom, rømming og havari, samt ved massedød av fisk og avlusing over tiltaksgrenser, Registrerer når en farugsituasjon oppstår, Varsler straks og uten unødig opphold, og på en hensiktsmessig måte, Har klare varslingsrufiner og har klariagt filtak og lokale ressurser ved en eventuell hendelse, Awerger uønskede hendelser og bidrar til at situasjoner som kan forårsake rømming ikke finner sted, eller Begrenser skadeomfang når uønskede hendelser likevel oppstår, Og lærer av hendelser. Beredskapsplan matfisk skal til enhver fid ivareta myndighetskrav i forhold fil krisesituasjoner og risikofylte operasjoner. Omfang: Afie matfiskavdelingermokaliteter skal ha en egen beredskapsplan som bygger på denne maten. SalMar-postulaf: Vi bryr oss! Innledning Ansverlig: Drifisleder. Beredskapsplan matfisk bygger på de planene som er ægt for beredskap i SalMar ASA Alle lokalitetedavdelinger skal sørge for å ha en Beredskapsplan matfisk som er filpasset anleggsstørrelsen og lokale forhold. Vesentlige endringer i beredskapsplanen som omfatter drift, teknologi og metoder skal alltid meldes til Mattilsynet. Hver lokalitet/avdeling skal i tillegg ha lokale aksjonsplaner til oppslag for: a. Personulykke/alvorlig sykdom/brann, Et Rømming/mistanke om rømm ing, og c. Fiskevelferd/fiskesykdom/akutt forurensing/massedød. Beredskapsteam Ansvarhg. Daglig leder. Sentralt og lokalt beredskapsteam Daglig leder (SalMar Nord, SalNlar Farming eller SalIVIårRauma) skal i samråd med konserndirektør biologi avgjøre om en hendelse (personskade, rømming, akutt forurensing, masseded mm) kvalifiserer for at det sentrale beredskapsteamet skal tre sammen (se kontaktliste). Konserndirektør biologi, daglig leder selskap og kva1tetssjef biologisk produksjon er faste medlemmer i det sentrale beredskapsteamet. Sammensetningen av eventuelt andre medlemmer i beredskapsteamet avgjøres av konserndirektør biologi og daglig leder ut i fra type hendelse og omfang. Daglig leder skal i samråd med konserndirektør biologi vurdere om det er behov for å oppnevne et lokalt beredskapsteam for å avlaste driftsleder og hans ansatte.

2 Akutt Ar.sar personulykke/sykdom Opero, 8. Ta vare på deg selv og andre. 9. Hvis akutt sykdom eller skade oppstår, bruk «Lokal aksjonsplan ved alvorlig personskade/sykdom og brann» (til oppslag på flåte/anlegg/båt). Varslingsplikt ved arbeidsrelatert skade/sykdom Al va rlig driftsleder 10. kbeidsgiver skal snarest mulig varslekbeidstilsynet og nærmeste politimyndignet når det skjer en ulykke med alvorlig personskade ( Arbeidsmiljøloven 5-2). Senere skal varslet bekreftes skrfftlig. Bekreftelsen kan gjøres på skjemaet «melding av ulykke til kbeidstilsynet» skjemaet ligger på faktasiden Varsling av skader og arbeidsulykker (følg Branninstruks Ansvarlig: Driftsleder Instrukser og oppslag 11. Lokaliteten skal utarbeide et kart over brannobjektene landbase, flåte og båter. Følgende skal inngå i kartet: Rømningsveier og rømningsplan, Plassering av slukkemidler Merking av brannfarlige gasser og væsker, Oppmøteplass. Kartet skal henges opp på landbase, båter, flåter og ved besøksprotokoll, og alle ansatte plikter å gjøre seg kjent med dette. 12. Msatte som tar imot besøkende, plikter å gjøre gjesten(e) kjent med opplysningene i forrige punkt. Se under «I Sikkerhet personell og nverneutstyr» om verneutstyr for gjester. 