Kvina Havn. Revidert planprogram Lurøy Kommune. Detaljregulering med konsekvensutredning. Dato:

Transkript

1 Kvina Havn Detaljregulering med konsekvensutredning Revidert planprogram Lurøy Kommune Dato:

2 Forord På vegne av Kvina Båtforening, V Ronny Andersen legges det med dette fram forslag til planprogram for detaljreguleringsplan Kvina havn. Planprogrammet er utarbeidet av Mats Swensen og i henhold til Plan og bygningslovens forskrift om konsekvensutredning av Innkomne merknader til forslag om planprogram vil bli kommentert og tatt i betraktning. Revidert planprogram vil sammen med høringsuttalelser bli oversendt Lurøy kommune som ansvarlig myndighet for fastsettelse av det endelige planprogrammet for planarbeidet. 2

3 INNHOLD DEL 1 MÅL OG RAMMER FOR PLANARBEIDET Innledning Bakgrunn Formål med planarbeidet Vurdering av konsekvensutredningsplikt Planområdet Beliggenhet og avgrensning Eierforhold Dagens situasjon Planstatus og andre rammebetingelser Nasjonale føringer som kan gi rammer for planarbeidet Regionale bestemmelser og retningslinjer Kommunale planer og føringer DEL 2 PROBLEMSTILLINGER Antatte problemstillinger DEL 3 KRAV TIL PLANPROSESS OG UTREDNINGER Utredningsalternativer alternativet (utredningsalternativ) Planalternativ 1 forslagstillers foretrukne forslag Krav til konsekvensutredning TEMA FOR KONSEKVENSUTREDNING UTREDNINGSMETODE Videre planprosess og medvirkning VEDLEGG: Referat fra oppstartsmøte Sammendrag av innspill med kommentarer

4 DEL 1 MÅL OG RAMMER FOR PLANARBEIDET 1.1 Innledning Bakgrunn På vegne av Kvina Båtforening fremmes det forslag om detaljregulering av området Kvina havn. Kvina har per nå ingen naturlig havn, et dårlig skjermet strandområde og mangler spesielle tilrettelegginger for de fartøy som ligger der. Det er pr. i dag flere yrkesfiskere som opererer fra Kvina, og som har behov for en havn. Det er også stor etterspørsel etter båtplasser for småbåter i Kvina krets. Havnen som er skissert vil ha ca. 100 båtplasser for småbåter. Det skal i forbindelse med havneutbyggingen hentes ut sprengstein til molo og fylling. Dette tenkes hentet ut ved FV439 ved svingen som fører ned til Kvina som skissert på flyfoto figur 3. Det er i dag en høy fjellskjæring ved fylkesveien, svingen er uoversiktlig og strekningen er smal. I forbindelse med at det tenkes hentet ut stein fra fjellskjæringen kan det i reguleringsplanen åpnes for en fremtidig utretting av svingen og breddeutvidelse av veien ved skjæringen. Endringene vil gi økt trafikksikkerhet i området rundt svingen. Ved å flytte skjæringen lenger bort fra vegen vil åpne for sikt i svingen og en vil få steinspranggrøft som skiller veien og skjæringen. I forbindelse med at det i området havnen tenkes bygget ut er svært grunt, må det ved en bygging av havnen dypes ut. Det tenkes derfor at området sør for fyllingen mellom butikken og bilverkstedet burde reguleres til næringsområde og at området fylles ut med noe av mudringsmassene. Utfyllingen beror på at grunnen er stabil nok til å fylles ut og at massen er egnet til formålet Formål med planarbeidet Målet med planarbeidet er å tilrettelegge for bygging av småbåthavn i Kvina mellom butikk Joker Kvina og Nord-Reker AS. Samt å bedre trafikksikkerheten i området og tilrettelegge for utvidet næringsområde i Kvina Vurdering av konsekvensutredningsplikt I henhold til plan- og bygningsloven første ledd, jf. 4-2 med tilhørende forskrift om konsekvensutredning 2. Forskriftens 2 regulerer hvilke planer som alltid skal behandles etter forskriften. Etter forskriftens 2 bokstav d skal planer med reguleringsområde på over 15 daa alltid konsekvensutredes etter forskriften. Reguleringsområdet for denne planen er på ca. 50 daa. I forskriften om konsekvensutredning Vedlegg I fremgår det hvilke planer som alltid skal konsekvensutredes. Etter vedleggets punkt 1 skal industri, bygg og anlegg som omfatter et planområde på mer enn 15 dekar, alltid konsekvensutredes. 4

