Referansegruppe 14. juni 2017

Transkript

1 Referansegruppe 14. juni :00-12:20 Velkommen, presentasjonsrunde og kort informasjon om status for ny runde med Nasjonal transportplan 12:20-12:50 Hva savnes i etatenes arbeid med Nasjonal transportplan? Hva bør vektlegges sterkere når planen nå skal rulleres? Innlegg ved: -Trond Hovland, ITS Norway -Karoline Bjørklund, NHO Logistikk og Transport -Isabella Kasin, Miljødirektoratet 12:50-13:20 Åpen diskusjon om hvilke tema og problemstillinger som bør belyses bedre 13:20-13:45 Arbeidsform og organisering av referansegruppen. Kan vi gjøre noe annerledes? - Synspunkter på antall møter, tema og muligheter for å gi innspill? 13:45-14:00 Oppsummering og forslag til videre framdrift Nasjonal transportplan

2 Nasjonal transportplan og ? Status Jan Fredrik Lund, leder av programstyret for NTP Referansegruppemøte 14. juni 2017 Nasjonal transportplan

3 Økonomiske rammer Opptrappingsplan statlige midler Total statlig ramme er 933 mrd. kr Beregnet bompenger på 131 mrd. kr Nasjonal transportplan

4 Midler til bysatsing 66,4 mrd. kr til bymiljø- og byvekstavtalene, og belønningsordningen. Inkluderer: 24 mrd. kr til 50/50-prosjekter i de fire største byområdene 1 mrd. kr til stasjons- og knutepunktutvikling langs jernbanen 24 mrd. kr til kollektiv-, gangog sykkeltiltak på riksveg 17 mrd. kr. til belønningsmidler. Kan også gå til drift av kollektivtransport Nasjonal transportplan

5 Bysatsing Byutredningene Status Prosess Nasjonal transportplan

6 Kostnadskontroll Effektivisering i etatene Kostnader og styringsmål Nasjonal transportplan

7 Teknologi Pilot T og Smartere byer Selvbetjeningsløsninger Automatisering/ digitalisering Regulering Big data Grenseoppgang mellom offentlig og privat Nasjonal transportplan

8 Hva skjer i stortingsbehandlingen? Endringer som påvirker handlingsprogrammene: Planlegging Tidspunkt for oppstart Noe konkretisering for noen enkeltprosjekter Nasjonal transportplan

9 Handlingsprogram i etatene Endelige retningslinjer fra Samferdselsdepartementet i juni/juli Høringsutkast sendes til fylkeskommunene i oktober Stadfesting av handlingsprogrammene i februar 2018 Nasjonal transportplan

10 Neste NTP Når? Hvilke tema? Hva nå? Prosess mellom Samferdselsdepartementet og transportetatene Nasjonal transportplan

11 ITS NORGE NESTE NTP 14. juni 2017, Oslo Trond Hovland, Daglig leder

12 TEMA HVA SAVNES I ETATENES ARBEID MED NASJONAL TRANSPORTPLAN? HVA BØR VEKTLEGGES STERKERE NÅR PLANEN NÅ SKAL RULLERES? 3

13 NOEN PUNKTER Involvering av industrien - eksterne Rollefordeling Fokus på standarder Balanse FoU Pilotering Fullintegrert ITS Byer/SmartCity Bymiljøavtaler/bypakker Terminal/stasjon 4

14 HVA MANGLER? INDUSTRIENS POTESIALE

15 NÅVÆRENDE ARBEID MED NTP - INDUSTRIEN? Samhandlingsplattform omorganiseringene av etatene gjorde dette mer Klarere aktuelt pålegg om involvering av industrien bare samarbeid gi gode løsninger Rollefordeling Fokus på standarder som strategiske støtte for norsk næringsliv Fordi satsningsgrunnlag for industrien er knyttet til: Pilot T Bykonkurransen Pilotstrekninger pilotstrekninger - pilotoppstarter Standarder 6

16 BEHOV ØNSKER NESTE NTP

17 BALANSE FOU PILOTERING DET ER PÅ TIDE Å PILOTERER Fullskala Nye aktører Uttesting av teknologi Uttesting av forretningsmodeller og rollefordeling Norge spesifikt, robust: høyfjell, vær, tunnel FoU: Følge opp med rapportering og RIP Tyngre FoU på samfunnsvirkning Data, bigdata, metadata, analyse Drift og vedlikehold

