MØTEINNKALLING Formannskapet

Transkript

1 Balsfjord kommune for framtida MØTEINNKALLING Formannskapet Dato: Møtested: Rådhuset, Formannskapssalen Tidspunkt: 08:30 Eventuelt forfall må varsles snarest på følgende måte: telefon eller SMS til møtesekretær Torunn N. Guleng / Mette Toftaker tlf eller på e-post til postmottak@balsfjord.kommune.no Vararepresentanter møter kun etter særskilt innkalling. SAKSLISTE:

2 Saksliste: Saksnr Innhold Arkivsaksnr PS 45/14 Utviklingsprogrammet for byregioner KMD PS 46/14 Camp Tamok gnr 43 bnr 24-2.gangs behandling av detaljreguleringsplan

3 Balsfjord kommune Vår saksbehandler Hogne Eidissen, tlf Saksframlegg Dato Referanse / /2014 Arkivkode: Saksgang: Utvalgssaksnummer Utvalg Møtedato 45/14 Formannskapet Utviklingsprogrammet for byregioner - KMD Vedlagte dokument: Tromsø-regionen: Samspill og regional vekstkraft prosjektsøknad Kommunal- og moderniseringsdepartementet: Utlysning tilskuddsordning: Utviklingsprogrammet for byregioner. Saksopplysninger: Balsfjord kommune har fått invitasjon fra Tromsø kommune til å delta i Utviklingsprogrammet for byregioner, initiert av Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD). Søknaden er drøftet i regionrådet for Tromsøregionen, som er positiv til dette interkommunale programmet. I tillegg til kommunene i Tromsøregionen er også Lyngen kommune invitert til å delta. Hensikten med programmet er å legge til rette for en positiv utvikling i byregioner i hele landet. Målet er å komme fram til lokalt forankrede strategier og tiltak med utgangspunkt i samhandling mellom byen og omlandet, basert på en helhetlig samfunnsanalyse. I vår region betyr dette å vurdere grunnlaget for en bedre samhandling mellom Tromsø kommune og de omliggende kommunene. Her kan bl.a. samferdsel og kommunikasjon bli et viktig område. Programmet støttes av KMD, og det er lyst ut midler med søknadsfrist 31. januar Tromsø kommune står for søknaden, og de vil også koordinere prosjektet opp mot nabokommunene. Søknadsutkastet følger vedlagt. Søknaden tar utgangspunkt i potensialet for vekst i alle kommunene i regionen. Her redegjøres mer grundig for prosjektet som tenkes inndelt i 2 faser. Søknaden vil i denne omgang kun gjelde fase 1, og her er kommunene bedt om å bidra med kr ,- hver. Hvis Lyngen kommune blir med, kan beløpet bli redusert. Framdriftsplanen viser at prosjektets første fase vil strekke seg inn i Rådmannens innstilling: 1. Balsfjord kommune deltar sammen med de øvrige kommunene i Tromsøregionen i Utviklingsprogrammet for byregioner. 2. Balsfjord kommune bidrar med en egenandel på inntil kr ,- som belastes næringsfondet, merket regionale formål.

4 Hogne Eidissen rådmann Karin Friborg Berger Kommunalsjef

5 KMD: Utviklingsprogrammet for byregioner Tromsø-regionen: Samspill og regional vekstkraft Tromsø-regionen Tromsø er et allsidig kompetanse- og servicesenter. Som den største byen i Nord-Norge, har Tromsø mange regionale oppgaver, samtidig som byen også er med i det nasjonale storbynettverket til KS og flere internasjonale fora. Når det gjelder omlandet til Tromsø, skiller det seg fra andre byer på flere områder. Bosettingen i næromlandet er spredt og det er relativt lange avstander til andre større tettsteder. Tromsø kommune kan også betraktes som en region i seg selv med pendlerbygder og typiske utkantområder. Begrepet Tromsø-regionen omfatter en eller flere av nabokommunene. Balsfjord, Karlsøy og Tromsø utgjør Tromsø-områdets regionråd, men i den større ABS-regionen (Arbeid, bolig og service) inngår også Lyngen kommune. I den regionale organiseringen av Ishavkysten friluftsråd er de fire nevnte kommunene med, pluss Storfjord kommune. Det bor til sammen mennesker i ABS-regionen, heretter kalt Tromsø-regionen, hvorav nesten 87 % i Tromsø kommune. Dersom vi betrakter alt utenom Tromsø sentrum som omlandet, bor vel 65 % i selve byområdet. Mens byen har en relativt kraftig vekst (1.4 % de siste årene), preges resten av regionen mest av tilbakegang, med unntak av noen bygder med stabilitet eller svak befolkningsvekst. Tromsø har i dag en del samarbeid med omlandskommunene, selv om byen i mange sammenhenger betjener et større omland. I Tromsø-regionen er det et samspill på ulike områder. Mye er knyttet til spontane, ofte kalt naturlige, prosesser. Det vil si folks adferd mht valg av bo- og arbeidsted, handelsmønster, kulturopplevelser, rekreasjon og fritid mm, samt bedriftenes markedsadferd. Mens spontane prosesser er knyttet til individuelle og markedsvalg, er administrative byregioninndelingen bestemt politisk. Det vil si hvilke kommuner som skal inngå i en region. Ofte er det en bra overenstemmelse mellom en byregion basert på et pendlingsmønster og en administrativ byregion, men det finnes avvik. Tromsø-regionen, inkludert Lyngen kommune, er en utvidelse av regionrådets inndeling. I dag er det både dag- og ukependling fra Balsfjord, Karlsøy og Lyngen til Tromsø, selv om omfanget ikke er så stort at det kan sies at det har ført til en stabilisering av bosettingsmønsteret i disse nabokommunene. I tilknytning til det politisk-administrative samarbeidet i Tromsø-regionen, er det i tillegg til regionrådssamarbeidet, samarbeid mellom to eller flere kommuner på konkrete områder. Det gjelder: Næringsutvikling, brann og redning, skredovervåking, samhandlingsreformen, legevaktsentral, ungdomsprosjekter, kultur og ulike opplæringstiltak. 1

