SAKSPAPIRER TIL SENTRALSTYREMØTE /2017

Transkript

1 SAKSPAPIRER TIL SENTRALSTYREMØTE /2017 Saksnummer Tittel Side SST6 00 Konstituering 1 SST /17 Konstituering 1 SST6 01 Rapporter og orienteringer 4 SST /17 Rapporter 4 SST /17 Protokollsaker 27 SST6 02 Økonomi- og fullmaktsaker 28 SST /17 Økonomirapport 28 SST6 03 Resolusjoner og uttalelser 38 SST /17 Resolusjoner 38 SST6 04 Valg 39 SST /17 Valg til fagstrategiske enheter i UHR 2017/ SST6 05 Styringsdokumenter 41 SST /17 Revidering av retningslinjer for Frifond 41 SST /17 Revidering av retningslinjer for fond i NSO 46 SST /17 Revidering av NSOs økonomireglement 50 SST /17 Mandat for politiske komiteer og fagrådet 2017/ SST /17 Politisk dokument for bedring av studenters læringsmiljø 67 SST /17 Politisk dokument om studenthelse 103 SST6 06 Innkomne saker 109 SST /17 Generaldebatt 109 SST /17 Gjennomgang av politiske dokumenter 110 Her finner du elektroniske sakspapirer og lenke til skjema for å levere endringsforslag: student.no/sst6-1617

2

3 Sentralstyret Sakspapir Møtedato Ansvarlig Arbeidsutvalget Saksnummer SST /17 Gjelder Konstituering Vedlegg til saken: 1. Forslag til saksliste 2. Forslag til tidsplan 4 KONSTITUERING 5 6 FORMÅL Vedta rammer for gjennomføring av møtet SAKSPRESENTASJON SST /17 Godkjenning av innkalling Innkalling og foreløpig saksliste ble sendt og lagt ut på student.no 3. mai. Endelig innkalling og sakspapirer ble sendt ut og lagt ut på student.no innen fristen 12. mai. Møtet er kalt inn i henhold til NSOs vedtekter. SST /17 Godkjenning av saksliste Forslag til saksliste ligger som vedlegg 1. Frist for å melde saker til møtet var 3. mai. SST /17 Godkjenning av tidsplan Forslag til tidsplan ligger som vedlegg 2. SST /17 Valg av møteledelse Arbeidsutvalget (AU) innstiller på at Daniel Rugaas og Torgeir Lebesby velges til møteledelse. SST /17 Valg av tillitsperson Marianne Andenæs er tillitsperson fra arbeidsutvalget under møtet. Helga Skau er tillitsperson fra sekretariatet. Forslag til tillitsperson blant møtets deltakere legges frem på møtet INNSTILLING Innkallingen godkjennes. Sakslisten godkjennes. Tidsplanen godkjennes. Daniel Rugaas og Torgeir Lebesby velges som ordstyrere. Forslag til tillitsperson blant møtets deltakere legges frem på møtet. SST /17 Konstituering 1 sider

4 2 SST /17 Konstituering vedlegg 1 1 VEDLEGG 1: FORSLAG TIL SAKSLISTE 2 3 SAKSLISTE SST6 00 Konstituering SST /17 Konstituering SST /17 Godkjenning av innkalling SST /17 Godkjenning av saksliste SST /17 Godkjenning av tidsplan SST /17 Valg av møteledelse SST /17 Valg av tillitsperson SST6 01 Rapporter og orienteringer SST /17 Rapporter SST /17 Protokollsaker SST6 02 Økonomi- og fullmaktsaker SST /17 Økonomirapport SST6 03 Resolusjoner og uttalelser SST /17 Resolusjoner SST6 04 Valg SST /17 Valg til fagstrategiske enheter i UHR 2017/2018 SST6 05 Styringsdokumenter SST /17 Revidering av retningslinjer for Frifond SST /17 Revidering av retningslinjer for fond i NSO SST /17 Revidering av NSOs økonomireglement SST /17 Mandat for politiske komiteer og fagrådet 2017/2018 SST /17 Politisk dokument for bedring av studenters læringsmiljø SST /17 Politisk dokument om studenthelse SST6 06 Innkomne saker SST /17 Generaldebatt SST /17 Gjennomgang av politiske dokumenter 1 sider

5 3 SST /17 Konstituering vedlegg 1 1 VEDLEGG 1: FORSLAG TIL TIDSPLAN 2 FREDAG 19. MAI Lunsj Seminar for avtroppende sentralstyre Seminar for avtroppende og påtroppende sentralstyre Pause SST /17 Konstituering SST /17 Rapporter SST /17 Protokollsaker SST /17 Politisk dokument for bedring av studenters læringsmiljø Pause SST /17 Politisk dokument om studenthelse Pause SST /17 Gjennomgang av politiske dokumenter SST /17 Økonomirapport Middag 3 LØRDAG 20. MAI Lese voteringsorden SST /17 Generaldebatt Pause SST /17 Mandat for de politiske komiteene og fagrådet 2017/ SST /17 Valg til fagstrategiske enheter i UHR 2017/ Lunsj Votering politiske dokumenter SST /17 Revidering av retningslinjer for Frifond SST /17 Revidering av økonomireglementet Pause SST /17 Revidering av retningslinjer for fond i NSO SST /17 Resolusjoner SST /17 Presentasjon av valgresultat Møteslutt 19:00 Middag Sosialt 4 1 sider

6 Sentralstyret Sakspapir Møtedato Ansvarlig Arbeidsutvalget Saksnummer SST /17 Gjelder Rapporter Vedlegg til saken: 1. Rapport fra arbeidsutvalget 2. Rapport fra fag- og forskningspolitisk komite 3. Rapport fra internasjonal komite 4. Rapport fra faglig komite for helse- og sosialfag 5. Rapport fra faglig komite for juridiske fag 6. Rapport fra faglig komite for kunst- og designfag 7. Rapport fra faglig komite for lærerutdanning og utdanningsvitenskap 8. Rapport fra faglig komite for samfunnsvitenskapelige fag 9. Rapport fra faglig komite for teknologi- og realfag 10. Rapport fra faglig komite for økonomisk-administrative fag 12 RAPPORTER FORMÅL Orientere sentralstyret (SST) om arbeidet til arbeidsutvalget (AU), politiske komiteer og faglige komiteer SAKSPRESENTASJON Arbeidsutvalget og de politiske komiteene rapporterer til hvert sentralstyremøtet. De faglige komiteene rapporterer gjennom året til arbeidsutvalget, men leverer i tillegg en sluttrapport for året til sentralstyret, jf. mandatet for 2016/ VURDERING Rapportene vurderes enkeltvis og skal gi sentralstyret et innblikk i arbeidet AU og de politiske komiteene har gjort siden forrige sentralstyremøte, samt hva de faglige komiteene har gjort i løpet av året. SST /17 Rapporter 2 sider

7 INNSTILLING Rapport fra arbeidsutvalget tas til orientering. Rapport fra fag- og forskningspolitisk komite tas til orientering. Rapport fra internasjonal komite tas til orientering. Rapport fra faglig komite for helse- og sosialfag tas til orientering. Rapport fra faglig komite for juridiske fag tas til orientering. Rapport fra faglig komite for kunst- og designfag tas til orientering. Rapport fra faglig komite for lærerutdanning og utdanningsvitenskap tas til orientering. Rapport fra faglig komite for samfunnsvitenskapelige fag tas til orientering. Rapport fra faglig komite for teknologi- og realfag tas til orientering. Rapport fra faglig komite for økonomisk-administrative fag tas til orientering. SST /17 Rapporter side 2

8 6 SST /17 Rapporter vedlegg VEDLEGG 1: RAPPORT FRA ARBEIDSUTVALGET Arbeidsutvalget (AU) rapporterer til hvert sentralstyremøte, og rapporten omhandler arbeidet i perioden fra forrige rapport. Sentralstyret (SST) oppfordres til å kommentere eller stille spørsmål til rapportens innhold. Ettersom at dette er den siste rapporten AU leverer før vi går av, vil vi benytte anledningen til å takke sentralstyret, komiteene og medlemslag for det gode arbeidet, og samarbeidet, i året som har gått. I år har vi virkelig vært vitne til at når vi står sammen, og bruker bredden av organisasjonen, så blir vi hørt. Vi ser det i regjeringens kvalitetsmelding, i statsbudsjettet og kanskje aller tydeligst da vi sammen med Senterungdommen snudde innstillingen om skolepenger for internasjonale studenter på landsmøtet til Senterpartiet. Det har vært fantastisk å sitte i NSOs arbeidsutvalg, og vi angrer ikke ett sekund på at vi stilte til valg i fjor! I rapporten til landsmøtet orienterte AU om hele perioden. Rapporten kan leses på student.no VALG 2017 Siden sentralstyremøte 5(SST5) har følgende partier avholdt sine landsmøter: Senterpartiet, Venstre, Arbeiderpartiet, KrF og FrP. I tillegg avholdes LO-kongressen mai, mens MDG har landsmøte mai. I forbindelse med Senterpartiets landsmøte ble den viktigste saken å forhindre at de gikk inn for skolepenger for internasjonale studenter, noe vi også klarte med god hjelp fra Senterungdommen! Vi er også fornøyde med at Senterpartiet gikk inn for vårt studentboligkrav og vil øke studiestøtten. I forbindelse med Venstres landsmøte gjaldt det i hovedsak å bevare det som sto i programutkastet, fordi dette hadde med de viktigste sakene for NSO. Vi er veldig fornøyde med at de blant annet har gått inn for å innfri #studentkravet, bedre vilkår for studenter med barn, bedre psykisk studenthelse, og veiledning gjennom hele studieløpet. Samme prinsipp om «å bevare» var gjeldende for KrF sitt landsmøte, hvor vi er spesielt fornøyd med at #studentkravet er med i programmet. Arbeiderpartiet avholdt sitt landsmøte april. Mange av våre innspill ble synlig i programmet, og i siste time fikk vi endret formuleringen på 11 måneder studiestøtte, med god hjelp fra blant annet AUF, slik at det ikke er noe tvil om at Ap støtter opptrappingsplanen. FrP har landsmøte mai. Det er mange gode forslag for studentene i programmet, men FrP åpner i innstillingen for en utredning av skolepenger for internasjonale studenter. LO skal velge ny ledelse og vedta politikk for de neste årene under kongressen mai. Vi kommer til å delta på deler av kongressen, og har en målsetting om at LO skal vedta konkrete målsettinger for økning i studiestøtten. De endelige programmene (eller innstillinger) kan leses på partienes nettsider sider

9 LÆRINGSMILJØ AU har vært i kontakt med Kunnskapsdepartementet (KD) om en mulig revidering av lovverket i kjølvannet av kvalitetsmeldingen, og fått beskjed om at det vil bli åpnet for dette som en del av oppfølgingen til meldingen når Stortinget har behandlet den i juni. Derfor har vi konsentrert oss om å gå nøye igjennom innspill fra medlemslagene, og øvrig sektor, for å se på muligheter for å spisse lovverket. Vi har konkludert med at organisasjonen bør vedta mer politikk på området, slik at vi kan stille tydelige krav overfor politikere, sektor og departement. Det har kommet bekymringsfulle tall om mobbing i høyere utdanning. NSO har vært i media og gitt klar beskjed om at sektoren må ta tak, og at lovverket må behandles og styrkes med tanke på læringsmiljø. I dag har studenter mangel på vern når det kommer til mobbing og trakassering. Den seneste undersøkelsen vitner nettopp om dette. Det har også vært en seminar i regi av KD om campusutvikling, der både sektor og politisk ledelse var representert. NSO holdt et innlegg om behovene som studenter har når det kommer til bygg og infrastruktur, samt hvordan man kan videreutvikle campus. NSO har også spilt inn læringsmiljø som sak i ulike råd og utvalg, blant dem Universitets- og høgskolerådet (UHR). Skikkethetsvurderinger i høyrere utdanning har vært på dagsorden både i riksmedia og sektormedia den siste perioden. NSO har meldt opp sak om skikkethet (spesielt prosess for behandling) til både utdanningsutvalget og til representantskapet i UHR HØY KVALITET I STUDIER OG FORSKNING Meld. St. 16 «Kultur for kvalitet i høyere utdanning» Arbeidet med stortingsmeldingen om kvalitet i høyere utdanning har ikke stått stille siden sist. Vi har jobbet opp mot alle partier for å få gjennomslag for det vi mener mangler, og har kommet med innspill til merknader til meldingen. Hovedbudskapet har vært å lovfeste retten til studentombud og faglig mentorordning, samt de tiltakene i meldingen vi har uttalt skepsis til. Det blir nå spennende å se hvordan behandlingen i KUF-komiteen går, og hva vi vil få gjennomslag for. Videre har vi begynt å utforme et notat til KD om hva vi mener de må følge opp i etterkant av kvalitetsmeldingen for å sikre at tiltakene som er der gjennomføres, og ikke minst gjennomføres på en god måte. Norges forskningsråd (NFR) Vi har hatt møte med den nye avmønstrende direktøren i NFR, John-Arne Røttingen, samt andre som jobber med ordninger hos NFR som kan berøre studenter. Dette var på mange måter et oppstartsmøte, hvor de kunne bli bedre kjent med NSO og hva vi jobber med. Vi fikk derfor diskutert den delen av politikken vår som omhandler NFR, og har lagt grunnlaget for et bedre samarbeid fremover. March for Science Lørdag 22. april ble det arrangert March for Science i byer rundt om i hele verden, inkludert byer i Norge. March for Science var et motsvar til dagens situasjon hvor politiske krefter prøver å styre forskning, at forskere blir truet til ikke å formidle sine forskningsresultater, og falske nyheter. Det var rett og slett for å forsvare den akademiske friheten og vårt felles kunnskapsgrunnlag. NSO Vedlegg 1 til sak SST /17: Rapport fra arbeidsutvalget side 2

10 deltok i marsjen sammen med SAIH under banneret «Proud supporter of academic freedom», hvor vi også fikk frontet Students at risk-kampanjen DEN GLOBALE STUDENTSTEMMEN Nå har NSO endelig mottatt den formelle invitasjonen til å delta på neste seminar om den Globale Studentstemmen i São Paulo, Brasil i juni. På dette møtet deltar Norge med to delegater, sittende internasjonalt ansvarlig Christine Adriane Svendsrud og påtroppende internasjonalt ansvarlig Jone Trovåg. På dette møtet ønsker NSO å rette søkelys på hvordan veien skal se ut videre og prøve å komme til konsensus om en midlertidig talsperson. På denne måten har vi mulighet til å bli hørt i globale utfordringer som angår høyere utdanning, mens vi venter på å komme et steg videre i organiseringen av denne bevegelsen. Dette møtet er også rundt samme tid som studentorganisasjonen i Brasil arrangerer sitt landsmøte, og vi kommer også til å delta noen dager for å se hvordan de organiserer et landsmøte for rundt 4000 delegater. Students at Risk (StAR) Etter SST5 og landsmøtet har SAIH og NSO gjennomført en suksessfull kampanje om Students at Risk. Internasjonal komite (IK) har også hatt dette i sitt mandat, og har jobbet flittig gjennom blant annet å være representert i kampanjeutvalget som former den politiske kampanjen. Kampanjen hadde følgende mål: spre kampanjen til andre nordiske og europeiske land, sikre at det blir en permanent ordning i Norge og arbeide for å styrke monitoreringsmekanismene for overgrep på studenter og akademikeres rettigheter. Kampanjen fant sted mellom Den besto av en rekke ulike videoer, produsert av mediebyrået VON, fotballskjerf, fotballkort og en nyrenovert nettside med informasjon om ordningen og kampanjen: studentsatrisk.no. Kampanjen har ført til at en rekke medlemslag har inngått avtaler med sine respektive institusjoner, hvor de viser sin støtte til programmet og akademisk frihet. Fremover vil vi fortsette å arbeide for å gjøre programmet permanent og spre det til andre europeiske land som også er sikret i neste periodes handlingsplan. I tillegg skriver et AU-medlem i European Students Union (ESU) sin masteroppgave om programmet. Det kan bidra til å spre informasjon om ordningen, spesielt til Storbritannia. Det har også vært en samling for studentene involvert i programmet som NSO dessverre ikke hadde kapasitet til å delta på. European Students Union Board Meeting 72 Fra til deltok en norsk delegasjon bestående av Wenche Åsheim, Stein-Olav Romslo, Jone Trovåg og Christine Adriane Svendsrud på det syttiandre Board Meeting i European Students Union. På dette møtet valgte vi et nytt arbeidsutvalg ledet av nyvalgt president Helge Schwitters, som var internasjonalt ansvarlig i NSO i 2014/2015 og 2015/2016. I tillegg vedtok vi en uttalelse om beskyttelse av rettigheter til LHBT+-studenter, reviderte politisk plattform om kvalitet i høyere utdanning og la grunnlaget for en ny medlemsstrategi. Vedlegg 1 til sak SST /17: Rapport fra arbeidsutvalget side 3

11 Like muligheter til utdanning og studentvelferd Arbeidsutvalget har i perioden arbeidet med revidert statsbudsjett, og har i møter med politikere og politisk ledelse i Kunnskapsdepartementet spilt inn våre statsbudsjettkrav. Vi venter i spenning på hva resultatet blir 11. mai. I forbindelse med regjeringens budsjettkonferanse, offentliggjorde vi funnene fra en undersøkelse om studenters bruk av kredittkort. Undersøkelsen viste at 28 prosent av studentene har benyttet seg av forbrukslån/kredittkort for å dekke basisutgifter. Vi håper funnene bidrar til mer oppmerksomhet på studentenes økonomiske situasjon. Det har siden høstens NRK-sak om internasjonale studenter i studentboliger vært mye snakk om hvor stor andel av boligene som er bebodd av internasjonale studenter. Dette har også politikerne fått med seg, og det har så smått vært diskutert politisk styring av studentsamskipnadene og deres tildelingsreglement i forbindelse med partienes landsmøter. Det har imidlertid ikke kommet konkrete vedtak på dette. For å vise politikerne den faktiske situasjonen, har arbeidsutvalget hentet inn data fra studentsamskipnadene, hvor de redegjør for andel internasjonale studenter i studentboligene, hvorvidt de sliter med lediggang og hvilke tiltak de iverksetter for å forhindre lediggangen. Funnene er videresendt gode venner i partiene. Arbeidsutvalget er i gang med å planlegge sommerens studentboligundersøkelse. Vi har et tett og godt samarbeid med Samskipnadsrådet i utarbeidelsen av denne. NSO deltok i slutten av februar på nordisk toppmøte om psykisk helse. Selv om det er veldig gledelig at den psykiske helsesituasjonen blant unge i Norden diskuteres på høyt nivå, var det ikke noe oppmerksomhet rundt studenter og studenters livssituasjon. Når andelen studenter som sliter med alvorlige symptomplager er dobbelt så høy som i den øvrige befolkningen i samme aldersgrupper, er det nærliggende å tro at studentenes psykiske helseproblemer er knyttet til det å være student. Det er derfor kjedelig å innse at om det ikke var for representantene fra NSO, hadde neppe ordet student vært nevnt under møtet. Velferds- og likestillingsansvarlig deltok i mars på en workshop arrangert av Uloba om BPAordningen. Der ble vi gjort kjent med en rekke utfordringer som unge med assistansebehov står overfor særlig knyttet til flytting i forbindelse med studier ORGANISASJON Tildelinger siden forrige rapport Fond for internasjonale erfaringsmidler NHH Studietur Nederland NTNU SPARQS Conference TOTALT Fond for seminarer og konferanser NTNU IE-fakultetet TOTALT Fond for kampanjer og aksjoner Internasjonal komité Students at Risk Vedlegg 1 til sak SST /17: Rapport fra arbeidsutvalget side 4

12 TOTALT Medlemslagsundersøkelse NSO har over lengre tid sett til at medlemmene diskuterer økonomi og forhandlinger om samarbeidsavtaler med utdanningsinstitusjonene. I tillegg opplever AU at mange av søknadene om fondsmidler er knyttet til prosjekter som kan regnes som ordinær drift, og dermed omfattet av universitets- og høyskolelovens paragraf om tilrettelegging for studentdemokrati. På bakgrunn av dette har AU sendt ut en undersøkelse til medlemmer for å skaffe en bedre oversikt over den økonomiske situasjonen deres. Saken blir tatt opp i representantskapsmøtet til UHR i mai. Historieprosjekt Så langt er prosjektet innvilget i overkant av kr i eksterne midler fra utdanningsinstitusjoner, studentsamskipnader, arbeidstakerorganisasjoner og Kunnskapsdepartementet. Prosjektgruppen har hatt et nytt møte med historieprofessor John Peter Collett for å få råd om arbeidet videre. Vi ser nå etter aktuelle fagpersoner til en bokkomite som skal bistå i arbeidet med å finne forfatter til boken, og følge prosjektet til det er ferdig NSO I MEDIA Tabellen til venstre viser perioden mens tabellen til høyre viser til Grafikken på neste side viser frekvensen for oppslag i perioden. De første «toppene» er i forbindelse med studentboligundersøkelsen, den høyeste «spisse» toppen i er statsbudsjettdagen. Neste topp er lansering av fagskolemeldingen, mens toppene i januar er oppslag i forbindelse med NHOs årskonferanse, Kvalitetsmeldingen og våre innsalg til media av resultater fra undersøkelser Sentio har gjennomført for oss (om blant annet utveksling og studenters inkludering i forskning). Toppene i mars er NSOs landsmøte, kredittkort/forbruksklån blant studenter og skolepenger (SPs landsmøte). I april er det i hovedsak søkertall og intervjuer med nyvalgte kandidater Vedlegg 1 til sak SST /17: Rapport fra arbeidsutvalget side 5

13 Vedlegg 1 til sak SST /17: Rapport fra arbeidsutvalget side 6

14 BILDER FRA PERIODEN 180 Vedlegg 1 til sak SST /17: Rapport fra arbeidsutvalget side 7

15 13 SST /17 Rapporter vedlegg VEDLEGG 2: FAG- OG FORSKNINGSPOLITISK KOMITÉ FFPK har sidan forrige rapport hatt ei komitehelg og delteke på landsmøtet. Komitehelga var mars. Der tok komiteen for seg politisk dokument om digitalisering. I arbeidet fann me ut at politikken er dekt godt av utdanningspolitisk plattform og dei politiske dokumenta om gratisprinsippet og studiekvalitet. På grunn av dette valte komiteen å ikkje gå vidare med eit omfattande revideringsarbeid, slik at politikken ikkje blir gjenteke i fleire ulike dokument på ulike nivå. På landsmøtet deltok komiteen aktivt i debattane, og bidrog med vår kompetanse i sakene me har arbeidd med gjennom året. Takk for eit fint år, FFPK out! 1 sider

16 14 SST /17 Rapporter vedlegg VEDLEGG 3: INTERNASJONAL KOMITÉ Internasjonal komité har siden forrige rapportering ikke mye nytt å melde. Komiteen var til stede i sin helhet under landsmøtet (LM), og medlemmene deltok aktivt i debatter om internasjonal plattform for å komme med saksopplysninger og begrunnelser for de forslagene vi leverte til arbeidsutvalget, og som med mindre endringer gikk gjennom sentralstyret. Det kan nevnes at et av komiteens medlemmer under LM ble valgt til å lede komiteen i året som kommer. Kampanjen som ble gjennomført i samarbeid med SAIH med sikte på å få gjort Students At Riskordningen permanent er nå ferdig. Det er enda ikke gjennomført en skikkelig evaluering av kampanjen og samspillet mellom SAIH og NSO, men vi har fått tilbakemeldinger fra SAIH om at det var nyttig å ha kontakt med NSOs lokallag når det gjaldt å få institusjonenes ledere og andre aktører til å bli med som supportere og sponsorer for kampanjen. Hvor engasjerte medlemslagene var og hvor mye kontakt de hadde med komiteen varierte sterkt, men jevnt over vil vi hevde at kampanjen var vellykket, og ønsker å rose lokallag for å ha gjort en god innsats i å få frem budskapet til både beslutningstagere og den jevne student. Vi har ellers ikke hatt noen møter, men planlegger et siste møte i Oslo tidlig i juni for å ferdigstille det siste punktet i mandatet som gjenstår; nemlig å ferdigstille håndboken for god inkludering av internasjonale studenter. 1 sider

17 15 SST /17 Rapporter vedlegg VEDLEGG 4: FAGLIG KOMITÉ FOR HELSE- OG SOSIALFAG Medlemmer: Ansar Qadeer, Silje Reitan og Gina Kornelia Bruun Torvik. FKHS hadde som mandat og gjøre et arbeid i forbindelse med skikkethet, praksisrapporten som ble levert av UHR, samt underrepresenterte grupper i helse- og sosialfagutdanningene. Vi vil gå igjennom det som har skjedd i løpet av året, hva som har fungert og hvilke saker som har vært viktige for FKHS. Situasjonen i komitéen har vært sterkt preget av uforutsette hendelser. Det gikk seg slik at leder trakk seg uten at vi fikk i gang et møte før jul. Dette resulterte at medlemmene valgte å ha sitt første møte i februar, grunnet tidsbegrensninger relatert til studier. Møter På det første møte i februar møttes alle medlemmene av komiteen for å diskutere og sende høringssvar på forslag til forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger. Samtidig hadde medlemmene også møte med Universitets- og høgskolerådet (UHR) for å diskutere saken. Siden NSO ikke har politikk ned på fagspesifikt nivå, har vi derfor valgt å bruke UHR som støttepartner. Vi er fornøyd med at NSO fikk sendt inn høringssvar, og det er forståelig at en kan kommentere minimalt med tanke på politikken som ligger til grunn. Noen av medlemmene møttes på LM7 og diskuterte arbeidet videre samt la opp en plan for videre arbeid og møter. Ettersom en av medlemmene sitter nå i NFE-HS sitt AU (nasjonal fagstrategisk enhet for helse- og sosialfagutdanninger), ser en at det har vært gjennom her en faktisk har fått kunnskap og et politisk ståsted ut fra hva som angår alle helse- og sosialfagutdanningene. Deretter møttes medlemmene i mai for å diskutere skikkethet, praksisrapporten og underrepresenterte grupper i høyere utdanning, samt lage rapport for året som var. Skikkethet I helse- og sosialfagutdanningene antar vi at det er en del mørke tall. Herunder vil vi gjerne påpeke viktigheten av at det bør være mulig å levere inn anonyme tvilsmeldinger frem til den saken tas opp i skikkehetsnemnda. Et av begrunnelsene til anonymitet ved tvilsmeldinger er at de studenter som sender inn tvilsmeldingen ikke skal føle at de svikter sine medstudenter. Dette mener vi også vil ivareta rettssikkerheten til begge alle parter i saken. Skikkethet er ment for å avdekke de nødvendige forutsetninger studenten skal ha for å utøve yrket. Vi i FK-HS mener at dette er noe som bør tas på alvor, da de studentene som ikke sendes tvilsmelding om, kan utgjøre en stor fare for liv samt fysisk og psykisk helse for de aktuelle pasientgruppene vi skal jobbe med i framtiden. Vi vil ikke at målet med skikkethet skal være å få studenten erklært «uskikket», men at det skal være en veiledning og hjelp til den aktuelle studenten det gjelder. Som helse- og sosialfagstudenter kjenner vi våre medstudenter godt. Det som blir problematisk i denne sammenhengen er at studentene bruker mye tid i praksis. Allerede her er vi i kontakt med yrkeslivet relativt tidlig i studiet. Vi mener derfor at opplysning om skikkethet og tvilsmeldinger bør innføres tidlig i studiene. 2 sider

18 Informasjon om skikkethet og dens konsekvens bør være gjennomgående i praksis samt at praksisveiledere fra både institusjon og praksissted bør få mer opplæring i skikkethetsvurderinger. Det burde derfor brukes mer tid på å gjennomgå hva det faktisk vil si å sende en tvilsmelding, og hva konsekvensene/hvilken effekt det vil ha for alle parter i tvilsmeldingen. Basert på egne erfaringer fra ulike studiested er det ingen av oss som har hatt skikkethet som et tema under utdanningen. Dette ser vi på med en stor bekymring og stiller spørsmål til hvorfor dette ikke er et tema på hvert studiested i starten av studiet, og innenfor hver studieretning i helse- og sosialfag. Ved oppstart i høyere utdanning skal man bekrefte utdanningsplan der noen institusjoner ber deg bekrefte og gjøre deg kjent med forskrift om skikkethetsvurdering. Vi i FKHS mener det er nødvendig at dette kommer tydeligere frem. Alle studenter samt ansatte i institusjonene bør få en innføring tidlig i studietiden om lover og regler knyttet til skikkethet. Vedlegg 4 til sak SST /17: Faglig komité for helse- og sosialfag side 2

