Verdal kommune Møteinnkalling

Transkript

1 Verdal kommune Møteinnkalling Plan- og utviklingskomiteens medlemmer. Det innkalles med dette til følgende møte: Utvalg: Plan- og utviklingskomiteen i Verdal Møtested: 3. etasje, Herredshuset Dato: Tid: 09:00 ca. kl 12:00 Evt. forfall, eller inhabilitet i noen av saken, meldes til utvalgssekretær på e-post inger.storstad@verdal.kommune.no eller tlf Utvalgssekretær sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved særskilt innkalling. Før man begynner på saklista, vil Verdal Næringsforum v/jan Juberg orientere om prosjektet Nye Øra. Juberg representerer bolken handel, service og reiseliv i Verdal Næringsforum. Verdal, 12. januar 2010 Marit Voll Skrove leder 1

2 SAKLISTE PLAN- OG UTVIKLINGSKOMITEENS MØTE 19. JANUAR 2010 Saksnr PS 1/10 PS 2/10 PS 3/10 PS 4/10 PS 5/10 PS 6/10 Innhold Godkjenning av møteprotokoll Referatsak Verdal som lokalt spillested for Riksteatret Reguleringsplan for Storholmen hyttefelt Kommuneplanens arealdel for Innherred samkommune - innspill Andre saker 2

3 PS 1/10 Godkjenning av møteprotokoll 3

4 PS 2/10 Referatsak /186/1 - Søknad om deling av grunneiendom - tilleggsareal til boligtomtene 186/15 og 186/12 - innvilget /198/2 - Rune Tronsmo Olsen - Etablering av feste - Tomt nt 8 - Innvilget /124/10 - Eli Kristin og Arnfinn Larsen - Tilbygg ca. 21m2 til eksisterende bolig - Lysthaugvegen 7 - Melding om tiltak /64/11 - Steinar Musum - Rehabilitering av lecapipe - Leksdalsvegen Tillatelse til tiltak 5. Verdal kommune - Rehabilitering av Seter bru og utskifting av Green bru - Vuku - innvilget /23/15 - Øystein Vist - Tilbygg til driftsbygning - Reinsvold søndre - innvilget /25/14 - Marte Reitan - Tilbygg bolig - Kirkehaug 8 - innvilget /18/45 - Madsen Eiendom AS - Fradeling av tilleggsareal fra eiendommen Skogly /18/828 - Joar Aagedal - Tilbygg garasje - Rognvegen 8 - innvilget /22/11 - Aase Hynne og Geir Ove Heir - Fradeling boligtomt - Østvollvegen 76 - Innvilget 11. Klage på oppføring av gapahuk ved Tverråsjøan - Færen nordre - kommunens vedtak omgjøres og søknaden avslås /129/2 - Thomas Melby - Skråtak på uthus - Gravin 32 - Innvilget /35/1 - Jens Høyem - Tilbygg til driftsbygning - Hallemsvegen /77/17 - May-Britt Bolli - Fradeling av bygninger på eiendommen Duvsete - Innvilget etter Plan- og bygningsloven /38/121 - Ann Elisabeth og Ståle Årstad - Enebolig - Kattuglevegen /198/2 - Rune Tronsmo Olsen - Etablering av punktfeste - Tomt nr 11 - Innvilget /283/21 - Midt-Norsk Eiendom - Installasjon av brannalarmanlegg - Magnus den godes veg 13 - Tillatelse til tiltak /278/28 m fl - Jernbaneverket - Ny plattform Bergsgrav holdeplass - igangsettingstillatelse 4

