Endelig utgave. Hanne Vatnem Olsen/Morten H. Soma. Effektiv, miljøvennlig og sikker utnyttelse av energi. Alexela Sløvåg AS.

Transkript

1 Generell risikoanalyse inkludert miljørisikoanalyse General risk including the environmental risk Alexela Sløvåg Oljeterminal Oil terminal Status: Endelig utgave Dato: Utarbeidet av: Hanne Vatnem OlsenMorten H. Soma Alexela Sløvåg AS

2 Rapport Alexela Sløvåg AS Dato: Prosjektnavn: Revisjon sikkerhetsdokumentasjon Dok. ID: Tittel.: Generell risikoanalyse inkludert miljørisikoanalyse General risk including the environmental risk Deres ref: Utarbeidet av: Kontrollert av: Status: Sammendrag: Kurt Molland Hanne Vatnem OlsenMorten H. Soma Tove Sigvartsen Endelig utgave Denne rapporten er en revisjon av den generelle risikoanalyse for Alexela Sløvåg sin oljeterminal i Sløvåg, Gulen Kommune, som ble utarbeidet i 009 og var basert på bensin som eneste produkt. Rapporten inkluderer en oppdatert miljørisikoanalyse som tar hensyn til det uvidede produktsspekteret av lettere oljeprodukter gitt i tillatelse fra KLIF i juli 010. This report is a revision of the general risk of the Alexela Sløvåg Oil Terminal, from 009 which was based on storage of gasoline as the only type of product. The report includes an updated environmental risk which take into consideration the lighter oil products given in the permit from KLIF in July 010. HOVEDKONTOR Hoffsveien 1, POB 7 Skøyen, N - 01 Oslo Telefon: AVD. GJØVIK Strandgt. 1 A, N - 81 Gjøvik Telefon: Telefaks: AVD. BERGEN Damsgårdsveien 11, N Laksevåg Telefon: Telefaks: Org. nr MVA Kto.nr kontakt@energi.no Side av 1

3 General risk including the environmental risk Innhold 1. Oppsummering.... Generelt Kort om metodikk Gradering av het for og konsekvenser ved uhellhendelser Akseptkriterier Objektbeskrivelse - Alexela Sløvåg Oljeterminal Overordnet beskrivelse av Alexela Sløvåg AS Virksomhetens overordnede mål og rutiner for å begrense storulykker Organisasjon Organisasjonskart Ansvarsfordeling Generelle data Lokalisering Anleggets omgivelser og naboforhold Personell som oppholder seg ved anlegget Beskrivelse av petroleumsprodukter for mellomlagring på oljeterminalen Bensinprodukter Gasskondensat (Condensate) Diesel Parafin (kerosen) Biodiesel produkter Råolje Teknisk utforming av anlegget Kaiområdet Pumpe- og manifoldstasjon Tankgården Nitrogenanlegg Brannvernsanlegg.... Risikovurdering....1 Identifiserte uhell... Miljøkonsekvenser ved utslipp til bakkegrunn eller til sjø Forslag til risikoreduserende tiltak Uønskede hendelser med uakseptabel risiko Uønskede hendelser med middels risiko Uønskede hendelser med akseptabel risiko... Vedlegg A: Benyttede forutsetninger... 7 Vedlegg B: Risikoanalyseskjemaer... 8 Vedlegg C: Benyttet metodikk ved vurdering av risiko... 1 a. Risiko som begrep... 1 Gradering av risiko... 1 het... 1 Hendelsestre samlet het for hendelser med flere barrierer b. Akseptkriterier for beregnet risiko c. Benyttet arbeidsmetodikk Vedlegg D: Referanser... 1 Dok ID: Side av 1

4 General risk including the environmental risk 1. Oppsummering Tankanlegget til Alexela Sløvåg AS er bygget ut til en fullverdig oljeterminal for mottak av raffinerte petroleumsprodukter for mellomlagring og videre leveranse via skip til kunder internasjonalt. DSB har gitt samtykke og KLIF tillatelse til å motta, lagre og videresende petroleumsprodukter som spesifisert i søknad om utvidelse av tillatelse datert , ref. 1,,. KLIF har satt krav til utslipp av NMVOC til luft, til oljeinnhold i utslipp til vann, til støy samt. Denne revisjonen av den generelle risikoanalysen for oljeterminalen inkluderer en utvidet miljørisikoanalyse som tar hensyn til det utvidede produktspekteret som er gitt i tillatelsen fra KLIF. I tillegg er det tatt hensyn til endringer i anlegget samt implementering av rutiner og prosedyrer siden siste revisjon ble utarbeidet. Analysen har tatt utgangspunkt i et sett med uønskede hendelser grunnet ulike typer trusselbilder innen følgende områder: Naturgitte forhold og svikt i infrastruktur (uvær, svikt i vannforsyning mv.) Påvirkning fra aktiviteter i nærområdet (graving, veitrafikk mv.) Påvirkning fra egne operasjoner og aktiviteter (teknisk svikt, betjeningsfeil, misforståelser mv.) Tilsiktede handlinger (sabotasje, terrorisme mv.) Andre påregnelige hendelser (sykdom mv.). I tillegg har en risikovurdert ulike typer konsekvenser (som lekkasjer, rørbrudd mv.) som kan ha ulike typer årsaker som sprengningsuhell, korrosjon mv. Disse er også vurdert som hendelser, men kan ha ulike årsaker. En har ikke tatt med påregnelige uhell som fall, fallende gjenstander etc., men hatt fokus på det som vil være spesifikt for oljeterminal med skipsanløp. Risikoanalysen viser at en i alt har identifisert 8 mulige hendelser. Følgende risikobilde ble identifisert: 70 mulige uønskede hendelser med akseptabel risiko, hvor tiltak i utgangspunktet ikke trenger å gjennomføres 1 mulige uønskede hendelser med middels risiko, hvor tiltak bør gjennomføres Ingen mulige uønskede hendelse med uakseptabel risiko, der tiltak må gjennomføres. Analysen viser at risikosituasjonen totalt sett er god, men at det er enkelte forhold som bør rettes opp eller verifiseres at er gjennomført, se Tabell 6.1: Identifiserte uønskede hendelser med middels risiko og tilhørende anbefalte tiltak. Av de identifiserte hendelsene er det flere som kan bidra til akuttutslipp til land og sjø. De viktigste utslippene av petroleumsprodukter til sjø følger av: Brudd på fleksibel slange, rørbrudd og flensbrudd på kaiområdet under lasting losseoperasjoner (ID 6F, 6J, 6P) Skipskollisjon med kai (ID H) NIVA har vært inne for å vurdere sårbarheten for den marine resipienten og spredning av akuttutslipp der for de lettere produktgruppene kondensat nafta og bensin diesel, ref. vedlagte rapport til den generelle risikoanalysen. NIVA har benyttet en enklere 1-D modell og mer kvalitative vurderinger av heten for spredning, supplert med referanser til erfaringer erfaringstall fra Dok ID: Side av 1

