Innkalling for Kommunestyret i Radøy

Transkript

1 Radøy kommune Innkalling for Kommunestyret i Radøy Møtedato: Møtestad: Kommunestyresalen Møtetid: 14:00 Saksliste: Saksnr Tittel 052/2016 Meldingar og referatsaker 053/2016 Forvaltningsrevisjonsrapport "Rutinar for oppfølgingsarbeidet i barneverntenesta i Radøy kommune" 054/2016 Interkommunalt arkiv Hordaland - endring i selskapsavtale 055/2016 Søknad om fritak politiske verv - suppleringsval 056/2016 Val av medlemmer til forliksrådet for Austrheim, Fedje og Radøy 057/2016 Tilstandsrapport for grunnskulen i Radøy /2016 Medlemskap i Region Bergen Reiseliv 059/2016 Tertialmelding januar - august /2016 Overtaking av eigarskap for Bogatunet og Syltastova 061/2016 Plansak detaljregulering - Mangerøy industriområde - Kjebogen - Godkjenning 062/2016 Kommunal planstrategi Radøy kommune Vedtak Orientering: Forvaltningsrapport NAV Radøy - rapportering til kommunestyret om oppfølging av forvaltningsrevisjon v/svein Ove Skjoldal. Den som har lovleg forfall eller er ugild i nokon av sakene må melda i frå til kultur- og sørvistorget så snart som råd, tlf Varamedlemmer møter etter nærare innkalling. 20. oktober 2016 Jon Askeland møteleiar Arthur Kleiveland utvalssekretær

2 Radøy kommune Saksframlegg Saknr Utval Type Dato 052/2016 Kommunestyret i Radøy PS Sakshandsamar Arkivsaknr.: Dokumentnr.: Arthur Kleiveland 16/ /13231 Meldingar og referatsaker Saksopplysingar: Det vert lagt fram følgjande meldingar og referatsaker: a. Ny kommunestruktur i Hordaland Fylkesmannen i Hordaland si tilråding b. Fylkesmannen sin framtidige struktur innspel frå Fylkesmannen i Hordaland c. d. Nyheitsbrev UDI regionkontor Vest oktober 2016 Kontrollutvalet i Radøy - møteutskrift 20. oktober 2016 Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Meldingar og referatsaker vert tekne til orientering Vedlegg: Ny kommunestruktur Hordaland_Fylkesmannen si faglege tilråding Innspel fylkesmannens framtidige struktur Nyhetsbrev UDI RKV oktober 2016

3 Sakshandsamar, innvalstelefon Ole Bakkebø, Vår dato Dykkar dato Vår referanse 2014/ Dykkar referanse Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep 0032 Oslo Fylkesmannens faglege tilråding om ny kommunestruktur i Hordaland. Kartskisse over dei 10 nye kommunane i Hordaland : Tilrådinga er basert på målsetjingane for reforma og kriteriar for ein god kommunestruktur Fylkesmannen tilrår (pr ) fylgjande ti kommunar med utgangspunkt i Stortinget sine kriterier for god kommunestruktur: «Nye Nordhordland»: innb. ( Lindås ; Meland 7.946; Radøy 5.091; Austrheim 2.894; Fedje 587; Masfjorden og Modalen 381 ) Statens hus Kaigaten 9, 5020 Bergen Telefon: Telefaks: Fylkesmannen i Hordaland Postboks 7310, 5020 Bergen Org.nr: E-post: postmottak@fmho.no Internett:

4 «Nye Øygarden»: innb. ( Fjell , Sund 7.032, Øygarden ) Askøy: innb Bergen: innb. ( Bergen , Osterøy 8.002, Vaksdal 4.115, Samnanger 2.465, Austevoll 5182) «Bjørnefjorden»: innb. ( Os , Fusa og Tysnes 2.819, «Sunnhordland»: innb. (Stord , Bømlo , Fitjar 3.168, Sveio 5.629) Kvinnherad: innb., Kvam: innb; «Nye Ullensvang»: innb. (Odda 6.960, Ullensvang 3.401, Jondal 1.105) «Nye Voss»: innb. ( Voss , Granvin 926, Ulvik 1.130, Eidfjord 934 ). Dei fleste opplista namna er arbeidsnamn som dekkjer det aktulle geografiske området. Attståande utfordringar i fylket Resultatet av den friviljuge reformprosessen