Trondheim kommune Tiller, kommunedelplan Planprogram. Stadfestet av bygningsrådet

Transkript

1 Trondheim kommune Tiller, kommunedelplan Planprogram Stadfestet av bygningsrådet

2 Forord Det ble gjort vedtak i forbindelse med kommuneplanens arealdel om at det skal lages en kommunedelplan for Tiller. For kommunedelplaner som angir områder for utbyggingsformål, kart som viser bindende arealkategorier og bestemmelser om arealbruken skal det utarbeides planprogram. Fokus ligger på overordna strukturer som er viktige å fastsette i overordna plan som miljø, uterom, infrastruktur og ulike typer arealbruk. Forslag til planprogram for kommunedelplan for Tiller er utarbeidet i henhold til plan- og bygningslovens 33-3 og 5 i forskrift for konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven datert 1. april Bygningsrådet/det faste utvalg for plansaker vedtok å igangsette arbeidet med kommunedelplan for ervervsområdene på Tiller. Planprogrammet lå ute til høring og offentlig ettersyn fra til Trondheim

3 Innholdsfortegnelse Forord 2 1. Bakgrunn 4 Vedtak kommuneplanens arealdel 4 Næringsareal i Trondheim 5 Dagens situasjon 5 Regelverk 7 2. Eksisterende planer og utredninger 7 Ny giv for Trondheimsregionen (2030), Fylkesdelplan for arealbruk og transport 7 Rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre Kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdels delrapport 12, Landskapsanalyse Torgård 8 Konsekvensutredning E6 sør 9 Høyhusrapporten 9 Markaplanen og sti- og løypeplanen Planens innhold og hovedformål 11 Avgrensing av planområdet 11 Influensområdet Forslag til planprogram 11 Eksisterende planer 11 Offentlige og private tiltak/ tillatelser 12 Forholdet til eksisterende reguleringsplaner og reguleringsplaner under utarbeidelse 12 Evaluering av kommunedelplan for Lade, Leangen og Rotvoll 12 Aktuelle utredningstema Metodikk Vurderinger og ulike scenarier/ alternativer Valg av alternativ og avbøtende tiltak Tidsskjema med milepæler og ansvarsforhold Medvirkning 19 Prosjektorganisering 19 3

4 1. Bakgrunn Tiller ligger rundt en mil i fra Trondheim sentrum. I tillegg til at området har større sammenhengende næringsarealer som ligger langs E6 er Tiller bydelssenter for en større boligkonsentrasjon som ligger øst for næringsområdene. Næringsarealene grenser opp mot landbruksarealer og marka. I et regionalt perspektiv er Tiller og Lade/Leangen avlastningssenter for handel sammen med det sentrale bysenteret i Midtbyen. Området har per i dag utfordringer som må løses i forhold til etablering av detaljhandel, trafikkavvikling og arealbruk. Det er behov for en overordna plan som ser på disse problemstillingene samlet. Samtidig med flere andre reguleringsplaner utarbeides det konsekvensutredninger for E6 og Østre Rosten 28 (City Syd). Arbeidet med kommunedelplanen vil kunne ta opp i seg arbeidet som blir gjort i forbindelse med de andre planene, men vil også ha innvirkning på de andre planene ut i fra rammer som blir fastsatt for utbygging i kommunedelplanplanarbeidet. I kommuneplanens arealdels bestemmelser ligger det et rekkefølgekrav i forhold til å ta i bruk nye ervervsområder i forhold til ny E6. Bygningsrådet vedtok å igangsette arbeidet med kommunedelplan for ervervsområdene på Tiller. Planprogrammet ble lagt ut til høring og offentlig ettersyn i 6 uker i henhold til forskrift om konsekvensutredninger 6. Det kom inn 7 merknader som er kommentert i saksframlegget datert , og planprogrammet er endret etter høringen i tråd med dette. Vedtak kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel ble vedtatt av bystyret med blant annet følgende vedtak: Det utarbeides en kommunedelplan for Tiller-området (omfatter også området mellom E6 og Vestre Rosten). og Bystyret ber rådmannen utrede følgende områder til næringsformål: a) Kvenild (Østre)/Torgård (Vestre) beliggende nord/nordøst for rådmannens forslag til nye erversområder på Torgård I, II. b) Restareal avgrenset av Vestre Rosten (i øst), tverrforbindelse over Bjørndalen (i nord), Osloveien fra Selsbakk mot Heimdal (i vest) og Sivert Tonstads vei (i sør). c) Kile avgrenset mellom eksisterende markagrense og øst for foreslåtte nye ervervsarealer på Lauvåsmyra. d) Areal avmerket til grøntstruktur beliggende inntil E6 på Heimdalsmyra og rett sør for Trondheim Renholdsverks forbrenningsanlegg. e) Areal øst for Lauvåsmyra og foreslåtte nye ervervsområder, med unntak av dyrket mark. og Trondheim skal og må fortsatt legge til rette for viktige handels- og servicefunksjoner. Disse er ofte arealkrevende, og har ofte behov for arealer atskilt fra boligområder. Trondheim må derfor bidra til at det finnes tilstrekkelig med godt lokalisert og variert næringsareal i byen. Det er ingen motsetning mellom dette og å samarbeide med nabokommunene om å få på plass 4

