Innstilling fra plan- og utviklingskomiteen i sak 2/10 og fra formannskapet i sakene 3/10 og 4/10 vil bli utlagt i møtet.

Transkript

1 Verdal kommune Møteinnkalling Kommunestyrets medlemmer Det innkalles med dette til følgende møte: Utvalg: Verdal kommunestyre Møtested: Kommunestyresalen, Verdal Rådhus Dato: Tid: 18:00 Evt. forfall, eller inhabilitet i noen av sakene, meldes til rådmannskontoret på telefon eller på e-post: line.ertsaas@verdal.kommune.no. Varamedlemmer møter kun ved særskilt innkalling. Fylkemann Inge Ryan vil i forkant av kommunestyrets formelle møte ha et innlegg til kommunestyrets representanter. Dette vil ha en varighet på ca 1 time og starter kl Innstilling fra plan- og utviklingskomiteen i sak 2/10 og fra formannskapet i sakene 3/10 og 4/10 vil bli utlagt i møtet. Til kommunestyrets orientering vil det bli folkevalgtopplæring med prosessveileder Ivar Skei mandag 8. februar 2010 fra kl til kl Verdal, 15. januar 2010 Bjørn Iversen ordfører (s) Side 1 av 18

2 Sakliste kommunestyrets møte 25. januar 2010 Saksnr PS 1/10 PS 2/10 PS 3/10 PS 4/10 PS 5/10 PS 6/10 Innhold Godkjenning av møteprotokoll Reguleringsplan for Storholmen hyttefelt Egenandeler og vederlag ved bruk av kommunale pleie og omsorgstjenester Verdal bo- og helsetun - søknad om godkjenning som undervisningssykehjemmet i Nord-Trøndelag Evaluering av ordningen med taletid i kommunestyret Orientering PS 7/10 TILLEGGSSAK : Spørsmål til ordføreren: ad. utbyggingsavtale med NorFraKalk AS Side 2 av 18

3 Verdal kommune Sakspapir Reguleringsplan for Storholmen hyttefelt Saksbehandler: E-post: Tlf.: Åge Isaksen Arkivref: 2006/ /L12 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Plan- og utviklingskomiteen i Verdal /10 Verdal kommunestyre /10 Rådmannens innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 27-2 (Pbl. 1985) vedtas reguleringsplan for hytteområde Storholmen kart sist rev og bestemmelser sist rev Vedlegg: Planbeskrivelse og planbestemmelser, sist rev Plankart sist rev Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): PUK sak nr. 44/08. Innkomne uttalelser. Saksopplysninger: Bakgrunn. Statskog ønsker å få vurdert en videre utvikling av hytteområdet Storholmen ved Innsvatnet. Store deler av dette området er utbygd tidligere med hytteenheter. Det ønskes imidlertid vurdert om det er rom for fortetting ved å tillate noen flere fritidsboliger. Det har dessuten framkommet ønsker fra hytteeiere om å få tilrettelagt for bygging av naust i forbindelse med fritidsboligene på Storholmen. I denne sammenheng er Høgskolen i Nord-Trøndelag engasjert til å gjennomføre nødvendig planutredning ved utarbeidelse av reguleringsplan for det aktuelle området. Side 3 av 18

