Fra gotikken til nåtiden

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fra gotikken til nåtiden"

Transkript

1 Fra gotikken til nåtiden Av Wenche Frogn Sellæg Innledning Kjære alle sammen Det er en glede for meg å kunne åpne denne konferansen med det nye seniorrådet som tema skjønt helst skulle jeg sett at vi fortsatt hadde beholdt navnet eldreråd. Vi er de eldre og det er vi stolte av. De fleste rådsmedlemmene er nye, mandatet er skjerpet og vi har fått et nytt ankerfeste i Helse- og Omsorgsdepartementet. Siden dette departementet har ansvar for folkehelsearbeid på tvers av alle sektorer, mener regjeringen at det å knytte rådet opp mot dette arbeidet, vil styrke forståelsen for seniorbefolkningen som en naturlig del av alle samfunnsområder. Og seniorer er ifølge regjeringen alle over 60. For min del så jeg helst at vi ikke ble skilt ut som egen gruppe i hele tatt, men det kommer jeg tilbake til. På ett punkt er alt som før heldigvis vi er et selvstedig råd, uavhengig av forvaltningen. Vi vil hegne om vår selvstendighet ved å være tydelige i hva vi mener, pågående i hva vil oppnå og alltid ha et blikk for det som binder unge og gamle sammen i levende fellesskap. Det nye mandatet har fokus på sunn og aktiv aldring. Det peker på at eldre må kunne stå lenger i arbeid, delta aktivt i samfunnslivet forøvrig og at vi som råd skal bidra til å hindre diskriminering på grunn av alder. Disse teamene blir viktigere og viktigere. Debatten om de eldres rolle, bidrag og innflytelse i arbeids- og samfunnsliv vil tilta i styrke og omfang. Det nye rådet må derfor bli en sterkere stemme i denne debatten. Det er vi også pålagt gjennom mandatet. Vi kan ikke nøye oss med å sende uttalelser til myndighetene, selv om det er viktig nok. Jeg har oppfordret alle rådsmedlemmene til å delta i den offentlige meningsutveksling om de eldres kår og om deres kreative muligheter, slik jeg selv vil delta. Jeg begynner i dag og målbærer noen av mine tanker og synspunkter på enkelte utvikingstrekk i et samfunn som får stadig flere eldre. Jeg ønsker å se eldrepolitikk i en videre sammenheng, men jeg begynner med utgangspunktet et sted i hovedstaden. 1

2 1. Den grånende befolkningen Midt i bydelen Frogner i Oslo ligger et sykehjem. Det ser moderne ut, har kafé i kjelleren og balkonger som vender mot sørøst. Vi kan tro at beboerne har det bra. På hjørnet av tomten står navnet på et stort skilt: Uranienborghjemmet. Et naturlig navn i det strøket. Ikke noe spesielt med det. Bortsett fra dette: Navnet er skrevet med gotiske bokstaver. Det forteller oss med all tydelighet at her bor det noen som ikke tilhører vår tid. De er en slags tidsreisende. Fra en annen tid, for lenge siden. De er gamle. På slutten av livet, bortenfor tid og rom. I gotikken, i enhver forstand. Det er ikke sant, men det er ikke uvanlig at vi sier det slik. Direkte, men mest indirekte. Ofte plasserer vi de gamle der: I en annen tid, i en annen virkelighet enn vår egen. Men det stemmer ikke, de gamle, også de på Uranienborghjemmet, har smarttelefoner og nettbrett. De har de samme gleder og sorger som oss. Selv de eldste av dem har knapt sett en gotisk bokstav i sitt liv. Skiltet forteller oss altså ikke noe om virkeligheten. Det forteller oss derimot om vår evne til å omskrive virkeligheten, på gotisk eller annen måte, altså om våre holdninger, og kanskje mest om våre fordommer. Om våre fordommer overfor det å være og å bli gammel. Og det hindrer oss ikke bare i å forstå aldring og leve naturlig med og som gammel, men det hindrer oss i å ta inn over oss de endringene som finner sted i samfunnet rundt oss. I Norge, og i store deler av verden. Som angår oss alle, unge som gamle. Og hvor aldring er det sentrale. 2. Virkeligheten har kalt oss til orden Virkeligheten har kalt oss til orden. Den krever oss på plass i vår egen tid. Den sier at vi må være i arbeid lenger. Vi må slutte å forholde oss til tilfeldige aldersgrenser som hindrer oss i å være produktive. Hva vi tidligere har ment om alder, aldring og de gamle, holder ikke. Vi må ikke bare kvitte oss med foreldede holdninger og fastlåste forestillinger. Vi må tenke nytt. Om samfunnet. Om de gamle. Om oss. Vi utfordres fordi det skjer store demografiske omveltninger som vil forandre alderssammensetningen i befolkningen, blant annet i Norge. 2

3 Jeg forteller dere ikke noe nytt, men det er verd å gjenta, for det betyr så mye for oss. Noen hevder at over halvparten av de som noen gang har levd og som er blitt over 65, lever i dag. Allikevel er deres andel av den totale befolkningen, bare ca 8 %, det samme som den var for noen tiår siden. Men befolkningen har vokst, og antall gamle har steget. Nå ble folk ganske gamle før og. Men det var så skrekkelig mange som ikke levde opp. Derfor har denne andelen av 65-åringer og eldre på 8%, holdt seg stabil over lang tid. Vel å merke, når vi ser hele verden under ett. Hos oss er tallene ganske annerledes. Det økende antall eldre tvinger oss til å tenke nytt om aldring og arbeid. Om pensjoner og pensjonister. Det vil si, vi behøver ikke tenke så mye, det viktigste er å åpne øyene og se oss rundt. Se hvem vi faktisk er - vi gamle - hva vi faktisk gjør, hva vi kan og hva som betyr noe for oss. Når det demografiske tyngdepunktet forskyver seg mot de eldre, vil de nasjonale økonomiene, og derfor verdensøkonomien, utfordres. Det er stor frykt blant politikere og økonomer for at en aldrende befolkning gir reduserte vekstmuligheter. Med redusert velferd som resultat. Men dette er ikke sannheter skrevet på steintavler. Bildet blir lysere dersom gamles bidrag øker. De gamle må få gjøre det svært mange av dem ønsker å arbeide lenger. Noe av det vi ser på, og regner på, er forholdet mellom den delen av befolkningen som er over 65 år og den delen av befolkningen som er mellom 20 og 64. Det skal gi et bilde av forholdet mellom de som er pensjonister og de yrkesaktive. Et tall med avtagende viktighet, slik jeg ser det, men det gir en tallstørrelse for aldersammensetningen i samfunnet. 3. Vi er mange og vil bli flere Antall personer over 65 år i verden vil fordobles i løpet av de neste 25 år. I Norge antar vi at andelen av befolkningen som er over 65 vil stige fra 30 % i dag til over 60 % i løpet av de neste 25 årene. På dette punktet ligner Norge på de øvrige land i Europa. Vi har en noe høyere fødselsrate som gir oss et litt bedre utgangspunkt. Japan vil ha 69 gamle for hver 100 som er i arbeid, Tyskland 66. I Norge altså 60 - om noen år. 3