5 en felles plan for næringsarealer, også dette arbeidet er viktig. Trondheim må uansett gjøre sin del av jobben, og mange virksomheter ønsker bynærhet. Bystyret er bekymret for at det samlede avsatte næringsareal i foreliggende plan er altfor lite for årene fremover. Til dette kommer faren for at forslag til viktige næringsarealer i planen blir avvist av staten. Næringsareal i Trondheim De siste ti årene har det i gjennomsnitt blitt bygd m² næringsareal i Trondheim per år. Av dette er om lag m² i kategorien kontor, forretning, private og offentlig tjenester, mens den øvrige delen er produksjons- og lagervirksomhet. Godkjente næringsbygg i Trondheim Omfatter bygninger annet enn bolig med BRA over 200m2, unntatt garasjer og landbruksbygg. Kilde GAB Helsebygning 61 Undervisnings-, og kulturbygning 51 Hotell- og restaurantbygning 41 Samferdselsbygning 31 Kontor- og forretningsbygning 21 Industri- og lagerbygning 11 Boligbygning Figur: godkjente næringsbygg Når det gjelder handel har Trondheim, i følge Næringsforeningen (seminar ), 70 % av handelen i Sør-Trøndelag. Det er mest vekst i handel utenfor Midtbyen, men forskjellene i vekst mellom sentrum og de andre bydelene/ avlastningssentrene er blitt mindre enn før. Det har skjedd en utflating av handel per innbygger selv om den fremdeles er høyest i landet (per innbygger). Trondheim taper for tiden andeler til nabokommunene, som for eksempel Stjørdal. Det ligger derfor utfordringer i forhold til handel i nabokommunene, og reising som gir økt konkurranse om kjøpekraften. Næringsforeningen ser manglende utbygging av infrastruktur, opplevd tilgjengelighet, barrierer for nye konsepter og det at man ikke evner å utvikle handelen som opplevelse som trusler for Trondheim som handelsby. De neste fem årene vil være viktig fordi det i perioden er lagt opp til store etableringer utenfor Midtbyen. Næringsforeningen ser dette som positivt, men ser at Midtbyen vil få intern konkurranse. Dagens situasjon Næringsområdene på Tiller er i kommuneplanens arealdel (se kartutsnitt på neste side) satt av til erverv, grønnstruktur, LNF og avlastningssenter (der lilla strek utgjør avgrensing av avlastningssenter). Området, som utgjør rundt 2500 daa, har allerede per i dag mange forskjellige funksjoner knyttet til næringsaktivitet. 5

6 Utsnitt fra kommuneplanens arealdel. Senterområdet Senterområdet fungerer i dag både som avlastningssenter og bydelssenter. En ukontrollert vekst i handelen på Tiller kan ha flere konsekvenser som oppleves som negativt for utviklingen både lokalt på Heimdal og for handelsstrukturen i byen. Det vil indirekte også ha betydning for transportarbeidet i byen, ved at mange daglige gjøremål skjer med bil. Det er behov for å utrede hvor mye nytt handelsareal som kan etableres i forhold til hvilke konsekvenser dette vil ha for Midtbyen og Heimdal. En del av områdene er regulert til handel. Samtidig må ny rikspolitisk retningslinje for kjøpesenter innarbeides i kommunedelplanen. Spørsmålet er derfor hvilke kriterier som skal gjelde for å dimensjonere samla handelsareal på Tiller. I følge fylkesplanen skal Tiller ha et tilbud til hele Trondheim og regionen sør for byen. Det er også ønskelig få et mer bymessig preg og et godt fungerende bydelssenter. Vestre Rosten Langs Vestre Rosten er det flere store kontorbygg. I rapport om høyhus er Vestre Rosten beskrevet som et høyhusområde. Det anbefales at eksisterende høyhusområde på Rosten kan utbygges med flere høyhus med grunnlag i en godkjent plan. Temaet høyhus vurderes som ferdig utredet på overordna nivå med bakgrunn i høyhusrapporten. Kommunedelplanen bør ta opp hvilken type næring som bør etableres her framover og hvor mye uregulert areal som er tilgjengelig for utbygging. Østre Rosten Østre Rosten nord for City Syd, er ikke del av avlastningssenteret og har derfor større restriksjoner i forhold til handel. I dag er det etablert flere butikker for plasskrevende varer her. I tillegg er det også noe lager- og kontorvirksomhet. Langs Østre Rosten sør for avlastningssenteret (som ender ved Obs bygg) er det flere næringsbygg og problemstillinger knyttet til plasskrevende varer som vil gjøre seg gjeldende også her. I tillegg er et forbrenningsanlegg her og et areal som er regulert til grønnstruktur og idrettshall. Som langs Vestre Rosten vil det være viktig å avklare hva som vil være rett type virksomheter, særlig med betraktninger knyttet til ny rikspolitisk bestemmelse for kjøpesenter. Torgård Tillermarka Videre mot områdene sørover mot Torgård er det de siste årene blitt godkjent flere reguleringsplaner og flere næringsbygg under utbygging. Resten av arealet er brukt i 6

