TOMBBANDET MADAGASKAR GI EN GAVE SE VEDLAGTE GIRO! VÅRLØP FOR PROSJEKT VEISKRAPE SIDE 14 SKOLEBARN INVITERT PÅ KUSLIPP SIDE 6

Transkript

1 NR 2, JUNI ÅRGANG TOMBBANDET VÅRLØP FOR MADAGASKAR 1 SKOLEBARN INVITERT PÅ KUSLIPP SIDE 6 PROSJEKT VEISKRAPE SIDE 14 GI EN GAVE SE VEDLAGTE GIRO!

2 TOMBBANDET NR 2, JUNI 2014 Utgiver: Ansvarlig redaktør: Redaktør: Medarbeidere: Tlf: Fax: E-post: Internett: Gavekontonr.: Grafisk design og trykk: Forsidefoto: TOMB, 1640 RÅDE Astrid Langmoen Olsen Kari Mette Sundby Tor Arne Hustvedt Einar Østmo Hanne Tangen Steinar Bernes Kate Hofsøy Østfold Trykkeri AS Vårløp Foto: L O freim Stoff til Tomb-bandet sendes post@tomb.no Tomb-bandet utgis fire ganger i året. Forenklet utgave kommer vår og høst. Neste nr. kommer i september/oktober. TOMB-SPELET 2014 Det er jo også 200-årsmarkering for grunnloven i år, og i Råde har en blant annet valgt å skrive et skuespill med utgangspunkt i en av Tombs tidligere eier, Mathias Otto Leth Sommerhielm, som var en viktig strateg i forarbeidet til det som skjedde i 1814 på Eidsvoll. Lørdag 30. august er parken på Tomb arena for et historisk vandreteater med musikkelementer som tar oss spesielt inn hendelsene omkring 1814 i Råde og på Tomb. Mer å lese på TOMB FYLLER 75 ÅR Hva ville du valgt dersom du skulle velge et eneste år om igjen av hele din skole-/ studie tid? Utfordringen fikk jeg plutselig over en kaffekopp. «Ja, det måtte ha blitt året på Tomb». Andre sier det samme. Hva er det med Tomb? Vi ble sett. Vi ble respektert. Det var faglig høy standard. Det var kvalitet. Det var verdier og holdninger. Det var liv og latter. Det var andakter og dype samtaler. Midt på 30-tallet begynte noen studenter på høyskolen på Ås å engasjere seg for en kristen fagskole i landbruk. De tok kontakt med både Hallesby og Wisløff i Indremisjonsselskapet. Gjennom flere år glødet de for denne ideen. I 1938 ble Tomb kjøpt og 30. september 1939 startet skolen opp. Det var engasjement og ønske om å formidle fag og tro som drev det framover. Tombs visjon var å utdanne dyktige bønder som skulle være foregangsfolk i sine bygder og i hele samfunnet. Tombs visjon i dag er (i kortversjon) å utdanne dyktige yrkesutøvere, bidra til personlig vekst, fremme sunn kristen tro, gi tverrkulturelle impulser. Skal en slik visjon lykkes, må verdier knyttes sammen. Tro og fag, teori og praksis, engasjement og faglig utvikling, kreativitet og sunn fornuft «På Tomb ble jeg sett»! Vår grunnverdi må være å se verdien og muligheten et hvert menneske bærer med seg. Forsøke å se det med Guds blikk. Hilsen 2 Astrid Langmoen Olsen rektor TOMBBANDET NR 2, JUNI 2014

3 ANDAKT SOMMER Endelig er det sommer, ferie, late dager. Ja, er det ikke det vi venter på?! Kanskje ikke alle. Sommer og ferie betyr også for mange at noe er over. For våre elever er et skoleår over, og for mange også tiden på Tomb. Mange må gjøre et valg for hva de skal gjøre videre. Det kan være vanskelig. For noen ligger løpet klart, mens andre absolutt ikke vet hvor veien skal gå. Hva skal jeg gjøre? lurer mange. Spørsmålet kan dukke opp i alle faser av livet det er stadig noen nye veikryss. Har du tenkt på at du kan spørre Jesus om hvilke tanker og planer han har med livet videre? I en sang står: Gud har en plan med ditt liv. Han framtid og von vil deg gjeva. Så lat han få visa deg veg. Då får du i livsstraumen leva. Min oppfordring er å be Ham å vise vei. Det er få av oss som har opplevd og vil oppleve at veien er helt klar med en gang, men Jesus har sagt at han vil gå med, og det kan være mye han har å lære oss underveis. Det kan også hende, ja, mest sannsynlig at veien blir helt annerledes enn det vi har I DETTE NUMMERET: Skolebarn invitert på kuslipp og dyresafari 7 Førstemann til mølla får mest mat? 8 Utprøving av ensileringsmiddel 10 Vann husdyrtreff igjen 11 Studentprosjekt i fagskolen 12 Ny gressklipper 12 Prosjekt veiskrape 14 Elever og rusmisbrukere sammen om ved 16 Biogass på Tomb 18 Norsk Senter For Bioenergi forskning samarbeid med Tomb 20 Oddvar Holmedal med biogassprosjekt i India på 80-tallet 21 Roman-prosjekt i norsk 23 Årets vårløp 24 Miljøarbeidernes år over 26 Tombsinger engasjert i Aserbajdsjan 28 Middag på Tomb Herregård sommeren Historier som huskes 32 Takstoler på plass 34 sett for oss. Men en ting er sikkert, vi er trygge i Jesu hender, han slipper oss ikke og forlater oss ikke! Han er med alle dager inntil verdens ende. Matteus 28,20 Ønsker alle en riktig god sommer! Grethe Gaustad - internatleder 3

4 Tekst: Olav Røyneberg NYTT FRA GÅRDSDRIFTA MØLLEBEKK-PROSJEKTET Møllebekk-prosjektet nærmer seg ferdigstillelse. I januar 2013 startet vi arbeidet med hydrotekniske tiltak i og ved bekken som renner gjennom en del av skolens dyrkede arealer. Dette har blant annet resultert i en ny og bedre bru, nyetablering av fangdammer, steinlegging av enkelte kanter i utsatte områder, strømningsterksler og gytegrus. Prosjektet er støttet med statlige midler, og lokal entreprenør utfører arbeidet i samarbeid Tomb-ansatte. Mange timer er nedlagt i dette arbeidet. Møllebekken strekker seg fra området innerst i Jerndalen, gjennom Tombs arealer på baksiden av internatatet og munner ut i Krogstadfjorden. NY MOTOR FRA 1988 PÅ PLASS Den gamle Scania-motoren som har pumpa husdyrgjødsel fra gjødselkummen og ut i slangeanlegget, er i år byttet ut med en nyere og sterkere utgave. Den gamle fra 1960 havarerte, og vi synes derfor det var flott å få en «ny» 1988-modell på plass en Scania D9 på 250 hk. Vi er storfornøyde! Elever i Vg2 naturbruk snyltebehandler og veier årets lam. Fra venstre; Ellen Rødahl, Vestby, Tuva H Andersen, Onsøy, Espen Svendsen, Mysen, Tove Norgård, Bø i Vesterålen, Mari Gultvedt Winger, Nittedal og Pernille Randem, Ås. FRONTSLÅMASKIN Det har vært lite investering i utstyr i en periode, men i fjor sommer kjøpte vi ny demonstrasjonsmaskin fra AK-maskiner, en Pöttinger frontslå maskin. Dermed er kapasiteten doblet, og vi sparer kjøring og dermed også tid. TOMBBANDET NR 2, JUNI 2014

