Rullering av handlingsprogram - Kommunedelplan for trafikksikkerhet for Hadsel kommune, jf. kap. 10

Transkript

1 Høringsdokument Rullering av handlingsprogram - Kommunedelplan for trafikksikkerhet for Hadsel kommune, jf. kap. 0 Etter plan- og bygningsloven (pbl) - tredje avsnitt Vedtatt av kommunestyret den 29/9-206 Rullert av kommunestyret den /3-208 Hadsel kommune Revisjon av kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser Rullert av kommunestyret den xx.xx.xxx

2 0 HANDLINGSPROGRAM FOR AKTIVITETER OG ANLEGG OG PLANLAGT GJENNOMFØRING 3 0. Fysiske tiltak kommunen Fysiske tiltak kommunen/fylkeskommunen/staten Holdningsskapende tiltak opplæring i barnehager Holdningsskapende tiltak opplæring i skoler Skoleskyss Øvrige tiltak 7 Red.anm.: Nye tilføyelser skrevet i rød tekst. Overstryking for det som foreslås tatt vekk. Hadsel kommune, kommunedelplan for trafikksikkerhet

3 0 Handlingsprogram for aktiviteter og anlegg og planlagt gjennomføring Utgangspunkt for handlingsprogrammet Handlingsprogrammet tar utgangspunkt i: Tiltak prioritert etter mål og strategier i planen, jf. forrige kapittel, og med grunnlag i konkrete, dokumenterte og etterprøvbare behovsvurderinger Vurdering av nye behov for ulike tiltak Rammebetingelser ut fra kommunens økonomiske evne (økonomiplan) og øvrige betingelser som er lagt for tildeling av offentlige bevilgninger Kommunens utbyggingsplaner og øvrige arealplaner Finansiering av tiltak Finansieringen vil kunne skje med følgende kapitalkilder: kommunale tilskudd/ bevilgninger tilskudd fra trafikksikkerhetsmidlene dugnad/gaver/rabatter lån I handlingsprogrammet skal ulike finansieringskilder føres til de år investeringen er planlagt. Det må tydelig fremgå hvorvidt investeringen er foreslått under forutsetning om tildeling av trafikksikkerhetsmidler. Prioriterte tiltak På de påfølgende sidene er skjematiske oppsett som viser planlagte fysiske og holdningsskapende tiltak som er vedtatt. Koordinering og tydeliggjøring av ansvar er avgjørende. Kostnader forbundet med drift og vedlikehold tas inn i tabellene der det er mulig. Tiltakene i handlingsplanens tiltaksdel er gruppert slik: Fysiske tiltak kommunen: Dette er i all hovedsak fysiske tiltak på kommunale veier Fysiske tiltak kommunen/fylkeskommunen/staten: Dette er i all hovedsak fysiske tiltak langs fylkesveiene og E0, hvor fylkeskommunen og staten har ansvaret men hvor kommunen søker å påvirke og finansiere tiltak over bl.a. trafikksikkerhetsmidlene. Holdningsskapende tiltak Skoleskyss 0. Fysiske tiltak kommunen Tiltak som Hadsel kommune har ansvar og myndighet til å planlegge samt gjennomføre: Tabell - Gang- og sykkelveier og fortau År angir tidspunkt for innsending av søknad om trafikksikkerhetsmidler til fylkeskommunen. Gjennomføring av prosjektet vil være påfølgende år om midler har blitt innvilget. Ved bygging består prosjektene i tillegg av belysning. Tidl. Pri. Plass Veinr. Strekning Kommentar Lengde (m) Midler søkes Kv505 Sandnes: Sjyveien 2 3 Kv Kv2035 Melbu: Villaveien fra Coldevins gate til idrettsanlegg Brekka Stokmarknes: Richard Withs gate (Idrettsveien til Skarveien). Kommunal del av G/S-vei på Sandnes som påstartes i 207. Nytt fortau fra fylkesveien ned til skolen. Videreføring av G/Svei. Ikke en del av det fylkeskommunale prosjektet. 80 Eget budsjett Reguleringsplan ok. Søkt byggemidler 207, avslag. 