E16/Rv. 2 Kongevegen Tjernsbergs veg

Transkript

1 Kongsvinger kommune Planbeskrivelse Mai 2013

2

3 Forord Statens vegvesen region øst har utarbeidet forslag til reguleringsplan for E16 og Rv. 2 fra Kongevegen til Tjernsbergs veg ved Hov. Planen vil legge til rette for bygging av ny gang- og sykkelveg på strekningen i tillegg til bygging av nye bruer over Norsenga og Vingersnoret. Som en del av tiltaket vil vegen heves til nivå for 200-års flom + 0,3 meter. Varsel om planoppstart ble kunngjort av Statens vegvesen med brev til offentlige etater og grunneiere, samt annonse i Glåmdalen 12. oktober Planen ble varslet som detaljreguleringsplan for rv. 20 Kongevegen Tjernsbergs veg, men har senere endret navn til E16/Rv. 2 Kongevegen Tjernsbergs veg. Offentlig ettersyn av planforslaget har vært i perioden 11. februar 25. mars Eventuelle spørsmål vedrørende planen kan rettes til: Kongsvinger kommune Fjellgata 2, 2226 Kongsvinger e-post: postmottak@kongsvinger.kommune.no Statens vegvesen region øst Postadresse: Kongevegen 3, 2211 Kongsvinger e-post: firmapost-ost@vegvesen.no

4 1 BAKGRUNN FOR REGULERINGSSAKEN Dagens situasjon og bakgrunn for reguleringsplanen Vurderte alternativ PLANSTATUS Overordnede planer og retningslinjer Gjeldende og tilgrensende regulering BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET Planens avgrensning Beskrivelse av området Trafikkgrunnlag og prognoser Norsenga bru, eksisterende konstruksjon Vingersnoret bru, eksisterende konstruksjon Norsenga tømmerterminal Områder som omfattes av vern Miljøforhold Eiendomsforhold og arealbeslag PLANPROSESS OG MEDVIRKNING Kunngjøring av oppstart Informasjon og medvirkning Planprogram Oversikt over merknader til planprogram og planoppstart Offentlig ettersyn BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET Generelt om planforslaget Reguleringsformål Arealregnskap og omdisponering av dyrket areal Forslagsstillers faglige begrunnelse for reguleringsforslaget Nærmere beskrivelse av tiltaket Anleggsgjennomføring Støy og vibrasjoner Universell utforming Videre planlegging og gjennomføring KONSEKVENSER AV FORSLAGET Flom og vannføring Jernbanen Tømmerterminalen Fjernvarme Områder som omfattes av vern

5 6.6 Industri og næringsliv Grunnforhold Biologisk mangfold Støy Avbøtende tiltak RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE Vedlegg 1. Varsel om oppstart av planarbeid / offentlig ettersyn av planprogram 2. Merknader til planprogram og kunngjøring 3. K10-01 Norsenga bru - oversiktstegning, Sweco K10-02 Norsenga bru snitt, Sweco, K1001 Norsenga bru interimsbru/elementbru, Sweco K301 Vingersnoret bru oversiktstegning, Sweco K1002 Vingersnoret bru interimsbru/mabey, Sweco K20-01 Støttemur langs Schüsslers veg, Sweco

6 1 BAKGRUNN FOR REGULERINGSSAKEN 1.1 Dagens situasjon og bakgrunn for reguleringsplanen Planforslaget omfatter tidligere Rv. 20 fra Kongevegen til Tjernsbergs veg ved Hov, som høsten 2012 ble omklassifisert til E16. Strekningen er nå et ledd i en sammenhengende Europaveg mellom Bergen og Gävle i Sverige. Samtidig er strekningen mellom Kongsvinger og Elverum endret til Rv. 2 fra Hov. Tidligere Rv. 200 mot Torsby er nå en del av E16. Figur 1 Nye vegnavn i planområdet I Kongsvinger kommunes trafikksikkerhetsplan (2009) er ny gang- og sykkelveg på strekningen Kongevegen - Hov ført opp som prioritert tiltak. Dette er også nedfelt i kommuneplanens arealdel for Kongsvinger (vedtatt oktober 2009). Det er forventet en trafikkøkning på strekningen fra en årsdøgnstrafikk (ÅDT) i dag på ca 8000 kjøretøy til ca 9000 ÅDT fram til Dette er en økning på ca 13%. Vegvesenet har foreslått å prioritere tiltak på strekningen E16/Rv. 2 Kongevegen Vingersnoret Roverud i starten av neste handlingsplanperiode Oppstart tidlig i denne perioden avhenger av vedtatte reguleringsplaner for tiltakene. Planarbeidet omfatter utarbeidelse av detaljreguleringsplan E16/ Rv. 2 med ny gang- og sykkelveg, utbedring eller ombygging av Norsenga og Vingersnoret bruer, samt tilstøtende arealer. Tiltak på E16 fra Hov mot Torsby inngår ikke i planarbeidet. 1.2 Vurderte alternativ I 2010 ble det utarbeidet en forstudie for prosjektet, med 4 ulike alternativer for strekningen. Her ble det anbefalt å bygge ny bru i eksisterende trasé, med interimbru og omkjøringsveg vest for denne. Senere ble forhold knyttet til eiendommer øst for eksisterende bru løst, og det ble valgt en løsning med midlertidig omkjøringsveg og interimbru øst for eksisterende trasé. Med dette unngås inngrep i tømmerterminalen og Jernbaneverkets arealer. 4

7 2 PLANSTATUS 2.1 Overordnede planer og retningslinjer Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging Retningslinjene skal legges til grunn for planlegging og utøvelse av myndighet etter plan- og bygningsloven i kommuner, fylkeskommuner og hos statlige myndigheter. I henhold til retningslinjene bør planlegging av utbyggingsmønsteret og transportsystemet samordnes slik at det legges til rette for en mest mulig effektiv, trygg og miljøvennlig transport, transportbehovet kan begrenses, samt at ulike transportmåter kan samordnes. Hensynet til effektiv transport må avveies i forhold til vern av jordbruks og naturområder. En bør unngå nedbygging av særlig verdifulle naturområder, inkludert særlig verdifulle kulturlandskap, sjø- og vassdragsnære arealer, friluftsområder, verdifulle kulturmiljøer og kulturminner Fylkesplan for Hedmark Fylkesplan for Hedmark ble vedtatt i Hedmark fylkesting Med tanke på sektoren samferdsel og infrastruktur er hovedmål (2012) og vegvalg, som gjelder for de definerte planområdene, formulert på følgende måte: En effektiv, trygg og miljøvennlig infrastruktur som sikrer næringslivets og befolkningens behov for transport og kommunikasjon. Økt kollektiv transportandel på strekninger hvor privat biltrafikk og kollektivtransport konkurrer. Å iverksette tiltak som er vedtatt i kollektivtransportplan for Hedmark God framkommelighet og sikkerhet på hele vegnettet (riks-, fylkes og kommunale veger) slik at næringslivets og den enkeltes transportbehov kan løses på en trygg, effektiv og miljøvennlig måte Kommuneplanen for Kongsvinger I kommuneplanens arealdel for Kongsvinger , er det vist gang- og sykkelveg på strekningen mellom Kongevegen og Vingersnoret. Gang- og sykkelvegen er vist på riksvegens østside. Figur 2 Utsnitt fra gjeldende kommuneplan for Kongsvinger, arealdelen. 5

8 2.2 Gjeldende og tilgrensende regulering Gjeldene regulering Reguleringsplan for E16/Rv. 2 Kongevegen Tjernsbergs veg berører eller grenser til reguleringsplaner angitt nedenfor Lensmannstomta, vedtatt (7401) Planen omfatter blant annet formålene hotell, felles lekeareal og bolig Sundehjørnet Norsenga bru, vedtatt (8302) Planen omfatter formålene bolig, industri, veg, jernbane, bussterminal, fareområde og forretning Veg- og biltilsynsstasjon på Vennersberg, vedtatt (9202) Planen omfatter byggeområde for offentlig bygg Vingersjøvegen 3, vedtatt (0408) Planen omfatter allmennyttig forsamlingslokale, veg, fareområde høyspenningsanlegg og spesialområde bevaring Oppstart av planarbeid for Norsenga tømmerterminal Jernbaneverket har varslet oppstart av planarbeid for Norsenga tømmerterminal. Planområdet grenser til reguleringsplan for E16/Rv. 2 Kongevegen Tjernsbergs veg og planarbeidet for de to reguleringsplanene pågår parallelt. Hensikten med planen er å tilrettelegge for videre drift og utvikling av terminalen. Planen skal også avklare atkomst til ulike jernbanefunksjoner, herunder ny driftsbanegård/hensetting for persontog. 6