5 Foto: Anneli Wergeland Krog VÅRONNA Denne våren har vi sådd ca. 550 mål hvete, bygg, havre og raigras. Om lag 550 mål dyrkes som eng og går til ensilering og høyproduksjon. Herav er 120 da økologisk, en grønnfôrblanding. Dette skal dekke våre egne behov i fjøs og stall. SAU Om lag 200 sau, med smått og stort, er det endelige tallet etter vårens lamming, som for øvrig ble en flott lammesesong. Det ble tidlig beiteslipp på Sletterøyene i år, og nå er det bare noen få koppelam igjen på Tomb til glede for mange barn! MELKEKUA UT PÅ BEITE I år har vi gjerdet inn utegangerareal for melkekuer. Nå skal også alle melkekyr være ute i en viss periode i løpet av sommerhalvåret. Det blir spennende å følge utviklingen og hvordan et «uteliv» vil fungere med robotbesøk. I første omgang skal kuene beite på stalljordet, arealet nedenfor fjøset. For å lokke kua inn til roboten, har vi valgt å gi drikkevann inne. Hvilken beitestrategi som videre velges, må vurderes når vi får mer erfaring. Olav Røyneberg kjører husdyrgjødsel med skolens stripespreder på jordet ved eikelunden. 5

6 SKOLEBARN INVI OG DYRESAFARI 6 TOMBBANDET NR 2, JUNI 2014

7 TERT PÅ KUSLIPP Tomb vil markere sine 75 år som skole på forskjellig vis gjennom året. Første markering var tirsdag 27. mai. Denne dagen var alle 2. klasse-elever fra Spetalen og Karlshus skoler i Råde invitert til å være med på kuslipp og en liten dyresafari. Til slutt fikk alle en liten kjøretur med med tilhenger og traktor til husmannsplassen Hallingsås. Her bød vi på boller og saft og en liten Tomb-button! - Jeg har fått Tomb-button! 7

8 EN LITEN SJARMØR 8 Tekst og foto: Else Villadsen De skjærende hylene ljomer gjennom hele grisehuset. Det høres ut som de kommer fra en kamp om livet, men det gjør de jo også. Grisungene fødes nærmest inn i en kamp hvor de allerede etter noen minutter skal slåss om den dyrebare råmelken og sin plass i rangen. FØRSTEMANN TIL MØLLA FÅR MEST MAT? ELEVFORSØK: HVA PÅVIRKER TILVEKSTEN? Antall grisunger per purke øker stadig, men hun har fortsatt bare 14 spener. Grisungene finner raskt faste spener, og dersom det er flere unger enn purka har spener, må noen slåss for maten, daglig! Sånt blir det bråk av, og lyden av konkurranse og livsgnist er svært gjenkjennbar. ELEVFORSØK I HVA SOM PÅVIRKER TILVEKSTEN Hva skjer så med tilveksten når grisungene vokser opp med så stor konkurranse? Er det forskjell i å bli født først eller sist? Det ville en gruppe elever i fordypning husdyr studere nærmere. Vi startet derfor opp ett forsøk som varte i fem uker, fra fødsel til avvenning. Seks purker var med i forsøket, og det ble født tett oppunder hundre TOMBBANDET NR 2, JUNI 2014

9 Første veiing, ved fødsel, ca gr. Foran Ellen Rødahl, Vestby (til v.) og Tove Nordgård, Bø i Vesterålen. Bak: Karoline Holm, Båstad og Mille Kristiansen, Oslo (til h.) grisunger. Det vil si et gjennomsnitt på ca. 16,5 grisunger per purke. I hvert kull hadde vi to forsøksgriser, den første- og sistefødte. Elevene gjorde en kjempejobb som grisevakter på kveldstid, der de både veide og merket grisungene når de ble født. En gang i uka frem mot avvenning kom de innom for å veie forsøksgrisene. SAMMENHENG MELLOM FØDSELSVEKT OG TILVEKST Konklusjon på forsøket ble at fødselsvekten i større grad påvirket tilveksten enn fødselsrekkefølgen. Elevene fant ingen klar sammenheng mellom antall avvente i kullet og tilveksten under dieperioden, men det var derimot større sammenheng mellom fødselsvekt og tilvekst. De sistefødte veide i gjennomsnitt et halv kilo mer enn de førstefødte ved avvenning, og de veide mer allerede ved fødsel. Registreringene fra de fem ukene viste også at de største utviklet seg jevnere enn de andre. INGEN REVOLUSJONERENDE RESULTATER MEN LÆRERIKT Vi fant altså ingen revolusjonerende resultater i vårt lille forsøk, men lærerikt er det alltid. Nysgjerrige elever fulgte godt opp og fikk hver sin flotte t-skjorte av Animalia som en liten påskjønnelse for engasjementet. Forsøksgrisene fortsetter nå dagene sine med mat, lek og hvile noen måneder til, lykkelig uvitende om hva de har vært med på. Tredje veiing, etter ca. 2 uker. Mens det i skrivende stund fødes nye grisunger i naborommet, fylles igjen rommene med lyd av konkurranse og livslyst. Det er aldri stille i et grisehus, og godt er det! Femte og siste veiing. Tuva H Andersen, Engelsviken, har hentet rekordgrisen på 16kg. 9

10 Husdyrlærer tek grovfôranalyse. Bruker her drill. GODT GROVFÔR UTPRØVING AV ENSILERINGSMIDDEL Tekst: Per Håvar Moe Nevland Godt grovfôr og lågt innhald av gjæringsprodukt (der mjølkesyre betyr kvantitativt mest) er svært viktig for god økonomi i intensiv drøvtyggarproduksjon. Tomb har i samarbeid med det svenske firmaet Perstorp AB testa ut to ulike gjæringshemmande middel. Godt grovfôr og lågt innhald av gjæringsprodukt (der mjølkesyre betyr kvantitativt mest) er svært viktig for god økonomi i intensiv drøvtyggarproduksjon. Tomb har i samarbeid med det svenske firmaet Perstorp AB testa ut to ulike gjæringshemmande middel: blanding av maursyre, natriumformiat (salt av maursyre) og propionsyre, og ein blanding av natriumpropionat og natriumnitritt. KVA ER GODT SURFÔR Godt surfôr skal ikkje innehalde for mykje gjæringsprodukt som mjølkesyre; gir mindre aminosyrer absorbert i tarm (AAT), lågare grovfôropptak og mindre sukker i fôret. Eit høgt innhald av sukker i surfôret vil vere viktig for at vomma skal produsere mykje smørsyre som juret brukar for å lage mjølkefeitt. Meir feitt i mjølka gir høgare mjølkepris. Høgare grovfôropptak gir høgare produksjon eller lågare kraftfôrforbruk. Det er difor viktig å bruke rett type ensileringsmiddel på høg nok dosering. I godt fortørka surfôr vil normalt gjæringa vere mindre, men det er større fare for mugg. Propionsyre og salt av propionsyre (propionat) verkar mot mugg. I tillegg er propionsyre frå vomma eit viktig substrat i sukkerproduksjonen som føregår i levra (glukoneogenese). GROVFÔRPRØVER Ein heilt sentral del av utprøvinga er å ta grovfôrprøver. Å ta representative prøver er viktig kunnskap for landbrukselevane. Me prøvde ut midlane frå Perstorp AB i både 1., 2. og 3. slåtten sist vekstsesong, og utprøvinga vart brukt både i plansilo (finsnittar), og ikkje minst i rundballar, i ulike typar gras og frøblandingar. Prøvene vart analysert på Eurofins i Moss og ved Sveriges landbruksuniversitet (SLU). 10 Agronomklassa tek grovfôrprøver. TOMBBANDET NR 2, JUNI 2014 Det saltbaserte middelet skilte seg då temperaturen var låg i haust. Bortsett frå det, fungerte utprøvinga svært godt, og det var to gode ensileringsmiddel som kom frå Sverige. Tomb har i vinter hatt eit godt surfôr sjølv om doseringa av ensileringsmidla burde ha vore høgare i plansiloen. Tusen takk til Perstorp AB for at Tomb fekk vere med på utprøvinga!

