Foto: Hans Chr. Haakonsen. Revisjon av kommunedelplan for Trafikksikkerhet Vedtatt planprogram

Transkript

1 Foto: Hans Chr. Haakonsen Revisjon av kommunedelplan for Trafikksikkerhet Vedtatt planprogram Vedtatt av formannskapet/planutvalget i sak PS 161/2014 av

2 BAKGRUNN 3 LOVGRUNNLAG OG RAMMER FOR PLANARBEIDET 3 BEHOV OG FORMÅL MED PLANEN 4 FOKUSOMRÅDER FOR REVIDERING AV PLANEN 4 DAGENS SITUASJON 5 STATUS OG UTFORDRINGER I HADSEL KOMMUNE 5 ORGANISERING AV PLANARBEIDET 5 OPPLEGG FOR MEDVIRKNING 6 FREMDRIFTSPLAN FOR PLANARBEIDET DEFINISJONER 8 SENTRALE LOVER OG GRUNNLAGSDOKUMENTER 9 POLITISKE BEHANDLINGER 10 Behandling i planutvalget : 10 Behandling i planutvalget : 12 ADRESSELISTE 14 1

3 Navn på plan/tiltak: Revisjon kommunedelplan for trafikksikkerhet vedtatt , og rullert Tiltakshaver: Hadsel kommune Stedsnavn: Hadsel Styringsgruppe: Formannskapet Arbeidsgruppe: Oppstartskonferanse: Start kommunal saksbehandling: September 2014 Vedtaksdato: Planutvalget, Sak PS 161/2014 av Markedsgata i Stokmarknes sentrum. Foto: Hans Chr. Haakonsen 2

4 Bakgrunn Hadsel kommunes kommunedelplan for trafikksikkerhet ble vedtatt i kommunestyret og gjort gjeldende for perioden Planen ble rullert i 2014 med vedtak i kommunestyret I den kommunale planstrategien, vedtatt av kommunestyret fremgår at planen skal revideres i Hensikten med kommunedelplan for trafikksikkerhet for Hadsel kommune er å ha et plangrunnlag for arbeidet med økt trafikksikkerhet i kommunen, samt gjennomføre trafikksikkerhetsarbeidet ut fra et prioritert handlingsprogram. Lovgrunnlag og rammer for planarbeidet Med ny plan- og bygningslov 1. juli 2009 er det krav om at det skal utarbeides planprogram for alle kommunedelplaner. Planprogrammet skal i korte trekk beskrive formålet med planarbeidet, planprosessen og opplegg for medvirkning. Forslag til planprogram skal sendes ut på høring og legges ut til offentlig ettersyn i minimum 6 uker. Kommunedelplanen skal være tematisk med status som kommunedelplan uten hjemmel til arealdisponering. Der det er nødvendig vil en i planarbeidet kunne gi tilrådinger om arealdisponering til kommuneplanen sin arealdel. Spesielt for de områdene som er definert som kjerneområde for utvikling. Overordnede planer: Nasjonal Transportplan : Regjeringens mål for planperioden er å halvere antall drepte og hardt skadde. Målet innebærer at tallet skal reduseres fra et gjennomsnitt i perioden på om lag 1000 i året til 500 eller færre innen Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg : Tiltaksplanen er bygd opp omkring en strategi bestående av fire nivåer: nullvisjonen, etappemål, tilstandsmål og tiltak. Det vil være en naturlig konsekvens i det fylkeskommunal og kommunale trafikksikkerhetsarbeidet å videreføre og forsterke de nasjonale tilstandsmålene. Nasjonal sykkel- og gåstrategi : Sykkelstrategien har som hovedmål: Sykkeltrafikken i Norge skal utgjøre minst 8 prosent av alle reiser i I tillegg er det satt opp følgende delmål: o Fremme sykkel som transportform, sykkeltrafikken i byer og tettsteder skal dobles. o Bedre framkommelighet og trafikksikkerhet for syklister o 80 prosent av barn og unge skal gå eller sykle til skolen. Gåstrategien har to hovedmålsettinger: Flere skal gå mer og det skal være attraktivt å gå for alle. Nordland fylkeskommune, handlingsplan folkehelsearbeid Planen har et eget resultatområde: (6) «Sikkerhetsfremmende og skadeforebyggende arbeid. «Sikkerhetsfremmende og skadeforebyggende tiltak kan iverksettes på flere arenaer: i barnehager og skoler, i fritid og trafikk, i arbeidsliv, hjem og i nærmiljø» Folkehelseloven pålegger kommunen et ansvar for å påvirke til bedre helse, økt aktivitet samt forebygge ulykker. Det presiseres også i loven at dette arbeidet skal være tverrsektorielt. Nordland fylkeskommune, handlingsprogram for aktiv transport Utarbeidelsen av handlingsprogram for Aktiv transport ble vedtatt under fylkestingets behandling av Transportplan Nordland. Begrepet aktiv transport er relativt nytt og 3