9 3 BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET 3.1 Planens avgrensning Planen omfatter del av E16 og Rv. 2 med ny gang- og sykkelveg, ombygging av Norsenga og Vingersnoret bruer, samt tilstøtende arealer som er nødvendige for gjennomføringen av tiltaket. Planarbeidet er en oppfølging av vedtatt kommuneplan for Kongsvinger kommune. 3.2 Beskrivelse av området Rv. 2 og E16 er innfartsåren til Kongsvinger fra nordøst. Planområdet strekker seg fra ca 300 meter vest for Kongevegen og til Tjernsbergs veg, ca 2 km lenger nord. Helt i syd grenser planområdet til et etablert boligområde. Videre krysser vegen Grensebanen og Solørbanen på Norsenga bru og over Noret på Vingersnoret bru. Mellom vegen og Glomma ligger Norsenga tømmerterminal, som er landets største i volum. Hit kommer tømmer med lastebiler fra hele Glåmdalsregionen og lastes om før det fraktes videre med jernbanen. Ved krysset mellom Kongevegen og E16, i Vingersjøvegen 3, står Tyskerbrakkene. Disse ble satt opp av tyskere under 2. verdenskrig. Området rundt Tyskerbrakkene er regulert til bevaring. Området under Norsenga bru har vært benyttet av Digerud varmeservice, som leverer fyringsolje diesel og parafin til næringsliv og private. I kommuneplanens arealdel er dette området vist som offentlig, almennyttig formål. Langs vegens østside mellom Norsenga bru og Vingersnoret bru er det etablert et industriområde som omfatter varehandel, kornsilo, distribusjonsselskaper og et tankanlegg. Noret er en kort elv som binder sammen Vingersjøen og Glomma. Ved flom i Glomma renner vannet over i Vingersjøen og dreneres videre til Vrangselva som renner inn i Sverige. Rett nord for Noret og på vestsiden av E16 ligger Prestegårdsskansen (Nor skanse). Denne er oppført i 1718 som en skanse oppbygget av gresstorv og jordvoller, og er fredet ved forskrift av Riksantikvaren. Langs Glomma er det etablert et friområde med rastemuligheter, båtslipp og turstier. I den nordlige delen av planområdet, grenser vegen til et landsbruksområde. Her lå også Hov kirke, opprinnelig en stavkirke fra 1100-tallet. Figur 3 E16 langs Norsenga tømmerterminal og industriområde 7

10 3.3 Trafikkgrunnlag og prognoser I samarbeid med øvrige nasjonale etater har Statens vegvesen gjennom NTP-arbeidet utviklet regionale transportmodeller (RTM) til bruk i samferdselsprosjekter. I henhold til Statens vegvesens håndbok 017 Veg og gateutforming skal prognoseåret normalt settes til 20 år etter forventet åpningsår. Figur 4 viser dagens trafikktall (ÅDT). Tallene i parentes viser forventet trafikk i Prognoser for vekst er hentet fra TØI - rapport 1122/2011 og viser en vekst i trafikkarbeidet på ca 22 % i perioden (Kilde: Nasjonal vegdatabank). Figur 4 Trafikktall Tall for 2035 er vist i parentes 3.4 Norsenga bru, eksisterende konstruksjon Dagens bru over Norsenga ble bygget i 1960, og er en firespenns stålbjelkebru med betongdekke. Den er fundamentert på betongpeler til fjell. Eksisterende bru har en frihøyde over jernbanespor på 5,9 m, mens dagens krav er 7,2 m (iht. Teknisk regelverk, Jernbaneverket). Totalbredde på brua er 8,5 m, føringsbredden er 7,0 m og spenninndelingen er 15,8 + 18,0 + 27,0 + 15,2 = 76 m. Brua er for smal til å betjene toveis trafikk i tillegg til gangtrafikk og har begrenset bæreevne med hensyn til tungtransport. I forprosjekt for Norsenga bru, har det vært vurdert ulike alternative løsninger for kryssing av jernbanen ved Norsenga. Etter en helhetsvurdering, er det besluttet å bygge en fagverksbru i tre. 8

11 Figur 5 Norsenga bru 3.5 Vingersnoret bru, eksisterende konstruksjon E16 krysser over elva Noret som løper ut fra Vingersjøen lengre øst. På vestsiden av brua ligger det vernede området Skansen. Dagens bru er bygd i 1949, og er en ett - spenns stålbjelkebru med betongdekke, fundamentert på trepeler. Føringsbredden er 6,35 m og spennvidden er ca 14,6 m. Brua er for smal til å betjene to-veis trafikk i tillegg til gangtrafikk. Bruas kantbjelker og rekkverk ble utbedret for noen år siden som følge av setning på landkarene, og bruoverbygningen er i brukbar forfatning. Brua forventes å ha en levetid på ca 100 år, det vil si at restlevetiden er ca 30 år fra nå. Vingersnoret bru har begrenset bæreevne med hensyn til tunge transporter. 9

12 Figur 6 Vingersnoret bru, eksisterende konstruksjon 3.6 Norsenga tømmerterminal Norsenga tømmerterminal er en terminal med stort transportvolum i dag, i overkant av m 3 tømmer årlig (Kilde: Statens landbruksforvaltning, Jernbaneverket: Økt virkestransport på jernbane, november 2010). Tømmerterminalen har to lastespor med plass til 23 vogner ved hvert spor, der det ene er av dårlig kvalitet. Banetransportene i Solør/Østerdalen starter vanligvis på Norsenga. Tomme vogner hektes av nordover, og lastede vogner kobles til på returen. Tømmer lagres i dag for tett opptil riksvegen i henhold til vegvesenets krav til sikkerhetssoner, og er en sikkerhetsmessig utfordring. Norsenga har dårlig grunnforhold og må prioriteres med hensyn til vedlikehold (Kilde: Terminalstrategi fase 2 sluttrapport , SITMA). Jernbaneverket ønsker en utvidelse av tømmerterminal til tre lastespor ett for hver kjøper av massevirke. I tillegg ønsker Jernbaneverket en utvidelse av terminalsporene og flytting av eksisterende hovedadkomst nordover. Jernbaneverket har igangsatt planarbeid for utvidelse av tømmerterminalen. 10

13 Figur 7 Norsenga tømmerterminal 3.7 Områder som omfattes av vern Nor Herregård Eiendommen grenser til planområdet og omfatter Nor Herregård bygget i 1859, også kalt Lunderbye Nor. Bygningen i Sveitserstil oppført av byggmester Johan H Günther Schüssler. I tillegg står godsekspedisjons-bygningen fra Arneberg stasjon og et vognskjul/uthus på eiendommen. Stiftelsen Nor kjøpte eiendommen av Kongsvinger kommune i 2009 og arbeider med en utvikling av eiendommen til museum, kultur- og konferanseformål (Kulturparken Nor). I dag omfattes eiendommen av reguleringsplan for Sundehjørnet Norsenga bru, , men er i kommuneplanens arealdel vist som område som skal reguleres etter Pbl. (nr 15) Tyskerbrakkene De to brakkene er de siste av flere som til sammen utgjorde Vennersberg Leir (polizeilager Vennersberg), etablert av tyskerne i Brakkene ble brukt i forbindelse med grensekontroll av tysk politi. Brakkene er regulert til spesialområde bevaring av bygninger, og byggeområde allmennyttig forsamlingslokale i reguleringsplan for Vingersjøvegen 3 ( ). I dag eier og benytter Glåmdal Utstyr og Motorhistorisk Forening eiendommen. I den ene brakka er det etablert et stort forsamlingslokale som benyttes til møter og undervisningsformål. 11

14 Norsenga bru Nor Heregård Schüsslers veg Tyskerbrakker E 16 Figur 8 Lokalisering av Tyskerbrakkene og Nor Herregård Nor skanse (Prestegårdsskansen) Nor skanse (Prestegårdsskansen) er fredet ved vedtak i henhold til verneplan for Kongsvinger festning. Skansen omtales av Nasjonale festningsverk og Riksantikvaren som Prestegårdsskansen. Denne er bygget i perioden for å befeste fergestedet over Glomma på den østre bredden. Tråstad skanse på vestsiden var da hovedanlegg. I dag er anlegget bevart som en godt synlig voll. Figur 9 Nor Skanse Hov prestegård Kulturminnet ligger nord i planområdet, rett utenfor planens avgrensning. Dette er et gammelt kirkested og prestegård, nevnt i Håkon Håkonssons saga fra Eiendommen var prestegård til Senere har eiendommen vært benyttet som pleiehjem, nå bofellesskap. Hovedbygningen er vedtaksfredet Figur 10 Hov Prestegård Figur 11 Hov Prestegård Kilde: Kulturminnesøk.no (Riksantikvaren) 12