5 1.2 Planområdet Beliggenhet og avgrensning Reguleringsområde er i Kvina i Lurøy kommune. Kvina er en bygd med ca. 45 innbyggere og ligger ca. 90 km vest for Mo i Rana, se kartskisse nedenfor. Figur 2 Oversikts kartskisse Som det er vist i oversiktskart fig 3, er reguleringsområdet delt i to. Hoveddelen er på ca. 38 daa som ligger på sørsiden av fylkesveien 439 og grenser til bedriften Nord Reker AS i vest. Området omfatter areal der selve havna vil ligge mellom Nord Reker AS og Joker Kvina, samt eksisterende næringsområde som starter ved Joker Kvina og fortsetter østover til og med Kvina Auto. Figur 3 Kart over området med planavgrensning 5

6 Den andre delen av reguleringsområdet på ca. 17 daa omfatter en ca. 400 m lang veistrekning av fylkesvei 439 og areal for det planlagte steinuttak på vestside av veien. I forbindelse med småbåthavnen tas det sikte på å anvende eksisterende avkjørsel til butikken fra fylkesvei 439. Ved butikken ligger det en gammel trekai som ble benyttet den gangen Kvina hadde anløp av rutegående båter. I dag er kaia i dårlig stand og vil legges ned når havna bygges. Området der havnen tenkes anlagt er ganske grunt og må derfor utdypes. Det tenkes også at noe av massene fra utdypingen av havneområdet muligens kan fylles opp sør for fyllingen som strekker seg mellom butikken og Kvina Auto. Øst for butikken er det i dag anlegg for fylling av drivstoff, bilverksted og hus med treningssenter Eierforhold Eierliste for reguleringsområdet Eiendom Navn Eiendom Navn 43/17 JOHANSEN BJARNE 43/35 SANDVÆR KNUT EVEN 43/22/0/1 54/1 FV.439 TONNES-EIDHAUGEN. FYLKET V/VEGSJ.I 43/22/0/2 54/1 NORDLAND 43/26/6 43/4 IVERSEN NILS KARLUF 43/26 JOHANSEN K AS 43/4 IVERSEN ODDRUN HALBJØRG 43/26/6 43/4 ØDEGÅRD RANDI ANNE 43/42 43/4 ØSTREM HERLAUG ALFRIDA 43/54 43/22/0/2 LURØY KOMMUNE 43/60 43/1 JOHANSEN TORE WILLIAM 43/90 43/29 Ståle Pedersen 43/22/0/1 NORD REKER AS 43/83 6

7 Figur 4 Kart over eiendommer, Dagens situasjon Figur 5 Flyfoto fra planområdet I planområdet finnes det næringsinteresser både i vest og innenfor området. Derimot er det per i dag ikke eksiterende næringsvirksomhet der havneutbyggingen er tenkt. I forbindelse med butikken er det i dag et eksisterende kaianlegg. Planområdet grenser til fylkesvei 439. Det må undersøkes om det finnes kabler eller ledninger som kommer i konflikt med utbyggingen av havnen. Den største delen av området består av fjæresone, havbunn og hav men også av næringsområde og fylkesvei. 7

