Norsk olje- og gasshistorie i arkivet Hvordan tilrettelegge for forskning?

Transkript

1 Forskningsseminar. Oljemuseet Copyright: Ine Fintland, Norsk olje- og gassarkiv v/ Statsarkivet i Stavanger Norsk olje- og gasshistorie i arkivet Hvordan tilrettelegge for forskning?

2 Skape interesse og forståelse for arkiv Arkivmateriale er resultat av arbeidsoppgaver som utføres i ulike virksomheter og institusjoner. I moderne samfunn blir arkiver skapt og holdt ved like for å sikre kontinuitet, etterrettelighet, rettsikkerhet og demokratisk kontroll. I ettertid kan arkiver brukes til å dokumentere fortiden.

3 Arkivlovens formålsparagraf 1. Føremål. Føremålet med denne lova er å tryggja arkiv som har monaleg kulturelt eller forskingsmessig verde eller som inneheld rettsleg eller viktig forvaltningsmessig dokumentasjon, slik at desse kan verta tekne vare på og gjorde tilgjengelege for ettertida. 6. Arkivansvaret. Offentlege organ pliktar å ha arkiv, og desse skal vera ordna og innretta slik at dokumenta er tryggja som informasjonskjelder for samtid og ettertid. Petroleumsvirksomheten utgjør % av BNP. Olje- og gassvirksomheten skaper mange arbeidsplasser, både innenfor og utenfor bransjen.

4 Det aller, aller meste av det som gjemmer seg i hallene, er [ ] fritt tilgjengelig for alle. Her er historiske skatter, dokumenter fra nasjonens viktigste øyeblikk og papirer som kan vise om staten har oppfylt sine forpliktelser overfor hver enkelt av oss. Dessuten er anlegget et eldorado for slektsgranskere og lokalhistorikere. Vi lever i et samfunn der staten har stor innvirkning på vårt liv, og da er det viktig at alt staten har foretatt seg overfor hver enkelt av oss, kan etterspores. Det anslås at hver enkelt nordmann er å finne i minst 50 ulike arkiver. Har du utmerket deg på noen måte positivt eller negativt vil du finne navnet ditt flere steder. R I K S A R K I V E T A Magasinet Foto: Tom A. Kolstad, Tekst: Lars Kluge

5 Hva bruker vi tiden vår på i Arkivverket: Utarbeide regler for bevaring og kassasjon Passe på at arkiver ikke går tapt Ta imot arkiver (ca hm pr år) Ordne og beskrive arkiver Digitalisere kilder og legge ut på nett Rettlede lesesalsgjester og andre brukere Vi ønsker innspill fra ulike fagmiljøer og forskningstradisjoner for å gjøre denne jobben på en best mulig måte. Høsten 2014 og våren 2015 gjennomførte vi en besøksrunde hos aktuelle universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter for å informere om vår virksomhet og invitere til samarbeid. Foreta arkivundersøkelser der behovet er av rettslig eller velferdsmessig karakter

6 Håndbok for brukere av statsarkivene For å benytte et arkiv, må en ha en fortegnelse over arkivet, en arkivkatalog. Eldre navn på arkivkatalog er arkivregistratur. En arkivkatalog har en innledning om administrasjonen som har skapt arkivet, arkivskaperen, samt forklaringer og kommentarer til det materialet den beskriver. Deretter er arkivmaterialet listet opp med angivelse av serier og tidsperiode. Der det ikke er utarbeidet arkivkataloger, benyttes enklere arkivlister, oftest uten innledning (s. 18).

7 Norsk olje- og gassarkiv Mellom hyllemeter arkiver fra mer enn 150 offentlige og private aktører. Materialet fra private aktører utgjør 2750 hm. Av disse er 440 hm avlevert og 2310 deponert. Ca oljerelaterte foto (mest om nedstrøm). Statoil er størst med 1300 hyllemeter. ExxonMobil har 400 hyllemeter. Ellers utgjør materialet fra ConocoPhillips, Total og Shell, hver med ca. 200 hyllemeter en vesentlig del av arkivbestanden. Av offentlige aktører har vi ikke minst dokumenter fra Statens oljekontor, Oljedirektoratet, Petroleumstilsynet, Helsedirektoratets kontinentalsokkelkontor (senere Fylkeslegen i Rogaland) og politiet.

