nr løssalg kr 55,- Visste du at norske politiinstruktører gjør seg sterkt gjeldende i Afrika? s 26, 27, 28, 29, 30, 31, 32, 33

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "nr 10 14.10.2010 løssalg kr 55,- Visste du at norske politiinstruktører gjør seg sterkt gjeldende i Afrika? s 26, 27, 28, 29, 30, 31, 32, 33"

Transkript

1 nr løssalg kr 55,- Realistisk FNtrening i Nairobi Visste du at norske politiinstruktører gjør seg sterkt gjeldende i Afrika? s 26, 27, 28, 29, 30, 31, 32, 33

2 2 LEDER Utgiver Politiets Fellesforbund Møllergt. 39, 0179 Oslo Tel: Fax: Ansvarlig redaktør Ole Martin Mortvedt Mobil: Politiets tillit satt på spill Journalist Solrun Dregelid Tel: Mobil: Markedskonsulent Ida Follerås Tel: Mobil: Internettside Frister Innlevering av stoff til nr sendes på mail til redaksjonen innen Adresseforandringer Produksjon Motorfinger Trykk Aktietrykkeriet Redaksjon avsluttet Ettertrykk kun tillatt mot kildeangivelse Forside: Oscar Lilleås kursleder i Nairobi Foto: Ole Mortvedt 100. årgang ISSN: PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner). PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 Sentrum, NO-0101 Oslo Tel Fax: Epost: Det fremheves at tilliten til politiet her til lands er høy. Langt høyere enn hva tilfellet er i mange andre land. Tilliten er viktig fordi at det er selve bærebjelken for at politiet skal kunne både forebygge og oppklare straffbare handlinger. Et samfunn som ikke har tillit til politiet, vil heller ikke komme med tips og opplysninger som er helt avgjørende for å oppklare kriminalitet. Har man tillit, har man lyst til å hjelpe politiet. Forsvinner tilliten, forsvinner også muligheten samfunnet har til å verge seg mot kriminaliteten. Men, det er få som spør hvorfor norsk politi har så høy tillit. Ikke tror jeg at den norske politikvinne- og mann i utgangspunktet har særlig mye høyere moral og etiske grunn verdier enn våre kolleger i Sverige og Danmark. Årsaken må ligge i noe annet. Vel kan det veie positivt at vi har en lang og god politiutdanning, men tilliten til norsk politi var høy også før Politihøgskolen ble etablert i Årsaken mener jeg ligger i Stortingets beslutning om at politiet skal ha et sivilt preg og lokal forankring. Godt voksne mennesker husker fremdeles sitt barndoms møte med lensmannen. Han som kunne holde en tordentale på tunet hjemme i foreldrenes påhør når den håpefulle hadde trådd utenfor den smale sti. Dette ene møte med politiet som endte i en muntlig advarsel. Noen husker den gangen de fikk hjelp av politiet til å dirke opp bildøren etter å ha låst inne bilnøklene, mens andre igjen fremdeles er takknemmelig for at de fikk hjelp til å ordne opp i haugen av fakturaer fra hissige inkassoselskaper fra namsmannen som også var lensmann. Service oppdragene var mange, og kontakten med befolkningen var bred. Den spisse, harde del av politijobben var bare en liten bit av jobben. Men gradvis har dette endret seg, selv om Stortingets målsetting om et sivilt og lokalt forankret politi fortsatt ligger fast. Senest fastslått i «Politirollemeldingen» og i bemanningsrapporten «Politiet mot 2020». Allerede er en rekke lensmannskontor sammenslått, og avstandene begynner å bli lengre mellom politi og den befolkningen man skal betjene. Det går fra politiservice til politimakt. Større avstander og mindre sivilt preg skal det bli. Det vil skje som følge av Regjeringens resultatreform for politiet. Styringsgruppens rapport leveres 22. oktober. Alt tyder på at den holdes hemmelig. Men såpass mye har lekket ut at vi ser konturene av at politiet skal fratas sivile oppgaver, og den lokale tilstedeværelsen skal reduseres. Argumentene er at dette er politifaglig ønskelig for at politiet skal bli dyktigere på å være politi. De sivilt pregede oppgavene tar for mye ressurser. Sannheten er at det er politidistriktenes svake økonomi som er den bærende, men skjulte argumentasjonen. Når pengene til å jobbe kreativt og offensivt mangler, er det lett å begynne å se på hvilke oppgaver politiet burde kvitte seg med. Jeg vil på det aller sterkeste rope et kraftig varsko mot å redusere grunnlaget for den gode tilliten politiet har. Ingenting kan erstatte et direkte møte mellom de som trenger hjelp og politiet. Det er dette som er selve grunnlaget for en tillit som har vært bygd opp over 100 år. I større grad ser vi nå operative politifolk som haster fra det ene skarpe oppdraget til det andre med et minimum av tid, uten rom for å gi noen form for personlig service. Allerede viser spørreundersøkelser at de av befolkningen som har møtt politiet, har mindre tillit til politiet, enn de som ikke har møtt de. Jeg er redd for at vi om få år vil se en kraftig redusert tillit til politiet. Skylden for det vil bli plassert hos politifolkene ute i gatene. Men ansvaret har politikern som svekker politiets tilstedeværelse.

3 INNHOLD 4 Nødnettet bør utsettes INDEX millioner til IKT 10 PF medlem nr Kompetanse for ledere 16 Politiet i evig krise? 20 Ranet politifolk 25 Smil til politikamera 26 Internasjonal nøkkelrolle FASTE SIDER 34 Kronikk. Datalagring 36 Fagartikkel. Kvinnerekruttering Innlegg og debatt 44 Arne Meinar Peder Ås og Lars Holm i politiet Det hyperkriminielle paret ble observert på bilde sammen med politistudenter i Sandnes. Det førte til full riksalarm. Hadde paret klart å infiltrere? 45 Vi gratulerer 46 Politijuss 47 Folkestad 50 Politiets verden Instrukser ikke gjennomtenkt Arbeidstilsynet kritiserer politiet for å ikke ha gode nok retnings linjer for bruk av spikermatte. Politidirektoratet avviser kritikken. 18 Slik får du høyere lønn Glem lønnsoppgjøret. Skift jobb hvis du virkelig vil ha mer lønn, mener headhunter Karl Martin Stang Realistisk trening i nairobi I tett samarbeid med kenyansk og nordiske politimyndigheter hadde norsk politi kursledelsen under FN-kurs i Nairobi. Eks politimester i afrika Tidligere politimester Bjørn Hareide med nye utfordringer. Nå som politirådgiver i Kenya.

4 4 POLITIBUDSJETTET Nødnettet bør settes på vent Vil ofre. Flere politifolk og IKT satsing er viktigere enn nytt nødnett, sier PF-leder Arne Johannessen. Pengene bør heller gå til IKT-satsing og jobb til enda flere nyutdannede, mener Arne Johannessen i Politiets Fellesforbund. Tekst Gry Jorunn Holmen Politiets Fellesforbund har vært pådriver for nytt nødnett og vi er sterkt for utbygging over hele landet. Likevel mener vi IKT-satsing og flere politifolk haster enda mer slik situasjonen er blitt, sier Johannessen. Etter en gjennomgang Politiets Fellesforbund har gjort av 2011-budsjettet har de kommet frem til at budsjettet er ekstremt stramt. Med flertallsregjering er det heller ikke mulighet til å påvirke det. En nærmere analyse viser at politiet går i minus på drift igjen. Driftsbudsjettet forsvinner i lønns- og prisvekst, økte straffesaksutgifter og IKT-satsing. Handlingsrommet blir ekstremt lite og politiet får et økonomisk vanskelig år også i 2011, sier Johannessen. På bemanningssiden er det lagt inn penger til flere stillinger. Dermed kan politiet levere bedre og flere tjenester og flere nyutdanna politifolk kan få jobb. Forbundslederen påpeker likevel at dette ikke er nok til å nå målet om 2 politifolk per 1000 innbygger i Det vil likevel bli et bemanningsunderskudd som det vil være vanskelig å få rettet opp i årene som kommer. Dermed blir det samme situasjon som på drift. Vi får et etterslep som etaten må dra meg seg i årene framover, sier Johannessen. Nedenfor følger PFs nærmere analyse av politi-delen av statsbudsjettet. 2010

5 PFs analyse Tekst Forbundssekretær Paal Balchen, PF POLITIBUDSJETTET 5 DEN POSITIVE SIDEN PF er positive til at det legges opp til en økning i budsjettene til politi- og påtalemyndighet. Det er viktig at studentopptaket ved politihøgskolen opprettholdes på 720 slik at anbefalingene i bemanningsrapporten følges. Videre er det viktig at det legges opp til at de nyutdannede i 2011 skal få jobb i etaten, samt at helårsvirkningen for dem som fikk jobb i 2010 er lagt inn. Det er også positivt at PST har fått økte midler til sin virksomhet og at det er lagt inn penger til tvangs- og frivillig retur av de som ikke får opphold i Norge. PF er videre i utgangspunktet fornøyd med at det legges opp til særskilt bevilgning slik at nødnettet kan bli landsdekkende, selv om vi, sett på bakgrunn av totalen, altså likevel ville hatt en annen prioritering. DEN NEGATIVE SIDEN Vi mener likevel at situasjonen for norsk politi ikke blir bedre enn den var i 2010, fordi: Driftsbudsjettet går i minus Det ikke er nok penger til å ansette alle nyutdannede Det beklagelige er at dette i stor grad vil gå ut over befolkningen politiet vil ikke klare å yte de tjenester som forventes. Politi- og lensmannsetaten har hatt en prosentvis stigning i budsjettene de siste årene. For eksempel var økningen på 2,90 prosent for 2007, 5,20 prosent for 2008 og 6,91 prosent for Fra 2010 til 2011 er den 4,2 prosent. Likevel viser analyser at driftsbudsjettsituasjonen i politiet de siste årene har vært vanskelig. Det koster rett og slett mer å drifte politiet enn det budsjettene har dekket opp. Dermed går etaten i minus, noe som gjør at man lever med et konstant etterslep, som stadig blir større. Årets budsjett dekker verken opp det opparbeidede etterslepet eller gir nok penger til drift i Det er flere årsaker til at driftsbudsjettene blir dårlige. En årsak er at det de senere årene har vært en formidabel økning i straffesaksutgiftene. Det dreier seg om mange titalls millioner. Denne økningen er det ikke tatt godt nok høyde for i politiets driftsbudsjetter. Utgiftene som har økt mest er kostnader til tolk og kommunikasjonskontroll (KK). På grunn av forslag til endring av reglene rundt bruk av tolk, er det ingenting som tyder på at kostnaden vil reduseres i de nærmeste årene. Økningen i straffesaksutgiftene kunne sannsynligvis vært enda større, men politidistriktenes budsjetter setter begrensninger for omfanget av etterforskningen og for hvilke metoder som kan benyttes. MANGLER SÆRSKILTE MIDLER TIL IKT En annen medvirkende årsak til stramme driftsbudsjetter for 2010/2011 er at politiet sliter med gammelt og utdatert IKTverktøy. I budsjettprp. for 2010 ble det påpekt at det var nødvendig med en satsing på dette området. Til tross for dette ble det ikke bevilget penger. Dette resulterte i at Politidirektoratet (POD) holdt tilbake 180 millioner fra det som kunne vært et bra tillegg til politiets driftsbudsjetter. I år er dessverre situasjonen den samme. Det står i budsjettprp. for 2011 at IKT-situasjonen i politiet er et satsingsområde, men det er ikke bevilget særskilte midler til dette. Det står derimot at dette er penger som må tas av det ordinære budsjettet. Dette betyr at POD må øremerke ca. 200 millioner kroner av tildelingen slik at IKTsatsingen ikke stopper opp. Et annet element som kan forklare en vanskelig budsjettsituasjon, er at politidistriktene ikke får kompensert lønns- og prisvekst fullt ut. For eksempel er lønnsog prisvekst for det antall stillinger etaten har i dag regnet til ca 378 millioner kroner. Med flere ansatte, vil denne kostnaden øke. Lønns- og prisveksten tar en del av økningen i budsjettet på 547 millioner. Resultatet blir altså at kostnaden ved å drive politiet ikke dekkes opp, og etaten går i minus. Etterslepene dras med fra år til år. FOR LAV BEMANNING OG FOR LITE RESSURSER Utgangspunktet må være at politiet skal ha tilstrekkelig med ressurser til å kunne forebygge og bekjempe kriminalitet på en hensiktsmessig og god måte. I tillegg må det være slik at politiet må ha nok ressurser til å opprettholde befolkningens trygghet respons, tilgjengelighet, service og kommunikasjon. Vi må også snakke om nok ressurser og kunnskap til å kunne benytte rett metodevalg og være fleksible nok til å kunne samarbeide på tvers av distriktsgrenser og med andre aktører. De senere år, og spesielt 2010, har vist at politiets bemannings- og ressurssituasjon har vært under et stort press. Flere politidistrikter har meldt fra om at de ser seg nødt til å redusere antall stillinger for å balansere budsjettene. Videre har våre undersøkelser vist at det er ca. 150 nyutdannede som ikke har fått jobb i etaten. Ca 150 har bare fått midlertidig jobb. Med dette som bakgrunn, er det flott at justisministeren legger inn 108 nye stillinger og penger til videreføring av stillinger, slik at nyutdannede politifolk kan få jobb i etaten og politiet blir i stand til både å levere bedre og flere tjenester til publikum. Men med det vi i dag vet om stillinger som holdes ledige og antall nyutdanna som sliter med å få jobb, vil dette på langt nær være nok. Det er ikke nok verken for å gjøre politiet i stand til å levere den polititjenesten samfunnet krever eller til å nå det omforente målet om to politifolk per 1000 innbygger i Samlet sett vil vi ha et kraftig bemanningsunderskudd det vil koste mye å rette opp. Vi mener at redusert antall tjenestemenn og sivile kan ramme politiets hovedmål som er å konsentrere virksomheten omkring forebyggende arbeid. Mangel på personell gjør at politiet må konsentrere seg om å reagere på oppståtte hendelser aksjonspoliti. Vi vil videre oppleve at politiet gradvis fjernes fra nær kontakt med befolkningen. Ressurser til å kunne respondere på publikums behov for hjelp og service og det å være opptatt av befolkningens bekymringer er viktig for trygghetsfølelsen og deres tillitt til oss. LØNNS OG PRISSTIGNING spiser en stor del av økning på politibudsjettet på 547 millioner, har forbundssekretær Paal Balchen regnet seg frem til. 2010