209 Fortau. I forbindelse med ny-skoleprosjektet på Stokmarknes. Tiltak som følge av endrede busstraseer. Sees i sammenheng med nr.2 i tabell Kv2209 Stokmarknes: Markveien (Fv88 til Bjørkveien) Fortau 80 Eget budsjett 2 3 Kv3007 Melbu: Fjellveien, videreføring av Fortau. Reguleringsplan ok. fortau fram til Skolegata Gjennomført 20 Innvilget 207 Tabell 2 - Trafikkfarlige kryss Pri. Tidl. Veinr. Sted Kommentar Midler søkes plass 2 Kv202/223 Stokmarknes: Hauanveien - Skarveien Mindre reguleringsendring må foretas. Søkt 207 ikke fått tilskudd Kv2035/2023 Stokmarknes: Richard Withs gate Samkjøres med tiltak 7 under Gang- sykkelveier og fortau. Sees i Idrettsveien sammenheng med nr. 3 i forrige tabell. 209 Hadsel kommune, kommunedelplan for trafikksikkerhet

4 3 3 Kv3022/3024/ Melbu: Skilleveien Skogveien 306 Gulstadveien Kv3007/3025/ Melbu: Fjellveien - Skolegata Skogveien Tabell 3 - Tiltak som må utredes: Samkjøres med tiltak 2 under Gang- sykkelveier og fortau. Gjennomført 2020 Innvilget 207 Trafikkanalyse Melbu Barn og unges skolevei skal først og fremst kartlegges. Kjøres i 209 som også inkluderer barnetråkk, jf. nr. 2 i denne tabell. 2 Barnetråkk 209 Alle skoler Ny kartlegging av trafikkfarlige strekninger. 3 Revisjon TS-plan I h.h.t. planstrategi, vedtatt av kommunestyret i Kv205/Fv88/ Kv Kv223/Kv Kv223 Kryss/strekning: Markedsgata/V.D.Hals gate/ Rich. Withs gate Kryss/strekning: Skarveien/Richard Withs gate. Skarveien fra T-kryss Skarveien/ Nordnesveien, Bakskaret til SFO Krysset Markedsgata/V.D.Hals gate er det mest trafikkerte i Stokmarknes hva angår myke trafikanter. I tillegg oppfattes strekningen til Richard Withs gate som utrygg av de unge. Hvilke tiltak som er relevante må vi vurdere nærmere i plan for miljøgata. Krysset Skarveien/ Richard Withs gate er det nest mest trafikkerte i Stokmarknes hva angår myke trafikanter. I tillegg oppfattes strekningen som utrygg av de unge. Hvilke tiltak som er relevante må vi vurdere nærmere. 7 5 Kv2040 Skolegata 8 6 Kv202 Hauanveien, øst 9 7 Kv2023 Lensmannsveien 0 8 Kv2038 Rådhusgata 9 Kv2032/ Strekning/kryss: Kv206 Ivar Bergsmogate/Parkveien 2 Strekning/kryss: Kv20 0 Hadselåsveien 3 Nordland politidistrikt har påpekt at dette er et farlig kryss. Hvilke tiltak som er Kv2207 T-kryss: Nordnesveien/ Kløverveien adekvate for å høyne trafikksikkerheten må utredes. Sandnes: En tar sikte på å løse utryggheter for barn og unge i Sjyveien, Åsendveien og Bjønnåsen i forbindelse med ny gang og sykkelvei som prosjekteres. Tabell 4 - Uprioriterte tiltak Tiltak uten finansiering Uprioriterte tiltak er registrerte behov som ikke har fått en prioritert plass i handlingsplanen. Ved rullering av handlingsplanen vurderes disse til prioritering. Listen nedenfor er ikke satt opp i prioritert rekkefølge. Tiltak Sted: Veinr. Strekning Fortau Stokmarknes Kv2023 Lensmannsveien Fortau Stokmarknes Kv2032 Parkveien, barnehagen-skolen Fortau Stokmarknes Kv204 Idrettsveien Trafikkfarlig kryss Melbu Kv303 Bergveien Coldevins gate Belysning Stokmarknes Kv2406/2408 Måkeveien: Fv82 Svaneveien, Børøya øst Le-skur Stokmarknes Kv2055 Oppsetting av le-skur ved Markedsbrygga/ torget i Havnegata. Parkeringsplass Melbu Kv3032 I tilknytning til Vesterålshallen/Havfisk Stadion Belysning Melbu Kv3022 Fra kryss Skogveien/Gulstadveien og nordover Fortau Melbu Kv3024 Fortau Stokmarknes