Rapport fra landskonferansen for fylkeseldreråd mai 2014 Buskerud fylkeskommune

Transkript

1 Rapport fra landskonferansen for fylkeseldreråd mai 2014 Buskerud fylkeskommune (På bilde fra venstre nestleder Sigmund Johannessen og leder Terje Aasterud ønsker velkommen til Landskonferansen 2014 med Ypsilon bro i bakgrunnen) Fylkeseldrerådet i Buskerud takker for sist og minnes landskonferansen i Drammen Det ble en minnerik konferanse på mange måter. Vi fikk veldig gode tilbakemeldinger på programmet, besøket på Vitensenteret helse og teknologi, underholdningen og ikke minst den guidede bussturen i Drammensområdet. Vi har her laget en rapport til dere som en liten oppsummering etter landskonferansen. Vi gleder oss til å møtes igjen i Aust-Agder i mai! 1

2 Program Tirsdag 20. mai 12:30 Åpning av konferansen v/fylkesordfører Morten Eriksrød, leder for fylkeseldrerådet i Buskerud Terje Aasterud og leder for Statens seniorråd Wenche Frogn Sellæg 13:00 Kulturelt innslag v/martin Haug og Birgitte Stærnes 13:30 Aktuelt fra Statens seniorråd v/leder Wenche Frogn Sellæg 15:00 Kartlegging og oppsummering av kommunale og fylkeskommunale rådsordninger v/prosjektleder Marte Winsvold fra NIBR 16:00 Gruppesamtaler 19:00 Middag med kulturelt innslag v/frøydis Grorud og Trude Kristin Klæboe Program Onsdag 21. mai 09:00 Universell utforming, status/fremtidsplaner v/barne, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne 10:00 Velkommen tema Velferdsteknologi i regi av Vitensenteret helse og Teknologi. Film om Vitensenteret v/leder Janne Dugstad 11:30 Brukermedvirkning og velferdsteknologi v/professor Kirsti Skovdahl fra Høgskolen Buskerud og Vestfold 13:20 Forflytning til Vitensenterets lokaler på Papirbredden 13:45 Faglig innlegg - Verdighetsgaranti v/professor Tom Eide 14:00 Workshop i Vitensenteret Helse og teknologi med demonstrasjon av velferdsteknologi fra bedrifter, Hjelpemiddelsentralen i Buskerud og Vitensenteret 16:00 Guidet tur/omvisning i Drammen med buss fra Vitensenteret med enkel servering på bussen 19:30 Festmiddag med underholdning v/veslemøy Solberg og Sven Ohrvik 2

3 Program Torsdag 22. mai 09:30 Aldersdiskriminering v/erik Råd Herlofsen, nestleder i Statens seniorråd 10:15 Gruppesamtaler 12:00 Frivillighetens betydning for samfunnet v/fylkesmann i Buskerud Helen Bjørnøy 12:45 Avslutning v/leder av fylkeseldrerådet i Buskerud Terje Aasterud En hilsen fra neste års arrangør v/leder av fylkeseldrerådet i Aust- Agder Ragnhild Thomassen (På bilde har vi deltaker Tore Bongo fra Finnmark som underholdte oss spontant med en joik. Et veldig hyggelig innslag under festmiddagen.) 3

4 1 ) Påmeldte - Landskonferansen 2014 Ant Navn Tittel Fylke Mobil 1 Astri Stenehjem Berg Leder Akershus Bjørn Kristiansen Nestleder Akershus Anna Smestad Akershus Hilde Aanerud Akershus Stein-Owe Hansen Sekretær Akershus Ragnhild Thomassen Leder Aust-Agder Ole Mikalsen Nestleder Aust-Agder Hilde Skjulestad Sekretær Aust-Agder Terje Aasterud Leder Buskerud Sigmund Johanessen Nestleder Buskerud Marit Løkken Medlem Buskerud Synnøve Simonsen Medlem Buskerud Erik Nilsedalen Medlem Buskerud Nancy Amundsen Politiker Buskerud Lavrans Kierulf Politiker Buskerud Rita Starup Andersen Sekretær Buskerud Tom Mortensen Leder Finnmark Tore Bongo Medlem Finnmark Olav Sande Leder Hedmark Kari Grøneng Nestleder Hedmark Borgny Nygaard Medlem Hedmark Kirsten Elsebutangen Medlem Hedmark Margot Bertheussen Leiar Hordaland Kåre Ystanes Nestleiar Hordaland Martin Monrad Reigstad Medlem Hordaland

5 26 Anne-Karin Davidsen Medlem Hordaland 27 Arne Gunnar Trædal Hordaland 28 Dagfinn Vik Hordaland Møre og 29 Målfrid Mogstad Leiar Romsdal Møre og 30 Paula Næss Skår Rådgiver Romsdal Møre og 31 Jacob Strand Medlem Romsdal 32 Kari Sletten Leder Nordland 33 Karsten Kristoffersen Nestleder Nordland 34 Turid Kristoffersen Nordland 35 Otto Benjaminsen Medlem Nordland 36 Fru Benjaminsen Nordland 37 Berit Lorentsen Medlem Nordland 38 Einar Lorentsen Nordland 39 Thor Bjørn Eriksen Medlem Nordland 40 Arne Ivar Mikalsen Politisk repr. Nordland 41 Tone-Lise Fische Sekretær Nordland 42 Ingrunn Amdahl Rådssekretær Nord-Trøndelag 43 Hildur Fallmyr Leder Nord-Trøndelag 44 Kåre Viken Medlem Nord-Trøndelag 45 Ingvild Fjellstad Bø Leder Oppland 46 Iver Bjerkehagen Medlem Oppland 47 Odd Grann Leder Oslo 48 Bergfinn Aabø Nestleder Oslo 49 Wenche Hansgaard Medlem Oslo 50 Frank Garsegg Varamedlem Oslo 51 Siri Myhre Rådssekretær Oslo 52 Sven Hove Leder Rogaland 53 Oddrun Strand Rangnes Nestleder Rogaland

6 54 Chalotte Rosenberg Kristensen Sekretær Rogaland Sogn og 55 Eivind Skjerven Leiar Fjordane Sogn og 56 Tordis Skjerven Fjordane 57 Joar Tapper Brobakk Nestleder Sør-Trøndelag 58 Unni Skagestad Sør-Trøndelag 59 Erling Hove Sør-Trøndelag 60 Torstein Larsen Sør-Trøndelag 61 Asbjørn Leraand Sør-Trøndelag 62 Evy Brattland Medlem Telemark 63 Leif Jernquist Leder Telemark 64 Sigmund Steenbuch Medlem Telemark 65 Evy Halvdansdatter Wang Sekretær Telemark 66 Inge Hyld Leder Troms 67 Magnor Olsen Troms 68 Åse Tønnesen Sæbø Leder Vest-Agder 69 Gudrun Strengenes Medlem Vest-Agder 70 Hanna Therese Berg Leder Vestfold 71 Tor Dahl Medlem Vestfold 72 Brit Wenche Carlsen Medlem Vestfold 73 Beate Dignes Medlem Vestfold 74 Liv Wassengen Medlem Vestfold 75 Andreas Schytte-Larsen Vestfold 76 Gerd Skovdahl Leder Østfold 77 Ann-Karin Aarvik Medlem Østfold 78 May-Ann Fagerheim Medlem Østfold 79 Rune Vold Vallner Sekretær Østfold Statens 80 Wence Frogn Sellæg Leder seniorråd

