Lyngen kommune. Møteinnkalling

Transkript

1 Lyngen kommune Møteinnkalling Utvalg: Lyngen Råd for folkehelse Møtested: Møterommet 1.etg, Rådhuset, Lyngseidet Dato: Tidspunkt: 09:00 Medlemmene innkalles med dette til møtet. Medlemmer som måtte ha gyldig forfall og/eller mulig inhabilitet, må muntlig melde fra om dette snarest, slik at varamedlem kan bli innkalt. De varamedlemmene som får tilsendt innkallingen, møter altså bare dersom de får særskilt innkalling. Egenmeldingsskjema finnes på vår hjemmeside under politikk/sakspapirer. De sakene som ikke er unntatt offentlighet er i tida fram til møtet utlagt med alle dokumenter til alminnelig ettersyn på Servicekontoret, kommunehuset. De medlemmene og eventuelle innkalte varamedlemmer som skal delta i behandlingen av saker som er unntatt offentlighet, kan få nærmere innsyn i disse (dersom de ikke følger denne innkallingen) ved henvendelse til Servicekontoret. Lyngen kommune, den Harald Haugen leder Inger-Helene B. Isaksen utvalgssekretær VEDLEGG: Saksutredningene 1

2 Kopi av innkallingen vedlagt saksutredningene sendes til orientering til: Vararepresentant for hver liste Rådmannen Økonomisjefen Næringssjefen Sektorleder teknisk drift Oppvekstsjefen Helse- og omsorgssjefen Ordfører (der ordfører ikke er medlem/varamedlem) Sendes på til: Kontrollutvalget (epost) Fagforbundet htv, 9060 Lyngseidet (Ikke saker unntatt offentlighet) Utdanningsforbundet htv, 9060 Lyngseidet (Ikke saker unntatt offentlighet) Pressen - legges ut på internett: Bladet Nordlys, postboks 2515, 9272 Tromsø. (Ikke saker unntatt offentlighet.) Framtid i Nord, postboks 102, 9069 Lyngseidet. (Ikke saker unntatt offentlighet.) NRK Troms, 9291 Tromsø. (Ikke saker unntatt offentlighet.) Biblioteket for utlegging til alminnelig innsyn. (Ikke saker unntatt offentlighet.) Kopi av innkallingen uten vedlegg: Kommunekassereren NB! De som mottar kopi av innkallingen (evt. m/vedlegg) møter kun etter eget ønske dersom de ikke blir innkalt særskilt. Evt. talerett er i hht. formannskapets/utvalgets arbeidsreglement (pkt. A, 4). 2

3 Saksliste Utv.saksnr Sakstittel U.Off Arkivsaksnr PS 10/17 Referatsaker RS 10/17 Protokoll fra møte i Råd for folkehelse /62 RS 11/17 Brev til landets kommuner og kommunale eldreråd - folkebibliotekene og eldres digitale deltakelse 2017/62 RS 12/17 "Turvenner" 2017/62 RS 13/17 Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold /62 RS 14/17 Hovedplan Vann og avløp - høring 2015/1688 PS 11/17 Årsmelding Råd for folkehelse Lyngen kommune 2017/62 PS 12/17 Informasjon om endringer i bostøttesystemet 2016/253 PS 13/17 Forskrift for tildeling av langtidsopphold i sykehjem i Lyngen kommune 2017/410 Daglig leder Steffen Einebakken Dreyer kommer ca kl for å informere om Lyngen Frivilligsentral. Leder teknisk sektor Kåre Fjellstad vil være tilstede og orientere om «Hovedplan vann og avløp», jfr RS 14/17. Boligkonsulent Kjell Nordli vil være tilstede og informere om endringer i bostøttesystemet, jfr RS 12/17. På slutten av møtet må Råd for folkehelse foreta den siste «finpussen» på programmet for fellesmøtet for eldrerådene i Nord-Troms som skal arrangeres i Lyngen

4 PS 10/17 Referatsaker 4

5 5

6 6

7 7

8 8

9 9

10 10

11 11

12 12

13 13

14 14

15 15

16 16

17 17

18 18

19 19

20 20

21 Fra: Lyngen Frivilligsentral Sendt: :52:55 Til: Lillian Larsen Kopi: Kjellaug Grønvoll; Harald Haugen Emne: RE: "Turvenner" Vedlegg: Turvenner.docx Hei! Vedlagt ligger litt stikkord fra dagens møte på rådhuset. Turvenner starter opp i mai Den :13, skrev Lillian Larsen: > Hei. > > Se e-postkorrespondanse. > > Vi har satt av tid til møte vedr. "Turvenn" > Fredag 28. april kl. 13:00 på rådhuset (møterommet i 1. etg.). > > Med på møtet blir Kjellaug Grønvoll, daglig leder i Frivilligsentralen > Steffen Dreyer, leder i Råd for folkehelse Harald Haugen og jeg som > sekretær i rådet. > > Dersom tidspunktet ikke passer for dere, er det fint om dere gir > beskjed slik at vi finner et annet tidspunkt. > > Med ønske om ei riktig god påske til dere! > > > Med vennlig hilsen > Lillian Larsen > Rådgiver > Tlf > > > > -----Original Message----- > From: Lillian Larsen > Sent: Friday, April 7, :44 PM > To: 'Lyngen Frivilligsentral' <post@lyngen.frivilligsentral.no>; > Inger-Helene Isaksen <Inger-Helene.Isaksen@lyngen.kommune.no> > Cc: Kjellaug Grønvoll <Kjellaug.Gronvoll@lyngen.kommune.no> > Subject: RE: "Turvenner" > > Hei. > > Lederen i Råd for folkehelse, Harald Haugen, var positiv til et slikt > møte. > > Jeg snakker med Kjellaug og koordinerer et møte etter påske. > > Vi kommer tilbake med info om tid og sted :-) > > God påske! > > > Med vennlig hilsen > Lillian Larsen > Rådgiver 21

22 > Tlf > > > > -----Original Message----- > From: Lyngen Frivilligsentral > Sent: Thursday, April 6, :44 PM > To: Inger-Helene Isaksen > Cc: Lillian Larsen Kjellaug > Grønvoll > Subject: Re: "Turvenner" > > Kjempebra tiltak! > La oss finne en gruppe som ønsker å ta et lite møte, så kobler vi litt > frivillige og pasienter. > Rett etter påske? > Koble meg gjerne på! > Veldig positivt innspill! > > Den :32, skrev Inger-Helene Isaksen: >> * >> Lyngen Råd for folkehelse hadde møte 3.april >> >> På dette møtet var beboerrepresentant ved Lyngstunet Laila Hamnvik >> tilstede og en diskuterte bla ordningen med «Turvenner». >> >> Råd for folkehelse lurer på om det er mulig å koble Frivilligsentralen >> på denne ordningen. Tidligere erfaringer med turvenner var veldig >> positiv. >> >> Med hilsen >> >> Inger-Helene B. Isaksen >> >> Konsulent >> >> Tlf > > > This has been scanned by the Symantec Security.cloud > service. > For more information please visit > -- Mvh Daglig Leder Steffen Dreyer Lyngen Frivilligsentral This has been scanned by the Symantec Security.cloud service. For more information please visit 22