4 Kommunens planutvalg behandlet planforslaget i møte den , sak nr. 44/08, der det ble vedtatt å legge fram forslaget for høring og offentlig ettersyn. I forbindelse med høringen har det kommet inn innsigelse fra Fylkesmannen og NVE på byggeområde B2 som ligger på holmen lengst øst i planområdet. Dette begrunnes med at Innsvatnet inngår i verna vassdrag, og i den sammenheng er det viktig å unngå inngrep som kan redusere verneverdien. B2 med totalt 12 hytteenheter vurderes å bidra til reduserte natur- og friluftsverdier for området. Hytteeierforeningen har merknader til fortetting på Storholmen og ønsker at B10 B13 utgår, samt at B3 B9 synes lagt for nærme eksisterende hytter. I tillegg mener hytteeierforeningen at naustløsningen på Storholmen bør erstattes med mindre grupper på 3-4 naust eller totalt sløyfes, da foreslått løsning synes å være dårlig egnet plass for naustbebyggelse. Titakshaver, berørte parter og kommunen drøftet aktuelle løsninger for videreføring av planen den 9. juli Med dette grunnlag har tiltakshaver nå fått utarbeidet nytt planforslag som bes framlagt for behandling. Planområdet og planstatus. I kommuneplanens arealdel er det aktuelle området disponert til landbruks-, natur- og friluftsområde med fritidsbebyggelse, som er basert på disposisjonsplan fra tallet som lå til grunn for den eksisterende utbygging. Statskog er grunneier for området, med unntak av et titalls hytteeiere som har fått fradelt sin hyttetomt. De øvrige tomtene er festetomter i samsvar med gjeldende tomtefestelov. I tillegg til Storholmen er det de senere årene i nærområdet til Innsvatnet utbygd et betydelig antall hytter, både på Værdalsbruket (Syd Innsvann), Sandvika eiendomsselskap og Statskog (Finnvola). Totalt er det i dag over 400 hytter i dette området. Innsvatnet inngår i Verdalsvassdraget som er vernet mot kraftutbygging, og inngrep skal da vurderes i henhold til rikspolitiske retningslinjer for verna vassdrag. Det skal blant annet legges særlig vekt på å: Unngå inngrep som reduserer verdien for landskapsbilde, naturvern, friluftsliv, vilt, fisk, kulturminner og kulturmiljø. Sikre og utvikle friluftslivsverdien, særlig i områder nær befolkningskonsentrasjoner. Sikre de vassdragsnære områdenes verdi for landbruk og reindrift mot nedbygging der disse interessene er en del av grunnlaget for vernevedtaket. Side 4 av 18

5 Oversiktskart. Planforslaget. Fritidsbebyggelsen. I det nye forslaget er det i alt 26 nye hyttetomter. Byggeområde B2 på Holme øst erstattes med 4 hyttetomter som er trukket lengre fra Innsvatnet. Forøvrig er det på Holme øst innregulert 11 nye hyttetomter og på Storholmen er det også funnet plass for 11 nye hyttetomter. Det foreslås at hyttebebyggelsen skal oppføres i en etasje, og tillatt bruksareal skal ikke overstige 100 m 2 pr. hytteenhet. Innenfor arealgrensen på 100 m 2 tillates oppført i tillegg til hytte også uthus og anneks. Frittliggende anneks kan oppføres med bruksareal på maks 30 m 2, og frittliggende uthus kan ha maks 20 m 2 bruksareal. Det er ikke tillatt å dele fradelt hyttetomt med henblikk på å bebygge den med en ny hytteenhet. Hver hyttetomt eller feste kan bebygges med kun en hytteenhet. Hovedhus og anneks skal danne en hytteenhet, og avstanden mellom diss bygg skal ikke overstige 4 m. Bebyggelsen skal ha saltak med maksimal mønehøyde på 4,50 m over grunnmur-/pillarhøyde. Naustbebyggelsen. Naustområde N2 som opprinnelig var plassert ved bukta vest for parkeringsområde P1 er flyttet til bukta ved nedkjøringen fra riksveg 72. Naustområde N1 opprettholdes på samme plass som forrige planforslag, ved den østlige side av Holme øst. N1 kan bebygges med inntil 7 stk dobbeltnaust og N2 med inntil 8 stk dobbeltnaust. Dette dekker på langt nær behovet i forhold til antall hytteenheter, men denne begrensning er foreslått da naustbygging på egnete arealer ellers ville båndlegge for store deler av den attraktive strandsonen. Løsninger for båtopplag når hytta ikke er i bruk, vil da være lagring ved hytta eller et felles båtopplag. Ulovlig bygde naust forutsettes fjernet. Naustene skal oppføres med maksimal innvendig fri høyde på 1,70 m og maks innvendig høyde ved yttervegg på 1,25 m. Maks lengde på naustene skal være 6,0 m. Side 5 av 18