er at ti kommunar slår seg saman til fire nye kommunar.: «Nordhordland» ( Lindås, Meland og Radøy ), «Nye Øygarden» ( Fjell, Sund og Øygarden), «Bjørnefjorden kommune» ( Os og Fusa ) og «Nye Voss» ( Voss og Granvin ). «Nye Ullensvang «( Odda, Ullensvang og Jondal ) vert avklart den 5. oktober. Det inneber at det etter denne runden attstår seks kommunar som har fatta vedtak om samanslåing, men der dei aktuelle nabo(ar ) fatta vedtak om å stå åleine : det gjeld Stord, Bergen, Odda, Ullens-vang, Ulvik og Kvam. Dei øvrige 17 kommunane har vedteke å stå åleine. Det går framleis føre seg prosessar i delar av fylket: Etne har fått utsetjing til å fatte ende -leg vedtak til 1. nov. Eidfjord, Ulvik og Granvin ( «Indre Hardanger») har fått utsetji ng til 1. des. Jondal fattar nytt vedtak den 5. oktober. Departementet vil verte orientert om resultata av vedtaka etter som vert dei fatta. Gjennom den friviljuge runden er det no etablert ein ny kommunestruktur der innb. har gått inn i nye kommunar. Etter Fylkesmannen si vurdering er denne nye strukturen fram-tidsretta og bør vere grunnmuren i ei mogeleg vidareføring av reforma. Kring Bergen er det no etablert tre nye, store kommunar med knapt innb., i tillegg til Askøy kommune med knapt innb. Det er ikkje gjennomført samanslåingar i den friviljuge runden som skaper utfordringar/ uheldige bindingar for vidare reformarbeid i ettertid. Fylkesmannen ser ikkje at det med dette resultatet er grunnlag i premissane for reforma å tilrå tvangssaman-slåingar i fylket. Konklusjonen vår er at dei 20 øvrige kommunane i neste runde bør slå seg saman med dei nye fem kommunane, stå åleine ( Kvinnherad, Kvam og Askøy ) eller på fritt grunnlag danne nye kommunar: 1. Austrheim, Fedje og Masfjorden bør slå seg saman med Nordhordland eller eventuelt av-klare andre samanslåingsalternativ 2. Osterøy, Vaksdal, og Samnanger bør slå seg saman med Bergen. Bergen kommune ut-greier no bydelsorganisering med etablering av kommunedelsenter i Arna. I intensjons- avtalen ligg det føre etablering av Oster bydel i Bergen. Alternativt kan desse kommun-ane etablere ein kommune aust for Bergen. 3. I Sunnhordland bør det etablerast ein ny kommune som består av Stord, Fitjar, Bømlo og Sveio. Sveio kan alternativt slå seg saman med Haugesund. 4. Tysnes kommune bør slutte seg til Bjørnefjorden kommune, men kan eventuelt vende seg til Sunnhordland. 2

5 5. Når det gjeld Eidfjord, legg vi til grunn at i den neste reformrunden må kommunen gå inn i ei større eining og i den runden sjølv ta standpunkt til om dei vil gå til «Nye Voss eller «Nye Ullensvang.» 6. For Ulvik er det naturleg å fylgje Granvin mot Voss eller alternativt «Indre Hardanger» som fått frist til 1. des til å fatte vedtak. 7. Øykommunen Austevoll bør slå seg saman med Bergen, men kan alternativt verte ein del av Bjørnefjorden. Fylkesovergripande utfordringar som kan inngå i reforma. Fylkesmannen tilrår at Etne (4.109 innb) slår seg saman med Vindafjord i Rogaland. Sveio bør velge om kommunen vil slå seg saman mot nord ( Stord/Bømlo/Fitjar) eller mot Hauge-sund når tilhøva elles er avklarte. Vidare meiner Fylkesmannen at det ligg til rette for at Gulen i neste runde kan verte ein del av «Nye Nordhordland», eventuelt verte ein del av ein ny kommune nord for Lindås/Radøy/Meland i lag med Fedje, Austrheim og Masfjorden. Gulen bør ta standpunkt til dette spørsmålet når tilhøva elles er avklarte. Vik og Aurland har utgreidd ein intensjonsavtale med Voss. Telemarksforskning konkluderer med at «Ei saman-slåing kan gje ein ressurssterk kommune med nye og spanande utvikingsmulegheiter både knytt til samfunnsutvikling og tenesteproduksjon» Eventuelle grensejusteringar Det ligg føre eit innbyggjarinitiativ frå innbyggjarane på Oksenhalvøya og BU i Ullensvang herad om å verte ein del av Granvin / Voss eller eventuelt til ein ny»hardanger Nord kommune». 