TILSYNSRAPPORT. Åsane folkehøgskole. Org. nr Saksbehandler: Anita Tøien Johansen Vår dato: Vår referanse: /

Transkript

1 Saksbehandler: Anita Tøien Johansen Vår dato: Vår referanse: /4878 Deres dato: Deres referanse: Åsane folkehøgskole ved styrets leder 5109 Hylkje TILSYNSRAPPORT Åsane folkehøgskole Org. nr Postadresse: Postboks 9359 Grønland, 0135 OSLO Besøksadresser: Schweigaards gate 15 B, Oslo Britveien 4, Molde Parkgata 36, Hamar Telefon: Telefaks: E- post: Internett: Bankgiro: Org.nr.: NO

2 Side 2 av 15 Innholdsfortegnelse Åsane folkehøgskole Org. nr Innledn ing Tema for tilsynet Om gjennomføringen av tilsynet Om tilsynsrapporten Kort om Åsane folkehøgskole Oppnevning og sammensetning av styret Rettslige krav Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Elevråd Rettslige krav Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Selvevaluering og kvalitetssikring Rettslige krav Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Disiplinær - og klagesaker Rettslige krav Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Langkurs Rettslige krav Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Kortkurs Rettslige kr av Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Utdanningsdirektoratets funn

3 Side 3 av Innledning Utdanningsdirektoratet fører tilsyn med skoler godkjent etter lov om folkehøyskoler av 6. desember 2002 nr. 72 (folkehøyskoleloven), jf. delegasjon av 1. februar Folkehøyskolens formål er å fremme allmennutdanning og folkeopplysning, jf. folkehøyskoleloven 1 andre ledd. For å motta stats tilskudd må folkehøyskolen oppfylle en rekke vilkår som oppstilles i folkehøyskoleloven 2. Utdanningsdirektoratet kan iverksette kontroll av grunnlag for beregning av offentlig tilskudd, av at vilkårene for offentlig tilskudd for øvrig er oppfylt og at det offentlige tilskuddet anvendes i samsvar med forutsetningen i loven, forskrifter, rundskriv og tilskuddsbrev, jf. forskrift til folkehøyskoleloven 13, jf. folkehøyskoleloven 6. Brudd på folkehøyskoleloven 2 medfører at skolen ikke fyller vilkåren e for tilskudd og at skolens rett til tilskudd bortfaller, jf. folkehøyskoleloven 3. Utdanningsdirektoratets tilsyn med folkehøyskoler er offentlig myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette. Tilsynet skal være preget av åpenhet, likebehandling, etterprøvbarhet og effektivitet. I denne rapporten presenteres Utdanningsdirektoratets foreløpige vurderinger og konklusjoner i forbindelse med det tilsynet som er ført med Åsane folkehøgskole, i perioden fra og med til og med dags dato.

4 Side 4 av Tema for tilsynet Utdanningsdirektoratet har kontrollert følgende temaer: Oppnevning og sammensetning av styret, jf. folkehøyskoleloven 2 bokstav f. Skolens elevråd, jf. folkehøyskoleloven 2 g. Selvevaluering og kvalitetssi kring, jf. folkehøyskoleloven 2 bokstav h og forskrift til folkehøyskoleloven 14. Organ for behandling av disiplinærsaker og skolens behandling av disiplinær - og klagesaker, jf. folkehøyskoleloven 5 første og tredje ledd. Langkurs, jf. folkehøyskolel oven 2 bokstav d og forskrift til folkehøyskoleloven 4 bokstav a. Kortkurs, jf. forskrift til folkehøyskoleloven 2 bokstav b og 4 bokstav b jf. folkehøyskoleloven 6. Forhold som ikke nevnes i denne rapporten har ikke blitt vurdert av Utdanningsd irektoratet. 1.3 Om gjennomføringen av tilsynet Tilsyn med Åsane folkehøgskole ble åpnet gjennom brev Skolen ble i brevet pålagt å legge fram ulik type dokumentasjon for Utdanningsdirektoratet. Styret har etterkommet Utdanningsdirektoratets pålegg om dokumentasjon. Det ble gjennomført intervju av styremedlemmer, ansatte og elever ved skolen. En foreløpig tilsynsrapport ble sendt til styret I den presenterte Utdanningsdirektoratet sine foreløpige vurderinger og konklusjoner. Styret fikk frist til å komme med eventuelle tilbakemeldinger innen Utdanningsdirektoratet har i brev datert mottatt styrets kommentarer til den foreløpige tilsynsrapporten. Kontrollen er avgrenset til plikter etter folkehøyskoleloven, fors krift til folkehøyskoleloven, samt forvaltningsloven. Rettslige plikter etter annen lovgivning har ikke vært gjenstand for kontroll. I de tilfeller Utdanningsdirektoratet konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt betegnes dette som lovbrudd. Lovb rudd er forhold som er i strid med krav som følger av folkehøyskoleloven og forskrifter gitt med hjemmel i denne. I egenskap av å være øverste ansvarlig organ etter folkehøyskoleloven 2 bokstav f, første punktum er det skolens styre som er adressat for t ilsynet. 1.4 Om tilsynsrapporten Tilsynsrapporten som nå oversendes skolen er utformet på bakgrunn av opplysninger som blant annet framkommer i: innsendt dokumentasjon fra styret/skolen (se oversikt i vedlegg) informasjon på skolens nettsted skolens selvevalueringsrapport intervju med skolens styre, ansatte og elever

5 Side 5 av Kort om Åsane folkehøgskole Åsane Folkehøgskole ligger i Bergen kommune i Hordaland. Skolen har syv langkurs: skriveverksted, hestesport, kina & kampsport, kunstlinje, Latin - Amerikalinje, vokallinje og teaterlinje, samt en rekke kortkurs. Utdanningsdirektoratet har ikke tidligere ført tilsyn med skolen.

6 Side 6 av Oppnevning og sammensetning av styret 3.1 Rettslige krav Folkehøyskoler godkjent etter folkehøyskoleloven skal ha et styre som øverste ansvarlige organ, jf. folkehøyskoleloven 2 bokstav f, første punktum. Styret skal blant annet føre tilsyn med skolens drift, samt ansette og si opp skolens personal, jf. folkehøyskoleloven 2 bokstav f, siste punktum. Skolens eiere bestemmer sammensetningen av styret, jf. folkehøyskoleloven 2 bokstav f, andre punktum. Det vil si at eieren velger de representanter som skal være styrets medlemmer. Hvordan dette skal gjøres i praksis, vil vanligvis fremgå av skolens vedtekter. I tille gg skal skolens elever og ansatte skal være sikret representasjon i skolens styre, jf. folkehøyskoleloven 2 bokstav f, tredje punktum. Elevene og de ansatte skal selv velge sine representanter. De ansattes representant skal være valgt av alle skolens ans atte. Alle representantene skal ha tale -, forslags - og stemmerett i møtene, jf. folkehøyskoleloven 2 bokstav f, fjerde punktum. For at disse rettighetene skal være reelle må alle styremedlemmene innkalles til styremøtene, og møtene må avholdes på et tids punkt og et sted som er tilgjengelig for styremedlemmene. Blant annet vil innkallinger og referat fra møtene kunne dokumentere at alle styremedlemmene er innkalt til styremøtene, at styret fører tilsyn med skolens drift og at det er styret som faktisk anse tter og sier opp skolens personal. 3.2 Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Åsane folkehøgskole har et styre som er skolens øverste ansvarlige organ. Styrets sammensetting er fastsatt av IOGT, som er skolens eier. Opplysningene om styrets sammensetting som skolen sendte inn i forbindelse med tilsynet stemte ikke med registreringen i Brønnøysundregisteret, men Utdanningsdirektoratet har fått dokumentasjon som viser at dette nå er rettet. Protokoll for personalmøtet på Åsane folkehøgskole vis er at alle de ansatte ved skolen er med på å velge ansattrepresentanten, og referat fra skolens valg av elevråd viser at elevene har valgt sin representant. Dette bekreftes av intervjuene. Alle styrets representanter mottar innkallinger og saksdokumenter t il styremøtene, og dett e sendes ut i forkant av møtene. Alle representantene har tale -, forslags -, og stemmerett i møtene. Dokumentasjonen bekrefter at det føres referat fra møtene, og alle representantene mottar kopi av referatene. Styret er beslutningsdy ktig dersom over halvparten av medlemmene er til stede. Styreprotokollene viser at det ikke har vært avholdt styremøter der færre enn halvparten av styremedlemmene har møtt. Styremøtene avholdes vanligvis på skolen, men dersom det skulle bli aktuelt å avho lde de et annet sted har skolen et system for å sørge for at også elevrepresentanten får skyss til møtelokalet. Elevrepresentanten er fritatt fra undervisningen for å delta på styremøtene.

7 Side 7 av Elevråd 4.1 Rettslige krav Skolen skal ha et elevråd, jf. folkeh øyskoleloven 2 bokstav g, første punktum. Elevrådet skal velges av elevene selv. 4.2 Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Utdanningsdirektoratet har mottatt referat fra valg av elevråd for og skolens rutiner for valg av elevråd. Det fremgår av dokumentasjonen at Åsane folkehøgskole har opprettet et elevråd og at rådet er valgt av elevene. Dette ble også bekreftet i intervjuene. 5. Selvevaluering og kvalitetssikring 5.1 Rettslige krav Folkehøyskolene har stor frihet når det gjelde r organisering og faglig innhold. Skolen må imidlertid ha et bevisst forhold til organisering og drift. Etter forskrift til folkehøyskoleloven 14 skal alle folkehøyskoler blant annet utarbeide dokumentasjon som klargjør og definerer skolens verdigrunnlag og målsetting. I NOU 2001:16 side 38 står det at «[b]ehovet for å legitimere bruk av offentlige midler er en av hovedbegrunnelsene for å etablere systemer for kvalitetsutvikling og evaluering». Utvalget sier at skolene tydeligere vil ansvarliggjøres når det gjelder egen måloppnåelse ved innføring av krav til selvevaluering. Skolen skal utarbeide en prosedyre for selvevaluering og kvalitetsutvikling, jf. folkehøyskoleloven 2 bokstav h. Skolens ansatte og elever skal sikres medvirkning i dette arbeidet. I praksis innebærer dette at hele skolen må involveres i arbeidet, slik at ikke dette blir en oppgave som kun skolens ledelse arbeider med. Det foreligger ikke krav om at selvevalueringen skal gjennomføres på en bestemt måte, dette er det opp til den enkelte skole å selv vurdere. I Ot.prp. nr. 79 side 27 sies det at «Det er selve utviklingsaspektet ved skoledriften som skal vektlegges i dette arbeidet.». Skolen skal også utarbeide en årlig selvevalueringsrapport, jf. folkehøyskoleloven 2 bokstav h og forskrift til folkehøyskoleloven 14. Rapporten skal innen 1. juni oversendes til departementet ved Utdanningsdirektoratet. Rapporten skal være offentlig tilgjengelig. 5.2 Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Utdanningsdirektoratet har mot tatt en utredning om Åsane folkehøgskoles arbeid med selvevaluering og kvalitetssikring, skolens prosedyre for selvevaluering og kvalitetssikring, samt skolens definering av verdigrunnlag og målsetting. Dokumentasjonen viser at Åsane folkehøyskole har pros edyrer for å evaluere egen virksomhet og kvaliteten i eget arbeid. Dette ble bekreftet i intervjuene. Selvevaluering er et tema som jevnlig tas opp i styremøtene. I tillegg til det løpende arbeidet har skolen også hatt større evalueringsprosjekter. I 2013 er for eksempel skolen engasjert i et utviklingsprosjekt som har som mål å legge grunnlaget for å utvikle nye linjetilbud frem mot år 2030.

8 Side 8 av 15 I tillegg til evaluering gjennom møteaktivitet ved skolen er de ansatte involvert i skolens arbeid med selvevaluerin g ved å levere skriftlige vurderinger av undervisningen etter hvert skoleår. Det er opp til hver enkelt lærer hvordan disse vurderingene utarbeides. Intervjuene viser at lærerne bruker både samtaler med elevene og evalueringsskjemaer for å få tilbakemeldin ger. I tillegg har skolen to større skriftlige elevundersøkelser i året som er anonyme. Deltakerne på kortkurs får også mulighet til å bidra i evalueringsarbeidet. På lengre kurs fyller deltakerne ut et evalueringsskjema. På kortere kurs har skolen samtal er med deltakerne og kursledere for å få tilbakemeldinger. Før skolestart og etter skoleslutt gjør skolen en totalevaluering av egen virksomhet. Neste skoleår planlegges ut fra tilbakemeldingene skolen har fått i evalueringsarbeidet. Tiltak basert på evalu eringene gjennomføres også jevnlig gjennom året. Skolen utarbeider en årlig selvevalueringsrapport, som sendes til Utdanningsdirektoratet innen 1. juli. Rapporten er offentlig tilgjengelig, og trykkes opp og gis til eierorganisasjonen, lærerne og andre som måtte ønske å se den. Åsane folkehøyskole har klargjort og definert sitt verdigrunnlag og målsetting. Både skolens ansatte og elevene er godt kjent med verdigrunnlaget og målene. 6. Disiplinær - og klagesaker 6.1 Rettslige krav Folkehøyskolene er gitt stor frihet til å bestemme intern organisering når det gjelder råd og organer 1. Det følger imidlertid av folkehøyskoleloven 5 at disiplinærsaker skal behandles i et disiplinærråd opprettet av styret. Dette er gjort for å beskytte elevenes rettigheter ved utvisning og bortvisning. Rådet skal sikre at det etableres prosedyrer som sikrer bred og grundig behandling ved skolen før slike vedtak fattes. Disiplinærrådet skal behandle alle disiplinærsaker ved skolen. I merknadene til den gamle folkehøyskoleloven går det frem at dette innebærer alle saker om bortvisning og utvisning. Bortvisning betyr at eleven vises bort fra skolens område for en avgrenset periode, mens ved utvisning mister eleven skoleplassen for resten av kurset. Dette er alvorlige sanksjoner for elevene, og det er derfor de er gitt særskilte saksbehandlingsregler 2. Disiplinærreaksjoner skal bare brukes ved brudd på regler eleven kjente til, eller normalt skulle ha kjent til. Det er skolens ansvar å informere om disse, slik at eleven vet hvilke regler som gjelder og hvilke sanksjoner som finnes 3. Skolen er gitt stor grad av selvbestemmelsesrett når det gjelder organiseringen av egen skolehverdag, herunder regler for elevenes atferd. Siden bruk av disiplinærtiltak innebærer et inngrep i elevenes personlige autonomi er det likevel et krav at elevene kan forutberegne sin egen rettsstilling og vernes mot usaklig forskjellsbehandling og bruk av vilkårlige tiltak. For å sikre betryggende saksbehandling i forbindelse med utvisning og bortvisning, er det fastsatt at avgjørelser om bortvisning eller utvisning er enkeltvedtak, jf. folkehøyskoleloven 5 tredje ledd. Forvaltningslovens regler om saksbehandling av enkeltvedtak gjelder derfor for denne typen saker. Dette innebærer blant annet at vedtaket skal gj øres skriftlig, jf. forvaltningsloven 23. Underretningen skal være 1 Ot.prp.nr. 79 ( ) jf. NOU Norsk lovkommentar Norsk lovkommentar 2002 jf. NOU 2001: 16 punkt 5.4

9 Side 9 av 15 begrunnet jf. 24, og gi informasjon om klageadgang, klagefrist, klageinstans og den nærmere fremgangsmåte ved klage, samt om retten etter 18, jf. 19 til å se sakens dokumenter, jf. 27 tredje ledd. Eleven som vedtaket gjelder skal også gis forhåndsvarsel og mulighet til å uttale seg før vedtaket treffes, jf. 16. Det går videre frem av folkehøyskoleloven 5 at saker som avgjøres av disiplinærrådet skal kunne påklages til styret. Formålet med en slik klageadgang er å sikre elevenes rettssikkerhet, ved å gi rett til en uavhengig totrinnsvurdering av disiplinærsaken. Dersom denne retten skal bli virkelig, forutsetter det at styrets behandling av klagesaken er reell og uavhengig. Styre t må derfor gjøre en selvstendig vurdering av disiplinærsaken, og medlemmene av styret kan ikke være de samme som behandlet saken i disiplinærrådet. 6.2 Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Åsane folkehøgskole har et ordensreglement som reg ulerer forutsetningene for disiplinærreaksjoner. Reglementet sendes ut til elevene sammen med svarslippen som elevene må signere før skolestart. Skolen bruker også tid i oppstartsuka på å gjennomgå reglementet og konsekvenser av at reglementet brytes. Ders om det blir nødvendig har også skolen presisert eller minnet om reglene på møter med elevene i løpet av året. Utdanningsdirektoratet mener derfor at Åsane folkehøgskole har gjort ordensreglementet godt kjent for elevene. Dokumentasjonen viser at Åsane folk ehøgskole har et disiplinærråd som er fastsatt av styret. Rådet består av alle de pedagogisk ansatte ved skolen (lærerrådet). Rådet behandler alle større disiplinærsaker, i hovedsak saker som gjelder rusmisbruk. Mindre alvorlige brudd på ordensreglementet blir behandlet av den læreren som oppdager det. Før saken går til disiplinærrådet vil skolen, litt avhengig av hvor alvorlig disiplinærsaken er, forsøke samtaler med klasselærer (med eller uten skriftlig referat), samtaler med assisterende rektor eller skr iftlig varsel. Fravær registreres daglig i skolens egne systemer. Assisterende rektor gjennomgår ukentlig fraværet og leverer en oppsummering til klasselærerne. Klasselærerne er ansvarlige for å informere elevene om hvor mye fravær de til enhver tid har. Dersom noe er ført feil kan elevene si ifra til klasselæreren, som gir beskjed til assisterende rektor om å rette det opp. Har en elev mye fravær vil personalet forsøke å snakke med eleven og finne løsninger for å forhindre videre fravær. Dersom dette ikke fungerer kan det være aktuelt å ta saken videre til disiplinærrådet, men intervjuene viste at dette ikke er vanlig. Det bekreftes også av de disiplinærvedtakene Utdanningsdirektoratet har gjennomgått. Det er bare disiplinærrådet som gjør vedtak om bortvis ning eller utvisning. Det gikk frem av intervjuene at elevene får mulighet til å uttale seg for disiplinærrådet. Elevene har også mulighet til å legge frem saken sin for elevrådet, som eventuelt kan uttale seg på vegne av eleven i disiplinærrådet. Vedtak om bortvisning eller utvisning fattes skriftlig. I de ti vedtakene som skolen sendte inn i forbindelse med tilsynet går det frem at eleven informeres om hva vedtaket går ut på og begrunnelsen for vedtaket, men vedtakene gir ikke informasjon om elevens klag erett, klagefristen eller den nærmere fremgangsmåten for klage. Åsane folkehøyskole vedt ok imidlertid en ny mal for disiplinærrådsvedtak om bortvisning og utvisning, som ble innført fra oppstarten av skoleåret 2013/2014. Malen tilfredsstiller kravene i forvaltningsloven 27 tredje ledd. Skolen har sendt inn dokumentasjon som viser at malen er blitt gjort til en del av skolens implementerte praksis og er blitt tatt i bruk, blant annet i et vedtak datert 17. september Utdanningsdirektoratet har

10 Side 10 av 15 derfor kommet til at skolens praksis for vedtak om bortvisning og utvisning er endret, og nå er i samsvar med forvaltningslovens saksbehandlingsregler. Selv om det ikke går frem av de skriftlige vedtakene, viste intervjuene at elevene har klagerett til styret. De blir informert om dette muntlig når de får avgjørelsen i bortvisnings - eller utvisningssaken. Klagemuligheten er ikke benyttet de siste to årene. Utdanningsdirektoratet har derfor ikke grunnlag for å vurdere om skolens praksis i klagesaker er i samsvar med loven. Oppsummering og konklusjon Åsane folkehøyskole har et ordensreglement som er kjent for elevene. Skolens disiplinærutvalg behandler alle saker om bortvisning og utvisning og disiplinærrådets avgjørelse kan påklages til skolens styre, jf. folkehøys koleloven 5 første ledd. Avgjørelser om bortvisning og utvisning fattes som enkeltvedtak og skal inneholde informasjon om elevenes klagerett, klagefristen, den nærmere framgangsmåten for klage eller elevens rett til innsyn i sakens dokumenter. Dette er i samsvar med forvaltningslovens saksbehandlingsregler, jf. folkehøyskoleloven 5 tredje ledd jf. forvaltningsloven 27 og Langkurs 7.1 Rettslige krav Folkehøyskolenes langkurs er regulert av folkehøyskoleloven 2 bokstav d og forskrift til folkehøyskoleloven 4 bokstav a, jf. folkehøyskoleloven 6. Hoveddelen av skolens virksomhet, minimum 50 %, skal være langkurs, jf. folkehøyskoleloven 2 bokstav d. Langkursene skal ha et undervisningsprogram på minst 24 timer per uke. Normalt skal und ervisningen være på minst 4 timer per dag og lørdag skal normalt regnes som en skoledag. Langkursene skal gå over minst 95 dager, fordelt over minimum 16,5 uker. Maksimalt elevantall på langkurs kan ikke overstige 120 % av internatkapasiteten ved skolen. Det er den internatkapasiteten som er fastsatt av departementet som skal legges til grunn for maksimalt elevantall. Skolen skal ha et system for registrering av kurs jf. forskrift til folkehøyskoleloven 12 annet ledd, første punktum, jf. folkehøyskolelove n 6. Systemet skal være av en slik art at det enkelt skal kunne legges under kontroll. 7.2 Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Åsane Folkehøgskole har sju langkurs, som alle varer i mer enn 95 dager, fordelt på minst 16,5 uker. Disse kur sene er: hestesport, skriveverksted, kina/ kampsport, teaterlinje, Latin -Amerikalinje, kunstlinje og musikk vokal. Mer enn 50 prosent av den samlede virksomheten ved Åsane Folkehøgskole er langkurs og elevtallet overgår ikke 120 % av internatkapasiteten. Elevene på langkurs har et undervisningsopplegg på undervisningstimer på linjefagene per uke. I tillegg har de en rekke fellesfag og valgfag. Det totale timeomfanget er på mer enn 24 timer per uke og lørdag regnes normalt som skoledag. Skolen har norm alt minst fire undervisningstimer per dag.

11 Side 11 av 15 Åsane Folkehøgskole bruker NAVI sitt system for registrering av kurs. Ved kursstart leverer deltakerne inn et deltakerskjema. I tillegg til fraværslister og kursprogram føres all informasjonen inn i skolens databa se i NAVI. Dette systemet er av en slik art at det enkelt kan legges under kontroll. 8. Kortkurs 8.1 Rettslige krav Kortkurs reguleres av forskrift til folkehøyskoleloven 4 bokstav b, jf. folkehøyskoleloven 6. Undervisningsomfanget på kortkurs skal være på minst 12 timer, og normalt minst 4 timer hver dag. De skal vare i minimum to dager og maksimum nittifire dager, jf. forskrift til folkehøyskoleloven 2 bokstav b. Maksimalt kan elevtallet på enkeltkurs være på 120 prosent av internatkapasiteten, j f. forskrift til folkehøyskoleloven 4 bokstav b. Det er den internatkapasiteten som er fastsatt av departementet som skal legges til grunn for maksimalt elevantall. Det er den enkelte skole som har det pedagogiske og praktiske ansvaret for alle kurs. På kortkurs må skolens personale ha minst 25 prosent av undervisningen på hvert enkelt kurs, jf. forskrift til folkehøyskoleloven 4 bokstav b, siste ledd, siste punktum. Tilskuddsberettiget undervisning skal som hovedregel foregå i Norge, med deler av under visningen kan legges utenlands dersom dette skjer etter et pedagogisk forsvarlig opplegg. For kurs som har reising, både i Norge og i utlandet, som en del av opplegget krever loven også at reisingen settes inn i en pedagogisk sammenheng. I tilknytning til disse kursene skal elevene utføre forarbeid og etterarbeid på skolen. Skolen har stor frihet til å bestemme innholdet i dette for - og etterarbeidet, men i lys av folkehøyskolenes formål, som er å fremme allmenndanning og folkeopplysning, må det kunne sette s et visst krav til pedagogisk innhold. En må som et minstekrav kreve at reisen innebærer kunnskapstilegnelse som en del av opplegget, og at dette må knyttes sammen med kursets forarbeid og etterarbeid. Dette kravet ble presisert av lovgiver i 2005 for å sikre at slike kurs skiller seg fra kurs som turoperatører og idretts - og friluftsorganisasjoner tilbyr. Presiseringen innebærer en innskjerping av kravet i forhold til den tidligere loven. Etter dagens ordlyd er det klart at skolen ved kurs som inneholder reising må gjennomføre for - og etterarbeid på skolen. Skolen skal ha et system for registrering av kurs jf. forskrift til folkehøyskoleloven 12 annet ledd, første punktum, jf. folkehøyskoleloven 6. Systemet skal være av en slik art at det enkelt skal kunne legges under kontroll. 8.2 Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Alle kortkurs som fremdeles er aktuelle på Åsane folkehøgskole har et undervisningsomfang på minst 12 timer, med minst 4 timer undervisning hver dag. Alle kortkursene var er mer enn to og mindre enn 94 dager. Maksimalt elevantall på kortkurs er på 120 % av internatkapasiteten. Tilskuddsberettiget undervisning foregår som hovedregel i Norge. Åsane folkehøgskole har hvert år et reisekurs. I 2012 arrangerte skolen en kulturrei se til Wien og Bratislava. I 2013 ble det arrangert en kulturreise til Dresden og Berlin. Det går frem av kursprogrammene at kursene er satt inn i en pedagogisk sammenheng. Dette