7 jordbrukssammenheng og til friluftsliv. Det er atkomst til Tillermarka herifra, og det er regulert parkeringsplass ved Tømmerlunna. Det arbeides også med løyper med utgangspunkt i den framtidige parkeringsplassen, og kommunen har flere leieavtaler med grunneiere i området. I forbindelse av behandling av kommuneplanens arealdel ble det lagt ned innsigelse på Torgård i forhold til jordvern. Områdene som ligger øst for Østre Rosten er foreslått vurdert til næringsareal i behandlingen av kommuneplanens arealdel. Problemstillinger for dette området er knyttet til behovet for areal til lager og produksjon opp mot grunnforhold, jordbruksareal, friluftsliv og markagrensa. Regelverk Planprogram kreves etter plan- og bygningslovens 33-3 og 5 i forskrift for konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven datert 1. april Eksisterende planer og utredninger Ny giv for Trondheimsregionen (2030), Fylkesdelplan for arealbruk og transport Planen sier at større etableringer som av miljømessige grunner verken bør lokaliseres i sentrum eller i randsonene skal styres inn i avlastningssentrene. Slik skal det over tid omformes til en tettere og mer bymessig bebyggelse i avlastningssentrene Lade, Leangen og Tiller; med god kollektivdekning, bedre uterom og gode forhold for fotgjengere og syklister. Detaljhandel og tjenester med høy besøksfrekvens som dagligvarer, klær, sko, offentlig tjenesteyting, kulturtilbud, servering og overnatting kan tillates innenfor avgrensende deler av avlastningssentrene Tillerbyen og Lade/ Leangen forutsatt at dette er nærmere avklart i ny kommunedelplan eller reguleringsplan, og at det finnes tilsvarende tilbud i Trondheim sentrum. Areal for transportkrevende virksomheter (plasskrevende varer) bør ikke beslaglegge areal i sentrumskjernen. Spesialforretninger innen samme bransje bør lokaliseres nær hverandre. Forretninger som selger møbler, tepper og hvitevarer (som ikke er definert som plasskrevende varer) skal lokaliseres til avlastningssentrene Tillerbyen og Lade/ Leangen hvis det ikke er plass i sentrum eller at det finnes miljømessige grunner. Tillerbyen og Lade/ Leangen skal beskrives og avgrenses i kommuneplanen eller egne kommunedelplaner. Trondheim sentrum og avlastningssentrene Lade/Leangen og Tiller er definert til nivå 1 som landsdelssenter som dekker hele Midt Norge. Avlastningssenteret Tillerbyen skal i hovedsak dekke handel og tjenester for Trondheim og området sør for Trondheim. Det er viktig at kommunen tar stilling til hvilken funksjon de eksisterende avlastningssentrene skal ha i forhold til sentrum. Der det ligger til rette for at etablert detaljhandel utenfor sentrum kan omdisponeres til mindre publikumsbaserte og mer arealkrevende virksomheter bør kommunene stimulere til dette. Konsekvensene av en etablering i strid med retningslinjene skal beskrives; som forventet omsetning og kundemålgruppe, mulige konsekvenser for annen handel lokalt og regionalt, publikumstilgjengelighet til området med ulike transportmidler, sannsynlig transportmiddelbruk, samt en vurdering av arealutnyttelse og estetikk. 7

8 Rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre Forskrift om rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre ble fastsatt ved kongelig resolusjon 27. juni Der fastslås det at kjøpesentre bare kan etableres eller utvides i samsvar med godkjente fylkesplaner eller fylkesdelplaner med retningslinjer for lokalisering av varehandel og andre servicefunksjoner. Bestemmelsen gjelder for hele landet med unntak av områder hvor det i godkjente fylkesplaner eller fylkesdelplaner er tillatt å etablere kjøpesentre. Med kjøpesenter forstås detaljhandel i bygningsmessige enheter og bygningskomplekser som etableres, drives eller framstår som en enhet, samt utsalg som krever kunde- og medlemskort for å få adgang. Dagligvareforretninger er å oppfatte som kjøpesenter i denne sammenheng. Det samme er varehus som omsetter én eller flere varegrupper. Som kjøpesenter regnes også handelsvirksomhet lokalisert i flere enheter innenfor et område som for eksempel en handelspark. For Trondheim vil det si at retningslinjene gitt i Ny giv vil få utvidet juridisk virkning i forhold til utvidelse og etablering av kjøpesenter i Trondheim. Arbeid med kommunedelplan for Tiller må ha dette som utgangspunkt for vurderinger knyttet til arealbruk og lokalisering av detaljhandel. Kommuneplanens arealdel På Tiller ble det gjort en endring i formål fra framtidig bybebyggelse til framtidig ervervsområde. Området vil derfor kunne rendyrkes som næringsområde i større grad. Senterområdet er innskrenket til Jon Aaes veg og det er knyttes rekkefølgebestemmelse til videre utbygging/fortetting i området. Retningslinje tar opp lokalisering av handel og service og spesifiserer at spesialiserte og unike forretnings- og servicetilbud som har kommunen eller et større område som omland, bør lokaliseres i område angitt som sentralt bysenter i Midtbyen. Spesialiserte forretningsog servicetilbud som allerede finnes i Midtbyen kan alternativt lokaliseres i øvrige sentralt bysenter (avlastningssentrene). I avlastningssentrene prioriteres varegrupper med noe større arealbehov. Forretninger som forhandler varegrupper som er plasskrevende bør lokaliseres i byggeområde for erverv. Bestemmelse 5.1 er et rekkefølgekrav som ikke tillater etablering av nytt, utvidelse av eksisterende næringsareal eller bruksendring innenfor ervervsområdet fra Tonstadkrysset i nord til Johan Tillers veg i sør, før første etappe av nye E6 sør er gjennomført. Det ble også utarbeidet en rapport som konkluderer med at det kun er mulig å etablere rundt m2 handel uten at det påvirker den generelle markedstilveksten i de andre sentrene. Man er kritisk til rapporten fordi det er laget ny og mer detaljert analyse i forbindelse med reguleringsplan for City Syd. Denne vil bli vurdert av en tredjepart, og resultatene fulgt opp i kommunedelplanen. Kommuneplanens arealdels delrapport 12, Landskapsanalyse Torgård Både for kommuneplanens arealdel og de aktuelle reguleringsplanene på Torgård har deltemaet landskap vært uredningspliktig og det ble med i bakgrunn i dette utarbeidet en felles rapport. 8