13. Varslingsplan ved brann er en del av «Lokal aksjonsplan ved alvorfig personskade/sykdom og brann». Denne skal henges opp på landbase, båter, flåter og ved besøksprotokoll. Brannperm A-svar f;c:ece Det skal flnnes en egen brannperm på lokaliteten. Denne skal inneholde: 14. Generelle opplysninger om bygget, flåten og båten. 15. Varslingsplan, branninstruks, instruks for ansatte og besøkende. 16. Organisering (Hvem har ansvaret for avdelingenffokaliteten/bygningen). 17. Handlingsplan brannvern som minimum omfatter: 2 årlige brannøvelser, med aueansatte. Sjekk av slukkernidler. Sjekk av rømningsveler. Kontroll av elektrisk anlegg. Eeks. termofotografering. Sjekk av brannvarslingsanlegg. Mnimum 2 ganger årlig. Mdre lokale forhold som skal hensyntas i planen. 18. Branntekniske tegninger, kart med anmerkninger hvor slukkemidler og alarmer finnes. 19. Branntekniske brannverntiltak. (eks; beskrivelse av varslingssystem, automatiske sluldreanlegg og ledelyssystem). 20. Rapporter fra brannøvelser. 21. Kontroll og vedlikehold av elektriske anlegg, og annet utstyr som er risikovurdert som brannfarlig. 22. Rapporter fra offentlige institusjoner. 23. Forskrifter som gjelder for brannobjektet. a. 171 Fors krift om brannforebyggende tiltak og tilsyn 24. Risikovurderinger for brann som minimum omfatter: Varme arbeider Lagring av brannfarlige vesker og gasser. Plassering av utstyr som inneholder tanker med drivstoff. Bruk av frittstående varmekilder. Bruk av skjøteledninger. Behov for merking, ledelys (rømningsplan) 2111

3 Plassering av slukkemidler Plassering av rømningsveier. Elektriske anlegget. Andre brannfeller. Beredskapsplanmatfisk Rømming av fisk Ansvanig: Dnftsleder Rørrt-ring av fisk lokale risikovurderinger Ansvanig: Dnftsleder Risikovurderingerfor å hindre rømming er foretatt på hver lokalitet/avdeling,og som minimum omfatter følgende kritiske punkt: 25. Nothåndtering: Rigging av nøter (all rigging og drift skal være i henhold til brukerhåndbok). Håv og lift-up Opplining av not Tørnming av not med kulerekke Kontakt mellom bunnringskjettinglopphengog not 26. Mobilt utstyr. Rammer. Forspredere og forautomater. Lys og lysflåter. Fuglnettstativ. 27. Lasfing og lossing. Mottak av smolt. Flytting av fisk. Sortering, avlusing. Orkast. 28. Båtanløp, ankerhåndteringog slep av utstyr. Forberedelser og planlegging(innseifings og anløpsplan). Mløp av brønnbåterog servicebåter. Ankerhåndtering. Slep av utstyr. Det skal utarbeides følgende dokumentasjon: L Plan for innfestinglrigging av slepetrosser og hjelpesystem for slep (følg bmkerhåndbøker). U. Kartlegging av dybde og ev hindringer I det aktuelle området. Maksimal slepehastighet og tillatte bølge- og vindlaster når slep foregår. v. Plan for bruk av hjelpemann på merd og hjelpebåt under sleping. v. Kontroll av at skade ikke er oppstått etter at slep er gjennomført. 29. Sle ing av merd med fisk anses som så spesielt at det må utarbeides egen prosedyre med operasjonsplan og 2Sikker jobbanalyse for hver lokalitet hvor dette planlegges. 30. Turistfiske. 31. Predatorer. 32. Ekstreme værforhold (vind, høye bølger,sterk strøm, springflo, ising mm). Rørnrning av fisk prosedyrer og tiltak for å forebygge og oppdage rørnring Ansvarlig: Operatør 33. Inspeksjon av nøter, ring og fortøyninger skal følges i henhold til fastsatte prosedyrerulnspeksjon, kontroll og drift av nøter, ringer og fortøyninger : Kontroll av not (daglig, ukentngog 6-ukers inspeksjon) Kontroll av not før og etter dårlig vær, og når det observeres mye rak, drivgods eller is på drift. Kontroll av not før og etter håndtering (avlusing, sortering, flytting av fisk, slakting og bruk av kulerekke). Ring og Fortøyning. Brukerhåndbøkerskal følges. Disse beskriver I detalj hvordan utstyr og fortøyninger skal inspiseres. Under daglig kontroll av anlegget skal det samficlig sjekkes for om det er laks utenfor merdene,og om det er fremmed fisk i nøtene. Uforklarligdropp i appefitten følges opp med inspeksjon av nøter. 34 Lasting og lossing. Prosedyrer er utarbeidetfor: 3111