7 2) Innledningstale av Wenche Frogn Sellæg - Fra gotikken til nåtiden Kjære alle sammen Det er en glede for meg å kunne åpne denne konferansen med det nye seniorrådet som tema skjønt helst skulle jeg sett at vi fortsatt hadde beholdt navnet eldreråd. Vi er de eldre og det er vi stolte av. De fleste rådsmedlemmene er nye, mandatet er skjerpet og vi har fått et nytt ankerfeste i Helse- og Omsorgsdepartementet. Siden dette departementet har ansvar for folkehelsearbeid på tvers av alle sektorer, mener regjeringen at det å knytte rådet opp mot dette arbeidet, vil styrke forståelsen for seniorbefolkningen som en naturlig del av alle samfunnsområder. Og seniorer er ifølge regjeringen alle over 60. For min del så jeg helst at vi ikke ble skilt ut som egen gruppe i det hele tatt, men det kommer jeg tilbake til. På ett punkt er alt som før heldigvis vi er et selvstendig råd, uavhengig av forvaltningen. Vi vil hegne om vår selvstendighet ved å være tydelige i hva vi mener, pågående i hva vil oppnå og alltid ha et blikk for det som binder unge og gamle sammen i levende fellesskap. Det nye mandatet har fokus på sunn og aktiv aldring. Det peker på at eldre må kunne stå lenger i arbeid, delta aktivt i samfunnslivet forøvrig og at vi som råd skal bidra til å hindre diskriminering på grunn av alder. Disse teamene blir viktigere og viktigere. Debatten om de eldres rolle, bidrag og innflytelse i arbeidsog samfunnsliv vil tilta i styrke og omfang. Det nye rådet må derfor bli en sterkere stemme i denne debatten. Det er vi også pålagt gjennom mandatet. Vi kan ikke nøye oss med å sende uttalelser til myndighetene, selv om det er viktig nok. Jeg har oppfordret alle rådsmedlemmene til å delta i den offentlige meningsutveksling om de eldres kår og om deres kreative muligheter, slik jeg selv vil delta. Jeg begynner i dag og målbærer noen av mine tanker og synspunkter på enkelte utviklingstrekk i et samfunn som får stadig flere eldre. Jeg ønsker å se eldrepolitikk i en videre sammenheng, men jeg begynner med utgangspunktet et sted i hovedstaden. 1. Den grånende befolkningen Midt i bydelen Frogner i Oslo ligger et sykehjem. Det ser moderne ut, har kafé i kjelleren og balkonger som vender mot sørøst. Vi kan tro at beboerne har det bra. På hjørnet av tomten står navnet på et stort skilt: Uranienborghjemmet. Et naturlig navn i det strøket. Ikke noe spesielt med det. Bortsett fra dette: Navnet er skrevet med gotiske bokstaver. 7

8 Det forteller oss med all tydelighet at her bor det noen som ikke tilhører vår tid. De er en slags tidsreisende. Fra en annen tid, for lenge siden. De er gamle. På slutten av livet, bortenfor tid og rom. I gotikken, i enhver forstand. Det er ikke sant, men det er ikke uvanlig at vi sier det slik. Direkte, men mest indirekte. Ofte plasserer vi de gamle der: I en annen tid, i en annen virkelighet enn vår egen. Men det stemmer ikke, de gamle, også de på Uranienborghjemmet, har smarttelefoner og nettbrett. De har de samme gleder og sorger som oss. Selv de eldste av dem har knapt sett en gotisk bokstav i sitt liv. Skiltet forteller oss altså ikke noe om virkeligheten. Det forteller oss derimot om vår evne til å omskrive virkeligheten, på gotisk eller annen måte, altså om våre holdninger, og kanskje mest om våre fordommer. Om våre fordommer overfor det å være og å bli gammel. Og det hindrer oss ikke bare i å forstå aldring og leve naturlig med og som gammel, men det hindrer oss i å ta inn over oss de endringene som finner sted i samfunnet rundt oss. I Norge, og i store deler av verden. Som angår oss alle, unge som gamle. Og hvor aldring er det sentrale. 2. Virkeligheten har kalt oss til orden Virkeligheten har kalt oss til orden. Den krever oss på plass i vår egen tid. Den sier at vi må være i arbeid lenger. Vi må slutte å forholde oss til tilfeldige aldersgrenser som hindrer oss i å være produktive. Hva vi tidligere har ment om alder, aldring og de gamle, holder ikke. Vi må ikke bare kvitte oss med foreldede holdninger og fastlåste forestillinger. Vi må tenke nytt. Om samfunnet. Om de gamle. Om oss. Vi utfordres fordi det skjer store demografiske omveltninger som vil forandre alderssammensetningen i befolkningen, blant annet i Norge. Jeg forteller dere ikke noe nytt, men det er verd å gjenta, for det betyr så mye for oss. Noen hevder at over halvparten av de som noen gang har levd og som er blitt over 65, lever i dag. Allikevel er deres andel av den totale befolkningen, bare ca 8 %, det samme som den var for noen tiår siden. Men befolkningen har vokst, og antall gamle har steget. Nå ble folk ganske gamle før og. Men det var så skrekkelig mange som ikke levde opp. Derfor har denne andelen av 65-åringer og eldre på 8%, holdt seg stabil over lang tid. Vel å merke, når vi ser hele verden under ett. Hos oss er tallene ganske annerledes. Det økende antall eldre tvinger oss til å tenke nytt om aldring og arbeid. Om pensjoner og pensjonister. Det vil si, vi behøver ikke tenke så mye, det viktigste er å åpne øynene og se oss rundt. Se hvem vi faktisk er - vi gamle - hva vi faktisk gjør, hva vi kan og hva som betyr noe for oss. 8