5 /283/60 - Brødr Vangstad AS - Boligbrakkerigg - Kjæran - innvilget /37/4 - Bernt Eilif Lademo - Deling av eiendommen Lademo - Innløsning av feste - Innvilget /277/6 - Magnus Høglo - Fradeling av teig fra eiendommen Berg lille vestre - Ny plattform Bergsgrav holdeplass - Innvilget /18/327 - Inger Karin Holmli - Melding om tilbygg stue og inngangsparti samt tak over uteplass - Lensmann Ryghs veg 5 B - innvilget /282/102 - Audun Holm - Dobbelgarasje og hage-/sportsbod - Kokkvegen 34 - innvilget /18/659 - Tine Midt-Norge - Melkevegen 1 - Igangsettingstillatelse del 6 (IG6) for tekniske sentraler i kjerneriet /15/17 - Bente Aalberg - Tilbygg ca. 27m2 til eksisterende bolig - Yssevegen 89 - Melding om tiltak /80/8 - Egil Aurstad - Enebolig 1 etg. 150m2 - Åsavegen 66 - Byggetillatelse /180/2 - Volden Skole v/ Fau - Ballbinge - innvilget /174/17 - Trond Myhre - Ombygging av hytte og oppføring av uthus - Myhrekollen, Høysjøen - Melding om tiltak /23/44 - Nord-Trøndelag fylkeskommune - Utbygging Verdal videregående skole - Igangsettingstillatelse del 2 for tømmer- og betongarbeider i S-bygget 30. Klage på vedtak om riving av eksisterende hytte/ oppføring av ny hytte på ny tomt - kommunens vedtak stadfestes /63/1 - Øystein Berntsen - Riving av eksisterende bolig og oppføring av ny bolig på samme grunnmur - Viken -Tillatelse til tiltak /235/1 - Verdal kommune - Kloakkpumpestasjon - Gamle Jamtlandsveg 260A - innvilget /23/44 - Nord-Trøndelag fylkeskommune - Utbygging Verdal videregående skole- Igangsettingstillatelse del 4 for teknisk installasjoner i S- bygget /18/ NorFraKalk AS - Søknad om forlengelse av tillatelse for midlertidig kontor- og servicebygg - Ørin - innvilget 5

6 Verdal kommune Sakspapir Verdal som lokalt spillested for Riksteatret Saksbehandler: E-post: Tlf.: Ingvild Aasen Arkivref: 2009/ /C33 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Plan- og utviklingskomiteen i Verdal /10 Rådmannens forslag til vedtak: Verdal kommune fortsatt ønsker å være lokalt spillested og ha et formalisert samarbeid med Riksteatret. Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): - Brev fra Riksteatret Innherred som regionalt spillested for Riksteatret, datert Arrangørkontrakt mellom Riksteatret og Verdal kommune kulturkontoret Saksopplysninger: Riksteatret er hjemlet ved lov og har i følge 1 har Riksteatret til føremål å fremja arbeidet med å føra dramatisk kunst ut til folket i bygd og by og på andre tenlege måtar å auka kjennskapen til god dramatisk kunst. Verdal har vært lokalt spillested for Riksteatret (RT) sammenhengende i 30 år og Verdal kommune v/kulturkontoret (VK) har vært lokalarrangør for Riksteatret hele den perioden. Det har vært en prioritert oppgave ut fra en vurdering om at Riksteatret har vært den viktigste aktøren for kontinuerlig å kan tilby profesjonell teaterkunst til innbyggerne. 6

7 Samarbeidet forankres i arrangørkontrakt mellom Riksteatret og Verdal kommune. Eksisterende avtale ble inngått høsten 2008 og gjelder ut Kontrakten forplikter RT til å tilby minst 3 forestillinger pr. år i Verdal. I januar 2009 RT utfordret lokalarrangørene på Innherred, d.v.s. Dampsaga kulturhus, Inderøy kulturhus og VK på antall spillesteder. På Innherred er det tett mellom spillestedene i forhold til de fleste distrikt ellers i landet, og i brev datert sier de: Mange nye spillesteder med stort publikumsgrunnlag og gunstig geografisk plassering banker på døren. Ut i fra en regional og nasjonal ressursfordeling kan vi vanskelig forsvare å spille på alle husene i Innherred som tidligere. Som et alternativ til å kutte antall spillesteder i Innherred ble det lansert et samarbeidsalternativ får dere. I løpet av det siste året har det pågått en prosess for å se alternativ løsning og et styrket samarbeid mellom arrangørene. Dette er en prosess som fortsatt er under arbeid. Prosjektskisse ble oversendt RT i april I brev fra RT, datert , har de utfordret oss på konkrete løsninger i forhold til en del punkt angående samarbeid. Arrangørene på Innherred må samlet kan legge fram et forslag innen 1. februar Hvis ikke vil RT selv gjøre en vurdering av hvordan vi kan oppnå en fornuftig ressursbruk i Innherred, og hvilket spillested/hvilke spillesteder som ikke vil få fornyet kontrakt. Nye spillestedskontrakter gjøres gjeldende fra Vurdering: RT representerer, ved siden av Nord-Trøndelag Teater, det profesjonelle teatertilbudet med kontinuitet i kommunen. RT-forestillingene innebærer en lav kostnad for kommunen. RT har stipulert en gjennomsnittlig kostnad pr. forestilling til verdi på kr Kommunens kostnad har i hovedsak vært den ressursbruken som kulturkonsulent har brukt på tilrettelegging og markedsføring av forestillingene. Selv om kommunen muligens må regne med noe økning i kommunal kostnad framover, vil RT-forestillingene fortsatt være et billig tilbud i forhold til innkjøp av andre profesjonelle teaterforestillinger. Når det gjelder utfordringene som ble gitt av RT i brev datert 9. desember 2009, er kulturkontoret sammen med Inderøy kulturhus og Dampsaga kulturhus inne i en prosess hvor en ser på mulighetene for å finne en samarbeidsmodell som tilfresstiller kravene fra RT. Siden ingen av dagens tre lokalarrangører har kapasitet til å ta et administrativt ansvar for de andre to spillestedene uten tilførsel av ressurser, og at ingen av spillestedene har økonomiske ressurser til å betale for tjenester utført av en annen lokalarrangør må en finne hensiktsmessige løsninger innen dagens driftsrammer. RT inngikk i februar 2009 samarbeidsavtale med Høgskolen i Nord-Trøndelag, Teaterutdanninga, hvor et av målene er å utvikle nye former for publikumskontakt i samspill mellom Riksteatret, skuespillerutdanninga og andre aktører i teatermiljøet på Tindved Kulturhage og i Verdal. 7