5 General risk including the environmental risk andre steder. NIVA konkluderer i sin rapport med at selv om diesel er noe tyngre enn bensin eller gasskondensat og nafta, så vil spredningsforløpet kvalitativt være det samme for alle produktgruppene. Dette vil også gjelde de ulike stoffenes giftighet i en gitt avstand fra utslippspunktet. Spredningsberegningen er basert på et uhellsscenariet på 70 m produkt til sjø i løpet av min, se kap i herværende dokument for en nærmere beskrivelse av bakgrunn for uhellsscenariet. Konsekvensvurderingene viser at scenario med utslipp av 70 m av de lettere produktene vil kunne ha moderate eller små konsekvenser for lokale naturressurser. heten for skipskollisjon med kai med påfølgende utslipp av bunkersolje vurderes som så u at det ikke er gjort noen nærmere vurdering mht påvirkning av ytre miljø i herværende risikoanalyse. Imidlertid er dette et av de definerte fare- og ulykkessituasjonene (DFU) beskrevet nærmere i rapporten for oljevern utarbeidet av Maritim Miljø-Beredskap AS (MMB), ref. DFUene som er vurdert i forhold til oljevern omhandler akuttutslipp til land og sjø av bensin, diesel og råolje foruten utslipp av bunkersolje til sjø. Oljevernen er bygget opp og lagt opp til størrelse på utslippet fra et skip liggende ved kai, eller et utslipp fra eget anlegg og ikke en worst case situasjon. Det er i tillegg til revisjon av den generelle risikoanalysen utarbeidet revidert sikkerhetsrapport, ref. i henhold til Storulykkeforskriften, ref. 6 samt gjennomført en revidert vurdering av sikringsfelt og sikkerhetssone rundt anlegget, ref. 7. Utvidelsen av produktspekteret som er gitt i tillatelsen fra juli 010 har ikke ført til endringer i risikobildet med hensyn til storulykker eller endring i sikringsfelt og sikkerhetssone rundt anlegget. SUMMARY in ENGLISH: The tank farm at Alexela Sløvåg AS has been constructed to a complete oil terminal for intermediate storage of refined petroleum products for further shipping to international customers. DSB has given acceptance and KLIF permit to receive, store and ship petroleum products as specified in the extended application dated The permit from KLIF gives limitations for emissions of NMVOC (non methane volatile organic components) to air, of the content of HC (hydrocarbons) in discharge of water to sea, level of noise and also requirements for emergency response planning. This revision of the general risk for the oil terminal includes an extended environmental risk which includes the extended product spectre given in the permit from KLIF. Additionally, technical changes in the plant as well as implementation of routines and procedures has been included in this revised risk assessment. The basis for the risk is a set of unwanted events due to different types of threats within the following areas: Nature given conditions and loss of infrastructure (weather conditions, loss of water supply, etc.) Influence from activities in the neighborhood (traffic, etc) Influence by own operations and activities (technical, operational, human) Intenionally actions (sabotage, terrorism, etc) Other expected events (illness, etc) Dok ID: Side av 1

6 General risk including the environmental risk Additionally, different types of consequences (leakages, pipe rupture, etc) which may have different causes (corrosion, etc) have been risk analysed. Accidents like falling objects, stumbling etc has not been evaluated, focus has been on specific situations for an marin oil terminal with ship cargos. 8 potentially accidental events have been identified in the risk assessment. The results of the risk can be summarised as followed: 70 potentially accidental events with acceptable risk, meaning that there is no need for additional measures to reduce the risk 1 potentially accidental events with medium risk, meaning that additional measure ought to be done No potentially accidental events with unacceptable risk has been identified, where measures need to be done The risk reveals that the risk situation generally is good. However, some conditions ought to be corrected or verified that has been done, see table 6.1: Identified potentially accidental events with medium risk with subsequent proposed measures. Several of the identified events may cause accidental discharge to land and sea. The most important events causing accidental discharge of petroleum products to the sea are: Fracture of the flexible hose and piping fracture at the Jetty during loading unloading operations(id 6F, 6J, 6P) Ship collision with jetty (ID H) NIVA (Norwegian Institute for Water Research) have been evaluating the vulnerability of the marine recipient and the most probable dispersion of an accidental spill for the lighter petroleum product groups condensatenaphta and gasoline dieseloil, ref. the attached report from NIVA. NIVA has used a simplified 1-D model and more qualiative evaluation of the probablity for dispersion, supplemented by references and experience form other places. NIVA concludes that though dieseloil has a higher density than gasoline or gas condensate and naphta, the dispersion pattern will qualitatively be the same for all product groups. This will also be true for the aquatic toxicity in a given distance from the source of the spill. The basis for the dispersion calculations is an accidental spill scenario of 70 m of the petrolum product to sea within minutes, ref chap. in this General risk for a further description of the accidental spill scenario. The assessment of the consequences for the marine receipient reveals that an accidental spill of 70 m of the lighter petrolum products will be moderate or small. The probability of the tanker colliding with the jetty with subsequently accidental spill of bunker oil is assessed to be very unlikely to happen. Hence, a further evaluation of the consequences for the marine environment has not been evaluated in this general risk. However, this is one of the defined hazard- and accidental situations (DHA) as described in the report from MMB on oil spill protection emergency, ref. 7. The DHAs that have been assessed in relation to oil spill protection emergency include accidental spills of gasoline, diesel oil and crude oil as well as bunker oil to sea. The oil spill protection emergency plan at Alexela Sløvåg is based on a probable size of an accidental spill from the ship at the jetty or a spill from the terminal, and not on a worst case scenario. Additional to the revision of this General Risk assessment, revision of the Safety report according the the regulation of major accidents, ref., 6 and a revised evaluation of the safety field and the safety Dok ID: Side 6 av 1

7 General risk including the environmental risk zone surrounding the terminal have been done, ref. 7. The types of petroleum products given in the extended permit by KLIF in July 010, have not caused any changes in the risk situation with regard to major accidents or caused any changes in the size of the safety field and the safety zone surrounding the terminal. Dok ID: Side 7 av 1

8 General risk including the environmental risk. Generelt.1 Kort om metodikk Metodikken som er benyttet er beskrevet i Vedlegg C. I det etterfølgende er referert hovedpunktene i denne metodikken..1.1 Gradering av het for og konsekvenser ved uhellhendelser het og konsekvens for identifiserte mulige uhellhendelser er begge gradert i fem trinn, som vist i tabell.1 og.. Tabell.1: hetsgradering Nr. hetsgrad Midlere uhellsfrekvens (pr. år) Midlere varighet mellom uhell (år) 1 u ca. 0,001 ca U ca. 0,01 ca. 100 ca. 0,1 ca. 10 ca. 1 ca. 1 >1 <1 Tabell.: Nr. Konsekvens 1 Ufarlig En viss fare Konsekvensgradering Beskrivelse Ingen skader på personellmiljømateriell, ubetydelig stans produksjon Mindre skader på personellmiljømateriell, kortvarig stans produksjon Størreomfattende skader på personellmiljømateriell, langvarig stans produksjon Miljøskade med restitusjonstid > 1 år. Kan resultere i enkelte døde, mulighet for permanent stans i produksjon Geografisk omfattende miljøskade med restitusjonstid > 1 år. Kan resultere i mange døde, virksomhet produksjon opphører Dok ID: Side 8 av 1