6 Eventuelle enkeltnaust skal ha bredde på maksimalt 2,5 m og saltak med 30 graders takvinkel. Dobbeltnaust skal ha maksimal bredde på 4,0 m og saltak med 20 graders takvinkel. Veger og parkeringsplasser. Det er etablert kjørbar veg til midt på Storholmen, med tilhørende felles parkeringsplasser, samt at det også er bygget noen vegadkomster inn i hyttefeltet. For best mulig å ta vare på landskapet og områdets øvrige karakter, foreslår denne planen å legge ei restriktiv linje i forhold til videre bygging av atkomstveg til hyttene. Fortetting på Storholmen skal ikke utløse nye vegadkomster. Parkering henvises til samme felles plasser som eksisterende bebyggelse. For de områdene der en åpner for ny fritidsbebyggelse skal det også være felles parkeringsplass knyttet til eksisterende veg. Samfunnssikkerhet. Vannstanden i Innsvatnet ved flom må legges til grunn for plassering og utforming av naustbebyggelsen. Fylkesmannens sjekkliste for sikkerhet og beredskap er gjennomgått, og det er ikke funnet andre forhold enn flomfare som det må tas hensyn til. Planprosess. Medvirkning. Varsel om igangsatt planarbeid er kunngjort i november Hytteeiere er organisert i Inns hytteeierforening, og det er avholdt et innledende møte med et eget arbeidsutvalg for Storholmen den Det ble avholdt møte med representanter for regionale myndigheter den Alternative planløsninger ble presentert under et møte med representanter for Statskog, Fjellstyret, Verdal kommune og hytteeierne på Verdal rådhus den Planområdet er undersøkt av arkeolog hos Nord Trøndelag fylkeskommune ved befaring den Ved befaringen ble det også gitt en orientering om samiske interesser i området. Etter høring ble det i juli 2008 gjennomført befaring og drøftinger med aktuelle parter, for om mulig å finne løsninger som kan aksepteres. På grunnlag av dette har tiltakshaver fått utarbeidet revidert planforslag som bes framlagt for ny behandling. Det nye forslaget er drøftet med Fylkesmannens miljøvernavdeling og NVE. Disse bekrefter i brev at innsigelsen faller bort dersom felt B2 tas ut av planen. Det nye naustområdet er plassert innenfor byggegrensen for riksvegen, men i følge drøftinger med Statens vegvesen synes det å være uproblematisk. Høring. Med hjemmel i delegert myndighet har plan- og byggesakssjefen den , sak nr. 733/09, vedtatt å legge fram revidert planforslag for høring og offentlig ettersyn. Nedenfor følger sammendrag av innkomne uttalelser med våre kommentarer. Barnerepresentanten, dat Ingen merknader. Side 6 av 18

7 Sametinget, dat Kjenner ikke til at tiltaket vil være i konflikt med automatisk fredete samiske kulturminner. Skulle det likevel under arbeid i marken komme fram gjenstander eller andre levninger som viser eldre aktivitet i området, må arbeidet stanses og melding sendes Sametinget omgående. Minner om at samiske kulturminner eldre enn 100 år er automatisk fredet. Kommentar. Tiltakshaver bes følge opp aktsomhets- og meldeplikten i kulturminneloven. Nord-Trøndelag fylkeskommune, dat Har ikke opplysninger om at det finnes fredete kulturminner fra tiden før 1537 i planområdet, men minner om aktsomhets- og meldeplikten etter kulturminnelovens 8 viss det treffes på slike kulturminner. Har for øvrig ingen merknader til revidert planforslag. Kommentar. Tiltakshaver bes følge opp aktsomhets- og meldeplikten i kulturminneloven. Rannveig og John Gudding, dat Har eksisterende hytte på Sandvikholmen som ligger mellom foreslått nye hytter B 25 og B 26. Parkeringsplass P 6 blir liggende nært opp til hytta, og vil dermed forårsake en god del støy. Denne bør derfor flyttes. Mener også det legges opp til for stor tetthet av hytter på holmen, noe som vil bidra til redusert trivsel og verdi på hytta. Kommentar. Foreslått hyttetomt like sørøst for hytta til Gudding tas ut av planforslaget, og parkeringsplass P6 flyttes til dette området. Dette mener vi vil bidra til å imøtekomme Gudding sine ønsker på en tilfredsstillende måte. Reindriftsforvaltningen i Nord-Trøndelag, dat Det poengteres at selv om fortetting av eksisterende hyttefelt er å foretrekke fremfor utbygging av urørte områder, vil det være et tak på hvor mange hytter som kan bygges før det går ut over reindriften i områdene rundt Innsvatnet/Sandvika. Området ligger innenfor Færen reinbeitedistrikt, og det er ingen merknader til framlagte planforslag. Kommentar. Reindriftas bemerkning vil være et vurderingsmoment i pågående arbeid med kommuneplanens arealdel. Inns Hytteeierforening, dat Hytteeierforeningen ønsker i utgangspunktet ikke flere hytter på Storholmen og rundt Innsvatnet fordi det vil medføre økt forurensning, det er allerede stor aktivitet rundt vatnet, fortetting vil redusere kvaliteten på friluftslivet og gi økt belastning på flora og dyreliv. Side 7 av 18