18 FULLINTEGRERT ITS Sikkerhetstenkning er helt inne i planer, prosjektering, bygging, drift og vedlikehold ITS må hånderes på samme integrerte måte

19 BYER/SMARTCITY (1) Mobilitet er avgjørende for smarte byer fremkommelighet er stikkordet. Fremkommelig sikres på to måter: MaaS utnytter kjøretøyene bedre samkjøring og bildeling Samvirkende systemer utnytter infrastrukturen bedre frigjøre areal (veg og parkering) Men, nå ha følgende for å virke: Datastøtte Regulering

20 BYER/SMARTCITY (2) Det er god økonomi i å gjøre de fire kulepunktene nasjonale og sikre at dette henger sammen med internasjonale forhold: Se etter fellestrekk med alle byer Koordinere og strukturere En felles filosofi/strategi/ i det minste en enkel plan - Felles standarder og rammeverk Til sammen skaper dette: Fri konkurranse og markedsplass for mobilitetstjenester Industrialisering og internasjonalisering Gagner norsk næringsliv og etater

21 BYMILJØAVTALER/BYPAKKER Bruke pakkene/avtalen til sikre likt grunnlag for utvikling av mobilitet i byene Felles ITS-pakker som inneholder: Standarder, rammeverk, overordnet målsetning, apier Plattform/samhandling/tilgang til data (likt for alle byene) Dette gjør implementeringer: Skalerbar Replikerbar Åpent og konkurranseutsatt Det som må løses i byutviklingsavtalene må være det mest fundamentale i dette. Kanskje skal Svv betale for et felles grunnlag som legges inn i alle pakkene

22 TERMINALER/STASJONER/HAVNER Fokus på knutepunkt blir flaskehalser Avgjørende nettverksoptimalisering Person Gods Mangler ITS-fokus

23 TAKK FOR MEG!

24 RAMMEVERK OG LOVER Hvordan skal norsk transport bli smartere, sikrere og grønnere? Lover og politikk Jernbane: SRA/ERTMS Standarder Sjøfart: e-maritime/safeseanet Incentivordninger Luftfart: SESAR Ny teknologi Veg: ITS Direktivet 15

25 FIRE TRENDER SELVKJØRENDE KJØRETØY Automatisk og selvforsynt med data Sjåføravlasting SAMVIRKENDE SYSTEMER Selvforsynt og sammenkoblet Enkel posisjonering og navigering MOBILITY AS A SERVICE Deling av alle transportressurser Sømløs transport ELEKTRISKE KJØRETØY Enkle og driftssikre Kobles til el-nettet - fornybar energi

26 FIRE TRENDER SELVKJØRENDE KJØRETØY Automatisk og selvforsynt med data Sjåføravlasting NULL ULYKKER SAMVIRKENDE SYSTEMER Selvforsynt og sammenkoblet Enkel posisjonering og navigering EFFEKTIV BRUK AV INFASTRUKTUR MOBILITY AS A SERVICE Deling av alle transportressurser Sømløs transport Elektriske kjøretøy Enkle og driftssikre Kobles til el-nettet - fornybar energi FÆRRE KJØRETØY FRIGJØRING AV AREAL NULL UTSLIPP

27 NÅR BLIR TRANSPORTEN UTSLIPPSFRITT OG HELT TRYGG? Markedsgjennomtrengning 100 EV Selvkjørende MaaS Samvirkende 0 Time

28 DELING AV DATA MED KJØRETØY 19

29 TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN! ITS-NORWAY.NO KONTAKT ITS Norge

30 NTP referansegruppe Hva savnes i etatenes arbeid med NTP? Karoline Bjørklund, fagsjef næringspolitikk I NHO Logistikk og Transport 14. juni 2017

31 Samferdsel i NHO-fellesskapet Transporttjenester (Transportforeningene) - Kollektivtrafikk - Gods - Sjøfart - Luftfart Smart, effektiv og grønn mobilitet Hardware & Software (BNL, Abelia, Nelfo, EN) - Infrastruktur - Teknologi - Energi Overordnet - Økonomisk handlingsrom og prioriteringsbehov - Samfunnsøkonomisk nytte - Reformer Brukere (Industri, Reiseliv, Bilbransjen, Mat & Sjømat + Folk flest (pendlere) Region - Prosjekter - Fremkommelighet - Kostnader (avgifter, brukerbetaling) - Synergier 2