9 SANNSYNLIGHET General risk including the environmental risk.1. Akseptkriterier Når man har identifisert mulige uhell og klassifisert dem mht. het og alvorlighetsgrad (1-), vurderer man om risikoen kan aksepteres. Det operereres i denne sammenheng med begrepet akseptkriterier, som kan defineres som: Kriterier basert på forskrifter, standarder, erfaring ogeller teoretiske kunnskaper som legges til grunn for vurdering av om en risiko er akseptabel. Akseptkriterier kan uttrykkes med ord eller være tallfestet. Mulige uhell er vurdert og klassifisert mht. het (1-) og alvorlighetsgrad (1-) i henhold til tabell.1 og., og en benytter i denne sammenheng akseptkriterier som vist i figur.1. Dersom man ligger i det grønne området, er det ikke nødvendig å foreta oppgraderinger. I det gule området er det heller ikke påkrevet å redusere risikoen, selv om det kan være ønskelig. Hvis et mulig uhell blir liggende i det røde område, er det nødvendig å gjennomføre tiltak for å redusere risikoen Akseptabelt Tiltak ikke nødvendig Tiltak bør gjennomføres Uakseptabelt Tiltak påkrevet KONSEKVENSGRAD AV SKADE Figur.1: Vurdering av risiko alvorlighetsgrad og akseptkriterier De mulige uhellene blir altså sortert i tre grupper: 1. Akseptabel risiko - tiltak for å redusere risikoen er ikke nødvendig (1-). Akseptabel risiko - tiltak for å redusere risikoen bør gjennomføres (-8). Uakseptabel risiko - tiltak for å redusere risikoen er påkrevet (9-). Dette innebærer at et mulig uhell som kan resultere i ett dødsfall kan være akseptabelt hvis heten for dette uhellet er maks. en gang pr år eller sjeldnere. Som man ser av risikomatrisen, vil man imidlertid anbefale at det gjennomføres tiltak for å redusere risikoen. Disse akseptkriteriene er i tråd med det andre norske og vesteuropeiske foretak ofte benytter. Dok ID: Side 9 av 1

10 General risk including the environmental risk Alexela Sløvåg har i tillegg til de akseptkriterier som fremgår av figur.1 valgt å benytte følgende akseptkriterier: Gjennomsnittlig het for tap av menneskeliv skal for ansatte som oppholder seg på områder med størst risiko ikke overstige 1 pr år. het for uhell som resulterer i dødsfall utenfor virksomhetens område skal ikke overstige ett uhell pr år. Dok ID: Side 10 av 1

11 General risk including the environmental risk. Objektbeskrivelse - Alexela Sløvåg Oljeterminal.1 Overordnet beskrivelse av Alexela Sløvåg AS Per 1. august 007 overtok Alexela Logistics AS alle aksjene i selskapet Vest Tank, og selskapet skiftet navn til Alexela Sløvåg AS. Alexela Logistics AS har base i Estland og eies av selskapets ledelse og Puma Energy. Alexela Logistics AS eier oljeterminaler i Nord-Europa, hvorav to av disse ligger i Estland og ett i Murmansk. Alexela tilbyr logistikk og lagringstjenester til eiere av oljeprodukter. Begge anleggene i Estland er sertifisert i henold til ISO 9001 og ISO Tankanlegget til Alexela Sløvåg AS er bygget ut til en fullverdig oljeterminal for mottak av raffinerte oljeprodukter for mellomlagring og videre leveranse via skip til kunder internasjonalt. DSB og KLIF har gitt tillatelse til å motta, lagre og videresende inntil mill tonn bensin- og dieselprodukter per år. Produktene er definert som brannfarlige væsker kategori 1, og eller i klassen som diesel og fyringsoljer.. Virksomhetens overordnede mål og rutiner for å begrense storulykker Alexela prioriterer arbeidet med Helse Miljø og Sikkerhet, og har som mål å unngå: Aktiviteter som kan gi skader på personell. Skader på utstyr og materiell. Utslipp av skadelige stoffer til ytre miljø. Alexela ønsker å være en god nabo. Virksomheten vil med jevne mellomrom invitere naboer, nabobedrifter samt relevante offentlige instanser til en oppdatert informasjon om bedriften slik at eventuell spørsmål kan bli besvart. Alexela Sløvåg har basert sine aktiviteter på ISO 9001 og 1001 og har implementert ulike instrukser, prosedyrer, rutiner mv. for å forebygge og begrense storulykker. Blant disse kan nevnes: Adgangskontroll Tilstandskontroll og vedlikehold arbeid Entring av tanker Avviksbehandling og korrigerende tiltak HMS-runder Opplæring Beredskap Nyanskaffelser og endringer Revisjoner Ledelsens gjennomgang. Alexela Sløvåg AS planlegger å sertifiseres i henhold til ISO 9001 og ISO Dok ID: Side 11 av 1

12 General risk including the environmental risk. Organisasjon..1 Organisasjonskart Figur.1 viser en oversikt over organisasjonen Alexela Sløvåg AS. Figur.1: Organisasjonskart, Alexela Sløvåg AS.. Ansvarsfordeling Alexela Sløvågs ledelse har ansvarsfordeling gitt i tabell.1. Tabell.1: Ansvarsfordeling i Alexela Sløvågs ledelse Tittel Administrerende Direktør Logistikkleder Operasjonsleder HMSK-leder Skiftledersenior kontrollromsoperatør Vedlikeholdsleder Ansvar Totalansvarlig for Alexela sin oljeterminal i Sløvåg mht. interne krav, eksterne krav og myndighetskrav. Overordnet ansvar for mottak, målinger og kontroll av skip og laster. Overordnet ansvar for gjennomføring av operasjoner og bemanning. Inkluderer også vedlikeholdsoperasjoner. Overordnet ansvar for helse, miljø og sikkerhet samt kvalitetssikring. Inkluderer ansvar for at de nødvendige prosedyrer og rutiner blir implementert og at avviksrapportering følges opp. Ansvarlig for kontinuerlig overvåking av prosessen, alarmhåndtering, adgangskontroll for entring av sikkerhetssone samt overvåking av laste- og losseoperasjoner Planlegge for og følge opp periodisk vedlikehold samt igangsette og følge opp løpende vedlikeholds- og reparasjonsarbeid. Dok ID: Side 1 av 1

