Kommunedelplan for trafikksikkerhet for Hadsel kommune

Transkript

1 Kommunedelplan for trafikksikkerhet for Hadsel kommune Etter plan- og bygningsloven (pbl) 11-1 tredje avsnitt Vedtatt av kommunestyret den 29/ Hadsel kommune Revisjon av kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser 1

2 1 SAMMENDRAG 4 2 BAKGRUNN FOR PLANEN OG OVERORDNEDE FØRINGER Bakgrunn Overordnede føringer 4 3 FORMÅLET MED KOMMUNEDELPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET Hovedmål Planens funksjon 11 4 UTVIKLINGSTREKK Generelle utviklingstrekk Utviklingstrekk i kommunen 14 5 RESULTATVURDERING AV FORRIGE PLAN Kort beskrivelse av utviklingen i kommunen i perioden Beskrivelse av hvordan planen har fungert som politisk og administrativt styringsredskap Forhold til andre deler av kommunens planverk 21 6 PLANPROSESSEN Medvirkning Innspill 23 7 VURDERING AV FREMTIDIGE BEHOV Behov for fysiske tiltak Behov for holdningsskapende tiltak Behov for øvrige tiltak 25 8 KOMMUNENS POLITIKK INNENFOR TRAFIKKSIKKERHETSARBEIDET Hovedmål Delmål ORGANISERING OG ANSVARSFORDELING HANDLINGSPROGRAM FOR AKTIVITETER OG ANLEGG OG PLANLAGT GJENNOMFØRING 28 Hadsel kommune, kommunedelplan for trafikksikkerhet

3 10.1 Fysiske tiltak kommunen Fysiske tiltak kommunen/fylkeskommunen/staten Holdningsskapende tiltak opplæring i barnehager Holdningsskapende tiltak opplæring i skoler Skoleskyss Øvrige tiltak 32 VEDLEGG 1 - DEFINISJONER 33 VEDLEGG 2 - KILDER 34 VEDLEGG 3 HVA ER GJENNOMFØRT I FORRIGE PLAN 35 VEDLEGG 4 INNKOMNE INNSPILL TIL PLANFORSLAGET OG VURDERING AV DISSE 40 VEDLEGG 5 POLITISK BEHANDLING 44 PLANDATA Navn på plan: Kommunedelplan for trafikksikkerhet Plantype: Kommunedelplan etter plan- og bygningsloven 11-1 tredje avsnitt Tiltakshaver: Hadsel kommune Lovpålagt plan: Nei Oppstartsvedtak: Kommunal planstrategi for perioden vedtatt av kommunestyret i sak 44/2013 av 13/ Ettersynsvedtak-planprogram: Formannskapets vedtak PS 91/2014 av 4/ Høringsperiode: 11/9 til 27/ Vedtak - planprogram: Formannskapets vedtak PS 161/2014 av 27/ Ettersynsvedtak forslag til plan: Formannskapets vedtak PS 153/2015 av 3/ Høringsperiode: 12/ til 6/ Endelig vedtak i kommunestyret: Den 29/ i sak 76/2016 Start kommunal saksbehandling: Juni 2014 Styringsgruppe: Formannskapet som også er kommunens planutvalg Arbeidsgruppe: Ikke oppnevnt Saksbehandler: Plan- og utviklingsavdelingen v/ spesialrådgiver Hans Christian Haakonsen e-phorte saksnr.: 2014/1809 Adresseinformasjon: Hadsel kommune, Rådhusgata 5, 8450 Stokmarknes, Tlf.nr.: , Epost: postmottak@hadsel.kommune.no Forsidefoto: Del av fylkesvei 82 over Børøya. Markedsgata i Stokmarknes sentrum Foto: Hans Chr. Haakonsen Hadsel kommune, kommunedelplan for trafikksikkerhet

4 1 Sammendrag Kommunedelplanen for trafikksikkerhet er en videreføring, og oppgradering av forrige plan vedtatt i Videreføringen går i all hovedsak at vi tar med oss videre prosjekter og tiltak fra tidligere plan. Oppgraderingen går ut på at vi denne gangen ønsker å tilfredsstille kriteriene for «Trafikksikker kommune» 1 som Trygg trafikk har satt. Dette er et ambisiøst mål, og medfører at trafikksikkerhetsarbeidet oppgraderes i betydelig grad. Biltrafikken i Hadsel vil øke i årene fremover og det forventes at antall innbyggere også øker, når man legger til grunn middels nasjonal befolkningsvekst. Den statlige 0-visjonen, en visjon om et transportsystem som ikke fører til tap av liv eller varig skade utfordres derfor ytterligere. Derfor er det viktig at Hadsel er på offensiven for å sikre innbyggerne på en så god måte som mulig mot trafikkskader, noe denne planen bærer preg av. I tillegg må man ha med folkehelseperspektivet i planverket, jf. planstrategien: Gode veiløsninger for de myke trafikantene har ikke bare med trafikksikkerhet å gjøre, men også folkehelse. Det er viktig å ha gode gang og sykkelveier som inspirerer til økt fysisk aktivitet. Kommunedelplan for trafikksikkerhet har derfor klare bindinger til kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser. Likeledes vil planen ha bindinger til den kommende kommunedelplan for vei som skal utarbeides, jf. planstrategien. 2 Bakgrunn for planen og overordnede føringer 2.1 Bakgrunn Hadsel kommunes kommunedelplan for trafikksikkerhet ble revidert, og vedtatt Planperioden var for , og handlingsprogrammet har siden vært rullert hvert år. Den vedtar planutvalget/formannskapet å revidere trafikksikkerhetsplanen 3. For å søke om trafikksikkerhetsmidler må kommunen ha en egen kommunedelplan for området. Planen er således ikke lovpålagt, men nødvendig for å få tildelt nevnte midler. Kommunedelplanen skal være tematisk med status som kommunedelplan uten hjemmel til arealdisponering. Der det er nødvendig vil en i planen gi tilrådinger om arealdisponeringer til kommuneplanens arealdel. Denne kommunedelplan består av to deler: 1. Den første delen er av beskrivende karaktér (kapittel 2-7). Den består av nødvendig grunnlagsdata for den utførende delen. Her finner man rammeverk, utviklingstrekk og evaluering av forrige plan. 2. Den andre delen er av utførende karaktér (kapittel 8-10). Den består av politiske føringer, organisering av trafikksikkerhetsarbeidet, og et handlingsprogram i kapittel 10 som rulleres hvert år. 2.2 Overordnede føringer Lovverk og statlige føringer Kommunen har et stort ansvar for trafikksikkerhetsarbeidet både som lokal vegmyndighet og gjennom sitt ansvar for arealplanlegging. Trafikksikkerhet inngår også i kommunens ansvar som skole- og barnehageeier, som transportør, transportkjører og som arbeidsgiver. Kommunens ansvar når det gjelder trafikksikkerhetsarbeid er hjemlet i følgende lover og stortingsmeldinger: Vegloven 20 Kommunen bærer utgiftene til planlegging, bygging, utbedring og vedlikehold og drift av det kommunale vegnettet. Lov om folkehelsearbeid(folkehelseloven) 4 Kommunen skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på Planprogram, sak PS 161/2014 av Hadsel kommune, kommunedelplan for trafikksikkerhet

5 helsen. Kommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt, herunder ved lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting. Kommunen skal medvirke til at helsemessige hensyn blir ivaretatt av andre myndigheter og virksomheter. Medvirkning skal skje blant annet gjennom råd, uttalelser, samarbeid og deltagelse i planlegging. Kommunen skal legge til rette for samarbeid med frivillig sektor. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-3 m.m. Kommunen skal ved ytelse av helse- og omsorgstjenester fremme helse og søke å forebygge sykdom, skade og sosiale problemer. Dette skal blant annet skje ved opplysning, råd og veiledning. Helse- og omsorgstjenestene skal bidra i kommunens folkehelsearbeid, herunder til oversikten over helsetilstand og påvirkningsfaktorer etter folkehelseloven 5. Helse- og omsorgstjenesten skal arbeide for at det blir satt i verk velferds- og aktivitetstiltak for barn, eldre og funksjonshemmede og andre som har behov for det. Plan og bygningsloven 3-3 Fremtidens trafikksystem og trafikksikkerhet er nært knyttet til den overordnede arealplanlegging: trafikksikkerhet i vegsystem, gang- og sykkelavstander til viktige aktiviteter, attraktiv kollektivbetjening etc Kommunens planoppgaver og planleggingsmyndighet: Kommunal planlegging har til formål å legge til rette for utvikling og samordnet oppgaveløsning i kommunen gjennom forvaltning av arealene og naturressursene i kommunen, og ved å gi grunnlag for gjennomføring av kommunal, regional, statlig og privat virksomhet. Kommunestyret selv har ledelsen av den kommunale planleggingen og skal sørge for at plan- og bygningslovgivningen følges i kommunen. Kommunestyret skal vedta kommunal planstrategi, kommuneplan og reguleringsplan. Kommunen organiserer arbeidet med den kommunale planleggingen etter kapittel og oppretter de utvalg og treffer de tiltak som den finner nødvendig for gjennomføring av planleggingen. Kommunestyret skal sørge for å etablere en særskilt ordning for å ivareta barn og unges interesser i planleggingen. Kommunestyret skal også sikre at kommunen har tilgang til nødvendig kompetanse. Opplæringsloven, jf. forskriftenes 8 Det at kommunen har ansvar for elevene før de kommer inn på skolens område, kommer tydelig fram i forskrift til opplæringsloven 8 om ulykkesforsikring av elevene. Her står det at kommunen har ansvaret for å forsikre elevene, og at denne forsikringen også skal omfatte skolevegen Når og hva forsikringen skal gjelde: Forsikringen skal gi eleven dekning for ulykkesskade som har hendt: på opplæringsstedet i opplæringstida på veg mellom hjem og opplæringssted under praktisk yrkesopplæring og opplæring i arbeidslivet som er ledd i opplæringen, og på veg mellom hjem og arbeidsplass under transport, skoleturer, idrettsdager, leirskoler og lignende som skolen er ansvarlig for under Operasjon dagsverk og andre lignende elevaktiviteter, og mellom hjem og det stedet der aktiviteten skjer. Kunnskapsløftet læreplaner I Kunnskapsløftet 4 er det fastsatt læringsmål i forhold til trafikkopplæring i grunnskolen. På barnetrinnet finner vi læringsmålene i tilknytning til læreplan for kroppsøving, mens læringsmålene knyttes til naturfag på ungdomstrinnet. De læringsmålene som viser eksplisitt til trafikk, er formulert slik: årstrinn i kroppsøving: Følge trafikkregler for fotgjengere og syklister årstrinn i kroppsøving: Praktisere trygg bruk av sykkel som fremkomstmiddel årstrinn i naturfag: Gjøre greie for hvordan trafikksikkerhetsutstyr hindrer og minsker skader ved uhell og ulykker. På ungdomstrinnet er det imidlertid flere læringsmål i naturfag som har særlig relevans for trafikkopplæringen, som for eksempel fart og akselerasjon, lys, syn og farger samt bruk av rusmidler osv. 4 Hadsel kommune, kommunedelplan for trafikksikkerhet

6 Rammeplan for barnehagene Trafikksikkerhet og trafikkopplæring i barnehagen kan nedfelles i barnehagenes rammeplan for innhold og oppgaver 5 : Kapittel 3 Fagområder: Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Videre i kapittel 3.6 Nærmiljø og samfunn: Gjennom arbeid med nærmiljø og samfunn skal barnehagen bidra til at barna blir kjent med og deltar i samfunnet gjennom opplevelser og erfaringer i nærmiljøet». Nasjonal transportplan I NTP for perioden ble det besluttet at det som et etappemål på veg mot nullvisjonen skal settes som ambisjon at antall drepte og hardt skadde i vegtrafikken skal reduseres med minst en tredel innen Føringene i NTP er fulgt opp gjennom Nasjonal tiltaksplan på veg for perioden Det er en nasjonal målsetting at all vekst i persontrafikk skal tas av kollektiv, gange og sykling. For å nå en slik målsetting er det viktig å tilrettelegge for gående og syklende og tiltak for trafikksikkerhet må følges opp mot disse trafikantene. Utbedring av kryss, sikring av krysningspunkter for gående og syklende og sykkelveginspeksjoner vil få særlig oppmerksomhet. I tillegg vil tiltak for økt overholdelse av fartsgrense, økt bilbeltebruk og redusert omfang av rus-påvirket kjøring være tre viktige satsinger i planperioden. Ett av hovedmålene i NTP er at løsningene skal utformes slik at flest mulig kan bruke transportsystemet på en likestilt måte. Det kan dreie seg om bussholdeplasser, gangfelt, krysningspunkt og veier. Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg I 2018 skal det være maksimalt 680 personer drepte og hardt skadde på norske veier. Dette er målet for Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg som ble lagt fram 18. mars Foreløpige tall for 2013 viser at 187 mennesker mistet livet i trafikken, mot rekordlave 145 drepte i Planen inneholder 122 målrettede tiltak som skal bidra til at antall drepte og hardt skadde på norske veger reduseres med minst 20 prosent innen Denne målsetningen er et delmål mot regjeringens mål fastsatt i Nasjonal transportplan : I 2024 skal det være maksimalt 500 drepte og hardt skadde i vegtrafikken. Dette målet innebærer nesten en halvering sammenlignet med dagens situasjon. Nasjonal sykkel- og gå-strategi Sykkelstrategien 8 har som hovedmål: Sykkeltrafikken i Norge skal utgjøre minst 8 prosent av alle reiser i I tillegg er det satt opp følgende delmål: Fremme sykkel som transportform, sykkeltrafikken i byer og tettsteder skal dobles. Bedre framkommelighet og trafikksikkerhet for syklister 80 prosent av barn og unge skal gå eller sykle til skolen. Gåstrategien 9 har to hovedmålsettinger: Flere skal gå mer og det skal være attraktivt å gå for alle. Sametingets planveileder Sametingets planveileder 10 er en veileder for sikring av naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv ved planlegging etter plan- og bygningsloven. Fysiske trafikksikkerhetstiltak etter plan- og bygningsloven vil således måtte ta utgangspunkt i veilederen. Regionale føringer Fylkesplan for Nordland I fylkesplanen 11, under mål nr. 2 «Nordland skal ha attraktive og funksjonelle lokalsamfunn og regioner» fremgår følgende (sitat): Et godt kollektivtilbud og god trafikksikkerhet er viktig for å gjøre det trygt, effektivt og forutsigbart å ferdes i fylket. Barn og ungdom må herunder sikres en trygg skoleveg som muliggjør gåing og sykling til og fra skole. Som følge av dette er følgende strategi vedtatt (sitat): Legge til rette for gående og syklende og gode kollektivløsninger Hadsel kommune, kommunedelplan for trafikksikkerhet

7 Ved etablering av handelsområder utenfor sentrum er det utformet en regional planbestemmelse som bl.a. stiller krav til at følgende dokumentasjon fremskaffes (sitat): Det skal utarbeides transportanalyser som viser tilgjengelighet for gående og syklende, trafikksikkerhet, kapasitet i vegnettet og miljøvirkninger av økt trafikk. I fylkeskommunens arealpolitiske retningslinjer fremgår bl.a. følgende (sitat): Fortetting skal skje med kvalitet. Gjennom arealplanleggingen skal det legges til rette for god funksjonsblanding som fremmer trafikksikkerhet, barns lekemuligheter og stedets karakter. Det skal legges til rette for gående og syklende gjennom et trafikksikkert og sammenhengende gang- og sykkelveinett. Regional transportplan Transportplanen er pr. 19/ under revisjon og rullering 12. Hovedmålet for trafikksikkerhetsarbeidet i Nordland er at tallet på drepte og livsvarig skadde skal reduseres uten hensyn til veksten i trafikken. Samtidig skal arbeidet med å redusere antall trafikkulykker fortsette. Målet i handlingsplanen for trafikk-sikkerhet er at den ulykkesreduksjonen som vi har hatt de siste årene som et minimum skal videreføres. I kapittel 7, Målsettinger og strategier, jf. underkapittel 7.1 Visjon, mål og strategier står følgende (sitat): Mål 1: Gjøre det tryggere å ferdes på veien. o Redusere tallet på drepte og livsvarig skadde i trafikken i Nordland uten hensyn til veksten i trafikken. o Utbedre vegnettet og tilhørende infrastruktur i fylket slik at det fremstår tidsmessig, effektivt og sikkert. o Samordne statlige og regionale transportinfrastrukturprosjekter for å oppnå effektive transportkorridorer. I kapittel 8, Handlingsprogram, jf. underkapittel 8.4 Handlingsprogram for aktiv transport står følgende (sitat): Prioriteringer av nye anlegg for gående og syklende. Utfordre og stimulere alle byer og tettsteder i fylket til å gjennomføre plan for sammenhengende hovednett for sykkel. Trafikksikring av eksisterende vegnett i påvente av nødvendige anlegg for gående og syklende. Trafikksikring av skoleveger som særlig prioritert område og vurdere innføring av bilfrie soner i en viss radius rundt skolene. Vurdere ulike restriksjoner i bruk av privatbil for å gjøre aktiv transport og kollektivtransport mer attraktivt. Opptrapping i ressursbruk med formål aktiv transport. Koordinert planlegging og handling i samarbeid med statlige og kommunale vegmyndigheter. Handlingsplan folkehelsearbeid Planen 13 har et eget resultatområde hvor følgende fremgår (sitat): «Sikkerhetsfremmende og skadeforebyggende tiltak kan iverksettes på flere arenaer: i barnehager og skoler, i fritid og trafikk, i arbeidsliv, hjem og i nærmiljø» Folkehelseloven pålegger kommunen et ansvar for å påvirke til bedre helse, økt aktivitet samt forebygge ulykker. Det presiseres også i loven at dette arbeidet skal være tverrsektorielt. Handlingsprogram for aktiv transport Utarbeidelsen av handlingsprogram for Aktiv transport ble vedtatt under fylkestingets behandling av Transportplan Nordland. Begrepet aktiv transport er relativt nytt og omfatter alle reiser og transport som uansett skal gjennomføres, gjennomføres for egen kraft gjennom gåing, sykling m.m. Handlingsprogrammet er utarbeidet med utgangspunkt både nasjonal og regional politikk og føringer samt kunnskapsbaserte data om det fysiske aktivitetsnivået blant både barn og voksne, reisevaner i Nordland, klimautfordringer m.m Hadsel kommune, kommunedelplan for trafikksikkerhet