8 Planlagte hytter B10 B13 blir liggende tett inntil eksisterende hytter, det er uteglemt en eksisterende hytte der B 10 er foreslått, undersøkelser krevd i tidligere uttalelse er ikke oppfulgt, naustløsningen ved Håven synes lite egnet på grunn av bratt terreng og ufremkommelig passasje ut/inn ved lav vannstand. Kommentar. I nær tilknytning til Innsvatnet ligger i dag ca 200 hytter, hovedsakelig på sør- og østsiden av vannet. Innsvatnet og områdene rundt er populære utfartsområder, men registrert bruk i dag synes ikke å være en trussel mot flora, fauna eller attraktivt rekreasjonsområde. En fortetting med 25 hytter synes derfor akseptabelt. Fortetting av eksisterende hyttefelt er dessuten en strategi fagmyndigheter for natur, miljø og reindrift foretrekker, framfor å ta i bruk nye uberørte fjellområder til hyttebebyggelse. Dette forhold vil bli nærmere vurdert i pågående arbeid med kommuneplanens arealdel. I henhold til vårt byggesaksregister og kartgrunnlag kan vi ikke se at det mangler noen hytteenhet ved B10. Naustløsning ved Håven mener vi er fullt mulig, og bør opprettholdes som et tilbud i området. Det er imidlertid ingen gjennomføringsplikt viss tilbudet ikke er etterspurt. Hvilke undersøkelser som er krevd i tidligere uttalelse og som ikke er fulgt opp, kjenner vi ikke til. NVE, dat I og med at byggeområde B2 i tidligere planforslag er tatt ut av planen, har NVE trukket innsigelsen. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, dat I og med at byggeområde B2 i tidligere planforslag er tatt ut av planen, har miljøvernavdelingen trukket innsigelsen. Alle byggeområder skal ha fastsatt grad av utnytting og bestemmelsene knyttet til naustbebyggelse pkt. 2.2 bør omarbeides i samsvar med dette. Planforslaget mangler bestemmelse om hvilke eiendommer som fellesarealene skal gjelde for, og dette må rettes opp. Kommentar. Bestemmelsene pkt. 2.2 og 4.2 er revidert i henhold til fylkesmannens kommentarer. Endring etter høring. I samråd med tiltakshaver er det på grunnlag av høringsuttalelser enighet om å gjøre følgende endringer i plandokumentene: Plankart. Hyttepunkt B25 tas ut av planen, og parkeringsplass P6 flyttes hit. Stiforbindelse knyttes til parkeringsplass P6. Bestemmelser. Pkt. 2.2 endres slik at krav om fastsatt grad av utnytting defineres. Side 8 av 18