11 VANN HUSDYRTREFF IGJEN Foto: Berit Jakobsen Årets vinnarar på storfe er Anne Hjørnegård Bjerke, Ås, Laila Hofton, Hvittingfoss og Petter Fredriksen, Gausdal. Alle elevar i Vg3 naturforvaltning. Alle tre er på ulike vis knytta til husdyr og jobbar også på fritida med husdyr. Det er åttande året på rad Tomb vinn ein kategori i husdyrkonkurransen. Husdyrtreff er ein landsdekkande konkurranse for elevar i vidaregående skule. 2. plassen gjekk til Alta, mens ei anna Tomb-gruppa delte tredjeplassen med Storsteigen. Gratulerer! Elevane gjorde det óg bra på sau og gris; to andreplassar. Generasjonsskifte Veivalgsprosesser Økonomirådgivning Telefon: Epost: och@hallesby.no 11

12 STUDENTPROSJEKT I FAGSKOLEN FLEKSIBLE GRINDER I KALVEBINGEN Gutta tester bøyestyrke. Fra venstre Erling Reinfjord, Rakkestad, Vetle Hov Ulsaker, Hemsedal, Erling Bjørnson, Follebu og Sveinung Kløve, Voss. 12 I en travel hverdag i fjøset er det viktig at drifta går så smidig som mulig. Kalvebingen i den isolerte delen av fjøset på Tomb har faste bingeskiller. Dette er tungvint løsning dersom en ønsker å variere størrelsen. Årets fagskoleklasse i storfehold og driftsledelse er underveis i et prosjekt hvor de har bygget grinder som kan flyttes fleksibelt langs en skinnebane. Tekst: Einar Østmo Foto: Ida Fjeld, student Tomb Fagskole TOMBBANDET NR 2, JUNI 2014 Erling Bjørnson fra Follebu ved radialfresemaskinen. Her lager han låseflaten til rørfôringen. Bingene er laget for grupper på mellom tre og sju kalver. Ved oppdrett av kalv er det en fordel å unngå aldersspredning i gruppa, dette gir bl.a. bedre tilvekst. Grindene som nå er satt inn, er sponset fra Reime Agri AS. Studentene har arbeidet mye med tilpasning, det vil si sveise, smi- og skjærearbeid. Noen av komponentene har vi kjøpt inn, slik som stålrør, nylontrinser og låseskinner. All ære til studentene som har nedlagt mye arbeid i prosjektet. Dette endte opp med fire grinder. Vannforsyningen i bingen må legges om hvis grindene skal funger optimalt. Dette er foreløpig ikke på plass. Da vi testet grinda på løpeskinna, ble selv de mest skeptiske av studentene begeistret over hvor fint grindene rullet bortover skinna. Svein i fjøset ser fram til å få systemet helt opp å gå, og Fôringsrådgiveren i Tine Team Topp i vårt område, er veldig positiv. Det må imidlertid noe mer finpussing til før vi kan starte tilvekstmålinger på kalvene.

13 NY GRESSKLIPPER NYTTIG REDSKAP BÅDE FOR UNDERVISNING OG PARK Nå har vi kommet til den perioden der graset bare gror og gror. Enkelte ganger synes vi rett og slett vi kan høre graset gro! Tekst: Monica Olsen, spes.ped-seksjonen Godt var det derfor da vi for et halvt år siden fikk innvilget søknaden til fylkeskommunen om ny sitteklipper i spesialpedagogisk avdeling. En ny mulighet har dukket opp etter en politisk forhandling blant fylkespolitikere ved siste valg; nå kan også de statsstøttede privatskolene søke om midler til redskap og materiell som skal komme elevene til gode i undervisningen. Gleden var derfor stor da vi fikk innvilget penger til formålet. Denne maskinen går så ofte vi har muligheten til det, og dette har blitt en god læringsarena for våre elever. Gressklipperen er lett å mestre, og elevene opplever at dette er en maskin de klarer veldig godt å håndtere. For meg som lærer er det viktig at eleven føler mestring og glede over jobben de utfører. Og ikke minst, ser at den jobben de utfører er viktig for å opprettholde god standard på parkanlegget ved skolen. Håkon og Robin er veldig fornøyd med ny gressklipper. Av midlene vi fikk innvilget i år, har vi også kjøpt dumperhenger, 7 tonns gravemaskin og transporttralle til gravemaskin. Dette kommer elevene til nytte i masseforflytningskurs og ellers i undervisningen. 13

14 Fra venstre: Helge Heen, Elias Pung, Vestby, Jo-Edvard Olsen-Torp (Marker) og Martin Kirkevold, Ramnes. PROSJEKT VEISKRAPE Tekst: Helge Heen Trofaste og observante lesere av Tombbandet kan huske at vi tidligere har skrevet om «prosjekt veiskrape», et prosjekt innenfor faget «tekniske tjenester» i TIP-klassen (teknikk og industriell produksjon). Det er kun 3 skoletimer i uka til rådighet, men det går fremover, og elvene er både motiverte og engasjerte. 14 TOMBBANDET NR 2, JUNI 2014

15 Skisser og ideer utvikles til mer detaljerte tegninger, og på lik linje med en moderne bedrift i dag, er tegnebrettet for lengst byttet ut med tegneprogram på pc, som framstiller detaljer i 3D. Siemens PLM software gir oss som skole gratis lisenser til bruk av deres unike tegneverktøy Solid Edge ST6. Å finne gode løsninger som både stemmer i teori og praksis er utfordrende, og det løpes mellom klasserom/tegnekontor og verksted. Veiskrapa skal etter hvert sandblåses, grunnes og lakkes. Det skal monteres hydrauliske sylindere og slanger til løft av hjulene. Den vil få tre skjær med slitestål og skal trekkes av skolens lille hagetraktor. Videre er planen å fiksere skrapa til trekkarmene på traktoren ved hjelp av en god gammeldags hullbom for høydejustering framme. Vi tenker også å utstyre skrapa med både blunklampe og baklys. Ikke nødvendig tenker du kanskje, men det er jo tøft da! Vi håper og tror at denne type undervisning gjør elevene våre godt forberedt og attraktive i et fremtidig arbeidsmarked. Vi prøver å legge det hele opp som en industribedrift. Prosjektet har daglig leder, verksmester, sveisesjef og mekanikere. BESKRIVELSEN NEDENFOR KAN DU KANSKJE KJENNE DEG IGJEN I? Det starter med et behov man har eller får i sitt daglige virke. Det tenkes og grubles i topplokket før det utvikler seg til en idé og en løsning som dekker behovet. Da er veien kort til å finne papir og blyant for å lage noen skisser som kan forklare flere om hvilke tekniske løsninger man tror vil fungere. I vårt tilfelle er det en veiskrape som kan vedlikeholde grusveier og grusplasser på Tomb. 15