19 17 SST /17 Rapporter vedlegg VEDLEGG 5: FAGLIG KOMITÉ FOR JURIDISKE FAG FKJ har i perioden bestått av Ruben Haugland (leder), Margrete Mork Müller, Amina Ibrahim og Aleksander Milde. Komiteen har arrangert tre komitéhelger, to i Bergen og én i Oslo. Hele komiteen har deltatt ved alle komitéhelgene. Komiteens arbeid Komiteen hadde i oppgave å jobbe med karakterpresset på jusstudiet, se på hvordan en omlegging til en 3+2-modell best kunne gjennomføres og arbeide med økt grad av studentaktiv forskning, ved siden av arbeidet med fellesmandatene. Karakterpress Komiteen startet arbeidet med å planlegge en kampanje knyttet til det negative karakterpresset på jusstudiet allerede på avspark. Vi ønsket å få til en kampanje som kunne gå ved alle institusjonene som tilbyr juridiske grader, bestående av videoer, en brosjyre samt kampanjemateriell. Etterhvert som vi arbeidet med kampanjen viste det seg at de Juridiske studentutvalgene (JSU) allerede hadde gjort det meste av det vi ønsket å gjøre, i større eller mindre grad På den tredje komitéhelgen bestemte vi oss for helt å skrinlegge planene om en egen kampanje, og heller fokusere på et økt samarbeid med JSU-ene og deres kampanje(r). 3+2-modell Omlegging fra et integrert femårig studie til en 3+2-modell har vært et tema for de juridiske utdanningene i en årrekke. Gjennom perioden har komiteen arbeidet med dette punktet i mandatet ved å løfte det i Det nasjonale Fakultetsmøtet for Juridiske fag, sende e-post til institusjonene, og generelt lobbyarbeid. Arbeidet skal munne ut i en rapport som sendes AU. Komiteen har blant annet fokusert på muligheten for studentmobilitet i sin argumentasjon. Universitetet i Bergen har i inneværende studieår vedtatt å åpne for en delvis innføring av en 3+2- modell. Universitetene i Oslo og Tromsø har begge vedtatt ikke å endre på organiseringen av studiet. Komiteen har møtt lite velvillighet til å diskutere alternative løsninger med de to sistnevnte institusjonene. Komiteen har valgt å se dette punktet i sammenheng med fellesmandatets punkt om organisering om dimensjonering av eget fagfelt i Norge, da en eventuell omlegging av graden i stor grad vil berøre dette spørsmålet. Komiteen vil derfor utarbeide én felles rapport for disse to spørsmålene. Studentaktiv forskning Komiteen har i arbeidet med økt involvering av studenter i forskningen sendt en del e-post til institusjonene, ved siden av det interne arbeidet i komiteen. I tillegg løftet vi dette opp som en egen sak på Det nasjonale fakultetsmøtet i Bergen. Komiteen har opplevd en større interesse fra institusjonene for å diskutere dette, selv om vi likevel opplever en viss holdning av at institusjonene føler de gjør nok utfra de ressursmessige utgangspunkt de har sider

20 Vi håper at representantene for de juridiske utdanningene i det nye fagrådet kommer til å fortsette en god dialog med institusjonene om dette. Samarbeid med eksterne Juridisk Studentutvalg Aleksander har deltatt på to møter i juridisk fagråd, bestående av de juridiske studentutvalgene ved de tre juridiske fakultetene (UiB, UiO og UiT). Komiteen har også hatt et eget møte med JSU Oslo. Komiteen føler å ha fått et godt utbytte av å delta på fagrådene. På den ene side har komiteen kunnet bruke de erfaringene JSU-ene sitter med inn i sitt eget arbeid. JSU-ene sitter nærmere den enkelte student, og har derfor en ganske annen tilnærming til både spørsmålet om karakterpress og omorganisering av studiet, enn oss. På den andre side har komiteen også kunnet løfte andre saker, som NSO synes er viktige, på JSU-enes dagsorden. F.eks. arbeidet med studentaktiv forskning. Vi håper at representantene for de juridiske utdanningene i det nye fagrådet kommer til å fortsette en god dialog med JSU-ene i årene fremover. Bachelorutvalget Komiteen har deltatt på et møte med Bachelorutvalget i Juristforeningen Student. Bachelorutvalget er Bachelorstudentenes representant inn i Juristforeningen. På møtet var omlegging til en 3+2- modell et viktig tema. Komiteen fant det nyttig å dele erfaringer med Bachelorutvalget. Da Bachelorutvalgets arbeid er av ren organisatorisk art er det likevel bare av begrenset grad interessant å fortsette et samarbeid med disse fremover. Takk for oss! Vi i komiteen ønsker å takke for tillitten, og for et flott studentpolitisk år! Vennlig hilsen Aleksander Milde, Amina Ibrahim, Margrete Mork Müller og Ruben Haugland Faglig komité for juridiske fag Vedlegg 5 til sak SST /17: Faglig komité for juridiske fag side 2

21 19 SST /17 Rapporter vedlegg VEDLEGG 6: FAGLIG KOMITÉ FOR KUNST- OG DESIGNFAG Komiteens arbeidsforløp FKKD har i perioden bestått av Linnea Jensen, Steinar Olberg og Kine Nossen. Komiteen hadde i starten av perioden ett medlem til som valgte å trekke seg før første komitehelg. Komiteen ble ikke fullsatt ved valg under SST 6, 2016, og komiteens nåværende sammensetning ble ikke satt før i oktober. Steinar Olberg har vært representant i fagrådet. Komiteen har så langt avholdt to komitehelger og planlegger en siste helg i juni for å avslutte arbeidet. Arbeid med mandatet Komiteen begynte sin periode med å revidere sitt eget mandat. Komiteen har i år bestått av medlemmer med et stort engasjement for faglige problemstillinger knyttet til kunst og designfeltet som NSO i dag ikke har politikk på. Komiteen har derfor prioritert arbeidet med å utvikle ny politikk som vi føler NSO trenger. Komiteens mandat Faglig komite for kunst- og designfag (FKKD) skal: 1. Utarbeide et notat med tiltak og anbefalinger for å bidra til økt involvering av studenter i forskning innen kunst- og designfaglige utdanninger. 2. Arbeide for å styrke samarbeidet og kontakten mellom kunst- og designfagene og arbeidslivet som helhet. 3. Utarbeide et notat om hva forsknings- og utviklingsbasert undervisning er innen kunst- og designfag som kan benyttes i videre utvikling av NSOs politikk på området. Fra felles mandat for alle faglige komiteer: 4. Utarbeide et notat om organisering og dimensjonering av eget fagfelt i Norge, og fagfeltets rolle i dagens utdanningslandskap. Arbeid med ny politikk om kunstnerisk utviklingsarbeid (KU) Komiteen har gjennom perioden jobbet med å utvikle politikk og forankret dette i punkt 1 og 3. Kunstnerisk utviklingsarbeid (KU) tilsvarer forskning / forskningsbasert undervisning for studenter innen kust- og designfagene. FKKD ville opprinnelig lage politikk som skulle vedtas på SST6, komiteen og AU ble i stedet enige om at komiteen skal lage et internt notat om KU. Dette notatet vil være en del av forarbeidet til med revideringen av forskningspolitisk plattform. Komiteen har utvidet punkt 3. til å dreie seg om mer enn bare undervisningsaspektet KU, men også den fag- og forskningspolitiske siden. Vi mener dette har vært en svært viktig prioritering ettersom NSO har lite politikk på området i dag. Arbeid med notat om organisering og dimensjonering Komiteen startet sin periode med å kartlegge utdanningsfeltet innenfor kunst- og designfag, for å få en oversikt å begrunne dette arbeidet på. Komiteen har funnet at kunst- og designfagsutdanningene finnes på de aller fleste offentlige utdanningsinstitusjoner i Norge. Det har også vært en utfordring å avgjøre hvilke utdanninger som er underlagt FKKD, da mange utdanninger er i grensesnittet mellom fagfelt som f.eks. Faglærer i design, kunst og håndverk. Vi tok en faglig avgjørelse på at fagmiljøene og utdanningene som skulle tas med i kartleggingen kunne aktivt ta i bruk kunstnerisk utviklingsarbeid i undervisningen 2 sider

22 eller i FoU-arbeidet sitt. Dette vil f.eks. Inkludere musikkvitenskap, men ekskludere musikkhistorie som da vil falle inn under humaniora-feltet. Vi har også tatt med i beregning om utdanningen er teoretisk, praktisk/teoretisk eller utøvende. F.eks. Vil Teatervitenskap ved UiB være en teoretisk utdanning. Drama og teater på NTNU er praktisk/teoretisk og Skuespillerlinjen på Khio er utøvende. Det finnes over 300 utdanninger innen feltet til FKKD. Disse er i ulik størrelse, fra 30 til 300 studiepoeng. Utdanningene er i stor grad preget av å være små (mindre enn 20 studenter) og der samme fagfelt er representert på flere utdanningsinstitusjoner. Det er derimot viktig å merke seg at en del ved kunst- og designfagutdanningene sitt særpreg på en måte også vil være små kull, ettersom det i flere utdanninger trengs tett oppfølging og samarbeid mellom studenter og forelesere. Samtidig som det er utdanninger som Norge ikke trenger et ubegrenset antall yrkesutøvere innen. Økt samarbeid med arbeidslivet Utfordringen med dette punktet er at med unntak av noen få større institusjoner og bedrifter består største delen av arbeidslivet i denne yrkesgruppen av mindre kollektiver, samvirker og enkeltmannsforetak. Komiteen har vært representert via Steinar Olberg på Kreativ Arena, en konferanse arrangert av Innovasjon Norge, Kunnskapsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Kulturrådet. Her diskuterte man levevilkårene for de kreative næringene og hvilke tiltak som må til for å heve bevisstheten og statusen til disse yrkesgruppene. Enkelte av medlemmene i komiteen har også erfaring med utfordringene det er å drive egen bedrift innen de kreative næringene, noe som har vært et viktig bidrag inn i arbeidet med å utforme innspill til politikk som skal bedre vilkårene for studentene og de fremtidige arbeidstakerne i disse næringene. Komiteen har også ivaretatt dette momentet ved å være representert i UHR. Komiteen har vært representert via Steinar Olberg, som er den første studenten som har sittet i rådet på en lengre periode. Anbefalinger for videre arbeid: Komiteen anbefaler at NSO fortsetter arbeidet med å skape og vedta ny politikk innenfor fagområdet. Komiteen ønsker at NSO skal ta det interne notatet i bruk i denne utviklingen. Videre har komiteen bare hatt muligheten til å møtes tre ganger og KU er et svært stort felt, det er vanskelig å sette seg inn i, særlig for dem som ikke har hatt undervisning som er basert på det. Vi vil derfor anbefale NSO i arbeidet med å revidere forsknings-(og utviklings)politisk plattform til å sette ned en ad-hoc komite som skal kunne bistå FFPK med å utvikle politikken innenfor faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid. Komiteen ønsker til slutt å takke Christine Adriane Svendsrud for et flott samarbeid i året som har vært. Du har vært enestående strålende og fått oss til å føle oss velkomne. Komiteen har gjennom perioden jobbet med å opprettholde en nærhet til kunst- og designfeltet og legger her ved et moment fra dette arbeidet. Vedlegg 6 til sak SST /17: Faglig komité for kunst- og designfag side 2

23 21 SST /17 Rapporter vedlegg VEDLEGG 7: FAGLIG KOMITÉ FOR LÆRERUTDANNING OG UTDANNINGSVITENSKAP Oversikt over interne møter: Komiteen har hatt fire møter september, Oslo oktober, Asker februar, Oslo april, Bergen Arbeid med mandatet: For å følge opp arbeidet om bevissthet rundt skikkethetsvurdering med et mål om at studenter ikke skal veiledes ut av studiet fremfor å reise en skikkethetssak har komiteen utarbeidet en eksempelresolusjon, utarbeidet med bakgrunn i NSOs politikk, ment som utgangspunkt for medlemslag som ønsker å arbeide med skikkethet lokalt. Vi har utvikle et notat med forslag til hvordan å rekruttere underrepresenterte grupper til lærerutdanningene. Her trekker vi slutningen at rekruttering ikke er like viktig som studiekvalitet, gjennomføringsgrad og et lukrativt arbeidsmarked. Komiteen har utarbeidet et notat om organisering og dimensjonering av eget fagfelt og fagfeltets rolle i dagens utdanningslandskap. To av komitémedlemmene har sittet som medlem av NRLU. Ett av komitémedlemmene var tilstede på pedagogstudentenes landsmøte. Komiteen har sikkert en liste over fordeler og ulemper med femårig grunnskolelærerutdanning liggende et eller annet sted. Andre aktuelle saker Komiteen har svart på intern høring om fagrådet, og gitt anbefalinger til høringssvar om mulighet for PPT for enkelte bachelorløp. Med vennlig hilsen Rebekka, Ida og Bjørn Det har vært gildt! Takk for alt! FKLU signing off! 1 sider

24 22 SST /17 Rapporter vedlegg VEDLEGG 8: FAGLIG KOMITÉ FOR SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAG Faglig komité for samfunnsvitenskap har i perioden 2016/2017 bestått av: - Anne Helene Bakke, UiO - Nina Jeanette Tollehaug, UiO - Fatema Al-Musawi, UiS - Amna Drace, UiA I det faglige rådet sitter: - Aleksander Gjøsæter, UiO - Ruben Haugland, UiO Vi har samarbeidet og snakket med representantene i sammenheng med deres møter, samt inkludert dem noe i utarbeidelsen av notatene våre. Vi har avholdt følgende møter og deltatt på følgende arrangement: august 2017, avspark, Jessheim oktober 2017, komitémøte, Stavanger november 2017, komtémøte, Kristiansand februar, komitémøte, Trondheim Videre: I tillegg planlegger vi å avholde et siste møte i Oslo juni, hvor vi skal finslipe dokument om arbeidstilknytning, og skrive ferdig dokument om studentaktiv forskning. Vi tenker også å delta på årskonferansen til NIFU, om det blir tid. I år har vi jobbet vi med mandatene: 1. Hvordan samfunnsvitenskap kan knyttes nærmere arbeidslivet. 2. Hvordan samfunnsvitenskap kan benytte seg i større grad av studentaktiv forskning. 3. Humaniorameldingen. Vi har skrevet to dokumenter når dette året er omme, samt et lite notat om stortingsmeldingen om humaniora og hva som er relevant for samfunnsvitenskapen i meldingen. HVORDAN VI HAR JOBBET: 1: Mandatet om arbeidstilknytning: vi har besøkt Trondheim for å snakke med koordinator bak emnet humanister i praksis, undersøkt selv og snakket med tidligere tillitsvalgte ved UiO og hvordan de har jobbet med dette. Dette er et stort og relevant spørsmål hvor både HF og SVfakultetene rundt om i Norge opplever de samme utfordringene. Dokumentet vårt peker på problemer, mulige tiltak og generelle refleksjoner rundt temaet. Vi mener blant annet at: - Samfunnsvitenskapelige grader burde være stemplet av institusjonens faglige profil og styrker. - Mer bruk av forskningsprosjekter bidra til nye ferdigheter og kompetanse hos studentene. - Institusjonene burde se mer på hvordan bachelorgraden, for seg selv, kan bli mer relevant og om den kan stå alene. - Utveksling og praksis må bli mer vanlig. Vi støtter 30 frie -konseptet fra den nye Internasjonale Plattformen. 2 sider

25 Og mye mye mer! 2: Mandatet om studentaktiv forskning: dette henger mye sammen med ønsker om oppfølging, som kommer til syne ved hvert studiebarometer. Vi har skrevet dokumentet på noe samme måte som det forrige; problem, tiltak, refleksjoner og erfaringer fra ulike studiesteder. Dette dokumentet er ikke helt ferdig enda. Vi mener blant annet at: - Innovasjon og entreprenørskap bør bli introdusert til alle studenter i høyere utdanning, gjerne gjennom ex.fac på universitetene for eksempel. - Skygge en forsker-liknende initiativ for studenter er en idé vi kan se nærmere på. - Mulighet for forskerlinjer på samfunnsvitenskap er en mulighet som vi kunne tenke oss å se et eksempel på. - Mappevurdering bidrar til både variert vurdering, men gir også mulighet for at studenter kan ta vare på forskningen sin, på en annen måte. 3: Mandatet som omhandlet stortingsmeldingen om humaniora var heller vanskelig å se vår rolle da AU var påkoblet. Vi har derimot fulgt med i debatten i forkant (NHO) og trukket dette inn i vårt arbeid, samt fulgt med under lanseringen. Vi skriver et kort notat om hvordan dette er relevant for samfunnsvitenskapelige fagmiljø. Ellers har vi hatt hyggelige og fine opplevelser som det siste FKSV i NSO! Vi har blitt godt kjent og håper arbeidet vårt vil være til nytte for de etter oss. Takk for oss! Da erklærer vi oss for avdøde (lykke til fagrådet) - over og ut. Store avdøde klemmer fra: AH, Amna, Nina og Foofo. Vedlegg 8 til sak SST /17: Faglig komité for samfunnsvitenskapelige fag side 2

26 24 SST /17 Rapporter vedlegg VEDLEGG 9: FAGLIG KOMIÉ FOR TEKNOLOGI- OG REALFAG Komiteen har bestått av Henrik Andersen Sveinsson (leder), Torbjørn Smith, Linn Therese Østby og Yngve Snarberg. Interne møter: Komiteen har avholdt 3 fysiske og 1 digital arbeidshelg. Den første arbeidshelgen var i forbindelse med høstkonferansen til NSO oktober 2016, der vi la en plan for arbeidet, og valgte å prioritere organisering & dimensjonering og likestilling & rekruttering i begynnelsen av perioden. Fra denne komitéhelgen finnes også komiteens bidrag til å definere kvalitet, i form av en limerick: en statsråd har gravd i kunnskapsmassen, for å unngå slakting i universitassen sørg for høy kvalitet ja få Norge i tet ellers går økonomien i dassen et land bygd på teknologi kan gi kvalitet en helt ny vri bygg en robot for faget så slipper vi naget over at andre land går oss forbi hvordan skal man definere kvalitet det er vanskelig i vår menighet er det kandidatens inntekt eller statusens vekt kan man gi begrepet en helhet Andre arbeidshelg ble holdt i Bergen november Her samlet vi stort sett inn data om organisering & dimensjonering og likestilling & rekruttering i teknologi- og realfag, og skisserte hvordan vi ville utforme dokumenter om disse temaene. Vi jobbet også en del med hvordan å presentere datagrunnlaget visuelt. Tredje arbeidshelg ble holdt i Bergen januar Helgen ble brukt til å finne tendenser i datagrunnlaget, og å begynne å skrive dokumenter om organisering & dimensjonering og likestilling & rekruttering. Denne helgen begynte vi også å diskutere og utforske hva som kan være relevant ifm. digitalisering og praksis. Etter tredje arbeidshelg har komiteen samarbeidet digitalt, og vi har også avholdt en digital arbeidshelg. Det fungerte fint, så vi kommer til å fortsette med å jobbe digitalt. Vi ser at vi kommer til å levere ganske bra på organisering & dimensjonering og likestilling & rekruttering, men at praksis og digitalisering har blitt noe nedprioritert, rett og slett fordi vi begynte med det etter det andre. Vi antar at det er bedre for organisasjonen å få 2 dokumenter som 2 sider

27 inneholder nyttig informasjon heller enn 4 som bare inneholder informasjon, og har justert prioriteringene deretter. Eksterne møter: Yngve Snarberg har representert komiteen i MNT-rådet. Han deltok på møte november i Oslo, og skal på møte mai i Trondheim. Med vennlig hilsen faglig komité for teknologi- og realfag Eventuelle spørsmål kan sendes til Henrik (henriasv@fys.uio.no) Vedlegg 9 til sak SST /17: Faglig komié for teknologi- og realfag side 2

28 26 SST /17 Rapporter vedlegg VEDLEGG 10: FAGLIG KOMITÉ FOR ØKONOMISK-ADMINISTRATIVE FAG Oversikt over interne møter komiteen har hatt: Komiteen har det siste året hatt 3 møter: Oslo 20. September Trondheim november Oslo Februar I tillegg ble det høsten 2016 avholdt et Skype-møte. Arbeid med mandatet: Komiteen har sitt arbeid jobbet aktivt med å finne gode eksempler fra ulike utdanningsinstitusjoner på hvordan man kan øke involveringen av studenter i forskning og hvordan styrke innslag av praksis i utdanningen. Når det gjelder praksis i utdanningen har komiteen arbeidet mye med definisjonen av praksis og diskutert omfanget av praksis, da dette er det grunnleggende for å kunne arbeide videre med det. Vi har tatt utgangspunkt i emnebeskrivelsen for praksis utarbeidet av Nasjonalt råd for Økonomiske og Administrative fag, samt NSO sin definisjon, i dette arbeidet. I arbeidet med praksis og forskning har komiteen har tatt utgangspunkt i allerede eksisterende tiltak, og sett på hvordan disse kan forbedres og også implementeres ved andre utdanningsinstitusjoner. Det har gjennom arbeidet blitt tydelig at det gjøres mye bra ved de enkelte utdanningsinstitusjonene, og komiteen tror at mye av arbeidet fremover ligger i å synliggjøre dette, og at institusjonene i større grad må spille på hverandre. I arbeidet med nasjonal deleksamen har komiteen tatt utgangspunkt i egne erfaringer, og sett på både tiltak som kan iverksettes i høyere utdanning. Komiteen har også lagt vekt på å se utdanningsløpet under ett og i den forbindelse også vurdert tiltak som kan settes i gang allerede fra videregående. Ha en deilig sommer! Helene Vedal Leder av Faglig komite for økonomiske og administrative fag 1 sider

29 Sentralstyret Sakspapir Møtedato Ansvarlig Arbeidsutvalget Saksnummer SST /17 Gjelder Protokollsaker Vedlegg til saken: 1. Protokoll sentralstyremøte /17 (kun elektronisk) 1 2. Protokoller arbeidsutvalget (kun elektronisk) 2 3. Protokoll landsmøtet 2017 (kun elektronisk) 3 5 PROTOKOLLSAKER FORMÅL Godkjenne protokollene fra sentralstyremøte /17 og landsmøtet 2017, samt ta arbeidsutvalgets protokoller til orientering SAKSPRESENTASJON For å spare papir og porto er protokollene ikke utskrevet, men heller gjort tilgjengelig elektronisk på student.no. Utskrevne protokoller kan imidlertid fås ved henvendelse til nso@student.no INNSTILLING Protokollen fra landsmøtet 2017 godkjennes. Protokollen fra sentralstyremøte /17 godkjennes. Protokollene fra arbeidsutvalgets møter, AU23-16/17 til AU26-16/17, tas til orientering. 1 Protokoll SST5-16/17: 2 Protokoller AU23-16/17 til AU26-16/17: 3 Protokoll LM7 2017: SST /17 Protokollsaker 1 sider

30 Sentralstyret Sakspapir Møtedato Ansvarlig Arbeidsutvalget Saksnummer SST /17 Gjelder Økonomirapport Vedlegg til saken: 1. Økonomirapport for 1. kvartal ØKONOMIRAPPORT 4 5 FORMÅL Orientere sentralstyret om organisasjonens økonomiske tilstand og utvikling SAKSPRESENTASJON Vedlagt ligger økonomirapport for 1. kvartal Det kommer fortsatt inn en del regninger som tilhører mars. Dette gjelder spesielt på regionmøter og landsmøtet (LM), som ble avholdt henholdsvis mars og mars. Fristen for å sende inn reiseregninger for LM er 7. mai Sakspapirene til SST6 måtte ferdigstilles før denne dato. Regnskapet totalt på disse arrangementene er derfor ikke endelig klart VURDERING Økonomirapporten viser et overskudd på ca. 1,16 mill. før fond. Dette er høyere enn budsjettert for denne perioden. De største avvikene er på post 10 Komiteer og post 11 Konferanser, hvor det er brukt ca. kr mindre enn budsjettert. Både ledersamlingen i februar og regionmøtene i mars er utgiftene en del lavere enn budsjettert. Kommentarer til de ulike postene følger etter økonomirapporten i vedlegg 1. Vi vil samtidig oppfordre til å sende inn spørsmål angående økonomi på forhånd, slik at arbeidsutvalget kan gi best mulig svar INNSTILLING Økonomirapporten tas til orientering. SST /17 Økonomirapport 1 sider

31 29 SST /17 Økonomirapport vedlegg VEDLEGG 1: ØKONOMIRAPPORT 1. KVARTAL 2017 Økonomirapport 2017 Regnskap 1. kvartal Budsjett 1. kvartal Budsjett 2017 Regnskap 1. kvartal 2016 Inntekter 1 Driftsstøtte Statstilskudd Andre inntekter Sum inntekter Utgifter 4 Informasjonskostnader Trykksaker Profilering (effekter) Webside Analyser/utredninger Øvrig informasjonsmateriell Tolketjenester Personalkostnader Lønnskostnader Pensjonsordning Avtalefestede personalkostnader Personalforsikringer Arbeidsgiveravgift Andre personalkostnader Kontordrift Kontor- og datautstyr Kontorrekvisita og diverse kontor Kopi-og papirkostnader Media, litteratur og tidsskrifter Telefoni og porto etc Husleie/flyttekostnader Kontorforsikring Kontingenter/tilskudd Revisjon sider

32 30 Økonomirapport 2017 Regnskap 1. kvartal Budsjett 1. kvartal Budsjett 2017 Regnskap 1. kvartal Reiser og representasjon Reiser og representasjon innland Reiser og representasjon utland ICWG Interne seminar Organisasjonskurs UHR Sentralstyremøter Landsmøte Komiteer Politiske komiteer Faglige komiteer KK, VK, VTK og KØG Konferanser Konferanser Ledersamlinger Temamøter/seminarer Regionmøter Frifond Diverse kostnader Sum utgifter Driftsresultat Finansinntekter og finanskostnader Renteinntekter bank Annen finanskostnad Resultat før fond Fond Fond for utredninger Fond for kampanjer og aksjoner Fond for seminarer og konferanser Fond for internasjonale erfaringsmidler Fond for bevilgninger til lokalt samarbeid Fond for historiebok Fond for alumnus Resultat Vedlegg 1 til sak SST /17: Økonomirapport 1. kvartal 2017 side 2

33 31 EIENDELER Note OMLØPSMIDLER Fordringer Kundefordringer Andre fordringer Sum fordringer Bankinnskudd, kontanter og lignende Sum omløpsmidler Sum eiendeler EGENKAPITAL OG GJELD EGENKAPITAL Opptjent egenkapital Annen egenkapital Resultat Sum opptjent egenkapital Bundet egenkapital Fond Disponert Sum bundet egenkapital Sum egenkapital GJELD Balanse Norsk studentorganiasjon Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Skyldige offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum gjeld og egenkapital Vedlegg 1 til sak SST /17: Økonomirapport 1. kvartal 2017 side 3

34 32 7 FORKLARING TIL BALANSERAPPORTEN PER 31. MARS EIENDELER Omløpsmidler Kundefordringer er krav på penger som er inntektsført på regnskapet, men som ikke er innbetalt fra skylder ennå. Andre kortsiktige kundefordringer: Forskuddsbetalt serviceavtaler/leie/reiser etc. (kr ). Utbetalt depositum, lån, forskudd reiser og lønn (kr ). Renteinntekter som er beregnet, men ikke bokført i banken (kr ). Bankinnskudd, kontanter og lignende er saldo på våre ulike bankkonti (kr ), samt depositumskonto for Holbergs gate 1 (kr ) og bankgaranti hos Diners (kr ) EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Annen egenkapital er opptjent egenkapital etter tidligere opptjente resultater. Bundet egenkapital er en del av NSOs egenkapital som er avsatt til ulike fond. Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld er kostnader som er regnskapsført, men som ikke har forfalt til betaling ennå (altså ikke betalt). Skyldige offentlige avgifter: Forskuddstrekk i mars, men som ikke betales før i mai (kr ). Skyldig arbeidsgiveravgift for mars, men som ikke betales før i mai (kr ). Påløpt arbeidsgiveravgift av feriepenger som er opptjent i 2016/2017, men som normalt ikke utbetales før året etter opptjening (kr ). Annen kortsiktig gjeld: Skyldige feriepenger, opptjente feriepenger i 2016/2017 som normalt utbetales i juni 2017/2018 (kr ). Avsetning til påløpende kostnader som bl.a. reiseoppgjør/utlegg for AU/ansatte, pensjonsavtale KLP, frifondmidler, revisjon etc. (kr ). Vedlegg 1 til sak SST /17: Økonomirapport 1. kvartal 2017 side 4

35 33 39 KOMMENTARER TIL ØKONOMIRAPPORT FOR 1. KVARTAL INNTEKTER 1. Driftsstøtte Fristen for innbetaling av driftstilskudd for vårsemesteret var 15. mars, og ettersom vi i år sendte påminnelse i forkant så har de fleste overført tilskudd for vårsemesteret innen fristen. 2. Statstilskudd Søknad om statstilskudd for 2017 ble sendt innen søknadsfristen som var 15. mars. Normalt får vi svar på denne i juni/juli, og dermed ikke overført noe tilskudd før dette UTGIFTER 4. Informasjonskostnader 4.2 Profilering (effekter) er powerbank til deltakere på LM7 i Tønsberg. 4.3 Webside/intranett er for support/serviceavtale 1. kvartal Dekode Interaktiv. 4.5 Øvrig informasjonsmateriell er medlemskontingent Norsk kommunikasjonsforening (kr 1 650), oversettelse til engelsk på div. dokumenter (kr 9 272) samt utgifter for to tolker under LM7 i Tønsberg (kr ). 5. Personalkostnader 5.1 Lønnskostnader er inkl. overtid og påløpende feriepenger. Foruten faste lønnskostnader er det utbetalt kr (ca. 273 t inkl. timer tatt ut i avspasering) for overtidsarbeid (for overtidstimer i desember-februar i forbindelse med blant annet BM, SST3, planseminar, ledersamling, GSV, ). 5.3 Avtalefestede personalkostnader er for tiltak i sekretariatet iht. særavtale samt månedskort/treningsutgifter for AU-medlemmene. 5.6 Andre personalkostnader Er mat i forbindelse med kveldsarbeid, gaver, samt sosiale aktiviteter/velferd for kontoret. 6. Kontordrift 6.1. Kontor- og datautstyr Administrative støttesystem Frankeringsmaskin Innkjøp kontor- og datautstyr Reparasjoner og vedlikehold etc Adm. støttesystem er vedlikeholdskostnader ACOS Websak (arkivsystem) for 1. kvartal. Innkjøp kontor- og datautstyr er bl.a. 3 stk. bærbare PCer, 2 stk. harddisk, oppgradering stream-pc, 2 stk. nettverksswitch + div. tilbehør. Reparasjoner og vedlikehold er bl.a. Spamfence 1 år (kr ), vedlikehold/support regnskap- og lønnssystem for hele året (kr ), kringkastingsavgift tre TV-er 1. halvår (kr 4 300) og MS Office 2016 Pro Acedemica (kr ). Vedlegg 1 til sak SST /17: Økonomirapport 1. kvartal 2017 side 5