8 Handlingsplan for trafikksikkerhet Nordland fylkeskommune har et ansvar for å tilrå og samordne trafikksikkerhetsarbeidet i fylket. Dette arbeidet er delegert til Nordland fylkes trafikksikkerhetsutvalg (NFTU) som utpekes av fylkesrådet, og består av representanter i fylkestinget. Trafikksikkerhetsutvalget arbeider med utgangspunkt i handlingsplanen 14. Beskrivelse av trafikksikkerhetsmidlene Nordland fylkeskommune har ansvar for å tilrå og samordne trafikksikkerhetsarbeidet i fylket 15. Dette arbeidet er delegert til Nordland fylkes trafikksikkerhetsutvalg (NFTU). Fylkeskommunale trafikksikkerhetsmidler 16 : Kommuner i Nordland kan søke om midler, primært fysiske tiltak der barn ferdes. Midlene kan anvendes langs kommunale- eller fylkeskommunale veger, men kan også i spesielle tilfeller nyttes langs riksveger. Det kan også søkes om tilskudd til utarbeidelse av reguleringsplan og/eller byggeplan. Når godkjente planer foreligger, kan det så søkes om tilskudd til bygging/gjennomføring. Vilkårene for å få tilskudd er at Kommunen må ha gyldig trafikksikkerhetsplan for tildelingsåret. Hvis prosjektet avviker fra prioriteringene i planen, må det begrunnes i søknaden. Søknaden bør også vise til kommunens oppfølging av holdningsskapende tiltak. Ved bygging av gang/sykkelveg langs riksveg eller fylkesveg skal det i tillegg til byggeplan vedlegges godkjent reguleringsplan. Denne tilskuddsordningen forventes å kunne disponere 14 millioner kroner årlig. Det kan gis tilskudd på inntil 80 % av tiltakets kostnad, maks 3 mill.kr per prosjekt. De resterende 20 % må dekkes av kommunen/søkeren. Søknadsfristen er 1.juli. Midler til holdningsskapende tiltak: Kommuner, lag, foreninger, skoler, skolenes foreldreutvalg eller enkeltpersoner kan søke om midler til holdningsskapende tiltak som kampanjer, temadager, informasjonsmøter, sykkelprøver eller lignende. Midlene kan ikke bruke til fysiske tiltak. Støttenivået er inntil 100 prosent. Prosjektmidler til trafikksikkerhetsarbeid: Hensikten med ordningen er å stimulere til økt engasjement for trafikksikkerhet i kommunene, gjennom prosjektrelatert arbeid. Kommunale etater i Nordland, eventuelt i samarbeid med lokale lag og foreninger kan søke om midler. Følgende tiltak kan støttes: Ikke-fysiske prosjekter som på en god måte fremmer utviklingen av det lokale trafikksikkerhets-arbeidet. Midlene kan kun brukes på prosjekter innenfor det som er definert som nasjonale og fylkeskommunale satsingsområder (ikke-fysiske tiltak). Støtte kan gis til prosjekter som har en tidsramme på inntil 8 mnd. Prosjekter tuftet på tverretatlig samarbeid vil bli prioritert. Det gis ikke støtte til finansiering av fysiske tiltak, til kjøp av utstyr og programvare eller til oppgaver som tilhører ordinær drift. Følgende prosjekttyper vil bli prioritert: Integrering av trafikkopplæring i grunnskolen Sykkelopplæring på mellomtrinnet Trafikksikkerhet integrert i internkontroll-forskriften i barnehagen og skolen Utarbeidelse av reisepolicy i kommunen (trafikksikkerhetspolicy for tjenestereiser) Utarbeidelse av transportpolicy i kommunen (kjøp av transporttjenester) Aktive skolebarn, kartlegging av barns skolevei samt tiltak for å stimulere til økt fysisk aktivitet Tverretatlig involvering i trafikksikkerhetsarbeidet Trygge lokalsamfunn som arbeidsmetode i kommunen Personlig verneutstyr (hjelm, bilbelte, refleks) Andre trafikksikkerhetsprosjekter Hadsel kommune, kommunedelplan for trafikksikkerhet

9 Kommunale føringer Prosjektene som støttes skal bidra til en kvalitetsheving av arbeidet i kommunalt trafikksikkerhetsarbeid, og resultatene av prosjektene bør komme andre kommuner og publikum generelt til gode. Innholdet skal presenteres i en form som er tilpasset sluttbrukere og være utformet slik at det kan ha overføringsverdi til andre kommuner. Det forutsettes at Nordland fylkes trafikksikkerhetsutvalg (NFTU) er styringsgruppe eller er representert i en slik gruppe. Nordland fylkes trafikksikkerhetsutvalg avsetter årlig prosjektmidler til dette tilskuddet. Tildeling er avhengig av at det er tilgjengelige midler. Hvis årets budsjett er brukt opp, er det mulig å overføre prosjektsøknaden til neste år. Kommunal planstrategi I den kommunale planstrategien vedtatt av kommunestyret er revideringen av kommunedelplan for trafikksikkerhet forutsatt gjennomført i Kommuneplanens samfunnsdel 18 Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt av kommunestyret Samfunnsdelen består av en rekke mål, fokusområder og retningslinjer som er førende for denne kommunedelplanen. I samfunnsdelens kapittel Arealbruk er her satt opp en rekke delmål. I delmål 3 er her satt opp en rekke retningslinjer. Et av dem lyder (sitat): Vi skal sikre en infrastruktur med helhetlige trafikksikkerhetstiltak I kapittel Kommunal infrastruktur er her listet opp retningslinjer for veier. Tre av disse lyder som følger (sitat): Fremme prioriterte innspill til rullering av Statens veg- og trafikkplan for Nordland Prioritere tiltak knyttet til økt trafikksikkerhet, redusert miljøbelastning fra veitrafikk og bedret tilknytning til næringsarealer Prioritere vedlikehold og fornying av de kommunale veiene Kommuneplanens arealdel 19 Arealbehovene for fysiske trafikksikkerhetstiltak er i stor grad ivaretatt i kommuneplanens arealdel som ble revidert, og endelig vedtatt i I de fleste tilfellene stilles det krav om detaljregulering som følge av arealplanen for å få realisert prosjektene. I kommuneplanens arealdel er her vedtatt en rekke føringer og tiltak innenfor området trafikksikkerhet: I kapittel Boliger er gitt en retningslinje (sitat): Nye boligområder bør tilrettelegges for trygg skolevei, samt gode og trafikksikre avkjørsler Et av vilkårene for å bygge boligfelt er som følger (sitat): Ved utarbeidelse av nye reguleringsplaner for boligområder skal forholdet til gående og syklende vurderes. Vegnormaler og håndbøker fra Statens vegvesen skal brukes som grunnlag for denne planlegging. I kapittel 4.9 Viktige ledd i kommunikasjonssystemet er følgende gang- og sykkelveier oppført med krav om detaljregulering: Områdenr. Områdenavn Status GS1 Gang- sykkelveg. Sortland grense Gjerstad Inngår i trafikksikkerhetsplan. Regulering ikke påbegynt. GS2 Gang- sykkelveg. Grytting Skagen kryss Inngår i trafikksikkerhetsplan. Regulering ikke påbegynt. GS3 Gang- sykkelveg, Tømmervik Inngår i trafikksikkerhetsplan. Regulert. Statens vegvesen har overtatt prosjektet. GS4 Gang- sykkelveg. Stokmarknes Hadsel kirke Inngår i trafikksikkerhetsplan. Reguleringsarbeid påbegynt i GS5 Gang- sykkelveg. Steilo Gulstad Inngår i trafikksikkerhetsplan. Reguleringsarbeid påbegynt i GS6 Gang- sykkelveg. Melbu Haug Inngår i trafikksikkerhetsplan. Reguleringsplan vedtatt. GS7 Gang sykkelveg. Sandnes Inngår i trafikksikkerhetsplan. Reguleringsplan vedtatt og prosjekteringen påbegynt (Utføres av Statens vegvesen) GS8 Gang- sykkelveg. Børøya Inngår i trafikksikkerhetsplan. Vedtatt i områderegulering for industriområdet. Må detaljreguleres. GS9 Fiskebøl gang og sykkelvei Inngår i trafikksikkerhetsplan. Reguleringsarbeid ikke påbegynt Hadsel kommune, kommunedelplan for trafikksikkerhet

10 Kommunedelplan for trafikksikkerhet Planen ble vedtatt Visjonen var formulert slik (sitat): 0-visjonen - en visjon om et transportsystem som ikke fører til tap av liv eller hardt skadde. Som følge av dette var her definert følgende hovedmål (sitat): All ferdsel skal skje på en trafikksikker og miljøvennlig måte. Planen var delt opp i to hovedområder: Holdningsskapende tiltak og fysiske tiltak samt 4 satsningsområder. Trafikksikker kommune Kommunene har flere roller og oppgaver som innebærer at en direkte eller indirekte har mange muligheter til å bedre trafikksikkerhetsarbeidet for sine innbyggere. Kommunens rolle i trafikksikkerhetsarbeidet omfatter: Skole/barnehageeier arbeidsgiver transportkjøper ansvarlig for alle beboernes helse, miljø og sikkerhet vei-eier Trygg Trafikk har utarbeidet et sett av kriterier for kommunen og de ulike etater og hva som må til for å bli en trafikksikker kommune 21. Kriteriene er utarbeidet med utgangspunkt i de lover og regler som gjelder. Disse er som følger (sitat): Kommunen har forankret ansvaret for trafikksikkerhetsarbeidet hos ordfører og rådmann. Delansvar kan ligge hos den enkelte etatsleder. Kommunen har et utvalg med ansvar for trafikksikkerhet. Kommunen har innarbeidet trafikksikkerhet i HMS/internkontrollsystemet som inneholder regler for reiser og transport i kommunens regi, og ved kjøp av transporttjenester. Kommunen har oppdatert oversikt over trafikkulykker og trafikkuhell (materiellskader) i kommunen. Kommunen har en trafikksikkerhetsplan som er forankret i fylkets trafikksikkerhetsplan. Planen har rullerings- og rapporteringsrutiner. Planen ivaretar både holdningsbearbeidende/ trafikantrettede- og fysisk tiltak. Kommunen har innarbeidet kriteriene / sjekklistene for kommunens sektorer (HR, barnehage, skole, kultur, helse og vei). Kommunen påvirker lag og foreninger til å innarbeide regler for trafikksikkerhet i sin virksomhet. Videre har Trygg Trafikk utarbeidet en mal for hvordan kommunen kan utarbeide en trafikksikkerhetsplan. I dette ligger det som en forutsetning at trafikksikkerhetsarbeidet forankres i kommunens ledelse (rådmann og ordfører). Dette er en godkjenningsordning som sikrer kvalitet i kommunens trafikksikkerhetsarbeid. I Nasjonal Tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg er det foreslått at Trygg Trafikk, i samarbeid med fylkeskommunene, skal arbeide for at kommunene skal ha et mer tverrsektorielt og systembasert trafikksikkerhetsarbeid. Det er en ambisjon at det ved utløpet av planperioden skal være minst tre kommuner i hvert fylke som skal godkjennes som trafikksikre kommuner. Trafikksikker kommune vil inngå som en viktig del av nullvisjonssatsingen i kommunene i Nordland. Hadsel kommune har vedtatt at vi ønsker å bli en trafikksikker kommune, jf. planprogrammet vedtatt Hadsel kommune, kommunedelplan for trafikksikkerhet

11 3 Formålet med kommunedelplan for trafikksikkerhet 3.1 Hovedmål Formålet med planen, slik det fremgår i planprogrammet vedtatt i sak PS 161/2014 av , er å lage en plan som fremmer følgende hovedmål: All ferdsel i Hadsel skal skje på en trafikksikker og miljøvennlig måte Hovedmålet er formulert slik at det er i samsvar med overordnede føringer, både på statlig og fylkeskommunalt nivå. 3.2 Planens funksjon Kommunedelplanen har flere viktige funksjoner: Et av formålene med planen er å få et grunnlag for å kunne søke trafikksikkerhetsmidler til finansiering av ulike tiltak. Videre er det viktig at kommunen har et oppdatert planverktøy for å legge til rette for økt trygghet og trafikksikkerhet for alle kommunens innbyggere og besøkende. Planen skal baseres på statlige, regionale og kommunale føringer. Kunnskapsgrunnlaget med lokale utfordringsbilder, behov og aktivitetstrender skal gi retning for planarbeidet. Planen skal være et politisk dokument, og som følger av dette et utgangspunkt for rådmannens administrative arbeid innenfor området. Planen vil da også være styrende for kommunens valg i samarbeidet ovenfor andre parter. Hadsel kommune, kommunedelplan for trafikksikkerhet

12 4 Utviklingstrekk I dette kapittelet redegjøres det for utviklingstrekk og annen relevant bakgrunns-informasjon. 4.1 Generelle utviklingstrekk Antall omkommet i trafikken og trafikksikkerhetsarbeid I Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg fremgår følgende i kapittel 2 (sitat): Fra 1950 til 1970 steg antall drepte i trafikken jevnt med økende trafikk. Etter at det systematiske trafikksikkerhetsarbeidet kom i gang for alvor rundt 1970, har trenden hele tiden vært positiv. I 2012 var det 145 drepte i vegtrafikken. Vi må helt tilbake til 1950 for å finne et lavere tall. Fra 1970 til 2012 ble tallet på drepte redusert med nær 75 prosent. I samme periode ble trafikkarbeidet mer enn tredoblet. Dersom vi hadde hatt samme risiko for å bli drept pr kjørte km som i 1970, hadde vi i dag hatt om lag 1800 drepte i vegtrafikken hvert år. Årsaker til trafikkulykker Statens vegvesens ulykkesanalysegrupper har gjennomført analyser av samtlige dødsulykker i vegtrafikken fra og med Tabellene på neste side gir en oppsummering av funnene fra dødsulykkene i perioden Den første tabellen angir medvirkende faktorer til at dødsulykkene skjer, mens den andre angir medvirkende faktorer til at ulykken får dødelig utgang. Ulykkesanalysene viser at det som regel er flere medvirkende faktorer til at det skjer en ulykke, og at det er flere forhold som påvirker hvor alvorlig konsekvensen av ulykken blir Hadsel kommune, kommunedelplan for trafikksikkerhet

13 Hvilke trafikkgrupper blir rammet av trafikkulykker De ulike trafikantgruppene har svært ulik risiko for å bli drept eller hardt skadd når de ferdes i trafikken. Basert på ulykkesstatistikken og resultater fra den nasjonale reisevaneundersøkelsen fra 2009, finner vi at risikoen for å bli drept eller hardt skadd pr transportert km er om lag tre ganger høyere for syklister, om lag fire ganger høyere for fotgjengere og omlag femten ganger høyere for førere av tung MC, sammenliknet med førere og passasjerer i bil. Det presiseres at dette er omtrentlige forholdstall, med betydelig usikkerhet. Hadsel kommune, kommunedelplan for trafikksikkerhet

14 Hvilke aldersgrupper er mest utsatt Ulykkesstatistikken viser at det er ungdom og unge voksne som er mest utsatt for alvorlige trafikkulykker. Figur 2.5 viser fordelingen av drepte og hardt skadde etter alder og trafikantgruppe. Figuren viser tydelig at ungdom er spesielt utsatt for å bli innblandet i bilulykker de første årene etter at de har fått førerkort. Tallet på alvorlige fotgjengerulykker er spredt mer jevnt utover aldersgruppene, men det er først og fremst blant de yngste og de eldste trafikantene andelen fotgjengerulykker er høy. Alvorlige mopedulykker er en stor utfordring blant 16 og 17-åringer, mens motorsykkelulykker er en viktig del av utfordringsbildet fram til midten av 50-årsalderen. 4.2 Utviklingstrekk i kommunen Antall omkommet og skadede i trafikken År Drepte Skadde Sum: Kilde: SSB Statistikken gir ingen klare signaler som kan vise at vi eksempelvis har fått mindre ulykker i Hadsel i overnevnte periode. Hvis vi derimot benytter et lengre historisk perspektiv, dvs. sammenligner ovennevnte periode med perioden vil vi imidlertid kunne se en nedgang, slik det også ble fastslått i forrige plan. Hadsel kommune, kommunedelplan for trafikksikkerhet