5 omfatter alle reiser og transport som uansett skal gjennomføres, gjennomføres for egen kraft gjennom gåing, sykling m.m. Handlingsprogrammet er utarbeidet med utgangspunkt både nasjonal og regional politikk og føringer samt kunnskapsbaserte data om det fysiske aktivitetsnivået blant både barn og voksne, reisevaner i Nordland, klimautfordringer m.m. Nordland fylkeskommune, Handlingsplan for trafikksikkerhet Nordland fylkeskommune har et ansvar for å tilrå og samordne trafikksikkerhetsarbeidet i fylket. Dette arbeidet er delegert til Nordland fylkes trafikksikkerhetsutvalg (NFTU) som utpekes av fylkesrådet, og består av representanter i fylkestinget. Trafikksikkerhetsutvalget arbeider med utgangspunkt i handlingsplanen. Sametinget: Sametingets planveileder veileder for sikring av naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv ved planlegging etter plan- og bygningsloven. Lokale planer: Kommuneplan for Hadsel kommune, samfunnsdelen : Retningslinjer for areal- og utbyggingspolitikk (sitat): Vi skal sikre en infrastruktur med helhetlige trafikksikkerhetstiltak Vi skal legge til rette for kollektive transporttilbud, samt muligheter for å gå eller sykle mellom daglige gjøremål Behov og formål med planen Hovedmål: All ferdsel i Hadsel skal skje på en trafikksikker og miljøvennlig måte. Kommunedelplanen har flere viktige funksjoner. Et av disse er å ha et grunnlag for å kunne søke om trafikksikkerhetsmidler, men først og fremst er det viktig at kommunen har et oppdatert planverktøy for å legge til rette for økt trafikksikkerhet. Fokusområder for revidering av planen Hadsel kommune skal godkjennes som en «Trafikksikker kommune»: Trygg Trafikk har utarbeidet kriterier for hva en trafikksikker kommune er og hvordan kommunene bør jobbe. I samarbeid med fylkeskommunene har disse kriteriene blitt til en godkjenningsordning. Å oppnå godkjenning innebærer ikke fravær av trafikkulykker, men at kommunen arbeider godt, målbevisst og helhetlig med trafikksikkerhet. I noen av fylkene gis det ulike tilskudd til kommuner som oppnår status som Trafikksikker. Kriterier for trafikksikker kommune (sitat): o Kommunen har forankret ansvaret for trafikksikkerhetsarbeidet hos ordfører og rådmann. Delansvar kan ligge hos den enkelte etatsleder. o o Kommunen har et utvalg med ansvar for trafikksikkerhet. Kommunen har innarbeidet trafikksikkerhet i HMS/internkontrollsystemet som inneholder regler for reiser og transport i kommunens regi, og ved kjøp av transporttjenester. 4

