POLITIFORUM BRIKKENE SOM MANGLER I 22. JULI-RAPPORTEN SIDE 10-25

Transkript

1 POLITIFORUM LØSSALG KR 65,- NR 05 BRIKKENE SOM MANGLER I 22. JULI-RAPPORTEN SIDE 10-25

2 PF-rabatt hos Esso: 70 øre literen! Hos Esso er det nå knallpriser på drivstoff med 70 ø/l i rabatt. Du kan benytte deg av medlemstilbudet på nesten 250 stasjoner og få 70 øre i rabatt på drivstoff når du kjører til jobb, hytta eller skal hente barn i barnehage eller på skole. Trenger bilen din rengjøring får du dessuten 20 % rabatt på bilvask hos oss og hver 6. vask gratis når du bruker rabattheftet*! Drivstofftilbudet gjelder ved bruk av Esso Mastercard i perioden juni Har du ikke Esso Mastercard? Se alle fordelene i kortet og søk enkelt her: essomastercard.no/politiets-fellesforbund * Ved bruk av rabatthefte på de stasjonene som tilbyr dette. Drivstoffrabatt forutsetter bruk av et Esso Mastercard. Effektiv rente ved kreditt på kr o/12 mnd. er 31,13 %. Total kredittkostnad kr

3 Foto: tinagent/sigve Aspelund Nyhet! Komplett utstyrt E-Klasse All-Terrain med Avantgarde-pakke. E 220 d 4MATIC All-Terrain Avantgarde Nå kr ,- 194 hk - 9-trinns aut. - luftfjæring E 220 d 4MATIC All-Terrain Avantgarde utstyr: Vinterhjul inkludert Avantgarde Line Garmin MAP PILOT Speilpakke 9G-TRONIC automatgir Parkeringssensorer foran og bak inkl. ryggekamera Setekomfortpakke PRE-SAFE System Tilhengerfeste 4MATIC firehjulsdrift Større bakkeklaring 18 vinterhjul 19 lettmetallfelger EASY-PACK elektrisk bakluke AIR BODY CONTROL luftfjæring LED hovedlys Medlemmer av Politiets Fellesforbund får medlemsrabatt etter 1. juli 2017! Nye E-Klasse All-Terrain fra kr ,-. Pris inkl. lev. Forbruk blandet kjøring: 0,52-0,53 l/mil. CO2-utslipp: g/km. Avbildet modell kan avvike fra tilbud. Importør: Bertel O. Steen AS.

4 4 LEDER POLITIFORUM «Vi skylder våre kolleger og modige sivile båtførere en stor takk. Det er på tide å løfte vekten av den fordelte skylden fra politifolkenes skuldre. 22. juli-kommisjonen hadde ikke fasiten Da 22. juli-kommisjonens leder Alexandra Bech Gjørv la frem sin rapport i august 2012, ble dette oppfattet som en fasit for det som skjedde under og etter terrorangrepet. Den regjeringsoppnevnte kommisjonen hadde hatt alle fullmakter til å ettergå det som skjedde for å fylle sitt mandat. Fra politiets side, i hvert fall fra enkeltansatte, var det ikke klima for å kritisere eller påpeke svakheter. Kommisjonen var suveren i sin konklusjon. Ansvaret for terrorhandlingen var det én mann som hadde. Men skylden for at politiet tilsynelatende ikke løste oppdraget optimalt, ble plassert på enkeltpersoner. Enten direkte eller mer subtilt. Boken «På vår vakt», skrevet av Malin Stensønes, avdekker svakheter i kildegrunnlaget for kommisjonsrapporten. Svakhetene påpekt i boken blir forsterket av politiansatte fra ulike politidistrikter. Vi har intervjuet de i denne utgaven. De var direkte involvert i initialfasen ved både regjeringskvartalet og på Utøya, uten at deres forklaring ble opptatt av 22. juli-kommisjonen. Vi har forståelse for at kommisjonen ikke hadde kapasitet til å intervjue alle som var involvert i aksjonen som pågikk. Men politifolk ute på oppdraget i initialfasen burde åpenbart vært intervjuet, fordi de sitter med informasjon kommisjonen ikke har tatt inn over seg. Det blir drøyt når kommisjonen tar seg den rett å komme med en konklusjon uten å ta forbehold om mulige svakheter i kritikken. Blant annet konkluderer kommisjonsrapporten med at Beredskapstroppen ikke hadde grunnlag for å gå ut fra at det var flere gjerningsmenn på Utøya. Konklusjonen insinuerer at Beredskapstroppens menn burde tatt hensyn til at det kun var én gjerningsmann, og således burde ha startet evakuering av skadde og inntransport av helsepersonell tidligere. Dette blir en grunnløs beskyldning om skyld. Vi vet at mange på Utøya meldte inn at de antok at det var flere gjerningsmenn. Ikke bare Beredskapstroppen, men også politifolk fra Nordre Buskerud og innsatsstyrken fra Søndre Buskerud delte denne oppfatningen, basert på ulike kilder. Det ville være utenkelig fra et politioperativt ståsted å ta inn helsepersonell i det som så ut som en krigssone, uten å være trygg på at det ikke var flere gjerningsmenn der ute. Døde helsearbeidere redder ikke liv. «Det går ikke én dag uten at jeg tenker på det vi gjorde der ute», sier en tjenestemann vi har snakket med. «Resten av 2011 og hele 2012 var et helvete for meg jeg ville slutte i politiet», sier en annen. De har følt på samfunnets plassering av skyld. Ansvaret er plassert. Gjerningsmannen er fengslet. Skylden for at politiet ikke hadde godt nok samband ligger høyere oppe. Ansvaret for at operasjonssentralen i Hønefoss var bemannet med én person, var godkjent av politimesteren hun hadde ikke penger til flere. Skylden for at politiet ikke hadde helikoptertransport lå ikke på tjenestemannsnivå. Skylden for kritikken om «ressursene som ikke fant hverandre», er det de som sørger for ressurser til politiet som skal ha. Politiet var satt i en umulig situasjon for å løse situasjonen etter boka. Det ansvaret skal ikke påleggs enkeltpersoner. Vi vet og vi kjenner innholdet i handlinger og heltemodig innsats fra en rekke personer. Politifolk og sivile, som med åpne øyne risikerte egne liv, med en sterk vilje til å hjelpe de som var i livsfare uten å tenke på egen sikkerhet. Vi skylder dem noe helt annet enn å fordele skyld. Vi skylder våre kolleger og modige sivile båtførere en stor takk. Det er på tide å løfte vekten av den fordelte skylden fra politifolkenes skuldre. Ole Martin Mortvedt Ansvarlig redaktør

5 5 INNHOLD NR Facebook.com/Politiforum 108. årgang UTGIVER Politiets Fellesforbund Møllergt. 39, 0179 Oslo Tlf Fax POLITIFORUM ANSVARLIG REDAKTØR Ole Martin Mortvedt Tlf Mobil BRIKKENE SOM MANGLER 22. juli-kommisjonens rapport utgjør mye av grunnlaget for den altomfattende omveltningen av norsk politi. Men hvor presis er rapporten egentlig? Nye opplysninger sår tvil om grundigheten til kommisjonens arbeid. JOURNALIST Erik Inderhaug Tlf Mobil NETTJOURNALIST Torkjell Jonsson Trædal Mobil VELGER HELIKOPTER TIL AUGUST Valget står mellom to produsenter. SJU POLITISENTRALER I OSLO Alle er døgnbemannede. MARKEDS- ANSVARLIG Heidi Bjørkedal Tlf Mobil heidib@pf.no LAYOUT/ PRODUKSJON INGEN FLERE POLITIFOLK PÅ 18 ÅR Nå er det krise for politiet på turiststedet Trysil. FASTE SIDER 48 Kronikk 50 Debatt 52 Sigve sier 53 Vi gratulerer 54 Politiets verden 55 Felles enhet for politihumor GRENSELØST POLITI Gry Henriksen dro fra Innlandet PD til Ghana. RESPONS «Hvis vi klarer å oppklare hverdagskriminaliteten og pådømme saken raskt vil det være den aller beste forebyggende medisin.» Vidar Aaltvedt om nærpolitiet på side 50. FRISTER Innlevering av stoff til nr. 06, 2017 sendes på mail til redaksjonen innen ADRESSEENDRING adresse@pf.no GRAFISK PROD Panzerprint Godkjent opplag: FORSIDEFOTO: Lasse Tur/Reuters ISSN: PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner). PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 Sentrum, NO-0101 Oslo Tel Fax: Epost: pfu@presse.no

6 6 HELIKOPTER HELIKOPTERBESL To leverandører kjemper om å få levere de tre nye politihelikoptrene. Beslutningen blir tatt etter sommerferien. TEKST: Erik Inderhaug FOTO: Politiets helikoptertjeneste D et sier Freddy Rotseth, leder av politiets helikoptertjeneste. Vi er i forhandlinger med to leverandører, og har tatt mål av oss om å signere en kontrakt i løpet av august i år. Leveransen blir i løpet av 2019, sier han til Politiforum. Med seg i forhandlingene har helikoptertjenesten Politiets Fellestjenester (PFT) og innleid kompetanse fra et advokatfirma med god kjennskap til offentlige anskaffelser og helikopteranskaffelser. I motsetning til det som ofte har vært praksis ved anskaffelser i politiet, skal de nye helikoptrene være hyllevare. Vi har vært opptatt av at det vi skal kjøpe, skal være hyllevare, uten skreddersøm for norsk politi som vi pålegger leverandører å utvikle. Det har ofte vist seg å gjøre det problematisk for leveransetidspunktet. Nå prøver vi å unngå forsinkelse, selv Vi har vært opptatt av at det vi skal kjøpe, skal være hyllevare, uten skreddersøm for norsk politi. om vi ikke har garanti for det. Men dere stiller krav til leveranse i 2019? Ja. STØRRE OG RASKERE I fjor høst slapp daværende justis- og beredskapsminister Anders Anundsen (Frp) nyheten om at regjeringen hadde bestemt seg for å kjøpe to nye helikoptre til politiet, med opsjon på et tredje. En av gladnyhetene under revidert nasjonalbudsjett, var beslutningen om å innløse denne opsjonen. I 2019 skal dermed politiet etter planen ha tre helikoptre. Vi er naturligvis veldig godt fornøyd med at det har blitt tatt en politisk beslutning om dette, sier Rotseth, som ikke var informert om beslutningen før tett opptil nyheten ble sluppet i NRK Dagsrevyen den 9. mai. De tre helikoptrene vil være både større og raskere enn dagens helikoptre, som er av typen EC135 T2+ og produseres av Airbus helicopters. Vi stiller krav om at helikoptrene skal kunne fly 250 nautiske mil med seks passasjerer pluss besetning om bord. I transportmodus skal helikopteret kunne operere i 3,5 timer. Så skal vi også videreføre dagens konsept, med politihelikopteret som en observasjons- og overvåkningsplattform, forteller Rotseth. Når helikoptertjenesten får tre helikoptre tilgjengelig, vil de utstyres forskjellig. Ett helikopter skal stå i transportberedskap, ett i observasjonsberedskap, mens det tredje benyttes til vedlikeholdstrening eller sertifisering. Helikopteret som står i transportmodus, vil ikke ha observasjonskapasitet. Hva når dere skal sette inn det tredje helikopteret i tjeneste? Det kan være begge deler. I kravspesifikasjonen har vi stilt krav om at helikoptrene må være helt identiske, og at det må være mulig å sette på utstyr ut ifra det behovet vi har. Det må kunne rekonfigureres. Hva med skarpskyting fra helikopteret? Vi gjør det i dag, men har begrensninger med tanke på last. For å kunne ha med en skytter om bord, må vi ha mindre drivstoff i tanken på grunn av at helikopteret har for liten lasteevne. Men dette er et konsept vi ønsker å videreføre.

7 7 UTNING I AUGUST SVÆRT MANGE FLYTIMER Dagens politihelikopter er av 2002/2003-modell. Selv om produsenten ikke har satt noen livstidsbegrensning på det, er det liten tvil om at både politiets eget og nummer to-helikopteret de leier fra britisk politi, er klare for utskiftning. Begge helikoptrene har flydd veldig mange timer. Det som politiet eier, har nådd timer, mens det vi leier har flytimer. Det er nok helt i verdensklasse på antall akkumulerte flytimer for denne typen helikoptre, sier Rotseth, og legger til: Ingen av de nordiske landene eller andre land vi liker å sammenligne oss med, har helikoptre med samme antall flytimer. Utfordringer med mindre sprekkdannelser og rust, har bidratt til stadig mer nedetid for dagens helikoptre. Vi ser også at politiutrustningen om bord begynner å bli gammel, og komponenter går i stykker. Det er en utfordring i dag å klare å holde ett helikopter flygedyktig 24/7, 365 dager i året. Tre helikoptre vil åpenbart gi langt bedre helikopterberedskap, ikke minst når de nasjonale beredskapsressursene etter planen også samlokaliseres på beredskapssenteret noen mil sør for Oslo. Vi får tilført en ny dimensjon med flymaskiner som er mer robuste og som har transportkapasitet. I tillegg har det også vært en utvikling på teknologisiden i flybransjen de siste årene. Tre helikoptre vil også gi oss større robusthet. De helikoptertypene som er med i konkurransen flyr også fortere enn dagens helikoptre, under tilsvarende forhold. Responstiden kommer til å bli raskere? Ja. ØNSKER NY ATB Hvilke leverandører og hvilke helikoptermodeller som nå kjemper om å få bli nytt norsk politihelikopter, vil Rotseth naturlig nok ikke kommentere. I en reportasje i Teknisk Ukeblad spekuleres det i om valget faller på en av disse fire helikoptermodellene: Agusta Westland AW169, brukt av blant kroatisk og amerikansk politi. Airbus Helicopters H145, brukt av blant annet tysk og kinesisk politi. Sikorsky S-76D, brukt av blant annet amerikansk politi. Bell 429, brukt av blant annet svensk og slovakisk politi. Også det norske forsvaret bruker i dag Bell-helikoptre i tjenesten, men da den litt eldre modellen Bell 412. Uavhengig av hvilket helikopter som blir valgt til norsk politi, kommer utvidelsen til tre helikoptre til å utløse behov for økt bemanning. Politiutrustningen om bord begynner å bli gammel, og komponenter går i stykker. Vi må ha flere operatører, sier Rotseth. I dag har helikoptertjenesten sju crew, hvert bestående av en pilot, en «police crew member» (oppdragsleder) og en systemoperatør som sitter bak i helikopteret. Vi ønsker å videreføre dette konseptet på det politihelikopteret som skal være observasjonsplattform i framtiden. På transporthelikopteret vil vi ha en transportkonfigurasjon, som baserer seg på konseptet «single pilot operation», med kun pilot og oppdragsleder, forklarer lederen for helikoptertjenesten. Rotseth forteller videre at helikoptertjenesten samtidig er i prosess for å se på om de kan få ytterligere fritak fra arbeidstidsbestemmelsene (ATB). Både redningstjenesten og Norsk Luftambulanse har en turnus som krever at man er lenger på basen i gangen enn det dagens ATB for politiet åpner for. Vi har ikke startet forhandlinger på dette, i og med at beslutningen om å øke kapasiteten er fersk, men vi har spilt det inn.

8 8 KORTNYTT FORSKER PÅ ANONYMISERING AV POLITIFOLK I dag finnes det ikke noe klart lovverk som gir politiansatte rett til å forbli anonyme. Det blir nå gjenstand for forskning. TEKST OG FOTO: Ole Martin Mortvedt Det er vel kjent at politiaksjoner og pågripelser fører til store inngripener i enkeltpersoners liv. Enkeltpersoner som av og til kan ønske å true, å skade, å hevne seg eller å forsøke å hindre etterforskningen. I 2004 ble raneren Svein-Erik Utsi skutt i rumpa av Beredskapstroppen da han var i ferd med å bryte seg inn i en bank på Jessheim. Utsi forsøkte lenge å få vite identiteten til tjenestemannen som skjøt, for å kunne rette sivilt søksmål for skadene. I 2015 måtte statsadvokaten i Hedmark og Oppland jobbe iherdig for å skjerme identiteten til tjenestemannen som skjøt en tsjetsjensk kriminell i hofta. Mannen først hadde NYSGJERRIG: Jeg vil forsøke å finne ut av hva politiets faktiske behov for anonymitet er i de ulike tilfellene, sier jusstudent Berit Lund Koksvik. skutt mot patruljen, og kom med drapstrusler mot involverte tjenestemenn. I dag finnes det ikke noe klart lovverk som gir politiansatte rett til å forbli anonyme. Nå har jusstudent Berit Lund Koksvik fattet interesse for problemstillingen. I november skal hun levere sin mastergrad, og ønsker i den forbindelse tilgang til flere konkrete eksempler på behovet for å holde politiansattes identitet skjermet. Jeg vil forsøke å finne ut av hva politiets faktiske behov for anonymitet er i de ulike tilfellene. Det operative perspektivet vil jeg forsøke å sammenstille med lovgiverperspektivet og gjeldende rett, sier Koksvik til Politiforum. Hennes problemstilling er å undersøke om gjeldende rett oppstiller et reelt vern for polititjenestepersoner mot trusler, under og etter lovlig tjenesteutøvelse. Konkret drøftes anonymisering/skjermet identitet i gitte tilfeller som virkemiddel i etableringen av et slikt vern. Jeg tar utgangspunkt i politiets faktiske behov for regulering av anonymisering/ skjermet identitet, på tjenestestedet samt på etterforskningsog domsstadiet. Videre ser jeg på gjeldende rett på området og om det per i dag fins en tilstrekkelig god løsning på problemstillingen. Jeg tar også for meg utenrettslig praksis- og begrensninger, og vil også inkludere en drøftelse av hvordan gjeldende rett burde/kunne se ut, sier hun. Kjenner du til konkrete episoder eller problemstillinger som kan belyse dette, ta gjerne kontakt med Koksvik på e-post beritlko@gmail.com. Hun lover forskningsmessig anonymitet. Selvsagt. MÅNEDENS SPØRSMÅL GODE AVTALEPRISER BÅDE PÅ JOBB OG FERIEREISER Ring ordre@travelnet.no Ja, POD håndterer det godt i dialog med politikerne 2 % Ja, politilederne er åpne om det i samfunnsdebatten 2 % Gå inn på Politiforum.no for å svare på neste måneds spørsmål:

9 9 Bruk #POLITIBILDET på dine og andres politibilder, så får vi se dem også! Hva stemmer PÅ INSTAGRAM Politiforum har sendt deg en spørreundersøkelse for å kartlegge politiansattes politiske ståsted. Vi håper du vil delta. TEKST: Erik Inderhaug Politiforum ut en elektronisk spørreundersøkelse på e-post til alle medlemmer av Politiets Fellesforbund. Hensikten med undersøkelsen er å kartlegge det politiske ståstedet til politiansatte, politistudenter og politipensjonister. Vi ønsker å finne ut i hvilken grad politiet gjenspeiler befolkningen i dette spørsmålet, og om samfunnets maktapparat har en klar politisk slagside. Og vi ønsker å se om det er forskjeller mellom de forskjellige gruppene i politiet. Samtidig spør vi om hva politiansatte mener om justispolitikken de siste fire årene. Her har du mulighet til å gi en direkte tilbakemelding til de politikerne som har ansvaret for budsjettet og styringen av etaten. Vi har stor forståelse for at politisk ståsted er en privatsak, og understreker at det selvfølgelig er helt frivillig om du ønsker å delta eller ikke. Samtidig ønsker vi en så stor oppslutning om spørreundersøkelsen som mulig, for at den skal bli mest mulig representativ for politiet som helhet. Svarene i undersøkelsen blir behandlet konfidensielt, og du som enkeltperson vil forbli anonym. Resultatet fra undersøkelsen vil bli benyttet i redaksjonelle artikler i Politiforums papirutgave, samt på Politiforum.no. Undersøkelsen sendes ut gjennom analyseverktøyet til det danske analyseselskapet Enalyzer, og kommer fra e-postadressen survey@enalyzer.com. Har du spørsmål eller kommentarer til undersøkelsen, ta gjerne kontakt med journalist Erik Inderhaug på erik@pf.no. Er politiet flinke nok til å synliggjøre sitt økonomiske Like før patruljebilen letta av dagens beslag Gratulerer med dagen PÅ TWITTER HANS SVERRE 24. mai «Vi trenger ikke mer øl i parken. Vi håndhever med skjønn og trenger hjemmelen for kunne forebygge bråk.» HARALD 22. mai «Utvalgsleder særorgansutvalget med litt uheldig smil i debatten. Kan virke som hun latterliggjør argumentene til PÅ FACEBOOK Reaksjoner på «Særorganutvalget vil legge ned Politiets utlendingsenhet og Utrykningspolitiet». DANIEL VANGEN: Det som er så synd, er at det som tar flest liv hvert år (bortsett fra selvmord) er trafikken, og at dette arbeidet (igjen) skal nedprioriteres. Norsk politi har en trafikkstrategi som vi er kjent for over hele verden, og som andre land strekker seg langt for å etterligne. Da er det jo utrolig leit at UP foreslås nedlagt, som er bærebjelken i denne strategien. Lokalt politi er så underbemannet fra før at hvis UP legges ned, så vil det nesten ikke være noen som holder trafikkontroller og jobbe for trafikksikkerhetsarbeid. I mange norske byer er det en, kanskje to patruljer på jobb, og når oppdragene står i kø, så er det ikke mye tid til å drive trafikkontrollvirksomhet. Nei, POD og politilederne er altfor lojale mot politikerne 48 % Nei, politiledelsen er altfor passive i samfunnsdebatten 43 % Vet ikke 4 % Vi får bare håpe at politikerne klarer å se det store bildet. VIDAR STIBERG PETTERSEN: Skal ikke alt sentraliseres? Virker som her er det viktigst å endre på noe for endringenes skyld. Har du tillit til 22. juli-kommisjonens rapport? Du kan på Twitter, Instagram og Facebook for de siste politinyhetene!