15 Ulykkesbelastede veistrekninger i Hadsel Det vises til registreringer i Nasjonal vegdatabank 23. Vegdatabanken inneholder data under norsk lisens for offentlige data (NLOD) tilgjengeliggjort av Statens vegvesen. Kommunen søkte på variabelen ulykkesinvolvert person og tatt et datauttrekk som er oppsummert i tabellen under. Vi har tatt bort treff under 5 personer. Veinr. Strekning/ vei Ulykker Lengde: Ulykker pr. km Fv82 Grense Sortland Hadselbrua 127 9,8 km 13,0 Fv82 Børøybrua Hadsel kirke 107 5,2 km 20,6 Fv82 Hadselbrua Børøybrua 73 3,0 km 24,3 Fv82 Ekren Melbu 68 3,4 km 20,0 Fv82 Hadsel kirke Steilo 44 3,5 km 12,6 Fv82 Steilo Ekren 26 3,1 km 8,4 E10 Fiskebøl Higrav 22 10,5 km 2,1 Fv881 Bergvik Ranværingsgata 16 3,1 km 5,2 E10 Fiskebøl Raftssund bru 12 18,9 km 0,5 Fv885 Ytre Straumfjorden Hadselbrua km 0,4 Fv881 Taen Bergvik 9 12,5 km 0,7 Fv822 Kaljord - Fiskfjord 7 14,4 km 0,5 E10 Raftssund bru - Ingelsfjordeidet 6 9,4 km 0,6 Fv888 Grunnfør Fiskebøl 6 21 km 0,3 Kv2055 Havnegata, Stokmarknes 6 0,3 km 20,0 Bokstavforklaring: E=Europavei, Fv=fylkesvei, Kv=kommunal vei. Tabellen over kan inneholde feil og/eller mangler Ulykkesbelastede kryss i Hadsel Det vises til registreringer i Nasjonal vegdatabank 24. Vegdatabanken inneholder data under norsk lisens for offentlige data (NLOD) tilgjengeliggjort av Statens vegvesen. Kommunen søkte på variabelen ulykkesinvolvert person og tatt et datauttrekk som er oppsummert i tabellen på neste side. Vi har tatt bort treff under 3 personer. Veinr. Kryss Ulykker Fv82/Fv881 Ranværingsgata/ Fv82, Stokmarknes 15 Fv82/Fv885 Bitterstadveien/Fv82, Langøya 14 Fv82/Kv2406 Måkeveien/Fv82 ved Børøybrua, Børøya 13 Fv82/Kv2008 Dr. Thodes gt/ Fv82, Stokmarknes 10 Fv82/ Kv4001 Lekangveien/Fv82, Stokmarknes 9 Fv82/ Kv2015 Industrigata/Fv82, Stokmarknes 8 Fv82/Fv881 Strandgata/Coldevins gate, Melbu 8 Fv82/Pv3115 Sjøhaugen/Fv82, Melbu 6 Fv82/Kv2404 Hegreveien/Fv82, Børøya 5 Fv82/Kv2048 Verkstedgata/Fv82, Stokmarknes 5 Fv82/ Kv2213 Skarveien/Fv82, Stokmarknes 4 Fv881/Kv2017 John Bottolfsens gt./nordnesveien, Stokmarknes 4 Fv82/Kv4001 Lekangveien/Fv82 på Steilo 4 Fv82/ Pv98894 Ekren sykehjem, Melbu 4 Fv82/ Fv892 Skagen lufthavn, Langøya 4 Fv82/Pv98684 Husby/Fv82, Melbu 4 Fv885/Pv99712 Hov, Sandnes 3 Fv82/ Kv2014 Idrettsveien/Fv82, Stokmarknes 3 Fv881/Kv2209 Markveien/Nordnesveien, Stokmarknes 3 Fv82/Europris Fv82/Europris, Stokmarknes 3 Fv822/Pv99094 Øvre Hennes/Fv822, Innlandet 3 Registeringer av årsdøgntrafikk (ÅDT) Årsdøgntrafikk, forkortet ÅDT, er i prinsippet summen av antall kjøretøy som passerer et punkt på en vegstrekning (for begge retninger sammenlagt) gjennom året, dividert på årets dager, altså et gjennomsnittstall for daglig trafikkmengde. I Hadsel har man ÅDT-tall på fylkesveiene gjennom Nasjonal vegdatabank 25, og disse varierer på hver fylkesvei avhengig av hvor man er. Langs de kommunale veiene er slike tall mangelfulle. I Hadsel kommune, kommunedelplan for trafikksikkerhet

16 2014 gjennomførte elever ved Stokmarknes skole trafikktelling i Stokmarknes 26 med etterfølgende analyse av konsulentfirmaet Rambøll AS, noe som har medført at man har tall for en god del av det kommunale veinettet i byen. Arbeidet ble gjort som en del av utredningene i forhold til ny sentrumsplan. Fylkesvei 82 fra Sortland grense til Melbu er den desidert mest trafikkerte veistrekningen i Hadsel. Veien ble nedgradert fra Europavei etter at Lofastforbindelsen åpnet i I forrige plan ble her fastslått en tendens på at trafikken har gått ned etter at Lofastforbindelsen kom. I den nye planen vil denne tendensen ha liten anvendelsesgrad fordi ÅDT-tallet på Fv82 varierer alt etter som hvor man er. Eksempelvis vil strekningen forbi Stokmarknes vil ÅDT-tallet være høyere på Fv82 fordi her er mer lokaltrafikk, enn på Fv82 forbi Steilo. Her er et utvalg av ÅDT-målinger, sortert etter målinger gjort i 2014 (kolonne 6). Veistrekning øverst har mest trafikk. Veg Strekning År ÅDT År ÅDT FV881 STOKMARKNES: Ranværingsgata ved avkjørsel til FV FV82 STOKMARKNES: Fv82 ved avkjørsel til Ranværingsgata FV82 STOKMARKNES: Børøya FV82 MELBU: Fra Gullstad til fergekaia FV82 LANGØYA: Stokmarknes lufthavn-skagen til grense Sortland FV881 STOKMARKNES: Markedsgata fra V.D.Halsgate og nordover FV 82 STOKMARKNES: Skagen ved kryss Fv KV2055 STOKMARKNES: Havnegata ved torget KV2213 STOKMARKNES: Skarveien sørøst for Stokmarknes skole E10 RAFTSSUNDET: Raftssund bru ved kryss Fv KV2014 STOKMARKNES: Idrettsveien ved avkjørsel til Fv KV2035 STOKMARKNES: Rich.Withs gate mellom V.D.Halsgate og Skarveien FV885 LANGØYA: Fra kryss Fv82 til Ytre Straumfjorden FV822 INNLANDET: Fiskfjord-Kaljord KV2023 STOKMARKNES: Lensmannveien KV2051 STOKMARKNES: V.D.Hals gate ved videreg. Skole KV2038 STOKMARKNES: Rådhusgata KV2040 STOKMARKNES: Skolegata mellom VD.Halsgate og Skarveien FV 881 MELBU: Stokmarknes-Melbu ved kryss Fv KV2035 STOKMARKNES: Rich.Withs gate mellom Idrettsveien og Skarveien KV2213 STOKMARKNES: Skarveien fra Fv FV888 STRANDLANDET: Krysset E10 Grunnførfjorden FV 868 RAFTSSUNDET: Raftssund bru ved kryss E FV 892 STOKMARKNES: Stokmarknes lufthavn, Skagen Kommentarer: Et tall er sannsynligvis feil: Strekningen Fv885 fra Skagen, forbi Sandnes til Ytre Straumfjorden. Her er ÅDT-tallet gått ned med 550 fra 2009 til 2014, noe vi finner som urimelig med hensyn til at befolkningsutviklingen står på samme nivå som i 2009 (Kilde: SSB, kretstall for Fleines, Vik, Grønning, Sandnes og Hov) i tillegg til at den generelle velstandsøkningen i samfunnet medfører en liten økning i ÅDT. For Melbu (strekningen Gulstad til fergekaia) er økningen ganske stor. Fra 2009 har ÅDT økt med Befolkningsutviklingen for grunnkretsene Ekren, Gulstad, Melbu øst/sentrum/vest og Ongstad har vært fra 2415 personer i 2009 til 2522 personer i 2014 (Kilde: SSB, kretstall), dvs. en økning på 107 personer. ÅDT-økningen skyldes sannsynligvis etableringen av Rema1000 (dagligvarebutikker genererer mye trafikk) samt andre forhold som noe økt gjennomgangstrafikk mellom Melbu og Fiskebøl. Vi ser også en økning i krysset Fv881/Fv82 på Melbu der ÅDT har økt med 450 siden Også her kan det ligge flere årsaker bak. Melbu mangler trafikktellinger for de kommunale veiene m/ påfølgende trafikkanalyse og fremskrevne prognoser. Ellers er det verd å legge merke til at Fv82 over Børøya har opplevd en økning i ÅDT på 425 siden 2009 og man regner med at denne fortsatt vil øke som følge av aktiviteter på industriområdet. Avslutningsvis må nevnes at den mest trafikkerte veistrekningen i Hadsel er Ranværingsgata mellom Fv82 og Havnegata. Det er denne innkjørselen til Stokmarknes som benyttes mest. Her er det også flest ulykker. 26 Rambøll transport AS: Trafikkberegninger Stokmarknes datert ephorte: 2013/ Hadsel kommune, kommunedelplan for trafikksikkerhet

17 Barnetråkkregistreringer 2011 Barnetråkk er en metode for medvirkning og bedre planlegging for barn og unge 27. Her registrerer barn og unge selv sine skole- og fritidsveier, områder for opphold og lek, steder de liker og misliker og hvilke fysiske forandringer de ønsker seg i nærområdene. Dette gir kommunen oppdatert kunnskap for bedre planlegging. Barn og unge får med Barnetråkkmetoden en reell mulighet for medvirkning i utvikling og forbedring av egne omgivelser. I forbindelse med revisjon av planen i 2011 ble her laget barnetråkkregistreringer for Stokmarknes. Resultatene var som følger: Steder der som barn forbinder med fare: Sted Fare Lengde (km) Fv82 Børøya Utrygghet ved kryssing av veien i fotgjengerfelt 0,01 Fv82 Børøya Utrygghet ved kryssing av veien i kryss ved Hegreveien 0,01 Bergvikveien vest for Bergvikelva Smal vei uten fortau /Gang og sykkelvei 1,2 Kryss Hauanveien Skarveien Utrygghet ved kryssing av veien 0,01 Skarveien fra FV82 til Skolen Biler kjører for fort 1,1 Fv82 Biler kjører for fort 3,9 Hauanveien Skolegata Ser ikke biler 0,3 Steder der barn ønsker forandringer: Sted Fysisk forandring Lengde (km) Skarveien Fortau 1,1 Skarveien ved skolen Gangfelt 0,01 Rådhusgata Fortau 0,2 Fv82 Sentrum søndre Fortau Etablert Fv82 Søndre Hadselhavn Fartsgrense 60 km/t 1,4 Fv82 Hadselhavn Gangfelt ved buss stopp 0,01 Stokmarknes skole Skilt for skole og barn - Barnetråkkregistreringer i Stokmarknes. Rødt utrygg strekning, blått trygg strekning: Barnetråkkregistrering viser utrygghet (rød strek) ved kryssing av Fv82 på Børøya Hadsel kommune, kommunedelplan for trafikksikkerhet

18 Barnetråkkregistreringer 2015 Barnetråkkregistreringer er gjennomført ved 3 av 5 skoler i Hadsel. Melbu skole avventer sin registrering til den nye skolen åpner i Strønstad skole har ikke svart på våre henvendelser. Gjennomføringen av undersøkelsene ble gjort ved at hver elev fikk utdelt et kart hvor de tegnet inn skoleveien, og hvilke strekninger av denne som de føler seg utrygg på. Alle skjemaene er så oppsummert i egne kart (se under). Undersøkelsene ble gjort på 5 og 8 klassetrinn. Tegnforklaringer til påfølgende kart: Rød strek = Skoleveistrekning der barn og unge føler seg utrygge Blå strek = Skoleveistrekning som brukes av barn og unge. Orange punkt = Skolen Innlandet skole Strekning som skolebarn føler seg utrygge Antall meter ÅDT Fv822 ved Kvanntoelva 0,5 800 Hadsel kommune, kommunedelplan for trafikksikkerhet

19 Melbu skole Kommunen er i ferd med å bygge ny skole på Melbu. Dette vil påvirke barnas bevegelsesmønster, og skolen vil derfor ikke gjennomføre noen undersøkelser før i 2016 i følge skolen selv. Stokmarknes skole I forbindelse med utarbeidelse av områderegulering for Stokmarknes sentrum som ble igangsatt etter politisk vedtak i 2011 ble her, som en del av utredningene, laget en trafikkanalyse for Stokmarknes 28. Elever ved Stokmarknes skole gjennomførte en omfattende trafikktelling av gående, syklende og kjørende i Sentrumsområdene og rundt skolen. Dataene ble så analysert av vegkyndige hos konsulentselskapet Rambøll AS. Rapporten fra dette arbeidet viser data i dag og fremskrevne data til Her er også gjennomført trafikkanalyse på Børøya i forbindelse med områdereguleringen for industriområdet 29, Det ble også gjennomført kryssanalyser i forbindelse med detaljreguleringen for krysset Måkeveien/Fv Under arbeidet med områdereguleringen gjennomførte Stokmarknes skole i 2014 en trafikkregistrering i Stokmarknes og omegn. Her ble telt både biler, gående og syklende. Oppsummeringen av gående og syklende i planområdet følger i tabellen under. Det ble gjort registreringer i utvalgte kryss 24/ i rush-tidene mellom 07-09:00 og kl :00, og vi har lagt sammen alle passeringer i alle retninger for hvert kryss som faller inn under planområdet for den nye sentrumsplanen: Kryss: Antall passeringer: Markedsgata/ V.D. Hals gate 467 Richard Withs gate/ Skarveien 392 Havnegata/Markedsgata 241 Markedsgata/ Skarveien 115 Ranværingsgata/Havnegata 64 Alle kryss er tilknyttet veisystemer som mer eller mindre oppleves som utrygge for barn og unge, jf. barnetråkkregistreringen. Strekninger som skolebarn føler seg utrygge Antall meter ÅDT Fylkesveier/ kryss: Fv881 Bergvikveien: Fra kryss mot Rishaugen til kryss mot Markveien Kryss Fv881/Skarveien /400 Fv881 Nordnesveien: Fra kryss Vestbakken til Markedsgata / 1500/ 1600/ 2700 Markedsgata Kryss Fv82/Ranværingsgata / Rambøll transport AS: Trafikkberegninger for Stokmarknes, datert ephorte: 2013/ Barlindhaug Consult AS: Børøya industriområde trafikale forhold, datert ephorte: 2011/ Rambøll transport AS: Kapasitetsberegninger av kryss, Måkeveien, datert ephorte: 2014/ Hadsel kommune, kommunedelplan for trafikksikkerhet

20 Kryss Fv82/ Hadselåsveien Kryss Fv82/ Industrigata Kryss Fv82/ John Gieværs gate Kryss Fv82/ Trolldalsveien Fv82: Fra Skarveien til John Gieværs vei /3200/3150 Kommunale veier/ kryss: Vierveien: Fra Markveien 159 Ikke målt Skarveien: Fra Myrveien til Skolegata Hauanveien /200 Solveien/ Åsveien: Sving 96 Ikke målt Lensmannsveien: Fra Skarveien til Parkveien 270 Ikke målt Skolegata Parkveien: Fra kryss mot Lensmannsveien til kryss Skarveien V.D.Hals gate Richard Withs gate /500/900 Havnegata: I svingen ved taxistasjonen Skarveien: Fra skolen til Fv /1000 Rådhusgata /400 Idrettsveien/Parkveien: Fra Menighetshuset til Ivar Bergsmogate 759 Ikke målt Ivar Bergsmogate: Fra Fv82 til Søndre Barnehage 333 Ikke målt Parkveien/Red. Stavemsgt/Øvreveien: 601 Ikke målt Svaneveien: Kryss Måkeveien til Alkeveien 142 Ikke målt Måkeveien: Fra Helseservice til Fv Ikke målt Grågåsveien: Sving i østre del 150 Ikke målt Kryss Lomveien/Grågåsveien - Ikke målt Sandnes skole Strekninger som skolebarn føler seg utrygge Antall meter ÅDT Fylkesveier/ kryss: Fv885: Fra Hadselbrua til krysset Sjyveien Fv885: Fra krysset Sjyveien til Vik Kommunale veier/ kryss: Sjyveien 166 Ikke målt Åsendveien, sørlige del 65 Ikke målt Bjønnåsen 177 Ikke målt Strønstad skole Har ikke svar på vår forespørsel om deltakelse i barnetråkkregistreringene. Hadsel kommune, kommunedelplan for trafikksikkerhet