16 - En utrolig flott ettermiddag og god arbeidsøkt, var den unisone kommentaren Hauga i Tombs nabolag var over, og både Jørgen Kvarme og elevene satt etter ELEVER OG RUSMISBRUKE VERDIFULLT Å BRUKE HEST SAMMEN Sammen med beboerne på Hauga hadde de i noen timer kløyvd og pakket ved med sin nye «vedvogn», som har vært elevenes byggeprosjekt gjennom vinteren. Vogna er konstruert for kløyving og pakking. På den ene langsiden er det montert tre elektriske vedkløyvere som gir arbeid for tre, og på den andre siden er det klargjort for pakking, også for tre personer. I tillegg kan én stable på pall, mens to bruker hesten for å hente og fylle på ved. Det gir i alt arbeid til 10! - Hovedintensjonen med vogna er å skape et avbrekk i hverdagen med litt fysisk arbeid. I en ellers tøff hverdag, som for eksempel på en institusjon som Hauga, håper vi dette skal være et lite lyspunkt. Vi tror de opplevde besøket som en spennende og annerledes dag, sier Jørgen. Besøket var nøye planlagt i samarbeid med Blå Kors. Da Jørgen første gang luftet tanken med styrer, likte hun ideen og ønsket elever og ansatte velkommen til felles arbeid. I forkant av besøket har ansatte ved Hauga informert elevene om hvordan det er å leve som rusmisbruker og hvordan en kan vise respekt for mennesker i en slik livssituasjon. Lars-Erik fra naturbruksklassen (til høyre) i godt samarbeid med en beboer. 16 Blå Kors serverte vafler i pausen, og Lars-Erik Mørk fra Filtvedt og Line M Skubberud fra Marker underholdt. TOMBBANDET NR 2, JUNI 2014 Elever og Jørgen står klare til å møte beboerne på Hauga.

17 . Første møtepunkt for elever og rusmisbrukere på Blå Kors-institusjonen tenksomme i vognene mens hestene førte dem tilbake til Tomb. RE SAMMEN OM VED Vg2-elever på vei til Hauga. HEST I ARBEID MED MENNESKER NYHET PÅ TOMB Opplegget inngår i et større undervisningsopplegg i hest som starter opp for fullt til høsten. - Vi ønsker at elevene skal se verdien av å bruke hest i arbeid med mennesker og hvilke muligheter dette kan gi i yrkeslivet, sier Jørgen. - Hestefaget kan trenge et løft. Det er for få som går ut i lære, og det er nødvendig å tenke nytt. På Tomb ønsker vi å fokusere på at det finnes mange mulighet for hestefaglærte dersom elevene får med seg en tilleggsutdannelse, påpeker Jørgen. Det kan være innenfor mange områder; i helsesektoren, i skole eller i annen virksomhet. - Fra kommende skoleår skal heste- og hovslagerfaget ha fokus på bruk av hest i arbeid med mennesker. Elevene skal bl.a. besøke institusjoner som bruker hest innen rusrehabilitering, psykiatri, barnevern, grønn omsorg og fengsel. Tomb er den første videregående skolen i Norge som retter hesteundervisningen inn mot dette området. Undervisningsopplegget begynner å ta form, og vi gleder oss til oppstart i august, avslutter Jørgen. 17

18 BIOGASS PÅ TOMB Tekst: Astrid Langmoen Olsen MASSEN MÅ PLEIES SOM EI MELKEKU Biogassanlegget på Tomb er basert på storfegjødsel. Tilsetting av matavfall, som kommer fra ekstern leverandør, fører til økt produksjon av gass og dermed mer varme. Tomb har siden høsten 2010 drevet sitt eget biogassanlegg. Biogassproduksjonen er basert på storfegjødsel med tilsetting av matavfall. Biogassen brennes i fyrkjele og varmer opp vann som via en fjernvarmeledning bidrar til oppvarming av undervisningsbygg og internat. I et biogassanlegg er det bakterier og enzymer som sørger for nedbrytning av det organiske materialet og dannelsen av metangass. Massen av gjødsel og matavfall i reaktoren må derfor pleies med samme nennsomhet som ei god melkeku. Brå forandringer i fôring og stell kan føre til «mjølkefeber» (= produksjonen av metangass) stopper opp, og hele prosessen må forsøkes startet på nytt. Da går det dager eller uker før 18 TOMBBANDET NR 2, JUNI 2014

19 gassproduksjonen kommer opp på fullt nivå igjen. I prosessen stiger gassen ut av møkka og føres i rør til fyrkjelen hvor den brennes for oppvarming av vann. «GJENBRUK» Når gjødsla er ferdig gjæret, i en kontinuerlig prosess, pumpes den fra reaktor til gjødselkummene hvor den oppbevares til den skal spres på jordet. Gjødsla har en større andel lett-tilgjengelig nitrogen, og dermed forbedres plantens utnyttelse av nitrogenet og faren for avrenning minsker. Det viser seg også at andelen ugrasfrø som følger med gjødsel ut på jordet, minker gjennom denne prosessen. Mindre lukt, siden det meste av gassene allerede er brukt, er også en positiv effekt. BIOGASSANLEGGET PÅ TOMB Vi benytter oss av en messofil gjæringsprosess på 37 grader. I løpet av døgnet passerer 12 m 3 møkk og 2,4 m 3 matavfall fordelt på 5 matinger i døgnet. Omrøring i reaktorene 10 minutter hver time. Oppholdstid i reaktoren ca. 22 dager. Gassproduksjon 25 m 3 /h biogass. ENERGIPRODUKSJON Biogassen har et metaninnhold på ca. 62 % 1 m 3 biogass = 6 Kwh Biogassen brennes i fyrkjele for oppvarming av vann. Gjennomsnittlig energiproduksjon fra fyrkjelen ca. 115 Kwh. Nettoleveranse til oppvarming ca Kwh pr. mnd. BIOGASS - BIOGASSREAKTOR Biogass er en blanding av metan og karbondioksid som dannes når organisk materiale brytes ned i fravær av oksygen (anaerobt). I teorien kan nesten alt organisk materiale brytes ned til biogass, men noen råstoffer er bedre enn andre. En stor andel karbon i råstoffet gir mye metan, som er den energirike delen av biogassen. Biogass produseres i naturen i bunnsedimenter i sjøer og innsjøer, og i myrer. Metangass produseres også i magen til drøvtyggere. Det er den samme prosessen og de samme organismene man setter i arbeid i biogassreaktorer som skal produsere biogass til energiformål. Gassen kan brennes direkte i en kjele for å produsere varme eller i en ombygd dieselmotor for å produsere strøm (og varme). Hvis man fjerner mesteparten av karbondioksid, kan den oppgraderte biogassen også brukes i biler. Metangass er svært flyktig, det betyr at faren for forgiftning eller eksplosjon er uhyre liten. Flyfoto fra slutten av byggeperioden av biogassanlegget på Tomb. Reaktortankene ser noe annerledes ut i dag. 19