8 I Kommunedelplan kultur er satsing på scenekunst en av fem hovedstrategier det skal satses på, med følgende hovedmål: Innen 2020 skal teatermiljøet i Verdal være godt synlig på viktige nasjonale arenaer, og kjennetegnes ved å være mangfoldig, inkluderende og nyskapende. For å nå delmålene i planen vil kontakten med de profesjonelle teatermiljøene være av avgjørende betydning, og RT er da en viktig aktør. Sammen med HINT Teaterutdanninga sitt behov for samarbeid med RT for sin videre utvikling vil det derfor være viktig at Verdal kommune videre framover også er en samarbeidspartner for RT, enten i et samarbeidsnettverk på Innherred eller som selvstendig arrangør. Rådmannen legger saken fram for Plan- og utviklingskomiteen for å få ei politisk forankring på at Verdal kommune fortsatt ønsker å være lokalt spillested og ha et formalisert samarbeid med Riksteatret. 8

9 Verdal kommune Sakspapir Reguleringsplan for Storholmen hyttefelt Saksbehandler: E-post: Tlf.: Åge Isaksen Arkivref: 2006/ /L12 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Plan- og utviklingskomiteen i Verdal /10 Verdal kommunestyre Rådmannens innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 27-2 (Pbl. 1985) vedtas reguleringsplan for hytteområde Storholmen kart sist rev og bestemmelser sist rev Vedlegg: Planbeskrivelse og planbestemmelser, sist rev Plankart sist rev Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): PUK sak nr. 44/08. Innkomne uttalelser. Saksopplysninger: Bakgrunn. Statskog ønsker å få vurdert en videre utvikling av hytteområdet Storholmen ved Innsvatnet. Store deler av dette området er utbygd tidligere med hytteenheter. Det ønskes imidlertid vurdert om det er rom for fortetting ved å tillate noen flere fritidsboliger. Det har dessuten framkommet ønsker fra hytteeiere om å få tilrettelagt for bygging av naust i forbindelse med fritidsboligene på Storholmen. I denne sammenheng er Høgskolen i Nord-Trøndelag engasjert til å gjennomføre nødvendig planutredning ved utarbeidelse av reguleringsplan for det aktuelle området. 9