23 Turvenner -Tidligere erfaringer er positiv. -Ansatte har ikke tid til å komme seg ut med pasienter. -Frivilligsentralen kan organisere -Inn mot Lyngstunet. - Generasjonstreff -Ungdomsrådet - Kobling på tvers av aldersgrupper. - El-sykkel kan brukes. - Registreringsskjema -Bygdelag engasjeres for hjemmeboende. -Innsats for andre Valgfag fra Skoleåret Veien videre. - Ungdomsrådet kobles til Lyngstunet. - Bygdelagene rundt omkring oppfordres til å ta eldre med på tur. Oppstart Mai Steffen tar kontakt. -Steffen snakker med Janne og Ingvild om kjernetid for turer. - Innføre samarbeid med Sanitetsforeningene om kløverturer på mandager. - Steffen lager registreringsskjema for Turvenner og publiserer og henger dette opp. - Råd for folkehelse stiller opp i avisen ilag med Frivilligsentralen for å fronte dette etterhvert. 23

24 Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold i korte trekk Sunt kosthold, måltidsglede og god helse for alle! 24

25 25 2

26 Det magiske måltidet Å spise handler om mer enn å stoppe den morske murringen i magen. God mat og gode måltider gjør at vi kan leke og lære. God mat og gode måltider gjør at vi kan løfte tungt og tenke hardt. God mat og gode måltider får mennesker til å trives sammen. Sliter dere med dårlig skolemiljø? La barna lage god mat og spise den sammen. Er sykefraværet høyt på arbeidsplassen din? Lag en hyggelig kantine som frister de ansatte til å sette seg ned med hverandre. Kommer folk langveisfra til møtet om de krevende problemstillingene? Server mat og drikke før diskusjonene begynner. Mangler beboerne på sykehjemmet matlyst når middagen blir servert? Vent med å servere den til de er sultne. God mat og gode måltider kommer ikke av seg selv. Derfor trenger vi en handlingsplan for bedre kosthold. Denne planen handler om næring og ernæring. Den handler om mat som er bra for kroppen og mat som er bra for kloden. Den handler om mat som svømmer, mat som flyr og mat som ikke gjør noen av delene. Den handler om å gjøre det litt lettere å velge sunt. Den handler om å gjøre det vi velger litt sunnere. Den handler om det magiske som skjer når vi setter oss ved bordet for å spise. I barnehagen. På skolen. På jobben. På sykehuset. På sykehjemmet. God mat og gode måltider løser ikke alle problemer. Men det gjør det lettere å løse dem. Og så stopper det den morske murringen i magen. Bent Høie Helse- og omsorgsminister Vidar Helgesen Klima- og miljøminister Per Sandberg Fiskeriminister Jon Georg Dale Landbruks- og matminister Torbjørn Røe Isaksen Kunnskapsminister Solveig Horne Barne- og likestillingsminister Per-Willy Amundsen Justis- og beredskapsminister Sylvi Listhaug Innvandrings- og integreringsminister 3 26

27 Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold handler om Måltidsglede, smak og sunt kosthold: Sunn mat er bra for fysisk og psykisk helse. Mat skaper glede gjennom gode smaker og fellesskap. Gode og enkle valg: Det skal være enkelt å velge sunn, god og rimelig mat i hverdagen. Kostholdet skal være bærekraftig og miljøvennlig. Kommunikasjon og kunnskap: Befolkningen skal få tydelig og enhetlig informasjon om mat, kosthold og helse. Mat, måltider og ernæring i helseog omsorgstjenesten: Mat er viktig hele livet for livskvalitet, for fysisk og psykisk helse og for evnen til å være aktiv i hverdagen. Forskning, utvikling og innovasjon: skal bidra til høy kvalitet i folkehelsearbeidet og i helsetjenesten. Kunnskap reduserer sosiale helseforskjeller og bidrar til bedre folkehelse. 4 27

28 Målet er sunt kosthold, måltidsglede og god helse for alle! Målene i Folkehelsemeldingen legges til grunn for Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold Norge skal være blant de tre landene i verden med høyest levealder Vi skal ha flere leveår med god helse og trivsel for alle Vi skal redusere sosiale helseforskjeller Vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen Mål for Handlingsplanen Et sunt og variert kosthold i hele befolkningen Legge til rette for å endre kosthold i tråd med myndighetenes råd Redusere sosiale forskjeller i kosthold Fremme utvikling av sunne og trygge matvarer Tilstrebe en helse- og miljøvennlig praksis i produksjon og forbruk av mat Styrke og kvalitetssikre mat-, måltidsog ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten Styrke kunnskap om og synliggjøre sammenhenger mellom kosthold og fysisk og psykisk helse Foto: Ørjan Bertelsen/ Norges sjømatråd 5 28

29 Vi skal nå FNs bærekraftsmål FNs 17 bærekraftsmål er en arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringer innen Nasjonal handlingsplan for kosthold skal bidra til å oppfylle målene. Disse tre målene er viktige for handlingsplanen Mål 2. Utrydde sult, oppnå matsikkerhet og bedre ernæring og fremme bærekraftig landbruk (inkludert fiskeri- og akvakulturnæringen) Mål 3. Sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder Mål 12. Sikre bærekraftige forbruksog produksjonsmønstre Les mer om FNs 17 bærekraftsmål: 6 29

30 Hvorfor trenger vi en handlingsplan for bedre kosthold? Sunn mat og måltider er viktig for god fysisk og psykisk helse, mens et usunt kosthold er blant de viktigste risikofaktorene for sykdom og tidlig død. Nytt i planen er at måltidet som møteplass for sosialt samspill og tilhørighet, trekkes frem som viktig i kostholdsarbeidet. Handlingsplanen skal bidra til et sunt kosthold og måltidsglede for alle. For å lykkes, er det nødvendig med innsats på tvers av sektorene. Offentlig, privat og frivillig sektor må samarbeide. En stor del av befolkningen følger ikke myndighetenes kostråd. Mange spiser for lite grove kornprodukter, grønnsaker, frukt og fisk, og mange får i seg for mye mettet fett, sukker og salt. En annen utfordring er de som spiser for lite, og er utsatt for feil- og underernæring, for eksempel kronisk syke og mange eldre. Usunt kosthold rammer sosialt ulikt og fører til sykdom og redusert livskvalitet. Sykdommer som type 2-diabetes, hjerteog karsykdommer, kroniske lungesykdommer og kreft (såkalte ikke-smittsomme sykdommer) er årsak til langt over halvparten av alle dødsfall som skjer før 75 år. Usunt kosthold er en av de viktigste risikofaktorene for å få disse sykdommene. Kosthold alene kan forklare 8000 dødsfall årlig. Hvis befolkningen følger nasjonale kostråd, kan kvinner og menn få to gode leveår ekstra, og samfunnet kan spare store summer. Tiltakene i planen retter seg dels mot befolkningen og dels mot den enkelte ved å tilrettelegge for gode og enkle valg. Barn, unge, barnefamilier og eldre får spesiell oppmerksomhet i planen. Departementene og etatene skal følge opp Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold Foto:

31 Nøkkeltall om norsk kosthold Grønnsaker, frukt og bær 34 prosent av menn og 41 prosent av kvinner følger kostrådene for mengde frukt og bær. 15 prosent av menn og 13 prosent av kvinner følger kostrådet for mengde grønnsaker. Grove kornvarer 25 prosent av voksne følger kostrådet for mengde fullkorn. Fisk 39 prosent av menn og 31 prosent av kvinner følger kostrådet for mengde fisk. 24 prosent av menn og 21 prosent av kvinner følger kostrådet for mengde fet fisk. Kjøtt 45 prosent av menn og 67 prosent av kvinner spiser anbefalt mengde rødt kjøtt. 25 prosent av menn spiser dobbelt så mye rødt kjøtt som anbefalt. Melk Inntaket av lett og mager melk har gått ned 15 prosent fra 2005 til Inntaket av ost har økt med over 7 prosent. Amming 95 prosent ammes ved 2 ukers alder, 81 prosent ved 4 måneder, 55 prosent ved 9 måneder og 35 prosent ved 12 måneders alder. Sukker 55 prosent av 9- og 13-åringer har et høyere sukkerinntak enn anbefalt. Over 20 prosent av voksne har et høyere inntak av sukker enn anbefalt. Mettet fett 85 prosent av 9- og 13-åringer har et høyere inntak av mettet fett enn anbefalt. Nærmere 80 prosent av voksne har et høyere inntak av mettet fett enn anbefalt. Salt Gjennomsnittlig inntak av salt i befolkningen er nesten det dobbelte av det anbefalte. Alkohol Alkoholinntaket bør ikke overstige 5 prosent av energiinntaket. Kilder: Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet Foto: foodiesfeed.com 8 31

32 Gode og enkle valg Det skal være enkelt å velge sunn, god og rimelig mat i hverdagen. Vi må jobbe sammen på tvers av sektorer og næringer for å føre kostholdet i en sunnere retning. Sammen kan myndigheter, private aktører og organisasjoner utgjøre en forskjell i kostholdet til folk flest. Helse- og omsorgsministeren samarbeider med mat- og drikkenæringen, og dagligvarebransjen for et bedre kosthold. Aktørene har signert en intensjonsavtale med konkrete mål for å redusere sukker, salt og mettet fett i maten. Les mer om næringslivsgruppen og intensjonsavtalen: KVANTITATIVE MÅL 2021 og indikatorer Se detaljer i vedlegg til nettversjon av handlingsplanen Befolkningsnivå Mål Utgangsnivå Nivå 2021 Økt andel har et kosthold i tråd med de enkelte av Helsedirektoratets kostråd Økning i andel Ulike behov for endringer avhengig av de ulike kostrådene Økt forbruk av: Grønnsaker Frukt og bær Fisk Grove kornvarer Redusert innhold i kosten av Tilsatt sukker Mettet fett Salt Spedbarn Økt andel spedbarn som fullammes ammes Barn og unge Redusert andel 15-åringer som: a) spiser godteri 5 ganger i uken eller mer b) drikker brus/leskedrikker med sukker 5 ganger i uken eller mer Økt andel 15-åringer som daglig (en eller flere ganger) spiser: a) grønnsaker b) frukt Økt andel unge (15-24 år) som spiser: a) fisk til middag minst én gang uken b) fiskepålegg minst tre ganger i uken Økt andel 15-åringer som spiser frokost daglig 20 % økt forbruk for hver av matvaregruppene Tilsatt sukker: 11 energiprosent 1 (E%) Mettet fett: 12 energiprosent 2 (E%) Salt: 22 % reduksjon (15 % innen 2018 og halvering på lengre sikt) 60% fullammes ved 4 md alder 25 % fullammes fram til 6 md alder 50 % ammes ved 12 md alder 50% reduksjon 3 50 % økning 3 20 % økning Engrostall 78 kg 90 kg 49 kg (hel, urenset) Mangler data 13 E% 14 E % ca 10 g/dag 44 % 17 % 35% a) 17 % b) 19% a) 32% b) 36% a) 71 b) 7 % (makrell i tomat) 94 kg 108 kg 59 kg ca 8g/dag a) 8,5 % b) 9,5 % a) 48 % b) 54% a) 85 % b) 9 % 30% økning 59 % 77 % Ingen økning i andel barn og unge med overvekt 0 9-åringer:15 % 17 åringer: 23 % Annet Økt andel som kjenner til kostrådene 80 % kjenner til kostrådene 46 % Økt andel som sier at Nøkkelhullet gjør 60 % «i ganske stor grad» eller «i 46 % det enklere for dem å velge sunnere svært stor grad» Økt andel som er opptatt av å 80 % er opptatt av at man skal 49 % redusere saltinntaket redusere saltinntaket Økt antall nøkkelhullsprodukter Årlig økning i antall nøkkelhullsprodukter 1419 (2016 tall) 1 Energiprosent: Andel av totalt energiinnhold i kosten fra de enkelte energigivende næringsstoffer (fett, protein, karbohydrat og alkohol) 2 Anbefalt maks 10 energiprosent 3 Snitt gutter og jenter 32 9

33 Små grep for et sunnere kosthold Det er ikke så vanskelig! Bare følg Helsedirektoratets kostråd: litt mer grove kornvarer litt mer frukt og grønt litt mer fisk litt mindre rødt kjøtt Les mer om små grep for et sunnere kosthold: Fiskesprell Fiskesprell er et nasjonalt kostholdsprogram for å få barn og unge til å spise mer sjømat. Sammen med ansatte i barnehage og skole jobbes det for gjøre sjømat til et naturlig valg. Les mer om Fiskesprell: Regjeringens tiltak En helhetlig og langsiktig intensjonsavtale med matvarebransjen Videreføre og videreutvikle saltpartnerskapet Redusere inntaket av mettet fett og sukker Videreføre og videreutvikle Nøkkelhullet som merkeordning Følge opp arbeidet relatert til markedsføring av mat og drikke til barn Fremme forbruk av grønnsaker og andre plantebaserte matvarer Fremme forbruk av fisk og sjømat i kostholdet Sikre at befolkningen har et tilfredsstillende inntak av jod og vitamin D Ernæringshensyn i anbud i helseforetakene og andre offentlige instanser Stimulere matproduksjon, produktutvikling og innovasjon Foto: Ørjan Bertelsen/Norges sjømatråd 10 33