9 Området som er beskrevet og vurdert i rapporten er i all hovedsak jordbruksarealene med tilhørende masseuttak og bebyggelse langs begge sider av Brøttemsvegen (Riksveg 704) på strekningen Sandmoen Røddevegen. Området er nær 2000 dekar stort. Konsekvensutredning E6 sør Statens vegvesen utarbeider en egen konsekvensutredning for E6 sør. Denne er ikke ferdigstilt. Konsekvensutredning ventes ferdig i løpet av Plan for E6 tar også for seg trafikkløsninger for senterområdet på Tiller. Høyhusrapporten Byens søndre landskapsrom består hovedsakelig av Heimdalsplatået, med skråninger ned mot Nidelva i nord og øst mot Gulosen i sør og mot Bjørndalen i vest. På Heimdalsplatået er bebyggelsen gjennomgående lav, men med høy bebyggelse på Rosten Tiller. Fra Høyhusrapporten: silhuetten av Heimdalsmyra. Med høyhusområder menes det i rapporten områder som er regulert for høy bebyggelse og som bygges ut med individuelt utformede høyhus over tid. Vi skiller altså mellom slike høyhusområder og typiske høyhusprosjekt, med Valentinlystblokkene er et eksempel på det siste. I Trondheim er det regulert et høyhusområde på Vestre Rosten. Området har ingen klar struktur eller form og høyden på bebyggelsen varierer mye. De høyeste bygningene er plassert 9

10 inn mot E6. Reguleringsplanen for senterområdet øst for E6, åpner for etablering av flere høyhus i senterområdet langs Ivar Lykkes veg. Området er for øvrig regulert med maksimal 4 etasjers bebyggelse. Det heter i reguleringsbestemmelse at Bygningsrådet kan godkjenne høyere bebyggelse opp til 10 etasjer, men i dag virker hotellet som et signalbygg og landemerke for senteret. Dette området anbefales ikke utviklet som et høyhusområde. Rostenområdet var i sin tid planlagt som Trondheims business district i avlastingssenteret på Heimdal. Området er regulert til kontorformål med en maksimal byggehøyde på 10 meter. Det ble i 1988 godkjent et 15 etasjers forretningsbygg (Trekanten) inn mot E6. Området inneholder en del boliger i småhus som det må tas hensyn til ved plassering av høye hus. De høyeste husene bør fortrinnsvis plasseres inn mot hovedvegen, ikke ut mot brinken mot Bjørndalen. Det anbefales at eksisterende høyhusområde på Rosten kan utbygges med flere høyhus med grunnlag i en godkjent plan. Markaplanen og sti- og løypeplanen Markaplanens visjon- og måldel ble vedtatt i bystyret og har status som kommunedelplan. Med Trondheims begrensede markaområder er det viktig at områdene opprettholdes uten ytterligere reduksjoner. Det er likevel behov for å gjennomgå markagrensa flere steder. Tillermarka er definert for de områdene som ligger innefor den røde streken (se utsnitt av kommuneplanens arealdel side 6) sørover fra Tiller forbi Skjøla til Vassfjellet. Sør for tettbebyggelsen på Tiller er det nødvendig med en revidering av markagrensa med tanke på bedre sikring av friluftsutfarten. Tillermarka Skjøla har sammen med Vassfjellområdet et stort unyttet potensial som turområde. Situasjonen vurderes slik at enkelte aktuelle traseèr står i fare for å bli gjenbygd og derfor må sikres arealmessig, som for eksempel Tillermarka - Skjøla mot Vassfjellet og Flåmarka. 10