4 Det store unntaket er Asia og Afrika, hvor fruktbarheten fremdeles er høy. Unge arbeidsføre herfra kan bidra til økonomisk vekst og velferd, også i vår del av verden, når bidraget fra en grånende befolkning, i det som treffende er blitt kalte aftenlandene, avtar. Men de kan ikke forandre på det vesentlige, bare redusere takten i nedgangen. 4. Et komplisert bilde Tidsskriftet The Economist hadde nylig en analyse nettopp av alle de forhold vi må forstå og ta hensyn til når vi skal komme i inngrep med utfordringene knyttet til en aldrende befolkning. Analysen hadde for øvrig den morsomme, mykpornografiske tittelen A billion shades of grey. Poenget er at utforming av politikken må knyttes til mange forhold, fordi de demografiske endringer, virker sammen med andre økonomiske og teknologiske faktorer. La oss se på et par eksempler: En redusert arbeidsstyrke vil i seg selv ikke dempe veksten. Det avhenger av hvor produktive vi er. Tall fra Japan viser at produktiviteten i samfunnet har sunket samtidig som alderen i arbeidsstyrken har økt. Det samme ser vi i Tyskland. Men dette forteller ikke hele historien. For i begge landene viser undersøkelser at den reduserte produktiviteten kan ha andre, underliggende politiske og økonomiske årsaker. En forfeilet økonomisk politikk førte Japan inn i det som kalles «det tapte tiåret» og i Tyskland ble det ved inngangen til tallet slutt på reformpolitikken som hadde lagt grunnlaget for økonomisk vekst. Det er med andre ord flere ulike forhold som her faller sammen i tid. Land som scorer høyt på teknologiutvikling og innovasjon kan dessuten gi vekst i produktivitet uavhengig av alder i arbeidsstyrken. Produktiviteten henger sammen med samfunnets sparing og investeringer. Sparing, forbruk og investering hos den aldrende befolkningen spiller en stor og økende rolle. Denne utviklingen skjer mot et bakteppe av internasjonal økonomien og varebytte, og, ikke minst, hvordan teknologi og forbruk utvikler seg generelt. Det er altså en komplisert virkelighet vi eldes i. Et uttrykk for denne kompliserte virkeligheten merker vi når vi studere virkningen av de internasjonalt lave rentene som har fulgt finanskrisen. De lave rentene påvirker forsikringsselskapene evne til å leve med sine pensjonsforpliktelser. Forsiktig sparing, som pensjonistene er gode til, 4

5 trygger ikke veksten i fremtiden, det gjør derimot entreprenørskap og satsing på innovasjon, selv om den er forbundet med finansiell risiko. I dette mangefasetterte bildet, hvor aldring og aldersproblematikken er et viktig element, skal hvert lands nasjonale politikk utvikle seg og finne løsninger. Politikken vil altså strekke seg langt ut over eldrepolitikken. Hele vårt politiske repertoar vil bli tatt i bruk fra økonomisk politikk til utdanningspolitikk og velferdspolitikk. Som alltid vi vil finne finansdepartementet sentralt plassert i politikkutformingen. Dette angår oss gamle. Vi må delta. Noe vil angå oss direkte pensjoner og aldersgrenser, omsorg i livets siste år. Vi står ikke overfor enkle valg. Vi kommer ikke utenom dilemmaer. Vi kommer ikke utenom revurderinger, og omstillinger i tankesett og praksis. Ikke fordi vi er gamle, men fordi slike revurderinger og omstillinger vil gjelde alle, hele samfunnet, unge og eldre. Store omstillinger vil ikke finne sted uten at vi gir slipp på noe for å få noe annet. Utfordringene vi ser i landene med hvor den aldrende befolkningen øker, er todelt. Vi trenger for det første flere hender i arbeid. Det utfordrer våre aldersgrenser konkret, men mer prinsipielt hvordan vi ser på den delen av voksenlivet som faller etter 65. Jeg kommer tilbake til det. 5. Pensjonene en fordring på fremtiden Men først en annen utfordringen som er knyttet til våre pensjoner. Spørsmålet om hvordan vi skal bruke de eldres produktive evner, er også knyttet til pensjonene - både til pensjonsrettighetene til hver enkelt, til hvordan de er finansiert og til hvordan vi tenker om dem. Alt tyder på at vi i vår generasjon må innstille oss på å tenke anderledes enn før. Tanken i dag er at når vi slutter i arbeidslivet skal vi oprettholde en del av en ganske stor del - vår inntekt livet ut. Det kan vi i fremtiden også, men virkeligheten har vist oss at vi må innrette oss annerledes for å få det til. Mange av oss har som jeg kanskje et nokså ureflektert og overflatisk forhold til egen pensjon. Den kommer inn på konto en 5

6 gang i måneden, fra NAV, Statens pensjonskasse, KLP eller et forsikringsselskap. Den justeres en gang i året, i stigende grad mindre enn vi skulle ønske. Den beskattes, i stigende grad mer enn vi skulle ønske. Omtrent der er jeg, og jeg vil tro mange med meg. Men diskusjonene om hvorvidt vi har et pensjonssystem som er trygt, økonomiske forsvarlig over lang tid, har foregått en stund, og vil etter finanskrisen bli ytterligere stimulert. Det gjelder Norge i like høy grad som de øvrige land i vesten. Grunnen til det er delvis den stigende andelen av eldre i befolkningen, og delvis at de gamle lever lenger og lenger. Vi blir både flere pensjonister og vi skal ha ubetalt pensjonene våre lenger. Men først og fremst er grunnen at vi er blitt lovet for mye noen, spesielt de unge, vi si at vi har bevilget oss for mye - og at samfunnsøkonomien i fremtiden ikke kan innfri forventningene. Pensjonssystemet vårt er en fordring på fremtiden. Det er generasjonen som kommer etter som betaler en stor del av kostnadene for de som går like foran. Dere vil innvende at dere har betalt pensjonsinnskudd i alle år. Ikke minst over skatteseddelen. Men de offentlige innbetalingene har ikke vært øremerket til din pensjon. Det du har betalt har også gått med til å dekke forpliktelser og forbedringer i pensjonene for de som ble pensjonister før oss. Vårt system kalles pay-as-you-go. Det er et treffende navn Det vi er blitt lovet og mener vi har krav på, blir for en stor del betalt av de som kommer etter. Derfor har det vært så mye oppmerksomhet knyttet til forholdet mellom de som er over 65 og de som er mellom 20 og 64 i befolkningen. I vårt system er det de siste som betaler for de første. Her ligger i dag kimen til et begynnende ungdomsopprør her. Mange unge sier de vil ikke betale når deres tid kommer. De synes hverken vi har krav på det eller fortjent det. De selv sliter med utdanning, bolig og arbeidsliv, mens vi i deres øyne - nyter ferien med god betaling. Ytelsesbasert pensjonssystemer - hvor du blir stilt i utsikt å motta eksempel to tredjedeler av inntekten i dine beste år i hele pensjonisttilværelsen - vil bli faset ut. Det vil ha mange fordeler. Det vil nødvendigvis løse opp på forestillingene om en fast pensjonsalder. Det vil gi oss eldre flere muligheter for å fortsette i arbeidslivet. 6