15 3.7.5 Hov kirke Vinger gamle hovedkirke på Hov er en kirkegårdslokalitet fra middelalderen (id 58567). På 1100-tallet ble det reist en kirke der hovet hadde vært. Denne kirken, opprinnelig en stavkirke, var i bruk fram til dagens kirke på Tråstad ble innviet i I 1227 stod det et stort slag ved kirken, beskrevet i sagaen om Håkon Håkonsson. Kirken har ingen eksakt plassering, men befinner seg på eiendommen i Østre Solørveg 5, utenfor planområdet. Kulturminnet er automatisk fredet. Figur 12 Informasjonsskilt om Hov kirke Figur 13 Lokalisering av Hov kirke 3.8 Miljøforhold Grunnforhold Planområdet ligger innenfor et område av elveavsetninger, sand og finere materialer. Arealene har vært påvirket av noe bygge- og anleggsvirksomhet, veg- og trafikkarealer, jernbane og tømmerterminal. I regi av Statens vegvesen er det utført totalsonderinger og prøvetaking ved Norsenga og Vingersnoret bruer. Det er også utført boringer i mulige traseer for interimsbruer. Resultatene er samlet i en egen rapport utarbeidet av Statens vegvesen Region øst - ressursavdelingen, (nr ). 13

16 Ved Norsenga bru viser totalsonderingspunktene at det øverste laget består av fyllmasser av stein og grus, mens det videre ned er naturlige masser av sand og silt, middels til fast lagret. Det er også en del oppfylte masser i dette området. Fjellet ligger en del høyere ved søndre landkar til planlagt ny bru. Ved Vingersnoret bru er det mer enn 30 meter løsmasser av sand og silt, middels til løst lagret. Det er ingen sikker fjellbestemmelse her. I sonderingspunktene øst for E16 er det sandig siltig materiale, noe grusig i de øverste 2 meter. Videre ned til 30 meter er det sandig silt og silt. Massene ligger i telegruppe T4 meget telefarlige. Ved Vingersnoret er det store flomvariasjoner. Normalvannstand i Vingersjøen er angitt til 145, Biologisk mangfold Ved flom i Glomma renner vannet over i Vingersjøen og dreneres videre til Vrangselva som renner inn i Sverige. Vingersjøen er karakterisert som et deltaområde med elementer av mudderbanker, gammel løvskog, fisk og amfibier, samt en rekke ulike rødlistede planter. Våtmarksområdet mellom Glomma og Vingersjøen inneholder spissnutefrosk som er kategorisert som "nær truet". Området har også en viktig funksjon for våtmarkstilknyttet fugl. Fritidsfiske og lett tilgjengelighet gjør dette også til et viktig friluftsområde. Nord for Noret ligger Prestegårdsskansen. Det er for øvrig ikke registrert noen spesiell flora eller fauna her Støy I dag er det 25 boliger som har et støynivå på fasaden som ligger over anbefalt grense for støy fra vegtrafikk. I tillegg til støy fra vegtrafikk er noen boliger også utsatt for støy fra jernbanen. 3.9 Eiendomsforhold og arealbeslag Planområdet omfatter følgende eiendommer: Gnr/Bnr 155/1 155/2 155/3 177/1 72/209 26/3 26/21 26/22 26/35 26/40 26/44 26/117 27/48 27/55 26/152 26/283 26/9 26/37 26/38 26/29 26/27 26/63 3/1 3/50 169/1 3/44 169/15 Ca arealbeslag (daa) 1,08 til annen veggrunn 0,44 til gang-/sykkelveg og annen veggrunn 0,43 til annen veggrunn 0,15 til gang-/sykkelveg og annen veggrunn 1,43 til gang-/sykkelveg og annen veggrunn 1,96 til veg og annen veggrunn (makeskifte) 1,56 til veg, g/s-veg og annen veggrunn 0,12 til g/s-veg og annen veggrunn Kun midlertidig anlegg 0,07 til annen veggrunn 0,08 til veg Kun midlertidig anlegg 0,06 til g/s-veg og annen veggrunn Kun midlertidig anlegg Kun midlertidig anlegg 10,82 til g/s-veg og annen veggrunn Kun midlertidig anlegg 0,58 til gang-/sykkelveg og annen veggrunn 14

17 4 PLANPROSESS OG MEDVIRKNING 4.1 Kunngjøring av oppstart Varsel om planoppstart ble kunngjort av Statens vegvesen med brev til offentlige etater og grunneiere, samt annonse i Glåmdalen Frist for merknader var satt til 12.oktober Planen ble varslet som detaljreguleringsplan for rv. 20 Kongevegen Tjernsbergs veg, men har senere endret navn til E16/Rv. 2 Kongevegen Tjernsbergs veg. 4.2 Informasjon og medvirkning Under høringsperioden for kunngjøring av oppstart med planarbeidet ble det avholdt et informasjonsmøte med grunneierne 3. oktober Møtet ble avholdt hos Statens vegvesen på Kongsvinger, og det deltok 9 inviterte personer i møtet. Fra tiltakshaver og planmyndighet deltok følgende for å orientere og svare på spørsmål: Amund Sjøvik Bjørn Sørum Kristin Reithaug Torfinn Smines Ola Brandvold Statens vegvesen Region øst Statens vegvesen Region øst Statens vegvesen Region øst Kongsvinger kommune Sweco Norge AS I møtet ble det orientert om mål for tiltaket, fremdrift og videre planprosess. Tiltaket ble også presentert i form av en 3D-modell. Deltagerne fikk anledning til å stille spørsmål og komme med innspill til planarbeidet. Det har vært tett kontakt mellom Statens vegvesen og Jernbaneverket under utarbeidelsen av planforslaget. 4.3 Planprogram Planprogrammet ble sendt på høring sammen med kunngjøring av oppstart, og ble senere fastsatt på delegert myndighet i DPL-sak 233/12 datert Planprogrammet beskriver tiltaket, forholdet til eksisterende planer og utredninger og hvilke tema som skal belyses i forbindelse med reguleringen. Hensikten med planprogrammet er å definere rammene for reguleringsplanarbeidet, blant annet utredningsbehov og premisser, samt omfang og rammer for videre planlegging og prosess. 4.4 Oversikt over merknader til planprogram og planoppstart Møte med grunneiere 3. oktober 2011 Merknader Ønsker om flomforbygning for industriområdet på Nor Foreslåtte adkomstveg mellom Maxbo og Solørbanen vil bli for smal da avstanden mellom hus og spor er for liten for at store kjøretøy kan møtes. Skepsis til fjerning av adkomst ved Vingersnoret bru. Trafikk rundt Felleskjøpets bygg blir vanskelig. Kommentarer Dette er tidligere vurdert. Vurdering av flomhøyder for riksvegen vil bli gjort som en del av planarbeidet og vurdert opp mot NVE s anbefaling. Etablering av flomverk mot Noret inngår ikke som en del av Statens vegvesens anlegg og vil ikke inngå i planarbeidet. Adkomst til tømmerterminalen vil bli vurdert i den videre planprosessen. Vurderes som et ledd i avkjørselssanering i den videre planprosessen. 15

18 Er det aktuelt med omforming eller alternativ utnyttelse av tømmerterminalen. Adkomst til Digerud varmeservice. Har 24 timers service og ønsker kortest mulig adkomst. Det er uaktuelt å transformere dette området til f eks boliger da hele området er flomutsatt. Adkomstforhold vurderes i den videre planprosessen Innkomne merknader til planprogrammet og kunngjøring av oppstart Nedenfor følger liste over merknader. Kopi av innkomne merknader følger vedlagt. 1. Forsvarsbygg NVE Jernbaneverket Fylkesmannen i Hedmark Hedmark Fylkeskommune med tillegg av Digerud Varmeservice as Norsenteret Kongsvinger A/L Norsenga eiendom AS (Maxbo) Stiftelsen Nor Forsvarsbygg Prestegårdsskansen, (Nor skanse), er fredet ved forskrift. Forutsetter at området reguleres til hensynssone bevaring og at prosjektet ikke medfører inngrep i området. Kommentar: Prosjektet forutsetter at inngrep i fredet område unngås. Riksantikvarens fredningsvedtak følges opp ved utforming av arealplanen. 2. NVE Kommentar Planen må beskrive kryssing og nærføring og evt konskevenser av dette for ny Noret bru. Anbefaler dimensjonerende flomhøyde 200-års flom + 0,3 meter. Anbefaler at sikkerhet i forhold til flom innarbeides i planbestemmelsene. Det må framgå hvilke vurderinger som er gjort i forhold til flomproblematikken i området. Flomforhold, erosjon, vanngjennomstrømning og evt oppstuvning og isgang skal vurderes ved bygging av ny bru. Brukar bør ikke berøre vannstrengen. Det bør tilrettelegges for passasje for småvilt med mer under brua. Konsekvenser for biologisk mangfold, friluftsliv, allmenn ferdsel, kulturminner med evt avbøtende tiltak bør vurderes. Det bør vurderes i ta inn i reguleringsbestemmelsene tiltak for å unngå uønsket forurensing og avrenning til vassdragene. I anleggsperioden og ved midlertidige tiltak som berører vassdrag, slik som anleggs- rigg og deponiområder, må det i reguleringsplanarbeidet tas hensyn til vassdragstekniske forhold. Det kan bli behov for å gjennomføre vurderinger/beregninger av konsekvenser også av midlertidige tiltak og at disse også må avklares i forhold til vannressurslovens bestemmelser om konsesjonsplikt. Anbefalt flomhøyde 148,68 + 0,3 meter legges til grunn for den videre planleggingen. NVE s flomkart legges til grunn. Blir ivaretatt gjennom reguleringsplanprosessen. Tas til etterretning og følges opp i den videre planlegging. Tas til etterretning og følges opp i den videre planlegging. Tas til etterretning og følges opp i den videre planlegging. Forholdene reguleres av forurensingsloven. Dersom det blir behov for å spesifisere særskilte hensyn ut over den generelle lovteksten vil dette bli tatt opp til vurdering. Prosjektet vil legge opp til å detaljere provisoriske løsninger til et slikt nivå at disse forholdene anses som avklart. Dvs nødvendige anleggs- rigg og deponiområder vil bli vist og omtalt i planen. 16

