Politiets Fellesforbunds vurderinger av statsbudsjettet for 2012

Transkript

1 Politiets Fellesforbund POLITIETS Postadr.: Møllergata 39, 0179 Oslo TIf.: E-post: Org. nr.: NO ES3RUNO Besøksadr.: Møllergata 39, 4.etg. Faks: Internett: Bankkonto: Parlamentariske ledere Finanskomiteen Justiskomiteen Vår dato: 06, Vår ref.: 2011/228-1 Saksbehandler: PaaI Christian Balchen Deres dato: Deres ref.: Politiets Fellesforbunds vurderinger av statsbudsjettet for 2012 I regjeringsperioden har Regjeringen vist at den både har gode intensjoner og handlekraft nr det gjelder politiets virksomhet. I Soria-Moria erklæringen beskriver Regjeringen sitt ambisjonsniv p følgende måte: Regjeringen vi) ha en aktiv helhetlig kriminalitetsbekjempelse. Å sørge for trygghet i samfunnet er et velferdsspørsmål og et stort offentlig ansvar. Målet er å forbygge bedre, oppklare mer, reagere raskere og rehabilitere bedre, derfor må vi ha en må/rettet og balansert satsing på politiet, på domstolene og på kriminalomsorgen. Regjeringen vil at politiet skal være effektivt, profesjonelt og serviceinnstilt i sitt forhold til publikum, og skal ha tid og ressurser til forbyggende arbeid. Det forebyggende arbeidet i politiet m f økt status. Regjeringen vil ha et nært og sterkt politi med ensmannskontorer over hele landet. For dette til vil Regjeringen blant annet styrke bemanningen i norsk politi. Regjeringens ambisjoner for norsk politi er sammenfallende med Politiets Fellesforbunds (PF) forsteise av et politi som er til stede for befolkningen. Utfordringen er at vi ser større og større forskjell mellom Regjeringens ml og realitetene ute i politidistriktene. Statsbudsjettet for 2012 I med ias omtale av statsbudsjettet for 2012 lovet Statsminister Jens Stoltenberg en styrking av politiet. Justisministeren fulgte opp og lovet at politiets beredskap skal styrkes. Dette er viktige signaler som ble sendt ut til den norske befolkning. Forslaget til statsbudsjett innebærer en styrking av sikkerhets- og beredskapsaspektet, spesielt i sentrale strøk p Østlandet. PF er opptatt av hva som ligger i en styrking av politiet. I statsbudsjettet er det bevilget penger til innkjøp av nytt politihelikopter og en styrking av politiets beredskapstropp. Dette er viktige tiltak, men vil slik PF vurderer det, kun styrke politiets kapasitet til beredskap for befolkningen i det sentrale Østlandet. Det kan ikke være slik at kun de som bor i sentrale strøk i Østlandsomrdet, er sikret god beredskap og rask respons fra politiet. Befolkningen i distriktene har like mye krav p rask og effektiv respons