7 Viktigst er det at pensjonene blir forutsigbare, oversiktlige for den enkelte, og trygge over generasjoner for alle. Som de må være. De generøse ytelsesbaserte pensjonene har vist seg å være sårbare. Når pensjonene skjæres ned, og pensjonsalderen med et slag forlenges, som i Hellas, Portugal og Spania, får pensjonistene der føle denne sårbarheten på kroppen. Antagelsen om gode pensjoner og lav pensjonsalder sto seg ikke over tid., Pensjonsplanlegging har et sjeldent langt tidsperspektiv. I Norge slipper vi unna de store og plutselige overgangene på grunn av oljefondet. Det skal vi være glad for. Vi skal også være glad for at vi har fått en nyttig påminnelse hvor lett våre forventninger kan bli knust. Våre pensjonssystemer synes i sin grunn å være basert på at pensjonisten skal ha økonomisk trygghet og kunne nyte en velsignet fritid. Pensjon er noe vi får, er berettiget til, etter trofast innsats for en arbeidsgiver i mange år. Arbeidslivet er over. Resten er betalt fritid. Hvorfor er det blitt slik? I hovedsak fordi man trodde at god økonomisk vekst, passe inflasjon og produktivitetsutvikling ikke bare ville løse problemet, men løse det på en samfunnsmessig effektiv måte. Pensjonsrettigheten ble forankret i troen på fremtidens betalingsevne. Nå ser vi at trosfundamentet var skrøpelig, og at pensjonshuset i mange land, var bygget på sand. Noen har sagt at dagens pensjonssystem er et kjempestort pyramidespill. Vi kan si, som sant er, at pensjonsutbetalingene forutsetter en forsakelse, av noen, for at vi skal kunne få nyte en pensjon i fremtiden. Inntil nå har tanken vært at forsakelsen for en stor del ligger hos generasjonen som kommer etter. Det naturlige er at denne forsakelsen skal ligge hos den som arbeider. Pensjonen, slik sett, er en forsinket lønnsutbetaling. Pensjonisten kunne fått mer i lønn mens hun eller han var i arbeid, men har forsaket noe av lønnen for å få pensjon. Først når vi ser det slik, får vi balanse mellom generasjonene. Denne tenkningen ligger da også til grunn for alle de forskjellige pensjonsreformer vi har fått i de siste årene. Men reformene har ikke alltid vært lette å forstå. Resultatet er at justeringer og tilpasninger til endrede økonomiske og demografiske forutsetninger lett er blitt oppfattet som løftebrudd og tap av rettigheter. 7

8 Dette fører oss over i en situasjon hvor pensjonen ikke garanterer en fast ytelse. Svenskene startet sin pensjonsreform før oss. Der får alle en konto som viser hvor mye som er innebetalt til enhver tid. Det er viktig, for hvor mye vi får utbetalt avhenger av hvor mye vi sammen med arbeidsgiver og staten skyter inn i løpet av arbeidslivet. Det avhenger også av den økonomiske utviklingen, og hvor lenge vi faktisk lever. Det er mange usikkerhetsmomenter her. Men det vi gir opp er en trygghet vi faktisk aldri hadde fordi den baserte seg på økonomisk vekst og neste generasjons betalingsvilje. Derfor er vi alt i alt bedre sikret, og derfor tryggere når lønn og pensjon ses under ett og settes inn på vår konto. Både vi og generasjonen etter oss. Pensjonisten må gjennom sparing få eiendomsretten til sin pensjon. Da må innbetalingene til pensjon reelt sett bli en del av lønnsdannelsen. De som virkelig har skjønt det er topplederne i vår store statlige, halvstatlige og private bedrifter. De ser lønn og pensjon i sammenheng. Store tall blir det uansett. Forandringer er på vei, og vi gamle måbidra til at de kommer raskere, vinner fotfeste, blir besluttet og gjennomført. 6. Vi er ikke bare gamle vi er friske også Vi kommer ikke ut av denne økonomiske klemmen hvis vi ikke revurderer hvordan vi som samfunn skal forholde oss til alder og aldring. Vi står overfor et paradoks: Vi lever lenger og de fleste av våre gjenværende år etter at vi er fylt 65, kommer vi til å være friske. Men etter hvert som levealderen har økt har pensjoneringsalderen knapt flyttet på seg. Økende levealder er blitt omsatt til flere år som pensjonister i stedet for flere år i arbeidslivet. Denne trenden har snudd i mange land. Halvparten av alle tyskere over 60 år er i arbeid idag, mot bare en fjerdepart for ti år siden. Det skyldes ikke bare økonomiske forhold. Arbeidet i seg selv har forandret seg. Det betyr ikke først og fremst at arbeidet er blitt enklere å utføre og mindre slitsomt for de aller fleste. Arbeidet har skiftet menig for oss. Det er på arbeidsplassen vi finner noen av våre viktigste sosiale felleskap. Her finner vi viktige arenaer for mestring. 8

9 Vi finner partnere og venner. Å gå ut av arbeidslivet er ikke bare å slutte å arbeide, det er å bryte viktige emosjonelle bånd. Vi er ikke bare friske nok til å fortsette, vi blir antagelig friskere av det. Mange av de problemstillingene som møter oss bunner direkte og indirekte i bevisste, konkrete politiske valg. Valg gjort i beste mening, som så ofte. Valg som er forankeret i et syn på arbeidsliv og fritid, på gamles ønsker og behov og, sist men ikke minst, på hvordan velferdsstaten oversetter våre oppfatninger til vedtak og tiltak. Valg som i sin tur sementerer vår oppfatning av hva som er riktig, og gjør det vanskelig å skifte mening og spor. De sosiale konstruksjonene vi har laget, murer oss inne. Vi kan komme til å lappe på konstruksjonene, på våre ordninger, våre aldersgrenser og våre rettigheter, og ende opp med et system som er et lappverk, preget av fortidens løsninger, som ikke er tilfredsstillende for dagens gamle i dag og som ikke legger et godt fundament for fremtidig utvikling og vekst. Viktigst av alt blir det å skape en bedre balanse i samfunnet ved å oppheve forestillingen om at det skal finnes faste aldersgrenser for når vi går ut av arbeidslivet. Det fratar oss som samfunn muligheten for å utnytte våre produktive ressurser. Det fratar den enkelte, mening, mestring og sosial tilhørighet. Tidspunktet da vi skal tre ut av arbeidslivet er langt på vei blitt bestemt av pensjonssystemene. Vi har fått noen tydelige, og langt på vei ubevegelige, grenser for når arbeidslivet skal avsluttes. Med endringer i hvordan vi tenker om pensjoner, kan ikke disse grensene bli stående. Det er en velsignelse, men de må falle uansett. En grunnpilar i den økonomiske veksten er vårt produktive arbeid. Hvem som arbeider og hva de gjør. Eller ikke gjør. Og en grånende befolkning må ha flere grå hoder i produktivt arbeid. Her i Norge har vi tatt noen bitte små skritt i denne retningen, men det monner lite. Både skrittlengde og tempo må opp, skal endringene få betydning. 9