6 6 POLITIBUDSJETTET Opprusting av politiets IKT - systemer Datahall. Store sentrale datahaller skal erstatte mer enn 400 lokale politiservere. En vesentlig bedre IKT-løsning venter politiet i løpet av Uten politisk medvirkning. Foto Tore Aasgaard 2010

7 POLITIBUDSJETTET 7 Hva har politiet fått for 180 millioner kroner? Tekst Ole Mortvedt På årets budsjett ble 180 millioner kroner holdt igjen fra politidistriktene for å starte en lenge utsatt opprusting av politiets nedslitte IKT infrastruktur. Politidirektoratets (POD)advarsler om en utslitt og lite hensiktsmessig infrastruktur var i en årrekke neglisjert av Regjeringen. I enighet med landets politimestre trakk dermed POD 180 millioner kroner fra politidistriktenes budsjetter for å gjøre en sårt tiltrengt investering. Mange har trodd at pengene skulle gå til en ren opprusting av infrastruktur og datalinjer slik at politiets datalinjer kunne få en anstendig hastighet, og slik at problemene med virusangrep og treg tilgang til datasystemene, skulle ordnes gjennom prosjektet døpt Driftskonsept 2, forkortet til D#2. Men neida. En rekke politiske vedtak fører til andre store datautgifter for politiet uten at det følger penger med til pålagt arbeid. Schengen Informasjonssystem (SIS II) belaster politiets IKT investeringer. Ny Straffelov gjør at vi må lage et nytt straffesakssystem. Det gamle systemet kalt STRASAK kan ikke håndtere den nye loven. Hvor mye det kommer til å koste vet vi ikke ennå, men et helt grovt anslag antyder noe på mellom millioner kroner. Resultat av forprosjektet vil gi oss oversikt over omfang, kostnader og funksjonalitet, sier leder for administrasjonsavdelingen i POD Arnt Inge Rolland. Du kan gjerne si det slik at jo bedre vi får lov til å lage systemet, jo bedre kan vi utnytte mannskapene ute i politiet. Det handler om å lage et verktøy som gjør at vi kan utnytte arbeidskraften i politiet på en best mulig måte, sier Rolland. Han står nå midt oppe i et omfattende arbeid med å skaffe et realistisk situasjonsbilde. I politiets investeringsplan synliggjort i bemanningsrapport 2020, er det estimater på et investeringsbehov i politiets IKT drift og systemer på opp mot to milliarder. UT I DRIFT NESTE ÅR Men først av alt er det D#2 som må på plass. En investering som er grunnplattformen for alt av politiets IKT drift. Prosjektet er alene kostnadsberegnet til ca. 170 millioner kroner. Arbeidet startet opp i 2009, har fortsatt i 2010, og skal rulles ut i politidistriktene neste år. I forkant har det vært nødvendig å sentralisere serverparken, fornye datalinjer og tilpasse til nå rundt 120 datasystemer til ny plattform, sier programleder Arnfinn Opdal ved Politidirektoratets IKT-seksjon. Så langt har det vært pilotdrift ved Politihøgskolen og ved det sammenslåtte Vansjø lensmannskontor i Østfold politidistrikt. Fra 4. kvartal i år går politidistriktene Østfold og Hedmark over på en splitter ny IKT-plattform. Mesteparten av arbeidet som er gjort de to siste årene har skjedd på bakrommet, skjult for brukeren. Overgangen gjør vi fra en dag til en annen uten at den praktiske bruken av systemene endrer seg. Men brukerne vil merke raskere innlogging på systemene, og kapasiteten på datalinjene vil øke kraftig, sier Opdal. I tillegg vil D#2 gi tilgang til de fleste av politiets systemer via Scireduct den mobile løsningen, som gjør at det nå i langt større grad åpnes for at politifolk kan jobbe mer fra bilene enn tidligere, og samtidig i stor grad avlaste operasjonssentralene. I D#2 vil ingen data lagres lokalt på PC ene, det gjør at PC ene som kjøpes inn kan være vesentlig enklere, såkalte terminaler eller tynnklienter som de også kalles. De har ingen viftestøy, har lavere energiforbruk og dermed lavere varmeutvikling. De er rimeligere i innkjøp og har lengre levetid enn dagens PC'er. D#2 fører også til at politidistriktenes serverrom blir overflødige fordi alle lokale servere skal bort til fordel for en sentralisert ordning. Dette fører til vesentlig lavere energiforbruk for politidistriktet og mindre arealbehov. Når en tradisjonell PC skal installeres tar det fort 3-4 timer. En tynnklient kan plugges rett i veggen uten mer arbeid. I forprosjektet til D#2 er det synliggjort en mulig rasjonaliseringsgevinst når lokal drift av IKT-systemene blir sentralisert. Det gjør at oppgaver som før var lagt på lokal IKTstabsledd gjøres sentralt. POD ønsker at frigjort kapasitet blir brukt til å understøtte politiets oppgaveutførelse. Riksrevisjonen har tidligere påpekt behovet for en mer stabil back-up i politiets IKT-systemer. Fjorårets store Confickerangrep synliggjorde sårbarheten. Ved sentralisering blir alt enklere å vedlikeholde og bruk av tynnklienter reduserer faren for virusangrep, sier Opdal. D#2 gir nye telelinjer hvor de største og viktigste tjenestestedene får to kraftige kabler fra hver sin retning inn i byggene. Det gir mye større driftssikkerhet, og vi får såkalt «ekte redundans» en fullverdig reservedrift med to tilførselslinjer overvåket 24 timer i døgnet. Skulle begge linjene falle ut, vil det være en reservedriftsløsning via mobilt internett, forklarer Opdal. Med sentraliserte servere er det enkelt å øke kapasiteten ved å sette inn nye moduler i de store serverhallene. Men om VIKTIG INVESTERING. Skal vi få utnyttet politiets arbeidskraft, er det helt nødvendig med en større IKTinvestering i politiet på opp mot to milliarder kroner frem mot 2020, sier avdelingsdirektør Arnt Inge Rolland i Politidirektoratet. Foto Ole Mortvedt 2010

8 8 POLITIBUDSJETTET Illustrasjonsfoto Jeonardobc sxc.hu det handler om trygghet for politimannskapene og deres evne til å løse oppgavene. startkostnaden er høy, vil investeringskostnaden falle når D#2 nå ruller ut. Flere maskinhaller gjør at hvis en faller ut, går driften automatisk over til neste. Når vedlikehold må gjøres, kan man gjøre det i en hall, mens den andre går for fullt. Når driften flyttes fra en maskinhall til en annen, vil det på linjene oppleves brudd på ett millisekund. Politiets gamle IT-systemer vil i ulik grad håndtere dette og brukere kan miste forbindelsen noe som kan medføre at data som ikke er lagret vil gå tapt, sier Opdal. UKJENT LOKAL KOSTNAD De politidistriktene som har fulgt rådene fra Politiets Data- og materielltjeneste med å ha oppdaterte pc er vil ikke måtte kjøpe nye med overgang til D#2. Men de som ikke har fulgt rådene og spart penger, kan stå foran en større ukjent utgift. Enkelte politidistrikt har gjort beregninger som viser at de må bytte halvparten av pc ene, mens andre ikke trenger å bytte i det hele BEDRE. Politiansatte vil oppleve en merkbar for bedring på linjekapasitet og svært lite nedetid etter at D#2 er rullet ut i politidistriktene i løpet av 2011, sier programleder Arnfinn Opdal i Politidirektoratet. Foto Ole Mortvedt tatt. I tillegg vil det være lokale variasjoner på hvor store kostnader som knyttes til å lage nye spredernettverk ute på lensmannskontor og politistasjoner. Der det er nye anlegg, blir det minimale kostnader. Men der det er gamle spredernett vil trolig D#2 ikke fungerer optimalt, og det kan gjøre at nye terminaler ikke virker. Skifte av kabler og kontaktpunkter representerer en utgift ingen vet omfanget av. Det eneste som er sikkert er at de lokale kostnadene skal dekkes over politidistriktenes driftsbudsjett. Paradoksalt nok kan det derfor se ut som om politiets sentrale IKT-drift vil være hypermoderne og strømlinjeformet når D#2 er ferdig rullet ut, mens fortsatt svak økonomi i politidistriktene kan gjøre at gevinsten ikke blir tatt ut i brukerleddet. Det er rett og slett ikke økonomi til å bytte over alt, sier Rolland. Han synliggjør nå en streng gjennomgang av lisenser og en innstramming i styringen av IKT-siden for å få kontroll med både fremdrift og utgifter. Opdal på sin side avviser at det er aktuelt å kun satse på trådløst nettverk lokalt i politibyggene for å spare utgifter til nytt kabelnett. Vi har vurdert dette tidligere, og fant da ut at det ikke var god nok sikkerhetsbeskyttelse. Eksempelvis kan et trådløst nett legges dødt ved at noen utenfra går inn på radiofrekvensen med støy. Vi har hele tiden fokus på sikkerhet slik at politiets datatrafikk ikke skal bli slått ut. En eventuell trådløst nettilgang i politinettet, ligger forbi 2011, sier Opdal. DRIFT VS INVESTERING Rolland er tydelig på at det for politiets del er helt avgjørende å få til helt grunnleggende investeringer i politiets IKT struktur og systemer. Det handler om å kunne utvikle politiet som virksomhet, og det handler om trygghet for politimannskapene og deres evne til å løse oppgavene. En solid IKT satsing er det klokeste vi kan gjøre for å videreutvikle virksomheten og forbedre Fakta: Dash 2 Samlet ramme 170 millioner kroner Tre års prosjekttid Utrulling i politidistriktene i 2011 Pc erstattes av rimeligere «tynne klienter» Sparer strøm Ikke støy Reduserer faren for virusangrep Vesentlig raskere datalinjer Større driftssikkerhet. Lavere driftsutgifter arbeidsprosessene understøttet av nye IKT-systemer. Over mange år har det vært en ubalanse i hva politiet har brukt på IKT i forhold til behovet. Investeringene har vært minimale, og det har ikke vært tilført nok midler til vedlikehold. Når vi blir tvunget til å drifte for alle pengene uten at det blir penger til nødvendig investering og utvikling, blir dette ikke optimal utnytting av ressursene i politiet, sier Rolland. Han erkjenner at et investeringsbudsjett i politiet likt det Forsvaret har, hadde gjort det enklere å planlegge nødvendige investeringer flere år sett i sammenheng. Slik det er nå blir investeringer satt opp mot drift på årlig basis, sier Rolland. Han forteller at det er meget utfordrende å frigjøre tilstrekkelig midler til den nødvendige IKT satsningen. IKT investeringene som har blitt gjort i 2010 er hentet innefor politiets ordinære driftsbudsjett. Ytterlige og helt nødvendig investering i 2011 vil fortsatt måtte hentes fra ordinært driftsbudsjett. 2010