10 JULI 22. JULI-RAPPORTEN: KRITISERTE 22. JULI-RAPPORTEN POLITIET PÅ MANGELFULLT GRUNNLAG 22. juli-kommisjonen slår fast at politiet ikke kunne ha aksjonert på Utøya med et situasjonsbilde av flere gjerningspersoner. Nye opplysninger slår nå sprekker i kommisjonens konklusjon. TEKST: Malin Stensønes, Erik Inderhaug og Ole Martin Mortvedt

11 11 FAKTA I denne saken har Politiforum jobbet sammen med Malin Stensønes, forfatter av boken «På vår vakt. Beretninger fra politiets beredskapstropp». I boken forteller operatørene fra Beredskapstroppen om sin rolle 22. juli Flere av beskrivelsene i saken tar utgangspunkt i boken. FOTO: ADRIAN ØHRN JOHANSEN

12 JULI «Hele aksjonen var jo basert på at det var flere gjerningsmenn. Hvis jeg som aksjonsleder hadde organisert aksjonen slik vi gjorde, med kunnskap om at det var én gjerningsmann, burde jeg ha vært avskiltet som politi.» TERJE KLEVENGEN, Beredskapstroppens aksjonsleder på Utøya. Intervjuet av 22. juli-kommisjonen. Da Alexandra Bech Gjørv la fram 22. juli-kommisjonens rapport den 13. august 2012, falt også dommen over politiets innsats den skjebnesvangre julikvelden et drøyt år tidligere. Rapporten, i sin omfangsrike grundighet, ble umiddelbart omfavnet av politikere og publikum. Dette var «sannheten» om hva som egentlig skjedde. Et sentralt punkt i rapporten var kommisjonens fastslåelse av premissene for politiets aksjon på Utøya. All informasjon, ble det understreket, pekte i retning av at politiet aksjonerte mot det de da mente var én gjerningsperson på Utøya ikke flere, som mange hevder. Kommisjonsleder Gjørv har ved senere anledninger fastholdt og forsterket kommisjonens konklusjon. Som det opplyses i rapporten inneholdt ingen av nødmeldingene som kom inn til operasjonssentralene i Nordre og Søndre Buskerud politidistrikt før pågripelsen opplysninger om flere gjerningsmenn. Meldinger både fra lokale tjenestemenn, operasjonssentralen og Beredskapstroppen på sambandet etterlater et entydig situasjonsbilde av én gjerningsperson, slo Gjørv fast senest i et Aftenposten-intervju i februar i år. MANGLER KOMMUNIKASJONEN Rapportens konklusjon og Gjørvs standhaftige gjentakelse av denne står i sterk kontrast til beskrivelsene fra flere involverte polititjenestemenn om sine opplevelser fra 22. juli Spesielt for de involverte fra Beredskapstroppen har dette vært et sårt punkt. Før Beredskapstroppen gikk til aksjon på Utøya, var deres trusselbilde tre til fem gjerningspersoner med automatvåpen, og muligens bruk av eksplosiver. Det var dette som i flere omganger ble meldt ut fra Delta-Ko, styrkens kommandoplass, til aksjonsleder, som igjen formidlet trusselbildet videre til de ulike Delta-patruljene. Det var med denne informasjonen de gikk til aksjon. Hele aksjonen vår var basert på dette, sier Terje Klevengen i boken «På vår vakt». Klevengen var Beredskapstroppens aksjonsleder på Utøya. Da jeg forklarte meg for kommisjonen, var jeg krystallklar på at mitt situasjonsbilde var tre til fem gjerningsmenn. Det bildet fikk jeg før jeg nådde Sollihøgda, altså lenge før vi aksjonerte på Utøya. Jeg fikk ikke ett kritisk spørsmål om min situasjonsforståelse når det gjaldt gjerningsmenn da jeg var hos kommisjonen. Jeg ble aldri konfrontert med at den hadde et avvikende syn, fortsetter han. Aksjonslederen sier at om man legger til grunn at det var én gjerningsmann, så var det ingen god politiaksjon han sto i spissen for. Da gjorde vi ingen god jobb. Da skulle vi gjort noe helt annet. Vi skulle ha fått helsepersonell ut umiddelbart og startet behandling og evakuering. Hele aksjonen var jo basert på at det var flere gjerningsmenn. Hvis jeg som aksjonsleder hadde organisert aksjonen slik vi gjorde, med kunnskap om at det var én gjerningsmann, burde jeg ha vært avskiltet som politi. Påstanden om at politiet kun aksjonerte ut ifra teorien om én gjerningsmann, skyldes delvis at det ikke finnes opptak av Beredskapstroppens kommunikasjon denne dagen. Det gjelder kommunikasjon patruljene imellom, fra vårt kommandopunkt til meg som aksjonsleder, eller fra meg og til de ulike Delta-patruljene. Men det betyr ikke at det ikke fant sted. Det betyr bare at det ikke finnes opptak av det. Jeg forstår likevel ikke hvordan kommisjonen har kunnet konkludere som de gjør. Det er ikke det bildet vi som faktisk var der, satt med, sier Klevengen. Informasjon som aldri før har vært kjent, viser imidlertid at Beredskapstroppen slett ikke var alene om å jobbe ut ifra et trusselbilde med flere gjerningspersoner. Vi går seks år tilbake i tid. HJEMME NÅR DET SMELLER Aksjonsleder Klevengen har akkurat kommet inn døra hjemme når datteren ringer fra Oslo sentrum. Det er 22. juli 2011 og bomben i regjeringskvartalet har akkurat drept åtte personer og snudd Norge opp ned. Klevengen råkjører tilbake til politihuset på Grønland. Idet han runder hjørnet på vei inn, ser han den første Delta-patruljen forlate Politihuset. Den neste bilen som blir klar, tar han selv. Hans jobb er å koordinere Beredskapstroppens samlede innsats. Samtidig, et annet sted i Oslo, er Thorbjørn Silseth og Jon Aasgaard fra Bombegruppa på vakt. De hører over politiradioen at det har vært en stor eksplosjon i Oslo sentrum, og kjører umiddelbart så raskt de kan mot regjeringskvartalet. Underveis forsøker de både å oppdatere seg og å gi råd. De diskuterer om det kan ha en naturlig forklaring. Er det en ulykke? Eller en viljestyrt handling der de må stå overfor én eller flere motstandere? I bilen har de innsatsutstyret sitt, våpen og personlig utrustning, i tillegg til spesialutstyr: Roboten som de kan fjernstyre om risikoen skulle tilsi det, og én bombesøkshund. Vi er jo alltid forberedt, sier Aasgaard. Men å komme inn i regjeringskvartalet var nærmest uvirkelig. Og jeg var ikke i tvil; dette var en villet handling. Det var naturlig å tenke at vi sto overfor en aktør med betydelig kapasitet som evner å ramme midt i hjertet av maktsenteret i Norge. Du begynner automatisk å tenke på hva som vil skje videre. Hvor og hva angripes neste gang? TO TELEFONSAMTALER På kortsiden av høyblokka har Klevengen parkert bilen og bruker det som et møtepunkt for Delta-patruljene som nå i et jevnt sig melder seg i regjeringskvartalet. Aasgaard fra Bombegruppa går bort til ham. De kaster ikke bort tiden på å utveksle høflighetsfraser eller personlige inntrykk, men går rett på hva som anses å være trusselbildet og hvordan de skal disponere mannskapene sine. Begge tar utgangspunkt i at det er en ter-

13 13 FOTO: SIV JOHANNE SEGLEM/DAGBLADET RUSTET FOR INNSATS: Terje Klevengen var Beredskapstroppens aksjonsleder på Utøya 22. juli 2011.

14 JULI KLAR MELDING: AMK-sentralen i Østfold sendte ut melding om flere gjerningspersoner på Utøya. «Det ble sort på hvitt kommunisert ut fra AMK Østfold, lenge før Breivik ble pågrepet på Utøya, at det var flere gjerningspersoner med automatvåpen. Det er litt rart at 22. julikommisjonen ikke har fanget opp det.» KJELL SYVERSEN, ambulansjesjåfør i den andre ankomne ambulansen. Ikke intervjuet av 22. juli-kommisjonen. roraksjon. De har ikke kontroll på området og må være forberedt på at andre bomber kan settes av for å ramme hjelpeinnsatsen, eller at bevæpnede gjerningsmenn ønsker å engasjere mannskapene i strid. Konklusjonen blir at bombegruppa må ta seg inn i høyblokka, på søk etter eventuelle nye eksplosiver. Delta får som primæroppdrag å sikre dem og søke etter gjerningsmenn, sekundært å lokalisere overlevende og evakuere ut skadde fra bygningen. Inne i bygningen finner de fem personer som er skadet og som de evakuerer ut. Når Silseth kommer ut av Høyblokka blir han møtt av Klevengen. Han refererer til to telefonsamtaler som akkurat har funnet sted. Den første samtalen var fra en ung jente til faren, politiinspektør Jan Erik Haugland i Politidirektoratet, som satt i stabsmøte sammen med daværende nestleder i Delta, Helge Mehus da datteren ringte. Den andre samtalen ble ringt inn til Oslo politidistrikt fra en mann som hadde snakket med en ungdom på Utøya. Vi har en ny situasjon. Det er meldt om skyting på Utøya i Tyrifjorden. Det er meldt om flere gjerningsmenn, automatvåpen og muligens eksplosiver hengt opp i trær. Vi kommer til å omdirigere våre patruljer dit, sier Klevengen om telefonsamtalene. De står rett ved krateret utenfor høyblokka. Silseth sier at han har forstått. Sekundærangrepet er i gang. De blir enige om å holde tett kontakt. I tiden som følger har Aasgaard telefonisk kontakt med Klevengen flere ganger, og de oppdateres fortløpende på det trusselbildet Beredskapstroppen sitter med. Det er meldt om flere gjerningspersoner med automatvåpen og muligens bruk av eksplosiver. Det var åpenbart en oppgave for oss, forteller Silseth. Vi er opplært til å gå dit det brenner. Vi fikk melding om at det kunne være eksplosiver. Vi ville være med Delta ut på Utøya. Aasgaard anmodet 01 om tillatelse til å bli med til Utøya, men etter en stund kommer avslaget fra operasjonsleder. De skal bli i Oslo og fortsette søket der. VENTER FLERE GJERNINGSMENN Hos politiets operasjonssentraler har telefonene begynt å ringe. Klokka er når den første samtalen fra Utøya treffer operasjonssentralen i Søndre Buskerud politidistrikt i Drammen. Umiddelbart begynner varslin-

15 15 POLITIRAPPORTENE I politiets egenrapporter om hendelsesforløpet 22. juli, ble det flere steder beskrevet hvordan meldinger om flere potensielle gjerningspersoner ble håndtert. Rapport 1: Politiets evaluering Rapport 2: Søndre Buskerud Rapport 3: Nordre Buskerud ing Evaluer li ju sjon tiopera trikts poli d politidis 2011 august Buskeru Nordre dag 15. til man 22. juli fredag Side 1 22/7 Evaluering politidistrikt Buskerud Nordre gen av mannskapene i distriktet. Innsatsleder Arne Guddal er på vei til jobb i Drammen når telefonen hans ringer. Det er makkeren Geir Oustorp. Hør godt etter. Det er skyting på Utøya. Vi skal opp dit. Meldingen er kort og konkret. Guddal kjører det han kan til politihuset, hvor han uniformerer seg og møter flere andre kolleger. Den første patruljen forlater politihuset klokka På minutter er tre politibiler i full utrykning i retning Utøya. Guddal, som på dette tidspunktet var skarpskytter, og Oustorp, har med seg distriktets UEH-leder Pål Erling Lundbekk i sin bil. De er nå kjent med de første meldingene som kom inn til operasjonssentralen i Drammen, om at det foregår skyting på Utøya. Men like før klokka kommer en nødmelding til operasjonssentralen med ny informasjon. Klokka formidles den videre til patruljene. Vi får melding fra sambandet om at det skytes både på landsiden og på selve Utøya, og at det da dreier seg om flere gjerningspersoner. Vi skjønner at dette er svært alvorlig, og forbereder oss på at vi kan møte gjerningspersoner i fluktbiler, forteller Guddal. De tre patruljene tar derfor forskjellige veier, for å dekke alle mulige utveier. Bilen Guddal sitter i, tar den lengste kjøreruta; en omvei som senere bemerkes i 22. juli-kommisjonens rapport, men som ikke blir forklart. På veien oppover forbereder patruljene fra Søndre Buskerud seg på det verste. Den rådende oppfatningen er at de kan komme til å møte fire-fem gjerningspersoner med automatvåpen. Det er den situasjonsforståelsen de jobber ut ifra. OPPDRAG I UVISSE Ingen av de tre patruljene fra Søndre Buskerud møter fluktbiler på veien. De to patruljene som tok den korteste ruta, drar først til politihuset i Hønefoss, før de kjører til kaia på Storøya, hvor de møter Guddals patrulje og flere kolleger fra nabodistriktet. UEH-leder Lundbekk spør en kollega fra Nordre Buskerud om hvor de trengs. På øya, svarer kollegaen. Minutter senere er sju polititjenestemenn fra Søndre Buskerud på vei mot Utøya i tre sivile skjærgårdsjeeper. Klokka har nå passert 19.00, og gjerningsmannen har allerede vært pågrepet i en halvtime. Så spraker det på sambandet.

16 JULI «Det var naturlig å tenke at vi sto overfor en aktør med betydelig kapasitet som evner å ramme midt i hjertet av maktsenteret i Norge. Du begynner automatisk å tenke på hva som vil skje videre. Hvor og hva angripes neste gang?» THORBJØRN SILSETH, Bombegruppa. Ikke intervjuet av 22. juli-kommisjonen. Vi får melding på øret om mange drepte og skadde på nordenden av øya, sier Guddal. Båten han og Ousdal sitter i, skiller lag med de to andre, og setter kursen dit. Fortsatt vet de ikke hvor mange gjerningsmenn som befinner seg på Utøya. De spør først den sivile båtføreren om han er komfortabel med å ta dem inn til land. Det er han. Guddal og Oustorp er alene når de går i land nord på Utøya. De møtes av et grufullt syn. Vi ser fem-seks urørlige personer under en steinblokk. Flere andre flyter i sjøen. Jeg sikrer området som skarpskytter, mens Oustorp drar dem i land for å se om de lever, sier Guddal. De er alle døde. Alene på nordspissen av øya, trekker polititjenestemennene seg inn i skogen for å begynne å sikre området. Tanken er å begynne søket etter flere gjerningsmenn. Jeg ser da en gutt i blodig t-skjorte komme gående mot oss. Polititjenestemannen vet ikke hva han skal forvente. Er dette en gjerningsmann? Guddal, trent skarpskytter, hever våpenet. Raskt er gutten pågrepet. Polititjenestemennene begynner umiddelbart å avhøre ham. Gutten sier «pass dere, det er en til av oss, bevæpnet med hagle og gevær, oppe på høyden». Han er sjokkskadet, men det oppfatter ikke polititjenestemennene der og da. De har ankommet Utøya med forventningen om flere gjerningspersoner, og er nødt til å ta ham på alvor. AMK MELDER OM FLERE Noen timer tidligere er den erfarne ambulansesjåføren Kjell Syversen på vei i ambulanse fra Sarpsborg til Ullevål sykehus med en pasient som har hatt hjerteinfarkt. På veien får de beskjed fra AMK-sentralen i Østfold om å melde seg for AMK i Oslo etter at pasienten er levert. Det har vært en eksplosjon i Oslo sentrum. Syversen er en erfaren ambulansesjåfør med variert bakgrunn. Han er utdannet sykepleier, industrimekaniker og yrkesdykker fra Nordsjøen, i tillegg til mange år som frivillig i Røde Kors sitt hjelpekorps. Anestesisykepleieren som er med ham, har flere deployeringer for Forsvaret i Afghanistan. «Som en krigssone», tenker han, når ambulansen når Oslo sentrum. Men det er ingen oppdrag for dem i regjeringskvartalet. Både de døde og skadde er evakuert ut, og de blir dimittert. Før de når Ekebergtunellen kommer kontrabeskjeden snu! Syversen kjører tilbake til Oslo S og plasserer ambulansen slik at de raskt kan rykke ut i alle retninger. De blir sittende og vente noen minutter, så kommer beskjeden fra AMK: Skyting pågår på Utøya. Syversen vet hvilken retning det er og kjører for fulle sirener vestover, under krevende kjøreforhold. Underveis kommer en ny oppdatert melding fra AMK-sentralen i Østfold: «Flere personer skyter med automatvåpen. Flere personer svømmer i vannet. Flere personer drept. Antas at 50 personer er drept.» Da fikk vi i alle fall en indikasjon på hva vi sto overfor, forteller Syversen. I den grad det hadde en påvirkning var det at vi forsøkte å komme ennå raskere frem. Det er jobben vår å hjelpe. At det var flere som skjøt med automatvåpen endrer ikke det. Snarere tvert i mot. Det ville være enda større behov for oss. Kun én annen ambulanse har ankommet Utøykaia når Syversen og kollegaen svinger ned. De begynner umiddelbart å jobbe med de vettskremte, skutte og skadede ungdommene som kommer i land. Vi gjorde det vi kunne. Behandlet de vi kunne og fikk sendt de videre med helikopter til Ullevål. Madrassene som var fulle av blod vasket vi i fjorden, og så behandlet vi nye. Du mister jo oversikten etter hvert, men jeg vil anta at vi tok i mot et sted mellom 13 og 17 døde. De var barn, sier Syversen. BLIR ALDRI INTERVJUET Omtrent samtidig som Syversen og kollegaen får melding om at flere gjerningsmenn skyter med automatvåpen på Utøya, ringer telefonen til en ferierende polititjenestemann i Vikersund. Beskjeden er ikke til å misforstå: Det skytes på Utøya. Polititjenestemannen, som ikke ønsker å stå fram med navn i Politiforum, kaster seg umiddelbart rundt. Han drar raskt til kontoret, og ringer samtidig en kollega og en kamerat. «Jeg visste at det var AUF-leir denne uken og derfor mange mennesker der. Samtidig som jeg pakket utstyr, ringte jeg en kamerat som har båt liggende i Vikersund ved Sandbrygga. Han fikk beskjed om at vi trengte båten og ble bedt om å gjøre den klar», skriver polititjenestemannen i sin rapport, gjengitt av Aftenposten i I rapporten opplyses det at båten ankommer Utøya bare minutter etter at personen som skal vise seg å være en enslig gjerningsmann, blir pågrepet. Men det er det ingen som vet, og på øya er situasjonen kaotisk og uoversiktlig. Polititjenestemannen sikrer området med våpenet sitt mens de evakuerer ungdommer fra strandkanten på Utøya. De spør ungdommene om hva som skjer, og hva de vet. Svarene er unisone: Mellom to og fem personer skyter på leirdeltakerne på AUFs sommerleir. Redningsarbeidet fortsetter utover kvelden. Lenge har polititjenestemannen våpenet sitt parat i påvente av at flere gjerningsmenn kan dukke opp. Den siste han eskorterer til land, er Anders Behring Breivik. I etterkant skriver polititjenestemannen en detaljert rapport om det han har hørt og gjort denne juli-kvelden. Rapporten blir en del av 22. juli-kommisjonens store kildemateriale. Men polititjenestemannen blir aldri intervjuet av kommisjonen.