2 spesielt vil dersom ulykker, 2 fra politiet. PF mener at denne vektingen er avgjørende - skal oppfattes som reell fra hele befolkningen. Regjeringens styrking av politiet Videre er det bevilget penger til en styrking av Politiets sikkerhetstjeneste (PST). Dette er en god start, men er ikke dekkende for behovet. Å redusere risiko og utrygghet er et kostnadskrevende og omfattende arbeid som krever betydelige ressurser. Fullfinansiering av nødnettet med 1.5 milliarder er et viktig tiltak fra Regjeringen. Samtidig vil bevillingen p 80 millioner til IKT utviklingen være et skritt i riktig retning. Det gjenstår imidlertid 370 millioner av estimert behov for Samlet vil disse tiltakene kunne redusere noe av presset p det enkelte po!itidistrikts driftsbudsletter, men fortsatt m mye penqer hentes fra drift 90 millioner skal brukes til ansette nyutdannede politifolk i I tillegg er det bevilget 49 millioner til helrsvirkning for studenter som ble ansatt i Dette er et godt signal, men vil p grunn av store etterslep fra tidligere, likevel ikke være nok til sikre jobb til alle nyutdannede fra 2010, 2011 og 2012 slik Regjeringen har lovet. Skal Regjeringens styrking av politiet bli en realitet m hele politiet styrkes ytterligere. Den aller viktigste faktoren for et styrket politi og mer Politikraft er betydelig økt bemanning. Graden av styrking i distriktene først bli synlig ved tildelingen i starten av PFs ambisjoner for politiet PF vil ha et lokalt forankret politi som arbeider kunnskapsbasert for forebygge og bekjempe kriminalitet, og opprettholde tryggheten i samfunnet. Politiet m være tilgjengelige og ha kapasitet og kompetanse til: Langsiktig og systematisk forebyggende arbeid i nært samspill og samarbeid med befolkningen, og andre offentlige og private aktører. Hensiktsmessig beredskap og rask respons p befolkningens behov for hjelp og service. Etterforske og iretteføre begått kriminalitet. Sammen med andre etater kunne hndtere større akutte hendelser naturkatastrofer med videre. terror, Det er i tillegg viktig utvikle en best mulig lønns- og personalpolitikk for sikre rekruttering og beholde kompetanse. PF mener at politiet m ha et sterkt fokus p erfaringslæring og utvikling av kunnskap. PF mener det er nødvendig avkiare hvilket politi Norge skal ha. I tidligere Politirollemeldinger er det skrevet mye bra om dette. Prinsippene for et lokalt forankret politi m følges opp og gis reell virkning både i by og bygd. Dagens situasjon Til tross for regjeringens økning av budsjettene for politi- og lensmannsetaten viser det seg at situasjonen i forhold til driftsbudsjettene er svært vanskelig. Det er dyrere drive politiet enn det budsjettene er dimensjonert for. Informasjon PF har innhentet viser at mange distrikter gr mot underskudd p budsjettene for Dette vil de måtte tilbakebetale i Svekkede driftsbudsjetter betyr at politiets kapasitet til hndtere utfordringene har blitt redusert de senere årene, Flere politidistrikter melder fra om at de m redusere antall ansatte for balansere budsjettene, Dette har blant annet medført at nyutdannende både fra 2010 og 2011 kullet ved Politihøgskolen har problemer med f jobb i politiet. Undersøkelser PF har gjennomført viser at 140 nyutdannede fremdeles ikke har fatt jobb politiet. Videre viser undersøkelsen at 249 har kortvarige vikariater og 34 har midlertidig ansettelse (oppdatert ).

3 med pensjon. kjent gjerningsmann og at etterforskning av alvorlig kriminalitet som voldtekt, ran og utryqqe oq ønsker mer tilgjengelig og tilstedeværende politi, I Oslo har dette medført at sivile vektere sørge for trygghet, lov og orden. utfordringene p en hensiktsmessig og effektiv måte. menneskehandel er svekket. underbemanningen i politiet. De vil at politiet skal ha flere ressurser til kunne hndtere Politiets begrensede kapasite til hndtere ulike situasjoner i lokalmiljøene, gjør at enkelte blir Flere sentrale politikere, blant annet byrdslederen og ordføreren i Oslo er bekymret for er cngsjert til patruljere i bygater og lokalmiljø. PF mener det først og fremst er politiet som skal 3 Situasjonen i politidistriktene. Tilbakemeldingene viser følgende situasjon: For kunnskap om realitetene i budsjett- og ressurssituasjonen, gjennomførte vi en undersøkelse i De fleste distrikt m redusere antall ansatte. Dette gjøres blant annet ved ikke Flere distrikter sliter med budsjettunderskudd. Lensmannskontorer legges ned. Innsatsomrder nedprioriteres. Innkjøp av nødvendig utstyr og utskifting av kjøretøy utsettes. Anmeldt kriminalitet med kjent gjerningsmann henlegges. Etterforskning av både alvorlig og mindre alvorlig kriminalitet iverksettes ikke. Nødvendig kompetansehevende tiltak utsettes. Forebyggende arbeid blir salderingspost. I enkelte distrikt kan utrykningstiden være opp mot 2,5 timer. Ansatte blir frustrerte over ikke kunne gjøre en god nok jobb. Ansatte blir slitne og syke. Vi mener dette p sikt kan redusere tryggheten i samfunnet og kriminelle vil kunne utnytte politiets PF mener at budsjettet for 2012, i beste fall, vil kunne opprettholde virksomheten p dagens nivå. for 2012 inneholdt full dekning p nedenstende viktige områder. Dersom politiet skulle fått en reell styrking og hensiktsmessig hancilingsrom, burde Statsbudsjettet oppgaver. Politiet m ha kapasitet og kompetanse til forebygge kriminalitet og andre relevante hendelser som skaper utrygghet for befolkningen. P samme måte m politiet ha kapasitet og Statsbudsjettet for 2012 burde gitt politiet et betydelig større handlingsrom til ivareta sine Politiets handlingsrom Dette er en situasjon PF mener ikke er akseptabel, verken for befolkningen, samfunnet eller politiet. videreføre vikariater eller tilsette for erstatte tjenestemenn som slutter eller gr av politidistrikt og særorgan i september Vi ba om tilbakemeldinger p bemanningssituasjonen, hjelp og service vil kunne undergrave befolkningens tillit til politiet. Konsekvensen av stramme budsjetter er at flere politidistrikter m nedprioritere innsatsomrder og har redusert kapasite til etterforske både alvorlig og mindre alvorlig kriminalitet. I media blir det manglende kapasitet. PF er videre redd for at politiets manglende kapasitet til yte befolkningen kapasitet til hndtere utfordringene og driftsbudsjettet. trukket frem at politiet nedprioriterer tyveri, ran, innbrudd, økonomisk kriminalitet, narkotika og vold. Etter de tragiske hendelsene i Oslo og p Utøya, har politiets kapasite til forebygge og etterforske kriminalitet blitt ytterligere redusert. Spesielt bekymringsfullt er det at politiet henlegger saker med kompetanse til kunne respondere hensiktsmessig og effektivt etter at kriminalitet er begått, eller at større akutte og alvorlige hendelser har skjedd.