32 Referansegruppas mål NTP en sømløs plan? Beskrivelse vs. konkrete tiltak Planlegging Gods i NTP 3

33 Hva er referansegruppas mål? Orientere om prosessen Få innspill og feedback underveis 4

34 Hvorfor og forslag til endring Forholdsvis stor referansegruppe med stor bredde i interessene Temabaserte møter? De som er har interesse i den enkelte sak stiller Komme inn tidligere? Allerede når Retningslinje 1 oversendes? 5

35 NTP en sømløs plan? Samlet plan som går på tvers av transportsektorene, stor forbedring med denne NTP, men er den helt sømløs? Prinsipielle diskusjoner Like rammevilkår i ulike sektorer? Beste løsning fra A til B Uavhengig av transportform Forholdet til annen type samfunnsbygging Konsekvenser av kortere reisetid 6

36 Hvor konkret er NTP? Veldig konkret på prosjektene på andre områder er den mer beskrivende Eksempel: ambisiøse målsettinger for nullutslippskjøretøyer uten at det klargjøres særlig nye virkemidler for å realisere dette Infrastruktur 7

37 Planlegging Halvering av planleggingstiden: ambisjonen bør opprettholdes Utvidet bruk av tidsfrister for alle deler av planprosessen Stikkprøvebasert KS2 Sterkere statlige føringer etter KVU/KS1 Se areal- og transportplanlegging i sammenheng 8

38 Godsets rolle i NTP Gods er nå for første gang en viktig del av planen Mer fakta på bordet Konkrete tiltak Må fortsette og bli enda tydeligere framover Korridortankegang: hvordan det regnes på nye prosjekter Neste steg: bylogistikk inn som en del av NTP Varemottak Adkomst Trafikkstrømmer, varestrømmer Areal- og døgnutnyttelse 9

39 Oppsummert Mer diskusjon og reelle innspill i referansegruppa Fortsette arbeidet med å få til en sømløs plan Konkrete tiltak Halvering av planleggingstiden Fortsatt fokus på gods framover 10

40 Samarbeid NTP referansegruppemøte , Isabella Kasin

41 Erfaringer NTP Analyse- og strategifasen Vegdirektoratet og Miljødirektoratet oppfordret til å koordinere NTP og Lavutslippsarbeidet Gjensidig informasjon, noe felles analysearbeid Retningslinje 2 Bestilte en klimastrategi, skulle bygge på Miljødirektoratets lavutslippsutredning Miljødirektoratet og KS rådgivere i den tverretatlige klimagruppa (dvs. ikke ansvarlig for sluttresultatet)

42 Erfaringer NTP Miljødirektoratet ikke involvert i arbeidet med tekst til planforslaget Miljødirektoratet (som rådgiver) og Enova deltok på møter i styringsgruppa hvor klimastrategien ble diskutert Evaluering fra begge sider: positivt med faglig utveksling, fortsetter som felles fagforum Miljødirektoratet: klima for lite integrert

43 Hva er NTP? Energi Miljø NTP Byutvikling Næringsutvikling Politikk + Finansering

44 Samordning «Samfunnsutfordringer tar ikke hensyn til sektorinndelinger.»

45 Samordning Difis samordningstrapp

46 Samhandling om NTP? Hva er behovet? Hvordan ser et beslutningsgrunnlag ut som svarer på det? Hvem må involveres og hvordan? Å forstå hverandre riktig - felles metodeutvikling Innovasjon?