13 General risk including the environmental risk. Generelle data..1 Lokalisering Alexela Sløvåg AS er etablert i Sløvåg Industriområde på Gnr 6 og Bnr 6 (Tankgårder) og Bnr 1 (Kaianlegg) i Gulen kommune, Sogn og Fjordane fylke (figur.). Planområdet er regulert i bebyggelsesplanen for Sløvåg Industriområde til industri, deponi og lagringmellomlagring og behandling av avfall og oljeprodukter. Området ligger til sjø på nordsiden i Fensfjorden, med Statoil Mongstad mot syd. Det er ingen boligbebyggelse i nærheten av anlegget. Sløvåg Industriområde er under videre utbygging med Wergeland Holding som hovedaktør (figur.). Hovedaktiviteten i Sløvåg, med sin gode beliggenhet og logistikk, retter seg inn mot skipstrafikken fra Mongstad- og Sture terminalene samt avfall fra virksomheten offshore. Sløvåg Figur.: Sløvåg - regionalt kart Dok ID: Side 1 av 1

14 General risk including the environmental risk Statoil Mongstad Johny Birkeland Transport AS Miljøkompost (kompostering) LRA deponi Alexela Sløvåg AS (oljeterminal) Kai 8 Baker Hughes Drilling Fluids Halsvik Aggregates (pukkverk) Wergeland Halsvik AS Figur.: Alexela Sløvåg AS med omgivelser Figur.: Oversikt over anlegget nærsone Dok ID: Side 1 av 1

15 General risk including the environmental risk.. Anleggets omgivelser og naboforhold Tabell. gir en oversikt over virksomheter som er lokalisert i anleggets omgivelser. Tabell.: Virksomheter lokalisert i anleggets omgivelser Nr Bedrift Tlf. Kontaktperson Virksomhet Kommentar Adm. 1 Wergeland Holding AS Wergeland-Halsvik AS Hans Wergeland Konsernsjef Daglig Leder: Arve Sleire Hatlevik Eiendom og utvikling av industriområde (tidligere GMU) Bl.a: håndtering av spesialavfall rettet mot shipping og offshore. Forbrenningsanlegg, biorenseanlegg og deponiplass med konsesjon fra SFT. Underjordisk anlegg for deponering av lavradioaktivt avfall Wergeland AS Daglig Leder: Hugo Sleire Halsvik Aggregates AS Scott Rowland Watson Fortøyningstjenester Steinknusing Kai 8, ISPS Kaianlegg Per A Wick Kaianlegg, ISPS 6 Baker Hughes Oil Tools Baker Hughes Drilling Fluids AS Birkeland Entrepenørforretning Sløvåg Utvikling, utleiebygg Johny Birkeland Transport AS Alexela Sløvåg Miljøkompost avd. Gulen Ansv. Trygve Winterhjelm, Reddalsveien 19, 886 Grimstad 1 VME Safeport AS 6 6 Jonny Titland Grieg Wergeland Market AS Rangvald Tangedal (Operation Supervisor) Stian Søvik Håkon Birkeland Service oljenæring eksplosiver Produksjon borevæske -Brine Entrepenør av Anlegget ligger et godt stykke sør-øst for Alexela Sløvåg Nytt anlegg (bygg og lagertanker) rett ved Alexela Sløvåg Håkon Birkeland Eiendomsutvikling Johny Birkeland Johny Birkeland Transport Renovasjon Kurt Jon Molland Terje Daae Sløvåg: Kenneth Larsen Rolf Petter Hernes Oljeterminal Kompostanlegg Mekanisk Verksted Skips Agent Dok ID: Side 1 av 1

16 General risk including the environmental risk.. Personell som oppholder seg ved anlegget Tabell. gir en oversikt over personell som oppholder seg ved Alexelas anlegg. Tabell.: Personell som oppholder seg ved Alexelas anlegg Operasjons aktivitet Normal drift uten operasjoner som krever aktive arbeidstillatelser Forberede og avslutte Lasting & Lossing Lasting & Lossing Personell involvert Alexela 1x SkiftlederSKRleder 1x Operatører 1x SkiftlederSKRleder 1x Logistikk leder 1x Kaivakt x Operatører 1x SkiftlederSKRleder x Operatører Annet personell Eksternt x operatører, Bakvakt (Alexela) 1x Lastkontroll(kunderep.) x Fortøyningspersonell (Wergeland Holding AS) 1x Los 1x ISPS Adgangskontroll x operatører, bakvakt (Alexela) Administrasjon dagtid 1x Administrerende direktør 1x HMSK Sikkerhetsleder 1x Operasjonsleder 1x Logistikk leder 1x Sekretærresepsjonist 1x Rengjøring etter kontortid Tank til Tank pumping Vedlikehold 1x SkiftlederSKR leder x Operatører 1x Vedlikeholdsleder x Operatører -x Tillegg av eksternt vedlikehold personell Tabell. gir en oversikt over personell som oppholder seg ved nærliggende selskaper. Tabell.: Personell som oppholder seg ved nærliggende selskaper Selskap Aktivitet Personell Baker Hughes SaltBrine lager Blande saltprodukter, logistikk, vedlikehold. Operasjonen foregår i perioder uansett tidspunkt på døgnet (Ligger innenfor Alexela sitt sikringsfelt og delvis innenfor sikkerhetssonen) Halsvik Aggregates (Ligger utenfor Alexela sitt sikringsfelt) Steinuttak og steinknuseri. Drift hele døgnet. 1 x Operatører ved produksjon x Operatører ved produksjon 1x Driftsleder x Sekretær 10 x Operatører Dok ID: Side 16 av 1