19 NVE åpner for at en godkjent reguleringsplan kan erstatte konsesjon etter vannressursloven. Det tas sikte på å gjennomføre en god planprosess og gjennomføre tilstrekkelige utredninger slik at konsesjonssøknad unngås. 3. Jernbaneverket Kommentar: Alt 4 medfører størst ulemper for tømmerterminalen. Mener at alternativ 2 er best og at nærføring til tyskerbrakkene kan løses i den videre detaljering, og at det bør finnes muligheter til å flyttet eksisterende bedrifter som berøres av alternativet. Alternativene er utredet i forprosjektet. Det er konkludert fra vegvesenets side at det ikke er ønskelig å sanere/flytte eks bedrifter ved utbygging av ny bru på Norsenga. JBV ønsker ikke hovedadkomst under ny bru slik vegvesenets forslag viser. Ønsker direkte adkomst fra rv. 20 lenger nord og ber om dette utredes videre. Viste løsning er ikke akseptabel for JBV Dersom vegvesenet fastholder valget av alternativ 4 vil JBV kreve at det utredes en løsning med forlenget bru slik at inngrepet i tømmerterminalen nord for brua minimaliseres. Adkomst til tømmerterminalen vil bli vurdert i den videre planprosessen og vil bli sett i sammenheng med adkomst til industriområdet på andre siden av riksvegen. Løsningsforslaget vil bli ytterligere optimalisert i den videre planfasen og må i det videre koordineres med JBV s pågående planlegging i området. 4. Fylkesmannen i Hedmark Kommentar Vingersjøen med deltaområde er klassifisert som nasjonalt viktig våtmarksområde og har mange truede arter. Forutsetter at det tas nødvendig hensyn til valg av løsninger slik at dette ikke påvirker naturverdier eller vannhusholdning i disse områdene negativt. Det forutsettes at midlertidige anleggs- og riggområder holdes utenfor disse områdene og merkes i terrenget i anleggsfasen. Prosjektet vil i den grad det er mulig unngå inngrep i områder med viktige biologiske mangfoldverdier. Begrensninger i anleggsfasen vil evt inngå som en del av ROS-analysen som vil følge reguleringsplanen. Naturmangfoldlovens prinsipper for bærekraftig bruk skal vurderes som en del av planforslaget og skal framgå ved planvedtak. Viktig med ivaretakelse av gang- og sykkeltrafikk gjennom planområdet i anleggsfasen. Endring i støyforhold forutsettes vurdert i planforlaget. Forutsetter at kommunen påser at bestemmelser i kap 2 i forurensingsforskriften følges opp dersom planforslaget medfører inngrep i forurenset grunn. Forutsetter at det føres arealregnskap for evt omdisponering av landbruksarealer. Forutsetter at det tas inn en bestemmelse som sikrer at matjordlaget tas vare på og tilbakeføres til landbruket. Samfunnsikkerhets- og beredskapsmessige forhold skal ivaretas i planen. Forutsetter at planen utarbeides i tråd med MD s veileder. SOSI-fil og pdf skal sendes Statens kartverk Hamar for kontroll. Planforslaget vurderes i henhold til naturmangfoldlovens Dette er beskrevet i forprosjekt og planprogram. Ved valg av alt 4 endres ikke forhold i anleggsperioden i forhold til i dag. Støyforhold vil bli vurdert jfr T-1442 og evt tiltak vil inngå som en del av planforslaget. Det forslås at pkt vedr støy tas inn som et eget pkt i planprogrammet. Tas til etterretning. Arealregnskap vil bli gjennomført og tas inn i planbeskrivelsen som følger reguleringsplanen. Matjord som ikke benyttes til anlegget tilbakeføres til den enkelte grunneier og fraktes inntil 500 meter innenfor den enkelte eiendom. Sistnevnte tas inn i planens bestemmelser. Det vil bli gjennomført egen ROS-analyse som vil følge planforslaget. MD s veileder legges til grunn. Oversendes så snart planforslag er klart til utsendelse på høring. 17

20 5. Hedmark fylkeskommune Kommentar Det må avsettes tilstrekkelig areal som buffersone mot Nor Skanse. Ber om at det sikres god tilgang til området for alle trafikkantgrupper. Ønsker at det legges til rette for en estetisk opprustning av hele miljøet rundt kulturminnet og legges til rette for en opplevelse av helheten i anleggene Nor, Tråstad og festningen. Hov prestegård må skjermes for auditiv og visuell støy fra riksvegen. Evt tiltak må utføres med særskilte krav til estetikk. Behov for riving av Sefrakregistrerte hus sør for Noret medfører en søknad om tiltak som sendes kulturminnevernmyndigheten for uttalelse. Husene gjelder en portnerbolig og et bolighus. Ved nærføring til Lunderby Nor sør i planområdet må det vises spesielle hensyn som må nedfelles i planene. Tyskerbrakkene har høy verneverdi og må sikres videre vern i planen. Det bør vurderes om det finnes veger i området med verneverdi. Ønskelig med en generell opprusting som bidrar til en helhetlig estetisk opprydding. Det er aktuelt å avgrense områdene Nor Skanse, Hov prestegård, Lunderby nord og tyskerbrakkene som hensynssoner med formål bevaring av kulturhistoriske miljøer. Eksisterende automatisk fredet kulturminne med id befinner seg innenfor planområdet. Juridisk sikringssone er på 5 meter. Det anbefales å flytte plangrensa her slik at sikringssonene blir liggende utenfor plangrensa. I forbindelse av utarbeidelse av reguleringsplan på strekningen i 2002 ble det gjennomført flatesjakting på store deler av det arealet som er dyrket mark innenfor dagens planområde uten at det ble gjort funn. HeFK anser at det ikke er behov for ytterligere undersøkelser på dyrket mark. Øvrige områder er allerede utbygd. Det vurderes som ikke nødvendig å foreta arkeologisk undersøkelse i saken. Følgende tekst bes tatt inn i reguleringsbestemmelsenes innledning: Dersom det i forbindelse med tiltak i marken oppdages automatisk fredete kulturminner som tidligere ikke er kjent, skal arbeidet stanses i den utstrekning det berører kulturminnene eller deres sikringssoner på fem meter. Det er viktig at også de aom utfører arbeidet i marken gjøres kjent med denne bestemmelse. Melding om funn skal straks sendes samferdsel, miljø og plan v/kulturvernseksjonen, Hedmark fylkeskommune, jf. Lov om kulturminner 8, annet ledd Anlegget begrenses vestover av området som er avsatt til vegformål i dag. Dvs inngrep i området tillates ikke. Adkomst sikres omtrent fra samme lokalisering som i dag. Øvrige tiltak vil ikke bli finansiert gjennom veganlegget men kan evt vurderes tatt inn som en del av reguleringen dersom dette kommer som faglige innspill og samtidig med prosjektets framdrift. Gården ligger utenfor plangrensa og evt skjermingstiltak vil bli vurdert som en del av planarbeidet. Disse er allerede revet, etter flommen i Behov for støytiltak vil bli vurdert jfr retningslinjene i T Evt tiltak blir beskrevet i den videre planprosessen. Gjennomføres. Evt vernede veger vil bli sjekket mot vegvesenets egen verneplan. Området som ønskes opprustet eies i sin helhet av Jernbaneverket som evt må gjennomføre tiltak i området. Opprustingstiltakene som blir beskrevet fra fylkeskommunen vil ikke inngå som en del av planen. Dette vil bli vurdert som en del av planarbeidet. Vurderes i det videre planarbeidet. Alternativt vurderes området regulert til vern. Registrerte funn vil følge plansaken. Det foretas ikke ytterligere undersøkelser. Vil bli vurdert i planprosessen. 6. Digerud Varmeservice as Kommentar Opplyser at tankanlegg er et 24 timers kortanlegg for dieselfylling med ca 200 tankinger pr døgn. Bemerker at en evt stenging av Schüsslers veg vil Evt ny adkomst til området blir vurdert i planprosessen. forlenge adkomsten fra rv. 20 med ca 500 meter. Er avhengig av rask adkomst til rv. 20 i begge Evt ny adkomst til området blir vurdert i planprosessen. 18