47

48 Nasjonal transportplan Referansegruppemøte 14. juni 2017, Statens vegvesen, Vegdirektoratet Møterom: Auditoriet, 1. etg. Tidspunkt: Kl Deltakerliste Navn Jan Kjetil Paulsen Katrine Røren Tonje E. Orsten Kristiansen Cato Lie Heidi Fadum Trond Hovland Bernt Christoffer Aaby Tor Arne Borge Isabella Kasin Silje-Karine Reisz Harald Thorp Rice Line Osfoss Lillebø Holger Shlaupitz Karoline Bjørklund Robert Jomisko Toril Wikesland Thorleif Foss Arnt-Einar Litsheim Karin Yrvin Ivar Kristiansen Jon Frøisland Ulf Winther Øystein Olsen Geir Holdal Miriam Kvanvik Stein Batalden Kathinka Thilert Sara Grimstad Beate Hundnes Jon Inge Lian Jan Fredrik Lund Therese Ustvedt Wenche Kirkeby Grete Hansen Organisasjon/etat Miljøstiftelsen Bellona Bufdir Framtiden i våre hender FFO Helsedirektoratet ITS Norway KS Kystrederiene Miljødirektoratet Miljødirektoratet Nei til Frontkollisjoner NAF Naturvernforbundet NHO Logistikk og transport NITO Norges Bondelag Norges Lastebileier-Forbund Norsk Havneforening Opplysningsråder for veitrafikken Samferdselsforum Nord Spekter Støyforeningen TEKNA Trafikksikkerhetsforeningen (TSF) Trygg Trafikk Jernbanedirektoratet Jernbanedirektoratet Jernbanedirektoratet Kystverket Avinor Statens vegvesen Statens vegvesen Statens vegvesen Statens vegvesen

49 Avinor Nasjonal transportplan Jernbanedirektoratet Kystverket Statens vegvesen Møtereferat 6 Tilstede: Forfall: Kopi til: Se vedlagte deltakerliste Statens vegvesen, Vegdirektoratet Postboks 8142 Dep OSLO Telefon: ntp.sekretariat@vegvesen.no Formål: Møte i referansegruppen for Nasjonal transportplan Sted: Møterom Auditoriet, Statens vegvesen, Brynsengfaret 6A Dato: Tid: 12:00-14:00 Møteleder: Jan Fredrik Lund Referent. Therese Ustvedt 01. Velkommen og kort om status for NTP Jan Fredrik Lund ønsket velkommen og det ble en kort presentasjonsrunde. Videre orienterte han om status for NTP og neste NTP. Se vedlagt presentasjon. Svar på konkrete spørsmål: - Programområdemidlene er samlet i en pott og er ikke fordelt på områder i stortingsmeldingen. - Handlingsprogrammene skal på høring til fylkeskommunene og de største byområdene, men skal også være tilgjengelig for andre interessegrupper. Det betyr at referansegruppens medlemmer oppfordres til å gi innspill i høringsperioden fra 13/10 og ut året. 02. Presentasjoner fra tre organisasjoner Presentasjon av Trond Hovland i ITS Norge (se egen presentasjon) Presentasjon av Karoline Bjørklund, NHO Transport og logistikk (se egen presentasjon) Presentasjon av Isabella Kasin, Miljødirektoratet (se egen presentasjon) Åpen diskusjon om innholdet i NTP. Noen innspill og spørsmål: - Ønske om at universell utforming på nytt blir et eget hovedmål og ikke et etappemål. - Fylkesvegnettet blir ikke diskutert, fordi dette finansieres over Kommunalmoderniseringsdepartementets budsjetter. Ønskelig at departementene går sammen for å lage en oversikt hvor det er lett å se på utviklingen for både fylkes- og riksveg. - Ønske om å få bedre oversikt over behovene innen trafikksikkerhet på veg. - Viktig at verdien av godstransport blir synlig, slik at man får riktig bruk av ressursene. Må se på hvordan man avgiftsbelegger transportmidler hvor det ikke finnes noen alternativer. - Mange av virkemidlene innen blant annet trafikksikkerhet finnes på andre områder enn der hvor transportetatene har ansvaret. Synes stortingsmeldingen var bedre enn plangrunnlaget her, for eksempel med Barnas transportplan og politiets rolle.