10 Noen av dere vil innvende at mange er såre fornøyd med dagens pensjonsalder. De vil gjerne slutte å arbeide, enten det er ved 62, eller 67. Det er sant og det er en viktig grunn til at pensjonsalderen skal være fleksibel. For mange er arbeidslivet slitsomt. Enda viktigere er at mange faller helt utenfor arbeidslivet, på grunn av omstillinger, nedbemanninger eller sykdom. De skal hjelpes tilbake om det er mulig, og uansett sikres et økonomisk grunnlag for et godt liv. Men det forutsetter at samfunnet oppretteholder sin produktivitet, at pensjonssystemene er bærekraftige over generasjoner. Det er derfor ingen motsetning, men en sterk sammenheng, mellom økt innsats fra friske og villige eldre, og vår felles velferd. Men det store bildet: Å øke den produktive alderen for de eldre, skjuler andre, og viktige problemstillinger. Som ikke må være skjult, men må opp i dagen, de også. Vi må øke investeringene i utdannelse, ikke bare for de unge, men for alle alderstrinn, også for de over 60, slik at mange flere, unge og gamle, kan finne arbeid i et moderne arbeidsmarked i rask forandring. Allerede en slik begynnelse vil være vanskelig. Den støter an mot forestillinger vi har bygget opp over årtier. Utdanning for eldre er bortkastede penger i manges øyne. Det har vi ingen grunn til å tro. Det være seg utdanning for fortsatt yrkesliv eller for aktiv deltagelse på nye samfunnsarenaer. Eldre arbeidstagere vil ta jobben fra de unge, hvis de ikke kommer seg ut av arbeidsmarkedet i tide, hører vi. Men forskning viser at denne antagelsen er feil - de eldre støter ikke ut de unge. Arbeidsmarkedet er ikke et nullsumspill. Den utfordringen vi står overfor økonomisk stagnasjon eller tilbakegang vil kunne føre til økende ulikheter. Det er ikke sikkert at de gamle kommer dårligst ut. Sysselsettingen blant unge med liten utdanning synker, mens gamle med god utdanning kan fortsette i arbeidslivet. Oppfatningen av et skarpt skille mellom unge folk i arbeid og gamle folk i lediggang, skjuler en annen utvikling, nemlig det økende gapet mellom de som er godt utdannet, uansett alder - profesjonelt og faglig og de uten eller med svak utdanning. Vi ser det kanskje tydeligst i USA hvor den store, godt utdannede ettekrigsgenerasjonen arbeider lenger, mens dagens unge med mindre utdanning faller ut av arbeidsstyrken. 10

11 Som gruppe har vi eldre økende makt gjennom stemmeseddelen. Nettopp fordi vi er mange, og raskt blir fler. Selv om det kan være fristende, må vi ikke bare stemme for å gjøre vårt stort sett behagelige liv enda bedre, i økende grad må vi stemme for mer nyttige, produktive liv.. 7. Eldrebølgen og andre misvisende de ord Det er sagt at vi står overfor overraskende store forandringer i de aldrende befolkningene i vesten. Allikevel, hvis vi tenker etter, kanskje ikke så overraskende likevel. At samfunnet får flere eldre, kalles ofte eldrebølgen, se det er et ord man kan forundres over. Det er som om de eldre skyller over oss, en plutselig oversvømmelse, en tsunami, forårsaket et undersjøisk, geriatrisk jordskjelv. Men det er det ikke. Den demografiske meteorologien gir god langtidsvarsler. Pålitelige på generasjonsnivå. Vi har visst det lenge. Det er så visst ingen tsunami. For når det skjer demografiske endringer, vet vi det lang tid i forveien. I dag vet vi hvor mange elevplasser vi trenger i første klasse om seks år. Og rett etter andre verdenskrigen visste vi omtent hvor mange 75- åriinger det ville være i Omtrent. Men vi synes ikke å planlegge for det. Det viser problemene som er oppstått med de ytelsesbaserte pensjonene etter hvert som levealderen har økt og de økonomiske utsiktene har endret seg. Selve ordet eldrebølgen, speiler ikke bare vår mangel på fremsyn, men våre foreldede forestillinger om det å være gammel. Våre tanker om eldre og gamle synes mer å ta utgangspunkt i hva som var relevant og omsorgsfullt et par generasjoner tidligere. Vi er kommet inn i en uvane som snakker bort de gamle, og dermed deres bidrag. Vi fornekter alderdommen. Vi sier at femti er de nye førti, og seksti de nye femti, om menneskets fire aldre, om seniorene. I en rapport fra OECD om aldring og arbeidsmarkedspolitikk, som kom ganske nylig, setter forfatteren ordet seniorer i anførselstegn. I en parentes sier han at seniorer er det vanlige utrykket for eldre arbeidstakere i Norge.» Man trenger ikke være litteraturforsker for å skjønne at forfatteren synes det er litt søtt og ganske håpløst. 11

12 I mange viktige sammenhenger har vi bare to ord for stadiene i livet: barn og voksen. Det er nok for å definere vår rettslige status og våre borgerrettigheter. Vi trenger knapt flere. Vi er kommet for langt når vi må sminke virkeligheten, med mer velklingende ord for å si noe om vår alder. I sin ytterste konsekvens kan bare vår behandling av og tenkning om de gamle, om deres behov og deres muligheter gis mening hvis vi ser på dem som en del av en felles virkelighet. Og ikke stadig plasserer dem i gotikken. Den økonomiske virkeligheten krever at vi bruker deres potensiale, deres kunnskap, deres arbeidsevne og innsats, som i høy grad er lik alle andres. 8. Menneskenes hjerter Vi snakker oss fort bort fra kjerne i oss selv og menneskets ugjenkallelige kår. Sigrid Undset skriver: Ti sed og skikk forandres meget, alt som tiden lider, og menneskenes tro forandres, og de tenker anderledes om mange ting. Men menneskenes hjerter forandres aldeles intet i alle dager. Fornekter vi alderdommen, fornekter vi neste omgang døden, svakheten og sykdommen. Vi skal alle ende der. Sammen med tenkningen om hvordan vi endrer vårt syn på de produktive mulighetene i alderdommen, må vi reflektere over hvordan vi behandler våre aller eldste. Vi har hatt en tendens til å se det som et kvantitativt problem. Det offentlige er mest komfortabel med å løse kvantitative problemer. For det offentlige handler det ofte om plasser og pleiere. Men da har vi ikke løst det kvalitative problemet, som saken egentlig dreier seg om. Vi kan spørre hvorfor er vi der: Hvorfor reduseres så ofte problemet med de eldste eldre til et spørsmål om sykehjemsplasser? Kan det tenkes at det henger sammen med våre tanker om de gamle i sin alminnelighet. Det er ikke umulig Det kan hende det henger sammen med at vi har sett på de gamle som uproduktive eller på ferie. Og ikke som det de er, innenfor i et sømløst fellesskap med alle andre. Vi har plassert dem i gotikken, i stedet for vår felles hverdag. Vi synes på de ene siden å glemme at de gamle stort sett greier seg selv og på den andre side at vår forpliktelse for de eldste eldre ikke er 12

13 oppbevaring, men deltagelse i vårt felles liv. Kan vi få det til det når så meget av vår tenkning har dreid seg om å skape skiller mellom de gamle og de andre. Dersom bare en av skrekkhistoriene vi hører om omsorgssvikt er sann, skulle skammen ikke være til å bære. Den bæres bare fordi de det gjelder ikke fullt ut er innenfor vårt fellesskap. Uansett alder, Sigrid Undsets ord gjelder : Menneskenes hjerter forandrer seg ikke. Avslutning Vårt syn på aldring og alder og våre valg i fortid må justeres nå og i årene som kommer. Det er aldri lett. Vanskeligst av alt er det kanskje å revurdere vår menneskesyn: hvem vi gamle er, hva vi kan og hva vi finner mening i. Tilfeldige avgrensninger og irrelevante begrensninger fører alltid og uvegerlig til diskriminering. Å la hudfarge, etnisitet, kjønn eller alder bli viktige kjennetegn for vårt verd, er all mobbings mor. Her ligger vår største utfordring. Veien videre går gjennom enkle og rasjonelle pensjoner basert på sparing og innskudd, konkret knyttet til hver enkelt av oss. Veien videre går gjennom en opphevning av alle grenser for avslutningen i arbeidslivet basert på alder alene. Veien videre går gjennom nulltoleranse for diskriminering av eldre i arbeidslivet, som i samfunnet ellers. Veien videre går gjennom vår felles menneskelighet. Takk for oppmerksomheten. 13

Eldrebølgen og pensjonsutfordringen

Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Slapp av det ordner seg eller gjør det ikke det? Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Spleiselag eller Svarteper? I Norge dobles antallet personer over 65 år fra 625.000

Detaljer

Før du bestemmer deg...