17 17 KRIGSSONE: Området rundt regjeringskvartalet var et inferno etter bombeangrepet 22. juli FOTO: MORTEN HOLM/SCANPIX

18 JULI 17 Sivile/eksterne 67 Administrasjon/ledelse/politisk 39 Politioperative Disse ble intervjuet av 22-juli-kommisjonen DATO STILLING/FUNKSJON ARBEIDSSTED Sivil Innsatsleder Nordre Buskerud PD Aksjonsleder Nordre Buskerud PD Sivil Sivil 15. og P 30 A Nordre Buskerud PD 15. og P 30 B Nordre Buskerud PD Operasjonsleder Nordre Buskerud PD Sivil Fungerende politimester Nordre Buskerud PD Etterforsker og sambandsoperatør Nordre Buskerud PD Innsatsleder land Nordre Buskerud PD Politimester Sissel Hammer Nordre Buskerud PD Stabssjef Nordre Buskerud PD Nestleder stab og operasjonsleder Nordre Buskerud PD Leder politiets innsats Sundvolden hotell Nordre Buskerud PD Fungerende innsatsleder og båtfører Nordre Buskerud PD Polititjenesteperson Oslo PD Aksjonsleder Beredskapstroppen Polititjenesteperson Beredskapstroppen Polititjenesteperson Beredskapstroppen Innsatsleder Utøya Nordre Buskerud PD Rådgiver Toll- og avgiftsdirektoratet Polititjenesteperson PST Polititjenesteperson PST Leder seksjon ikke-spredning PST Leder seksjon kontraekstremisme PST Seniorrådgiver Justisdepartementet Rådgiver Justisdepartementet Tidligere politimester Politidirektoratet Direktør KSE Justisdepartementet Nestleder Helge Mehus Beredskapstroppen Polititjenesteperson Beredskapstroppen /2012 Overbrannmester Ringerike Brann- og redningstjeneste Brannmester Ringerike Brann- og redningstjeneste Polititjenesteperson PST Polititjenesteperson Kripos Polititjenesteperson PST Leder seksjon kontraterror PST Avdelingsdirektør Fornyings-, adm.- og kirkedepartementet Sivil Tidligere leder internasjonal seksjon Kripos Ekspedisjonssjef Svein Efjestad Forsvarsdepartementet Assisterende depråd Morten Tiller Forsvarsdepartementet Innsatsleder Utøya Nordre Buskerud PD Polititjenesteperson Søndre Buskerud PD Sambandsoperatør Søndre Buskerud PD Polititjenesteperson Beredskapstroppen Operasjonsleder Søndre Buskerud PD Polititjenesteperson Beredskapstroppen Assisterende stasjonsleder Ringerike ambulansestasjon Tidligere depråd Fornyings-, adm.- og kirkedepartementet Ordfører Fabian Stang Oslo kommune Legevaktsjef Ringerike interkommunale legevakt Luftambulanselege Oslo universitetssykehus Luftambulanselege Oslo universitetssykehus Beredskapssjef Oslo universitetssykehus Assisterende avdelingsdirektør PST Leder Anders Snortheimsmoen Beredskapstroppen Sambandsoperatør Oslo PD Sjef H. Bruun-Hanssen Forsvarets operative hovedkvarter Vaktsjef Desken Kripos DATO STILLING/FUNKSJON ARBEIDSSTED Operasjonsleder Oslo PD Operasjonsleder Asker og Bærum PD Stabssjef Oslo PD Innsatsleder Oslo PD Sivil Avdelingsdirektør operativ avdeling PST Forsvarsjef Harald Sunde Forsvaret Politiinspektør som deltok på Desken Kripos Stabssjef Politidirektoratet Sjefsinspektør Politidirektoratet Direktør Kjetil Nilsen Nasjonal Sikkerhetsmyndighet Visepolitimester Sveinung Sponheim Oslo PD Ekspedisjonssjef Mette Stangerhaugen Justisdepartementet Statssekretær Eirik Ø. Thorshaug Justisdepartementet Fungerende stabssjef Oslo PD Direktør Lars H. Bøhler PDMT Seksjonssjef Oslo PD P3 i staben Oslo PD Forsvarets liaison i Politidirektoratet Forsvaret Politimester Anstein Gjengedal Oslo PD Assisterende politidirektør Vidar Refvik Politidirektoratet Operatørassistent Oslo PD Fungerende P2 i stab Oslo PD Tidligere avdelingsdirektør Departementenes servicesenter Analysesjef PST Avdelingsdirektør Justisdepartementet Nestleder avdeling for etterforskning og påtale PST Pilot Oslo PD Avdelingsdirektør operativ avdeling PST Tidligere ordfører Per Ditlev-Simonsen Oslo kommune Tidligere byrådsleder Erling Lae Oslo kommune Leder ID-gruppen Kripos Assisterende depråd Kulturdepartementet Regjeringsråd Nina Frisak Statsministerens kontor Byutviklingsråd Merete Agerbak-Jensen Oslo kommune Tidligere statsråd Fornyings-, adm.- og kirkedepartementet Statsråd Karl Eirik Schøtt-Pedersen Statsministerens kontor Tidligere sjef Janne Krisitansen PST Statsråd R. Aasrud Fornyings-, adm.- og kirkedepartementet Konstituert sjef Roger Berg PST Direktør Jon Lea Direkt. for samfunnssikkerhet og beredskap Direktør Bjørn I. Larsen Helsedirektoratet Helseminister Strøm-Erichsen Helse- og omsorgsdirektoratet Sjef helikoptertjenesten Oslo PD Avdelingsdirektør Forsvarsdepartementet Depråd Killengreen Fornyings-, adm.- og kirkedepartementet Polititjenesteperson Beredskapstroppen Operasjonsleder Asker og Bærum PD Politidirektør Øystein Mæland Politidirektoratet Assisterende depråd Hans O. Østgaard Justisdepartementet Ekspedisjonssjef Hans S. Sjøvold Justisdepartementet Polititjenesteperson Beredskapstroppen Tidligere depråd Morten Ruud Justisdepartementet Tidligere statsråd Knut Storberget Justisdepartementet Statsråd Grete Faremo Justisdepartementet Statsminister Jens Stoltenberg Statsministerens kontor Leder Eskil Pedersen AUF Generalsekretær Tonje Brenna AUF Adm.dir. Øyvind Christoffersen Statsbygg Country manager Avis bilutleie Sivil

19 19 FOTO: PRIVAT HJEMREISEN: Mannskapene fra Søndre Buskerud politidistrikt er slitne, men fattet når de forlater Utøya 23. juli «Ingen av oss i aksjonsgruppa fra Søndre Buskerud ble intervjuet av 22. juli-kommisjonen. Ingen som var på Utøya, ingen som var på landsida. Jeg synes det er amatørmessig; ja nærmest en skandale.» INNSATSLEDER ARNE GUDDAL, daværende Søndre Buskerud politidistrikt (nr. 2 fra venstre i første rekke). PÅGRIPER BREIVIK De første båtene med politifolk nærmer seg motsatt side av Utøya et kvarter før polititjenestemannen og kameraten er på plass. Klokka nærmer seg nå halv sju. Vannet er urolig og nærmest svart av farge. I båten som sakte nærmer seg øya sitter aksjonsteamet fra Beredskapstroppen sammen med innsatsleder og aksjonsleder fra Nordre Buskerud politidistrikt. Som kontrast reiser Utøya seg fra det svarte, rammet inn i et belte av svaberg, steiner og gress langs vannkanten, og med høye, mørke, grønne trær og tett buskas spent utover øyas hjerte. Ragnar er eldstemann, og ligger med våpenet sitt i baugen og søker. På sambandet er det blitt formidlet at det meldes om sprenglegemer i trærne på øya, og at en mann muligens har forskanset seg i det hvite hovedhuset. Ragnar melder det videre i båten, slik at alle får det med seg. Han har flere ganger forsøkt å komme i kontakt med Klevengen for å meddele hva som er aksjonsplanen, men han kommer ikke igjennom på sambandet. Den eneste sikre kommunikasjonen er den de har muntlig med dem som er i nærheten. Når de nærmer seg kan de høre en jevn strøm av dumpe skudd. Det er ikke vanskelig å forestille seg hva som skjer. De ser også skudd i vannet som kommer mot båten, men klarer ikke å se om det er rettede skudd eller rikosjetter. Han ser ingen han kan skyte tilbake på. De kan ikke skyte uten tydelig verifisering av gjerningsmenn. De vet at det er ungdommer overalt på øya, og det fordrer ekstrem presisjon. Ragnar snur seg og gir de siste beskjedene før de går i land. Det er én ting som gjelder, og det er tempo! Vi må fram! Ragnar løper forbi ungdommene som sitter på huk ved steinmoloen. I det han passerer, ber han dem finne skjul og holde seg gjemt. Det er ikke tid til å stoppe. Skuddene høres fortsatt, og de kommer sørfra. Det er dit de må. De løper i taktisk formasjon mens de roper «Bevæpnet politi! Kom fram!». Ved å rope håper de å tiltrekke oppmerksomheten mot seg selv og bort fra ungdommene. Delta vil ha raskest mulig konfrontasjon med gjerningsmennene. Anders Behring Breivik blir pågrepet av Beredskapstroppen cirka klokka 18.36, om lag åtte minutter etter at de selv hadde gått i land. Ragnar blir sittende med ham, mens de andre fortsetter å søke etter andre antatte gjerningspersoner. Nede ved sørenden åpner et landskap med døde og skadde seg opp. AMATØRMESSIG RAPPORT I timene som fulgte, vekslet Beredskapstroppen, sammen med blant annet mannskapene fra Søndre Buskerud, mellom å utøve livreddende førstehjelp og grov- og finsøk av øya for å finne de gjerningspersonene de fortsatt trodde befant seg der. Innsatsleder Guddal var en av dem. Han sier situasjonen fortsatt var spent, til tross for at det ikke lenger hørtes skudd og at Breivik var pågrepet. Opplysninger om flere mulige gjerningsmenn ble formidlet

20 JULI MØRKE TANKER: Mange politifolk er fortvilte over å ikke bli trodd av 22. juli-kommisjonen.

21 FOTO: SIV JOHANNE SEGLEM/DAGBLADET «Jeg er stolt over den innsatsen vi gjorde der ute. (...) Våre skildringer og beskrivelser er ikke en del av den offentlige historien. Det er noe jeg er veldig bitter på.» ARNE GUDDAL, innsatsleder i daværende Søndre Buskerud politidistrikt. Ikke intervjuet av 22. juli-kommisjonen.

22 JULI «I etterkant syntes jeg det var rart at vi som var der ikke ble intervjuet. Våre inntrykk og fortellinger kunne kanskje bragt mer lys over det som hendte.» KJELL SYVERSEN, ambulansjesjåfør i den andre ankomne ambulansen. Ikke intervjuet av 22. juli-kommisjonen. ut til Guddal og kollegene flere ganger utover kvelden. Alle vi fra Søndre Buskerud politidistrikt var fortsatt i en aksjonsfase, og jobbet ut ifra situasjonsforståelsen om at det var fire-fem gjerningspersoner vi skulle pågripe. Det var ikke kaotisk, vi var rasjonelle og handlekraftige, men vi forventet å kunne bli beskutt når som helst, sier han. Under disse forholdene bisto mannskapene fra Søndre Buskerud med førstehjelp og evakuering av de overlevende. Etter hvert ble det slått fast at det ikke var flere gjerningsmenn på øya. Guddal og kollegene fortsatte arbeidet med å sikre åstedet og de omkomne. Flere tilbragte kvelden og natta på Utøya. Jeg er stolt over den innsatsen vi gjorde der ute, sier Guddal i dag. Men en ting gnager ham. Ingen av oss i aksjonsgruppa fra Søndre Buskerud ble intervjuet av 22. juli-kommisjonen. Ingen som var på Utøya, ingen som var på landsida. Jeg synes det er amatørmessig; ja nærmest en skandale. Innholdet i rapporten står jo fast som en «sannhet». 22. juli-kommisjonen sier de har snudd hver stein, men de har jo ikke det. Veldig få vet hva andre politimannskaper enn Beredskapstroppen gjorde denne dagen. Det blir helt feil. Intervjuer med disse involverte tjenestemennene fra Søndre Buskerud ville for eksempel kunne underbygget Beredskapstroppens situasjonsforståelse av antallet gjerningsmenn, mener Guddal. Ringvirkningen blir mye støy i etterkant. Det gjør at våre skildringer og beskrivelser ikke er en del av den offentlige historien. Det er noe jeg er veldig bitter på, noe som har vært en belastning for oss i etterkant. EN ENTYDIG KONKLUSJON Ett år etter tragedien kom kommisjonsrapporten, som i ettertid har lagt grunnlaget for en storstilt omorganisering av hele det norske politiet. I kommisjonsrapportens kapittel sju, tar rapporten for seg situasjonsforståelsen til politiet i sanntid, og antallet gjerningsmenn. Trodde politiet det var flere gjerningsmenn? Eksplosiver i trærne? 22. juli-kommisjonens gjennomgang av lydfiler, logger, teletrafikkdata og intervjuer med de involverte, leder dem til en entydig konklusjon: «Det kan etter dette slås fast at kommisjonen ikke har funnet meldinger på lydfilene fra NBPDs telefon- og radiosamband før pågripelsen som kunne gi grunnlag for en konkret forventning hos politiet om at man ville bli konfrontert med 3 5 gjerningspersoner på øya. Ei heller at det skulle være eksplosiver der. Politiet kan derfor ikke ha aksjonert med dette som grunnlag.» I et Aftenposten-intervju understreker kommisjonsleder Gjørv at dette er informasjon som understøttes av de polititjenestemennene som ble intervjuet. Det som ble formidlet til kommisjonen, var at den rådende oppfatning blant dem som reiste over til Utøya før pågripelsen, var at det befant seg én gjerningsperson der. Flere ga uttrykk for at de tenkte seg muligheten av at det kunne være flere, sier hun. Likevel i boken «På vår vakt», hvor 20 av de 26 Delta-operatørene som var involvert i aksjonen ble dybdeintervjuet, understreker alle at de gikk inn i aksjonen med en forståelse av at det var tre til fem gjerningsmenn med automatvåpen på Utøya. BLE IKKE INTERVJUET Nå kommer det altså informasjon fra flere hold som bygger opp under Beredskapstroppens virkelighetsforståelse: Meldingen fra AMK-sentralen i Østfold. Bombegruppas vitnesbyrd fra samtalen med Klevengen. Patruljene fra Søndre Buskerud. Polititjenestemannen i privatbåten. Det er godt at det blir bekreftet, men jeg er ikke overrasket. Jeg har hele tiden vært trygg på at den situasjonsforståelsen vi hadde, ble delt av flere. Jeg vet hva vi sto i den dagen, sier han. Hvordan kan det da ha seg at kommisjonsrapporten i sin gjennomgang så entydig konkluderer med at Beredskapstroppen måtte ha visst at det kun var én gjerningsmann? Svaret virker enkelt. Mange sentrale personer som var direkte involvert i aksjonen, ble ikke intervjuet av 22. juli-kommisjonen. I etterkant syntes jeg det var rart at vi som var der ikke ble intervjuet, sier Syversen. Vi var ambulanse nummer to i Utvika. Etter hvert kom også andre ambulanser fra vårt distrikt. Jeg er heller ikke kjent med om noen av dem avga forklaring for kommisjonen. Våre inntrykk og fortellinger kunne kanskje bragt mer lys over det som hendte. Vi kunne også fortalt om hvilken situasjonsforståelse vi hadde. Det ble sort på hvitt kommunisert ut fra AMK Østfold, lenge før Breivik ble pågrepet på Utøya, at det var flere gjerningspersoner

23 23 KAOTISK: Politi og ambulansepersonell på landsiden ved Utøya den 22. juli Foto: Hans O. Torgersen/Aftenposten med automatvåpen. Det er litt rart at 22. juli-kommisjonen ikke har fanget opp det. Silseth fra bombegruppa synes det er «merkverdig» at de ikke ble kalt inn. Vi er spesialtrente til å gjøre vurderinger knyttet til bruk av eksplosiver og vi var blant de første inne i regjeringskvartalet. I tillegg løste vi en rekke andre oppdrag som Åsta gård (stedet der gjerningsmannen laget bomben, journ.anm.). Det jo litt rart at vi ikke ble hørt eller bedt om å gi våre vurderinger både knyttet til situasjonsforståelse og tiltak. FORTVILELSE I REKKENE Aksjonsleder Klevengen har brukt mye tid i etterkant av 22. juli og kommisjonsrapporten til å reflektere rundt handlingsplikten og den debatten som fulgte. Overfor Politiforum ønsker han ikke å legge seg opp i hvem 22. juli-kommisjonen innkalte til intervju eller ikke. Men så lenge man ikke ser det fulle bildet, bør man være forsiktig med å konkludere. Jeg blir fortsatt både lei meg og opprørt på vegne av de som gjorde jobben ute denne dagen, over at vi ikke ble trodd. Jeg var aksjonsleder på Utøya. Beredskapstroppen var selve aksjonsstyrken, hvis noen skulle vite hva slags trusselsituasjon vi måtte forvente å stå overfor, var det oss. De må jo ha trodd at jeg løy, sier han. Kommisjonsleder Gjørv har i sine tidligere kommentarer om det var én eller flere gjerningsmenn denne dagen, vist til at dette uansett ikke endrer plikten til umiddelbar inngripen. Fremrykningen på Utøya, har hun understreket, bar ikke preg av en sikker fremrykning mot en større styrke. Klevengen er uenig i både resonnementet og fremstillingen. Mannskapene ønsket å ta seg frem så raskt som overhodet mulig før de møtte motstand, for å redde liv. Det er det vi ser. Vi ser mannskaper som er villige til å ta en betydelig risiko for å redde andre. Dette er standard taktikker hos oss og vi øver jevnlig på det. Uansett er vel Gjørv kanskje ikke den beste til å vurdere operative taktikker? Hadde de spurt, kunne vi forklart. Mange av spekulasjonene i etterkant av 22. juli handlet om de siste livene som gikk tapt, om hvordan minutter og sekunder kunne og burde blitt brukt bedre, og i ytterste konsekvens om hvordan en bedre gjennomført politiaksjon kunne spart liv. Når det gjelder handlingsplikten har ingen stilt spørsmålstegn ved Beredskapstroppens vilje til umiddelbar inngripen. Tvert i mot så viser aksjonen en sterk aksjonsvilje. Men diskusjonen vi fikk i etterkant var alt for ensidig. Alt dreide seg om hurtighet, påpeker Klevengen. Han er klar på at hurtighet må trumfe sikkerhet i mange sammenhenger. Vår fremrykking på Utøya viser nettopp det. Men man må vurdere hver enkelt situasjon, og da vil det være mange faktorer å basere beslutningen om hvor offensive man skal være på. Man må gjøre gode vurderinger ut fra det situasjonsbildet man har når beslutningen tas. Det redder ingen om man styrter inn og blir drept. Døde politifolk får ikke gjort noe fornuftig. Klevengen er åpenbart oppgitt over at kommisjonens konklusjon har festet seg som en etablert sannhet i etterkant av 22. juli. En rekke av hans kolleger i Beredskapstroppen er fortvilte over at de ikke blir trodd. Det samme er Klevengen. Jeg ledet aksjonen på Utøya. Det er vel nokså åpenbart at jeg vet hvilken situasjonsforståelse vi hadde. Jeg skal ikke påstå at det ikke fantes én eller to som kanskje tenkte at det var én gjerningsmann, men det store flertallet av våre operatører satt med et bilde av flere, det er jeg helt sikker på. Og ettersom vi faktisk var innsatsstyrke på øya, er det vanskelig å forstå at dette ikke ble tillagt vekt.

