Stiftelsen norsk Okkupasjonshistore, 2014 SNO. rf cyj IJA- ~,j-1 u t.; 422~ :ÆU1<A~

Transkript

1 rf cyj IJA- ~,j-1 u t.; 422~ :ÆU1<A~

2 : l I : ' I I j I i I I,;. i: : : I I' :.. i i I! '

3 I ~ed frontkjemperne o pa østf ronten u _~..2-')...:I~... I..!..~=--:l:...:.\~I:=--:\~-t'-.I)!--'1=--:'-.:.\ --='-=--_I_1._'(----"----"i\-(.,='--,-t--_:.::; -'-'-\-~:? '_\--'---7-'~=---_-; ~~ t- 0.:; c 0"1 I1

4 Jo",o.> Lie Mo.-{~""" Sl'pkmber' 19~~ skulk politikomrani nr, l i llo1nwstrand avlegge ed i anledning sin frivillige krigsdel_ tagelse sammen med tyskerne mot øst. NOI'ges krigsdeltagelse mot tyskerne var jo opphørt , Sjefen, minister Jonas Lie, drøftet med noen av sine menn p,i forhånd ordlyden av eden. Ef tel',i ha hørt oss, fonnulerte han det norske krav til eden slik: Vi var villige til å kjempe i tysk forband, men undcr norsk, umiddelbar ledclsc! Vi villc ikkc forplikte oss til kamp som kunc bringc oss i konflikt mcd dc norskc cmigrantcr, altså iklcc mot vcst. Dctte var Jonas Lic cnig i. - Vi villc ikkc kjcmpe mot et hvilkct som hclst rcgimc i Itussland som kunne dukkc opp. Fiendcn var Stalins holsjcvismc! Eden skullo være tidsbeg'rcnsct, SOlli den \'ar stedsbegrcn_ sct, til å omfatte G _ scks månedcrs frontinnsats lost! * I i Vi avla dcrpå fanc-eden i Holmestrand september 1942 streng overensstemmelse ; med ovenstående. i Hadde vi ikke hatt Jonas. Lie, men en sjef av den ser I vile tysk-innyndende type,. hadde politikompanienes frivillige og sterkt patriotiske frontkjempere kanskje ikke stått så sterj$:t for eftertidens vurdering.. Det foran sagte gjelder også faktisk og praktisk det øvrige betydelige antall nor :ske frontkjempere, hvorav iea falt i øst. Et betyde' llit{ og IPn'ftlllt "I,," illond, I l, dl:"hl.~f<ll'l" ",. I l"11 N''''"I". 1.('J~lolt:1 fl}! Itlldn' IHIf":dttl rdvlili!:"","1111".,'" "I: rofl"._ 1 C'f.C...,IlPs:-lI,!t\ IlIl1md~1 pr, IHfld,,"j" CI/.: I l"fi,,". A.L f,f":-

5 1 Med frontkjemperne o pa østf ronten \ av legionær nr Svendsen I For!atteren gjør. uttrykkelig oppmerksom på at hvis de l beretningen nevn. te navner raller sammen med navn på frontkjempere, så er dette et rent tilfelle. Men hendelsene har virkelig funnet sted. Og hermed starter vi da vår nye serle, som vi tror og håper våre lesere vil ha meg-en glede av. GI'uppen Fosse var ingen li gruppen. Fosse hadde dessfast bestanddel av Legionen. uten også en maskinpistol \ Av oss som begynte, var det som han ikke stolte helt på. egentlig bare Fosse selv, Tor- Hvem som bar våpnene enstein og jeg som var med dret seg ofte, men en pistolfremdeles. Naturligvis var og- bærer må ikke glemmes: Miså Kjempen og Larsen Berg sjonæren, døpt med det border, men de var kommet til gerlige navn Olsen. Uten Mit<tterpå, de tilhørte opprin- sjonæren ville gruppen' vår nelig andre og sikkert bedre knapt ha vært noe å nevne. grupper. Han var så å si pynten på Så var det videre Dukken, kransekaken! Vi her nevnte som var en han. Han var først fulgte Viken bataljon til siste hos oss og da det ikke Iyk- slutt i mai De fleste av kedes russeme å ombringe oss kom atter til Legionen, ham havnet han i det første men denne gang i Finnland. skik~mpani som dro til Finn- På denne tid gikk det allland. tid en kamerat ved siden av Ellers var det 1 maskinge- oss. Det var Ola Nordmann. -vær, 11 gev~crer og 3 pistoler Først lo han med oss, så kjempet han ved vår side. Og da han ikke lenger var blant I ;:",t.,)~j,~~. r. </. ~?-;t '-Zvz,.-'ldCCh\ilL~Ji,,!-'tl...l._!>&"("i i ';.<.ur' _/Ce,'L /ojvj../~~..">~l /~l }k /..u i'~.~.m...-<l,~..e./ 7cr.jMt-L /3.o-f:v r- //~~.

6 / v )/ / Hat Når man girr tilangrcp pa' dett.e- ro1jt:ehullet, han. "",m jev. J i frontkjempernes etterlatte, på hadde- det. Man kan kiem""" ; sparepengene til falne frodlt- for en id~. men for ioeeds kemperes },am - jeg mener "kvld skulle VIi iikke hate hverforsikringssaken Idun, og Mr. IlTIdre - menneske, m1\ vi Eastcnnan's rncnne. :;kcwnnli- mennooker være. ge holdning ov~r[or Hjelpe- M"rure RV ~. T..."nonen organisasjonen for kri'gsska- I det var 155 ma~ f'1'1t de; dede, da er d"t bare ett ord! ute ved J;,,,,irurypd. men hare som dekke disse meningene, I få rtv oss hatet.,tjeg husker et og det er det stygge ordet - hilde fra Russland i ] 942. hat' " Oveil' fronten lå- ;,;; riktig 'tung Selv foler JC"g Ikke noc hat" ~ommervarrne, og solen skinte mer at dor er hat i overflod uharmjh.jertig varm ned på de rundt om oss det benekter "kitne uniformene som ble vel ingen - det er nå engang håret av trette og slitne sil. Det har vel "''Il hel del med menn, med skarpt avtcgnede et menneskes kulturnivå å tjrekk, etter endel0s>c strahadg.iore. Hat er etter min roe- ser. Nede i den 2 meter dype ninl! den lavt:.ståondes våpetn. liiirkk-sakk-rennen var var- Tiden da jeg var soldat ved men IlC5ten uutholdclig. Vi fronten har unektelig satt de v-ar j «Ihoite helvete>, som vi dvnoste spor i mitt liv. sa. Og, - da, lød. der fra den H"" pisket kulene som I andre siden vakker balalaika ~");"'g1. Og' vrannbene detonerte' musikk. Etter en stund var med he-::;c 'VT01. nar det vikk \ det også noen. av våre karc~ J"1nl+ (nr :('1:!' df>r lltc vnl Pul- ~m hadde mstrument.cr l ht\vo. M~n skjnt ~0m ~tt, hendeno. Det var ikke så at He (l/pnct n v ("Tl r orbannc1- \ vi i vill fanrusi krøp ut a,v... ~n'" fcb:t. Of':",~lktP.t" og skjøt gravene våre - å nei; mel), vi de sortf',.mnktf'-n{' d('-r uå log de skjøt ik kc. Vi hadde en r1 pn :1ndrr ~idcn. Mon midt i pause - on liten nors-k-rusk... mp0n-c:. r".h~r dl;ln~ct en oppi ~i$'k musikkfrcd. ; s-kytning-cn. Hvorfnr df>tt.c?'1 Vi var saldatcr og mot +1rrrC'Slln tilr:i. lldc:e bnre sb"ndetre i denne krigen, men mcft. men nllc ptl ~ge Sider.\" vi ha. tet åikkc hverandre, ikke I H vnrfn-r ~ldot vil C'btcr hver- den enlkdte soldat, det vi ha- :-.ndrl"? Kri(!'~lr'OlTc<;nondcntc- bøt var ~llu11l2ll1c som talte ne Då "bc1rftp sider ~1{"T'(~~ mile- uten an&t. De som ropte: hnf!"p C\rtiklcr om nett-oon «Du 5ka~ bate - din fiende rlmte: ~"hvorr(}r~? Her!tikk fordi -~ og så kom en mengdet om livsan.,kuclser. om de gloser og ting fra disse k111hlrh~ ~a st,ore nt stetrn.inene - som selv ikke hvert lite menneske ville dele var heret l.1 å ofre. J'a, kanskiehn" med det. Vltre,.-yRrl skje vi hatet da vår h ste venn vnr ikke oore h"lrn..~trå. vi of... stupte, voo vår side - men I rot. ikke livet for vår Cj!en fa- det å miste, det at vi ble en mili,. - hvert enkelt medlem mindre - det ble en vaneav (len vestli!!,e kulturkrets sak. Der 'lå jo de døde fra den,bh våre kamerat.er for. andre siden ~å. Hadde de J"" vil - ettjer de erf,,- ikke også venner som i et rinrrcr i livet.,;om er påtvlln- øyeblikiks oppbrusen hatet: rret oss, ikke hevdo at don Inntil også de fant likeveklen "ø~t.1i12"c kultur er dhrlio--ere igjen. Så øa vi: «De er de.-mn vår: ml('lj1 M.t mr ~ være sanune stakkars djevler som K1... r O" CT - var vcro""t} er vi>. Rått, brutalt klang det, ikkp o~cn~ verden. Vnr ntv men det kom av et rent er c:!l.::"{'rk ;,t d.t>ll1 iklrf! ~s}:m" hjerte. inn l dc'p {l<;t1i~ 'V-p.rn,-.n Sivi- Hat og ikke hat. Vi som l.;""sion kon ethvert f~l" til- egentlig skulle hate gjør det eqnc SCI! _ men sivj]i~... ion ikke, ikke det at vi: er veike. he+yr 'ikke ku\t.urnrv fra fe- Det er de som intet har vådrmle. got - det er de som bærer,t<y kjf'nt", ikke hc~ der batet. Hat er den feig-es og bort.c i d"" lindrc "kyt,ter- usles våpen, i særdeleshet når... r:\'v"z'n lc<t hr t.et h1'lm det blir rettet mot sårede, ;'loke. Hnn nadde like lit"" kvinner og barn. J:t0rSonl,jg- t.r'nng tnl å do her i Ivar Hjort Svendsen.