11 Handlingsprogrammet for turfriluftsliv, Sti- og løypeplan ble vedtatt av bystyret Vurdering av behov for Tillermarka er at ca personer hadde naturlig atkomst til Tillermarka i Økningen til 2014 vil være ca personer. I Tillerområdet finnes det turveger i nærområdet. Deler av ei skiløypa er viktig å reetablere, og å videreføre den til Vassfjellområdet. Det er viktig at det blir etablert sammenhengende sti fra Tillerparken fram til Tømmerlunna. Parkeringsplass er regulert ved Tømmerlunna. Trondheim kommune har i dag leieavtaler for skiløype i området (se kart). 3. Planens innhold og hovedformål Planens fokus ligger på overordna strukturer som er viktige å fastsette i overordna plan som miljø, uterom, infrastruktur og ulike typer næringsareal med særlig vekt på handel. Avgrensing av planområdet Planområdets avgrensning settes slik at planen i utgangspunktet omfatter arealer det i fremtiden er aktuelt å bygge ut eller omforme til næringsområder. Dette betyr arealer satt av til erverv i kommuneplanens arealdel og noen LNF- områder det er aktuelt å vurdere om skal omdisponeres til næringsareal utgjør den foreløpige avgrensingen av planen. Avgrensningen av det endelige planforslaget vil være avhengig av hva de ulike analysene viser. Influensområdet Influensområdet omfatter hele området som tiltak kan virke inn på, og vil være større enn arealet som berøres direkte av tiltaket, og vil således variere i forhold til de tema som skal utredes. For hvert enkelt tema skal det defineres et influensområde. 4. Forslag til planprogram Målet med utredningen å finne ut hvilke konsekvenser arealformålene har for andre verdier i området og for nåværende bruk av planområdet. Forenelighet med andre arealinteresser skal ikke bare utredes innenfor planområdet, men også i influensområdet. Dersom arealformålene kolliderer med andre arealinteresser bør det introduseres avbøtende tiltak som kan føre til et kompromiss mellom to konkurrerende arealinteresser. Resultater/ konklusjoner i kommunedelplanen skal danne grunnlag for utforming av reguleringsplaner. Eksisterende planer Det må i konsekvensutredningen gis en redegjørelse for forholdet til kommunale, fylkeskommunale og andre regionale og nasjonale planer som er relevante i forhold til den aktuelle planen, samt for relevante miljømål fastsatt gjennom rikspolitiske retningslinjer, nasjonale miljømål, stortingsmeldinger eller lignende, og hvordan disse er tatt hensyn til under utarbeidelse av planen. Det skal gjøres spesielt oppmerksom på dersom de nye 11

12 arealformålene er i strid med eksisterende planer eller gjeldene retningslinjer for området. Sektorplaner som er gjeldende i planområdet behandles i de respektive delutredningene. Offentlige og private tiltak/ tillatelser I tilknytning til kommunedelplanen skal det også lages en oversikt over offentlige og private tiltak som er nødvendige for gjennomføring av planen. Dette omfatter blant annet kostnader og muligheter for fremføring av teknisk infrastruktur til området. Det bør lages en fordelingsnøkkel som fastsettes i bestemmelser og plankart. Forholdet til eksisterende reguleringsplaner og reguleringsplaner under utarbeidelse Det ligger allerede et rekkefølgekrav for planlegging på Tiller knyttet til E6 som må videreføres. Kommunedelplanen bør ha en oversikt over hvilke reguleringsplaner som fortsatt skal gjelde og hvilke som vil være i strid med prinsippene i kommunedelplanen. Rekkefølgekrav og eventuelt andre prosjekter som er nødvendig for gjennomføring av intensjonene i kommunedelplanen må også fastsettes i planen. Evaluering av kommunedelplan for Lade, Leangen og Rotvoll Lade/ Leangen er det andre avlastningssenteret som er definert in fylkesdelplanen Ny Giv. Her ble det utarbeidet et kommunedelplan som ble vedtatt Som del av kommunedelplanarbeidet skal det gjøres en evaluering kommunedelplanen for Lade, Leangen og Rotvoll. Det oppleves som positivt å ha rammene som kommunedelplanen gir som utgangspunkt for videre planlegging, men på den andre siden blir planen stadig utfordret med hensyn til dagligvarehandel utenfor senterområdene og andelen handel. Det er viktig å ta med erfaringene fra Lade, Leangen og Rotvoll inn i arbeidet med denne kommunedelplanen. Evalueringen vil i utgangspunktet være en gjennomgang av planer vedtatt i etterkant av kommunedelplanen og et spørreskjema som sendes til grunneiere, utviklere og offentlige etater som har vært involvert i reguleringsplanleggingen. Aktuelle utredningstema Det foreslås at temaene under utredes i planprosessen. Dette i henhold til forskrift T-1446, vedlegg II, kolonne A og punkter c-k. Kommunedelplanarbeidet inkluderer ikke et utbyggingsinitiativ og utredes derfor etter kolonne A. Fremtidige planer vil derimot inngå i datagrunnlaget for de ulike planene, og i planarbeidet må det tas stilling til forholdet til eksisterende reguleringsplaner og reguleringsplaner under utarbeidelse. Konsekvenser av den foreslåtte kommunedelplanen skal beskrives i forhold til planer, målsettinger og retningslinjer for miljø, naturressurser og samfunn. Virkningene av planforslaget skal vurderes og beskrives. Det er i hovedsak planforslagets vesentlige konsekvenser som skal utredes. På kommunedelplannivå er dokumentasjonsbehovet knyttet til kunnskap som gjør det mulig å prioritere og gjøre verdivalg for en ønsket utvikling. Utredningstemaene er gjort rede for under. Det er gjort endringer og utdypninger av tema og utredninger etter høring og offentlig ettersyn. 12