4 a Mottak av smolt b 2Flytting c RSortering d 2Avlusing av laks e ClAvlusing i brønnbåt IDAylusing med presenning g. R Orkast Beredskapsplanmatt k 35. Båtanløp (brønnbåt, arbeidsbåt/servicebåt), ankerhåndtering og slep av utstyr (egen prosedyre RSIep av utstyr ): a. Det skal opprettes kornmunikasjon mellom anløpende båt og anleggets personell i god tid, og minimum en time før ankomst. Ansvarlig på anlegget skal gi informasjon fra innseifings- og anløpsplan, avklare hvor båt skal komme inn i anlegget, opplyse om hvor i anlegget arbeidet/lasting/lossing skal utføres, be om oversending av dokumentasjon på rengjøring og desinfeksjon, og be om oversendelse av, eller m untlig redegjørelse for hvor båten har vært de siste tre anløp. b Det tillates ikke at båt anløper uten at det er godkjent av driftsleder eller stedfortreder Følgende skal legges til grunn for vurderingen: Opplysningene fra anløpende båt (se punktet foran), og vær- og strømforhold. c. Endrede vær og strømforhold etter oppstart av operasjon: Driftsleder, eller ansvarlig for arbeidsoperasjon, har full rett og plikt til å avbryte arbeidet dersom fortsatt arbeid medfører risiko for liv, helse, rømming av fisk eller skade på utstyr. 36. Sleping av merd. Brønnbåt skal som hovedregel benyttes dersom fisk skal flyttes. Dersom sleping av merder med fisk kan være aktuelt, skal det på forhånd gjøres en risikovurdering for hver lokalitet med spesiell vekt på fiskehelse og rømmingsfarersikker jobbanalyse. Denne skal forelegges faggruppe Kvalftet og godkjennes av selskapets ledelse. 37. Anleggets ansatte bør sørge for god og jevnlig kontakt og dialog med fiskere i nærheten av lokaliteten. Rømming av fisk varstingsplikt Ansva-1.q: One-strr 38. Varslingsplikten utløses når Det er kjennskap til at fisk rømmer, eller Når mistanke om rømm ing foreligger. Varslingspfikten gjelder uavhengig av om fisken har rømt fra egne eller andres produksjonsenheter/installasjoner. 39. Metanke om rømm ing betyr at det er en mulighet for at fisk kan ha rømt, og innebærer ikke en subjektiv vurdering av hva den enkelte tror kan ha skjedd. Dette er strengt regulert i lov og forskrift, og utløser plikt til umiddelbar varsling. 40. Alle situasjoner/uhell som gjør at fisk kan ha kommet seg ut av not/merd/anlegg utløsers beredskap- og varsling, herunder; Det registreres hull i not som er større enn den minste fisken i merda Frsk havner i sjøen under arbeidsoperasjoner Observasjoner av fisk utenfor merdene, eller fremmed fisk inne i merdene Hoppenett løsner og telne kommer under vann, merda bfir presset under vann Fiskere melder om fangst av oppdrettsfisk Påkjørsel av not, merd eller anlegg 41. Ved kjennskap til og/eller melding om fangst av oppdrettsfisk fra fiskere, Fiskeridirektoratet/ Fylkesmannen/Statens naturoppsyn eller lignende, skal det foretas inspeksjon av nøter, ring og fortøringer i henhold til fastsatte prosedyrer. 