9 Når det demografiske tyngdepunktet forskyver seg mot de eldre, vil de nasjonale økonomiene, og derfor verdensøkonomien, utfordres. Det er stor frykt blant politikere og økonomer for at en aldrende befolkning gir reduserte vekstmuligheter. Med redusert velferd som resultat. Men dette er ikke sannheter skrevet på steintavler. Bildet blir lysere dersom gamles bidrag øker. De gamle må få gjøre det svært mange av dem ønsker å arbeide lenger. Noe av det vi ser på, og regner på, er forholdet mellom den delen av befolkningen som er over 65 år og den delen av befolkningen som er mellom 20 og 64. Det skal gi et bilde av forholdet mellom de som er pensjonister og de yrkesaktive. Et tall med avtagende viktighet, slik jeg ser det, men det gir en tallstørrelse for alderssammensetningen i samfunnet. 3. Vi er mange og vil bli flere Antall personer over 65 år i verden vil fordobles i løpet av de neste 25 år. I Norge antar vi at andelen av befolkningen som er over 65 vil stige fra 30 % i dag til over 60 % i løpet av de neste 25 årene. På dette punktet ligner Norge på de øvrige land i Europa. Vi har en noe høyere fødselsrate som gir oss et litt bedre utgangspunkt. Japan vil ha 69 gamle for hver 100 som er i arbeid, Tyskland 66. I Norge altså 60 - om noen år. Det store unntaket er Asia og Afrika, hvor fruktbarheten fremdeles er høy. Unge arbeidsføre herfra kan bidra til økonomisk vekst og velferd, også i vår del av verden, når bidraget fra en grånende befolkning, i det som treffende er blitt kalt aftenlandene, avtar. Men de kan ikke forandre på det vesentlige, bare redusere takten i nedgangen. 4. Et komplisert bilde Tidsskriftet The Economist hadde nylig en analyse nettopp av alle de forhold vi må forstå og ta hensyn til når vi skal komme i inngrep med utfordringene knyttet til en aldrende befolkning. Analysen hadde for øvrig den morsomme, mykpornografiske tittelen A billion shades of grey. Poenget er at utforming av politikken må knyttes til mange forhold, fordi de demografiske endringer, virker sammen med andre økonomiske og teknologiske faktorer. La oss se på et par eksempler: En redusert arbeidsstyrke vil i seg selv ikke dempe veksten. Det avhenger av hvor produktive vi er. Tall fra Japan viser at produktiviteten i samfunnet har sunket samtidig som alderen i arbeidsstyrken har økt. Det samme ser vi i Tyskland. Men dette forteller ikke hele historien. For i begge landene viser undersøkelser at den reduserte produktiviteten kan ha andre, underliggende politiske og økonomiske årsaker. En forfeilet økonomisk politikk førte Japan inn i det som kalles «det tapte tiåret» og i Tyskland ble det ved inngangen til 2000-tallet slutt på reformpolitikken som hadde lagt grunnlaget for økonomisk vekst. Det er med andre ord flere ulike forhold som her faller sammen i 9

10 tid. Land som scorer høyt på teknologiutvikling og innovasjon kan dessuten gi vekst i produktivitet uavhengig av alder i arbeidsstyrken. Produktiviteten henger sammen med samfunnets sparing og investeringer. Sparing, forbruk og investering hos den aldrende befolkningen spiller en stor og økende rolle. Denne utviklingen skjer mot et bakteppe av den internasjonale økonomien og varebytte, og, ikke minst, hvordan teknologi og forbruk utvikler seg generelt. Det er altså en komplisert virkelighet vi eldes i. Et uttrykk for denne kompliserte virkeligheten merker vi når vi studere virkningen av de internasjonalt lave rentene som har fulgt finanskrisen. De lave rentene påvirker forsikringsselskapene evne til å leve med sine pensjonsforpliktelser. Forsiktig sparing, som pensjonistene er gode til, trygger ikke veksten i fremtiden, det gjør derimot entreprenørskap og satsing på innovasjon, selv om den er forbundet med finansiell risiko. I dette mangefasetterte bildet, hvor aldring og aldersproblematikken er et viktig element, skal hvert lands nasjonale politikk utvikle seg og finne løsninger. Politikken vil altså strekke seg langt ut over eldrepolitikken. Hele vårt politiske repertoar vil bli tatt i bruk fra økonomisk politikk til utdanningspolitikk og velferdspolitikk. Som alltid vil vi finne Finansdepartementet sentralt plassert i politikkutformingen. Dette angår oss gamle. Vi må delta. Noe vil angå oss direkte pensjoner og aldersgrenser, omsorg i livets siste år. Vi står ikke overfor enkle valg. Vi kommer ikke utenom dilemmaer. Vi kommer ikke utenom revurderinger, og omstillinger i tankesett og praksis. Ikke fordi vi er gamle, men fordi slike revurderinger og omstillinger vil gjelde alle, hele samfunnet, unge og eldre. Store omstillinger vil ikke finne sted uten at vi gir slipp på noe for å få noe annet. Utfordringene vi ser i landene med hvor den aldrende befolkningen øker, er todelt. Vi trenger for det første flere hender i arbeid. Det utfordrer våre aldersgrenser konkret, men mer prinsipielt hvordan vi ser på den delen av voksenlivet som faller etter 65. Jeg kommer tilbake til det. 5. Pensjonene en fordring på fremtiden Men først en annen utfordring som er knyttet til våre pensjoner. Spørsmålet om hvordan vi skal bruke de eldres produktive evner, er også knyttet til pensjonene - både til pensjonsrettighetene til hver enkelt, til hvordan de er finansiert og til hvordan vi tenker om dem. Alt tyder på at vi i vår generasjon må innstille oss på å tenke annerledes enn før. 10

11 Tanken i dag er at når vi slutter i arbeidslivet skal vi opprettholde en del av en ganske stor del av - vår inntekt livet ut. Det kan vi i fremtiden også, men virkeligheten har vist oss at vi må innrette oss annerledes for å få det til. Mange av oss har som jeg kanskje et nokså ureflektert og overflatisk forhold til egen pensjon. Den kommer inn på konto en gang i måneden, fra NAV, Statens pensjonskasse, KLP eller et forsikringsselskap. Den justeres en gang i året, i stigende grad mindre enn vi skulle ønske. Den beskattes, i stigende grad mer enn vi skulle ønske. Omtrent der er jeg, og jeg vil tro mange med meg. Men diskusjonene om hvorvidt vi har et pensjonssystem som er trygt, økonomiske forsvarlig over lang tid, har foregått en stund, og vil etter finanskrisen bli ytterligere stimulert. Det gjelder Norge i like høy grad som de øvrige land i vesten. Grunnen til det er delvis den stigende andelen av eldre i befolkningen, og delvis at de gamle lever lenger og lenger. Vi blir både flere pensjonister og vi skal ha ubetalt pensjonene våre lenger. Men først og fremst er grunnen at vi er blitt lovet for mye noen, spesielt de unge, vi si at vi har bevilget oss for mye - og at samfunnsøkonomien i fremtiden ikke kan innfri forventningene. Pensjonssystemet vårt er en fordring på fremtiden. Det er generasjonen som kommer etter som betaler en stor del av kostnadene for de som går like foran. Dere vil innvende at dere har betalt pensjonsinnskudd i alle år. Ikke minst over skatteseddelen. Men de offentlige innbetalingene har ikke vært øremerket til din pensjon. Det du har betalt har også gått med til å dekke forpliktelser og forbedringer i pensjonene for de som ble pensjonister før oss. Vårt system kalles pay-as-you-go. Det er et treffende navn Det vi er blitt lovet og mener vi har krav på, blir for en stor del betalt av de som kommer etter. Derfor har det vært så mye oppmerksomhet knyttet til forholdet mellom de som er over 65 og de som er mellom 20 og 64 i befolkningen. I vårt system er det de siste som betaler for de første. Her ligger i dag kimen til et begynnende ungdomsopprør her. Mange unge sier de vil ikke betale når deres tid kommer. De synes hverken vi har krav på det eller fortjent det. De selv sliter med utdanning, bolig og arbeidsliv, mens vi i deres øyne - nyter ferien med god betaling. Ytelsesbasert pensjonssystemer - hvor du blir stilt i utsikt å motta eksempel to tredjedeler av inntekten i dine beste år i hele pensjonisttilværelsen - vil bli faset ut. Det vil ha mange fordeler. Det vil nødvendigvis løse opp på forestillingene om en fast pensjonsalder. Det vil gi oss eldre flere muligheter for å fortsette i arbeidslivet. Viktigst er det at pensjonene blir forutsigbare, oversiktlige for den enkelte, og trygge over generasjoner for alle. Som de må være. 11