21 retninger. Adkomst over Esso-lageret må evt betjene dette behovet. Anser stenging i kortere eller lengre perioder som en konsekvens av anleggsdrift som uaktuelt. 7. Norsenteret Kongsvinger AL Kommentar Mener at flomsikring for området bør være en del av prosjektet. Forslag til løsning er vedlagt. Rv. 20 bygges for en dimensjonerende flomhøyde 200- års flom + 0,3 meter. Eventuelle øvrige sikringstiltak vil ikke inngå som en del av vegvesenets prosjekt, men kan evt innlemmes i reguleringsplanen dersom konkrete løsninger framlegges i prosessen. Vegvesenet vil ikke detaljprosjektere detaljerte løsninger for flomsikringsanlegg utenom det som omfattes av selve veganlegget. Ønsker minst mulig inngrep og endringer på eget område. Påpeker i hovedtrekk følgende: stenging av adkomst ved Vingersnoret vil gi gjennomgangstrafikk til Statoil over tomteområdet. Avkjørsels- og parkeringsforhold vil bli detaljert i den videre planprosessen. Flytting av riksvegen vanskeliggjøres av hensynet til Nor skanse, Prestegårdsskansen. Ønsker ikke inngrep i eget parkeringsområde og foreslår å flytte rv. 20 vestover for å unngå dette. Norsenteret er grunneier også der. 8. Norsenga eiendom AS (Maxbo) Kommentar Har kommentert de fire løsningsforslagene: Alternativ 1 Enveis regulering av trafikk i byggeperioden vil få konsekvenser for kundetilstrømning fra vest. Ønsker smalest mulig tverrsnitt for veg+gang- og sykkelveg for å begrense inngrepet i egen eiendom. Mener adkomst til tømmerterminalen vil medføre inngrep i eks bygningsmasse og utløse krav om relokalisering av virksomheten. Vegvesenet har gjennom forstudien anbefalt å gå videre med planlegging av alternativ 4. Bredder/tverrsnitt for riksveg og gang- og sykkelveg fastsettes ut fra vegvesenets normalverk. Detaljering av adkomst- og parkeringsforhold blir en del av den videre planprosessen. Alternativ 2 Midlertidig bru ved Norsenga ivaretar adkomstforholdene i anleggsperioden. Ønsker smalest mulig tverrsnitt for veg+gang- og sykkelveg for å begrense inngrepet i egen eiendom. Samme kommentar som alt 1 for adkomst til tømmerterminalen. Alternativ 3 Eksisterende bru flyttes østover og medfører store inngrep i arealene til Norsenga eiendom. Samme kommentar som alt 1 for adkomst til tømmerterminalen. Alternativ 4 Vurderes som det beste alternativet. Påpeker også for dette alternativet at inngrep bør begrenses i størst mulig grad. Samme kommentar som alt 1 for adkomst til tømmerterminalen. Eksisterende eiendom har potensial for utvidelse med dagens reserve i utnyttelsesgrad. Påpeker at denne muligheten vil forsvinne helt eller delvis ved de framlagte forslagene. 19

22 9. Stiftelsen Nor Eiedommen på gnr 72 bnr 242 er under utvikling som museum og kulturpark. Bygningsmassen er totalrehabilitert. I kommuneplanen er eiendommen regulert til bevaring, men dette fremkommer ikke av planprogrammet. Påpeker at grensejustering mot Rom eiendom ikke fremkommer riktig i planprogrammet. Det varslede planområdet omfatter det som stiftelsen planlegger som en del av sitt anlegg. Stiftelsen ønsker heller ikke at det østre krysset mellom Schüsslers veg og rv 20 (E16) skal flyttes eller reduseres. Eiendommen er støyutsatt og stiftelsen forventer at støyskjerming vurderes som en del av prosjektet. Kommentar Ved varsel om oppstart av planarbeid omfatter planområdet ofte et større område enn et endelig planforslag vil gjøre. Forslagsstiller antar at tiltaket ikke vil berøre Stiftelsen Nor sin eiendom eller interesser knyttet til naboeiendommen i øst. Eiendommen er vurdert etter Miljøverndepartementets «Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging» Museum eller kulturparker er ikke regnet som bygninger med støyfølsom bruk. Hovedmålet med støyskjerming er å sørge for gode lydforhold for menneskers søvn, læring og rekreasjon og er årsaken til at museum utelates. 4.5 Offentlig ettersyn Planforslaget var til offentlig ettersyn i perioden 11. februar til 25. mars Innkomne merknader og forslagsstillers kommentarer til disse er samlet i et eget dokument. Det ble fremmet to innsigelser til planforslaget: Fylkesmannen i Hedmark: Innsigelse på grunn av manglende krav til støydempingstiltak i plankart og bestemmelser. NVE: Innsigelse fordi hensynssone for flomfare ikke er innarbeidet i plankartet og tilknyttet bestemmelser som ivaretar hensynet i tråd med kravene i TEK I tillegg er planlagte tiltak med ny og midlertidig bru mangelfullt beskrevet. Planforslaget er blitt justert for å imøtekomme kravene fra Fylkesmannen og NVE, og som følge av andre avklaringer i høringsperioden Endringer i planforslaget etter offentlig ettersyn Endringer i plankartet Det er utarbeidet et plankart for hvert vertikalnivå (nivå 2 og nivå 3), der regulering av Norsenga og Vingersnoret bruer er vist i vertikalnivå 3. Bestemmelsesområde for bru og Kombinert formål for samferdselsanlegg er tatt ut. Detaljeringssone reguleringer som fortsatt skal gjelde er tatt ut. Faresone flom (H320) er tatt inn. Støyskjerm er lagt inn langs Vingersjøvegen 4 og 6. Endringer i reguleringsbestemmelsene Bestemmelser om støy og støytiltak er presisert. Det er utarbeidet et eget temakart som viser hvilke bygninger som skal vurderes for lokale tiltak. Bestemmelser til Faresone flom er tatt inn. Bestemmelse om jordvern er tatt inn i 1 fellesbestemmelser. Det er presisert at vegfylling skal tilpasses Nor Skanse. Det er presisert at område MA1 skal tilbakeføres til opprinnelig stand senest 4 uker etter at anlegget er ferdigstilt. Endringer i planbeskrivelsen Reguleringsformål og arealoppstilling er endret. Midlertidig og ny bru over Vingersnoret er bedre beskrevet. 20

23 5 BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET 5.1 Generelt om planforslaget Planarbeidet omfatter utarbeidelse av detaljreguleringsplan for E16/Rv. 2 mellom Kongevegen og Tjernsbergs veg. Planforslaget består av planbeskrivelse, 3 reguleringskart i målestokk 1:1000 (A1) og reguleringsbestemmelser. Det er utarbeidet Teknisk plan og ROS-analyse for tiltaket og forprosjekt for Norsenga og Vingersnoret bruer. 5.2 Reguleringsformål Området er regulert til følgende formål: Bebyggelse og anlegg - Boligbebyggelse - Offentlig eller privat tjenesteyting - Industri/lager - Forretning/kontor Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur - Veg, offentlig - Fortau - Gang- og sykkelveg - Annen veggrunn teknisk anlegg - Annen veggrunn grøntareal - Trasé for jernbane - Annen banegrunn teknisk anlegg - Annen banegrunn grøntareal Grønnstruktur - Friområde Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone - Friluftsområde Sikringssone - Sikringssone transport, H130 - Frisiktsone, H140 Faresone - Flomfare, H320 - Høyspenning, H370 Sone med angitte særlige hensyn - Bevaring kulturmiljø, H570 Bestemmelsesområder - Midlertidig anleggs- og riggområde, MA 21