13 Tema Utredninger Utredes i*) Konsekvenser for natur og miljø Landskap og biologisk mangfold Planarbeidet skal gjøre rede for om kjente landskapsverdier, biologisk mangfold og naturverdier blir berørt, og analysen må gi en karakteristikk av viktighet og konfliktpotensial. - Landskapsmessig nær- og fjernvirkning, inkludert barrierer. - Landskapsanalyse skal ha fokus på sammenhengende grøntområder og biologisk mangfold (vegetasjon og dyreliv). Kartlegge naturverdier, naturtype og vilt. Dette gjelder for landbruksarealene og de ubebygde markaområdene i planområdet. Kartlegge og vurdere områder for jordbruk og jordvern. Dette gjelder for landbruksarealene i planområdet. Utrede bruk av marka, grunnforhold og vurdere eventuelt ny avgrensing av markagrensa. Utredning av landskap for deler av området ble gjort i forbindelse med kommuneplanens arealdel. For de bebygde områdene må vurderingene gjøres fra grunnen av. Foreliggende registreringer med suppleringer kan brukes for å oppdatere naturtypekart og viltkart (spesielt fugl og sommerfugl). Lokalklima Vurdere lokalklimatiske forhold med fokus på om vindforhold vil få konsekvenser for uterom. Grunnforhold Områdestabilitet Se på behovet for geotekniske undersøkelser og en vurdering av eksisterende undersøkelser, og om arealene vil være utsatt for ras. Kommunedelplanen skal gi oversikt over potensielle fareområder og bestemmelser om videre planlegging. - Allmenne interesser i vassdrag Innenfor planområdet er det også flere bekker som renner mot Nidelva. Det må gis en beskrivelse av tiltakets virkning på allmenne interesser i vassdragene og hvordan disse skal ivaretas. Utredning av fareområder knyttet til vassdrag må følge NVE s retningslinje 1/ Kvikkleire Deler av planområdet har høy faregrad for kvikkleire. Utredningen må dekke hele kvikkleiresonene og metoden må være i tråd med NVE sin veileder for fareområder. Utredningen vil kreve at det gjøres nye vurderinger om områdestabilitet. 13

14 Grunnvannsreserve Vurdering av om bebyggelse kan føre til forurensing av grunnvannsreserve ved Skjøla (utenfor planområdet) basert på eksisterende data. Risiko og sårbarhetsanalyse Analyse av uønskede hendelser for skisse til kommunedelplan med tilhørende rapporter og illustrasjoner. Vurdering av sannsynlighet og konsekvenser skal basere seg på veiledningsmateriale fra DSB. Samfunnsmessige konsekvenser Luftkvalitet og støy Luft Luftforurensing utredes i forhold til forurensningsforskriften og nasjonale mål på området. Vurderinger skal gjøres i forhold til endring i omfang og utbredelse av luftforurensing. Utredningen vil basere seg på foreliggende data. Støy Vurdering i forhold til endring i omfang og utbredelse av støy. Utrede støy som følge av økt trafikkbelastning og ny næringsvirksomhet. Videre planlegging må følge Retningslinje for støy i arealplanlegging (T 1442). Summen av støy fra flere kilder (veg, jernbane, helikopter, terminal) skal synliggjøres E6 og Byform, byrom og parkering Byform og byrom Kartlegging av dagens bebyggelsesstruktur og prinsipper for utforming av, og krav til, framtidig bebyggelsesstruktur. Se på bruk og behov for offentlige møteplasser. Uterom Kartlegge dagens uterom og behov for nye uterom i utbyggingsområdene. Utredningen vil basere seg på eksisterende informasjon, data fra de andre temaene og sammenfatning av disse, men krever også supplering. Parkering Kartlegging, utforming og sambruk av parkering. Utarbeidelse av kvalitetskrav. Utredningen vil til en viss grad kunne basere seg på foreliggende registreringer og erfaringer fra kommunedelplan for Lade, Leangen og Rotvoll. 14