8 Norsk olje- og gassarkiv forskningsmulighetene er mange Materiale som stammer helt tilbake fra 1890 og like fram til i dag. Norsk petroleumshistorie kan grovt sett deles i to. Det startet med salg av petroleum i bygd og by. Først etter 75 år startet oljeeventyret i Nordsjøen. «Oppstrømsaktører» som operatørselskaper, oljeservicefirmaer, underleverandører og transportører er representert. «Nedstrøms» har vi fra raffinerier, tankanlegg og bensinstasjoner. Vi har også materiale fra organisasjoner som f.eks. IndustriEnergi, Norsk olje og gass og Petroleum Wives Club (PWC). NorSea Groups basevirksomhet og norsk oljevirksomhet i utlandet er også dokumentert hos oss. Arkivene omfatter blant annet styredokumenter, komité- og ledermøtedokumenter og referater, personal- og helsemapper, skade- og ulykkesrapporter, korrespondanse, tekniske dokumenter, tegninger osv. Norsk olje- og gassarkiv dokumenterer både det eldste og det nye.

9 Hva kan arkiver fra norsk olje- og gassvirksomhet si noe om? Næringsmiddel (import) Organisasjonsutvikling Kulturmøter Språkutvikling og -påvirkning Familiestruktur/liv Arbeidsliv (regelverk og jobbmarked) Økonomisk vekst Bosetting Helse, miljø og sikkerhet Risikobilder og - vurderinger Tekniske løsninger Migrasjon Sosialhistorie Transporttilbud Kulturtilbud Kommunikasjon Markedsføring Undervisningstilbud/skoletilbud Fritidstilbud Kosthold

10

11 Hva finnes digitalt i dag? noen eksempler Oljekontoret mer enn sider ( ) Esso, Statoil, Hess, Amoco, ENI sine styreprotokoller fra de tidlige årene. Esso sitt arkivmateriale knyttet til starten av oljeboringen ( ) Eldre nedstrømsarkiver tilgjengelig ca bilder (Shell, Esso) Vi har også digitalisert mer enn 3500 foto fra ExxonMobils samling av historiske fotografier. Totalt ca sider

12 Aktørbeskrivelse Jf. forklaring i Liv Mykland: Håndbok for brukere av statsarkivene

13

14 Kildeinformasjon: fylke_ fylke, Industridepartementet, Oljekontoret, Saksarkiv ordnet etter arkivnøkkel, stykke 12 (SAST/A /Da/L0012), , oppb: Statsarkivet i Stavanger. Merknader: Arkivnøkkel 798. Helikopter, luftfart, telekommunikasjon og skademeldinger/ulykker. Permanent sidelenke: Permanent bildelenke: oe jpg

15 Hvem har vi hatt møter/vært i kontakt med? NTNU Det humanistiske fakultet: Institutt for historiske studier Institutt for språk og litteratur Institutt for kunst- og medievitenskap Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi: Institutt for petroleumsteknologi og anvendt geofysikk Institutt for produktdesign Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse: Psykologisk institutt Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap Det medisinske fakultet: Institutt for samfunnsmedisin

16 Hvem har vi hatt møter/vært i kontakt med? Universitetet i Tromsø Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet Institutt for historie og religionsvitenskap Institutt for samfunnsmedisin BI Institutt for innovasjon og økonomisk organisering Institutt for samfunnsøkonomi Institutt for markedsføring

17 Hvem har vi hatt møter/vært i kontakt med? Universitetet i Bergen Institutt for geografi Historisk institutt Institutt for sosialantropologi HEMIL Bergen (Senter for forskning om helsefremmende arbeid, miljø og livsstil) Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier Institutt for arbeids- og miljømedisin Institutt for samfunnspsykologi

18 Universitetet i Oslo Hvem har vi hatt møter/vært i kontakt med? Psykologisk institutt Institutt for arkeologi, konservering og historie Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi/ De Facto Institutt for medier og kommunikasjon Universitetet i Stavanger Institutt for kultur og språk (historie, nordisk, Praktisk pedagogisk utdanning (PPU)) Lærerutdanningen Mastergrad i samfunnssikkerhet