42. Varsling a. Fiskeridirektoratet skal varsles umiddelbart på tlf ved all mistanke om rørnming eller rømming. All melding gjøres på fastsall skjema som sendes til Fiskeridirektoratet på e-post fmc@fiskeridir.no, eller faks Se mer om ansvar for melding i skjema med prioriterte handfinger ved beredskapssituasjon rømming,.ap_orfld 4. Rorwring av fisk - strakstiltak Msvarlig: Operator 43. Strakstiltak ved hull i not: Opplining av not og tetting av hull, eller Orkastnot senkes ned og stenger igjen åpning. 44. Nødvendige utbedringer på not og anlegg iverksettes umiddelbart. 4111

5 ri.oruning av fisk - gjenfangst 9nnsteder Beredskapsplanmatfisk 45. I situasjoner hvor det er muligheter for /mistanke om at fisk kan ha rømt, skal gjenfangst iverksettes. 46. Lokaliteten skal minimum ha følgende ressurser tilgjengeligfor gjenfangstfiske: 5 garn i rikfigfiskesterrelse Beskrivelse av hvor nærmeste lager med gjenfangstgam Plan (kart)for hvor garn skal settes ved gjenfangstfiske. Hvor lokalitetensegne garn skal settes, markeres spesielt i planen Kontaktinfotil lokalefiskere og/eller andre oppdrettsselskaper som kan bistå i gjenfangst 47. Setting av gjenfangstfiske: Garn bør settes i lenker ut fra den merden hvor det er mulig rømming/mistanke om rømming. Det skal fiskes i en maksimal avstand på 500 meter fra anlegget. Ved fiske utover 500 meter fra anlegget, skal det innhentes tillatelsefra Fiskeridirektoratets regionkontor. Fiskeridirektoratetkan i samråd med Fylkesmannens miljøvernavdefingutvide eller innskrenke gjenfangstpliktensomfang i tid og område. 48. Røkting av gjenfangstgarn Lokalitetenskal ha ei plan for røktingav garn Det kan fåres lett ved gjenfangstgarna. Dette er særlig aktuelt ved garna nær den nota det er rørnt fisk fra. Det skal allfid være ansatte til stede som har opplæring i bruken av gjenfangstgarn. Lokalitetenebør ha en avtale med lokalefiskere om røktingav gjentangstgarnene. 49. Phoriterte handlingerved beredskapssituasjon rømming. Prioriterte handlin er ved beredska ssituasbn rømmin Hvem Hva Ressurser Når Alle Sikre skadestedet slik at det ikke Umiddelbart rømmer flere fisk (straksfiltak ved rømming) Varsle kollegaer på lokaliteten og nærmeste leder. Driftsleder Varsle regionleder Skaffe oversikt over skaden. Not og ring knntrnliprrac Aqi w.lt Nntprin gjekru'q med kamera og dykker. Radio, telefon Lokal aksjonsplan Kamera, Qerviceteam, dykkerteam Umiddelbart Umiddelbart Umiddelbart Gjenfangst med lokalitetens egne garn starter. Se egen plan for setting av garn Plan for Umiddelbart setting av garn. Lokalitetens garnlager. Regionleder Varsler daglig leder og kvalitetsleder. Fiskeridirektoratet skal varsles umiddelbart ved all mistanke om rømming eller rømming på telefon All melding gjøres på fastsatt skjema som sendes til Fiskeridirektoratet på e-post frnc@fiskeridir.no, eller faks Telefon, Lokal Umiddelbart aksjortsplan Telefon, Lokal Så snart aksjonsplan. som mulig og innen en time 5/11

6 76. Beredskapsplanik Hvis en ikke når fram på dette nummeret, må enforsøke å få tak i noen fra Fiskeridirektoratets regionkontor. Orgarisere videre gjenfangst med selskapets andre båter og ansatte samt lokale fiskere. Avklarer rammer for gjenfangstfiske med Fiskeridirektoratets regionkontor. Garndepot, (Lokal aksjonsplan) Så snart som mufig Daglig leder Varsler sentralt beredskapsteam v/konserndirektør biologi. Avklarer i samråd med konserndirektør biologi om sentralt beredskapsteam skal tre sammen, og hvilke fagsjefer på konserrnivå