34 Bærekraft Handlingsplanen skal bidra til å fremme en bærekraftig og miljøvennlig utvikling. Det handler om å ta vare på behovene til mennesker som lever i dag, uten å ødelegge mulighetene for generasjonene som kommer etter oss. Et kosthold med mer frukt og grønt, mer fisk og mindre kjøtt, vil være et mer klimavennlig kosthold. Samtidig handler det ikke bare om hva vi spiser, men også det vi ikke spiser opp. En tredel av maten som verden produser, blir aldri spist. Dette skyldes svinn i alle ledd fra produsenter til forbruker. Hvis vi klarer å redusere matsvinn, kan vi ha mat til alle uten å øke produksjonen. Det gir mindre press på klima og miljø. Myndigheter, produsenter, distributører og forbrukere må alle ta ansvar for en bærekraftig utvikling. Regjeringen vil følge opp arbeidet med bransjeavtalen for matsvinn. Regjeringen vil redusere utslipp av klimagasser fra jordbruket, øke lagring av karbon og gode klimatilpasninger og ivareta landbrukets areal og ressursgrunnlag. Vi skal videreføre bærekraftig forvaltning av havet gjennom kvotereguleringer, tekniske regler for fiske, strukturtiltak og internasjonalt samarbeid. Mat som er bra for kroppen, er bra for kloden! Helsedirektoratets kostråd bidrar til riktig retning for bærekraftig utvikling. Direktoratet vil vurdere behovet for å justere kostrådene for å ivareta bærekraftsperspektivet ytterligere

35 10 tips for å kaste mindre mat Planlegg innkjøpene dine og bruk handleliste Rydd i kjøleskapet, så du vet hva du har Oppbevar maten din riktig Husk at kjøleskapet skal holde mellom 2 4 grader Ikke kast mat selv om den har gått ut på dato. Sjekk om maten fremdeles er bra Avkjøl maten raskt, og frys eller legg i kjøleskapet det du har til overs Oppbevar rester i tette bokser Frys brød som ikke skal spises neste dag La torsdag være «restetorsdag». Bruk opp rester før du handler ny mat til helgen Flere tips for mindre matsvinn: Husk at slapp salat blir som ny etter et isbad, og at bløte tomater kan brukes i tomatsaus Foto: kaboopics.com 12 35

36 Måltidsglede, smak og sunt kosthold for alle Mat og måltider er viktig gjennom hele livet for barn og unge i barnehage, skole og fritidsordninger, for voksne på arbeidsplassen og for eldre i eget hjem eller i sykehjem. Næringsinnholdet i det vi spiser er selvfølgelig viktig, men like viktig er måltidet som møteplass for sosialt samspill og tilhørighet. Barn og unge er prioritert i det tiårige programmet for folkehelsearbeid i kommunene. Programmet skal styrke kommunenes arbeid med psykisk helse og livskvalitet. Helse- og omsorgsdepartementet, KS, Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet samarbeider om programmet. God mat og gode måltider har stor betydning for eldre menneskers livskvalitet og helse. Eldre mennesker er like forskjellige som andre, og de har ulike behov og ønsker for hva de liker å spise, når de vil spise og med hvem. Noen liker kjøttkaker og kumle, mens andre foretrekker curry eller boeuf bourguignon. Mange eldre ønsker å kombinere måltider med sosiale aktiviteter, også på tvers av generasjoner. Mat og måltider kan brukes som pedagogisk virkemiddel slik som i Ragnas Hage i Oslo og i Klokkergården kultur- og naturbarnehage i Drammen. Vil du lese mer? Regjeringens tiltak Fremme gode mat- og måltidsvaner i barnehagen Fremme gode måltider og matordninger i skole og skolefritidsordning Bidra til at helsemyndighetenes anbefaling om 20 minutters spisetid følges opp i skolen Mobilisere barn som endringsagenter for matglede og et sunt og bærekraftig kosthold Styrke praktiske ferdigheter Motivere til matglede og bedre matomsorg for eldre Inkludere mat og måltider i tiltak for å fremme sosialt fellesskap og forebygge ensomhet Sunne tilbud på arbeidsplassen og andre serveringssteder 13 36

37 Kommunikasjon og kunnskap Informasjons- og kommunikasjonsarbeid skal bidra til økt kunnskap i befolkningen om mat, kosthold og helse. Det er en sentral oppgave for helsemyndighetene å nå ut til hele befolkningen med tydelig, lettfattelig og enhetlig informasjon om kosthold og ernæring. Barn og unge og deler av innvandrerbefolkningen er utfordrende grupper å nå. For å nå ut til de som ikke aktivt oppsøker informasjon om kosthold og helse, er det nødvendig å se på nye metoder og kanaler innen kommunikasjon. Ung.no Ung.no er Norges største informasjonsside rettet mot ungdom, med mer enn brukere per måned. Ung.no er en lavterskel inngangsport til offentlige informasjonstjenester. Tjenesten driftes av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Nettsiden tilbyr kvalitetssikrede artikler og en anonymisert spørsmål- og svartjeneste som svarer på alt fra utdanningsvalg og førstegangstjeneste til rettigheter og forelskelse. Det er også et eget temaområde om mat og kosthold. Regjeringens tiltak Utvikle verktøy og ressurser til faget mat og helse i grunnskolen og bidra til bedre kompetanse hos lærerne som underviser i faget Videreføre og videreutvikle kommunikasjonssatingen «Små grep, stor forskjell» Videreutvikle kommunikasjon som støtter arbeidet med å gjøre sunne valg enkle Videreutvikle og distribuere eksisterende informasjonsmateriell om mat og ernæring som kommuner kan bruke i sitt arbeid med flyktninger og innvandrere Innføre selvforpleining og utarbeide kokebok som skal gi støtte til sunnere mat i fengsler 14 37

38 MiRA Ressurssenter for kvinner med minoritetsbakgrunn MiRA Ressurssenter for kvinner med minoritetsbakgrunn arrangerer kurs for mødre som læres opp til å bli veiledere for andre mødre i sine lokalmiljø. Kvinnene er selv med på å foreslå, utvikle og planlegge aktiviteter og temaer for kursene. Helse og kosthold inngår som et av hovedtemaene. I tillegg omhandler kursene barns rettigheter, forebygging av vold i nære relasjoner, rettigheter i arbeidslivet og fysisk trening. Kvinnene lærer hva ulike matvarer inneholder, hvordan gjøre sunne valg i hverdagen, om betydningen av å ta vare på seg selv i en hektisk hverdag og å mestre stress. Kantinekurs «Påfyll» Helsedirektoratet har utviklet kantinekurset Påfyll i samarbeid med opplysningskontorene i landbruket og Norges sjømatråd. Kurset er en kombinasjon av matlaging og teori og skal inspirere de som jobber i og med kantine eller matbod i ungdomsskolen, til å lage mer fristende og sunn mat til elevene. Helhetsperspektiv i måltider skal ivaretas, og særlig fremheves den viktige rollen kantineansatte har i det sosiale arbeidet på skolen. Det er laget et kurshefte med oppskrifter beregnet for skolekantiner. Videre skal e-læringsverktøy legges ut på nettsidene til Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet. Her kan du få tips om om hvordan du kan starte og drive en kantine og få masse innspill til menyer med sunne retter som inspirerer elevene til å kjøpe god og sunn mat Foto: kaboopics.com 15 38