12 De generøse ytelsesbaserte pensjonene har vist seg å være sårbare. Når pensjonene skjæres ned, og pensjonsalderen med et slag forlenges, som i Hellas, Portugal og Spania, får pensjonistene der føle denne sårbarheten på kroppen. Antagelsen om gode pensjoner og lav pensjonsalder sto seg ikke over tid. Pensjonsplanlegging har et sjeldent langt tidsperspektiv. I Norge slipper vi unna de store og plutselige overgangene på grunn av oljefondet. Det skal vi være glad for. Vi skal også være glad for at vi har fått en nyttig påminnelse hvor lett våre forventninger kan bli knust. Våre pensjonssystemer synes i sin grunn å være basert på at pensjonisten skal ha økonomisk trygghet og kunne nyte en velsignet fritid. Pensjon er noe vi får, er berettiget til, etter trofast innsats for en arbeidsgiver i mange år. Arbeidslivet er over. Resten er betalt fritid. Hvorfor er det blitt slik? I hovedsak fordi man trodde at god økonomisk vekst, passe inflasjon og produktivitetsutvikling ikke bare ville løse problemet, men løse det på en samfunnsmessig effektiv måte. Pensjonsrettigheten ble forankret i troen på fremtidens betalingsevne. Nå ser vi at trosfundamentet var skrøpelig, og at pensjonshuset i mange land, var bygget på sand. Noen har sagt at dagens pensjonssystem er et kjempestort pyramidespill. Vi kan si, som sant er, at pensjonsutbetalingene forutsetter en forsakelse, av noen, for at vi skal kunne få nyte en pensjon i fremtiden. Inntil nå har tanken vært at forsakelsen for en stor del ligger hos generasjonen som kommer etter. Det naturlige er at denne forsakelsen skal ligge hos den som arbeider. Pensjonen, slik sett, er en forsinket lønnsutbetaling. Pensjonisten kunne fått mer i lønn mens hun eller han var i arbeid, men har forsaket noe av lønnen for å få pensjon. Først når vi ser det slik, får vi balanse mellom generasjonene. Denne tenkningen ligger da også til grunn for alle de forskjellige pensjonsreformer vi har fått i de siste årene. Men reformene har ikke alltid vært lette å forstå. Resultatet er at justeringer og tilpasninger til endrede økonomiske og demografiske forutsetninger lett er blitt oppfattet som løftebrudd og tap av rettigheter. Dette fører oss over i en situasjon hvor pensjonen ikke garanterer en fast ytelse. Svenskene startet sin pensjonsreform før oss. Der får alle en konto som viser hvor mye som er innbetalt til enhver tid. Det er viktig, for hvor mye vi får utbetalt avhenger av hvor mye vi sammen med arbeidsgiver og staten skyter inn i løpet av arbeidslivet. Det avhenger også av den økonomiske utviklingen, og hvor lenge vi faktisk lever. Det er mange usikkerhetsmomenter her. Men det vi gir opp er en trygghet vi faktisk aldri hadde fordi den baserte seg på økonomisk vekst og neste generasjons betalingsvilje. 12

13 Derfor er vi alt i alt bedre sikret, og derfor tryggere når lønn og pensjon ses under ett og settes inn på vår konto. Både vi og generasjonen etter oss. Pensjonisten må gjennom sparing få eiendomsretten til sin pensjon. Da må innbetalingene til pensjon reelt sett bli en del av lønnsdannelsen. De som virkelig har skjønt det er topplederne i vår store statlige, halvstatlige og private bedrifter. De ser lønn og pensjon i sammenheng. Store tall blir det uansett. Forandringer er på vei, og vi gamle må bidra til at de kommer raskere, vinner fotfeste, blir besluttet og gjennomført. 6. Vi er ikke bare gamle vi er friske også Vi kommer ikke ut av denne økonomiske klemmen hvis vi ikke revurderer hvordan vi som samfunn skal forholde oss til alder og aldring. Vi står overfor et paradoks: Vi lever lenger og de fleste av våre gjenværende år etter at vi er fylt 65, kommer vi til å være friske. Men etter hvert som levealderen har økt har pensjoneringsalderen knapt flyttet på seg. Økende levealder er blitt omsatt til flere år som pensjonister i stedet for flere år i arbeidslivet. Denne trenden har snudd i mange land. Halvparten av alle tyskere over 60 år er i arbeid i dag, mot bare en fjerdepart for ti år siden. Det skyldes ikke bare økonomiske forhold. Arbeidet i seg selv har forandret seg. Det betyr ikke først og fremst at arbeidet er blitt enklere å utføre og mindre slitsomt for de aller fleste. Arbeidet har skiftet menig for oss. Det er på arbeidsplassen vi finner noen av våre viktigste sosiale felleskap. Her finner vi viktige arenaer for mestring. Vi finner partnere og venner. Å gå ut av arbeidslivet er ikke bare å slutte å arbeide, det er å bryte viktige emosjonelle bånd. Vi er ikke bare friske nok til å fortsette, vi blir antagelig friskere av det. Mange av de problemstillingene som møter oss bunner direkte og indirekte i bevisste, konkrete politiske valg. Valg gjort i beste mening, som så ofte. Valg som er forankret i et syn på arbeidsliv og fritid, på gamles ønsker og behov og, sist men ikke minst, på hvordan velferdsstaten oversetter våre oppfatninger til vedtak og tiltak. Valg som i sin tur sementerer vår oppfatning av hva som er riktig, og gjør det vanskelig å skifte mening og spor. De sosiale konstruksjonene vi har laget, murer oss inne. Vi kan komme til å lappe på konstruksjonene, på våre ordninger, våre aldersgrenser og våre rettigheter, og ende opp med et system som er et lappverk, preget av fortidens løsninger, som ikke er tilfredsstillende for dagens gamle og som ikke legger et godt fundament for fremtidig utvikling og vekst. Viktigst av alt blir det å skape en bedre balanse i samfunnet ved å oppheve forestillingen om at det skal finnes faste aldersgrenser for når vi går ut av arbeidslivet. Det fratar oss som samfunn muligheten for å utnytte våre 13

