Kvina havn FORSLAG TIL Planbeskrivelse med konsekvensutredning Lurøy Kommune

Transkript

1 Kvina havn FORSLAG TIL Planbeskrivelse med konsekvensutredning Lurøy Kommune Dato:

2 Forord På vegne av Kvina Båtforening, V Ronny Andersen legges det med dette fram forslag til planbeskrivelse med konsekvensutredning for detaljreguleringsplan Kvina havn. Planbeskrivelsen er utarbeidet av Mats Swensen 2

3 Innhold 1. BAKGRUNN Innledning Bakgrunn PLANOMRÅDET Beliggenhet og avgrensning Dagens bruk Landskap Teknisk infrastruktur Grunnforhold Fare for steinsprang/snøskred Flomfare Planstatus Nasjonale føringer som kan gi rammer for planarbeidet Regionale bestemmelser og retningslinjer Kommunale planer og føringer Eierforhold PLANFORSLAGET Planens intensjon Kjøreadkomst Masseuttak Område BN3 og mulighet for lagring av forurensede masser Mudring av havneområde Vurdering av reguleringsforslaget i henhold til vannforskriften Planens dokumenter Reguleringsformål Bebyggelse og anlegg Samferdsel og teknisk infrastruktur Grønnstruktur Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone Videre beskrivelse av planforslaget Bebyggelsens plassering og utforming Bebyggelsens høyde Grad av utnytting Avbøtende tiltak/ løsninger ROS Omlegging av FV PLANPROSESS OG MEDVIRKNING Om planprosessen Sammendrag av innspill med planleggers kommentarer for offentlig høring av planprogram for detaljregulering av Kvina havn

4 5. KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET Krav til KU Vurdering av konsekvensutredningsplikt Tema for konsekvensutredning Oppsummering av konsekvensutredningen VEDLEGG 1: REFERAT FRA OPPSTARTSMØTE VEDLEGG 2: PARTER SOM BLIR VARSLET VED OPPSTART AV OFFENTLIG HØRING VEDLEGG 3: FORENKLET ROS-ANALYSE

5 1. Bakgrunn 1.1 Innledning Bakgrunn På vegne av Kvina Båtforening fremmes det forslag om detaljregulering av området Kvina havn. Kvina har per nå ingen naturlig havn, et dårlig skjermet strandområde og mangler spesielle tilrettelegginger for de fartøy som ligger der. Det er pr. i dag flere yrkesfiskere som opererer fra Kvina, og som har behov for en havn. Det er også stor etterspørsel etter båtplasser for småbåter i Kvina krets. Havnen som er skissert vil ha ca. 100 båtplasser for småbåter. Det skal i forbindelse med havneutbyggingen hentes ut sprengstein til molo og fylling. Dette tenkes hentet ut ved FV439 ved svingen som fører ned til Kvina som skissert på flyfoto figur 2. Det er i dag en høy fjellskjæring ved fylkesveien, svingen er uoversiktlig og strekningen er smal. I forbindelse med at det tenkes hentet ut stein fra fjellskjæringen kan det i reguleringsplanen åpnes for en fremtidig utretting av svingen og breddeutvidelse av veien ved skjæringen. Endringene vil gi økt trafikksikkerhet i området rundt svingen. Ved å flytte skjæringen lenger bort fra vegen vil åpne for sikt i svingen og en vil få steinspranggrøft som skiller veien og skjæringen. I forbindelse med at det i området havnen tenkes bygget ut er svært grunt, må det ved en bygging av havnen dypes ut. Det tenkes også at området sør for fyllingen mellom butikken og bilverkstedet burde reguleres til næringsområde og at området fylles i havet ut for eksisterende næringsareal. Utfyllingen beror på at grunnen er stabil nok til å fylles ut og at massen er egnet til formålet. 5

6 2. Planområdet 2.1 Beliggenhet og avgrensning Reguleringsområde er i Kvina i Lurøy kommune. Kvina er en bygd med ca. 45 innbyggere og ligger ca. 90 km vest for Mo i Rana, se kartskisse nedenfor. Planområdet er vist med svart stiplet linje i kartskisse nedenfor. Planområdet strekker seg langs fylkesvei 439 og omfatter havareal der selve havna vil ligge mellom Nordreker AS og butikk Joker Kvina på sørside av fylkesveien samt næringsareal mellom Joker butikk og Kvina Auto. Videre fortsetter planområdet ut av Kvina bygd og omfatter areal for masseuttak øst for fylkesveien. Planområdet slutter i øst ved eksisterende hytte på eiendom Gnr. 43/34. Hele reguleringsområde er på 58,55 daa. 6

7 2.2 Dagens bruk I planområdet finnes det næringsinteresser både i vest og innenfor området. Derimot er det per i dag ikke eksiterende næringsvirksomhet der havneutbyggingen er tenkt. I forbindelse med butikken er det i dag et eksisterende kaianlegg. Planområdet grenser til fylkesvei 439. Den største delen av området består av fjæresone, havbunn og hav men også av næringsområde og fylkesveg Landskap Dagens situasjon for havne- og næringsområde på bildet under: området der det tenkes fylt ut er per. i dag lite i bruk, det består i hovedsak av steinfylling, strandområde og havbunn. På bildet under ser vi dagens situasjon i fjellskjæringen mot FV439 der det tenkes åpnet for steinbrudd. Innenfor området er det en bratt fjellskjæring tett på fylkesvegen og området øst for skjæringen er bratt og overvokst av løvskog. 7

8 Teknisk infrastruktur Det er kommunale vannledninger i fjære akkurat der havna vil prosjekteres. Planlagte moloen krysser de vannledningene. Derfor må vannledningene legges om før utbygging av molo. Nordlandsnett har kommet med innspill om at det finnes kabler som skal være i vei for planlagte utfylling av areal foran Joker butikken, osv. Disse kablene må legges om før gjennomføring av prosjektet starter Grunnforhold Grunnforholdene i området det tenkes utfylt i, er grunnboret av Rambøll i Det er i planbestemmelsene satt krav til at grunnforholdene utredes før en eventuell utfylling og mudring kan skje. En eventuell fagkyndig rapport må tilsi at grunnforholdene i området er egnet til det planlagte formål Fare for steinsprang/snøskred Øst i planområdet er kategorisert som aktsomhetsområde for steinskred. Det planlegges ingen ny bebyggelse innenfor antatte aktsomhetsområde for steinskred Flomfare Størsteparten av det vestlige planområdet ligger i fareområdet for flom i form av stormflo og springflo. Det må derfor settes høydegrenser for eventuell ny bebyggelse i planbestemmelsene. 8

9 2.3 Planstatus Landareal er i arealdelen vedtatt den avsatt til formål LNF med tillatt spredt ervervsbebyggelse, se kartskisse nedenfor: Vannareal er angitt som «Områder for særskilt bruk eller vern av sjø og vassdrag underkategorien» etter pbl.85 med underkategori «Vannareal for allmenn flerbruk» Nasjonale føringer som kan gi rammer for planarbeidet Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) Forskrift om konsekvensutredninger for planer etter plan- og bygningsloven Veileder, Versjon 22. februar 2011, Reguleringsplan, Utarbeiding av reguleringsplaner etter plan- og bygningsloven Veileder, 1. juli Veiledning til forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og digitalt planregister Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitalt planregister Vegvesenets vegnormaler N100 og N Regionale bestemmelser og retningslinjer Visjon i fylkesplanen: Nordland vekstfylket som griper mulighetene Nordland tilbyr kvalitet og mangfold og vi arbeider sammen for: å være det beste miljø- og kulturfylke å skape entreprenørskap og et innovativt og sterkt næringsliv å utvikle framtidsrettet utdanning og spennende arbeidsplasser å utnytte potensialet langs verdens vakreste kyst å skape opplevelser og livskvalitet, samt være fremst på folkehelse arealpolitiske retningslinjene i fylkesplanens kapittel 8 Regional plan Klimautfordringene i Nordland for Kommunale planer og føringer Lokale føringer for planarbeidet - Arealdelkommuneplan for Lurøy Havneplan for Lurøy Energi- og klimaplan, vedtatt

10 2.4 Eiendomsforhold Eiendomskart Eierforhold Eierliste og for reguleringsområdet Eiendom Navn Eiendom Navn 43/17 JOHANSEN BJARNE 43/35 SANDVÆR KNUT EVEN 43/22/0/1 54/1 FV.439 TONNES-EIDHAUGEN. 43/22/0/2 54/1 FYLKET V/VEGSJ.I NORDLAND 43/26/6 43/4 IVERSEN NILS KARLUF 43/26 JOHANSEN K AS 43/4 IVERSEN ODDRUN HALBJØRG 43/26/6 43/4 ØDEGÅRD RANDI ANNE 43/42 43/4 ØSTREM HERLAUG ALFRIDA 43/54 43/22/0/2 LURØY KOMMUNE 43/60 43/1 JOHANSEN TORE WILLIAM 43/90 43/29 Ståle Pedersen 43/22/0/1 NORD REKER AS 43/83 10