39 Mat, måltider og ernæring i helse- og omsorgstjenesten Ernæring er en viktig del av behandlingen og oppfølgingen i hele helse- og omsorgstjenesten. Mat er viktig for livskvalitet, for fysisk og psykisk helse og for evnen til å være aktiv i hverdagen. Undernæring svekker motstandskraften, øker risikoen for komplikasjoner, forverrer fysisk og kognitiv funksjon og gir økt dødelighet. Godt ernæringsarbeid handler om interesse og kompetanse om kosthold, sunn mat og prioriteringer. Leve hele livet Vi skaper en kvalitetsreform for eldre For å sikre at eldre får dekket sine grunnleggende behov, blant annet til mat, aktivitet og fellesskap, vil regjeringen iverksette arbeidet med en reform. Formålet er flere gode leveår og mestring, samtidig som eldre er trygge på at de får riktig hjelp til å dekke helse- og sosialbehov til riktig tid. Mat og måltider vil være ett av fire hovedområder. Regjeringens tiltak Heve kompetanse om ernæring, mat og måltider i hele helse- og omsorgstjenesten bl.a. gjennom Kompetanseløft 2020 Følge opp arbeid med gode verktøy, faglige retningslinjer og kvalitetsindikatorer Implementere Nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring Fremme, støtte og beskytte amming, blant annet gjennom Morbarn-vennlig initiativ og Ammekyndig helsestasjon Følge opp arbeidet med en helhetlig ernæringsstrategi i helseforetakene Fremme godt arbeid med kosthold og ernæring i den kommunale helseog omsorgstjenesten Følge opp ernæringsarbeidet i tjenesten rettet mot mennesker med utviklingshemning Ivareta ernæringshensyn i helseog omsorgstjenester innen rus og psykisk helse Følge opp kostholdsområdet som en del av Nasjonal faglig retningslinje for tannhelsetjenester til barn og unge Foto: Helse- og omsorgsdepartementet 16 39

40 Oslo kommune: Mat i boliger for voksne med utviklingshemming Praktiske matlagingskurs etterspørres av ansatte som arbeider i boliger for voksne med utviklingshemming. I 2012 gjennomførte Oslo kommune dagskurs i praktisk matlaging i samarbeid med Høgskolen i Oslo og Akershus. Tiltaket er videreført i samarbeid med Etterstad videregående skole og har vært del av Oslo kommune sin satsing Løft for bedre ernæring. Ved utgangen av 2016 har 227 ansatte i omkring 70 boliger fra alle bydelene deltatt på matlagingskursene. I tillegg har det vært samlinger for ansatte med erfaringsutveksling og faglige tema om god ernæringspraksis. Evalueringen viser at deltakerne var godt fornøyd med innholdet, og omtrent alle kunne anbefale kolleger å delta på et tilsvarende kurs. Deltakerne uttrykte at de hadde hatt nytte av å ta del i hverandres praktiske erfaringer, og å få ernæringsfaglig påfyll. Samiske mattradisjoner på sykehjem Utviklingssenter for sykehjemstjenester for den samiske befolkningen har stilt spørsmålet om det er mulig å styrke kostholdet til samiske pasienter i kommunale institusjoner og omsorgsboliger. Personalet i sju finnmarkskommuner har svart på spørreskjemaet om samiske mattradisjoner ved sin institusjon. Resultatene viste at personalet er interessert i å tilby dette, men at det ikke var rutine å servere samisk mat daglig. Det er imidlertid mulig å tilby pasientene mat fra lokalt nærområde på samisk vis. Prosjektgruppen anbefaler at utviklingssenteret og kommunene følger opp og har større oppmerksomhet på hvordan institusjonene kan ivareta at pasientenes ønsker kan oppfylles. Rapporten Er det nødvendig og mulig å styrke samiske mattradisjoner på kommunale sykehjem og heldøgns omsorgsboliger i samiske bosetningsområder er tilgjengelig på nett

41 Forskning, utvikling og innovasjon Vi trenger gode systemer for å følge utviklingen i norsk kosthold, helseproblemer og risikofaktorer knyttet til kosthold. Forskning, utvikling og innovasjon skal bidra til høy kvalitet i folkehelsearbeidet og i helsetjenesten. Det skal gi oss kunnskap om hvordan vi kan redusere sosiale helseforskjeller og hva som gir befolkningen flere leveår med god helse og trivsel. Nasjonalt råd for ernæring gir råd til Helsedirektoratet om kosthold, ernæring og helse. Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) utfører nytte- og risikovurderinger knyttet til kosthold og mattrygghet. Her kan du lese mer Nasjonalt råd for ernæring Vitenskapskomiteen for mattrygghet Regjeringens tiltak Følge og beskrive utviklingen i norsk kosthold, herunder videreutvikle matvaretabellen og vurdere å etablere system for å følge endringer i deklarasjon, volum og omsetning over tid Utvikle og følge opp kostholds-, måltids- og helseindikatorer Fremme forskning om mat, ernæring og helse Følge opp mat- og helseområdet i regjeringens handlingsplan for oppfølging av HelseOmsorg21 Skaffe mer kunnskap og synliggjøre sammenheng mellom psykisk helse og kosthold Bygge opp kompetanse om effekter av tiltak og atferdsøkonomi Appen APPETITT Applikasjoner på nettbrett kan styrke kostholdstiltak ved å vise hva som faktisk spises og drikkes og bidra til å forebygge vekttap og andre problemer som følger av fall, kognitiv svikt eller ensomhet. Universitetet i Oslo lager applikasjonen APPETITT og prøver den ut i fire kommuner: Oslo, Tvedestrand, Bærum og Drammen. Les mer 18 41

42 Helsedirektoratets kostråd Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker. Ha en g od balanse mellom hvor mye energi du får i deg gjennom mat og drikke og hvor mye du forbruker gjennom aktivitet. Spis minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag. Spis grove kornprodukter hver dag. Spis fisk til middag to til tre ganger i uken. Bruk også gjerne fisk som pålegg. Velg magert kjøtt og magre kjøttprodukter. Begrens mengden bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt. La magre meieriprodukter være en del av det daglige kostholdet. Velg matoljer, flytende margarin og myk margarin, fremfor hard margarin og smør. Velg matvarer med lite salt, og begrens bruken av salt i matlagning og på maten. Unngå mat og drikke med mye sukker til hverdags. Vær fysisk aktiv, minst 30 minutter per dag (gjelder voksne og eldre og fysisk aktivitet med moderat intensitet). Les mer om Helsedirektoratets kostråd: 19 42

43 Utgitt av: Helse- og omsorgsdepartementet Handingsplanen kan lastes ned på regjeringen.no Offentlige institusjoner kan bestille flere eksemplarer fra: Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon Internett: E-post: Telefon: Publikasjonskode: I-1178 B Design og ombrekking: Kord Foto der annet ikke er angitt: Ole Walter Jacobsen. Takk til Aminah Cittadella Jacobsen, Luna og foreldre, Bjørgunn og Simon; barn i Nordlandia Furulund barnehage; ungdom ved Blindern videregående skole; beboere ved Fagerborghjemmet; og ungdom på tur; Eilof, Josephine Alicia, Jonathan Eugene, Lucia, Jenny og Sofia. Trykk: Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon 03/2017 opplag