6 Regionforstørring og regional vekstkraft Større byer med et funksjonelt omland har som regel et godt grunnlag for vekst. Et godt samspill mellom by og omland krever både gode kommunikasjonsårer, som gjør at folk kan benytte seg tilbudene i byen, og at kommunene i regionen kan nyttiggjøre seg av den samlede kompetansen i hele regionen. Det vil i at bedre veger, tunneler, broer og hurtigbåtforbindelser bidrar til det som kalles «regionforstørring», som betyr at dagpendlingsmulighetene til byen omfatter et stadig større geografisk område. Et utvidet og mer allsidig og robust arbeidsmarked, som også inkluderer næringsaktivitetene i omlandskommunene, gjør at forutsetningene for regional vekst vil øke. Større deler av verdikjeden vil dermed foregå innenfor det samme regionale arbeidsmarkedet. Dette ser vi klart vil kunne skje i Tromsø-regionen. Nye og bedre kommunikasjoner, som Langsundforbindelsen i Karlsøy, Ullsfjordforbindelsen til Lyngen, ny veg (E8) gjennom Ramfjord og ny forbindelse til Kvaløya, vil alle bidra til en reell regionforstørring. Dermed vil fiskerinæringen i Karlsøy kommune, industrien i Furuflaten og resten av Lyngen kommune, landbruksnæringen og annen vareproduserende industri i Balsfjord kommune og utkantområder i Tromsø kommune etter hvert bli en del av det felles arbeidsmarkedet og virksomhetsfeltet i Tromsø-regionen. Vekstkraften vil på sikt kunne øke. Omlandskommunene Karlsøy, Balsfjord og Lyngen har oppdaterte kommuneplaner som er med på å styrke grunnlaget for en positiv næringsutvikling og framtidsrettet arealdisponering. I Tromsø kommune har byrådet i planstrategien bestemt å prioritere arbeidet med en ny kommuneplan (samfunns- og arealdel). Kompetanse og innovasjon Regional vekst er også avhengig av kompetanse og ny kunnskap. Tromsø er en utpreget kompetanseby med universitet og mange solide kunnskaps- og servicebedrifter. Universitetet i Tromsø- Norges arktiske universitet (UiT), både utdanner fagfolk innenfor de fleste fagområder og driver med forskningsvirksomhet av høy internasjonal klasse, spesielt knyttet til nordområdene. Slik ny kunnskap er grunnlag for innovasjon og konkurransekraft. UiT har både et regionalt, nasjonalt og internasjonalt «ansvar» i denne sammenheng. Fagkompetanse er forutsetning for utvikling på alle samfunnsområder, enten det er i privat næringsliv eller offentlig virksomhet. Mangel på kompetanse er en utfordring mange steder og i flere bransjer. Et bedre samspill i Tromsø-regionen kan føre til at alle kommunene i regionen kan rekruttere og beholde kompetansen. Muligheter for større grad av arbeidsdeling og felles utnyttelse av ekspertisen, blant annet innenfor offentlig og frivillig sektor, er også klart til stede. Selv om det finnes samarbeidsløsninger mellom Tromsø og en eller flere av nabokommunene i dag, må vi anta at potensiale for nye innovative måter å organisere virksomheter på er stort. Regjerningens målsetning om modernisering av offentlig sektor passer inn i dette arbeidet. 2

7 Sprednings- og integrasjonseffekter Tromsø er et senter hvor mange spesialiserte kompetanse- og servicevirksomheter, inkludert kulturaktiviteter, har et bredt regionalt nedslagsfelt. Ferdig utdannede kandidater og ny kunnskap spres og formidles overalt, samtidig som kunder, pasienter og besøkende drar til Tromsø for å utføre oppdrag, pleie sosiale kontakter og få med seg kulturelle opplevelser. Tromsø har i mange tiår vært et flyttemål for mange unge voksne fra de fleste kommunene i Nord-Norge, inkludert de nære omlandkommunene. Tromsø preges av stor mobilitet, og for mange er byen en «mellomstasjon», også for en del som vender tilbake til der de opprinnelig kom fra. I tillegg er en del aktiviteter organisert slik at det også skal komme distriktene til gode. Mange av virkemidlene fylkeskommunen har og de nasjonale distriktspolitiske virkemidlene fungerer slik at de skal være til fordel for kommunene utenfor de største byene. I Tromsøregionen har eksempelvis Karlsøy og Lyngen ingen arbeidsgiveravgift og Balsfjord ligger også lavere enn Tromsø. RDA-ordningen, som skal kompensere for at Tromsø og Bodø har høyere arbeidsgiveravgift i forhold til resten av Nord-Norge, fungere nå slik at den brukes til utviklingstiltak også andre steder i Troms. I et regionforstørringsperspektiv vil det være en oppgave å få gjennomslag for en lavere arbeidsgiveravgift. Dermed kan bedriftenes grunnlag for vekst styrkes. At RDAmidler har vært brukt til transportstøtte i form av infrastruktur, har bidratt til å redusere avstandsulemper. Problemstillinger Tromsø-regionen har samlet sett sterke kompetansemiljøer og god tilgang på naturressurser med interessante muligheter for framtidig næringsvirksomhet. Men regionen preges også av lange avstander og en spredt bosetting utenom selve Tromsø by. En hovedutfordring er derfor hvordan samspillet mellom Tromsø kommune og omlandskommunene kan styrkes for å utvikle vekstkraften i hele regionen. Dette kan foregå både gjennom utbygging av kommunikasjoner for å få til et felles regionalt arbeidsmarked. Det vil styrke grunnlaget for næringsutvikling og bidra til å finne fram til tettere og mer forpliktende samarbeid om kompetansen i offentlig forvaltning. I fase 1 av prosjektet er det viktig å analysere flaskehalser og områder som kan bidra til å styrke samspillet. Disse problemstillingene kan formuleres som følger: Hvordan fungerer samspillet på ulike samfunnsområder i Tromsø-regionen i dag? Hva er de viktigste flaskehalsene for et mer omfattende forpliktende samarbeid? Er det mulig å samordne regionale virkemidler innenfor regionen? Er regionrådssamarbeidet og de kommunale samarbeidstiltakene noe som kan bygges videre på eller må en gå nye veger? På hvilke områder er det mest fornuftig å videreutvikle samarbeidet i Tromsøregionen? 3

8 Hvordan kan kompetanseinstitusjoner, private bedrifter og frivillige organisasjoner involveres i et slikt utviklingsarbeid for å oppnå større regional vekst? I fase 2 vil en ta sikte på å gå inn på de mest relevante temaene og utvikle strategier og konkrete tiltak som kan føre til økt samspill som igjen vil styrke den regionale vekstkraften. Før vi kommer så langt, må vi foreta en analyse slik det er skissert for den første fasen i utviklingsprogrammet. Målsetting og prosjektoppgaver Målet med utviklingsprogrammet for Tromsø-regionen er få til bedre samspill mellom kommunene og et styrket grunnlag for vekst, slik at regionen framstår som en av de ledende i nasjonal sammenheng. Dette har både med forhold som bidrar til regionforstørring og samarbeidstiltak på kommunalt og institusjonelt å gjøre, slik det går fram av utviklingsplattformen. I prosjektperioden er det to hovedoppgaver som vil bli prioritert: 1. Kunnskapsinnhenting. Det vil si skaffe tilveie ny systematisk kunnskap om hvordan samspillet fungerer og hva som er de største utfordringene knyttet til videreutvikling av samhandlingen mht å styrke den regionale vekstkraften i Tromsø-regionen. 2. Samarbeidsprosesser. Gjennomføre ulike samlinger hvor politikere og andre utviklingsaktører kan møtes for å drøfte felles løft for å styrke hele regionen. I tillegg vil det være en viktig oppgave å delta aktivt i nettverket som skal drives av Kompetansesenteret for distriktsutvikling for å trekke veksler på deres kompetanse og samtidig spille inn problemstillinger som preger Tromsø-regionen. Kunnskapsinnhenting krever bruk av FoU. Derfor vil det bli så raskt som mulig bli utlyst et eller flere anbud for å gjennomføre en bredt anlagt undersøkelse om hvordan samspillet i Tromsø-regionen fungerer og hva som er hindringene for å styrke samarbeidet. Dette vil bli gjennomført i løpet av våren Arbeidet med samarbeidsprosesser vil gå samtidig, men vil strekke seg inn 2015 og dermed inn i en fase 2. Utenom de tidsmessige og økonomiske ressursene som kommunene vil bidra med, vil kommunene bidra til skaffe faglig relevant informasjon som kan belyse problemstillingene. Tromsø kommune, som har de mest omfattende kompetanseressursene, vil avsette tid slik av den faglige prosjektledelsen og andre kan være aktive i gjennomføringen av arbeidet. Organisering Tromsø kommune vil lede arbeidet og være prosjektansvarlig. Alle kommunene i Tromsøregionen vil med en fra den politiske ledelsen utgjøre styringsgruppen. En slik politisk 4