36 Kopi- og papirkostnader Dette er leiekostnader på kopimaskinen 1. kvartal (kr ), serviceavtale (kr 4 000), kopipapir/stifter (kr 6 400), samt avtale med Kopinor for 2017 (kr 4 950). 6.5 Telefoni og porto etc. Telefon Internett Porto Husleie/felleskostnader Her ligger vi noe under budsjett. Dette skyldes at vi hadde betalt for mye på felleskostnader i 2016 og fikk tilbakeført ca. kr På utgifter er det kr i husleie, kr på strøm, kr på renhold for 1. kvartal 2017, samt kr på div. elektro (nye stikkontakter, feilsøking lamper etc.). Husleie er økt med ca. kr per kvartal pga. innført eiendomsskatt i Oslo Kontingenter/tilskudd Dette er betalt medlemskontingent til Virke for Revisjon Sluttavregning på revisjon for Reiser inn- og utland 7.1 Reiser innland Her føres reise- og oppholdskostnader til diverse møter, konferanser, medlemslagsbesøk etc. for AU, sekretariat eller andre som reiser på vegne av NSO. Eks. på dette i 1. kvartal er internasjonaliseringskonferansen til SIU, møter GNIST, konferanse kvalitetsmelding Kristiansand, Universitetskonferansen etc. 7.2 Reiser utland Dette er reiser/deltakeravgift i forbindelse med ESC i Dublin i mars, NOM Island i april, samt reise Vest-Sahara. 7.3 ICWG Kostnader i forbindelse med GSV-møte i London i februar. 7.4 Interne seminarer Dette er kostnader i forbindelse med planseminar for hele kontoret i februar (kr 6 400). I tillegg er det kr på studietur for AU januar til Bologna. 7.5 Organisasjonskurs Dette er i hovedsak utgifter i forbindelse med kursgruppesamlingen som ble avholdt januar, samt kurs avholdt for fire av våre medlemslag. 7.6 UHR Dette er utgifter i forbindelse med verv i Universitets- og høgskolerådet og som skal faktureres videre til UHR. Inntekt for dette vil bli ført på post 3. Vedlegg 1 til sak SST /17: Økonomirapport 1. kvartal 2017 side 6

37 Sentralstyremøter Dette er kostnader i forbindelse med SST4 som ble arrangert i Oslo februar og SST5 som ble arrangert i Tønsberg 23. mars (dagen før LM). SST4 SST5 Sentralstyremøter Møte, kurs, honorar etc Reiseutgifter Overnatting Diettkostnad Diverse kostnader På SST5 er det nesten ingen reiseutgifter da dette er ført på landsmøte. 9. Landsmøte Landsmøtet ble avholdt i Tønsberg mars Refusjon gjester/observatører etc Møte, kurs, honorar etc Reiseutgifter Overnatting Diettkostnad Diverse kostnader Her har vi foreløpig brukt mindre enn budsjettert, men her vil det komme mer. Vi har bl.a. ikke fått faktura for leie av mentometerknappene og det kommer fortsatt inn reiseregninger etc. Møte, kurs, honorar etc. er honorar underholdning under festmiddagen og gaver etc. Diverse kostnader er bl.a. nøkkelbånd/lommer (kr 6 600), leie møterom/teknisk support under LM (kr ), kopiering under LM (kr 7 500), blomster etc. 10. Komiteer 10.1 Politiske komiteer FFPK - Fag- og forskningspolitisk komite VLPK - Velferds- og likestillingspolitisk komite IK - Internasjonal komite LMPK - Læringsmiljøpolitisk komite Faglige komiteer FKHS - Helse- og sosialfaglige utd FKHF - Humanistiske fag - FKJ - Juridiske fag FKKD - Kunst- og designfag - FKLU - Lærerutdanning og utdanningsvitenskap FKSV - Samfunnsvitenskapelige fag FKTR- Teknologi- og realfag FKØA - Økonomi-administrative fag Vedlegg 1 til sak SST /17: Økonomirapport 1. kvartal 2017 side 7

38 KK, VK, VTK og KØG KK - VK VTK KØG Kostnadene på VK (valgkomiteen) er i forbindelse med forberedelser og intervjuer av AUkandidater i Oslo mars, hvorav reiseutgiftene for både VK-medlemmene og AUkandidatene kom på ca. kr og overnatting på kr , samt honorar til Corporate Communications for sparring/lederkommunikasjon på kr VTK er kostnader i forbindelse med innstillingsmøte (til LM) januar. KØG er deler av Corporate Communications analyse på politisk gjennomslag i NSO. Denne kostet totalt kr , men det var kun satt av kr til KØG i budsjettet for De resterende kr er tatt fra fond for utredninger (post 15.1). 11. Konferanser 11.1 Konferanser Dette er kostnader på leiebil til høstkonferansen som ble arrangert i Etter at regnskapet for 2016 var avsluttet mottok vi en purring på en faktura som ikke var mottatt tidligere og som vi da ikke hadde betalt Ledersamlinger Utgifter i forbindelse med ledersamlingen som ble arrangert i Stavanger februar. Regnskap er fordelt slik: Reiseutgifter Overnatting Diettkostnad Diverse kostnader Regionmøter Regionmøtene ble arrangert mars, fordelt på tre regioner, Oslo, Bergen og Trondheim. Reiseutgifter Overnatting Diettkostnad Diverse kostnader 117 Her er det brukt en del mindre enn budsjettert. Spesielt reiseutgiftene er redusert sammenlignet med i fjor. Da var reiseutgiftene på ca. kr og i år er det på ca. kr Vi visste at kostnadene ville bli lavere pga. færre deltakere, men at forskjellen ble så stor hadde vi ikke regnet med. At møtene ble arrangert i Oslo, Bergen og Trondheim gjør også utslag på billigere reiser enn til Kristiansand, Elverum og Bodø som var møtestedene i I tillegg til reise er også overnatting billigere ettersom møte ikke begynte før på lørdag slik at det var overnatting kun en natt. I fjor startet møte fredag ettermiddag og dermed overnatting to netter. Overnatting på hotell i Oslo (kr ), Bergen (kr ) og Trondheim (kr ). Vedlegg 1 til sak SST /17: Økonomirapport 1. kvartal 2017 side 8

39 Frifond HiØ Avspark januar UiA UHnett-vest seminar 6. februar UiA oppstartseminar Studentparlamentet StOr Organisasjonsseminar NMBU Avspark UiT Tillitsvalgkonferansen i Narvik Fond 15.1 Fond for utredninger Deler av kostnadene på analysen fra Corporate Communications ang. politisk gjennomslag i NSO. Totalt kostet den kr , men kr er tatt fra KØGs budsjett (se post 10.3) Fond for internasjonale erfaringsmidler Støtte til NHHS studietur SPU Amsterdam Fond for bevilgninger til lokalt samarbeid Støtte til UiT besøk til Universitetssenteret på Svalbard Fond for historiebok Dette er innbetalt støtte til historiebok fra div. institusjoner. Vedlegg 1 til sak SST /17: Økonomirapport 1. kvartal 2017 side 9

40 Sentralstyret Sakspapir Møtedato Ansvarlig Arbeidsutvalget Saksnummer SST /17 Gjelder Resolusjoner 38 1 RESOLUSJONER 2 3 FORMÅL Behandle innkomne forslag til resolusjoner SAKSPRESENTASJON Forslag til resolusjoner sendes nso@student.no. Frist for å foreslå resolusjoner til behandling er 14. mai INNSTILLING Innstilling legges frem på møtet. SST /17 Resolusjoner 1 sider

41 Sentralstyret Sakspapir 39 Møtedato Ansvarlig Arbeidsutvalget Saksnummer SST /17 Gjelder Valg til fagstrategiske enheter i UHR 2017/ VALG TIL FAGSTRATEGISKE ENHETER I UHR 2017/ FORMÅL Velge studentrepresentanter til de fagstrategiske enhetene i Universitets- og høgskolerådet (UHR), som utgjør Norsk studentorganisasjon (NSO) sitt fagråd SAKSPRESENTASJON I henhold til vedtektenes kapittel 8, skal sentralstyret velge studentrepresentantene til de fagstrategiske enhetene i UHR. Disse studentrepresentantene utgjør tilsammen NSO sitt fagråd: 8.1 Sammensetning Studentrepresentantene som NSO oppnevner til de fagstrategiske enhetene i Universitetsog høgskolerådet (UHR) utgjør NSOs fagråd. Valg av studentrepresentanter til de fagstrategiske enhetene er regulert i Myndighet Fagrådet er rådgivende overfor NSO i fagspesifikke spørsmål. Fagrådet kan fremme saker for sentralstyret gjennom arbeidsutvalget, og direkte til arbeidsutvalget. Fagrådet skal høres i saker som vedrører dets ansvarsområder, men har ikke innstillingsrett i slike saker til landsmøtet eller sentralstyret. Fagrådet rapporterer årlig til sentralstyret. Arbeidsutvalget har ansvar for å kalle inn til møter i fagrådet. Fra Fagstrategiske enheter: Det avholdes ett valg til hver av de fagstrategiske enhetene i Universitets- og høgskolerådet. Det velges to varamedlemmer i prioritert rekkefølge til hver enhet. Øvrige bestemmelser vedrørende studentrepresentantene i de fagstrategiske enhetene er regulert i kapittel 8. I henhold til vedtektenes 13.2 skal alle formelle organer i NSO tilstrebe å ha kjønnsmessig lik representasjon. Arbeidet i de fagstrategiske enhetene / NSO sitt fagråd Universitets- og høgskolerådet (UHR) er samarbeidsorganet til universiteter og høyskoler i Norge. UHR sitt arbeid har stor betydning for institusjonenes faglige samarbeid og utviklingen av felles nasjonal utdannings- og forskningspolitikk. De fagstrategiske enhetene favner flere ulike fag innenfor et større fagfelt. De fleste medlemmene representerer et fagmiljø ved sin egen utdanningsinstitusjon. På denne måten er enhetene en SST /17 Valg til fagstrategiske enheter i UHR 2017/ sider

42 møteplass for fagmiljøene, hvor felles problemstillinger løftes på et nasjonalt nivå. Enhetene gir også anbefalinger til UHR og utdanningsinstitusjonene. Eksempler på saker som har vært oppe i de fagstrategiske enhetene: Program for faglige konferanser, retningslinjer for evaluering og kvalitetssikring, innspill til stortingsmeldinger, bruk av IKT i utdanningen, etablering av samarbeid mellom fagmiljø eller med næringslivet. Som representant i en fagstrategisk enhet er man med å påvirke fagfeltet sitt på nasjonalt nivå, og på tvers av utdanningsinstitusjonene. Én studentrepresentant fra hver fagstrategiske enhet har observatørplass på landsmøtet i NSO. Sentralstyret vedtar mandatet, som beskriver hva fagrådet skal jobbe med i løpet av perioden. Arbeidsutvalget kaller inn til felles møter med fagrådet. UHR har følgende fagstrategiske enheter: Det nasjonale fakultetsmøtet for humaniora (hf-fag) 2 studenter Det nasjonale fakultetsmøtet for juridiske fag (jus-fag) 2 studenter Det nasjonale fakultetsmøtet for samfunnsvitenskapelige fag (sv-fag) 2 studenter Nasjonal fagstrategisk enhet for helse- og sosialfagutdanning (NFE-HS) 4 studenter Nasjonal fagstrategisk enhet for MNT-feltet (UHR-MNT) 2 studenter Nasjonal fagstrategisk enhet for samisk høyere utdanning og forskning (NFE-Samisk) 4 studenter Nasjonalt råd for kunstnerisk utviklingsarbeid (NRKU) 4 studenter Nasjonalt råd for lærerutdanning (NRLU) 4 studenter Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning (NRØA) 4 studenter STILL TIL VALG! NSO ønsker å rekruttere studenter som er engasjert innenfor sitt fagområde, og som vil bidra med det fagspesifikke arbeidet på nasjonalt nivå i NSO og UHR. Du stiller til valg ved å sende inn et elektronisk kandidatskjema. Skjemaet finner du på denne siden, under fagstrategiske enheter: student.no/uhr-verv Endelig frist for å stille er 18. mai Kandidatpresentasjonene blir kunngjort på student.no INNSTILLING Valgene gjennomføres uten innstilling. SST /17 Valg til fagstrategiske enheter i UHR 2017/2018 side 2

43 Sentralstyret Sakspapir 41 Møtedato Ansvarlig Arbeidsutvalget Saksnummer SST /17 Gjelder Revidering av retningslinjer for Frifond 1 2 Vedlegg til saken: 1. Forslag til reviderte retningslinjer 3 REVIDERING AV RETNINGSLINJER FOR FRIFOND 4 5 FORMÅL Revidere Norsk studentorganisasjons (NSO) retningslinjer for tildeling av frifondsmidler SAKSPRESENTASJON Arbeidsutvalget ønsker å gjøre endringer i retningslinjene for Frifond organisasjon. På bakgrunn av praksis ved behandlinger av søknader, ser arbeidsutvalget behovet for å endre retningslinjene til å gjenspeile behovet for medlemslag, samt for de som arbeider med dette daglig. Frifond organisasjon er midler som NSO deler ut på vegne av Landsrådet for barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU). Disse midlene går uavkortet til medlemslag i NSO som søker om midler til ulike prosjekter lokalt. I 2016 behandlet arbeidsutvalget totalt 54 søknader. Så langt i 2017 har arbeidsutvalget behandlet 16 søknader fra medlemslagene. I dagens retningslinjer er det flere krav som arbeidsutvalget ønsker å presisere, slik at medlemslagene vet hva som forventes av søknadene. I tillegg ønsker arbeidsutvalget å presisere at midlene først og fremst skal gå til det øverste studentdemokratiet ved institusjonene. Andre må søke gjennom sitt lokale studentdemokrati. Øvrige endringer er presiseringer av hva søknader og rapporter skal inneholde, for å overholde vår rapporteringsplikt til LNU VURDERING 2.2 Underliggende organ Arbeidsutvalget opplever at det fra tid til annen kommer søknader fra underliggende organer til medlemslagene våre. Det kan være vanskelig å vite om dette er tiltak som NSO ønsker å støtte, og ber derfor medlemslagenes øverste studentdemokrati om å være garantist bak søknader som ikke kommer fra dem selv. Det er eksempler på at underliggende studentdemokratiske organer (på fakultets- avdelings- eller instituttnivå) søker midler til tiltak NSO mener bør finansieres av utdanningsinstitusjonen eller studentdemokratiet selv. 3.1 Spesielle fokusområder Arbeidsutvalget ønsker å presisere at kampanjer som er initiert av lokale studentdemokrati, eller underliggende organer, må være i tråd med NSOs politikk. SST /17 Revidering av retningslinjer for Frifond 2 sider

44 Tiltak utover studentpolitisk arbeid Presisering av at det ikke kan tildeles midler til noe arbeidsutvalget definerer som utenfor studentpolitiske målsetninger. 4.3 Honorar Tidligere retningslinjer har fastsatt at det som hovedregel ikke tildeles midler til honorar av eksterne bidragsytere. Arbeidsutvalget ønsker at retningslinjene skal gjenspeile praksis, og vil derfor konkret presisere at det ikke tildeles midler til honorar. 5.1 Tildelingsperiode Denne endringen er en presisering til medlemslag for når de kan søke midler og planlegge sine prosjekter etter tildelingsperioden. 5.4 Krav til søknad Arbeidsutvalget opplever at søknader og rapporter har veldig varierende kvalitet. Derfor ønsker vi å presisere hva som forventes til søknadene. Det samme gjelder for INNSTILLING Reviderte retningslinjer for Frifond vedtas. SST /17 Revidering av retningslinjer for Frifond side 2

45 43 SST /17 Revidering av retningslinjer for Frifond vedlegg VEDLEGG 1: FORSLAG TIL REVIDERTE RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV FRIFONDSMIDLER FORMÅL Midlene skal gå til lokale, organiserte aktiviteter relatert til studentpolitisk arbeid. Aktivitetene må være knyttet til det øverste studentdemokrati ved utdanningsinstitusjonen. Målsetningen for bruk av midlene er å øke interessen for- og engasjementet innen studentpolitikk KRITERIER FOR TILSKUDD 2.1 Øverste studentorgan Øverste studentorgan (heretter omtalt som medlemmer) ved alle utdanningsinstitusjoner knyttet til Norsk studentorganisasjon kan søke om tildeling av Frifondsmidler. 2.2 Underliggende organ Underliggende studentorgan eller enkeltstudenter ved utdanningsinstitusjoner knyttet til NSO kan søke om tildeling av Frifondsmidler. Alle søknader må godkjennes og sendes inn av øverste ledelse ved det lokale studentdemokratiet STØTTEBERETTIGETE TILTAK 3.1 Spesielle fokusområder Studentdemokratiene kan søke støtte til tiltak i forbindelse med NSOs politiske hovedprioriteringer og deltakelse på nasjonale kampanjer i regi av NSO. Søknader til lokale kampanjer må være innenfor NSOs politiske prioriteringer. Disse tiltakene skal særskilt prioriteres i søknadsbehandlingene. 3.2 Rusmidler Frifondsmidlene kan ikke benyttes til å dekke utgifter til rusmidler TILTAK SOM IKKE STØTTES 4.1 Ordinær drift Det kan ikke søkes om midler til medlemmets ordinære drift. Med ordinær drift menes utgifter til kontorer og rekvisita, lønn og andre tiltak som går på et normalbudsjett, eller tiltak utdanningsinstitusjonen etter lov skal dekke. Kursing av tillitsvalgte ved øverste studentdemokrati regnes ikke som ordinær drift. 4.2 Tiltak utover studentpolitisk arbeid Det kan ikke søkes om midler til saker som i hovedsak angår andre formål enn studentsaker. Studentsaker er her definert som studentpolitiske målsetninger. 4.3 Honorar Det innvilges ikke støtte til å dekke honorar for eksterne innledere, underholdning eller lignende. 3 sider

46 SØKNAD OG SØKNADSBELØP 5.1 Tildelingsperiode Arbeidsutvalget behandler søknader fortløpende i løpet av sin funksjonsperiode. Alle ordinære søknader må være arbeidsutvalget i hende senest 15. november. Gjenstående midler etter behandling i november fordeles i tråd med Søknadsfrist Søknader behandles fortløpende av arbeidsutvalget. Søknad skal som hovedregel være arbeidsutvalget i hende minimum to 2 uker før prosjektstart. Behandlingstid i arbeidsutvalget er 2-3 uker etter søknad er mottatt. 5.2 Søknadsbeløp Det kan maksimalt søkes om kr per prosjekt per gang. I sin fordeling skal arbeidsutvalget tilstrebe å fordele pengene jevnt på alle medlemmer. Herunder skal arbeidsutvalget også vurdere hva som har blitt tildelt tidligere. Søker forventes å tilstrebe å finne billigste reisemåte, opphold og bespisning. Søknaden skal inneholde informasjon om hvilke diettsatser og budsjettrammer søknaden innebærer. 5.3 Søknadsbehandling 5.4 Krav til søknad Søknader må inneholde utfyllende opplysninger for prosjektets formål, en prosjektbeskrivelse, fremdriftsplan og detaljert budsjett. Arbeidsutvalget kan be om ytterligere opplysninger før behandling av søknader. 5.5 Svar om tilskudd eller avslag Svar om tilskudd eller avslag på søknader legges frem for sentralstyret til orientering RAPPORTERING OG UTBETALING 6.1 Rapport Aktivitetsrapport, regnskap og kopi av bilag, samt bilde fra gjennomføringen skal foreligge arbeidsutvalget i skriftlig form senest en 1 måned etter at tiltaket er avsluttet. Rapport og regnskap må godkjennes før midlene utbetales. 6.2 Utbetaling Midler utbetales som hovedregel etterskuddsvis. Medlemmet kan spesielt søke arbeidsutvalget om forskuddsutbetaling. Midler må utbetales innen 1. desember i tilskuddsåret. 6.3 Overskudd og tilbakebetaling Ved et eventuelt overskudd vil støttebeløpet fra NSO reduseres tilsvarende. Dersom søknadssummen er forhåndsutbetalt, må søker tilbakebetale overskuddet til NSO. Frist for tilbakebetaling er som nevnt i 6.1. Vedlegg 1 til sak SST /17: Forslag til reviderte retningslinjer for tildeling av frifondsmidler side 2

47 KLAGEADGANG 7.1 Klage til arbeidsutvalget Dersom søker er uenig arbeidsutvalgets behandling av søknad, kan søker klage på avgjørelsen. Skriftlig klage sendes til Arbeidsutvalget senest to 2 uker etter svar er mottatt. Klagen må inneholde en begrunnelse. 7.2 Klage til sentralstyret Dersom arbeidsutvalget avviser en klage, kan søker opprettholde sin klage. Klagen sendes da videre til sentralstyret for behandling. Vedtak i sentralstyret er endelig ANDRE FORHOLD 8.1 Informasjon Arbeidsutvalget plikter å informere om søknadsmulighetene til sine medlemmer. Retningslinjene skal gjøres tilgjengelig for NSOs medlemmer. 8.2 Restmidler Frifondsmidler som står igjen etter tildelingsåret fordeles flatt som grunnstøtte til de av NSOs medlemmer som melder sin interesse etter forutgående varsel. Restmidlene må betales ut senest 1. desember i tilskuddsåret, og må brukes opp av medlemmene innen 31. mai året etter. Ubenyttede midler må tilbakebetales NSO. 8.3 Administrasjon av midlene 5 prosent av innvilgede midler fra LNU benyttes til administrasjon av midlene. Vedlegg 1 til sak SST /17: Forslag til reviderte retningslinjer for tildeling av frifondsmidler side 3

48 Sentralstyret Sakspapir 46 Møtedato Ansvarlig Arbeidsutvalget Saksnummer SST /17 Gjelder Revidering av retningslinjer for fond i NSO 1 2 Vedlegg til saken: 1. Forslag til reviderte retningslinjer for fond 3 REVIDERING AV RETNINGSLINJER FOR FOND I NSO 4 5 FORMÅL Reviderer Norsk studentorganisasjons (NSO) retningslinjer for fondsmidler. 6 7 SAKSPRESENTASJON Arbeidsutvalget ønsker å oppdatere sine retningslinjer for NSOs interne fond VURDERING Landsmøtet har vedtatt å avvikle fond for arrangering av Board Meeting i European Students Union, samt splitte opp fond for alumnus og historieprosjekt til to separate fond. I tillegg til dette ønsker arbeidsutvalget å presisere enkelte retningslinjer, slik at det er samme formelle krav som for søknader på frifondsmidler INNSTILLING Reviderte retningslinjer for fond vedtas. SST /17 Revidering av retningslinjer for fond i NSO 1 sider

49 47 SST /17 Revidering av retningslinjer for fond i NSO vedlegg VEDLEGG 1: FORSLAG TIL REVIDERTE RETNINGSLINJER FOR FOND 1 NSOs fond Disse retningslinjene regulerer bruken av NSOs fond. NSO har sju fond, disse er: 1. Fond for utredninger 2. Fond for kampanjer og aksjoner 3. Fond for seminarer og konferanser 4. Fond for internasjonale erfaringsmidler 5. Fond for bevilgninger til lokalt samarbeid 6. Fond for alumnus 7. Fond for historiebok Frifondsmidler har egne retningslinjer. 2 Myndighet 2.1 Landsmøtet behandler årlig fondsdisponeringer. Ubrukte midler overføres neste år. 2.2 Summer opp til kroner pr aktivitet kan vedtas brukt av arbeidsutvalget i NSO. 2.3 Summer over kroner pr aktivitet kan vedtas brukt av sentralstyret i NSO. 2.4 Retningslinjene er vedlegg til NSOs økonomireglement, og revideres av sentralstyret. 3 Søknadsbehandling 3.1 Det er arbeidsutvalget/sentralstyret som forvalter fondene. Andre søknadsberettigede er: NSOs medlemslag. NSOs komiteer. Andre studentdemokratiske organer tilknyttet NSOs medlemslag Studentorganisasjoner som er hjemlet i vedtektene er også søknadsberettigede. Enkeltpersoner kan være søknadsberettigede til fond for utredninger. 3.2 Søknader behandles fortløpende av arbeidsutvalget. Søknad skal som hovedregel være arbeidsutvalget i hende minimum to 2 uker før prosjektstart. 3.3 Søknader må inneholde utfyllende opplysninger for prosjektets formål, en prosjektbeskrivelse, fremdriftsplan, hvor mye det søkes om, budsjett, navn på hovedarrangør og eventuell medarrangør, samt en kontaktperson. Arbeidsutvalget kan be om ytterligere opplysninger før behandling av søknader. 3.4 Det kan ikke søkes om midler til medlemmets ordinære drift. Med ordinær drift menes utgifter til kontorer og rekvisita, lønn og andre tiltak som går på et normalbudsjett, eller tiltak utdanningsinstitusjonen etter lov skal dekke. Kursing av tillitsvalgte ved øverste studentdemokrati regnes ikke som ordinær drift. 3 sider

50 Diettutgifter tildeles som hovedregel etter NSOs satser. Midler fra NSOs fond skal som hovedregel ikke dekke hele tiltaket. Søknader må tilfredsstille NSOs formål 3.6 Svar om eventuelt tilskudd under kr skal foreligge søker innen tre 3 uker at NSO har mottatt fullstendig søknad. 3.7 Svar om tilskudd eller avslag på søknader under kr legges frem for sentralstyret til orientering. Søknader over kr må være arbeidsutvalget i hende senest fire 4 uker før sentralstyremøtet. 4 Rapportering og utbetaling 4.1 Aktivitetsrapport, regnskap og kopi av bilag, samt bilde fra gjennomføringen skal foreligge arbeidsutvalget i skriftlig form senest en 1 måned etter at tiltaket er avsluttet. Rapport og regnskap må godkjennes før midlene utbetales. 4.2 Midler utbetales som hovedregel etterskuddsvis. Søkere kan spesielt søke arbeidsutvalget om forskuddsutbetaling. Ved søknad om forskuddsbetaling skal dette skje samtidig med innsending av fondssøknaden. 4.3 Ved et eventuelt overskudd vil støttebeløpet fra NSO reduseres tilsvarende. Dersom søknadssummen er forhåndsutbetalt, må søker tilbakebetale overskuddet til NSO. 5 Klageadgang 5.1 Dersom søker er uenig i arbeidsutvalgets behandling av søknad, kan søker klage på avgjørelsen. Skriftlig klage sendes til arbeidsutvalget senest to -2- uker etter svar er mottatt. Klagen må inneholde en begrunnelse. 5.2 Dersom arbeidsutvalget avviser en klage, kan søker opprettholde sin klage. Klagen sendes da videre til sentralstyret for behandling. Vedtak i sentralstyret er endelig. 6 Formål De ulike fondene har følgende formål: 6.1 Fond for utredninger Utredningsfondets formål er å gjennomføre utredninger eller undersøkelser som kan bidra til å realisere organisasjonens formål. Dette kan inkludere, men er ikke begrenset til, analyser, forskningsrapporter, spørreundersøkelser og masteroppgaver innenfor temaer organisasjonen har behov for mer kunnskap for å utvikle politikk eller legge grunnlaget for å sette politiske saker på dagsorden. Det forutsettes at NSO får tilgang til det ferdige produktet. 6.2 Fond for kampanjer og aksjoner Fondets formål er å gjennomføre kampanjer eller aksjoner som kan bidra til å realisere organisasjonens formål. Dette kan inkludere, men er ikke begrenset til, demonstrasjoner, markeringer, stands, informasjonsmateriell osv. på temaer eller områder i tråd med NSOs formål. Vedlegg 1 til sak SST /17: Forslag til reviderte retningslinjer for fond side 2

51 Fond for seminarer og konferanser Midlene kan brukes til å arrangere en ekstra møteplass, gjøre økonomiske utjevninger for deltakerne, eller arrangere konferanser eller lignende for å rette oppmerksomhet mot relevante studentpolitiske saker som er i tråd med NSOs formål. 6.4 Fond for internasjonale erfaringsmidler Fondets formål er å gjennomføre internasjonale prosjekter som kan bidra til å realisere organisasjonens formål. Dette kan inkludere, men er ikke begrenset til, kompetansehevende reiser, markeringer, informasjonsmateriell, deltakelse eller arrangering av internasjonale seminarer osv. 6.5 Fond for bevilgninger til lokalt samarbeid Tiltak det kan søkes om midler til er alle lokale initiativ som stimulerer til økt aktivitet i og mellom medlemslaga, spesifisert gjennom arrangementstypene lokale samarbeidstiltak, og regionale konferanser. Tiltak skal være av studentpolitisk art eller fremme studentpolitikk. Det bevilges ikke midler til arrangement som har samme formål som arrangementer arrangert av sentralleddet i NSO Lokale samarbeidstiltak Lokale samarbeidstiltak må inneholde samarbeid mellom minst to medlemslag, og det må tydelig fremkomme av søknaden hvem som er hovedarrangør og kontaktperson Regionale konferanser Regionmøter eller andre regionale konferanser kan arrangeres av ett medlemslag alene, eller i samarbeid med andre medlemslag. Det forutsettes deltakelse fra andre medlemslag enn arrangøren hvis konferansen arrangeres av ett medlemslag. Denne deltakelsen må dokumenteres i ettertid. 6.6 Fond for alumnus Fondets formål er å bygge opp en god alumnusordning for NSO, samt å sikre studentbevegelsens historie. Dette kan inkludere, men er ikke begrenset til, alumnusprosjekter eller jubileumsarrangement. 6.7 Fond for historiebok Fondets formål er å utgi en bok om den norske studentbevegelsens historie. Vedlegg 1 til sak SST /17: Forslag til reviderte retningslinjer for fond side 3