2 Næmare grunngjeving for tilrådinga vurdering av heilskapen i regionen/fylket. Fylkesmannen vil i tilrådinga si ta utgangspunkt i det faktum at det dei siste år over heile fylket er bygd opp eit omfattande nettverk av interkommunalt samarbeid på tvers av kommunegrensene for å løyse ressurskrevjande oppgåver. Dette samarbeidet har utvikla seg gradvis i etablerte regionar i Nordhordland, Sunnhordland, Vestkommunane, Hardanger og for øvrig gjennom ulike tilpassingar i resten av fylket. For dei åtte nordhordlandskommunane, inkludert Gulen i Sogn og Fjordane, dreier det seg om til dømes om lag 25 ulike samarbeidstiltak, interkommunale selskap, bilaterale avtalar m.m over kommunegrensene. For dei øvrige regionane i fylket fins det tilsvarande samarbeidsavtaler m.m. av ulikt omfang. Fylkesmannen legg til grunn at den geografiske avgrensinga for desse samarbeidsarenaene i hovudsak også i realiteten er ein god indikator på ein naturleg framtidig kommunestruktur. Fylkesmannen legg dette resonnementet til grunn for den faglege tilråding om kommunestrukturen både på kort og på lengre sikt. Fylkesmannen legg til grunn at både tenestekvalitet og - kvantitet vert oppretthalden i desse etablerte strukturane og bidreg med effektiv administrativ ressursbruk, samstundes som vedtak, budsjett og strategiar vert tilbakeført til kommunestyret si demokratisk styring. Ein ny kommunestruktur som er basert på desse lenge innarbeidde realitetane i dagens kommunar, vil i kraft av storleiken sin vidareføre generalistprinsippet for kommunesektoren. Han vil vere i stand til å setje inn ressursar til samfunnsutviklingsarbeid, kunne løyse utforutsette økonomiske utfordringar og vere skikka til å påta seg framtidige og større oppgåver frå statlege eller andre regionale organ. Ein framtidig kommunestruktur i Hordaland i tråd med Fylkesmannen si faglege tilråding, vil skape ein betre balanse mellom kommuneeiningane i heile fylket. 3

6 «Nye Nordhordland» kommune med kommunesenteret i Knarvik dannar ein næringssterk region med gode kommunikasjonar til det nye kommunesenteret for storparten av kommunen. Kommunen har differensiert næringsstruktur med eit stort felles arbeidsmarknadsområde og innfrir alle måla i reforma. «Nye Øygarden» inneber at alle tre kommunane utanom Askøy dannar ny kommune i vest. Den nye kommunen innfrir alle mål og kriterier som er fastsett i arbeidet med kommunereforma og dannar ei god geografisk eining. «Bjørnefjorden «. Kommunane Os, Tysnes og Fusa i lag med Austevoll utarbeidde felles intensjonsavtale i Bjørnefjordområdet. Desse tre første kommunane ( («Bjørnefjorden kommune «) dannar eit område som er naturleg geografisk avgrensa, har felles arbeidsmarknad og vil på sikt verte samanbunde med betre kommunikasjonar. Det vil vere naturleg at Tysnes sluttar seg til Fusa og Os. Alternativt kan Tysnes vende seg mot «Sunnhordland kommune». Det