9 forankring er nødvendig for at prosjektet skal lykkes. Troms fylkeskommune, Tromsøområdets regionråd og Kompetansesenteret for distriktsutvikling vil bli invitert med i styringsgruppa. Representanten for Tromsø kommune vil være prosjektansvarlig. Det tas sikte på å etablere en referansegruppe med representanter for næringsliv, FoUinstitusjoner og andre samfunnsaktører. Prosjektleder vil for arbeidet vil være en seniorrådgiver i Tromsø kommune med forskningsog administrativ erfaring knyttet til regionale utviklingsspørsmål. Vedkommende vil også være involvert i arbeidet med: Den nye kommuneplanen for Tromsø kommune Ny strategisk næringsplan for Tromsø kommune Kystplan for Tromsø-regionen. Budsjett På vegne av kommunene i Tromsø-regionen søkes det om kr , - fra Utviklingsprogrammet for byregioner. Søknadsbeløpet gjelder fase 1. Kostnader: Kunnskapsinnhenting bruk av FoU-.kr ,- Nettverksarbeid (reiser og møter).kr ,- Timeforbruk i kommunene (kr. 450x 1444) kr ,- Diverse utgifter kr ,- Sum utgifter...kr ,- Inntekter: Støtte fra Utviklingsprogrammet.kr ,- Kommunale næringsfond...kr ,- Egeninnsats fra kommunene.kr ,- Sum inntekter..kr ,- 5

10 Framdriftsplan Det tas sikte på å starte opp prosjektet i mars med organiseringen arbeidet. Deretter vil det bli lyst ut anbud knyttet til kunnskapsinnhenting. I løpet av høsten 2014 vil det være omfattende aktiviteter både mht samhandling og dokumentasjon av samspill i Tromsøregionen. Fase 1. av prosjektet tas sikte på å bli avsluttet i løpet av vinteren Dersom prosjektet er vellykket og interessen for å gå videre med å utvikle strategier og konkrete tiltak, vil dette bli gjort i forbindelse med avslutning av fase 1. Aktivitet / tid J A N. F E B. M A R S A P R I L M A I J U N I J U L I A U G. Fase 1. F F S E P T. O K T. N O V. D E S. J A N. F E B. M A R S A P R I L M A I J U N I J U L I A U G. S E P T. O K T. N O V. D E S. Søknad politisk behandling Oppstart Organisering Utlysning av FoUoppdrag Gjennomføring FoU -arbeid Samhandlingsmøter Prosjektarbeid X E E X R R X I I E X X X X E Politisk sluttbehandling Rapporterering og ny søknad Fase 2 X 6

11 Tromsø kommune Postboks TROMSØ Deres ref Vår ref Dato 14/ Statsbudsjettet 2014 Kap. 552, post 72 Tilsagn om tilskudd på inntil kr til Tromsø kommune, Tromsø-regionen: Samspill og regional vekstkraft Utviklingsprogram for byregioner Tilsagnsnummer: Vi viser til utlysning av midler til Utviklingsprogrammet for små og mellomstore byer og søknad fra Tromsø kommune. Med utgangspunkt i søknaden og innenfor rammen for mål og vilkår for utviklingsprogrammet, tildeler Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) inntil kr til prosjektet Tromsø-regionen: Samspill og regional vekstkraft for Dette er en engangsbevilgning som skal brukes i fase 1 av utviklingsprogrammet. Departementet understreker at tilskuddsmottaker får tilsagn på vegne av kommunene som har gått sammen om å gjennomføre prosjektet, og forutsetter at kommunene finner en hensiktsmessig måte å fordele midlene på, jf budsjett og finansieringsplan. Midler til fase 2 av utviklingsprogrammet vil etter planen bli lyst ut i starten av Deltakelse i fase 1 fører ikke automatisk til deltakelse i fase 2. Mål for utviklingsprogrammet for byregioner Departementet lyste høsten 2013 ut midler til hhv utviklingsprogram for små og mellomstore byer og utviklingsprogram for byregioner. Formålet med de to utlysningene er det samme, og programmet vil fra nå av bli omtalt som utviklingsprogrammet for byregioner, uavhengig av hvilken utlysning deltakerregionene søkte på. Postadresse Kontoradresse Telefon* Saksbehandler Org no. postmottak@kmd.dep.no