24 JULI Foto: Erik Inderhaug Gjørv: «Jeg ser det ikke som hensiktsmessig å delta i en videre diskusjon om dette nesten 5 år etter kommisjonens arbeid ble avsluttet.» Alexandra Bech Gjørv sier 22. juli-kommisjonen prioriterte å intervjue personene de oppfattet var nærmest aksjonene og mest relevante for kommisjonens oppdrag. Kommisjonslederen viser til at de hadde et «meget omfattende oppdrag» i arbeidet med den nesten 500 sider lange rapporten om 22. juli. Vi måtte prioritere å intervjue dem vi oppfattet som nærmest til aksjonene og mest relevante for vårt oppdrag. Vi hadde også tilgang til et omfattende skriftlig materiale, inklusive politiets egen granskningsrapport, sier Gjørv til Politiforum. På spørsmål om uenighetene knyttet til antallet gjerningsmenn gjør det aktuelt å offentliggjøre forklaringene polititjenestemennene ga til kommisjonen, svarer hun følgende: Jeg opplever det ikke som riktig av meg å ha noen oppfatning av om intervjuene bør offentliggjøres. Gjørv sier at kommisjonen «gikk grundig inn i hvilken situasjonsforståelse mannskapene som deltok operativt i aksjonen mot Utøya hadde». Blant annet ble lydlogger, teledata, GPS-data og PO-logger gjennomgått for å belyse dette. Involverte tjenestemenn ble intervjuet, og de fikk lese, kommentere og korrigere referatene fra intervjuene. I tillegg ble sivile som tjenestemennene var i kontakt med under aksjonen intervjuet. Informasjonen kommisjonen mottok ga solid grunnlag for rapportens beskrivelser og vurderinger på dette punktet, sier Gjørv. Politiforum stilte kommisjonslederen en rekke spørsmål i forbindelse med artikkelen blant annet: Hvorfor har 22. juli kommisjonen ikke festet lit til de som sto i første rekke av politiaksjonen denne dagen? Burde 22. juli kommisjonen med større grundighet gått inn i hvilke vurderinger som lå til grunn for situasjonsforståelse forut for selve aksjonen på Utøya? Hverken Bombegruppa eller Ambulansetjenesten var innkalt for å avgi forklaringer i 22. juli kommisjonen. Hvorfor ikke? Jeg ser det ikke som hensiktsmessig å delta i en videre diskusjon om dette nesten 5 år etter kommisjonens arbeid ble avsluttet. Men jeg finner grunn til å understreke at kommisjonen nettopp festet lit til det tydelige bildet tjenestemennenes forklaringer etterlot seg. Hvilken informasjon som fremkommer i andre fora senere kan vi som deltok i kommisjonen (som nå er oppløst) ikke forholde oss til, svarer Gjørv. Kommisjonslederen fikk også spørsmål om hun mente 22. juli-kommisjonen brakte

25 25 FRAMLEGGELSEN: Alexandra Bech Gjørv la fram 22. juli-kommisjonens rapport i august Kripos: Tidlig informasjon om flere gjerningsmenn Etter at dommen mot Anders Behring Breivik ble gjort rettskraftig, ble det utarbeidet en rapport for å forklare konklusjonen om kun én gjerningsmann på Utøya. klarhet i når Beredskapstroppen fikk det formelle ansvaret for den operative delen av oppdraget på Utøya og om kommisjonen fant svar på når ansvaret gikk fra politiet i Nordre Buskerud til Beredskapstroppen. Kommisjonen ga i kapittel 7 også en omfattende dokumentasjon av forholdene knyttet til ledelse og kommunikasjon på taktisk, operativt og strategisk nivå som ble opplevd som relevante for aksjonens fremdrift. Nordre Buskerud politidistrikt hadde både innsatsleder og aksjonsleder. Vi pekte nettopp på at manglende klarhet - og til tider forvirring - om ansvarsforhold var en vesentlig svikt. Spørsmålet om aksjonsledelse og samordning mellom Beredskapstroppen og lokale ressurser før opplasting i gummibåten er omtalt i kapittel 7.12, sier Gjørv. Formålet med rapporten, som ble utarbeidet av en analytiker fra Seksjon for operativ analyse ved Kripos, var å avkrefte andre mulige gjerningsmenn. Det ble foretatt en generell gjennomgang av de opplysninger som tilsa at det kunne ha vært flere enn én gjerningsmann på Utøya, men der man konkluderte med at opplysningene sett i forhold til det øvrige omfattende bevisbildet, ikke kunne stemme. Etterforskningsmaterialet vi til slutt satt igjen med, viste at Breivik uten tvil var alene på Utøya, selv om det innledningsvis ble meldt om observasjoner som indikerte det motsatte, sier Pål-Fredrik Hjort Kraby i Oslo politidistrikt. Kraby er ansvarlig jurist for alt som har med etterforskningsdokumentene i 22. juli-rettssaken å gjøre. Under arbeidet med rapporten kom det fram informasjon som indikerte at det i aksjonens tidlige fase, var uklarhet om antall gjerningspersoner. I sakens første timer mottok etterforskningsledelsen tidlig opplysninger som tilsa at det kunne være flere enn én gjerningsmann på Utøya. Dette var de samme opplysningene den operative ledelsen satt på, sier Kraby til Politiforum. Han viser spesielt til telefonsamtalen som politiinspektør Jan Erik Haugland i Politidirektoratet mottok fra datteren sin som befant seg på Utøya, som en «særlig viktig kilde». Da hun ringte sin far, viste det seg tilfeldigvis at han nå var blitt en del av den operative ledelsen i forbindelse med bomben som hadde gått av i regjeringskvartalet. Da hun fortalte ham hva som nå skjedde på Utøya, ga han etter kort tid telefonen til nestkommanderende ved Beredskapstroppen, Helge Mehus. Mehus fikk raskt opplysninger som tilsa at det kunne være flere gjerningsmenn, men usikkert hvor mange, forteller Kraby. Denne informasjonen ble senere styrket ved at også andre innringende ungdommer fra Utøya ga opplysninger som tilsa at det kunne være snakk om flere gjerningsmenn, sier han videre. Ut over dette var de løpende opplysningene om antall drepte i seg selv en indikator på at det kunne være flere mistenkte. Kraby viser til at det like etter pågripelsen av Breivik ble anholdt en ung mann som hadde en markert avvikende adferd sammenlignet med de øvrige ungdommene. Han ble påsatt håndjern. På denne bakgrunn fikk han også status som mistenkt. Da det ble klart at han var en av leirdeltagerne, ble håndjernene tatt av. I dagene etter 22. juli ble mistanken om ytterligere gjerningsmenn stadig svekket, men på bakgrunn av de opplysningene Breivik innledningsvis hadde gitt om «Celle 2» og «Celle 3», og på bakgrunn av omfanget av hva som hadde skjedd i regjeringskvartalet og på Utøya, var det selvfølgelig viktig å komme fullstendig til bunns i dette. Rent bortsett fra at det kun var én gjerningsmann på Utøya, hadde etterforskningen også ellers konkludert med at gjerningsmannen var alene om de to terrorangrepene, og at hans uttalelser om de nevnte cellene var en del av hans mål om å spre mest mulig frykt, sier Kraby. UNDERSØKTE: Pål- Fredrik Hjort Kraby sier Kripos lagde en rapport som skulle avkrefte andre mulige gjerningsmenn. Foto: Erik Inderhaug

26 26 EKSPEDISJON Politimann på toppen av Med sin bestigning av Mount Everest i mai, er Inge Meløy (42) den første politimann som har gått til verdens tre store poler. TEKST: Ole Martin Mortvedt FOTO: Privat UTSIKT: Fra toppen av Mount Everest ser vi ryggen mot Tibet og siste del av den nordre ruta mot toppen. Fremdeles preget, med dype hostekuler fra en 10 kilo lettere kropp, er Inge Meløy tilbake i Norge fra sin ekspedisjon. På grensen mellom Tibet (Kina) og Nepal ligger toppen der. Med sine 8848 meter over havet. Den 22. mai klokka sto politimannen på toppen av verden. Meløy valgte det som betegnes som den klassiske originalruta som Sir Edmund Hillary fulgte på sin førstebestigning i 29. mai 1953 inn fra Nepal. Men det ble ikke strake veien opp. Det krevende og farlige «The Khumbu Icefall» måtte han passere hele åtte ganger, fordi han gikk opp for akklimatisering og måtte gjøre midlertidig retrett på grunn av lungebetennelse. På et tidspunkt ble det full stopp og retur ned til lav høyde i skogen, for hviledager og ny marsj oppover. Jeg måtte hver dag fokusere på å gjøre mitt beste, og ikke gi opp. Dette har vært den mest krevende turen jeg har vært på, sier den erfarne ekspedisjonsmannen. Han har tidligere vært ekspedisjonsleder på turer til både Syd- og Nordpolen, og i tillegg gjort en rekke Grønlandskrysninger. Det er rett og slett ikke mulig å gjøre turen så trygg som til de andre polene. Plutselige massive isras, høydesyke, uvær, oksygenmangel og korte tidsvinduer gir forhold den enkelte klatrer ikke har kontroll på, forklarer Meløy. Følelsen da han nådde toppen var en glede med forbehold. Jeg fikk fantastiske 40 minutter på toppen med en perfekt timing når sola sto opp. Fargene, alle fjellene, hele verden lå under oss. Det ble en helt spesiell naturopplevelse, sier han. Men på toppen er man ikke engang halvveis. De fleste dødsfall skjer på returen av ulike årsaker. I år har rundt 10 personer omkommet på tur til eller fra toppen, av rundt 350 klatrere og like mange sherpaer. Nå ser Meløy fram til hverdagen hjemme i Norge igjen. Kontrasten er stor. Everest er et fjell som ikke får frem det beste i folk. Jeg så folk falle i døden utfor stup, og jeg så døde folk bli dratt ned i sine soveposer, mens sherpaen sa: «no look, no look» og vi gikk videre, uten mulighet til å kunne hjelpe. Jeg er selvsagt glad jeg nådde målet. Men også uendelig glad for å være hjemme igjen, så jeg kan lage matpakker til gutta mine, gå i regnet og være glad for de små tingene jeg før tok for gitt.

27 27 verden POLITIBILDET Har du et blinkskudd fra politihverdagen? Send kort tekst og høyoppløselig bilde til FOTO: Erik Inderhaug Alltid beredt Sola skinte fra nærmest skyfri himmel da disse polititjenestemennene formodentligvis fra Oslo-politiet trente på å entre Nesoddbåten i Oslofjorden. Heldigvis hadde de solbriller. Alle sammen. Se flere politibilder på Politiforum.no vitner ble avhørt på stedet, med lydavhør i mars, melder Politi.no. Avhørsmetoden er en del av Politiarbeid på stedet, og så langt har nesten 5000 av politiets medarbeidere fått opplæring i metoden. millioner kroner har politidistriktenes økonomiske handlingsrom blitt redusert med fra 2013 til 2016, ifølge en fersk konsulentrapport. Du kan lese alt om rapporten, inkludert intervjuer med Politidirektoratet og justis- og beredskapsministeren, på Politiforum.no. operasjonssentraler ble til en da operasjonssentralen for nye Oslo politidistrikt ble åpnet 28. april. Operasjonssentralen har ført sammen to dyktige fagmiljøer og vi nå god kapasitet til å betjene 2publikum, sier politimester Hans Sverre Sjøvold til Politi.no. PÅ TOPPEN AV VERDEN: Politimannen Inge Meløy på toppen av Mount Everest 22. mai. 25 % av ID-kort brukt av kontrollerte utlendinger på reise mellom et land i Schengen/ EU eller Norge i 2016, var falske. Det viser en ny rapport fra Nasjonalt ID-senter.

28 28 BEREDSKAP RING 3 Det hadde blitt bedre samvirke mellom politiressursene hvis flere av sentralene hadde vært samlokalisert med operasjonssentralen. Nestleder i Oslo politiforening, Joakim Dyrdal. Situasjonssenteret i Politidirektoratet Fridtjof Nansens vei 14 3,9 km MAJORSTUEN OSLO: SJU DØGNBEMANNEDE POLITISENTRALER INNENFOR RING 3 Mens 130 lensmannskontorer nedlegges, og avstandene mellom politienhetene blir stadig større, opprettholdes sju døgnbemannede politienheter i hovedstaden. TEKST OG FOTO: Ole Martin Mortvedt

29 Døgnbemanning hos PST Nydalen allé m NYDALEN m 4,9 k Krisestøtteenheten Justis- og beredskapsdepartementet Gullhaug Torg 4A Desken hos Politiets Utlendingsenhet Økernveien ØKERN 2,3 km km 4,2 PTO-kontoret, operasjonssentral for org.krim., Oslo PD Grønlandsleiret 44 BRYN GRØNLAND 6 2, km Desken hos Kripos Brynsalleen 6 Operasjonssentralen i Oslo politidistrikt Grønlandsleiret 44 ILLUSTRASJON: ANNELINE BRATLI 29

30 30 BEREDSKAP Forskjellige nivåer Kripos Strategisk nivå Krisestøtteenheten i Justis- og beredskapsdepartementet Politiets operasjonelle nivå Situasjonssenteret i Politidirektoratet Politiets Sikkerhetstjeneste (rapporterer direkte til departementet) Taktisk nivå Desken hos Politiets Utlendingsenhet Desken hos Kripos Operasjonssentralen i Oslo politidistrikt PTO-kontoret til org.krim. PST Innenfor en radius på rundt 3,5 kilometer i Oslo, fra Majorstua i vest, til Bryn i øst og Nydalen i nord, er ikke mindre enn sju døgnbemannede politisentraler lokalisert. Sist ut er Politidirektoratets (POD) situasjonssenter, som åpnet dørene for halvannet år siden. Samtidig har både Kripos og Politiets Utlendingsenhet (PU) hver sin døgnåpne sentral med navnet «Desken», Justis- og beredskapsdepartementet har sin krisestøtteenhet, og Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) har også 24/7-bemanning. Hvis man fikk samlokalisert alle politiets døgnbemannede sentraler, kunne de spille på hverandres kapasiteter og funksjoner. Og til sist; i Oslo politidistrikt har de både den ordinære operasjonssentralen og PTO-kontoret, operasjonssentralen for organisert kriminalitet som bemannes når org. krim. driver døgnkontinuerlig spaning. Det hadde blitt bedre samvirke mellom politiressursene hvis flere av sentralene hadde vært samlokalisert med operasjonssentralen, sier nestleder i Oslo politiforening, Joakim Dyrdal. Det er underlig at den øverste politiledelsen lar dette pågå. Det er åpenbart at de ulike enhetene hadde fått bedre samvirke og ville kunnet utnyttet både utstyr og menneskelige ressurser bedre hvis de hadde vært lokalisert på samme sted. SAMLOKALISERING NATURLIG Dyrdal jobber til daglig som operativ politimann i Oslos gater. Han synes det er påfallende at myndighetene arbeider for at politiet skal samlokaliseres med helse og brann i felles operasjonssentraler, samtidig som myndighetene aksepterer at det er sju døgnbemannede politienheter i hovedstaden. Det er sikkert en god ide at nødetatene sitter på samme sted, og sammen løser hendelser ut fra en felles situasjonsforståelse. Men vet noen hvor mye dette koster, og vet noen hvor mye som kunne ha vært spart ved å slå sammen beredskapsressursene som nå driver for seg selv i Oslo? Har noen sett på synergieffekten av å samle flere av disse politienhetene på samme sted? spør Dyrdal. Oslo politidistrikt er tiltenkt rollen som en koordinerende kraft i tilfelle en nasjonal hendelse. Men i en slik situasjon, er kapasiteten ved dagens operasjonssentral for liten, og tanken har vært å kunne skalere opp kapasiteten om en nasjonal hendelse skulle inntreffe. Men dette er fortsatt på tegnebrettet, og fremdriften mistet momentum da POD etablerte sitt situasjonssenter, som heller ikke kan håndtere en nasjonal hendelse alene. Dyrdal er skeptisk til at ressursene som går med til situasjonssenteret. Det binder opp mange dyktige tjenestepersoner. Ideen bak situasjonssenteret er sikkert bra, men jeg lurer på om kostnaden ved dette er målt opp mot hva man får ut av pengene som brukes der. Jeg mener de som jobber på situasjonssenteret, burde være samlokalisert med de som allerede har en aktivitet. Ut fra mitt ståsted mener jeg det hadde vært naturlig å lagt disse oppgaven på samme sted som operasjonssentralen i Oslo, sier Dyrdal. BYGG EGET HUS Akkurat det er vanskelig, all den tid politihuset på Grønland i Oslo, allerede er for lite til dagens aktivitet. Dyrdal lanserer derfor et alternativt forslag:

31 31 Prinsipper for beredskap Beredskapsarbeidet bygger på fire grunnleggende prinsipper: Kilde: Justis- og beredskapsdepartementet Ansvarsprinsippet Den organisasjon som har ansvar for et fagområde i en normalsituasjon, har også ansvaret for nødvendige beredskapsforberedelser og for å håndtere ekstraordinære hendelser på området. Likhetsprinsippet Den organisasjon man opererer med under kriser, skal i utgangspunktet være mest mulig lik den organisasjon man har til daglig. Nærhetsprinsippet Kriser skal organisatorisk håndteres på lavest mulig nivå. Samvirkeprinsippet Myndigheter, virksomheter og etater har et selvstendig ansvar for å sikre et best mulig samvirke med relevante aktører og virksomheter i arbeidet med forebygging, beredskap og krisehåndtering. Politidirektoratet Politiets utlendingsenhet POSITIV: Steffen Ousdal. SKEPTISK: Joakim Dyrdal. Hvorfor ikke bygge en bygning hvor politiet kan drive all sin operasjonelle aktivitet fra? Han mener til og med PSTs døgnbemannede sentral kan ha tilhold der. Bygg dem skjermet inn i bygget, gi dem egen kabling og en anledning til å lukke døra. Så kan de heller komme ut der ting skjer når de trenger vår informasjon. Hvis de kjenner folk fra før, vil de samarbeide bedre også den dagen det smeller, sier Dyrdal. Blir ikke dette å legge alle eggene i en kurv? Hva med sikkerheten hvis alt samles på ett sted? Vil ikke dette bygget bli et svært utsatt sabotasjemål? Det vil det være, men da må man ha tilstrekkelig sikkerhet ved en slik sentral, og systemer for back-up andre steder i lander, svarer Dyrdal. Han hevder det til og med i dag, snart seks år etter 22. juli 2011, ikke finnes et fast opplegg for hva som skjer hvis et politidistrikt må overta operasjonell styring fra et annet. Dette er alvorlig, og det er slik at hvis Oslo politidistrikt får alt får mye å gjøre, er det ikke noe system for å få bistandsstøtte. Det er her en nasjonal skalerbar operasjonssentral kommer inn, men den finnes ikke. Problemet er som vanlig i politiet: Tilgang til ressurser. Hvordan skal man ressurssette en nasjonal, skalerbar operasjonssentral? Svaret ligger i de sju døgnbemannede politienhetene som i dag er i Oslo, sier Dyrdal. En samlokalisering av disse, gjør det mulig å samordne bistand og operativ styring, mener han. Til daglig har ikke alle disse like mye å gjøre 24/7. I en gitt situasjon vil alle jobbe mot samme hendelse, med ulik fagtilnærming. Beredskapsledelsen i POD og departementet burde spørre seg om disse ressursene kunne vært brukt bedre, fortsetter han, og peker på den viktigste setningen som står igjen fra 22. juli-kommisjonens rapport: «Ressursene som ikke fant hverandre». Dyrdal påpeker videre at det krever ni stillinger å bemanne en beredskapsstilling 24/7. Det er enormt med ressurser som bindes opp i 24/7-beredskap. Hvis man fikk samlokalisert alle politiets døgnbemannede sentraler, kunne de spille på hverandres kapasiteter og funksjoner. Husk at alle driver innenfor politiets virksomhet, og jeg vil tro at de alle har noe restkapasitet som kan Det er enormt med ressurser som bindes opp i 24/7-beredskap. utnyttes, både til daglig, og ved en krise, sier han. Et bedre beredskapssamarbeid burde være en åpenbar fordel for politiet, gitt dagens mannskapskapasitet, mener Dyrdal. Nå opplever vi en stadig utarming av uniformerte operative politifolk. Og vi ser at restkapasiteten ikke brukes. For meg er det åpenbart at vi kunne utnyttet beredskapsressursene bedre i stedet for at så mange enheter påberoper seg krav om særordning og sin egen døgnbemannede drift. Samarbeid under samme tak på samme sted, fører til bedre informasjonsflyt. Og operasjonsleder får bedre tid fordi han slipper å informere alle de andre enhetene som skal sparkes i gang, og er det noe som haster å få avklart eller meldt, går man direkte bort til den som kan utløse en handling, og tidstapet forsvinner, forklarer han. ULIKE ANSVARSOMRÅDER Dagens organisering er begrunnet i Politiets beredskapssystem (PBS) som gir retning for hvordan politiet skal handle når det