er også planlagt bru mellom Tysnes og Stord. Etableringa av «Bjørnefjorden kommune» inneber at nord, sør og vest for Bergen vil det ligge 4 større kommunar med eit folketal på ca innb. Det fører til betre balanse mellom kommunane i Bergensregionen og forbetrar grunnlaget for samordna planlegging. Bergen Aust: Den friviljuge samanslåingsprosessen kring Bergen og omlandskommunane gjev eit godt grunnlag for samordna samfunnsutvikling og transport/arealplanlegging. For å sluttføre prosessen i Bergensregionen, ser vi det som turvande at kommunane aust for Bergen vert ein del av Bergen / Oster bydel. Desse tre kommunane, Osterøy, Vaksdal og Samnanger, har stor innpendling til Bergen. Det folketalsmessige grunnlaget, den fysiske strukturen og kommunikasjonane kommunane i mellom gjer det krevjande å etablere ein eigen kommune aust for Bergen utan at Bergen deltek. Arna er det naturleg møtepunktet for desse tre kommunane. Stimulering av bustadsbygging, nærings- og samfunnsutvikling i dette fragmenterte området byr på store utfordringar med dagens struktur. Nye planer om opprusting av jernbane/ veg mellom Bergen og Voss gjev mellom anna høve til å skape ny vekst for området øst for Bergen. Sunnhordlandsregionen har tradisjonelt vore ein sterk, vekstkraftig og synleg region i Hordaland, med tung satsing innanfor industri, maritime- og marine næringar i tillegg til godt utbygd helse- og skulevesen. Vi er bekymra for at denne regionen vert relativt svekka i fylkessamanheng og at balansen vert endra som fylgje av dei omfattande kommunesamanslåingane som vil skje i Bergens-området. Trekantsambandet har bunde saman Sveio, Stord, Bømlo og Fitjar til eit felles arbeidsmarknadsområde og kommunane har utvikla eit tett interkommunalt samarbeid gjennom Samarbeidsrådet for Sunnhordland. Det er relativt stor pendling mellom desse fire kommunane og dei utgjer ein stor, felles og differensiert arbeidsmarknad. Fylkesmannen meiner at dei bør slå seg saman til ein kommune. Kvinnherad kommune er i dag ein stor vidstrakt kommune oppdelt av øyar og fjordar, med mange interne ferjesamband og har elles lange avstandar mellom dei ulike bygdene. Det er krevjande å drifte denne geografisk store kommunen i dag. Med eit folketal på vel vurderer vi at kommunen i stand til å skjøtte sine ulike oppgåver og ansvar. Kommunen er i dag ein del av Samarbeidsrådet for Sunnhordland og har utgreidd samanslåing med desse kommunane. Kommunestyret har i ettertid vedteke å stå åleine. Fylkesmannen meiner at 4

7 kommunen vert oppretthalden som i dag. Det er ikkje registrert innspel om grensejustering i prosessen. Kvam kommune har vedteke å slå seg saman med fire andre kommunar han grensar til, men fekk ikkje tilslutning til det av nokon av naboane sine. Kommunen har knapt innbyggjarar, har to bygde-senter i tillegg til regionsenteret Norheimsund og godt utbygd skulestruktur. Kommunen har i dag stor dagpendling til Bergen kommunen og har ein del kraftinntekter som kan forbetre ein krevjande kommuneøkonomi. Det inneber at Kvam kommune står åleine. Fylkesmannen ser ikkje at det er realistisk for Kvam å slå seg saman med andre kommunar. Nye Ullensvang ( ca innb ) Etableringa av denne nye kommunen med regionsenteret Odda som kommunsenter vil danne ein sterk og robust kommune i indre strøk i Hardanger, som denne delen av fylket har sterk trong for. Både i frå begge