12 Gjennom programmet ønsker departementet å legge til rette for positiv utvikling i byregioner i hele landet. Ingen byer og byregioner er like, og hver region må analyseres for seg. En måte å styrke rekrutteringen av arbeidskraft til virksomhetene på, og samtidig spre veksten i et større omland, er å koble sammen byene og områdene omkring. Utviklingsprogrammet for byregioner skal gi økt kunnskap om byenes funksjon for omlandet og regionens næringsmessige potensial. Kunnskapen skal danne grunnlag for regionalt forankrete strategier og tiltak som kan bidra til å styrke rollen byregioner har for regional utvikling. Vilkår for bruken av prosjektmidlene Midlene skal benyttes til å fremme formålet med fase 1 i programmet. Dette er etablering og konsolidering av samarbeidet internt i søkerregionen, og utvikling og valg av tema den enkelte region ønsker å jobbe videre med. Departementet stiller følgende vilkår for at byregionen skal kunne nytte prosjektmidlene: Politisk forankring av deltakelse i samtlige deltakerkommuner i byregionen. Dersom dette ikke er gjort allerede må det beskrives når det skal skje i forbindelse med at vilkårene for tilskudd godtas, jf. tidsfrister på siste side. At det gjennomføres eller legges til grunn en helhetlig samfunnsanalyse av det økonomiske samspillet mellom by og omland, med sikte på å identifisere faktorer som kan hindre regional utvikling. Deltakelse i nasjonalt nettverk mellom byregionene i regi av Kompetansesenter for distriktsutvikling (KDU). At byregionen besvarer evalueringsspørsmål fra departementet. Departementet ber i tillegg om at byregionen stiller seg positiv til å bidra til en forskerinitiert kunnskapsinnhenting om økonomisk samspill mellom by og omland dersom de blir forespurt. Tilskuddsmidlene skal brukes til å dekke følgende aktiviteter: Kunnskapsinnhenting om det økonomiske samspillet mellom byen og omlandet i byregionen. Gjennomføring av nødvendige prosesser som skal lede fram til valg av prioriterte saksområder som legges til grunn for fase 2. Deltakelse i nettverk i regi av KDU. I en del av prosjektene kan det være behov for å justere budsjettet i tråd med vilkårene for bruk av midlene. Større endringer som fører til endringer i prosjektets totale budsjett må godkjennes av departementet. I tråd med utlysningen skal tilskuddet utgjøre maksimum 50 prosent av prosjektets budsjett. Vi gjør oppmerksom på at midler over kap. 552, post 72 ikke kan nyttes til investering i bygninger eller lokaler eller annen fysisk infrastruktur. Bevilgningen skal som en hovedregel ikke nyttes til investering i utstyr. Unntaket er mindre investeringer som er avgjørende for gjennomføring av aktiviteten i prosjektet. Tilskudd til utstyr skal normalt ikke overstige 10 pst av prosjektkostnadene. Se retningslinjene for posten på Side 2

13 Departementet forutsetter videre at innkjøp av FoU eller andre tjenester følger bestemmelser om offentlig innkjøp. Det kan ikke gis støtte til å dekke kostnader i prosjektet som kan regnes som statsstøtte etter EØS-reglene. Slike kostnader vil bli holdt utenfor tilskuddsgrunnlaget. Det gis ikke støtte til arbeider som er igangsatt eller ferdigstilt før søknaden er behandlet i KMD. Utdyping av vilkåret om kunnskapsutvikling Departementet forutsetter at prosjektet legger en helhetlig samfunnsanalyse til grunn for arbeidet med valg av tema for byregionen i fase 1. I et vedlegg til dette brevet skisserer departementet hvilke sider ved samspillet som det tilrådes at prosjektet har eller innhenter kunnskap om som en del av arbeidet i fase 1. Analysen kan gjøres langs parametre som for eksempel arbeidsmarked, boligmarked, arealdisponering, infrastruktur, næringsliv og kompetanse. Formålet med analysen er å finne flaskehalser i samspillet mellom byen og omlandet som kan hindre regional utvikling. Utbetaling, regnskap og eventuell tilbakebetaling Departementet vil utbetale tilskuddet i to omganger etterskuddsvis på grunnlag av medgåtte utgifter. Første utbetaling kan utgjøre minimum 50 prosent av det totale tilskuddet det gis tilsagn om. Det skal føres eget regnskap for prosjektet. Regnskapet skal settes opp slik at utgiftene kan sammenholdes med budsjettet som ligger til grunn for tilskuddet. Endelig regnskap og siste utbetalingsanmodning sendes departementet ved avslutning av fase 1 og senest innen 1. juni Avsluttende utbetaling gjøres når endelig regnskap og siste utbetalingsanmodning er mottatt av departementet, og prosjektet har besvart departementets programevaluering. Rapportering og evaluering KMD planlegger en egen evaluering av programsatsingen, basert på deltakerkommunenes vurderinger. Alle kommuner som deltar i prosjektene vil derfor motta en enkel elektronisk undersøkelse i oppstarten og ved avslutning av prosjektene. Den første undersøkelsen vil etter planen gjennomføres i uke Vi ber om at det oppnevnes en kontaktperson for undersøkelsen hos alle deltakende kommuner i byregionen, og at kontaktopplysninger (navn, stilling, organisasjon og e-post) sendes til: beate.solem@kmd.dep.no innen onsdag 25. april Kontroll og mulige reaksjonsformer Riksrevisjonen, Kommunal- og moderniseringsdepartementet eller de departementet bemyndiger, kan kreve informasjon fra tilskuddsmottaker og iverksette kontroll med at midlene nyttes etter forutsetningene. Dette er i samsvar med Bevilgningsreglementets 10 og Lov om Riksrevisjonen 12. Tilskuddsmottaker har plikt til å gi opplysninger som Riksrevisjonen, departementet eller de som departementet har delegert kontrollmyndighet til, forlanger. Side 3

14 Dersom arbeidet ikke gjennomføres i tråd med forutsetningene og vilkårene i dette brevet, kan departementet redusere størrelsen på tilskuddet helt eller delvis. Aksept Dersom de vilkår som er angitt over aksepteres av tilskuddsmottakeren på vegne av kommunene i samarbeidet, skal skriftlig aksept gis innen en måned fra dette brevets dato ved at tilskuddsmottaker sender en bekreftelse til departementet. Dersom departementet ikke får tilbakemelding vil søknaden bli avslått. I bekreftelsen skal det gis en beskrivelse av når og hvordan deltakelse i utviklingsprogrammet har blitt/vil bli forankret politisk i alle kommunene som deltar i prosjektet, så framt dette ikke ble gjort i søknaden om deltakelse i programmet. Vedtakene skal legges ved som vedlegg, evt. kan vedtakene ettersendes til departementet dersom forankringen ikke er gjennomført. Frist for ettersendelse er 15. juni Med hilsen Hallgeir Aalbu ekspedisjonssjef (e.f.) Odd Godal seniorrådgiver Vedlegg: - Veiledning i FoU-kjøp Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. Side 4

15 Balsfjord kommune Vår saksbehandler Marit Schwalenberg Figenschau, tlf: Saksframlegg Dato Referanse / /2014 Arkivkode: L12 Saksgang: Utvalgssaksnummer Utvalg Møtedato 46/14 Formannskapet Kommunestyret Camp Tamok gnr 43 bnr 24-2.gangs behandling av detaljreguleringsplan Vedlagte dokument: Planbeskrivelse, datert Plankart, datert Planbestemmelser, datert Liste over dokumenter i saken (ikke vedlagt): Refereres ikke Saksopplysninger: Detaljreguleringsplan for Camp Tamok berører eiendommen gnr. 43/bnr. 24 i Finndalen/Tamokdalen. Planområdet er i henhold til kommunens arealplan, (vedtatt , FSK-sak 48/2011), avsatt til næringsformål som Næringsområde FT4. Planområdet utgjør på 26,7 daa, og ligger langs Finndalselva, ved inngangen til Finndalen. Formålet med reguleringen er å tilrettelegge for eksisterende opplevelsesturisme og en videre utvikling av denne. For detaljert informasjon om planen, vises det til vedlagte plandokumenter. Forslagsstiller er Lyngsfjord Adventure AS, og detaljreguleringen er utarbeidet av Kjersti Jenssen Arkitektkontor. Oppstart av planarbeidet ble kunngjort i Nye Troms , samt ved brev datert til naboer og offentlige myndigheter. Frist for tilbakemelding ble satt til Etter forhåndsvarsel kom det inn 9 skriftlige merknader/innspill og en pr. telefon. Merknadene er vurdert og innarbeidet i planforslaget ble detaljreguleringsplanen for Camp Tamok lagt ut til offentlig ettersyn og høring med følgende merknader/innspill: Statens vegvesen: Innspill til reguleringsplanarbeidet synes tilfredsstillende ivaretatt i både kart og bestemmelser Troms fylkeskommune: Ingen innvendinger eller merknader NVE: Ingen merknader Könkämä sameby: Ingen aksept for virksomhet i Camp Tamok i tiden 15.april 31.oktober da virksomheten allerede er på et nivå som fører til at de ikke får utnyttet området fullt ut.