11 3. Planforslaget Utkast til detaljreguleringsplan er fremstilt i skisse nedenfor. Planforslaget legger opp til utvikling av tettstedet Kvina. Det legges opp til utbygging av småbåthavn, uthenting av stein til formålet, utretting av fylkesvegen og større næringsarealer. 3.1 Planens intensjon Målet med planarbeidet er å tilrettelegge for bygging av småbåthavn i Kvina mellom Joker Kvina og Nord-Reker AS. Samt å bedre trafikksikkerheten i området, og tilrettelegge for utvidet næringsområde i Kvina. Det legges også opp til flere parkeringsplasser i Kvina Kjøreadkomst Det er i reguleringsforslaget planlagt å bruke eksisterende avkjørsler, og det åpnes for at disse avkjørslene gjøres mer synlig. Det er to eksisterende avkjørsler som tenkes bruk som adkomst til havneområde: avkjørsel ved Nordreker og avkjørsel vest for Joker Kvina. Øst i planområdet er det regulert inn en eksisterende avkjørsel til Grønnesveien. Området mellom Kvina Auto og Joker Kina brukes i dag i hovedsak som parkeringsareal. Det er også et gammelt treningssenter i samme området som er relativt lite brukt. Planen åpner at området skal utnyttes mer til næringsformål i fremtiden. I hele strekningen mellom Kvina Auto og Joker er det åpent for avkjøring fra og til fylkesveien. Dette skaper noe uoversiktlig trafikksituasjon når biler kjører av og på fylkesveien i en så lang strekning. Så lenge alle bygninger står som de er i dag, og område sør for Kvina auto og Joker ikke er utfylt som reguleringsforslaget åpner for, er det vanskelig å rydde parkeringsforhold i mellom Joker og Kvina auto. Derfor er det i reguleringsforslaget ikke bestemt at det vil stenges for direkte kjøring mellom fylkesveien og parkeringsareal i deler av strekning mellom butikken og Kvina Auto. Men det er åpent for at planen kan revideres og at mulighet for bilferdsel mellom veien og næringsareal kan reguleres i fremtiden. Adgang i mellom fylkesveien og parkeringsarealet kan i fremtiden stenges i deler av strekningen, slik at man samler hele trafikken fra parkering til fylkesveien alt til en avkjørsel Masseuttak Avhengig av størrelse molo planlegger man å ta ut mer eller mindre enn m3 masse. Dersom tiltakshaver vil hente ut mer enn m3 masse, må det søkes konsesjon i fra Direktoratet for mineralforvaltning. Tiltakshaver har under reguleringsprosessen hatt dialog med Statens vegvesen. Partene er enig om at det vil i størst mulig grad unngås at masseuttak langs fylkesveien hindrer 11

12 trafikken. Tiltakshaver og Statens vegvesen vil inngå en gjennomføringsavtale for masseuttak og arbeid langs fylkesveien. Formålet med masseuttak langs fylkesveien er å sikre nok steinmasse for å bygge molo og eventuelt fylle ut nytt næringsareal sør for Kvina Auto og Joker (område BN3), se reguleringsplankartet. Et annet formål ved å ta masse langs veien er å forbedre frisikt i veisvingen og åpne for fremtidig justering av veitrase FV439. Derfor ønsker Lurøy kommune at man tar masse som ligger inn til fylkesveien. Adkomst og transport til og fra masseuttak vil foregå via eksisterende avkjørsel som leder til parkeringsareal ved en hytte på eiendom 43/34. Det vil bygges en midlertidig vei (vist som bestemmelsesområde #2 i reguleringsplankart) samt vil etableres et riggområde i areal som er skravert og merket som #1 i reguleringsplankartet. Terrenget er slik at det finnes en mulighet å komme til området #1 via ovennevnte midlertidige vei uten at man kommer ut på fylkesveien. Det er en reguleringsbestemmelse som sier at man ikke kan ta ut masse både sør og nord for område #1 samtidig. Man avslutte masseuttak i område sør for bestemmelsesområde #1 før man eventuelt begynner i område nord for bestemmelsesområde # Plassering og utforming av moloanlegg Så langt i reguleringsprosessen er det fortsatt utkjent hvordan molo skal utformes på detaljnivå. Hovedmoloen, som skal beskytte havneområdet mot bølger i fra vest, kan være noe lengre eller noe kortere. I tillegg er det en mulighet for kai ytterst på moloen. Avhengig av størrelsen på moloen samt om det vil være kai eller ikke, vil forbruk av steinmasse variere ganske betydelig. Fordi størrelsen på hovedmoloen er ukjent, vises reguleringsområde VS1, som vil omfatte molo, noe større. Moloen vil komme innenfor område VS1 uavhengig av størrelsen og utforming Område BN3 og mulighet for lagring av forurensede masser Reguleringsplan åpner for utfylling av området BN3 i fremtiden. Man åpner også for lagring av forurensede masser under laveste lavvann under fyllingen. Man skal ta stilling om det er behov for lagring av forurensede mudder når resultater fra analyse av sedimentprøver i havneområder foreligger Mudring av havneområde Det er ca m2 planlagt havneområde som skal mudres til ca gjennomsnittlig 2 m dybde ved laveste lavvann. Størrelse på havneområde kan variere noe avhengig av størrelse og plassering molo. Areal som skal mudres er likevel ganske konstant selv om hovedmoloen kan plasseres noe nærmere eller lengre i fra stranda. Dette er fordi ca 85 m i fra strandlinje er dybde så stor at man ikke trenger å mudre. Bare den innerste delen av havneområdet vil mudres. Hvis man antar at det er ca 7000 m2 som skal mudres fra ca 1 m til 2 m, så er det 7000 * 1 = 7000 m3 masse som skal lagres et annet sted eller dumpes. På nåværende tidspunkt vet man ikke om det finnes forurensing i havbunn i det fremtidige havneareal. Det er planlagt at sedimentprøver vil være tatt i havneområde april 2017 som skal analyseres i mai Reguleringsforslag planlegges lagt ut på offentlig høring i starten av mai Man vil i reguleringsforslaget åpne for håndtering av mulig forurensede masser. Det er avsatt areal i reguleringsområde for deponering av eventuelt forurensede masser under laveste lavvann, se hensynssone H390_1. Hvis man antar at mulig forurensing vil ligge inn til 0,3 m dybde, da åpner man at inntil 0,3 * 7000 = 2100 m3 forurenset masse lagres. Selve areal som er tenkt å fylle ut er ca 4000 m2. Selv om masse lagres i 0,8 m tykkelse, vil massen teoretisk spres over areal på 2625 m2. Dersom bunnsedimentprøver viser at det finnes forurensing i havneareal, kan man forsøke å redusere mengde masse som må lagres ved at man tar flere prøver forskjellige steder og i forskjellig dybde med hensikt å detaljlokalisere forurensingen. Dersom forurensing er konsentrert i et bestemt område og i begrenset dybde, så vil man sannsynligvis kunne redusere total volum av masse som lagres i egen strandkantdeponi Vurdering av reguleringsforslaget i henhold til vannforskriften 4 i vannforskriften sier at Tilstanden i overflatevann skal beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på at vannforekomstene skal ha minst god økologisk og god kjemiske tilstand 12