7 oss, forble han likevel h.os oss - Ola - den evige legionær. Hans legeme hviler på æreskirkegården i Kr. Sselo. Ellers var det som ved de fleste grupper, de kom og gikk kameratene. Nesten alle var ordentli~e mannfolk, som svor til valgpråket en for alle og alle for en. Det er et ~ent tilfelle at navnene deres ikke er nevnt.. Det var noe som egentlig var underlig. De nye som støtte til oss ved fronten, forsvant alle etter en kort tids forløp. Enten falt de eller de ble såret. Bare få klarte seg og ble «Kollega frontsvin». Man kunne kjenne dem på nesefløyene, de været alt lenge forut de fiendtlige skudd! Så de munningsflammen og hørte de pipingen i luften, så kunne de nesten på håret si hvor nedslagene lå. Dette er noe som ingen kan læres opp til enten har man det eller m~n har del ikke! I Fallingboslcl ble gruppen vår satt sammen. Det var mest et tilfelle hvor en landet, skjønt det ble tatt noe hensyn til kameratskap. Da Dukken landet hos Fosse, var det klart at også jeg la hele min mandighet for sersjant Fosses føtter. Da kompanisjefen heller ikke hadde noe å innvende, var min skjebne beseglet, jeg tilhørte gruppen Fosse. Gruppen vår ble stilt opp akkurat da det begynte å bli alvorligere. Gjennom stadige øvelser og felles bekymringer og gleder vokste vi sammen. UnterscharfUhrer Fosse - for oss falt det naturligere å si sersjant - dro avsted med oss som en hønemor. Først han selv, rolig og besindig. Baketter i gåsemarsj gruppen. " Vår «høvdings» vugge hadde stått elt eller annet sted hvor de store skoger begynner, bare etpar kilometer fra svenskegrensen. Hans store lidenskap var jakt. I det sivile liv var han bonde og skogvokter. Vi utnyttet det fint. Nå~ han drev oss litt hardt og ~i mente det kunne være på tide med en liten pause, begynte vi straks å snakke om ville dyr. Vi fremsatte gans~e enkelt en eller annen vanvlttig påstand! Og se, da ble han som voks i hendene våre. Han begynte på uendelige foredrag om ekorn, hare og rev. Vi hørte andektig på og frydet oss hemmelig over tiden som gikk. Men han hadde også andre - sider. Der hvor han stod der stod et norsk fjell! Når det ble alvor lot han sine ordrer regne ned over oss rolig og besindig. Ikke et ord for meget ble da talt. Han var en mesterskytte. Hvor andre trengte kikkertsikte og støtte, der klarte han seg stående på frihånd med det blotte øye. Skulle han noensinne ha skutt en bom, jeg har aldri sett det, 'så ville han ikke lenger ha godtatt seg selv. Jeg hadde det vanskelig hos ham den første tid. Jeg har aldri vært og heller ikke blitt noen god skytte. Med gevær skjøt jeg massevis av bommer. I Slik som Fosse så på meg! Som om jeg skulle være en skitt! Det stakk dypt, ikke barehcis ham, men også hos meg selv, for jeg ville jo ikke være noen skam for gruppen vår! «Du kommer aldri til å bli noen jeger!» Noe mere tilintetgjørende kunne han ikke ha sagt. En jeger var for ham det største på jorden. Istedet ble jeg maskingeværskytte, og noe som var mere beklagelig, jeg måtte, attpå, til bære bestet. I dag,: snart en menneskealder sene-, re har jeg fremdeles hornhud : på høyre skulder. Dessuten: kan jeg ikke bruke konfek- I sjonsdress, fordi høyre skui.! der henger 2 cm dypere enn l den andre. Og det er Fosse som er skyld i det. Det var en lllorgen. Han må ha sovet spesielt godt den natten, for han hadde et lyst øyeblikk., Jeg hadde akkurat laget en ny bom med geværet~ Anvi serspaken der fremme gikk frem og tilbake. Bom! Bom! Intet å gjøre ved det. Jeg trakk hodet ned i skuldrene for å fange opp en ny skjennekanonade fra Fosse, men så sa han ganske rolig til meg: «Hør nå her, Jensen, riktignok kan du ikke omgås geværet, mcn hvis det sprøyter ut manee kuler, tror du at du treffcr da?» Jeg forsøkte det. Skur - korn - alt prima. Nu! Jeg trykket på avtrekkeren og lukket øynene godt igjen. Raatttaatt. Jeg ristet helt ned i tærne. Så åpnet jeg øynene igjen. Som forstenet stirret jeg fremover. Faktisk, jeg hadde tmffe!! I Hvem som var mest forbauset, kunne jeg ikke rastsl<'l, men min skjebne var beseglet. Forøvrig hadde Misjonæren det verre enn jeg. Det var det han fikk igjen. For hadde han ikke heltemodig gått inn \ for meg og protestert høy lydt. «Akkurat den minste må bære denne tunge tingesten!,,' Sersjant Fosse parerte straks: «Ak ja, du Olsen - slik het Misjonæren - du kan hjelpe ham og avløse ham. Jeg utnevner deg hermed til annens kytte. Misjonæren for sammen. 'Så sa han noe som hverken Fosse eller jeg oppfattet riktig, og kastet med et bistert ansikt to MG-løp over skulderen. Med de to Jabbene som tjente ham som hender, grep han i hver en blikkasse som inneholdt ammunisjonsbånd. Som den tredje i foreningen var Torstein der. Han' fikk også bære en ammunisjonskasse. Alle tre ble vi utdannet ved maskingeværet, mens Dukken og Ola Nordmann sammen med de andre kameratene under beskyttelse av vår løsammunisjonsild stormet de «fiendtlige» stillinger i haresprang og spiddet pappkamerater i russiske uniformer på bajonettene, sine.

8 Til kamp mot bolsievismen melder ieg mig herved som frivillig til den Norske Legion. Navn: ol... t..... Alde~.. I\.drcsse:... <Il..... Innmcldel;c r f,. l Bcrgw og Hordaland s:j~jej kaptem Rong'/;cd, li.l1u!cb:s ug Sjø/anclI! ljus, v,cr. 61 7, Bergen, og fra Sogn og Fjvrd.,nc til kaptein Lyme, Ljome i Sogn.