8 1.3 Planstatus og andre rammebetingelser Figur 6 Oversiktskart over planområdet med eksisterende plansituasjon Nasjonale føringer som kan gi rammer for planarbeidet Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) Forskrift om konsekvensutredninger for planer etter plan- og bygningsloven Regionale bestemmelser og retningslinjer Fylkesplan for Nordland Arealpolitiske retningslinjene i fylkesplanens kapittel 8 Regional plan Klimautfordringene i Nordland for Kommunale planer og føringer Lokale føringer for planarbeidet Arealdel kommuneplan for Lurøy Landareal er i arealdelen vedtatt den avsatt til formål LNF med tillatt spredt ervervsbebyggelse - Vannareal er angitt som «Områder for særskilt bruk eller vern av sjø og vassdrag underkategorien» etter pbl.85 med underkategori «Vannareal for allmenn flerbruk». Havneplan for Lurøy Energi- og klimaplan, vedtatt Veileder, Versjon 22. februar 2011, Reguleringsplan, Utarbeiding av reguleringsplaner etter plan- og bygningsloven Veileder, 1. juli Veiledning til forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og digitalt planregister Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitalt planregister Vegvesenets vegnormaler N100 og N200. 8

9 2. DEL 2 PROBLEMSTILLINGER 2.1 Antatte problemstillinger Under reguleringsprosessen vil eksisterende interesser i planområdet kartlegges, inkludert næringsinteresser i forbindelse med aktivitet ved Nord Reker, Joker Kvina, Kvina auto, osv. Innenfor arealet mellom Joker Kvina og til og med Kvina Auto AS vil man i stor grad bare videreføre eksisterende bruksformål i reguleringsplanen. Det kan også være aktuelt å rydde noe i parkeringsforhold øst for Joker Kvina Reguleringsarbeidet vil også avklare for mer parkeringsareal i selve havna. Det tas sikte for å åpne for salg av drivstoff i havna, like vest for Joker Kvina. En elv kommer inn i planområdet nordfra og renner ut i havet midt i den planlagte småbåthavnen. Man vil forsøke å lede elva på utsiden av moloen slik at minst mulig ferskvann kommer inn i havna. Kommunen har noen vannledninger som går til Nord Reker østfra. Det kan også være kabler, som kan komme i konflikt med utbyggingen. Disse må kartlegges. Det må utredes stabilitet i grunnen før byggearbeid kan påbegynnes. I 2010 ble det foretatt noen boringer i reguleringsområdet inkludert i arealet der selve havna ønskes bygget. Det er mulig at det ikke er behov for nye grunnundersøkelser, men man må få data fra boringene vurdert av fagfolk og få utarbeidet rapport. Det må tas sediment prøver for å undersøke om det kan være miljøgifter i grunnen. I reguleringsprosessen vil man også avklare muligheten for å lagre muddermasse på sørsiden av bebyggelsen øst for den planlagte havnen. 3. DEL 3 KRAV TIL PLANPROSESS OG UTREDNINGER 3.1 Utredningsalternativer Følgende alternativer inngår i programmet: 0-alternativet utredningsalternativ, dagens situasjon videreføres Planalternativ 1 forslagstillers foretrukne forslag Begrunnelse for plan- og utredningsalternativer: Det er satt opp to planalternativer. Alternativene skal belyse ulike muligheter og utfordringer knyttet til utviklingen av området alternativet (utredningsalternativ) I henhold til Forskrift om konsekvensutredninger skal det redegjøres for følgene av å ikke realisere tiltaket (0-alternativet). Det vil si at dagens situasjon fortsetter og området ikke tenkes benyttet til annen bruk Planalternativ 1 forslagstillers foretrukne forslag Planalternativ 1 er forslagsstillers alternativ, som innebærer å bygge ut molo fra vegen i nordvestre hjørne av planen og ut i havet for å skape en havn. Moloen skal bygges et stykke ut i havet før den bøyer av 90 grader mot øst. Det tenkes også fylt opp fylling mot vegen samt at det tilrettelegges for parkeringsplasser og inn og utsettingsrampe for båter. Det vil også bli anlagt flytebrygger innenfor moloen. Det tenkes også utfylt en molo i ca. samme område som den gamle kaia fra butikken ligger i dag. Området fra butikken til bilverkstedet tenkes regulert til industriområde. Samt området sør for fyllingen i dette området. Området helt i øst tenkes regulert til steinbrudd og senere til område for utretting av svingen ned til Kvina. 9