9 Pkt. 4.2 endres slik at det framkommer hvilke eiendommer fellesarealene skal gjelde for. Vurdering: Innsvatnet med omkringliggende arealer er attraktive i fritids- og rekreasjonssammenheng, noe som har resultert i stor utbygging av hytter i området. I forbindelse med orienteringsmøter med hytteeierforeningen er det reist spørsmål om tålegrensen for hyttebygging i området rundt Innsvatnet er nådd. Aktiviteten synes etter hvert å bli så stor at friluftsverdiene reduseres, og dette er en problemstilling som også må vurderes i forbindelse med nye hytteplaner. Det er ønskelig å tilrettelegge slik at flest mulig skal få sine hyttedrømmer oppfylt. Samtidig er det sterke føringer både fra reindriftsnæringen og miljøvern om at eksisterende utbyggingsområder må utnyttes mest mulig konsentrert, slik at behovet for å ta i bruk nye områder reduseres. Dette vil imidlertid kunne komme i konflikt med friluftsverdiene i et område, både for hytteeiere og for allment friluftsliv. Vi er av den oppfatning at den foreslåtte utbygging som ligger i den reviderte planen for Storholmen, må kunne aksepteres innenfor områdets tålegrense i forhold til friluftsverdier. Behandlingen av dette planforslaget er oppstartet før ny plandel i plan- og bygningsloven ble iverksatt, og planen blir dermed ferdigbehandlet etter gammel lov. Planen tilrås ut fra dette vedtatt. Side 9 av 18

10 Verdal kommune Sakspapir Egenandeler og vederlag ved bruk av kommunale pleie og omsorgstjenester Saksbehandler: E-post: Tlf.: Tone S. Haugan Arkivref: 2010/209 - / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Driftskomiteen i Verdal /10 Verdal formannskap /10 Verdal kommunestyre /10 Rådmannens forslag til vedtak: Egenandelen for kortidsopphold i kommunal institusjon (sykehjem) endres fra kr 121,- til kr 125,- per døgn. Egenandel for hjemmetjenester i henhold til sosialtjenesteloven endres fra kr 155,- til kr 160,- for de som har inntekt under 2G. Vedlegg: Helse- og omsorgsdepartementets Rundskriv nr I-1/ Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Verdal kommune bruker Helse- og omsorgsdepartementets maksimalsatser med hensyn til betaling for korttidsopphold i institusjon og hjemmetjenester for de med inntekt under 2G. Satsene er vedtatt i forbindelse med budsjettbehandlingen. I ettertid er det mottatt brev fra Helse- og omsorgsdepartementet datert med varsel om endrede satser ( se vedlegg). Side 10 av 18

11 Vurdering: Satsene for korttidsopphold og hjemmetjenester til de med inntekt under 2G er svært lave. Som innspill til statsbudsjettet 2009 ble det fra Verdal kommune sendt en henvendelse til daværende Helseminister med anmodning om å vurdere satsene da de over år hadde vært uendret. Resultatet ble at det i 2009 ble en økning, fra kroner pr døgn og fra kroner for hjemmetjenester til de med inntekt under 2G. Årets økning er 4 kroner pr døgn og 5 kroner pr. måned for hjemmetjenester, noe som fortsatt er lite i forhold til andre prisstigninger. Side 11 av 18

12 Verdal kommune Sakspapir Verdal bo- og helsetun - søknad om godkjenning som undervisningssykehjemmet i Nord-Trøndelag Saksbehandler: E-post: Tlf.: Tone S. Haugan tone.haugan@verdal.kommune.no Arkivref: 2010/347 - / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Driftskomiteen i Verdal /10 Verdal formannskap /10 Verdal kommunestyre /10 Rådmannens innstilling: Verdal kommune søker om at Verdal bo og helsetun får godkjenning som undervisningssykehjemmet i Nord-Trøndelag Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Side 12 av 18