50 - Klima har fått en sentral plass og det er en viktig start. Men den faktiske politikken beveger seg lenger fra «føre var»-prinsippet. Må sikre at tiltakene har den effekten man forventer og at tiltakene blir tatt i bruk. - Miljø kommer litt i skyggen, nå som klima har fått sin egen strategi. - Godstransport er ett eksempel på et område hvor det er gode mål, men at det står tydelig at tiltakene ikke er nok til å nå målene. Det er ikke vist godt nok hvilken effekt forslagene til utbygging av vegnettet får for de overordnede målene. Har vært slik lenge, men har blitt verre nå (med unntak av byområdene). - Arealforvaltning og matjord hvordan følges jordvernet opp i transportsektoren? - Hadde det vært interessant å få mer informasjon om mernyttearbeidet i referansegruppen? - Hvordan er ny teknologi og endringer i samfunnet tatt inn i prognosene som brukes i transportmodellene? - Overføring av gods fra veg til sjø og bane: synes det er problematisk at det er satt av store midler til ferjefri E39, mens det er satt av lite penger til stimuleringsordning for sjøtiltak langs kysten. - Sjøtransport bør være mer likeverdig transportform og få en sentral rolle. Ønsker å redusere veksten av godstransport på veg. Vil ha mer intermodalitet og sømløs godstransport. - Klimastrategien kan sees på som et tillegg til NTP og ikke en egen strategi. Det er nødvendig at den blir fulgt opp hvis det skal være en reell strategi. Dette bør bedres til neste NTP. Nullvekstmålet i byområdene har utløst mye bra samarbeid, kunne man fått et lignende mål og samarbeid innen klima? - Effekten av finansieringsformen: det er lagt til grunn en høy andel av bompenger men hva betyr dette for samfunnet? Hva betyr det for næringslivet og lokalsamfunn? - Godsanalysen bør videreføres. Teknologisk utvikling vil medføre endringer, men hva kan innholdet bli? - Personlige mobilitetsbehovet bør inn i NTP og sees på som en del av verdikjeden. Hva er effekten av begrenset personlig mobilitet? Teknologiutvikling må være sentralt i kommende NTP. Hvordan skal man kunne balansere hva transportetatene skal kunne ta ansvar/legge til rette for god teknologiutvikling uten å hemme den sunne markedsutviklingen. - For detaljerte vedtak rundt prosjektene som bygges ønsker mer helhetlige strekninger. - Kollektivtransport forsvinner også inn i fylkeskommunenes ansvarsområde og her skjer det mye for tiden. Kunne vært ønske om et eget møte om dette i nærmeste framtid for å få bedre oversikt over dette. - Ønsker en oppdatert versjon av grunnlagsdokumentet for trafikksikkerhet. 03. Arbeidsform og organisering Jan Fredrik Lund orienterte om prosess og dagens organisering. Innspill fra salen: - Disse referansegruppemøtene fungerer for å vite hvor transportetatene er i prosessen, men er en begrenset påvirkningsarena. Ved å ha mindre grupper på utvalgte tema kan man få en bedre diskusjon og også tilbakemelding på hvordan innspillene tas imot. - Referansegruppemøtene kan gjerne være to ganger i året. - Kan være lurt å dele inn i persontransport og godstransport. - Overgangen mellom hvordan transportetatenes forslag og Samferdselsdepartementets arbeid kunne vært bedre koordinert, fordi det ble kort tid for innspill til Samferdselsdepartementet. - Hvis man skal kunne få nytte av at man er fra ulike fagfelt, så bør man også kunne utnytte dette bedre ved å legge opp til at man kan bryne seg mer mot hverandre. - Kollektivtransport, teknologi, gods og klima er viktige tema, som det kan være behov for å ha egne temamøter om. - Bør andre direktorater inn i styringsgruppen, som for eksempel Helsedirektoratet?

51 - Folkehelse kan også være en mer integrert del av den kommende nasjonale transportplanen. - Bør man se mer på hvilke transportformer som er best i de ulike korridorene? - Kan også være behov for et godt metodesamarbeid, hvor transportetatene tar kontakt med relevante fagmiljø for å få innspill på tema som bør inn i verdsettingsspørsmål i modellene. Jan Fredrik Lund takket for alle innspill i møtet. Han understreket at styringsgruppen for NTP må forventes å ha synspunkter på om vi bør ha en referansegruppe, hvem som bør delta og bruken av referansegruppen. Det må også antas at Samferdselsdepartementet vil si noe om involvering/referansegruppe i retningslinjene for arbeidet med Nasjonal transportplan til transportetatene. Programstyret vil ta med seg innspillene fra referansegruppen i den videre prosessen. Møtet hevet 14:00