9 Norges Offisielle Sykkelregister Falck sykkelregister 3 3 Det eneste sykkelregisteret som samarbeider med politi og samtlige forsikringsselskap 3 3 Eneste sykkelregister med rammenummerkontroll Falck Sykkelregister ligger som valg på politiets eget intranett under Operativt VIP-nummer for direkte kontakt med kundeservice Samarbeidspartner for politiet og forsikringsselskaper siden 1993: Kontakt oss på: VIP tlf. politi: E-post:

10 10 MEDLEMSREKRUTTERING Medlem nr Det var i hovedsak forsikringsordningen som trakk Ragnar Mauset til Politiets Fellesforbund. Tekst og foto Solrun Dregelid På vegne av PF så ønsker jeg deg velkommen som medlem nummer , sier Bente Elisabeth Bugge, leder av Merkantilutvalget. Hun møter det nyinnvidde medlemmet, Ragnar Mauset, utenfor Trandum interneringsleir. Han meldte seg inn på det rette tidspunktet, for som medlem nr får han en sekk og et reisegavekort på kr Tusen takk. Det er utrolig hvor flaks jeg har med slike ting. Jeg pleier alltid å komme hjem fra tivoli eller lignende med den største bamsen, ler trønderen fornøyd. Politiet og Trandum, har vært hans arbeids plass siden februar i år. Før han tok jobben her som avdelingsleder, jobbet han 30 år i Forsvaret. Jeg trives kjempegodt i politiet og her på Trandum. Jeg har aldri møtt ansatte med et så stort pågangsmot og humør og TRIVES. Medlem nummer , Ragnar Mauset, trives kjempegodt i politiet etter 30 år i militæret. som er så lette å jobbe med. Jeg kunne ikke hatt en bedre arbeidsplass, sier det positive tilskuddet til PFs medlemsmasse. Hvorfor valgte du PF? For det første synes jeg det å fagorganisere seg er veldig viktig for å være en del av fellesskapet. Det er viktig å stå sammen når man kjemper for en sak. Jeg tror man får det bedre i politiyrket, og i arbeidslivet generelt, om man deltar og engasjerer seg. Ellers når det gjelder PF så var forsikringsordningen særlig attraktiv for meg. Man skal lete lenge for å finne en like gunstig ordning, sier Mauset. Som sivilt ansatt har han et budskap til PFs medlemmer. Det er viktig at man har gjensidig respekt for hverandre om man er sivilt ansatt eller politiutdannet. Vi jobber jo alle for den samme saken, sier han. Sivilt tilsatte utgjør en stadig større medlemsmasse i PF. I dag er 65 prosent av de sivilt tilsatte i etaten medlemmer. Dette gjelder hele 98 prosent av de politiutdannede.

11 Redaktørbytte i Politiforum VOLD I NÆRE RELASJONER KORTNYTT Ny leder i Svensk politiforbund. Lena Nitz (43 år) er som første kvinne valgt som leder av det svenske Politiforbundet. 11 Stig Kolstad (41) er av bladstyret valgt som konstituert redaktør i Politiforum. Han kommer fra politibetjentstilling ved Majorstua politistasjon. Han har bakgrunn fra sikkerhetsbransjen og media, deriblant NRK og VG, og som informasjonsrådgiver i Justisdepartementet og leder av PF-studentene. Han har siden 2004 jevnlig bidratt med frilansartikler til Politiforum, og var i tillegg redaktør for bladets jubileumsutgave. Kolstad skal være redaktør frem til 1.mai. Nåværende redaktør Ole Martin Mortvedt skal ha permisjon i samme periode. Hun ble valgt av representantskapet i slutten av september. - Jeg er beæret over å få tilliten til å ta over etter Jan Karlsen, og ser nå frem til et spennende oppdrag i en viktig tid for forandring av politiet, sa Nitz da hun tiltrådte. Hun tiltrer i en tid som preges av en ventet omorganisering av svensk politi som trolig vil få konsekvenser for fagforeningens organisering. Vi står foran store utfordringer som spørsmål om en nasjonal politimyndighet, den komplekse kriminaliteten, men også store muligheter for å bli enda bedre med høgskoleutdanning, øket kompetanse og mer tilpassede arbeidsvilkår, sa Nitz. Hun ønsker å løfte frem etikk og lederskap i politiet som viktige spørsmål. Lena Nitz lederegenskaper var en avgjørende faktor når valgkomiteen begrunnet sitt forslag. Samtidig som hennes erfaring fra styrearbeid for Stockholms fotballforbund og bakgrunnen som fotballspiller har gjort Lena Nitz til en utpreget lagspiller. Hun har også erfaring fra arbeidsgiversiden der hun et knapt år har arbeidet på seksjonen for arbeidsgiversprørsmål for Politimyndigheten i Stockholm, skiver polistidningen.se. Bli kvitt briller og linser Adresseavisens Annonseavdeling Er du nærsynt, langsynt eller har du skjeve hornhinner? Laser kan være løsningen. Vi har laserkorrigert synet til en rekke politifolk. I oktober og november tilbyr vi 10% RABATT på alle typer laserkorreksjoner hos oss Kontakt oss i dag for en gratis og uforpliktende forundersøkelse Tlf: E-post:

12 12 LEDELSE Kompetanse og arena for ledere PF med utvidet konsept Kunnskap. PF utvider nå tilbudet til sine medlemmer som har en lederposisjon. Foto Ole Mortvedt PF utvider nå medlemstilbudet til ledere. Tekst Ole Mortvedt Grunnen til at vi gjør utvider tilbudet for ledere bygger på flere årsaker. Vi ser at arbeidsdagen for politilederne blir stadig tøffere og tøffere. De er i en skikkelig skvis mellom befolkningens forventninger til hva politiet skal gjøre, og hva de har økonomi til å gjennomføre. Kravene til resultat er større enn før. I tillegg er det et enormt mediapress som ofte er negativt. Nå opplever jeg i større og større grad gjennom min dialog med politilederne at mange er slitne. Samtidig registrerer vi at det er få søkere til viktige stillinger som politimester, stasjonssjef og lensmann. I enkelte tilfeller må det til en 2. gangs utlysing for å i det hele tatt få en kvalifisert søker. Før var dette svært attraktive stillinger knyttet til stor prestisje, men på kort tid har dette endret seg radikalt. Situasjonen burde bekymre flere, sier PF leder Arne Johannessen. Hva kan PF gjøre med denne situasjonen? Vi er opptatt av at vi skal ha gode leder i politiet. For oss er det derfor viktig å jobbe bredt for å bedre rekrutteringsgrunnlaget og vilkårene for være politileder, sier Johannessen. Han viser til mange tilbakemeldinger fra politiledere som melder at de savner en lederarena der det er gitt rom for både faglig og personlige utvikling. Burde ikke POD gjort dette? Jo, det kan jeg være enig i. Men etter å ha vært i denne bransjen i mange år ser jeg at POD ikke lager en slik lederarena som etterspørres. Ei heller politidistriktene. På mange måter er politilederjobben en svært så enslig jobb. Derfor er det desto mer viktig å lage noe hvor vi kan tilby lederne både faglig påfyll og innsikt i avtaleverket knyttet til personalforvaltning og lønnsoppgjør. Vi møter tilbakemeldingene med å skape en arena der ledere kan drive med erfaringsutveksling og erfaringslæring i møte med hverandre. Det mangler i dag, sier Johannessen. Han mener PF ikke lenger kan vente på at arbeidsgiver skal ta sitt ansvar. Nå håper han at initiativet som tas av PF fører til større interesse for dette fra Politidirektoratet. Vi ønsker at det skal være i felles interes se for å få til en slik satsing. Ingenting er bedre enn at arbeidsgiver vil ta dette ansvaret. Men jeg vet at hvis ikke PF tar initiativ, skjer det ingen ting, sier Johannessen ubeskjedent. Han avviser at PF skal begynne med egen lederutdanning og gå arbeidsgiver i næringen, men fastholder at PF som fag forening har interesse av at politilederne har en oppdatert og god kunnskap om avtaleverket. I tillegg er det viktig at det skapes en interesse for lederjobbene slik at det igjen blir stor konkurranse om jobbene. I en periode nå utover høsten vil prosjektleder Ove Sem (tidligere politistasjonssjef i Trondheim) bruke tid i ledersamlinger over hele landet for å få et best mulig inntrykk av hvilke forventninger politilederne har til PF som organisasjon. Tilbakemeldingene forteller at PFtilbudet som har vekket størst interesse er opprettelsen av regionale grupper hvor erfaringslæring blir satt i system. Vi opplever at våre ledermedlemmer er veldig tydelige i tilbakemeldingene på behov for