24 5.3 Arealregnskap og omdisponering av dyrket areal Arealoppstilling Formål Areal (daa) Boligbebyggelse 0,1 Offentlig/privat tjenesteyting 5,2 Industri/lager 5,0 Forretning/kontor 8,6 Veg 19,1 Fortau 0,1 Gang- og sykkelveg 3,1 Annen veggrunn teknisk anlegg 4,1 Annen veggrunn - grøntareal 21,1 Trasé for jernbane 1,4 Annen banegrunn teknisk anlegg 2,0 Annen banegrunn - grøntareal 1,0 Landbruks-, natur- og friluftsområde samt reindrift (lnfr) 13,8 Grønnstruktur - friområde 0,6 Bruk og vern av sjø/vassdrag - friluftsområde 1,0 Midlertidig anleggsområde 27, Omdisponering av dyrket areal Følgende arealer omdisponeres til vegformål: - 3,20 daa fra jordbruk - 1,13 daa fra lauvskog - 1,26 daa fra åpen fastmark Bestemmelsesområdet for midlertidig anleggsområde utgjør til sammen ca 27 daa, hvorav 13,8 daa er dyrket mark. 5.4 Forslagsstillers faglige begrunnelse for reguleringsforslaget Trafikk, trafikksikkerhet og dimensjonering E16 sammen med Rv. 2 er innfartsåren til Kongsvinger fra nordøst og utgjør en viktig del av det overordnede vegnettet i og omkring byen. Årsdøgnstrafikken (ÅDT) er på litt i underkant av Prognosen fram til 2030 tilsier en økning på i alt 13 %, dvs en ÅDT på i alt ca 9000 (Norsk vegdatabank). Skiltet hastighet på strekningen er i dag 70 km/t. Det er foreslått å senke hastigheten til 60 km/t når tiltaket er gjennomført. Det er ikke gang-/sykkelveg nord for Kongevegen og vegen er utrygg for myke trafikanter. Det er foreslått å bygge gang-/sykkelveg på hele strekningen til Tjernsbergs veg, og fortau fra ny rundkjøring i Kongevegen opp til Vingersjøvegen. I følge Håndbok 017 skal stamveger med ÅDT mellom og fartsgrense 60 km/t, dimensjoneres etter vegklasse S1, og ha en bredde på 8,5 meter. Det antas at antallet gående og syklende pr time er <50. Dette tilsier at det skal etableres gang- og sykkelveg med asfaltert bredde 3 meter og totalbredde på 3,5 meter på strekningen. Avstanden mellom skulderkant riksveg og skulderkant gang/sykkelveg skal være minimum 1,5 meter for å unngå bruk av rekkverk som fysisk skille. Rundkjøring i krysset mellom E16 og Kongevegen er anbefalt ut fra trafikksikkerhet og trafikkavvikling Tømmerterminal og sikkerhet Dagens situasjon med lagring av tømmer tett opp til E16 er ikke sikkerhetsmessig forsvarlig. I slike tilfeller skal det etableres sikkerhetssone eller settes opp rekkverk langs vegen. Det er foreslått å etablere rekkverk langs E16, med 2 meter arbeidsbredde i tillegg til at det erverves 2 meter til 22

25 vegformål. Samlet vil avstanden fra kantlinjen til ny eiendomsgrense være minimum 5,75 meter. I tillegg er det foreslått å regulere en sikringssone som angir forbud mot plassering av sidehindre Flom Vegen ligger nær Glomma og krysser Noret på Vingersnoret bru. Ved en 200-års flom vil hele planområdet bli oversvømt i følge Flomsonekart for Kongsvinger (NVE 2004). Derfor har NVE anbefalt at en ny veg gjennom planområdet legges på nivå for 200-års flom + en sikkerhetsmargin på 0,3 meter. Dette er lagt til grunn ved utarbeidelse av Teknisk plan. Ved Norsenga gir dette en heving fra dagens situasjon på ca 0,5 meter. Etter Vingersnoret bru, følger vegen Glomma ihht data fra NVE. Her blir ny veg liggende fra 1,5 meter til opp mot 2 meter høyere enn dagens veg. En heving av vegen gir endringer i forhold til avkjørsler og medfører høyere og mer arealkrevende fyllinger. Dette gjelder både for næringsområdet ved Norsenga og for avkjørsler lengre nord. Ved Hov Prestegård ligger ny veg ca 2 meter over dagens veg. Høye fyllinger i tillegg til etablering av ny gang- /sykkelveg vil føre til litt større arealbeslag av blant annet landbruksarealer enn hvis vegen ikke blir hevet så mye. Figur 14 Heving av vegen nord i planområdet 5.5 Nærmere beskrivelse av tiltaket Veg og avkjørsler E16 og Rv. 2 er forkjørsveger og avkjørsler er forkjørsregulert. Sørvest for rundkjøring opprettholdes felles avkjørsel fra Vingersjøvegen. Krysset mellom E16 og Kongeveien etableres som 3-armet rundkjøring. Rundkjøringen har en diameter på 40 meter og etableres med trekantdeleøyer. Bygging av rundkjøring vil kreve at det etableres en fylling over dagens Schüsslers veg. Det er foreslått å bygge en støttemur ved rundkjøringen og legge om Schüsslers veg for å opprettholde denne adkomsten ned til området langs jernbanen. Etter ønske fra Jernbaneverket er adkomsten til Norsenga tømmerterminal flyttet ca 40 meter nordover og plassert rett overfor adkomsten til Norsenteret, Maxbo m fl. Ny veg kommer ikke i konflikt med Nor Skanse. Begge avkjørslene til E16 mot Torsby opprettholdes. Felles for alle avkjørsler nord for Norsenga bru er at disse oppgraderes og heves til ny høyde på E16. 23

26 5.5.2 Fortau og gang-/sykkelveg Eksisterende gang-/sykkelveg vest for Kongevegen og adkomster fra denne opprettholdes. I forbindelse med etablering av ny rundkjøring er det foreslått å innløse Vingersjøvegen 1. Ny gang- og sykkelveg legges over eiendommen og krysser Kongevegen i gangfelt. I Kongevegen etableres fortau fra rundkjøringen opp til Vingersjøvegen. Det legges til grunn 2 meter rabatt som fysisk skille mellom E16/Rv. 2 og gang-/sykkelvegen. Figur 15 Illustrasjonsplan for området rundt ny rundkjøring Figur 16 Rundkjøring i krysset mellom E16 og Kongeveien 24

27 Figur 17 Typisk snitt for E16. Lokale variasjoner vil forekomme Norsenga bru Det er valgt å utrede løsningen med fagverksbru i tre for kryssingen av jernbanen. Fagverksbrua er utformet slik at den framstår som en symmetrisk konstruksjon fra det høyereliggende terrenget på sørsida til landing på en lang tilløpsfylling på et lavere terreng nord for jernbanesporene. Skråstilte tverrbærere forholder seg til sporgeometrien til jernbanen. Brua er delt opp i flere spenn for å redusere dimensjoner og høyden på fagverket. Under hvert endespenn er det passasjemuligheter for kjøretøy, og under midtspennet er det rom for å etablere et ekstra jernbanespor sør for de eksisterende. Ny gang-/sykkelforbindelse etableres som en påhengt konstruksjon på utsida av fagverket. Brua har en total føringsbredde på 9,0 m (kjørebane) + 3,5 m (gang-/sykkelveg). Etablering av gang-/sykkelforbindelse i tillegg til utvidete kjørebaner øker det totale vegtverrsnittet, og gang-/sykkelbrua føres lengre inn på tilløpsfyllinga i nord enn kjørebrua. Dette reduserer behovet for støttekonstruksjoner og bidrar til å unngå konflikter mellom utvidet tilløpsfylling og jernbanesporet. Av samme grunn er nordre landkar flyttet nordover i forhold til eksisterende bru. Trekonstruksjoner har en relativt lav egenvekt i forhold til styrken. Dette er gunstig både for innheising av elementer i byggefasen og for fundamenteringen. Brua fundamenteres på peler til fjell. Det er ca. 8 m til fjell fra nivå med jernbanespor. Fagverksbru i tre er velegnet for høy grad av prefabrikasjon, noe som også bidrar til å holde byggetida over spor nede. Trebruer har miljømessige fordeler og estetiske kvaliteter, og blir som regel godt mottatt av brukere og lokalbefolkning. Brustedet ligger rett ved den største tømmerterminalen i regionen, og ei fagverksbru i tre vil tilføre stedet kvaliteter som passer godt inn i tiden og området. Brukonstruksjonen er nærmere belyst i forprosjektsrapporten E16/Rv. 2 Norsenga bru. Figur 18 Norsenga bru, oppriss 25

28 Figur 19 Norsenga bru, illustrerende snitt Vingersnoret bru Det er valgt å utrede løsningen med platebru i betong for kryssingen av elva Noret. Forslaget innebærer en plasstøpt spennarmert plate fritt opplagt i ett spenn på ca 28 meter. Brua har en total føringsbredde på 9,0 m (kjørebane) + 3,5 m (gang-/sykkelveg). Etablering av gang-/sykkelforbindelse i tillegg til utvidede kjørebaner øker det totale vegtverrsnittet. Brua utvides derfor i retning øst i forhold til dagens kryssing for ikke å komme i konflikt med Nor skanse. Brua fundamenteres på friksjonsbærende peler. Det er ca. 30 m til fjell på sørside og dypere på nordside. Fjell er ikke påvist her. Brukonstruksjonen er nærmere belyst i forprosjektrapporten E16/Rv. 2 Vingersnoret bru_a, se også tegning K301_A, se også tegning K301. Figur 20 Vingersnoret bru og ny gang- og sykkelveg 26