12 Side 12 av 15 ble bekreftet av intervjuene. Skolen legger opp til forarbeid og etterarbeid på skolen i forbindelse med kursene. I tillegg har skolen hvert år et festspillkurs. På dette kurset har skolens ansatte minst 25 % av undervisningen. I tillegg gikk det frem av intervjuene at skolens ansatte er med på organiseringen og gjennomføringen av kurset. Skolen holder også en rekke kurs for kor. Utdanningsdirektoratet har gjennomgått kursprogrammet for de kursene som har blitt holdt i 2012 og frem til tilsynet ble åpnet i Dokumentasjonen viser at minst 25 % av undervisningen ble holdt av skol ens personale. Dette er i samsvar med forskrift til folkehøyskoleloven 4 bokstav b, siste ledd, siste punktum. Åsane folkehøgskole registrerer alle kurs og elver i folkehøyskolenes informasjonssystem NAVI. NAVI benyttes også til fraværsregistrering av elevene. 9. Utdanningsdirektoratets funn Tilsynet har, innenfor de tema og avgrensninger som er nevnt under punkt 1.2, ikke avdekket lovbrudd på skolen som kunne gi grunnlag for reaksjon etter folkehøyskoleloven. Tilsynet med Åsane folkehøgskole anses med dette for å være avsluttet. Styret har rett til innsyn i sakens dokumenter, jf. forvaltningsloven 18. Med hilsen Bente Barton Dahlberg avdelingsdirektør Anita Tøien Johansen rådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent.

13 Side 13 av 15 Vedlegg 1: Liste over dokumentasjon sendt inn av skolen Vedtekter Opplysninger om hvem som utgjør skolens styre Referat fra generalforsamling eller lignende som viser valg av styremedlemmene Skolens retningslinjene for valg av styremedlemmer Kopi av møteinnkallingene og referat ene fra styremøtene de to siste årene Dokumentasjon som viser hvordan de ansattes representant i styret er valgt Dokumentasjon som viser hvordan elevenes representant i styret er valgt Redegjørelse for og/eller skolens rutiner for valg av elevråd Referat fra møte som valgte elevråd Oversikt over elevrådets medlemmer Redegjørelse om skolens arbeid med selvevaluering og kvalitetssikring Skolens prosedyre for selvevaluering, kvalitetssikring og kvalitetsutvikling Skolens verdigrunnlag og målsetning Redegjørels e for skolens rutiner for behandling av klagesaker Referat fra styremøtet som etablerte organ for behandling av disiplinærsaker Oversikt over medlemmer av organ for behandling av disiplinærsaker Kopi av sakspapirer for behandling av disiplinærsaker de to siste år Redegjørelse for skolens rutiner for behandling av disiplinærsaker Kopi av de ti siste vedtakene om disiplinærtiltak (anonymisert) Skolens ordensreglement og eventuelle andre regler som regulerer elevenes orden og oppførsel eller inneholder tiltak som kan benyttes ved uønsket atferd Klage på vedtak om disiplinærtiltak og styrets vedtak for de siste to årene (anonymisert) Oversikt over langkurs som tilbys for inneværende skoleår, med kursplaner (hvor antall timer/dager undervisning fremkommer) for hv ert enkelt kurs Dokumentasjon på at skolen har et tilfredsstillende system for registrering av kurs Oversikt over langkurs som ble gjennomført foregående skoleår, med kursplaner (hvor antall timer/dager undervisning fremkommer) for hvert enkelt kurs Oversi kt over internatkapasitet for inneværende og foregående skoleår Dokumentasjon på at skolen har et tilfredsstillende system for registrering av kurs Oversikt over gjennomførte kortkurs foregående skoleår, med kursplan (hvor antall timer/dager undervisning fremkommer), kursholdere og eventuelt undervisningsmateriell

14 Side 14 av 15 Oversikt over internatkapasitet for inneværende og foregående skoleår Oversikt over kortkurs som tilbys for inneværende skoleår, med kursplan (hvor antall timer/dager undervisning fremkommer), kur sholdere og eventuelt undervisningsmateriell Oversikt over skolens personell Alle kontrakter som skolen har inngått med lærere på kortkurs de siste to år Alle gjeldende kontrakter med lærere på kortkurs

15 Side 15 av 15 Vedlegg 2: Liste over personer som er intervjuet - Fire elever/ deltakere - Styreleder Øyvind Nossum - Rektor Bjørn Berentsen - Assisterende rektor Thorbjørn Thorsen - Lærer Andreas Friis Jørgensen - Lærer Annlaug Hus