17 General risk including the environmental risk. Beskrivelse av petroleumsprodukter for mellomlagring på oljeterminalen Det er spesifikt søkt om og gitt tillatelse til mellomlagring av bensinprodukter, gasskondensat og lettere oljeprodukter (diesel og tilsvarende). Produktene er klassifisert som brannfarlige væsker kategori 1, og eller i kategorien diesel og fyringsoljer. Alexela Sløvåg har ennå ikke søkt om oppbevaring av råolje, men har planer om å gjøre det i nær fremtid. En beskrivelse av egenskaper til råolje er derfor tatt med i dette kapittelet. Anlegget må evalueres teknisk og sikkerhetsmessig, og eventuelt oppgraderes for dette formålet. Den primære risikoen ved å håndtere petroleumsprodukter er relatert til at dette er brannfarlige produkter av ulike kategorier i henhold til flammepunkt og kokepunkt. Flg. klassifisering gjelder: Kat.1 Væske med flammepkt < C og kokepkt C Tilsvarer GHS a cat.1 Kat. Væske med flammepkt < C og kokepkt > C Tilsvarer GHS cat.. Kat. Væske med flammepkt C og 60 C Tilsvarer GHS cat.. Diesel og fyringsoljer Gassolje, diesel og lett fyringsolje med flammepkt > 60 C og 100 C a The Globally Harmonized System of Classification and Labelling of Chemicals Gassene fra de fleste petroleumsvæsker er tyngre en luft og representerer både en brann- eksplosjons eksplosjonsfare ogeller en helsefare. Av gasser som er spesielt helsefarlig er aromatiske hydrokarboner som benzen (lettere enn luft) som finnes i varierende mengder i ulike bensinprodukter. Benzen er kreftfremkallende og monitorering av personell som kan bli eksponert er påkrevet i henhold til Arbeidsmiljøloven. Hydrogensulfid (H S) er tyngre enn luft og er svært giftig for mennesker i små mengder og kan finnes i varierende mengder i råolje og også i raffinerte produkter som nafta, fyringsolje, gasskondensat m.fl. H S er også en svært korrosiv gass og svært brannfarlig gass. Kap. i ISGOTT (International Safety Guide for Oil Tankers and Terminals) gir en og nyttig beskrivelse av farene ved å håndtering av petroleumsprodukter, ref. 8 Alle petroleumsproduktene er giftige for det akvatiske miljø, og PNEC verdier (Predicted No Effect Concentration) for de ulike produktkategoriene er vurdert nærmere i vedlagte NIVA rapport for spredningsberegninger ved akuttutslipp, ref Bensinprodukter Bensin er et raffinert og blandet produkt, og består av hydrokarboner med fra fire til tolv karbonatomer. Produktet inneholder flere aromater, blant annet benzen. Densiteten for bensin er normalt rundt 0,7 kgl. Bensin selges under ulike oktantall. Oktantallet angir bensinens evne til å motstå selvantenning. Det tilsettes ofte oksygenater for å bedre oktantallet for bensinen. Ofte brukes MTBE (metyltertiær butyleter) som oksygenat. MTBE er meget vannløselig og har derfor potensiale til å forurense grunnvann. Petroleumsfraksjonen (lavtkokende nafta) utgjør normalt omtrent 90 prosent av produktet. Bensin merkes som miljøskadelig, og for standard bensin (RON9) finnes det gode toksikologiske data etter WAF-metoden. Dok ID: Side 17 av 1

18 General risk including the environmental risk Bensin er ikke vannløselig, og flyter på vann. Ved et utslipp av bensin til sjø vil de lette fraksjonene i produktet dampe av vannet. Ved bølger vil deler av utslippet i tillegg bli vasket ned i vannmassene. Det må også tas særlig hensyn til en eventuell eksplosiv atmosfære nær havoverflaten før tiltak iverksettes. Bensin er ekstremt brannfarlig og kommer inn under brannfarlig væske kategori 1 eller. Tabell. gir en oversikt over typiske egenskaper for bensinprodukter Tabell.: Typiske egenskaper for bensin Parameter Verdi Relativ tetthet (vann = 1) 0,70 0,80 Relativ damptetthet (luft = 1) Flammepunkt ( C) < Selvtenningstemperatur ( C) ca. 0 Nedre eksplosjonsgrense (vol- %) 1, Øvre eksplosjonsgrense (vol- %) 7,1.. Gasskondensat (Condensate) Dette er et produkt som er en del av de råvarene som kommer direkte fra oljebrønnene. Det er et produkt som varierer en del i sammensetning fra ett produksjonssted til et annet. Det har en sammensetning som ligner mye på bensin og refereres også til som natural gasoline... Diesel Diesel kan utvinnes direkte fra råolje, noe som gjør det enklere å framstille enn bensin. Densiteten er rundt 0,8 kgl. Normal diesel brukes som drivstoff for biler, lastebiler, tog og busser. En noe tyngre dieselkvalitet brukes ofte som drivstoff for større båter og skip. Denne kvaliteten kalles marin gassolje. Diesel brukes også i noen grad som fyringsolje. Diesel er et tyngre produkt enn både gasskondensat og bensin. Diesel er mindre toksisk enn bensin og gasskondensat. Diesel kan likevel påføre miljøet store skader, både på grunn av produktets toksisitet, men også fordi et utslipp av diesel kan føre til store skader på lokalt fugleliv. Mindre konsentrasjoner av flyktige komponenter innebærer at et dieselutslipp i sammenlikning med et bensinutslipp vil medføre at større andel av utslippet i flak eller nedvasket i sjøen ved bølger og vind. Dette kan anses som fordelaktig, siden mulighetene for å samle opp en forholdsvis stor prosentvis andel av et dieselutslipp vil være større enn for de mer flyktige produktene... Parafin (kerosen) Parafin utvinnes direkte fra råolje, og består kjemisk sett av hydrokarboner med 1 til 1 karbonatomer. Densiteten er rundt 0,8 kgl. Parafin brukes mye som drivstoff i flypå grunn av lavt frysepunkt. Produktet brukes også som fyringsolje, spesielt i bolighus... Biodiesel produkter Dok ID: Side 18 av 1

19 General risk including the environmental risk I henhold til søknad om utvidet produktspekter er det gitt tillatelse til oppbevaring av biodieselprodukter. Alexela Sløvåg har imidlertid ikke planer om å ta inn denne type produkter på anlegget. Risikoaspekter ved håndtering og oppbevaring av biodieselprodukter er dermed ikke blitt vurdert...6 Råolje Risikoaspekter ved håndtering og oppbevaring av råolje er ikke vurdert som egne DFUer i denne reviderte risikoanalysen i og med at det ennå ikke har vært gjort en evaluering med hensyn til hvilken type råolje som kan håndteres i anlegget. Råoljens sammensetning og egenskaper som viskositet, flyttemperatur, svovelinnhold, innhold av merkaptanter, etc.vil være faktorer som som vil påvirke risikobildet. Råoljen kan inneholde både svært flyktige komponenter og tyngre komponenter. Råoljer vil komme i samme brannfarlige klasse som for bensinprodukter. Når det gjelder miljørisiko vil et uhellsutslipp til sjø være langt alvorligere enn for de lettere produktene som inngår i denne reviderte risikoanalysen. Pga de tyngre komponentene brytes råolje langsomt ned og oljeutslipp kan gjøre stor skade på sjøfugl og kan forårsake uønskede langtidsvirkninger i vannmiljøet. Med hensyn til helsefare er det spesielt eksponering av H S og aromatiske hydrokarboner som toluen og benzen som utgjør en risiko. Dok ID: Side 19 av 1

20 General risk including the environmental risk.6 Teknisk utforming av anlegget Den tekniske beskrivelsen av anlegget er gitt i den oppdaterte tekniske beskrivelse av anlegget, ref. 10 Detaljert oversikt over rørsystemer med utstyr og instrumentering finnes i siste revisjon av P&ID for oljeterminalen, ref. 11. I de neste avsnittene er det gitt en overordnet beskrivelse av den tekniske utformingen av anlegget..6.1 Kaiområdet Bensinprodukter losses og lastes ved hjelp av en lastearm eller trykksatt fleksibel slange. Figur. viser lastearmen som er montert på kaien i tilknytning til oljeterminalen. Det er planlagt for fremtidig montering av ytterligere to lastearmer, se figur.6 som viser et forenklet flytdiagram for laste lossearrangement. Fleksible slanger vil bli benyttet for lasting og lossing fra mindre tankbåter. Slangene vil bli trykktestet en gang pr. år i henhold til interne prosedyrer. Figur.: Laste lossearrangement på kai Dok ID: Side 0 av 1