52 Sentralstyret Sakspapir 50 Møtedato Ansvarlig Arbeidsutvalget Saksnummer SST /17 Gjelder Revidering av økonomireglement 1 2 Vedlegg til saken: 1. Forslag til revidert økonomireglement 3 REVIDERING AV ØKONOMIREGLEMENT 4 5 FORMÅL Revidere Norsk studentorganisasjons (NSO) økonomireglement SAKSPRESENTASJON I henhold til vedtektene 15.3 regulerer økonomireglementet økonomistyringen og rutiner ved aktivitet som har direkte økonomisk betydning for organisasjonen. Det definerer hvem som har interne fullmakter i organisasjonen, hvilke prosedyrer som skal følges og hvilke satser som gjelder. Reglementet revideres av sentralstyret i henhold til vedtektenes 3.2. Økonomireglementet ble sist revidert på SST6 den 3. juni Det ble da vedtatt følgende: Spesifisering om at deltakelse registreres ved opprop. Spesifisering hva slags fravær som inngår under unntak. Endre fra AU til KK som siste klageinstans ved uenigheter rundt refusjon. Diettgodtgjørelse for frokost (kr 80-90), lunsj (kr ) og middag (kr ) ble økt. Reiseforskudd kan betales tilbake via bankoverføing. Legge til at det også skal dekkes utgifter til idrettsrelaterte aktiviteter. Honorering av ordstyrere. AU kan få dekket utgifter i forbindelse med representasjon, også inntil 1 enhet VURDERING Behov for revidering AU ønsker å ta økonomireglementet opp til revidering med den hensikt å gjøre noen endringer av større karakter og noen av mindre. De større endringene er økning av flyttegodtgjørelsen, endring av diettgodtgjørelse ved tjenestereise i utlandet, økonomiske vilkår for NSO nominerte tillitsvalgte i European Students Union (ESU), og endring i mulighet for representasjonskostnader, herunder også alkohol. 1.3 Arbeidsforhold for AU, ansatte og innleid arbeidskraft AU har foreslått å øke flyttegodtgjørelsen med kroner Dagens sum på kroner 6000 er ikke nok til å dekke utgiftene dersom AU-medlemmet flytter over store avstander. For å redusere ulempen med å flytte fra distriktene eller store byer langt unna Oslo foreslås det å øke flyttegodtgjørelsen til kroner SST /17 Revidering av økonomireglement 2 sider

53 AU foreslår også å stryke punkt (g) Etableringslån. Da vi ser denne i varetatt i punkt (e) Forskudd på lønn. Videre er det gjort en spesifisering i punkt (h) Depositumslån. Dette er for at ordlyden skal være likelydende med gjeldende praksis. Når det gjelder punkt (i) Følgende er gjeldende for arbeidsutvalget økonomiske vilkår, har AU foreslått å legge til et punkt som åpner for at arbeidsutvalget kan få kostgodtgjørelse i henhold til statens satser ved ekstra ordinære representasjonsoppdrag. Her er Arendalsuka trukket frem som eksempel, fordi denne gjerne gjør er større innhugg i AUs personlige økonomi. Eventuelle endringer i nummerering av bokstavpunkter sees som redaksjonelle. Dette er gjennomgående i dokumentet. 2.1 Reise- og oppholdskostnader AU ønsker å spesifisere at toukersfristen for bestilling av reise ikke gjelder buss og tog, men kun fly og hotell Diett Ved reise og opphold i utlandet er det erfart at dagens ordning, hvor den reisende får dekket diett med noen prosent av statens satser for kostgodtgjørelse utland for det landet vedkommende har reist til. Denne paragrafen berører et fåtall av tillitsvalgte i organisasjonen og kommer ikke til å føre til store utgiftsøkninger for NSO. Imidlertid har endringen stor betydning for den enkelte tillitsvalgtes personlige økonomi. Arbeidsutvalget foreslår derfor at diettgodtgjørelse på tjenestereiser i utlandet dekkes i henhold til statens satser for kostgodtgjørelse utland. 2.3 Andre ordninger for tillitsvalgte i og på vegne av organisasjonen Punkt (c) Telefoni: AU foreslår å stryke siste setning. Det har ikke vært praktisert at komiteledere får dekket utgifter til telefonbruk, og AU mener at setningen er gått utpå dato fordi det med dagens abonnementer ikke lar seg gjøre å dokumentere hvilke utgifter som er tilknyttet vervet. I henhold til 2.3 punkt (g) skal NSO dekke utgifter for tillitsvalgte som er nominert av NSO og valgt til verv i ESU. Disse utgiftene innebærer blant annet telefonutgifter og reiseforsikring. Arbeidsutvalget mener at ettersom ESU nå har økt medlemskontingenten bør telefonutgifter dekkes av ESU selv. Videre kommer er det et EU-direktiv som trer i kraft i løpet av sommeren. Direktive gjør at det koster like mye å ringe i Europa med norsk abonnement som det gjør i Norge. AU vil punktet om at NSO dekker utgifter til reiseforsikring. Arbeidsutvalget har foreslått å stryke hele punkt (h). Dette med bakgrunn i prinsippet om at NSO ikke dekker utgifter i forbindelse med alkoholdige drikkevarer INNSTILLING Revidert økonomireglementet vedtas. SST /17 Revidering av økonomireglement side 2

54 52 SST /17 Revidering av økonomireglement vedlegg 1 1 VEDLEGG 1: FORSLAG TIL REVIDERT ØKONOMIREGLEMENT OM ØKONOMIREGLEMENTET I henhold til vedtektenes 15.3 regulerer økonomireglementet økonomistyringen og rutiner ved aktivitet som har direkte økonomisk betydning for organisasjonen. Det angir hvem som har interne fullmakter i organisasjonen, hvilke prosedyrer som skal følges og hvilke satser som gjelder. Reglementet vedtas av sentralstyret i henhold til vedtektenes INTERNE FULLMAKTER OG BESTEMMELSER 1.1 Arbeidsutvalget (AU) AU er Norsk studentorganisasjons (NSO) utøvende organ. AU, utøvende ved leder, innehar ansvaret for at organisasjonens økonomi forvaltes og disponeres på en forsvarlig måte og innenfor de rammer gitt av sentralstyret (SST) og landsmøtet (LM). AU er ansvarlig for: å effektuere alle vedtak av økonomisk karakter, organisasjonens regnskapsføring og budsjettkontroll. at organisasjonen har en god og effektiv økonomiforvaltning. å utarbeide regnskapsrapporter, kostnadsprognoser/-analyser og forslag til budsjetter. at sentralstyret holdes à jour med organisasjonens økonomiske tilstand og utvikling. å vedta underbudsjetter for arrangement og større prosjekter Fullmakter a) Låneopptak: Landsmøte og sentralstyret kan ta opp lån på vegne av NSO. I slike tilfeller skal kontrollkomiteen varsles og uttale seg eksplisitt, i henhold til vedtektenes 9.1. Låneopptak som ikke er vedtatt av Landsmøte eller av sentralstyret, er ikke gyldig for organisasjonen, og ansvaret for slike lån påligger den/de som har tatt opp lånet. b) Fravikelse: Fravikelse av økonomireglementet behandles og avgjøres av kontrollkomiteen. Søknad om fravikelse må begrunnes. c) Rett til å bestille varer og tjenester på vegne av organisasjonen: Retten innehas av leder, nestleder, sekretariatsleder og økonomikonsulent, i henhold til gjeldende budsjett. Ved bestilling av tjenester av større omfang skal det nedtegnes skriftlig kontrakt mellom organisasjonen og tjenesteyter. d) Signaturrett: Innehas av leder, nestleder og sekretariatsleder. Hvem disse er skal med navns nevnelse synliggjøres i særskilt vedtak i AU og hver gang et nytt AU tiltrer. e) Organisasjonens bankkontoer og bruk av nettbank: Leder eller nestleder skal signere alle fakturaer og bilag for utbetaling. Leder og nestleder kan ikke signere sine egne fakturaer. Sekretariatsleder og økonomikonsulent har tilgang til organisasjonens nettbank. Sekretariatsleder innehar prokura for NSO. 5 sider

55 Arbeidsforhold for AU, ansatte og innleid arbeidskraft a) Ekstra personalhjelp: AU kan tilsette og avlønne ekstra personalhjelp. Lønn fastsettes av sekretariatsleder i samarbeid med leder eller nestleder. All midlertidig personalhjelp som erstatter ansatte i sekretariatet ansettes som vikarer, og lønnes etter gjeldende tariffavtale. Konsulenthjelp kan innhentes av sekretariatsleder. Behov for ekstra/ personalhjelp utover fire månedsverk, skal godkjennes av sentralstyret. b) Lønnsforhandlinger: Lønnsforhandlinger med de ansatte foretas av sekretariatsleder og leder eller nestleder i AU. c) Eksterne honorar: Alle tillitsvalgte i NSO beholder selv sine honorar for eksterne verv, med unntak av de verv som følger automatisk av AU-posisjonene. d) Honorering: Honorering av bidragsytere til organisasjonen bestemmes av leder, nestleder eller sekretariatsleder. Honorering av interne representanter i interne komiteer og utvalg skal behandles i sentralstyret. Ordstyrerne skal honoreres utover tapt arbeidstid på ukedager for ordstyring på sentralstyremøter og for andre kortere møter i løpet av året. For landsmøtet fastsettes det et fast honorar per person for hele møtet. Honoraret fastsettes i samråd mellom leder/nestleder og sekretariatsleder i NSO, og to representanter fra det ordstyrerkorps sentralstyret innstiller på. Honorarets størrelse skal sees i sammenheng med tidligere presedens, samt landsmøtets lengde og omfang. Frist for fastsettelse av honorar er 4 uker før landsmøtet. e) Forskudd på lønn: I ekstraordinære tilfeller kan arbeidstakeren få inntil én månedslønn utbetalt på forskudd. Ved husbygging eller betaling av boliginnskudd kan arbeidstakeren få inntil 2 måneders lønnsforskudd. Det skal inngås skriftlig avtale med arbeidstakeren om tilbakebetalingen. f) Retningslinjer for dekking av flyttegodtgjørelse: Organisasjonen kan, etter søknad, dekke flyttekostnader i forbindelse med tiltredelse og avvikling i vervet som heltidstillitsvalgt med inntil kroner totalt. NSO dekker ikke: pakking av flyttegodset, installering av utstyr i det nye bostedet eller forsikring av flyttelasset. g) Depositumslån: Dersom ansatte eller tillitsvalgte i lønnet stilling må betale depositum ved innflytting i ny bolig, kan dette dekkes av organisasjonen. Depositumet forvaltes i henhold til husleieloven. Ved leieforholdets opphør, eller når vedkommende slutter i organisasjonen, skal depositumet med påløpte renter betales tilbake. Den ansatte eller tillitsvalgte som depositumet betales til, signerer en gjeldserklæring til organisasjonen på beløpet. Sikkerhet for lånet kan, etter avtale, tas i vedkommendes feriepenger og er følgelig begrenset oppad til dette. h) Følgende er gjeldende for arbeidsutvalgets økonomiske vilkår: AU lønnes i Ltr Organisasjonen dekker månedskort for kollektivtransport for AU. NSO dekker også dokumenterte utgifter til idretts- og treningsrelaterte aktiviteter oppad begrenset til 3600 per AU-medlem per AU-periode. Ved ekstraordinære arrangementer og reiser kan medlemmer av AU få kostgodtgjørelse etter statens satser for reiser etter avtale med leder eller nestleder og sekretariatsleder. Vedlegg 1 til sak SST /17: Forslag til revidert økonomireglement side 2

56 REFUSJONSORDNINGER FOR TILLITSVALGTE I ORGANISASJONEN Dette kapittelet gjelder for tillitsvalgte i organisasjonen, samt deltakere på arrangementer i regi av organisasjonen. Andre som utfører oppdrag for, eller opptrer på vegne av, organisasjonen kan, etter avtale, komme innunder bestemmelsene i kapittelet. 2.1 Reise- og oppholdskostnader a) Reise og opphold til/på møter og arrangement foretas på billigste måte, og bestilles senest 2 uker før arrangementstart dersom innkalling er sendt ut innen gitte frister. Dette gjelder i hovedsak flybilletter og overnatting. Utgjør «billigste måte» særdeles store ulemper for den reisende skal alternativ reiserute avklares med leder eller nestleder før reisen bestilles. Det samme gjelder hvis andre spesielle hensyn gjør det nødvendig å benytte andre og dyrere reisemåter. Rabatterte billetter skal benyttes når dette er mulig, og overnatting dekkes i henhold til pris på dobbeltrom. b) Normalt dekkes reise tilsvarende tur/retur bosted/utdanningsinstitusjon i Norge. Reiser til/fra andre steder må avklares med leder eller nestleder før reisen bestilles. Reiser til/fra utlandet skal klareres med leder eller nestleder. c) Der organisasjonen sørger for felles innkvartering og bespisning på møter og arrangement dekkes ingen andre muligheter for de som skal delta. Det dekkes heller ikke andre utgifter som påløper dersom representanter velger andre muligheter enn det organisasjonen arrangerer/anbefaler Oppmøte på møter og arrangementer a) Det skal informeres om hvem organisasjonen dekker reise og opphold for i kunngjøringen/innkallingen/invitasjonen til det enkelte møte eller arrangement. I forbindelse med landsmøter og sentralstyremøter dekker NSO reise og opphold for møtedeltakere med møteplikt og møterett, samt møteledelsen. Dette reguleres i vedtektenes og for landsmøtet og for sentralstyre. Leder eller nestleder kan avgjøre at det skal dekkes reise for andre med spesielle funksjoner på møtene. På landsmøtet dekker NSO reise- og oppholdskostnader for vararepresentanter i sentralstyret som har deltatt på sentralstyrets innstillende møte(r) til landsmøtet. b) Dersom deltakere på møter eller arrangementer har et ugyldig fravær utover 25 % av møtet eller arrangementets varighet, fraskriver organisasjonen seg sin selvpålagte forpliktelse til å dekke reise- og oppholdskostnader. Tilstedeværelse på møter og arrangementer registreres gjennom deltakelse på opprop. Fravær utover denne grensen skal godkjennes av leder eller nestleder. For landsmøter og sentralstyremøter gis spesifiseringer for håndtering av fravær i forretningsorden. c) Reiser og oppholdskostnader som er bestilt ansees som bindende påmelding når påmeldingsfristen til møtet eller arrangementet har utløpt. Skulle den reisende av ulike årsaker ikke kunne gjennomføre reisen fraskriver organisasjonen seg sin selvpålagte forpliktelse til å dekke kostnadene. Ubenyttede reiser/oppholdskostnader refunderes ikke, og eventuelle påløpte kostnader NSO har lagt ut for vil bli fakturert i etterkant av arrangementet. Unntak som obligatorisk undervisning, representasjon på vegne av NSO, sykdom, omsorg for barn eller andre tungtveiende årsaker kan godkjennes av leder eller nestleder. Endring av bestilt billett dekkes kun i særskilte tilfeller, godkjent av leder eller nestleder på forhånd. Dersom det skal etterfaktureres på grunn av manglende oppmøte eller ugyldig fravær, skal personer som innehar verv valg av LM eller SST, og som er påmeldt møter eller arrangementer i kraft av disse vervene, bli personlig etterfakturert. Vedlegg 1 til sak SST /17: Forslag til revidert økonomireglement side 3

57 Personer som er valgt eller oppnevnt av de lokale studentdemokratiene holdes ikke personlig ansvarlige av NSO, studentdemokratiene vil motta faktura på deres vegne. d) Dersom tillitsvalgte mener de ikke har fått refusjon i henhold til økonomireglementet kan vedkommende sende en begrunnet klage til arbeidsutvalget. Dersom den tillitsvalgte er uenig i arbeidsutvalgets vurdering, sendes klagen til KK, som vurderer saken som siste instans Bruk av bil a) Drosje kan benyttes der dette er billigste eller eneste transportmulighet. Det skal ikke benyttes mer enn en drosje dersom en har muligheter til det. Drosje utover dette skal forhåndsgodkjennes av leder eller nestleder. b) Organisasjonen dekker bare kjøregodtgjørelse/bruk av eget kjøretøy dersom det er innhentet tillatelse fra leder eller nestleder før reisens start. Dersom tillatelsen gis, skal den faktiske reiseruten og anvendt tid spesifiseres på reiseregningen. Ved godkjent bruk av bil eller motorsykkel, tilstås en kjøregodtgjørelse på kr 3, per km ved reiser over 5 km én vei, eller over 10 km tur-retur. Det gis ikke ekstra godtgjørelse for passasjerer. Kostnader for bompasseringer og drivstoff er inkludert i den ordinære godtgjørelsen og dekkes ikke ut over den. Dekning for andre kostnader må avklares med leder eller nestleder, samtidig som en avklarer tillatelse til bruk av egen bil. c) All bruk av egen bil til møter og arrangementer er frivillig, og organisasjonen dekker ikke skader på (eller påført av) privatbiler som blir brukt. Bøter dekkes ikke av organisasjonen. Ved skader på (eller påført av) biler leid av organisasjonen dekkes kostnadene ved dette Diett a) Utgifter til diett utover planlagte fellesmåltider må spesifiseres i budsjettet dersom organisasjonen skal dekke dette. Egne regler kan settes for hvert enkelt arrangement. Personalmessige vurderinger for AU og andre kan gjøres av leder eller sekretariatsleder. b) Legitimerte diettgodtgjørelser (etter regning): Frokost kr 90, Lunsj kr 160, Middag kr 190, c) Beregning av diett: Dersom det går mer enn fire timer mellom avreise/ankomst hjem og første/siste måltid i regi av NSO har vedkommende rett på diett etter satsene. I de tilfeller der noen legger ut diettpenger for andre og krever dette tilbakebetalt skal disse nevnes ved navn. d) På tjenestereiser, hvor kosten er dekket i sin helhet av arrangør/oppdragsgiver eller er inkludert i billettutgifter/deltakeravgift etc., kan diettgodtgjørelse ikke beregnes med mindre det tar over fire timer mellom måltid og avreise/ankomst hjem. e) Beregning av diett i utlandet: Utenlandsdelen av reisen starter ved avgangstid til det transportmiddel som fører den tillitsvalgte/ansatte ut av landet. Ved returreise til Norge fra utlandet, varer utenlandsreisen helt til transportmiddelet ankommer Norge. Utenlandsreisen avsluttes altså ved faktisk ankomsttid i Norge. For reiser under 6 timer utbetales ikke diettgodtgjørelse, for reiser som varer over 6 timer dekkes diett etter halvparten av statens satser i det gjeldende landet. Vedlegg 1 til sak SST /17: Forslag til revidert økonomireglement side 4

58 f) Diettgodtgjørelse på tjenestereiser i utlandet dekkes i henhold til statens satser for kostgodtgjørelse utland. 2.2 Utbetaling og refusjon a) Alle kvitteringer og annen dokumentasjon på alle utgifter må i alle tilfeller være NSO i hende innen senest 6 uker etter at reisen er avsluttet. Alle reiseregninger og andre utlegg skal føres på fastsatte skjema. Reise- og oppholdsutgifter refunderes i hovedsak etterskuddsvis. Reiseregninger skal være godkjent og attestert av leder eller nestleder før utbetaling kan finne sted. b) Reiseutgiftene skal være dokumentert og alle kvitteringer for utgifter som kreves refundert, må legges ved. NB: Ved flyreiser som ikke er bestilt gjennom NSOs reisebestillingssystem skal kvittering eller faktura med opplysninger om navn på reisende, tid og sted for avreise/ankomst samt pris leveres/sendes til organisasjonen innen samme tidsfrist som ved levering av reiseregninger. For billettløse reiser må dokumentasjon på at reisen faktisk er gjennomført legges ved. c) Passende forskudd til dekning av reiseutgifter kan anvises, etter godkjenning av noen med signaturrettigheter. Nytt forskudd skal ikke anvises før forskudd fra tidligere tjenestereiser er gjort opp. d) Hvis regninger for reiser som det er mottatt forskudd for ikke er innlevert før fristens utløp, skal forskuddet kreves tilbakebetalt, enten gjennom avtale om trekk i lønn, kontant eller ved bankoverføring. e) I særskilte tilfeller kan skriftlig begrunnede utgifter til tjenestereiser dekkes, selv om det ikke foreligger kvitteringer. Dette avgjøres av leder eller nestleder. I slike tilfeller legges billigste reisemåte med offentlig kommunikasjon til grunn. Dette omfatter ikke flyreiser og bruk av drosje. 2.3 Andre ordninger for tillitsvalgte i og på vegne av organisasjonen a) Utgifter til barnepass: Reelle utgifter til barnepass, opp til kr pr år, dekkes av organisasjonen ved dokumentasjon. b) Legeerklæring/dokumentasjon framlegges der økonomireglementet har regler som må omgås av helsemessige hensyn. c) Telefoni: Organisasjonen dekker alle utgifter i forbindelse med organisasjonens mobiltelefoner. Utgifter til privat mobiltelefon til tillitsvalgte eller ansatte dekkes etter avtale godkjent av leder eller nestleder. d) Ved representasjon der økonomireglementet strider imot avtaler gjort av arrangør kan det gjøres unntak, eksempelvis dersom hotell og bevertning er en del av en totalpakke eller bestilles av arrangøren. e) Hvis annet ikke er spesifisert følger organisasjonens økonomireglement statens direktiver. f) Utgifter til alkoholholdige drikkevarer dekkes ikke. g) Tillitsvalgte som er nominert av fra NSO og valgt til verv i European Students Union (ESU) kan få dekket utgifter til reiseforsikring. Vedlegg 1 til sak SST /17: Forslag til revidert økonomireglement side 5

59 Sentralstyret Sakspapir Møtedato Ansvarlig Arbeidsutvalget Saksnummer SST /17 Gjelder Vedlegg til saken: 1. Forslag til mandat 2. Høringsbrev 3. Høringssvar 57 Mandat for de politiske komiteene og fagrådet 2017/ MANDAT FOR DE POLITISKE KOMITEENE OG FAGRÅDET 2017/ FORMÅL Vedta mandat for de politiske komiteene og fagrådet i Norsk studentorganisasjon (NSO) for perioden 2017/ SAKSPRESENTASJON I henhold til NSOs vedtekter vedtar sentralstyret mandat for de politiske komiteene og NSO sitt fagråd før 1. juli hvert år. Høringssvarene skal opp til formell behandling når mandatet vedtas. Høringsbrevene ligger i vedlegg 2. Det kom tre høringssvar som ligger i vedlegg VURDERING Fagrådet NSO sitt fagråd er nytt fra i år. I henhold til vedtektene består det av alle studentrepresentantene i de fagstrategiske enhetene i Universitets- og høgskolerådet (UHR). De fagstrategiske enhetene favner flere ulike fag innenfor et større fagfelt. Den viktigste oppgaven til studentrepresentantene i fagrådet blir å jobbe for NSOs politikk i UHR. Tidligere har det ikke vært opplagt for studentrepresentantene om de snakker på vegne av seg selv eller NSO. Derfor ønsker vi å stadfeste dette i mandatet. Det har tidligere vært en utfordring at NSO har lite kontakt med fagmiljøene på institusjonene. Vi mener at det er mange studenter som sitter på verdifull erfaring og kompetanse, uten at dette kommer til anvendelse på nasjonalt nivå. Vi tror også at det er mange engasjerte studenter på institusjonene som er interessert i verv, men som rett og slett ikke kjenner til denne muligheten. Derfor vil vi bruke det nye fagrådet både for å styrke kontakten mellom NSO og studenter fra fagmiljøene, og for rekruttering til verv i NSO og UHR. Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning skal revideres i Det nye fagrådet får en stor faglig bredde. Derfor ønsker vi å benytte anledningen til å få deres innspill i dette arbeidet. SST /17 Mandat for de politiske komiteene og fagrådet 2017/ sider

60 Fellesmandat for politiske komiteer Tidligere har NSO hatt både felles og spesifikke mandat for de politiske komiteene. 1 Imidlertid ser vi at felles oppgaver er godt nok ivaretatt av vedtektene og handlingsplanen. Punktene i felles mandat har typisk også vært selvsagte eller veldig generelle. Derfor har ikke felles mandat vært brukt aktivt av komiteene. Vi mener det er implisitt at komiteene bidrar med ting som politikkutvikling, innspill og politisk gjennomslag. I stedet for å utarbeide et felles mandat for de politiske komiteen, forslår vi derfor å henvise til handlingsplanen. Handlingsplanen er uansett er det dokumentet som regulerer felles oppgaver som hele organisasjonen skal jobbe med i perioden. 2 Fag- og forskningspolitisk komité (FFPK) På første sentralstyremøte for perioden ble det vedtatt at NSOs politiske dokument om studiekvalitet skulle revideres i løpet av de neste to årene. Bakgrunnen for dette er at man i forbindelse med arbeidet med stortingsmeldingen om kvaliteten i høyere utdanning så at dokumentet ikke var omfattende nok, og at det er elementer som burde være med som ikke er der. Vi mener derfor at det vil være en god idé at FFPK bistår arbeidsutvalget (AU) i dette revideringsarbeidet. På samme møte ble det også vedtatt at det i løpet at de neste to årene skulle opprettes et politisk dokument om karriereløp i akademia. FFPK har denne perioden har hatt et punkt i mandatet angående utforming av et politisk dokument om doktorgradspolitikk, men som måtte utgå på grunn av revideringen av plattform for organisering og dimensjonering av høyere utdanning. Karriereløp og doktorgradspolitikk er nært beslektede temaer, og AUs vurdering er at disse temaene kan samles ett politisk dokument. Dette er et område NSO har lite politikk på i dag, så det krever mye arbeid å utforme dette dokumentet. Vi mener derfor at FFPK skal utforme dette dokumentet i samarbeid med AU. De politiske komiteene har de siste årene hovedsakelig blitt brukt til politikkutforming. AU mener at de politiske komiteene selvsagt skal benyttes til dette, men at de i tillegg kan gjøre utredningsarbeid innenfor områder hvor NSO trenger mer informasjon. Derfor har vi foreslått at FFPK skal utrede hvordan eksternfinansiert forskning påvirker studietilbudene. Bakgrunnen er at vi vet lite om det, og at det er nyttig informasjon for NSO i vurderingen av eksternfinansiert forskning. Velferds- og likestillingspolitisk komité (VLPK) Sentralstyret vedtok på SST1 2016/2017 at boligpolitisk dokument skal revideres, det er derfor foreslått som et punkt i mandatet til VLPK at de skal bistå i revideringen. Landsmøtet vedtok i mars en resolusjon om styrkede rettigheter for studenter med brukerstyrt personlig assistanse (BPA). AU ønsker å se arbeidet med BPA i sammenheng med nasjonal strategi for mangfold og inkludering. Der strategien er på et overordnet nivå, mener vi VLPK kan arbeide mer konkret sammen med relevante aktører for å utrede tiltak som sikrer studenter med funksjonsnedsettelser like reelle muligheter til å fullføre utdanningen. Her blir BPA-ordningen sentral. VLPK har i perioden 2016/2017 utredet hvordan kommunene, studentsamskipnadene og utdanningsinstitusjonene samarbeider for å sikre studentene et godt helsetilbud. Dette arbeidet har resultert i et politisk dokument som behandles på sentralstyremøte /2017. I lys av 1 Mandat for faglige og politiske komiteer 2016/2017: 2 Handlingsplan 2017/2018: SST /17 Mandat for de politiske komiteene og fagrådet 2017/2018 side 2