som bør være med, hvem som skal være pressekontakt samt ressurser fra avdelings-/lokalitetsnivå. Lokal aksjonsplan Umiddelbart Oppnevner ev lokalt beredskapsteam sarnråd med regionleder og konsemdirektør biologi. Kontakt- /telefonliste Så snart som mulig Lokalt beredskapsteam Oppnevres av daglig leder i samråd med konsemdirektør biologi etter behovsvurdering. Teamet trer sammen og tar seg av videre håndtering lokalt. Kontakttteleforgiste Så snart som mulig etter oppnevnelse Sentralt Pressekontakt Hele tiden beredskapsteam Avklare eventuelle ressurser fra resten Kontakt- Hele tiden av SalMar ved behov. Itelefonliste Daglig leder i selskapet Arsaksanalyse LPN-verktøy Så snart som mulig når arbeidet i felt er avsluttet og situasjonen er normalisert Massedød av fisk (sykdom, alger, maneter osv.) Ansvartig: Driftsleder 50. Hvis akutt dødelighet eller akutt sykdom oppstår, gjøres følgende: Stopp foring. Kontakt regionleder, eventuelt daglig leder, og tilsynsveterinær. Daglig leder vurderer i samråd med konserndirektør biologi om beredskapsteam skal opprettes. Varsle Mattilsynet. l-ms tilsynsveterinær kommer fram til at dødeligheten kan ha andre årsaker enn sykdom, meldes situasjonen til Fiskeddirektoratets beredskapstelefon Vannprøver tas ut. Benytt kamera, ROV eller dykker til å kontrollere dødeligheten i enhetene. Opptak av dedfisk gjøres

7 Boredskapsplanmatfisk daghg. g. Hvis årsaken er alger og/eller maneter, kan i noen filfeller garn brukes for å begrense skaden ved å hindre/samle opp manetene. Det skal gjennomføres en risikoanalyse av dette for lokaliteteneog eventuelle planer for utsett av garn baseres på denne. h. Behov for flytting av fisk vurderes fortløpende.brønnbåt skal som hovedregelbenyttes. Dersom sleping av merder kan være aktuelt, skal det på forhånd gjøres en risikovurderingmed spesiell vekt på fiskehelse og rømmingsfare. Det skal utarbeides følgende dokumentasjon: i. Plan for innfesfing av slepetrosser og hjelpesysternfor slep (følg brukerhåndbøker). i. Kartlegging av dybde og ev hindringer i det aktuelle området. Maksimal slepehastighet og tillatte bølge- og vindlaster når slep foregår. Plan for bruk av hjelpemann på merd og hjelpebåtunder sleping. Kontroll av at skade ikke er oppstått etter at slep er gjennomført. 1. I samråd med filsynsveterinær og Mattilsynetvurderes behovetfor nødslakting.regionleder planlegger slakfing sammen med slakteri og brønnbåt, og slakteplan utarbeides. j. Fjeming av store mengder fisk krever tillatelse fra Mattilsynettil transport, transportrute og slakting. Søknaden skal som minimum inneholde opplysninger om lokalitet(navn + nummer), omfang dødelighet,mulig dødsårsak, sykdomsstatus og histonkk vedrørende dødelighet,behandlingersamt siste veterinærbesøk. k. Kontakt Scanbio AS/HordaförAS (eller det selskap lokalltetenhar avtale med) for smittehygienisk transport av ensilasje eller destruering av syk/død fisk. I. Alle lokaliteter/anleggskal kunne beskrive og/eller vise til avtaler hvilke ensilasje-, brønnbåt-og slaktekapasiteter som inngår i den enkelte beredskapsplan. m. De avtaler som selskapet har inngått med hensyn til masseavliving må dokumentere at kun listeførte metoder for bedøvelse/avlivingbenyttes. Mattilsynetfører liste over godkjente avlivingsmetoder (egnet eller midlertidig anbefalt bedøvelse ved avliving av store mengder fiski akvakulturanleggi henhold fil dyrevelferdsmessige krav i RAkvakulturdrittsforskriften. Beredskap