21 5 Resultatvurdering av forrige plan Dette kapittelet inneholder en resultatvurdering av forrige kommunedelplan for trafikksikkerhet, noe som er nødvendig. Dette for å oppsummere utviklingen i perioden, redegjøre for hva som er gjennomført, og for å drøfte hvordan planen har fungert som politisk og administrativt styringsverktøy. Ved hver revisjon skal det foretas evaluering med en kort beskrivelse av måloppnåelse og resultatvurdering av forrige planperiode. 5.1 Kort beskrivelse av utviklingen i kommunen i perioden I kommunedelplanen for trafikksikkerhet fra 2011 fremgår det at man i perioden har hatt en lav gjennomføringsgrad, dvs. på 25 %. Fra 2011 og frem til i dag har imidlertid dette endret seg noe i positiv retning: Her kan nevnes Miljøgate på Melbu, gang- og sykkelvei på Sandnes (fylkeskommunalt prosjekt som skal iverksettes), samt en rekke mindre kommunale gater. 5.2 Beskrivelse av hvordan planen har fungert som politisk og administrativt styringsredskap Mål I kommunedelplan for trafikksikkerhet er her definert følgende mål (sitat): «All ferdsel skal skje på en trafikksikker og miljøvennlig måte». Hovedmålet hadde samme grunntanke som deler av Veitrafikklovens 3. Grunnregler for trafikk: Enhver skal ferdes hensynsfull og være aktpågivende og varsom så det ikke voldes skade eller oppstår fare og at annen trafikk ikke unødvendig blir hindret eller forstyrret. Delmål og satsningsområder Som oppfølging av hovedmålet var her definert 4 satsningsområder med hver sine delmål og tiltak (sitat): Satsingsområde 1: Gang- og sykkelvei og fortau: Delmål: Det skal som et langsiktig mål anlegges gang-/sykkelveier eller fortau langs alle fylkesveier i kommunen. Satsingsområde 2: Myke trafikanters trygghet og sikkerhet: Delmål: Det skal arbeides kontinuerlig med å skape trygge trafikkforhold i boligområdene. Satsingsområde 3: Aktiv og sikker skolevei Delmål: Barn skal kunne gå, sykle eller ta buss til og fra skolen på en trygg og sikker måte. Satsingsområde 4: Harde trafikanter Delmål: Antall ulykker langs Fv 82 skal ytterligere ned. Hvordan har planen fungert? Kommunedelplanen har i praksis fungert i stor grad som en «mekanisme» der det å få inn tiltak på prioriteringslista har vært det sentrale med tanke på å få tak i trafikksikkerhetsmidler. Planverket har derfor hatt en relativt svak lokalpolitisk profil, i alle fall mellom hovedrulleringene. Dette trenger ikke å være en ulempe eller et avvik, snarere tvert i mot kan det være naturlig for denne type planer. Når det er sagt er det likevel viktig med et politisk engasjement hele tiden slik at man får en retning som det politiske miljø ønsker seg. I vedlegg 3 er oversikt hva som er gjennomført i forrige planperiode. Gjennomføringsevnen har vært vanskelig å måle, spesielt i forhold til holdningsskapende tiltak der det er prioritert en rekke immaterielle tiltak som går over tid, og som i mange tilfeller fortsatt er pågående. I forhold til fysiske anlegg er gjennomføringsevnen avhengig av årlige tildelinger av trafikksikkerhetsmidler fra fylket, og man har således begrenset mulighet til å gjennomføre alle prosjekt til ønsket tidspunkt. Sist, men ikke minst må nevnes at kommunen i 2016 har vedtatt retningslinjer for fartsdempende tiltak disse vil påvirke trafikksikkerheten i positiv retning. 5.3 Forhold til andre deler av kommunens planverk Planen skal samordnes med de andre kommunale planene for å sikre en helhetlig planlegging i kommunen, jf. pbl ledd. Det er særlig viktig å vise at arealbehovene for trafikksikkerhetstiltak er tatt med som innspill til kommuneplanens arealdel og at de vedtatte tiltak følges opp i handlingsdelen og økonomiplanen. Hadsel kommune, kommunedelplan for trafikksikkerhet

22 Foruten bindinger til overordnet kommuneplan og sentrale og regionale føringer har planen en relasjon til kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser, handlingsplan for folkehelse og en rekke virksomhetsplaner på lavere nivå, fortrinnsvis innenfor skole og barnehage. 6 Planprosessen Prosessen skal beskrives for å vise at kommunen har gjort planarbeidet slik plan- og bygningslovens bestemmelser sier. Det er viktig å formidle at medvirkning har funnet sted. I tillegg bør det fremkomme hvorvidt fylkeskommunen/ offentlige myndigheter og andre organisasjoner har tatt del i prosessen. Dette kapittelet beskriver forannevnte. Formannskapet/planutvalget vedtok å starte opp planprosess for revisjon av kommunedelplan for trafikksikkerhet fra 2011, og vedtok samtidig å legge forslag til planprogram ut på høring for allmenheten, lag- og foreninger og aktuelle overordnede myndigheter. Dette ble gjort gjennom brev, epost, kunngjøring i Vesteraalens avis og på kommunens internett-sider. 6.1 Medvirkning Planprogrammet ble vedtatt Følgende opplegg for medvirkning ble skissert (sitat): Krav om medvirkning er forankret i plan- og bygningsloven. Kommunen ønsker med revidering av denne planen å kjøre en bred medvirkningsprosess. Det legges opp til medvirkning tidlig i planprosessen. Engasjement og innspill fra innbyggere og andre vil ha stor verdi for å få til en god prosess. Innbyggerne og andre interesser kan sitte med mye lokalkunnskap, informasjon om behov, utfordringer og løsninger som kan bidra til bedre planer og bredere politisk beslutningsgrunnlag. Kommunen må være tydelig på hva det ønskes innspill på og innbyggerne må få tilbakemelding på hva som skjer med innspillene og hvordan de brukes i det videre planarbeidet. For å engasjere innbyggere og interessenter i ulike miljø og aldersgrupper, ønsker vi å bruke forskjellige metoder for medvirkning. Vi er spesielt oppmerksom på å legge til rette for ulike grupper -jf. pbl 5-1. God og tilgjengelig informasjon og dialog er sentrale medvirkningstiltak. Metoder for medvirkning Følgende tiltak gjennomføres for å sikre god medvirkning: Alle skal ha mulighet til skriftlig å sende inn sine synspunkt til planprogram og senere selve plandokumentet, når det legges ut på høring. All informasjon vil være tilgjengelig på kommunen sin nettside. Det er enkelte grupper en ønsker spesielt å involvere i planprosessen. Disse er benevnt som referansegrupper, og de vil være med i mer eller mindre grad under hele prosessen. Utsendelse (på mail og papir)og kunngjøring av oppstart av planarbeid til berørte parter tidlig i planprosessen. Bruk av kommunens nettside og sosiale medier, samt annonsering i media og lokalavis. Hva er gjort? Kunngjøring av planoppstart: o Annonse i Vesteraalens avis, og på kommunens nettsider o Brev til overordnede øvrige myndigheter og aktuelle organisasjoner o Etter høringsfristens utløp var merknader innkommet fra følgende: Statens vegvesen, region nord Sametinget Luftfartstilsynet Nordland fylkes trafikksikkerhetsutvalg Involvering av barn- og unge: o I 2011 barnetråkkregistreringer for Stokmarknes av elever ved Stokmarknes skole. I 2015 ble tilsvarende barnetråkkregistreringer gjort av elever ved Stokmarknes skole, Innlandet skole og Sandnes skole. Stokmarknes skole kartla i tillegg gående og syklende. Hadsel kommune, kommunedelplan for trafikksikkerhet

23 6.2 Innspill Innspill innkommet etter vedtak om utlegging av plan til offentlig ettersyn: Det er innkommet 10 innspill, fem av disse utenfor fristen den 6/ Rådmannen har likevel valgt å ta disse med. 1. Epost av 3/ fra Hadsel Høyre v/ Terje Nikolaisen 2. Brev av 22/ fra Avinor 3. Brev av 5/ fra kommuneoverlege Ingebjørn Bleidvin 4. Brev av 5/ fra Statens vegvesen, region nord 5. Epost av 5/ fra Trygg trafikk 6. Epost datert 15/ fra Fjordfolk under Møysalen 7. Epost datert 15/ fra Vågan kommune v/ Gunnar Aarstein (rektor på Digermulen skole) 8. Epost datert 11/ fra Innlandet skole 9. Epost datert 18/ fra Strønstad skole 10. Epost datert 4/ fra Melbu skole Innspillene er behandlet i Vedlegg 4. 7 Vurdering av fremtidige behov Vurderingen av både nåsituasjon og antatt fremtidig situasjon innenfor trafikksikkerhetsområdet skal presenteres som et grunnlag for behovene for både fysiske og holdningsskapende tiltak. Planen må inneholde en diskusjon om hvilke målsettinger kommunen har for satsing på trafikksikkerhet. Målsettingene kommer en tilbake i et senere kapittel. 7.1 Behov for fysiske tiltak Farlige kryss og veistrekninger i tabellene under er listet opp med utgangspunkt i data fra Nasjonal vegdatabank, barnetråkkregistreringer og registrering av myke trafikanter i Stokmarknes. Disse bør medtas i handlingsprogrammet, dersom de ikke er der fra før. Øke trafikksikkerheten i kryss: I tabellen nedenfor er oppgitt antall ulykker. Disse fordeler seg over flere år. Veinr. Kryss Ulykker Ansvarlig Kommentarer/ tiltak Fv82/Fv881 Ranværingsgata/ Fv82, Stokmarknes 15 Fylket/ kommunen Løsning planlegges i områdereguleringsplan for Stokmarknes sentrum Fv82/Fv885 Bitterstadveien/Fv82, Langøya 14 Fylket/ kommunen Fv82/Kv2406 Måkeveien/Fv82 ved Børøybrua, Børøya 13 Fylket/ kommunen Løsning er med i nylig vedtatt detaljreguleringsplan for trafikkarealer Måkeveien/Hegreveien Fv82/Kv2008 Dr. Thodes gt/ Fv82, 10 Fylket/ Kryss er allerede oppgradert, og ulykkene ventes å Stokmarknes kommunen Fv82/ Kv4001 Lekangveien/Fv82 på 9 Fylket/ Hadsel, Stokmarknes kommunen Fv82/ Kv2015 Industrigata/Fv82, 8 Fylket/ Stokmarknes kommunen Fv82/Fv881 Strandgata/Coldevins gate, 8 Fylket/ Melbu kommunen Fv82/Pv3115 Sjøhaugen/Fv82, Melbu 6 Fylket/ kommunen Fv82/Kv2404 Hegreveien/Fv82, Børøya 5 Fylket/ kommunen Fv82/Kv2048 Verkstedgata/Fv82, 5 Fylket/ Stokmarknes kommunen Fv82/ Kv2213 Skarveien/Fv82, 4 Fylket/ Stokmarknes kommunen Fv881/Kv2017 John Bottolfsens gt./ 4 Fylket/ Nordnesveien, Stokmarknes kommunen Fv82/Kv4001 Lekangveien/Fv82 på Steilo 4 Fylket/ kommunen Fv82/ Pv98894 Ekren sykehjem, Melbu 4 Fylket/ kommunen Fv82/ Fv892 Skagen lufthavn, Langøya 4 Fylket/ gå ned. Medtas i detaljreguleringsplan for gang/sykkelvei Stokmarknes-Hadsel som er påstartet. Medtas i detaljreguleringsplan for gang/sykkelvei Melbu-Ekren som er påstartet. Løsning er med i nylig vedtatt detaljreguleringsplan for trafikkarealer Måkeveien/Hegreveien Medtas i detaljreguleringsplan for gang/sykkelvei Ekren-Steilo som er påstartet. Medtas i detaljreguleringsplan for gang/sykkelvei Ekren-Steilo som er påstartet. Hadsel kommune, kommunedelplan for trafikksikkerhet

24 kommunen Fv82/Pv98684 Husby/Fv82, Melbu 4 Fylket/ kommunen Fv885/Pv99712 Hov, Sandnes 3 Fylket/ kommunen Fv82/ Kv2014 Idrettsveien/Fv82, 3 Fylket/ Stokmarknes kommunen Fv881/Kv2209 Markveien/Nordnesveien, 3 Fylket/ Stokmarknes kommunen Fv82/Europris Fv82/Europris, Stokmarknes 3 Fylket/ kommunen Fv822/Pv99094 Øvre Hennes/Fv822, 3 Fylket/ Innlandet kommunen Kv2051/Fv881/Kv2035 Markedsgata/V.D.Hals gate/ Rich. Withs gate Kv2213/Kv2035 Skarveien/Richard Withs gate. Medtas i detaljreguleringsplan for gang/sykkelvei Melbu-Ekren som er påstartet. Ulykkespunkt ved Bitterstadveien 45/48 Medtas i detaljreguleringsplan for gang/sykkelvei Stokmarknes-Hadsel som er påstartet. 0 Kommunen Krysset Markedsgata/V.D.Hals gate er det mest trafikkerte i Stokmarknes hva angår myke trafikanter. I tillegg oppfattes strekningen som utrygg av de unge. Hvilke tiltak som er relevante må vi vurdere nærmere. 0 Kommunen Krysset Skarveien/ Richard Withs gate er det nest mest trafikkerte i Stokmarknes hva angår myke trafikanter. I tillegg oppfattes strekningen som utrygg av de unge. Hvilke tiltak som er relevante må vi vurdere nærmere. Øke trafikksikkerheten på veistrekninger Veinr. Strekning/ vei Ulykker Kommentarer Fv82 Grense Sortland Hadselbrua 127 Arealplanen: G/S vei fra grensen til Gjerstad og fra Grytting til Hadselbrua. Ikke regulert. Fv82 Børøybrua Hadsel kirke 107 Barnetråkk: Oppleves som utrygg for barn og unge. Reguleringsarbeid for G/S er i gang. Fv82 Hadselbrua Børøybrua 73 Regulert G/S fra rasteplass til Statoil. Fra Statoil til Børøybrua er det G/S vei. Fv82 Ekren Melbu 68 Reguleringsarbeid for G/S er i gang. Fv82 Hadsel kirke Steilo 44 Fv82 Steilo Ekren 26 Reguleringsarbeid for G/S er i gang. E10 Fiskebøl Higrav 22 Fv881 Bergvik Ranværingsgata 16 G/S store deler av strekning. Mangler på strekning Myrveien- Rishaugveien, men dette er regulert og oversendt vegvesenet. E10 Fiskebøl Raftssund bru 12 Fv885 Ytre Straumfjorden Hadselbrua 11 Barnetråkk: Fra Vik oppleves veien som utrygg for barn og unge Fv881 Taen Bergvik 9 Fv822 Kaljord - Fiskfjord 7 Barnetråkk: På Kvanntoelva oppleves veien som utrygg for barn og unge E10 Raftssund bru - Ingelsfjordeidet 6 Fv888 Grunnfør Fiskebøl (E10) 6 G/S på Fiskebøl prioritert i arealplanen. Ikke regulert. Kv2055 Havnegata, Stokmarknes 6 Fortau på hele strekningen. Fv885 Sandnes 5 Barnetråkk: Oppleves som utrygg for barn og unge. G/S vei på Sandnes under utførelse. Kv2035 Stokmarknes: Richard Withs gate 2 Delvis fortau. Barnetråkk: Oppleves som utrygg for barn og unge Fv822 Kvanntoelva på Innlandet 1 Barnetråkk: Oppleves som utrygg for barn og unge Kv2012 Stokmarknes: Hauanveien, øst 1 Barnetråkk: Oppleves som utrygg for barn og unge Kv2040 Stokmarknes: Skolegata 1 Barnetråkk: Oppleves som utrygg for barn og unge Kv2213 Stokmarknes: Skarveien fra Bakskaret til SFO 0 Barnetråkk: Oppleves som utrygg for barn og unge Kv2023 Stokmarknes: Lensmannsveien, 0 Barnetråkk: Oppleves som utrygg for barn og unge vest Kv2038 Stokmarknes: Rådhusgata 0 Fortau. Barnetråkk: Oppleves som utrygg for barn og unge Kv2032/ Stokmarknes: Ivar Kv2016 Bergsmogate/Parkveien 0 Barnetråkk: Oppleves som utrygg for barn og unge Kv2011 Stokmarknes: Hadselåsveien 0 Barnetråkk: Oppleves som utrygg for barn og unge Kv5105 Barnetråkk: Oppleves som utrygg for barn og unge. G/S vei på Sandnes Sandnes: Sjyveien, nordre 0 under utførelse. Kv5101 Sandnes: Åsendveien, sør 0 Barnetråkk: Oppleves som utrygg for barn og unge Kv5102 Sandnes: Bjønnåsen 0 Barnetråkk: Oppleves som utrygg for barn og unge Hadsel kommune, kommunedelplan for trafikksikkerhet