61 dokumentet ønsker AU en oversikt over hvordan studentsamskipnadene finansierer studenthelsetilbudene, hvorvidt de mottar finansiering fra helseregionene, og så videre. Dette er et arbeid VLPK kan bistå AU i. Det er foreslått at LMPK skal utarbeide et dokument med konkrete tiltak for å forhindre mobbing og trakassering i høyere utdanning, og vi mener det er naturlig at VLPK kan bistå i dette arbeidet. Læringsmiljøpolitisk komité (LMPK) Det kommende året blir det svært viktig at læringsmiljøpolitisk komite følger opp sakene som er påbegynt av innværende komite. LMPK 2016/2017 måtte finne sin plass i organisasjonen som ny komite, og arbeide med et felt som hadde mange ubesvarte spørsmål. LMPK 2017/2018 får et mer etablert utgangspunkt, men det er fremdeles mye som bør konkretiseres. NSO bør ha flere svar når politikken skal tas til politikerne, saksbehandlerne og institusjonene. En mobbeundersøkelse gjennomført av Universitetet i Agder (UiA), i samarbeid med Studentorganisasjonen i Agder (STA), avdekket at nesten 1 av 10 studenter opplever mobbing på studiestedet, enten fra andre studenter eller i noen tilfeller fra undervisere eller ansatte. Mange institusjoner mangler systemer, tiltaksplaner og metoder for å ta tak i mobbing og trakassering som rammer studenter. AU har utarbeidet forslag til lovendringer (egen sak), men dette bør suppleres med konkrete tiltak som kan iverksettes på hver enkelt institusjon. Her kan det utarbeides et dokument med forslag. Dokumentet kan brukes videre i utformingen av politikk eller i innspill til institusjonene. Det anbefales at VLPK inkluderes i dette arbeidet. LMPK 2016/2017 arbeidet blant annet mye med å kartlegge de ulike læringsmiljøutvalgene (LMU) ved norske høyskoler og universiteter. Komiteen fant ut at det var store ulikheter i hvordan disse arbeidet fra institusjon til institusjon. Landsmøtet har i handlingsplanen vedtatt at NSO skal danne et nettverk for studentrepresentantene i LMU rundt om i landet. Det blir opp til det påtroppende AU og komiteen å bestemme hvordan dette skal skje i praksis. Fordi NSO sin politikk på læringsmiljø fremdeles utvikles, er det behov for kompetanseheving. Det foreslås derfor at LMPK skal utarbeide en eller flere videosnutter eller en «MOOC» (massive online course) om læringsmiljø. Denne skal kunne brukes av medlemslagene og kursgruppa, men også av andre som er interessert i NSOs arbeid med læringsmiljø. LMPK bør få kreativ frihet med hensyn til format, lengde og innhold, så lenge det tar for seg ulike former for problembeskrivelser, løsningsforslag eller forklaringer. Eksempler på videosnutter kan være «hva er et studentombud» eller «hva er et SIFRA-system». LMPK bør involvere sin AU-ressurs i arbeidet for å få faglige og kreative innspill. Internasjonal komité (IK) Vi har de siste årene sett en fremvoksende trend ved at utdanning blir behandlet som en handelsvare. Flere aktører ser på utdanning som en mulighet for profitt. NSO mener at offentlig utdanning skal være gratis, og at det i hovedsak skal finansieres av det offentlige. Videre er NSO mot all form for kommersialisering av høyere utdanning. Som et resultat av en markant økning i antallet som tar høyere utdanning globalt, har også kostnadene gått opp. Enkeltpersoner som ønsker å ta utdannelse er i større grad enn tidligere forventet å ta en større del av utgiftene. Dette henger sammen med en trend der høyere utdanning ses på som et privat gode, i motsetning til et offentlig gode som gagner samfunnet som helhet. Denne utviklingen har flere konsekvenser for studenter verden over. Det er derfor ønskelig å slutte seg til og samarbeide med SAIH som har valgt dette temaet til sin årlige politiske kampanje. Punkter henger både sammen med NSOs ønsker om lik rett og tilgang til SST /17 Mandat for de politiske komiteene og fagrådet 2017/2018 side 3

62 utdanning, arbeidet med den globale studentstemmen, og nylig vedtatt politikk i internasjonal plattform. Flere rapporter og undersøkelser, som Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) sin rapport «Internasjonale studenter i Norge 2016» og Studiebarometeret, viser at svært få internasjonale studenter får kontakt med norske studenter. Dette påvirker både de internasjonale studentene, som synes det er vanskelig å lære å kjenne norske studenter, og norsk kultur. Samtidig får ikke norske studenter et internasjonalt perspektiv i utdanningen sin. Vi ser at dette svekker internasjonaliseringen ved høyere utdanningsinstitusjoner, og at norske studenter i større grad taper på dette. NSO ønsker derfor at det skal være lettere for internasjonale studenter å tilpasse seg livet som student i Norge. Det er ønskelig å utarbeide en «overlevelsesguide» for internasjonale studenter med praktisk informasjon om Norge og det å studere her. Guiden kan inneholde alt fra hvordan man fikser seg et busskort og opprette en norsk bankkonto, til sosiale normer. Dette skal forberede internasjonale studenter som kommer til Norge i større grad, og forhåpentligvis bidra til å minske kultursjokket ved å flytte til et nytt land for å studere. Det er i disse dager et stort antall flyktninger og asylsøkere i Norge som ikke har tilgang til eller mulighet til å ta høyere utdanning. Dette er en stor belastning både på enkeltmennesket, men også muligheten til å ta i bruk nyttig kompetanse og evne for å utdanne en kvalifisert og mangfoldig arbeidsstokk. Det er viktig at de som kommer til Norge får mulighet til å ta sine evner i bruk. Det finnes i dag mange både studentdrevne og offentlig drevne prosjekter som har som mål å sikre like muligheter til høyere utdanning for flyktninger og asylsøkere. Vi ønsker derfor at IK skal se på hvilke tiltak og ordninger som finnes i dag, og komme med forslag til tiltak som sikrer at flyktninger og asylsøkere kommer raskt i utdanning INNSTILLING Mandat for de politiske komiteene og fagrådet 2017/2018 vedtas. SST /17 Mandat for de politiske komiteene og fagrådet 2017/2018 side 4

63 61 SST /17 Mandat for de politiske komiteene og fagrådet 2017/2018 vedlegg VEDLEGG 1: FORSLAG TIL MANDAT Handlingsplanen 1 regulerer og prioriterer det politiske og organisatoriske arbeidet til NSO. Mandatet er et verktøy å oppnå målene i handlingsplanen MANDAT FOR FAGRÅDET Arbeide aktivt for gjennomslag for NSOs politikk i UHR. Styrke kontakten mellom NSO og studenter fra fagmiljøene på institusjonene. Bidra til rekrutteringen av studenter til verv i NSO og UHR. Bidra med innspill til revideringen av langtidsplanen for forskning og utdanning MANDAT FOR FAG- OG FORSKNINGSPOLITISK KOMITÉ (FFPK) Bistå i revideringen av politisk dokument om studiekvalitet. Utforme et forslag til politisk dokument om karriereløp i akademia, herunder også doktorgradspolitikk. Utrede hvordan eksternfinansiert forskning påvirker studietilbud MANDAT FOR VELFERDS- OG LIKESTILLINGSPOLITISK KOMITÉ (VLPK) Bistå i revideringen av boligpolitisk dokument. Utrede tiltak som sikrer (kommende) studenter med BPA muligheten til å beholde tilbudet når de flytter for å studere. Utrede finansiering av studenthelsetilbud gjennom studentsamskipnadene. Bistå LMPK i arbeidet med tiltak for å motarbeide mobbing og trakassering i høyere utdanning MANDAT FOR LÆRINGSMILJØPOLITISK KOMITÉ (LMPK) Utarbeide et dokument med tiltak for å bekjempe mobbing og trakassering i høyere utdanning, med bistand fra VLPK. Bistå i arbeidet med å danne et nasjonalt nettverk for studentrepresentanter i læringsmiljøutvalg. I samråd med AU produsere en video eller MOOC som tar for seg viktige elementer ved studenters læringsmiljø og NSOs politikk på området MANDAT FOR INTERNASJONAL KOMITÉ (IK) Aktivt samarbeide med AU og SAIH i deres politiske kampanje om kommersialisering av høyere utdanning. Utarbeide en «overlevelsesguide» for internasjonale studenter med praktisk informasjon om Norge og å studere her. Kartlegge og foreslå tiltak og ordninger som sikrer at flyktninger og asylsøkere kommer raskt i utdanning. 1 Handlingsplan 2017/2018: 1 sider

64 62 SST /17 Mandat for de politiske komiteene og fagrådet 2017/2018 vedlegg 2 1 VEDLEGG 2: HØRINGSBREV TIL DE FAGLIGE OG POLITISKE KOMITEENE På sentralstyremøte 6, mai, skal mandat for politiske komiteer 2017/2018 vedtas. I den forbindelse trenger vi innspill fra de politiske komiteene om: - Hva slags påbegynte arbeid bør følges opp/videreføres av komiteen? - Hvilke nye saker er aktuelle for komiteen jobbe med den kommende perioden? Mandatet tar utgangspunkt i handlingsplanen for 2017/2018. Handlingsplanen ligger her: Mandatene for inneværende periode ligger her: Mandatet kommer til å bestå av et felles mandat for alle de politiske komiteene, og et mandat som er spesifikt for hver enkelt komite. I henhold til vedtektenes skal høringssvarene deres opp til formell behandling når sentralstyret vedtar mandatet. Altså legges de ved sakspapirene, sånn at alle kan lese innspillene. For å rekke sakspapirfristen ber vi om deres innspill sendes leder@student.no innen søndag 30. april. På forhånd takk! TIL STUDENTREPRESENTANTENE I FAGSTRATEGISKE ENHETER På NSOs landsmøte 2017 ble det vedtatt å erstatte dagens faglige komiteer med et felles fagråd. Fagrådet består av alle studentrepresentantene fra de fagstrategiske enhetene i Universitets- og høgskolerådet (UHR). I den forbindelse trenger vi innspill fra dere om mandat for fagrådet, og hva slags opplæring og støtte studentrepresentantene kommer til å trenge. Høringen er sendt til de faglige komiteene i NSO og til de inneværende studentrepresentantene i UHR sine fagstrategiske enheter (også omtalt som nasjonale råd og fakultetsmøter). Det nye fagrådet til NSO blir en møtearena for studentrepresentantene i UHR, hvor felles saker og problemstillinger kan diskuteres. Samtidig knyttes aktiviteten i UHR tettere til NSO sitt øvrige arbeid. Arbeidsutvalget (AU) til NSO kaller inn til, og organiserer, samlinger for fagrådet. Første samling for fagrådet blir på Avspark-konferansen august. Representantene velges på sentralstyremøte 6, mai. På samme møte vedas mandatet for fagrådet. Vedtektene sier følgende om fagrådet: Kapittel 8 Norsk studentorganisasjons fagråd 8.1 Sammensetning 2 sider

65 Studentrepresentantene som NSO oppnevner til de fagstrategiske enhetene i Universitetsog høgskolerådet (UHR) utgjør NSOs fagråd. Valg av studentrepresentanter til de fagstrategiske enhetene er regulert i Myndighet Fagrådet er rådgivende overfor NSO i fagspesifikke spørsmål. Fagrådet kan fremme saker for sentralstyret gjennom arbeidsutvalget, og direkte til arbeidsutvalget. Fagrådet skal høres i saker som vedrører dets ansvarsområder, men har ikke innstillingsrett i slike saker til landsmøtet eller sentralstyret. Fagrådet rapporterer årlig til sentralstyret. Arbeidsutvalget har ansvar for å kalle inn til møter i fagrådet. Ytterligere informasjon om fagrådet finnes her: Foreløpig utkast til mandat Fagrådet skal: - Arbeide aktivt for gjennomslag for NSOs fagpolitikk i UHR. - Bidra til å styrke kontakten med, og rekrutteringen fra, fagmiljøene på institusjonene. - Bidra med innspill til revideringen av langtidsplanen for forskning og utdanning. Vi ønsker også deres innspill om: - Hva slags opplæring bør NSO ha for det nye fagrådet? Er det informasjon eller kunnskap dere har savnet? - Hva slags støtte trenger representantene fra NSO sentralt, og hverandre, i løpet av perioden? I henhold til vedtektenes skal høringssvarene deres opp til formell behandling når sentralstyret vedtar mandatet. Altså legges de ved sakspapirene, sånn at alle kan lese innspillene. For å rekke sakspapirfristen ber vi om deres innspill sendes leder@student.no innen søndag 30. april. På forhånd takk! Vedlegg 2 til sak SST /17: Høringsbrev side 2

66 64 SST /17 Mandat for de politiske komiteene og fagrådet 2017/2018 vedlegg 3 1 VEDLEGG 3: HØRINGSSVAR LÆRINGSMILJØPOLITISK KOMITE Læringsmiljøpolitisk komité (LMPK) anser mandatet vårt som oppfylt, sett bort i fra styrkingen av lovverket. Mandatet til årets LMPK har vært å bistå arbeidsutvalget i styrkingen av lovverket som omfatter læringsmiljøet, noe vi anser som en prosess av lenger varighet. Vi mener derfor at dette også burde være en del av mandatet til komiteen som skal sitte neste periode. For å sette et økt fokus på læringsmiljø i sektoren, mener sittende LMPK at det kan være nyttig å gjennomføre en læringsmiljøkonferanse. Det vi ser er at flere institusjoner arrangerer tilsvarende konferanser lokalt, men en konferanse i regi av NSO kan i større grad skape en arena hvor studenter som arbeider med læringsmiljø lokalt kan møtes og utveksle felles utfordringer, erfaringer og ideer. En anbefaling fra LMPK 16/17 er videre at en slik konferanse skal ha fokus på det psykososiale læringsmiljøet, da dette per dags dato er det minst håndgripelige og mest udefinerte innenfor læringsmiljø. En annen ting LMPK 17/18 kan arbeide med, er å planlegge, mobilisere til, og gjennomføre en nasjonal aksjon/kampanje rettet mot studentenes læringsmiljø. For å skape mest mulig blest rundt læringsmiljø, er det nødvendig at en slik kampanje går både nasjonalt, og lokalt med forankring i medlemmene. Komiteen kan videre gjennomføre en kartlegging knyttet til mobbing i høyere utdanning blant NSOs medlemslag. Nylig kunne et forskningsprosjekt på UiA avdekke at 1 av 10 studenter opplever mobbing i løpet av sin studietid. Et økt fokus på det psykososiale læringsmiljøet kan bidra mot en styrking av det nasjonale lovverket. Videre ønsker komiteen at sentralstyret skal diskutere hvorvidt det bør opprettes en læringsmiljøpolitisk plattform for å synliggjøre politikken på området. Læringsmiljø ligger akkurat i skjæringspunktet mellom fag- og utdanningspolitikk. Komiteen kommer med følgende innspill til diskusjonen: Bør Utdanningspolitisk plattform endre navn til Utdannings- og læringsmiljøpolitisk plattform? Bør det opprettes en egen læringsmiljøpolitisk plattform, hvor politikk som omhandler læringsmiljø fra andre plattformer og politiske dokumenter samles i en egen plattform? FAGLIG KOMITE FOR LÆRERUTDANNING Å erstatte faglige komitéer med et felles fagråd som griper inn i strukturen av de fagstrategiske enhetene i UHR tror vi er en svært god løsning for å bedre knytte aktiviteten i UHR tettere til NSOs øvrige arbeid. For de av oss som har hatt en fot i begge leire det inneværende studieåret har vi opplevd at vår virksomhet i NRLU og FKLU har manglet sammenheng. Dette hovedsakelig av tre grunner: mandatet for komitéen 16/17 har hatt lite felles med arbeidet utført i rådet, deler av mandatet har vært utdatert, i tillegg til at det har vært svært ambisiøse mål, sett i forhold til komitéens størrelse, arbeidskapasitet og kunnskaps- og kompetansenivå. Disse problemstillingene håper vi det nye fagrådet løser. 3 sider

67 Mandat På bakgrunn av våre erfaringer det siste studieåret er vi opptatt av at mandatet skal være hensiktsmessig og gjennomførbart i den nye ordningen. Første punkt i utkast til mandat mener vi beskriver fagrådets primærfunksjon, og er godt formulert. Tredje punkt er også fint. Andre punkt er derimot noe uklart formulert, og vi mener det kan tolkes/feiltolkes på flere måter. Vi foreslå en noen alternativer til omformulering, alt etter hva som er hensikten i punktet: Bidra til å styrke kontakten med, og rekrutteringen av, studenter ved fagmiljøene på institusjonene. Bidra til å styrke kontakten med studenter og andre aktører fra fagmiljøene på institusjonene, og bidra til rekruttering av studenter der til verv i NSO og UHR. Bidra til å øke nasjonalt engasjement blant studenter ved fagmiljøene på institusjonene. Vi mener det er svært viktig at ordlyden i mandatet er tydelig for at det skal være både hensiktsmessig og gjennomførbart. Begrepet fagmiljø blir for vagt i denne sammenhengen, og vi mener det er behov for å presisere hvilke aktører ved fagmiljøene man skal styrke kontakten med og rekruttere, hvor vi her mener at NSOs studentrepresentanters hovedinnsats skal ligge hos studentene. Vi vil også foreslå ett ytterligere punkt til mandatet: Utarbeide en årsrapport per fagstrategisk enhet som inneholder hovedlinjene i arbeidet enheten har gjennomført i løpet av året. Det kan være utfordrende som studentrepresentant å skaffe seg oversikt i et såpass stort og tungt råd som NRLU. Det tilbys ikke opplæring av studentrepresentanter innad i rådet, og informasjonsflyten både skriftlig og muntlig er ikke nivåtilpasset nye studentrepresentanter. Dette mistenker vi å være en kjent problemstilling for studentrepresentanter i alle råd, utvalg og styrer hvor de resterende medlemmene har lang erfaring og mye kunnskap. Vi mener vårt forslag til ett nytt punkt til mandatet vil bidra til å kompensere for dette, og dermed være et bidrag til god opplæring til nye studentrepresentanter. Dette vil igjen kunne føre til god progresjon i arbeidet for gjennomslag for NSOs fagpolitikk i UHR. Det vil i tillegg kunne bli et godt grunnlag for NSO sentralt som oversikt over nasjonal aktivitet innenfor de ulike fagområdene i høyere utdanning, samt som bidrag til innspill til revideringen av langtidsplanen for forskning og utdanning. Opplæring og oppfølging Både opplæring og oppfølging er viktig for at mandatet skal kunne oppfylles på en god måte. Ovenfor har vi foreslått et ytterligere punkt til mandatet som vi mener vil bidra til god overgang mellom gamle og nye medlemmer av fagrådet. Opplæring bør inkludere en innføring i UHRstrukturen, de ulike fagstrategiske enhetenes mandat og eksempler på hvordan studentrepresentantene kan arbeide for å få gjennomslag for NSOs fagpolitikk i UHR. Oppfølgingen fra NSO sentralt bør inneholde tilrettelegging av kontaktpunkter både digitale og fysiske mellom medlemmene i fagrådet og tilgjengelighet ved medlemmenes behov for støtte. Det også viktig at man i oppfølgingsarbeidet ikke begrenser seg til å tilrettelegge for erfaringsutveksling, men også aktivt arbeider for at medlemmene av fagrådet kan dra nytte av denne utvekslingen. Det vil si at man må ta tak i problemer som belyses, og rydde opp i dem. Studentrepresentantenes arbeid i de fagstrategiske enhetene må forenkles som følge av oppfølgingsarbeidet. Med vennlig hilsen Vedlegg 3 til sak SST /17: Høringssvar side 2

68 Ida Andersen, Rebekka Opsal og Bjørn Iversen Faglig komité for lærerutdanning og utdanningsvitenskap NASJONALT RÅD FOR LÆRERUTDANNING Representant: Hedda Eia Vestad Hei og takk for muligheten til å komme med innspill! Jeg svarer med et lærerstudentperspektiv og med bakgrunn som NRLU representant i to perioder. Den faglige støtten jeg har fått fra NSO har vært lik null. Jeg har heller ikke etterspurt dette, så det skal sies. Oppgaven som representant har jeg derfor utført med å lese sakspapirer og sette meg inn i sakene, bruke erfaring fra andre verv innenfor lærerutdanningen og fra Pedagogstudentene. Jeg opplever at NSO ikke har en tydelig politikk for lærerutdanningene og en kan derfor i videre arbeid tjene på å samarbeide med andre organisasjoner evt for å få innspill og meningsbrytninger i forkant av møter. Det bør være et større fellesskap rundt forberedelser og faglig opplæring/oppdatering dersom man skal oppfylle vervet i best mulig grad med å fremme NSO sin politikk. Ellers opplevd NRLU som et givende og interessant verv! Vennlig hilsen Hedda Eia Vestad Vedlegg 3 til sak SST /17: Høringssvar side 3

69 1 2 3 Sentralstyret Sakspapir Møtedato Ansvarlig Arbeidsutvalget Saksnummer SST /17 Gjelder 67 Politisk dokument for bedring av studenters læringsmiljø Vedlegg til saken: 1. Forslag til politisk dokument for bedring av studenters læringsmiljø 2. Arbeidsdokument: En utredning av lovverket for studenters læringsmiljø. 4 POLITISK DOKUMENT FOR BEDRING AV STUDENTERS LÆRINGSMILJØ 5 6 FORMÅL Vedta et politisk dokument med utfyllende politikk om læringsmiljø SAKSPRESENTASJON Norsk studentorganisasjon (NSO) har i flere år arbeidet med studentenes læringsmiljø og styrkingen av lovverket rundt dette. Det har vært flere prosesser både internt og eksternt, hvor NSO det siste året har konsentrert seg om selve lovverket, eventuelle endringer og studenters rettsikkerhet, trygghet og rettigheter. I arbeidet har vi vært i kontakt med mange ulike aktører som jobber innen feltet: utdanningsinstitusjoner, studentombud, studentdemokratier, representanter i læringsmiljøutvalg, interesseorganisasjoner og andre som har kjennskap til temaet. Målet har vært å kartlegge hvor dagens lovverk har svakheter og hvor studentenes rettigheter og muligheter til å ta høyere utdanning begrenses. Arbeidsutvalget (AU) finner flere svakheter ved lovverket og har utarbeidet et forslag til et politisk dokument for bedring av studenters læringsmiljø basert på utredningene. Det foreligger ingen forskrifter til dagens lovverk, lovteksten er vag og det gir mye rom for tolkning. Dette har vist seg å svekke studentenes læringsmiljø, deres rettsikkerhet og derfor må lovverket styrkes. Samtidig må institusjonene ta målrettede grep gjennom konkrete tiltak. Som arbeidstaker er man omfattet av arbeidsmiljøloven og som elev i skolen er man omfattet av opplæringsloven. Universitets- og høgskoleloven er svært vag, og tar bare delvis for seg studenters rettigheter. Det er heller ikke utfyllende forskrifter til dagens lovverk. Det har også blitt diskutert hvorvidt NSO bør be om at samtlige lovendringer samles i en læringsmiljølov, et kapittel under universitets- og høyskoleloven eller i forskrift. Etter vurderinger er det ingen tvil om at en lovendring står langt sterkere enn at eksisterende lovverk kun suppleres med forskrifter. For at NSO skal kunne fronte de endringene som AU foreslår, må dette vedtas som politikk av sentralstyret eller landsmøte. SST /17 Politisk dokument for bedring av studenters læringsmiljø 3 sider

70 VURDERING AU har utarbeidet et forslag til politisk dokument basert på de endringene vi mener at må innføres i lovverket eller, eller hvor institusjonene må sette inn tiltak. Vi har bevist unngått å spesifisere lovtekst eller gi for klare føringer for hvordan et eventuelt lovpålagt tiltak skal være utformet. Det har vært viktig å gi handlingsrom for ulike løsninger, for ulike institusjoner, studieprogram og studentmasser så lenge det settes flere minstekrav enn det man gjør i dag. I arbeidet har vi også inkludert noe av vår allerede gjeldene politikk som for eksempel studentombud men likevel formulert kravet på en måte som gir rom for hensyn til ulik størrelse på institusjoner, ulike organiseringer og ulike former for studier skal kunne tilpasses lovverket. Dokumentet inneholder få eksempler, og vi har unngått å peke ut ulike former for studentgrupper eller institusjoner. Dette er fordi NSOs politikk skal dekke et stort spekter av ulike saker, og det er ikke ønskelig å binde den videre prosessen for mye. Det må være rom for autonomi og handlingsrom for både sektoren og NSO når man arbeider med et så komplekst tema. Som et vedlegg til saken ligger arbeidsdokumentet «En utredning av lovverket for studenters læringsmiljø» som er et arbeidsdokument til bruk for AU, komiteene, kontoret og den øvrige organisasjonen. Dette dokumentet går mer konkret til verks og inneholder flere tolkninger av lovverket, konkrete tiltak, bakgrunnsinformasjon og forslag. Dette er ikke et politisk dokument og NSO er ikke bundet av vurderingene eller anbefalingene. Dokumentet legges frem til intern informasjon og diskusjon samt at det skal gi bakgrunnsinformasjon for de vurderingene som er gjort. For at NSO skal komme videre i arbeidet må vi nå vedta utfyllende politikk, slik at vi har konkrete forslag og ta med til politikere, saksbehandlere og utdanningsinstitusjonene. AU foreslår derfor et politisk dokument for bedring av studenters læringsmiljø. Et mer konkret lovverk Lovverket må konkretisere hva som definerer læringsmiljø og hva studentene kan forvente. Det må være en tydelig ansvarliggjøring. Per i dag er det styret som er ansvarlig for studenters læringsmiljø. AU foreslår at dette ansvaret må spesifiseres ytterligere. Styret ved utdanningsinstitusjonen må utøve sitt ansvar gjennom handlingsplaner, og må holdes jevnlig orientert om status for læringsmiljøet på institusjonen. Definere begrepet læringsmiljø Siden det i dag er vanskelig for studenter å vite hva som kreves av dem, og hva de selv har krav på som studenter og derfor bør lovverket presisere dette. Det er viktig at studenter skal ha lik rett, tross ulike forutsetninger, til å ta høyere utdanning. Fysisk og psykososialt læringsmiljø Vi har valgt å organisere temaer som mobbing og trakassering, og de fysiske aspektene av læringsmiljø, under egne kapitler i det politiske dokumentet. Studenter har i dag ikke det samme vernet mot mobbing og trakassering som arbeidstakere. Nyere undersøkelser viser også at mobbing og trakassering er svært utbredt blant studenter. Studentombudene rapporterer også om at mange studenter som opplever dette. SST /17 Politisk dokument for bedring av studenters læringsmiljø side 2

71 Studenter med spesielle behov som for eksempel behov for brukerstyrt personlig assistent, eller som har lese og skrivevansker opplever at institusjonene ikke kan gi dem et tilstrekkelig tilbud, dette mener AU at de må få krav på. Studenter er i dag ikke tilstrekkelig forsikret, og det hersker stor usikkerhet om når de har krav på ulykkes-, skade- og uføreforsikring. På dette punktet må studentene få de samme rettighetene som arbeidstakere, hvordan dette skal løses i praksis krever en grundig gjennomgang, men resultatet må være at studenter får denne rettigheten. Tilsyn og avvik I samtaler med blant andre Arbeidstilsynet og NOKUT kommer det frem at tilsynet med læringsmiljø er utilstrekkelig. NOKUT har fått i oppgave å føre tilsyn med arbeidet med læringsmiljø i sin nye tilsynsmodell. Dette er ikke det samme som å føre tilsyn med selve læringsmiljøet. Vi har gjort en vurdering på at tilsynet fremdeles burde ligge under Arbeidstilsynet, men at tilsynet må skjerpes gjennom blant annet oppdaterte tilsynshåndbøker, og det må spesifiseres hva som er gjenstand for tilsyn. AU mener studentene må være til stede under tilsynet. Videre foreslår vi en verneombudsordning, tilsvarende den arbeidstakere har. Verneombudet skal være en student, og ansvaret skal ikke overlappe studentdemokratiene eller studentombudene, men spesifikt ta for seg helse, miljø og sikkerhet (HMS). Det vil etter vår vurdering ikke være tilstrekkelig med at studenter omfattes den samme ordningen som ansatte da deres arbeidssituasjon er helt ulik. Hver student må ha tilgang på et avvikssystem eller et «sifra»-system hvor de kan varsle om hendelser eller opplevelser. Disse avvikene må bli fulgt opp øyeblikkelig. Dette være et krav i lovverket. Hvordan avvikene behandles blir nok ulikt fra institusjon til institusjon men det må være et krav at det blir behandlet uavhengig og raskt. Læringsmiljøutvalgene (LMU) må få klarere roller med et tydelig mandat. NSO sine undersøkelser viser at dette gjøres svært ulikt fra institusjon til institusjon. Noen LMU har knapt møter og andre har ikke mandat til å tilstrekkelig ta tak i saker som omgår læringsmiljøet. NSO foreslår og fastsette et minstekrav til disse utvalgene. For utfyllende bakgrunnsinformasjon se utredningen i vedlegg INNSTILLING Politisk dokument for bedring av studenters læringsmiljø vedtas Arbeidsutvalget gis redaksjonell fullmakt over dokumentet. SST /17 Politisk dokument for bedring av studenters læringsmiljø side 3

72 70 SST /17 Politisk dokument om læringsmiljø vedlegg VEDLEGG 1: FORSLAG TIL POLITISK DOKUMENT FOR BEDRING AV STUDENTERS LÆRINGSMILJØ Et godt læringsmiljø innebærer at det legges til rette for at studenten skal kunne lære og utvikle seg både faglig og som fremtidig yrkesutøver. 1 For å sikre et godt, forsvarlig og trygt læringsmiljø, må lovverket stille tydelige krav og kreve konkrete tiltak. Dette kan for eksempel inngå som et eget kapittel om læringsmiljø i universitets- og høgskoleloven. Studenter skal ha lik rett til utdanning, uavhengig av deres forutsetninger. Definisjon av begrepet læringsmiljø Lovverket må presisere hva som ligger i begrepet læringsmiljø. Læringsmiljøet skal skape gode fysiske, psykososiale, digitale, organisatoriske og pedagogiske rammer i studiesituasjonen. Det må være tydelig hva studenter kan kreve av utdanningsinstitusjonen når det gjelder de ulike aspektene ved læringsmiljøet. Lovverket må stille krav om at utdanningsinstitusjonen jobber aktivt, målrettet og planmessig for å fremme et godt læringsmiljø. Hele kjeden fra studenter, undervisere, og helt opp til institusjonsledelsen må være bevisstgjort og innforstått med sitt ansvar og sine plikter. Styret og ledelsen ved utdanningsinstitusjonen Ledelsen, representert ved styret, skal ha det øverste ansvaret for studentenes læringsmiljø. For å sikre fremdrift og bevisstgjøring, skal styrene årlig vedta handlingsplaner for læringsmiljøet på utdanningsinstitusjonen. Handlingsplanene må tydelig klargjøre tiltak, mål og tidsramme. Handlingsplanene skal ha bred forankring på utdanningsinstitusjonen. Styret skal holdes orientert om status for de ulike målene og tiltakene gjennom året. Styrets medlemmer må være informert om ansvaret de har for læringsmiljøet. Styret må har rutiner som sikrer at det holdes orientert om læringsmiljøet på utdanningsinstitusjonen, og få nødvendig kompetanse. Lovverket må presisere at studenter skal ha rett til medvirkning i alle aspekter av læringsmiljøet, fra planlegging til beslutning og gjennomføring. Arbeidet med læringsmiljø skal prioriteres både på institutt/avdeling, fakultet og ledelsesnivå på utdanningsinstitusjonen. Fysisk og psykososialt læringsmiljø Lovverket må sikre at alle studenter, inkludert de med nedsatt funksjonsevne, får kvalitetssikrede tilbud og tjenester med utgangspunkt i studentenes reelle behov. Studenter skal ha krav på individuell tilpasning uavhengig av funksjonsevne, på lik linje med det arbeidstakere har krav på etter arbeidsmiljøloven. Lovverket skal sikre at alle studenter har det samme tilbudet, og muligheten til å ta høyere utdanning, uavhengig av studiested og bosted. Lovteksten bør harmonisere med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (DTL) når det gjelder tilrettelegging. Arbeidet med det psykososiale læringsmiljøet skal legges til rette slik at studentenes integritet og verdighet blir ivaretatt. 1 NSOs utdanningspolitiske plattform, kapittel 3.5, 2016: 3 sider