ved (masse-)uttak av fisk til slakting (pga lus, sykdom, alger, maneter, akutt forurensing osv.) Ansvarlig: Driftsleder 51. I-Ms behovetfor akutt utslakting av fisk på lokafitetenoppstår, enten på grunn av pålegg eller intern avgjørelse, gjøres følgende (prioritert rekkefølge): Ta ut fisk for slakting. Følg gjeldende prosedyrer for lasfing og lossing, båtanløp mm. Dersom vi ser at vi ikke greier å ta ut all fisken til slakting innen pålagt eller egen frist på egne slakterier/slakterier med særavtale, vurderes eventuelle gjensidige avtaler med andre selskap om benyttelse av slakteri i krisesituasjoner. Dersom det ikke er mufig å ta ut fisk til slakting via egne eller eksterne anlegg, må destruering av øvrig biomasse vurderes. Det må på forhånd sokes Mattilsynetom tillatelse til avlivingav store mengder fisk. Kontakt Scanbio/HordafOr. Avlusing - beredskap knsysri,g. Driftsieder 52. Overordna Lusestrategi «Strategifor kontroll av lus i SallVlan>og lokale bekjempelsesplaner for lus (handlingsplaner) skal legges fil grunn for kontroll og forebygging av lus, samt håndteringav en avlusingssituasjon. SalMar må ha beredskap på ulike nivå for å håndtere situasjoner som oppstår med svikt i legerniddeleffekteller store påslag. 53. Hvis behovet for avlusing avfisk på lokalitetenoppstår, gjøres følgende: Kontakt tilsynsveterinær. Vurder uhkestrategier for avlusing ut i fra situasjonen på den enkelte lokaretog med spesiell vekt på fiskehelse og rømmingsfare (jf strategi- og handlingsplan). 54. Følgendeprosedyrer er utarbeidetfor avlusing: a. RAvlusing av laks tx RAvlusing i brønnbåt c. RAvlusing med presenning 55. Vse til gjeldende lokalitetsvise, ev felles planer, for forebygging og bekjempelse av lakselus og resistente lusepopulasjoner (ev linke til dette). 56. Vse til overordnet veterinær helseplan

8 Beredskapsplanmatfisk Det er referert til en ugyldig dokument-id: «1277» Akutt AFIS,S11 forurensing,c) Dnilsleuer Ved akutt forurensning skal brannvesenets nødnummer benyltes til varsling. har plikt fil å varsle både egne og andres utsfipp. a riforskrift om varsling av akutt foreurensning eller fare for akutt forurensning b. R Forurensningsloven 39. Sørg for god kommunikasjon med kommunen dersom en situasjon med akutt forurensning skulle oppstå. Spesielle forhold ved lokaliteten(e)/avdelingen c-ific;e.der «XXXXX Lokalitetens navrb) Anleggets midtpunkt (lengde- og breddegrad): Gårds- og bruksnurnmer (flåte): GPS-koordinater: Ekstrerre strom- og værforholø Ved varslet uvær skal det utføres særskilt kontroll av at installasjoner er forsvarlig sikret. Umiddelbart etter uvær skal installasjoner sjekkes. Folg RInspeksjon, kontrofl og drtft av noter, drger ag forloyninger.. Dette for å hindre uonskede hendelser. Risikoforhold (svært dårlig vær, sterk strøm, bølgeeksponering, isforhold mm) skal defineres for hver lokalitet. Ta utgangspunkt i lokalitetsklassingen for lokaliteten. Aktuelle tiltak for tfiike risikoforhold håndteres gjennom de enkelte lokaliteters/avdetingers risttovurderinger For dette anlegget er det særlig viktig å være obs ved følgende forhold: Vær/naturfenonen Retning, styrke eller annet Vind Strøm Isforhold Annet Oversikt over nekkelkapasiteterpà lokalitet og ev i nærliggende områder: Oversikten skal bidra til å gi oversikt over hva en har av ensilasjekapasitet på lokaliteten (flåten) og for øvrig (andre lokaliteter, fiater, landbaser mm) i sonen/nærliggende område dersom det oppstår forhøyet og/eller akutt dødeli het å lokaliteten. Kapasiteter Enhet, type Kapasitet, utrykningstid Pumpekapasitet Avlivingsmetode lokalitet/avdeling (godkjent bedøvelsesmiddel, annet Lagerkapasitet ensilasje (rn3) Kapasitet kverning og roduks'on av ensilas'e Transport fil ensilasjeanlegg For eksem pel skrupumpe For eksempel Finguel, strømførende rør Tank X kg/time eller tonn/døgn X kg X m3 X kg/time eller tonn/døgn X timer 8/11