Før du bestemmer deg... Før du bestemmer deg... Enklere før? Det var kanskje enklere før. Pensjonsalderen var 67 år. Det ga ikke så mye frihet, men heller ikke så mange valg. Så kom AFP, og nå kommer pensjonsreformen. Fra 2011

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

Protokoll fra møte i Statens seniorråd

Protokoll fra møte i Statens seniorråd Protokoll fra møte i Statens seniorråd Dato: 17. september Klokkeslett: 09.00-16.00 Sted: Helsedirektoratet Til stede: Wenche Frogn Sellæg, Carl I. Hagen, Rita Lekang, Hans Olav Tungesvik, Liv Thun (fra

Detaljer

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de?

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Pensjonsforum, seminar 16. oktober 2015 Tove Midtsundstad, Roy A. Nielsen & Åsmund Hermansen Fafo-prosjekt 1. Oppsummering av eksisterende

Detaljer

Hva vet folk om pensjon og hvordan vil pensjonsreformen påvirke pensjoneringsatferden?

Hva vet folk om pensjon og hvordan vil pensjonsreformen påvirke pensjoneringsatferden? Hva vet folk om pensjon og hvordan vil pensjonsreformen påvirke pensjoneringsatferden? FAFO Pensjonsforum 06.11.09 Anne-Cathrine Grambo Arbeids- og velferdsdirektoratet NAV, 06.11.2009 Side 1 Hvordan vil

Detaljer

Pensjonskonferanse Sandefjord 13.4.2016 Mathilde Fasting

Pensjonskonferanse Sandefjord 13.4.2016 Mathilde Fasting Pensjonskonferanse Sandefjord 13.4.2016 Mathilde Fasting Perspektivmeldingen 2013 - noen erfaringer - Kan skape debatt Kan bli mer politisk Kan bli mer transparent Kan bidra mer til faglig diskusjon Finansdepartementet

Detaljer

Hvor mye pensjon trenger jeg egentlig?

Hvor mye pensjon trenger jeg egentlig? Hvor mye pensjon trenger jeg egentlig? Dette er en gjenganger blant spørsmålene vi får og er nok oftest uttrykk for ektefølt frustrasjon over et vanskelig tema med komplisert regelverk og utilgjengelig

Detaljer

YS idehefte for en god og meningsfull

YS idehefte for en god og meningsfull YS idehefte for en god og meningsfull pensjonisttilværelse Mars 2010 Design: Signus Foto: Istockphoto YS gir deg råd og inspirasjon Foto: Erik Norrud Om få år når de store barnekullene født etter krigen

Detaljer

NAV Nordland. Eldre som ressurs i arbeidslivet i Nordland ved markedsdirektør Svein Andreassen NAV Nordland

NAV Nordland. Eldre som ressurs i arbeidslivet i Nordland ved markedsdirektør Svein Andreassen NAV Nordland NAV Nordland Eldre som ressurs i arbeidslivet i Nordland ved markedsdirektør Svein Andreassen NAV Nordland Hva er bra med eldre i arbeid? Hvilke ressurser har de eldre i arbeid? Erfaring, modenhet, livsvisdom

Detaljer

Hvorfor er seniorpolitikk viktig?

Hvorfor er seniorpolitikk viktig? Hvorfor er seniorpolitikk viktig? Derfor! Jeg har jobbet med seniorpolitikk i over 20 år, og er glad for å kunne si at interessen for seniorpolitikk er større en noen gang. Vi har aldri hatt flere eldre

Detaljer

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Modellen vår. Jens Stoltenberg Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne

Detaljer

Eldrebølgen eller er det en bølge?

Eldrebølgen eller er det en bølge? 1 Eldrebølgen eller er det en bølge? Ipsos MMI Fagdag Oslo 30. august 2012 Helge Brunborg Gruppe for demografi og levekår Forskningsavdelingen Statstisk sentralbyrå Hva preger befolkningsutviklingen i

Detaljer

Folkehelsemelding 2015

Folkehelsemelding 2015 Folkehelsemelding 2015 Aktive eldre en moderne eldrepolitikk Konferanse for kommunale eldreråd, Oppland fylkeskommune, Biri, 9.oktober Aina Strand, HOD Hvorfor ny folkehelsemelding nå? Presentere regjeringens

Detaljer

Arbeidskraftsfond - Innland

Arbeidskraftsfond - Innland Arbeidskraftsfond - Innland 1. desember 2015 Spekter er en arbeidsgiverforening som organiserer virksomheter med over 200 000 ansatte og er dominerende innen sektorene helse, samferdsel og kultur. VÅRE

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere // Notat 2 // 2014 Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Av Johannes Sørbø Innledning Etter EU-utvidelsen i 2004 har

Detaljer

Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen. Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015

Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen. Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015 Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015 Agenda Det norske pensjonssystemet og reformen fra 2011 Folketrygden -

Detaljer

Temanotat 2006/8: Pensjonering i skoleverket etter år 2000

Temanotat 2006/8: Pensjonering i skoleverket etter år 2000 Temanotat 2006/8: Utarbeidet av Bjarne Wik for Utdanningsforbundet Temanotat 2006/8 Utarbeidet i avdeling for utredning Utdanningsforbundet Postboks 9191 Grønland 0134 OSLO www.utdanningsforbundet.no Innholdsfortegnelse

Detaljer

KLP Fagseminar for meglere

KLP Fagseminar for meglere KLP Fagseminar for meglere 15. oktober 15 Åsmund Lunde Senter for seniorpolitikk 14, yrkesaktive Kan du tenke deg å fortsette i arbeid etter at du får rett til pensjon? 9 8 7 4 3 44 4 35 34 45 45 38 37

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Innst. 246 S. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling. Komiteens merknader

Innst. 246 S. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling. Komiteens merknader Innst. 246 S (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen Dokument 8:16 S (2012 2013) Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Seniorenes tilknytning til arbeidsmarkedet styrkes

Seniorenes tilknytning til arbeidsmarkedet styrkes Seniorenes tilknytning til arbeidsmarkedet styrkes AV MAGNE BRÅTHEN SAMMENDRAG 4 år etter at folketrygden ble innført, utarbeides det nå en ny pensjonsreform. Reformen er utløst av en bekymring for finansieringen

Detaljer

Pensjon & jobbmobilitet Av: Atle Kolbeinstveit, analytiker og rådgiver Econa

Pensjon & jobbmobilitet Av: Atle Kolbeinstveit, analytiker og rådgiver Econa Pensjon & jobbmobilitet Av: Atle Kolbeinstveit, analytiker og rådgiver Econa Dette notatet har to deler, den første delen omhandler hvordan pensjon og andre betingelser påvirker når man går av med pensjon.

Detaljer

Jeg har vært daglig leder på Skipper Worse i 10 år. Skipper Worse er 4 eldresentre i Stavanger og er eid av Nasjonalforeningen for Folkehelsen.