32 32 BEREDSKAP Justis- og beredskapsdepartementet Politihuset på Grønland oppstår situasjoner når det blir behov for ressurspådrag, sier Steffen Ousdal, leder for seksjon for beredskap i POD. Han forklarer dagens organisering av politiberedskapen i hovedstaden delvis kommer av at det er ulike nivåer for ansvar og avgjørelser hos de ulike 24/7-aktørene. Strategisk nivå styres av Justis- og beredskapsdepartementet. Deretter kommer det operasjonelle nivået som POD styrer. Så følger politidistriktene på taktisk nivå. I tillegg kommer det politiske nivået der regjeringen har ansvaret. (se faktaboks) De sju enhetene du nevner, representerer en sammenblanding av ansvar og oppgaver på ulike nivåer. For å se om de kunne slås sammen, må vi først se på om de ulike funksjonene utgjør samme nivå, sier Ousdal. Det er viktig at POD gjennom situasjonssenteret ikke jobber for langt ned på taktisk nivå. Der skal vi holde oss på det operasjonelle nivået. Det innebærer at vi skal koordinere og samordne i forbindelse med kriser og alvorlige hendelser som utfordrer kapasitet og kompetanse i ett eller flere politidistrikter, fortsetter han. Ousdal presiserer at dette innebærer at situasjonssenteret ikke skal styre taktiske ressurser på bakken. Derimot skal vi bidra til å avklare ansvarsforhold og eventuelt yte ekstra ressurser til politienheter som måtte trenge det. Det er viktig å understreke at det ikke foreligger planer i POD om samlokalisering av 24/7-enheter i Oslo, men rent hypotetisk kunne man diskutert om samlokalisering av enheter på samme nivå var fornuftig. Min vurdering er at dette ikke vil spart stillingshjemler fordi enhetene utgjør spesiallistmiljøer som krever spesialisert kompetanse, hvor nærhet til de respektive fagmiljøene er en forutsetning for god oppgaveløsning. Dermed ville det kun vært besparelser knyttet til mulig husleie og strømreduksjon, men med investeringskostnader til Det er viktig at POD gjennom situasjonssenteret ikke jobber for langt ned på taktisk nivå. et nytt bygg går nok regnestykket likevel i minus sier Ousdal. STERKERE POLITIDISTRIKTER Han mener det er verdt å nevne at dette også vil bryte med krisehåndteringsprinsippet om nærhet. I tillegg hadde de ulike enhetene mistet kontakt med sitt fagmiljø. Dermed hadde de tekniske besparelsene gått tapt opp mot personalmessige kostnader på grunn av mulig tap av spesialkompetanse, sier Ousdal. Avdelingslederen trekker frem at PST vanskelig kan slås sammen med andre enheter fordi de blant annet behandler saker som i sin natur ikke skal deles med andre i politisystemet. 22. juli-kommisjonens rapport inneholdt en klar anbefaling om å opprette en nasjonal, skalerbar operasjonssentral som skulle kunne håndtere situasjoner som ble for store for operasjonssentralen i det enkelte politidistrikt som i Nordre Buskerud politidistrikt 22. juli 2011, hvor operasjonssentralen var bemannet med en person. Men Stortingsmelding nummer 13 i , med det klingende navnet «Politiets rolle i den nasjonale kriseledelsen», la denne ideen bort. Før politireformen hadde vi 27 politidistrikter med ulik og til dels svak bemanning. Beredskapen var ikke satt opp slik som i dag, hvor vi har fått større operasjonssentraler med større kapasitet og bredere kompetanse. Den enkelte sentral svarer for langt større områder, de får mer mengdetrening med flere hendelser å jobbe med. Og hver for seg ser vi at de vil utgjøre en større kapasitet, sier Ousdal. Han påpeker at også PODs situasjonssenter tar unna oppgaver som før landet hos politidistriktenes operasjonssentraler. Vi skal heller ikke undervurdere viktigheten av å ha flere lokaliteter å spille på. All kontakt med departement og regjering, samt andre direktorater, håndterer situasjonssenteret til daglig og under kriser. Og det tilligger situasjonssenteret å eventuelt forsterke kapasitetene til politidistriktet som vil eie en krise på ulike måter. Alt dette gjør at en skalerbar operasjonssentral ikke er så tvingende nødvendig lenger, mener Ousdal. HAR BACK-UP Han påpeker at det tidligere kun var operasjonssentralen i Oslo som var stor. Men nå har politidistriktene blitt likere. En skalerbar operasjonssentral lagt til Oslo politidistrikt ville i kraft av sin størrelse og tillagte myndighet utfordret politidirektørens myndighetsområde opp mot de andre politidistriktene, sier Ousdal. Han advarer mot å tenke på å sette opp en struktur på beredskapsledelse som avviker fra normalen; det vil si hvordan ledelsen virker i «fredstid». Også når vi diskuterer samlokalisering er det viktig å legge krisehåndteringsprinsippene til grunn og da særlig likhets- og ansvarsprinsippet, sier Ousdal. Han mener politiberedskapen må rigges slik at den passer til hverdagen. Vi skal heller ikke undervurdere viktigheten av å ha flere lokaliteter å spille på, samt «redundans», reserveløsninger som fungerer i en krisesituasjon. Han avviser påstanden om at det i dag ikke eksisterer planer for å håndtere en situasjon hvor operasjonssentralen i et politidistrikt går ned. Skulle det oppstå en situasjon der operasjonssentralen i et politidistrikt går ned, finnes det gode planer for back-up-løsninger. Gjennom politireformen er det utpekt minst to politidistrikter som skal gå inn og overta hvis et politidistrikts operasjonssentral tas ned, sier han. Ousdal mener strukturen rundt politiberedskapen har blitt vesentlig bedre de siste årene.

33 Oslo kommune Bydel Alna Ulike barn trenger ulike foreldre. Man trenger ikke å være A4-familie for å bli fosterforeldre. Så lenge du kan åpne hjemmet ditt og gi et barn gode og trygge rammer, betyr det ikke noe om du er singel, streit eller skeiv. Det viktigste for oss er at du har et stort hjerte og kan gi et barn omsorg. Du kan bli en utmerket fostermor eller fosterfar, for et barn som trenger et hjem. Ta en prat med oss i Alna barneverntjeneste Kontakt oss! avdelingsleder Ingrid Richter Jordfald mobil e-post ingrid.jordfald@bal.oslo.kommune.no spesialkonsulent Mathilde Sanne mobil e-post mathilde.sanne@bal.oslo.kommune.no

34 34 BEREDSKAP

35 35 Norges største skisted uten økt politibemanning på 18 år Lensmannen og betjentene i Trysil er slitne etter vinteren. De fortviler over å ikke bli hørt. TEKST: Ole Martin Mortvedt FOTO: Østlendingen

36 36 BEREDSKAP A lt øker i Trysil. Turisttilstrømmingen, antall overnattinger og straffesakene. Men ikke politibemanningen. Siste gang det kom en bemanningsøkning var i Lensmannskontoret har politiansvar for Trysil og Engerdal kommune med til sammen 7800 innbyggere. Politibemanningen er kun tilpasset antall innbyggere. Ikke det store antall tilreisende, som kommer med alle typer hensikter. Noen for å stå på ski og ha det moro. Andre har skumlere hensikter, sier lensmann Sondre Grønstad til Politiforum. Hverken politimester eller Politidirektoratet har sett nødvendigheten av å ta hensyn til gjestedøgn og hva det medfører av politiarbeid. I høysesongen er alle kommunens kommersielle senger fylt opp. I tillegg kommer et større antall tilreisende til for å fylle opp 6200 hytter. SLITER UT MANNSKAPENE Lensmannen synes det er vanskelig å bli hørt i en stadig mer sentralisert politiorganisasjon. Før kunne en lensmann føre direkte dialog med sin politimester, og være trygg på at lokale politifaglige synspunkter nådde frem, og ble lyttet til. Men etter politireformen, har avstanden mellom lensmannen og politimesteren blitt større, synes 57 år gamle Grønstad, som begynner å merke det operative kjøret på kroppen. For selv om det skal være skiglede og moro som preger Trysil, fører den sterke turisttilstrømmingen til en merkbar økning i arbeid for politiet. I vinter hadde jeg ansatte som gikk 5-6 vaktsett etter hverandre. Vi er alle klar over at politiyrket medfører helge- og turnusjobbing. Men når jeg som lensmann hele tiden må bemanne opp i helger og høytider, er vi for få til å spre belastningen på. Det hadde vært fint om også mine ansatte kunne regne med å fri sammen med familien på høytider som jul og påske, sier Grønstad. I dag er de ni politifolk på lensmannskontoret. Grønstad vil ha flere for å håndtere det store antall tilreisende i helger og ferier i vinterhalvåret. Tjenestelistene er satt opp med patruljetjeneste fra klokka fredag til klokka lørdag morgen. Da skal politifolkene etter planen hjem for å sove og hvile ut til neste vaktsett etter 8 timers pågående nattarbeid. Men søvn og hvile får de helt unntaksvis på vinterhalvåret. Alle som har en smule innsikt i politiarbeid, vet at det Politibemanningen er kun tilpasset antall innbyggere. Ikke det store antall tilreisende, som kommer med alle typer hensikter. etter hektisk ordenstjeneste, blir en god del loggføring og rapportskriving. Det blir å jakte på vitner og mistenkte personer mens sporene er ferske. Og ikke minst før de avslutter helgeoppholdet, og drar ut av lensmannsdistriktet tilbake til andre byer og land. Betjentene fortsetter rutinemessig lange vaktsett på overtid for å ivareta nødvendig etterforskning, forteller Grønstad. Vi skulle så absolutt hatt mannskapsressurser til å ta over etterforskningsarbeidet som venter etter heftig ordensarbeid, for å unngå å slite ut de jeg har her nå. Å hente inn folk utenfra uten lokal kjennskap, er uheldig tror lensmannen. KJENNER PÅ KJØRET Da jeg først kom hit tidlig etter Politihøgskolen, var det kult at det var mye å gjøre. Det var akkurat det jeg ønsket meg med masse action. Men etter fire år med å jobbe alle ferier som jul og påske, og veldig mange vinterhelger, må jeg erkjenne at kropp og hode kjenner kjøret. Faktisk kjenner jeg at jeg begynner å bli lei. Og jeg skjønner at dette er faresignaler på det å bli utbrent, sier politibetjent Karl Nordlie (30). Han sier de må tenke på hvordan de kan deeskalere hele tiden, for å slippe å kjøre lange transporter. På lange vaktsett er det krevende å først være innsatsleder og deretter etterforskningsleder. Samtidig står nye oppdrag i kø, der folk trenger ekstra hjelp. De gangene Nordlie ikke har helgevakt, ringer telefonen regelmessig alt for tidlig lørdag morgen. Jeg må si jeg begynner Faktisk kjenner jeg at jeg begynner å bli lei. Og jeg skjønner at dette er faresignaler på det å bli utbrent. å bli lei av å oppringt på fritiden lørdag og søndag morgen for å stille opp til å ta avhør av voldtektsforbrytere, voldsmenn og fornærmede mens jeg egentlig skulle forsøke å sove ut, og senere på dagen gjennomføre planlagte aktiviteter. Alle private planer kastes til side. Også de yngste på kontoret kjenner det, tross i at de fortsatt er i 20-åra. Det har nå kommet til et punkt for oss yngste på kontoret hvor også vi har fått behov for å jobbe mindre, og heller forsøke å pleie nystartede familier. Før kunne vi jobbe mye, men når man får familie, får livet andre prioriteringer, sier politibetjent Thomas Hanssen (29). Er dere ikke godt nok beskyttet mot ekstraarbeidet av arbeidstidsbestemmelsene? Jeg synes ikke det. Vi er i situasjoner der enkelte av oss jobber hver helg over lengre tid, og vi har folk her som har jobbet mange helger på rad. Vi ser de er slitne, sier Hanssen. En som ennå ikke har arbeidet for mye er politistudent Helle Nygård Haug. Jeg ser det er mye jobb og mye ansvar for etterforskning på den enkelte betjent her i Trysil. Og jeg ser at det er mer enn nok jobb som venter på meg hvis jeg er så heldig å få fast jobb etter endt politiutdanning neste år. Mine kolleger tar tøffe prioriteringen daglig. Men jeg gleder meg til å ta fatt på oppgavene som venter når jeg er ferdigutdannet neste år, sier hun. FORVENTER ØKNING I POLITIARBEIDET Retningslinjene fra Politidirektoratet gjør at typiske turistkommuner ikke får uttelling i budsjettfordelingen i politidistriktet. Det siste året har betjentene etterforsket voldtekter, barnekidnapping og to tyngre sedelighetssaker med spor over til Sverige. En periode hadde lensmannskontoret sju varetektsfengslinger spredd i fengsler på Hamar, Gjøvik, Kongsvinger, Ullersmo og Oslo, noe som medførte massivt med reising og avhør. Vi kan ikke la alvorlige saker vente til kontoret er bemannet igjen mandag. Vi er av politimessige årsaker nødt til å nærmest sette unntakstilstand for å få ivaretatt det politifaglige. Men nå føler jeg unntakstilstanden nærmest har blitt en varig løsning, sier Grønstad, som misunner Hemsedals «after ski»-patruljer, som har gitt politiet mulighet til ekstrabemanning. Han berømmer samarbeidet med mange dørvaktene på utestedene. De har lært seg å reagere på et rusbilde som ikke stammer fra alkohol, sier Grønstad. Vi som er fast her på kontoret, skulle i det minste ønske oss en ekstra fast stamme politifolk som kunne komme oss til unnsetning i helger og feriehøytider. Ikke bare for det politifaglige, men også for vår egen sikkerhet. Det kan bli litt vel mye for to betjenter å håndtere tøffe slosskamper med en rekke involverte uberegnelige rusede mennesker. Det er bare på film at slikt ser enkelt ut. Det blir ikke riktig at jeg i min alder skal være en slags ekstrastyrke som skal bistå inn i den type oppdrag. Dermed er neste operative patrulje tilgjengelig 70 kilometer unna. Det synes jeg ikke er tilfredsstillende, sier han. Slik det er i dag, må politiet veie det å få til en minnelig løsning på stedet, og å kjøre transport av en arrestant til Hamar,

37 37 OVERARBEIDET: Politibetjent Karl Nordlie og politistudent Helle Nygård Haug kjenner begge på et voldsomt arbeidspress. som koster tre timer fravær for to betjenter. På svensk side av grensen, på skistedet Sälen, har de ordninger med faste innsatsmannskaper fra de store byene. De får beordringstillegg og dekket bolig mens de er der i innsatsperioden. Det er noe som blir forutsigbart, de blir noe kjent i bygda og det blir noe de kan planlegge ut fra. Hos oss er det mye ad-hoc, og jeg må hvert år bruke mye tid på å finne både folk og praktiske løsninger på de overtidssettene vi får eksterne til å ta, sier Grønstad. Det er ingenting som tyder på at det skal bli mindre politiarbeid i Trysil. I 2019 åpner «Scandiavian Mountain Airport», med mulighet for direkte charterreiser fra europeiske storbyer som London, Berlin og Moskva under to timers flyreise unna. Næringslivet regner med at Trysil vil passere én million tilreisende i året innen 2020 som følge av den ekspansive utbyggingen av turistkapasiteten. FORSTÅR PROBLEMENE Fungerende leder for Hedmark i Innlandet politidistrikt, Martin Welhaven erkjenner utfordringene ved Trysil lensmannskontor. Vi ser det er en utfordring å holde tilfredsstillende beredskap med tilstrekkelig slagkraft på et vintersportssted som Trysil i helger og høytider. I politidistriktets ledelse er vi opptatt av at polititjenesten skal fungere godt i Trysil, og mener vi i år fikk til en bedre påskeberedskap enn tidligere. Men jeg erkjenner at beredskapen og politikapasiteten gjerne skulle vært bedre på et lite tettsted som øker fra ca fastboende, til nærmere personer i de mest intense periodene, sier Welhaven. Han forteller at politidistriktet avhjelper dette med å sette opp patruljer fra mer enn bare Trysil lensmannskontor. Vakt og beredskap i Trysil inngår også i et mer regionalt samarbeid med politiet i Elverum. Om nødvendig brukes også enheter fra andre steder i politidistriktet. Synes du det er ideelt å få patruljer bemannet med flere timers biltur fra Trysil med tanke på lokalkunnskap og ressursutnyttelse? Jeg er ikke bekymret for manglende lokalkunnskap med tanke på vakt, beredskap og etterforskning. Det viktige er å ha nok patruljer til å gjøre jobben og god evne KURSENDRING: Før kunne vi jobbe mye, men når man får familie, får livet andre prioriteringer, sier politibetjent Thomas Hanssen. ERKJENNELSE: Vi ser det er en utfordring å holde tilfredsstillende beredskap med tilstrekkelig slagkraft på et vintersportssted som Trysil, sier Martin Welhaven. OPPGITTHET: Det hadde vært fint om også mine ansatte kunne regne med å fri sammen med familien på høytider som jul og påske, sier lensmann Sondre Grønstad.