13 . 6 sier at Tilstanden i grunnvann skal beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes og balansen mellom uttak og nydannelse sikres med sikte på at vannforekomstene skal ha minst god kjemisk og kvantitativ tilstand. Miljøundersøkelser av bunnsediment prøver vil gjøres parallelt med reguleringsprosessen. Før mudring av havneområdet starter vil tiltakshaver søke om tillatelse om mudring og dumping/lagring av muddermasser. Dersom prøvene viser at det er forurensing i grunn, vil grunnen lagres i samsvar med krav fra Fylkesmannen. Det er i reguleringsforslaget avsatt område for stranddeponi der massene kan lagres under laveste lavvann, slik at massene ikke kan vaskes ut. Fjerning av eventuelt forurensede masser vil gjøre vannkvalitet bedre. Derfor er ikke planlagt bygging av havn og mudring av havneområde i strid med vannforskriften. En elv renner ut i havet midt i planlagte havneområdet. Som del av havneprosjektet vil elva ledes ut av planlagte havneområde. Dette vil ikke ha noe betydning for vannkvalitet. 3.2 Planens dokumenter Planforslaget består av følgende dokumenter. 1. Plankart m/tegnforklaring 2. Bestemmelser og retningslinjer 3. Planbeskrivelse med konsekvensutredning Dokumentene er utarbeidet i hht SOSI-standard og planveileder fra miljøverndepartementet. 3.3 Reguleringsformål Bebyggelse og anlegg. Næringsbebyggelse. I områdene BN1, BN2 og BN3 formål næringsbebyggelse og industri siden dette dekker dagens eksisterende bruksformål. Områdene BN1 og BN2 brukes til næringsformål. Område BN3 som tenkes utfylt vil brukes til næringsbebyggelse og eventuelt industri. I områdene BN1 og BN2 åpnes det for bensinstasjon/drivstoffpumpe. Det finnes en eksisterende bensinstasjon i område BN2. Steinbrudd og masseuttak er i området BSM1, da det her tenkes åpnet for masseuttak og fremtidig utretting av fylkesveg og revegetasjon. Masseuttaket ligger tett på fylkesvegen. Det stilles krav i reguleringsbestemmelsene til byggherre om at steinbrudds drift drives på en forsvarlig måte som ikke er til hinder eller fare for trafikken. Byggherre må også sørge for de nødvendige godkjenninger fra vegvesenet om steinbrudds drift før denne kan tilta Samferdsel og teknisk infrastruktur Veg gjelder områdene SV1, SV2, SV3 og SV4 da det her er eksisterende veg eller at det tenkes bygd framtidig veg. Kjøreveg er valgt på molo område SKV1 og SKV2. Annen veggrunn tekniske anlegg gjelder områdene SVT1, SVT2, SVT3, SVT4, SVT5 og SVT6. Dette er områder som er innenfor matrikkelgrensene til fylkesvegen men ikke er kjøreveg. Men området SVT5 åpner også for at vegen i fremtiden kan legges om til å ligge innenfor dette området. Parkeringsplasser på grunnen er valgt på området SPP1 og SPP2 da det innenfor disse områdene er tenkt parkeringsplasser Grønnstruktur G1 er grønnstruktur og er en videreføring av eksisterende bruk av området Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift LNFR areal for nødvendige tiltak for landbruk og reindrift og gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag gjelder områdene L1, L2 og L3. dette er 13

14 valgt i disse områdene da det er hensiktsmessig å fortsette eksisterende formål for kommuneplan da det ikke er behov for å regulere til annen bruk Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone VS1, VS2 og VS3 er regulert til småbåthavn og innenfor disse områdene planlegges det at det kan bygges ut småbåthavn med moloer, kaier og tilhørende anlegg. Det vil bli gitt bestemmelser for området og utbyggingen. Uthus/naust/badehus gjelder området BUN1 da det her allerede er eksisterende naust. 3.4 Videre beskrivelse av planforslaget Bebyggelsens plassering og utforming Innenfor områdene Næringsbebyggelse BN1, BN2, BN3 og Uthus/naust/badehus, BUN1 vil kommunen kunne kontrollere plassering av bebyggelse i prosess med fradeling og byggesaksbehandling Bebyggelsens høyde Bebyggelsens høyde er begrenset med hensyn til bebyggelsen i området samt landskapsbildet. Det kommer frem av reguleringsbestemmelsene hvilke maks gesimshøyder som gjelder for de forskjellige områdene Grad av utnytting 65% BYA per tomt for BN1 og 70% BYA per tomt for BN2 og BN3. Maks 75 m2 BYA på tomten BUN1 med formål Uthus/naust/badehus Avbøtende tiltak/ løsninger ROS Med hensyn til flomfaren som er eksisterende i det vestlige planområdet på grunn av lavtliggende bebyggelse i forhold til havnivå tillates det ikke bebyggelse som har et gulvnivå lavere en kote +3,0m over normalnull NN2000 nivå. Overvannsløsningene i området blir at overvann får renne ut i havet, men at det fra sluk i parkeringsplass kreves sandfangskum. Det kreves at bebyggelse innenfor planområdet må tilpasses sterke vindforhold. Vassdrag gjennom vestre planområde reguleres med hensynssone for flom. Planforslaget legger opp til at vannet fra vassdraget skal renne i dagen fra fylkesvegen til det møter fyllingen til havnen før det eventuelt legges i rør. Det er da lagt opp til overløp etter fylkesvegen og det er mindre fare for oversvømmelse av fylkesveg ved eventuell tilstopping av kulvert Omlegging av FV439 Det legges i planforslaget opp til at fylkesveg 439 kan legges om etter at massetaket i områdene SVT5 og BSM1 er ferdigstilt. Det åpnes for at vegen kan legges inn på disse områdene. 4. Planprosess og medvirkning 4.1 Om planprosessen Den ble det holdt oppstartsmøte med Lurøy Kommune. På dette møtet orienterte forslagsstiller om sine planer for området. Kommunen orienterte forslagsstiller om planstatus i kommunens arealdel, andre retningslinjer og gangen videre i reguleringsarbeidet. Det ble i oppstartsmøtet konkludert med at detaljreguleringsforslaget var konsekvensutrednings pliktig. Forslagsstiller og kommunen ble enige om at planen skulle deles i to områder. Det viste seg i ettertid at nordre grense i det vestre planområdet måtte flyttes fra fylkesvegens grense til vegens senterlinje. Dette for å kunne tegne inn ordentlige innkjørsler med sikttrekanter. Flyttingen av plangrensen ble gjort i samråd med Lurøy kommune. 14

15 Oppstart av planarbeidene ble varslet i avisannonse i Rana blad samt på Lurøy kommunes nettsider med vedlagt forslag til planprogram. Offentlige etater ble varslet på E-post samt noen av grunneierne. Noen grunneiere fikk tilsendt oppstarts brev pr post. Frist for merknader til planprogram og kommentarer ble satt til

16 4.2 Sammendrag av innspill med planleggers kommentarer for offentlig høring av planprogram for detaljregulering av Kvina havn Varsel om planoppstart for planarbeidet ble varslet i Rana blad og på Lurøy kommunes hjemmesider den frist for å komme med høringsuttalelser ble satt til det kom inn 9 innspill til planprogrammet. Under kommer opplisting av innspill og kommentarer fra planlegger. Avsender Innspill/uttalelse Planleggers kommentarer Direktoratet for mineralforvaltning med bergmesteren for Svalbard Det foreslåtte planområdet kommer ikke i kontakt med registrerte mineralressurser, gamle gruveområder eller annet i vårt register. I utgangspunktet mener DMF det er fornuftig å ikke benytte stein av høy kvalitet til sjøfylling, i og med at den heller bør benyttes til formål kvaliteten passer til. Senkede transportkostnader og miljømessige konsekvenser ved kort transport er også et klart fortrinn. Det er derfor både miljømessig og ressursmessig fornuftig å benytte stein hentet i lokalområdet til dette formålet. Når det er sagt vurderer DMF at uttaket av stein langs FV439 ser ut til å falle innenfor formålsparagrafen i lov om erverv og utvinning av mineralressurser (mineralloven). Mineralressurser er en ikke-fornybar naturressurs. Det vil si at det knyttes kriterier til volum på uttaket. All uttak av mineralske ressurser over m3 krever godkjent konsesjon etter mineralloven 43 før uttak kan starte. I forbindelse med konsesjonssøknad skal det utarbeides en driftsplan, som er driverens redskap for gjennomføring av uttaket. All uttak over 500 m3 krever melding om oppstart til DMF. I det videre planarbeidet bør det altså gjøres rede for totalt volum fast fjell som ønskes å tas ut. Overordnede krav er at uttak av mineralske ressurser skal skje på en sikker og forsvarlig måte og at ressursen utnyttes best mulig. På et generelt grunnlag anbefaler DMF derfor at reguleringsplanen ikke omfatter forhold det er naturlig at driftsplanen tar for seg. Planer for drift, avslutning og istandsetting fastsettes i driftsplanen ut fra hensynet til sikker drift, og optimal utnyttelse av ressursen. Det er derfor ikke behov for å gi bestemmelser i reguleringsplanen annet enn til eventuell etterbruk av området som berøres av råstoffutvinningen og hvordan terrenget skal utformes etter endt drift Tas til etterretning. Tas til etterretning. Tas til etterretning. DMF gjør oppmerksom på at området skal være varig sikret når arbeidene avsluttes. Sikringstiltak som krever vedlikehold {eksempelvis gjerder) vurderes normalt ikke som varig sikring. Steinbrudd med bratte