4 Ny 4 IKT-utvikling Det er satt i gang et meget viktig arbeid for øke kvaliteten og sikkerheten p politiets IKT systemer IKT infrastruktur og Nye straffesakssystemer. Dette koster totalt ca. 2 milliarder. For finansiere dette ble det i 2010 og 2011 til sammen trukket inn 430 millioner av driftsmidlene som ellers ville gått til politidistriktene. Det er estimert at det vil være behov for 450 millioner i 2012 for følge utviklingsplanen. I statsbudsjettet er det bevilget 80 millioner, men det gjenstår fremdeles et betydelig beløp. PF mener det er særdeles påkrevd at utviklingsplanen følges slik det er planlagt. Dersom resterende beløp blir trukket fra politidistriktenes driftsmidler, vil dette f store konsekvenser for de fleste områder av politiets virksomhet bemanning, tilgjengelighet, respons p publikums behov og mlrettet innsats for forebygge og bekjempe kriminalitet. PF mener at det må bevilges 450 millioner kroner til å finansiere IKT-utviklingen. Disse pengene må ikke belaste driftsbudsjettene til politiet. Driftsbudsjetter Politidistriktene har over r slitt med lave driftsbudsjetter. Dette har redusert handlingsrommet betraktelig både nr det gjelder ansettelser, mlrettet innsats og investeringer i kjøretøy og annet nødvendig utstyr. Årsaken er hovedsakelig at det koster mer drive politiet enn tildelte budsjetter gir dekning for. Blant annet gjelder dette kostnader forbundet med den organiserte, grenseoverskridende og mobile kriminaliteten. I tillegg har det de siste to årene blitt trukket 430 millioner fra driftsbudsjettene til finansiere den nødvendige IKT utviklingen. Utvikling og implementering av digitalt nødnett for politiet har medført og vil medføre store kostnader fremover. En stor del av dette er tidligere finansiert gjennom brukerbetaling. Beregninger som er gjort viser at dette vil koste ca. 50 millioner i 2012 og vil ytterligere øke i PF forutsetter at brukerbetalingen er innbefattet i de 1.5 milliardene som er foreslått tildelt i Dersom denne ikke er beregnet inn, vil dette medføre ytterligere negative konsekvenser for det enkelte distrikts driftsbudsjett. Driftsbudsjettene og det begrensede handlingsrommet legger press p politiets lokale forankring. Det er satt i gang arbeid for redusere antall distrikt! geografiske driftsenheter (resultatreformen). Dette vil kunne redusere politiets tilgjengelighet og tilstedeværelse i lokalsamfunnene. I tillegg vil dette kunne ha negative konsekvenser for politiets respons p publikums behov for hjelp og service. PF mener driftsbudsjettene til politiet må økes med 500 millioner kroner for å dekke inn kostnadene til økt handlingsrom og proaktiv innsats, samt investeringer i kjøretøy og utstyr. Bemanningssituasjonen Målet til Regjeringen er at det i 2020 skal være 2.0 tjenestemenn pr innbygger. Regjeringen har økt opptaket p PHS for kunne oppfylle målene i bemanningsrapporten. PF mener det er bra at Regjeringen har økt opptaket i tråd med prognosene i bemanningsrapporten. Forskning viser imidlertid at befolkningsøkningen er høyere enn forventet. Ifølge Statistisk Sentralbyrå (SSB) er de nye befolkningstallene betydelig høyere enn i framskrivningene som ble presentert i juni Avviket øker til over rundt 2025, men synker deretter og blir negativt p slutten av perioden, ifølge hovedalternativet. 1 Denne veksten vil medføre flere utfordringer og større krav til politiets virksomhet. Nettside fra SSB, statistikker