73 Lovverket må presisere at studenter ikke skal utsettes for diskriminering, trakassering, forskjellsbehandling, mobbing eller noen former for vold eller trusler. I tillegg må utdanningsinstitusjonene ha rutiner, tilsyn og handlingsplaner som følges opp av ansvarlige aktører. Lovverket må stille konkrete krav til utdanningsinstitusjonene om å følge prinsippene om universell utforming både når det gjelder fysiske, psykososiale, digitale, organisatoriske og pedagogiske rammer i studiesituasjonen. Lovverket må konkretisere hva som legges i betegnelsen «så langt det er mulig og rimelig» for å klargjøre hva studentene kan kreve av utdanningsinstitusjonene. Det må presiseres hvem som inngår i gruppen «studenter med særskilte behov». Lovverket må utarbeides slik at studenter får de samme rettighetene som statlige ansatte når det gjelder yrkesskade og yrkesskadeforsikring. Avvik og tilsyn Alle høyere utdanningsinstitusjoner skal ha et rapporteringssystem som inkluderer både det fysiske og psykososiale læringsmiljøet. Lovverket må stille krav til utdanningsinstitusjonene om at det finnes et varslingssystem for avvik. Varslingsmulighetene skal være lett tilgjengelig på utdanningsinstitusjonenes nettsider, og enkelt for studentene å bruke. Meldingene skal samles av et uavhengig kontrollorgan som skal iverksette tiltak for å imøtekomme avvikene. Det må være klare regler og rutiner for oppfølging. Utdanningsinstitusjoner skal ha interne retningslinjer som sikrer både rett til vern, og håndteringsmekanismer dersom tilfeller av mobbing, trakassering og annen utilbørlig opptreden skulle inntreffe. Dette er nødvendig for å sikre at studenter som opplever uønskede hendelser får øyeblikkelig bistand, og at klagen behandles på riktig sted. Begge parters rettigheter skal ivaretas. Studenter skal vernes mot gjengjeldelse dersom de varsler om kritikkverdige forhold ved utdanningsinstitusjonen, med like rettigheter som arbeidstakere har gjennom arbeidsmiljøloven. Dette skal garantere at studenter ikke risikerer å utsettes for gjengjeldelse som følge av de varsler om kritikkverdige forhold eller opplevelser. Alle studenter i Norge skal ha lovfestet tilgang på et studentombud for å sikre deres vern og ivareta rettsikkerheten. Studentombudet skal være en uavhengig aktør med juridisk kompetanse og god kjennskap til utdanningsinstitusjonen det er tilknyttet. Studentombudet skal selv kunne melde inn saker til institusjonsstyrene og andre relevante myndigheter. For at Arbeidstilsynet skal kunne føre tilstrekkelig kontroll med læringsmiljøet må det tydelig spesifiseres hvilke deler av det psykiske og psykososiale læringsmiljøet som er gjenstand for tilsyn. Det skal utarbeides en tilsynshåndsbok som spesifiserer hvordan tilsynet skal skje. Arbeidstilsynet må få tilstrekkelig innføring i potensielle problemstillinger og avvik studenter kan oppleve i en utdanningssituasjon. Studenter skal ha det samme vernet for helse, miljø og sikkerhet som arbeidstakere. For å sikre dette skal studentene ha et verneombud. Verneombudet skal ha en ombudsfunksjon for helse, miljø og sikkerhet, og bør velges eller ansettes i et lønnet verv som ikke overlapper rollen til tillitsvalgte, studentdemokratier eller studentombudet. Verneombudet skal være representert når Arbeidstilsynet fører tilsyn ved utdanningsinstitusjonen. Vedlegg 1 til sak SST /17: Forslag til politisk dokument for bedring av studenters læringsmiljø side 2

74 NOKUT skal også føre tilsyn med utdanningsinstitusjonenes arbeid med kvalitet. Dette tilsynsarbeidet skal inkludere utdanningsinstitusjonens arbeid med læringsmiljø. Studentene må få god informasjon om deres rettigheter og plikter når det gjelder læringsmiljøet. Læringsmiljøutvalg Læringsmiljøutvalgene (LMU) sin myndighet og mandat skal ha et spesifisert minstekrav. LMU skal kunne innstille direkte til styret i saker som angår deres ansvarsområde, og jevnlig rapportere til styret om status for læringsmiljøet og pågående saker og prosesser. LMU skal også delta i arbeidet med, og anbefale til styret, handlingsplaner for utdanningsinstitusjonens læringsmiljø. LMU skal videre delta aktivt i spørsmål som angår studentenes læringsmiljø, sikkerhet og velferd. LMU skal også holdes orientert om klager eller avvik som utdanningsinstitusjonen mottar fra studentene, og følge opp Arbeidstilsynets tilsynsrapporter. LMU må gjøres kjent med sitt ansvar på utdanningsinstitusjonen, og ha kompetansen til å utøve dette ansvaret. Derfor må representantene få faglig veiledning i hvordan LMU jobber for å fremme et godt læringsmiljø ved utdanningsinstitusjonen. Vedlegg 1 til sak SST /17: Forslag til politisk dokument for bedring av studenters læringsmiljø side 3

75 73 UTREDNING AV LOVVERKET FOR STUDENTERS LÆRINGSMILJØ Med forslag til endinger Norsk studentorganisasjon (NSO) 11. mai

76 74 Som et ledd i Norsk studentorganisasjons (NSO) mål om å styrke studenters læringsmiljø, har det vært behov for en gjennomgang av dagens lovverk. Spesielt gjelder dette universitets- og høyskolelovens 4-3 om læringsmiljø. Utredningsoppdraget er fullført. Denne rapporten inneholder resultatet av utredningen med tilhørende forslag til en revisjon av lovverket for studenters læringsmiljø. 2

77 INNHOLD 75 Innhold... 3 DEL I Innledning INNLEDNING Innledning om utredningen NSOs mandat Anses studentenes læringsmiljø som viktig for det øvrige samfunnet? Dagens lovsituasjon Oppbygning av utredningen Om NSO Hvorfor styrke lovverket rundt læringsmiljø Faglige valg for utredningen... 7 Del II Rettsbildet Innholdet i loven Lovgrunnlaget Premisser for tolking og forståelse for bestemmelsen Tolking av loven De ansvarlige De ansvarlige for læringsmiljø på institusjonene Fritak Læringsmiljøutvalg Rapport fra NSOs læringsmiljøpolitiske komite Andre aktører som er ansvarlige Oppsummering Læringsmijørettigheter Definisjon av begrepet Hva legges i begrepet «læringsmiljø»? Fysiske rettigheter Studenter med nedsatt funksjonsevne Manglene ved lovteksten Det psykososiale læringsmiljøet Det digitale læringsmiljøet Oppsummering Tilsyn - Kontrollorgan Tilsyn

78 Arbeidstilsynet NOKUT Difi Oppsummering Dagens læringsmiljøvern for studenter Studenter og arbeidsmiljøloven Forskjeller fra arbeidsmiljøloven og læringsmiljølovverket Forsikring for studenter Sammendrag Del III Styrkning av lovverket Forslag for å styrke lovverket Læringsmiljøkapittel Forskrifter Konklusjon av utredning DEL IV ny politkk fra nso om læringsmiljø Politisk dokument for bedring av studenters læringsmiljø Bibliografi

79 DEL I INNLEDNING INNLEDNING 1.1. Innledning om utredningen En prosjektgruppe i NSO fikk i oppgave å skrive en utredning med mål å kartlegge studentenes læringsmiljø, så for å foreslå forbedringer til lovgivningen av læringsmiljøet for studenter i høyere utdanning NSOs mandat Arbeidet er en oppfølging av handlingsplanen for 2016/2017, vedtatt av NSOs landsmøte i 2016: At studentenes læringsmiljø er blant de mest uforutsigbare elementene i studenthverdagen er ikke godt nok. De som er ansvarlige for studenters læringsmiljø nasjonalt og ved institusjonene må prioritere dette arbeidet. Alle studenter skal oppleve at studiesituasjonen er trygg og fremmer god læring og utvikling. NSO skal: Arbeide for å styrke lovverket rundt studenters læringsmiljø. I samarbeid med medlemslagene, jobbe for at alle studenter skal ha lovfestet tilgang på et studentombud Anses studentenes læringsmiljø som viktig for det øvrige samfunnet? Det er et uttalt mål for lovgivningen, styringsmaktene og institusjonene å ivareta et godt læringsmiljø for studenter i høyere utdanning. Dette blir reflektert i flere rettskilder, samt i de enkelte handlingsplanene til institusjonene. Videre er det opprettet egne læringsmiljøutvalg ved alle institusjonene. Dette viser at studentens læringsmiljø er prioritert Dagens lovsituasjon Likevel finner vi at dagens 4-3 om læringsmiljø i universitets- og høyskolelovens (UHL) er ikke tilfredsstillende. Selve loven er upresis, sammenfattet med mye informasjon som mangler utdypelser, og det foreligger ikke forskrifter til loven. Lovverket må endres for at studenter skal få tilstrekkelige rettigheter for sitt læringsmiljø under sitt studie. Loven gir ikke et fullverdig bilde av vernet som studentene skal ha. Det er fare for at den som leser loven danner seg et skjevt og mangelfullt bilde av hvilke krav som stilles og hvordan loven skal praktiseres. Dagens uklare lovgivning kan videre lede til at det oppstår en oppfatning om at studentens læringsmiljø er noe som kan prioriteres vekk, for eksempel på grunn av ressursknapphet. Det er ikke tilfellet. Læringsmiljø er viktig, og institusjonene må ha tilfredsstillende ordninger for å innfri studentenes rettigheter. Derfor må vilkårene synliggjøres bedre, slik at lovverket kan få den virkningen det er ment å ha. 5

80 NSO vært i kontakt med flere aktører på tvers av utdanningssektoren, for å kartlegge om dagens lovverk ivaretar studentenes læringsmiljø på en tilstrekkelig måte. Utfordringene knyttet til studentens læringsmiljø har blitt et mer og mer aktuelt tema, særlig blant studentene og på institusjonene. Mye tyder på at det er generelt er liten tilfredshet med dagens lovverk. I denne utredningen tolkes loven, og manglene ved dagens lovverk belyses. Videre fremmes det forslag til hvordan lovverket kan styrkes. Etter en gjennomgang lovverket, rapporter og utviklingen, har denne utredningen først og fremst sett på hvilke rettigheter som bør følge av et nytt lovverk, og hvordan disse rettighetene bør utformes. I dag er det kun én lovparagraf som tar for seg studentenes læringsmiljø eksplisitt. Denne lovparagrafen bør erstattes og utvides. Det som kommer til å synliggjøre og klargjøre studentenes rettigheter er å innføre et eget læringsmiljøkapitel i universitets- og høyskoleloven. Et eget læringsmiljøkapittel har både en klargjørende og en pedagogisk funksjon. En slik klargjøring kommer igjen til å bidra til økt forståelse og interesse for læringsmiljøarbeid. I tillegg til et læringsmiljøkapittel foreslås det en egen forskrift om læringsmiljø. En fullstendig redegjørelse for innholdet i læringsmiljøkapittelet er å finne i del III i denne utredningen Oppbygning av utredningen 78 For å få frem budskapet på en presis måte, er utredningen inndelt i deler med løpende underkapitler. Delene går gjennom overordnede områder, mens underkapitlene går nærmere inn i de enkelte problemstillingene. I rapportens del I er det en innledning som presenterer utredningen. Formålet med denne delen er å informere om bakgrunnen for utredningen, formålet med dokumentet og hva dokumentet svarer på. Rapportens del II er en gjennomgang av dagens lovverk. Her tolkes og diskuteres lovens betydning. De ulike vilkårene i loven drøftes, hvordan de praktiseres, om intensjonen med loven blir oppnådd, og om loven anvendes likt på de ulike institusjonene. Det første underkapittel tar for seg hvem som er ansvarlig for å ivareta studentenes læringsmiljø på institusjonene. Det neste underkapittelet dreier seg om læringsmiljørettighetene i lovparagrafen. Så gjennomgås tilsyn og kontroll av studentens læringsmiljø. Her ses det på systemene og tilsynsmyndighetene, og om de har tilstrekkelig kompetanse og handlingsrom for å utføre dette arbeidet. Det siste kapitlet i denne delen sammenligner studentenes læringsmiljølovverk med arbeidstakers arbeidsmiljølovverk. Del III inneholder konkrete lovforslag for å forbedre dagens lovssituasjon, og en samlet konklusjon for hele dokumentet. I del IV avsluttes utredningen med et politisk dokument som samler forslagen til bedring av studenters læringsmiljø. 6

81 1.3. Om NSO 79 Norsk studentorganisasjon (NSO) er en nasjonal interesseorganisasjon for 31 ulike studentdemokrati ved norske universiteter og høyskoler. Studentdemokratiene representerer om lag studenter. NSO har til oppgave å ivareta og fremme studentenes interesser og rettigheter, fremme engasjement for nasjonale og internasjonale utdanningssaker blant studentene samt å representere sine medlemslag. NSO er partipolitisk uavhengig Hvorfor styrke lovverket rundt læringsmiljø Godt læringsmiljø skaper gunstige rammebetingelser som kan ha en viktig betydning for studentens trivsel og trygghet, samt mulighet til å gjennomføre studiet på normert tid, med gode resultater (Kirke- utdannings- og forskningsdepartementet, 1994, p. 70). Undersøkelser bekrefter sammenhengen mellom studieeffektivitet og læringsmiljø. Dette gjelder både fysiske forhold, slik som undervisningsrom, kantineforhold, lesesaler og organisering av undervisning og veiledningstjeneste. Sosiale forhold er også av like viktig betydning, slik som boligforhold, fritidstilbud og sosialt nettverk (Bernt, 2016, pp ). Lovverket som omfatter læringsmiljø er gjeldende for alle studenter, herunder også de med særskilte behov. Disse studentene må få tilretteleggingen de trenger for å ta høyere utdanning på lik linje med andre studenter. Studenter skal ha lik rett til utdanning, på tross av ulike forutsetninger. Det påpekes at læringsmiljø omhandler interaksjon og samarbeid, og at studentene også er ansvarlig for utviklingen Faglige valg for utredningen I dette dokumentet utredes først dagens læringsmiljørettigheter for studenter. Dette innebærer hovedsakelig å tolke universitets- og høgskolelovens 4-3 om læringsmiljø. Her brukes det juridisk metode for å gjøre rede for innholdet i loven. I tillegg har dokumentet avviket fra juridisk metode, og sett på andre rapporter for å analysere mangler med dagens lovverk. Dette gir et overblikk som har vært nødvendig for å gjøre en fullstendig analysere av situasjonen. Etter en nøye vurdering foreslås det et nytt læringsmiljøkapitel i universitets- og høgskoleloven (UHL), samt forskrifter. Studenters utdanningsinstitusjonenes rettigheter og plikter reguleres i hovedsak i UHL. UHL er derfor en naturlig plass å regulere de fleste bestemmelsene som omfatter læringsmiljø. Forslagene i denne utredningen er åpne i sin formulering. Hensikten er å gi lovgiver fleksibilitet, og at institusjonene beholder autonomien de behøver for å ivareta læringsmiljøet på beste mulige måte. Det er ikke hensiktsmessig å regulere læringsmiljø gjennom arbeidsmiljøloven (AML). Det er fordi AML skal ivareta arbeidstakers rettigheter og plikter overfor en arbeidsgiver, mens en student og utdanningsinstitusjonen ikke har det samme forholdet. 7

82 80 Denne utredningen er grunnlaget for et politisk dokument med ny politikk. Dokumentet er på den siste delen av utredningen. DEL II RETTSBILDET 2. INNHOLDET I LOVEN I det følgende tolkes innholdet i dagens 4-3 om læringsmiljø i universitets- og høgskoleloven Lovgrunnlaget Lovgrunnlaget for læringsmiljø er hovedsakelig under lovparagraf 4-3 i universitets- og høyskolelovens (UHL). Paragrafen lyder som følger (Stortinget, 2016): Læringsmiljø (1) Styret har det overordnede ansvar for studentenes læringsmiljø. Styret skal, i samarbeid med studentsamskipnadene, legge forholdene til rette for et godt studiemiljø og arbeide for å bedre studentvelferden på lærestedet. (2) Styret har ansvar for at læringsmiljøet på institusjonen, herunder det fysiske og psykiske arbeidsmiljø, er fullt forsvarlig ut fra en samlet vurdering av hensynet til studentenes helse, sikkerhet og velferd. I utformingen av det fysiske arbeidsmiljøet skal det, så langt det er mulig og rimelig, sørges for at lokaler, adkomstveier, trapper mv. er dimensjonert og innredet for den virksomhet a) som drives. b) at lokalene har gode lys- og lydforhold og forsvarlig inneklima og luftkvalitet. c) at lokalene blir vedlikeholdt og er rene og ryddige. d) at lokalene er innredet slik at uheldige fysiske belastninger for studentene unngås. e) at virksomheten er planlagt slik at skader og ulykker forebygges. at tekniske innretninger og utstyr er forsynt med verneinnretninger og blir vedlikeholdt f) slik at studentene er vernet mot skader på liv og helse. at lokaler, adkomstveier, sanitæranlegg og tekniske innretninger er utformet på en slik g) måte at funksjonshemmede kan studere ved institusjonen. h) at læringsmiljøet er innrettet for studenter av begge kjønn. i) at læringsmiljøet er utformet etter prinsippet om universell utforming. Departementet kan i forskrift gi utfyllende bestemmelser om krav til læringsmiljøet. (3) Ved institusjonen skal det være et læringsmiljøutvalg som skal bidra til at bestemmelsene i første og annet ledd blir gjennomført. Utvalget skal delta i planleggingen av tiltak vedrørende læringsmiljø, og nøye følge utviklingen i spørsmål som angår studentenes sikkerhet og velferd. Styret kan tillegge utvalget også andre oppgaver. Læringsmiljøutvalget skal holdes orientert om klager som institusjonen mottar fra studenter vedrørende læringsmiljøet. Læringsmiljøutvalget kan gi uttalelser om disse forholdene. Læringsmiljøutvalget skal gjøres kjent med pålegg og andre enkeltvedtak som Arbeidstilsynet treffer. Læringsmiljøutvalget rapporterer direkte til styret, og skal hvert år avgi rapport om institusjonens arbeid med læringsmiljø. Studentene og 8

83 81 institusjonen skal ha like mange representanter hver i utvalget. Utvalget velger hvert år leder vekselvis blant institusjonens og studentenes representanter. (4) Institusjonens arbeid med læringsmiljøet skal dokumenteres og inngå som en del av institusjonens interne system for kvalitetssikring etter 1-6. (5) Institusjonen skal, så langt det er mulig og rimelig, legge studiesituasjonen til rette for studenter med særskilte behov. Tilretteleggingen må ikke føre til en reduksjon av de faglige krav som stilles ved det enkelte studium. (6) Arbeidstilsynet fører tilsyn med at kravene i annet ledd overholdes. Arbeidsmiljøloven kapittel 18 om tilsyn og tvangsmidler mv. gjelder tilsvarende så langt det passer. Departementet kan gi forskrift med utfyllende bestemmelser om tilsyn og tvangsmidler for å fremme overholdelse av denne paragraf. Læringsmiljø berøres også av andre lovverk, men UHL 4-3 er den mest vesentlige bestemmelsen Premisser for tolking og forståelse for bestemmelsen En lovbestemmelse skal som regel tolkes i lys av relevante rettskilder, slik som lovteksten, lovforarbeider, rettspraksis, praksis fra andre myndigheter, sedvane, juridisk teori og andre reelle hensyn. I dag finnes det ikke forskrift til bestemmelsen om læringsmiljø. Til tross for at det står «departementet kan gi forskrift med utfyllende bestemmelser om tilsyn og tvangsmidler for å fremme overholdelse av denne paragraf» (Stortinget, 2016). Desember 2016 tok NSO kontakt med Kunnskapsdepartementet (KD), og etterspurte forskrifter til loven. KDs svar var at de har bedt Universell (nærmere omtalt i 4.2.2) om å lage retningslinjer om tilrettelegging. Departementet håper på at retningslinjene blir formidlet til sektoren i Tolking av loven Universitets- og høyskoleloven 4-3 er en videreføring av den gamle universitets- og høyskoleloven av , og en presisering av bestemmelsen i privathøyskoleloven 10 f. I forarbeidene til loven blir det blant annet beskrevet hvordan bestemmelsen skal forstås. Det henvises til denne forståelsen under. 3. DE ANSVARLIGE I denne delen gjennomgås det hvem som er ansvarlig for læringsmiljøet på institusjonene, og hva lovverket krever av samarbeid mellom de ulike aktørene De ansvarlige for læringsmiljø på institusjonene Under den nåværende UHL er det institusjonens styre som er ansvarlig for læringsmiljøet ved institusjonen. Det er styrets ansvar for at institusjonen drives i overensstemmelse med de lover og forskrifter som gjelder. Det kommer frem av 9-1 nr. 1, andre setning, for statlige institusjoner, jf. 8-2 nr. 1 for private universiteter og høyskoler. Der står det at alle beslutninger treffes på styrets ansvar. Det er krav om at 9

84 alle styrer og utvalg på utdanningsinstitusjonene skal ha minimum 20 prosent studentrepresentasjon. Gjennom sin representasjon i styret og i læringsmiljøutvalget, kan studentene kreve at læringsmiljøansvaret blir fulgt opp (Utdannings- og forskningsdepartementet, 2002, p. 51). Under studentsamskipnadsloven 5, første avsnitt, har utdanningsinstitusjonen hovedansvar for studentenes læringsmiljø. Utdanningsinstitusjonens ledelse, sammen med studentsamskipnaden, skal legge forholdene til rette for et godt studentmiljø og arbeide for å bedre det helhetlige læringsmiljøet ved utdanningsinstitusjonen. Forskrift nr. 828/ til studentsamskipnadsloven utdyper ytterligere dette samarbeidet mellom studentsamskipnad og utdanningsinstitusjonen. Det står at studentsamskipnaden og tilknyttede utdanningsinstitusjoner skal samarbeide om velferdstilbud og læringsmiljø, men slik at begge parter har hovedansvar for sine områder slik de følger denne forskrift, studentsamskipnadsloven og universitets- og høyskoleloven. Det er studentsamskipnaden og de tilknyttede utdanningsinstitusjonene som fastsetter nærmere regler om ansvarsfordelingen mellom de tilknyttede utdanningsinstitusjonene og studentsamskipnaden. I studentsamskipnadsloven er det et krav om å avtale faste møter mellom ledelsene for utdanningsinstitusjonene og studentsamskipnaden. Dette skal ivareta samarbeidet på best mulig måte Fritak Etter studentsamskipnadsloven 4, første avsnitt, er det krav om at institusjoner under UHL skal være tilknyttet en studentsamskipnad, men Kunnskapsdepartementet kan, i medhold av andre avsnitt, gi fritak fra kravet om tilknytning til en studentsamskipnad for institusjoner som var omfattet av UHL før 1. august 2008, når institusjonen har andre tilfredsstillende velferdsordninger og hensynet til studentsamskipnadsstrukturen tilsier det Læringsmiljøutvalg UHL 4-3, tredje ledd, sier at utdanningsinstitusjonene må opprette et læringsmiljøutvalg (LMU) som skal delta i planleggingen av læringsmiljø og sikre at lovens bestemmelser om læringsmiljø blir holdt. LMU-ene er rådgivende organer som ikke fatter vedtak på vegne av institusjonene. Likevel skal de involveres i læringsmiljøarbeidet og følge utviklingen i spørsmål som angår studentenes sikkerhet og velferd. LMU-ene skal holdes orientert om klager som institusjonen mottar fra studenter vedrørende læringsmiljøet. LMU-ene kan gi uttalelser om disse forholdene. LMU-ene skal gjøres kjent med pålegg og andre enkeltvedtak som Arbeidstilsynet treffer. LMU-ene rapporterer direkte til styret, og skal hvert år avgi rapport om institusjonens arbeid med læringsmiljø. LMU skal ha like mange ansatte som studenter representert. Annethvert år skal leder for LMU være en student. NSO gjennomførte i 2016 en undersøke for å kartlegge hvordan de ulike læringsmiljøutvalgene fungerte, og om de oppfylte målet i UHL. Læringsmiljøpolitisk 82 10

85 komite utarbeidet en høring som ble sendt til institusjonene. Resultatet av høringsrunden ble brukt til å utarbeide en rapport som ble fremlagt for sentralstyret i NSO 9. desember I det følgende gjennomgås hovedfunnene i denne rapporten Rapport fra NSOs læringsmiljøpolitiske komite Høsten 2016 tok læringsmiljøpolitisk komite (LMPK) i NSO kontakt med LMU-ene tilknyttet studentdemokratiene med medlemskap i NSO. Målgruppen for undersøkelsen var studentrepresentanter i LMU. Formålet var å kartlegge arbeidet, oppgavene og rapporteringen som utvalgene gjorde i sitt arbeid med læringsmiljø. Blant annet ble disse spørsmålene stilt: 83 Hvordan er sammensetningen av medlemmer i læringsmiljøutvalget? Hvilke oppgaver har dere, og hvordan jobber dere med disse? Hvilke saker har vært viktige for dere som studenter det siste året i læringsmiljøutvalget? Hvordan fungerer rapporteringen til universitets- eller høgskolestyret? Konklusjonene fra undersøkelsen 1 var at det er stor variasjon i størrelsen på læringsmiljøutvalgene fra institusjon til institusjon. Det minste utvalget hadde ifølge komiteen fire representanter, mens det største hadde 16. Denne størrelsesforskjellen hadde ikke nødvendigvis en sammenheng med størrelsen på institusjonen. Læringsmiljøutvalgene hadde i gjennomsnitt åtte medlemmer. Blant de institusjonsansatte i læringsmiljøutvalgene er det i hovedsak medlemmer med lederroller, samt studieansvarlige, dekaner, prorektorer for utdanning eller lignende. Undersøkelsen viste også at det er svært ulik møtehyppighet fra institusjon til institusjon. Noen utvalg har møter hver måned, mens andre møttes ved behov. Det var ett tilfelle hvor læringsmiljøutvalget ikke hadde hatt møte på over et år. Det forekommer altså at institusjonen har oppnevnt et læringsmiljøutvalg, men uten at dette er aktivt. Når det kommer til hvilke oppgaver LMU-utvalgene utfører, kan det virke som det er stor variasjon mellom institusjonene. Det ser ut til at saker som angår det psykososiale- og det fysiske læringsmiljøet ofte blir behandlet lenger ned i systemet. Med andre ord er det mange læringsmiljøsaker som blir holdt utenfor LMU. Det levner derfor liten tvil om at det kan være saker som LMU burde behandlet, eller bli kjent med, men som ikke kommer frem til utvalget. Faren er at diskusjoner og avgjørelser tas uten at studentene nødvendigvis har hatt reell medvirkning, eller at læringsmiljøutvalgets myndighet i praksis er overdratt til andre personer eller enheter. I lovverket gis LMU myndighet til å rapportere direkte til styret ved institusjonen. Ifølge læringsmiljøpolitisk komite sin undersøkelse gjøres dette oftest gjennom en årlig rapport til styret. Det er grunn til å tro at dette ikke fungerer i henhold til lovens intensjon, i og