13 13 egne kurs hvor de får mer kunnskap om avtale verket. Samtidig som de ønsker tilgang til interessante foredragsholder for annet leder faglig utvikling, sier Sem. Selvsagt har vi ikke glemt lønn og rammevilkår for å fungere som leder. Hvordan vi best mulig kan jobbe for å få en konkurransedyktig lederlønn som tiltrekker seg de beste vil naturlig nok være et sentralt tema, sier Johannessen. Sem forteller at han har tatt initiativ overfor POD for å diskutere hva som er naturlig rolledeling mellom POD og PF på dette området. Vi har som fagforening et selvstendig ansvar for våre ledermedlemmer. Dette ansvaret skal vi ta. Det handler på ingen måte om å overta arbeidsgivers ansvar, sier Johannessen. SNART KOMMER KURSENE Sem lover at PF innen kort tid vil tilby kurs hvor politiledere som er PF-medlemmer vil få mulighet til læring og egenutvikling. Kurset vil inneholde følgende: Kompetanseutviklingstiltak for lederne, ledelse og utvikling av medarbeidere, utvikling og drift av lederteam og strategiprosesser, og forståelse av lederrollen ut fra lov, avtale og regelverk. Det vil også bli tatt opp på kurset hvordan rollene som tillitsvalgt og leder bedre kan forenes. I tillegg vil vi i løpet av de to neste årene igangsette langt flere tiltak for å bedre ledernes arbeidsvilkår, sier Sem entusiastisk. Vi har allerede igangsatt arbeidet med en lederavtale og tiltak knyttet til lederkultur, men vi ønsker flere innspill til ting vi bør ta tak i. Vi oppfordrer derfor ledere og tillitsvalgte til å ta kontakt for å komme med gode innspill, sier Sem. Tilbakemeldinger. Vi opplever at våre ledermedlemmer er veldig tydelig på hva de ønsker tilført, sier prosjektleder Ove Sem. Nå lover PF flere tilbud til politiledere. Foto Snorre Sæther Lederprosjektets målsetting Prosjektet skal: bidra til en kontinuerlig utvikling og læring og gjøre PF til en bedre organisasjon for ledere. bidra til å øke involvering, engasjement og medlemstilfredshet spesielt i forhold til gruppen driftsenhetsledere og oppover. bidra til å sette fokus på organisasjons og lederkultur. sette fokus på lederutdanningen og hvordan denne kan forbedres og videreutvikles. føre til høyere verdsetting av lederrollen avklare med UNIO mulighetene for å ha økt fokus på lederrollene og lederkultur og om dette kan være et samarbeidsprosjekt. sso_annonse(b210x74h)_politiet(ny):esso_mc_annonse_1-4s Side 1 Med Esso MasterCard får medlemmer: øre i rabatt pr liter bensin og diesel på pumpepris 20% rabatt på bilvask Ingen årsavgift eller gebyr på kjøp Valgfri PIN-kode Send en SMS med POLITIET og din E-POSTADRESSE til 2290 (eks: POLITIET så sender vi deg et søknadsskjema. Sjekk ut mer info under medlemsfordeler på Eff. rente ,8%/ ,3%/ ,8%.

14 14 ETTERFORSKNING LURTE SEG INN? Her er Peder Ås (nr to fra høyre) fotografert sammen med andre PHS-studenter i Sandnes. Lars Holm gjemmer seg diskret bakerst til høyre. Marte Kirkerud var ikke til stede da Sandnesposten kom på besøk. Faksimile Sandnesposten Peder Ås og Lars Holm infiltrerte politiet På en utspekulert, kynisk og slu måte har Peder Ås og Lars Holm denne gang uten Marte Kirkerud infiltrert politiet på en mesterlig måte. Sandnes-politiet er utsatt for deres kreative, hyperkriminelle taktikk! Tekst og foto Stig Kolstad I hvert fall må vi slå fast dette etter å ha lest Sandnesposten 23. september. Blant «forsterkningene» politiet i Sandnes nå har fått, befinner nemlig godeste Peder Ås og Lars Holm seg, ifølge avisen. MVK Jeg er fra osloområdet, men søkte meg til Sandnes fordi det virker som en spennende by. Det er en glimrende måte å se andre deler av landet, forteller Peder Ås til avisen. Og det er jo dette som er et kjerneproblem i norsk politi: Omreisende kriminelle, eller MVK-ere (mobile vinningskriminelle) som blåser i politigrenser og umulige budsjetter. Det finnes jo ikke ett politidistrikt som er glad for at superkjeltringer (eller VICklienter) plutselig invaderer distriktet. De ødelegger jo som kjent både statistikk og

15 15 budsjettet og krever ressurser intet distrikt i dette land noen gang kommer til å besitte. Men nå har Ås/Holm ikledd seg politiuniform, og da må det reageres! SUPERKJELTRINGER For oss andre som har fullført en ok juseksamen, trodde vi herr Ås og Holm var buret inne en gang for alle. Det var i hvert fall det vi foreslo, der inne i det illeluktende eksamenslokalet et forslag sensorene for øvrig applauderte. Men nå tyder alt på at PHS må ha blitt forledet til å ta inn de hyperkriminelle karene og at skolen er i ferd med å utdanne dem til politi! Superkjeltringene fremsto forrige måned i full politimundur i lokalavisen i Sandnes, hvor de har vært så heldige og fått praksis! Det er få ting jeg ikke ønsker å gjøre innenfor politiarbeid, sier Lars Holm ganske så hovent til Sandnesposten. Akkurat DET tror vi ham på, så ofte som han har herjet med politiet. Nå har han altså valgt å bytte side. Men, «politiyrket er som kjent ikke for alle», slår avisen fast. Hvem vet mer om akkurat det enn Peder Ås og Lars Holm? For å se på saken med litt positive øyne: Kanskje kan etaten nyte godt av å ha karene i sine rekker. De vet jo alt om hvordan kriminelle tenker, jobber og planlegger ugagn. MERKER FORSKJELLEN «De fleste har en oppfatning av politiet. Det har studentene allerede merket», skriver avisen. Peder Ås og Lars Holm synes nok at politiet er irriterende aktive og at samtlige små og store overtredelser blir slått unødvendig hardt ned på i hvert fall i en eksamensoppgave. Det finnes som kjent ikke rom for å halvere forenklede forelegg eller finne fram pekefingeren når oppgavene skal løses: Da er det ubetinget fengsel, gebyrer og forelegg som gjelder. Forslag om»henleggelser av prosessøkonomiske årsaker» står til karakteren F. «Mange har mye på hjertet, og ofte er det ikke så veldig positivt. Det kan bli litt mye noen ganger. Folk ser kanskje annerledes på oss når man er politi», undrer Peder Ås. Ja, for vår del må vi bare legge til at DET må herr Ås faktisk bare regne med, nå som han har klart å snike seg på innsiden av PHS-porten. Politiforum synes på ingen måte synd på kjeltringen (selv om det ikke er politisk korrekt å skrive det). Men - hvor i huleste er Marte Kirkerud? Planla sammen Politiforum kan avsløre at de to gjerningsmennene, Peder Ås og Lars Holm, planla og gjennomførte komplottet sammen. Det betyr at de begge hadde en aktiv rolle og at de kan bli straffet helt likt, uansett hvordan de fysisk turet frem. Spørsmålet er bare om handlingen var uaktsom eller om det ble handlet med forsett, og om det bør vurderes om de to utgjør en organisert, kriminell gruppe (mafia)? Planen ble lagt der og da, da journalisten sendte blokka si rundt politibilen og ba oss skrive ned navnene våre, ler Bernt Helge Lende, eller «Lars Holm» i lokalavisa. Du kan godt si vi var spente på om sjefene her ville reagere, sier han. De helt ferske praksisstudentene startet altså sin karriere med å spille lokalavisen et lite puss. Men sannheten er at Lende ikke ønsket navnet sitt på trykk i lokalavisen. Så da ble det Lars Holm. Senere får vi tak i «Peder Ås», alias John Andrè Helgesen: Den torsdagen avisen kom ut, kjørte vi fra Stavanger til Sandnes bare for å kjøpe lokalavisen i en kiosk der. Vi satte oss på en benk - og lo, forteller han. Vi visste jo at alle i politiet og alle jurister er godt kjent med duoen Ås/Holm, så vi var spente på reaksjonene. Men det har vært positivt. Vi trodde vel egentlig at journalisten skulle oppdage dette, men åpenbart ikke, sier Helgesen. I 2012 må de to Bodø-studentene avlegge jus-eksamen. Kjenner vi PHS-juristene rett, dukker vel udødelige frøken Marte Kirkerud opp igjen også. «21500 treff» Et Google-søk på Peder Ås og du finner landets «lengstlevende og seiglivede kriminelle» med treff. Ås har herjet eksamensoppgaver i rundt 100 år, og man finner spor (eller fottøyavtrykk) etter Ås helt tilbake til Peder har en sterk tendens til å rote seg borti trøbbel, og da enten sammen med eller i kombinasjon med Lars Holm, Hans Tastad, Ole Vold og/eller Marte Kirkerud. Wikipedia skriver om Ås at han er en gjennomgående figur i jusopplæringen i Norge, både i videregående skole og på universitetsnivå. Og selvsagt på PHS, får vi legge til da. Ås bor i Lillevik, et lite sted langs Sørlandskysten, og portretteres ofte som en ganske alminnelig mann, men som også har en tendens til å havne på kant med loven, gjerne i form av alkohol- eller narkotikamisbruk (f.eks. fyllekjøring), hærverk, eller som enten har solgt/kjøpt dårlige varer/eiendom. Han kan gjerne være gift med Marte Kirkerud, selv om hun ofte også opptrer som offentlig saksbehandler, mens Lars Holm gjerne er hans kamerat eller partner i diverse foretak SANDNESPOSTEN IKKE IMPONERT Redaktør André Jamholt i Sandnesposten er ikke sikker på hvor morsomt dette peket egentlig var. Her skulle vi forsøke å lage en positiv sak av at det kom mange studenter til politiet i Sandnes. Om det er den rette humoren å forsøke å gjøre seg morsom på vår bekostning kan man jo lure på. Veldig modent synes jeg likevel ikke dette var, sier Jamholt. Som likevel trekker litt på smilebåndet over at redaksjonen ikke fanget opp noe mystisk i at både Peder Ås og Lars Holm satt i samme politibil. Jeg måtte kikke i min gamle lærebok fra rettslæren for å bli minnet på de gamle kriminelle kjenningene, innrømmer Jamholt.

16 16 BUDSJETT Hvorfor er Fremskrittspartiet inviterte både Politiets Fellesforbund og Politidirektoratet til å forklare hvor det har blitt av alle pengene etter fjorårets rekordbudsjett. Ikke uventet var det to ulike forklaringer Arne Johannessen og Ingelin Killengreen kom med. Tekst og foto Ole Mortvedt Betydelige utfordringer Ja, det er en evig krise i forhold til politiets ressurser, sa PF-leder Arne Johannessen. I Norge har vi en politidekning på 1,65 politi pr innbyggere. I våre naboland Danmark og Sverige er det samme tallet 2,0. Skulle vi hatt den samme politidekningen, skulle det ha vært 2800 flere politifolk. Hvordan hadde den politiske debatten vært hvis vi hadde hatt tilsvarende antall politifolk, spurte Johannessen. Han viste til at norsk politi i tillegg har betydelig flere arbeidsoppgaver enn våre naboland har. Det er mange som viser til politiets økonomiske vekst de senere årene. Men er det noen som spør om det egentlige be- hovet? Andre etater har hatt langt større vekst enn politiet, hevdet Johannessen. Han viste til forslaget fra Politiets Fellesforbund for å få til en politistudie etter mal fra forsvarsstudien for å se på hvilket behov politiet har for investeringer i årene som kommer. En studie basert på kriminalitetsutfordringer i årene som kommer. Norges befolkning har økt med de siste sju år. Det skulle tilsi 600 flere politifolk alene. Hovedstadspolitiet har ikke sjanse til å fylle kr avene som befolkningen setter til politiet, samtidig som vi ser at kravene øker hvert eneste år. Johannessen stilte spørsmål ved justisminister Knut Storbergets påstand om at kriminaliteten synker. Er dette realiteten?, spurte Johannessen. Han mente mange har gitt opp, og lar være å melde saker til politiet fordi de vet at saken blir henlagt etter kort tid. Han advarte mot at mørketallene øker, og mot at kriminalitet, som ikke blir registrert, vokser i omfang. ENDRET KRIMINALITETSBILDE Kriminaliteten krever nye arbeidsmetoder som krever langt mer tid enn tidligere. Nå ser vi omreisende som driver med kriminalitet som profesjon og vi ser kartell som sender ut kriminelle på organiserte raid. Utenlandske kriminelle stiller store krav til politiet hva gjelder profesjon og tidsbruk. Tolkeutgifter har eksplodert. Politikere må gjøre det samme med tolkeutgiftene som med DNA- prøver, nemlig å øremerke sentrale penger. Tolkeutgiftene kommer som en konsekvens av mer åpne grenser et rent politisk vedtak. Da må politikerne ta ansvar for å følge opp vedtaket med mer ressurser, sa Johannessen. Johannessen tok et oppgjør med det han kalte en vanvittig detaljstyring fra øverste politisk hold. Vi opplever en justisminister som til og med fordeler enkeltstillinger til tjenestestedene. Hvilket ansvar får de som styrer politiet når det er en slik detaljstyring? Vet Storberget bedre enn politilederne hva som skal til for å fange de kriminelle, spør Johannessen. På 14 år har politiet fått 104 nye oppgaver og pålegg og lovendringer som skal fylles. Noen av de er enormt ressurskrevende. To-instansordingen, lov om sexkjøp var og ny straffelov var eksempler Johannessen trakk frem. Men ingen av disse er fulgt opp med ressurser til politiet i ettertid. Det foreligger ikke én utredning over hva dette har å si for ressursforbruket hos politiet. I det ligger forklaringen på hvorfor vi har et politi i ressurskrise. Ingen vet hva disse politiske vedtakene faktisk koster politiet som skal utføre dem, sa Johannessen. TAPER Bestandig er det et synlig og tilgjengelig politi folk flest ønsker seg mest og som taper på ressursmangelen. Samtidig er dette den største trusselen mot tilliten til politiet. Hvis ikke publikum får hjelp til store og små saker, vil tilliten til politiet svekkes, advarte Johannessen.