9 i< Legiollell defilerer li3unketwn L <.) "

10 .;::.. Irre iwi 11 i;;en-le gion "Hex-wegelJ." for ' '... ~.Iva,.-,4/~...5l/e/1d.5~r7 - - _. - -.' ,2./ jro~;'e...,,:i. 'd' ' he..r L,eldt sle;, "v hob nedenfor ;pforte fujlysjods-underfol'ere' St 'lb 5 schbifiihr er _,'" ";J -" - \,affen-":2.rt Tjeneste,,~ro.d Utlev?ri~~ av papirene fol~er forst efter avlevering av lopesed1e1en med B~tlige ur.derskrifter. O. -C'. I den '/~ S ett ;.., ~.>!:;.

11 2. EN K A L DNA T T I PUSKIN Unterscharfiihrer Fosse gikk foran gruppen sin. I hånden holdt han en inkvarteringsseddel. _Grosse Halle, ker, nesten som en \ Alexanderschloss. stod hjemme. Det mangler det på den. Alexanderslottet bare mamma som l var omgitt aven park. Mot nord nådde parkanlegget like bringer en rum eller' til skyttergravene, mot syd begrenset et smijernsstakitt akevitt!» Vi er ingen snobber, området. Uten;for I men denne natten fyrte vi vår ka dette lå de første husene \ i Puskin. Vi marsjert gjennom smijernsporten nonovn med mahogdealle og fulgte en linnyved fra det tsarisnonovn som førte snorrett tiske møblement. opp til slottets inngangsport. Vi fros jammerlig. Jeg fikk uvilkårlig en romantisk følelse - slik hadde Vi forsøkte å trykke vel også slottsvakten marsjert opp da den russiske, fåreflokk, men det oss sammen som en keiser hadde sin sommerresidens hjalp bare lite. her. \ Vet dere at forhjalp Gjennom en hvelvet portal gikk vi inn i slottet. Den, frysninger stinker?" brede slottstrappen var av \ Torstein?» «Nei, ikke det, «Bare ti. stille, du!» Olav lys marmor, mens hele gul- men Kolumbus la heller ikke og Misjof1æren begynt.e' å vet var satt sammen av egget selv!i. trette inntil Fosses bass lød: svarte marmorplater i fir- «Det blir som jeg har sagt, «Rolig, ellers skal dere få kantede felter. Vinduene var Istedenfor det ene ullteppet vakt resten av natten!»'. store, mannshøye hull, over bruker,vi vaktkappene våre Vi lå på marmorgulvet. 1 meier brede. Jerngitret og hvis noen fryser så har Under oss hadde, vi et hesvar der ennu, men ellers vi jo også en ovn!. tehårsteppe, over oss en kaphadde østenvinden fri bane De neste timene var vi iv- pe, akkurat, som Fosse hådinn i de store salene. rig beskjeftiget med å gjøre de villet det. Det var ikke til Skulle vi holde til her? teppene '{o.5t fora:i vindu2- å holde ut. Jeg stod opp og «Gjestene er allerede ven- ne. Med tam"ester og snor satte meg foran ovnen. 'r sitet!» Misjonæren var som surret vi dem fast. I ett derummet horte jeg at Toralltid ute med truten sin. eller annet hjorne ble det stein hugget småved til ov- Larmen av detonerende funnet frem noen papprester, nen vår med feltspaden. Efvåpen 'og gjøingen av en- som ble stilt opp der hvor ter en stunds forløp 'kom han keltskudd trengte inn til ullteppene ikke rakk til. Det inn med en håndfull skaposs. Fronten" var ikke langt ble halvmørkt i hallen, men rester. borte. vinden pep ikke lenger så «Det ante meg, men dette, Fosse betraktet kritisk den ugenert inn. gjør jeg ikke en hatt til!" store 'kanonovnen som var Torstein, som var bekym- sa han surt. stilt opp i et hjørne. «Her ret for sine frostbuler, hadde «Det var en lyl'ke at jeg kommer vi til å fryse ihjel! gitt seg ikast med ovnen og I fikk vakt, så løper jeg meg Vi må tette igjen hullene», med godt resultat. Snart li det minste varm når det bhr sa han og pekte på vindus- fikk ovnelt-røde kinder. «En for ilde!» Krumbøyet satt åpningene. «Hver av oss har slik buldrende ovn er vakto ulltepper, vi må ofre ett av dem». «Har.vi ikke frosset nok i kuvognen, og nå tar du attpå til nok et ullteppe fra oss!» breket Torstein. «Har du noe bedre forslag,...,,1'... ':....._,. I". ~ ~." " '" 'l "-,..,', :;" ~.. l" ~, ' ",~:' > ',.'. ~..,.; " R '. \.. ~.

12 A \''1'\ L 1<., lllcllo!d Den norskt~ Lq~ion H}"rt SV-l tl!,~'(\. om tj~nedc l Leglonen. j"rjjl;ucr 11ICC: td it gjlm' tjenest~ i DCI, llorske Lcgion pa n('dcnnevntc "ilk!..r: 1. Tjt'nestens vari..!i,d ska),'ære minst 6 nilneder, derav min.,t 5 må.neders tjeneste i utlandt t. l'ild,,, min tjcn""t~ overtar jeg d. forpliktdser, herunder lydighetsplikt, som 1,~lC'gges noe).\ i hcnhold td lover, forordnilogcr, reglementer og befalinger Millt tjeneste, h{'<!tetnruelficr r:jg in,tr\lkser Bom gjelder for krigsmenn i Den norske Legion. 2. Hvis tje'llestl'fljrholdet etter minimum.tide-ns utløp ikke blir oppragt aven av par, tene fortsetter dette og da med en gjensidig oppsigelsesfrist på 3 ffitineder. Såfremt den frivillige bevisst og villet forbryter seg mot de plikter han har ifolge l, ketn Den norske Legion avskjedige h:l.m uten forutgil.ende varsel og dimittere ham. Slik dimi sjon fritar ham ikke for straff (refse],e) i tilfelle han har forbrutt seg mot gjeldende tjcnestebestemmelsn,. 3. Den norske Legion forplikter seg til il' l~betd.le den Frivil1ige ele godtgjørelser i fonn D.V lønn, hu3ieietil.3kudd, fatnilieunder~oi~ og tillegg som ved forordning fra Innen riksdepartementet og klmngjoring fra D"n norske Legion er fv.st&l.tt for vedkom mende grad inntil tjenesten opphører. 4. Hvis den Frivill;ge som folge av sin tjenc'ste i Legionen pådrar aeg hel eller delvis invaliditet, tilkommer han erstatning ett~r de bestr-mmelser som blir fll.3ts:j.tt i egen forordning. Avglir den Frivillige ved døden pa grunn a.v legemlig skade eller.ykdom på.. dradd i tjenesten, utbeta.les til den Frivilliges etterlatte pensjon elter best... mmels ene i ovennevnte forordning. 5. Hvis den frivillige ettcr utført pliktmessij.\ tjeneste i Legionen ønsker A. tre ut, ROrger Legionen for at de for engasjpmentcl gjeld('nde forutsetninger ifalge forordning av 18. juli 1941 om adgang til gjeninntreckn i tidligere sti11ing blir gjennomført. For befalingsmcnn i Legionen bestemn1<'s vell avgangen om den militære gmdsbetegnels e fortsatt kan orukes. 6. Denne avtale er utferdiget i 2 cksempl!her, hvornv den Frivi11ige og Legionens hovedstab hver har ett. Oslo, den ",