Jeg har vært daglig leder på Skipper Worse i 10 år. Skipper Worse er 4 eldresentre i Stavanger og er eid av Nasjonalforeningen for Folkehelsen. BYKONFERANSEN 2014. Scandic City Stavanger Eldre i by. Lisbeth von Erpecom Vikse Jeg har vært daglig leder på Skipper Worse i 10 år. Skipper Worse er 4 eldresentre i Stavanger og er eid av Nasjonalforeningen

Detaljer

Aktuelle saker FSFING 5.Februar 2014

Aktuelle saker FSFING 5.Februar 2014 FORSVARETS SENIORFORBUND (FSF) Aktuelle saker FSFING 5.Februar 2014 Rådhusgata 2, Oslo (Samlokalisert med FPVS) Geir Anda Forsvarets Pensjonistforbund Stiftet 15.februar 1983 FSF vil påvirke FSF vil være

Detaljer

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Kjære alle som her er til stede! Takk for invitasjonen til dette arrangementet,

Detaljer

om ny alderspensjon Mo i Rana 10. februar

om ny alderspensjon Mo i Rana 10. februar Informasjonsmøte om ny alderspensjon Mo i Rana 10. februar Agenda Informasjonsmøte om ny alderspensjon Introduksjon Hva betyr det nye regelverket for deg? Slik beregner du din fremtidige pensjon Pensjonsprogrammet

Detaljer

Utviklingen pr. 31. desember 2015

Utviklingen pr. 31. desember 2015 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 215 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Atle Fremming Bjørnstad, Oddbjørn Haga, 17.2.216. Utviklingen

Detaljer

Om å finne tonen. Per Egil Hegge

Om å finne tonen. Per Egil Hegge Nytt språk, ny tone Om å finne tonen Det skal lite til, ofte bare ett ord, før et utsagn får en helt annen tone, og dermed betydning. Et berømt sitat er fra en historiebok, hvor det står: «Han klarte virkelig

Detaljer

Strategiplan 2016 2019

Strategiplan 2016 2019 Strategiplan 2016 2019 Senter for seniorpolitikk, Akersgt. 32, 0180 Oslo Arbeidslivets nasjonale kompetansesenter seniorpolitikk.no org.nr. 955 895 916 Tlf sentralbord: 23 15 65 50 - ssp@seniorpolitikk.no

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 214 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 12.3.215. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Ny kurs nye løsninger. om inkluderingspolitikken for personer i utkanten av arbeidsmarkedet

Ny kurs nye løsninger. om inkluderingspolitikken for personer i utkanten av arbeidsmarkedet Ny kurs nye løsninger om inkluderingspolitikken for personer i utkanten av arbeidsmarkedet Statssekretær Laila Gustavsen Velferdskonferansen 6. mars 2006 Temaer Verdier, bakgrunn og utfordringer Samarbeid

Detaljer

Aldri har en 60-åring vært mer vital enn i dag. Det er bare å sammenligne Lise Fjeldstad med bildene av oldemor i familiealbumet, så ser du det.

Aldri har en 60-åring vært mer vital enn i dag. Det er bare å sammenligne Lise Fjeldstad med bildene av oldemor i familiealbumet, så ser du det. Nytt språk, ny tone Om å finne tonen Det skal lite til, ofte bare ett ord, før et utsagn får en helt annen tone, og dermed betydning. Et berømt sitat er fra en historiebok, hvor det står: «Han klarte virkelig

Detaljer

Årsaker til uførepensjonering

Årsaker til uførepensjonering økning i Årsaker til uførepensjonering Helene Berg (etter Einar Bowitz) Pensjonsforum, 4. juni 2007 Bakgrunn og oppsummering Hva kan forklare den sterke økningen i antall og andel uførepensjonister siden

Detaljer

Samfunnsmessige utfordringer i et aldrende samfunn

Samfunnsmessige utfordringer i et aldrende samfunn 1 Samfunnsmessige utfordringer i et aldrende samfunn Seminar, Pandagruppen Befolkningsutvikling, aldring og tjenesteproduksjon Lørenskog 27. januar 2011 Helge Brunborg Gruppe for demografi og levekår,

Detaljer

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I INNHOLD Arbeidsbok Innledning... 15 Del I 1 Ingenting av det jeg ser... betyr noe.... 17 2 Jeg har gitt alt jeg ser... all den betydning som det har for meg.... 18 3 Jeg forstår ingenting av det jeg ser...

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft

Detaljer

Velg å være ÆRLIG. Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T VALG 1. Sannhetens valg. Bønn til sannhetens valg

Velg å være ÆRLIG. Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T VALG 1. Sannhetens valg. Bønn til sannhetens valg VALG 1 Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T Jeg innrømmer at jeg er maktesløs og ute av stand til å kontrollere min tilbøyelighet til å gjøre gale ting, og at livet mitt ikke lar seg håndtere. Velg

Detaljer

SENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd

SENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 09/13 SENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd 1 Høy andel sysselsatte sammenliknet med andre land 2 Halvparten av sysselsettingsveksten

Detaljer

Åsmund Lunde 2. nasjonale konferanse om helsefremmende arbeidsplasser. Lillestrøm 07.11.06

Åsmund Lunde 2. nasjonale konferanse om helsefremmende arbeidsplasser. Lillestrøm 07.11.06 Åsmund Lunde 2. nasjonale konferanse om helsefremmende arbeidsplasser. Lillestrøm 07.11.06 ssp@seniorpolitikk.no 1 Nasjonalt krafttak for seniorpolitikk i arbeidslivet 2 Krafttaket Organisasjonene bak

Detaljer

Delmål 3 i IA avtalen Seniorpolitikk som en del av livsfaseorientert personalpolitikk

Delmål 3 i IA avtalen Seniorpolitikk som en del av livsfaseorientert personalpolitikk Delmål 3 i IA avtalen Seniorpolitikk som en del av livsfaseorientert personalpolitikk NAV Arbeidslivssenter i Østfold Rådgiver, Mili Dzabic Rådgiver, Gro Momrak Rådgiver, Aud I.Måleng IA, 21.11.2014 Side

Detaljer

Velferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013

Velferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013 Velferdsstatens utfordringer Akademikerkonferansen 2013 Politisk plattform Regjeringen vil bygge sin politikk på sosialt ansvar og internasjonalt solidaritet. Regjeringen vil jobbe for å løfte mennesker

Detaljer

Yngvar Åsholt. Perspektivmeldingen og NAV

Yngvar Åsholt. Perspektivmeldingen og NAV Yngvar Åsholt Perspektivmeldingen og NAV NAV, 25.04.2013 Side 2 The Nordic Way Velorganisert arbeidsliv Trepartssamarbeid Aktiv arbeidsmarkedspolitikk Universelle stønadsordninger Omfattende offentlig

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om pensjon - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Pensjon Offentlig tjenestepensjon versus private pensjoner Dette er et ti minutters kurs om et vanskelig tema.

Detaljer

Et langt liv med en sjelden diagnose

Et langt liv med en sjelden diagnose Pionérgenerasjon i lange livsløp og ny aldring Et langt liv med en sjelden diagnose Lisbet Grut SINTEF København 21. mai 2014 SINTEF Technology and Society 1 Sjeldne funksjonshemninger i Norge I alt 92

Detaljer

Pensjonsreformen i mål?

Pensjonsreformen i mål? Pensjonskassekonferansen, 15. april 2015 Pensjonsreformen i mål? Yngvar Åsholt Arbeids- og velferdsdirektoratet Agenda De siste utviklingstrekkene på pensjonsområdet Har pensjonsreformen nådd sine mål?