86 med at undersøkelsen viser at enkelte saker fra LMU går via andre innstillende organer eller myndighetspersoner. Dette viser at det ikke er en felles kultur på tvers av institusjonene for arbeidet til LMU, og det er store variasjoner i hvordan LMU fungerer. Dermed varierer det også i hvilken grad studentenes læringsmiljø blir ivaretatt på institusjonene. Det er også andre aktører som har tilknytning eller påvirkning på arbeidet med læringsmiljø. Dette gjennomgås i påfølgende underkapittel Andre aktører som er ansvarlige Nasjonal pådriver for tilgjengelighet i høyere utdanning (nå Universell) ble opprettet av Kunnskapsdepartementet i Universell jobber for å fremme et inkluderende læringsmiljø for studenter med funksjonsnedsettelser i høyere utdanning, og er en pådriver for universell utforming og læringsmiljøutvalgene (fra 2009) ved norske utdanningsinstitusjoner (Universell, 2016). I 2012 utarbeidet Universell, sammen med TNS Gallup, en læringsmiljøundersøkelse som ble tilbudt alle universiteter og høyskoler i Norge. Formålet var å gi institusjonene et felles verktøy for å få tilbakemeldinger på læringsmiljøet. Det ga også grunnlag for å sammenligne på tvers av institusjonene. Undersøkelsen ble gjennomført samme år ved syv ulike institusjoner. (Universell, 2013) Universell hadde en intensjon om å fortsette å tilby undersøkelsen til institusjonene også etter 2012, men fordi Studiebarometeret skulle omfatte tema som berører læringsmiljøspørsmål, besluttet Kunnskapsdepartementet at Universell ikke skulle ta initiativ til å gjennomføre nasjonale læringsmiljøundersøkelser i tillegg. Det er mange institusjoner som gjennomfører egne lokale undersøkelser og evalueringer av læringsmiljøet, men per i dag er Studiebarometeret den eneste felles, nasjonale undersøkelsen som også omtaler læringsmiljø. Universell foretok senest i 2015 en kartlegging av arbeidet til læringsmiljøutvalgene på de norske utdanningsinstitusjonene. 12 av 32 institusjoner oppga at LMU ikke hadde klart definerte roller og oppgaver (Universell, 2016). Dette funnet har likheter med NSO sine egne funn i 2016 i rapporten fra læringsmiljøpolitisk komite. Universell skriver videre at «når det gjelder UHL gir det utfordringer at lovens innretning i så stor grad bærer preg av å være skrevet i en annen tid, og den gir ikke svar på de mange av de sentrale endringer gjennom de senere år, som påvirker studentenes læringsmiljø.» (Universell, 2016) Universell har utarbeidet en håndbok til læringsmiljøutvalgene som inneholder veiledning og eksempler til arbeidet (Universell, 2014) Oppsummering 84 Dette kapitlet har redegjort for hvem som er ansvarlig for læringsmiljøet på institusjonene. I det påfølgende kapittelet gjennomgås innholdet i lovparagrafen. 12

87 85 13

88 4. LÆRINGSMIJØRETTIGHETER I dette kapittelet tolkes rettighetene i universitets- og høgskolelovens 4-3. Først gjennomgås definisjonen av læringsmiljø, deretter hva loven dekker av rettigheter. Til slutt pekes det på manglene i loven Definisjon av begrepet I UHL foreligger det ikke en definisjon av begrepet læringsmiljø. Imidlertid har Universell sammenfattet en definisjon med hjelp fra pedagoger på feltet. Deres definisjon er som følger: «Totaliteten av fysiske forhold, planer, lærestoff, læremidler, organisering av undervisningen, arbeidsformer, vurderingsformer, sosiale relasjoner og holdninger til læring altså alle faktorer som kan påvirke studentenes læring. Institusjonene har bare ansvar for de elementer som med rimelighet anses å være innenfor institusjonens kontrollsfære.» (Universell, 2014) Hva legges i begrepet «læringsmiljø»? Læringsmiljø omfatter alle faktorer som påvirker studenten i en studiesituasjon. Institusjonene er kun ansvarlig for de elementene av læringsmiljøet som med rimelighet kan anses å være innenfor utdanningsinstitusjonens kontrollsfære. Innholdet i kravet om «fullt forsvarlig» i læringsmiljø må fastsettes i lys av teknisk og sosial utvikling i samfunnet, og arten av det aktuelle studium og studieopplegg (Utdannings- og forskningsdepartementet, 2002, p. 51). Den språklig forståelsen tilsier at alt ved studentenes tilværelse som påvirker studentene kan anses å berøre læringsmiljøet. Med tanke på hvordan studieløpet er bygget, betyr det alt som berører studentenes miljø innenfor det psykiske, fysiske og digitale. Imidlertid begrenes ansvaret ved å sette inn begrepet «fullt forsvarlig» i forarbeidende. Det gis ikke ytterligere forklaringer på hva det betyr. Dermed er det uvisst hva studentene kan kreve av institusjonen, ettersom det er institusjonene selv som må vurdere hva de mener er «fullt forsvarlig». Denne ordlyden gir rom til at forskjellig institusjoner kan føre forskjellig praksis. Dermed blir graden av hva som anses som et forsvarlig læringsmiljø avhengig av institusjonen. Departementet har i en sak om tilrettelegging ved eksamen nylig (2016) uttalt at det er den enkelte utdanningsinstitusjon som har det faglige ansvaret for eksamener og prøver, og som selv velger hvilken eksamensform som skal nyttes. 2 Det ser ut til at loven er formulert på denne måten for at institusjonen selv kan vurdere hvordan en eksamen kan tilrettelegges uten at dette fører til en reduksjon av de faglige kravene som må stilles. 2 Dette er informert om gjennom en e-post NSO mottok

89 Dette er et fleksibelt regelverk som gir rom for at institusjonen kan ivareta enkelte students behov for tilrettelegging i eksamenssituasjonen. De faglige hensynene utdanningsinstitusjonen må ivareta for å sikre like vilkår til å dokumentere kunnskaper. Dette gir institusjonene spillerom til å praktisere loven slik de mener er best egnet for kvalitetssikrede tilbud og tjenester med utgangspunkt i studentenes reelle behov. Imidlertid stilles det krav til det fysiske læringsmiljøet Fysiske rettigheter 87 UHL 4-3 definerer noen krav som skal stilles til det fysiske arbeidsmiljøet. Kravene i bokstavene a-i er fastsatt som funksjonsbestemmelser. Dette innebærer at institusjonene skal finne hensiktsmessige og kostnadseffektive løsninger som tilfredsstiller lovens krav. Det kan gjøres lokale vurderinger av hva som er tilfredsstillende standarder ved det enkelte studiested og for det enkelte studium. 4-3, andre ledd, sier at institusjonene skal sikre at studentene er best mulig sikret mot skader på liv og helse. De fysiske forholdene og tilpasningene er viktig for alle studenter, og særlig for studenter med nedsatt funksjonsevne Studenter med nedsatt funksjonsevne 4-3 (5) sier at: Institusjonen skal, så langt det er mulig og rimelig, legge studiesituasjonen til rette for studenter med særskilte behov. Tilretteleggingen må ikke føre til en reduksjon av de faglige krav som stilles ved det enkelte studium. I formuleringen «så langt det er mulig og rimelig», ligger det ikke noen klare føringen for graden av tilrettelegging institusjonen er forpliktet til å gjennomføre. Den språklig forståelsen av lovteksten er ikke til hinder for at det skal tilrettelegges for studenter med særskilte behov, men det utdypes ikke på hvilken måte. Lovteksten setter heller ikke noen konkrete krav. Det betyr at lovgiveren har overlatt det til institusjonene selv å vurdere hva som er mulig og rimelig. Det er forsøkt å få et grundigere forståelse på rettspraksisen på dette området. I en e- post som NSO har mottatt fra Kunnskapsdepartementet, utdypes det på følgende måte: Høyere utdanning er et viktig virkemiddel for å sikre mennesker med nedsatt funksjonsevne mulighet til arbeid og aktiv samfunnsdeltakelse. Departementet understreker institusjonenes ansvar for et godt og inkluderende læringsmiljø av høy kvalitet for alle studenter. Dette er en del av institusjonenes arbeid med studiekvalitet. Alle universiteter og høyskoler må sikre at studenter med nedsatt funksjonsevne får kvalitetssikrede tilbud og tjenester med utgangspunkt i studentenes reelle behov. Lærestedene skal i tillegg ha handlingsplaner for universell utforming og individuell tilrettelegging. Det er handlingsplanene til den enkelte institusjonen som skal fylle tomrommet som ikke dekkes av loven. I denne sammenheng understrekes at alle studenter har en lovfestet rett til en utdanningsplan etter UHL 4-2. En slik plan sikrer et 15

90 tettere og mer forpliktende forhold mellom institusjonen og den enkelte student. Dette bidrar også til å bevisstgjøre institusjonen om sitt ansvar for å tilrettelegge studiesituasjonen for dem som har særskilte behov. Svaret viser at det gis mye fleksibilitet til institusjonene når det gjelder forståelsen av hva som er en mulig og rimelig grad at tilrettelegging. Imidlertid understrekes det at utdanningsinstitusjonene må sikre at studenter med nedsatt funksjonsevne skal få kvalitetssikrede tilbud og tjenester med utgangspunkt i studentenes reelle behov Manglene ved lovteksten De rettsoppfatningene som er kommet til uttrykk i institusjonenes forpliktelser, NOU-ene, forarbeidene, samt loven, underbygger at læringsmiljø er et viktig felt som institusjonene må prioritere. Imidlertid vanskeliggjøres dette når kravene er så vage som i dag. Ettersom formålet med læringsmiljøparagrafen i UHL er å sikre at studenter har krav knyttet til læringsmiljøet, bør loven tolkes utvidende. Det er uheldig for de som jobber med læringsmiljø at det ikke finnes nasjonale regler med utdypelser knyttet til læringsmiljøet. Universell sin kartlegging i 2013 viste at loven hovedsakelig vektlegger fysisk læringsmiljø, ønsker læringsmiljøutvalgene å innrette sitt arbeid mot både fysiske, psykososiale, organisatoriske og digitale forhold (Universell, 2014) Det psykososiale læringsmiljøet Loven sier ikke noe eksplisitt om det psykososiale miljøet, herunder mobbing og trakassering. NSO har snakket med studenter og studentombud som påpeker at dette er en mangel. Det har også vært medieoppslag som tilsier at studenter blir utsatt for både trakassering og mobbing. Et godt læringsmiljø krever et også et godt psykososialt miljø Det digitale læringsmiljøet Vår hverdag, og særlig akademia og høyere utdanning, blir mer preget av digitale medier og verktøy. I dag inngår ikke digitalt læringsmiljø i lovparagrafen Oppsummering 88 Dette kapitlet har vist at læringsmiljørettighetene i dag er upresise, ettersom loven ikke utdyper vilkårene i bestemmelsene. For å få ivareta studentenes rettigheter, må loven ha en definisjon av begrepet læringsmiljø, slik at de berørte aktørene får en felles forståelse av hva det innebærer. Lovverket må stille konkrete krav til det fysiske, psykososiale, digitale, organisatoriske og pedagogiske læringsmiljøet. Disse avklaringene er nødvendig for at institusjonene skal vite hvordan de skal oppfylle formålet med loven, og for at studentene skal vite hvilke plikter og rettigheter de har. 16

91 89 5. TILSYN - KONTROLLORGAN I dette kapitlet tolkes tilsynsfunksjonen i UHL 4-3, hvordan tilsynet av læringsmiljøet skal følges opp, og hvilke områder som er aktuelle for forbedringer Tilsyn Utdanningssektoren er gjenstand for flere former for kontroller og tilsyn. I dette kapitlet tar diskuteres tilsynene som er mest aktuelle for studentenes læringsmiljø. UHL 4-3 inkluderer både det psykiske og fysiske læringsmiljøet, men det er uklart hvor skillelinjen går mellom studentenes læringsmiljø og deres generelle arbeidsmiljø. Dokumentet definerer dette bredt, men i hovedsak ses det på kontrollorganene og tilsynsmyndighetene som har det overordnede ansvaret. Det er aktuelt også å føre tilsyn med digitale plattformer og læringsverktøy, ettersom studiehverdagen preges stadig mer av IKT Arbeidstilsynet Det er Arbeidstilsynet som har ansvaret for å føre tilsyn med de forholdene som er nevnt i UHL 4-3 annet ledd, jf. sjette ledd. Arbeidsmiljølovens kapittel om tilsyn og tvangsmidler gjelder tilsvarende så langt det passer. Dette betyr at Arbeidstilsynets rett til innsyn, og til å fatte beslutninger, i praksis omfatter de samme juridiske virkemidler og tvangsmidler som ved tilsyn med arbeidstakere etter arbeidsmiljøloven. Studentenes læringsmiljø skilles fra en arbeidstakers arbeidsmiljø på flere punkter. Der arbeidsmiljøloven spesifiserer krav til det psykososiale arbeidsmiljøet, og stiller tydelig krav til det fysiske arbeidsmiljøet, er UHL svært begrenset på dette punktet med tanke på læringsmiljø. I UHL 4-3 (2) omfatter utformingen av læringsmiljøet hovedsakelig rene fysiske aspekter ved universell utforming, forhindring av skade og ulykker, samt at lokalene er dimensjonert for virksomheten som drives ved en utdanningsinstitusjon. Det settes få tydelige krav til det psykososiale læringsmiljøet. Fordi det ikke foreligger forskrifter for studentenes læringsmiljø og det ikke finnes verken lovtekst eller nasjonale retningslinjer som regulerer de psykososiale aspektene ved studentenes arbeidsmiljø begrenser dette Arbeidstilsynets faktiske kontroll av studentenes arbeidsmiljø til de fysiske aspektene. Dette til tross for at Arbeidstilsynet, i henhold til loven, også skal føre tilsyn også med det psykososiale læringsmiljøet. NSO var i kontakt med Arbeidstilsynet i 2016 for å finne ut hvordan Arbeidstilsynet følger opp 4-3 (6). Tilbakemeldingen tyder klart på at det er gjennomført få eller ingen tilsyn som eller kontroller spesifikt går på læringsmiljø. De tilsynene som gjennomføres tar for seg de samme aspektene som gjelder for de ansatte ved utdanningsinstitusjonen. Ved de tilsynsrundene som har vært gjennomført, har studentene heller ikke vært representert. Loven krever at læringsmiljøutvalgene, hvor studentene er representert, 17

92 skal gjøres kjent med tilsyn fra Arbeidstilsynet. Læringsmiljøutvalgene blir dermed den eneste kanalen studentene har for å uttale seg om forholdene som Arbeidstilsynet fører tilsyn med. Studentene får ikke nødvendigvis mulighet til å blir hørt før eller under tilsynsrundene. Av andre tilsynsorganer for høyere utdanning, er tilsynet som gjennomføres av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) det mest omfattende NOKUT Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) er et faglig og uavhengig organ som er underlagt Kunnskapsdepartementet. Tilsynet til NOKUT har som hovedformål å sikre og bidra til å utvikle kvalitet i høyere utdanning og fagskoleutdanning. Dette gjøres blant annet gjennom evaluering av institusjoners arbeid med kvalitet og kvalitetssikringssystemer gjennom ulike former for tilsyn. Det drives også kontinuerlig veiledning og evaluering av ulike deler av institusjonens arbeid med kvalitet. Denne delen av NOKUT sin virksomhet kan sammenlignes med Arbeidstilsynets kontroll av studentenes læringsmiljø, selv om det er ulike tilsyn med ulike formål og metoder. NOKUT og Arbeidstilsynet har ikke de samme sanksjonsmulighetene. Den ytterste konsekvens av mislighold med kvalitetsarbeidet, er at institusjonsakkrediteringen kan trekkes tilbake av NOKUT: NOKUT sine tilsyn med kvalitet gjøres gjennom en tilsynsmodell som seneste ble revidert i februar Det har blitt ført inn i denne at institusjonens arbeid med læringsmiljø skal bli inkludert som en del av kvalitetsarbeidet. Det føres imidlertid ikke tilsyn med selve læringsmiljøet, bare utdanningsinstitusjonenes systemer for å jobbe med læringsmiljø. Det legges til grunn at høy kvalitet i utdanningen krever at institusjonens arbeid med læringsmiljø er tilfredsstillende. Det er positivt at læringsmiljø ses i tydelig sammenheng med institusjonenes arbeid med kvalitet i utdanningen, og at NOKUT følger opp institusjonenes læringsmiljøarbeid Difi I Prop. 81 L ( ) foreslår Barne- og likestillingsdepartementet kravene om universell utforming av IKT, i ny likestillings- og diskrimineringslov, skal utvides til å omfatte opplæring og utdanning inkludert digitale læremidler. Departementet foreslår videre at Direktoratet for forvaltning av IKT (Difi) fortsatt skal ha håndheve bestemmelsene om universell utforming av IKT. Det innebærer å føre tilsyn og eventuell iverksetting av tiltak (Barne- og likestillingsdepartementet, 2017) Oppsummering 90 For å sikre at institusjonene følger opp sitt ansvar for læringsmiljøet, må det føres tilsyn. 4-3 (6) legger tilsynsansvaret på Arbeidstilsynet, men vår erfaring tilsier at det i praksis ikke føres annet tilsyn med læringsmiljøet enn de aspektene som uansett er omfattet av tilsynet med de ansattes arbeidsmiljø. Det må føres tilsyn, og studentene må være representert i tilsynsarbeidet. Difi er en et aktuelt tilsynsorgan når det gjelder universell 18

93 utforming av IKT i høyere utdanning. Det er positivt at også NOKUT fører tilsyn med institusjonenes læringsmiljøarbeid

94 6. DAGENS LÆRINGSMILJØVERN FOR STUDENTER I læringsmiljødebatten er det vanlig å trekke frem ulikhetene mellom rettighetene arbeidstakere har gjennom arbeidsmiljøloven, og hvilke lovfestede rettigheter studentene har i universitets- og høyskolelovens 4-3 om læringsmiljø. Arbeidsmiljøloven (AML) omtaler langt mer om arbeidstakerne sitt vern enn det UHL gjør om studentene sitt vern. Derfor sammenlignes dette kapittelet læringsmiljøparagrafen i universitets- og høyskoleloven og arbeidsmiljøloven Studenter og arbeidsmiljøloven AML 1-6 sier at studenter også er berørt av lovens bestemmelser for helse, miljø og sikkerhet (HMS) (Stortinget, 2015): 1-6. Personer som ikke er arbeidstakere (1) Følgende personer anses som arbeidstakere i forhold til lovens regler om helse, miljø og sikkerhet når de utfører arbeid i virksomhet som går inn under loven: a) elever ved institusjoner som har undervisning eller forskning som formål, [ ] f) personer som i opplæringsøyemed eller i forbindelse med arbeidsrettede tiltak utplasseres i virksomheter uten å være arbeidstakere Det er derfor ikke fastsatt egne bestemmelser om slike forhold i UHR. Utover 1-6 er det ikke andre bestemmelser i AML som direkte berører studenter Forskjeller fra arbeidsmiljøloven og læringsmiljølovverket Mens arbeidsmiljøloven skal ivareta arbeidstakers rettigheter og plikter overfor en arbeidsgiver, har ikke en student og utdanningsinstitusjonen det samme forholdet. I motsetning til et arbeidsgiver-/arbeidstakerforhold, foreligger det ingen lønn eller arbeidsavtale. Studentene har ikke plikt til å utføre et arbeid for institusjonene, og institusjonene har ikke instruksjonsmyndighet overfor studentene. 92 Studentene kan ikke kreve de samme individuelle tilpasninger som en arbeidstaker har krav på etter arbeidsmiljøloven. En student har for eksempel ikke i medhold av denne bestemmelsen krav på egen lesesalsplass. Dette har bakgrunn i den grunnleggende forskjellen i relasjonen mellom student og utdanningsinstitusjon på den ene siden, og arbeidstaker og arbeidsgiver på den andre siden (Utdannings- og forskningsdepartementet, 2002, p. 51). Arbeidsmiljøloven er bygget opp rundt arbeidstaker og arbeidsgiver sine rettigheter. De fleste bestemmelsen i arbeidsmiljøloven er ikke uten videre overførbar til studenter og utdanningsinstitusjonene. Lovverket som spesifikt skal regulere studentenes læringsmiljø, og ikke en arbeidstakers arbeidsmiljø, må derfor omtales i et lovverk som er separat fra arbeidsmiljøloven. 20

95 6.3. Forsikring for studenter 93 Studenter ved offentlige institusjoner er ikke forsikret gjennom sitt studiested. De offentlige institusjonene har heller ikke anledning til å tegne private forsikringer på vegne av sine studenter, i og med at Staten er selvassurandør. Det innebærer at studenter ikke er sikret økonomisk dersom de skulle bli utsatt for en ulykke på studiestedet, utenfor undervisningsrommet. Dersom ulykken eller skaden skjer i under undervisning eller veiledning, har studenter yrkesskadedekning gjennom folketrygden. Dette forutsetter at studenten er medlem av folketrygden. Norske studenter som studerer i utlandet, og er medlem av folketrygden, har de samme rettighetene i Norge som hvis de studerte på en norsk utdanningsinstitusjon. Det samme gjelder dersom studenten deltar på en studietur eller ekskursjon i regi av institusjonen. Men dersom det inntreffer ulykker utenfor vanlig undervisning, for eksempel mellom forelesningene, er det ikke noen forsikring som dekker skaden. Dersom undervisningen foregår utenfor studiestedet gjelder de samme reglene, under forutsetning at studenten deltok i undervisning på tidspunktet skaden oppsto. Studenter som er i praksis på en arbeidsplass er omfattet av arbeidsmiljøloven og yrkesskadeforsikringsloven. Disse er å regne som arbeidstakere så lenge de oppholder seg på praksisstedet (Universitets- og høgskolerådet, 2012, p. 11). Lovverket må utarbeides slik at studenter får de samme rettighetene som statlige ansatte når det gjelder yrkesskade og yrkesskadeforsikring Sammendrag Arbeidsmiljøloven er utarbeidet for å ivareta arbeidstakernes rettigheter. Fordi studenter ikke er arbeidstakere, og utdanningsinstitusjonene ikke er deres arbeidsgivere, egner arbeidsmiljøloven seg ikke til å ivareta studentenes læringsmiljø. Det er likevel rom for en tettere kobling mellom institusjonenes arbeid for å fremme et godt arbeidsmiljø, og arbeidet med å fremme et godt læringsmiljø. Det fysiske arbeidsmiljøet, læringsmidler, tilsyn, kvalitetssikringssystemer og varslingssystemer er ofte sammenfallende både for studenter og ansatte. Studenter er ikke forsikret på samme måte som arbeidstakere, og har dermed et svakere rettsvern dersom ulykker skulle inntreffe. 21

96 DEL III STYRKNING AV LOVVERKET På bakgrunn av utredningen fra de foregående delene, fremmes det i denne delen konkrete endringsforslag til lovverket FORSLAG FOR Å STYRKE LOVVERKET Dette dokumentet forslår et klarere lovverk, med presise definisjoner, krav og utdypelser, slik at lovverket blir mer anvendelig for alle som berøres av det. Videre er det et ønske at lovverket bidrar til ansvarliggjøring, for å sikre at læringsmiljøet blir godt ivaretatt av alle utdanningsinstitusjoner. Det krever blant annet at rettighetene utdypes, samt at oppgavene og ansvaret til styret, institusjonene og studentene tydeliggjøres. I det følgende gås det gjennom konkrete forslag som kan skape forutsigbarhet, og sikre gode fysiske, psykososiale, organisatoriske, digitale og pedagogiske rammer i studiesituasjonen. Kravene som stilles til læringsmiljøet skal være de samme, uavhengig av hvilken institusjon studentene er tilknyttet Læringsmiljøkapittel I dagens lovparagraf er det for mange vilkår i loven som er sammenfattet, uten at de er delt opp og diskutert hver for seg. Dette har ført til tolkningstvil. Det forslås derfor at dagens 4-3 i UHL utvides til et eget læringsmiljøkapitel, der hvert vilkår i loven konkretiseres. Loven må være klar i sin formulering, slik at det blir mest mulig lik praksis på tvers av utdanningsinstitusjonene. Loven må stille klare krav til hvordan læringsmiljørettighetene skal ivaretas. Det ønskes følgende punkter til det nye kapitelet: 1. Formålet med læringsmiljøet Under dette punktet bør loven formidle lovgivers hensikt og formålet med kapittelet. 2. Definisjon av begrepet Det finnes ikke en utdypende definisjon av begrepet læringsmiljø. Det anbefales at en klar definisjon innføres i loven. Aspekter ved det fysiske, kvaliteten i utdanning, universell utforming, tilrettelegging, varierte studieformer, det psykososiale og det digitale læringsmiljøet må inkluderes. 3. Generelle krav til institusjonen Det er per i dag utdanningsinstitusjonene, representert ved styret, som har det overordnet ansvaret for læringsmiljøet. Det bør forbli slik. 22

97 Det oppfordres til faste nasjonale retningslinjer som sikrer mer lik praksis mellom institusjonene. 4. Styrets ansvar Loven må gi institusjonene aktivitetsplikt for å fremme et godt læringsmiljø. Det må kreves at institusjonene jobber aktivt, målrettet og planmessig for å oppnå dette. Det skal være et krav at styrene på alle institusjoner vedtar årlige handlingsplaner for læringsmiljøet. Handlingsplanen skal være åpen og elektronisk tilgjengelig for publikum. I handlingsplanene må det tydelig klargjøres hva som er målet med handlingsplanen, hva tiltakene er, og når de skal gjennomføres. Styret må holdes fortløpende orientert om status for tiltakene i handlingsplanen. Læringsmiljø skal være et fast punkt på styrene sitt møte, der det fast diskuteres, rapporteres og vedtas hvordan læringsmiljøsakene skal følges opp. 5. Læringsmiljøutvalgenes sin rolle Læringsmiljøutvalget (LMU) skal ha et sentralt ansvar i å utarbeide og følge opp utdanningsinstitusjonens handlingsplaner for læringsmiljø. Det må videre lovfestes en definisjon av læringsmiljøutvalgenes rolle og handlingsrom. Dagens lov krever at læringsmiljøutvalgene skal holdes orientert om klager som institusjonen mottar på læringsmiljøet. Det er imidlertid varierte oppfatninger om hva slags typer klager som er å betrakte som en klage på læringsmiljøet. Enkelte institusjoner har ikke rutiner for å orientere læringsmiljøutvalget om klager. Derfor må institusjonene ha rutiner som sikrer at læringsmiljøutvalget blir orientert om alle klager og henvendelser som institusjonen mottar på læringsmiljøet. 6. Bevisstgjøring av ansvar i andre ledd For å ivareta et godt læringsmiljø må hele kjeden fra undervisere til studenter og helt opp til institusjonsledelsen være bevisstgjort og innforstått med sitt ansvar og plikt. 7. Studenters medvirkning Loven må presisere at studenter skal ha rett til medvirkning i aspekter som gjelder læringsmiljøet; fra planlegging til beslutning og gjennomføring. 95 Institusjonenes handlingsplaner for læringsmiljø skal ha bred forankring blant studentene på alle nivåer. Dette skal sørge for at arbeidet med læringsmiljø prioriteres på institutt/avdeling, fakultet og ledelsesnivå. 8. Samarbeid mellom arbeidsmiljøutvalg og læringsmiljøutvalg Selv om læringsmiljø og arbeidsmiljø ikke kan eller bør reguleres i det samme lovverket, er det rom for et samarbeid mellom lokale læringsmiljø- og arbeidsmiljøutvalget på en utdanningsinstitusjon. Ikke minst når det gjelder fysisk arbeidsmiljø, læringsmidler, tilsyn, kvalitetssikringssystemer og varslingssystemer, er det mye som berører både studenter og ansatte på institusjonene. 23

98 En måte å få til et slikt samarbeid, er at institusjonene jobber med arbeidsmiljø og læringsmiljø gjennom det samme planverket. Både læringsmiljøutvalget og arbeidsmiljøutvalget må jobbe sammen om utformingen og oppfølgingen av disse planene. Planene må vedtas av styret, og utvalgene må rapportere om status. 9. Systematisk arbeid Det er behov for systematisk å bevisstgjøre styrene og læringsmiljøutvalgene om deres ansvar, handlingsrom og plikt til å sikre at alle studenter har et godt læringsmiljø. Det må gjennomføres faste møter for kompetanseheving og erfaringsutveksling. 10. Det fysiske læringsmiljøet Lovverket må konkretisere hva som kreves av institusjonen når det gjelder det fysiske læringsmiljøet. Lovverket må sikre at alle studenter, inkludert de med nedsatt funksjonsevne, får kvalitetssikrede tilbud og tjenester med utgangspunkt i studentenes reelle behov. Studenter skal ha krav på individuell tilpasning uavhengig av funksjonsevne, på lik linje med det arbeidstakere har krav på. Lovverket skal sikre at alle studenter har det samme tilbudet, og muligheten, til å ta høyere utdanning, uavhengig av studiested og bosted. Lovteksten bør harmonisere med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (DTL) når det gjelder tilrettelegging. Lovverket må konkretisere hva som ligger i betegnelsen «så langt det er mulig og rimelig» for hva som kreves av institusjonen. 11. Det psykiske og psykososiale læringsmiljøet Lovverket må tydelig beskrive hva studentene har krav på også når det kommer til det psykiske og psykososiale læringsmiljøet. Arbeidet med det psykososiale læringsmiljøet skal legges til rette slik at studentenes integritet og verdighet blir ivaretatt. Studenters skal ikke utsettes for diskriminering, trakassering, forskjellsbehandling, mobbing eller noen former for vold eller trusler. 12. Det digitale læringsmiljøet Her skal det redegjøres for hvordan det skal tas hensyn til læringsmiljø i digitale medier og verktøy. 13. Forsikring Studenter må få de samme rettighetene som statlige ansatte med tanke på yrkesskade og yrkesskadeforsikring. 14. Studentombud Alle studenter i Norge skal ha lovfestet tilgang på et studentombud. Dette har ikke samme rolle som et verneombud, og disse to rollene må ikke blandes