6 o o o o o Kommunen har oppdatert oversikt over trafikkulykker og trafikkuhell (materiellskader) i kommunen. Kommunen har en trafikksikkerhetsplan som er forankret i fylkets trafikksikkerhetsplan. Planen har rullerings- og rapporteringsrutiner. Planen ivaretar både holdningsbearbeidende/ trafikantrettede- og fysisk tiltak. Kommunen har innarbeidet kriteriene / sjekklistene for kommunens sektorer (HR, barnehage, skole, kultur, helse og vei). Kommunen påvirker lag og foreninger til å innarbeide regler for trafikksikkerhet i sin virksomhet. Gjennomgang av kommunens mål og strategier for trafikksikkerhetsarbeidet i forhold til overordnede føringer, kommuneplanen og lokalt kunnskapsgrunnlag. Oppdatere lokalt kunnskapsgrunnlag, bl.a. ulykkesstatistikker Oppdatere dagens situasjon i forhold til ønsker og behov for videreutvikling av trafikksikkerhetsarbeidet. Karlegging av fremkommelighet for alle med hensyn til Universell utforming og utarbeide evt. tiltaksliste Opprette en arbeidsgruppe som skal bistå administrasjonen i utforming av planen Dagens situasjon Nåværende kommunedelplan er i fra I denne fremgår det at man i perioden har hatt en lav gjennomføringsgrad, dvs. 25 % i planperioden. Den har heller ikke vært revidert eller evaluert noe som kan tyde på at området tidligere var lavt prioritert. Fra 2011 og frem til i dag har imidlertid dette endret seg i positiv retning: Her kan nevnes Miljøgate på Melbu, gang- og sykkelvei på Sandnes (fylkeskommunalt prosjekt som skal iverksettes), samt en rekke mindre gater. Barn og unge bør være prioritert. Vi har gode data hvor barn ferdes i gatebildet på Stokmarknes gjennom barnetråkkregistreringene. Imidlertid mangler vi data fra Melbu og Sandnes. Hva angår boligutbygging vet vi gjennom kommuneplanens arealdel hvor veksten vil komme, og derigjennom hvilke gater som må påregnes økt trafikk i fremtiden. Dette er viktige data for det fremtidige trafikksikkerhetsarbeidet. Status og utfordringer i Hadsel kommune Etterspørselen etter boliger i sentrale deler av Hadsel øker. Utbygging av ulike typer boliger i tettstedene utfordrer trafikksikkerheten i forhold til økt antall trafikanter. Oppgradering av en del veinett i forhold til belysning, fortau, skilting og gangfelt Utbedre enkelte trafikkfarlige kryss Videreutvikle holdningsskapende tiltak i skoler- og barnehager Redusere foreldrekjøringen til/fra skolene Satse på holdningsskapende trafikksikkerhetsarbeid ovenfor lag og foreninger som benytter veinettet. Forbedre kommunens trafikksikkerhetsarbeid slik at vi kan klassifiseres som en «Trafikksikker kommune». Organisering av planarbeidet Styringsgruppe: Formannskapet/ planutvalget Arbeidsgruppe: 5

7 Prosjektleder: Kommuneplanlegger Hans Christian Haakonsen. Referansegrupper som innkalles av arbeidsgruppa etter behov: Lensmannen i Hadsel Kommunale organ/ råd: Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne, eldrerådet, skolene og barnehagene, og ungdomsrådet. Organisasjoner: Idrettsrådet Listen er ikke utfyllende. Opplegg for medvirkning OPPLEGG FOR MEDVIRKNING PLANPROGRAM: Arbeidsgruppa starter opp den aktive medvirkningen når forslag til planprogram er godkjent av formannskapet. Dette for å ha noen rammer for planarbeidet i den aktive medvirkningsprosessen. I denne omgang ber en om innspill til planprogrammet som sendes ut til alle berørte og interessenter. Referansegrupper kontaktes høsten OPPLEGG FOR MEDVIRKNING I PLANPROSESSEN: Krav om medvirkning er forankret i plan- og bygningsloven. Kommunen ønsker med revidering av denne planen å kjøre en bred medvirkningsprosess. Det legges opp til medvirkning tidlig i planprosessen. Engasjement og innspill fra innbyggere og andre vil ha stor verdi for å få til en god prosess. Innbyggerne og andre interesser kan sitte med mye lokalkunnskap, informasjon om behov, utfordringer og løsninger som kan bidra til bedre planer og bredere politisk beslutningsgrunnlag. Kommunen må være tydelig på hva det ønskes innspill på og innbyggerne må få tilbakemelding på hva som skjer med innspillene og hvordan de brukes i det videre planarbeidet. For å engasjere innbyggere og interessenter i ulike miljø og aldersgrupper, ønsker vi å bruke forskjellige metoder for medvirkning. Vi er spesielt oppmerksom på å legge til rette for ulike grupper -jf. pbl 5-1. God og tilgjengelig informasjon og dialog er sentrale medvirkningstiltak. Metoder for medvirkning Følgende tiltak gjennomføres for å sikre god medvirkning: Alle skal ha mulighet til skriftlig å sende inn sine synspunkt til planprogram og senere selve plandokumentet, når det legges ut på høring. All informasjon vil være tilgjengelig på kommunen sin nettside. Det er enkelte grupper en ønsker spesielt å involvere i planprosessen. Disse er benevnt som referansegrupper, og de vil være med i mer eller mindre grad under hele prosessen. Utsendelse (på mail og papir)og kunngjøring av oppstart av planarbeid til berørte parter tidlig i planprosessen. Bruk av kommunens nettside og sosiale medier, samt annonsering i media og lokalavis. 6