20 Elever på Tomb utfører gjødselforsøk i naturfagstimen. NORSK SENTER FOR BIOENERGI- FORSKNING SAMARBEID MED TOMB Siden oppstart i 2010 har Tomb hatt et nært samarbeid med Biogasslaboratoriet ved Norsk Senter for Bioenergiforskning på Ås. Studenter i arbeid med master eller doktorgrader bruker råmateriale fra reaktorene på Tomb for å drive forskning og gjøre ulike forsøk. Roar Linjordet, en av forskerne ved Biogasslaboratoriet, har vært en god veileder for Tomb og sender over analyserer og resultater som vi kan gjøre oss nytte av i det videre arbeidet. Fra Biogasslaoratoriet fortelles det at et nytt stort prosjekt er startet opp i Det går ut på å produsere biogass til drivstoff fra storfegjødsel og matavfall, supplert med råstoffer fra marine kilder og fiskeoppdrett. En ser for seg at metan, fortrinnsvis fra biogass, etter hvert kan bli en viktig energibærer i transportsektoren. NORSK SENTER FOR BIOENERGIFORSKNING skal bidra til bærekraftig produksjon og bruk av bioenergi, industriell innovasjon og forskningsbasert undervisning. Sammen med andre forskningsmiljøer og industri skal senteret utvikle teknologi og systemer innen produksjon og bruk av bioenergi. Senteret eies av Bioforsk, Skog og landskap og Norges miljø- og biovitenskapelige Universitet (NMBU). Roar Linjordet er ansatt ved Bioforsk. BIOGASSANLEGG I HUSHOLDNINGER I SØR-AFRIKA Roar Linjordet viser også til et annet spennende prosjekt; etablering av småskala biogassanlegg i Sør-Afrika. Prosjektet er ikke bare ledd i et klimatiltak, men et prosjekt som potensielt kan ha stor betydning for hver enkelt landsbybeboer. Hovedmålet er å legge til rette for økt bruk av biogass i husholdningene på landsbygda i Sør Afrika. Dersom en kan bruke en betydelig del av husdyrgjødsla, matavfall og annet organisk avfall til å produsere biogass og gjødsel, vil en både redusere utslipp av metan fra gjødsellager, produsere klimavennlig energi til matlagingen, og få gjødsel til kjøkkenhagen og åkeren. Dette vil bidra til økt matsikkerhet, forhindre avskoging og redusere utslipp av klimagasser. Bruk av ved og kull gir mye røykutvikling med betydelige helsemessige konsekvenser som vil kunne unngås ved koking med biogass. 20 Biogass inneholder ca. 65 % metan, 33 % CO 2 i tillegg noe gasser av nitrogen, hydrogen, svovel (H 2 S), CO og vanndamp. (Kilde: L. Wiklund, Biogas på Sötåsen) I Skandinavisk perspektiv er bioenergi større enn vannkraft og utgjør ca. 20 % av energiforsyningen i Sverige og Finland, 12 % i Danmark og 7 % i Norge. (Kilde: Bioforsk) Roar Linjordet har tro på prosjektet, og mener teknologien også blant annet vil gi muligheter for arbeid, forskning, næringsvirksomhet, redusere fattigdom, og redusere tiden som spesielt barn og kvinner bruker til å samle ved. En viktig forutsetning for å lykkes er imidlertid at man ikke må bruke mer tid på å samle gjødsel og vann. TOMBBANDET NR 2, JUNI 2014

21 ODDVAR HOLMEDAL Tomb-agronom og sivilagronom Misjonær i Northern Evangelical Lutheran Church i India for Den norske Santalmisjon (i dag fusjonert med Normisjon) og bodde der sammen med sin familie i India i 15 år i perioden Jobber i dag som Landkoordinator for India og Bangladesh i Normisjon. ODDVAR HOLMEDAL MED BIOGASSPROSJEKT I INDIA ALLEREDE PÅ 80-TALLET Tidligere Tomb-elev, Oddvar Holmedal, jobbet med biogass i India allerede på slutten av 80-tallet. Den gang jobbet han som misjonær for Den norsk Santalmisjon, og et biogassprosjekt støttet av Norad var en av oppgavene han jobbet med. - Teknikken er jo glimrende, men en rekke forhold førte også til at ikke alt gikk så bra, forteller Oddvar. Hovedårsaken var nok at det var mest fri beiting, og at det ble for arbeidskrevende å samle gjødsel og bære mye vann, som heller ikke var lett tilgjengelig. Det var også store utfordringer med vedlikehold. En families behov for koking, pluss to-tre gasslamper, krevde gjødsel fra om lag fem kyr daglig, og var derfor et overkommelig prosjekt for den enkelte husholdning. Oddvar forteller at det særlig var to modeller i bruk; den ene var en 3-4 meter dyp brønn med et stort jernlokk (jernklokke) over som hindret at gassen forsvant. Gassen ble tatt ut via et plastrør. Den andre modellen var rett og slett en tett betongkum. For begge modellene, var det viktig at overflaten fikk mest mulig sol ble oppvarmet. KOKTE SELV MATEN PÅ BIOGASS - Jeg kan jo nevne at da vi bodde i Kaerabani i India, der jeg arbeidet på en jordbruksskole, hadde vi 8-10 okser på båsen. Det gav hovedsakelig nok gass (strømmen var bare innom på besøk et par ganger i uken) til å koke maten vår, familie på tre. Dette fungerte utmerket, uten luktproblemer. 21

22 ROMAN-PROS I NORSK Det handler ikke bare om å øke leselysten, men det handler også om å oppfylle læreplanene, når vi i norskseksjonen på Tomb setter i gang med leseprosjekter. I vinter satte klasse 3D, Vg3 påbygging til studiekompetanse, i gang med å lese en selvvalgt roman av nyere dato. HVILKEN SJANGER ER MEST POPULÆR? Jo det er krimsjangeren! Elevene synes krim er spennende, de liker bøker med etterforskning, og måten ting blir løst på. Jo mer realistisk, jo bedre er det! Dessuten fascinerer antihelten Harry Hole, og noen liker også det groteske 22 HVILKE BØKER BLE VALGT? Jo Nesbø og Jørn Lier Horst sine krimromaner er populære, det samme er bøker som også er filmatisert; Dødslekene, Boktyven, Dagboken og Saras nøkkel. TOMBBANDET NR 2, JUNI 2014

23 JEKT ANALYSE OG PRESENTASJON I tillegg til å lese romanen, så skulle det også analyseres! Tema, person og miljøskildringer var det viktig å si noe om, og kunne det knyttes til sitater i romanen, var det bra. Etter påske var det tid for presentasjon! Elevene skulle presentere romanen og analysen for 2-3 andre elever og meg, norsklæreren. Dette gikk veldig bra, og vi fikk anledning til å stille spørsmål og samtale rundt de forskjellige romanene. Jeg tror det var flere enn meg som syntes dette ble en god opplevelse! Økonomi-deler har traktordeler du sparer penger på Økonomi-deler AS har rimelige deler til følgende traktormerker: Massey Ferguson, John Deere, CASE/IH, Volvo BM, Fiat, Zetor, McCormic, Fendt, Deutz, Valmet, Ford New Holland og David Brown. Vi har og deler til Gråtass, Dexta og Major. I tillegg har vi Perkinsdeler. HVORDAN OPPLEVER ELEVENE Å LESE EN ROMAN? - Fint, Annonse om det er Tomb en god bladet roman, sier en elev. Den må være spennende og velskrevet. Å få følelsen av å være der det skjer, og når forfatteren klarer det, FARMI da er det bra. Tømmerkraner og hengere Med eller uten drift - En annen elev sier at det er kjedelig, men må man så må man. Er det krim, er det greit. Noen elever velger å høre på lydbok, og det kan være en fordel sier en annen, da får han med seg mer. Hilsen norsklærer Inger-Helen AB Landbruk 1739 Borgenhaugen Annonse Tomb bladet Vi har verkstedbøker, instruksjonsbøker og delekataloger. Vi har også nostalgibøker, og bøker om traktorhistorie. Besøk: FARMI Der finner du alltid oppdaterte delekataloger for ditt traktormerke Tømmerkraner Bestilling: og hengere Netthandel: Med eller uten drift Annonse Tomb bladet Økonomi-deler AS, PB 70, 1713 Grålum - post@okonomi-deler.no FARMI Tømmerkraner og hengere Med eller uten drift AB Landbruk 1739 Borgenhaugen

24 VI LØPER FOR MADAGASKAR! LØP INN KRONER UNDER ÅRETS VÅRLØP 24 Melanie K Geitz (i midten) løp inn kr til Madagaskar! Henriette Solbrekke (til v) og Julie Winther Strømnes ble premiert for beste kostyme. TOMBBANDET NR 2, JUNI 2014