17 BUDSJETT 17 politiet i en evig krise? POLITIET HAR FOR MANGE OPPGAVER I FORHOLD TIL RESSURSENE Selv om vi aldri før har produsert så mye polititjeneste som vi gjør i dag vil folk ha mer politi. Det er et luksusproblem for politiet at politiet er ønsket, sa Killengreen. Hun avviste at en ensidig løsning på kriseforståelsen var mer penger, og dreide oppmerksomheten mot innholdet i kommende resultatreform. Som kjent skal den sentralt sammensatte styringsgruppen levere sin hemmeligstemplede rapport om resultatreformen til Regjeringen 22. oktober. Killengreen stilte spørsmål ved om politiet har for stort oppgavespenn. Hun begrunnet spørsmålet med å vise til at politiet i Norge har oppgaver politiet i andre land ikke har. Er det riktig at politi- og lensmannsetaten skal ha sivile gjøremål som namssaker, pass og utlendingssaker? spurte hun, samtidig som hun erkjente at dersom oppgavene forsvant, ville ressursene følge etter. Vi er nødt til å uttransportere, vi er nødt til å ta alle tvangssakene og vi må utstede pass. Når vi må ta dette innenfor ressursene vi har, går det ut over politiarbeidet. Straffesaker kan vi henlegge, men ikke ordinære forvaltningsmessige gjøremål, sa Killengreen. Killengreen argumenterte altså i mot Stortingets vedtak knyttet til politireformen 2000 og senere politirollemeldingen som slår fast at politiet skal ha et sivilt preg. Det burde være rom for å flytte på noen av disse oppgave hvis det er enighet om at det er ønskelig med mer politi. Vi har alt for mange mål vi skal imøtekomme ut fra de ressursene politiet får, fastslo Killengreen. Hun viste til konkrete tiltak generert av direkte politiske prioriteringen, uten at dette i tildelingene ble fulgt opp av de samme politikerne. Vi har fått veldig mye penger i norsk politi over en årrekke. Mange av pengene vi får er øremerket til ulike formål fra politisk hold. Det gjør at våre politimestere opplever at budsjettene er bundet på en slik måte at det ikke er nok igjen til frie driftsmidler, sa Killengreen. Hun fortalte at prioritet nr. 1 er å få nye politifolk i arbeid og mente at svaret ikke er at bevilgningene ikke er økt, men at driftsbudsjettet politidistriktene har til rådighet er meget stramt. Fjorårets økninger inkluderer 450 øremerkede stillinger, nødnett, DNA og IKT, og da var det ikke mulig å også øke de «frie» driftmidlene, fastslo Killengreen. Problemet er at folk der ute forventer å se flere politifolk. Bemanningsrapport 2020 må holdes fast. Politidekningen er for lav, samtidig som vi må ha flere sivile stillinger., sa Killengreen.Hun advarte mot manglende IKT investeringer i årene som kommer fordi gamle systemer som ikke kommuniserer, og fordi behovet for å få mobile enheter med data ut i bilene er stort Samtidig tok Killengreen et oppgjør med vertskapet for foredraget. Vi i må ikke kaste vrak på politiutdanningen vi har i dag. Det vil være uklokt å korte ned på politiutdanningen, sa hun tiltross for Frp s argumentasjon på området.

18 18 POLITIDRAPET Instrukser ikke gjennomtenkt? Børge Ivarsen (48) ble påkjørt og drept da han skulle prøve å stoppe en råkjører. Politidirektoratets instruks om «tvangsmessig stansing av kjøretøy» får refs av Arbeidstilsynet. Tekst Solrun Dregelid Klokka har passert 03:30 i Grimstad den 4.mars. På E 18 foregår en voldsom biljakt. En 27-åring, ruset på alkohol og amfetamin, kjører som en villmann på motorveien etterfulgt av politi med blålys. Ved Grimstadporten har politiførstebetjent Børge Ivarsen og hans kollega stilt seg opp. Planen er å stanse rømlingen med en spikermatte. Men det rekker de aldri. For Christer Erga kommer som et prosjektil ut av tunnelen i en stjålet Mazda, og treffer Ivarsen med en voldsom kraft. Han blir drept momentant. I september ble Erga av Aust-Agder tingrett dømt til fem års ubetinget fengsel for ugjerningen. Noen måneder tidligere kom Arbeidstilsynet med kraftig kritikk av Politidirektoratets instruks om «tvangsmessig stansing av kjøretøy» datert den INSTRUKS IKKE GODT NOK GJENNOMTENKT De peker på den manglende veiledningen i instruksen hvor det står at politiet kan utøve makt i den utstrekning det er «forsvarlig». «Etter Arbeidstilsynets vurdering gir den gjeldene instruks for tvangsmessig stans av kjøretøy for liten veiledning av i hvilke situasjoner bruk av spikermatte er forsvarlig. Derved ivaretas ikke hensynet til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø under løsning av oppdrag i tilstrekkelig grad i instruksen. Arbeidsmiljøet vurderer dette til å være et brudd på kravet i arbeidsmiljøloven,» heter det i rapporten. Tilsynet har gitt Politidirektoratet en rekke pålegg og en frist til 1.november til å revidere instruksen. (se faktaboks) BLIR LOKALE LØSNINGER Politioverbetjent, Frode Tystad, som jobber som operativ planlegger i Sør-Trøndelag politidistrikt, har analysert den samme instruksen, og har sent noen anbefalinger og spørsmål til Politidirektoratet som han nå venter svar på. Når det gjelder forskrift om tvangsmessig stans av kjøretøy, og alle andre forskrifter, reagerer jeg på at det ikke følger ved noe kommentarhefte eller noe bakgrunnsinfo rundt formålet med instruksen slik som er vanlig praksis for lover og forskrifter. At det mangler slik detaljert info er et problem fordi det kan bli lokale løsninger som ikke er tilfredsstillende. Jeg håper Politidirektoratet vil se på denne problemstillingen og ikke sende ut flere instrukser uten kommentarhefte og grundig opplæring, sier Tystad til Politiforum. UTDATERT TAKTIKK I INSTRUKSER I forhold til instruks om spikermatte mener han dessuten at denne er utdatert taktisk sett. Da Politidirektoratet sendte ut instruksen i begynnelsen av året, hadde de ifølge Tystad kun gjort kosmetiske endringer på en instruks som i utgangspunktet er svært gammel. Blant annet peker han på at illustrasjonene viser et oppsett som det ikke blir undervist i på Politihøgskolen i dag. Taktikken i denne instruksen er svært foreldet. Vi jobber på en helt annen måte i dag enn da denne, og andre instrukser vi forholder oss til, ble utarbeidet. Når taktikken er utdatert setter det operative politifolk i en vanskelig, og til tider farlig situasjon, særlig når de har det travelt, sier Tystad. Kritikk. Arbeidstilsynet kritiserer politiets veiledning i bruk av spikermatte. Foto: Ole Mortvedtst

19 POLITIDRAPET 19 Klager på Arbeidstil synets vedtak Politidirektoratet (POD) mener instruks om tvangsmessig stans av kjøretøy er forsvarlig, og vil ikke endre den. I sitt svarbrev til Arbeidstilsynet peker POD på at aktuelle situasjoner og formål for forfølgelse og bruk av spikermatte og annen vegsperring allerede er regulert i direktoratets instrukser. Med det mener POD at det ikke mangler veiledning til når tvangsmessig stans av kjøretøy er forsvarlig slik Arbeidstilsynet påstår. De har derfor påklaget Arbeidstilsynets pålegg til Direktoratet for Arbeidstilsynet. Klagen er ikke avgjort i det Politiforum går i trykken. POD mener det for dem er vanskelig å oppstille absolutte skranker for adgangen til å benytte bestemte typer av metoder og maktmidler selv om disse under bestemte forhold kan innebære høy risiko for innsatspersonellets liv og helse. «Risikovurderinger og beslutninger om at tjenestehandlingen skal avbrytes eller unnlates, eller hvilken taktikk som skal velges, må avgjøres etter en skjønnsmessig vurdering av personellet i politidistriktene som ut fra politifaglig kompetanse og funksjon har ansvaret for den taktiske løsningen av oppdraget», heter det i PODs svar til Arbeidstilsynet. FORSVARLIG. Politidirektoratet vil ikke endre instruks for stans av kjøretøy tiltross for at Arbeidstilsynet påpeker mangler. Foto Thomas Berg Hvordan sikrer dere at det blir gitt tilfredsstillende opplæring lokalt i forhold til instrukser som blir sendt ut til politidistriktene? Ordninger og rutiner for å sikre oppdatert kompetanse hos tjenestepersonene om regelverk og retningslinjer, samt etterlevelse av disse, er et lokalt ansvar, sier Oddbjørn Mjølhus, sjefinspektør i PODs Beredskapsseksjon. Han peker imidlertid på at PODs tilsynsordning, som gjennomfører årlige tilsyn i utvalgte politidistrikt, undersøker distriktenes ordninger og rutiner for implementering og oppfølging av ulike direktiver. Han viser til at opplæring i utrykningskjøring og bruk av spikermatte ivaretas gjennom Politihøgskolens grunnutdanning, instruktørutdanning, høgskolens leksjonsopplegg for regodkjenning av politiets utrykningssjåfører hvert femte år, og lokale og sentrale tiltak for å vedlikeholde og videreutvikle innsatspersonellets kompetanse. I høst skal det blant annet gjennomføres opplæring i politidistriktene knyttet til instruksen om tvangsmessig stansing av kjøretøy med forsettelig påkjørsel av annet kjøretøy. Fakta Arbeidstilsynets pålegg til POD med frist 1.november: 1. POD må revidere «Instruks for utrykningskjøretøy og forfølgelse av kjøretøy» datert Revisjonen skal føre til at instruksen gir veiledning for hvilke situasjoner utrykningskjøring og forfølgelser av kjøretøy anses som forsvarlig å benytte, og hvilke risikomomenter som bør tilsi at forfølgelsen avbrytes. 2. POD må revidere «Instruks for tvangsmessig stans av kjøretøy» datert Revisjonen skal føre til at instruksen gir veiledning av i hvilke situasjoner bruk av spikermatte og annen vegsperring anses som forsvarlig å benytte, og hvilke risikomomenter som tilsier at spikermatte eller annen vegsperring ikke bør benyttes. 3. Virksomheten skal sørge for at operasjonsledere gjennomgår en tilpasset opplæring som gir innsikt i vernespørsmål de får å gjøre med innen sitt ansvars område