16 Reindriftsforvaltningen Troms: Foreslår avbøtende tiltak i form av et vegetasjonsbelte i overkant og langs Camp Tamok som ivaretas/anlegges i samråd med Samebyen. Det vil fungere som en buffer mellom campen og flyttveien, og vil redusere den negative konsekvensen campen allerede utgjør. Fylkesmannen i Troms: Pkt. 4.2 Naturformål: Det bør ikke foretas skjøtsel innenfor hele området, og bestemmelsen bør endres for å tydeliggjøre dette. Advokatfirmaet Hjort DA: En utbygging i tråd med planforslaget vil medføre fare for tap av dyr, tap av beiteland og generelt være forstyrrende for den tradisjonelle samiske reindriften i Tamok dalen. En utbygging vil derfor være i strid med FNs' konvensjon for sivile- og politiske rettigheter artikkel 27 og ILO konvensjon nr Norske myndigheter er forpliktet til å overholde bestemmelsene når det gjøres forvaltningsvedtak. Bestemmelsene gir beskyttelse ned til individnivå og her forbys tiltak som medfører inngrep i reindriftsutøvernes drift av en slik karakter som vi står overfor i denne saken. Innspill og merknader er vurdert og innarbeidet i planforslaget. Nytt planforslag ble lagt ut til begrenset høring med følgende merknader/innspill: Statens vegvesen: Ny avkjørsel mot fylkesvegen er svært utflytende og uoversiktlig ift. Inn- og utkjøring. Det anmodes om at siktlinjene målsettes med verdi på plankartet. Fylkesmannen i Troms: Flere innspill knyttet til ny adkomstvei til Camp Tamok. Det er gjort avklaringer ift. Fylkesmannen som gjør at det foreliggende planforslaget er akseptert. Sametinget: Vi forventer at avtaler som inngås mellom reindrifta i området og Lyngenfjord Adventure AS formaliseres og sikrer en fortsatt sameksistens hvor reindriftas næringsutøvelse i sommerhalvåret ivaretas. Det bør tilrettelegges for en deltakende enighet med reindrifta eller andre samiske interesser i området, slik at de oppnår en reell medvirkning gjennom informert samtykke. Troms fylkeskommune: Ingen merknader. Planområdet ligger inne i kommunens arealplan som FT4 Næringsområde med krav om detaljregulering i henhold til planbestemmelsene. Planens formål, omfang og beliggenhet medfører at den faller utenfor kravet om konsekvensutredning, (jfr. 3 og 4 i FOR nr. 855: Forskrift om konsekvensvurderinger). Det er ingen tilgrensende regulerings- eller temaplaner i området. I planbeskrivelse og bestemmelser er følgende endret: I Planbeskrivelsens punkt 6 «Virkning av planforslaget», under punktet om Reindrift, tas følgende punkter ut: Nr. 3, Det skal ikke under noen omstendigheter kjøres med hund osv. Dette punktet bidrar mer til å undergrave faktumet at det ikke skal være hund på Camp Tamok mellom 15. April og 31. Oktober. Nr. 6, Dersom det er aktuelt med enkelttilfeller av kjøring osv. Samme argument som ovenfor. I Plankart er det noen punkter som går på selve utformingen av planområdet: Vegen inne på Camp Tamok, med snuplass for busser, legges i eksisterende trasé på selve hovedflaten. Parkering for ansatte, merket 7, legges langs eksisterende veg til bakenforliggende privathytte. Bygg 2 flyttes til området mellom vegen og små lavvoer merket 4. Dermed utgår det ene byggeområdet. Dette området endres til LN2 Naturformål.

17 Bygg 2 blir kjøkken i stedet for bygg for personale, de bruker i dag et eksisterende hus ved Fylkesvegen som er pusset opp og fungerer veldig bra. Nye badestamper merket 9 nede ved elven tas ut av planen. Det er et ønske om å følge eksisterende trase til traktorvegen som ligger sør for Harkinn, eiendom 43/87. Avkjørsel til Fylkesveg vil da komme ved Høiseth. Den eksisterende traktorvegen ligger et sted ganske nær elva, og er derfor flyttet lenger nord, nærmere nabogrensen til 43/87. Bakgrunnen for å tilrettelegge denne vegbiten for adkomsten til hovedvegen er å unngå vegrett og utfordringer med drift og vedlikehold på veg som går over annen eiendom, spesielt med tanke på eventuelle eierskifter i framtiden. Den nye vegbiten vil være i bruk i samme tidsrom som driften på Camp Tamok, og vil utenom denne tidsperioden være stengt med bom. Unntak er gårdsdriften på Høiseth, som har full tilgang hele året, slik den brukes også i dag. Bestemmelser er endret i tråd med plankartet, og punkt 6.2, Sone med angitte særlige hensyn, H520 Reindrift, er justert i forhold til forenklingen i Planbeskrivelsen. Vurdering: Det aktuelle arealet som det fremmes detaljreguleringsplan for er avsatt til næringsformål i kommunens arealplan. Planforslaget er således i tråd med kommunens overordnede arealplanramme og tilhørende bestemmelser. Balsfjord kommune vurderer at planforslagsstiller har håndtert og innarbeidet de innkommende høringsuttalelsene og merknadene til 2.gangbehandling av detaljreguleringsplanen. Rådmannen tilrår derfor at kommunestyret vedtar detaljreguleringsplanen med tilhørende bestemmelser. Rådmannens innstilling: I medhold av plan- og bygningslovens 12-12, vedtar Balsfjord kommunestyre detaljreguleringsplan for Camp Tamok, gnr 43 bnr 24, med tilhørende kart og bestemmelser datert Hogne Eidissen rådmann Toril Ingvaldsen enhetsleder

18 Detaljregulering for Camp Tamok Bestemmelser Balsfjord kommune Kjersti Jenssen Arkitektkontor Fjellfroskvatn 9334 Øverbygd Mobil E-post: - Org. Nr MVA. Dato:

19 Bestemmelser I medhold av plan- og bygningsloven 12 5 og 12-6 er arealet regulert til følgende formål: Pbl 12 5 nr.1 Bebyggelse og anlegg: Fritids- og turistformål, FOT1 Pbl 12 5 nr.2 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur: Kjøreveg1, Kjøreveg2 og Kjøreveg3 Annen veggrunn Annen veggrunn grøntareal, VG1 Parkering, P1 og P2 Pbl 12 5 nr.5 Landbruks- natur og friluftsområder: Pbl 12 5 nr.6 Bruk og vern av sjø og vassdrag: Naturformål, LN1 og LN2 Naturområde i sjø og vassdrag, NS1 Pbl 12 6 Hensynsoner i reguleringsplan: 11-8 a) Sikringssoner H140 Frisikt 11-8 c) Sone med angitte særlige hensyn H520 Reindrift 1 Fellesbestemmelser 1.1 Rekkefølgebestemmelser Før det gis byggetillatelse innenfor FOT, skal avkjørsel ved Fylkesveg 87 opparbeides som vist på plankartet. Opparbeidelse skal kontrolleres og godkjennes av Statens Vegvesen. Sikttrekanter skal være ryddet for fri sikt. 1.2 Kulturminner Dersom det i forbindelse med tiltak blir funnet kulturminner, skal arbeidet stanses, og melding sendes til Samediggi / Sametinget og Kulturetaten, Troms for videre vurdering. 1.3 Strøm, vann og avløp Strøm føres i grøft langs adkomstveg fra trafo utenfor planområdet. Vann hentes fra kilde utenfor planområde, og tilførsel legges i grøft. Lukket avløpsanlegg med septiktank. 1.4 Terrengbehandling og vegetasjon Ved oppføring av bygninger/installasjoner som vist på plankartet, skal stedlig markvegetasjon bevares, og nødvendige inngrep begrenses til 4 meter fra veggliv. Trær og mindre vegetasjon skal i utgangspunktet bevares, men kan hogges for å sikre sol og gode uterom. 1.5 Byggehøyder Maksimal gesimshøyde er 4,5 meter målt fra opprinnelig terrengs gjennomsnittsnivå. 1.6 Tak og møneretning Det tillates saltak og pulttak med maksimal takvinkel på 35 grader. Møneretning skal følge bygningens lengderetning. 2

20 1.7 Materialbruk og estetikk Materialvalg innenfor planområdet skal være dempet i forhold til nær- og fjernvirkning. Det er ikke tillatt med takflater eller utvendig kledning i reflekterende materiale. Fargevalg skal ta utgangspunkt i omgivelsene på stedet. 1.8 Klopper, plattinger og benker Klopper og plattinger skal tilpasses det opprinnelige terrenget, og ligge så lavt som mulig med maksimal høyde på 0,4 m målt fra opprinnelig terrengs gjennomsnittsnivå, og være universelt utformet. Benker kan etableres innenfor byggeområdene, og plasseringen skal tilpasses terrenget. 1.9 Byggegrenser Bygninger og installasjoner skal oppføres innenfor byggegrenser markert i plankartet Universell utforming Nye bygninger og installasjoner skal oppføres slik at de oppfyller kravene om universell utforming i Plan- og bygningsloven. 2 Bebyggelse og anlegg 2.1 Fritids- og turistformål FOT 1 Området er satt av til eksisterende og nye bygninger/ installasjoner som er markert i plankartet. For nye bygninger/ installasjoner tillates 5 meters avvik innenfor områdets byggegrense. Klopper, plattinger og benker kan etableres i henhold til fellesbestemmelsene i punkt 1.8. I bygning nr. 1, for omkledning, skal det integreres trafo. 3 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur 3.1 Kjøreveg 1 Området omfatter Fylkesveg Kjøreveg 2 Området er satt av til adkomst for Fritids og turistformål, FOT1. I perioden 15. april 31. oktober skal vegen stenges med bom. Kjørevegen kan benyttes til landbruksdrift hele året. 3.3 Kjøreveg 3 Området er satt av til adkomst for Fritids og turistformål, FOT1 og til gnr.43 Bnr.24 samt bakenforliggende områder. Kjørevegen skal også benyttes til landbruksdrift. 3.4 Annen veggrunn Områdene er satt av til grøfter og skjæringer. 3.5 Annen veggrunn grøntareal, VG1 Områdene er satt av til grøntareal. 3.6 Parkering, P1 Området er satt av til parkering for personbiler. 3.7 Parkering, P2 Området er satt av til parkering for busser. 3

21 4 Landbruks-, natur- og friluftsformål 4.1 Naturformål, LN1 Området er satt av til naturformål for bevaring av kantsone med vegetasjon langs Finndalselva. Skjøtsel skal være skånsom Naturformål, LN2 Området er satt av til naturformål for vegetasjon mot bakenforliggende landbruksareal. Skjøtsel skal være skånsom. 5 Bruk og vern av sjø og vassdrag 5.1 Naturområde i sjø og vassdrag, NS1 Området er avsatt til del av Finndalselva som berøres av planområdet. 6 Hensynsoner 6.1 Sikringssoner, H140 Frisikt Området er avsatt til frisiktsone. Vegetasjon eller andre elementer innenfor området skal ikke hindre fri sikt. 6.2 Sone med angitte særlige hensyn, H520 Reindrift Området er avsatt til hensynssone for reindrift. Hensynssonen er gjeldende i perioden 15. April 31. Oktober. I denne perioden skal det ikke være hund innenfor hensynssonen, og ingen drift av næringsvirksomhet med formål turisme. 4

22 Detaljregulering for Camp Tamok Planbeskrivelse Balsfjord kommune Kjersti Jenssen Arkitektkontor Fjellfroskvatn 9334 Øverbygd Mobil E-post: - Org. Nr MVA. Dato:

23 1. Bakgrunn Planbeskrivelse Planområdet er på 26,7daa, og ligger langs Finndalselva, ved inngangen til Finndalen, på Gnr. 43 Bnr. 24. Formålet med reguleringen er å tilrettelegge for eksisterende opplevelsesturisme og en videre utvikling av denne. Forslagsstiller er Lyngsfjord Adventure AS, og detaljreguleringen er utarbeidet av Kjersti Jenssen Arkitektkontor. Eiendomsforholdene innenfor planområdet er: 43/24, Jarle Høiseth, hoveddel av planområde samt adkomst 43/519, Statens Vegvesen, Fylkesveg 87 Detaljreguleringen utarbeides på bakgrunn av krav i Kommuneplanens arealdel Balsfjord kommune, vedtatt , med formålet næringsområde. 2. Planprosess Oppstart av planarbeidet ble kunngjort i Nye Troms , samt ved brev datert til naboer og offentlige myndigheter. Frist for tilbakemelding var Etter forhåndsvarsel kom det inn 9 skriftlige merknader/ innspill og en pr. telefon. Merknadene er vurdert og innarbeidet i planforslaget. 3. Planstatus, rammebetingelser og konsekvensutredning Planområdet ligger inne som del av FT4 Næringsområde, med krav om detaljregulering i kommuneplanen som ble vedtatt Det er ingen tilgrensende regulerings eller temaplaner i området. Planen er vurdert i kommuneplanens arealdel og sammen med planens formål, omfang og beliggenhet ligger den utenfor kravet i 3 og 4 i FOR nr. 855: Forskrift om konsekvensvurderinger. 4. Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold Landbrukseiendommen 43/24 ligger omtrent midt i Tamokdalen, og strekker seg fra tunet ved Fylkesvegen og innover sidedaler på begge sider av denne. Eiendommen er ikke i drift, men er leiejord for nabobruk i drift. Det totale arealet på eiendommen er daa. Planområdet ligger ca. 600 meter fra Fylkesvegen, innover mot Finndalen, på nordsiden av Finnelva. Adkomsten inn i området er via eksisterende landbruksveg. Det er gode siktforhold ved Fylkesvegen. Området ligger sørvestvendt, med gode solforhold, og omfatter et tidligere massetak som nå er utnyttet til turisme. I nord avgrenses det av en eksisterende landbruksvei som går videre innover Finndalen. Tilstøtende områder består i hovedsak av løvskog med lav bonitet, samt et grantrefelt på 20 daa og et furufelt på 10 daa. Planområdet består i dag av følgende bygninger og lavvoer: a) Lavvo for opphold b) Vedbod c) Utedo d) Hytte for overnatting e) Hytte for hvile f) Hundegård med hus for utstyr g) Sauna h) Badestamp i) Gapahuk j) Hvilebu 2

24 Illustrasjon med angivelse av eksisterende (a, b, c osv.) og nye (1, 2, 3 osv.) bygninger /installasjoner 3

25 5. Beskrivelse av planforslaget Planforslaget består av: Plankart datert i målestokk 1:2000 Reguleringsbestemmelser datert Beskrivelse (dette dokument) datert Planområdet er på totalt 39,6 daa inkludert tilknytning til Fylkesvegen. Av dette arealet utgjør selve Camp Tamok 20,3 daa. Som beskrevet ovenfor, består Camp Tamok allerede av flere mindre hytter, lavvoer og installasjoner som badestamp, trapper og en hundegård. Planforslaget inneholder de eksisterende bygningene og installasjonene, samt det som er planlagt videre framover. Camp Tamok skal framstå som en villmarksleir der det er enkle fasiliteter for å kunne sove, hvile, spise og være på stedet en kortere periode. Det er enkle sanitærforhold og det skal være mulighet for å kunne skifte til varme kjeledresser innendørs. Området er ikke et permanent arbeidssted, men et område som besøkes av forskjellige virksomheter innen opplevelsesturisme i området. All tilberedelse av mat foregår på forhånd, og bringes ferdig inn i området. Foruten å regulere inn de eksisterende bygningene og elementene innenfor planområdet, gis det rom for følgende endringer: 1. En ny bygning for omkledning med toalett, dusj, lager og scootergarasje. 2. En ny bygning for oppvarming av mat, toalett og dusj. 3. Tre nye enkeltstående overnattingsrom uten vann. 4. Tre nye overnattings lavvoer. 5. En ny hundegård tilsvarende den eksisterende. 6. Opparbeidelse av adkomst og parkering for 2 busser. 7. Opparbeidelse av parkering for 6 biler. 8. Bearbeidelse med scene/ sittebenker i naturlig hesteskoform i tidligere masseuttak. Hovedformålet er Fritids- og turistformål der de enkelte bygningene og installasjonene er markert i plankartet med juridiske linjer for: Bebyggelse som inngår i planen. Planlagt bebyggelse. Bebyggelse som forutsettes fjernet Øvrige formål er knyttet til Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur. Adkomst og parkering Avkjøringen fra Fylkesveg 87 opparbeides i henhold til Håndbok 017, Statens vegvesen. Adkomstvegen opparbeides til vegstandard Vegklasse 2, Hovedveg/ grendeveg, beskrevet i Landbruksdepartementets «Normaler for landbruksveger med byggebeskrivelse, 2002». Første del av adkomstvegen er belagt med tidsbegrensning knyttet til de samme periodene som i hensynssonen. I perioden 15. april 31. oktober skal vegen stenges med bom. Vegen er tilgjengelig for landbruksdrift hele året. Parkering er lagt inn i plankartet i adkomstsonen for Camp Tamok. Avfall Avfall fra området tas hånd av de enkelte virksomhetene ved avslutning av det enkelte oppdrag og samles ved parkering for turoperatørene, P1. 4

26 Universell utforming Området ligger godt til rette for universell utforming med unntak av noen brattere områder ned mot Finnelva. Målet er tilgjengelighet for alle fasilitetene, men den er begrenset til området ovenfor skrenten ned mot Finnelva. Skrenten ned mot elva er bratt, og hensynet til stabiliteten i skrenten med bevaring av vegetasjon er en del av planbestemmelsene. Full tilgjengelighet med store inngrep i form av ramper, er ikke forenelig med skrentens sårbarhet mot elvens bevegelse. Hele området i det eksisterende masseuttaket består av selvdrenerende fin grus med jevne flater. Enkelte steder legges det platting for å bedre fremkommelighet, og disse plattingene utformes slik at de følger krav til bredde for rullestol. Området ned mot Finnelva Uteoppholdsareal Områdene mellom de markerte bygningene og installasjonene vil være uteoppholdsareal med mulighet for hvilebenker og utkikksteder. Spesielt hesteskoformen som har oppstått i det eksisterende uttaket er viktig å bevare som samlingssted. Vegetasjon og naturformål Den stedlige vegetasjonen er på veg tilbake i deler av det tidligere massetaket, og den planlegges aktivt inn som skjerming og bevisst forming av uterom. I tillegg er det lagt inn naturformål med bestemmelser om vegetasjonsbelte langs Finndalselven. Sesongbruk og hensynssone reindrift Planområdet ligger i tilknytning til driveveg for rein. Reindriftens interesser i området er i perioden 1. Mai 31. Oktober. Driften ved Camp Tamok som turistformål er i perioden 1. November til 31. Mars. Camp Tamok har også behov for vedlikeholdsarbeid og byggeaktivitet, og denne type drift kan foregå i perioden 01. Juni 31. Oktober. Hensynssonen er lagt over formålet Fritids- og turistformål, inkludert område ned mot Finnelva. Eksisterende landbruksveg som går forbi Camp Tamok inngår ikke i hensynssonen. Hensynssonen regulerer tidsrommet for driften av Camp Tamok som turistformål og tidsrommet for driften av hundegårdene. Se for øvrig kapittel 6, Virkninger av planforslaget, andre avsnitt. Vann og avløp og el - tilknytning Bygning nr. 1 og nr. 2 får tilknytning til vann fra eksisterende kilde nordøst for planområdet. Avløp knyttes til septiktank. Elektrisitet føres fra Harkinn på Gnr.43 Bnr. 87, og det etableres egen trafo innenfor planområdet i tilknytning til bygning nr.1. Rekkefølgebestemmelser Planbestemmelsene inneholder rekkefølgebestemmelser for opparbeidelse og godkjenning av avkjørsel fra Fylkesveg Virkninger av planforslaget Visuelt er virkningen av planen begrenset. Inngrepet i landskapet er allerede gjort i form av masseuttaket. Fra å være et stort område med grus og unaturlige formasjoner, bearbeides området sakte til å bli et turistanlegg med forholdsvis beskjeden bygningsmasse. Reindrift Aktiviteten ved Camp Tamok har virkning for reindriften i området, og da spesielt hundeholdet. Denne konflikten er knyttet til perioden 1. Mai 31. Oktober. Det har vært flere felles møter og skriftlig dialog mellom Balsfjord kommune, Reindriftsforvaltningen, Marknes Siida, Könkäma Sameby og Lyngsfjord Adventure AS. Punktvis er det klarhet om følgende: 1. Det skal ikke være næringsdrift med formål turisme ved Camp Tamok i perioden 15. april 31. oktober. 2. Hundegårdene skal ikke være i bruk for hund i perioden 15. April 31. Oktober. 5