10 3.2.1 Krav til konsekvensutredning Forskrift om konsekvensutredning sier: «7. Innhold i planforslag med konsekvensutredning.. Konsekvensutredningen skal tilpasses plannivået og være relevant for de beslutninger som skal tas. Konsekvensutredningen skal ta utgangspunkt i foreliggende kunnskap og nødvendig oppdatering av denne. Der hvor slik kunnskap ikke foreligger om viktige forhold skal det i nødvendig grad innhentes ny kunnskap. Konsekvensutredningen, herunder feltundersøkelser, skal gjennomføres i henhold til anerkjent metodikk og utføres av personer med relevant faglig kompetanse Tema for konsekvensutredning MILJØ Kulturminner og kulturmiljø Antatte problemstillinger og utfordringer Eventuell konflikt med registrerte kulturminner oppdages under planarbeid. Eventuelle konflikter ved byggearbeid der det oppdages kulturminner. Naturmiljø, naturmangfold Eventuell konfliktavklaring i registrerte områder gjøres under planarbeidet. Forslag til behandling og Vurdering Sjekke databasen for kulturminner. Sjekke databasen. Landskap Forurensning (utslipp til luft, herunder klimagassutslipp, forurensing av vann og grunn) Landskapsbildet blir påvirket i noen grad som følge av utfylling i havet og sprengning av skjæring. Bunnsedimenter i slike områder inneholder ofte miljøgifter eller tungmetaller, dette kan gi utfordringer i forbindelse med mudring og utfylling. Utslipp til luft av klimagasser kan være et problem i anleggsperioden om transport av fyllmasser må skje over et stort område. Det må gjøres en vurdering av planens innvirkning på landskapet. Det må sendes sediment prøver inn for analyse. Og gjøres en vurdering opp mot antatt problemstilling. Vannmiljø Relevant. Vurdere tiltaket i henhold til vannforskriften 12. Støy Er det mulig med en støyøkning som følge av planforslaget? Det må gjøres en vurdering. SAMFUNN Reindrift Relevant, den sørøstlige delen av planområdet kommer inn under Det bør gjøres en vurdering i forhold til problemstillingen og avklares med 10

11 Landbruk Næring Hestmannen/Strandtindene reinbeitedistrikt. Der det er registrert som vår-, sommer- og vinterbeiter. Det går også ei flyttlei for rein som krysser FV439 like øst for uttaksområdet. Det østre planområdet, beregnet for masseuttak, grenser inn på dyrka jord på gnr 43/4. Nye båtplasser, flere besøkende og mer aktivitet. Turisme Liten positiv konsekvens. Båtturister til Kvina. Tilgjengelighet for alle til uteområder og gang- og sykkelveinett Tettstedsutvikling, arkitektonisk og estetisk utforming, synlighet, uttrykk og kvalitet Ikke relevant. En vurdering av ønskelig estetisk utforming, uttrykk og kvalitet Hestmannen/Strandtindene reinbeitedistrikt. Vurdering av konsekvenser av reguleringstiltak for landbruk. I reguleringsprosessen skal konsekvenser av tiltak til næring og handelsaktivitet vurderes I reguleringsprosessen skal konsekvenser av tiltak til turisme vurderes Ikke relevant. Det må gjøres en vurdering opp mot antatt problemstilling. Boligbebyggelse Konsekvenser av reguleringstiltak til eksisterende boliger på andre siden av fylkesveien Friluftsliv Selve reguleringsområde ikke kartlagt som friluftsområde. Gjøres vurderinger opp mot antatt problemstilling. Gjøre vurdering Befolkningens helse Ikke relevant. Gjøre vurdering Barn og unges interesser i Konsekvenser av plantiltak for området barn og unges interesser. Beredskap og ulykkesrisiko, jf. plan- og bygningsloven 4-3 Etter plan- og bygningslovens 4.3 er det krav om ROS-analyse i alle planer som åpner for utbygging. Målet med ROSanalysen er at det ikke skal settes liv, helse og materielle verdier i fare. ROS-analysen skal avdekke hvilke farer som er aktuelle innenfor planområdet, som for eksempel trafikktrygghet, flom, ras eller utglidning m.m. Det foreslås ikke innhold i planforslaget som kan medføre økt risiko for eksisterende I reguleringsprosessen skal det undersøkes konsekvenser av reguleringstiltak for barn og unge. ROS-analyse vil baseres på tilgjengelig informasjon og gjennomføres i tråd med DSB sin rettledning Samfunnssikkerhet i arealplanlegging. Sjekkliste for ROS fra Fylkesmannen i Nordland blir benyttet. 11