Detaljer

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen The World according to First Finanskrisen bidro til en voldsom nedtur Politikksvarene ble

Detaljer

Forutsetninger for vitalitet og livskvalitet i eldre år Resultater fra NorLAG

Forutsetninger for vitalitet og livskvalitet i eldre år Resultater fra NorLAG Forutsetninger for vitalitet og livskvalitet i eldre år Resultater fra NorLAG Skadeforebyggende forum 27. November Oslo Marijke Veenstra NOVA, HiOA Seksjon for Aldersforskning og boligstudier Antall personer

Detaljer

Saksframlegg Vår dato 12.05.2014

Saksframlegg Vår dato 12.05.2014 Vår saksbehandler Dag Odnes, tlf. 23 06 31 19 Saksframlegg Vår dato 12.05.2014 Vår referanse 14/195-4 / FF - 460 Til: Forbundsstyret Fra: Forbundsledelsen Økonomisk og politisk rapport april 2014 NAV publiserer

Detaljer

Situasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken

Situasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken Situasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken YS inntektspolitiske konferanse 27. februar 28 Statssekretær Roger Schjerva, Finansdepartementet Disposisjon: Den økonomiske utviklingen

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. 1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.

Detaljer

Åfjord kommune Sentraladministrasjonen

Åfjord kommune Sentraladministrasjonen Åfjord kommune Sentraladministrasjonen KS Sør-Trøndelag våse Aspås Deres ref. Vår ref. Dato 3143/2016/512/8LNE 28.01.2016 Debatthefte KS - lønnsforhandlinger 2016 Saksprotokoll i Åfjord kommunestyre -

Detaljer

Folkehelsemeldingen. Mestring og muligheter. Agder-fylkene 30.april 2015 Prosjektleder Aina Strand, Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. Mestring og muligheter. Agder-fylkene 30.april 2015 Prosjektleder Aina Strand, Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen Mestring og muligheter Agder-fylkene 30.april 2015 Prosjektleder Aina Strand, Milepæler i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet 2 Folkehelsemeldingen Mestring og muligheter Viderefører

Detaljer

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 HOVEDBUDSKAP Arbeid til alle er jobb nummer 1 Aldri har så mange av oss levd av eget arbeid. Arbeid gir individuell frihet,

Detaljer

Utfordringer for velferdspolitikken og for velferdsforskningen. Aksel Hatland Velferdsforskningsprogrammets avslutningskonferanse

Utfordringer for velferdspolitikken og for velferdsforskningen. Aksel Hatland Velferdsforskningsprogrammets avslutningskonferanse Utfordringer for velferdspolitikken og for velferdsforskningen Aksel Hatland Velferdsforskningsprogrammets avslutningskonferanse 28.01.2009 Fire utviklingstrekk i norsk velferdspolitikk 1) Brukernes valgfrihet

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

Econa 08.10.2013. Arbeidslivspolitisk dokument - Livsfaser

Econa 08.10.2013. Arbeidslivspolitisk dokument - Livsfaser Econa 08.10.2013 Arbeidslivspolitisk dokument - Livsfaser 1 Status I norsk arbeidsliv er det en rekke ordninger for å fremme et aktivt yrkesliv i ulike livsfaser. Arbeidsmiljøloven og tariffavtaler inneholder

Detaljer

Informasjonsmøte. Kenneth Edvardsdal

Informasjonsmøte. Kenneth Edvardsdal Informasjonsmøte Kenneth Edvardsdal 1 Agenda Kort om Vital Pensjonsreformen alderspensjon AFP Uførepensjon Pensjonsforsikring Seniorpolitikk Informasjon Oppsummering 2 DnB NOR - 2,3 mill personkunder -

Detaljer

UTTALELSER FRA ELDRERÅDENES STORBYKONFERANSE I DRAMMEN 8-10. JUNI 2015

UTTALELSER FRA ELDRERÅDENES STORBYKONFERANSE I DRAMMEN 8-10. JUNI 2015 UTTALELSER FRA ELDRERÅDENES STORBYKONFERANSE I DRAMMEN 8-10. JUNI 2015 1 Om aldersdiskriminering Mottaker: Stortinget m/ kopi til likestillingsministeren. Eldrerådene i landets 9 største byer har på sin

Detaljer

Forvandling til hva?

Forvandling til hva? Innledning Hei! Velkommen til boka. Den er skrevet til deg fordi jeg ønsker at du skal forstå at du er skapt av Gud på en helt fantastisk måte med en spennende og nydelig seksualitet. Jeg håper, og har

Detaljer

Næringslivets Hus, 3. februar 2014. Arbeid på resepten. Joakim Lystad, arbeids- og velferdsdirektør

Næringslivets Hus, 3. februar 2014. Arbeid på resepten. Joakim Lystad, arbeids- og velferdsdirektør Næringslivets Hus, 3. februar 2014 Arbeid på resepten Joakim Lystad, arbeids- og velferdsdirektør Innhold 1. Endelig mandag (grasrotkommentar) 2. Hva er NAV? 3. Utfordringer i lys av perspektivmeldingen

Detaljer

Arbeid, velferd og sosial inkludering i Norge Om Stortingsmelding (White Paper) nr. 9 (2006-2007)

Arbeid, velferd og sosial inkludering i Norge Om Stortingsmelding (White Paper) nr. 9 (2006-2007) Arbeid, velferd og sosial inkludering i Norge Om Stortingsmelding (White Paper) nr. 9 (2006-2007) Statssekretær Laila Gustavsen Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Norge Konferanse - Haldin í Gullhömrum,

Detaljer

REVIDERT SENIORPOLITISK PLAN. For Balsfjord kommune

REVIDERT SENIORPOLITISK PLAN. For Balsfjord kommune REVIDERT SENIORPOLITISK PLAN For Balsfjord kommune Revideres k-styre 11.12.13 Virkning fra 1.1.14 1. Innledning Med tanke på en sterk økning i antall eldre og framtidige arbeidskraftbehov, er det fra svært

Detaljer

Næringslivets forventninger til kommunene. Edel Storelvmo Regiondirektør NHO Nordland

Næringslivets forventninger til kommunene. Edel Storelvmo Regiondirektør NHO Nordland Næringslivets forventninger til kommunene Edel Storelvmo Regiondirektør NHO Nordland Dette er NHO 17 400 bedrifter innen håndverk, industri og service Medlemsbedriftene sysselsetter ca. 450 000 personer

Detaljer

ARBEIDSLIV. Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk. Arbeiderpartiet.no

ARBEIDSLIV. Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk. Arbeiderpartiet.no ARBEIDSLIV Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk Arbeiderpartiet.no Innhold DEL 1: Hovedbudskap... 2 DEL 2: Hva vil vi?... 4 DEL 3: Noen resultater... 7 DEL 4: Viktige skillelinjesaker... 8 DEL

Detaljer

Econas arbeidslivspolitiske policydokumenter

Econas arbeidslivspolitiske policydokumenter Econas arbeidslivspolitiske policydokumenter Morten Jørgensen, Medlem, Econas komite for inntektspolitikk og arbeidsforhold 1 Econas policydokumenter KIA og dagsorden i komiteen. Hvorfor policydokumenter?