38 38 BEREDSKAP til å følge opp straffesaker som krever det. Der vil opprettelsen av felles straffesakskontor også bidra positivt. Innlandet politidistrikt har lav politibemanning per 1000 innbyggere, og vi opplever generelt sett at det er vanskelig å sette på tilstrekkelig med politipatruljer. Behovene er mange og de er spredt. Vårt politidistrikt har flere store vintersportssteder i Gudbrandsdal og i Valdres, selv om Trysil er det største. Bemanningen må være fleksibel og tilpasses behovene i vintersesongen. Det forsøker vi også å løse ved å flåtestyre operativ kapasitet, sier Welhaven. Politipatruljene flyttes i løpet av vaktsett dit behovet er størst. En forutsetning for å få dette til på en god måte er imidlertid å ha nok med operative mannskaper. I dialogen med Politidirektoratet har politidistriktet tydelig kommunisert mannskapsmangelen. Vi synes at vi over lengre tid har hatt for dårlig økonomisk handlingsrom. Dette er blitt noe bedre inneværende år, hvor politidistriktet blant annet har fått en større andel av de nye stillingene enn tidligere år. Det er svært positivt, og vi forventer at dette fortsetter, sier Welhaven. Politidekningen i Innlandet er fremdeles godt unna Stortingets målsetting om to polititjenestepersoner per tusen innbyggere innen tre år. Jeg har forståelse for at det kan oppleves som at nærmeste bistandspatrulje er langt unna, når det skjer skarpe hendelser i Vi synes at vi over lengre tid har hatt for dårlig økonomisk handlingsrom. Trysil. Det er en konsekvens av at vi i Innlandet politidistrikt opererer over lange geografiske avstander, kombinert med den generelt lave politidekningen i politidistriktet. Dette er en utfordring som ikke er et ansvar lensmannen i Trysil skal bære alene. Hele politidistriktet har et felles ansvar for å få til en best mulig polititjeneste i Trysil, som i resten av politidistriktet, sier Welhaven. Derfor er lensmannen i Trysil av meg allerede oppfordret til blant annet å fremme nye forslag til økt beredskap for påsken Welhaven er for øvrig godt kjent med at kommune og næringsliv forventer en sterk økning i turisttrafikken når den nye store flyplassen åpner på svensk side. Han forteller at ferdigstillelsen av flyplassen og økt antall turister har vært tema i politimesternes ledermøte og tema i samarbeide med Bergslagen polisregion i Sverige. Mannskapssituasjonen er en viktig del av vår styringsdialog med Politidirektoratet. Skal vi kunne møte våre polisiære utfordringer, som også den planlagte flyplassen vil ha betydning for, må vi ha handlingsrom til å ansette flere mannskaper, sier Welhaven. Welhaven deler lensmannens bekymring knyttet til å følge opp etterforskning etter at patruljetjenesten slutter klokka lørdag morgen. Opprettelsen av felles straffesakskontor forventer jeg vil sette oss i langt bedre stand til å håndtere straffesaker som krever umiddelbar oppfølging, uansett hvor de inntreffer i politidistriket. Dette vil sammen med innarbeidelsen av mer politiarbeid på stedet gjøre oss mer slagkraftige. Forutsetningen er imidlertid at vi får anledning til å øke bemanningen vår, sier Welhaven. Turistsjefen: Vi forventer svar fra politimesteren Det er viktig for Trysil at politiet er i stand til å håndtere de hendelsene som måtte oppstå, mener turistsjef Gudrun Sanaker Lohne. Lohne skryter av samarbeidet med lensmannen i Trysil, men er lite imponert over politimesterens oppfølging. Når vi sender politimesteren en invitasjon til å bli bedre kjent med forholdene her, forventer vi et svar, sier turistsjef Gudrun Sanaker Lohne. Hun venter fremdeles på svar, fem måneder etter at hun sendte invitasjonen gjennom lensmannen i Trysil. Vi la opp til å invitere hele politiledelsen, slik at de med selvsyn kunne få et inntrykk av forholdene her når det var som travlest i vinter. Vi jobber slik opp mot alle offentlige etater for å skape en forståelse for hvordan den store turisttrafikken virker inn på samfunnet her, sier turistsjefen til Politiforum. Lotne mener det er problematisk at systemet kun tar hensyn til lokalbefolkningen, og ikke det store antall tilreisende, og påpeker at det i høysesongen er 8100 tilreisende i gjennomsnitt hver dag. Det gjør at vi sliter med beredskapen. Vi er kjent med at dørvaktene føler seg utrygge hvis de ikke vet at politiet kan være i bakhånd når noe skjer. Kommer vi dit at dørvaktene ikke kan håndtere problemene, og politiet ikke er i nærheten, vil de kunne stenge utestedene. Slik ønsker vi ikke å ha det. Vi må kunne forvente at politiet i større grad tilpasser antall politifolk i forhold til hva vi vet kommer av oppdrag, sier Lohne. Også hun lover at utfordringene blir større. Innen 2020 er målsettingen å ha én million kommersielle gjestedøgn i Trysil. I tillegg kommer hytteeieres eget bruk av hyttene. Antall hytter har nå passert I 2022 forventer vi en økning på nye gjester til regionen som følge av den nye flyplassen. Snø har blitt en mangelvare lenger sør i Europa. Derfor trekker Trysil og de andre vintersportsstedene i Norge stadig flere turister. Trysil er egentlig en familiedestinasjon. Vi er helt avhengig av at gjester som kommer hit, føler seg trygge. Da må vi ha politiressursene i bygda. Det er for langt unna hvis politimesteren mener å basere beredskap og trygghet på politipatruljer som er 70 kilometer unna med over mennesker her, sier turistsjef Lohne....og her er svaret

39 39 Politimesteren: Hadde ikke tid til å møte turistsjefen Politimester Johan Brekke oppgir at han ikke hadde tid til selv å møte turistsjefen i reiselivet i Trysil ukene dette var aktuelt i vinter. DIALOGØNSKE: Jeg vil ta initiativ til et felles møte med Trysil kommune og reiselivet slik at vi få en god dialog med dem før neste sesong, sier politimester Johan Brekke. Dette var i en periode med høy aktivitet på flere områder hos oss knyttet til nær. Vår kommunikasjonsrådgiver har vært i dialog med lensmannen i Trysil for å forsøke å få til besøk, men vi fikk ikke til noe som passet mine avtaler, skriver Brekke i en e-post til Politiforum når vi spør. Er politisituasjonen i Trysil uinteressant for politimesteren i Innlandet? Jeg er opptatt av at polititjenesten så vel i Trysil som andre steder i Innlandet politidistrikt skal være god og med nødvendige mannskap tilgjengelig. Når det gjelder situasjonen i Trysil og andre turiststeder med travle perioder må jeg sammen med de nye lederne for de geografiske driftsenhetene i politidistriktet få på plass et system som ivaretar beredskapen på en bedre måte enn det som har vært. Hvordan synes du dette står i samsvar med lovnaden om godt lokalt politi og god dialog med kommunene i politidistriktet? Den viktigste kontakten og dialogen med kommunene skjer med politiet lokalt som representerer det viktigste kontaktpunktet for kommunen og andre aktører. Men selvsagt er jeg opptatt av å høre mer om Trysil kommune og turistnæringens problemstillinger. Jeg vil derfor ta initiativ til et felles møte med Trysil kommune og reiselivet slik at vi få en god dialog med dem før neste sesong, sier politimester Brekke. De glemmer avstanden Dette blir som å sove under en for liten dyne. Den blir for kort i begge ender, sier lokallagslederen, som ikke har tro på politiets flåtestyring. For oss som har jobbet i tidligere Hedmark politidistrikt, er bemanningsproblemene i Trysil vel kjent. Problemet har vært der i mange år, sier lokallagsleder i Politiets Fellesforbund, Reidun Martinsen til Politiforum. Hun savner en vilje fra politiledelsen til å legge til rette for bedre polititjeneste i kommunen. Jeg har ikke noe tro på at såkalt «flåtestyring», med å flytte patruljer fra andre deler av det geografisk store Innlandet politidistrikt til Trysil, gir særlig effektiv løsning. Politioppgaver handler ofte om ting som haster for å redde liv og helse. Da gir det ikke særlig effektiv drift å sende en patrulje fra Elverum, minst 70 kilometer unna. Det tar for lang tid når folk er i en nødsituasjon. De som planlegger ut fra dette, glemmer avstanden, sier Martinsen. Samtidig peker hun på at man tømmer Elverum for politikraft, hvis man sender patruljen med base fra Elverum til Trysil. Det er rett og slett for få politifolk. Vi ser ikke snurten av at denne nærpolitireformen gir mer politifolk ute der behovet er, sier Martinsen. Hun advarer mot å betrakte politifolk som har tjenestefri som en fast gratis bakvakt. Det blir feil å ringe disse når det er nød. For de opplever at det er kolleger som trenger hjelp, og vil så gjerne hjelpe til. Selv om det bryter regelverket for arbeidstiden. Vi kan ikke ha det slik at samfunnet baserer seg på lovbrudd eller lojalitet til kollegaer i vanskelige situasjoner for å få en tilfredsstillende polititjeneste. Det forventer jeg at politiledelsen tar inn over seg, sier Martinsen. Hun påpeker at politimesteren brukte opprettelsen av store geografiske driftsenheter (GDE) som et argument for å bedre polititjenesten i Trysil. Men de glemmer avstanden. Det er rett og slett ikke tilfredsstillende, sier lokallagsleder Martinsen. SKEPSIS: Jeg har ikke noe tro på å flytte patruljer fra andre deler av det geografisk store Innlandet politidistrikt til Trysil, sier lokallagsleder Reidun Martinsen i PF.

40 40 INTERNASJONALT GRENSELØST POLITI Når Norge skal returnere personer til land i Vest-Afrika, setter de sin lit til politioverbetjent Gry Henriksen fra Innlandet politidistrikt. TEKST: Erik Inderhaug FOTO: Privat Høsten 2015 eksploderer det. Antallet utenlandske statsborgere som krysser Norges grenser for å søke asyl, skyter i været. Over asylsøkere blir fasiten for hele 2015, og langt de fleste ankom i løpet av andre halvår de aller fleste av dem fra Midt-Østen og Afrika. Samtidig, i august 2015 får politioverbetjent Gry Henriksen permisjon fra jobben i daværende Hedmark politidistrikt. Hun pakker kofferten og setter seg på flyet. Destinasjonen er Norges ambassade i Accra, millionbyen og hovedstaden i det Vestafrikanske landet Ghana. Sommeren 2015 ble jeg forespurt om å fylle et seks måneders vikariat som spesialutsending for utlendingssaker i Ghana, noe jeg takket ja til. Vikariatet ble forlenget i ytterligere seks måneder, og da stillingen ble lyst ut for to år, søkte jeg og fikk jobben, sier Henriksen på telefon fra Accra. Norsk politi har hatt slike stillinger siden 2008, og i Ghana fra Men asylstrømmen som traff Norge høsten 2015, skulle få stor innvirkning på jobben hennes. Det såkalte «asylforliket» på Stortinget høsten 2015, innebar økt fokus på rask retur av personer uten et reelt beskyttelsesbehov. Migrasjonsbølgen i 2015 bidro til økt fokus og politisk debatt også i opprinnelsesland i Vest-Afrika, og jobben har helt klart fått et annet fokus etter dette. Den har blitt mye mer politisert. Håndtering av returer fra Norge tar det meste av tiden min nå. Jeg har ikke tid til mange andre oppgaver, sier Henriksen. Håndtering av returer fra Norge tar det meste av tiden min nå. Jeg har ikke tid til mange andre oppgaver. FØRSTE GANG I 2008 «Spesialutsendingens hovedoppgave er å styrke returarbeidet. Utsendingen skal i særlig grad arbeide med å forhindre menneskesmugling, verifisere opplysninger i opprinnelsesland, og til side - akkrediterte land, og legge til rette for uttransportering av personer som ikke har tillatelse til å oppholde seg i Norge. Stillingen er tiltenkt å dekke de engelsktalende land i regionen.» Slik beskrives jobben som spesialutsending på utlendingsfeltet i stillingsutlysningen fra Utenriksdepartementet (UD), som formelt sett er Henriksens arbeidsgiver. Politiets utlendingsenhet (PU) er faglig ansvarlig for henne og de andre spesialutsendingene fra politiet, mens Politidirektoratet (POD) har det øverste ansvaret. Min stilling er en regional stilling og dekker land i Vest-Afrika etter behov og prioriteringer fra myndighetene hjemme. I praksis har dette så langt ført til noe reisevirksomhet, mest til Lagos og Abuja i Nigeria, men også til Gambia. Det planlegges også for besøk til flere Vestafrikanske land, sier hun. Henriksen har mange års erfaring fra utlendingsfeltet i politiet. Da det første gang ble lyst ut stillinger som spesialutsendinger i 2008, søkte hun og fikk et seks måneders engasjement i Kenyas hovedstad Nairobi. Stillingen ble etter dette flyttet til Etiopia, der jeg var i fire år. Min motivasjon for å søke tjeneste i utlandet, var de varierte arbeidsoppgavene på et fagfelt som jeg brenner for gjennom mange års erfaring fra utlendingsfeltet i politiet. Da jeg igjen fikk mulighet til å søke tilsvarende stilling i Ghana som jeg hadde erfaring med fra Kenya og Etiopia, søkte jeg med samme motivasjon som tidligere, men nå med større visshet om hva dette arbeidet består i, og hva det innebærer både faglig og privat å være i en slik tjeneste, forteller Henriksen. VERIFISERER IDENTITETEN Som spesialutsending for utlendingssaker, er det Henriksens jobb å legge til rette for retur av de personene Norge ønsker å returnere. En viktig del av jobben er å få klarlagt

41 41 SJEKKPUNKT: Grensepasseringen mellom Togo og Ghana er ikke helt som på grensen mellom Norge og Sverige. DOKUMENTSJEKK: Henriksen sammen med lokale «handling agents» som sjekker dokumenter og profilering på vegne av flyselskaper. INTERNASJONALT SAMARBEID: Henriksen sammen med Ibrahim Lang-Hani fra Ghana immigration service, på Kotoka-flyplassen. Her har Lang-Hani akkurat bidratt til å løse en sak for Oslo politidistrikt.

42 42 INTERNASJONALT RAD OG REKKE: Båter på stranda i fiskerlandsbyen i Jamestown i Accra. Spesialutsending for politisaker Ordningen med spesialutsendinger for politisaker ble etablert i 2008, og i september dette året ble de fire første utplassert på ambassadene i Amman (Jordan), Nairobi (Kenya), Rabat (Marokko) og Bangkok (Thailand). I dag jobber det spesialutsendinger i Accra (Ghana), Alger (Algerie), Kairo (Egypt), Addis Abeba (Etiopia), Amman og Bangkok. Politiets utlendingsenhet er faglig ansvarlig for spesialutsendingene, mens Utenriksdepartementet formelt sett er arbeidsgiver, og Politidirektoratet har øverste ansvar. Det ble i forbindelse med opprettelsen av ordningen understreket at spesialutsendingene «særlig skal arbeide for å forhindre menneskesmugling, verifisere opplysninger om opprinnelsesland og legge til rette for uttransport av personer med ulovlig opphold». Spesialutsendingens hovedoppgaver beskrives i dag som blant annet: Å styrke returarbeidet. Å ivareta og fremme norske interesser i forholdet til utlandet. Å gi bistand til norske borgere i utlandet. Det kreves bestått Politihøgskole/Politiskole og minst fem års praksis fra politi- og lensmannsetaten for å bli spesialutsending. FØLGER MED: Hver måned dumper Politiforum ned i postkassa på den ghanesiske ambassaden. Kilde: Politiets utlendingsenhet og Politidirektoratet

43 43 Temaet migrasjon kan i enkelte sammenhenger være sensitivt, men vi har et godt samarbeid med myndighetene i Vest-Afrika. identiteten til de som skal sendes ut. For at en retur skal være mulig, må identiteten verifiseres i hjemlandet. Dette gjør jeg via registersøk i vertslandet, altså landet hvor personen oppholder seg før uttransport, og etterforskning via myndighetene i vertslandet. Et tett samarbeid med immigrasjons- og politimyndighetene i vertsland der det er mulig, og med andre lands liaisoner med tilsvarende oppgaver, er viktig for å løse oppdraget. Jeg jobber også med ambassadører og ambassadene i disse landene, og hjemover mot UDI, UD og politiet. Det er mye å tenke på, forklarer Henriksen. Måten hun jobber på, varierer også med de forskjellige sakene, og fra land til land. En utfordring er at ikke alle land i regionen har sentraliserte registre, og ofte er de heller ikke digitaliserte. Noen steder er det dessuten i overkant lett å skaffe seg et nasjonalt identitetsbevis uten å være statsborger. Noen ganger er det viktig å ha tett kontakt med immigrasjonsmyndighetene, mens i andre tilfeller trenger vi ikke å gjøre noen ting, for alt går på skinner. Temaet migrasjon kan i enkelte sammenhenger være sensitivt, men vi har et godt samarbeid med myndighetene i Vest-Afrika, sier hun. Henriksen forteller at hun både jobber opp mot enkeltpersoner og mot grupper som skal returneres. Som for eksempel da 15 personer ble returnert i en charter til Gambia i Da handlet det om å bidra til at papirer og alt var i orden, slik at charteren lot seg gjennomføre. Det innebærer møter med alle involverte departementer og avdelinger, og sørge for at de er informert, slik at landingstillatelse blir gitt. Når vi jobber opp mot enkeltpersoner, er det ofte for å sørge for at papirene går gjennom systemet. Eller vi kan gjøre henvendelse mot passregistre for å få bekreftelser. Det trenger ikke være komplisert, sier hun. Men jeg har også bidratt til verifisering og retur i enkeltsaker det er jobbet i årevis med. BREDT SAMARBEID I stillingen som spesialutsending, ligger det også en rekke andre oppgaver. Henriksen er på mange måter et mellomledd mellom norske immigrasjonsmyndigheter og myndighetene i de vestafrikanske landene hun opererer i. Jeg orienterer min fagmyndighet om situasjonen på fagfeltet, og sender rapporter om migrasjon fra Vest-Afrika til Europa, om hvilke utfordringer som Norge og andre land møter. Jeg er også stasjonssjefens rådgiver på fagfeltet. Det innebærer at jeg forslår møter og diskusjonspunkter med relevante departementer i de landene jeg jobber mot for at returforutsetningene skal bli enda bedre, forteller hun. Henriksen deltar også i forhandlinger om returavtaler når det er aktuelt. I Etiopia samarbeidet jeg tett med Justis- og beredskapsdepartementet, UD, UDI og PU, i arbeid med forhandlinger om returavtalen som ble inngått i 2012, sier hun. Selv om jobben er å være spesialutsending for utlendingssaker, er det også rom for Henriksen å drive med annen type politiarbeid. Det står i instruksen vår at vi også skal kunne bidra i arbeidet med kriminalsaker. Så kommer det en henvendelse fra Kripos, prøver jeg å bidra der også. Jeg har bistått Interpol Norge og politidistrikter, samt gitt ambassaden råd i konsulærsaker. Og jeg har bidratt til løsning i saker som involverer kommunikasjon mellom politimyndigheter, for eksempel gjennom å ha møter med stedlig Interpol for å følge opp henvendelser fra Interpol Norge, men også gjennom å innhente informasjon i saker som går andre veien. Jobben er ganske variert, med andre ord? Ja, arbeidsområdet omfatter mange oppgaver. Jeg har også bistått med å sette opp detaljerte planer for høynivåbesøk, med livvakt og eskorte der det kreves, og jeg har drevet opplæring for immigrasjonsmyndigheter og flyselskaper på profilering og dokumenter sammen med kolleger fra andre ambassader. Det er en variert jobb! FORTSATT BEHOV Og jobben, den trives Henriksen godt med. Foreløpig har hun kontrakt fram til sommeren 2018, deretter kan den forlenges med ett år av gangen. Når hun ser for seg å returnere til gamlelandet, vet hun ikke. Det er vanskelig å si. Per nå ser jeg fram til juli 2018, så er det noe man ser på der hjemme, om denne stillingen kommer til å bli videreført. Potensialet for retur til regionen er i alle fall stort, og det er etter mitt syn et behov for en stilling i regionen i lang tid framover. Det koster jo å opprette, legge ned og flytte slike stillinger, sier hun. Som politioverbetjent i permisjon, langt borte fra alt som skjer i Norge, er det krevende å følge med på utviklingen i etaten i hjemlandet. «Ute av syne, ute av sinn», er en følelse man lett kan få i utetjeneste. Man må selv ta ansvar for å søke kontakt og informasjon om hva som skjer i politiet. Selv om vi arbeider ved en ambassade, er politiet fagetat, og det er viktig å følge med, forteller Henriksen. Da hun reiste ut første gang, tenkte hun at ting sikkert var ved det vante der hjemme. Nå endrer verden og politiet seg raskere, og derfor er det desto viktigere å oppdatere seg på alt som hender i hjemlandet, mener hun. For eksempel gjennom å lese Politiforum. Der får jeg satt litt fingeren på pulsen på hva som opptar kolleger hjemme, hvilke utfordringer de møter, og hva som er nytt. Spesielt i forbindelse med politireformen føler jeg bildet blir mer balansert, og at det er mye nyttig informasjon å hente. For når hun en dag vender tilbake til politijobben sin, er det greit å vite litt mer om hva hun går til. Jeg har jo en stilling i Innlandet politidistrikt, men jeg har ikke vært i distriktet siden det ble opprettet.

44 Tolletaten er en viktig samfunnsbeskytter og grenseetat der hovedoppgaven er å verne samfunnet mot ulovlig inn- og utførsel av varer og legge til rette for korrekt og effektiv vareflyt over grensene. Vi tilbyr spennende og krevende arbeidsoppgaver i en organisasjon i endring. Vi er organisert i et sentralt direktorat og 6 operative tollregioner, og rapporterer til Finansdepartementet. Er du kriminelt god på etterretning? Er du en inspirerende leder med god gjennomføringskraft som ønsker å være med på å løse viktige samfunnsoppgaver? Tolletatens etterretningssenter ble opprettet som en egen avdeling i Toll etaten fra februar 2017 og har styringsansvar for etatens etterretnings arbeid. Senteret skal bidra til mer etterretningsstyrt og målrettet kontrollvirksomhet i Tolletaten. Vi skal sørge for at etaten får en risikobasert tilnærming til det enkelte kontrollobjekt og sørge for at kontrollform velges på bakgrunn av en risikoprofil. Vi søker nå under direktører til tre av fire seksjoner i avdelingen: deskseksjonen, produksjons seksjonen og utviklingsseksjonen. Som underdirektør rapporterer du til avdelingsdirektøren for senteret, og sitter i avdelingens ledergruppe. Du vil lede en gruppe svært motiverte medarbeidere, i arbeidet med å: Styrke etatens objektutvelgelse og operative kraft Styrke vår internettetterretning og øke innsatsen mot smugling på nett Tilrettelegge for mer koordinert kontrollinnsats på tvers av tollregionene Bidra til omstilling og utvikling For fullstendig utlysning og søknadskjema, gå til nå. Har du spørsmål kan du kontakte avdelingsdirektør Eivind Kloster-Jensen tlf / eller underdirektør Jørn Ferner Bergersen tlf / Søknadsfristen er 13. august 2017

45 45 Er du vårt nye hode? Vi er på jakt etter politioverbetjenter og politiinspektør (leder) til bistandsteamet analyse politi og påtale tverretatlig etterretning fagkompetanse SQL metodeutvikling etterforsking internasjonalt arbeid kriminalitetsbekjempelse okokrim.no / politijobb.no Det kan stå om sekunder. Da gjelder det å ha kraft på alle fire. Mercedes-Benz har vært ledende på utrykningskjøretøyer siden 1896, og på biler med firehjulsdrift siden Det har gitt oss mer erfaring enn noen andre på hva som kreves i felten; sikkerhet, komfort, kraft og ikke minst kompromissløs fremkommelighet uansett føre og klima. Nye Vito med 4MATIC tjenestegjør med stolthet i Norges kanskje viktigste jobb og velges fordi den fremdeles lages etter ambisjonen det beste eller ingenting. Importør: Bertel O. Steen AS.