13 jeg pa en krakk ved ovnen. Vi tre frysende sonner av Torstein kom ut gjennom Foran var jeg varm, men Norden krysset en tid senere døren slepende madrassene bak hadde jeg følelsen av at opp hos Stadt- und Ortskom-: efter seg. is13ppcr kilte puklcn min. \ mandanten. Man glante på "Er det ingen som kan ta Likevel doset jeg av, Jeg ble våken da Fosse satte seg ved oss som om vi skulle være i? _.- noen rare sirkusdyr. Vårt' Om natten sov jeg urolig, siden av meg. "Slik går det gebrokne tysk syntes å gjøre men jeg fros ikke selv om ikke, l).rlsen, Vi fryser oss n:ektig inntrykk" "Naturlig- \ jeg hadde lagt ullteppet mitt fordervet og vil få de første VIS hjelper VI gjerne våre under meg. Over meg hadde tap for vi kommer til fron- norske kamerater>, 'I jeg igjen en vaktkappe og i ten. Vi må bli her ennu noen \ I det nordlige område var 1\ tille g. g nok et teppe, Torstein dager tll det blir et avsnitt det tomme hus, der skulle vi,og Olsen hadde gjort nøyak-, ledig for oss der fremme>. hente madrassene. li tig hkedan. De andre hadde,nei, slik går det virkelig ik-,.du, der er et pent hus,,lagt alt over seg - vi hadde ke', bekreftet jeg..vi må det prøver vi>. Vi gikk gjen- II viselig ikke sagt noe. De vilorge madrasser!. nom døren og stod straks i le ikke ha trodd oss likevel.,imorgen tar du og Olsen det fri - på den andre siden..' fatt med å organisere ma- En granat hadde revet hele \ drasser>. _,Jeg blir også veggen velde Rett overfor 'med,. _,Fint, Torstein, du på et trappetrinn satt en, kan også bli med, Men dere 'kvinne. Hun stirret på oss' må huske på en ting. Der med åpne, tdmrne øyner. hvor det bor sivilister innen- i «Vi gjør deg da ikke noe, for skal det ikke bringes noe. bestemor!> uti, _ «Hva tar du ass for.olsen, har du aldri sett 'egentlig?> _.Skap deg ik- et lik før? spurte Torstein. ke, dere har imellom forsynt -.Jo da, hvorledes det? dere med litt av hvert!..hun er jo stiv og død. I.Hvor mange er klokken? denne kulden har hun holdt «Den er snart fire, ser- seg frisk som i et kjøleskap! sjant!. Ut herfra - det stinker!. _Selv uniiormsjakkene må Vi stod på gaten. Og så, I vi holde gjenknappet om var det neste hus '- vi måtnatten her>. te se å få' fatt i madrassene Da jeg neste morgen tok våre, koste hva det koste vilbrødet mitt ut av brødposen le. Fryse ville vi ikke. Misjovar det stivfrossent. En stund næren støtte opp neste dør. stod jeg der rådløs, inntil Ola Sengene var tomme, det var Nordmann fikk den gode ingen madrasser å hole. ide: «Vi bryter det opp og så Vi hadde til og med en har vi det sammen med sne kjelke som var bred nok til i kokekarret. På ovnen med å kjøre bort tingene. det _ det blir brødsuppe!» Henimot middag ble det Efter fem minutters forløp broget for Torstein:.Neste kunne vi ikke ta i kokekarene \ madrassen tar jeg enten det mere uten hansker. Mye var \ ligger et lik på den eller lkdet ikke kommet av sneen,ke. Nå har vi funnet en mas-i _ et tykt brygg på bunnen, I se døde. Herregud, hjemme' det var alt. Med nydelse \døde de jo som regel på ma- \ spiste vi dette første varme I drasser!. -.Det blir visst måltid ved fronten. ~, ikke annet å gjøre. sluttet.et hl, f9.' 61'''rl~~.' jeg meg til Torstein.! ~ ~ foldet hendene \ Vi prøvet ikke å gripe fatt over maven:.la oss takke i de frosne likene, isteden Gud for at våre kjære der løftet vi madrassen høyt opp hjemme ikke kan se oss nå!. og veltet dem av, eller hele Måltidet sluttet med skral- sengen ble veltet. Da en lende latter. russisk kvinne herunder falt.olsen Jt.nsen - Tor- med ansiktet ned og det rant stein l Hvem av dere snakker noe ut av munnen hennes, tysk" _,Her'» meldte jeg kunne jeg ikke mere. l>lc:g Fosse- vendte seg til Jeg løp ut og lot maveinllmer: "Vi snakket inatt om holdet få fritt løp, r::oc; "sser _ vi ville orge Misjonæren så ikke akden.. Jeg har snakket med kurat sprek ut da han kom kompanisjef Sween om det. susende efter meg og suk- Han har ordnet det slik at kersatt spurte: «Er det noe i vi forst skal henvende oss i veien med deg, JJnsen" Det Ortskommandanturen og der \ var første gang jeg var ute få anvisning på hvor vi kan' av stand til å gi et passende hf>nfp madrassene)). svar.,. ~ """ ti" (.. t :; "r"" j.:t

14 ZUR ~~INN~~UN~ AN r>~n ~ ~ WI NI~R 1~42-43 VOR P.~1'~RSBUR(,

15 3. KOMMER IV AN?.Se.rsjant Fosse klatret over li Det gikk som pa' ekserserbarrieren: «- Dere gav I plassen. De. hadde alle lært «Inatt kommer Ivan!» «Hvorfor tror du det, Dukke?» meg sannelig en skrekk. Jeg li å omgås alle. slags våpen. Nå - Jo, han vil sikkert Var midt på flaten der frem- I i mørket hadde. de igjen for utnytte dette mørke - hvor me da lyskuleri deres gikk i det. Dukken tellet høyt med ofte har han ikke prøvet å været. Det var så vidt jeg Ferdig! Vi på E-verket?» fikk tid til en buklanding på kan fortsette. «Hva skulle han der da?» isen. Jeg følte meg absolutt: I neste øyeblikk 'lå' det to - «Han vil sprenge det». ikke vel som skyteskive. Hva' nordmenn flate bak isbarrier «Hvorfor vil han absolutt det egentlig påferde?.; eren. Brakende slo en granat ødelegge det?» - «Jeg vet spurte han. I inn tett ved stillingen deres. ikke, men Fosse sier at det «Ikke noe. Vi syntes det i Med en voldsom.detonasjon har noe med artilleriet å var' noen der fremme». -: ble isen kastet i været j'tugjøre». «Og?» - «.Vi har sett min-: sen små biter.. En regn av is, «Hvordan er det ellers med dre enn ingenting!.». falt ned over de to legionæarrununisjon her». - «.l~ «Mangler dere noe?» rer. sen meldte ikke av da han «Nei!» _ «liar dere håndble avløst.. granater nok også? :--- «Det.. «A, det er massevis her holder!» «Hold ørene 6 kasser og 4 bånd". stive og på gjensyn! Husk at I «Det var på nære nippen.» Ola knelet og jaget den første serie mot fienden. Påny den fryktelige pipingen. «Er det tomme bånd også? -. «Ja, jeg skal fylle vi ikke kan hjelpe dere hvis Dukken grep efter en håndgranat. «Hvis de kommer!» Ivan angriper, vi kan ikke dem straks». - «Sel' du overhodet noe?» - «Det holder I løpe over isen uten dekning. i Påny må begge to ned bak Så pass godt på!» barrieren. såvidt, jeg har jo øvelse". Dukken setter seg på en «Slår splintene Igjennom «Du, Ola!» «.Ja»- tom ammunisjonskasse. De her 7» - «Tøys! Is er stålhårdt!. ',- «Tror du?» - «Er det ikke besynderlig rolig derover inatt!» - «Jeg tykke vaktstøvlene med filtinnlegg gjorde ham nesten ubevegelig - vaktkap hvis det ikke er slik, mener «Det 'rn'1?rker vi tidsnok tenkte akkurat det samme selv. Når de er underveis så pen' med italiensk fåreull jeg!» skyter de aldri, eller iallfall gjorde resten. Det var s~mnemindre. De er redd for å lig varmt. Dukkens hode stadig nye granater slo inn, Pipingen hørte ikke - opp, kverke sine egne». - «Det sank fremover og snart var mange farlig nær. Russerne er noe som rører seg der han i en halvdøs. hadde skutt seg godt inn. fremme!» - «Begynn ikke å «Sovn ikke, lillebror». «Isen brister! Kjenn hvorledes vannet stiger! Vi må fantasere!» - «Gi meg lys- Olas støvel traff ham u- pistolen, den ligger der ved barmhjertig i siden. «Jeg so ut herfra!. Det var et fortvilelsens skrik! :;;iden av plassen din!» ver ikke!» «Det er det Dukken skjøv den store samme pokker om du sov «Det går snart over støvlen min.» patronen inn i løpet forfl a. eller ikke. Tror du jeg vil ha «Vent litt,. Jeg,:il først i I strupen skåret over når Ivan «Der - russerne skyter en oppheve slknngen pa mg.et. kommer snikende.» grønn rakett!» -. Så, k!ar!» - Lysraketten Ola jaget påny noen skudd «Tenk om de kommer nå? hv1slet l. en høy bue frem- avgårde på lykke og fromover. Vi drukner! Vi må ut her Sa eksplodede den. me. Da det ble stille igjen fra!», hvisket Ola. Området der fremme blj,) var det som om noen jamret deg vet hva vi skal gjøre. lyst som dagen. Var det fak- der fremme. Vi løper frem foran stillingene våre og leg~er oss der tisk noe som hadde beveget I «Hørte du noe _ Dukke?», seg 7 Krampaktig speidet de) _ «Nei!» fremme. Der venter de oss. Var det bare skyggene av «Dukke, Dukke! De er ikke og vi slipper granatinnslagene., svarte Dukken. trærne der ved bredden - der jeg hørte tydelig eller 7 skrittene i sneen!» «De kommer til å se-oss.: Ola lot maskingeværet Som et ildsprutende uhyre Det er jo ingen dekning på knatre - lyssporammunisjo- så Mg-munningen ut i mørnen feiet inn i s\s:'ogen på den ket. isen!. «Hva så - det er alltid andre siden. Hans stille håp «Båndet er tomt _ skift bedre enn å gå til. helvete var at det skulle begynne å _ hurtig.» Efter 10 minutbrenne her!» der, men som alltid ters forløp begynte maskinher!».ble det med ønsket. geværet å «hoste.>. 'Det 'ble mørkt igjen. Nå da «Har du asbesthansker? lyset var vekk virket det en- Løpet er for varmt. Lade-' da mere trykkende. I hemning. Hurtig,. hurtig, vi.«det kommer noen fra har ingen tid å tape.» venstre!» «Parole» ~l{anna»!», svaret kom som I skutt ut aven pistol.