sider av Sørfjorden, Røldal og Jondal er det gode kommunikasjonar i dag til kommunesenteret, i særleg grad etter bygging av Jondalstunnelen. Det er i dag stor innpendling frå både Ullensvang og Jondal til Odda. Dette vert ein sterk industri-, landbruks- og reiselivskommune i fylkessamanheng. Hardanger har sterkt behov for å prioritere samfunns- og næringsutvikling og på sikt endre den demografiske balansen. Det er særs viktig å utvikle interessante og fagleg tunge kompetansemiljø for å rekruttere etterspurt arbeidskraft til området. Inntekter knytt til skattlegging av kraftutbygging gjer denne kommunen robust til å kunne møte både investeringsbehova og handtere utforutsette økonomiske utfordringar. Nye Voss ( innb) Etableringa av denne kommunen inneber at den innfrir alle dei fire målsetjingane som er fastsette i kommunereforma. Kommunane Ulvik, Granvin og Eidfjord med eit gjennomsnittleg innbyggjartal på tilsaman 2990 innbyggjarar vert invitert inn i ein kommune som innfrir både kriteriane for innbyggjartal - og målsetjingane for reforma. Reisetid i frå alle deler av den nye kommunen til kommunesenteret Voss er rimelege etter at Hardangerbrua vart opna. Det er nokså stor innpendling frå alle dei tre tilsluttande kommunane til Voss. Voss er eit livskraftig regionsenter med eit allsidig og ekspanderande næringsliv, svært gode fritidstilbod og også eit viktig skulesenter som i dag tener alle kommunane med vidaregåande skular. Den nye kommunen vil verte ein viktig landbruks- og reiselivskommune i indre strøk av Hordaland. Skatteinntekter knytte til kraftutbygging vil gjere kommunen økonomisk robust til å møte uforutsette utfordringar og ta naudsynte grep på viktige samfunnsområde. Ei samanslåing vil betre rekrutteringa av kvalifisert personell både til administrasjon og tenesteproduksjon. Alle kommunane under eitt har trong for både å forbetre den demografiske balansen og forbetre rekruttering og kompetanse til offentleg og privat sektor. Trekk ved kommunestyrevedtaka Kommunestyrevedtaka har ein generell tendens til at dei fleste relativt små kommunane har gjort vedtak om å stå åleine, medan større kommunar har valt å slå seg saman med andre. Dersom vi ser på folketalet i fylket har 16 kommunar som representerer knapt av fylket sine innbyggjarar vedteke å slå seg saman enten gjensidig med andre eller einsidig. 17 kommunar med eit samla folketak på knapt innbyggjarar har valt å stå åleine. 5

8 Gjensidige vedtak to el. fl. kommunar Vedtak utan partner med pos vedtak Bergen Vedtak om å stå åleine Etne Sveio Bømlo Stord Fitjar (i) Tysnes (i) Kvinnherad (ii) Jondal (i) Odda Ullensvang Eidfjord (i) 934 Ulvik (i) Granvin 926 Voss Kvam Fusa Samnanger(i) Os Austevoll Sund Fjell Askøy(ii) Vaksdal Modalen (i) 381 Osterøy Meland Øygarden Radøy Lindås Austrheim Fedje(i) 587 Masfjorden (i) Sum innbyggjarar Forklaring tabellen : Kommunar merka med «i» er «Ufriviljug små» i det nye inntektssystemet. Kommunar merka med «ii» er kommunar som både kommunestyret og Fylkesmannen meiner framleis kan vere eigen kommune i framtida. (Kjelde SSB: folketal 1/7 2016) Dersom vi ser bort frå Askøy og Kvinnherad som får tilslutning frå Fylkesmannen om å stå åleine, har 15 kommunar med knapt innbyggjarar og med eit gjennomsnittleg innbyggjartal på om lag innbyggjarar valt å stå utanfor reforma. Av desse 15 kommunane har åtte fått statusen «ufriviljug små» i det nye inntekts-systemet. 6 kommunar 6