10 Kommunens planutvalg behandlet planforslaget i møte den , sak nr. 44/08, der det ble vedtatt å legge fram forslaget for høring og offentlig ettersyn. I forbindelse med høringen har det kommet inn innsigelse fra Fylkesmannen og NVE på byggeområde B2 som ligger på holmen lengst øst i planområdet. Dette begrunnes med at Innsvatnet inngår i verna vassdrag, og i den sammenheng er det viktig å unngå inngrep som kan redusere verneverdien. B2 med totalt 12 hytteenheter vurderes å bidra til reduserte naturog friluftsverdier for området. Hytteeierforeningen har merknader til fortetting på Storholmen og ønsker at B10 B13 utgår, samt at B3 B9 synes lagt for nærme eksisterende hytter. I tillegg mener hytteeierforeningen at naustløsningen på Storholmen bør erstattes med mindre grupper på 3-4 naust eller totalt sløyfes, da foreslått løsning synes å være dårlig egnet plass for naustbebyggelse. Titakshaver, berørte parter og kommunen drøftet aktuelle løsninger for videreføring av planen den 9. juli Med dette grunnlag har tiltakshaver nå fått utarbeidet nytt planforslag som bes framlagt for behandling. Planområdet og planstatus. I kommuneplanens arealdel er det aktuelle området disponert til landbruks-, natur- og friluftsområde med fritidsbebyggelse, som er basert på disposisjonsplan fra tallet som lå til grunn for den eksisterende utbygging. Statskog er grunneier for området, med unntak av et titalls hytteeiere som har fått fradelt sin hyttetomt. De øvrige tomtene er festetomter i samsvar med gjeldende tomtefestelov. I tillegg til Storholmen er det de senere årene i nærområdet til Innsvatnet utbygd et betydelig antall hytter, både på Værdalsbruket (Syd Innsvann), Sandvika eiendomsselskap og Statskog (Finnvola). Totalt er det i dag over 400 hytter i dette området. Innsvatnet inngår i Verdalsvassdraget som er vernet mot kraftutbygging, og inngrep skal da vurderes i henhold til rikspolitiske retningslinjer for verna vassdrag. Det skal blant annet legges særlig vekt på å: Unngå inngrep som reduserer verdien for landskapsbilde, naturvern, friluftsliv, vilt, fisk, kulturminner og kulturmiljø. Sikre og utvikle friluftslivsverdien, særlig i områder nær befolkningskonsentrasjoner. Sikre de vassdragsnære områdenes verdi for landbruk og reindrift mot nedbygging der disse interessene er en del av grunnlaget for vernevedtaket. 10

11 Oversiktskart. Planforslaget. Fritidsbebyggelsen. I det nye forslaget er det i alt 26 nye hyttetomter. Byggeområde B2 på Holme øst erstattes med 4 hyttetomter som er trukket lengre fra Innsvatnet. Forøvrig er det på Holme øst innregulert 11 nye hyttetomter og på Storholmen er det også funnet plass for 11 nye hyttetomter. Det foreslås at hyttebebyggelsen skal oppføres i en etasje, og tillatt bruksareal skal ikke overstige 100 m 2 pr. hytteenhet. Innenfor arealgrensen på 100 m 2 tillates oppført i tillegg til hytte også uthus og anneks. Frittliggende anneks kan oppføres med bruksareal på maks 30 m 2, og frittliggende uthus kan ha maks 20 m 2 bruksareal. Det er ikke tillatt å dele fradelt hyttetomt med henblikk på å bebygge den med en ny hytteenhet. Hver hyttetomt eller feste kan bebygges med kun en hytteenhet. Hovedhus og anneks skal danne en hytteenhet, og avstanden mellom diss bygg skal ikke overstige 4 m. Bebyggelsen skal ha saltak med maksimal mønehøyde på 4,50 m over grunnmur- /pillarhøyde. Naustbebyggelsen. Naustområde N2 som opprinnelig var plassert ved bukta vest for parkeringsområde P1 er flyttet til bukta ved nedkjøringen fra riksveg 72. Naustområde N1 opprettholdes på samme plass som forrige planforslag, ved den østlige side av Holme øst. N1 kan bebygges med inntil 7 stk dobbeltnaust og N2 med inntil 8 stk dobbeltnaust. Dette dekker på langt nær behovet i forhold til antall hytteenheter, men denne begrensning er foreslått da naustbygging på egnete arealer ellers ville båndlegge for store deler av den attraktive strandsonen. Løsninger for båtopplag når hytta ikke er i bruk, vil da være lagring ved hytta eller et felles båtopplag. Ulovlig bygde naust forutsettes fjernet. Naustene skal oppføres med maksimal innvendig fri høyde på 1,70 m og maks innvendig høyde ved yttervegg på 1,25 m. Maks lengde på naustene skal være 6,0 m. Eventuelle 11