25 7.2 Behov for holdningsskapende tiltak Trafikksikkerhetsarbeidet i skoler og barnehager I planprogrammet har kommunen vedtatt at vi skal videreutvikle holdningsskapende tiltak i skolerog barnehager. Dette arbeidet har i dag en stor betydning, og vil fortsette. Redusere foreldrekjøringen til/fra skolene I planprogrammet har kommunen vedtatt at vi skal redusere foreldrekjøringen til/ fra skolene. Dette er i tråd med nasjonale føringer om økt fysisk aktivitet og folkehelse. Trafikksikkerhetsarbeidet i lag og foreninger I planprogrammet har kommunen vedtatt at vi skal kunne defineres som «Trafikksikker kommune» etter Trygg trafikk sine normer. Et av kravene er at kommunen påvirker lag og foreninger til å innarbeide regler for trafikksikkerhet i sin virksomhet. I planprogrammet har da også kommunen vedtatt at vi skal satse på holdningsskapende trafikksikkerhetsarbeid ovenfor lag og foreninger som benytter veinettet. 7.3 Behov for øvrige tiltak Barnetråkkregistrering Melbu Som nevnt i kapittel 4.2 er her utført trafikk- og støyanalyse samt barnetråkkregistreringer for Stokmarknes. Dette gjør at planleggingen, og byggesaksbehandlingen blir lettere ved at man har et bedre kunnskapsgrunnlag. Dette er særdeles viktig i forhold til trafikksikkerhetsarbeidet slik at dette kan bli mer målrettet. På Melbu mangler slikt, og med tanke på at Fv82 går gjennom de sentrale delene av Melbu er det svært viktig å prioritere kunnskapsinnhenting gjennom nevnte analyser. Kunnskapsinnhentingen på Melbu vil starte i 2016 med barnetråkkregistreringer og trafikktellinger med påfølgende trafikkanalyse. Ut fra disse kan man vurdere om her er behov for ytterligere kartlegginger. Forankring av trafikksikkerhetsarbeidet I planprogrammet har kommunen vedtatt at vi skal kunne defineres som «Trafikksikker kommune» etter Trygg trafikk sine normer. Et av kravene er at ansvaret for trafikksikkerhetsarbeidet skal forankres hos ordfører og rådmann. Delansvar kan ligge hos den enkelte etatsleder. Lokalt trafikksikkerhetsutvalg I planprogrammet har kommunen vedtatt at vi skal kunne defineres som «Trafikksikker kommune» etter Trygg trafikk sine normer. Et av kravene er at kommunen har et eget trafikksikkerhetsutvalg. Dette hadde kommunen før ved at teknisk hovedutvalg fikk tildelt funksjonen. Etter at utvalgene ble fjernet ble oppgavene flyttet til formannskapet som i dag fungerer som trafikksikkerhetsutvalg. Trafikksikkerhet i kommunens HMS-system I planprogrammet har kommunen vedtatt at vi skal kunne defineres som «Trafikksikker kommune» etter Trygg trafikk sine normer. Et av kravene er at kommunen har innarbeidet trafikksikkerhet i HMS/internkontrollsystemet som inneholder regler for reiser og transport i kommunens regi, og ved kjøp av transporttjenester. Interne sjekklister i kommunens sektorarbeid I planprogrammet har kommunen vedtatt at vi skal kunne defineres som «Trafikksikker kommune» etter Trygg trafikk sine normer. Et av kravene er at kommunen har innarbeidet kriteriene / sjekklistene for kommunens sektorer (HR, barnehage, skole, kultur, helse og vei). Oversikt over trafikkulykker og trafikkuhell i kommunen I planprogrammet har kommunen vedtatt at vi skal kunne defineres som «Trafikksikker kommune» etter Trygg trafikk sine normer. Et av kravene er at kommunen har oppdatert oversikt over trafikkulykker og trafikkuhell (materiellskader) i kommunen. I planprogrammet står også at kommunen skal oppdatere lokalt kunnskapsgrunnlag, bl.a. ulykkesstatistikker. Kommunen kan til enhver tid innhente data fra Nasjonal veidatabank og SSB, og noe av dette er lagt til grunn for denne planen, og vil bli lagt til grunn ved rullering av handlingsplanen der det er hensiktsmessig å bruke slike data. Hadsel kommune, kommunedelplan for trafikksikkerhet

26 Forankring av delplanen i overordnet plan I planprogrammet har kommunen vedtatt at vi skal kunne defineres som «Trafikksikker kommune» etter Trygg trafikk sine normer. Et av kravene er at kommunen har en trafikksikkerhetsplan som er forankret i fylkets trafikksikkerhetsplan og at planen har rullerings- og rapporteringsrutiner. Dette er- og vil bli ivaretatt i delplanen. 8 Kommunens politikk innenfor trafikksikkerhetsarbeidet I dette kapittelet er fastsatt kommunens politikk innenfor området, basert på foreliggende kunnskapsgrunnlag, overordnede føringer og lokalpolitiske ønsker og føringer. Politikkutformingen på feltet er nedfelt i verdiorienterte hovedmål, delmål og strategier og er førende for handlingsprogrammet i neste kapittel. 8.1 Hovedmål I planprogrammet ble følgende mål vedtatt: All ferdsel i Hadsel skal skje på en trafikksikker og miljøvennlig måte Delmål Hadsel kommune vil ha: Sikre skoleveier Sikrere Fv82 gjennom sentrumsområder Sikre boligområder og nærmiljø Gode holdninger hos trafikantene Flere gående og syklende Kommunen skal oppnå kriteriene i Trafikksikker kommune 9. Organisering og ansvarsfordeling Kommunestyret og formannskapet/ planutvalget Det politiske system i kommunen har til enhver tid det overordnede ansvaret i kommunen, mens det administrative systemet har ansvar for å følge opp, planlegge og rapportere til det politiske systemet. Kommunestyret behandler planer av overordnet art gjennom kommuneplan, kommunedelplaner og reguleringsplaner. Kommunestyret er bevilgende myndighet og har ansvar for prioriteringer til trafikksikkerhetstiltak i kommunen. Formannskapet er kommunens trafikksikkerhetsutvalg. De behandler trafikksikkerhetsplan, veisaker og andre saker som betyr noe for trafikksikkerhets-arbeidet i kommunen. Rådmannen Rådmannen har det overordnede administrative ansvaret i kommunen. Rådmannen har ansvar for at systemtenkningen i denne planen inkl. sjekklistekontroll og rapportering fungerer til enhver tid og at det blir fulgt opp. Rapportering til det politiske nivå skal gjennomføres i årsmeldingen. Teknisk sektor Mye av den praktiske gjennomføringen av trafikksikkerhetstiltak vil bli ledet av Teknisk sektor. Fra kommuneplan, gjennom reguleringsplaner og tekniske utbyggingsplaner og oppfølging av fysiske tiltak for trafikksikkerhet. Teknisk sjef utpekes som trafikksikkerhetskontakt for teknisk sektor. Vedkommende har ansvar for å koordinere og videreformidle henvendelser angående trafikksikkerhetsarbeid i kommunen til øvrige sektorledere. Driftsavdelingen ved Teknisk sektor har ansvar for drift og vedlikehold av det kommunale vegnettet. Teknisk sektor har også ansvar for gjennomføring av utbedringer som blir vedtatt av politiske organer. Fra 2010 har fylkeskommunen overtatt ansvaret for ansvaret for fylkesvegnettet (som nå består av det gamle fylkesvegnettet og riksvegene fra 1. jan.2010), samt gang og sykkelstier langs dette vegnettet i Hadsel kommune. Sektor oppvekst Sektor oppvekst har ansvar for å følge opp at tiltak i kommunens trafikksikkerhetsplan som angår sektoren blir gjennomført. Etaten har et spesielt ansvar for å gjennomføre holdningsskapende tiltak som er prioritert i planen. Hadsel kommune, kommunedelplan for trafikksikkerhet

27 Sektor helse- og omsorg Fylkeslegen har retningslinjer mht. bilkjøring og bruk av legemidler som kan påvirke kjøreevnen. De allmennpraktiserende legene har meldeplikt til fylkeslegen om pasienter som bruker legemidler i doser som ikke aksepteres ved bilkjøring, og meldeplikt om pasienter som ikke fyller helsekravene til førerkort. Helsestasjonen og skolehelsetjenesten tar opp temaet trafikksikkerhet med barn og foreldre ved helseundersøkelser. Barnas representant i plansaker Barnas representant i plansaker skal se til at trafikksikkerhet står i høysetet ved all kommunal planlegging. Lensmannskontoret i Hadsel Lensmannskontoret utfører kontrolltiltak i trafikken, overvåkning av gangfelt, fart og adferd i trafikken. De har ansvaret for fartskontrollene på vegnettet, promillekontroller og etterforskning av trafikkulykker. Lensmannsetaten deltar i holdningsskapende arbeid i grunnskolen og barnehagene ved å delta på foreldremøter og samlinger med elever. Andre Publikum, grendeutvalg, foreldre og naboer er også opptatt av trafikksikkerhet. Det kommer jevnlige henvendelser fra publikum om trafikksikkerhetstiltak av ulike slag: fartshumper, nedsatt fartsgrense og sikthindringer osv. Foreldrerådet (FAU) ved skolene er særlig opptatt av trafikkbildet knyttet til skoletransport og situasjonen ved skolen. Samarbeidsutvalgene i barnehagene vil være viktige samarbeidspartnere i arbeidet med å sikre barn i bil på en god måte. De frivillige organisasjonene i Hadsel frakter hvert år tusenvis av barn/ungdom til og fra camper, leirer og aktiviteter. De er derfor en viktig målgruppe i det holdningsskapende arbeidet. Hadsel kommune, kommunedelplan for trafikksikkerhet

28 10 Handlingsprogram for aktiviteter og anlegg og planlagt gjennomføring Utgangspunkt for handlingsprogrammet Handlingsprogrammet tar utgangspunkt i: Tiltak prioritert etter mål og strategier i planen, jf. forrige kapittel, og med grunnlag i konkrete, dokumenterte og etterprøvbare behovsvurderinger Vurdering av nye behov for ulike tiltak Rammebetingelser ut fra kommunens økonomiske evne (økonomiplan) og øvrige betingelser som er lagt for tildeling av offentlige bevilgninger Kommunens utbyggingsplaner og øvrige arealplaner Finansiering av tiltak Finansieringen vil kunne skje med følgende kapitalkilder: kommunale tilskudd/ bevilgninger tilskudd fra trafikksikkerhetsmidlene dugnad/gaver/rabatter lån I handlingsprogrammet skal ulike finansieringskilder føres til de år investeringen er planlagt. Det må tydelig fremgå hvorvidt investeringen er foreslått under forutsetning om tildeling av trafikksikkerhetsmidler. Prioriterte tiltak På de påfølgende sidene er skjematiske oppsett som viser planlagte fysiske og holdningsskapende tiltak som er vedtatt. Koordinering og tydeliggjøring av ansvar er avgjørende. Kostnader forbundet med drift og vedlikehold tas inn i tabellene der det er mulig. Tiltakene i handlingsplanens tiltaksdel er gruppert slik: Fysiske tiltak kommunen: Dette er i all hovedsak fysiske tiltak på kommunale veier Fysiske tiltak kommunen/fylkeskommunen/staten: Dette er i all hovedsak fysiske tiltak langs fylkesveiene og E10, hvor fylkeskommunen og staten har ansvaret men hvor kommunen søker å påvirke og finansiere tiltak over bl.a. trafikksikkerhetsmidlene. Holdningsskapende tiltak Skoleskyss Den nye miljøgata i Melbu sentrum. Foto: Hans Chr. Haakonsen Hadsel kommune, kommunedelplan for trafikksikkerhet

29 10.1 Fysiske tiltak kommunen Tiltak som Hadsel kommune har ansvar og myndighet til å planlegge samt gjennomføre: Gang- og sykkelveier og fortau År angir tidspunkt for innsending av søknad om trafikksikkerhetsmidler til fylkeskommunen. Gjennomføring av prosjektet vil være påfølgende år om midler har blitt innvilget. Ved bygging består prosjektene i tillegg av belysning. Tidl. Pri. Plass. Veinr. Strekning Kommentar Lengde (m) Midler søkes 1 Ny Kv5105 Sandnes: Sjyveien Kommunal del av G/S-vei på Sandnes som er skal ferdigstilles i 80 Eget budsjett Kv3007 Melbu: Fjellveien, videreføring av fortau fram til Skolegata Fortau. Reg.plan o.k. 120 Søkes Kv3032 Melbu: Villaveien fra Coldevins gate til idrettsanlegg Brekka Reg.plan o.k. Søkes Ny Kv2209 Stokmarknes: Markveien (Fv881 til Bjørkveien) Fortau 80 Søkes Kv Kv Kv Ny Kv Kv2040 Melbu: Skogveien fortau frem til eksiterende fortaus løsning Gulstadveien Stokmarknes: Richard Withs gate (Skarveien til V.D.Hals gate) Melbu: Vikaveien fortau og oppgradering av kryss/overgang til eksisterende fortau Coldevins gate Stokmarknes: Richard Withs gate (Idrettsveien til Skarveien) Stokmarknes: Skolegata fra Skarveien til eksisterende fortau V.D.Hals gate fortau 380 Søkes 2018 fortau Søkes 2019 fortau Søkes 2019 fortau Søkes 2020 fortau Søkes 2020 Trafikkfarlige kryss Pri. Tidl. plass Veinr. Sted Kommentar Midler søkes 1 1 Kv3007/3025/ 3024 Melbu: Fjellveien - Skolegata- Skogveien Samkjøres med tiltak 2 under Gangsykkelveier og fortau. 2 2 Kv2012/2213 Stokmarknes: Hauanveien - Skarveien Reguleringsendring må foretas Kv3022/3024/ 3106 Melbu: Skilleveien Skogveien Gulstadveien Kv2035/2023 Stokmarknes: Richard Withs gate Idrettsveien 5 Ny Kv2213/2040/20 32 Tiltak som må utredes: Samkjøres med tiltak 7 under Gangsykkelveier og fortau. Stokmarknes: Skarveien/Skolegata Trafikkanalyse Melbu Barn og unges skolevei skal først og fremst kartlegges 2 Kv2051/Fv881/K v Kv2213/Kv Kv2213 Kryss/strekning: Markedsgata/V.D.Hals gate/ Rich. Withs gate Kryss/strekning: Skarveien/Richard Withs gate. Strekning: Skarveien fra Bakskaret til SFO Krysset Markedsgata/V.D.Hals gate er det mest trafikkerte i Stokmarknes hva angår myke trafikanter. I tillegg oppfattes strekningen til Richard Withs gate som utrygg av de unge. Hvilke tiltak som er relevante må vi vurdere nærmere i plan for miljøgata. Krysset Skarveien/ Richard Withs gate er det nest mest trafikkerte i Stokmarknes hva angår myke trafikanter. I tillegg oppfattes strekningen som utrygg av de unge. Hvilke tiltak som er relevante må vi vurdere nærmere. Barnetråkk: Oppleves som utrygg for barn og unge. Skolevei. 5 Kv2040 Skolegata Barnetråkk: Oppleves som utrygg for barn og unge. Skolevei. 6 Kv2012 Strekning: Hauanveien, øst Barnetråkk: Oppleves som utrygg for barn og unge. Skolevei. 7 Kv2023 Strekning: Lensmannsveien Barnetråkk: Oppleves som utrygg for barn og unge. Skolevei. 8 Kv2038 Strekning: Rådhusgata Barnetråkk: Oppleves som utrygg for barn og unge. Skolevei. 9 Kv2032/ Strekning/kryss: Kv2016 Ivar Bergsmogate/Parkveien Barnetråkk: Oppleves som utrygg for barn og unge. Skolevei. 10 Kv2011 Strekning/kryss: Hadselåsveien Barnetråkk: Oppleves som utrygg for barn og unge. Skolevei. Sandnes: En tar sikte på å løse utryggheter for barn og unge i Sjyveien, Åsendveien og Bjønnåsen i forbindelse med ny gang og sykkelvei som prosjekteres. Hadsel kommune, kommunedelplan for trafikksikkerhet

30 Uprioriterte tiltak Uprioriterte tiltak er registrerte behov som ikke har fått en prioritert plass i handlingsplanen. Ved rullering av handlingsplanen vurderes disse til prioritering. Tiltak Sted: Veinr. Strekning Fortau Stokmarknes Kv2023 Lensmannsveien Fortau Stokmarknes Kv2032 Parkveien, barnehagen-skolen Fortau Stokmarknes Kv2014 Idrettsveien Trafikkfarlig kryss Melbu Kv3031 Bergveien Coldevins gate Belysning Stokmarknes Kv2406/2408 Måkeveien: Fv82 Svaneveien, Børøya øst Le-skur Stokmarknes Kv2055 Oppsetting av le-skur ved Markedsbrygga/ torget i Havnegata Fysiske tiltak kommunen/fylkeskommunen/staten Tiltak som kommer inn under overordnede myndigheters ansvars- og myndighetsområder, og hvor kommunen ikke har vedtaksrett, men må søke å påvirke de eksterne etater via politiske kanaler til å prioritere samt gjennomføre tiltak kommunen mener er nødvendig. Gang- og sykkelveier og fortau År angir tidspunkt for innsending av søknad om trafikksikkerhetsmidler til fylkeskommunen. Gjennomføring av prosjektet vil være påfølgende år om midler har blitt innvilget. Ved bygging består prosjektene i tillegg av belysning. Pri. Tidl. Plass. 1 2 Fv881 Veinr. Strekning Kommentar: Lengde (m) Stokmarknes: Bergvikveien til Bergvika i tilknytning til boligområder på Rishaugen og Bjørnnesset. Innspill til fylket/ søknad om midler Allerede regulert. Samfinansieres med fylket. 350 Innvilget 2 3 Fv881 Melbu: Coldevins gate, Vikaveien - Solstien Fortau. Allerede regulert Fv82 Hadseløya: Gulstad Steilo G/s vei. Under regulering Fv82 Stokmarknes: Søndre Hadsel kirke G/s vei. Under regulering Fv82 Stokmarknes: Industriveien - Hadselbrua G/s vei. Er med i ny reg.plan for industriområdet Fv888 Strandlandet: Strønstad-Fiskebøl G/s-vei/ fortau. Prioriteres dersom oljevernsenter på Fiskebøl Fv885 Sandnes: Sandnes Hov G/s vei Fv82 Langøya: Grytting Skagen kryss G/s -vei Fv82 Langøya: Gjerstad Sortland grense G/s-vei/ fortau Fv822 Innlandet: Gangvei fra Innlandet skole og 4 km nordover og sørover Som følge av innspill Miljøgater Tidl. Pri. Plass. Veinr. Strekning Kommentar: Lengde (m) 1 1 Fv881 Stokmarknes: Miljøgate, Markedsgata Skal med i ny sentrumsplan. Det søkes om stedsutviklingsmidler. Midler søkes Belysning Fylkeskommunale veier blir i hovedsak belyst med veilys oppsatt- og drevet av Hadsel kommune. Det kan søkes om statlige trafikksikkerhetsmidler til belysninger. Pri. Tidl. Plass 1 1 Fv82 Veinr. Strekning Kommentar: Lengde (m) Midler søkes Er med i ny reguleringsplan for industriområdet. Samkjøres Stokmarknes: Industriveien Rasteplass ved med tiltak 5 på Gang- og sykkelveier. Ønskelig med Hadselbrua belysning helt frem til Hadselbrua Trafikkfarlige kryss Pri. Tidl. Veinr. Sted Kommentar: Midler søkes Plass 1 5 Fv82 Stokmarknes: Krysset Ranværingsgata/Fv82 Tas med i områderegulering for Stokmarknes sentrum Fv82 Stokmarknes: Børøya, Fv 82 - Måkeveien utrygt å Egen reguleringsplan utarbeidet i Under krysse veien prosjektering Fv82 Stokmarknes: Børøya, Fv 82 - Hegreveien, utrygt å Egen reguleringsplan utarbeidet i Under krysse veien prosjektering Fv82 Stokmarknes: avkjøringen Industriveien - Børøya Er tatt med i ny reguleringsplan for industriområdet Fv82 Langøya: Fv82- Fv885, avkjøring Sandnes 2019 Hadsel kommune, kommunedelplan for trafikksikkerhet