44 Lyngen kommune Teknisk drift «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» «MOTTAKEREPOST» «KONTAKT» Deres ref: Vår ref: Løpenr: Arkivkode Dato «REF» 2015/ /2017 M Hovedplan Vann og avløp sendes på høring etter vedtak i Lyngen formannskap. Lyngen formannskap godkjente i møte hovedplan for vann og avløp (VA) Samtidig ble det vedtatt å legge ut hovedplan vann og avløp til offentlig ettersyn. Saksopplysninger Generelle opplysninger om saken Hovedplan for vann og avløp skal være en plan for kommunens prioriteringer og aktiviteter på VA-sektoren i plan perioden. Hovedplan VA er gjeldende frem til år 2026 med årlig evaluering av tiltak. Hovedplanen bygger i hovedsak på tidligere planer. Vurderinger: Utkast til hovedplan VA ble sendt til høring i forskjellige bygdeutvalg og grendelag i Lyngen kommune (Furuflaten, Jægervatnet/Lattervik, Lyngseidet, Oksvik, Skinnelv/Koppangen, Sør-Lenangen, Nord-Lenangen, Rottenvik). Svendsby utviklingslag og Rundfjell grunneierlag. Mattilsynet v/distriktskontoret Nord-Troms har som tilsynsmyndighet vært på inspeksjoner mv. ved alle vannverkene i Lyngen kommune og har hatt en viktig rolle i utarbeidelse av hovedplanen. Lyngen kommunen ber om innspill til hovedplan vann og avløp. Vennligst send skriftlig tilbakemelding til post@lyngen.kommune.no, eller Lyngen kommune, Strandveien 24, 9060 Lyngseidet innen 12. juni Link til planen: Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bankkonto: Strandveien 24 Strandveien LYNGSEIDET Organisasjonsnr: E-post: post@lyngen.kommune.no Internett: 44

45 Med hilsen Berit Jegervatn Rådgiver Dette dokumentet er godkjent elektronisk og krever ikke signatur. Vedlegg 1 Hovedplan vann- og avløp Tilsvarende brev sendt til: KVALVIK OG OMEGN VANNVERK SA Øvergårdveien LYNGSEIDET FYLKESMANNEN I TROMS Postboks TROMSØ KARNES-OKSVIK VASSVERK Postboks LYNGSEIDET NTL AVD MATTILSYNET TROMS Skippergata TROMSØ OG FINNMARK Rundfjellet grunneierlag v/leder Arve Beck Lyngsalpeveien 9060 LYNGSEIDET 888 Skinnelv-Koppangen bygdelag v/harry Myhreveien LYNGSEIDET Hansen LYNGEN SOKN Parkveien LYNGSEIDET Oksvik Bygdeutvalg v/tone Iversen Øvre Jensvollvei 9060 LYNGSEIDET 10 FURUFLATEN BYGDEUTVALG v/ Lars Tore 9062 FURUFLATEN Larssen Bekkstrandveien 11 JÆGERVATNET- LATTERVIK v Anette Mælen 9064 SVENSBY BYGDEUTVALG Lattervikveien 126 LYNGSEIDET BYGDEUTVALG Øvre Jensvoll vei 9060 LYNGSEIDET 3 Nord-Lenangen grendelag v/karina Mikkelsen Liveien NORD- LENANGEN Rottenvik bygdelag v/audun Johnsen Sattarveien LYNGSEIDET Svensby Utviklingslag v/ole Anton Teigen Ullsfjordveien SVENSBY Sør-Lenangen bygdeutvalg v/bengt Eriksen Lenangsveien NORD- LENANGEN Kommunelege Christian Schousgaard Lenangen Helsesenter 9068 NORD- LENANGEN STORFJORD KOMMUNE Oldersletta OTEREN ISHAVSKYSTEN FRILUFTSRÅD Postboks TROMSØ NORGES VASSDRAGS- OG Kongensgate NARVIK ENERGIDIREKTORAT (NVE) 18 Rendalen reinbeitedistrikt v/ Berit Kristine Utsi Heammogieddi 9520 KAUTOKEINO 45 Side 2 av 2

46 REINBEITEDISTRIKT 19/32 Postboks TROMSØ LAKSELVDAL/LYNGSDAL Sentrum TROMS KRAFT AS Evjenvegen TROMSØ LYNGEN NÆRINGSFORENING c/o Tor Petter W LYNGSEIDET Christensen Oksvik Råd for Folkehelse Næringsutvalget i Lyngen kommune Levekårsutvalget v Peggy Halvorsen 46 Side 3 av 3

47 47

48 48

49 49

50 50

51 51

52 52

53 53

54 54

55 55

56 56

57 57

58 58

59 59

60 60

61 61

62 62

63 63

64 64

65 65

66 66

67 67

68 68

69 69

70 70

71 71

72 72

73 73

74 74

75 75

76 76

77 77

78 78

79 79

80 80

81 81

82 82

83 83

84 84

85 85

86 86

87 87

88 88

89 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2017/62-16 Arkiv: 033 Saksbehandler: Lillian Larsen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 11/17 Lyngen Råd for folkehelse Lyngen levekårsutvalg Lyngen kommunestyre Årsmelding Råd for folkehelse Lyngen kommune Henvisning til lovverk: Lov om råd eller anna representasjonsordning i kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsett funksjonsevne m.m. Lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd (eldrerådslova) Vedlegg 1 Årsmelding Råd for folkehelse Lyngen kommune Rådmannens innstilling Årsmelding 2016 for Råd for folkehelse tas til orientering. Saksopplysninger Generelle opplysninger om saken Råd for folkehelse har utarbeidet egen årsmelding. Dette i henhold til gjeldende regelverk; Lov om råd eller anna representasjonsordning i kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsett funksjonsevne m.m. 7 og lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd (eldrerådslova) 4. Vurdering av alternativer og konsekvenser Årsmeldingen behandles av råd, utvalg og kommunestyret. 89

90 Lyngen kommune Helse- og omsorg Årsmelding Råd for folkehelse Lyngen kommune I henhold til lov om råd eller anna representasjonsordning i kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsett funksjonsevne m.m 7 og lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd (eldrerådslova) 4, skal det hvert år utarbeides ei årsmelding som skal legges fram for kommunestyret. Råd for folkehelse besto i 2016 følgende medlemmer: Leder Harald Haugen vara Reidun Mathiassen Nestleder Hanne Drøge Jacobsen vara Martin Skog Medlem Peggy Halvorsen vara Line Eidet Medlem Liv Solberg vara Wenche Hansen Medlem Enhard Lyngmo vara Rolf Nilsen I 2016 ble det avholdt 5 møter og behandlet 20 politiske saker og 23 referatsaker. Økonomi: Råd for folkehelse hadde i 2016 eget budsjett på kr Dette har gått til dekning av møteutgifter, kursutgifter og konferanser. Regnskapet viser et forbruk på kr Saker: Råd for folkehelse skal medvirke og få uttale seg til all kommunal planlegging og virksomhet som kan berøre miljø og levekår for eldre og mennesker med funksjonshemninger. Blant de 20 politiske sakene Råd for folkehelse behandlet i 2016, kom rådet blant annet med innspill i forhold til den regionale rekrutterings- og kompetanseplanen som er utarbeidet for Nord-Troms. Rådet ga også innspill til utviklingsplan for psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling i Helse Nord. Videre ga Råd for folkehelse svar på høringer som omhandlet egne råd for personer med nedsatt funksjonsevne, eldre og ungdom. Rådet påpekte viktigheten av at rådene for personer med nedsatt funksjonsevne og eldre fortsatt skal være lovpålagte, og at det samme bør bli for ungdomsråd. Rådet var også aktiv i prosessen når saken vedr. plasser for personer med demens sykdom ved Lenangen omsorgssenter var oppe til behandling. I løpet av 2016 har fagfolk fra administrasjonen orientert Råd for folkehelse om ulike temaer rådet har ønsket belyst. Dette har vært dagsaktuelle temaer som blant annet kommunereformen, mobbing i skolen, tilrettelegging av parkeringsplasser med tanke på turisme i kommunen, endringer i bostøtteordningen og orientering om nye Lenangen skole. I tillegg har beboerrepresentant for pasienter ved Lyngstunet vært og hatt en generell orientering. 90