20 20 VOLD MOT POLITI OPPREISNING. Politibetjent Roy Henning Ånestad fikk økonomisk oppreisning etter å ha blitt fraranet politibilen. 4,5 år for å rane politifolk Først avfyrte han skudd mot politibetjentene, deretter tilranet han seg bilen deres. Nå har han blitt dømt til 4,5 års fengsel og til å betale kr i oppreisning til hver enkelt politimann. Tekst Solrun Dregelid Dommen falt mot tiltalte, Svein Petter Wåge, den 3.september i år. Han har anket dommen. Jeg er fornøyd med dommen fordi den gir et signal om at dette ikke er noe vi skal tåle som politifolk, sier politibetjent Roy Henning Ånestad som uttrykker lettelse over at saken endelig er ferdig. FRYKTET FOR LIVET Klokken var litt over midtnatt en kald februarnatt i år, da Ånestad og hans kollega på patrulje, forsøkte å stoppe Wåge i en rutinekontroll. Da Wåge i stedet for å stoppe, heller tråkket hardere på gasspedalen, fulgte politibetjentene etter og snart fikk de bistand fra to kolleger i sivilt. Ved et gårdstun stoppet Wåge og gikk ut av bilen, men da en av polititjenestemennene fulgte etter, avfyrte Wåge to skudd. Deretter truet han, ved hjelp av pistolen, til seg den uniformerte politibilen og kjørte fra stedet. I dommen står det at flere av polititjenestemennene fryktet for livet sitt og at de følte seg helt hjelpeløse i situasjonen. Ingen av dem hadde på seg verneutstyr.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Hva kan NSF lære av politiet?

Hva kan NSF lære av politiet? Hva kan NSF lære av politiet? Hva kan NSF lære av politiet? Fagernes, 24. Januar 2013 Roar Isaksen Hva av? Læring 22.7 rapporten Erfaringer fra vårt lederprosjekt. 14 000 medlemmer Ca. 1 500 ledere Hvem

Detaljer

Politiets Fellesforbunds vurderinger av statsbudsjettet for 2012

Politiets Fellesforbunds vurderinger av statsbudsjettet for 2012 Politiets Fellesforbund POLITIETS Postadr.: Møllergata 39, 0179 Oslo TIf.: 23 16 31 00 E-post: pf@pf.no Org. nr.: NO 871 000 352 ES3RUNO Besøksadr.: Møllergata 39, 4.etg. Faks: 23 16 31 40 Internett: www.pf.no

Detaljer

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS Hege Hansen Postboks 301 9615 Hammerfest Tel: 784 06 236 E-post: hege@honu.no Bakgrunn For å øke andelen av arbeidskraft med høyere utdannelse i Finnmark og heve kompetansenivået og konkurranseevnen til

Detaljer

Sak 5: Endring og omstilling i politi- og lensmannsetaten

Sak 5: Endring og omstilling i politi- og lensmannsetaten Politiets Fellesforbund Postadr.: Møllergata 39, 0179 Oslo Tlf.: 23 16 31 00 E-post: pf@pf.no Org. nr.: NO 871 000 352 Besøksadr.: Møllergata 39, 4.etg. Faks: 23 16 31 40 Internett: www.pf.no Bankkonto:

Detaljer

Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret i Fræna 82/2015 16.11.2015

Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret i Fræna 82/2015 16.11.2015 Fræna kommune Arkiv: X31 Arkivsaksnr: 2015/2722-2 Sakshandsamar: Geir Tore Vestad Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret i Fræna 82/2015 16.11.2015 Møre og Romsdal Politidistrikt - høring

Detaljer

Kultur og ledelse konkrete tiltak

Kultur og ledelse konkrete tiltak Kultur og ledelse konkrete tiltak Nr. Hva står det nå s. Hva bør det stå 1 «Politiet skal være en aktiv og kreativ etat der ledelse preger alle fra topp til bunn» og «Det vil måtte arbeides med å videreutvikle

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 28. april 2009 Ref. nr.: 08/41711 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 20/09 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag

Detaljer

HANDLINGSPROGRAM NORGES POLITILEDERLAG

HANDLINGSPROGRAM NORGES POLITILEDERLAG Stiftet 1893 HANDLINGSPROGRAM 2009 2011 NORGES POLITILEDERLAG Fagorganisasjon for ledere i politi- og lensmannsetaten Representantskapsmøtet den 12.6.09 HANDLINGSPROGRAM FOR PERIODEN 2009 2011 1 Innledning

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse - spørsmål om forbigåelse på grunn av kjønn ved ansettelse

Anonymisert versjon av uttalelse - spørsmål om forbigåelse på grunn av kjønn ved ansettelse Vår ref. Deres ref. Dato: 08/1395-19-AAS 28.04.2009 Anonymisert versjon av uttalelse - spørsmål om forbigåelse på grunn av kjønn ved ansettelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til As klage

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling Utfordringer og muligheter GJØVIK KOMMUNE Både folkevalgte og ansatte i Gjøvik kommune er del av et unikt oppdrag.

Detaljer

KUNNSKAPSSTYRT POLITILEDELSE

KUNNSKAPSSTYRT POLITILEDELSE KUNNSKAPSSTYRT POLITILEDELSE - FRA ORD TIL HANDLING Av Øystein Holt Politistasjonssjef i Tønsberg Jeg henviser til første del i Politilederen (Nr 1 februar 2009, sidene 12-13.) og andre del av innlegget

Detaljer

Mer politikraft. Justisminister Knut Storberget Gardermoen 16. juni 2011

Mer politikraft. Justisminister Knut Storberget Gardermoen 16. juni 2011 Mer politikraft Justisminister Knut Storberget Gardermoen 16. juni 2011 2 Dagdrømmer fra pappaperm! Politiet leverer De nyutdannede begynner i en etat som leverer Nye tall fra SSB viser blant annet en

Detaljer

Vår sak nr:258/12 BA Arkivnr: 110 Deres ref: Dato:27.02.2012

Vår sak nr:258/12 BA Arkivnr: 110 Deres ref: Dato:27.02.2012 Justis- og beredskapsdepartementet v/statsråd Faremo Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Vår sak nr:258/12 BA Arkivnr: 110 Deres ref: Dato:27.02.2012 STATSBUDSJETT 2013 INNSPILL FRA NTL NTL ønsker med dette å

Detaljer

Januar 2014. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2014. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2014 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning...4 Visjon...4 Forbundets virksomhet...5 PF som organisasjon...6 Langsiktig plan for perioden 2014-2016...7 Lønns- og arbeidsvilkår...7

Detaljer

Fellesskap, kultur og konkurransekraft

Fellesskap, kultur og konkurransekraft Fellesskap, kultur og konkurransekraft ENGASJERT VI SKAL: tenke offensivt; se muligheter og ikke begrensninger utfordre hverandre og samarbeide med hverandre ta initiativ til forbedringer og nye kundemuligheter

Detaljer

Kommunikasjonspolitikk for politi- og lensmannsetaten

Kommunikasjonspolitikk for politi- og lensmannsetaten Kommunikasjonspolitikk for politi- og lensmannsetaten Prinsipper for politiets kommunikasjon Tydelig: Det skal være tydelig for innbyggerne hva politiet mener og hvem i politiet det er som kommuniserer.

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Alta kommune gir følgende høringsuttalelse til politianalysen (NOU 9:2013):

SAKSFREMLEGG. Alta kommune gir følgende høringsuttalelse til politianalysen (NOU 9:2013): SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/6051-1 Arkiv: X31 Sakbeh.: Bjørn-Atle Hansen Sakstittel: ETT POLITI - RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER HØRINGSUTTALELSE ALTA KOMMUNE Planlagt behandling: Formannskapet

Detaljer

POLITIETS TRUSSEL OM BRUK AV SKYTEVÅPEN ELLER BRUK AV SKYTEVÅPEN 2002 2012

POLITIETS TRUSSEL OM BRUK AV SKYTEVÅPEN ELLER BRUK AV SKYTEVÅPEN 2002 2012 EVALUERI POLITIETS TRUSSEL OM BRUK AV SKYTEVÅPEN ELLER BRUK AV SKYTEVÅPEN 2002 2012 STATISTIKKNOTAT OPPDATERT 1.MARS 2013, AVDELING FOR POLITIBEREDSKAP OG KRISEHÅNDTERING 1. INNLEDNING Politidistriktene

Detaljer

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder TRE RÅD FOR VIDEREKOMNE http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning I denne e boken skal jeg ta for meg tre råd for hvordan man kan komme videre, gitt at man har det grunnleggende på plass. Dette er altså

Detaljer

Bemanning og rekruttering er mye mer enn å lese CV er

Bemanning og rekruttering er mye mer enn å lese CV er Bemanning og rekruttering er mye mer enn å lese CV er Emerio Norge AS «Vi i Emerio mener at bemanning og rekruttering er mye mer enn å gjennomgå søknader og lese CV er.» En imponerende CV er ikke alt Svært

Detaljer

Politidirektoratet har sendt prosjektutredningen «Medarbeiderplattform i politiet» på intern høring i politietaten.

Politidirektoratet har sendt prosjektutredningen «Medarbeiderplattform i politiet» på intern høring i politietaten. Politidirektoratet Postboks 8051 Dep 0031 Oslo NORWEGIAN POLICE UNIVERSITY COLLEGE Deres referanse: Vår referanse: Sted, Dato Oslo, 13.03.2014 HØRINGSUTTALELSE VEDR "MEDARBEIDERPLATTFORM I POLITIET» Politidirektoratet

Detaljer

Innst. 49 S. (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen. Komiteens merknader. Sammendrag. i Dokument 8:155 S (2009 2010).

Innst. 49 S. (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen. Komiteens merknader. Sammendrag. i Dokument 8:155 S (2009 2010). Innst. 49 S (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen Dokument 8:155 S (2009 2010) Innstilling fra justiskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene André Oktay Dahl, Anders

Detaljer

Strategisk plan 2012 2016. kunnskap for et tryggere samfunn

Strategisk plan 2012 2016. kunnskap for et tryggere samfunn Strategisk plan 2012 2016 kunnskap for et tryggere samfunn FOTO: Scanpix FORORD side 3 Forord Strategisk plan 2012-2016 er Politihøgskolens overordnede, styrende dokument som gir retning og angir ambisjonsnivået

Detaljer

Resultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune. Oktober 2012

Resultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune. Oktober 2012 Resultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune Oktober 2012 Agenda Formål og bakgrunn for undersøkelsen Oppsummering av viktigste funn Hovedtemaer i rapporten Hva er viktigst for de ulike interessegruppene?

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Trygghet, lov og orden

Trygghet, lov og orden Oppsummering og resultater i 2012 Trygghet, lov og orden 9. januar 2013 Agder politidistrikt Gode resultater også i 2012! Vi har kompetente og dyktige medarbeidere som gjør stor innsats Oppklaringsprosenten

Detaljer

HØRING: FOREBYGGENDE POLITIMETODER

HØRING: FOREBYGGENDE POLITIMETODER Politiets Fellesforbund Postadr.: Storgt. 32, 0184 Oslo Tlf.: 23 16 31 00 E-post: pf@pf.no Org. nr.: NO 871 000 352 Besøksadr.: Storgt. 32, 7. etg. Faks: 23 16 31 40 Internett: www.pf.no Bankkonto: 1600

Detaljer

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og..