13 Saksopplysninger: Styringsgruppen for hovedundervisningssykehjemmet i helse region Midt-Norge, Søbstad Helsehus i Trondheim kommune, behandlet den søknad fra Verdal kommune om å bli Undervisningssykehjem i Nord-Trøndelag. Verdal kommune v/verdal bo- og helsetun fikk tildelt status som kjerneinstitusjon i Nord- Trøndelag. I prosjektperioden er bo- og helsetunet tilknyttet det nasjonale nettverket for undervisningssykehjem (USH), og er organisert som en satellitt under Søbstad Helsehus som er regionens hovedundervisningssykehjem (hoved-ush). Etter å ha vært i prosjekt siden oppstarten (snart 3 år) ønsker nå Verdal kommune å søke om at Verdal bo og helsetun (Vbh) får godkjenning som undervisningssykehjemmet (heretter omtalt som USH) i Nord Trøndelag på permanent basis. En godkjenning av søknad som undervisningssykehjem forutsetter at prosjektet defineres inn i ordinær drift. Etter søknad hvert år, mottas det pr. i dag et årlig tilskudd på kr gjennom Statsbudsjettet. Dette gjelder både USH-ene som fortsatt har prosjektstatus og de som har fått permanent status. Statusen som USH forutsetter kommunal egenandel. Krav til egenandel har vi i årsrapportene til Helsedirektoratet i stor grad beskrevet som bruk av driftsmidler til kurs, kompetanseheving og lønn til egne ansatte. Ved en eventuell godkjenning bør vi vurdere å synliggjøre kommunal egenandel i budsjettsammenheng på en annen måte, noe andre kommuner gjør. Det er stort behov for å utvide og styrke forsknings- og utviklingsarbeidet i den kommunale omsorgssektoren. Viktig aktører i denne sammenheng er nyopprettede «Senter for omsorgsforskning», et i hver helseregion. De skal være regionale forsknings- og utviklingssenter på omsorgstjenestenes område, i tett samarbeid med blant annet undervisningssykehjemmene. Dette omtales også i St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen. Innsatsen på dette forskningsfeltet er under opptrapping, med midler kanalisert gjennom Forskningsrådet og Helsedirektoratet. Gjennom status som USH viser dessuten erfaring at det åpnes for mange muligheter for eksterne prosjektmidler. I denne sammenhengen er Fylkesmannen en viktig samarbeidspartner. Mandat for undervisningssykehjemmene (USH) i Norge Helsedirektoratet har opprettet undervisningssykehjem i hvert fylke. Verdal bo og helstun dekker Nord-Trøndelag fylke med sine 24 kommuner. Disse er gitt i oppdrag å være ressurssentre for fagutvikling, forskning og kompetanseutvikling innen kommunale helse og omsorgstjenester. USH skal vektlegge utvikling av fremtidsrettede helse- og omsorgstjenester basert på føringene gitt i Omsorgsplan 2015, St.meld.nr.25 ( ). USH skal initiere, implementere og dokumentere utviklingstiltak samt jobbe for spredning av kunnskap og faglige ferdigheter. Hovedmålsettingen er: 1. Bedre kvalitet på tjenestene til tjenestemottakere med vekt på eldre og geriatrisk omsorgsarbeid 2. Styrke, beholde og rekruttere kompetente medarbeidere Side 13 av 18