16 q 11 I O''''d L:(. I l.. r. HDl..tu- 11 ~ cl-. t:. o..,...~.. r t': r S,,"o ~ bd:;""""';"".~ H. 1,3;-, I I:,l., o. " l t. j 51 t. l ~ t "" 1... l L;." ') Il ~ k <L tv o.v- &..:--;r,. ~ ,';:I/J'r( I,./.il-< f'<'u'..l,'://;/1<' f~!.!- 4;..</.,1.:.... /..1/";1'''''-'-' ''1'/ fw..-l?"k<.. t",7',,,,,,u. -1' '/#1"./-P}t.v?nu/- fu''''.) ;1/,tr#t &iipt;'j'~./../m.t& ~rj:' ~ 1".1.""'4 (<'t/ ,.,y -<~v.tvi-- -,,<#Ik,;pd;;G:.?

17 .,;.i,', (' Du 111<."\ ~;l('p(' mcd deg «Skyt da, de merker jo (']1 kasse p(1lron!j;"1i1d. Kanskje likevel ikke hvor dd kommer fra!ll -- q:l1vordan del. dd 1~:1l'>', m('nt<' Ola Nordmann. Jeg har lagt lysspor i b'tn,(v('lll, n;"(j' denne lysrak('l- dell< len sluleker 10pcr vi.». Ptll1Y knatrel Inaskinf~c- Ola lop [orsl l ('l :c-;prang' værel -- 0mf\ støl, lenge-re v;u' han OV0r is- og sncbar- sl(.,l Derover hvislcl noen rieren og f()r~v<lnl i morkel salver lyssporarnrnunisjon i relning Ivan. bort over hodene pfi dem. S[l T\.1,'d Dukken gikk del ikke taug det igjen, inntil Ola S'l raskt. Ka",,," var altfor P'lI1Y lot v"pcncl sill la!e, lung, lian skulle akkurat la Artilleriilden var hell den rutsje> ne-cl pfi den andre innslillel Bare av or~ til filit sielen, da pep del igjen. \ el skudd rl ~l cl ll'llerc \.<1- D('11 bakre ;-...nevcggcn bk pen. feiet v('kk ved ddonasjoncn. En hel tin1c ble de fremdeles Isbrokkcnc slo h~\rdt mol liggende, Ola hadde suijhj0imen h:1ns. «Kj;t're rnlelscil av at tll<;cil.<>111;"\ Gud, hjelp n1('i~! DeL Val" djevler bet i fingcrtuppene 11t'~lCII slutten.}) hans. (deg holder det ikke ut Vakt.slavlcl1c hadde han lenger her, jeg m;"l rorc 1"1 all kaslel fra."er:, Da han lllcg i denne svi nek ulden!)\o, kaslet seg ned hadde kappen han, trukket seg full av vann, IX DClu1e gangcn skal du n1cn han beholdt dcn p{l selv slepe på ammuni.sjonskis~en, om den efler en slunds for-: Ola. Det varmer. Dukken løp ble sliv som cl panseli skyndle seg med å gripe AmmunL<;jonskassen var u- maskingeværet. «(Jeg skal hyggelig tung, med begge gi deg ildslølte. hendene slep le han den dler Denne gangen var del seg, mens han med små rykk Olas tur. Da han, akkural bc\'cf~ct ~cg bakover i den ~OIn Dukken fnl' ham slepte r('tnill~~ han :-lillok Ola var. i kassen tilbake, tenkte han: ((}1e1'o\'(,1" 1 Hvor vil du dlvis jeg blir kverkel nti, s;\ hen!. Ol" nad del - bilde f,,,' jeg i"llf,,11 el skudd for Dukken frembod, «Hvis du fra!» l fortseller slik S;"l havner du Da de n"dde den odelagle med enden forsl hos Ivan," barrikaden, holdl dl' hullene.]\,,\,\ kjdt l \kt, ;u, \\l',!tt Sl'm,'ar blitt s\:,ll i iscn P;l,\In,tu hj"\\, 1l\l'~ l. - dlold 'I" fry~e til. In~en kunsl i 35 da [red, jq~ gir dq~ jo ild- "mders kulde! sh,tk.' -.Din klo,'n l, ' Resten av nallcn forlop «Hysj - det er visst noe rolig. De holdl varmen ved, der fremme i!. flittig arbeide. De skuffet «Ikke skyl, Ola, la dem sne, og slo isblokker ut av komme nærmere førsl!. myrgrunnen. Henimot mor- «Jeg ser ikke noe heller!. genen da det ble lysere, _.Det er bare bluff. Se hadde de påny laget et hvorledes granatene slår ned brukbart støttepunkt. i den gamle stillingen vål' Artilleriilden a vtok. En trykkende stillhet la seg over landskapet. Dukken begynte å klapre med tennene. Bare ikke kappen min var Gå stiv, jeg fryser! Når de ikke skyter, kommer de. Det er alllid slik '- elpar minutter venter de, så kommer de. Når de begynner å skrike.urræ. er de igang. '-.Du, er det noe som rører seg der fremme h _ «Jeg kan ikke s,e noe! Ha.r du-lyspistoleri der?> -.Nel, den lot jeg ligge igjen!.din toppidiot!. -.Du kunne like gjeme ha tenkt på det!. t. <I 'I I~ k. «Oil' ro1l' Sch"lei), pu/koi.:a, cd IÆllilly,rdd. '7 S it I-(

18 11 A~ c."" cl ~("::,,lo.ll.{'i '1. 1c,<J 1-1<"! "L: H ~ ( \<" r ~ LL "- ~ 4' "O. -;:~ l L;.'" 1 lo O" t ~ L., ; 1.\. l..1-\ ~ ~\l: la li' kø." o.,.. (:. (J.. e..l-t ~ "'" ;, ~.../ l;'" ~"'-.;: '" 1<~. d.ohu-s('" VJ"\it"'lII.o...r~ l. KC... f tolo-t~( (.:..1..1<,,,,,,,-