21 General risk including the environmental risk Figur.6: Forenklet flytskjema laste- losseområde på kai no. 8. Dok ID: Side 1 av 1

22 General risk including the environmental risk Bensin blir pumpet med relativt høy rate, opp til 1.00 m time, ved lasting og lossing via fast rørforbindelse fra kaien via pumpestasjonen til en av oljetankene ved terminalen. Før produktet blir pumpet til en av tankene, vil det bli etablert kontakt mellom ansvarlig personell på tankbåten og ansvarlig personell ved oljeterminalen. Nivået på tankene er kontinuerlig overvåket via automatisert nivåkontroll. Dette reduserer risikoen for overfylling ved lossing til et akseptabelt nivå. Lasting og lossing mellom tankbåt og tankanlegg vil være under kontinuerlig overvåking under hele operasjonen. Det er montert inn tilbakeslagsventil og nødavstengningsventil i rørledninger fra kai. Dersom et utslipp skjer pga. en lekkasje eller brudd på losseledninger, vil dette oppdages etter kort tid, og nødvendige aksjoner vil iverksettes umiddelbart. Ansvarsforhold mellom ansvarlig for losseoperasjon båt og ansvarlig på land vil være nedfelt i prosedyrer og avklart foran hver laste- losseoperasjon. Rørledninger er lagt i egne rørgater og disse er montert slik at de ikke kommer i konflikt med verken bygninger, ferdsel, eller med utstyr som kan gi brannbelastning. Figur.7 og.8 viser utsnitt av rørtraséen mellom kai og tankanlegg. Der rørtraséen krysser veien som går gjennom området langs kai, er rørene lagt i kulvert. Ellers er rørene montert i en sikker høyde over bakken på solide bærebjelker. Figur.7: Utsnitt av rørtrasé over bakken (foto fra byggefasen i 009). Dok ID: Side av 1

23 General risk including the environmental risk Figur.8: Utsnitt av rørtrasé i kulvert Dok ID: Side av 1

24 General risk including the environmental risk.6. Pumpe- og manifoldstasjon Pumper er plassert i et eget avgrenset pumpe- og manifoldområde (figur.9 og.10), i god avstand fra tankgård. Området er bygget på betonggulv, med tak, og med vegger mot sør og vest for skjerming mot vind i henhold til krav i forhold til branndeteksjon. Det er lett tilkomst for kontroll, vedlikehold og reparasjoner. Området er designet med fall til drensluker som leder overflatevann og eventuell spillvæske til en pumpestasjon for videreføring av vannet via et lukket rørsystem til en sentral oljeutskiller, ref. 1 for en nærmere teknisk beskrivelse av dreneringssystemet. Det er installert nødstopp for pumpene i området, lett synlig og tilgjengelig. Figur.11 viser et forenklet flytskjema for pumpe- og manifoldstasjonen. Figur.9: Pumpe- og manifoldstasjon (foto fra byggefasen i 009). Figur.10: Pumpe- og manifoldstasjon sett fra øvre tankgård (foto fra byggefasen i 009). Dok ID: Side av 1

25 General risk including the environmental risk Dok ID: Side av 1

26 General risk including the environmental risk Dok ID: Side 6 av 1

27 General risk including the environmental risk Figur.11: Forenklet flytskjema for pumpe og manifoldstasjonen.6. Tankgården Den nye oljeterminalen er planlagt med 11 tanker, med en samlet kapasitet på nærmere m. Ni av tankene er lokalisert i øvre tankgård med en total kapasitet på 88.0 m. To mindre tanker er planlagt montert i nedre tankgård og vil ha en samlet kapasitet på ca m. For en nærmere spesifikasjon av tankene refereres til den opprinnelige søknaden Søknad om tillatelse til oppbevaring av brannfarlig vare og drift av nytt anlegg. Alexela Sløvåg AS oljeterminal. datert samt til Annex A8 i den oppdaterte tekniske beskrivelse av anlegget. I første driftsfase er det kun de 9 tankene i øvre tankgård som vil bli tatt i bruk, og det er ennå ikke klargjort teknisk for drift av nedre tankgård. Imidlertid er alle sikkerhetsvurderinger gjort ut ifra at alle tankene er i drift, i og med at nedre tankgård er planlagt å inngå i terminalens totale lagringskapasitet i fremtiden. Alle tanker er designetblitt oppgradert i henhold til norskeinternasjonale standarder og retningslinjer (API 6, API 60). Norsk Energi Kontroll AS har vært engasjert til å utføre uavhengig dje parts kontroll og tilstandsvurdering av tankene både før og etter reparasjoner og modifikasjoner. Tankene er plassert i oppsamlingsbasseng av væsketett betong, se figur.1 og.1. Se kap. 1. i den oppdaterte tekniske beskrivelsen for detaljer vedrørende plassering av tanker og volum av oppsamlingsbassengene. Figur.1: Oppsamlingsbasseng med skillemur utsnitt av tankgård (foto fra byggefasen i 009). Dok ID: Side 7 av 1

28 General risk including the environmental risk Figur.1: Oppsamlingsbasseng med skillemur utsnitt av tankgård (foto fra byggefasen i 009). Alle tanker er plassert på et oppbygd pukk- og grusfundament, hvor det oppå dette er lagt en tetningsmembran med en primær og sekundær tetning (asfalt og betong). Det er innstøpt sladrerør under hver tank for påvisning av eventuelle lekkasjer. av tankene er isolert, de resterende er uisolert. I oppsamlingsbassengene er det dreneringssystem, se figur.1, som fører eventuelle lekkasjer av petroleumsprodukter og regnvann via en oljeutskiller til en oppsamlingstank. Normalt vil ventil i drenssystem være stengt. Dok ID: Side 8 av 1

29 General risk including the environmental risk Figur.1: Detalj tankgård - dreneringskanal Tankene er utstyrt med sikkerhetsventiler (figur.1), lufterør (svanehalser), nivåovervåkning (radar), temperatursensorer, automatisk brannslukningssystem og alarmsystem for å forhindre uhell. Alle tanker har opplegg for tilførsel for skumvann. Uisolerte tanker har i tillegg kjøling med vann i tilfelle brann. Figur.1: Detalj tankgård - sikkerhetsventil For å begrense avdampning av flyktige organiske komponenter (VOC), er alle tanker utstyrt med innvendige flytetak. Disse er av aluminium og hviler på flottører som står på væskeoverflaten. For å redusere mulighetene for at det flytende taket skal henge seg opp, starter fylling av tankene med lav fyllerate. Dette reguleres detaljert i operasjonsprosedyre. Fylleledning internt i tank er designet for å redusere turbulens og således blant annet hindre slitasje på tetning rundt flytetak. De innvendige flytetankene er designet individuelt for hver tank og skal redusere avdampingen av brannfarlig bensindamp med > 9 %. Alle hovedtankventiler er elektrisk drevet med forrigling til nivåføler (radar) i tankene. Ved fare for overfylling vil hovedventilene automatisk bli stengt. Det henvises forøvrig til kap i den tekniske beskrivelsen av anlegget for en nærmere beskrivelse av overfyllingsvern av tankene. Dok ID: Side 9 av 1