14 En sentral del av målsettingen til undervisningssykehjem er å utvikle et akademisk miljø innen kommunale helse- og omsorgstjenester. Dette innebærer dels kompetanseheving og systematisk kvalitetsutvikling for å få kvalitativt gode tjenester og dels systematisk fagutvikling og forskning for å utvikle ny kunnskap. At ansatte på ulike måter deltar i disse prosessene, bidrar til å gjøre kommunale helse- og omsorgstjenester til et attraktivt arbeidsfelt, bedre rekrutteringen og øke arbeidets status. Bevisst og målrettet samarbeid med etablerte akademiske fagmiljøer er en viktig forutsetning for å lykkes.. Undervisningshjemmetjeneste (UHT) Pleie- og omsorgstjenestene handler om hele livsløpet og er skal gi tilbud til brukere uavhengig av alder, diagnose eller funksjonshemming. Hjemmetjenesten er en sammensatt sektor som yter tjenester til mange ulike grupper av tjenestemottakere som etterspør differensierte tjenester. UHT ble i 2009 etablert i alle fylker etter samme modell som USH..UHT etableres for å møte dagens og fremtidens behov for kompetanseheving innen en kompleks tjeneste og utvikle den praksisnære forskningen. I Nord Trøndelag fikk Stjørdal kommune tildelt denne statusen høsten Kommunene som etablerer UHT skal inngå i nettverk med ulike fagmiljø som USH. Prosjektleder i USH sitter i styringsrådet til UHT og det er allerede etablert et felles utviklingsprosjekt innen demensomsorgen med Stjørdal kommune. Senter for omsorgsforskning og Høgskolen i Nord-Trøndelag deltar som samarbeidspartnere i prosjektet. Strategidokument Helsedirektoratet holder på med en utarbeidelse en felles overordnet og langsiktig strategi for USH og UHT. Strategidokumentet skal være ferdig høsten Dokumentet skal beskrive visjoner og mål for USH og UHT og tydeliggjøre roller og ansvar for aktørene. Strategien skal gi overordnede føringer i forhold til prioritering av faglige satsningsområder for perioden , og beskrive virkemidler, tiltak og metoder for å spre fagutviklingsprosjektene til de øvrige sykehjemmene og hjemmetjenestene i landet. Parallelt med strategiarbeidet skal Helsedirektoratet utvikle en ny felles logo og finne et nytt felles navn for undervisningssykehjem og - hjemmetjenester. Vurdering: Undervisningssykehjemmene er godt etablert som kommunale ressurssentre i alle landets fylker. Profilen til USH, Verdal bo og helsetun har i prosjektperioden vært en helhetlig satsning i hele omsorg og velferdstjenesten i Verdal kommune. Det er arbeidet systematisk med ulike fag og forskningsprosjekt for å styrke kvaliteten slik at tjenestemottakere i omsorg og velferd kan få ivaretatt sine behov for omsorg, pleie, behandling og aktivitet på en god måte. I tråd med de krav og forventninger som ligger i kriteriene for å inneha status som kjerneinstitusjon i Nord Trøndelag har det i prosjektperioden vært fokus på følgende: Side 14 av 18

15 Kompetanseheving blant de ansatte Ta initiativ til, delta i og dokumentere fagutviklingsprosjekt Utvide og etablere samarbeid i fag- og praksisnærforskning med andre kompetansemiljø, som f.eks Høgskolen i Nord-Trøndelag og Senter for omsorgsforskning i regionen. Målsettingen og profilen til USH, Verdal bo og helstun, har vært å heve og sikre kvaliteten på omsorg- og velferdstjenestene i hele kommunen, både institusjonstjenester, hjemmetjenester og andre deltjenester innen omsorg og velferd. Sett i lys av krav og kriterier som er lagt til grunn for å ha status som USH har hovedfokuset vært rettet mot eldreomsorgen i sykehjem. Motto: Tenke nytt, se muligheter! Generelt kan det sies at det er arbeidet aktivt med mange ulike delprosjekter innenfor hele omsorg og velferd, på tvers av distrikt og avdelinger, og det er gjort betydelig utviklingsarbeid som har bidratt til gode erfaringer og resultater. Stortingsmelding nr 25.( ) presiserer betydningen av kommunenes bidrag til å arbeide med kravene til kvalitet i samsvar med kvalitetsforskriften. Videre er det helsepolitisk enighet om å møte fremtidens utfordringer innenfor omsorgtjenestene med økt prioritering på kompetanseheving og samhandling. Erfaringene vi har gjort oss er at statusen som USH gir omsorg og velferdstjenesten i Verdal kommune muligheter til å jobbe systematisk på disse områdene i mye større grad enn om vi ikke hadde hatt statusen. USH som prosjekt har hatt egen prosjektleder som har koordinert det pågående utviklingsarbeidet. Prosjektleder har også hatt en sentral rolle knyttet til samarbeidspartnere og i forhold til spredning av erfaringer og resultat til andre kommuner. Satsningsområder Hovedsatsningsområde for USH de to siste årene har vært demensomsorgen. Med tanke på de store utfordringene vi får mht. flere eldre og derigjennom flere med demens er dette arbeidet en betydelig kvalitetsheving for å møte framtida. Et adekvat og hensiktsmessig tjenestetilbud av høy faglig kvalitet forutsetter høy kompetanse hos våre ansatte. God kvalitet kjennetegnes og bestemmes blant annet av helsepersonellets kunnskaper, ferdigheter men ikke minst personlige egenskaper som evne til etisk refleksjon over egen praksis. Hverdagen i omsorgstjenesten i kommunen består av en rekke utfordringer som krever godt etisk skjønn. I 2009 er det etablert refleksjonsgrupper på flere avdelinger innen omsorg og velferd. Erfaringer med. refleksjonsgrupper er gode og vi ønsker å fortsatt ha fokus på etikk i tiden fremover. Etisk kompetanseheving er derfor planlagt som et av satsningsområdene i Et annet satsningsområde i 2010 er Kunnskapsbasert praksis. (KBP). Daglig står helsepersonell i praksis overfor en rekke situasjoner som innebærer å ta faglige beslutninger som er gode nok. KBP er å ta faglige avgjørelser basert på systematisk innhentet forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og pasientens ønsker og behov i den gitte situasjonen. Side 15 av 18