91 Helse- og omsorgssjefen har deltatt fast på møtene i Råd for folkehelse. Rådet anser det som viktig og positivt med tanke på å få rådets innspill implementert administrativt. Befaringer: Rådet var i juni måned på befaring ved Lenangen omsorgssenter. Det er skrevet rapport etter befaringa hvor Råd for folkehelse har kommet med anbefalinger og tilrådninger mht. universell utforming. «Kontakt mellom generasjoner»: Råd for folkehelse deltok på «Generasjonskonferansen» som ble arrangert i Tromsø i april. Rådet tok oppfordringen fra konferansen med å ha fokus på temaet «kontakt på tvers av aldersgrenser», og startet jobben med å opprette kontakt med den yngre generasjonen gjennom Ungdomsrådet. Målet var å få til et arrangement hvor Råd for folkehelse og Ungdomsrådet sto som arrangører. Representasjon: I 2016 hadde rådet faste representanter i følgende fora: Arbeidsgruppe for folkehelse Styringsgruppa for stedsutviklingsprosjektet Arbeidsgruppe for planlegging av plasser for personer med demens sykdom ved Lenangen omsorgssenter Styringsgruppa for velferdsteknologi I løpet av året har Råd for folkehelse deltatt på følgende kurs og konferanser: Generasjonskonferansen (Tromsø) Årskonferansen i regi av fylkesrådet for funksjonshemmede (Tromsø) Fellesmøte for eldrerådene i Nord-Troms (Skibotn) Eldrerådskonferansen (Finnsnes) og Helse- og omsorgskonferansen (Tromsø) Side 2 av 2 91

92 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2016/253-8 Arkiv: 243 Saksbehandler: Kjell Nordli Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 12/17 Lyngen Råd for folkehelse Lyngen levekårsutvalg Informasjon om endringer i bostøttesystemet Henvisning til lovverk: Forskrifter om bostøtteordningen Vedlegg 1 Vedr. bostøtte Rådmannens innstilling Levekårsutvalget tar rådmannens orientering til etterretning. Saksopplysninger Levekårsutvalget fikk på møte en orientering om bostøtteordningen, og har bedt om ytterligere informasjon. ENDRINGER I BOSTØTTESYSTEMET Husbanken informerte for en tid tilbake om at det ville komme endringer i bostøttesystemet, og at endringene ville gjelde flere forhold. Innføringen av disse endringene ville skje gradvis, og senest januar Endringene har skjedd på flere områder: 1. Fribeløpet for formue er nå ,-. Har man høyere formue, legges 65% av beløpet høyere enn , til inntekten. (økt fra 16 %) 2. Beregningsgrunnlaget for kommunale boliger redusert fra 80 til 73,7%. 3. Økt skatt for uføretrygdede. 4. De nye inntektsgrensene for bostøtte gjør at 100 %-uføre som bor alene, får 86 kroner «for mye» i trygd. Dermed mister de hele bostøtten. (FFO-sak ) 5. Kontroll av opplysninger hver 5. i måneden. Utbetaling

93 Fakta: Juni 2016: 29 personer fikk bostøtte. Juli 2016: 22 personer fikk. 8 personer fikk avslag med begrunnelse for høy inntekt. Des 2016: 22 Jan 2017: 22. Nb! Flere søknader pga flyktninger. 8 avslag pga for høy inntekt. I tillegg har majoriteten av de som får bostøtte, fått den redusert. NAV opplyser at 3 har måttet få supplerende økonomisk sosialhjelp som følge av endringene i bostøttesystemet. På Solhov har flere beboere mistet bostøtten. 93

94 94

95 95

96 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2017/410-1 Arkiv: H12 Saksbehandler: Kjellaug Grønvoll Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 13/17 Lyngen Råd for folkehelse Lyngen levekårsutvalg Lyngen kommunestyre Forskrift for tildeling av langtidsopphold i sykehjem i Lyngen kommune Henvisning til lovverk: Lov om helse- og omsorgstjenester i kommunene Lov om pasient- og brukerrettigheter Vedlegg 1 Forslag til "Forskrift for tildeling av langtidsopphold i sykehjem i Lyngen kommune" Rådmannens innstilling 1. Forslag til «Forskrift for tildeling av langtidsopphold i sykehjem i Lyngen kommune» blir vedtatt. 2. Forskriften blir lagt inn som en prosedyre i internkontrollsystemet Compilo. Saksopplysninger Generelle opplysninger om saken Den 13. juni 2016 vedtok Stortinget lovendringer i pasient- og brukerrettighetsloven og helse og omsorgstjenesteloven om rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester kriterier og ventelister. Grunnlaget for lovvedtaket er Prop.99 L ( ) og Innst. 372 L ( ). Ny 3-2 a andre ledd i helse- og omsorgstjenesteloven innebærer en plikt for den enkelte kommunene å utarbeide kommunal forskrift med kriterier for 96

97 tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig tilrettelagt for heldøgns tjenester. Forskriften skal omfatte pasienter og brukere som vil være best tjent med langtidsopphold, men hvor kommunen vurderer at vedkommende med forsvarlige tjenester fra kommunen kan bo hjemme i påvente av langtidsopphold. Ved fastsettelse av forskrift må kommunene følge forvaltningsloven kapittel VII, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 2-2. De kommunale forskriftene må være vedtatt slik at de senest kan tre i kraft 1. juli 2017 Vurdering av alternativer og konsekvenser De overordnede målene for helse og omsorgstjenester, er å sikre nødvendige tjenester til hele befolkningen. Alle skal ha et likeverdig tilbud, uavhengig av diagnose, bosted i kommune, inntekt, kjønn, etnisk bakgrunn og den enkeltes livssituasjon. Målet er å skape et variert og fleksibelt tilbud som kan ivareta hensynet til befolkningens endrede behov og krav, og som sikrer kvalitativt gode tjenester for alle pasient- og brukergrupper. I forhold til dette vil forskriften være et viktig bidrag til en kvalitetssikring av at bruker får det tjenestetilbud som vedkommende kan ha krav på. Gjennom dette tiltaket oppnår man også å legge til rette for god kommunikasjon om hvilke forventninger brukere og pårørende kan ha til de kommunale tjenestene innen helse og omsorg. Samsvar mellom forventninger og opplevelser er viktig i forhold til brukertilfredshet og omdømme. En ytterlig profesjonalisering av forvaltning og saksbehandling i forbindelse med tildeling av tjenester vil gi en mer forutsigbar og bedre utnyttelse av de ressurser som disponeres innen helse- og omsorgssektoren. Et godt og forutsigbart tjenestetilbud til befolkningen vil bidra til økt trygghet for våre innbyggere. 97