17 skrenter kan utgjøre en fare for folk og dyr som ferdes i området og anleggseier har et objektivt ansvar for å sikre uttaksområdet. Driftsplanen skai bidra til forsvarlig sikring og opprydning av uttaksområdet underveis og etter endt drift. Etterbruk av området bør gå frem av reguleringsplanen, og følges opp gjennom eventuell avsiutningsplan i søknad om driftskonsesjon. Hvis området for eksempel skai bebygges eller revegeteres, må DMF ta hensyn til det når vi skal vurdere hvilke krav vi skal stille til den økonomisk sikkerstilleisen for opprydding og sikring etter endt drift. Forøvrig minner vi om Klima- og miljødepartementet (KLD) sin temaveileder: Uttak av mineralske forekomster og planlegging etter plan- og bygningsloven, som finnes på KLD sin nettside på denne adressen: mineraiske-forekomster-og-p.htm l?id For nærmere informasjon om mineralloven med tilhørende forskrifter, se hjemmesiden vår på Statens vegvesen Arealpolitiske føringer for planarbeidet Statens vegvesen har et særlig ansvar for å ivareta trafikksikkerhet for alle som ferdes på og langs vegen, uavhengig av hvem som eier vegen. Stortinget har i Nasjonal transportplan nedfelt en visjon om et transportsystem som ikke fører til tap av liv eller varig skade, nullvisjonen. Vegnormalene som er utredet av vegloven, skal legges til grunn for all planlegging. Nullvisjonen ligger også til grunn for vegnormalene. Vår vurdering av saken Når planforslaget blir lagt frem til høring, vil vår vurdering i hovedsak være trafikale konsekvenser som følge av tiltaket samt trafikksikkerhet. Vi anbefaler at de to planområdene knyttes sammen til et område slik at hele fylkesvegen, eller minimum senterlinje kommer innenfor planområdet. Dette vil blant annet bidra til at vegkant med avkjørsler, siktsoner og byggegrenser kan defineres på en entydig måte. Masseuttak i tilknytning til fylkesvegen vil medføre utfordringer det må tas hensyn til, og som må beskrives i det videre planarbeidet. Direktoratet for mineralforvaltning bør kontaktes for nærmere avklaringer om drift og vilkår for masseuttaket. Det vil fra vårt ståsted være viktig å sikre tilstrekkelig areal for fylkesvegen i reguleringsplanen, og sikre en drift av masseuttaket som ivaretar framkommelighet og trafikksikkerhet under anleggsperioden. Etter hvert som masser tas ut langs Plangrensene endres slik at nordre grense til det vestre planområdet går helt til senterlinjen for FV 439. Tas til etterretning og blir tatt med i det videre

18 fylkes vegen, må sideterrenget til vegen ferdigstilles. Vi gjør oppmerksom på at Nordland fylkeskommune ikke har avsatt midler til utbedring eller omlegging av den berørte vegstrekningen. I tilfelle det ønskes tilrettelagt for omlegging av fylkesvegen når masseuttaket er ferdigstilt, kan dette med fordel løses gjennom en senere detaljregulering for den aktuelle strekningen. Konklusjon I tidsplan for utarbeidelse av planforslag bør det avsettes tid til gjennomgang av forslaget med oss, før det fremlegges til politisk behandling og offentlig ettersyn. På nåværende tidspunkt har vi ingen flere innspill og vi ser frem til å motta en mer konkret plan for videre behandling. Vi gjør oppmerksom på at det kan fremkomme andre merknader i den videre planprosessen planarbeidet. Tas til etterretning. Den hadde tiltakshaver Ronny Andersen, planlegger Mats Swensen, saksbehandler Vaidotas Suveizdis fra Lurøy kommune og Statens vegvesen ved John Mardal telefonmøte der partene diskuterte planforslaget og ble enige om endringer som gjøres før utlegging til offentlig ettersyn. Nordlandsnett Primært gjør vi oppmerksom på høyspent kabel (rød heltrukken strek) som kommer fra Kvina- Staulen, nedgravd over fjære og kommer opp til nettstasjon på øst-siden av Kvina Auto. Videre ligger en lavspent kabel (blå heltrukken strek) fra nevnte nettstasjon, nedgravd i fjære vestover og inn på sørsiden til Joker Kvina. Ved evt. oppfylling for nytt næringsareal her, må det treffes nødvendige tiltak for disse kablene. Helt øst i område (mot Eijordet) for masseuttak, og evt. utretting av FV. 439 har vi en lavspent lufitlinje (blå stiplet strek). Tas til informasjon. Luftlinje mellom grønne prikker på øst-siden av FV 439 i område for masseuttak, er en veglyslinje

19 tilhørende Kvina Vel-forening. Nordland fylkeskommune Evt. tiltak som flytting, sikring etc. av Nordlandsnett sitt linje- og kabelnett vil måtte avtales nærmere, og vil normalt anses som et regningsarbeide for utbygger. Dersom det ønskes strømforsyning til noen lokaliteter ifm. havne- og næringsområde, vil også dette måtte forspørres og prosjekteres nærmere. Reguleringsarbeidet er ikke i tråd med overordnet plan. Landarealet er avsatt til LNF med tillatt spredt ervervsbebyggelse, og vannarealet er satt av til Områder for særskilt bruk eller vern av sjø og vassdrag - vannareal for allmenn flerbruk. Reguleringsarbeidet faller inn under forskrift om konsekvensutredning. Med bakgrunn i lov om kulturminner, naturmangfoldloven og plan- og bygningsloven, herunder fylkesplanen og rikspolitiske retningslinjer, gir Nordland fylkeskommune følgende innspill: Planfaglig Fylkeskommunen ser at det er en del mangler i forslaget til planprogram, og har derfor redegjort for disse videre i brevet. Kommunen må rette opp i disse manglene før planprogrammet vedtas. Referat fra oppstartsmøte Referat fra oppstartsmøtet med kommunen følger ikke saken. Referatet bør legges ved når denne saken legges ut til offentlig ettersyn, fordi det gir fylkeskommunen et bedre grunnlag for å vurdere planen. Rammer for planarbeidet Fylkeskommunen kan ikke se at kommunen har nevnt noen nasjonale føringer som kan gi rammer for planarbeidet. Vi ber om at aktuelle lover, forskrifter, bestemmelser og retningslinjer som gjelder for kommunal planlegging blir ivaretatt under planprosessen. Kommunen har nevnt visjonene i fylkesplanen for Nordland. De arealpolitiske retningslinjene i fylkesplanens kapittel 8 skal også legges til grunn for videre planlegging. I tillegg til fylkesplanen, ber vi kommunen legge Regional plan Klimautfordringene i Nordland for til grunn for sin planlegging. Det bør tas hensyn til fremtidige klimaendringer i planlegging og utbygging. Kunnskapsgrunnlaget utredningstema Nordland fylkeskommune er opptatt av at planarbeidet skal legge til grunn tilgjengelig og beslutningsrelevant kunnskap. I den grad det er mangler i kunnskapsgrunnlaget, bør det så langt som mulig søke å innhente relevant kunnskap. Landskap og friluftsliv Vi gjør oppmerksom på at Nordland fylkeskommune har gjennomført prosjektet Tas til informasjon. Tas til informasjon. Tas til etterretning. Referat vil bli vedlagt når denne saken legges ut til offentlig ettersyn. Dette blir gjort. Dette blir gjort. Tas til informasjon. Kommunen er kjent med kartlegging av landskap utført på vegne av