8 Invitere til åpne/offentlige møter. Egne dialogmøter med skolene, ungdomsrådet, eldreråd og råd for mennesker med nedsatt funksjonshemmede. Fremdriftsplan for planarbeidet Dato: Organ: Kommentar: Planutvalget Behandling av planprogram. Utlegging av programmet for offentlig ettersyn Arbeidsgruppa Behandling av innspill til planprogram. Forslag til planutvalget Planutvalget Behandling av planprogram. Vedtak. Nov-febr. 2014/2015 Administrasjonen/ arbeidsgruppa Kunnskapsinnhenting og utredninger. Møter med arbeidsgruppa og eksterne parter. Forslag til planutvalget. Mars 2015 Planutvalget Behandling av planutkast. Utlegging av planen for offentlig ettersyn Mai 2015 Arbeidsgruppa Behandling av innspill til planutkastet. Forslag til planutvalget. Juni 2015 Planutvalget Behandling av planutkast. Innstilling til kommunestyret. Juni 2015 Kommunestyret Sluttbehandling Den nye miljøgata i Melbu sentrum. Foto: Hans Chr. Haakonsen 7

9 Definisjoner Folkehelse: Folkehelsearbeid handler om å skape gode oppvekstsvilkår for barn og ungdom, forebygge sykdom og forhindre skader, og det handler om å utvikle et samfunn som legger til rette for sunne levevaner og beskytter mot helsetrusler. Dette krever systematisk og langsiktig innsats i alle samfunnssektorer (folkehelseloven). Fylkesplan (regional plan): Plantype i plan- og bygningsloven; skal samordne statlig, regional (fylkeskommunal) og kommunal planlegging og virksomhet i regionen; skal ta opp arealspørsmål som har nasjonal eller interkommunal interesse. Fylkesveg: Offentlig veg med fylkesutvalget som vegmyndighet. Vegmyndighet kan delegeres til fylkesvegstyret eller til vegsjef og formannskap. Gang/sykkelveg: Veg som ved offentlig trafikkskilt er bestemt for fotgjengere og syklister. Vegen er skilt fra annen veg med gressplen, grøft, gjerde, kantstein eller på annen måte. Handlingsprogram: En prioritert oversikt og oppstilling over ulike tiltak som skal iverksettes, og når dette skal skje. Tiltakene er som følge av føringer gitt i planen. Tiltak der kommunen bidrar med økonomiske ressurser skal samordnes med økonomiplanen/ styringsdokumentet. Kommunal veg: Offentlig veg hvor formannskapet (eller den formannskapet bemyndiger) er vegmyndighet. Kommuneplan: Kommunens overordnede plan. Består av en samfunnsdel og arealdel. Kommuneplanen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver, og bør omfatte alle viktige mål og oppgaver i kommunen. Den skal ta utgangspunkt i den kommunale planstrategien og legge retningslinjer og pålegg fra statlige og regionale myndigheter til grunn. Kommuneplandokumentene for Hadsel finnes på nettadressen: Medvirkning: Deltakelse i offentlig planlegging fra befolkningen i sin alminnelighet. Medvirkning kan skje på flere måter, bl.a ved deltakelse på åpne møter og i arbeidsgrupper som har medlemmer både fra myndighetene og befolkningen. Myk trafikant: Trafikant som ved