31 6 4 Fv82 7 Ny 8 Ny E10/ Fv893 E10/ Fv868 Langøya: avkjøringen flyplassen - bedre skilting(tas med i forbindelse med reguleringsplan for flyplassen) Raftssundet: Kryss E10 mot Hanøya Som følge av innspill 2020 Raftssundet: Kryss E10 mot Digermulen Som følge av innspill Tiltak som må utredes: Fv82/ Bitterstadveien/Fv82, Langøya Fv885 Fv82/Fv881 Fv82/ Kv2213 Fv881/Kv2017 Strandgata/Coldevins gate, Melbu Skarveien/Fv82, Stokmarknes John Bottolfsens gt./ Nordnesveien, Stokmarknes Krysset har nest mest ulykker i Hadsel. Hvilke tiltak som er relevante må vi vurdere nærmere. Krysset er noe uoversiktlig. I tillegg er her registrert 8 trafikkulykker. Hvilke tiltak som er relevante må vi vurdere nærmere. Gode siktlinjer men utflytende kryss. Hvilke tiltak som er relevante må vi vurdere nærmere. T-kryss der KV er ganske bratt og kommer inn på skrå til fylkesvei. Hvilke tiltak som er relevante må vi vurdere nærmere. Uprioriterte tiltak Uprioriterte tiltak er registrerte behov som ikke har fått en prioritert plass i handlingsplanen. Ved rullering av handlingsplanen vurderes disse til prioritering. Tiltak Sted: Veinr. Strekning Kollektivtiltak Langøya Fv882 Le-skur Kollektivtiltak Langøya Fv82 Oppsetting av le-skur på strekningen Sortland-Melbu Kollektivtiltak Innlandet Fv822 Oppsetting av le-skur på strekningen Fiskfjord til Kaljord Kollektivtiltak Strandlandet Fv885 Oppsetting av le-skur på strekningen Fiskebøl-Grunnfør. Gang & sykkelvei Fiskebøl Fv888 Fra Bømyra til Fv Holdningsskapende tiltak opplæring i barnehager I Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver 31 står det ikke noen konkret om barn og trafikk. I formålsbestemmelsen pekes det på at naturområder og nærmiljø også gir mulighet for opplevelser og utfordringer. I fagområdet Nærmiljø og samfunn heter det blant annet at barn skal medvirke i og utforske å oppdage nærmiljøet sitt. For å arbeide mot dette målet må personalet bruke nærmiljøets ressurser til gode opplevelser og læringsmuligheter tilpasset barnas forutsetninger og interesser. Våre barnehager har ansvar for at barna ferdes trygt i lokalmiljøet, og trafikkopplæring er en naturlig del av dette ansvaret Holdningsskapende tiltak opplæring i skoler I læreplanen er nå trafikksikkerhet tatt inn som et forpliktende tema. Skolene har et ansvar for trafikkopplæringen i h.h.t til kompetansemålene på alle klassetrinn. Dette sikrer bedre kontinuitet i opplæringen. Det er muligheter for å integrere trafikk-opplæringen i fagene, både som emner og eksempelstoff. Det er naturlig for skolene å organisere tiltak som kan bidra til å motvirke til at barn blir skadd i trafikken. I Trygg Trafikk sin veileder Særlig farlig eller vanskelig skolevei 32 siteres kompetansemålene om trafikk i læreplanen: Elevene skal: Kunne følge trafikkregler for fotgjengere og syklister. Kroppsøving etter 4. trinn. Kunne praktisere trygg bruk av sykkel som fremkomstmiddel. Kroppsøving etter 7. trinn. kunne gjøre greie for hvordan trafikksikkerhetsutstyr hindrer og minsker skader ved uhell og ulykkenaturfag etter 10. trinn. Tiltak som skolene kan/bør gjennomføre Refleksvest og ryggsekker til 1.klasse Kjennetegn for 1.klassinger i trafikken: liten trafikkerfaring små av vekst som gjør det vanskelig for dem å se og bli sett ser detaljer, men oppfatter ikke alltid sammenhenger har vanskeligheter med å forstå det de ser og hører i trafikken klarer ikke å bedømme avstand og fart til biler som nærmer seg forstår ikke at biler kan dukke opp når de selv ikke ser dem følger regler ukritisk Kilde: Trygg trafikk veilederen «Særlig eller vanskelig skolevei» Hadsel kommune, kommunedelplan for trafikksikkerhet

32 Refleksdagen markeres hver høst Bussvett aksjon Undervisning om trafikk på barnetrinn Sykkelprøve for 10-åringer ( i samarbeid med politi). Trygg Trafikk anbefaler at barn ikke ferdes på sykkel i trafikken før fylte 10 år. Ved fylte 10 år bør det gjennomføres sykkelprøve som innbefatter politikontroll av sykkelen, teori om trafikkskilt, presisjonssykling og en praktisk ferdighetsprøve i skolens nærområde. Barnetråkkregistrering ved hver skole i planperioden (i samarbeid med teknisk sektor) 10.5 Skoleskyss Førsteklassinger har rett til gratis skoleskyss hvis de bor mer en to kilometer fra skolen. Denne grensen økes til fire kilometer for klasse. Men uansett veilengde har barna rett til skoleskyss hvis skoleveien er særlig farlig eller vanskelig (opplæringsloven 7-1). Det er med andre ord et spørsmål om skjønn å vurdere om skoleveien er særlig farlig. Skole Innlandet skole Melbu skole Sandnes skole Stokmarknes skole Strønstad skole Ordning i forhold til Farlig vei. Alle elever som bor nord for skolen får fri skoleskyss. For elever som bor sør for skolen gis fri skoleskyss for småtrinnet (1-4 klasse), samtidig som ordinær skyssgrense opprettholdes for mellomtrinnet. Rett til busskort for elever som bor på Melbu vest, fra krysset Coldevins gate/ Vikaveien og vestover grunnet farlig skolevei. Skyss for alle elever som bor vest for skolen grunnet manglende gangveg/fortau. Skyss for alle elever fra 1 til 4 klasse, som bor på Børøya. Skyss for alle elever vest av Markveien. Alle elever fra 1-10 trinn som bor på Fiskebøl gis fri skoleskyss, samtidig som ordinær skyssgrense opprettholdes for øvrige elever Øvrige tiltak Prioritet: Tiltak: Kommentar: 1 Forankring av delplanen i overordnet plan I planprogrammet har kommunen vedtatt at vi skal kunne defineres som «Trafikksikker kommune» etter Trygg trafikk sine normer. Et av kravene er at kommunen har en trafikksikkerhetsplan som er forankret i fylkets trafikksikkerhetsplan og at planen har rulleringsog rapporteringsrutiner. Planen er forankret i kommuneplanen. 2 Lokalt trafikksikkerhetsutvalg I planprogrammet har kommunen vedtatt at vi skal kunne defineres som «Trafikksikker kommune» etter Trygg trafikk sine normer. Et av kravene er at kommunen har et eget trafikksikkerhetsutvalg. 3 Forankring av trafikksikkerhetsarbeidet I planprogrammet har kommunen vedtatt at vi skal kunne defineres som «Trafikksikker kommune» etter Trygg trafikk sine normer. Et av kravene er at ansvaret for trafikksikkerhetsarbeidet skal forankres hos ordfører og rådmann. Delansvar kan ligge hos den enkelte etatsleder. I planprogrammet har kommunen vedtatt at vi skal kunne defineres som «Trafikksikker kommune» etter Trygg trafikk sine normer. Et av kravene er at kommunen har oppdatert oversikt over trafikkulykker og trafikkuhell (materiellskader) i kommunen. 4 Oversikt over trafikkulykker og trafikkuhell i I planprogrammet står også at kommunen skal oppdatere lokalt kunnskapsgrunnlag, bl.a. kommunen ulykkesstatistikker. Kommunen kan til enhver tid innhente data fra Nasjonal veidatabank og SSB, og noe av dette er lagt til grunn for denne planen, og vil bli lagt til grunn ved rullering av handlingsplanen der det er hensiktsmessig å bruke slike data. 5 Trafikksikkerhet i kommunens HMS-system Interne sjekklister i kommunens sektorarbeid Trafikk- og støyanalyse Melbu inkludert barnetråkkregistreringer Trafikk- og støyanalyse Sandnes inkludert barnetråkkregistreringer I planprogrammet har kommunen vedtatt at vi skal kunne defineres som «Trafikksikker kommune» etter Trygg trafikk sine normer. Et av kravene er at kommunen har innarbeidet trafikksikkerhet i HMS/internkontrollsystemet som inneholder regler for reiser og transport i kommunens regi, og ved kjøp av transporttjenester. I planprogrammet har kommunen vedtatt at vi skal kunne defineres som «Trafikksikker kommune» etter Trygg trafikk sine normer. Et av kravene er at kommunen har innarbeidet kriteriene / sjekklistene for kommunens sektorer (HR, barnehage, skole, kultur, helse og vei). Som nevnt er her utført trafikk- og støyanalyse samt barnetråkkregistreringer for Stokmarknes. Dette gjør at planleggingen, og byggesaksbehandlingen blir lettere ved at man har et bedre kunnskapsgrunnlag. Dette er særdeles viktig i forhold til trafikksikkerhetsarbeidet slik at dette kan bli mer målrettet. På Melbu mangler slikt, og med tanke på at Fv82 går gjennom de sentrale delene av Melbu er det svært viktig å prioritere kunnskapsinnhenting gjennom nevnte analyser. Kostnad ca. kr ,- (2015 kroner). Samme forhold gjelder her som i foregående punkt. Trafikken er ikke like høy på Sandnes som i Melbu, og den nye gang- og sykkelveien på Sandnes vil bedre trafikksikkerheten betraktelig. Analysene på Sandnes er viktige, men bør prioriteres etter Melbu. Kostnad ca. kr ,- (2015 kroner). Hadsel kommune, kommunedelplan for trafikksikkerhet

33 VEDLEGG 1 - Definisjoner Folkehelse: Folkehelsearbeid handler om å skape gode oppvekstsvilkår for barn og ungdom, forebygge sykdom og forhindre skader, og det handler om å utvikle et samfunn som legger til rette for sunne levevaner og beskytter mot helsetrusler. Dette krever systematisk og langsiktig innsats i alle samfunnssektorer (folkehelseloven). Fylkesplan (regional plan): Plantype i plan- og bygningsloven; skal samordne statlig, regional (fylkeskommunal) og kommunal planlegging og virksomhet i regionen; skal ta opp arealspørsmål som har nasjonal eller interkommunal interesse. Fylkesveg (Fv): Offentlig veg med fylkesutvalget som vegmyndighet. Vegmyndighet kan delegeres til fylkesvegstyret eller til vegsjef og formannskap. Gang/sykkelveg: Veg som ved offentlig trafikkskilt er bestemt for fotgjengere og syklister. Vegen er skilt fra annen veg med gressplen, grøft, gjerde, kantstein eller på annen måte. Handlingsprogram: En prioritert oversikt og oppstilling over ulike tiltak som skal iverksettes, og når dette skal skje. Tiltakene er som følge av føringer gitt i planen. Tiltak der kommunen bidrar med økonomiske ressurser skal samordnes med økonomiplanen/ styringsdokumentet. Kommunal veg (Kv): Offentlig veg hvor formannskapet (eller den formannskapet bemyndiger) er vegmyndighet. Kommuneplan: Kommunens overordnede plan. Består av en samfunnsdel og arealdel. Kommuneplanen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver, og bør omfatte alle viktige mål og oppgaver i kommunen. Den skal ta utgangspunkt i den kommunale planstrategien og legge retningslinjer og pålegg fra statlige og regionale myndigheter til grunn. Kommuneplandokumentene for Hadsel finnes på nettadressen: Medvirkning: Deltakelse i offentlig planlegging fra befolkningen i sin alminnelighet. Medvirkning kan skje på flere måter, bl.a ved deltakelse på åpne møter og i arbeidsgrupper som har medlemmer både fra myndighetene og befolkningen. Myk trafikant: Trafikant som ved sammenstøt med andre trafikanter ikke er beskyttet av omgivende kollisjonsvern. Brukes ofte som fellesbetegnelse på fotgjengere, syklister, mopedister og motorsyklister. Nullvisjonen En statlig visjon om et trafikksystem som ikke fører til død eller livsvarig skade. Vedtatt i sin tid av Stortinget som grunnlag for Nasjonal transportplan og videreført i ny transportplan Planprogram: Planprogrammet er en type oppskrift for det videre planarbeidet. Den skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. Planstrategi: Kommunal planstrategi er et nytt verktøy i plan og bygningsloven. Formålet er å klargjøre hvilke planoppgaver kommunen bør starte opp eller videreføre for å legge opp til en ønsket samfunnsutvikling i kommunen. Hadsel kommune vedtok sin planstrategi Hadsel kommunes planstrategi finnes på nettadressen: Planutvalget: I Hadsel fungerer formannskapet som planutvalg. Det er dette utvalget som i all hovedsak initierer oppstart av planarbeid, og som fungerer som styringsgruppe for planarbeidet. Revidering av plan: Med revidering menes en fullstendig saksbehandling etter plan- og bygningsloven. Større anlegg, eventuelt anlegg som ikke er i samsvar med planens målsetninger, kan kun tas inn i planens handlingsprogram ved revidering. Rullering av plan: Med rullering menes mindre vesentlige endringer i handlingsprogrammet og prioriteringslisten. Revidering av planen gjøres hvert 4. år, mens rullering gjøres årlig. Tettsted: En vanlig definisjon er: bebygd område med over 200 innbyggere og hvor det vanligvis ikke er mer enn 50 m mellom husene. I trafikklovgivningen er tettsted eller tettbygd strøk ikke nærmere presisert. I praksis brukes begrepene oftest om veger med fartsgrense 60 km/t eller lavere. Høyere skiltet fartsgrense kan også forekomme i tettsteder. Trafikksikker kommune: Trygg Trafikk har utarbeidet kriterier for hva en trafikksikker kommune er og hvordan kommunene bør jobbe. I samarbeid med fylkeskommunene har disse kriteriene blitt til en godkjenningsordning. Å oppnå godkjenning innebærer ikke fravær av trafikkulykker, men at kommunen arbeider godt, målbevisst og helhetlig med trafikksikkerhet. Trafikksikkerhet: Fravær av ulykker og skader i trafikken. Hvor sikker trafikken er, kan beregnes ut fra hvor mange ulykker og skader som skjer i forhold til omfanget av trafikk. Universell utforming: «Utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming». Begrepet forbindes ofte med spesielle tilrettelegginger for personer med ulike funksjonsnedsettelser, men definisjonen er tydelig på at universell utforming skal favne løsninger som gjør det brukbart og trygt for folk flest. Tilgjengelighet og universell utforming skal legges til grunn i all fysisk planlegging av anlegg, bygninger og uteområder (plan- og bygningsloven). Årsdøgntrafikk (ÅDT): Det totale antall kjøretøy som passerer et snitt av en veg i løpet av ett år, dividert med 365. Hadsel kommune, kommunedelplan for trafikksikkerhet