Kv2035 Fortau Melbu Kv3035 Fortau/gatelys Melbu Kv3007 Fortau/gatelys Melbu Kv3007 Fortau/gatelys Stokmarknes Kv223 Fortau Stokmarknes Kv2040 Gang/sykkelvei Stokmarknes Kv2406 Trafikkfarlig kryss Stokmarknes Kv223/2040/ 2032 Melbu: Skogveien fortau frem til eksiterende fortaus løsning Gulstadveien. Manglende finansiering, derfor flyttet fra tabell Stokmarknes: Richard Withs gate (Skarveien til V.D.Hals gate). Manglende finansiering, derfor flyttet fra tabell Melbu: Vikaveien fortau og oppgradering av kryss/overgang til eksisterende fortau Coldevins gate. Manglende finansiering, derfor flyttet fra tabell Melbu: Fjellveien, videreføring fortau fram til parkering utmark/lysløype, del. Videreføring av fortau mot Hesteskoveien. Kombineres med eget VA prosjekt. Manglende finansiering, derfor flyttet fra tabell Melbu: Fjellveien, videreføring fortau fram til parkering. utmark/lysløype, del 2. Videreføring av fortau fra Hesteskoveien. Manglende finansiering, derfor flyttet fra tabell Skarveien (Richard Withs gate til fylkesvei). Kombineres med eget VA prosjekt. Manglende finansiering, derfor flyttet fra tabell Skolegata fra Skarveien til eksisterende fortau V.D.Hals gate. Mindre estimert trafikkbelastning i fremtiden. Manglende finansiering, derfor flyttet fra tabell Måkeveien øst fra B5 Solsiden boligfelt mot fylkesvei. Manglende finansiering, derfor flyttet fra tabell Skarveien/Skolegata. Manglende finansiering, derfor flyttet fra tabell Hadsel kommune, kommunedelplan for trafikksikkerhet

5 0.2 Fysiske tiltak kommunen/fylkeskommunen/staten Tiltak som kommer inn under overordnede myndigheters ansvars- og myndighetsområder, og hvor kommunen ikke har vedtaksrett, men må søke å påvirke de eksterne etater via politiske kanaler til å prioritere samt gjennomføre tiltak kommunen mener er nødvendig. Tabell 5 Gang/sykkelveier og fortau Pri. Veinr. Strekning Kommentar: Lengde (m) Fv88 Stokmarknes: Bergvikveien til Bergvika i tilknytning til boligområder på Rishaugen og Bjørnnesset. 2 Fv88 Melbu: Coldevins gate, Vikaveien - Solstien 3 Fv82 Hadseløya: Gulstad Steilo 4 Fv82 Stokmarknes: Søndre Hadsel kirke 5 Fv82 Stokmarknes: Industriveien - Hadselbrua Tabell 6 - Miljøgater Innspill til fylket/ søknad om reg.midler Allerede regulert. Samfinansieres med fylket. 350 Igangsatt Fortau. Allerede regulert. Kalkulert i 207 til kr ,- G/s vei. Under regulering. Kalkyle ikke ferdig pr. 29/-8. Kulturminneundersøkelse 209 G/s vei. Under regulering. Kalkulert i 208 til kr ,- Kulturminneundersøkelse 209 G/s vei. Er med i ny reg.plan for industriområdet. Kalkulert til kr ,- 332 Innspill Innspill Innspill Innspill 209 Pri. Strekning Kommentar: Lengde (m) Midler søkes Stokmarknes: Miljøgate, Markedsgata Skal med i ny sentrumsplan. Det søkes om stedsutviklingsmidler. Avslag Tabell 7 - Belysning Fylkeskommunale veier blir i hovedsak belyst med veilys oppsatt- og drevet av Hadsel kommune. Det kan søkes om statlige trafikksikkerhetsmidler til belysninger. Pri. Strekning Kommentar: Lengde (m) Innspill Stokmarknes: Industriveien Rasteplass ved Hadselbrua 2 Stokmarknes: Sentrum til Søndre. Er med i ny reguleringsplan for industriområdet. Samkjøres med tiltak 5 på Gang- og sykkelveier. Ønskelig med belysning helt frem til Hadselbrua. Utskifting av lysanlegg. Nedslitt og dårlige kabler. Underdimensjonert 660 Innspill Innspill 209 