19 Petroleum Wives Club grunnlagt i september 1970

20 Alexander Kielland-ulykken THE BLACK DAY

21 Kielland-ulykken

22 David Robert Baylys dagbøker David started keeping a note book at the end of 1974 initially to assist him in organizing his work as the principle structural auditor for the Dunlin A concrete substructure. Initially the note books containing very brief details of events including actions to be taken, facts not to be forgotten, documents received etc. Entries were made as and when necessary and not on a daily basis. Over time a more structured approach was adopted and soon entries were made on a regular basis for most working days. The day books, usually referred to throughout his working life as his "Black Books" (although for a period they were red!), include records of conversations, notes taken at meetings, lists of things to do, pasted-in notes from his secretary, details of travel arrangements and, since 1993, details of his working arrangements in Norway. As well as a record of his professional activities the day books also contain a number of entries relating to personnel matters, particularly church activities. The vast majority of the entries in the day books were made at the time the events occurred and no efforts have been made to provide a summary or commentary on the events. The purpose of the day books was to simply record what factual information not to record events for posterity. The primary reason for recording the minutiae of his working life in a day book has not changed since David first started in The purpose, he says, is "to assist me in effectively organizing my work and to provide me with a record of actions, conversations and meetings that might be helpful to me in the future".

23 Forseelsessak 596/45 Forseelse, mindre grovt lovbrudd, i motsetning til forbrytelse. Som hovedregel er forsøk ikke straffbart. Unnlatelsesforseelser er straffbare også ved uaktsomhet, mens det for forbrytelser normalt kreves forsett. De fleste forseelser avgjøres ved at man ilegges en bot gjennom forelegg eller forenklet forelegg. I 2002 ble det ilagt reaksjoner for forseelser, de fleste som bot ved forelegg eller forenklet forelegg. ( A. B., Bråvallagat. 7 meller dags dato. Den 10/2-45 leverte anm. 1 par beksømstøvler nr til Byttesentralen Real for å få 1 par damesko nr. 38 i bytte. Gjentagne ganger har der vært spurt om der var ordnet med bytte, men uten resultat. [ ] og får de til svar fra Valentinsen, at frk. Oftedal som hadde med det å gjøre var engasjert i Heimefronten. Imidlertid har anm. Fått indtryk av at støvlene er blitt borte, å søker nå politiets bistand for å få saken undersøkt. Kilder: Haugesund politikammer, Gacc L0040, forseelsessak 596/1945 og Stavanger aftenblad Hva forteller dette?

24 Torget i Stavanger ca.1890

25 Pedersgaten

26 Hillevåg langs jernbanelinjen Stavanger

27 Dusavika Norseabasen

28 Hva finnes digitalt tilgjengelig? Nettutstillinger, se: Skannede originaldokumenter: Oljekontoret, Østlandske petroleumskompani, Vestlandske petroleumskompani, Statoil, Mobil, m.fl. Se:

29

30

31

32

33 Fritt etter Alain Munslow: Authoring the Past Hvorfor tenker du og formidler/skriver historie(r) slik du gjør? Å formidle historie er en narrativ/fortellende aktivitet. Fortiden er alltid forfattet som historie(r). Historikere fortolker kildene ved å sammenligne dem og kontrastere dem og dermed lokalisere og forklare den mest sannsynlige meningen som en forutsetter finnes i dem. Det å ville bli en historiker handler ikke utelukkende om å ville vite hva som har hendt i fortiden, men å ville fortelle om det. Historie handler om forfatterinnsikt, oppfinnelse og eksperimentering og ikke utelukkende om empirisme og analyse.

34 Hva skal/bør/må vi gjøre fremover? Det finst ingen avgrensingar i kva spørsmål framtidige forskarar kan stille, og kva slags kjeldemateriale dei ynskjer å bruke. Mest alle arkiv har eit potensial som forskningskjelder, og mange av dei kan òg dokumentere andre problemstillingar enn dei eigentleg vart skapte for å dokumentere (Meld. St. 7 ( ) s. 6). De ulike arkivene er mellomledd mellom fortidens realiteter og nåtidens fortolkninger. For at disse fortolkningene skal bli så gyldige som mulig, trengs det fagkyndig forvaltning og bruk av arkivene. For forståelsen av en vesentlig samfunnssektor tror vi det er et viktig poeng, at arkiver som dekker hele sektoren, blir tatt vare på og gjort tilgjengelig samlet, basert på allmenne og internasjonalt aksepterte arkivfaglige prinsipper.

35 Arkivet etter landssvikoppgjøret på Riksarkivet i Oslo. Åpnet hadde 1200 personer henvendt seg

36 Norsk olje- og gassarkiv vi er her for deg! Hva ønsker du av oss?