30 General risk including the environmental risk Dok ID: Side 0 av 1

31 Figur.16: Forenklet flytskjema for øvre tankgård HOVEDKONTOR Hoffsveien 1, POB 7 Skøyen, N - 01 Oslo Telefon: AVD. GJØVIK Strandgt. 1 A, N - 81 Gjøvik Telefon: Telefaks: AVD. BERGEN Damsgårdsveien 11, N Laksevåg Telefon: Telefaks: Org. nr MVA Kto.nr kontakt@energi.no Side 1 av 1

32 .6. Nitrogenanlegg Det er installert et nitrogenanlegg primært for spyling (gassfriing) av utstyr og ledningsnett samt som drivkraft for pigging av produktlinjene, se figur.17. For en nærmere teknisk beskrivelse og drift av nitrogenanlegget refereres til dokumentet Nitrogen System Philosophy and Technical description datert , ref. 1. Figur.17: Nitrogenanlegget ved Alexela Sløvåg.6. Brannvernsanlegg Brannvernsanlegget består av et automatisk brannslokkingssystem samt passiv brannbeskyttelse av strukturer og installasjoner. Det automatiske brannslokkingsanlegget er basert på en kombinasjon av deluge system og skumvann system. Gass og flammedetektorer er plassert på strategiske steder både i tankområdet, manifoldområdet og på kai. En 000 m ferskvannstank er plassert i nedre tankgård med mulighet for back-up oppfylling via sjøvannspumpehuset. Ref. kap. 18 i den oppdaterte tekniske beskrivelsen av terminalen for en nærmere beskrivelse av brannvernsystemet. HOVEDKONTOR Hoffsveien 1, POB 7 Skøyen, N - 01 Oslo Telefon: AVD. GJØVIK Strandgt. 1 A, N - 81 Gjøvik Telefon: Telefaks: AVD. BERGEN Damsgårdsveien 11, N Laksevåg Telefon: Telefaks: Org. nr MVA Kto.nr kontakt@energi.no Side av 1

33 General risk including the environmental risk. Risikovurdering.1 Identifiserte uhell Analysen har tatt utgangspunkt i et sett med uønskede hendelser grunnet ulike typer trusselbilder som uvær, påkjørsel, sabotasje mv. I tillegg har en risikovurdert ulike typer konsekvenser (som lekkasjer, rørbrudd mv.) som kan ha ulike typer årsaker som sprengningsuhell, korrosjon mv. Disse er også vurdert som hendelser, men med ulike årsaker. De identifiserte trusselbilder og hendelser er basert på erfaringer fra et slikt anlegg, samt identifiserte hendelser fra gjennomgang av og besøk på den aktuelle lokaliteten. Man har videre benyttet anerkjent metodikkoppslagsverk og gått detaljert gjennom alle tilgjengelige prosessbeskrivelser, P&IDs, layouttegning og annet tegningsunderlag. Man har også benyttet resultatene fra vurdering av risiko for storulykker, samt eksplosjonsverndokumentet, ref. 1. I tillegg er resultatene fra HAZID HAZOP fra en tidligere fase, ref. 1 og HAZOP fra september 011, ref. 16, på anlegget benyttet. Vurdering av hetene for de identifiserte uhellene er bl.a. basert på Lees Loss Prevention in the Process Industry, ref. 17 og IP 1, ref. 18. De fremkomne hetene i forhold til beregnedeoppgitte heter fra risikoanalyser av andre norske tankanlegg er også vurdert. Risikoanalysene har tatt utgangspunktet i aktuelle trusselbilder innen følgende områder: Naturgitte forhold og svikt i infrastruktur (uvær, svikt i vannforsyning mv.). Påvirkning fra aktiviteter i nærområdet (graving, veitrafikk mv.). Påvirkning fra egne operasjoner og aktiviteter (teknisk svikt, betjeningsfeil, misforståelser mv.). Tilsiktede handlinger (sabotasje, terrorisme mv.). Andre påregnelige hendelser (sykdom mv.). Vi har ikke tatt med påregnelige uhell som fall, fallende gjenstander etc., men hatt fokus på det som vil være spesifikt for oljeterminal med skipsanløp. De ulike anleggsområder som er vurdert er: Kaiområde og overføringsledninger inkl. pig-systemer og avgrening til tankene Pumpe- og manifoldstasjon. Øvre og nedre tankpark. Overvanns- og dreneringssystem inkl. oljeutskiller. De identifiserte hendelsene er referert i tabell.1 til.9. Dok ID: Side av 1

34 Tabell.1: Identifiserte uønskede hendelser Naturgitte forhold og svikt i infrastruktur ID nr. Hendelse 1A Lynnedslag Antennelse, brann ogeller eksplosjon. 1B Jordskjelv Antennelse, brann ogeller eksplosjon. 1C Springflo Lekkasjer pga. korrosjon etter kontakt med sjøvann. 1D Ekstrem nedbør. Overfylling av oppsamlingsbasseng. Brudd på fortøyningsliner. 1E Ekstrem vind. Lekkasje på fleksibel slange. Brudd på fleksibel slange. 1F Svikt i vannforsyning ved brann. Brannvann ikke tilgjengelig. 1G Svikt i strømforsyning ved brann. Brannvann og skumanlegg svikter. 1H Steinsprang Lekkasje, antennelse, brann ogeller eksplosjon. Behandlet som spesifikk hendelse (ID nr.) Lekkasje på fleksibel slange (ID 6CD) Brudd på fleksibel slange (ID 6EF) Kommentarer Kan evt. forekomme samtidig med høye bølger. HOVEDKONTOR Hoffsveien 1, POB 7 Skøyen, N - 01 Oslo Telefon: AVD. GJØVIK Strandgt. 1 A, N - 81 Gjøvik Telefon: Telefaks: AVD. BERGEN Damsgårdsveien 11, N Laksevåg Telefon: Telefaks: Org. nr MVA Kto.nr kontakt@energi.no Side av 1