25 Torsdag 22. mai løp, gikk, syklet og red elever og ansatte for melkerom på Madagaskar. På denne måten støttet de skolens misjons- og bistandsprosjekt som i 2014 gjelder «solskinnsøya» utenfor østkysten av Afrika. Tombontsoa, jordbruksskolen på Madagaskar som Tomb har hatt nær kontakt med siden 1960-tallet, skal sponses med midler til bygging av ny mellkestall og montering av nytt melkeanlegg. Dette er et av flere tiltak skolen vil gjøre inneværende år for å samle inn penger til jordbruksskolene Tombontsoa og Fihaonana, begge på Madagaskar, og studentene der. «VI LØPER DU BETALER» Elever og ansatte var på forhånd oppfordret til finne «løpe-sponsorer» som enten skulle binde seg til å betale en viss sum for hver løperunde på 650 meter eller støtte med et enkeltbeløp. STOR INNSATS Noen elever løp inn flere tusen kroner, og i konkurransen om å bidra med mest penger, vant Melanie Kitt Getiz. Hun løp inn kroner! Flott! Til sammen brakte vårløpet inn i overkant av kroner! MYE KONTAKT MELLOM TOMB OG TOMBONTSOA Arbeidet ved begge disse skolene støttes av Det norske Misjonsselskap/Jordbruksskolens venner i Norge og drives av den gassisk-lutherske kirken på Madagaskar. På Tomb har vi flere ganger hatt besøk av lærere fra begge skolene som har vært i Norge for å lære mer. Og våre elever har vært på Madagaskar og sett at det nytter å støtte dette arbeidet. Senest i høst var elever i Vg3 naturbruk på studietur til Madagaskar, hvor de blant annet besøkte begge disse skolene. Tidligere lærer ved Tomb, Ola Foss, var med på å etablere og igangsette byggingen av Tombontsoa tidlig på 60-tallet. Avkjøling underveis! 25

26 Erland (til venstre og Øyvind takker for et flott år på Tomb! Fra årets karneval. MILJØARBEIDERNES ÅR OVER TAKK FOR OSS! 26 Det nærmer seg eksamensfest og sommerferie for våre elever. Det betyr også at året som miljøarbeider på Tomb går mot slutten, et år som har gitt mange gode opplevelser, erfaringer, minner og vennskap. Som miljøarbeidere har vi fått bo og leve sammen med 130 elever i internatet, bli kjent med dem og ta del i deres hverdagsliv. Det har gitt mange fine samtaler og gode opplevelser, samtidig som vi også har fått kjenne på noen utfordringer. Vi har fått oppleve at gode minner kan skapes i fellesskap, bli-kjent-tur, hyttetur, KRIK-trening, torsdagsmøte, bibelgruppe, skiweekend, eller rundt middagsbordet i matsalen en helt vanlig onsdag. Selv om elevene på Tomb har ulik bakgrunn, forskjellige interesser, ønsker og behov, er det flott å se hvordan gode opplevelser deles. Vi er takknemlige for at vi har fått lov til å være en del av Tomb-miljøet dette skoleåret. Det har gitt oss mye verdifull erfaring, - og balast for livet videre. Å være miljøarbeider har vært morsomt, utfordrende, meningsfullt og utrolig innholdsrikt. Det blir rart å forlate Tomb. Samtidig er det fint å vite at det fortsatt vil være miljøarbeider på Tomb til høsten, en ny tar over etter oss! Vi takker elever og ansatte på Tomb og ønsker Guds velsignelse for det kommende året! Hilsen Erland Bøhler og Øyvind Sollien miljøarbeidere skoleåret Tusen takk til Erland og Øyvind for all innsats gjennom skoleåret! TOMBBANDET NR 2, JUNI 2014

27 Karneval. Skiweekend til Hafjell. Fotball-cup-vinnerne 2014: Landbruksklassen i Vg3. Det lønner seg å ta vare på miljøet. Lokomotiv Media - Foto: Mimik Årets låvefest. Konkurranse i å trille høyballer. Det er sunt bondevett Gardbruker, Per Fotland. Reime GjødselvoGneR Reime Agri gjødselvogner er utviklet i tett samarbeid med noen av Norges dyktigste bønder. Derfor har vi lagt vekt på kvalitet som holder og er lett å vedlikeholde. Vi leverer gjødselvogner og vakuumvogner i størrelsen liter. A-K maskiner er forhandler for Reime gjødselvogner. Jernbanevegen 21, 4365 Nærbø, , 27 Bli kjent-weekend ved Kornsjø i høst.

28 Styrets sammensetning - alle med tilknytning til Tomb. Fra venstre: Olav Moe, tidl. Tomb-lærer, Heidi Jannicke Andersen, tidl. Tomb-lærer, Ola Rusaanes, tidl. Tomb-lærer. Bak fra venstre: Trond Pladsen, styremedlem Tomb vgs, Jan-Erik Sundby, tidl. Tomblærer og rektor, Per Ole Wiersholm, tidl Tomb-elev. 28 TOMBSINGER NORAZ Et investeringsselskap som skal bidra til å utvikle Aserbajdsjansk landbruk. 44 aksjonærer. Navnet NorAzAgri Invest AS (NorAz i kortform) utrykker samarbeidslandene Norge og Aserbajdsjan, og at investeringsområdet er knyttet til landbruk. Org.nr Kontonummer NHE Normisjonens engasjement i Aserbajdsjan har navnet Norweigian Humanitarian Enterprice, forkortet NHE. TIPS: youtube «AzNor Agro - Center for Agricultural Development» og besøk ENGASJERT I AS Flere Tombsinger har i noen år engasjert seg i et prosjekt rettet mot landbruk i Aserbajdsjan. Engasjementet ble født da elever og lærere fra Tomb gjennom flere besøk til Normisjons landbruksprosjekter i Aserbajdsjan så hvilke enorme muligheter som lå i å utvikle landbruket, først og fremst ved å tilføre kunnskap. Heidi J Andersen, tidl. elev og tidl. lærer på Tomb, er en av dem som gløder for arbeidet, som blant annet har resultert i en demo-gård, demonstrasjonsgård og landbrukssenter, i nordvest-aserbajdsjan. TOMBBANDET NR 2, JUNI 2014