20 Landskapskartlegging av Nordland og at det foreligger nedlastbare rapporter om dette arbeidet på fylkeskommunens nettside. Kartleggingen er også tilgjengelig som kartlag «NiN Landskapstyper» i Miljødirektoratets kartportal Natur i Norge. Nordland fylkeskommune har i samarbeid med regionale friluftsråd utarbeidet en friluftslivskartlegging, som er lagt inn i Nordlandsatlas.no. Vi ber om at dette kunnskapsgrunnlaget legges til grunn for konsekvensutredningen av temaene friluftsliv og landskap. Vannmiljø Nordland fylkeskommune er i henhold til forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) vannregionmyndighet i Nordland. Vi skal følge opp at oppgaver som følger av vannforskriften gjennomføres. Når det fattes enkeltvedtak om ny aktivitet eller nye inngrep i en vannforekomst skal sektormyndigheten (her kommunen) vurdere tiltaket i henhold til vannforskriften 12. Veiledning til bruk av 12 finnes på: Informasjon om vannforekomster, miljømål og tiltak for disse finnes på Fylkeskommunen vil vise til oppdatert konsekvensutredningsforskrift fra 2015 som sier at det skal gis en beskrivelse og vurdering av virkningene planen kan få for vannmiljø (jf. relevante bestemmelser i vannforskriften). Vannforskriften omhandler alt vann fra ferskvann til kystvann 1 nautisk mil utenfor grunnlinjen. Tiltaket innebærer etablering av molo og fylling i sjø. Det aktuelle området er også grunt, slik at det kan bli aktuelt å dype ut. Fylkeskommunen ber derfor om at tiltakets konsekvenser for vannmiljø utredes. I forslag til planprogram er det skrevet at dette ikke er relevant. Samiske interesser Det står skrevet i planprogrammet at en konsekvensutredning av samisk natur- og kulturgrunnlag ikke er relevant. I følge reindriftskartet i Nordlandsatlas.no benyttes området som beiteområde for rein, og det går en flyttlei for rein i nærheten av tiltaksområdet. Derfor mener fylkeskommunen at kommunen bedre må begrunne hvorfor dette temaet ikke er relevant, eventuelt inkludere temaet i konsekvensutredningene. Metodikk Kapittel 3.3 Utredningsmetode, sier noe om hvordan konsekvensutredningen skal bygges opp og innholdet i denne. Det bes om at metoden(e) som blir brukt beskrives detaljert for å sikre etterprøvbarhet og forståelse i planprosessen. Det anbefales at relevant litteratur benyttes, herunder bl.a. Statens vegvesens Håndbok V712 Konsekvensanalyser. Medvirkning Det fremgår ikke hvorvidt melding om oppstart av planarbeidet er kunngjort i minst en avis som er alminnelig lest på stedet, jf. pbl En planlegging i sjø og strandsonen vil berøre mange Nordlands fylkeskommune. Det finnes lite uberørt og verdifull landskap innenfor reguleringsgrenser. Merknaden tas til etterretning. Det finnes ingen kartlagte friluftsområder innenfor planområdet. Det er gjort vurdering av plantiltak i henhold til vannforskriften. Se planbeskrivelse Tas med i det videre planarbeid. Samiske interesser tas med som tema for konsekvensutredning i planprogram. Merknaden vedr. metodikk for KU tas til informasjon og dette vil bli brukt såfremt det finnes hensiktsmessig for en så liten plan.

21 ulike interesser. Vi vil derfor anbefale en bredere tilnærming til medvirkning, ved å inkludere ulike frivillige organisasjoner. Nordlandsatlas Fylkeskommunen gjør oppmerksom på at vi sammen med Fylkesmannen i Nordland og Statens kartverk i Bodø tilbyr alle kommuner i Nordland kvalitetssikring av arealplaner og publisering i Nordlandsatlas ved offentlig ettersyn. Ordningen er nå utvidet til også å gjelde ved planoppstart. Dere kan lese mer om dette på hjemmesidene til Fylkesmannen i Nordland. Regional politikk I gjeldende Fylkesplan for Nordland kapittel 8. Arealpolitikk i Nordland er det uttalt klare mål for arealpolitikken i perioden. Vi vil be om at disse hensynstas i planarbeidet så langt dette er hensiktsmessig. Vi viser her spesielt til kapittel 8.5 Kystsonen, punkt: f) Dersom kommunen finner å legge til rette for bruk i 100-metersbeltet / den funksjonelle strandsonen, skal det stilles krav som sikrer god landskapstilpasning, høy estetisk og arkitektonisk kvalitet, og allmennhetens tilgang og ferdsel. g) Dersom kommunen finner å legge til rette for bruk i 100-metersbeltet/ den funksjonelle strandsonen, skal sjørelatert næringsetablering prioriteres framfor andre tiltak. h) Strandsonen skal bevares som et attraktivt og tilgjengelig område for friluftsliv og naturopplevelse. Viktig naturmangfold skal ivaretas. m) Ved planlegging og konsesjonsbehandling av uttak for grus/sand i kystsonen, må det tas tilstrekkelig hensyn til opprydding og etterbruk i områdene. Fylkeskommunen stiller spørsmålstegn ved behovet for hele 100 båtplasser som tiltakshaver ønsker å legge til rette for. Vi savner tiltakshavers begrunnelse, og ber om at dette gjøres rede for når planen legges ut til offentlig ettersyn. Tas til etterretning Dette hensynstas i planarbeidet så langt dette er hensiktsmessig. Tas til informasjon. Fylkeskommunen er opptatt av å sikre allmenhetens tilgang og ferdsel i strandsonen, derfor er det viktig at båthavna ikke medfører privatisering, og at det gjennomføres en utforming som er tilrettelagt for alle grupper. På generelt grunnlag vil fylkeskommunen bemerke at: Sårbarhet for klimaendringer skal vektlegges i kommunenes ROS-analyser Nasjonal politikk pålegger kommunen å planlegge med tanke på en utforming som er tilrettelagt for alle grupper. Dette vil blant annet si at de funksjonshemmedes interesser må ivaretas. Hensynet til barn og unge må ivaretas i planleggingen. Sikker skolevei, samt god tilgang til lekearealer og andre uteområder er viktige hensyn som bør være fokus i planleggingen. Det bes også om at man i planleggingen har fokus på sikring av områder der barn og unges ferdsel og tilstedeværelse kan utgjøre en særlig risiko for liv og helse. Planprosessen skal legge opp til en medvirkning i tråd med plan- og bygningslovens bestemmelser. Det vil si at berørte parter i området må trekkes aktivt inn i prosessen. Det vises til naturmangfoldlovens 7 som gir prinsipper for offentlig beslutningstaking jf. naturmangfoldloven 8 Tas til etterretning. Tas til etterretning.

22 12. Tas til etterretning. Fylkesmannen i Nordland MILJØFAGLIGE FORHOLD Kulturminnefaglig Vi har sjekket oppstartsmeldingen mot våre arkiver. Så langt vi kjenner til, er planene ikke i konflikt med verneverdige kulturminner som fylkeskommunen er delegert forvaltningsansvar for. Vi har foreløpig ingen merknader til planarbeidet og vil gi endelig uttalelse når planforslag foreligger. Innspillet gjelder ikke samiske kulturminner eller kulturminner under vann; det vises til egne vurdering fra Sametinget og Tromsø Museum - Universitetsmuseet. M i l j ø t e k n i s k e u n d e r s ø k e l s e r a v s e d i m e n t e n e Det bør i planprogrammet stilles krav om at det skal gjennomføres miljøundersøkelser som grunnlag for videre planlegging. Dette vil være hensiktsmessig for å ivareta kravene som blir satt ved senere søknad til Fylkesmannen om tillatelse til mudring og utfylling i området. Vi viser i denne sammenhengen til rundskriv T-3/12 fra Miljøverndepartementet «Om delegering av fylkesmannens myndighet etter forurensningsloven og oreigningsloven» der det går fram av pkt 2.4 at Fylkesmannen er myndighet for «Utfylling i sjø og vassdrag, når tiltaket skjer fra land og skip. Annen disponering av masser og materialer i sjø og vassdrag, når tiltaket utføres fra land.» Utfyllingstiltak som ikke medfører nevneverdige skade eller ulempe, kan likevel finne sted uten tillatelse etter forurensningsloven 11, jf. forurensningsloven 8, 3. ledd. Dette forutsetter som et minimum at berørt sjøbunn ikke er forurenset og at det benyttes rene masser. Eventuell mudring fra skip krever uansett tillatelse fra Fylkesmannen. Dersom mudringen omfatter mer enn 500 m³ eller 1000 m², må det også gjennomføres miljøundersøkelser. Ved mindre mudrearbeider enn dette må det, der det fremgår av risikovurderingen at mudringen kan omfatte forurensede sedimenter, også gjennomføres miljøundersøkelser før tillatelse kan gis. Eventuell mudring fra land som medfører risiko for at forurensede sedimenter berøres, må også ha egen tillatelse fra Fylkesmannen. Eventuell disponering av forurensende muddermasser i et sjødeponi eller strandkantdeponi krever egen tillatelse fra Fylkesmannen. Dersom forurensede muddermasser skal disponeres i et strandkantdeponi, må dette gå fram av planen, og området må synliggjøres som hensynssone «forurenset grunn». Også eventuelle planlagte sjødeponier bør gå fram av planen. Vi gjør i denne forbindelse oppmerksom på at det er særlig omfattende krav knyttet til anlegg og oppfølging av sjødeponier. Det er stilt krav om miljøundersøkelser i reguleringsbestemmelser Tas til etterretning Tas til etterretning Vi gjør tilslutt oppmerksom på at det dessverre har vist seg at sedimenter i havneområder kan inneholde relativt store mengder miljøgifter. Det funnet høge verdier av stoffene PAH og TBT i havneområder i Nordland der det kun har vært generell havneaktivitet (ikke sliper/verksteder/verft eller