15 Næring og sysselsetting Behov for og type næringsareal Redegjøre for forholdet til overordnede rammer og føringer i fylkesdelplanen, RPR for areal- og transportpolitikk, KPA og senterstruktur i Trondheim og regionen. - regionale vurderinger av store næringsarealer og forholdet til interkommunal arealplan Kartlegge hvilke tiltak som er ønsket på et overordnet nivå og etter prinsippet om rett virksomhet på rett sted Redegjørelsen vil basere seg på eksisterende utredninger og sammenstilling av disse. Utdypende analyser og suppleringer gjøres etter behov. Handel Detaljhandel og tjenester med høy besøksfrekvens kan tillates innenfor avgrensende deler av avlastningssentrene Tillerbyen forutsatt at det finnes tilsvarende tilbud i sentrum. Vurdere arealbehov for næring og spesielt handel regionalt og på Tiller. Konsekvenser for Heimdal, Midtbyen, Lade /Leangen og regionen. Konsekvensene av en etablering i strid med retningslinjene i fylkesdelplanen skal beskrives, som forventet omsetning og kundemålgruppe, mulige konsekvenser for annen handel lokalt og regionalt, publikumstilgjengelighet til området med ulike transportmidler, sannsynlig transportmiddelbruk, samt en vurdering av arealutnyttelse og estetikk. Følge opp kjøpesenterrestriksjoner som følge av rikspolitisk bestemmelse. Utredning vil trolig til en viss grad kunne gjøres med bakgrunn i handelsanalyse for City Syd avhengig av tredjepartskontroll, men må suppleres. og City Syd og IKAP og City Syd Infrastruktur Teknisk infrastruktur Kartlegge behov for teknisk infrastruktur. Planleggingen bør ikke medføre hindringer for eventuelle eksisterende eller planlagte høyspentlinjer/ kabler. Trondheim energiverk og Statsnett kontaktes. Basere utredning på erfaringstall/data. Arealbruksendringer som fører til flere tette flater som tak og asfalterte flater vil ofte endre avrenning til vassdrag som vil igjen påvirke flomtoppene og erosjonsforholdene i vassdraget. I planen er det viktig at dette er vurdert, og at eventuelt avbøtende tiltak er nevnt (avløp og overflatevann). 15

16 Energi og miljøregnskap Transportsystem Vurdere om transportmønsteret endres: overordnet karakteristikk av endringer mht. reisemiddel, vegvalg, herunder også fysisk aktiv transport som sykkel/ gange. Det vil være behov for en transportmodell. Se på transportomfang, reisevaner og bilbruk basert på eksisterende undersøkelser. Redegjørelse for atkomster og forholdet til E6 sør basert på materiale levert til konsekvensutredning for E6. Kollektivtilbud Redegjørelse for kollektivknutepunkt og løsninger. Vurderinger gjøres med bakgrunn i eksisterende materiale/ data. Avfall Se på prinsipper for avfallsbehandling. Lokalisering av arealer til tomt for et sorteringsanlegg i nærheten av forbrenningsanlegget. Kunnskap innhentes i kommunedelplanarbeidet. Fjernvarme Konsesjonsområdet for fjernvarme vurderes i samråd med Trondheim Energi Miljøregnskap/ Miljømål Utarbeide miljømål og vurdere miljøoppfølgingsprogram. Redegjørelse for hvor stor økning i trafikkarbeid tiltaket vil medføre, og dermed økt CO 2 utslipp som følge av økt handel og næringsaktivitet (med utgangspunkt i handelsanalyse og trafikkutvikling fra E6 utredning). Vurdering av den stasjonære energibruken, og tilrettelegging for miljøvennlige energiløsninger. Utredningen vil basere seg på eksisterende data. Trondheim energiverk har utarbeidet en lokal energiutredning for Trondheim kommune, og rådene fra energiutredningen synliggjøres i det videre planarbeidet. og City Syd E6 og City Syd og, E6 og City Syd Friluftsliv og uteopphold Friluftsliv Utredning av hvilke områder som berøres og hvordan friluftslivet i best mulig grad kan sikres. - Idrettsanlegg Idrettsanlegg for bydekkende idretter og spesialhaller ønskes lokalisert i tilknytning til senterområder der det er en god 16

17 tilgjengelighet. Det må gjennomføres en kartlegging av dagens status og dekningsgrad for bydelsdekkende idrettsanlegg i området (flerbrukshall, fotballbaner, nærmiljøanlegg og annet) - Turvegnett Det er flere større offentlige friområder som grenser til både nærings- og institusjonsområdene. Det er viktig å sikre gode forbindelseslinjer mellom disse friområdene slik at områder sør og øst for planområdet kan benyttes til friluftsliv. Det er også flere løyper som er opparbeidet eller er under opparbeidelse. Skiløype ved Kvenild kjøres med scooter om vinteren. Turvegnettet og skiløyper skal kartlegges basert på eksisterende data, og eventuelt nye traseer vurderes. Barn og unge Redegjørelse for barn og unges interesser. Barnetråkk organiseres og gjennomføres i samarbeid med skolene og barnerepresentanten. *) forkortelser: = kommunedelplan, IKAP = interkommunal arealplan, City Syd = reguleringsplan fro City Syd, E6 = reguleringsplan for E6. 5. Metodikk Det skal kort redegjøres for datagrunnlaget og metoder som er brukt for å beskrive virkningene, og eventuelle faglige eller tekniske problemer ved innsamling og bruk av dataene og metodene. For overordnede planer er foreliggende kunnskap normalt tilstrekkelig, men som det framgår av utredningstemaene vil det kreves at det gjøres egne utredninger og suppleringer for ganske mange av temaene. Innhenting av ny kunnskap begrenses til det som er beslutningsrelevant. En del av utredningsarbeidet vil bli foretatt av eksterne konsulenter. Det vil framgå av planbeskrivelsen når og hvordan dette er gjort. 6. Vurderinger og ulike scenarier/ alternativer Det lages en oversikt av samtlige konsekvenser fra de ulike deltemaene. I denne oversiktene skal den samlede effektene drøftes. For utforming av kommunedelplanen er avbøtende tiltak viktig for å dempe eventuelle arealkonflikter. En helhetlig oppsummering kan fremstilles som ulike scenarier før det endelige planforslaget utarbeides. Ulike scenarier bør ta utgangspunkt i arealbruk, utforming og byggetrinn. Det tas stilling til hvilke alternativer som skal utredes etter at en del av analysene er gjennomført, for eksempel for tema som kvikkleire og områdestabilitet samt handelsanalysen, landskap, biologisk mangfold og barnetråkk som danner viktige premisser for arealbruken. Når det gjelder enkelte tema, som handel, markagrensa og jordvern vil diskusjonen måtte ha et bredere perspektiv enn planområdet. Kommunedelplanen skal ha kartlagt viktige overordna strukturer og det vil være krav til videre planlegging i de ulike områdene. For kommunedelplanen skal det i nødvendig grad 17