9 som representerer ca innbyggjarar har fatta vedtak om samanslåing utan at aktuelle nabokommunar vil slå seg saman med dei. Uavhengig av dette tilhøvet ser Fylkesmannen at dei fleste kommunar som har valt å stå åleine, vil møte store økonomiske utfordringar knytt til økonomi for framtida. Fylkesmannen grunngjev den faglege tilråding si om samanslåing av desse små kommunane at dei på sikt ikkje er i stand til å innfri Stortinget sine målsetjingar om ein framtidsretta kommunestruktur. Mange av desse kommunane grunngjev skepsisen sin til kommunereforma med at dei er usikre på den påverknaden dei vil få gjennom samanslåing med større kommunar og med tap demokratisk kontroll. Etter Fylkesmannen si vurdering er kommunestyret sin påverknad i stor grad alt tapt ved omfattande i interkommunale ordningar. Kraftkommunar. Det er eit systematisk trekk ved folkerøystingane som er verdt å kommentere. Kommunar som har svært høge skatteinntekter knytte til kraftanlegg har både i kommunestyrevedtak og folkeavrøysting massivt avvist reformbehovet og vil stå åleine. Det gjeld Eidfjord, Modalen og Masfjorden i Hordaland og desse tre kommunane er også «ufriviljug små». Fylkesmannen erfarer at tilsvarande «kraftkommunar» i andre deler av landet har inntatt det same standpunktet. Etter Fylkesmannen si vurdering botnar denne haldninga i at dei isolert sett gjennom kraftinntekter makter å oppretthalde økonomien i kommunen, sjølv om dei på dei alle fleste teneste-område er så godt som heilt avhengig av interkommunalt samarbeid eller kjøp av tenester av andre kommunar eller instansar for å fungere. Det ligg ein innarbeid i kultur i desse kommunane at dei ikkje er innstilte på å omfordele desse ekstraordinære skatteinntektene med nabokommunane sine gjennom kommunesamanslåingar. Etter Fylkesmannen si oppfatning bør Regjeringa og Stortinget problematisere om denne typen kraftkommunar bør stå i vegen for ein ny kommunestruktur. Med helsing Lars Sponheim Fylkesmann Ole Bakkebø Fagdirektør kommunereforma Brevet er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. 7

10 Saksbehandler, innvalgstelefon Rune Fjeld, Vår dato Deres dato Vår referanse 2015/ Deres referanse Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep 0032 Oslo Fylkesmannens framtidige struktur førebels rapport - innspelsrunde Fylkesmannen i Hordaland sin konklusjon rapporten gir eit relevant og fagleg solid grunnlag for å ta stilling til Fylkesmannens framtidige struktur og storleik det er sterk trong for å få til ei ny geografisk inndeling av fylkesmannsembeta regionmodellen (samanslåing av i hovudsak to og to embete) er den modellen som best sameinar dei viktigaste omsyna som ei inndeling av fylkesmannsgrensene skal ta i vare det bør gjerast ei samanslåing av Hordaland og Sogn og Fjordane fylkesmannsembete lokaliseringsspørsmålet - det bør vere èin samla kontorstad for det samanslåtte embetet: Bergen. Vi viser til Kommunal- og moderniseringsdepartement (KMD) sitt brev av , der førebels rapport av s.