Tabell 8 - Trafikkfarlige kryss Pri. Sted Kommentar: Innspill til fylket/ Midler søkes søknad om reg.midler Stokmarknes: Krysset Ranværingsgata/Fv82 Tas Tatt med i områderegulering for Stokmarknes sentrum Innspill Stokmarknes: Børøya, Fv 82 - Måkeveien utrygt å krysse veien Egen reguleringsplan utarbeidet i 205. Under prosjektering. Innspill Stokmarknes: Børøya, Fv 82 - Hegreveien, utrygt å krysse veien 4 Stokmarknes: avkjøringen Industriveien - Børøya Egen reguleringsplan utarbeidet i 205. Under prosjektering. Innspill 209 Er tatt med i ny reguleringsplan for industriområdet. En del av et større prosjekt for utvidelse av industriområdet Kom/ fylke/ priv 5 Langøya: Fv82- Fv885, avkjøring Sandnes Innspill Langøya: avkjøringen flyplassen - bedre skilting(tas med i forbindelse med reguleringsplan for flyplassen) Innspill Raftssundet: Kryss E0 mot Hanøya Som følge av innspill Innspill Raftssundet: Kryss E0 mot Digermulen Som følge av innspill Innspill T-kryss Bergvikveien/Tømmervikveien Stenges, i h.h.t. reg.plan og gjennomføring av VA-prosjekt. Kommunen Tabell 9 - Tiltak som må utredes Bitterstadveien/Fv82, Langøya Strandgata/Coldevins gate, Melbu Skarveien/Fv82, Stokmarknes John Bottolfsens gt./ Nordnesveien, Stokmarknes Sandnes. Øst av T-kryss sjøveien Vei mot lille-børøya og T-kryss Tabell 0 - Uprioriterte tiltak Tiltak uten finansiering Sted: Veinr. Strekning Krysset har nest mest ulykker i Hadsel. Hvilke tiltak som er relevante må vi vurdere nærmere. Krysset er noe uoversiktlig. I tillegg er her registrert 8 trafikkulykker. Hvilke tiltak som er relevante må vi vurdere nærmere. Gode siktlinjer men utflytende kryss. Hvilke tiltak som er relevante må vi vurdere nærmere. T-kryss der KV er ganske bratt og kommer inn på skrå til fylkesvei. Hvilke tiltak som er relevante må vi vurdere nærmere. Dårlige siktforhold, trangt. Det må utredes tiltak for å forbedre trafikksikkerheten. Tvil om trafikksikkerheten er god nok dette må utredes nærmere. Hadsel kommune, kommunedelplan for trafikksikkerhet

6 Langøya Fv882 Le-skur Langøya Fv82 Oppsetting av le-skur på strekningen Sortland-Melbu Innlandet Fv822 Oppsetting av le-skur på strekningen Fiskfjord til Kaljord Strandlandet Fv885 Oppsetting av le-skur på strekningen Fiskebøl-Grunnfør. Fiskebøl Fv888 G/S-vei fra Bømyra til Fv82. Prioriteres først når reguleringsplanen for næringsområde på Fiskebøl er ferdig. Manglende finansiering, derfor flyttet fra tabell 5 Strandlandet Fv888 G/S vei Strønstad-Fiskebøl. G/s-vei/ fortau meter. Prioriteres først dersom når reguleringsplanen for næringsområde oljevernsenter på Fiskebøl er ferdig. Manglende finansiering, derfor flyttet fra tabell 5 Sandnes Fv885 G/S-vei, Sandnes Hov. 342 meter. Manglende finansiering, derfor flyttet fra tabell 5 Langøya Fv82 G/S-vei. Grytting Skagen kryss meter. Manglende finansiering, derfor flyttet fra tabell 5 Langøya Fv82 G/S-vei og fortau. Gjerstad Sortland grense. 540 meter. Manglende finansiering, derfor flyttet fra tabell 5 Innlandet Fv822 Gangvei fra Innlandet skole og 4 km nordover og sørover meter. Manglende finansiering, derfor flyttet fra tabell Holdningsskapende tiltak opplæring i barnehager I Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. I fagområdet Nærmiljø og samfunn heter det blant annet at barnehagen skal bidra til at barna utforsker ulike landskap, blir kjent med institusjoner og steder i nærmiljøet og lærer å orientere seg og ferdes trygt. Personalet skal inkludere nærmiljø og lokale forhold ved planlegging og gjennomføring av aktiviteter. Våre barnehager har ansvar for at barna ferdes trygt i lokalmiljøet, og trafikkopplæring er en naturlig del av dette ansvaret. 