sammenstøt med andre trafikanter ikke er beskyttet av omgivende kollisjonsvern. Brukes ofte som fellesbetegnelse på fotgjengere, syklister, mopedister og motorsyklister. Nullvisjonen En statlig visjon om et trafikksystem som ikke fører til død eller livsvarig skade. Vedtatt i sin tid av Stortinget som grunnlag for Nasjonal transportplan og videreført i ny transportplan Planprogram: Planprogrammet er en type oppskrift for det videre planarbeidet. Den skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. Planstrategi: Kommunal planstrategi er et nytt verktøy i plan og bygningsloven. Formålet er å klargjøre hvilke planoppgaver kommunen bør starte opp eller videreføre for å legge opp til en ønsket samfunnsutvikling i kommunen. Hadsel kommune vedtok sin planstrategi Hadsel kommunes planstrategi finnes på nettadressen: Planutvalget: I Hadsel fungerer formannskapet som planutvalg. Det er dette utvalget som i all hovedsak initierer oppstart av planarbeid, og som fungerer som styringsgruppe for planarbeidet. Revidering av plan: Med revidering menes en fullstendig saksbehandling etter plan- og bygningsloven. Større anlegg, eventuelt anlegg som ikke er i samsvar med planens målsetninger, kan kun tas inn i planens handlingsprogram ved revidering. Rullering av plan: Med rullering menes mindre vesentlige endringer i handlingsprogrammet og prioriteringslisten. Revidering av planen gjøres hvert 4. år, mens rullering gjøres årlig. Tettsted: En vanlig definisjon er: bebygd område med over 200 innbyggere og hvor det vanligvis ikke er mer enn 50 m mellom husene. I trafikklovgivningen er tettsted eller tettbygd strøk ikke nærmere presisert. I praksis brukes begrepene oftest om veger med fartsgrense 60 km/t eller lavere. Høyere skiltet fartsgrense kan også forekomme i tettsteder. Trafikksikker kommune: Trygg Trafikk har utarbeidet kriterier for hva en trafikksikker kommune er og hvordan kommunene bør jobbe. I samarbeid med fylkeskommunene har disse kriteriene blitt til en godkjenningsordning. Å oppnå godkjenning innebærer ikke fravær av trafikkulykker, men at kommunen arbeider godt, målbevisst og helhetlig med trafikksikkerhet. Trafikksikkerhet: Fravær av ulykker og skader i trafikken. Hvor sikker trafikken er, kan beregnes ut fra hvor mange ulykker og skader som skjer i forhold til omfanget av trafikk. Universell utforming: «Utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming». Begrepet forbindes ofte med spesielle tilrettelegginger for personer med ulike funksjonsnedsettelser, men definisjonen er tydelig på at universell utforming skal favne løsninger som gjør det brukbart og trygt for folk flest. Tilgjengelighet og universell utforming skal legges til grunn i all fysisk planlegging av anlegg, bygninger og uteområder (plan- og bygningsloven). Årsdøgntrafikk (ÅDT): Det totale antall kjøretøy som passerer et snitt av en veg i løpet av ett år, dividert med