98 Forslag til Forskrift for tildeling av langtidsopphold i sykehjem i Lyngen kommune Hjemmel: Vedtatt i kommunestyre i Lyngen kommune ) med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) 3-2-a, andre ledd, jf. lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven) 2-1 e. 1. Formål Forskriftens formål er å sikre at pasienten eller brukeren får nødvendige og forsvarlige helseog omsorgstjenester, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 a, i samsvar med rettighetsbestemmelse i pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 e. Forskriften skal bidra til å klargjøre kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem, samt beskrive hvordan pasienten og brukeren kan ivaretas i ventetiden. 2. Virkeområde Forskriften gjelder alle som bor eller oppholder seg i Lyngen kommune, og som har behov for langtidsopphold i sykehjem der dette er det eneste tilbudet som kan gi nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Langtidsopphold i sykehjem gis ved Lyngstunet helseog omsorgssenter 3. Grunnlag for vurdering og tildeling Lyngen kommune har «Kriterier for helse og omsorgstjenester» der beste effektive omsorgsnivå (BEON) og «omsorgstrappa» brukes som prinsipp ved tildeling av tjenester. Omsorgstrappa har tjenester på ulike nivå der økende hjelpebehov møtes med økende og mer omfattende tjenestetilbud av ulik art. Tjenester på lavere nivå skal som hovedregel være forsøkt før tildeling av langtidsplass i sykehjem. Vurdering av behovet for helsehjelp skjer via kartleggingsverktøyet IPLOS. IPLOS er et lovpålagt helseregister med data som beskriver bistandsbehov og ressurser til de som søker eller mottar kommunale helse- og omsorgstjenester. Ved vurdering tas det hensyn til søkers: a. Evne til egenomsorg b. Mentale tilstand c. Nettverk og dets omsorgsevne d. Boforhold e. Endring i helsetilstand f. Kognitiv svikt Nivået på bistandsbehovet deles i tre grupper: noe/avgrenset har skår 1,5, middels til stort har skår 3, og omfattende har skår 4,5. 4. Kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem Hovedkriteriet er at langtidsopphold i sykehjem tildeles personer med behov for oppfølging 98

99 av medisinsk behandling, pleie og tilsyn som ikke krever sykehusinnleggelse, men hvor hjelpebehovet er uforutsigbart og ikke kan tidfestes. Andre kriterier som skal vektlegges ved vurdering for tildeling er: a) Bruker som har fått alle andre alternative tjenester vurdert, prøvd ut, eller der er ikke funnet hensiktsmessig. b) Bruker med somatisk helsesvikt og/eller demensdiagnose som gir behov for omfattende medisinsk behandling som ikke kan ytes i hjemmet. c) Bruker med omfattende døgnkontinuerlig behov for pleie og omsorg, som ikke kan oppfylles tilstrekkelig i eget hjem eller annen tilpasset bolig. d) Bruker som er varig ute av stand til å ivareta egen helse, og ute av stand til å mestre dagliglivets gjøremål på grunn av mentalt eller fysisk funksjonstap. e) Personer med minimum IPLOS skår på 4,5. 5. Søknad og vedtak Tildeling av langtidsopphold skjer på bakgrunn av helseopplysninger, søknad og vurdering av individuelle behov. På bakgrunn av dette fattes det enkeltvedtak. Søknadsskjema finnes elektronisk på kommunens egen hjemmeside og kan også fås ved henvendelse til Lyngstunet helse- og omsorgssenter. Søknad sendes til Lyngstunet helse- og omsorgssenter, koordinerende enhet legger søknaden fram til behandling for tiltaksteamet som vurderer søknad og søkerens behov for tjenester. 6. Venteliste Dersom søker fyller kriteriene for langtidsopphold, men kan få forsvarlige helse- og omsorgstjenester i hjemmet i påvente av langtidsoppholdet, skal kommunen sette søker på venteliste dersom det ikke er ledig plass. Ved ledig plass skal alle på ventelista vurderes av tiltaksteamet. Ved ledige plasser skal den med størst hjelpebehov ut fra kriteriene i 4 prioriteres. Koordinerende enhet har ansvar for å holde oversikt over personer som venter, og å vurdere situasjonen jevnlig. 7. Tiltak i påvente av langtidsopphold i sykehjem Personer med vedtak og som venter på langtidsopphold i sykehjem skal få andre nødvendige tjenester for å sikre nødvendig og forsvarlig helsehjelp i ventetiden. Dette kan f.eks være økt hjemmesykepleie, hjemmehjelp, dagsenter, støttekontakt, korttidsopphold og/eller andre tjenester i omsorgstrappa. Personer som mottar hovedomsorgen fra sine pårørende, skal få tilbud om avlastende tiltak for særlig tyngende omsorgsoppgaver. Plass ved dag- og aktivitetssenter skal også vurderes. 8. Egenandel Lyngen kommune kan kreve egenandel for opphold i institusjon i henhold til helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 første ledd nr. 6 bokstav c når kommunen helt eller delvis dekker utgiftene til opphold i slik institusjon, eller har stillet garanti for oppholdet samt Forskrift om egenandel for helse- og omsorgstjenester 1-3. For langtidsopphold kan krav om egenandel først gjøres gjeldende etter en måned regnet fra innflyttingsdato. Ved flytting direkte fra annen institusjon eller privat forpleining skal tiden for opphold i denne institusjon 99

100 mv. medregnes. Plikten til å yte egenandel gjelder til og med den dag institusjonsoppholdet opphører. jf. Helse- og omsorgstjenesteloven Klageadgang Vedtak kan påklages til Fylkesmannen, jf. pasient- og brukerrettighetsloven 7-2. En klage skal være skriftlig, jf. pasient- og brukerrettighetsloven 7-3. En eventuell klage fremsettes for tiltaksteamet i Lyngen kommune, som tar saken til vurdering i første instans. Dersom det ikke gis medhold skal tiltaksteamet sende klagen til Fylkesmannen for endelig vurdering og avgjørelse. Klagefrist er 4 uker, og skal fremgå av vedtaket jf pasient- og brukerrettighetsloven 7-5. For nærmere opplysninger, eller ved behov for hjelp til å fremsette en eventuell klage, ta kontakt med saksbehandler ved koordinerende enhet, Lyngstunet helse- og omsorgssenter. 10 Ikrafttreden. Denne forskriften ble vedtatt i Lyngen kommunestyre og trer i kraft fra samme dato. 100