0.4 Holdningsskapende tiltak opplæring i skoler I læreplanen er trafikksikkerhet et forpliktende tema. Skolene har et ansvar for trafikkopplæringen i h.h.t til kompetansemålene på alle klassetrinn. Dette sikrer bedre kontinuitet i opplæringen. Det er muligheter for å integrere trafikkopplæringen i fagene, både som emner og eksempelstoff. Det er naturlig for skolene å organisere tiltak som kan bidra til å motvirke til at barn blir skadd i trafikken. I Trygg Trafikk sin veileder Særlig farlig eller vanskelig skolevei 2 siteres kompetansemålene om trafikk i læreplanen: Elevene skal: Kunne følge trafikkregler for fotgjengere og syklister. Kroppsøving etter 4. trinn. Kunne praktisere trygg bruk av sykkel som fremkomstmiddel. Kroppsøving etter 7. trinn. kunne gjøre greie for hvordan trafikksikkerhetsutstyr hindrer og minsker skader ved uhell og ulykkenaturfag etter 0. trinn. Tiltak som skolene kan/bør gjennomføre Refleksvest og ryggsekker til.klasse Refleksdagen markeres hver høst Bussvett aksjon Undervisning om trafikk på barnetrinn Sykkelprøve for 0-åringer ( i samarbeid med politi). Trygg Trafikk anbefaler at barn ikke ferdes på sykkel i trafikken før fylte 0 år. Ved fylte 0 år bør det gjennomføres sykkelprøve som innbefatter politikontroll av sykkelen, teori om trafikkskilt, presisjonssykling og en praktisk ferdighetsprøve i skolens nærområde. Barnetråkkregistrering ved hver skole i planperioden (i samarbeid med teknisk sektor) 0.5 Skoleskyss Kjennetegn for.klassinger i trafikken: liten trafikkerfaring små av vekst som gjør det vanskelig for dem å se og bli sett ser detaljer, men oppfatter ikke alltid sammenhenger har vanskeligheter med å forstå det de ser og hører i trafikken klarer ikke å bedømme avstand og fart til biler som nærmer seg forstår ikke at biler kan dukke opp når de selv ikke ser dem følger regler ukritisk Kilde: Trygg trafikk veilederen «Særlig eller vanskelig skolevei» Førsteklassinger har rett til gratis skoleskyss hvis de bor mer en to kilometer fra skolen. Denne grensen økes til fire kilometer for klasse. Men uansett veilengde har barna rett til skoleskyss hvis skoleveien er særlig farlig eller vanskelig (opplæringsloven 7-). Det er med andre ord et spørsmål om skjønn å vurdere om skoleveien er særlig farlig Hadsel kommune, kommunedelplan for trafikksikkerhet

7 Bestemmelsene for fri kommunal skoleskyss er i hovedsak begrunnet i manglende gangveg/fortau, manglende belysning og trafikkbelastning/fart på skoleveien. På Stokmarknes er begrunnelsen i tillegg særlig farlig kryssing av vei ved Børøybrua. Alle vedtak kan gjelde for hele skoleåret. Aktuelle strekninger tas ut av ordningen når gang- og sykkelvei er etablert. Tabell Hvem har rett til skoleskyss Skole Fri kommunal skyss i h.h.t. bestemmelser «Farlig eller vanskelig skolevei» Innlandet skole Alle elever som bor nord for skolen. For elever -4 klasse som bor sør for skolen. Melbu skole Alle elever som bor på Melbu vest, fra krysset Coldevins gate/ Vikaveien og vestover. Alle elever som bor østover Gulstad etter avsluttet gang- og sykkelvei Sandnes skole Alle elever som bor vest for skolen etter avslutning av fortau. Alle elever.