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og.. TRINN 4 Trinn 4 Torill Barnets andre leveår. Tema for trinnet er tospråklig og tokulturell oppvekst og familieliv. Også snakker man om hva man skal se på ved start i barnehage. Observasjon av hvordan barnet

Detaljer

Sammen bygger vi Svevia.

Sammen bygger vi Svevia. Sammen bygger vi Svevia. For deg som jobber på oppdrag fra oss i Svevia. Hvor vil Svevia? 2 Bli med oss på veien. Dette heftet er ment for deg som jobber sammen oss i Svevia. Du kan være en tilfeldig leverandør,

Detaljer

POLITIETS TRUSSEL OM BRUK AV SKYTEVÅPEN ELLER BRUK AV SKYTEVÅPEN 2002 2013

POLITIETS TRUSSEL OM BRUK AV SKYTEVÅPEN ELLER BRUK AV SKYTEVÅPEN 2002 2013 EVALUERI POLITIETS TRUSSEL OM BRUK AV SKYTEVÅPEN ELLER BRUK AV SKYTEVÅPEN 2002 2013 STATISTIKKNOTAT OPPDATERT 1.MAI 2014, AVDELING FOR POLITIBEREDSKAP OG KRISEHÅNDTERING 1. INNLEDNING Politidistriktene

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009 Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune Juni 2009 Vedtatt: Arbeidsmiljøutvalget, mai 2009 Partssammensatt utvalg, juni 2009 Kommunestyret, juni 2009 1.0 Innledning... 3 1.1. Utfordringer... 4 1.2. Medarbeideransvar,

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

09.11.15 VARSLING. Kristin Konglevoll Fjell Politiets Fellesforbund Hordaland

09.11.15 VARSLING. Kristin Konglevoll Fjell Politiets Fellesforbund Hordaland 09.11.15 VARSLING Kristin Konglevoll Fjell Politiets Fellesforbund Hordaland Politiets Fellesforbund Medlemi UNIO-hovedorganisasjonenfor Universitets-oghøyskoleutdannede. Den største fagforening i politiet

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Ordfører. Bunnlinjen for alt vårt politiske arbeid og engasjement handler om å se verdien av det

Ordfører. Bunnlinjen for alt vårt politiske arbeid og engasjement handler om å se verdien av det 1 Ordfører Det er alltid spesielt når et nytt kommunestyre skal debattere årsbudsjett og økonomi og handlingsplan for første gang. Mange av føringene er lagt fra forrige kommunestyre og den representant

Detaljer

PFU-SAK NR. 297/15 KLAGER:

PFU-SAK NR. 297/15 KLAGER: PFU-SAK NR. 297/15 KLAGER: Politijuristene i Hordaland v/styret ADRESSE: PUBLIKASJON: Juristkontakt PUBLISERINGSDATO: Nr. 6-2015 STOFFOMRÅDE: Forvaltning SJANGER: Nyhetsartikkel SØKERSTIKKORD: Samtidig

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Vedtatt i Kommunestyret 02.11.2011 BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Som en av Norges største kommuner, har Bærum høye forventninger til innsats. Vi vil ha folk med ambisjoner både på egne

Detaljer

Karrierejegeren. Historien studentene leste

Karrierejegeren. Historien studentene leste Karrierejegeren Historien studentene leste Toppleder og entreprenør Hanna (Hans) Berg Jacobsen har arbeidet innen næringslivet i inn- og utland de siste 25 årene. Hun (han) har erfaring fra Olje- og energidepartementet,

Detaljer

Deres ref. Vår ref / Saksbehandler Dato: 14/3850-2 15/193-5 HØRING - OVERFØRING AV SKATTEOPPKREVINGEN TIL SKATTEETATEN

Deres ref. Vår ref / Saksbehandler Dato: 14/3850-2 15/193-5 HØRING - OVERFØRING AV SKATTEOPPKREVINGEN TIL SKATTEETATEN Finansdepartementet Postboks 8008 Dep. 0030 OSLO Deres ref. Vår ref / Saksbehandler Dato: 14/3850-2 15/193-5 16.01.2015 Fanny Voldnes / tlf. 23064615 HØRING - OVERFØRING AV SKATTEOPPKREVINGEN TIL SKATTEETATEN

Detaljer

Praktisk bruk av etterretning i en strategisk og operativ sammenheng. Visepolitimester Toralf Pedersen

Praktisk bruk av etterretning i en strategisk og operativ sammenheng. Visepolitimester Toralf Pedersen Praktisk bruk av etterretning i en strategisk og operativ sammenheng Visepolitimester Toralf Pedersen Disposisjon Kunnskapsstyrt ledelse etterretningens betydning Organisasjons- og ledelsesmessige utfordringer

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen i politi- og lensmannsetaten 2006

Medarbeiderundersøkelsen i politi- og lensmannsetaten 2006 Medarbeiderundersøkelsen i politi- og lensmannsetaten 2006 HKI-forum 25.10.06 Toni Benterud, seniorrådgiver i OU-seksjonen i Politidirektoratet Agenda Hvorfor medarbeiderundersøkelse? Forberedelsesfasen

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE: ETT POLITI RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER (POLITIANALYSEN)

HØRINGSUTTALELSE: ETT POLITI RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER (POLITIANALYSEN) POLITIDIREKTORATET Postboks 8051 Dep. 0031 Oslo Deres referanse Vår referanse Dato 201300608-3 8.9.2013 HØRINGSUTTALELSE: ETT POLITI RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER (POLITIANALYSEN) 1. Innledning

Detaljer

Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2015/3724 Randi Myhre, 024/&13 17.11.2015

Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2015/3724 Randi Myhre, 024/&13 17.11.2015 Molde kommune Plan- og utviklingsavdelingen Seksjon utvikling Politidirektoratet Melding om vedtak FSK 131/15 Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2015/3724 Randi Myhre, 024/&13 17.11.2015 Høringsuttalelse

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Møtereferat. Referat fra møte i referansegruppen for førstelinjeprosjektet 30.8.2011 Assisterende politidirektør Vidar Refvik ønsket velkommen.

Møtereferat. Referat fra møte i referansegruppen for førstelinjeprosjektet 30.8.2011 Assisterende politidirektør Vidar Refvik ønsket velkommen. Møtereferat Tilstede Daniel Fundingsrud, Norges juristforbund-udi Ingrid Hindahl Natvig, NTL-politiet/Oslo Pd Jørgen Kjerkol, Samfunnsviterne-UDI Christina Thomassen Roth, Norges Politilederlag/Asker og

Detaljer

På dette grunnlag hevdes det at A har de nødvendige kvalifikasjoner for den utlyste stillingen, og at hun således har fortrinnsrett til denne.

På dette grunnlag hevdes det at A har de nødvendige kvalifikasjoner for den utlyste stillingen, og at hun således har fortrinnsrett til denne. Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 22.10.2007 Ref. nr.: 07/8730 Saksbehandler: Frank Ebbesen VEDTAK I TVISTELØSNINGSNEMNDA For behandling av sak nr 33/07 i tvisteløsningsnemnda,

Detaljer

Tema 8: Reklame. Lærere: CC, Jørgen, Magne, Pål Sparre-Enger. Brief fra Kitchen. Av: Miriam Porsmyr, Steffen Kjønø,

Tema 8: Reklame. Lærere: CC, Jørgen, Magne, Pål Sparre-Enger. Brief fra Kitchen. Av: Miriam Porsmyr, Steffen Kjønø, Tema 8: Reklame Lærere: CC, Jørgen, Magne, Pål Sparre-Enger Brief fra Kitchen Av: Miriam Porsmyr, Steffen Kjønø, Martin Kværner Westbye og Stina Herleiksplass INTRO: Vi skal lage en reklamekampanje på

Detaljer

Om EthicsPoint. Om EthicsPoint Rapportering - Generelt Rapportering - Sikkerhet og fortrolighet Tips og beste praksis

Om EthicsPoint. Om EthicsPoint Rapportering - Generelt Rapportering - Sikkerhet og fortrolighet Tips og beste praksis Om EthicsPoint Rapportering - Generelt Rapportering - Sikkerhet og fortrolighet Tips og beste praksis Om EthicsPoint Hva er EthicsPoint? EthicsPoint er et omfattende og konfidensielt rapporteringsverktøy

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

Etiske regler for ansatte i Oslo kommune

Etiske regler for ansatte i Oslo kommune Oslo kommune Utviklings- og kompetanseetaten Etiske regler for ansatte i Oslo kommune hjelp til å ta de riktige valgene Hvorfor etiske regler? Etikk i Oslo kommune handler om at vi skal kunne stå for de

Detaljer

Politiet mot 2020. Ingelin Killengreen Politidirektør. Politidirektoratet

Politiet mot 2020. Ingelin Killengreen Politidirektør. Politidirektoratet Politiet mot 2020 Ingelin Killengreen Politidirektør (Denne presentasjonen er hovedpunktene i Politidirektørens foredrag i OMS 17. november 2008) Agenda Grunnprinsippene for norsk politi Samfunnsutviklingen

Detaljer

Ledelse i politiet noen aktuelle utfordringer

Ledelse i politiet noen aktuelle utfordringer Ledelse i politiet noen aktuelle utfordringer NPL 17. Juni 2011 Pm Kaare Songstad 23.06.2011 Side 2 Politimester Administrativ enhet Felles Operativ enhet Påtaleenhet PST/ Utlendingsenhet Haugesund politistasjon

Detaljer

Kriseberedskap og fryktkultur i Romerike politidistrikt. Alexander Gjermundshaug, Elin Svendsen og Karoline Carlsen Romerikes Blad

Kriseberedskap og fryktkultur i Romerike politidistrikt. Alexander Gjermundshaug, Elin Svendsen og Karoline Carlsen Romerikes Blad Kriseberedskap og fryktkultur i Romerike politidistrikt Alexander Gjermundshaug, Elin Svendsen og Karoline Carlsen Romerikes Blad 22. juli-rapporten Avslørte store svakheter i politiet Flere politidistrikt

Detaljer

Krigsskoleutdannede offiserers landsforening

Krigsskoleutdannede offiserers landsforening Krigsskoleutdannede offiserers landsforening Dato: 10 februar 2011 Forsvarets lønnssystem -Problemer med dagens system og KOLs forslag til løsning- Dagens situasjon i korte trekk: Stillingsutlysning med

Detaljer

Om EthicsPoint. Om EthicsPoint Rapportering Generelt Rapporteringssikkerhet og konfidensialitet Tips og beste praksis

Om EthicsPoint. Om EthicsPoint Rapportering Generelt Rapporteringssikkerhet og konfidensialitet Tips og beste praksis Om EthicsPoint Rapportering Generelt Rapporteringssikkerhet og konfidensialitet Tips og beste praksis Om EthicsPoint Hva er EthicsPoint? EthicsPoint er en omfattende og konfidensiell rapporteringsverktøy

Detaljer

Vanlige spørsmål som blir stilt i et jobbintervju:

Vanlige spørsmål som blir stilt i et jobbintervju: Vanlige spørsmål som blir stilt i et jobbintervju: 1. Hva er grunnen til at du søker denne stillingen? Jobben virker spennende for meg og jeg tror jeg har den riktige kompetansen og erfaringen som trengs

Detaljer

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN Vårt samfunnsoppdrag Eksempler Forsvarssektoren har ansvar for å skape sikkerhet for staten, befolkningen og samfunnet. Endringer i våre sikkerhetspolitiske omgivelser

Detaljer

Politilederundersøkelsen 2008-2010

Politilederundersøkelsen 2008-2010 Politilederundersøkelsen 2008-2010 En studie av politiledere og deres oppfatning om vilkår for ledelse i politiet Presentasjon av et utsnitt Norsk Politilederlag Gardermoen, 16.6.2010 Rune Glomseth Politihøgskolen

Detaljer

«Samarbeid om etisk kompetanseheving»

«Samarbeid om etisk kompetanseheving» ETIKKPROSJEKTET «Samarbeid om etisk kompetanseheving» «Høy etisk standard på arbeidsplassen er stimulerende for arbeidsmiljøet, gir mening til arbeidet, stimulerer motivasjonen og øker evnen til mestring.