16 Formålet med KBP er å styrke beslutningsgrunnlaget til de ansatte i helse- og omsorgstjenesten gjennom at praksis baseres på best tilgjengelige kunnskap. På den måten bedres kvaliteten på tjenestene til tjenestemottaker. Det er viktig for Verdal kommune, helse- omsorg og velferd, å videreføre det pågående utviklingsarbeidet og mulighetene som ligger i statusen som undervisningssykehjem, da kommunen har store utfordringer fremover med hensyn til blant annet demografi, rekruttering og kompetanse. Side 16 av 18

17 Verdal kommune Sakspapir Evaluering av ordningen med taletid i kommunestyret Saksbehandler: E-post: Tlf.: Line Therese Ertsås line.ertsaas@verdal.kommune.no Arkivref: 2007/ /000 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Verdal kommunestyre /10 Vedlegg: Samlet saksframstilling av kommunestyresak 10/08. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Kommunestyret vedtok i møte under sak nr. 10/08 følgende: 1. Normal taletid settes til 4 min. pr. innlegg pr. sak. 2. Andre gangs innlegg i samme sak settes til 2 min. 3. Kommunestyret kan særskilt vedta endringer i ovenstående taletidsbestemmelser i enkeltsaker. 4. Ovenstående bakes inn i vedtatt reglement. 5. Ordningen evalueres midtveis i perioden. I henhold til pkt. 5 i ovenstående vedtak legges saken fram for kommunestyret til evaluering. Side 17 av 18

18 Verdal kommune Sakspapir Spørsmål til ordføreren: ad. utbyggingsavtale med NorFraKalk AS Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bjørn Iversen Arkivref: 2010/393 - / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Verdal kommunestyre /10 Saksopplysninger: Venstre v/brita Kleven Thorsvik har stilt følgende spørsmål til ordføreren: I kommunestyret den 6. juni 2007 ble søknad om utslippstillatelse fra NorFraKalk AS behandlet. I punkt 5 heter det: Bedriften NorFraKalk AS og Verdal kommune inngår en nærmere utbyggingsavtale knyttet til tiltak relatert til trafikk, støy, støv og kvalitetsheving av nærliggende friområder i samsvar med delegert høringsuttalelse fra kommunen datert 9. oktober Avtalen forelegges kommunestyret innen Venstre har tidligere etterlyst avtalen i kommunestyret, men fortsatt er en utarbeidet avtale ikke forelagt oss folkevalgte. Hva er grunnen til at kommunestyrets vedtak ikke blir fulgt opp, til tross for tidligere etterlysing i kommunestyret? Hva kan ordføreren gjøre for å få fortgang i saken? Verdal, den Verdal Venstre, Brita Kleven Thorsvik Ordfører vil besvare spørsmålet i møtet. Side 18 av 18