35 General risk including the environmental risk Tabell.: Identifiserte uønskede hendelser Påvirkning fra aktiviteter i nærområdet andres operasjoner ID nr. A Hendelse Sprengningsuhell Lekkasjer, rørbrudd, tankbrudd, noe som kan føre til antennelse og videre brann ogeller eksplosjon. Miljøskade. B Branneksplosjon i LNG-anlegg. Brann eskalerer til Alexelas anlegg. C Branneksplosjon på skip ved kai. Brann eskalerer til kaiområde og evt. videre til andre deler av anlegget. D Brann i andre nabovirksomheter. Brann eskalerer til Alexelas anlegg. E Blackout ved inn-utseiling. Grunnstøtingkollisjon med andre fartøy, lekkasje, miljøskade og evt. antennelsebrann. F Påkjørsel på rørledninger. Lekkasjer, rørbrudd, noe som kan føre til antennelse og videre brann ogeller eksplosjon. G Påkjørsel på rørledninger mv. Kaiområdet. Lekkasjer, rørbrudd, noe som kan føre til antennelse og videre brann ogeller eksplosjon. H Tankskip kolliderer med kai Lekkasje av bunkersolje, miljøskade Behandlet som spesifikk hendelse (ID nr.) Kommentarer Dok ID: Side av 1

36 General risk including the environmental risk Tabell.: Identifiserte uønskede hendelser Påvirkning fra egne operasjoner og utstyr ID nr. Hendelse A Eksplosjon i trafostasjon. Strømstans. Skade på materiell, lekkasje, brann ogeller eksplosjon, miljøskade. B Trafo skadet pga. brannstråling. Strømstans, brann ogeller eksplosjon i trafo, lekkasje av olje til grunn. Anlegget kan ikke opereres. Viktige C Kontrollrom skadet pga. brannstråling. funksjoner ikke intakt. Skade på materiell. Eskalering av uhell. D Brannvannsanlegg utsatt for frost. Vann i ledninger fryser og hindrer bruk av brannvannsanlegg. E Skumanlegg utsatt for frost. Væske i skumanlegg fryser og hindrer bruk av anlegget. F Brannvannsanlegget virker ikke pga. Begrensning i muligheter for strømstans. brannbekjempelse. Eskalering. G Skumanlegget virker ikke pga. strømstans. Begrensning i muligheter for brannbekjempelse. Eskalering. H Antennelse pga. jordfeil. Brann ogeller eksplosjon. I Antennelse pga. manglende jording av utstyr. Brann ogeller eksplosjon. J Antennelse av gass ved purging. Brann ogeller eksplosjon. K Antennelse pga. varmt arbeid. Brann ogeller eksplosjon. L Antennelse pga. røyking i ex-sone. Brann ogeller eksplosjon. M Antennelse pga. veitrafikk i ex-sone. Brann ogeller eksplosjon. N Antennelse pga. bruk av verktøy som avgir gnister. Brann ogeller eksplosjon. Behandlet som spesifikk hendelse (ID nr.) Kommentarer Dok ID: Side 6 av 1

37 General risk including the environmental risk Tabell.: Identifiserte uønskede hendelser Tilsiktede handlinger ID nr. Hendelse A Uautorisert personell ved kai forårsaker skade. Skade på materiell. Personskade. Miljøskade. B Krenkelse av anleggets øvrige sikringsområde medfører skade. Skade på materiell. Personskade. Miljøskade. C Bevisst sabotasjehærverk. Skade på materiell. Personskade. Miljøskade. D Terrorhandling. Skade på materiell. Personskade. Miljøskade. E Besettelse av anlegget eller deler av anlegget. Skade på materiell. Personskade. Miljøskade. F Varslet trussel mot anlegget. Skade på materiell. Personskade. Miljøskade. Behandlet som spesifikk hendelse (ID nr.) Kommentarer Tabell.: Identifiserte uønskede hendelser Andre påregnelige hendelser ID nr. Hendelse A Personskade akutt sykdom. Personskade B Skade ved entring av lukkede rom (forgiftning, fall mv.). Personskade C Fall til sjø fra skipkai (i forbindelse med arbeid ved eller over sjø). Personskade D Fall ved arbeid i høyden. Personskade Behandlet som spesifikk hendelse (ID nr.) Kommentarer Dok ID: Side 7 av 1

38 General risk including the environmental risk Tabell.6: Identifiserte uønskede hendelser Kaiområde og overføringsledninger inkl. pig-systemer og avregning til tankene 0608 ID nr. Hendelse 6A Antennelse av damp fra hydrokarboner ved Miljøskade, brann ogeller eksplosjon. lasting av skip. Personskade. 6B Pumping mot stengt ventil med påfølgende Lekkasje eller rørbrudd mv. Miljøskade, brann skade. ogeller eksplosjon. Personskade. 6C Pumping med for høy kapasitettrykk. Lekkasje eller rørbrudd mv. Miljøskade, brann ogeller eksplosjon. Personskade. 6D Lekkasje på fleksibel slange ved lossing ogeller lasting uantent. Miljøskade 6E Lekkasje på fleksibel slange ved lossing Miljøskade, brann ogeller eksplosjon. ogeller lasting antent. Personskade. 6F Brudd på fleksibel slange ved lossing ogeller lasting uantent. Miljøskade 6G Brudd på fleksibel slange ved lossing Miljøskade, brann ogeller eksplosjon. ogeller lasting antent. Personskade. 6H Mindre lekkasje av hydrokarboner fra pakninger, flenser mv., uantent. Miljøskade 6I Mindre lekkasje av hydrokarboner fra Miljøskade, brann ogeller eksplosjon. pakninger, flenser mv., antent. Personskade. 6J Større lekkasje av hydrokarboner fra pakninger, flenser mv., uantent. Miljøskade 6K Større lekkasje av hydrokarboner fra Miljøskade, brann ogeller eksplosjon. pakninger, flenser mv., antent. Personskade. 6L Mindre lekkasje av hydrokarboner fra rørledninger, uantent. Miljøskade 6M Mindre lekkasje av hydrokarboner fra Miljøskade, brann ogeller eksplosjon. rørledninger, antent. Personskade. 6N Større lekkasje av hydrokarboner fra rørledninger, uantent. Miljøskade 6O Større lekkasje av hydrokarboner fra Miljøskade, brann ogeller eksplosjon. Dok ID: Side 8 av 1 Behandlet som spesifikk hendelse (ID nr.) Kommentarer

39 General risk including the environmental risk 6P 6Q 6R 6S 6T 6U 6V 6W rørledninger, antent. Rørbrudd og utslipp av hydrokarboner fra rørledninger, uantent. Rørbrudd og utslipp av hydrokarboner fra rørledninger, antent. Mindre lekkasje av hydrokarboner ved åpning av filter, uantent. Mindre lekkasje av hydrokarboner ved åpning av filter, antent. Mindre lekkasje av hydrokarboner ved åpning av piglauncher-receiver, uantent. Mindre lekkasje av hydrokarboner ved åpning av piglauncher-receiver, antent. Mindre lekkasje av hydrokarboner ved prøvetaking, uantent. Mindre lekkasje av hydrokarboner ved prøvetaking, antent. Personskade. Miljøskade Miljøskade, brann ogeller eksplosjon. Personskade. Miljøskade Miljøskade, brann ogeller eksplosjon. Personskade. Miljøskade Miljøskade, brann ogeller eksplosjon. Personskade. Miljøskade Miljøskade, brann ogeller eksplosjon. Personskade. Dok ID: Side 9 av 1