Detaljer

KAMPEN MOT KAMPFIKSING

KAMPEN MOT KAMPFIKSING KAMPEN MOT KAMPFIKSING En kamp du må avgjøre alene 1 n DETTE HEFTET er utgitt av Norges Fotballforbund. Sammen med heftet hører en presentasjon i Power Point-format som fritt kan lastes ned på fotball.no/

Detaljer

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Høring om endringer i utlendingsforskriften - varig ordning for lengeværende barn og begrunnelse

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

NTLs tiltak mot svart økonomi. Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær

NTLs tiltak mot svart økonomi. Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær NTLs tiltak mot svart økonomi Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær NTLs forslag til tiltak mot arbeidsmarkedskriminalitet og svart økonomi 2 1. Bedre samarbeid mellom kontrolletatene Skatteetaten, Arbeidstilsynet,

Detaljer

FORENINGEN MERPOLITI VI VIL HA SYNLIG POLITI! September 2013 - ny tekst, nye bilder! UNGDOM ØNSKER ET SYNLIG OG LOKALT POLITI!

FORENINGEN MERPOLITI VI VIL HA SYNLIG POLITI! September 2013 - ny tekst, nye bilder! UNGDOM ØNSKER ET SYNLIG OG LOKALT POLITI! FORENINGEN MERPOLITI VI VIL HA SYNLIG POLITI! September 2013 - ny tekst, nye bilder! UNGDOM ØNSKER ET SYNLIG OG LOKALT POLITI! Du kan lese mer om Politianalysen på side 6-7 www.merpoliti.no Se også vår

Detaljer

Politiet. Responstid eller lotto?

Politiet. Responstid eller lotto? Politiet. Responstid eller lotto? Regionrådsmøtet 12 november 2012 Innledning ved Dag Sigurd Brustind ordfører. Utfordringen (1) Nådeløst oppgjør (Nordlys, 20. oktober, intervju med Lensmann Arnold Nilsen)

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

14/00406-11/KBK 30.04.2015. Vedtak - Endelig kontrollrapport - Eigersund kommune - Internkontroll og informasjonssikkerhet

14/00406-11/KBK 30.04.2015. Vedtak - Endelig kontrollrapport - Eigersund kommune - Internkontroll og informasjonssikkerhet Eigersund kommune 4370 EGERSUND Deres referanse Vår referanse Dato 15/8889 / 14/605 /FE-060, Ti-&58 14/00406-11/KBK 30.04.2015 Vedtak - Endelig kontrollrapport - Eigersund kommune - Internkontroll og informasjonssikkerhet

Detaljer

E-handelstrender i Norden 2015. Slik handler vi på nett

E-handelstrender i Norden 2015. Slik handler vi på nett E-handelstrender i Norden 2015 Slik handler vi på nett 1 3 4 5 6-8 Anna Borg Enkelhet er enkelt eller? Rapporten kort oppsummert Fakta Sverige, Danmark, Finland og Norge Sterk netthandel i Norden 9-12

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

views personlig overblikk over preferanser

views personlig overblikk over preferanser views personlig overblikk over preferanser Kandidat: Ola Nordmann 20.05.2005 Rapport generert: 21.07.2006 cut-e norge as pb. 7159 st.olavsplass 0130 OSLO Tlf: 22 36 10 35 E-post: info.norge@cut-e.com www.cut-e.no

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Digital og/eller analog skoledag?

Digital og/eller analog skoledag? Digital og/eller analog skoledag? Mitt navn er (som sagt) Odin Hetland Nøsen. Jeg er for tiden rådgiver hos skolesjefen i Randaberg, og har tidligere vært ITkonsulent på den gang Høgskolen i Stavanger,

Detaljer

Inspirasjons-uker på Fargetuva

Inspirasjons-uker på Fargetuva Inspirasjons-uker på Fargetuva med Allison Scott, fra Sør-Afrika. Åpent informasjonsmøte for alle som vil bli kjent med Allison og de kursene hun skal holde her. Onsdag 18. mai kl. 18.30 på Fargetuva.

Detaljer

Vanskelig og langvarig arbeide er ungdommens sak. - Platon

Vanskelig og langvarig arbeide er ungdommens sak. - Platon Trenger ungdom å organisere seg? Det finnes to milliarder mennesker i verden mellom 18 og 35 år. Det betyr at unge mennesker kan ha mye makt, men da må du være organisert i et større fellesskap. Mange

Detaljer

Så hva er affiliate markedsføring?

Så hva er affiliate markedsføring? Så hva er affiliate markedsføring? Affiliate markedsføring er en internettbasert markedsføring hvor Altshop belønner deg for hver kunde som du rekrutterer til Altshop. Vi vil ta godt hånd om dem for deg

Detaljer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på

Detaljer

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier I forbindelse med det forestående kommunevalget ønsker Utdanningsforbundet Orkdal å få belyst viktige sider ved utdanningspolitikken i kommunen.

Detaljer

Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes innsats mot arbeidsmiljøkriminalitet. Dokument 3:15 (2015 2016)

Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes innsats mot arbeidsmiljøkriminalitet. Dokument 3:15 (2015 2016) Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes innsats mot arbeidsmiljøkriminalitet Dokument 3:15 (2015 2016) Bakgrunn Stadig grovere arbeidslivskriminalitet er et økende problem i norsk arbeidsliv; norske

Detaljer

Drammensprosjektet. Erfaringer til inspirasjon En oppsummering fra prosjektet Vold i nære relasjoner æresrelatert vold

Drammensprosjektet. Erfaringer til inspirasjon En oppsummering fra prosjektet Vold i nære relasjoner æresrelatert vold Drammensprosjektet Erfaringer til inspirasjon En oppsummering fra prosjektet Vold i nære relasjoner æresrelatert vold Drammensprosjektet Erfaringer til inspirasjon En oppsummering fra prosjektet Vold i

Detaljer

- ansvarlig, åpen og fremtidsrettet

- ansvarlig, åpen og fremtidsrettet Fagorganisasjonen for ledere i politi- og lensmannsetaten - ansvarlig, åpen og fremtidsrettet Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Organisasjon... 3 Visjon... 3 Verdigrunnlag... 3 Mål... 3 Tiltak... 4 Politisk

Detaljer

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Definisjon lobbyvirksomhet Personers forsøk på å påvirke politikere/makthavere/beslutningstakere

Detaljer

POLITIET. Haugaland og Sunnhordland politidistrikt. Terrorhendelsene 22072011 - Politiets evalueringsrapport - oppfølging.

POLITIET. Haugaland og Sunnhordland politidistrikt. Terrorhendelsene 22072011 - Politiets evalueringsrapport - oppfølging. ; u POLITIET -)() mum ~; Politidirektoratet Postboks 8051 Dep. 0031 OSLO Deres referanse I cir refiranse 2012/00867 2011/01324-35 011.1 Dato 11.05.2012 Terrorhendelsene 22072011 - Politiets evalueringsrapport

Detaljer

Velvære i hvert øyeblikk PRAKTISK VEILEDNING

Velvære i hvert øyeblikk PRAKTISK VEILEDNING Velvære i hvert øyeblikk PRAKTISK VEILEDNING Well-Being In Every Moment by Great Freedom Media is licensed under a Creative Commons Attribution-Noncommercial-No Derivative Works 3.0 United States License.

Detaljer

PFU-SAK NR. 151/15 KLAGER: Lasse Robert Øverlier ADRESSE:

PFU-SAK NR. 151/15 KLAGER: Lasse Robert Øverlier ADRESSE: PFU-SAK NR. 151/15 KLAGER: Lasse Robert Øverlier ADRESSE: 442 Street, 2825 Phnom Penh, Kambodsja fairtrade@caring-hands.no PUBLIKASJON: Oppland Arbeiderblad PUBLISERINGSDATO: 07.05.2015 STOFFOMRÅDE: Diverse

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

Dinamo 12/2009 Foto: Espen Gees Trykkeri: Hauknes Grafisk Opplag: 60.000 Art.nr. N95471162. Oppdag dine Telenor-fordeler

Dinamo 12/2009 Foto: Espen Gees Trykkeri: Hauknes Grafisk Opplag: 60.000 Art.nr. N95471162. Oppdag dine Telenor-fordeler Dinamo 12/2009 Foto: Espen Gees Trykkeri: Hauknes Grafisk Opplag: 60.000 Art.nr. N95471162 Oppdag dine Telenor-fordeler Velkommen Oppdag Telenor-fordelene dine Gratulerer med ny mobiltelefon, vi håper

Detaljer

Innhold... 2. Sammendrag... 3 1.1 Fosterhjemsoppfølging... 5. Vedlegg... 18

Innhold... 2. Sammendrag... 3 1.1 Fosterhjemsoppfølging... 5. Vedlegg... 18 Spørreundersøkelse Innhold... 2 Sammendrag... 3 1.1 Fosterhjemsoppfølging... 5 1.1.1 Innledning... 5 1.1.2 Oppfølging fra barnevernet... 5 1.1.3 Tilsynsførerordningen... 10 Vedlegg... 18 Oppfølging fosterhjem

Detaljer

ARBEIDSREGLEMENT HORTEN KIRKELIGE FELLESRÅD

ARBEIDSREGLEMENT HORTEN KIRKELIGE FELLESRÅD ARBEIDSREGLEMENT HORTEN KIRKELIGE FELLESRÅD Vedtatt NORMALREGLEMENT Den formelle bakgrunn for fastsettelse av arbeidsreglementet ligger i arbeidsmiljøloven 14-16 til 14-20. Der heter det at partene i den

Detaljer

Politihøgskolen. Høgskolen for et reflektert, handlekraftig og trygghetsskapende politi Bjørn Danielsen, politioverbetjent, Operativ seksjon

Politihøgskolen. Høgskolen for et reflektert, handlekraftig og trygghetsskapende politi Bjørn Danielsen, politioverbetjent, Operativ seksjon Politihøgskolen Høgskolen for et reflektert, handlekraftig og trygghetsskapende politi Bjørn Danielsen, politioverbetjent, Operativ seksjon Innsatsleder Troms PD Instruktør TAS - NLA 30.03.2012 Side 2

Detaljer

Sak 7: Handlingsprogram og strategisk program

Sak 7: Handlingsprogram og strategisk program Politiets Fellesforbund Postadr.: Møllergata 39, 0179 Oslo Tlf.: 23 16 31 00 E-post: pf@pf.no Org. nr.: NO 871 000 352 Besøksadr.: Møllergata 39, 4.etg. Faks: 23 16 31 40 Internett: www.pf.no Bankkonto:

Detaljer

strategi for PDMT 2011-2015

strategi for PDMT 2011-2015 strategi for PDMT 2011-2015 Politiets data- og materielltjeneste Postboks 8031 Dep NO-0030 OSLO Besøksadresse Oslo: Sørkedalsveien 27b, 0369 OSLO Besøksadresse Jaren: Rognebakken 8, 2770 JAREN Telefon:

Detaljer

KUNNSKAPSSTYRT POLITILEDELSE

KUNNSKAPSSTYRT POLITILEDELSE KUNNSKAPSSTYRT POLITILEDELSE - FRA ORD TIL HANDLING Av Øystein Holt Politistasjonssjef i Tønsberg Jeg henviser til første del av innlegget i forrige nummer av Politilederen (Nr 1 februar 29, sidene 12-13.)

Detaljer