12 enkeltnaust skal ha bredde på maksimalt 2,5 m og saltak med 30 graders takvinkel. Dobbeltnaust skal ha maksimal bredde på 4,0 m og saltak med 20 graders takvinkel. Veger og parkeringsplasser. Det er etablert kjørbar veg til midt på Storholmen, med tilhørende felles parkeringsplasser, samt at det også er bygget noen vegadkomster inn i hyttefeltet. For best mulig å ta vare på landskapet og områdets øvrige karakter, foreslår denne planen å legge ei restriktiv linje i forhold til videre bygging av atkomstveg til hyttene. Fortetting på Storholmen skal ikke utløse nye vegadkomster. Parkering henvises til samme felles plasser som eksisterende bebyggelse. For de områdene der en åpner for ny fritidsbebyggelse skal det også være felles parkeringsplass knyttet til eksisterende veg. Samfunnssikkerhet. Vannstanden i Innsvatnet ved flom må legges til grunn for plassering og utforming av naustbebyggelsen. Fylkesmannens sjekkliste for sikkerhet og beredskap er gjennomgått, og det er ikke funnet andre forhold enn flomfare som det må tas hensyn til. Planprosess. Medvirkning. Varsel om igangsatt planarbeid er kunngjort i november Hytteeiere er organisert i Inns hytteeierforening, og det er avholdt et innledende møte med et eget arbeidsutvalg for Storholmen den Det ble avholdt møte med representanter for regionale myndigheter den Alternative planløsninger ble presentert under et møte med representanter for Statskog, Fjellstyret, Verdal kommune og hytteeierne på Verdal rådhus den Planområdet er undersøkt av arkeolog hos Nord Trøndelag fylkeskommune ved befaring den Ved befaringen ble det også gitt en orientering om samiske interesser i området. Etter høring ble det i juli 2008 gjennomført befaring og drøftinger med aktuelle parter, for om mulig å finne løsninger som kan aksepteres. På grunnlag av dette har tiltakshaver fått utarbeidet revidert planforslag som bes framlagt for ny behandling. Det nye forslaget er drøftet med Fylkesmannens miljøvernavdeling og NVE. Disse bekrefter i brev at innsigelsen faller bort dersom felt B2 tas ut av planen. Det nye naustområdet er plassert innenfor byggegrensen for riksvegen, men i følge drøftinger med Statens vegvesen synes det å være uproblematisk. Høring. Med hjemmel i delegert myndighet har plan- og byggesakssjefen den , sak nr. 733/09, vedtatt å legge fram revidert planforslag for høring og offentlig ettersyn. Nedenfor følger sammendrag av innkomne uttalelser med våre kommentarer. Barnerepresentanten, dat Ingen merknader. Sametinget, dat Kjenner ikke til at tiltaket vil være i konflikt med automatisk fredete samiske kulturminner. Skulle det likevel under arbeid i marken komme fram gjenstander eller andre levninger som viser eldre aktivitet i området, må arbeidet stanses og melding 12

13 sendes Sametinget omgående. Minner om at samiske kulturminner eldre enn 100 år er automatisk fredet. Kommentar. Tiltakshaver bes følge opp aktsomhets- og meldeplikten i kulturminneloven. Nord-Trøndelag fylkeskommune, dat Har ikke opplysninger om at det finnes fredete kulturminner fra tiden før 1537 i planområdet, men minner om aktsomhets- og meldeplikten etter kulturminnelovens 8 viss det treffes på slike kulturminner. Har for øvrig ingen merknader til revidert planforslag. Kommentar. Tiltakshaver bes følge opp aktsomhets- og meldeplikten i kulturminneloven. Rannveig og John Gudding, dat Har eksisterende hytte på Sandvikholmen som ligger mellom foreslått nye hytter B 25 og B 26. Parkeringsplass P 6 blir liggende nært opp til hytta, og vil dermed forårsake en god del støy. Denne bør derfor flyttes. Mener også det legges opp til for stor tetthet av hytter på holmen, noe som vil bidra til redusert trivsel og verdi på hytta. Kommentar. Foreslått hyttetomt like sørøst for hytta til Gudding tas ut av planforslaget, og parkeringsplass P6 flyttes til dette området. Dette mener vi vil bidra til å imøtekomme Gudding sine ønsker på en tilfredsstillende måte. Reindriftsforvaltningen i Nord-Trøndelag, dat Det poengteres at selv om fortetting av eksisterende hyttefelt er å foretrekke fremfor utbygging av urørte områder, vil det være et tak på hvor mange hytter som kan bygges før det går ut over reindriften i områdene rundt Innsvatnet/Sandvika. Området ligger innenfor Færen reinbeitedistrikt, og det er ingen merknader til framlagte planforslag. Kommentar. Reindriftas bemerkning vil være et vurderingsmoment i pågående arbeid med kommuneplanens arealdel. Inns Hytteeierforening, dat Hytteeierforeningen ønsker i utgangspunktet ikke flere hytter på Storholmen og rundt Innsvatnet fordi det vil medføre økt forurensning, det er allerede stor aktivitet rundt vatnet, fortetting vil redusere kvaliteten på friluftslivet og gi økt belastning på flora og dyreliv. Planlagte hytter B10 B13 blir liggende tett inntil eksisterende hytter, det er uteglemt en eksisterende hytte der B 10 er foreslått, undersøkelser krevd i tidligere uttalelse er ikke oppfulgt, naustløsningen ved Håven synes lite egnet på grunn av bratt terreng og ufremkommelig passasje ut/inn ved lav vannstand. Kommentar. 13