10 Sentrale lover og grunnlagsdokumenter Plan- og bygningsloven, 2008 Vegtrafikkloven, 1965 Folkehelseloven, 2012 Opplæringslova, 1998 Nasjonale forventninger til regional- og kommunal planlegging, vedtatt ved kongelig resolusjon Nasjonal transportplan Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg Nasjonal sykkel- og gåstrategi St.meld. nr. 34 ( ) Folkehelsemeldingen «God helse felles ansvar» St. meld. nr. 23 ( ) Bedre miljø i byer og tettsteder Handlingsplan - Norge universelt utformet 2025 Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planlegging, 1998 Fylkesplan for Nordland , Nordland fylkeskommune Handlingsplan for trafikksikkerhet , Nordland fylkeskommune Handlingsplan for folkehelsearbeid , Nordland fylkeskommune Handlingsplan for aktiv transport , Nordland fylkeskommune Kommuneplan for Hadsel, samfunnsdel og arealdel, Hadsel kommune Kommunal planstrategi for Hadsel kommune , Hadsel kommune Kommunedelplan for trafikksikkerhet , Hadsel kommune Prosjekt «Trafikksikker kommune», Trygg trafikk. Tegning: Hans Chr. Haakonsen 9

11 Politiske behandlinger Behandling i planutvalget : Revisjon av kommunedelplan for trafikksikkerhet - behandling/ vedtak planprogram Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnummer: Formannskapet PS 161/2014 Saksbehandler: Hans Christian Haakonsen Saksmappe: 2014/1809 Forslag til vedtak og politisk behandling Behandling i Formannskapet Formannskapet/Planutvalget vedtok enstemmig rådmannens forslag til vedtak. Vedtak i Formannskapet Planutvalget vedtar vedlagte planprogram med endringer som anført i programmet. Hjemmel for vedtaket er Plan- og bygningslovens o0o-- Rådmannens forslag til vedtak: Planutvalget vedtar vedlagte planprogram med endringer som anført i programmet. Hjemmel for vedtaket er Plan- og bygningslovens Sakens bakgrunn I formannskapets vedtak , sak PS 91/2014 ble følgende vedtatt (sitat): 1. Forslag til planprogram legges ut til offentlig ettersyn i 6 uker. 2. Rådmannen utnevner en bred- og faglig sammensatt arbeidsgruppe som skal bistå administrasjonen i planutformingen. Kunngjøring om planarbeid ble annonsert i Vesteraalens avis , og på kommunens internettsider. I tillegg ble overordnede myndigheter og en rekke andre tilskrevet (se adresseliste i planprogram). Ved fristens utløp den var her innkommet fire innspill/ merknader: Brev innkommet fra Trygg trafikk/ Nordland fylkeskommunes trafikksikkerhetsutvalg som uttaler følgende (sitat): «Trygg Trafikk og NFTU er tilfreds med at kommunen starter opp planarbeidet og at de ønsker å implementere «Trafikksikker kommune» i det videre arbeidet. Når det gjelder organisering av arbeidsgruppe vil vi uttrykke et ønske om at kommunens folkehelsekoordinator er aktivt med i prosessen i tillegg til kommunens øvrige sektorer». E-post innkommet fra Luftfartstilsynet som uttaler følgende (sitat): «Luftfartstilsynet har ingen merknader til utkastet». Brev datert fra Sametinget som uttaler følgende (sitat): «Vi anmoder Hadsel kommune om å legge Sametingets planveileder Veileder for sikring av naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv ved planlegging etter plan- og bygningsloven (plandelen) til grunn i det videre planarbeidet, der dette er relevant. Planveilederen begrunner og konkretiserer hensyn som bør og må tas med i planleggingen for å sikre det samiske 10

12 naturgrunnlaget. Sametinget vil understreke at denne ikke er juridisk bindende som statlige retningslinjer, men veilederen vil være førende for Sametingets deltaking i planarbeid etter plan- og bygningslovens 3-2 tredje ledd, jf pbl. 5-4 tredje ledd». Brev innkommet fra Statens Vegvesen som uttaler følgende (sitat): «Hadsel kommune har forslag til hovedmål for trafikksikkerhetsplanen at «All ferdsel i Hadsel skal skje på en trafikksikker og effektiv måte», samt at kommunen skal godkjennes som en «Trafikksikker kommune». Planprogrammet gir en god beskrivelse av fremgangsmåte for revisjon av Trafikksikkerhetsplanen. Statens vegvesen kan også kontaktes i det pågående arbeidet med revisjon av planen. Som innspill til planprogrammet bør det gjøres en kartlegging av fremkommelighet for alle, mht. universell utforming og utarbeide en tiltaksliste dersom det er behov». Med de forutsetninger, intensjoner og ambisjoner som er nevnt i planprogrammet, ligger det til rette for at kommunen vil få et godt verktøy for å løfte frem trafikksikkerhetsarbeidet til alle nivåer i kommunen». Fakta i saken Det vises til allerede utsendt forslag til planprogram. Vurderinger Sametingets planveileder vil legges til grunn der dette er relevant. Kartlegging av fremkommelighet for alle, mht. universell utforming skal gjøres Punktene er innarbeidet i vedlagte reviderte forslag til planprogram. Konklusjon Rådmannen tilrår formannskapet å gi sin tilslutning til vedlagte planprogram som heretter gir føringer for det videre planarbeidet. 11