å. frå prosjektgruppe i KMD om utgreiing av Fylkesmannen sin framtidige struktur er sendt på brei innspelsrunde. Frist for innspela er sett til 14. oktober Det er sterk trong for å få til ei ny geografisk inndeling av fylkesmannsembeta Vurderinga vår tar utgangspunkt i at handlefridomen i offentlege finansar vil bli vesentlig mindre framover enn kva han har vore dei siste åra. Vi viser til omtalen av dette makrosynspunktet i NOU 2016:3 Ved et vendepunkt: fra ressursøkonomi til kunnskapsøkonomi (Produktivitetskommisjonen sin andre rapport.), kap. 4, der det elles heiter i kap , s 169: «Dette vil gjøre det nødvendig å bremse den generelle veksten i offentlig sysselsetting og ressursbruk, dersom en skal unngå en vesentlig økning av skattene.» I kommisjonensrapporten er det særleg konsentrasjon om auken i offentleg sentralforvaltning. Det er ingen grunn til å tru at ikkje fylkesmannsembeta også vil stå framfor dei same utfordringane med omsyn til effektivitet, samstundes som det blir viktig å sikre tilstrekkelig kapasitet og spesialisert kompetanse som gir god oppgåveløysing, slik fogså ylkesmannsutgreiinga peikar på. Statens hus Kaigaten 9, 5020 Bergen Telefon: Telefaks: Fylkesmannen i Hordaland Postboks 7310, 5020 Bergen Org.nr: E-post: postmottak@fmho.no Internett:

11 Det vil derfor være nødvendig å etablere større embete som vil gjere embeta mindre sårbare og gi bedre kompetente fagmiljø. Det er ein føresetnad for å få til ein meir effektiv fylkesmannsorganisasjon. Effektivitetsgevinstane kan t.d. ha tilknytning til: innsparingar i leiing og administrasjon: færre leiarar, samling av administrative funksjonar, herunder IKT, større kompetanse, effektivitet og utviklingspotensiale stordriftsfordelar og synergiar på det faglege område: - ut frå tilgjengeleg statistikk er det i dag vanskeleg forklarlege faktiske skilnader på effektiviteten på ulike fagområde mellom embeta. Døme her kan vere sakstypar som tilsyn og behandling av byggjesaker. Eit større, meir kompetent fagmiljø vil kunne vere effektiviserande på ei lang rekkje fagområde - samling av avgrensa oppgåver som i dag er spreidde på alle embete, og der talet på saker er lite. Stordriftsfordelane her vil vere openberre. Ved noko volum på slike saker, vil ein kunne utvikle større røynsle og kompetanse for å løyse desse oppgåve Vi vil her også peike på at den kanskje største potensielle effektivitetsgevinsten vil ligge i ei meir samordna statforvaltning, med eventuelle organisatoriske endringar når det gjeld å koordinere regional stat og få til ei meir effektiv oppgåvefordeling mellom regionalt og sentralt statleg nivå. Vi viser til meir om dette nedanfor. Regionmodellen (samanslåing av i hovudsak to og to embete) er den modellen som best sameinar dei omsyna som ei ny geografisk inndeling av fylkesmannsembeta skal ta i vare - relevans for Hordaland Det grunnleggande utgangspunktet for ei ny geografisk inndeling av fylkesmannsembeta må vere at reorganiseringa blir berekraftig over tid. I det ligg at strukturen ikkje berre skal svare på dei oppgåvene og rollene Fylkesmannen har i dag, men også vere levedyktig i møte med komande oppgåver, viktige utfordringar i offentleg sektor og tydelege samfunnsendringar. På denne bakgrunnen er vi samde i dei sentrale omsyna eller hovudprinsippa som ligg til grunn for vurderinga av den framtidige inndelinga for Fylkesmennene. Ved avveginga av desse omsyna er vi samde med prosjektgruppa i at regionmodellen (samanslåing av i hovudsak to og to embete) vil vere den modellen som best oppfyller desse føresetnadane. Vi vil i det følgjande omtale desse omsyna og knyte nokre korte generelle merknader til dei. Dessutan vil vi, der det høver, kommentere omsyna og vurdere den særlige relevansen desse vil ha for Hordaland fylkesmannsembete. I tillegg til dei omsyna som er omtalte i utgreiinga, vil vi nemne to andre omsyn som vi meiner er viktige i denne samanhengen: styrke føresetnadene for rettslikskap gi betre føresetnader for oppgåver som i dag er plasserte i direktorata eller i regionale ledd av desse. 2