14 I nær tilknytning til Innsvatnet ligger i dag ca 200 hytter, hovedsakelig på sør- og østsiden av vannet. Innsvatnet og områdene rundt er populære utfartsområder, men registrert bruk i dag synes ikke å være en trussel mot flora, fauna eller attraktivt rekreasjonsområde. En fortetting med 25 hytter synes derfor akseptabelt. Fortetting av eksisterende hyttefelt er dessuten en strategi fagmyndigheter for natur, miljø og reindrift foretrekker, framfor å ta i bruk nye uberørte fjellområder til hyttebebyggelse. Dette forhold vil bli nærmere vurdert i pågående arbeid med kommuneplanens arealdel. I henhold til vårt byggesaksregister og kartgrunnlag kan vi ikke se at det mangler noen hytteenhet ved B10. Naustløsning ved Håven mener vi er fullt mulig, og bør opprettholdes som et tilbud i området. Det er imidlertid ingen gjennomføringsplikt viss tilbudet ikke er etterspurt. Hvilke undersøkelser som er krevd i tidligere uttalelse og som ikke er fulgt opp, kjenner vi ikke til. NVE, dat I og med at byggeområde B2 i tidligere planforslag er tatt ut av planen, har NVE trukket innsigelsen. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, dat I og med at byggeområde B2 i tidligere planforslag er tatt ut av planen, har miljøvernavdelingen trukket innsigelsen. Alle byggeområder skal ha fastsatt grad av utnytting og bestemmelsene knyttet til naustbebyggelse pkt. 2.2 bør omarbeides i samsvar med dette. Planforslaget mangler bestemmelse om hvilke eiendommer som fellesarealene skal gjelde for, og dette må rettes opp. Kommentar. Bestemmelsene pkt. 2.2 og 4.2 er revidert i henhold til fylkesmannens kommentarer. Endring etter høring. I samråd med tiltakshaver er det på grunnlag av høringsuttalelser enighet om å gjøre følgende endringer i plandokumentene: Plankart. Hyttepunkt B25 tas ut av planen, og parkeringsplass P6 flyttes hit. Stiforbindelse knyttes til parkeringsplass P6. Bestemmelser. Pkt. 2.2 endres slik at krav om fastsatt grad av utnytting defineres. Pkt. 4.2 endres slik at det framkommer hvilke eiendommer fellesarealene skal gjelde for. Vurdering: Innsvatnet med omkringliggende arealer er attraktive i fritids- og rekreasjonssammenheng, noe som har resultert i stor utbygging av hytter i området. I forbindelse med orienteringsmøter med hytteeierforeningen er det reist spørsmål om tålegrensen for hyttebygging i området rundt Innsvatnet er nådd. Aktiviteten synes etter 14

15 hvert å bli så stor at friluftsverdiene reduseres, og dette er en problemstilling som også må vurderes i forbindelse med nye hytteplaner. Det er ønskelig å tilrettelegge slik at flest mulig skal få sine hyttedrømmer oppfylt. Samtidig er det sterke føringer både fra reindriftsnæringen og miljøvern om at eksisterende utbyggingsområder må utnyttes mest mulig konsentrert, slik at behovet for å ta i bruk nye områder reduseres. Dette vil imidlertid kunne komme i konflikt med friluftsverdiene i et område, både for hytteeiere og for allment friluftsliv. Vi er av den oppfatning at den foreslåtte utbygging som ligger i den reviderte planen for Storholmen, må kunne aksepteres innenfor områdets tålegrense i forhold til friluftsverdier. Behandlingen av dette planforslaget er oppstartet før ny plandel i plan- og bygningsloven ble iverksatt, og planen blir dermed ferdigbehandlet etter gammel lov. Planen tilrås ut fra dette vedtatt. 15

16 Verdal kommune Sakspapir Kommuneplanens arealdel for Innherred samkommune - innspill Saksbehandler: E-post: Tlf.: Åge Isaksen aage.isaksen@innherred-samkommune.no Arkivref: 2007/549 - /L12 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Plan- og utviklingskomiteen i Verdal /10 Rådmannens forslag til vedtak: Gjennomførte konsekvensutredninger for de aktuelle tema legges til grunn for den planløsning som foreslås i kommuneplanens arealdel. Vedlegg: Konsekvensutredningsrapport dat Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Planprogram for kommuneplanens arealdel, fastsatt av samkommunestyret den , sak nr. 13/07. Saksopplysninger: Plan- og bygningsloven er revidert og iverksatt 1. juli 2009, og framstilling av kommuneplanens arealdel for Innherred samkommune blir i den grad dette er nødvendig tilpasset nye lovbestemmelser. Ny forskrift om konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven ble også iverksatt samtidig med ikrafttreden av ny plandel av plan- og bygningsloven. Forskriften er revidert med utgangspunkt i ny plandel og i lys av erfaringer med tidligere forskrift. I henhold til overgangsbestemmelsene kan konsekvensutredning som er påbegynt etter reglene i tidligere lov kap. VII-a og hvor planprogram er godkjent, fullføres etter disse reglene. Planprogrammet for kommuneplanens arealdel er fastsatt av samkommunestyret den , sak nr. 13/07. Konsekvensutredningen er dermed gjennomført i samsvar 16