5 situasjonen i Oslo og Nordre Buskerud. Dette var veldig positivt. PF forventer at disse stillingene 1juli 2011 ble det administrativt ansatt 100 tjenestemenn i et tremneders vikariat for avhjelpe problematisk n miet om 2.0 pr innbygger innen Fra 2007 til 2010 er antall omgjøres til faste stillinger og lyses ut for ordinær ansettelse - bema n ni ng ssituasj onen. virksomhet. Tildelingene i budsjettet for ansette nyutdannede i 2012 og for dekke helrsvirkning for studenter helhetlig. Politistudie at dette likevel ikke er nok til dekke bemanningsbehovet i politiet. insitt er positivt. P grunn av underskudd og rrduserte ansettelser i 2010 og 2011 mener PF slik at dette blir en reell styrking av PF forventer at alle nyutdannede med eksamen fra Politihøgskolen får jobb i politiet. politirsverk redusert med 192. I dag har vi en dekningsgrad p 1.6. P grunn av budsjettmessige utfordringer og stor befolkningsvekst mener PF at det kan bli Forsvarsstudiet i 2007, vil en Politistudie være et verktøy som kan bidra til videreutvikle politiet. hensiktsmessig måte enn i dag. I en slik studie vil det i tillegg være viktig fokusere p hvilket utstyr yfieder Forbundssekretær nejoh ressen aal Christian Balchen hilsy kun nskapsplattform for videreutvikling av norsk politi. politiets ansvar. P tross av dette ser vi i dag en nærmest ukontrollert utvikling og vekst av vakt- og spisse politioppgaver. Politistudien m legge til grunn politiets rolle og oppgaver innenfor den rammen som Stortinget har gitt, og sikre at vi fortsatt bevarer politiets sivile preg i Norge. sikkerhetsselskaper. I tillegg tar talsmenn fra forsvaret til orde for gi forsvaret ansvar for enkelte det er nødvendig for politiet inneha, og eventuelt ha tilgang til. mer hensiktsmessig organisering og bemanning, samt benytter ressursene p en mer effektiv og Politidirektoratet leverte i 2008 rapporten Politiet mot 2020 som viser hvilket behov norsk politi har lommemannen og gjengangerprosjektet i Oslo er gode eksempel p dette. Denne type arbeid har optimal måte, s fr staten igjen sine midler mange ganger. Nokassaken, etterforskningen av en ekstrabevllgning på 300 millioner kroner i For å etablere en forsvarlig bemanningssituasjon i politiet, mener PF at Regjeringen må gi 5 Det er bevist ved flere anledninger at nr politiet fr ressurser til bekjempe kriminalitet p en en stor forebyggende effekt og kan innebære mange positive gevinster ikke minst for de som ellers ville ha blitt utsatt for kriminalitet. frem til 2020 i forhold til ressurser, utstyr og kompetanse for kunne bekjempe kriminalitet p en effektiv måte. PF mener at det er flott at et slikt arbeid er gjort, men at analysen er lite langsiktig og Politiets Fellesforbund har tidligere fremmet et forslag om en Politistudie. P lik linje som for Det overordnede målet m være utvikle en organisasjon som arbeider mer kunnskapsbasert, har I Stortingsmelding nr. 42 om Politiets rolle og oppgaver fastslås det at hndheving av lov og orden er En Politistudie passer godt inn i justisministerens tidligere krav om en totalgjennomgang av politiets PF mener at en politistudie snarest må iverksettes og danne en helhetlig 2 Statens tjenestemannsregister, 2011

6 6 Kopi: Statsminister Jens Stoltenberg Finansminister Sigbjørn Johnsen Justisminister Knut Storberget Politidirektør Øystein Meland Unio v/anders Folkestad