23 notvaskerier). Eventuell industrivirksomhet på land i tilknytning til planområdet kan også ha medført at det er avsatt ulike miljøgifter i bunnsedimentene. S t ø y o g s t ø v Planlagt steinbrudd i det østre planområdet vil genere støy fra sprenging, ev. grovknusing / tilsaging og transport. Etter det vi kan se er nærmeste bolighus svært nært uttaksområdet (ca 25 m). Tas til informasjon. Tas til informasjon. Som utgangspunkt viser vi her til forurensningsforskriftens kap. 30, der det er gitt særskilte regler for å begrense forurensning fra produksjon av pukk, grus, sand og singel. Reglene her vi også omfatte det aktuelle steinbruddet. Dette gjelder både mht. grenser for utslipp av støv, støy og prosessvann og krav til avbøtende tiltak og til målinger av utslipp. Som det går fram er det gitt særskilte grenseverdier som slike utslipp ikke må overstige, samt egne regler som gjelder for varsling av sprengning og når sprengning kan foregå. Det går videre fram at den ansvarlige for tiltaket skal sende melding til Fylkesmannen ved oppstart, eller ved vesentlig endring av virksomheten stiller krav om avfallsplan for håndtering av eventuelt mineralavfall som lagres i mer enn 3 år. Som grunnlag for fastsetting av støysoner, jf. rundskriv T-1442/2012- «Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging», er det nødvendig at det i planprogrammet stilles krav om at det skal foretas støyberegninger på grunnlag av planlagt aktivitet i området for massetak og tilliggende transportområder. I den grad støynivået, beregnet som frittfeltsverdi ved mest støyutsatte fasade hos nabo, overstiger grenseverdien for rød sone angitt rundskrivets tabell 1, vil det være nødvendig også å planlegge støydempende tiltak. For å sikre at grenseverdiene for støy overholdes, bør det tas inn bestemmelse om at tiltak som etablerer seg i området må kunne dokumentere at virksomheten kan gjennomføres uten at støy fra området overskrider grenseverdiene som er gitt for industristøy i T-1442/2012-«Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging». Det kan videre, for ordens skyld, gå fram av bestemmelsene at virksomheten skal forholde seg til kravene som er fastsatt i forurensingsforskriftens kap. 30. Det vises til T-1442/2012 i reguleringsbestemmelser Tas til etterretning. LANDBRUKSFAGLIGE FORHOLD Det østre planområdet, beregnet for masseuttak, grenser inn på dyrka jord på gnr 43/4. Nasjonal og regional jordvernpolitikk tilsier at jordbruksressursene i størst mulig grad bør bevares og ikke omdisponeres til andre formål. I forbindelse med reguleringsplanen ber vi derfor om at det tas hensyn til bevaring og drift av dette arealet, og at eventuell avkjørsel til masseuttak eller lignende ikke legges over jordbruksarealet. Dersom masseuttaket vil gjøre det mulig å revegetere arealet til jordbruksformål etter endt uttak, vil vi Planen åpner for at adkomst til masseuttak vil skje via kanten av

24 anbefale at dette avklares i planprosessen og legges inn som framtidig arealformål. REINDRIFT Reindriftsinteresser Området ligger i Hestmannen/Strandtindene reinbeitedistrikt. Den sørøstlige delen av planområdet, hvor det planlegges å ta ut masser, er i arealbrukskart for reindrift inntegnet som vår-, sommer- og vinterbeiter. Det går også ei flyttlei for rein som krysser FV439 like øst for uttaksområdet. T e m a f o r k o n s e k v e n s u t r e d n i n g Konsekvenser for bruken av flyttleia under og i etterkant av masseuttaksperioden bør vurderes som en del av konsekvensutredningen. Behovet for avbøtende tiltak bør også være et tema her. Flyttleier har et særlig vern etter reindriftslovens 22, og det er ikke lov å sette i gang tiltak som hindrer bruken av flyttleiene. Det er viktig å være oppmerksom på at det er flyttleias funksjon som er vernet, og ikke bare et konkret begrenset areal eller en terrengformasjon. Vi anbefaler å ta direkte kontakt med reinbeitedistriktet for å avklare nøyaktig hvor reinen flyttes i området. Behovet og mulighetene for avbøtende tiltak under og i etterkant av masseuttaksperioden bør også tas opp i denne dialogen. Tidspunkt for anleggsperioden og hvordan vegen bør utformes for å sikre flyttleia (unngå skjæringer, grøfter, rekkverk, mv.), kan være aktuelle tema her. landbruksareal. Reguleringsbestemmelser stiller krav om at tiltakshaver istandsetter og tilbakefører området til opprinnelig formål. Tiltakshaver og kommunen tok kontakt med reineieren. Det vil bli avholdt befaring i området under offentlig høring av planforslaget mai Se kommentar over. Se kommentar over. NVE Vi viser til varsel om oppstart av reguleringsarbeid. NVE er forvaltningsmyndighet for forebygging av flom- og skredfare, samt vassdrag og energianlegg. NVE skal som høringspart bistå konsulenter og kommunen med opplysninger, råd og veiledning innenfor disse temaene, og hvordan dette kan vurderes og innarbeides i planer etter plan- og bygningsloven. Grunnet begrenset kapasitet vil ikke NVE komme med konkrete innspill til meldinger om oppstart av planarbeid. Som et bidrag til at kommunene og konsulentene selv kan vurdere hvordan NVEs forvaltningsområder kan ivaretas i planleggingen har vi lagt ved en sjekkliste som går gjennom ulike tema, hvilke vurderinger som bør gjøres, hvordan ulike tema bør innarbeides i plan, samt linker til mer informasjon. Dersom planarbeidet berører temaene i sjekklisten skal NVE ha planen på høring. For å lette høringsprosessen ber vi om at det kommer tydelig frem av plandokumentene hvilke vurderinger og konklusjoner som er gjort. NVE skal ha tilsendt planbeskrivelse, plankart og bestemmelser samt alle relevante fagkyndige utredninger som er gjennomført i forbindelse med planarbeidet. Vi ber om at alle plandokumenter sendes elektronisk til rm@nve.no. Tas til etterretning Tas til etterretning.

25 NVE vil kun gi uttale til planen dersom disse temaene ikke er godt nok vurdert og ivaretatt i planen. Forhold som kan medføre innsigelse fra NVE er blant annet manglende innarbeiding av hensyn til flomeller skredfare. Tas til etterretning. Tromsø Museum - Universitetsmuseet NVE Ståle Pedersen Planforslaget gjelder tilrettelegging for utbygging av båthavn i Kvina med tiltak i sjø som omfatter moloer og flytebrygger med plass til 100 båter. Selv om reguleringsplangrensen omfatter relativt mye sjøareal, vil selve tiltak i sjø være en del mer begrenset. Gjeldende sjøarealet er ikke kjent for utbredt eldre maritimaktivitet og lokalisering ved elvemunningen har påvirket sjøbunnen gjennom erosjon og flytting av masser. Vi vurderer sannsynligheten for konflikt med eventuelle kulturminner under vann som liten og har derfor ingen merknader til planforslaget. Vi minner tiltakshaver om at dersom en i forbindelse med tiltaket skulle kommer over automatisk vernete kulturminner eller funn av kulturhistorisk betydning, skal arbeid stanses og Tromsø Museum varsles jfr. kulturminneloven 8, 2. ledd. Norges vassdrags- og energidirektoratet (NVE) har sendt en sjekkliste som planlegger burde gå gjennom for å se om reguleringsforslaget kan være i konflikt med noen tema /interesser som forvaltes av NVE. For å gjøre en vurdering av skredfare i havneområde er det i reguleringsbestemmelser stilt krav for at området skal undersøkes for stabilitet i grunn før utbyggingen starter. Hensyn til flom tas ved at ingen bebyggelse tillattes under kote 3 over NN2000 nivå. Gårds nr. 43 Bruks nr. 55 Endring av tomtegrense. Tomtegrensene på Gårds nr. 43 Bruks nr. 55 er blitt endret siden de gamle grensemerkene er borte. Har snakket med grunneier og vi har avtalt nye mål på tomt. På oversiden av tomt (langs veien) skal nytt merke settes på utsiden av autovern ved elven og til kant av bekken på motsatt side. Ca 14 meter. Fra asfaltkant og nedover mot havet skal det settes merke litt nedenfor den stolpe (perle) som er satt ned. Ca.16,8 meter (17meter). Tomten blir på ca meter. Jeg har også planer om å bygge en etra etasje på naustet/garasje som er på 7 8 meter.( 56 kvadrat) Planen er å lage en Rorbu med altan på framsiden nede og på framsiden oppe og langs siden mot butikken på eventuelt ny etasje. Tas til etterretning. Tas til etterretning. Kvina båtforening har hatt saken oppe til behandling i styret og kom frem til at det i planforslaget ikke vil åpnes for bygging av rorbu innenfor området der eksisterende naust står. Dette på grunn av at det ikke ønskes slike bygg