46 UTRYKNINGSPOLITIET SØKER NYE MEDARBEIDERE TIL POLITITJENESTE PÅ VEI Innbeordring av nye mannskaper I januar 2018 avslutter avslutter flere av våre gode medarbeidere tjeneste i Utrykningspolitiet (UP), og vi skal innbeordre nye medarbeidere i alle UP-distriktene. Er du motivert for politi-tjeneste på vei i et resultatorientert og godt arbeidsmiljø, ønsker vi at du søker tjeneste hos oss. Våre ansvarsområder Trafikksikkerhetsinnsats, kriminalitetsbekjempelse på vei og bistand og beredskap er UPs tre kjerneoppgaver. Vi kaller oppdraget "Polititjeneste på vei". Trafikksikkerhetsinnsats Formålet med UPs trafikksikkerhetsarbeid er å redusere alvorlige lovbrudd i trafikken. Kontrollinnsatsen rettes inn mot aggressiv kjøreatferd, fartsovertredelser, ruspåvirket kjøring og manglende bruk av bilbelte. UPs innsats rettes først og fremst mot risikovillige førere. Du vil arbeide sammen med kolleger med høy kompetanse, og kan bidra til fag- og metodeutvikling innenfor trafikktjenesten. Kriminalitetsbekjempelse Gjennom overvåking og kontroll har UP en særlig oppmerksomhet mot mobile kriminelle som benytter veien til transport av narkotika og annen ulovlig virksomhet. Vi har etterretningspatruljer i hvert UP-distrikt. Bistand og beredskap UP er, sammen med Politireserven, politiets egen forsterkningsressurs. Med våpen i våre kjøretøy er vi en rullende og effektiv beredskapsstøtte til politidistriktene. Mannskapene må påregne bistandsoppdrag for lengre eller kortere perioder, også utenfor eget UP-distrikt. UP benytter egne mannskaper som instruktører både internt og eksternt. Planmessig tjeneste kan avtales i samarbeid med politidistriktene innenfor trafikk og etterretning. Vi søker godt motiverte medarbeidere med bred kompetanse og ønsker å oppnå en representativ kjønns- og alderssammensetning. Mannskaper må være godkjent innsatspersonell kategori 4. Fullstendig utlysning finner du på under Utrykningspolitiet. Søknadsfrist er 28. august 2017

47 LØSSALG KR 65,- NR 10 To år inn i politireformen, er svensk politi i krise. Hva skjedde hos söta bror? SIDE Kun tilfeldigheter gjør at Erik Bjerkaas lever i dag. Nå forteller han sin historie. SIDE Det er økonomisk krise i Politi- SIDE SYSSELMANNEN PÅ SVALBARD Ledig stilling som fagleder PST ETTER- OG VIDEREUTDANNING VED UNIVERSITETET I BERGEN Operativ psykologi Ta kurs i operativ psykologi og få større kunnskap om: Menneskelig adferd i operative situasjoner Situasjonsbevissthet, felles mentale modeller, beslutningstaking Stressmestring og pårørandehåndtering etter kritiske hendelser Ledelse, samhandling og trening av operative enheter Deltidsstudium med 4 samlinger a 2 dager fra oktober til mars. Les mer og søk plass: uib.no/emne/psyk640 Studiepoeng 10 Studieavgift ,- Kontakt UiB Videre videre@uib.no Søknadsfrist: 24. september Politiets sikkerhetstjeneste (PST) er den nasjonale sikkerhetsog etterretningstjenesten og har en viktig rolle i beskyttelsen av demokratiet, borgerne og vitale samfunnsinteresser. PST er en flerfaglig tjeneste med behov for variert kompetanse. PST ledes fra Den sentrale enhet (DSE) i Oslo. PSTs samfunnsoppdrag ivaretas lokalt av Sysselmannen gjennom PSTs enhet på Svalbard. Se for øvrig PSTs hjemmesider har nyopprettet åremålsstilling som fagleder ved PST Svalbard for tiltredelse i september/ oktober Stillingen er for to år med adgang til å søke tre, og ytterligere ett års forlengelse. For mer informasjon om stillingen, se vår hjemmeside KONTAKTINFO: Kjerstin Askholt Sysselmann (+47) Knut Svenungsen Avdelingsdirektør ved Distriktsavdelingen (+47) Arne Christian Haugstøyl Seksjonsleder ved Forebyggende avdeling i PST (+47) Søknadsfrist POLITIFORUM Foto: Colourbox ETTER- OG VIDAREUTDANNING VED UNIVERSITETET I BERGEN Politiforum POLITIFORUM løssalg kr 65,- nr 05 dette er blitt POLITIFORUM LØSSALG KR 65,- NR 09 Politisjefenes viktigste våpen Demokratibygging kurs på deltid DEN SVENSKE POLITIKRISEN SKUTT PÅ JOBB Norge. Nå må politimestrene gå drastisk til verks. Korleis kan det internasjonale samfunnet bidra til politisk utvikling, demokrati og menneskerettar i ulike statar? Korleis skal ein organisere arbeidet med samfunnsikkerheit, beredskap og krisehandtering? Kva er terror, og kva tiltak kan samfunnet sette inn mot terror? Kurstilbod hausten 2017: Demokratiassistanse og demokratisering Organisering for samfunnssikkerheit og krisehandtering. Terrorisme og kamp mot terrorisme Business and Human Rights Les meir og søk plass: uib.no/videre Studiepoeng 15 pr kurs Studieavgift , Kontakt UiB Videre videre@uib.no DE BESTE SØKERNE LESER POLITIFORUM Sett inn din stillingsannonse her og du når ut til 97 prosent av politiutdannet personell. KONTAKT markedskonsulent Heidi Bjørkedal heidib@pf.no

48 48 49 KRONIKK AV: ARNE JOHANNESSEN Regionlensmann i Sogn Krevjande reformarbeid i politiet Reformarbeidet har for lite lokalt handlingsrom. Denne utviklinga vil truleg føra til at det vert endå mindre interessant å vera leiar. Reformarbeid er alltid krevjande. Justisministeren er bekymra for at navnevalet «nærpolitireform» skapar unødig problem for han og POD. Difi sin evaluering syner at dei tilsette og leiarane har andre bekymringar, det kjem også godt fram i Politiforum sin spørjegransking. Eg har aldri nytta namnet «nærpolitireform», og brukar konsekvent «politireform». Dersom me går tilbake til grunnlaget for reformarbeidet, Røksund-utvalet sin rapport, så hadde ein ikkje fokus på «nærpolitireform». Fokuset var profesjonalisering, effektivisering, rusta seg til «nye» kriminalitetsutfordringar, digitalisering og sentralisering. Mykje av det er rett fokus og heilt nødvendig for å møta dagens utfordringar. Det var i Stortingshandsaminga «nærpolitireform»- begrepet kom inn. Truleg i eit desperat forsøk for å få eit samla Storting til å røysta for Stortingsmeldinga, men Senterpartiet vart ikkje «lokka med», sjølv med det forlokkande namnet «nærpolitireform». Poenget mitt er at begrepet «nærpolitireform» er eit ord som er produsert som ein del av politisk hestehandel, men utan forankring i grunnlagsarbeidet for reformarbeidet. Ordet skapar sjølvsagt forventning hos publikum, politisk og internt, så eg forstår at justisministaren meiner at begrepet skapar utfordringar. MINDRE INTERESSANT Å VÆRE LEDER Eg har alltid argumentert for verdien av nærpoliti, men meir som arbeidsform enn talet på kontor. Eg er komen til den konklusjonen at politireformarbeidet har for mykje fokus på struktur i høve til innhald. Nedlegging av mange kontor kan absolutt ha ein negativ konsekvens på sikt, men det er meir bekymringsfullt at politikarane meiner at ein skal Politireformarbeidet har for mykje fokus på struktur i høve til innhald. driva reformarbeidet nesten utan å få tilført «friske pengar» til omstillingsarbeidet. Det er også bekymringsfullt at det er så liten vilje til å satsa på IKT-utvikling og digitalisering. Mange gode planar, men dette kostar pengar, og det må finansierast. Politisk er det lett å ha fokus på struktur, det kan alle forholda seg til, det er meir krevjande å fokusera på kvalitet og innhaldet i polititilbodet. Politiet sin handlingsevne og omdøme i eit 5-10 års-perspektiv, vil ikkje vera avhengig av talet på politibygg, men vår evne til å vera tilstades i ulike miljø, evnen til å førebyggja og oppklara kriminalitet, responstid, digitalisering og ikkje minst politiet sin evne til å nytta teknologi i politiarbeidet. Alt dette heng også saman med talet på tilsatte i politiet og økonomisk handlingsrom. Frå eit leiarperspektiv har eg mykje større bekymring i høve til det manglande økonomiske handlingsrommet og at eg har for få tilsatte, enn at ein må leggja ned nokon kontor. Reformarbeidet har for lite lokalt handlingsrom. Det er eit mål å utvikla gode leiarar som set kultur og haldningar på dagsorden, då må ein også syna i praksis at ein stolar på leiarane med å gje fullmakter og handlingsrom. Sjølvsagt må ein ha rammer og føringar, men innanfor dei må det vera stort rom for å finna lokale løysingar ut frå lokale kriminalitetstilhøve, geografi og kultur. Dette handlingsrommet er for lite i dag. Denne utviklinga vil truleg føra til at det vert endå mindre interessant å vera leiar. Dei fleste som vert leiarar vel det ut frå at dei likar å vera med på utviklingsarbeid, setta dagsorden og skapa resultat. Ein skal ha fokus på kultur og leiing i utviklinga av politiet, då er det viktig å få fleire modige leiarar og leiarar som tenkjer heilskap. Eg er usikker på om det vert resultatet. Eg fryktar at me får for mange leiarar som tenkjer likt og ikkje torer å utfordra «utafor boksen». I mange år har det vore ein utfordring at ein ikkje klarar å sjå heilskapen. Svært mange dyktige fagmiljø og dyktige leiarar som kun har fokus på sitt ansvarsområde. Spørsmålet er om me ved ny organisering klarar å byggja ned «skotta mellom avdelingar og fagmiljø». Er det berre dei geografiske einingane som skal ha heilskapsfokus, eller klarar me også å få dei funksjonelle einingane til å ha heilskapsfokus? Det overraskar meg at ein ikkje nyttar dette reformarbeidet til å skapa ein etat fullt ut. Mantraet er at me skal he eit likt politi. Då er tida inne for å slå politiet og lensmannsetaten totalt saman til eit politi. Kanskje rart at eg som tidlegare leiar i Lensmannsetatens Landslag argumenterer for dette. Men denne prosessen starta allereie i 1993 med «Josefsen-utvalet», men verken POD eller nokon Justisministar har hatt mot nok til å sluttføra prosessen. FJERN LENSMANNSBEGREPET Tida er inne for å ta bort lensmannsbegrepet. Lensmannsrolla er totalt endra dei siste åra. Ein bør kalla alt for politi, både kontora og leiarstillingar. Sjølvsagt er tida også overmoden for å innføra fullt ut felles pensjonsalder for dei som i dag jobbar på politistasjon og lensmannskontor. Dette burde vore ein sjølvsagt konsekvens av reformarbeidet. Det er også totalt uakseptabelt at ein framleis tillèt så store skilnadar på utstyr og kvaliteten på bygningar/inventar mellom politistasjonar og lensmannskontor. For å harmonisera dette, må det takast eit ekstra løft, som sjølvsagt krev pengar. Lensmannsmodellen har mykje godt ved seg som arbeidsform, og det må vidareførast uavhengig av om det heiter lensmannskontor eller politistasjon. Difor er det gledeleg å sjå at ein no innfører politiarbeid på staden som ein vesentleg del av reformarbeidet. Dette er eigentleg ein vidareutvikling og profesjonalisering av lensmannsmodellen. Denne arbeidsforma representerer den største endringa for politistasjonane. Det har vore skuffande å sjå at ein både politisk og fagleg frå POD har «snakka ned» dei små lensmanns- Det er eit mål å utvikla gode leiarar som set kultur og haldningar på dagsorden, då må ein også syna i praksis at ein stolar på leiarane med å gje fullmakter og handlingsrom. kontora som ein del av retorikken for å leggja dei ned. Det har vore uverdig og heilt unødvendig. Det er svært mykje godt politiarbeid og publikumsservice som har vore og vert utført på små og store kontor. Men kravet til kvalitetssikring, profesjonalisering og sterkare fagmiljø fører til at dei små kontora ikkje har «livets rett». Dei unge forventar også eit større fagmiljø enn tidlegare. Det er legitimt å argumentera for behovet for større einingar, men ikkje ved å snakka ned små lensmannskontor. Dei som jobbar og har jobba der fortenar stor respekt for den jobben som er lagt ned, ofte med dårlegare utstyr og under dårlegare vilkår enn sine kollegar på ein politistasjon. Ja dei må til og med jobba 3 år lenger, sjølv om mange må gå i full turnus til dei er 60 år. Reformarbeidet må også ha sterkare fokus på verdien av tilbod innan sivil rettspleie og forvaltning. Dette er viktige servicetilbod til publikum, men det er også viktige saker i det totale «politiproduktet». Her er det også behov for å styrka fagmiljøa, men det er også viktig å finna ein god balanse mellom behovet for sterkare fagmiljø, som ofte fører til sentralisering,og behovet for god publikumsservice og tilgjengelegheit. Noko av det viktigaste politiet utviklar som ein del av reformarbeidet er å synleggjera kva det betyr i praksis at det førebyggjande arbeidet skal vera ein raud tråd igjennom alt me driv med. Det må få betyding i høve til sivile saker/forvaltning, etterforsking og politioperativt arbeid. Det ligg mange gode og nye moglegheiter i reformarbeidet. Dersom ein skal lukkast må ein ha lokalt handlingsrom, mindre rapportering og byråkrati. Men ein må også ha politikarar som forstår at ein må rusta opp eit moderne politi med IKT, bilar, kunnskap og bemanning for å møta dagens og framtida sine utfordringar.

49 50 DEBATT Innlegg til Politiforum må ikke være lenger enn 4000 tegn i Word (inkl. mellomrom). Det må undertegnes med fullt navn. Innlegg som kommer på trykk vil også bli lagt ut på Politiforum.no. Innlegg sendes til: redaktor@pf.no. Vi har flest hverdager NÆRPOLITIET AV: VIDAR AALTVEDT OPERASJONSLEDER SØR-ØST POLITIDISTRIKT Ipolitiet er det hverdagskriminaliteten som preger arbeidsdagen. Kampen mot de kriminelle som gjør hverdagen utrygg for de som blir direkte rammet og de andre som hører om det, er den kampen vi forsøker å vinne hver dag. Jeg tenker for eksempel på vinningskriminalitet som innbruddet i huset eller tyveriet fra bilen, volden ute i det offentlige rom natt til søndag og hjemme mellom husets fire vegger, salg av narkotika og alle truslene og ikke minst overgrepene som daglig skjer på de sosiale mediene. Internett har på mange måter blitt en ny arena hvor krenkende og truende overgrep skjer daglig. Det er denne typen lovbrudd som rammer folk flest og det er med slike forbrytelser ungdom starter den kriminelle løpebanen. Derfor er det veldig viktig å ta fatt i nettopp dette. Hvis vi makter å oppklare og håndheve slike saker med unge gjerningsmenn, er vi på rett veg i kampen mot kriminaliteten. At politiet er raskt på åstedet mens sporene etter forbryteren er ferske og politifolka får snakke med vitner som ennå husker godt, er avgjørende for en rask oppklaring av saken. Hvis det motsatte skjer, at politiet i alt for stor grad må henlegge slike straffesaker, ja så synker publikums tillit til politiet på sikt. For politiet er det nemlig meget viktig å skape tillit ute i befolkningen. Vi må heller ikke fremmedgjøre oss selv, vi må rett og slett være en naturlig del av lokalsamfunnet. Av bygda og bydelen. Vi må være et politi som folk kjenner og tør å snakke med. Politiet er nemlig helt avhengig av vitneobservasjoner og bekymringsmeldinger for å lykkes med sitt samfunnsoppdrag. Vi må være et politi som folk kjenner og tør å snakke med. Politiet er nemlig helt avhengig av vitneobservasjoner og bekymringsmeldinger for å lykkes med sitt samfunnsoppdrag. Når vi legger ned et lensmannskontor eller en politistasjon forsvinner også på sikt politibetjenten ut av bygda. Avstanden til publikum blir lengre og terskelen for å komme til politiet med en bekymring blir større. Av samme grunn tror jeg også at den nedgangen vi ser i statistikken, spesielt innenfor vinningskriminalitet, til en viss grad henger sammen med at mange små tyverier ikke lengre blir anmeldt. Det blir rett og slett for tungvint å komme i kontakt med politiet, når de møter en stengt dør i kommunen der de bor. Selv om det er mulig å anmelde via internett tror jeg mange rett og slett ikke er familiær med dette ennå, og lar være. Hvis vi klarer å oppklare hverdagskriminaliteten og pådømme saken raskt vil Hvordan ble politiet så fjernt? MEDIER AV: PÅL BRIKT OLSEN JOURNALIST OG REDAKSJONS- SJEF I AKERSHUS AMTSTIDENDE Jeg føler at jeg er som hår i politiets suppe, litt sånn som russen er for politiet i mai. Gjennom de siste ti årene er politifolk i stadig økende grad blitt mine motstandere i de fleste sammenhenger der jeg trenger å stille spørsmål. Det er nemlig blitt akseptert at Follo-politiet kan kommunisere via en Twitter-konto der man ikke svarer på henvendelser, en ren enveiskjøring av informasjon. Noen ganger kommer det ingen informasjon selv om sirenene hyler ute i det virkelige liv. Noen ganger mangler vesentlige opplysninger i meldinger. Noen ganger ser vi at det som opplyses på Twitter ikke samsvarer med det avisa fotograferer fra en hendelse. Politiledelsen er enig i at det er viktig for samfunnet at media får stille politiet kritiske spørsmål, men dette er bare et spill for galleriet. Hvis lokalavisa da har behov for å stille et kritisk spørsmål, ja så har politiet nemlig opprettet et eget telefonnummer kun for pressen, men hovedpoenget med nummeret er at pressen kun får ringe det nummeret. Neste trekk er selvsagt å skru ned lyden på pressetelefonen og la den ligge helt urørt, lenge. Hvis en stakkars journalist til slutt ringer det vanlige nummeret som folk flest kan ringe hvis man lurer på noe hos politiet, ja så blir vi strengt irettesatt og avvist uten noen form for svar. Det finnes unntak. Dette skjer altså ikke alltid, men det skjer ofte. Ledende politifolk som ikke ønsker kontakt med pressen er i praksis fritatt fra det. I likhet med noe jeg tror mange russ gjenkjenner, så føler jeg at politiet er klare til å ta meg, selv om jeg ikke har gjort noe ordentlig galt. Det er lenge siden sist jeg bevisst ringte det vanlige nummeret sik at jeg fikk snakke med politiet på ordentlig. Noen ganger kommer det ingen informasjon selv om sirenene hyler ute i det virkelige liv. Noen ganger mangler vesentlige opplysninger i meldinger. Noen ganger ser vi at det som opplyses på Twitter ikke samsvarer med det avisa fotograferer fra en hendelse. Alle aviser sliter ressursmessig med overgangen til nye digitale medier, så nå har politiet mulighet til å vri seg unna medias kritiske søkelys, og gjør det. Slik er det når samfunnet rundt oss aksepterer