19 '4. DET STORE ANGREP ene bunkerveggen brøt sam-' I utskjæringene og hulle- men. Vannet fosset ut, for ne i gravveggen var ammu- noen minutter senere å stige nisjonen stablet. Her og der påny. Nå var det et stort var der lagt en bunt hand- jordhull istedenfor bunkergranater ferdig til å kastes. vegg, et granatkrater der til- Tause stod postene foran venstre. Den skarpe svovelskyteskårene. Bare gloen av stanken trengte forsterket en sigarett forrådte hvor de inn til oss. Stivfrosne med stod. Det avblendede lyset ben og armer i krampe fra en lommelykt viste 06S plasket vi omkring i vannet vei. mens vi skjøl kasse efter Også rus..<;crnc syntes å kasse tom. Foran oss i morvære kampberedt,.ku:ffer- gengryet hopet det seg opp tene. deres kom stadig nær- underlig forvridde brune mere. Innslagene forteltet skikkelser, likene av de falsrg, men graven bod frem- I ne fiender. Svinekulden var deles god beskyttelse. Vi ble som nålestikk, hver gang vi ~i:~e~:'le~i~~s~rasaa~7,'eet ;,:~~ ~~v ØJ~~li:,,~ ;f.;;~ ~[t:~~{: ~~ pani.. Johanson, en kjempe- virkeligheten. Dette skitthui- Iang bonde fra Øsl-Norge, let, delte fordom te vannet:. mrd blondt hår og uforstyr- Og hvor ble det av artillcrirelig ro som neslen gjen- et vårt 7 Vi hadde følelsen sl)('ilcl seg i de vannblå oy- av at det egne artilleriet ne ne hans var sammen med slett ikke var der. Vi merket meg. I kke engang en beve- bare jordfon lenene efler gra-] gelsc i øyenlokkene hal'" nalned.slagene til Ivan. formådde granatnedslagene t. L ~. J 1'\ Så plutselig ble det! roli"g,i fremkalle. og gu!csvovelskyer trengte fulle oppå dem. Slik oppsw9: et minutt. En dødelig ro fo- Og jeg - hans~nye part- inn i standplassen vår i mor- den fineste anledning til'" å' rekom det oss. Der foran ner liten, munler og gendemringen. Del var av og silte. Med bena hengende i jamret en euer annen. Der lemperamentsfuu som nå en- til så lett at vi ikke kunne vann satt vi der, våte til avgår det en!. sa Johanson. gang folk fra Vestnorge er se en fot for oss. Pokker og- skinnet. Men vi merket det «Mor sa alltid at det ikke det. Våre forfedre hadde på så! Mg.el vårt ble revel ul knapt. Efter en stunds for- faller en spurv til jorden vikingeferdene satt den edle av hendene på oss..kap- løp lå vi flate ovenpå og uten at Gud vil det nordiske rase slygt overslyr pen. var revet islykker. fyrte alt det vi kunne få ut har han villet dette også? i Frankrike og England og Flammedemperen var det av løpet. Vannet begynte - «Herregud, hold kjeft!. tatt med seg kvinner fra ikke mer å se lil. Vi satte også allerede å renne.. ut Nervene våre var spent til disse land hjem som krigs- geværet opp igjen, løpet var igjen fortil. Gudskjelov, høy- bristepunktet. Hvor Var bytte. Ikke for ingenting he- uskadd. Innbill, uten et ovcr- ere kumle 'elet ikke stige. Ivan? Kom han nå storler en del av Frankrik_c idag flødig ord arbeidet vi med å Bare inngangsdøren vår måt- mende med Urræ - Urræ? Normandie. få satt inn mg. båndet! La te ligge der nede langt un- Var det ikke noen som beve- Vi to fikk oss anvist en gå! Det gikk iorden, kulene der vann. Om vi noen sinne get seg der fremme? Han mg.stilling i en lav bunker. hvislet ut foran. Munnings- kom ut igjen? Bedre ikke å kunne kanskje alt være for" Standplassen vår lå noe for- flammen var vill og for- lenke. Lade, lade, føre bånd bi! Nei, der til høyre knalan hovedkamplinjen på en rædersk, men vi la knapt og hurtig sette inn nye var let igjen et gevær'gkudd, og liten høyde, hvorfra det gikk merke til det og håpet at viktigere nå. Skifte løp og lenger borte knitret igjen nedover mot Ivan. c.ri ventet Ivan heller ikke fant tid til ikke brenne hendene, passe noen korte støt fra et mg. sigarett efter sigarett. 10 auservasjon. Og hvis han på hvor Ivan kastel seg ned, \Foran oss forble det også 1'0- minutter, 20 minutter. Ti- fant det - del lot seg ikke l alt dette opptok oss fullt og lig. Den sårede hadde hørt mene snek seg vekk, snart endrc nå. helt. Her 1 hullet var det opp med å skrike, han stønvar åndetimen gjennomlevet. Gravsystemel vårt brøt ennu mørkt og det var en net ikke engang lenger. Men åndene uleble. Klokken sammen. Nedslagene lot lykke at Sween hadde lært En gang i en slik pause hadde slått lre da det brøl skyttergravveggene styrta oss omgang med mg.er også sang plutselig en fugl der- 1m. El fadcl'v,\r ville ha sammen. Vannet lop ovcnfra i mørke. Håndgrepene satt, ute. Det var et bud fra livet. va".t omsonst i denne stund. inn i bunkeren var. Snart de salt selv om vi kom fra to En fugl i delte helvete! Og lier regjerte djevelen. Luf- hadde det.n',dd slovdskait- forskjellige kompanier. En- akkurat her. Det var som fat~n var lykk: tre, splinter, hoyde: Herregud, VI druk- hetsdrillen som skrivebords- ren vek fra oss - men ikke av grana ler, slein og jord ner!.- Hold kjeft, du kom- strategene senere skjelte shk., lenge, så begynte det igjen. hvirvlpl om hinanne.. for å mer JO fra Vestlandet og kan u\. hadde fakllsk noe for seg [orcne seg i cl skrikende vel svomme.- svarle Jo-,: r del dre,el SP' om liv og hyl Vi kunne ikke lenger \hanson. ~ skille mellom nedsingene. Ammunisjon opp! Tomme Sa kom en vddig delona- Alt skal". Mmkc jordskyer nmmunisjonsknsser ned, de sjon. Vi for sammen. Den

20 ,!Z{.iL\i\r I-Ul.a"",\ C h,.. ;, t jr r i O l", S"" ~ \ d..<.,': I', i S.. '- 11.;\ n,,, :"',

21 oppfinnelse. Stiftelsen norsk Okkupasjonshistore, 2014 Sambandsfolkene våre Det ble stadig verre. Han Bak to døde russere fant han ydet det utrolige denne natt. \ bøyet seg i graven og be- god dekning. Redslen som Mdlom eksploderende gra- gynle å trykke patroner på hadde grepet ham da han naler, slein og jordstykker <skinnen» som lå ved siden satt fast i hullet var veket sorn ble slyngel rundt i 1u(- av. Di~<;c skinner var en fin for kampfeber! ten, krøp de frem og tilbake, I' Stadig 5 skudd Ved siden av seg så han fra hull til hull, mens de ut- inn i magasinet. andre kamerater krype. De nytte l hver dekning. En av Han siktet nøye - der- krøp mot fienden bort fm dem ble begravel og påny borte beveget Ivan seg for- artilleriets rekkevidde. gravet frem av sine kame- bannet frekt. Kanskje de Da russerne for tiende rater. Man bar ham bort, trodde at han ikke våget å gang gikk til storm ble de men han levet fremdeles. De skyte for ikke å bli betenk l liggende i den uventede og hadde bare ett mål: il opp- med granat-dråper? Han heftige ilden til forsvarerne. retholdc forbindelsen. Av hadde alt vennet seg til bra- Forvirringen som oppstod dem avhang det om infante- ketle, de kunne bare komme, ved legionærenes stillingbytriskylset vårt kunne gripe han skulle ekspedere dem. te bragie Ivan ut av konsepinn riktig og reu-tidig, eller Nok engang siktet han nøye. tene. Kamplarmen ebbet al våre reserver rett-tidig skudd, langsomt ut. kullne slenge av el gjcnnom- det hadde v"'rt et i løpet.og- Dei; var blitt rolig, banj brudd. så. Slultstykket tilbake, lade enkelte skudd knallet hist og En av bataljonens sam- påny. Det blp virkelig ubc- her. Der ule krøp enkeltvis bandsfolk utbedrcl 36 gan- hagelig Ivanene skjøt noen brune skikkelser bakger en telefonforbindelse og belenkelig nøyaktig. Hvorlc-- over. Vi lot dem krype, det I han krøp alene og ubemer- des var det med Ola og Ouk- var sårede fiender. Foran I ket til forbindingsplassen da ken, tro? De vale gått frem- stillingene våre hevet del han ble truffet i folen aven over. Påny bøyel han seg og seg en hånd som holdt en 'splint. r"l:" før var han for- fylte patrontaskene propp- hvit duk, del var en overbundet før han grep en fulle med oppskinnede pa- løper. Forsiktig ble han henkrykke og påny humpcl troner. Men akkurat da han tet inn og bragl bakover. frem. Halsstarrige brødre, skulle relle seg opp igjer\ De spanske ryllerne våre disse gullene våre, tenklc hylte det i luften. Det var 'Iljlr skull i filler, stikkgrave Onkel Doktor - og ufornuf-,forferdelig. El serienedslag: c våre ul i Ingenmannstige er de også l,- Slalinorgel l Misjonæren land kunne vi bare anc. Men En hel russisk balaljon li klorte seg fast i standplas- noen få holdepunkter, slik forblødde foran stillingene Isen sin. Jorden omknng som en. sønderskutt panjevare. Det.lykkedes ikke Ivan ham ble revet opp - den vogn, var tilbake. Det orienå bryle gjennom. Da mor- ble slynget opp. Der hvor terle vi oss efter slik at vi gensolen langsomt steg opp det før hadde vært en grav ikke gikk i våre egne mineover slagmarken, kunne vi var del nå bare et sammen- felter. se hvorledes sanitetsfolk fra raset villniss. For noe svine- Av og III bragte morgenden røde hær. ~erget no~n ri l Myrvannet øg den :eirete vinden slønmngen fra de såav de sårede. V, li1nsllllet 11- sølen stod til maven pa ham. l rcde som var blill liggende den. Kampen døde langsomt Geværet holdt han fremde-: der ute foran still,ingene h"n. le~ i hån~en. Ut herfra, leg \ våre over lil oss. Denne for- Da Johanson og jeg tok rna ut l Pany hylt~ det over I dømte krigen l Vi oppfylte avskjed fra de andre, hadde ham, han hadde Ikke dek-: vår plikt her ule, men. vi Torslein og Dukken alt gått mng lenger, men kunne, lærte å hate krigen. Matte i stilling. Det skulle vise seg ikke k?mme vek~. Nedsl:a~ våre barn forstå oss. A hate at begge hadde vært heldige gene la lenger tilbake. EA krigen betyr ikke viljeløst - de hadde faktisk havnet eller annen nordman,:, kast~t å bøye seg for fienden. Det i et rolig hjørne, i død vinkel en tåkegranat. En 3tnp~ hvit ville ikke være norek. for artilleriet. røk la.seg foran s~lllli1gen. En ordonans kom til hul- Men Misjonæren hadde Den SlSf:", anledmng. Nå, let: Lever dere ennu l Er gått enda lengere. Da resten eller aldri. \ l. dere der alle sammen l Herav gruppen Fosse kom forbi Han stem';" hendene,,:,ot, regud ja vi var fremdeles en geværstandplass ble han I sideveggene I gravhullet S\t~ der. «Hvorledes har det gått anvist plass der. Da han Langsomt beveget kroppe med de andre _ vet du det» igjen var alene, begynte han hans seg oppover. Hva var spurte vi. _ «Dere kan å ta sine omgivelser. nærme- det? Støvlen hang fast. straks spørre dem selv l.,re i øyesyn. Knobelbeeherne ble igjen Maskingeværet vårt ville I «Ubehagelig hjørne her l> der nede. Med all sin kraft ikke mere. Det så fryktelig,han te.ll~t håndgranatene presset han på, anslktet bulete ul. Det var så b~e~nsom lå I lordhullet. 4 styk- hans ble rødt av anstrengel- varmt at de uundgaehge ker, ikke meget akkurat. sen. Så satt han på grav- vanndråpene danset og fres F.orhåpentligvis fikk han kanten. Nå hadde han ikke te da det ble båret gjennom ikke bruk for dem! bruk for fotklutene heller. diken «vår>. Intet som her «Heisan. - der k.om det Han viklet dem av og ble et ute! Vi krøp mere enn vi noe, han dukket seg. Foran øyeblikk {orskrekket..over kunne gå, gjenn.om de søngravkanten detonerte en gra- de svarte bena som 1.0 mot derskutte stillinger til troppnat ~ed et ~karpt smell ham. «Det kunne være på \ sjefens bunker. Skade... at haili 'ikke hadde! tide å klippe n,eglene I. tenkvatt i ørene sine. te Misjonæren, så krøp han på alle fire forover.