18 klargjøres hvilke forhold som skal avklares og belyses i det videre planarbeidet. Dette følger av at oversiktsplanlegging gir føringer for planlegging på annet plannivå og kan stille krav til denne, herunder krav til nærmere utredning. Dermed vil utredningsbehov på et mer detaljert nivå enn det som er naturlig i oversiktsplanleggingen kunne bli dekket i tilknytning til reguleringsplan uavhengig av om reguleringsplanen omfattes av forskriften for konsekvensutredninger. Løsningene må være fleksible så de kan tilpasses i de konkrete utbyggingsprosjektene eller planene. 7. Valg av alternativ og avbøtende tiltak Det må velges ett eller flere alternativ med bakgrunn i alternativsvurderingen, som vil utgjøre planforlaget. Avbøtende tiltak skal være konstruktive forslag i planprosessen. Bestemmelser og plankart må ta opp i seg dette. 8. Tidsskjema med milepæler og ansvarsforhold Hendelser Tidsrom Ansvarlig myndighet Forslag til planprogram Høsten 2007 Forslagsstiller: Trondheim kommune Politisk behandling Januar 2008 Bygningsrådet Politisk behandling Juni 2008 Bygningsrådet (1) Sende planprogram på høring (2) Melde oppstart av kommunedelplan Høring av planprogrammet Minst 6 uker Fastsette utredningsprogrammet Juni 2008 Juni Juli 2008 Ansvarlig myndighet og planmyndighet: Trondheim kommune Planprogrammet sendes ut av Trondheim kommune Ansvarlig myndighet: Trondheim kommune Politisk behandling Oktober 2008 Bygningsrådet Utarbeidelse av konsekvensutredning og forslag til kommunedelplan Politisk behandling Sommer 2009 Bygningsrådet Offentlig ettersyn Minst 8 uker Sommer 2009 (1) Innkomne merknader vurderes og avklares. (2) Ta stilling til om det er behov for tilleggsvurderinger. Politisk behandling - stadfesting av kommunedelplan Vinter 2009/ 2010 (Kursiv angir de hendelsene som allerede er gjennomført) Bystyret 18

19 9. Medvirkning Det legges opp til løpende kontakt mellom ulike utredningsarbeider ved utarbeidingen av kommunedelplanen. Intern samordning i Trondheim kommune ivaretas gjennom etablering av kjernegruppe for arbeidet og at øvrig samordning skjer ved behov. Nødvendig kontakt med eksterne instanser skal ivaretas. Det bør avholdes informasjonsmøter etter behov. Som del av høringsperioden for selve konsekvensutredningen skal det avholdes et folkemøte. Det legges også opp til arbeidsmøter med næringsorganisasjonene, skolene, friluftslivsorganisasjonene og bondelagene. Det annonseres at planarbeidet er igangsatt og at det ønskes innspill, også på medvirkning og planprosess. Samtidig legges det også opp til løpende kontakt med aktuelle utbyggere med sikte på samarbeid. Dette innebærer også at disse kan bidra med grunnlagsmateriale og arealanalyser for sine prosjekter. Det har også kommet innspill i forhold til medvirkning i høringsperioden. Barnetråkk vil bli gjennomført i samarbeid med skolene og barnerepresentanten i kommunen. Prosjektorganisering Byplankontoret har prosjektledelsen. Styringsgruppe er kommunaldirektør for byutvikling og byplansjefen. Det etableres en kjernegruppe med kommunal deltakelse. Kommunale interesser inkluderer Stabsenhet for byutvikling, Rådmannens fagstab, barnas representant og Miljøenheten. Styringsgruppen bør møtes fast for å vurdere temautredninger med mer. Det forutsettes kjøp av konsulenttjenester der kommunen selv ikke har mulighet eller kompetanse til å gjøre utredningene. Arbeidet samordnes med konsekvensutredninger for City Syd og E6. 19