29 Eksisterende bru er bygget i 1949, og er en ett - spenns stålbjelkebru med betongdekke, fundamentert på trepeler. Føringsbredden er 6,35 m og spennvidden er ca 14,6 m. Brua er for smal til å betjene toveis trafikk i tillegg til gangtrafikk. Vingersnoret bru har begrenset bæreevne med hensyn til tunge transporter (100t). Bilde av eksisterende bru er vist i figur 19. Figur 21 Vingersnoret bru, eksisterende kryssing. Eksisterende bru med landkar og plastrede skråninger må rives for å kunne etablere en ny bru på stedet. Rivningsarbeidet må utføres fra land og med varsomhet slik at elva blir i minst mulig grad berørt av arbeidet. I anleggsperioden må det først etableres midlertidig bru over elva øst for dagens bru. (For trase se kap. 5.6 og tegning K1002). Midlertidig bru er tenkt fundamentert på løsmasser. For å etablere fundament må det graves i elveskråning på begge sider, dette vil i mindre grad berøre selve elva. Brua skyves ut fra søndre side av elva og det vil ikke være behov for reis ute i elva for etableringen. Etter demontering av brua må elveskråningene reetableres. Se også figur 20 for oppriss av brua. Figur 22 Vingersnoret bru, interimsbru 27

30 Ny Vingersnoret bru er tenkt utført som ei platebru i betong som nevnt over. Figur 21 viser oppriss av utredet bruløsning. Bruplaten bæres av peler på begge sider av elva. For etablering av peler må det graves i elveskråning til under pelehode. Eksisterende terreng til side for eksisterende landkar er vist med stiplet grå linje. Etablering av peler må utføres før etablering av forskalingsreis. Det vil være behov for forskalingsreis ut i elva eventuelt utfylling i elva fra begge sider og bærende forskaling over elva. Ved etablering av reis i elva må det peles midt i elva for å etablere et bærepunkt for forskaling. Når forskaling er etablert over elva kan brua støpes. Eventuell midlertidig bæring i elva fjernes når bruplaten er etablert. Elveskråningene for ny bru slakes ut i forhold til dagens situasjon, se linjen for nytt terreng under. Skråningene plastres med ordnede sprengsteinsblokker som sikring mot erosjon av skråningen. Området under brua vil derfor bli åpnet noe opp i forhold til dagens situasjon. Figur 23 Vingersnoret bru 5.6 Anleggsgjennomføring Trafikkavvikling på omkjøringsveger og midlertidige bruer Trafikken vil følge en omkjøringsveg som tar av fra E16 og krysser Kongevegen øst for dagens trasé. Videre passerer den Vingersjøvegen 3 (Tyskerbrakkene). En mindre bygning her må flyttes i anleggsperioden. Midlertidig gang-/sykkelveg etableres med miniguard som en del av omkjøringsvegen. Det etableres en midlertidig bru (interimbru) for toveis trafikk på østsiden av dagens kryssing. Gang-/sykkeltrafikken vil bli ledet inn på Vingersjøvegen og under jernbanen lenger øst. Det vil derfor ikke være behov for gangbane på midlertidig bru. Adkomst til Vingersjøvegen 3 blir stengt og trafikk til og fra denne eiendommen vil skje via en midlertidig adkomst fra E16. Figur 24 Omkjøringsveg og interimbru ved Norsenga 28

31 Figur 25 Omkjøringsveg og interimbru ved Vingersnoret Trafikken ledes inn på næringsområdet ved dagens adkomst til eiendommene gnr/bnr 26/29 og 26/37. Den nordlige adkomsten til næringsområdet stenges i anleggsperioden, men trafikken til og fra disse eiendommene vil kunne få adkomst fra omkjøringsvegen selv om dette ikke er vist på tegningen over. Midlertidig bru etableres øst for eksisterende og ny bru. Forslaget er vist med påhengt gangbane Anleggs- og riggområder I reguleringsplanen er det satt av arealer til rigg og midlertidig anleggsområde. Dette gjelder områder for omkjøringsveger, midlertidige bruer og andre arealer som kan bli berørt i anleggsperioden. Det er foreslått riggområdet med mulighet for kranoppstilling på begge sider av Norsenga bru. Schüsselers veg stenges for vanlig trafikk i anleggsperioden, og benyttes som adkomst til anleggsområdet på sørsiden av Jernbanen og Norsenga bru. På nordsiden etableres det en midlertidig adkomst for anleggstrafikk fra E16 ned på Jernbaneverkets eiendom sør for Maxbo og under eksisterende bru. For plassering av heisekran på nordsiden av brua må adkomst via tømmerterminalen avtales spesielt med Jernbaneverket. Figur 26 Riggområde for fagverksbygging og kranoppstilling For etablering av Vingersnoret bru er det behov for et midlertidig anleggsområde rett nord for Noret, øst for E16. Herfra vil midlertidig bru bli presset sørover. 29

32 5.7 Støy og vibrasjoner I teknisk plan legges det til grunn at man benytter støyskjermer som langsgående skjermingstiltak. Skjermene er foreslått med samme utforming som eksisterende. Følgende tiltak er planlagt: Skjerm 1 ved Vingersjøvegen (profil 0 155): 155 m lang med en høyde på 2,5 m over terreng (ca 4,0 m over vegnivå). Denne erstatter eksisterende skjerm med en 0,5 m høyere skjerm. Skjerm 2 Ved Vingersjøvegen (profil ): 65 m skjerm med høyde 2,5 m over terreng (ca 5 m over vegnivå). Skjerm 3 ved Vingersjøvegen (profil ): 66 m skjerm med høyde 3,0 m over terreng (ca 6 m over vegnivå). I anleggsperioden er det forutsatt at grensene gitt i Miljøverndepartementets Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) overholdes. Se Fagrapport Støy for detaljer. Ved bygging av ny bru over Vingersnoret vil det være behov for en midlertidig bru på sørsiden av dagens bru. Boliger som blir berørt av dette er de samme boligene som blir berørt av ny E16/Rv. 2 på denne strekningen. Det anbefales derfor at boliger som skal vurderes for tiltak som følge av den ferdigbygde vegstrekningen blir vurdert allerede før anleggsfasen igangsettes slik at eventuelle tiltak kan bli utført før vegen blir omlagt til midlertidig bru. Figur 27 Eksisterende støyskjerm. Ny støyskjerm er foreslått med samme utforming 5.8 Universell utforming Anlegget skal være universelt utformet i tråd med Vegvesenets håndbok Videre planlegging og gjennomføring Grunnerverv Den ytre grensen for det arealet som reguleringsplanen vil gi ekspropriasjonshjemmel til er den ytre formålsgrensen for «annen veggrunn grøntareal», som vist i reguleringskartet. Mindre avvik i skråningsutslag innenfor området «annen veggrunn» vil kunne skje som følge av uforutsette forhold, som for eksempel grunnforhold eller mangler i kartgrunnlaget. Det kan medføre at areal som skal 30

33 disponeres til vegformål vil fravike noe fra det som framgår av formålsgrensene i planen. Areal som ikke disponeres til vegformål, forutsettes benyttet til tilstøtende formål. Bestemmelsesområder for midlertidig anleggsområde erverves ikke, men disponeres av tiltakshaver i anleggsperioden. Bygninger Boligeiendom gnr. 27 bnr. 55 foreslås innløst. Næringseiendom gnr. 27 bnr. 48 foreslås innløst med mulighet for makebytte av areal. Grunnervervsprosessen Utgangspunktet for ervervsprosessen er reguleringsplanen. Den viser hvilke arealer som Statens vegvesen gis rett til å erverve permanent og som kan brukes midlertidig i anleggsperioden. Avtaler om erverv av grunn og rettigheter vil basere seg på ekspropriasjonsrettslige prinsipper. Vegvesenet ønsker at erverv i størst mulig grad skal skje ved minnelige avtaler. Ved inngåelse av kjøpekontrakt vil det bli utbetalt delbeløp av erstatningssummen. Sluttoppgjør for grunnerstatningen vil bli foretatt etter at anlegget er avsluttet og oppmåling av de avståtte arealene er foretatt. Dersom man ikke oppnår erverv ved minnelige avtaler med grunneierne, vil reguleringsplanen gi hjemmel til ekspropriasjon av grunn og rettigheter. 31