22 j<. '"' r () '" : et", b ~ '" ~.r~.~ (;.;LLskoi~"" I Jlrl.._ l'yh.'>\ 1 O 1" L; "\ 'l 4 1. S ~ "- "",\ ~.( 'V\ H.lv'l'ldlt...?"~l'M<S.t<r{,,< ~ r. 'i. 'f 1. ")4;. ~ Lv J"o..."t.- l..;;~t;jhhr S"t:<:"n li i\-off

23 ';"," Stiftelsen norsk Okkupasjonshistore, 2014, /.J ~'Itr,; ~.~ J' ":,L',"" t\, " h_~ b-: r (J,L; L./ '"l '- S, { '"" l: ('l'\ t 'l 'lo K' ~ 'i < IL (' r ~,-'" 0.. H:,- ll",le" S J: ; c,. 0_ " -.i<..(l\'~""'''' UJ.\"l

24 r!j ~t~~'" 1!<oLe ~U.J;;LLS.k~S~'" 0'1.-0 1~'l1 ~;J _.'>;$I~.7-.. do.... t>;... S,,),)~A.. c. C'LQ/...I)... "... _... -

25 \ den)), sa sersjant Fossc. \ «Men konl igang nå - lvan 5. MOTSTØTET. tellere, så vet Ikke en kjdt \nok etpar kamerdter - VI,hvor den andre er» var fulltall,ge Alle 14 er har hau nesten ti minuuer å s<lnlle seg på, Vl nl;} skynne.et I ussisk angrep var av- \ Jeg var redd. Sllke mot- der slatt, det hadde vært he[tlge støl var ikke akkurat mm\ «Sturmmann Olsen' - Er OSS.'" kamper, men de norske le- bransje Efterp" "ar VI som Olsen her?' - «Her '. Foran oss deton.~rtc en g,{jnærer hadde kunnet hol- regel etpar mann mmdre MISjonæren trengte seg frem mine, men det V;)f \ngen <J" ':l~: ~\ll11n~~r'n de Bare denn0 fordomle laken l fo~bl oss Disse grav'ene ~m('rtcnsskrik å hure. Tåken Gl _.ln)ffi t~.e l:. der... ar uh... gge\ig nok. Foran l kunl\e ~cdt yært n~n cenhd(~mp'2{k ~1.J:mmcr fra t0 le- l (orsvin~ningsdraktcn mi.n meter bredere. Noe leire og «Skittva~r - det er ingen forsterket ~n\c:nc:t. gl"n;,'rer : \ hadde jeg stukkel sigaretter. sneslaps losnet fra veggene t\n~ :',. se ~~ 1\1askingc\ ;1..'fCl "l)('l var n<l::[i: pa - der For jeg kom til Rus}and og klasket ned i isvannet. p;\ \i',,~t måtte lope tilslutt. Torstein hadde in\lt~t\ pbssel\ hak ligger de døde russere,'" hadde jeg vært ikke-roker. bunnen av graven. Siden ",Jeg begriper ikke hvor- De lange vaktene, de van...,-ke- væromslaget begyntc, lå det til Misjonæren. l,~'(~~~' (~:g~~;~n~~;;:;~;~~ r4~~i;~ ~~~eøb~~~~k~oer~~t~:rd~i~ ig~~:tl ~;~~s~kp~to\~~\ldet~~e :~~~ og haugevis minene av miner - Vl foran har slil- )0 Jeg røkte som en skorstein. dag begriper jeg ikke hvor-, lingen.» _ «De var alt i gra- Del beroliget, det var herlig for Peter av l1.ussland akku- \ ven, det må aldri hende oppfriskende. Begjærllg ral måtte bygge en havneby mere!» _ "Vi har jo selv lrakk jeg røken i fulle drag her. skylden!» _ «Iforgårs var ned i lungene - så kaslet «Hva er det jeg skal det G, i eflermiddag 2. Tror jeg vekk halvparten. gjøre 7 Melder meg til tjedu da at russerne kan spa-.skal vi sette på bajonet- nesle '» misjonæren rettet sere rundt som de vil?» _ lene?» -.Vås! Skyte skal seg opp. "liva mener du _ jeg for- Idu om du bare ser en «Du lar den ene halvpar- SUll' ikke hvor du vil hen 7» skygge.» ten, jeg den andre, Du ruller «Overløperne nalurlig- Ul av tåken dukket det som avtalt opp fra høyre, vis!. _.Slik er det _ vi jeg overtar den andre 5ihar halt inn overløperne - og russerne har observert nøye!» -.De kom på forskjellige steder. I løpel av dagen harde gjorl stikkprøver b> - «Bare tenk på del: å ofre egne folk på den målen.' -.De var sannelig modige, slikt noe ville ikke \ jeg ha gjort '..Har alle fått eflerforsy- ning med ammunisjon?» Ser- ~ sjant Fosse spenner stål hjelmen sin fastere - så stiller han neste spørsmål: ~(Er "die geballten Ladungen" : klar "" -.Alt klart!. kom i ward. - «Sammenlign klok-i kene' Vi gjør et motstøl, lvan har f'ltt plunder, de er' orn hverandre, det vil sikkert gå bra. De rna ikke få komme tilro. Når vi Cl' der over må vi.sv.. ikc og brøle som om hele hæren var i anmarsj. Dere vet hva dere har å gjøre!. «Først og fremst er det viktig at vi ikke mister forbindelsen med hverandre - parolen er «Oslo. Ikke mist forbindelsen., gjentok underoffiseren. «Det er leltere sagt enn' gjorl. Når morgentåken blir I ~"""..1(~.'I1l: V'J"'~""'I).'J'W\ G) l.. ')io1'\&'j/..'r Ci~.-....t.~ ~C.W.'oo""l N:4.."" "".t~"",o.... t, / '1 ~L,.. """" u u'" t \",, ~(' t \(J4\...\~\..~;'" \)J... t..l.t"",i:~""h~ ('J~L'a Lo..",,\-e.t «Du, han vil drive det til noe ~)\ sa jeg. - «Hvem?» «Misjonæren naturligvis.» _ «Du kan ha rc1l Han har fåtl utlevert et godt hode og han bruker det også!» «Det ville ikke være noe for meg, jeg vil ikke va"re foresatt..kg er redd, helst lop jeg 111\n veill, hvisket jeg lil Torslein. «Og hvis du var hjemme igjen, så ville du straks melde deg som frivillig påny. Jeg er også ofte redd. Den innvendige «svinehunden» kaller de tyske kamerater det. Bare når del går riktig helt for seg er jeg ikke redd, da blir vi revel med av kamphendelsene», menle Torstein. «J a, akkurat slik er det! Torstein og jeg gikk langsoml videre, de andre forsvanl for oss i låken. Efter en stunds forløp nådde vi en feltvei som gikk parallelt n1ed fronten. Den lå noe Il:~rmere de russiske stillin ger enn våre. Her i Ingenlnannsland val" en liten hoyde som stakk opp l - 2 meter over terrenget. Der gjordc vi holdt og stillcl opp maskingeværet vårt. Foran i tåken val" det noc t>om beveget seg. «Det er I vanene, pass på!),fosses stemme gjallet gjennom tåken - i nesle øyeblikk spyltet maskinpistolen hans død og djevel «Gå på, intet som å gå på!» Påny kom skikkelser lilr syne og forsvant igjen. «Kunne det være våre?» - «Bare ikke skyt, vår oppgave kommer først når de går tilbak. sa Torstein. - «Forhåpentligvis går de ;'kkei minefeltene.. - «Ivanene \ har sikkert fjernet minene sine. Du så jo hvorledes de