34 VEDLEGG 2 - Kilder Lover og forskrifter: Plan- og bygningsloven, Vegtrafikkloven, Folkehelseloven, Opplæringslova, Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, 2006 Forskrift om miljørettet helsevern, 2003 Statlige føringer: Nasjonale forventninger til regional- og kommunal planlegging, vedtatt ved kongelig resolusjon Nasjonal transportplan Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg Nasjonal sykkel- og gåstrategi St.meld. nr. 34 ( ) Folkehelsemeldingen «God helse felles ansvar» St. meld. nr. 23 ( ) Bedre miljø i byer og tettsteder Handlingsplan - Norge universelt utformet 2025 Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planlegging, 1998 Kunnskapsløftet - læreplanverk for kunnskapsløftet i grunnskolen og i videregående opplæring Rammeplan for barnehagene Sametingets planveileder Regionale føringer: Fylkesplan for Nordland Regional transportplan Handlingsplan for trafikksikkerhet Handlingsplan for folkehelsearbeid Handlingsplan for aktiv transport Kommunale føringer: Kommuneplan for Hadsel, samfunnsdel og arealdel Kommunal planstrategi for Hadsel kommune Kommunedelplan for trafikksikkerhet Planprogram for revisjon av kommunedelplan for Trafikksikkerhet Rapporter: Rambøll transport AS: Trafikkberegninger Stokmarknes datert ephorte: 2013/ Rambøll transport AS: Trafikkberegninger for Stokmarknes, datert ephorte: 2013/ Barlindhaug Consult AS: Børøya industriområde trafikale forhold, datert ephorte: 2011/ Rambøll transport AS: Kapasitetsberegninger av kryss, Måkeveien, datert ephorte: 2014/ Andre kilder: «Trafikksikker kommune», Trygg trafikk. Trygg Trafikks veileder Særlig farlig eller vanskelig skolevei Nasjonal vegdatabank: Hadsel kommune, kommunedelplan for trafikksikkerhet

35 VEDLEGG 3 Hva er gjennomført i forrige plan Det vises her til rullert handlingsprogram fra Følgende status anføres: Fysiske tiltak, kategori 1 kommunen: Tiltak som Hadsel kommune har ansvar og myndighet til å planlegge samt gjennomføre. Gang- og sykkelveier og fortau År angir tidspunkt for innsending av søknad om trafikksikkerhetsmidler til fylkeskommunen. Gjennomføring av prosjektet vil være påfølgende år om midler har blitt innvilget. Ved bygging består prosjektene i tillegg av belysning. Søkt midler Pri. Veinr. Strekning Kommentar Melbu: Maren Fredriksens allé inkl. kryss Frydenlundsgt, Chr. Fredriksens gate, Tildelt 1 Kv3015 Reg.plan o.k. Klart til oppstart Maren Fredriksens gate, Idrettsveien. 2 Kv3032 Melbu: Villaveien fra Coldevins gate til idrettsanlegg Brekka G/s vei / fortau. Reg.plan o.k. Ikke søkt 3 Kv3007 Melbu: Fjellveien, videreføring av fortau fram til Skolegata Fortau. Reg.plan o.k. Ikke søkt 4 Kv3024 Melbu: Skogveien, fortau frem til eksiterende fortaus løsning Gulstadveien Fortau Ikke søkt Melbu: Vikaveien fortau og oppgradering av kryss/overgang til eksisterende fortau Ikke søkt 5 Kv3035 fortau Coldevins gate 6 Kv2035 Stokmarknes: Richard Withs gate til V.D. Hals gate og kryssløsning Lensmansveien fortau Ikke søkt 7 Kv2040 Stokmarknes: Skolegata fra Skarveien til eksisterende fortau V.D.Hals gate fortau Ikke søkt Belysning Kommunale veier blir i hovedsak belyst med veilys oppsatt av utbyggere av boligfelt, velforeninger, boligforeninger o.l. Strekninger der barn og unge ferdes skal prioriteres, spesielt i tilknytning til barnehager, skoler og idrettsanlegg. Det kan søkes om statlige trafikksikkerhetsmidler til belysninger. Pri. Veinr. Strekning Kommentar Søkt midler 1 Fv822 Innlandet: Innlandet skole, lyspunkt p-plass, ny armatur eks lyspunkt Lys montert 2 Kv2032/ Pv99830 Stokmarknes: Område rundt Hadselhallen 3 Kv3032 Melbu: Område rundt Vesterålshallen 4 Kv3020/ Kv3001 Melbu: Aspveien Seljeveien 5 Kv2046 Stokmarknes: Trolldalsveien 6 Kv2404 Stokmarknes: Hegreveien på Børøya 7 Kv3032 Melbu: Fra Vesterålshallen til Engveien Lys bestilt 8 Kv3007 Melbu: Fjellveien oppgradering av gatelys Skolevei Samkjøres med tiltak 2 i forrige oversikt over GS-vei Finansiert av midler for boligfeltet Trafikkfarlige kryss Pri. Veinr. Sted Kommentar 1 Kv3007/3025/ 3024 Melbu: Fjellveien - Skolegata- Skogveien 2 Kv2012/2213 Stokmarknes: Hauanveien - Skarveien 3 Kv2011/Fv82 Stokmarknes: Hadselåsveien Fv82 4 Kv3022/3024/ 3106 Melbu: Skilleveien Skogveien Gulstadveien, 5 Kv2051/2035 Stokmarknes: V.D.Hals gate- Richard Withs gate 6 Kv2035/2023 Stokmarknes: Richard Withs gate -Lensmannsveien Skiltplaner I følge planstrategien for Hadsel kommune, s. 11, skal det utarbeides en hovedplan for vei. I den sammenheng tar man sikte på å ta med overordnede føringer for kommunens skiltplaner, fartsavdempende tiltak, og fartsgrenser (30 km/t soner). Pri. Sted: Beskrivelse Kommentar 1 Sandnes Skiltplan for Sandnes, vurdering av 30 km/t SONE. (I forbindelse med reguleringsplan) 2 Stokmarknes Skiltplan for Stokmarknes, vurdering av 30 km/t sone. (I forbindelse med sentrumsplan) 3 Melbu Skiltplan for Melbu sentrum, vurdering av 30 km/t sone. (inkl. Villaveien) 4 Strandlandet Strønstad skole, vurdering av 30 km/t sone. Hadsel kommune, kommunedelplan for trafikksikkerhet

36 Skilt (i henhold til skiltplaner): Pri. Veinr. Sted Beskrivelse Kommentar 1 Kv/Fv Hadsel 2 Kv/Fv Stokmarknes Skilt for skolebarn: Stokmarknes skole, Strønstad skole, Innlandet skole 3 Kv2035 Stokmarknes Rich. Withsgt. - Skilt for barnehage 4 Kv2014 Stokmarknes Idrettsveien Skilt: Barn leker 5 Kv Innlandet Skiltplan ved Innlandet aldershjem. Mindre tiltak: Pri. Veinr. Strekning Tiltak Kommentar 1 Kv2213 Stokmarknes: Skarveien ved skolen Gangfelt i forbindelse med sentrumsplanen. 2 Kv2014 Stokmarknes: Idrettsveien Fartsdempere Etablert 3 Kv2040 Stokmarknes: Hauanveien Skolegata Fjerne vegetasjon 4 Kv3032 Melbu: Vesterålshallen/ Idrettsanlegg Større p-plass, tilrettelegge for p-plasser Idrettsanlegg Brekka 5 Kv2207 Stokmarknes: Kløverveien, Tømmervika Fartsdempere Etablert Uprioriterte tiltak Uprioriterte tiltak er registrerte behov som ikke har fått en prioritert plass i handlingsplanen. Ved rullering av handlingsplanen vurderes disse til prioritering. Tiltak Sted: Veinr. Strekning Kommentar Fortau Stokmarknes Kv2213 Skarveien Fortau Stokmarknes Kv2035 Richard Withs gate Fortau Stokmarknes Kv2023 Lensmannsveien Fortau Stokmarknes Kv2032 Parkveien, barnehagen-skolen Fortau Stokmarknes Kv2014 Idrettsveien Fortau Stokmarknes, Kv2209 Markveien - Sævtjønnveien Sykkelvei Hadsel - Nytekning innen sykkelveier. Eks g/s veier har for dårlig standard Sykkelvei Hadsel - Opprusting av mindre veier - fungere som sykkelvei Sykkelvei Hadsel - Prioritering av god fremkommelighet for syklister Trafikkfarlig kryss Melbu Kv3031 Bergveien Coldevins gate Belysning Hadseløya, Vatndalen Kv4004 Belysning Stokmarknes Kv2406/ 2408 Måkeveien: Fv82 Svaneveien, Børøya øst Belysning Stokmarknes Kv2029 Multebærveien Le-skur Stokmarknes Kv2055 Oppsetting av le-skur ved Markedsbrygga/ torget i Havnegata. Satt opp midlertidig skur Hadsel kommune, kommunedelplan for trafikksikkerhet

37 Fysiske tiltak, kategori 2 kommunen/fylkeskommunen/staten: Tiltak som kommer inn under overordnede myndigheters ansvars- og myndighetsområder, og hvor kommunen ikke har vedtaksrett, men må søke å påvirke de eksterne etater via politiske kanaler til å prioritere samt gjennomføre tiltak kommunen mener er nødvendig. Gang- og sykkelveier og fortau År angir tidspunkt for innsending av søknad om trafikksikkerhetsmidler til fylkeskommunen. Gjennomføring av prosjektet vil være påfølgende år om midler har blitt innvilget. Ved bygging består prosjektene i tillegg av belysning. Pri. Veinr. Strekning Kommentar: 1 Fv885 2 Fv881 Sandnes: Sandnes Holmsnes, samt Sjyveien: Sandnes Skole Fv 885 Stokmarknes: Bergvikveien til Bergvika i tilknytning til boligområder på Rishaugen og Bjørnnesset. Ferdig regulert. Allerede tildelt fylkeskommunale midler, og skal gjennomføres Ferdig regulert. Avventer fylkeskommunal prioritering. 3 Fv881 Melbu: Coldevins gate, Vikaveien - Solstien Fortau. Ferdig regulert. Avventer fylkeskommunal prioritering. 4 Fv82 Hadseløya: Gulstad Ekren Regulering påbegynt pr. 21/ Fv82 Stokmarknes: Søndre Hadsel kirke (Lekangveien) Regulering påbegynt pr. 21/ Fv82 Stokmarknes: Industriveien - Hadselbrua Er med i ny reg.plan for industriområdet. 7 Fv885 Sandnes: Sandnes - Hov g/s vei 8 Fv82 Hadseløya: Ekren Steilo (Lekangveien) Regulering påbegynt pr. 21/ Fv82 Langøya: Grytting Skagen kryss g/s vei 10 Fv888 Strandlandet: Strønstad-Fiskebøl g/s-vei/ fortau 11 Fv82 Langøya: Gjerstad Sortland grense g/s-vei/ fortau Miljøgater Pri. Veinr. Strekning Kommentar: 1 Fv881 Stokmarknes: Miljøgate, Markedsgata Skal med i ny sentrumsplan Belysning Kommunale veier blir i hovedsak belyst med veilys oppsatt av utbyggere av boligfelt, velforeninger, boligforeninger o.l. Det kan søkes om statlige trafikksikkerhetsmidler til belysninger. Pri. Veinr. Strekning Kommentar: 1 Fv82 Stokmarknes: Industriveien Hadselbrua Er med i ny reg.plan for industriområdet. 2 Fv888 Strandlandet: Strønstad - Seloter Fv888 Strandlandet: Strønstad skole - Hessand 2014 Trafikkfarlige kryss Pri. Veinr. Sted Kommentar: År 1 Fv82 Stokmarknes: Børøya, Fv 82 - Måkeveien utrygt å krysse veien Ferdig regulert. Skal prosjekteres i 2015/ Fv82 Stokmarknes: Børøya, Fv 82 - Hegreveien, utrygt å krysse veien Ferdig regulert. Skal prosjekteres i 2015/ Fv82 Stokmarknes: avkjøringen Industriveien - Børøya Er tatt med i ny reguleringsplan for industriområdet 4 Fv82 Langøya: avkjøringen flyplassen - bedre skilting Tas med i forbindelse med reguleringsplan for flyplassen 5 Fv82 Stokmarknes: Fv 82 - Ranværingsgata Tas med i reguleringsplan for Stokmarknes sentrum Fv82 Langøya: Fv 82- Fv885, avkjøring Sandnes 2015 Trafikkfarlige veistrekninger Trafikkfarlige veistrekninger blir nærmere belyst i ny hovedplan for vei. Pri. Veinr. Sted/tiltak Kommentar: År 1 Fv82 Hadseløya og Langøya: automatisk trafikkontroll Melbu Stokmarknes og Stokmarknes - grense Sortland. 2 Fv888 Strandlandet, utbedring av trafikkfarlig sving ved Fiskebøl veistasjon. 3 Fv822 Innlandet: sikring med autovern - fra toppen øst for Kaljordelva til Kaljord handel. Nonsenhaugen mellom Hennes og Kvitnes. Svingen nord for Kvitnes bygdehus. 4 Fv888 Strandlandet: Strønstad ungdomshus, flytte vei. Mindre tiltak: Pri. Veinr. Strekning Tiltak År 1 Fv82 Hadseløya: Hadselhavn, buss stopp Gangfelt, fartsgrense 60 km/t Fv82 Hadseløya: Solhaug Ekren bus stopp Gangfelt, fartsgrense 60 km/t og belysning 2015 Uprioriterte tiltak Uprioriterte tiltak er registrerte behov som ikke har fått en prioritert plass i handlingsplanen. Ved rullering av handlingsplanen Hadsel kommune, kommunedelplan for trafikksikkerhet

38 vurderes disse til prioritering. Tiltak Sted: Veinr. Strekning Gang & sykkelvei Strandlandet Fv888 Strønstad-Seloter Kollektivtiltak Langøya Fv882 Le-skur Kollektivtiltak Langøya Fv82 Oppsetting av le-skur på strekningen Sortland-Melbu Kollektivtiltak Innlandet Fv822 Oppsetting av le-skur på strekningen Fiskfjord til Kaljord Kollektivtiltak Strandlandet Fv885 Oppsetting av le-skur på strekningen Fiskebøl-Grunnfør. Gang & sykkelvei Fiskebøl Fv888 Fra Bømyra til Fv82 Holdningsskapende tiltak opplæring i barnehager I Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver 33 står det ikke noen konkret om barn og trafikk. I formålsbestemmelsen pekes det på at naturområder og nærmiljø også gir mulighet for opplevelser og utfordringer. I fagområdet Nærmiljø og samfunn heter det blant annet at barn skal medvirke i å utforske og oppdage nærmiljøet sitt. For å arbeide mot dette målet må personalet bruke nærmiljøets ressurser til gode opplevelser og læringsmuligheter tilpasset barnas forutsetninger og interesser. Våre barnehager har ansvar for at barna ferdes trygt i lokalmiljøet, og trafikkopplæring er en naturlig del av dette ansvaret. Holdningsskapende tiltak opplæring i skoler I læreplanen 34 er nå trafikksikkerhet tatt inn som et forpliktende tema. Skolene har et ansvar for trafikkopplæringen i h.h.t til kompetansemålene på alle klassetrinn. Dette sikrer bedre kontinuitet i opplæringen. Det er muligheter for å integrere trafikk-opplæringen i fagene, både som emner og eksempelstoff. Det er naturlig for skolene å organisere tiltak som kan bidra til å motvirke til at barn blir skadd i trafikken. I Trygg Trafikk sin veileder Farlig skolevei (2010) beskrives kompetansemålene om trafikk i læreplanen. Elevene skal: Kunne følge trafikkregler for fotgjengere og syklister. Kroppsøving etter 4. trinn. Kunne praktisere trygg bruk av sykkel som fremkomstmiddel. Kroppsøving etter 7. trinn. kunne gjøre greie for hvordan trafikksikkerhetsutstyr hindrer og minsker skader ved uhell og ulykkenaturfag etter 10. trinn. Tiltak som skolene kan/bør gjennomføre Refleksvest og ryggsekker til 1.klasse Refleksdagen markeres hver høst Bussvett aksjon Undervisning om trafikk på barnetrinn Sykkelprøve for 10-åringer ( i samarbeid med politi). Trygg Trafikk anbefaler at barn ikke ferdes på sykkel i trafikken før fylte 10 år. Ved fylte 10 år bør det gjennomføres sykkelprøve som innbefatter politikontroll av sykkelen, teori om trafikkskilt, presisjonssykling og en praktisk ferdighetsprøve i skolens nærområde. Barnetråkkregistrering ved hver skole i planperioden (i samarbeid med teknisk sektor) Skoleskyss Førsteklassinger har rett til gratis skoleskyss hvis de bor mer en to kilometer fra skolen. Denne grensen økes til fire kilometer for klasse. Men uansett veilengde har barna rett til skoleskyss hvis skoleveien er særlig farlig eller vanskelig (opplæringsloven 7-1). Det er med andre ord et spørsmål om skjønn å vurdere om skoleveien er særlig farlig. Skole Innlandet skole Melbu skole Sandnes skole Ordning i forhold til Farlig vei. Skyss for alle elever fra 1 til 4 klasse med mer en 2 km. skolevei. Skyss for alle elever fra 1 til 10 klasse med mer en 2 km. skolevei, i perioden 1. november til 1. april. Skyss for alle elever fra 1 til 10 klasse som bor øst for Gulstadelva. Skyss for alle elever fra 1 til 10 klasse som bor vest for 60 km/t sonen på Haug. Skyss for alle elever fra 1 til 4 klasse som bor øst for Lundsmauet eller vest for Skogan. Skyss for alle elever fra 1 til 10 klasse som bor øst for Lundsmauet eller vest for Skogan, i perioden 1. november til 1.april Hadsel kommune, kommunedelplan for trafikksikkerhet