14 produktive ressurser. Det fratar den enkelte, mening, mestring og sosial tilhørighet. Tidspunktet da vi skal tre ut av arbeidslivet er langt på vei blitt bestemt av pensjonssystemene. Vi har fått noen tydelige, og langt på vei ubevegelige, grenser for når arbeidslivet skal avsluttes. Med endringer i hvordan vi tenker om pensjoner, kan ikke disse grensene bli stående. Det er en velsignelse, men de må falle uansett. En grunnpilar i den økonomiske veksten er vårt produktive arbeid. Hvem som arbeider og hva de gjør. Eller ikke gjør. Og en grånende befolkning må ha flere grå hoder i produktivt arbeid. Her i Norge har vi tatt noen bitte små skritt i denne retningen, men det monner lite. Både skrittlengde og tempo må opp, skal endringene få betydning. Noen av dere vil innvende at mange er såre fornøyd med dagens pensjonsalder. De vil gjerne slutte å arbeide, enten det er ved 62, eller 67. Det er sant og det er en viktig grunn til at pensjonsalderen skal være fleksibel. For mange er arbeidslivet slitsomt. Enda viktigere er at mange faller helt utenfor arbeidslivet, på grunn av omstillinger, nedbemanninger eller sykdom. De skal hjelpes tilbake om det er mulig, og uansett sikres et økonomisk grunnlag for et godt liv. Men det forutsetter at samfunnet oppretteholder sin produktivitet, at pensjonssystemene er bærekraftige over generasjoner. Det er derfor ingen motsetning, men en sterk sammenheng, mellom økt innsats fra friske og villige eldre, og vår felles velferd. Men det store bildet: Å øke den produktive alderen for de eldre, skjuler andre, og viktige problemstillinger. Som ikke må være skjult, men må opp i dagen, de også. Vi må øke investeringene i utdannelse, ikke bare for de unge, men for alle alderstrinn, også for de over 60, slik at mange flere, unge og gamle, kan finne arbeid i et moderne arbeidsmarked i rask forandring. Allerede en slik begynnelse vil være vanskelig. Den støter an mot forestillinger vi har bygget opp over årtier. Utdanning for eldre er bortkastede penger i manges øyne. Det har vi ingen grunn til å tro. Det være seg utdanning for fortsatt yrkesliv eller for aktiv deltagelse på nye samfunnsarenaer. Eldre arbeidstagere vil ta jobben fra de unge, hvis de ikke kommer seg ut av arbeidsmarkedet i tide, hører vi. Men forskning viser at denne antagelsen er feil - de eldre støter ikke ut de unge. Arbeidsmarkedet er ikke et nullsumspill. Den utfordringen vi står overfor økonomisk stagnasjon eller tilbakegang vil kunne føre til økende ulikheter. Det er ikke sikkert at de gamle kommer dårligst ut. Sysselsettingen blant unge med liten utdanning synker, mens gamle med god utdanning kan fortsette i arbeidslivet. 14

15 Oppfatningen av et skarpt skille mellom unge folk i arbeid og gamle folk i lediggang, skjuler en annen utvikling, nemlig det økende gapet mellom de som er godt utdannet, uansett alder - profesjonelt og faglig og de uten eller med svak utdanning. Vi ser det kanskje tydeligst i USA hvor den store, godt utdannede etterkrigsgenerasjonen arbeider lenger, mens dagens unge med mindre utdanning faller ut av arbeidsstyrken. Som gruppe har vi eldre økende makt gjennom stemmeseddelen. Nettopp fordi vi er mange, og raskt blir fler. Selv om det kan være fristende, må vi ikke bare stemme for å gjøre vårt stort sett behagelige liv enda bedre, i økende grad må vi stemme for mer nyttige, produktive liv. 7. Eldrebølgen og andre misvisende ord Det er sagt at vi står overfor overraskende store forandringer i de aldrende befolkningene i vesten. Allikevel, hvis vi tenker etter, kanskje ikke så overraskende likevel. At samfunnet får flere eldre, kalles ofte eldrebølgen, se det er et ord man kan forundres over. Det er som om de eldre skyller over oss, en plutselig oversvømmelse, en tsunami, forårsaket et undersjøisk, geriatrisk jordskjelv. Men det er det ikke. Den demografiske meteorologien gir gode langtidsvarsler. Pålitelige på generasjonsnivå. Vi har visst det lenge. Det er så visst ingen tsunami. For når det skjer demografiske endringer, vet vi det lang tid i forveien. I dag vet vi hvor mange elevplasser vi trenger i første klasse om seks år. Og rett etter andre verdenskrigen visste vi omtrent hvor mange 75-åringer det ville være i Omtrent. Men vi synes ikke å planlegge for det. Det viser problemene som er oppstått med de ytelsesbaserte pensjonene etter hvert som levealderen har økt og de økonomiske utsiktene har endret seg. Selve ordet eldrebølgen, speiler ikke bare vår mangel på fremsyn, men våre foreldede forestillinger om det å være gammel. Våre tanker om eldre og gamle synes mer å ta utgangspunkt i hva som var relevant og omsorgsfullt et par generasjoner tidligere. Vi er kommet inn i en uvane som snakker bort de gamle, og dermed deres bidrag. Vi fornekter alderdommen. Vi sier at femti er de nye førti, og seksti de nye femti, om menneskets fire aldre, om seniorene. I en rapport fra OECD om aldring og arbeidsmarkedspolitikk, som kom ganske nylig, setter forfatteren ordet seniorer i anførselstegn. I en parentes sier han at seniorer er det vanlige utrykket for eldre arbeidstakere i Norge.» Man trenger ikke være litteraturforsker for å skjønne at forfatteren synes det er litt søtt og ganske håpløst. I mange viktige sammenhenger har vi bare to ord for stadiene i livet: barn og voksen. Det er nok for å definere vår rettslige status og våre borgerrettigheter. Vi trenger knapt flere. Vi er kommet for langt når vi må sminke virkeligheten, med mer velklingende ord for å si noe om vår alder. 15

16 I sin ytterste konsekvens kan bare vår behandling av og tenkning om de gamle, om deres behov og deres muligheter gis mening hvis vi ser på dem som en del av en felles virkelighet. Og ikke stadig plasserer dem i gotikken. Den økonomiske virkeligheten krever at vi bruker deres potensiale, deres kunnskap, deres arbeidsevne og innsats, som i høy grad er lik alle andres. 8. Menneskenes hjerter Vi snakker oss fort bort fra vår kjerne i oss selv og menneskets ugjenkallelige kår. Sigrid Undset skriver: Ti sed og skikk forandres meget, alt som tiden lider, og menneskenes tro forandres, og de tenker annerledes om mange ting. Men menneskenes hjerter forandres aldeles intet i alle dager. Fornekter vi alderdommen, fornekter vi neste omgang døden, svakheten og sykdommen. Vi skal alle ende der. Sammen med tenkningen om hvordan vi endrer vårt syn på de produktive mulighetene i alderdommen, må vi reflektere over hvordan vi behandler våre aller eldste. Vi har hatt en tendens til å se det som et kvantitativt problem. Det offentlige er mest komfortabel med å løse kvantitative problemer. For det offentlige handler det ofte om plasser og pleiere. Men da har vi ikke løst det kvalitative problemet, som saken egentlig dreier seg om. Vi kan spørre hvorfor er vi der: Hvorfor reduseres så ofte problemet med de eldste eldre til et spørsmål om sykehjemsplasser? Kan det tenkes at det henger sammen med våre tanker om de gamle i sin alminnelighet. Det er ikke umulig. Det kan hende det henger sammen med at vi har sett på de gamle som uproduktive eller på ferie. Og ikke som det de er, innenfor i et sømløst fellesskap med alle andre. Vi har plassert dem i gotikken, i stedet for vår felles hverdag. Vi synes på den ene siden å glemme at de gamle stort sett greier seg selv og på den andre side at vår forpliktelse for de eldste eldre ikke er oppbevaring, men deltagelse i vårt felles liv. Kan vi få det til det når så meget av vår tenkning har dreid seg om å skape skiller mellom de gamle og de andre. Dersom bare en av skrekkhistoriene vi hører om omsorgssvikt er sann, skulle skammen ikke være til å bære. Den bæres bare fordi de det gjelder ikke fullt ut er innenfor vårt fellesskap. Uansett alder, Sigrid Undsets ord gjelder: Menneskenes hjerter forandrer seg ikke. Avslutning Vårt syn på aldring og alder og våre valg i fortid må justeres nå og i årene som kommer. Det er aldri lett. Vanskeligst av alt er det kanskje å revurdere vårt menneskesyn: hvem vi gamle er, hva vi kan og hva vi finner mening i. Tilfeldige avgrensninger og irrelevante begrensninger fører alltid og uvegerlig til diskriminering. Å la hudfarge, etnisitet, kjønn eller alder bli viktige kjennetegn for vårt verd, er all mobbingens mor. Her ligger vår største utfordring. 16