26 50 k... '1 ~... \<.. l il 41.

27 sprang massene frcm veltet overalt mot oss. igår Dess-' da' _ «Kast «En håndgranater fem åtte inn l; ' zeichen?" - «Naturligvis - uten har 'tt de ove jo ført d" frem. an- Rumm mmms l" Hcle innret- - skraphandler Efter krigen.1" - skal «Hvl's jeg bli de grepet feltene inatt Sl l. _ risse «Ja, ihvert mlne- ningen sank sammen. deroppe hørcr oss så blir vi fall har de en åpning hvor Etpar kamerater løp forbi hengt opp». de nå løper inn l» Dukken og Fosse. «Det er «Vi må tilbake, ellers be- S bl dh d h noen fremdeles dcr frem- sinner Ivan seg. Hittil har kameratene om o seg un på er Ivanene. engte me l" ropte de. han ikke sloppet løs en enes- Bare ikke tape dem av syne l I Andeaktige detonasjoner te granat. Men snart bærer Dukken hadde nesten stupt og knallende skudd lød gjen- det nok løs l» på hodet ned i russegravene. ' nom tåken. Vi som lå bakenfor hadde Ivanene hadde hoppet over Legionærenes dyriske brøl forstått hvert eneste ord. dem og løp videre. Ola kom: fikk.det til å gå koldt ned Nå måtte kameratene snart efterpå, han klarte det ikke over ryggen på oss der bak dukke frem av tåken. En så raskt, for sprengladnin- i Ingenmannsland. De spilte rød, rakett ble skutt opp på gene som han bar sammen- rollen som «masse» godt, skra foran oss. Det var tegknyttet over skulderen var guttene. net til artilleriet om at legiveldig tunge. Ol as sprengladninger var on ærene kom tilbake. «Bøy ikke av til venstre, brukt opp og han kunne at- Som. skygger dukket de vi må til høyre l» ~ ter løpe, men plutselig stan- første frem av tåkehavet. ~~ set han. _ «Dukke kom hit En bar en kamerat på ryg-. ~ Ola ~ her ligger en av ~åre.» ~ gen. De snek seg forbi oss i ~td forsøkte å «Hvem er det?» - «Helge. den ene efter den andre. Vi holde tritt. «Ikke så hurtig, Herregud, det også. Tjult- tellet halvhøyt. Der kom to jeg klarer det ikke l Stopp, ken l» _ «Lever han ennu?» til. Den ene ble støttet av sin stopp l Her er en stilling og -.Ja, men han blør som et kamerat. «Det mangler en bunker l» sa hq.n og kas- stukket svin. En håndgranat fremdeles to l» sa jeg. tet en ladning inn. Så løp har nesten revet av ham den I Der kom de. De hadde han tilbake for å stanse de ene foten.» slått inn på en feil retning. efterfølgende kamerater et, øyeblikk. Helge stønnet: «Ta meg' - med tilbake - vær så snildl» «Herover l» Fosse dukket opp ved si- Dukken tok med d h banken- «Vi skal nok få deg med, den av oss: «Nå går vi til- hittil har vi ikke ladt noe!) bake alle sammen, artilleriet e jerte. stilling ved et sårede bli liggende igjen. vårt vil straks spille opp.» gravhjørne. hadde gravet Også sikk-sakk-lin- Ivanene Hvis dre, så du ville hadde du spist ikke litt ha min- vært sa, H kom an h a kuffertenc dd e knapt sagt susende det, i jer. for å beskytte seg mot så tung. Men vær ikke redd, alt. Tilbaketoget var sikret l! splmter. Et ildblaff og en Tjukken, du skal nok komme Vi hadde ikke løsnet et med selv om jeg skal slepe s u d. Jeg sikret maskinge- 'detonasjon som truet med å deg stykkevis l" været. k d Foten på geværet ble rive i filler trommehinnene var resultatet av ladningen. Dukken var helt blodig på slått tilbake. Noen trebjclker og bord ble hendene. Med forsvinnings- «Jeg er hundetrett. Klokvirvlet gjennom luften. buksen sin hadde han for- ken må være 9 på formid- Ola løp videre. Her var en bundet foten. dagen alt. Etpar timers søvn gaffel. Der kom det en l Et «Hva er det iveien her? så er det på vakt igjen l; skudd knallet, et kraftig slag Sersjant Fosse kom bort til gjespet Torstein ved siden av ~ og ha~ fø~te en bitende i:!'l6. Han skullc nettopp gi meg. smerte l ansiktet. Han kjente (l;...w. efte~ med hånden. Den ble len ordre da en ropte «Paroblodlg. Han hadde instink- \ le.» tivt fyrt av geværet sitt. «Oslo» - «Oslo» Misjo- Russeren hadde ~elt~t om næren l J't var aite; samlet., bakover, sannsynligvis var «Oppdraget utført l 4 stillinhan død. Han ;nåtte videre, ger sprengt l Hvem er det sknttet over ham, og de an- som ligger der?" - «Tjukdre legionærer fulgte. ken" - «Helge l Det var Han snublet nesten over jævli l Jeg har også en: - n?k en fallen fiende. Så \ han er vingeskutt, men han nadde han Igjen Dukken. laper av seg selv l» Fossc og Dukken stod foran «Hvor ble det av Fosse?" nok en stilling og tilhorende - «I-Ian er gått bakover. Vi bunker. Med cn lommelykt har tatt en fange.» lyste de inn. Tom, barc en Fosse kom tilbake, bak vjll uordcn hersket derinne. ham de andre med fangen. «Du, de har sild l' Der lig- «Vi har to såredc.» - "Pluss ger en sild, den tar jeg.» - meg l" Ola meldte seg: «Er du forrykt, Dukke! "Streifskudd i ansiktet l» - Intet, slett intet må røres. «Skudd i kinnet l Klarer det Ola, spreng l» beordrct ser- seg med et plaster?" - «A, sj<lnt Fosse. du vil ha Verwundetenab-,!.-_- 2 ".' r- ~'M f)~ ')f\' \? o..'w\" l"> 1 4-1"" r ~ L Li li. ~ bo> tt. l I: ~ \... r.~.r~ <:''h.