39 Stokmarknes skole Skyss for alle elever fra 1 til 4 klasse som bor øst for Massahaugen (slutt gangvei) eller vest for Bergvikelva... Skyss for alle elever fra 1 til 10 klasse som bor øst for Massahaugen (slutt gangvei) eller vest for Bergvikelva, i perioden 1. november til 1.april. Skyss for alle elever fra 1 til 4 klasse, som bor på Børøya. Strønstad skole Skyss for alle elever fra 1 til 4 klasse som bor vest for ungdomshuset eller mot øst til og med Vollan. Skyss for alle elever fra 1 til 10 klasse som bor vest for ungdomshuset eller mot øst til og med Vollan, i perioden 1. november til 1.april. Hadsel kommune, kommunedelplan for trafikksikkerhet

40 VEDLEGG 4 Innkomne innspill til planforslaget og vurdering av disse 1 Epost fra Hadsel høyre v/ Terje Nikolaisen: Oppfordrer til videre regulering av arealer for gang- og sykkelvei på Sandnes foruten det som allerede er regulert. Høyre skisserer sitt innspill slik: Det skisserte området er den desidert farligste delen av skolevegen for barna på Sandnes. Dette er en sving hvor det smalt og lite oversikt, men med mye trafikk spesielt i tiden hvor barna går til skolen. Det er på ene siden av vegen murkant slik at det er ingen flukt-mulighet for fotgjengere om noe oppstår. Det er ikke så ikke mer enn ca meter forlengelse av tidligere regulert gang og sykkelveg som er nødvendig for å øke sikkerheten betraktelig. Rådmannens vurdering og konklusjon: Rådmannen tar utgangspunkt i politikernes planbestilling i planprogrammet ved vurdering av innspillet. Hovedmålet er at «All ferdsel i Hadsel skal skje på en trafikksikker og miljøvennlig måte». I kapittelet «Dagens situasjon» fremgår at barn og unge bør prioriteres». Tiltaket som foreslås er kartlagt i barnetråkkregistreringene fra 2015, og her sier elevene at strekningen er skolevei og oppleves som utrygg. Med bakgrunn i dette foreslår rådmannen å innta forslaget i planen og prioritere dette i handlingsprogrammet. Innspillet tas til følge. 2 Brev fra Avinor: Vi noterer oss at flyplasskrysset til Skagen lufthavn, Fv82/Fv892, står på listen over ulykkesbelastede kryss. Som avbøtende tiltak er det forslått bedre skilting, og at dette skal tas med i reguleringsplanen for lufthavnen. Videre foreslås det at skog vest for flyplasskrysset avskoges forå bedre sikten i dette krysset. Rådmannens vurdering og konklusjon: Rådmannen tar utgangspunkt i politikernes planbestilling i planprogrammet ved vurdering av innspillet. Hovedmålet er at «All ferdsel i Hadsel skal skje på en trafikksikker og miljøvennlig måte». Tiltaket som nevnes står allerede i planen. Avskoging av strekning vest av krysset er et driftsmessig tiltak innenfor fylkesveiens område, og må utføres av fylkeskommunen v/ Statens vegvesen. Innspillet om avskoging tas ikke til følge men oversendes til Statens vegvesen. 3 Brev fra kommuneoverlege Ingebjørn Bleidvin: I et folkehelseperspektiv er det i stor grad forholdene for barn og unge samt de eldre man kan bedre gjennom økt fokus på trafikksikkerhet. Det er i vår vurdering av planen derfor i hovedsak fokusert på forholdene til disse gruppene. Melbu: Det er positivt at en rekke g/s-veier og fortau synes å nærme seg ferdigstilling på Melbu. Når bruken av den nye skolen har bør det gjennomføres barnetråkkregistrering også her, for å se om det er andre soner enn i dag som oppfattes som utrygge. Sandnes: Den nye, vedtatte g/s-veien ventes å gi en betydelig bedring av forholdene her. Stokmarknes: På Stokmarknes har man et kvartal med barnehage, grunnskole og vgs, omkranset av Richard Withs gate, Skolegata, V.D. Hals gate og Skarveien. I tillegg er Skarveien en viktig tilkomstvei til skole/barnehage. Flere av gatene oppleves som utrygge av de unge, registrert via Barnetråkk. Ut fra foreliggende planforslag vil noen av disse områdene ikke få fortau før i 2021, altså nesten en hel generasjon på barneskolen. Dersom det av økonomiske og/eller planmessige årsaker ikke lar seg gjøre å realisere dette raskere, bør kommunen vurdere fartsdempende tiltak på alle disse veiene. Kryssingene av Markedsgata og Havnegata er dårlig merket og utgjør en barriere for folkeliv og samlingsplasser, i form av å begrense ferdsel fra butikkene på oversiden av Markedsgata (inkludert begge stedets kafeer), Torget og sjøen/kaia. Slike samlingssteder og møteplasser er viktige for særlig de eldres velbefinnende. Krysset Børøybrua/Fv82/Måkeveien er et av de mest ulykkestunge stedene i Hadsel, og også registrert som utrygg for barn/unge. Store deler av boligfeltene på Børøya er innenfor Hadsel kommune, kommunedelplan for trafikksikkerhet

41 rekkevidde med gange/sykkel for både barn og voksne. En langt bedre merking og sikker oppbygging av dette kryssingsområdet, vil kunne gi økt andel sykkelreiser fra Børøya til sentrum, og knytte boligfeltene der nærmere sammen med resten av Stokmarknes. Rådmannens vurdering og konklusjon: Rådmannen tar utgangspunkt i politikernes planbestilling i planprogrammet ved vurdering av innspillet. Hovedmålet er at «All ferdsel i Hadsel skal skje på en trafikksikker og miljøvennlig måte». I kapittelet «Dagens situasjon» fremgår at barn og unge bør prioriteres». Skoleveier til Stokmarknes skole skal prioriteres høyere i planen. Krysningene av Markedsgata og Havnegata og merkingen av disse tas opp i egen skiltplan. Krysset Måkeveien/Fv82 er nylig regulert for å forbedre trafikksikkerheten. Denne er allerede med i planen. Innspillet tas til følge. 4 Brev fra Statens vegvesen, region nord: Noen av figurene i kapittel 3 er uklare og uleselige. Disse bør endres til lesbart format. Når det gjelder oversikt over tiltak som gang- og sykkelveg eller fortau kan det med fordel oppgis ca. antall meter det er snakk om. Det er kommunen som skal utarbeide skiltplaner og må sørge for at denne blir godkjent av Statens vegvesen. Det gjøres også oppmerksom på at skilt «Barn leker» ikke er et godkjent skilt av Vegdirektoratet. Gangfelt er ikke et trafikksikkerhetstiltak, men fremkommelighetstiltak. Det etableres ikke gangfelt i 60 km/t, men man må da eventuelt vurdere tilrettelagte krysningspunkter. Rådmannens vurdering og konklusjon: Innspillet tas til følge. 5 Epost fra Trygg trafikk: I TS-planen fremkommer flere registreringer, kartlegginger og forslag. Ved å ta disse momentene ut av planen og i stedet legge disse som vedlegg til planen, mener jeg at planen vil fremstå som ryddigere. Den vil bli mindre omfattende og mer lettlest. Rådmannens vurdering og konklusjon: Rådmannen tar ikke grunnlagsdataene ut av planen da disse har betydning for de tiltak som foreslås. Det er viktig at planen også viser hvorfor man ønsker de ulike tiltakene at man ser sammenhengen. Rådmannen har redigert disposisjonen for å øke lesbarheten. Innspillet tas derfor delvis til følge. 6 Epost fra Fjordfolk under Møysalen: I møte med Statens vegvesen på Sortland trafikkstasjon deltok representanter fra samtlige bygder Møysalen rundt, og da fra 4 ulike kommuner. Det ble da understreket fra vegvesenets side at temaet med avkjøring, belysning, wc og andre tiltak knytta til bussholdeplasser ved innfallsportene til bygdene bør inn i Trafikksikkerhetsplan for de ulike kommunene samt i arbeidet med Hålogalandsvegen. Tiltakene må reises av og prioriteres av kommunene. Denne tematikken er i Hadsel kommune aktuelt på E10. I krysset på østsida av Raftsundbrua som er innfallsporten til Raftsundet og Austre Vågan Ved Hanøy som er innfallsporten til bygdene i skjærgården samt Kaljord med båt. Se markering nr. 11 og 12 i vedlagte kart. Dette er farlige kryss på en belastet strekning som i dag er uten trafikksikre tilbud for de som venter på eller går av bussen. Det er behov for tilrettelegging med busskur og belysning og vintervedlikehold. Beskrivelse om at bussen skal svinge inn for stopp må stå i bussruta. Dette er en vegstrekning som er viktig i reiselivssammenheng, og det er selvsagt behov for informasjon, samt avfallshandtering og toalettløsninger. Lofast er ikke ferdigstilt, som sikkert kjent. Innfallsport markert nr. 1 på Høgda i Sortland kommune gjelder mange innbyggerne i Hadsel kommune. På samme vis gjelder innfallsportene 11 og 12 også innbyggere i Vågan kommune. Vedlagt er gjennomgang av status og behov for veivisning og tilrettelegging langs vegnettet og på innfallsportene til bygdene rundt Møysalen samt kart over innfallsporter og andre tiltak. Vi ber om at tiltaket tas inn i trafikksikkerhetsplanen samt i evt. andre relevante planer. Hadsel kommune, kommunedelplan for trafikksikkerhet

42 Rådmannens vurdering og konklusjon: Rådmannen tar utgangspunkt i politikernes planbestilling i planprogrammet ved vurdering av innspillet. Hovedmålet er at «All ferdsel i Hadsel skal skje på en trafikksikker og miljøvennlig måte». I epost fra påpekes to kryss som hevdes er farlige avmerket som nr. 11 og 12 i tilsendt kartutsnitt. Hadsel kommune har vurdert disse ut fra data i Nasjonal veidatabank: Kryss E10/Fv893: Krysstype: T-kryss Fortau: Nei Fartsgrense E10: 80 km/t Fartsgrense Fv893: 80 km/t Ulykker: Ingen treff ÅDT E10: 1000 ÅDT Fv893: 40 Kryss E10/Fv868 Krysstype: T-kryss Fortau: Nei Fartsgrense E10: 80 km/t Fartsgrense Fv868: 80 km/t Ulykker: Ingen treff ÅDT E10: 1000 ÅDT Fv868: 350 Ut fra dataene er det ingen ting som tyder på at her har skjedd trafikkuhell. Dette betyr ikke nødvendigvis at kryssene er ufarlige og at de ulike foreslåtte tiltak er uhensiktsmessige. Begge kryss er driftet av Statens vegvesen som bør forestå evt. tiltak. Rådmannen tar med innspillene i trafikksikkerhetsplanen, foruten innspill avmerket i kartet som nr. 1. Dette må Sortland kommune ta stilling til, da punktet er innenfor deres kommunegrenser. Innspillet tas derfor delvis til følge. 7 Epost fra Vågan kommune v/ Gunnar Aarstein (rektor på Digermulen skole): Eposten viser til innspill fra Fjordfolk under Møysalen. Vågan kommunes kommenterer dette slik: «Grundig arbeid. Støttes.» Rådmannens vurdering og konklusjon: Samme vurdering som i innspill nr. 6 fra Fjordfolk under Møysalen 8 Epost fra Innlandet skole v/ rektor Jørn Utheim: Etter befaring av skoleveien 11/ kan følgende karakteristikk gis: Hadsel kommune, kommunedelplan for trafikksikkerhet

43 Veien fra skolen og 4 km nordover: Fartsgrense: 50 km/t og 80 km/t Belysning: Mangler veilys på strekningen fra og med Nonshaugen og hele Kvitnesmyra. Det mangler også belysning gjennom granskogen ved Vinnelva Gangvei: Ingen gangvei Oversiktlighet: Området Nonshaugen er svært uoversiktlig p.g.a. bratt terreng og flere svinger Annet: Stor konsentrasjon av elg langs hele strekningen Veien fra skolen og 4 km sørover: Fartsgrense: 50 km/t Belysning: Varierende kvalitet på belysning hele veien. Gangvei: Ingen gangvei Oversiktlighet: God oversikt langs veien Annet: Stor konsentrasjon av elg langs hele strekningen Anbefaling: Ut i fra skoleveiens karaktér, vil jeg anbefale at alle elevene som bor nord for skolen, får fri skoleskyss. For de elevene som bor sørover, anbefaler jeg fri skoleskyss for småtrinnet (1-4 klasse), samtidig som ordinær skyssgrense opprettholdes for mellomtrinnet. Rådmannens vurdering og konklusjon: Rådmannen tar utgangspunkt i politikernes planbestilling i planprogrammet ved vurdering av innspillet. Hovedmålet er at «All ferdsel i Hadsel skal skje på en trafikksikker og miljøvennlig måte». I kapittelet «Dagens situasjon» fremgår at barn og unge bør prioriteres». Veistrekningene som her omtales er fylkesveier. Foreslåtte tiltak inntas i planen. Innspillet tas derfor til følge. 9 Epost fra Strønstad skole v/ rektor Gørill Olufsen: Skyssen fra Hadselsand faller innenfor, så jeg tar kun Fiskebøl-Strønstad med i beregningen her: 1. Det er 80-sone helt fra Fiskebøl til Strønstad ingen fortau og svært smal vei (ikke plass til at to store biler møtes), kun belysning en kort strekning forbi Bømyr veien er uoversiktlig, med mye bakker og svinger. Vet av erfaring at denne veistrekningen blir kjørt ganske fort på, av noen godt over 80 km/t. 2. Grunnet veiens standard og omstendighetene rundt veistrekningen, ville jeg ikke anbefalt at noen elever må gå på denne strekningen. Min anbefaling er at alle elever fra 1-10 trinn har skoleskyss med buss. Hadde veien hatt fortau ville saken stilt seg annerledes. 3. Som en annen løsning kan det være at fra november-mars er det skoleskyss, mens april-oktober er det kke for 8-10 trinn. Men selv på lyse dagen er veistrekningen likevel uoversiktlig og smal, og ikke minst 80-sone. Rådmannens vurdering og konklusjon: Rådmannen tar utgangspunkt i politikernes planbestilling i planprogrammet ved vurdering av innspillet. Hovedmålet er at «All ferdsel i Hadsel skal skje på en trafikksikker og miljøvennlig måte». I kapittelet «Dagens situasjon» fremgår at barn og unge bør prioriteres». Veistrekningen som her omtales er fylkesveier. Foreslåtte tiltak inntas i planen. Innspillet tas derfor til følge. 10 Epost datert 4/ fra Melbu skole v/ rektor Rune Jensen: Skyssordning farlig skolevei Melbu skole: For Melbu skole sin del utløses det rett til busskort for elever som bor på Melbu vest, fra krysset Coldevins gate/ Vikaveien. De som har adresse Haugveien får dermed tilbud om busskort, på bakgrunn av farlig skolevei. Mangler fortau Hovedvei for bøndene lenger ut, så det blir mye tungtrafikk Smal og uoversiktlig vei Rådmannens vurdering og konklusjon: Rådmannen tar utgangspunkt i politikernes planbestilling i planprogrammet ved vurdering av innspillet. Hovedmålet er at «All ferdsel i Hadsel skal skje på en trafikksikker og miljøvennlig måte». I kapittelet «Dagens situasjon» fremgår at barn og unge bør prioriteres». Veistrekningene som det her omtales er fylkesveier. Foreslåtte tiltak inntas i planen. Innspillet tas derfor til følge. Hadsel kommune, kommunedelplan for trafikksikkerhet

44 VEDLEGG 5 Politisk behandling Kommunedelplan for trafikksikkerhet - sluttbehandling Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnummer: Komite for oppvekst /2016 Formannskapet /2016 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne /2016 Kommunestyret /2016 Saksbehandler: Hans Christian Haakonsen Saksmappe: 2014/1809 Forslag til vedtak og politisk behandling Behandling i Kommunestyret Saksordfører: Finn Sture Hultgreen. Votering: Kommunestyret vedtok enstemmig formannskapets innstilling. Vedtak i Kommunestyret : Kommunestyret vedtar: Meh hjemmel i plan & bygningsloven 11-1 tredje avsnitt vedtar kommunestyret vedlagte forslag til kommunedelplan for trafikksikkerhet for Hadsel kommune. Endring i pkt 10.5 Skoleskyss Sandnes skole: Skyss for alle elever som bor vest for skolen grunnet manglende gangveg/fortau. Rådmannen bes legge fram sak om praksis vedr skoleskyss med fokus på spesielt trafikkfarlige strekninger. --o0o-- Behandling i Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Rådet sluttet seg til rådmannens innstilling. --o0o-- Behandling i Formannskapet Ordføreren satte fram følgende tilleggsforslag: Rådmannen bes legge fram sak om praksis vedr skoleskyss med fokus på spesielt trafikkfarlige strekninger. Votering: Formannskapet vedtok enstemmig innstillingen fra komite for oppvekst og tilleggsforslaget fra ordføreren. Vedtak i Formannskapet Formannskapet avgir følgende forslag til vedtak til kommunestyret: Meh hjemmel i plan & bygningsloven 11-1 tredje avsnitt vedtar kommunestyret vedlagte forslag til kommunedelplan for trafikksikkerhet for Hadsel kommune. Endring i pkt 10.5 Skoleskyss Hadsel kommune, kommunedelplan for trafikksikkerhet