12 beboere i området. Kommunal økonomi Behovet for kommunale investeringer som følge av tilrettelegging av teknisk og sosial infrastruktur må avklares. Grunnforhold Teknisk infrastruktur Samiske interesser De grunnboringene som er tatt i området må vurderes av fagkyndige. Eventuelt må det grunnborres mer om de foreliggende grunnboringene ikke er tilfredsstillende for å gjøre en vurdering. Finnes det teknisk infrastruktur innenfor planområdet som kommer i konflikt med planforslaget? Og hva kan i så fall gjøres for at en slik utbygning er forsvarlig Det burde avklares i det videre planarbeidet om planforslaget vil komme i konflikt med samiske interesser I planprosessen skal det undersøkes hvordan vil behov for eventuelle investeringer påvirke kommunal økonomi kabler, avløpsledninger, vannledninger. merbruk av drikkevann. Parallelt med reguleringsarbeidet vil eksisterende grunnboringer bli vurdert av fagkyndige. Det må vurderes om flere grunnboringer er nødvendig. Gjøre vurdering. Undersøke Hestmannen/Strandtindene reinbeitedistrikt. med 3.3 Utredningsmetode Hensikten med KU er å få oversikt over vesentlige konsekvenser en utvikling i tråd med planforslaget kan føre med seg, slik at disse er kjent både under utarbeidelse av planen og når det fattes vedtak. Resultatene av de enkelte fagutredningene og beskrivelsen av eventuelle avbøtende tiltak legges til grunn for innholdet i planforslaget. Konsekvensutredningen skal bygges opp av to hovedtrinn for hvert fagtema som utredes: Beskrivelse/verdivurdering av dagens situasjon Beskrivelse, beregning og vurdering av tiltakets effekt på og konsekvenser for de ulike temaene. De enkelte utredningsteamene skal belyses gjennom tekst og hensiktsmessige illustrasjoner. Utredningen skal klarlegge verdi-, omfang- og konsekvensgrad for alternativ<er> sammenliknet med 0- alternativet. 12

13 3.4 Videre planprosess og medvirkning Det legges i planprosessen opp til et tett samarbeid med Lurøy kommune. Statens vegvesen og Nordland fylkeskommune. Individuelle møter med naboer, gjenboere, næringsaktører og befolkning i Kvina vil gjennomføres etter behov. Det vil bli fortløpende vurdert om det er behov for ytterligere medvirknings- /informasjonstiltak, ut over de krav som ligger i plan- og bygningsloven. I alle viktige faser av planarbeidet vil alle relevante dokumenter være tilgjengelige på kommunenes nettsider. Prosess detaljregulering med KU Forventet fremdrift Oppstartsmøte desember 2016 januar 2017 Kunngjøring og varsling av oppstart planarbeid med forslag til planprogram Rana blad samt på Lurøy kommunes nettsider. Frist for innspill satt til: Høringsperiode planprogram Januar-Mars 2017 Bearbeiding av innspill til planprogram Mars 2017 Fastsettelse av planprogram (PBE) Mars - April 2017 Utarbeidelse planforslag Mars 2017 Høringsperiode planforslag April-Mai 2017 Bearbeiding planforslag Mai - Juni 2017 Vedtak endelig plan Mai - Juli 2017 Tidsplan for gjennomføring desember 2016 Juli 2017 Vedlegg: Referat fra oppstartsmøte. Sammendrag av innspill med kommentarer 13