17 med tidligere forskrift om konsekvensutredninger av 1. april 2005, som blant annet gjelder for kommuneplanens arealdel og kommunedelplaner der det angis områder for utbyggingsformål. Etter at planoppstart ble kunngjort i februar 2007, har vi hele tiden fram til dagens dato mottatt innspill om aktuelle utbyggingsområder. Totalt har det kommet 95 innspill om områder som ønskes vurdert for boligbebyggelse, hytter og næringsareal. Hovedsakelig er innspillene fremmet av private utbyggingsinteresser, men også kommunene selv har fremmet en del områder som anses nødvendige for å ivareta utbyggingsbehovet. Ved utarbeidelse eller revisjon av kommuneplanens arealdel er det i henhold til forskriften om konsekvensutredninger bare de delene av planen som fastsetter rammer for framtidig utbygging og som innebærer endringer i forhold til gjeldende plan, som skal konsekvensutredes. Planforslag med konsekvensutredning skal være tilpasset plannivået og være relevant i forhold til de beslutninger som skal tas, og så langt som mulig basere seg på foreliggende kunnskap og nødvendig oppdatering av denne. Det er da viktig å avgrense konsekvensutredningen til spørsmål som er av betydning for den aktuelle planen. Spørsmål som naturlig hører hjemme på et senere plannivå som for eksempel knyttet til senere utarbeidelse av reguleringsplan, skal ikke inngå i konsekvensvurderingene av oversiktsplaner. Det legges ikke opp til å vise nye veger eller banestrekninger på det juridiske kartet, men aktuelle framtidige samferdselsanlegg vises på temakart. Sikring av traseer ved inntegning som planlagt veglinje, krever grunnlagsdokumentasjon og utredninger som ikke foreligger i dag. Det er derfor mest aktuelt å sikre arealene gjennom formål som hindrer gjenbygging, dvs. LNFR-formål. Konsekvensutredning for disse anlegg faller derfor ikke inn under forskriftens krav om konsekvensutredning. Det forutsettes dermed at det i oppfølgende planer (kommunedelplaner eller reguleringsplaner) gjennomføres nødvendige konsekvensutredninger for prosjekter som inngår i som framtidige samferdselsanlegg. For alle innspillene er det gjennomført en grovvurdering, med den hensikt å sile ut ønsker som vanskelig kan realiseres ut fra nasjonale og regionale målsettinger for arealforvaltningen. Dette gjelder spesielt konflikter i forhold landbruksressurser og strandsoneforvaltningen. Mange av innspillene er dessuten i områder hvor kommunene allerede har fått avklart utbyggingsareal gjennom tidligere planbehandlinger, og da er det ikke lenger nødvendige behov som vil være avgjørende for å få vurdert nye byggeområder. Med bakgrunn i dette vil argumentasjonen for omdisponering ikke bli tungtveiende nok, og da bør innlysende konflikter i forhold til andre viktige interesser unngås. Disse områder utgjør totalt 27 av innspillene, og er beskrevet under eget kapittel i vedlagt konsekvensutredning. For de øvrige 68 innspillene er det gjennomført konsekvensutredning i henhold til forskriften. Konsekvenser av forslag til endret arealbruk tar utgangspunkt i relevante nasjonale, regionale og lokale mål for miljø- og samfunnsutviklingen, og konsekvensutredningen skal avdekke forhold som gir vesentlige negative effekter i forhold til disse verdier. For hvert av de nye utbyggingsforslagene er det foretatt en verdivurdering av tema knyttet til miljø, naturressurser og samfunn som er relevante for 17