34 6 KONSEKVENSER AV FORSLAGET 6.1 Flom og vannføring Det er store flomvariasjoner i Glomma og Noret, og disse vannstandene vil være dimensjonerende i bygge- og anleggsfasen for planområdet. Det er særlig områdene rundt E16 og Masterudvegen, ved Vingersnoret bru, innkjøringen til tømmerterminalen som er utsatt for flom. 10-års flom ved Vingersnoret ligger på kote 146,8, og koten på 200-års flom er oppgitt til + 148,2, i følge NVE s flomsonekart. Vegen skal bygges for en dimensjonerende flomhøyde tilsvarende 200-års flom + 0,3 meter. Eventuelle øvrige sikringstiltak vil ikke inngå som en del av vegvesenets prosjekt, men kan evt. innlemmes i reguleringsplanen dersom konkrete løsninger framlegges i prosessen. 6.2 Jernbanen Grensebanen ble åpnet i 1865 og går mellom Kongsvinger og Furumoen/Charlottenberg. Den regnes ikke som en egen bane, men som en del av Kongsvingerbanen. Med Grensebanen er Kongsvingerbanen tilknyttet det svenske jernbanenettet ved Charlottenberg over Furumoen. Solørbanen grener av ved Norsenga og går nordover. Norsenga bru har i dag en frihøyde over jernbanespor på 5,9 meter, mens ny bru vil imøtekomme dagens krav på 7,2 meter frihøyde. Byggetiden er anslått til ett år, og det legges opp til en byggemåte som gir minst mulig stopp i anleggsperioden. Det vil likevel være behov for noen planlagte togstopp i forbindelse med etablering av midlertidig bru, riving av eksisterende bru, etablering av peler og fundamenter, etablering av sideliggende fagverk og dekke og demontering av midlertidig bru. I alt er det planlagt 6-7 togstopp. Risiko for uforutsette hendelser ved bygging nær jernbanen er belyst nærmere i ROS-analysen. 6.3 Tømmerterminalen Norsenga tømmerterminal ligger mellom E16 og Glomma. Terminalen har et transportvolum på ca m 3 tømmer årlig. Jernbaneverket arbeider med egen detaljregulering for Norsenga tømmerterminal som grenser til reguleringsplan for E16/Rv. 2 Kongevegen Tjernsbergs veg. Arbeidet med de to reguleringsplanene har pågått parallelt og konsekvenser og tilpasninger har vært drøftet underveis. I reguleringsplan for E16/Rv. 2 blir det regulert en sikringssone mot tømmerterminalen. Arealer inntil 5,75 meter fra kantlinjen vil bli regulert til vegformål og ervervet. Dette medfører at eiendomsgrensen mellom Jernbaneverket og Statens vegvesen vil bli justert enkelte steder og at tømmer i fremtiden må lagres lengre fra vegen enn i dag. Dagens avkjørsel til tømmerterminalen fra E16 stenges og ny avkjørsel etableres 45 meter lengre nord. Dette har vært ønsket fra Jernbaneverket sin side, og gir muligheter for forlengelse av spor inne på tømmer terminalen. 6.4 Fjernvarme Eidsiva Bioenergi AS og Kongsvinger Bioenergi AS jobber med utbygging av fjernvarme i Kongsvinger. Det skal legges til sammen 9 km fjernvarmerør på nord- og sørsiden av Glomma, fordelt over flere år. Det skal bygges ny fjernvarmesentral på eiendommen til Norsenteret Kongsvinger. Et fjernvarmerør krysser E16 sør før Vingersnoret bru og videre under Glomma. Bygging av ny E16 med gang-/sykkelveg og ny bru får ikke konsekvenser for fjernvarmenettet. 32

35 Figur 28 Fjernvarmerør som krysser E Områder som omfattes av vern Nor Herregård Eiendommen (Schüsslers veg 40) Nor Herregård, grenser til planområdet. Tiltaket med omlegging av Schüsslers veg og bygging av ny rundkjøring få ikke konsekvenser for eiendommen i dag, eller dens utviklingsmuligheter i fremtiden Tyskerbrakkene Ved Vingersjøvegen 3, Tyskerbrakkene kommer omkjøringsvegen i konflikt med en mindre bygning på området ved Tyskerbrakkene. Denne flyttes i anleggsperioden og settes tilbake når anlegget er ferdigstilt. For øvrig vil bygningsmiljøet ikke bli varig påvirket av tiltaket Nor Skanse Nor Skanse er definert med en hensynssone som sammenfaller med eiendomsgrensene. Siden vegen heves med ca 1 meter ved Nor Skanse, vil en fylling her kunne påvirke kulturminnet. Vegen er derfor forskjøvet noe østover. Tiltaket berører ikke hensynssonen, og det er foreslått å tilpasse skråningen slik at den harmonerer med vollen. Figur 29 Snitt ved Nor Skanse 33

36 6.5.4 Vinger Kirketuft, automatisk fredet kulturminne Lokaliteten ligger utenfor planområdet og blir ikke påvirket av tiltaket Hov Prestegård Hovedbygningen ved Hov Prestegård er vedtaksfredet. Denne blir ikke berørt av tiltaket. Eiendommen og adkomsten blir for øvrig berørt av ny gang- og sykkelveg i tillegg til en heving på ca 2 meter av vegen med tilhørende fylling. Dette vil kreve at adkomst, gjerde og beplanting på eiendommen må reetableres etter gjennomføringen av veganlegget. Veganlegget vil beslaglegge noe av eiendommen. Figur 30 Hage og adkomst ved Hov prestegård som vil bli påvirket av tiltaket 6.6 Industri og næringsliv Næringsområdet langs vegens østside mellom Norsenga bru og Vingersnoret bru påvirkes først og fremst i anleggsperioden. Den nordre avkjørselen ved Vingersnoret bru stenges, men det vil være mulig å bruke omkjøringsvegen her som adkomst. Det er fokus på trafikkavvikling i anleggsperioden i prosjektet, noe som vil være viktig for å unngå omsetningstap for bedriftene her. Heving av vegen fører til at adkomster til næringsområdet heves noe, men dette skal ikke gi noen større negative konsekvenser. 6.7 Grunnforhold Ved Norsenga bru anbefales den nye brua pelefundamentert ut fra at det er nokså varierende forhold langs brutraseen. Med pelefundamentering forventes ikke stabilitetsproblemer eller setningsproblemer. Ved Vingersnoret bru anbefales pelefundamentering på grunn av relativt løse sand- og siltmasser i området, samt på grunn av varierende vannstand. Peler er også en fordel med hensyn på eventuelle arbeider under grunnvannstanden og vannstanden i Glomma. Det er ikke stabilitetsproblemer ved arbeider over grunnvannstanden her. Oppfylling på massene ved Vingersnoret bru vil gi noen setninger, men med pelefundamentering unngår en i stor grad setningsproblemer for konstruksjonen. 6.8 Biologisk mangfold Noret er koblet sammen med Vingersjøen, som er et karakteristisk deltaområde med elementer av mudderbanker, gammel løvskog, fisk og amfibier, og en rekke ulike rødlistede planter. Området har også en viktig funksjon for våtmarkstilknyttet fugl, og bekkeløpet fungerer trolig som en vandringskorridor for gyte- og næringsvandrende ørret og karpefisk fra Glomma til Vingersjøen. 34

37 Arealet under bruen (dagens situasjon) fungerer også som en viktig viltpassasje. Anleggsarbeidet kan medføre negativ påvirkning av økologiske vandringskorridorer i vann og på land. Dette gjelder særlig i sårbare tider på året som under gytetiden, næringssøk mm. Blokkering av vandringsvei ved sperring av ferdsel under bru, samt pæling, graving, og riving av eksisterende plastring mot bekk i kombinasjon med utvidelse av elveløpet, vil kunne ha negativ påvirkning på biologisk mangfold. I prosjektets plan for ytre miljø vil krav til rutiner for anleggsarbeidet bli konkretisert. 6.9 Støy Lydnivå på fasade og uteplass for bygninger med støyfølsomt bruksformål er undersøkt ved beregninger. Figur 31 Dagens situasjon Langsgående skjermingstiltak langs ny E16/Rv.2 er utformet for minst mulig støybelastning til omgivelsene. Med disse tiltakene er det 28 bygninger der lydnivå fra primærveg er over nedre grenseverdi for gul sone i Figur 32 viser den delen av strekningen med flest boliger over grenseverdi. (For detaljerte støyberegninger se Fagrapport støy, Sweco januar 2013). 35

38 Figur 32 Støysonekart for strekningen med flest støyutsatte boliger i ny situasjon. Støysonene er markert med gult og rødt etter grenseverdiene gitt i Miljøverndepartementets T-1442 Støyskjermer som settes opp langs Vingersjøvegen vil også ha god effekt i anleggsperioden, som figur 33 viser. Figur 33 Støysonekart i forbindelse med interimveg ved Norsenga. 36

39 Figur 34 viser antall bygninger med støyfølsomt bruksformål i dagens og fremtidig situasjon som har lydnivå på fasade som er over nedre grenseverdi for gul sone. Økningen i antall boliger med lydnivå over grenseverdi skyldes i all hovedsak en generell trafikkøkning. Figur 34 Antall enheter i støysonene for E16/Rv. 2 i dagens og fremtidig situasjon (med langsgående skjermingstiltak) langs primærveg. Opptelling er basert på høyeste frittfelt L den lydnivå på fasade. 37