17 Veien videre går gjennom enkle og rasjonelle pensjoner basert på sparing og innskudd, konkret knyttet til hver enkelt av oss. Veien videre går gjennom en oppheving av alle grenser for avslutningen i arbeidslivet basert på alder alene. Veien videre går gjennom nulltoleranse for diskriminering av eldre i arbeidslivet, som i samfunnet ellers. Veien videre går gjennom vår felles menneskelighet. Takk for oppmerksomheten. (På bilde fra venstre leder Terje Aasterud fra Buskerud, Wenche Frogn Sellæg, leder Statens seniorråd, og Hildur Fallmyr, leder i Nord-Trøndelag) 3) Frivillighetens betydning for samfunnet v/fylkesmann i Buskerud Helen Bjørnøy Helen Bjørnøy tegnet et bilde av det frivillige Norge som grunnlag for hennes betraktninger rundt temaet årsverk - verdien beregnet til 100. mrd. pr. år, lag og foreninger deltar, - 50 % av befolkningen deltar i frivillig arbeid Frivillighets-Norge er en møteplass for sterke ildsjeler som kan inspirere andre til samfunnsnyttig innsats. 17

18 En rekke organisasjoner har lange tradisjoner i arbeidet med å være talspersoner for de svakeste. I denne sammenheng er det riktig å peke på den innsats som f.eks. Kirkens bymisjon, Røde Kors, Sanitetskvinnene og de frivillige helsearbeiderne som gir helsehjelp til papirløse innvandrere og støttespillere for barnehjemsbarn gjør. I det frivillige ungdomsarbeidet er det viktig å peke på den innsatsen som speiderbevegelsen, søndagsskolene og barnekorene utretter. Som en rød trå gjennom alt frivillig arbeid er det viktig at vi lærer å bry oss delta i det å gjøre samfunnet bedre. (Fylkesmann i Buskerud Helen Bjørnøy) 4) Evaluering av landskonferansen 1. Hva mener dere om valg av temaer under konferansen? Helt perfekt og aktuelt Veldig aktuelle og viktige temaer Temaene var iht det som berører dagens eldre Bra, men lite "provoserende" for å engasjere deltagerne. Gjerne noe om hvordan vi kan påvirke pensjonsoppgjørene 18

19 Svært aktuelle og veldig interessante dager Aktuelle og godt presentert Kloke, aktuelle valg Selv om enkelte tema var kjente, hadde de et innhold og en presentasjon som ga svært god informasjon og som var lærerikt Aktuelt, men det ble mye velferdsteknologi Velferdsteknologi og universell utforming var temaer som ble godt fremstilt i foredragene og på omvisningene. Det er bra at en har en 2-3 forskjellige temaer ved siden av et hovedtema Brukbart, men det mangekulturelle Norge er ikke nevnt 2. Merknader til foredragsholderne? Meget gode og aktuelle Dyktige, men noen snakket litt fort! Dyktige og reflekterte. Godt "samspill" med oss deltakere Jevnt over veldig bra, men Janne Dugstad brukte for lang tid. Råd Herlofsen innlegg var svært bra!. Frogn Sellæg bra, men det ble mye informasjon å forholde seg til Dyktige foredragsholdere Utvalget av foredragsholdere var meget bra Minus Ministeren Horne Dyktige og gode formidlere. Statsrådet ble svært generell Prima Statsråden var for generell, men ellers var de andre "to the point" i henhold til temaene Enkelte kunne med fordel snakket saktere, slik at man fikk med mer av innholdet. Fylkesmannen kunne bruke stemmen/mikrofonen slik at vi fikk med oss hennes innlegg som var bra! Folk som hadde greie på hva de holdt foredrag om Pluss og minus Tema: Velferdsteknologi hadde gode foredragsholdere Gode, men ikke alle så pedagogiske. Svært god ide å legge inn et besøk på Vitensenteret De fleste var greie. Solveig Horne snakket litt fort. "Fremmed dialekt" Jeg hører dårlig, så jeg fikk lite utbytte av hennes foredrag. Bjørnøy var best hun var engasjert Det er svært viktig at foredragsholderne har et godt og presist språk når de snakker til eldre. En av foredragsholderne hadde en tendens til å henge en "æææ" etter mange av ordene. Hun er ikke den eneste i den offentlige kommunikasjonen. Her har skole, høyskole og universiteter noe å ta fatt i. Forbedring av det muntlige språket, særlig blant de som skal kommunisere. Språklig forfall må motarbeides på alle plan Visste godt hva de pratet om, men det var litt gjentagelser 19

20 (Besøk på Vitensenteret helse og teknologi på Papirbredden i Drammen) 3. Hva mener dere om kulturinnslagene? Fantastisk, flotte opplevelser Flotte. Toppen var Veslemøy og Svein. En stor fornøyelse Flotte kulturinnslag Helt supert Dere har vært meget oppfinnsomme i valg av underholdere. Resultatet har vært storartet og interessant På øvre hylle Veldig bra Av høy klasse prima Veldig hyggelig og spesielt. Verdifullt med de lokale tilsnitt De var bare helt supre Helt perfekt Kjempebra Et ord å si her: Fantastisk Svært bra. Høyt kunstnerisk nivå på underholderne Kjempebra og helt topp med Veslemøy Solberg og Sven Nordvik Godkjent 4. Merknader til avvikling av konferansen? Her er det bare lovnader Meget bra Gått greit! Fint med variasjon med konferanse og guiding For lang sammenhengende innlegg onsdag morgen fra 9-11 uten pause. Vondt å sitte så lenge. Litt lite tid til spørsmål 20