13 Behandling i planutvalget : Revisjon av kommunedelplan for trafikksikkerhet forslag til planprogram for offentlig ettersyn Saken behandlet i: Møtedato: Utvalgssaksnummer: Formannskapet /2014 Saksbehandler: Hans Christian Haakonsen Saksmappe: 2014/1809 Forslag til vedtak og politisk behandling Behandling i Formannskapet Formannskapet vedtok enstemmig rådmannens forslag til vedtak. Vedtak i Formannskapet Forslag til planprogram legges ut til offentlig ettersyn i 6 uker. 2. Rådmannen utnevner en bred- og faglig sammensatt arbeidsgruppe som skal bistå administrasjonen i planutformingen. --o0o-- Rådmannens forslag til vedtak: 3. Forslag til planprogram legges ut til offentlig ettersyn i 6 uker. 4. Rådmannen utnevner en bred- og faglig sammensatt arbeidsgruppe som skal bistå administrasjonen i planutformingen. Sakens bakgrunn Hadsel kommunes kommunedelplan for trafikksikkerhet ble vedtatt i kommunestyret og gjort gjeldende for perioden Planen ble rullert i 2014 med vedtak i kommunestyret I den kommunale planstrategien, vedtatt av kommunestyret fremgår at planen skal revideres i En revisjon medfører en fullstendig saksbehandling etter plan- og bygningslovens bestemmelser, noe som innebærer at her må lages et planprogram som beskriver retningen for den videre planleggingen frem til ferdig plan. Fakta i saken Hensikten med kommunedelplan for trafikksikkerhet for Hadsel kommune er å ha et plangrunnlag for arbeidet med økt trafikksikkerhet i kommunen, samt gjennomføre trafikksikkerhetsarbeidet ut fra et prioritert handlingsprogram. Planen er også nødvendig å ha når man søker om trafikksikkerhetsmidler fra fylket. Planen skal bestå av et kunnskapsgrunnlag som er relevant bl.a. en beskrivelse av de lokale forhold og utfordringer man ser. Videre, og som følge av det forannevnte, politiske mål for trafikksikkerhetsarbeidet i kommunen. Innsatsen skal, som nevnt konkretiseres i et handlingsprogram med prioriterte tiltak. Handlingsprogrammet skal rulleres hvert år. Tidligere fungerte hovedutvalget for teknisk som trafikksikkerhetsutvalg. Etter at hovedutvalgene ble nedsatt ble funksjonen overført til formannskapet. 12

14 Vurderinger Litt om dagens situasjon innenfor området: Nåværende kommunedelplan er i fra I denne fremgår det at man i perioden har hatt en lav gjennomføringsgrad, dvs. 25 % i planperioden. Den har heller ikke vært revidert eller evaluert noe som kan tyde på at området tidligere var lavt prioritert. Fra 2011 og frem til i dag har imidlertid dette endret seg i positiv retning: Her kan nevnes Miljøgate på Melbu, gang- og sykkelvei på Sandnes (fylkeskommunalt prosjekt som skal iverksettes), samt en rekke mindre gater. Barn og unge må være en prioritert gruppe. Vi har gode data hvor barn ferdes i gatebildet på Stokmarknes gjennom barnetråkkregistreringene. Imidlertid mangler vi data fra Melbu og Sandnes. Videre må nevnes at vi gjennom kommuneplanens arealdel vet hvor boligveksten vil komme, og derigjennom hvilke gater i Hadsel som må påregnes økt trafikk i fremtiden. Dette er viktige data for det fremtidige trafikksikkerhetsarbeidet. Ut fra kunnskapsgrunnlaget vi har i dag har rådmannen i planprogrammet formulert følgende forslag til hovedmål for planen: «All ferdsel i Hadsel skal skje på en trafikksikker og miljøvennlig måte». Hovedmålet gir retning for den videre planleggingen som også inkluderer lokal kunnskapsinnhenting. Denne kunnskapsinnhentingen kan senere medføre at politikerne ønsker å justere målet. Politikerne oppfordres allerede nå til å drøfte området delplanen er ment å omfatte. Konklusjon Vedlagte forslag til planprogram har tatt utgangspunkt i sentrale, regionale og lokale føringer og eksisterende kunnskap om området. Planprogrammet vil danne et godt grunnlag, og retning for revisjon av kommunedelplanen. Rådmannen vil derfor tilrå at forslag til planprogram vedtas lagt ut til offentlig ettersyn i 6 uker. I tillegg etableres en arbeidsgruppe som skal bistå administrasjonen i planutformingen. Innkomne merknader og innspill vil så bli behandlet av arbeidsgruppa som opprettes og så lagt frem for rådmannen som lager en endelig innstilling til formannskapet/ planutvalget. 13