50 51 Vonde minner fra gammel tid: Unnskyld! det være den aller beste forebyggende medisin. En straff vil virke avskrekkende og forbedrende på den domfelte og det har også en allmennpreventiv virkning på alle andre som ser at forbrytelser ikke lønner seg. Så må selvsagt også andre aktører inn å hjelpe gjerningsmannen inn på andre arenaer i ettertid. Politikontakten i hver enkelt kommune vil selvsagt spille en sentral rolle her, for å sy dette sammen. Når vi så når målet om 2 politi per 1000 innbyggere innen 2020, slik Stortinget har bestemt, bør vi kunne se en klar bedring i kampen mot kriminaliteten. Vi er dessverre fortsatt et stykke unna det målet. For å bemanne en politipatrulje 24/7, som det så fint heter, to politifolk i en politibil døgnet rundt, året rundt i Telemark, må vi ansette mellom 16 og 18 politibetjenter. Innlegget har tidligere vært publisert i Telemarskavisa. at politiet bedriver samme type enveis kommunikasjon som den amerikanske presidenten nylig sa at han ønsker seg. Jeg lærte tidlig at medias rolle som «den fjerde statsmakt» krevde et kritisk søkelys mot blant annet den utøvende samfunnsmakt, politiet. På lokalplan bommer søkelyset nå stadig oftere, og ved de mange små men viktige lokale hendelsene treffer jeg stadig vekk nye og fremmede ansikter som ikke vil uttale seg: «Ring pressetelefonen». Endringen har skjedd så sakte at man knapt merket det. For ti år siden kjente jeg ingen som hadde iphone. Men jeg kjente de lokale politifolkene av utseende og navn, og de svarte på spørsmål. Også gikk de i 17. mai-toget! Innlegget ble først publisert hos Akershus Amtstidende. MANGFOLD AV: TORLEIV VIKA TIDLIGERE LEDER FOR BEREDSKAPSTROPPEN På gamle Grønland politistasjon (F) også kalt Bekkegata hadde vi på 60-tallet en bilpatrulje med kallesignalet 141. Dette var en maje. De fleste utrykningene var til husbråk eller drikkelag som det var mange av på den tiden. Når meldingen om å kjøre til pissoarene på Grünerløkka eller Ankertorget for å fjerne ansamling av mannspersoner kom, visste vi at det var homofile som hadde tatt tilhold der. Det ble nok enkelte ganger fra oss kommentert med noe nedsettende ytringer. Vi kunne heller ikke tenke oss at det var noen politifolk som på den tiden hadde denne legningen, men det var nok det. Vi reagerte ikke så mye på dette, men følte oss litt beklemt. Når politiet gikk ned den ene trappen forsvant de som hadde tilhold der nede opp den andre trappen. Rettferdig behandling? EIRIK JENSEN-SAKEN AV: FRODE HERMAN BØE, BERGEN Politiforum skal være et ledende forum for norsk kriminalpolitisk debatt. Dette er uttrykkelig nevnt på nettsiden til Politiforum. Det nevnes også kort at Politiforum er Norges største uavhengige politimagasin. Når man så vet at vi har vært tilhørere til norgeshistoriens mest spesielle kriminalsak opp mot politifaglig personell, er det ingen overdrivelse at debatten om vår kjære politivenn er smertelig taus. Er det på grunn av at han er en venn som kanskje er på vei inn i den ekstreme kulden og/eller soning, eller er det den nedlatende holdningen hans overordnede har vist i åpen rett som skremmer? Årsaken er åpenbar. Kolleger og venner vegrer seg for å skrive. Og når man ser hvordan Jensen blir behandlet i åpen rett ved noen av hans overordnede, er jo listen hengt så høyt at de som klør å skrive faktisk ikke tør. «What happens in Las Vegas stays in Las Vegas». Å ta en forsinket medarbeidersamtale med 21 års fengsel bak riset er så nedlatende og kritikkverdig at jeg håper saken får etterspill. De prøvde å skjule sin identitet. Homofile kunne den gang, og helt opp til 1972 straffes med fengsel opp til ett år for å leve ut sin legning. Den siste barrikaden ble brutt så sent som i 2008, hvor regjeringen Stoltenberg la frem forslag om skjerpete straffebestemmelser for hatkriminalitet mot for eksempel homofile. Siden har også kirken, med noe delte meninger, kommet etter og sluppet de homofile inn i «varmen». Disse minnene har nok vært der hele tiden, men ble forsterket ved at min nevø John-Erik Vika ble vigslet til Kjell-Jostein i Eidsvoll kirke av biskop Atle Sommerfeldt i Borg. John-Erik Vika er politimann, men for tiden ordfører i Eidsvoll kommune. Det er en lang vei fra de mørke pissoarene på Grünerløkka og Ankertorget til lyset og varmen som møtte deg i kirken på Eidsvoll. Det eneste jeg kan si i denne sammenheng er «unnskyld» og minne om de ordene biskopen sa under vielsen: «Kjærligheten er det største». Når man også ser at Jensen oppfører seg som en gentleman opp mot etterforskere, påtalemyndighet og retten for øvrig, er det ingen tvil om hvem som har de beste medmenneskelige og lojale kvalitetene. Jensen har i årevis vært en polititjenestemann som skriftlig kritiserte sine overordnede polititjenestemenn og påtaleansvarlige med sine skarpe skriv i Osloavisene. På meg virker det som om det er godt å ta ham. Jeg får frysninger på ryggen av hele systemet. Jeg gjentar mine tidligere påstander i Politiforum om at det er på høy tid man skiller påtalemyndigheten fra politiet. De blandede rollene hører ikke hjemme i en rettsstat. Jeg er overbevist at denne modellen har medvirket til at Jensen ble siktet. Hadde fagfolkene hatt ansvaret, ville Jensen gått av som en helt. Nå ser det ut som han får samme behandling som min gode venn Leif «Shetlands» Larsen fikk. Jeg avslutter med en kommentar fra retten hvor en jurist mener at når etterforskere ikke har funnet SMS mellom Jensen og Cappelen i lange perioder, underbygger det hvor dyktig Jensen har vært som narkokriminell. Gå av banen for nedlatende idiotisk tankegang. Ja det er av sine egne man skal ha det! Nå ender vel dette skrivet med at jeg blir bøtelagt for hver gang jeg har kjørt bil uten å ha blitt tatt av fotobokser, fordi jeg har vært så god at jeg ikke blir tatt...

51 52 53 SIGVE SIER AV: SIGVE BOLSTAD Leder i Politiets Fellesforbund VI GRATULERER! JUBILANTER I JUNI OG JULI Hvem bestemmer? D en siste tiden har politiet i større grad enn vanlig vært i medienes søkelys. VG har de siste dagene avslørt at politidirektør Humlegård ikke følger opp politikernes vedtak. Ut fra det kommer selvsagt spørsmålet om hvem som egentlig bestemmer i politi-norge, politidirektøren eller justisministeren? Et eksempel i VGs avsløringer har sammenheng med at Stortinget vedtok samlokalisering av nødetatene i Norge. Etter at vedtaket ble fattet, bestemte Politidirektoratet at den eneste samlokaliserte nødsentralen som var etablert i Drammen skulle legges ned. Ny sentral skulle legges til Tønsberg, der det nye hovedsetet i Sør-Øst politidistrikt ble vedtatt plassert. Den samlokaliserte nødsentralen i Drammen var den eneste som fikk godkjentstempel etter 22. juli, og var av mange tenkt som et god eksempel for andre distrikt. Et annet eksempel er hvordan direktoratet, ifølge VG, har motarbeidet opprettelse av samlokalisert nødsentral i Bodø (Nordland politidistrikt). VG avslører på den ene siden at Politidirektoratet ikke har fulgt opp vedtak fra Stortinget og Justis- og beredskapsdepartementet. I vårt politiske system kan ikke en direktoratsleder la være å gjøre det politikerne pålegger. På den andre siden, og med et litt annet blikk, kan man si at Humlegård har som sitt mandat som leder av et fagdirektorat å gjøre faglige vurderinger og legge opp løpet ut fra det. Politiet står nå midt oppe i den største omleggingen av etaten gjennom tidende. Humlegård må kunne Politidirektøren og politiet skal selvsagt, som andre etater i samfunnet, følge opp det politikerne bestemmer. Samtidig er det et poeng at politikerne må fatte realistiske vedtak. gjøre visse tilpasninger når det gjelder hva som prioriteres først og sist, så lenge alt blir gjennomført til slutt. Politiets Fellesforbund har fulgt diskusjonen nøye. Den angår svært mange av våre medlemmer der ute i politi-norge. Politidirektøren og politiet skal selvsagt, som andre etater i samfunnet, følge opp det politikerne bestemmer. Samtidig er det et poeng at politikerne må fatte realistiske vedtak og at de ikke minst må følge opp vedtakene med rammer som gjør det mulig å lykkes med å oppfylle vedtakene. Det igjen forutsetter gode prosesser før vedtakene fattes. Som fagforening er Politiets Fellesforbund, ikke overraskende, opptatt av medbestemmelse. De ansatte må bli tatt med i prosessene og få reell påvirkningsmulighet. Fagansvarlige, både høyt oppe og langt nede i systemene, må få komme med sine innspill underveis. Bare hvis det blir gjennomført gode prosesser med reell medbestemmelse for dem som kjenner hvor skoen trykker, kan man få realistiske vedtak som er godt faglig begrunnet. Hvis politikerne i neste omgang sørger for de rammene som trengs for å lykkes er vi langt på vei. Det krever selvsagt at ledere er åpne om behovet, slik at politikerne har noe å gå ut fra. Da først kan vi være på vei til å oppfylt hovedvisjonen i politireformen: et lokalt forankret politi med en god hverdagsberedskap. ALDER ETTERNAVN FORNAVN FØDT LOKALLAG 50 Aas Gunn Heidi Sør-Øst 50 Andersen Elin PFK 50 Bergseth Mona Øst 50 Bjelland Ingun Agder 50 Egedahl Tor Erling Vest 50 Evensen Lars Nøklebye OPF 50 Granøien Wenche Ertzaas OPF 50 Grefstad Merethe OPF 50 Greger Pål Strømsholm Møre og Romsdal 50 Hammer Arne Inge Nordland 50 Hatten Eva Innlandet 50 Hilmarsen Finn Innlandet 50 Jamissen Espen Øst 50 Johansen Nina Rygh Sør-Øst 50 Johansen Arnt-Kyrre Trøndelag 50 Jørgensen Hilde Juul Møre og Romsdal 50 Kleczka Anne Margrethe Nordland 50 Larsen Ole Halvar Politihøgskolen 50 Larsen Iris Øst 50 Larsen Bård Trøndelag 50 Leonardsen Pål Innlandet 50 Manneråk Geir Sør-Øst 50 Nilsen Harda Sussanne Sør-Øst 50 Nilsen Mette Sæhle Vest 50 Pedersen Bjørn Gunnar OPF 50 Raustein Øyvind Sør-Vest 50 Sandvik Jon Torsson Øst 50 Svendsen Bent Kenneth Sør-Øst 50 Talberg Sigurd Øst 50 Tranø Monica Trøndelag 50 Tveit Siv Helen Rafos Agder 50 Vadset Roger Møre og Romsdal 50 Walstad Tore Andre PFK 50 Wickstrøm Lone Sør-Vest 50 Ålerød Lise Andersen Øst 60 Aamodt Åse Aino Øst 60 Amalyar Sefatullah Trøndelag 60 Barkhall Aashild Øst 60 Berg Bjørn Ivar OPF 60 Bjørnstad Hans Eivind Innlandet 60 Christiansen Anne Elin Øst 60 Farstad Egil Mareno OPF 60 Frimannslund Jarl Inge Sør-Vest 60 Gravdal Jostein Innlandet 60 Hageli Bjørg Agder 60 Hauge Lars Fredrik OPF 60 Hovdal Svein Arne Trøndelag 60 Knudsen Anne Grethe Øst 60 Kostveit Halgeir Assosiert medlem 60 Lentføhr Ronny Jarle Vest 60 Mathisen Bjørn Sør-Øst 60 Myhre Berit Lunde OPF 60 Oppedal Tove Elisabeth Vest 60 Reistad Stein Runar Sør-Øst 60 Sommerin Henning Øst 60 Stamland Morten Politihøgskolen 60 Valen-Sendstad Eli Anita Sør-Øst ALDER ETTERNAVN FORNAVN FØDT LOKALLAG 60 Vee John Torkel OPF 60 Warholm Hans Øst 60 Ødegård Trygve Møre og Romsdal 70 Arnesen Ingvild Øst 70 Blakset Harald Olav OPF 70 Ellingsen Hans M Finnmark 70 Lybeck Liv Sør-Øst 70 Løvaas Arve OPF 50 Bjerke Dag Magnar PU 50 Borge Stig Broch OPF 50 Danielsen Bjørn Assosiert medlem 50 Endreseth Knut Møre og Romsdal 50 Hansen Janne Brekstad Øst 50 Høvik Hilde Elisabeth Trøndelag 50 Jimenez Angelica Valeri Assosiert medlem 50 Johansen Ole Jørgen Hoff PFK 50 Levorsen Geir Sør-Øst 50 Liane Einar Forberg Sør-Øst 50 Meland Sigurd Politihøgskolen 50 Nguyen Alex An PF PIFT 50 Olsen Esben Alexander Innlandet 50 Pettersen Jorunn Grete Ly Møre og Romsdal 50 Rizi Thomas Werner Sør-Øst 50 Solli Gunnar Arvid Trøndelag 50 Stokkebø Else Helen Trøndelag 50 Uhlen Kjetil PU 50 Velle Cecilie Rosenbe OPF 60 Avsnes Kjetil Vest 60 Berning Elisabeth Margr Sør-Vest 60 Finkelsen Finn Johan OPF 60 Hansen Frans Gisle Assosiert medlem 60 Jensen Eirik OPF 60 Jensen Vanja Berg Finnmark 60 Kaasa Inger Elisabeth Øst 60 Korbi Inger Finnmark 60 Kringen Kristin Trøndelag 60 Lien Tom Rune Innlandet 60 Løsnes Ragnar Politihøgskolen 60 Midgaard Bente OPF 60 Nyberg Bente Øst 60 Pedersen Bjørn Granerud OPF 60 Pedersen Leif Erik Agder 60 Raa Atle Vest 60 Ravndal Rolf Sør-Vest 60 Rishaug Terje Møre og Romsdal 60 Rykhus Knut PFK 60 Skarbøvik Eli Bente Møre og Romsdal 60 Smerud Ole Jacob Bjone OPF 60 Sæbø Rolf Normann PU 60 Sødal Per Arne Politihøgskolen 60 Sørensen Irene Øst 60 Undrum Kjell Øst 60 Ustad Bjørn Ivar Trøndelag 60 Øyen Jørn Roger Nordland 70 Jørgensen Odd Finnmark 70 Løvik Ingunn Sør-Vest

52 54 POLITIETS VERDEN Da betjentene selv ble pasienter AV: SØRØYAS STORE SØNN, POLITIBETJENT SIMEN ERIKSEN En mørk og stormfull høstkveld ved Hasvik lensmannskontor kom det melding om ønsket bistand til psykiatritransport. Bistanden var ønsket i en liten fjord hvor man ellers kom seg med offentlig transport, men siden timene var sene og været sto på, måtte transporten gå med legeskyssbåten fra Øksfjord. Da legeskyssbåten la til kai i Hasvik mønstret to betjenter på med alt av utstyr og godt mot. På vei over det beryktede Sørøysundet var vinden sterk mens bølgene vokste. Ferden over foregikk uten dramatikk og vi steg tørrskodd i land på andre siden. Fremme på adressen fikk vi med oss en pasient som var rolig og grei, men som ikke delte vår andres virkelighetsoppfatning. På båten ble pasienten lagt på båren og stroppet fast. Pasienten var tidligere sjømann og hadde ingen problemer med dårlig vær på havet. Jeg og makker satt på hver vår side av båren i det kursen ble satt tilbake over det stormfulle Sørøysundet. SNUTERUTE Mens båten gikk i fjorden var forholdene rolig og livet godt, men hvor lenge var Adam i paradis? I det båten dreide baugen ut mot Lopphavet, kjente jeg hvor liten jeg var opp i mot vår herre og hans vrede på havet. Det humpet, dumpet, rullet og slo. Alle ubehagelige bevegelser ble følt på kroppen og jeg kjente kroppstemperaturen øke. På et tidspunkt påpekte min makker at jeg begynte å skifte farge og at han kunne se svetteperlene danne seg i pannen. Jeg var nå godt på vei inn i den forferdelige sjøsyken og jeg sank lenger og lenger ned i den svale skinnjakken. Jeg pustet på bølgene for å unngå at mageinnholdet skulle komme opp. Jeg kjente at om pasienten på noen måte skulle gjøre et utfall så ville min første reaksjon være å spy på vedkommende. Det var tidvis så ille at jeg lukket øynene og tenke på et utsagn fra min gode bestemor. Da jeg var liten og ikke likte middagsmaten sa hun til meg: «Om du ikke liker det så er det bare å lukke øynene og svelge.» I retrospekt ser jeg at denne uttalelsen er åpen for ulik tolkning, men i forbindelse med båtturen måtte jeg lukke øynene å svelge tungt. Jeg vekslet et tilfeldig blikk med makker og han var ikke helt frisk eller fri for farge han heller. Vi to var som barn av regnbuen, jeg var grønn mens han var gul. Vår felles udugelighet som sjømenn ble påpekt av vakthavende lege om bord, båtens styrmann og selvfølgelig den faststroppede pasienten på båren. Lykke på det hele var at pasienten var svært medgjørlig og at båtturen var over før krabbene fikk mat. Fullgodt traff feltstøvlene våre landjorden før turen gikk til flyplassen hvor ambulanseflyet ventet på rullebanen i sterk kuling. Flyturen er en annen historie, men pasienten kom seg til behandling og de andre to pasientene tok inn på hotell. Jeg utfordrer nestemann i historiestafetten, fraflyttet Sørøyborger, Tom Kenneth Aakenes. POLI-10 «FELLES ENHET FOR POLITIHUMOR» AVSNITT FOR PURKEN Avsnitt for Purken: Politiforums Faglige Utvalg. Utvalget som slår til mot vissvass og merkelige politisaker i media. Finner du noe pussig, send oss linken, eller en scannet kopi til redaktor@pf.no. Redigeres av: Stig Kolstad. «Seksjon for politiblikk på pressen» HVA ER SNITTET? Spørsmålet er jo hva som er det vanlige promillenivået på estlendere som kjører gjennom Ski sentrum natt til lørdager? (Østlandets Blad) Oslo har slått seg sammen med Asker og Bærum politi. Det gjorde tyskerne allerede i 1940 da de slo sammen daværende Aker politi med Oslo politi. Vi prøver igjen, altså. HØG FART PÅ VESTLANDSVEGANE No må vestlendingane slutta å syta over kor dårlege vegar dei har! (Firda) 55 INNFØRER ENDELIG ALKOMETRE! Verden går heldigvis fremover også i politiet, til tross for nærpolitireformen. Nå skal vi begynne å teste bilister for alkohol. (Sandefjords Blad) GOD TID BAK MURENE Her må det tas en avveining; noen kroner i bot eller beregne seg god tid bak murene? (Fra Kriminalomsorgen i Inntrøndelag) Nye enheter, seksjoner og avsnitt betyr nye slagord Nyopprettede «Felles enhet for politihumor» og de utallige seksjonene og avsnittene i enheten trengte selvsagt et fengende slagord. Etter en intern konkurranse, vant dette. Helt klat. (Glåmdalen) Finner du noe pussig, tips oss på redaktor@pf.no

53 Returadresse: Politiets Fellesforbund, Møllergata 39, 0179 Oslo PÅ VEI TIL MOUNT EVEREST - LYKKE TIL, INGE! Vårt medlem Inge Meløy klatrer nå mot toppen av Mount Everest. Inge har med seg PF Reiseforsikring, som dekker både store og små turer. Til nærbutikken eller verdens høyeste fjell. Følg ekspedisjonen og les reisebrevene hans her: Mount Everest eller Himmelbjerget? En god reiseforsikring trenger vi alle, uansett! Kontakt oss: forsikring@pf.no pf.no/forsikring