21 Konferansen ble avviklet meget bra For lange økter Ingen. Kanskje litt lange "skoletimer" Tidsskjemaet ble fulgt Ingen merknader Profesjonelt Det gikk veldig behagelig og presist Helt flott Den var grei, men vi kunne ha tenkt meg pause etter hver time Til tider langt mellom pausene Bra, men enkelte lange økter under foredragene Den var fin og det var presis avvikling. God møteledelse Svært bra, men kunne hatt noen flere pauser mellom foredragsholderne. En time om gangen, og så en kort pause er best Foredragene var for lange. Opp i mot 1,5 time i strekk er for langt og kunne vært avbrutt med 5 min i mellom ¾ time Alt gikk greit. Litt dårlig lyd for oss som satt bakerst. Lyden kunne vært høyere 5. Hotell fasilitetene svarte de til forventningene? Helt utmerket, rent, hyggelig og god mat Ok! Høflige og blide servitører Helt greit. Nydelig mat Under middels Greit hotell Mat, drikke, servitører og service i det hele har vært helt topp. Rommet var nok litt "enkelt", manglet bl.a. et drikkeglass, og med utsikt til en trist bakgård God mat og seng. Rommet et sted å overnatte (meget spartansk) Dette var middels bra i forhold til rommet, men ellers god service og mat Ja. Hyggelig betjening Ja, men hotellet har god økonomisk sans 6. Merknader til guidet bytur 21. mai? Meget interessant og lærerikt Spennende og guidene var proffe! Veldig bra, kjempegod guide Det var interessant og fint å få se Drammen fra buss og guidene var aldeles perfekte Den var interessant, og vi lærte Drammen å kjenne Lærerikt, fikk bedre kjennskap til Drammen Meget populært Vi hadde en meget flink guide som kunne mye om historien i Drammen og omegn 21

22 Helt perfekt Ok (Mye lyd i guiden høy lyd) Vitensenteret helt flott Interessant bytur Svært god ide, og et velkomment innslag i programmet Godt gjennomført. Guiden var kunnskapsrik (Bilde av noen av deltakerne på Spiralen ) 22

23 (Selv om det dessverre var litt overskyet ble det allikevel et flott bilde fra utsikten på Spiralen) 7) Generelle kommentarer helhetsinntrykk til hele konferansen? Er full av beundring over hva dere har fått til og gjennomført Meget bra! Det har gitt meg "guts" til å stå på videre Helt som forventet. Meget bra Lærerikt Det har vært to fine dager, sosialt og lærerikt. Vet ikke om noe som kunne vært gjort bedre. Fint med de runde bordene. Vi fikk god kontakt, og kunne se hverandre når vi snakket sammen Trivelig og nyttig Meget bra Helhetsinntrykket var godt. En kommentar: dårlig lydkvalitet gjorde foredragene mindre god Helhetsinntrykket var veldig bra, men ville ha klart meg med 2 dager Er glad jeg deltok. Dere kan være stolte av dette Fin konferanse Mulig å kutte konferansetiden til 2 dager Hele konferansen ble gjennomført på en verdig og ryddig måte Honnør til Buskerud. Beste landskonferanse hittil! Bra gjennomført, men det var vanskelig å høre alt bak i salen Ok fra arrangørens side. Deltakerne er vel problemopphengt. Gir signal om spørsmål, men holder lange, tidvis uinteressante innlegg Vi har ganske mange andre folk enn germanske nordmenn, samer romfolk, kvener/finner og innvandrere. Disse ble ikke nevnt ved et ord. 23

24 Hva med de eldre som blir demente og som har et annet førstespråk enn norsk. Norge for nordmenn. Mellom "bakkar og berg". Skjønner at Sametingets eldreråd ikke føler seg hjemme her. 5) Aldersdiskriminering ved Erik Råd Herlofsen, Statens seniorråd Gruppeoppgaver 1. Bør vi ha et generelt forbud mot aldersdiskriminering? A. Andre land har tatt standpunkt B. Bør man akseptere usaklig forskjellsbehandling basert på fødselsdato? 2. Trenger vi øvre aldersgrense? C. Verdig avgang? D. Fremme yngres deltakelse? E. Bidra til ansettelse av eldre? 3. Hva er konsekvensene ved opphevelse av aldersgrenser? Gruppe 1 Vestfold, Aust- Agder og Finnmark 1. Ja. A. Ingen kommentarer. B. Nei. 2. Nei. C. Nominell alder kan ikke være avgjørende, men hvordan du fungerer i jobben D. Kompetanse, funksjon og lik behandling av ulike aldersgrupper må være det som er avgjørende. E. Endre lovverket. Det er til hindring for eldre. 3. Må: Endre lovverket som er til hinder for ansettelse av eldre. Gruppe 2 Vest Agder, Østfold og Vestfold 1. Ja. A. Fordi diskriminering ikke er lov i samfunnet vårt. B. Norge bør ta standpunkt på dette området. Vi godtar ikke usaklig forskjellsbehandling. 2. Nei. Fint å ta valget selv så lenge arbeidet utføres som det skal. Helseattest. C. Svært viktig med god kultur for å være eldre medarbeidersamtaler. D. Mentorordning bruke hverandre på en positiv måte begge veier. (data). 24

25 E. Problematisk i forhold til pensjonsutgiftene og andre økte utgifter. 3. Konsekvenser: Økonomiske konsekvenser for næringslivet og lignende. Mer stabil arbeidskraft/ofte mindre fravær. (Ikke syke barn). Beholde kompetanse, til fordel for både eldre og unge. Gruppe 3 Møre - Romsdal og Oslo 1. Ja 2. Nei 3. Gladere friske eldre. Flere eldre i produktivt arbeid samfunnets beste. Ekstra opptjening av pensjonen. En rettferdig konsekvens av andre lovbestemmelser og aldersdiskriminering. Gruppe 4 Nord Trøndelag, Troms og Sogn og fjordane 1. Vi mener at det bør være et generelt forbud mot aldersdiskriminering. A. Ikke kommentert. B. Man bør ikke akseptere usaklig forskjellsbehandling basert på fødselsdato. Men det er jo forskjell på dugelighet. 2. Nei til øvre aldersgrense, men aksepterer at de fysiske og psykiske forutsetninger for å utføre jobben må være til stede. Dette kan klarlegges ved regelmessige helsekontroller. C. Kan være nedtrapping, omplassering eller en avtale mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. D. Vi ser ingen grunn til at eldre skal vike for yngre så lenge de eldre gjør jobben sin. E. Positivt til blant annet forlengelse av enkelte profesjoner. 3. Utnytte frivillig pensjonerte etatssjefer som det er mangel på i enkelte fag med lang utdannelse. 1. Utfordringer: Gruppe 5 Nordland Ja til utfordringer i helse. Diskriminering nei. Holdninger til eldre, undersøkelse A. Ikke kommentert. B. Ikke kommentert. 2. Aldersgrense som rettighet ikke plikt. C. Lederansvar. Aldersgrense som sovepute. Respons Analyse 672 deltok. 1 av 10 ønsker å fortsette i jobb etter fylte 70 år. 25