18 det aktuelle tiltaket, og som oppsummering er det gjort en konklusjon med forslag til videre behandling. Som grunnlag for å vurdere aktuelle negative effekter av foreslåtte utbyggingstiltak, er det benyttet foreliggende dokumentasjon/registreringer omkring de tema som berøres. Tema samfunnssikkerhet omfatter risiko- og sårbarhetsanalyse og her er også Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) sin sjekkliste lagt til grunn for vurderingene. I tillegg er det gjennomført møter med regionale fagmyndigheter for å avdekke tiltak som kan medføre vesentlige konflikter. Det vil for de aller fleste utbyggingstiltak som foreslås videreført være nødvendig med mer detaljerte registreringer, spesielt i forhold til kulturminner, grunnforhold og forurensning. Dette må da ivaretas gjennom videre reguleringsplanarbeid og byggesaksbehandling. Vurdering: Innspill om ønskede utbyggingsområder er vurdert med utgangspunkt i viktige forhold knyttet til miljø, naturressurser og samfunn. Samtidig er det lagt til grunn en streng prioritering av innspill om arealbruk i forhold til de utbyggingsbehov kommunene har i dagens situasjon. Der det er konflikter i forhold til andre arealinteresser, vil det være nytteløst å fremme forslag om å bruke arealene til utbygging dersom dette ikke kan forankres i reelle behov. For kommunene er det en målsetting å ha tilrettelagt tilstrekkelig tilbud om boligbygging for å dekke forventet utviklingsvekst. Dessuten må det også ligge til grunn at grendene skal ha tilbud om boligbygging for å opprettholde levedyktige lokalsamfunn. Levanger har i stor grad avklart dette både ved tilrettelegging av boligfelt og spredt boligbygging gjennom tidligere planbehandlinger, slik at det her kun er behov om små endringer. Verdal har behov for større sentrumsnært boligområde som kan dekke etterspørsel om eneboligtomter. I tillegg mangler det i Verdal tilrettelagt boligtilbud i grendene. Dette gjelder i et visst omfang tilrettelegging av boligfelt, men også tilrettelegging for spredt boligbygging da Verdal i gjeldende arealplan ikke har godkjente bestemmelser om dette. Forslag om løsninger i forhold til spredt boligbygging er ikke innarbeidet i saken om innspill som nå framlegges. Ellers har det for kommunene vært en målsetting om å ha tilgjengelige næringsarealer ut fra markedets behov med hensyn til volum og kvalitet. I den sammenheng vil det være viktig å styrke Innherreds-regionen som et attraktivt lokaliseringsalternativ til Trondheimsregionen. Mye er også her avklart gjennom tidligere planbehandlinger blant annet Vassmarka og Ørin nord. I denne planrunden er det derfor satt hovedfokus på utviklingsmuligheter i tilknytning til containerhavn på Fiborgtangen (Skognterminalen), ved å foreslå større nærings-/industriområde her. Området ligger inntil Norske skog sitt industriområde og tomt for planlagt kraftvarmeverk. Ved en slik lokalisering vil det kunne oppnås miljøgevinster ved at transport av gods og varer overføres fra veg til sjø og eventuell jernbane, samt at overskuddsvarme fra industri og kraftvarmeverket kan utnyttes av nye virksomheter. Når det gjelder hytteområder har kommunene en målsetting om at det skal være tilbud som står i forhold til etterspørselen, slik at etableringslekkasjer til nabokommuner/- 18

19 regioner i størst mulig grad unngås. For Levanger vil dette gjelde både for fjell- og sjøhytter, mens det for Verdal vil kun være aktuelt for fjellhytter. Det legges dessuten opp til fortetting av allerede bebygde hytteområder framfor utbygging av nye ubebygde områder. Dette er prinsipp som også regionale fagmyndigheter framhever gjennom forhåndsdrøftinger i planarbeidet. Det er ellers et registrert ønske om at hytteområder oppgraderes for større komfort både med hensyn til standard/størrelse på hyttene og tilgjengelighet gjennom vegbygging. I forhold til fastsatt planprogram er det foretatt noen justeringer av tema som inngår i vurderingene, spesielt under samfunn. Dette er imidlertid mer en justering av benevnelsene på de enkelte tema, slik at innholdet i vurderingene vil allikevel være dekket opp slik det er forutsatt i planprogrammet. Barn og unge var blant annet satt som eget tema i planprogrammet, men gjennom konsekvensutredningene er deres interesser i hovedsak innlemmet i andre tema som friluftsliv, utbyggingsmønster og transportsystem. Nye forslag om utbyggingsområder skal dessuten i all hovedsak følges opp med detaljreguleringer, og det vil bli tatt inn bestemmelser/retningslinjer som krever mer detaljert oppfølging av barn og unges interesser på dette plannivå. Det tilrås ut fra dette at gjennomførte konsekvensutredninger legges til grunn for den planløsning som foreslås. 19