15 Adresseliste ASPÅSEN BARNEHAGE AVINOR AS BØRØYA BARNEHAGE FORSVARSBYGG FYLKESMANNEN I NORDLAND GRYTTING BARNEHAGE HADSEL HAVN KF HADSEL KOMMUNE Barn og unges representant i plansaker HADSEL KOMMUNE Eldrerådet HADSEL KOMMUNE Innlandet skole HADSEL KOMMUNE - Kommuneoverlegen HADSEL KOMMUNE - Lokalt brannvesen HADSEL KOMMUNE Melbu skole HADSEL KOMMUNE Oppvekstsjef HADSEL KOMMUNE Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne HADSEL KOMMUNE Sandnes skole HADSEL KOMMUNE Stokmarknes skole HADSEL KOMMUNE Strønstad skole HADSEL KOMMUNE Ungdomsrådet HADSEL LENSMANNSKONTOR HOPPENSPRETT BARNEHAGE avd. Melbu HOPPENSPRETT BARNEHAGE avd. stokmarknes INNLANDET BARNEHAGE INNLANDET LOKALUTVALG Kanstadfjord og vestre Hinnøy reinbeitedistrikt LILLE BØRØYA BARNEHAGE LUFTSFARTSTILSYNET MATTILSYNET, REGIONKONTORET NORDLAND MELBU BARNEHAGE MELBU OG OMEGN LOKALUTVALG MIDTRE HÅLOGALAND SIVILFORSVARSDISTRIKT NATURVERNFORBUNDET I VESTERÅLEN NORDLAKS OPPDRETT A/S NORDLAND FYLKESKOMMUNE NORDLAND FYLKESKOMMUNE v/ Trafikksikkerhetsutvalget NORLENSE FISKEBØL NVE, REGION NORD FYLKESMANNEN I TROMS REIMNDRIFTSFORVALTNINGEN RENO-VEST IKS SAMETINGET SJØSTJERNA BARNEHAGE SKRETTING NORWAY, avd. Stokmarknes SOLHEIM BARNEHAGE SØNDRE BARNEHAGE SØR-HÅLOGALAND BISPEDØMMEKONTOR SORTLAND KOMMUNE STATENS VEGVESEN, REGION NORD STATNETT STATSBYGG V/PLANSEKSJONEN STRANDLANDET BARNEHAGE TROLLFJORD KRAFT TROMSØ MUSEUM TRYGG TRAFIKK v/ Harald Heieraas TRYGG TRAFIKK v/ Tore Jeremiassen TUMLEBO BARNEHAGE VÅGAN KOMMUNE VESTERÅLEN REGIONRÅD VESTERÅLEN TURLAG aspasen@barnehage.no post@avinor.no boroya.barnehage@trollfjord.no servicesenter@forsvarsbygg.no postmottak@fmno.no grytting.barnehage@trollfjord.no hadsel.havn@hadsel.kommune.no Gro.Ronning.Nyvold@hadsel.kommune.no Leif.johansen@trollfjord.no innlandet.skole@hadsel.kommune.no barbara.baumgarten-austrheim@hadsel.kommune.no Ketil.ronning@hadsel.kommune.no melbu.skole@hadsel.kommune.no torbjorn.lappegard@hadsel.kommune.no kateadolfsen@yahoo.no sandnes.skole@hadsel.kommune.no stokmarknes.skole@hadsel.kommune.no Stronstad.skole@hadsel.kommune.no ketil.johnsen@hadsel.kommune.no post.mhpd@politiet.no melbu@hoppensprett.no stokmarknes@hoppensprett.no Innlandet.barnehage@hadsel.kommune.no r-marga@online.no karingenrein@gmail.com post@lillebb.no postmottak@caa.no postmottak@mattilsynet.no kjersti.skare@hadsel.kommune.no ragnearonsen@nordland-akademi.no mh.sfd@dsb.no nordland@naturvernforbundet.no Bjarne.johansen@nordlaks.no post@nfk.no trygve.hansen@vegvesen.no firmapost@norlense.no rn@nve.no fmtrpostmottak@fylkesmannen.no post@reno-vest.no samediggi@samediggi.no berit.breines@sjostjernabarnehage.no Elin.Roness@skretting.com solheimbarnehage@trollfjord.no sondre.barnehage@hadsel.kommune.no sor-halogaland.biskop@kirken.no postmottak@sortland.kommune.no firmapost-nord@vegvesen.no firmapost@statnett.no postmottak@statsbygg.no Strandlandet.barnehage@hadsel.kommune.no post@trollfjord.no museumspost@uit.no Heieraas@tryggtrafikk.no Jeremiassen@tryggtrafikk.no bodil.vestgaard@trollfjord.no postmottak@vagan.kommune.no postmottak@vestreg.no vesteralen@turistforeningen.no 14