29 ØNSKE OM Å NÅ DE FATTIGSTE BØNDENE Hvorfor en demo-gård, Heidi? - Det har vært flere utvekslinger av unge Aserbajdsjanere til Norge, men kunnskapen de har fått her, har vært vanskelig å iverksette hjemme, da beslutningstakerne oftest er far eller bestefar. Utveksling er viktig, men dersom vi klarte å etablere en demogård i Aserbajdsjan, ville ringvirkningene av tilført kunnskap bli mye større. Dessuten ønsket vi å nå de fattigste bøndene, som i liten grad har anledning til å reise ut av landet. NORAZ OG AZNOR AGRO Hvorfor et investeringsselskap? - Med dette i tankene ble NorAz etablert i 2007, og første målsetting var å kjøpe jord. For å få dette til, måtte det etableres et aserbajdsjansk selskap. Utlendinger kan ikke eie jord direkte i Aserbajdsjan. Dermed ble AzNor Agro etablert i Aserbajdsjan, og i starten var NorAz største eier. Flere veterinærer er også tilknyttet senteret/ demo-gården. En viktig del av deres virksomhet er inseminering med sæd fra NRF-okser, via en lisens som et Tomb-elevprosjekt for noen år siden fikk eksportrettighetene til. Videre får en rekke bønder rådgivning, ofte i forbindelse med mikrokredittlån (starthjelp for å øke inntektsgrunnlaget) til å utvikle sin landbruksvirksomhet. Dette er små virksomheter, og både husdyrhold, planteproduksjon, drivhus, bygdeturisme, råvareforedling og konservering finnes blant disse. AQUAPONICS DRIVHUS Flere prosjekter på gang? - Et aquaponics drivhus er i ferd med å reise seg. Aquaponics er en forholdsvis enkel teknologi hvor man dyrker grønnsaker samtidig med fiskeoppdrett. Gjødsla fra fisken blir næring til plantene. ERBAJDSJAN Å kjøpe jord skulle vise seg vanskeligere enn man kunne tro, for parsellene er små, eierskapet er spredt, og mange som jobber i offentlig forvaltning, herunder jordskifte, forventer personlig betaling for å utføre den jobben de er ansatt til. Korrupsjon er svært utbredt i Aserbajdsjan, men bruk av korrupsjon inngår ikke i vedtektene for vår forretningsdrift. Slik er det! For to år siden ble NHE s (norwegian humanitarian enterprise) landbruksprosjekter overført til AzNor Agro. Samtidig kom Viator (selskapet som forvalter Normisjons nasjonale og internasjonale forretningsdrift) inn på eiersiden. Det betød større aktivitet, mer ansvar og tilgang på mer kapital i en kritisk fase som har vart ganske lenge. Tegninger ligger på bordet for fjøs med plass til 20 melkekyr og 20 okser/ungdyr/kalver, i tilknytning til et klasserom. For at planene skal realiseres, trengs først og fremst mer kapital. Jo raskere det kommer på plass, jo raskere blir det gode effekter blant bønder i nord- og vest-aserbajdsjan. AVKASTNING I FORM AV BEDRE LEVEVILKÅR FOR FATTIGE BØNDER - Investeringene gir ikke økonomisk avkastning til de opprinnelige aksjonærene, men det gir avkastning i form av bedre levevilkår for fattige bønder i Aserbajdsjan. Og det er nettopp det som gir det hele mening, er Heidi J Andersens klare og avsluttende svar. GODE PROSJEKTER OG RÅDGIVNING Hva kan en demo-gård bidra med? - Nå, 7 år etter oppstarten, eier AzNor 130 daa og leier ytterligere noen titalls dekar. Det er fortsatt et mål å kjøpe mer jord når anledningene byr seg. Det dyrkes blant annet luserne og hvete. VIL DU GI EN GAVE, YTE ET LÅN ELLER BLI AKSJONÆR, KONTAKT NORAZAGRI@GMAIL.COM 29

30 GRUNNLOVSJUBILEET MIDDAG PÅ TOMB HERREGÅRD SOMMEREN Prins Kristian Fredrik var blitt valgt til norsk konge den 17. mai i Dette kunne ikke den svenske kongen godta det var brudd på Kiel-traktaten fra januar samme år. På Tomb Herregård bodde en av landets fremste embetsmenn og kongens nære fortrolige, den adelige statsråd Mathias de Leht Sommerhielm. Tekst: Ivar J. Hauge Kongen bodde en del av sommeren 1814 i Gudegården i Moss. Det var spente tider, og hæren hadde utplassert mannskaper til beskyttelse for kongen mot svenske angrep. MIDDAG HOS SOMMERHIELM OG FRUE PÅ TOMB HERREGÅRD Den 26. juli, en fin sommerdag nær Olsok, var kongen og hans adjutanter invitert til middag hos kanselliråd (statsråd) Sommerhielm og frue på Tomb Herregård i Råde. Kongen og hans følge kjørte kongeveien til Karlshus og derfra Fredrikstadveien til Tomb. Parken og hagen nær damanleggene var trolig i sin fineste sommerskrud. Middagen gikk sin gang med hyggelig og høflig konversasjon. Trolig handlet det meste om den situasjon som rådet i Norge og usikkerheten for fremtiden. Kongen kommenterte trolig også TOMBBANDET NR 2, JUNI 2014

31 Hovedfløyen mot vest med oppkjøringen til venstre slik den også var i Sommerhielms store bibliotek. Kanselliråd Sommerhielm var antakelig den fødte vert med gode kunnskaper om kunst, litteratur og politikk. Kongen, den unge Kristian Fredrik, var den selvbevisste til å konversere og underholdt ganske sikkert sin borddame, fru Henriette Sommerhielm på en fremragende måte. Hva menyen besto av er ukjent, men var sikkert fortreffelig. Da middagen var over, trakk trolig gjestene ut mot hagen og dammene i den varme kveldsbrisen. Da med ett hørtes hundeglam fra gårdshundene i tunet og lyden av hastige ryttere. Lyden kom opp mot hovedfløyen. Tjenere kom ut og tok imot hestene. Rytterne var militære sendebud fra de norske hæravdelinger ved grensen. RIDENDE SENDEBUD I GRÅ SMAALENSKE INFANTERIUNIFORMER Beskjeden var til Kristian Fredrik som svenskene ikke anerkjente som norsk konge. Ordren var at Norge måtte oppfylle Kiel-traktaten øyeblikklig, ellers ville svenske tropper de nærmeste dager gå over grensen ved Svinesund, og kanonbåter ville angripe Hvaler og Fredrikstad. Hva som ble sagt mellom Kristian Fredrik og Sommerhielm, er ukjent. Kongen og hans følge tok snart avskjed og kjørte tilbake til Moss. HVA SOM VIDERE SKJEDDE; FRA KRIG TIL VÅPENHVILE- FORHANDLINGER I KONVENSJONSGÅRDEN I MOSS Neste dag tok kongen imot en deputasjon fra stormaktene som ville legge et ytterligere press på Kristian Fredrik. Den 30. juli var krigen i full gang. Kongen brøt opp fra Moss 3. august og reiste til det militære hovedkvarteret på Vegger i Hobøl. Kanselliråd Sommerhielm og to andre statsråder ble den 9. august kalt til kongen på Spydeberg Prestegård til et kort statsråd for å svare på en note fra kronprins Carl Johan i Halden. Så reiste de til Moss. Der møtte de to adelige svenske generaler for våpenhvileforhandlinger i Jernverkets hovedbygning (senere kalt Konvensjonsgården). To norske statsråder forhandlet. En nedbrutt Kristian Fredrik måtte forlate Moss, og reise til Bygdø. Den 14. august var våpenhvilen klar og krigen over. Ridende sendebud i grå smaalenske infanteriuniformer. 31