27 3. Hoved driften ved Camp Tamok består av opplevelsesturer i perioden 1. November 31. Mars. 4. I perioden 1. juni 31. oktober kan det foretas vedlikeholdsarbeid og byggeaktivitet. 5. Ved endringer i planer innenfor reindriften, eller ved uforutsette hendelser, skal Styret i Könkäma varsle Lyngsfjord Adventure AS, uten unødig opphold slik at Lyngsfjord Adventure AS har mulighet for å tilpasse seg spesielle/ uforutsette hendelser i reindriften. Punkt 1 og 2 i listen ovenfor, er lagt inn som bestemmelser til Hensynssone for Reindrift. Punktene 3, 4 og 5 er ikke lagt inn som bestemmelser, men er bakgrunnsinformasjon for bestemmelsene til Hensynssonen for Reindrift. Planens virkning er også vurdert i forhold til følgende punkter: Byggeskikk og estetikk Estetisk er planområdet en ansamling av mindre bygninger basert på naturmaterialer og tradisjonelle former både innen samisk og norsk kultur. Den nye tilveksten av vegetasjon bidrar til å skjerme og dempe det tidligere helt åpne landskapsrommet. Vegetasjonen er et viktig element å planlegge i forhold til ved mindre tiltak i uteoppholdsarealet. Bestemmelser i planen ivaretar først og fremst materialbruken innenfor området. Friluftsliv Ferdsel langs Finndalselven ivaretas der det er tilgjengelighet. Lokalklima Bygningene og installasjonene vil ikke i nevneverdig grad påvirke lokalklima innenfor området. Naturressurser Planområdet består av tidligere masseuttak. Naturressursene utenfor planområdet berøres ikke av driften ved Camp Tamok. Verneverdier Ingen konsekvenser 6

28 Lov om forvaltning av naturens mangfold (Naturmangfoldloven) Loven har til formål å gi regler om bærekraftig bruk og vern av naturen. I henhold til naturmangfoldsloven 7 skal prinsippene i naturmangfoldsloven 8-12 legges til grunn som retningslinjer for utøving av offentlig myndighet. 8 Kunnskapskravet, Kravet om kunnskapsgrunnlag skal stå i rimelig forhold til sakens karakter og omfang. Den kunnskap som foreligger skal vektlegges. Følgende kunnskapskilder er kontrollert og vurdert som relevante for utbyggingen: o Artsbanken - det er ikke registreringer innenfor eller i nærheten av planområdet. o Naturbase ingen registrerte områder. o NGU Løsmassekart - Planområde ligger på en breelvavsetning. o Tromsatlas ingen nye funn utover kilder som allerede er sjekket 9 Føre var prinsippet Det skal vurderes om det kan foreligge sannsynlighet for reel risiko for alvorlige eller irreversibel skade på naturmangfoldet. Med utgangspunkt i at planområdet ligger i et tidligere masseuttak, er det tidligere naturmangfoldet allerede betydelig endret. Området har en begynnende revegetering i gropene innenfor hele området, også nede i gropene som er laget. Denne gjengroingen brukes aktivt innenfor området for å skape bedre uterom. 10 Samlet belastning Helhetsvurdering av hvilken samlet belastning et økosystem vil bli, er utsatt for, nå og i fremtiden. Aktiviteten innenfor planområdet vil være langs stier og i og utenfor bygningene/ installasjonene. Aktiviteten utenfor Camp Tamok er konsentrert ferdsel langs eksisterende løypetraseer for snøscooter og skogsveger. 12 Miljøteknikker og lokalisering For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal de teknikker og driftsmetoder som gir best samfunnsmessig resultat benyttes. Bygninger og installasjoner innenfor planområdet ligger gruppert i forhold til bruken, og er ikke trukket ned mot Finndalselven. Revegeteringen som er i gang der vil bli bevart. Det er en avklart adkomst ned til elven med trapp/ sti som leder hen til gapahuker og badestamper. Samlet sett vurderes tiltaket ikke til å ha betydningsfull negativ påvirkning av naturmangfoldet på utbyggingsstedet eller i nærområdet. 7

29 Risikovurderingsskjema for Balsfjord kommune sjekkliste Følgende koder er brukt i kontrollfeltet: OK = sjekket og i orden. UN = utredes nærmere i byggeprosessen IA = ikke aktuelt i denne saken 1. Naturgitte forhold Kontroll Dato Sign. a) Skredfare (stein, jord, leire, snø) OK KJ b) Flom, erosjon, isgang OK KJ c) Overvann OK KJ d) Havnivåstigning IA KJ e) Kvikkleire/grunnforhold OK KJ f) Radon UN KJ g) Værforhold (lokale fenomener) OK KJ 2. Infrastruktur Kontroll Dato Sign. a) Kraftlinjer og transformatorer (nærhet til IA KJ elektromagnetiske felt) b) Trafikk/transportårer IA KJ c) Industri og næringsliv i nærmiljøet/næringskonflikter IA KJ (farlig industri; eksplosiver, fryserier, olje, bensinstasjoner, propan og gass, syrer, avfallsdeponier/fyllplasser, ) d) Byggegrunn/sigevann (forurenset grunn og sjøsedimenter) IA KJ 3. Prosjektgitte forhold Kontroll Dato Sign. a) Utbyggingsrekkefølge OK KJ b) Friområder og lekeområders plassering i forhold til IA KJ potensiell fare c) Adgang til kollektivtrafikk IA KJ d) Snarveier, tråkk (brukerstyrt trafikkmønster) OK KJ e) Reguleringsbestemmelser, kommuneplanens arealdel OK KJ f) Tilrettelegging for nødetatene brannvannsforsyning IA KJ g) Drikkevannsforsyning UN KJ h) Skjæringer og fyllinger høyder og terrengvinkler autovern og gjerder IA KJ 8