9 maks avstand Transport til slakteri for \fikenco, hnovamar, Lerøy X timer nødslaktin Avlivingssystem uensilert fisk Aurora Hordaffir fiskedreper X kg/fime eller tonn/døgn Scanbio/Hordafår (strørnførende rewpå båt) Scanbio: Seaside strømførendebånd å båt Avlivingssystem brønnbåter X kg/time eller tonn/døgn Beredskapsplanrnatfisk Annen kapasitet Orkast, håv, ekstra kar, stamp, LiftU o annet Sørvisbåter (interne og eksterne). Oversikt over fartøyenes nøkkelkapasiteter som bør være kjent for bruk i da li drift i beredska ssituasbner. Fartøy Størrelse Laste- Kran- Nokke- Kapasitet Mannskap Ev. annet (navn) (fot) kapasitet kapasitet kapasitet for tank (antall) (torn) (tonn/m) (tonn) med hydrogenroks «navn» Annen nøkkelkapasitet Brønnbåtkapasitet, se avtaler (Rostein-rederiet, ev andre) Slakterikapasitet, se avtaler (Vikenco, Innovamar, Aurora Lerøy osv) Ensilasjekapasitet utover egen, se avtaler (Scanbio, Hordafår osv) blvis det er hensiktsmessig for lokaliteten/avdelingen, kan forannevnte nøkkelkapasitet gjerne settes opp i tabell for å bedre oversikten. Lokale avtaler: Legg inn alle lokale avtaler som vedlegg til denne planen (for eksempel avtale med lokale fiskere, spesialfartøy mm). Beredskapsøvelser Ansvarlig: Driftsleder Se under PRedningsøvelser i Sikkerhet Personell. Arsaksanalyser Ansvanig: Dritts!eder Det skal alltid utføres en årsaksanalyse ved hendelser som berøres av beredskapsplanen. Til oppslag Ansvarlig: Driftsleder på lokaliteten/avdelingen Lokal aksjonsplan ved alvorlig personskade/sykdom og brann Lokal aksjonsplan ulykke, sykdom og brann - skjenla for utfylling Lokal aksjonsplan for fiskevelferd, fiskesykdom og massedød ElLokal aksjonsplan fiskevelferd, fiskesykdom og masseclød - skjema for utfylfing Lokal aksjonsplan for rørnming av fisk nilokal aksjonsplan rømming - skjema for utfylling Kart over brannobjekter Plan for setting av garn W11

10 Kontaktaelefonliste Beredskapsplanmatfisk Medisinsk nødhjelp Brann Politi Sentralt beredskapsteam Teanleder Direktenummer TittelNavn Konserndirektørbiologi Bjøm Larsen Nødnummer: 112 Tlf Fast tredlem Daglig leder selskap X Fast medlem Kvalitetssjef biologi Af Jostein Sigærvik Etter behov Konsernsjef/CE0 Leif Inge Nordhammer Offentli e etater Fiskeridirektoratet Fiskeridirektoratetregion X Mattilsynet Mattilsynet DK X Fylkesmannens miljøvernavdeling X F lkeskommune Navn/tittel Beredskapstelefonen Regiondirektør>00(X Sentralbord Norge Telefon Øvrige interne og eksterne ressurser i beredskapssituasjorter: Tittel Navn Telefon Driftsleder Driftsleder lokaliteten nabolokalitet Regionleder Kvalitetsleder Miljøkoordinator Ekstern virksontiet Fiskehelsetjenesten Fiske helsetje nesten ServIcebåt Ensilasje Dykkere Utstyr (angi type) Slakteri Tittel/navn Tilsynsveterinær Daglig leder Slakteriet direkte Adrn.dir Teknisk ansvarlig Produksjonssjef Navn kontaktpersontelefon

11 Beredskapsplanmatfisk Brønnbåt Ro-rederiet Fiskere/fiskarlag Ekstra garn på base. «Basenavn» (lager) Forsikringsselskap Pndre