-4.klasse som bor øst for skolen Stokmarknes skole For elever fra til 4 klasse, som bor på Børøya. Alle elever vest av Markveien. For elever -4 klasse som bor østover mot Melbu etter avsluttet gang- og sykkelvei Strønstad skole Alle elever fra -0 trinn som bor i retning Fiskebøl 0.6 Øvrige tiltak Tabell 2 Øvrige tiltak Prioritet: Tiltak: Kommentar: Forankring av delplanen i overordnet plan Lokalt trafikksikkerhetsutvalg Forankring av trafikksikkerhetsarbeidet Oversikt over trafikkulykker og trafikkuhell i kommunen Trygg trafikk sine normer. Et av kravene er at kommunen har en trafikksikkerhetsplan som er forankret i fylkets trafikksikkerhetsplan og at planen har rullerings- og rapporteringsrutiner. Planen er forankret i kommuneplanen. Trygg trafikk sine normer. Et av kravene er at kommunen har et eget trafikksikkerhetsutvalg. Trygg trafikk sine normer. Et av kravene er at ansvaret for trafikksikkerhetsarbeidet skal forankres hos ordfører og rådmann. Delansvar kan ligge hos den enkelte etatsleder. Trygg trafikk sine normer. Et av kravene er at kommunen har oppdatert oversikt over trafikkulykker og trafikkuhell (materiellskader) i kommunen. I planprogrammet står også at kommunen skal oppdatere lokalt kunnskapsgrunnlag, bl.a. ulykkesstatistikker. Kommunen kan til enhver tid innhente data fra Nasjonal veidatabank og SSB, og noe av dette er lagt til grunn for denne planen, og vil bli lagt til grunn ved rullering av handlingsplanen der det er hensiktsmessig å bruke slike data Trafikksikkerhet i kommunens HMS-system Interne sjekklister i kommunens sektorarbeid Trafikk- og støyanalyse Melbu inkludert barnetråkkregistreringer Trafikk- og støyanalyse Sandnes inkludert barnetråkkregistreringer Etablere Hjertesoneprosjekt i Hadsel Trygg trafikk sine normer. Et av kravene er at kommunen har innarbeidet trafikksikkerhet i HMS/internkontrollsystemet som inneholder regler for reiser og transport i kommunens regi, og ved kjøp av transporttjenester. Trygg trafikk sine normer. Et av kravene er at kommunen har innarbeidet kriteriene / sjekklistene for kommunens sektorer (HR, barnehage, skole, kultur, helse og vei). Som nevnt er her utført trafikk- og støyanalyse samt barnetråkkregistreringer for Stokmarknes. Dette gjør at planleggingen, og byggesaksbehandlingen blir lettere ved at man har et bedre kunnskapsgrunnlag. Dette er særdeles viktig i forhold til trafikksikkerhetsarbeidet slik at dette kan bli mer målrettet. På Melbu mangler slikt, og med tanke på at Fv82 går gjennom de sentrale delene av Melbu er det svært viktig å prioritere kunnskapsinnhenting gjennom nevnte analyser. Kostnad ca. kr ,- (208 kroner). Samme forhold gjelder her som i foregående punkt. Trafikken er ikke like høy på Sandnes som i Melbu, og den nye gang- og sykkelveien på Sandnes vil bedre trafikksikkerheten betraktelig. Analysene på Sandnes er viktige, men bør prioriteres etter Melbu. Kostnad ca. kr ,- (208 kroner). Gjennom prosjektet «Hjertesone» 3 oppfordres skoler i hele landet til å skape et bilfritt miljø rundt skolen. Dette gjør skoleveien tryggere og kan motivere flere barn og unge til å gå og sykle til skolen. 3 Se Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet: Hadsel kommune, kommunedelplan for trafikksikkerhet