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Vedlagt oversendes vår høringsuttalelse til pensjonskommisjonens innstilling til ny pensjonsordnong for folketrygden,

Vedlagt oversendes vår høringsuttalelse til pensjonskommisjonens innstilling til ny pensjonsordnong for folketrygden, Vedlagt oversendes vår høringsuttalelse til pensjonskommisjonens innstilling til ny pensjonsordnong for folketrygden, Vennlig hilsen Per Sørensen Leder Arendal Høyre Tel: 37033808 Mob: 92032760 Mail: pso@flosta.com

Detaljer

Høring: OECD-rapport om Seniorpolitikk i Norge

Høring: OECD-rapport om Seniorpolitikk i Norge Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo Oslo, 19.09.2013 Vår ref. 47792/HS09 Deres ref. 11/2621 Høring: OECD-rapport om Seniorpolitikk i Norge Vi viser til OECD- rapport "Ageing and Employment

Detaljer

Økt todeling av norsk økonomi nye utfordringer for arbeidslivet. Jon Erik Dølvik, Fafo Mørekonferansen 20.11.2012

Økt todeling av norsk økonomi nye utfordringer for arbeidslivet. Jon Erik Dølvik, Fafo Mørekonferansen 20.11.2012 Økt todeling av norsk økonomi nye utfordringer for arbeidslivet Jon Erik Dølvik, Fafo Mørekonferansen 20.11.2012 1 Todeling, dualisering, polarisering.. klassisk tema med mange vrier Norsk økonomi - preget

Detaljer

Seniorer i arbeidslivet

Seniorer i arbeidslivet Seniorer i arbeidslivet Hva påvirker beslutningen om å fortsette i jobb? Pensjonsforum 7. desember 2012 Ole Christian Lien Arbeids- og velferdsdirektoratet Agenda Seniorenes tilknytning til arbeidslivet

Detaljer

ALDERSDISKRIMINERING UTTALELSER VEDTATT PÅ LANDSMØTET 2010

ALDERSDISKRIMINERING UTTALELSER VEDTATT PÅ LANDSMØTET 2010 UTTALELSER VEDTATT PÅ LANDSMØTET 2010 ALDERSDISKRIMINERING Finansforbundets landsmøte er svært overrasket over at ett av våre medlemmer ikke får fortsette sitt ansettelsesforhold i Gjensidige, alene med

Detaljer

Videregående skole i Telemark. Dialogkonferanse 15.12.2011. Hva ser vi på radaren? Observasjoner, refleksjoner

Videregående skole i Telemark. Dialogkonferanse 15.12.2011. Hva ser vi på radaren? Observasjoner, refleksjoner Videregående skole i Telemark Dialogkonferanse 15.12.2011 Hva ser vi på radaren? Observasjoner, refleksjoner Videregående skole i Telemark Eleven og hoppbakken VGS horisontene valgsituasjon i nåtid, valgets

Detaljer

Tidlig uttak av folketrygd over forventning?

Tidlig uttak av folketrygd over forventning? LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr xx/12 Tidlig uttak av folketrygd over forventning? 1. Høydepunkter 2. Nærmere om utviklingen i antall mottakere av alderspensjon 3.

Detaljer

Torgeir Høien Deflasjonsrenter

Torgeir Høien Deflasjonsrenter Torgeir Høien Deflasjonsrenter Deflasjonsrenter Oslo, 7. januar 2015 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Vi trodde på lave renter i 2014 og fikk rett 4 Skal rentene opp fra disse nivåene? Markedet tror det

Detaljer

Næringslivets velferdspolitiske rolle

Næringslivets velferdspolitiske rolle Trygve Gulbrandsen, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Næringslivets velferdspolitiske rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat. 3. juni 2008, Institutt for samfunnsforskning.

Detaljer

Hvordan øke eldres yrkesdeltakelse?

Hvordan øke eldres yrkesdeltakelse? Hvordan øke eldres yrkesdeltakelse? Hva gjør myndighetene i Danmark, Sverige og Finland? Fafo-frokost 6. februar 2012 Tove Midtsundstad og Hanne Bogen Kort om prosjektet Problemstilling: Hva gjør myndighetene

Detaljer

Hva skjer med offentlig tjenestepensjon?

Hva skjer med offentlig tjenestepensjon? Arbeids- og sosialdepartementet Hva skjer med offentlig tjenestepensjon? Silje Aslaksen 19. april 2016 Ny statsråd 16. desember rapport 17. desember! 2 Prosessen Arbeids- og sosialministeren og partene

Detaljer

"Utenforskap" og inkludering -riktig omfang og riktig målgruppe

Utenforskap og inkludering -riktig omfang og riktig målgruppe LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 3/15 "Utenforskap" og inkludering -riktig omfang og riktig målgruppe 1. Hverken 800 000 eller 650 000 utenfor arbeidslivet 2. Viktig

Detaljer

Har barn og unge med nedsatt funksjonsevne i dag de samme sjanser og muligheter som andre barn og unge? v/forsker Lars Grue

Har barn og unge med nedsatt funksjonsevne i dag de samme sjanser og muligheter som andre barn og unge? v/forsker Lars Grue FOREDRAG OSLO. 3. DESEMBER 2014 Har barn og unge med nedsatt funksjonsevne i dag de samme sjanser og muligheter som andre barn og unge? v/forsker Lars Grue For å svare på dette spørsmålet er det nyttig

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter

Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter PEDAGOGISK verktøy FOR LIKESTILLING 97 Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter Tiltak for voksne; personale, lærere og foreldre Mål

Detaljer

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk 2012 En mangfoldig arbeidsplass Arbeidsgiverpolitisk dokument for Steinkjer kommune 2 Arbeidsgiverpolitikk i Steinkjer kommune Arbeidsgiverpolitikk er summen av de holdninger vi har, de handlinger vi utfører

Detaljer

Teknas politikkdokument om arbeidsliv

Teknas politikkdokument om arbeidsliv Teknas politikkdokument om arbeidsliv Vedtatt av Teknas hovedstyre 05.05. 2014 Teknas politikkdokument om arbeidsliv Tekna mener: Arbeidslivet skal være tilpasset ulike livsfaser Pensjonssystemet må gi

Detaljer

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007 tpb, 11. juni 2007 Notat 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv Det er visse sammenlignbarhetsproblemer landene imellom når det gjelder data om arbeidstid. Det henger sammen med ulikheter i

Detaljer

Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som

Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som Økonomisk vekst, konjunkturer, arbeidsledighet, inflasjon, renter, utenriksøkonomi

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

Ny alderspensjon fra folketrygden

Ny alderspensjon fra folketrygden Ny alderspensjon fra folketrygden // Mer fleksibelt for deg Kjenner du de nye reglene for alderspensjon? Nye regler for alderspensjon fra folketrygden er vedtatt. Det får betydning for oss alle. Hva innebærer

Detaljer

Kjære kamerater, gratulerer med dagen!

Kjære kamerater, gratulerer med dagen! LISE SELNES TALE PÅ SKOGVANG 1. MAI 1015 Kjære kamerater, gratulerer med dagen! Jeg er veldig glad for at jeg får lov til å være akkurat her i dag, sammen med dere. Jeg vil takke for det og jeg vil ikke

Detaljer

Det handler om verdier! Seks innspill om offentlig sektor i endring

Det handler om verdier! Seks innspill om offentlig sektor i endring Det handler om verdier! Seks innspill om offentlig sektor i endring Det handler om velferden Det er direkte urimelig når tilhengerne av privatisering hevder at vi i NTL bare tenker på våre egne interesser

Detaljer

La læreren være lærer

La læreren være lærer Trond Giske La læreren være lærer Veien til en skole der alle barn kan lykkes Til Una Give a man a truth and he will think for a day. Teach a man to reason and he will think for a lifetime. Fritt etter

Detaljer

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon

Detaljer

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov Til HOD Pb. 8036 dep. 0030 Oslo 17.01.2011, Oslo Ref: 6.4/MW Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov er paraplyorganisasjonen for organisasjoner av, med og for unge med funksjonsnedsettelser

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer