Saksnr Utval Møtedato 066/14 Formannskapet K2-F00, K2-G00

Transkript

1 Årdal kommune Sakspapir Saksnr Utval Møtedato 066/14 Formannskapet Sakshandsamar: Rigmor Svanberg Arkiv: K1-100, K2-F00, K2-G00 Arkivsaksnr. 14/333 Revisjon helse- og omsorgsplan Saka gjeld Rullering av helse- og omsorgsplanen. Framlegg til endringar vert lagt ut på høyring. Bakgrunn Før den nye overordna helse- og omsorgsplanen vart vedteken i 2012, vart det gjennomført ein omfattande arbeids- og høyringsprosess i kommunen. Planen byggjer på ein føresetnad om utbygging av Seimsdal sjukeheim i 2013/2014, noko som opna for både strukturelle og organisatoriske endringar av eldreomsorga. Kommunen treng no ein ny plan som tar høgde for dei endringane som har oppstått i tida etter, med mellombels løysingar. Tidshorisont minimum 5 år. Endringane er i hovudsak knytt til eldreomsorg. Aldersutvikling med fleire eldre, fleire demente og samhandlingsreforma med tidleg utskriving av ferdigbehandla pasientar, påverkar tenestebehovet i stor grad. Særleg merkbart er behovet for langtidsplassar i sjukeheim og pasientar med behov for korttidsplass etter sjukehus opphald og rehabilitering. Erfaringar frå 2012 og 2013 tyder på eit behov for korttids-, rehabiliterings- og avlastingsplassar i kommunen, dette har ma samanheng med låg dekningsgrad i sjukeheimsplassar. Samstundes skal det vere fokus på førebygging og folkehelse, desse tiltaka er i hovudsak ikkje knytt opp til utbygginga av institusjonsplassar. Dei sentrale grepa i planen er framleis som i opphavleg plan. Saka vil difor ha med ei kort oppsummering av dei tiltaka som er gjennomført eller i ferd med å gjennomførast i samsvar med planen. Visjonar og mål er uendra: VISJON «Gode levevilkår med aktivitet og deltaking, tryggleik og omsorg»

2 7.2 HOVUDMÅL Alle innbyggjarane med eit fagleg definert behov for kommunale helse- og omsorgstenester skal få naudsynte førebyggjande tenester, rehabilitering, behandling, pleie- og omsorg. Gjennomførte eller starta tiltak 1. Gjennomgang av organisasjonsstrukturen Gjennomført endringar i organiseringa av spesialomsorg 2. Legeteneste og fysioterapiteneste Må aukast for å møte krava i samhandlingsreforma. Etablering av kommuneoverlegefunksjon var høgt prioritert i alle høyringssvar. Kommunen har fått eit eingongstilskot på som må nyttast i 2014 til å styrke legetenesta. Dette kjem som eiga sak. 3. Etablering av frisklivsentral Etablert som prosjekt i 2013, sjå parallell sak med evaluering og tilråding. 4. Betre tverrfagleg innsats for barn og unge Prosjektet er inne i sitt andre år, omfattar barnehagar, skular, psykisk helse, barnevern og helsesøstertenesta. Avsluttast Gjennomgang av rutinar og system for tildeling av tenester Fokusområde særleg i spesialomsorg Samlokalisering av legesenter og inngå i samarbeid om interkommunal legevakt Gjort vedtak og prosessar i gang. 7. Alternative turnusar Er i stor grad gjennomført i spesialomsorg. For eldreomsorg er tilbakemeldingar at dette er vanskeleg å få godkjenning til frå fagorganisasjonar. Vert arbeidd vidare med. 8. Tilbod om heimebesøk Alle innbyggjarar får tilbod om heimebesøk det året dei fyller 80 år. Fokus er fallførebygging, tryggleik og informasjon. Tenesta vert no gjennomført av frivilleg i regi av Frivillegsentralen, tidlegare utført av ergoterapitenesta. 9. Styrke demensomsorga Utvide dagaktivitetstilbod til heimebuande med demensproblematikk. Sjå parallell sak. 10. Legge til rette for frivilleg innsats og samspel Starta prosjekt 3F (folkehelse, frivillegsentral og frisklivsentral). Samlokalisering i Gamleskulen med NAV som samarbeidspart.

3 Drøfting Eldreomsorg Dei største utfordringane per i dag finn me i eldreomsorg og tilstrekkeleg kapasitet til å yte forsvarlege tenester på rett tenestenivå. I ein periode på 5 10 år må det påreknast at talet på institusjonsplassar ikkje kan aukast, samstundes får kommunen fleire eldre over 80 og 90 år. Aldersutviklinga i Årdal år år >90 år Endring Endring Endring Endring SSB 2011 Som det kjem fram over vert det sterk vekst i aldersgruppene år og over 90 år i den neste 10 års perioden. Kommunen må difor tenkje alternative løysingar for å sikre forsvarlege tenester på rett nivå i same tidsrom. Sjølv om eldre i dag er friskare enn tidlegare, er førekomsten av sjukdom stigande med stigande alder. Td er førekomsten av demens i aldersgruppa år 0,9 %, stig til 17,6 % i aldersgruppa år og frå 90 år og oppover har 40,7 % utvikla sjukdomen (St.meld.25). ÅBO er i dag bufferen i pasientflyten frå sjukehus med sine 9 tryggleiksrom. Behovet for korttidsplassar er fram til no dekka i institusjonane i tillegg til ÅBO. Årdal har ei eldreomsorg der heimetenester er vektlagt og høvesvis låg institusjonsdekking, då stig behovet for avlasting, korttid og rehabiliteringsplassar. Utvida dagtilbod for demente vil vere eit godt tiltak for å avlaste pårørande slik at behovet for både kort- og langtidsplass kan utsetjast. Alternative mellombels løysingar 1. Etablere langtids institusjonsplassar på ÅBO: - utvide til 11 plassar, tre nye omsorgsbustader får nye føremål - flytte pasientar frå Årdal sjukeheim/ tilby nye pasientar langtidsplass på ÅBO - bruke 12 plassar på Årdal sjukeheim til korttid, avlasting og rehabilitering - drifte desse som institusjonsplassar med døgnbemanning, integrert drift med heimesjukepleia på Tangen - må opprette tilsynslege funksjon på ÅBO 2. Vere på ÅBO med 11 plassar til korttid og rehabilitering - utvide med to plassar - ta i bruk heile 2.etg. (mot Hestetun gartneri) til korttid, dvs tre nye omsorgsbustader - drifte som omsorgsbustader med døgnbemanning, eller institusjon - opprette tilsynslegefunksjon

4 3. Halde fram på ÅBO med 9 plassar som no - korttid-, rehabilitering og ferdigbehandla pasientar - drifte som omsorgsbustader med døgnbemanning, eller institusjon - ta i bruk to omsorgsbustader til medisinrom, lager og treningsareal for pasientar i rehabilitering - etablere tilsynslegefunksjon 4. Etablere 6 øyremerkte rehabiliterings- og avlastingsplassar på Årdal sjukeheim, redusere til 7 somatiske korttidsplassar på ÅBO - ÅS er tilrettelagt for tett oppfølging av rehabiliteringspasientar og opnar for reindyrka rehabilitering med ei personalgruppe som får utvikle spisskompetanse, og følgjeleg meir målretta og effektiv behandling - avslutte bruken av dobbeltrom på Årdal sjukeheim - somatisk sjuke pasientar får tilbod på ÅBO; terminal pleie, ferdigbehandla pasientar, smertelindring osb. - drifte ÅBO som omsorgsbustader med døgnbemanning, eller institusjon - etablere tilsynslegefunksjon 5. Redusere til 7 faste korttids- og rehabiliteringsplassar på ÅBO - ein omsorgsbustad som no er i bruk som tryggleiksplassar vert teke i bruk til medisinrom og treningsareal - føreset drift av 5 senger i Sogn LMS, Lærdal - drifte ÅBO som omsorgsbustader med døgnbemanning, eller institusjon - etablere tilsynslegefunksjon 6. Stenge eksisterande tiltak på ÅBO eller AD bustader. - pasientane må då sendast direkte heim og krev auka ressursar i heimetenestene og fysio/ergoterapi til oppfølging i heimen. Det er berre dei fem første alternativa som er vurdert aktuelle for å sikre forsvarlege helse- og omsorgstenester til brukarane i eldreomsorg. Alternativ seks vil medføre ein for stor reduksjon av tenestetilbodet til ei brukargruppe som er i stadig vekst, jfr utviklinga blant dei eldste eldre. Alternativ 1 Etablering av langtidsplassar i sjukeheim på ÅBO og flytting av korttid-, rehabiliterings- og avlastingsplassane til Årdal sjukeheim, kan framstå som det beste og mest driftseffektive alternativet, dersom det er pasientar i rehabilitering som er i fokus. Årdal sjukeheim har tilrettelagte lokale og trenings/behandlingsutstyr for rehabilitering, der det er enklare å gje tett oppfølging av pasientane både individuelt og gruppevis. Bakgrunnen for endringa er å sikre tilbod til alle pasientar med behov for korttidsopphald, td smitte behandlingar, smertebehandling, kreftsjuke og pleie ved livets slutt eller i påvente av langtidsplass i sjukeheim. Alternativet medfører dei mest omfattande konsekvensane både for pasientar, pårørande og tilsette. Ei flytting vil nok opplevast negativt av pasientar som er sårbare for all endring, truleg vil mange pårørande også motsetje seg flytting. Skal endringa gjerast ved naturleg avgang vil prosessen og effekten av driftsendringa ta svært lang tid. På den andre sida erfarer eldreomsorg for tida ein vesentleg nedgang i behovet for institusjonsplassar, både lang- og

5 korttid. Truleg er dette ein naturleg variasjon som ikkje vil vedvare, men ei endring vil ha mindre konsekvensar no enn i periodar med overbelegg og stor pasientpågang. Konsekvensane for tilsette i både heimesjukepleie og institusjon vil vere omfattande, då det må sikrast nødvendig og tilpassa kompetanse der tenesta vert ytt, det er stor skilnad på oppgåver i ei avdeling med rask inn- og utskriving og aktiv behandling og undersøking av pasientar, samanlikna med ei avdeling med lite endring i pasientbelegget. Alternativ 2 og 3 Vere på ÅBO som no med 9/evt 11 plassar til korttid og rehabilitering og ferdigbehandla pasientar frå sjukehus. Tilbod om avlasting i sjukeheim. Erfaring frå 2013 viser overvekt av somatisk sjuke pasientar og færre rehabiliterings pasientar i korttidsplassane. ÅBO har frå 2011 vore nytta til korttidsopphald, omsorgsbustader er ombygde og tilrettelagt til tryggleiksrom. Det er kjøpt inn utstyr til undersøking og tilsette har fått opplæring i bruk av dette, dei har opparbeidd seg erfaringskompetanse knytt til observasjon, aktiv behandling og tiltak. Pasientane som får tilbod her har opphald i ein avgrensa periode med intensiv behandling og pleie, og har andre omsorgsbehov enn langtidspasientar i sjukeheim. Dette er bakgrunnen for høgare sjukepleiardekning enn i institusjonane, med sjukepleiar på alle vakter og assistanse frå heimesjukepleia ved behov. Pasientbelegget og omfattande hjelpe- og behandlingsbehov har vist seg å krevje auka bemanning på dag- og kveldstid for å sikre forsvarlege tenester. Jfr revidert budsjett Ei vidareføring med 9 plassar vil krevje at ytterlegar ein omsorgsbustad må omgjerast til lager av utstyr (brannvern krav), medisinrom med avsug (AML krav) og treningsareal for rehabiliteringspasientar. Ved å utvide til 11 plassar må tre omsorgsbustade takast i bruk til pasientplassar, treningsareal for fysio/ergo, lagerplass for utstyr og medisinrom med avsug. Det må også leggjast til rette for meir effektiv drift for ergo/fysioterapitenesta ved ha tilgang til PC og ProMed journalsystem, slik at dokumentasjon kan gjennomførast utan å kjøre tilbake til Tangen. I tillegg innkjøp av meir treningsutstyr. Alternativ 4 Opprette 6 øyremerkte rehabiliterings- og avlastingsplassar på Årdal sjukeheim, redusere til 7 somatiske korttidsplassar på ÅBO. Rehabilitering vert flytta frå 1. til 2.etg. på Årdal sjukeheim og avlastingsplassane vert samlokaliserte med rehabilitering. Alternativet medfører små endringar for pasientar, pårørande og tilsette, har tilrettelagte treningsareal og meir effektiv bruk av fysio/ergoterapi ressursane. Romma på ÅS er lite tilrettelagt for rehabiliteringspasientar i opptrening. Det vert også små endringar for tilsette i sjukeheimen, men det bør tilstrebast å ha tilsette med særleg interesse for og kompetanse i rehabilitering knytt til plassane. Ordninga med dobbeltrom vert avvikla på sjukeheimen. Ein omsorgsbustad på ÅBO må takast i bruk til lager og medisinrom, men det er ikkje behov for å endra bruken av fleire bustader. Bemanninga på ÅBO må likevel styrkast med to på vakt dag og kveld. For å utsetje behov for sjukeheimsplass for demente er dei ein føresetnad at det vert etablert eit utvida tilbod om aktivisering og avlasting for pårørande (sjå eiga sak).

6 Alternativ 5 Viderefører etablert praksis med ulike pasientgrupper, også rehabiliteringspasientar, men reduserer til 7 plassar. Alternativet er minst gunstig for rehabiliteringstenesta, men behovet for plassar er størst for somatisk sjuke pasientar og minst for rehabilitering. Alternativet medfører at ein unngår å omgjere fleire omsorgsbustader på ÅBO a til annna føremål, men ein omsorgsbustad som i dag vert nytta til korttidsplassar vert omgjort til medisinrom og treningsareal for fysioterapitenesta. Det må også leggjast til rette for meir effektiv drift for ergo/fysioterapitenesta ved ha tilgang til PC og ProMed journalsystem, slik at dokumentasjon kan gjennomførast utan å kjøre tilbake til Tangen. I tillegg innkjøp av meir treningsutstyr. Avlastingsplassar skal vere i sjukeheimane, tal institusjonsplassar vert ikkje redusert. For å utsetje behov for sjukeheimsplass for demente er dei ein føresetnad at det vert etablert eit utvida tilbod om aktivisering og avlasting for pårørande (sjå eiga sak). Alternativet føreset etablering og drift av Sogn LMS, Lærdal, med fem senger, og at desse vert nytta aktivt til pasientar som per i dag har eit tilbod på ÅBO. Erfaringa frå drift av desse skal leggjast til grunn i framtidig evaluering av eldreomsorga. Konklusjon Alternativ fem framstår som det beste både når det gjeld konsekvensar for pasientar, pårørande og tilsette. Det krev ikkje vesentlege investeringar i utstyr og ombygging, men legg betre til rette for rehabilitering ved at tenesta får øyremerkt treningsareal. Tilsyn med den kommunale rehabiliteringstenesta i år, avdekka avvik både i organiseringa og kompetansen i arbeidet. Ved å ha rehabilitering på ÅBO vert kompetanseoppbygging avgrensa til ei mindre personalgruppe som også har kunnskap om pasientane frå heimetenesta. I tillegg har heimetenestene sterkare fokus på tilbakeføring til heim enn tilsette i institusjon. Opparbeidd kompetanse i behandling av somatisk sjuke pasientar vert vidareført. Pasientbehandlinga krev ma hyppig prøvetaking og nærleik til laboratorieteneste, legekontor og apotek. Drifta må etablerast som institusjon eller omsorgsbustader med døgnbemanning, og det må etablerast tilsynslegefunksjon. Omsorgsbustadane på ÅBO er svært etterspurte, alternativ fem medfører ikkje behov for å omgjere bruken av fleire, men kan nyttast som opphavleg planlagt (ein bustad vert ikkje tilbakeført til omsorgsbustad). Slik brukarsituasjonen i eldreomsorg er per i dag vil reduksjonen av korttidsplassar ikkje få vesentleg negative konsekvensar, men brukarutvikling og etterspurnad etter institusjonsplassar må kontinuerleg vurderast. Eit utvida dagtilbod til demente vil bidra til å redusere behovet for sjukeheimsplass. Innafor planlagt bemanningsauke er det rom for å auke til 9 plassar dersom det skulle oppstå behov for dette. Aktiv bruk av plassane i Sogn LMS i Lærdal er ein viktig føresetnad for reduksjonen i tilgjengeleg plassar. Omfanget og fordelinga av tilsynslegefunksjonen må vurderast i samarbeid med fastlegane, korttids- og rehabiliteringsplassar har eit anna tilsynsbehov enn pasientar i langtidsplassar. Ma behov for hyppigare og meir omfattande tilsyn med oppstart og evaluering av behandlingstiltak.