32 Historier som huskes EN 60 - ÅRSJUBILANT FORTELLER 32 Tomb fyller 75 år i 2014, og i Tomb-bandet dette året utfordres enkelte til å dele sin lille Tomb-historie. Denne gang har vi utfordret en av årets 60-årsjubilanter, Sverre Bogstad, gjerne kalt Brasi, til å fortelle sin historie. SVERRE BOGSTAD FORTELLER: Tiden går. Nei, tiden kommer! Det er jo ikke lenge siden vi begynte på Tomb. Vi var seks stykker fra Ullensaker som var klare for å begynne på landbruksskole. Jeg minnes at vi alle hadde søkt på Tomb og Hvam, og vi kom inn på begge skolene. Men det var landbruksstreik i 1952, og Hvam hadde visstnok sendt av gårde 6-8 stuter under streiken. Dette falt ikke i god jord hos oss unge bondespirer, og derfor var det Tomb som fikk seks bra gutter fra den nåværende flyplasskommunen. I tillegg var det allerede to gutter i 2. klasse, pluss en agronom fra Ullensaker. «Ullensaker regjerer hele Tomb!», sa Korvald var et år med vanskelige innhøstingsforhold, og vi var ikke på langt nær ferdige hjemme da jeg skulle begynne på skolen. På Tomb ble vi sendt rett ut i kålrotåkeren for opptaking! Sverre Bogstad SPRELL PÅ MØLLERGATA Første året bodde vi på Møllergata. Jeg bodde sammen med en annen «ullsokning» som var enda verre enn meg til å finne på tull. Vi bodde stort sett to på rommene. Vi hadde sofa til seng. Den var meget lett å tippe slik at den som lå på sofaen, ble liggende med sofaen over seg hvis vi var gode til å tippe. Jeg husker en gang at noen (inkludert meg sjøl) hadde bestemt oss for å tippe en vi ikke var «fornøyd» med, men romkameraten hans ba om forsiktig tipping. To av oss skulle utføre jobben. Lyset i gangen var slukket, og vi sneik oss inn på rommet. Jeg skulle ta han som skulle ha en «human» tipping, men så våkna han andre, og vi måtte stikke av. Gangen var mørk, og jeg sprang med armene ut for å kjenne veggene. Jeg skulle svinge til venstre ved gangen ut mot trappa. Jeg trodde jeg var kommet til svingen og dreide av, men det var døra til lintøyskapet som sto åpen. Da jeg dreide av, fløy jeg rett i murveggen. Det syntes i panna mi dagen etter! KVELDSVAKTER I HØNSEHUSET Det første året måtte vi tjenestegjøre ei uke om gangen i husdyrbruket. Jeg husker spesielt den uka jeg var i hønsehuset. Vi måtte gå inspeksjon om kvelden. Romkameraten min (kalt «kjerringa») ville gå med meg, og han hadde «rompesprit» som vi tok med, samt noen brødsmuler fra spisesalen. Det var en dverghane i hønsehuset, og han forsynte seg durabelig av brødsmulene som var dynket i spriten. Du verden hvor morsom han var til å begynne med! Dagen etter var han fyllesjuk, og TOMBBANDET NR 2, JUNI 2014

33 «hønsefuten» lurte på hva dette var. Kveldsturene til hønsehuset og dverghanene ble snart kjent, og resulterte i en lang rekke med gutter bak oss på kveldsturene. KORVALD OG DAHLE Men vi var jo på Tomb for å lære noe også! Vi hadde Korvald i økonomi og regnskap. Korvald solgte ikke en sau, men han «solte» en sau. Dahle hadde hagebruk. Han hadde parken som sitt kjerneområde, og den var fin. Jeg husker godt vi skulle ha muntlig eksamen. Jeg trakk temaet «kepaløk». Det hadde jeg ikke peiling på, men Dahle, som var med som sensor, spurte på en slik måte at svaret lå i spørsmålet. Resultatet var karakteren 1,7 etter datidens karaktersystem. Dahle var en fin mann! MORGENANDAKT Vi hadde alltid morgenandakt ved frokosten. Enkelte kom litt seint. Til frokost fikk vi bl.a. sardiner som nærmest lignet på spekesild. En av gutta tok fisken i halen, åpna kjeften og svelget silda hel. Det var vanskelig for oss andre å holde oss alvorlige, selv under andakten. MELON MED SUKKER - FORFERDELIG GODT Jeg skal ikke røpe det hele, men Dahle kunne ikke forstå hvorfor avlinga av vannmeloner ble så liten høsten Men Kristoffer og jeg veit hvorfor. Melon med sukker på var forferdelig godt! BESØK FRA HAUGETUN FOLKEHØGSKOLE Det hadde seg slik at Haugetun Folkehøgskole skulle til Tomb på juletrefest. Jeg hadde en tremenning som gikk der, og hun hadde ei venninne fra Råde som hun ville vise fram slektskapen til. Vi hadde ikke sett hverandre på flere år, og for jentene ble det derfor mye leiting og spørring før de endelig fant riktig Sverre. Møtet med Rådejenta har resultert i 57 års ekteskap, 4 barn, 7 barnebarn og 3 oldebarn. «Ja, noen fikk med seg mer fra Tomb», sa Korvald da vi traff ham i Gjerdrum mange år etter at jeg var ferdig på landbruksskolen. VINDUET I SKIFTEROMMET «HOVEDINNGANGEN» Noen av elevene hadde vanskeligheter med å komme inn tidsnok om kvelden. Inngangsdøra vår låst, og de måtte gå «hovedinngangen» - som var et vindu i skifterommet i kjelleren. Dette ga støtet til oppfinnsomme elever. Mange bøtter med vann rett under vinduet og avslått lys ga resultater, men om det hadde noen innflytelse på nattlige utflukter seinere, kan jeg ikke huske. Jeg har svært gode minner fra tida på Tomb. Hilsen Sverre Bogstad, Ullensaker Fra skoletime på 50-tallet. 33

34 TAKSTOLER PÅ PLASS TUSEN TAKK! VELKOMMEN TIL MARKERING I FORBINDELSE MED SKOLENS 75 ÅRSJUBILEUM LØRDAG 21. JUNI Program: enkel kaffeservering (utendørs) ved internatet avduking minnestein historisk vandring i parken 34 I slutten av mai kunne endelig takstolene til den nye byggfaghallen løftes på plass. Tusen takk til alle som har gitt gaver til dette prosjektet! Så langt er det kommet inn om lag kroner! I løpet av forsommeren vil også tekke og takstein være på plass. Det er byggefirmaet Kjell Nilsen som har oppdraget med å ferdigstille taket. Til høsten fortsetter byggfagelevene sitt arbeid med å kle bygget utvendig og innrede hallen. P Å * * * * * * * VELKOMMEN TIL * * * * * * * TO M B L Ø R 6 Arrangører: SMM (Samarbeid Menighet og Misjon i Borg bispedømme; Det Norske Misjonsselskap, Normisjon, Misjonsalliansen, Den Norske Israelsmisjon, Himalpartner, Areopagos, Stefanusstiftelsen, Råde menighet og Borg bispedømme), TOMB og SØNDAGSSKOLEN S E P Felles start kl med: Park-safari og Globusgudstjeneste - for alle aldersgrupper Aktiviteter, kafé og besøk i dyreavdelingene etter gudstjenesten (frem til kl 16) I kaféen selges lørdagsgrøt, pølser, svele og drikke TOMBBANDET NR 2, JUNI 2014

35 NYE T-SKJORTER I TOMB-KOLLEKSJONEN 3 nye motiver på vårens t-skjorter fra Tomb. En flott gave til venner, familie og deg selv! I tillegg selger vi flotte kaffekrus i porselen, med silikonlokk. Kruset er godt å drikke av. Pris: kr 75,- + porto kr 100,- (Postens portotakst, men kjøper du to, er det samme portotakst) T-SKJORTE T-SKJORTE T-SKJORTE T-skjortene «Et Tomb-eventyr» viser noe av mulighetene i livet og i skole hverdagen, - og at alle kan mestre det meste! For noen ble også årene på Tomb starten på et slags lite «eventyr». «Arrive in style» taler vel for seg selv! Vi har størrelsene S, M, L, XL og XXL. Som sist har Bendik Kråvik Schøien også denne gang hjulpet oss med motivene. Pris: kr 125,- + porto kr 35,- (Postens portotakst). Kjøp tre og få den siste for kr 100,- CAPS CAPS Nye, flotte caps i fargene marine og sand. Pris: 75,- kr + frakt. God kvalitet og passform. Alt kan kjøpes i Tomb-butikken på vår nettside Kan også bestilles ved å sende en mail til post@tomb.no eller ved å ringe T-skjorter og krus kan også kjøpes i resepsjonen på Tomb. 35 KAFFEKRUS