99 Studentombudet skal være en uavhengig aktør med juridisk kompetanse, og skal selv kunne melde inn saker til institusjonsstyrene og andre relevante myndigheter. Studentombudet kan bistå studenter i en rekke former for saker som oppstår i forbindelse med studiesituasjonen. Som oftest er dette klagesaker, hjelp til å orientere studentene om deres rettigheter i et bredt spektrum av saker, gi rådgivning om hvilken instans en sak bør fremmes, eller i saker som angår ubehagelige hendelser eller avvik på institusjonen. 15. Universell utforming Lovverket må stille konkrete krav til utdanningsinstitusjonene om å følge prinsippene om universell utforming både når det gjelder fysiske, psykososiale, digitale, organisatoriske og pedagogiske rammer i studiesituasjonen. Studentene skal ha gode studentarbeidsplasser på institusjonen. Alle studenter skal ha tilgang på nødvendige spesialrom. Teknisk utstyr som brukes til undervisning må holde høy standard og være oppdatert. I institusjonene sine planleggings- og anbudsprosesser skal universell utforming være et tungtveiende kriterium. Verneombudet skal bidra med dette arbeidet. 16. Individuelle tilpasninger Studenter har forskjellig forutsetninger. Derfor må lovverket kreve tilpasninger for studenter etter individuelle behov, herunder de med særskilte behov. Det må også gis noen retningslinjer på hvem som inkluderes i begrepet «særskilte behov». Institusjonene skal foreta individuelle tilpasninger for studenter på lik linje som en arbeidstaker har krav på etter Arbeidsmiljøloven. Alle studenter skal ha det samme tilbudet, som skal være kvalitetssikret, uavhengig av studiested og bosted. Det skal stille nasjonale krav til grad av tilretting, og kravene skal være like på tvers av utdanningsinstitusjonene. 17. Kontrollorgan Lovverket må kreve at det finnes et selvstendig kontrollorgan som tilrettelegger for varsling for studenter. Systemet må ha klare regler og rutiner. 97 Det skal foreligge nasjonale retningslinjer på hvordan institusjonene sikrer både rett til vern og håndteringsmekanismer dersom slike tilfeller av mobbing, trakassering og annen utilbørlig opptreden skulle skje. 18. Rapporteringssystem og håndtering av avvik Lovverket må stille krav til utdanningsinstitusjonene om at det finnes et varslingssystem for avvik. Varslingsmulighetene skal være lett tilgjengelig på utdanningsinstitusjonenes nettsider, og enkelt for studentene å bruke. Meldingene skal samles av et uavhengig kontrollorgan som skal iverksette tiltak for å imøtekomme avvikene. Det må være klare regler og rutiner for oppfølging. 25

100 19. Vern mot gjengjeldelse ved varsling Studenter skal sikres mot gjengjeldelse dersom de varsler om kritikkverdige forhold ved institusjonen, med like rettigheter som arbeidstakere har gjennom arbeidsmiljøloven. Dette skal garantere at studenter ikke opplever gjengjeldelse for eksempel fra ansatte ved institusjonene, andre studenter eller utenforstående som følge av en varsling om kritikkverdige forhold eller opplevelser. I dag har ikke studenter denne rettigheten, og det er avgjørende at studenter kan varsle uten å oppleve gjengjeldelser som følge av varslingen. 20. Tilsyn Tilsyn med læringsmiljøet på utdanningsinstitusjonene må gjennomføres. Det må stilles tydelige krav til tilsynet, og utarbeides nasjonale retningslinjer. Arbeidstilsynet Arbeidstilsynet bør fortsette å ha hovedansvaret for tilsyn med studentenes læringsmiljø. For at Arbeidstilsynet skal kunne føre tilstrekkelig kontroll med læringsmiljø, må det tydeligere spesifiseres hva som er gjenstand for tilsyn som utelukkende gjelder studentenes arbeidsmiljø, deres rettigheter og representasjon og deres psykososiale velferd på studiestedet. Det må settes minstekrav til de psykososiale aspektene ved læringsmiljøet. Det må også utarbeides en tilsynshåndsbok for læringsmiljø som spesifiserer hva som er gjenstand for kontroll, og hvordan denne kontrollen skal utøves. Arbeidstilsynet må få tilstrekkelig innføring om potensielle problemstillinger og avvik tilknyttet en utdanningssituasjon. Studentene må være representert når Arbeidstilsynet fører tilsyn ved høyere utdanningsinstitusjoner. Det bør også vurderes om man skal lov- eller forskriftsfeste at alle tilsyn fra Arbeidstilsynet må behandles av styret ved institusjonen, i og med at styret har det øverste ansvaret for studentenes læringsmiljø. NOKUT NOKUT skal fortsatt evaluere institusjonens arbeid med læringsmiljø som en del av tilsynsarbeidet med kvalitet i utdanningen. 98 Institusjonene må også ha en kultur som ser kvalitet og læringsmiljø i sammenheng, eksempelvis innen internasjonalisering, digitalt og universell utforming. Det er behov for at dette tydeliggjøres fra nasjonalt hold, eksempelvis gjennom forskrifter eller modeller for tilsyn. DIFI 26

101 Ettersom det digitale læringsmiljøet er av større relevans, må dette også føres tilsyn med. DIFI er et aktuelt organ for å føre tilsyn med IKT i utdanningen. 21. Verneombud for studenter Studenter skal ha det samme vernet for helse, miljø og sikkerhet som arbeidstakere. For å sikre dette skal studentene ha et verneombud. Verneombudet skal ha en ombudsfunksjon for helse, miljø og sikkerhet, og bør velges eller ansettes i et lønnet verv som ikke overlapper rollen til tillitsvalgte, studentdemokratier eller studentombudet. Verneombudet skal være representert når Arbeidstilsynet fører tilsyn med læringsmiljøet ved utdanningsinstitusjonen Forskrifter 99 I tillegg til et eget læringsmiljøkapittel, foreslås det at departementet utdyper bestemmelsene om læringsmiljø gjennom forskrift. Lovverket skal utvikle seg med resten av samfunnet. Det er klart at det blir tolkningstvil når forskjellige aktører skal definere loven etter hva de mener er «fullt forsvarlig» eller «rimelig» på deres institusjon. Loven får ikke den samme betydningen for alle, men den avhenger av hvem som tolker den. I 2014 konkluderte Universell med at institusjonene og utvalgene opplever utfordringer med å se alle oppgaver og roller klart (Universell, 2014). Det er behov for en forskrift som gjør disse oppgavene, rollene og innholdet i loven klarere. Forskriftene er også viktig for veiledning og utdyping av lovverket. Selv om det ikke vises i rettspraksis og forvaltningspraksis, er forskriftene en viktig del av lovverket som berører læringsmiljø. 27

102 KONKLUSJON AV UTREDNING Denne utredningen har analysert dagens lovverk som berører studentenes læringsmiljø. Utredningen har kommet frem til at dagens lovverk er for upresist, og det foreligger ikke ytterligere forskrifter som utdyper universitets- og høyskolelovens 4-3. Dette fører til at studentenes og utdanningsinstitusjonenes ansvar og rettigheter blir uklare. Til tross for kravene i UHL 4-3, læringsmiljøutvalgene (med lik representasjon av studenter og ansatte) og en tilsynsmyndighet som Arbeidstilsynet, er dagens lovverk uklart og mangelfullt. Arbeidstilsynet har tilsynelatende heller ikke ført tilsyn etter hjemmel i UHL. Dette krever en styrking av dagens lovverk. Dette foreslås gjennomført ved å utvide dagens 4-3 om læringsmiljø til et eget læringsmiljøkapitel i UHL, med tilhørende forskrift. Utredningen foreslår konkrete tiltak med hensikt å styrke lovverket. 28

103 101 DEL IV NY POLITKK FRA NSO OM LÆRINGSMILJØ I denne delen fremlegges det vedtatte politiske dokumentet som omhandler læringsmiljø. 9. POLITISK DOKUMENT FOR BEDRING AV STUDENTERS LÆRINGSMILJØ [settes inn etter vedtak på NSOs sentralstyremøte 6, mai 2017] 29

104 BIBLIOGRAFI Barne- og likestillingsdepartementet, Prop. 81 L ( ), Oslo: Barne- og likestillingsdepartementet. Bernt, J. F., Universitets- og høyskoleloven av med kommentar. 2. utgave. I: Bergen: Fagbokforlaget, pp Kirke- utdannings- og forskningsdepartementet, Ot.prp. nr. 85 ( ), Oslo: Kirkeutdannings- og forskningsdepartementet. Stortinget, Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven). Oslo: Arbeids- og sosialdepartementet. Stortinget, Lov om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven). Oslo: Stortinget. Universell, Læringsmiljøundersøkelser. [Internett] Available at: [Funnet April 2017]. Universell, Håndbok for studentenes arbeid i læringsmiljøutvalg, Trondheim: Universell. Universell, Kartlegging LMU-arbeid Trondheim: Universell. Universell, Kartlegging av arbeid i læringsmiljøutvalg (LMU) i høyere utdanning , Trondheim: Universell. Universell, Universell. [Internett] Available at: [Funnet April 2017]. Universitets- og høgskolerådet, Veiledning: Forsknings- og erstatningsrettslige sprøsmål vedrørende studenter i universitets- og høgskolesektoren, Oslo: Universitets- og høgskolerådet. Utdannings- og forskningsdepartementet, Ot.prp. nr. 40 ( ), Oslo: Utdannings- og forskningsdepartementet. 30

105 Sentralstyret Sakspapir 103 Møtedato Ansvarlig Arbeidsutvalget Saksnummer SST /17 Gjelder Politisk dokument om studenthelse Vedlegg til saken: 1. Forslag til politisk dokument om studenthelse 2. VLPKs utkast til politisk dokument om studenthelse 4 POLITISK DOKUMENT OM STUDENTHELSE 5 6 FORMÅL Vedta et politisk dokument med utfyllende politikk om studenthelse SAKSPRESENTASJON Norsk studentorganisasjon (NSO) har over lengre tid vært opptatt av studentenes helsesituasjon etter funnene i Studentenes Helse og Trivselsundersøkelse (SHoT). Landsmøtet gjorde i 2016 gjennom vedtak i handlingsplanen, og velferdspolitisk plattform, en bestilling av at studenthelsebegrepet skulle defineres. I arbeidet frem mot politisk dokument om studenthelse har velferds- og likestillingspolitisk komité (VLPK) hatt høringer internt i organisasjonen. Komiteen har undersøkt hvordan kommunene samarbeider med utdanningsinstitusjonene og studentsamskipnadene når de skal dimensjonere sine helsetilbud. VLPKs arbeid ble overlevert arbeidsutvalget (AU) i forkant av innstillingsprosessen til sentralstyremøte 6. AU føler at essensen i de politiske prioriteringene er ivaretatt i forslaget vi oversender sentralstyret for behandling. Arbeidsutvalget har vurdert det dit at vi ønsker et kort og konsist dokument, uten for mye beskrivelser slik at dokumentet står seg bedre over tid VURDERING Arbeidsutvalget har ikke ønsket å vedta statsbudsjettprioriteringer i dokumentet om studenthelse, men valgt å forholde oss overordnet til finansiering fra det offentlige, og arbeidsdelingen mellom det offentlige helsetilbudet og studenthelsetjenestene i studentsamskipnadene. Det er videre et viktig prinsipp at det er studentene og samskipnadene som best vet hvilke tiltak som trengs lokalt. VLPKs grunnarbeid er etter AUs vurdering grundig og godt gjennomført, og blir viktig i NSOs videre arbeid med studenthelse INNSTILLING Politisk dokument om studenthelse vedtas. SST /17 Politisk dokument om studenthelse 1 sider

106 104 SST /17 Politisk dokument om studenthelse vedlegg 1 1 VEDLEGG 1: FORSLAG TIL POLITISK DOKUMENT OM STUDENTHELSE POLITISK DOKUMENT OM STUDENTHELSE Innledning Dette dokument utdyper Norsk studentorganisasjons (NSO) politikk innenfor temaene studentvelferd og studenthelse. Studenthelse angår helserelevante aspekter knyttet til studenters livssituasjon, og hvordan denne livssituasjonen kan gjøre studenter spesielt utsatt for uhelse. Studentens livssituasjon er avhengig av gode lokale og regionale helsetilbud tilrettelagt for det lokale studentmiljøet, en velfungerende studentsamskipnad og en høyere utdanningsinstitusjon som sikrer et godt læringsmiljø. Studentenes levekår er en grunnleggende forutsetning for god studenthelse. Det er viktig at det tilrettelegges for gode levekårsforhold som bolig, økonomiske støtteordninger og fysiske og sosiale miljøer BEGREPET STUDENTHELSE God studenthelse er når studentene, gitt den særskilte livssituasjonen de er i, gis rom til å styrke sine evner og sin kapasitet til å mestre hverdagens og studentlivets vanskeligheter, utfordringer og krav. Undersøkelser viser at studentene som gruppe, sammenlignet med den øvrige befolkningen i samme aldersgruppe, er særlig utsatt for dårlig helse. Studenttilværelsen er en midlertidig tilværelse som blant annet innebærer overgangen fra å bo hjemme til å skulle klare seg alene, høyt arbeidspress og svak økonomi. Det må forskes videre på hvordan studenttilværelsen, med de utfordringer den medfører, forringer studentenes psykiske og fysiske helse TILTAK FOR Å BEDRE STUDENTHELSEN Helhetlig studenthelsetilbud For å bøte på studentenes helseutfordringer, er det nødvendig med et offentlig finansiert helsetilbud som er tilpasset og lett tilgjengelig for studenter. Studentvelferdstjenester skal være tjenester som er nødvendige, eller har sammenheng med et normalt studentliv etter den gjeldende levestandard. Formålet er å sikre studenter slike tjenester når tjenestene som tilbys på markedet enten er for dyre eller ikke finnes, eller når det eksisterende tilbudet ikke passer studentenes behov i henhold til mengde, kvalitet eller geografisk lokalisering. Det er kommunene som har det primære ansvaret for befolkningens generelle velferdstjenester. En del av studentsamskipnadenes tjenester er et supplement til de generelle tjenestene 1. For å sikre dette ma det utarbeides en bedre økonomisk og operativ arbeidsdeling mellom helseregionene, kommunene og studentsamskipnadene. 1 Forskrift til studentsamskipnader, merknad til 8 2 sider

107 NSO mener at det skal sikres offentlig finansiering av helsetjenestene i studentsamskipnadene, gjennom at helsepersonell ansettes i studentsamskipnadene på grunnlag av stillingshjemler finansiert av helseregionene. Kommunene som er vertskap for høyere utdanningsinstitusjoner må ta høyde for studentmassen når de dimensjonerer deres helsetjenester. 3-1 i helse- og omsorgstjenesteloven gir kommunene ansvar for helsetilbudet for alle som oppholder seg i kommunen. Selv om studenter ikke melder flytting, er de avhengige av gode helseordninger både i hjem- og studiekommunen. Studentsamskipnadenes tjenester må få trygderefusjoner på lik linje med statlige tilbud. Forskning på studenters helse SHoT-undersøkelsen, levekårsundersøkelsen blant studenter og andre relevante undersøkelser som Eurostudent, med flere, gir et bilde av livssituasjonen til studentene. Undersøkelsene må, sammen med forskning på hvordan studenttilværelsen påvirker studentenes helse, benyttes aktivt i utarbeidelsen av politikken innenfor studentvelferd og utviklingen av velferdstjenester rettet mot studenter. NSO ønsker en nasjonal strategi som kartlegger nødvendige tiltak pa statlig og kommunalt niva. Strategien ma ogsa ta for seg ansvarsfordelingen pa forskjellige forvaltningsniva, med særlig oppmerksomhet pa hvilken rolle studentsamskipnadene kan ha som et supplement til det offentlige helsetilbudet. Dette gjelder spesielt arbeidet med forebygging, behandling og generell kompetanse på særlige utfordringer knyttet til studenttilværelsen. Forebyggende arbeid NSO krever mer forebyggende arbeid for å hindre at fremtidige studenter skal ha de samme helseutfordringene som dagens studenter, hvor 1/6 studenter er ensomme og 1/5 har alvorlige eller alvorlige og mange symptomplager på alvorlige psykiske lidelser. Tallene fra SHoT 2014 viser at deltakelse i fadderperioden er avgjørende for integreringen i studiemiljøet. Det er derfor spesielt viktig at studentene, i samarbeid med studentsamskipnadene og institusjonene, avholder inkluderende fadderperioder hvor alle har et relevant tilbud. NSO mener at utdanningsinstitusjonene må ta større ansvar for at studentene opplever, og blir inkludert i, et faglig- og sosialt fellesskap i studiene. Studentidrett, studentmedia og studentkultur er svært viktige deler av hverdagen for studenter, og har dermed stor betydning for fysisk og psykisk helse. Gode rammevilkår for organisasjoner innenfor disse tre områdene får ringvirkninger i et bredt spekter av studentmassen. Vedlegg 1 til sak SST /17: Forslag til politisk dokument om studenthelse side 2

108 106 SST /17 Politisk dokument om studenthelse vedlegg VEDLEGG 2: VLPKS UTKAST TIL POLITISK DOKUMENT OM STUDENTHELSE STUDENTHELSE POLITISK DOKUMENT Utformet av velferds- og likestillingspolitisk komité, 2016/2017. NSOs definisjon av begrepet studenthelse I arbeidet med å definere begrepet studenthelse har vi tatt utgangspunkt i Samskipnadsrådets rapport om studenthelse, innhenting av informasjon fra NSOs medlemmer og NSOs egen politikk. I denne definisjonen legges det vekt på tre ulike forhold i begrepet studenthelse. I første avsnitt ønsker man å forklare hva studenthelse er. Definisjonen sier videre noe om hvem som har ansvar i å tilrettelegge for en students mulighet til å utvikle seg selv, og forutsetninger for utvikling av de tiltakene som må til for å sikre en student gode levekår. Definisjon: Studenthelse er når studentene, gitt den særskilte livssituasjonen de er i, gis rom til å styrke sine evner og sin kapasitet til å mestre hverdagens og studentlivets vanskeligheter, utfordringer og krav. Studentens livssituasjon er avhengig av gode lokale og regionale helsetilbud tilrettelagt for det lokale studentmiljøet, en velfungerende samskipnad og en høyere utdanningsinstitusjon som sikrer et godt læringsmiljø. Studentenes levekår er en grunnleggende forutsetning for god studenthelse. Det er viktig at det tilrettelegges for gode levekårsforhold som bolig, økonomiske støtteordninger og fysiske og sosiale miljøer. Andre ordninger for skader, ulykker og rusmiddelbruk må sikres. Hvorfor studenthelse [ ][E]t helsetilbud til studenter skal fylle de samme krav som øvrige helsetjenester, både hva forsvarlighet, kvalitet, faglighet og tilgjengelighet angår. [1] Studenter er i en overgangsfase med de utfordringene det fører med seg, og de kan i tillegg ha en spesiell sårbarhet med de ytterligere krav til prestasjon og ytelse som ligger i studenttilværelsen. Overgangsproblematikken som preger studenters livssituasjon har stor betydning for studentenes helse og trivsel. Det må tilrettelegges for gode levekårsforhold for studenter. Bolig, økonomiske støtteordninger, fysiske og psykiske miljø, samt støtteordninger ved skade, ulykker og rusmiddelbruk, er viktige faktorer i dette arbeidet. Studentenes helse forverres av dårlig inneklima, statisk arbeid og et for dårlig helsetilbud. Man er i en økonomisk situasjon som ikke tillater rom for store utgifter til blant annet et sunnere kosthold, støtteapparater, fysioterapi, tannlege, osv. Studenter er en befolkningsgruppe med unike utfordringer innenfor psykisk og fysisk helse. Det er allikevel liten kompetanse på studenttilværelsen innenfor helsetjenestene. Mange studenter opplever at deres situasjon ikke blir møtt med forståelse fra helsepersonell, på grunn av tendensen til å rosemale studietiden, også kjent som nuddelromantikken. Når en ung student blir møtt med lite forståelse for en tung og ny hverdag med økonomisk press, får dette konsekvenser. 3 sider

109 Det offentlige har ansvaret for folkehelsen, og det er deres ansvar å kartlegge hvilke folkehelseutfordringer studentene står overfor, som en del av landets befolkning. Studentsamskipnadene har i oppdrag å ivareta studenters velferd, som et supplement til eksisterende offentlige helsetjenester. I dag fungerer samskipnadene som små velferdsstater i den store velferdsstaten, og de prøver å ivareta studentene med de midler de har studentenes midler. Kommuner og fylkeskommuner som huser høyere utdanningsinstitusjoner må ta ansvaret de har for å møte studenters utfordringer effektivt. Studenter omfattes på lik linje med andre innbyggere, alle som oppholder seg i kommunen, og har krav på nødvendig helsehjelp både når det gjelder primær- og spesialisthelsetjenester. Vertskommunene og fylkeskommunene har et særlig ansvar for å utbedre situasjonen lokalt, og helsedirektoratet har ansvar for å sette agendaen nasjonalt. NSO mener at for at Lov om folkehelsearbeid skal kunne nå sitt mål om å fremme folkehelse og bidra til å utjevne sosiale helseforskjeller, så må det settes et fokus på studenter som en pasient- /brukergruppe. Studenter som gruppe bør, både innenfor folkehelsen og helsetjenestene, møtes av helsepersonell som har kompetanse og kunnskap om deres livssituasjon og utfordringer. Studenter er ikke lengre elever, og man er heller ikke arbeidstakere, med de rettigheter som følger begge kategorier; Studenter har hverken krav på yrkesskadeforsikring eller ulykkesforsikring, og risikerer dermed å ende opp med minstepensjon dersom man blir syk eller skader seg i studiesammenheng og blir ufør. Gode velferdstilbud, deriblant et helhetlig helsetilbud, og et godt læringsmiljø er nødvendige virkemidler for å sikre at det er mulig å studere på heltid og fullføre på normert tid. RÅD OG TILTAK Helhetlig studenthelsetilbud: For å sikre at alle har like muligheter for deltakelse i høyere utdanning er det nødvendig med et offentlig finansiert helsetilbud som er tilpasset og lett tilgjengelig for studenter. Det må utarbeides en bedre økonomisk og operativ arbeidsdeling mellom helseregionene og samskipnadene. NSO mener at det skal sikres offentlig finansiering av helsetjenestene i studentsamskipnadene gjennom at helsepersonell ansettes på grunnlag av stillingshjemler. Studentsamskipnadene sine tjenester må få trygderefusjoner på lik linje med statlige tilbud. Det er også nødvendig å se studenthelsen i sammenheng med det totale utdanningsløpet. Gode helsetjenester for elever tidligere i utdanningsløpet forebygger studenters psykiske helseproblemer i høyere utdanning. Studenter som en pasient-/brukergruppe: NSO mener at de helsemessige forskjellene innen psykisk helse mellom studenter og befolkningen forøvrig skal ses på som sosialt betingede forskjeller. Studenter må samlet defineres som en sosioøkonomisk gruppering, og sosiale helseforskjeller mellom studenter og andre skal utifra dette ses på som en folkehelseutfordring. Denne utfordringen må møtes med den type tiltak som defineres i folkehelseloven. Fordi man i dag ikke har forskning på feltet vet man ikke hvilke konkrete konsekvenser et suboptimalt kosthold, en presset hverdag og statisk arbeid har på en studenthverdag. Studentene må komme gjennom studiene uten forverret helse. Kommuner med en høy andel studenter er nødt til å ha kompetanse på studenters helsesituasjon/hverdagsliv, for å bedre få forståelse for studenter som pasienter. Vedlegg 2 til sak SST /17: VLPKs utkast til politisk dokument om studenthelse side 2

110 Det offentlige er nødt til å ta konsekvensene av det studentlivet de legger til rette for, og studenter er nødt til å bli anerkjent som en pasient- og brukergruppe. Ivaretakelseav studenters psykiske helse: Tallene fra SHoT 2014 har økt betraktelig fra forrige SHoT, 2010, og vi ser i tillegg at studenters psykiske helse har forverret seg mer enn hos befolkningen forøvrig i samme aldersgruppe. NSO mener at dette er bekymringsverdig og at det er en utfordring man må ta på alvor. Utfordringen er todelt; man må ha gode forebyggende lavterskeltilbud for å hindre at et økende tall studenter får psykiske lidelser, og man trenger gode behandlingstilbud for dem som får eller har psykiske lidelser. Tannlege inn i helsetrygdeordningen: Mange studenter velger å ikke gå til tannlegen fordi det er for dyrt. Bare seks av ti studenter besøkte tannlegen det siste året. Rapporter har vist at dette skyldes dårlig økonomi og høye priser på tannhelsetilbud. Tannhelsebehandling for studenter bør være en del av allmennhelsen, og inkluderes i helsetrygdeordningen. Inntil dette er realisert bør det være 75 prosent rabatt på offentlig tannhelsebehandling for alle studenter uavhengig av alder, studiested og bosted. Studentsamskipnadene kan enten subsidiere tannhelsetjenester, eller ha refusjonsordninger for tannhelseutgifter. Økt tilskuddsordning: Det ble i statsbudsjettet for 2016 lagt til en tilskuddspost for å bedre studenters psykiske helse. Vi mener at denne typen tilskuddspost er et riktig og viktig tiltak for å bidra til en forbedret psykisk helse hos landets studenter. Norsk studentorganisasjon mener at denne potten kan økes betraktelig for å styrke innsatsen for å forbedre studentenes psykiske helse i fremtiden, derfor ønsker NSO at denne potten ligger på 30 millioner kroner. Utredning: For å oppnå en bedring av studenthelsen mener NSO at det må leveres en utredning om studenters psykiske og somatiske helsesituasjon. Utredningen må følges av en stortingsmelding som kartlegger nødvendige tiltak på statlig og kommunalt nivå. Meldingen må også ta for seg ansvarsfordelingen på forskjellige forvaltningsnivå, med særlig fokus på hvilken rolle studentsamskipnadene kan ha i arbeidet med forebygging, behandling og generell kompetanse. Norsk studentorganisasjon mener at: Studenthelse må defineres som et eget område innen folkehelsen Det må øremerkes midler til å forske på studenthelse Regjeringen må utrede studenthelse og levere en stortingsmelding Øke tilskuddsordningen for målrettede tiltak fra studentsamskipnader og læringsinstitusjoner i statsbudsjettets kap. 765 (per 2017) til 30 mill. kroner. Studenter må ha tilgang på et godt helsetilbud både på hjemstedet og på studiestedet Kommuner og fylkeskommuner må ta større ansvar for studenthelse Tannhelse må inn i helsetrygdeordningen [1] Samskipnadsrådet, Studentsamskipnadene i Norge, Rapport om studenthelse, s. 4, Oppsummering (2016) Vedlegg 2 til sak SST /17: VLPKs utkast til politisk dokument om studenthelse side 3

111 Sentralstyret Sakspapir Møtedato Ansvarlig Arbeidsutvalget Saksnummer SST /17 Gjelder Generaldebatt GENERALDEBATT 2 3 FORMÅL Diskutere aktuelle saker og ha en konstruktiv debatt SAKSPRESENTASJON I generaldebatten kan det løftes tema som står utenfor møteplanen, men som sentralstyret allikevel ønsker å diskutere VURDERING Arbeidsutvalget (AU) ønsker at sentralstyret (SST) på forhånd melder tema som ønskes diskutert under generaldebatten. Arbeidsutvalget har gitt medlemmene samme oppfordring for å ha en arena hvor de kan løfte tema som det er et ønske at sentralstyret diskuterer. Frist for å sende forslag er satt til 17. mai Forslag sendes til nso@student.no. Generaldebatten skal være en arena for å løfte nye tema som ikke har vært diskutert ellers i møtet. Arbeidsutvalget foreslår å prioritere tema som er meldt inn på forhånd. Ordstyrerne leder debatten. Arbeidsutvalget håper at sentralstyret vil benytte muligheten til å forberede seg godt, og ser frem til gode diskusjoner INNSTILLING Det fattes ikke vedtak i diskusjonssaker. SST /17 Generaldebatt 1 sider

112 Sentralstyret Sakspapir 110 Møtedato Ansvarlig Arbeidsutvalget Saksnummer SST /17 Gjelder Gjennomgang av politiske dokumenter 1 GJENNOMGANG AV POLITISKE DOKUMENTER FORMÅL En gjennomgang av Norsk studentorganisasjons (NSO) politiske dokumenter som ikke ble drøftet på sentralstyremøte 1 (SST1), samt ta en ny gjennomgang av politisk dokument om digitalisering. Hensikten er at sentralstyret (SST) skal vurdere om disse skal avvikles eller tas opp til revidering SAKSPRESENTASJON Per i dag har NSO ni politiske dokumenter som utdyper og supplerer øvrige dokumenter. Alle dokumentene ligger ute på student.no/dokumenter. Dokumentene er som følger: Politisk dokument om gratisprinsippet Politisk dokument om studiekvalitet Politisk dokument om styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren Politisk dokument om digitalisering av høyere utdanning Politisk dokument om samfunnsnytten av høyere utdanning Politisk dokument om nasjonale undersøkelser Politisk dokument om frafall i høyere utdanning Politisk dokument om skikkethet i høyere utdanning Boligpolitisk dokument På sentralstyremøte 1 (SST1) 1 hadde SST en gjennomgang og vurdering av dokumentene som på dette tidspunktet var gjenstand for revisjon eller avvikling. Fire av dokumentene var vedtatt av landsmøtet. Kontrollkomiteen (KK) sin konklusjon var derfor at disse fire dokumentene ikke kunne revideres eller avvikles av sentralstyret uten fullmakt fra landsmøtet (LM). På bakgrunn av dette sendte SST en sak til landsmøtet (LM7) for å be om fullmakt til å revidere/avvikle disse dokumentene. 2 Denne fullmakten innvilget. Det vil si at SST nå kan revidere/avvikle følgende dokumenter: 1) Politisk dokument om styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren, 2) politisk dokument om samfunnsnytten av høyere utdanning, 3) politisk dokument om nasjonale undersøkelser og 4) politisk dokument om frafall i høyere utdanning. Disse ønsker nå arbeidsutvalget (AU) at sentralstyret skal gjennomgå. I tillegg ønsker AU at SST skal ta en ny vurdering av politisk dokument om digitalisering. På SST1 ble det diskutert hva de politiske dokumentene skal være, inkludert dokumentenes utforming og innhold. Det var enighet om at de politiske dokumentene skulle inneholde konkrete tiltak, samt at NSO ikke burde ha samme politikk i flere ulike dokumenter. Bakgrunnen er at SST /17 Gjennomgang av politiske dokumenter 3 sider