7 Då endringane er planlagt som ei mellombels løysing må kommunen også planleggje med eit meir langsiktig tidsperspektiv, der det bør vere fokus på ein større grad av samlokalisering av helse- og omsorgstenestene enn det kommunen har i dag. Saka vert sendt på høyring etter vedtak i Formannskapet 2. september Tidsplan for høyringsprosessen er høyringsfrist 19. september, sak i Formannskapet 30. september og kommunestyresak 23. oktober. Økonomi Eldreomsorg har tidlegare varsla om behov for auka personalressursar på ÅBO, for 2014 tilsvarande 2,5 mill kr. For heilårsdrift 3,6 årsverk (7 personar i turnus med arbeid 3 av 8 helger) sjukepleiarar og ev ergoterapeut, omlag tilsvarande mill. Andre driftsutgifter er avhengig av kva driftsmodell som vert vald. Institusjonsdrift tilseier medisiner, forbruksmateriell, mat og transport av brukarar, i sum om lag Eigenbetaling korttidsopphald i institusjon er 142/døgn kr/månad.7 brukarar i 12 månader tilsvarar kr. som kan nyttast til å redusere andre driftsutgifter. Alle utgifter er bererekna med utgangspunkt full drift heile året. I tillegg kjem tilsynslegefunksjon på ÅBO. Det må påreknast noko investering i ombygging av eit rom med sluse for smittepasientar og medisinrom med avsug for å oppfylle krav i AML og smittevernlov. Oppsummering Drifta på ÅBO vert vidareført med 7 korttids- og rehabiliteringsplassar og drifta som institusjon Ein omsorgsbustad vert nytta til medisinrom og lager, kostnader vert innarbeidd i investeringsbudsjett 2015 Behovet for plassar skal kontinuerleg evaluerast. Tilråding Framlegg til endringar vert lagt ut på høyring.

8 Vedlegg Dok.dato Tittel GRAD Dok.ID vedteken helse og omsosrgsplan.docx Strategisk plan for eldreomsorg

9 FORMANNSKAPET Tilråding frå rådmann vart teke opp til røysting. Røysting. Tilråding frå rådmann vedteke samrøystes. FS-066/14 VEDTAK: Framlegg til endringar vert lagt ut på høyring.