26 Roger Zahl Ødegård, Gnr. 43/4 Vi ser svært positive på den foreliggende planen om utvikling av Kvina Havn i regi av Kvina Båtforening og ønsker lykke til med det videre arbeidet. I forhold til nevnte eiendom ønsker vi likevel at man i det videre arbeidet: - Tar hensyn til at det er etablert en parkeringsplass for hyttetomt utskilt fra eiendommen. Denne bør enten bevares eller erstattes slik at hytteeiers parkeringsbehov ivaretas også i fortsettelsen. - Tar hensyn til at det er slåttemark som i størst mulig grad bør skånes (uten at prosjektet rammes). - Tar estetiske hensyn ved utsprenging av området og at det i påvente av ny vei planeres og «pusses» best mulig. - Sikrer den utsprengte skjæringen med gjerde for å unngå fallulykker. i småbåthavnområdet. Planforslaget åpner for midlertidig anleggsvei som fortsettelse av eksisterende avkjørsel til parkeringsareal. Veien går videre i kanten av landbruksland. Reguleringsbestemmelser sikrer for at området blir tilbakeført til opprinnelig stand etter anleggsperioden er ferdig. Samme bestemmelse seter krav for tilbakeføring av landbruksareal til opprinnelig tilstand. Når det gjelder estetiske hensyn ved utsprenging, så er det tatt med en reguleringsbestemmelse om at Masseuttak skal ha terrengtilpasset avslutning og en bestemmelse vedrørende sikring av utsprengte områder. Mats Swensen 06/04/2017

27

28 5. Konsekvenser av planforslaget 5.1 Krav til KU Vurdering av konsekvensutredningsplikt I henhold til plan- og bygningsloven første ledd, jf. 4-2 med tilhørende forskrift om konsekvensutredning 2. Forskriftens 2 regulerer hvilke planer som alltid skal behandles etter forskriften. Etter forskriftens 2 bokstav d skal planer med reguleringsområde på over 15 daa alltid konsekvensutredes etter forskriften. Reguleringsområdet for denne planen er på ca. 50 daa. I forskriften om konsekvensutredning Vedlegg I fremgår det hvilke planer som alltid skal konsekvensutredes. Etter vedleggets punkt 1 skal industri, bygg og anlegg som omfatter et planområde på mer enn 15 dekar, alltid konsekvensutredes. På bakgrunn av at planen havner inn under forskriftens 2 bokstav d og Vedlegg I punkt 1 for planer som alltid skal konsekvensutredes, må dette gjøres som en del av reguleringsarbeidet. Det vil derfor utarbeides et forslag til planprogram som legges ut til offentlig høring på samme tidspunkt som oppstarten av reguleringsplanen varsles etter plan- og bygningsloven Tema for konsekvensutredning MILJØ Kulturminner og kulturmiljø Naturmiljø, naturmangfold Antatte problemstillinger og utfordringer. Eventuelle konflikter ved byggearbeid der det oppdages kulturminner. Det er registrert Parkslirekne og Hagelupin i planområdet eller i nærheten av det. Det er registrert Tjeld, Pilfink og Blåmeis i planområdet eller i nærheten av det. Behandling og Vurdering. Det er sjekket i databasen askeladden etter kulturminner og ikke funnet noen registrerte kulturminner innenfor planområdet. Det er heller ikke kommet innspill om at det finnes kulturminner innenfor planområdet. Tiltakshaver er kjent med innhold i 8 i kulturminneloven. Parkslirekne og hagelupin i planområdet er arter som opprinnelig ikke er i den norske fauna. De endrer jordsmonnet og gjør det vanskeligere for den eksisterende fauna å overleve. Disse artene kan ha en alvorlig innvirkning på norsk fauna ifølge artsdatabanken. Merknader Ingen konsekvens Artsdatabanken Tjeld, Pilfink og Blåmeis er alle fuglearter som tilhører den norske fauna. Alle artene er vurdert i 1 = Artsobservasjon av Parkslirekne 2 = Artsobservasjon av Parkslirekne 28

29 artsdatabanken til å være Livskraftige. Utbygging av småbåthavn samt uthenting av masser vurderes til å ikke gi noen større betydning for noen av bestandene som er oppdaget i og ved planområdet. 3 = Artsobservasjon av Tjeld 4 = Artsobservasjon av Pilfink 5 = Artsobservasjon av Hagelupin 6 = Artsobservasjon av Hagelupin 7 = Artsobservasjon av Hagelupin 8 = Artsobservasjon av Hagelupin 9 = Artsobservasjon av Blåmeis Sort firkant = Alvorlig innvirkning Blå trekant = Minste bekymring Landskap Forurensning (utslipp til luft, herunder klimagassutslip p, forurensing av vann og grunn) Landskapsbildet blir påvirket i noen grad som følge av utfylling i havet og sprengning av skjæring. Bunnsedimenter i slike områder inneholder ofte miljøgifter eller tungmetaller, dette kan gi utfordringer i forbindelse med mudring og utfylling. Utslipp til luft av klimagasser kan være et problem i anleggsperioden Bygging av havn i Kvina sentrum vil endre eksisterende landskapsbilde noe. Område mellom Nordreker og Joker Kvina ikke kan karakteriseres som uberørt landskap. Tvert i mot, er området preget av bebyggelse og aktivitet i fra før. Derfor vil bygging av havn ikke ha noen betydelige negative konsekvenser for landskapsbilde. I reguleringsbestemmelsene settes det krav om at steinuttak øst i reguleringsområdet skal ha terrengtilpasset avslutning. Uttaksområdet skal til enhver tid være forsvarlig sikret. Etter at uttaket er avsluttet skal området ryddes for maskiner, utstyr, skrapmasser og lignende. Dette vil hjelpe for å minimisere konsekvenser for landskap i østre del av reguleringsområdet. Parallelt med reguleringsarbeidet vil det tas bunnsediment prøve i det planlagte havneområdet. Prøvene vil analyseres for miljøgifter. I tilfelle det finnes miljøgifter, vil massene lagres i eget stranddeponi under laveste lavvann. Tiltakshaver vil søke Fylkesmannen om tillatelse for mudring. Lagring av massene vil skje i samsvar Konklusjon: ingen konsekvens Ingen konsekvens eller mindre negativ konsekvens. Oppsummert: mindre negativ konsekvens 29

30 Vannmiljø Støy om transport av fyllmasser må skje over et stort område. Vurdere tiltaket i henhold til vannforskriften 12. Er det mulig med en støyøkning som følge av planforslaget? SAMFUNN Reindrift Relevant, den sørøstlige delen av planområdet kommer inn under Hestmannen/Stran dtindene reinbeitedistrikt. Der det er registrert som vår-, sommer- og vinterbeiter. Det går også ei flyttlei for rein som krysser FV439 like øst for uttaksområdet. Landbruk Det østre planområdet, beregnet for masseuttak, grenser inn på dyrka jord på gnr 43/4. Næring Nye båtplasser, flere besøkende og mer aktivitet. Turisme Liten positiv konsekvens. Båtturister til Kvina. med pålegg fra Fylkesmannen. Se paragraf Ingen konsekvens. Dersom miljøundersøkelser viser at det finnes forurensede masser, vil massene fjernes under mudring og lagres på godkjent stranddeponi. Det er allerede en del trafikkstøy i fra fylkesveien og annen aktivitet. Støynivået på ferdig utbygd havn vil nok ha liten eller ingen konsekvens. Støy fra steinbrudds drift kan ha innvirkning i lokalområdet under anleggsperioden. Masseuttak langs fylkesveien skulle ikke komme i konflikt med reindriftsinteresser. Med hensikt å forebygge eventuell konflikt med reindriftsinteresser, er Hestmannen/Strandtindene reinbeitedistrikt kontaktet og det er planlagt en befaring under høring av reguleringsforslaget i starten av mai. Planen åpner for midlertidig avkjørsel via kanten av landbruksland. Det er en bestemmelse som krever at alle endringer tilbakestilles og areal tilbakeføres til opprinnelig stand. Positive konsekvenser for bygda og næringen i området. Ny havn vil bidra til økt aktivitet i bygda, bolyst, økt omsetning i dagligvarebutikken, evt. flere kunder til Kvina Auto. Det vurderes at planforslaget vil ha en positiv innvirkning på turismen til Kvina, da dette tilrettelegges med bedre parkeringsmuligheter og En reguleringsbestemmelse som viser til retningslinjer T-1442/2012. Uttak av masse langs fylkesveien vil ha liten betydning for tilgang til beiteareal for rein. Dette blir endelig avklart under befaring i mai Ingen eller liten negativ konsekvens. Stor positiv konsekvens. Mindre positiv konsekvens. 30