26 Holdning til pensjonsalder utfordring på arbeidsgiversiden. Fremme yngres deltakelse myte IF innledning om aldersdiskriminering Aldersgrense bidrar ikke til å hindre ansettelse av eldre. Det handler om holdningsendringer på arbeidsgiversida. For eksempel Redusert arbeidsgiveravgift. Seniorpolitikk. Er det aldersgrenser eller arbeidsgivers holdninger som er problemet for å ansette eldre? 3. Forventninger til at folk skal stå i jobb lenger. Hva med de som er utslitt? Arbeidsliv. Positivt: Den enkelte kan selv velge når man går av. Negativt: Man kan føle seg presset til å fortsette å jobbe. Hvor drastisk skal man gå til verks? Harmonisere særaldersgrenser. Fjerne bedriftsinterne grenser ved 67 år. Gruppe 6 1. Gruppa sier ja til et generelt forbud mot aldersdiskriminering. A. Usaklig forskjellsbehandling begrunnet fødselsdato kan vi ikke akseptere. Gruppa mener det bør være en øvre aldersgrense. Om den skal være 70 år eller eksempelvis 75 år er vi usikre på. Konsekvensen av opphevelse av aldersgrense kan medføre: Oppsigelsessaker for domstolene (uverdig fratreden). AML skal fortsatt ha bestemmelsene om vern mot usaklig oppsigelse, men uten en øvre grense kan konsekvensene øke i slike saker. (Gruppa mener opphevelse av aldersgrensene ikke fører til endringer med henhold til ansettelse av eldre. I dag er 55 år skjæringspunkt for ny tilsetting.) Gruppe 7 1. Det bør ikke være et generelt forbud, men selvfølgelig unntakelser Man må ikke akseptere usaklig forskjellsbehandling. Arbeidsgiver må tilpasse kravene/reglene etter hvilken jobb det er tale om. 2. Ja, men den må være fleksibel. Hvis din helse er topp, kan du fortsette i din jobb. Dette bør være en selvfølge. Øvre aldersgrense bidrar ikke til ansettelse av eldre. 3. Spørsmål vedrørende pensjon må avklares! 26

27 Gruppe 8 1. Ja. B. Man bør ikke akseptere usaklig forskjellsbehandling basert på fødselsdato. 2. Vi trenger ikke øvre aldersgrenser. 3. Ekstra opptjening av pensjonspoeng. Lykkeligere friske eldre. Flere eldre i produktivt arbeid til samfunnets beste. En rettferdig konsekvens av andre lovbestemmelser om Aldersdiskriminering Gruppe 9 1. Vi bør ha et generelt forbud om aldersdiskriminering. B. Nei. 2. Nei, helseundersøkelsen/attester kan erstatte dette da alt kan begrunnes saklig. C. Nei, mange seniortiltak kan være diskriminerende. Heller individuelt og helsebegrunnet. D. Ja, men ikke på bekostning av eldre arbeidstakere. E. Ja, etter kvalifikasjoner/erfaringer. 3. Vanskelig å se alle konsekvensene ved dette, må utredes nærmere. Arbeidsgiver har/får ingen saklig begrunnelse for oppsigelse på grunn av alder. (På bilde Terje Aasterud og Erik Råd Herlofsen nestleder i Statens seniorråd) 27

28 6) Kartlegging og oppsummering av kommunale og fylkeskommunale rådsordninger v/marte Winsvold, NIBR Gruppeoppgaver: 1. Hvordan organiserer man arbeidet for å sikre at man kommer tidlig inn i politiske prosesser? 2. Hvem/hvilke grupper er det som ikke engasjerer seg i eldrerådsarbeidet, og hvordan sikrer man at deres interesser blir ivaretatt? 3. Hva mener dere om spørreundersøkelsen generelle kommentarer Gruppe 1 Nordland 1. - Utfordre administrasjonen/politikere: Hva vil dere med eldrerådet? Gjerne ved begynnelsen av valgperioden. Be administrasjonen legge fram oversikt over kommunale saker, invitere administrasjon/politikere til møter for å bli tatt med tidlig i prosessen med politiske saker - Medieoppslag - Felles skolering der eldreråd deltar på linje med folkevalgte 2. Ensomme enslige som ikke engasjerer seg i frivillige organisasjoner, pensjonistforeninger o.l. Dette er en stor utfordring som det ikke finnes enkle svar på. Det nærmeste vi kom i gruppa var ulike tiltak som f.eks. invitasjon til sosiale arrangementer. 3. Positivt at den ble gjennomført, men beklagelig at: - Ikke Statens seniorråd var involvert - Den ble overflatisk og gikk ikke i dybden - At den ikke ble besvart som "gruppearbeid" for hele eldrerådet. Det gjorde vi i Nordland! Betenkelig av fylkeseldrerådene er de rådene som sier de har minst innflytelse/påvirkningskraft. Gruppe Å få tilsendt sakskartet for kommende kommune-/fylkesstyremøter i god tid, til gjennomgang før møte i eldrerådet - At vi får plass i arbeidsgrupper - Saker som administrasjonen kan tenke seg å ha interesse av bør oversendes før sakskart lages 28

29 De som sitter og venter på at alt ordner seg for dem. 3. Spørreundersøkelsen burde vært behandlet i eldrerådene før den ble lagt frem/sendt inn. Gruppe 3 1. Vi må få de rette folkene, (saksbehandlere) inn i eldrerådsmøtene for informasjon om saken. 2. Dette spørsmålet var uklart! 3. Hvis denne undersøkelsen er så viktig, må den sendes ut i god tid til hele rådet som må diskutere denne på et rådsmøte. Den skulle ikke kun være sendt til rådssekretæren. Gruppe Bevisstgjøre saksbehandlere på at rådet finnes, og hvilke temaer/saker som er interessante - Sekretær som "overvåker" og sikrer at saker fra kommunen/fylkeskommunen kommer tidlig nok til rådet - Et aktivt råd som selv setter saker på dagsorden, er aktive og synlige - Orienteringer fra folkehelse- og helsekoordinatorer i eldrerådenes møter - Informere om tilbud og muligheter til eldre som er positive, så de ser hvilke løsninger og muligheter som finnes - Opplæring og etablering på linje med andre råd og utvalg - Dårlige spørsmålsformuleringer og uklare problemstillinger i spørreskjemaet - Må få god tid på en slik undersøkelse for å sikre bred og god deltakelse i rådet Gruppe 5 - Administrativ instruks om oversending av saker - Tidspunkt/frekvens for møter i eldreråd - Innvandrere - Uføretrygdede 3. Positivt. 29

30 Gruppe 6 1. Tidlig inn i saker og fagfolk inn Yngre/nye pensjonister - Innvandrere 3. - Spørsmålene var gode og informative og oversiktlige - Eldrerådssekretærenes rolle er umåtelig viktig Gruppe Få administrasjonen inn i møtene fast - Ha eldrerådsmøter i forkant av alle fylkestingsmøter - Alle saksbehandlere/ledere må være bevisste på å legge saker fram for eldrerådet - Sekretariatet må tidlig sjekke sakslister til politikernes utvalg - Eldrerådet må stille krav til sekretariatsfunksjonen - Eldrerådsleder forespør administrasjonen i hvert eldrerådsmøte om aktuelle framtidige saker som bør tas opp på senere møter - Eldrerådet inviterer seg inn i prosessen, sender uttalelse i forkant av rådmannens innstilling 2. Være bevisst på hvilke regionale organisasjoner som arbeider med og fremmer eldres interesser, og invitere de til å fremme kandidater til eldrerådet, som fylkestinget kan oppnevne Interessant - Usikker på hvordan undersøkelsen kan bli med videre? - Samme konklusjon som i forrige undersøkelse av AFI Gruppe 8 - Fylkeseldrerådet må komme tidlig inn i saksbehandlingsprosessen - Rådet bør ha direkte dialog med saksbehandlere/etatssjef - Rådet må få oversikt over alle saker som skal behandles i fylkesting/utvalg - Innvandrergrupper - Motivere og informere 3. Undersøkelsen var informativ og et nyttig redskap for de som skal utarbeide nye retningslinjer. 30