31 Tilgjengelighet for alle til uteområder og gang- og sykkelveinett Tettstedsutvikli ng, arkitektonisk og estetisk utforming, synlighet, uttrykk og kvalitet Ikke relevant. En vurdering av ønskelig estetisk utforming, uttrykk og kvalitet båthavn. Dette vil gjøre at det er lettere å komme seg til området å bruke naturen i lokalområdet. Ikke relevant Bygging av havn vil være positivt til tettstedsutvikling og vil øke aktivitet samt bolyst. Det finnes en gammel kai i dårlig forfatning som skal rives ned. Positiv konsekvens. Boligbebyggels e Friluftsliv Befolkningens helse Barn og unges interesser i området Beredskap og ulykkesrisiko, jf. plan- og bygningsloven 4-3 Konsekvenser av Vurderes til at planforslaget Mindre positiv konsekvens. reguleringstiltak vil få liten positiv til eksisterende konsekvens for boliger på andre boligbebyggelsen tvers siden av over fylkesvegen fra fylkesveien havneområdet, da havneutbyggingen vil stå for en forskjønning av området og noe som kan stå for å skape aktivitet i Kvina. Selve Ingen eller liten positiv Ingen eller liten positiv konsekvens. reguleringsområd konsekvens for friluftslivet e ikke kartlagt i området da flere som parkeringsplasser og friluftsområde utbygging av småbåthavn vil gjøre det lettere for tilreisende å bruke naturen. Ikke relevant Ingen konsekvens. Ingen konsekvens. Konsekvenser av plantiltak for barn og unges interesser Etter plan- og bygningslovens 4.3 er det krav om ROS-analyse i alle planer som åpner for utbygging. Målet med ROSanalysen er at det ikke skal settes liv, helse og materielle verdier i fare. Det finnes ingen etablerte rekreasjonsområder for barn og barnas interesser er dermed opprettholdt. ROS-analyse vil baseres på tilgjengelig informasjon og gjennomføres i tråd med DSB sin rettledning Samfunnssikkerhet i arealplanlegging. Sjekkliste for ROS fra Fylkesmannen i Nordland blir benyttet. Ingen konsekvens. Se ROS sjekkliste som vedlegg. 31

32 Kommunal økonomi ROS-analysen skal avdekke hvilke farer som er aktuelle innenfor planområdet, som for eksempel trafikktrygghet, flom, ras eller utglidning m.m. Det foreslås ikke innhold i planforslaget som kan medføre økt risiko for eksisterende beboere i området. Behovet for kommunale investeringer som følge av tilrettelegging av teknisk og sosial infrastruktur må avklares. Kommunale vannledninger som går i fjære må flyttes før man begynner å bygge. Generelt vil prosjektet ha liten betydning for kommunal økonomi Liten betydning for kommunal økonomi Grunnforhold Teknisk infrastruktur De grunnboringene som er tatt i området må vurderes av fagkyndige. Eventuelt må det grunnborres mer om de foreliggende grunnboringene ikke er tilfredsstillende for å gjøre en geoteknisk vurdering. Masseuttak langs Fylkesveien 439 Nordlandsnett sine kabler i areal som skal fylles ut Det vurderes slik at fagkyndig vurdering av grunnforholdene må foreligge med rapport som konkluderer med at en utfylling av moloer og næringsområde, samt mudring av havnen vil være geoteknisk forsvarlig før en eventuelt utbyggning kan starte. Planlegging av masseuttak og andre arbeid langs fylkesveien vil foregå i dialog med Statens vegvesen, slik at trafikksikkerhet og fremkomlighet er sikret til en hver tid. Undersøkelse for stabilitet i massene vil avgjøre hvordan område kan bygges ut. Infrastruktur som kabler og ledninger vil flyttes før utbyggingen starter. Dette er en mindre konsekvens Vannledninger og kabler som er i veien for prosjektet vil flyttes i forkant av utbyggingen. 32

33 Samiske interesser Det bør avklares i det videre planarbeidet om planforslaget vil komme i konflikt med samiske interesser Det er tatt kontakt med Hestmannen/Strandtindene reinbeitedistrikt, se ovenfor. Ellers har det ikke kommet noen merknader i fra Sametinget på oppstartsvarselet. Ingen konsekvens 5.3 Oppsummering av konsekvensutredningen Tiltaket vurderes til å kunne ha store positive konsekvenser for attraktivitet for Kvina som bygd, aktivitetsnivå og bolyst. Dessuten forventes tiltaket å ha stor positiv konsekvens for næringsaktivitet i bygda. Det er ikke endelig avklart om masseuttak kan være i vei for flytting med rein, men dette vil avklares under befaring med reineieren mai Det er bare noen mindre negative konsekvenser ved bygging av havn i Kvina og masseuttak, se tabell ovenfor. Etter samlet vurdering er de positive konsekvensene mye større og viktigere enn de negative konsekvensene ved prosjektet. Ut i fra kunnskap som kommunen har per i dag vurderes hele prosjektet med nytt havneområde, utvidet næringsområde og masseuttak å ha oververkt av positive konsekvenser for miljø og samfunn. 33

34 Vedlegg 1: Referat fra oppstartsmøte Oppstart av reguleringsplanarbeid (jf. pbl. 12-8) OPPSTARTSMØTE - REFERAT Deltakere: Ronny Andersen (tiltakshaver), Mats Swensen, Atle Henriksen (Lurøy kommune), Vaidotas Suveizdis (Lurøy kommune) Dato: Plantype: Privat reguleringsplan (detaljplan) Eiendom: Gnr. 43/22, 43/83, 43/1, 54/1, 43/26, 43/42, 43/26/6, 43/26, 43/54, 43/60, 43/35, 43/17/2, 43/4 Bakgrunn for planarbeidet Forslagstiller : Plansituasjon i området: Reguleringsplanen vil åpne for bygging av småbåthavn i Kvina, moloer, adkomstveier, båtanlegg, kaier og parkeringsområder med mer. Ronny Andersen Landareal er i arealdelen vedtatt den avsatt til formål LNF med tillatt spredt ervervsbebyggelse, se kartskisse nedenfor: Forhold til KU forskriften: Plangrenser: Vannareal er angitt som «Områder for særskilt bruk eller vern av sjø og vassdrag underkategorien» etter pbl.85 med underkategori «Vannareal for allmenn flerbruk». Kommunen vurderer at reguleringsarbeidet faller under Forskrift om konsekvensutredninger for planer etter plan- og bygningsloven, 2. Planer som alltid skal behandles etter forskriften d) områdereguleringer, og detaljreguleringer på mer enn 15 dekar, som omfatter nye områder til utbyggingsformål, Forslagstilleren og Lurøy kommune er enig om 2 områder i reguleringsplan for Kvina havn og følgende plangrenser (vist med svart stiplet linje): 34

35 Mindre vesentlige justeringer av plangrenser kan aksepteres. Utredningsog/eller vurderings behov: Berørte parter: Andre premisser: Følgende tema bør vurderes/utredes: Konsekvenser bygging ny molo og kai i forhold til eksisterende interesser: naboer (Nordreker, Joker, andre), eksisterende kabler, eventuell forurensing i bunnmassene, stabilitet i massene, eventuelle miljøinteresser. Mulighet for fylling av drivstoff i havna og konsekvenser av det til miljø og samfunnsinteresser. Næringsinteresser i reguleringsområdet og i nærheten Nordreker, Joker Kvina, Kvina Auto, osv. Utvikling av Kvina sentrum i fremtiden, behov for mer parkering Fylkesveien og trafikkbilde i havneområdet og østover, næringsområdet. Parkering, behov for parkering i fremtiden. Behov for avkjørsler. Masseuttak i svingen. Åpning for retting av vei i svingen Håndtering av overvann og vann i fra elva som renner i havet mellom butikken og NOrdreker Mulighet for lagring av muddermasse innenfor planområdet. Konsekvenser Barn og unges interesser Risiko og sårbarhet F Gnr. 43/22, 43/83, 43/1, 54/1, 43/26, 43/42, 43/26/6, 43/26, 43/54, 43/60, 43/35, 43/17/2, 43/4 Forslagstiller skal varsle oppstart av planarbeidet i jf. Pbl 12-8 og Av oppstartsvarselet skal det framgå at planen faller under Forskrift om konsekvensutredning. (Sted, dato, underskrift søker/tiltakshaver) Ronny Andersen (Sted, dato, underskrift kommunen) Vaidotas Suveizdis 35