12 Gi tilstrekkeleg innbyggargrunnlag for fagleg og økonomisk bærekraftige einingar «Inndelingen av fylkesmannsembetene må ha et innbyggergrunnlag som legger til rette for effektiv ressursbruk og dimensjonering av fagmiljøer med tilstrekkelig kapasitet og spesialisert kompetanse som sikrer god oppgaveløsning i alle embeter» Vi viser til avsnittet over når det gjeld omtalen generelt om det grunnleggande behovet for ei ny geografisk inndeling av fylkesmannsembeta, ut frå effektivitetsomsyn. Vi viser her innleiingsvis til prosjektrapporten sin gjennomgang av kompetanse- og kapasitetssituasjonen ved embeta i dag. Den syner at embeta sjølv vurderer kompetansesituasjonen som i hovudsak god. Det vert likevel vist til at enkelte embete er sårbare på nokre fagområde. Av rapporten går det også fram at oppdragsdepartementa / - direktorata er meir kritiske til delar av kompetansesituasjonen ved embeta enn det embeta sjølv er. Vi legg til grunn at kompetansesituasjonen er sårbar, også for embetet vårt når det gjeld visse område. Som døme vil vi vise til NOU 2015:11 Med åpne kort. Forebygging og oppfølging av alvorlige hendelser i helse- og omsorgstjenestene, og tilrådinga der, kap 7.7.1, s 228: Tilsynsmyndigheten bør organiseres med noen få regionale enheter og en sentral enhet, og med ny oppgavefordeling. Slik omorganisering vil legge bedre til rette for å samle nødvendig kompetanse og for kvalitet og likebehandling i tilsynsarbeidet. Det vil òg innebære forenkling og effektivisering, noe som kan føre til kortere sakbehandling.(vår understreking). Når det gjeld å sikre nødvendig spesialisert kompetanse som føresetnad for god oppgåveløysing, slik utgreiinga peikar på, ser vi at det synspunktet kan innehalde to element: For det første er det nødvendig å forsterke spesialisert kompetanse for å få ei god kvalitativ og effektiv løysing av oppgåvene våre ettersom embeta i stadig aukande grad møter slik kompetanse med dei vi samhandlar med: kommunar, advokatar, konsulentar/ konsulentfirma, enkeltpersonar, universitet, høgskular, forsknings- og utgreiingsinstitusjonar og overordna styringsorgan. Det vil særleg vere aktuelt for embetet vårt som har eit omfattande og breitt samarbeid og interaksjon med dei nemnde. I dette biletet er det òg eit klårt utviklings-trekk at oppgåvene våre blir stadige meir omfattande og komplekse. For det andre krev det også betydeleg kompetanse for å tilegne og gjere oss nytte av den kompetansen som fins t.d i ein kunnskapsby som Bergen, i samhandling med universitetet, høgskular, offentlege og private utgreiings- og forskningsinstitusjonar. Sikre tilgang for kommunar og innbyggarar «Inndelingen må ivareta hensyn til god tilgjengelighet og nærhet for embetets målgrupper. Det innebærer at avstanden mellom fylkesmannsembetet og hoveddelen av fylkets kommuner må være innenfor rimelig og forsvarlig reisetid. På grunn av de store forskjellene i geografi, bosettingsmønster og kommunikasjonsmessige forhold i og mellom landsdelene vil avstandsutfordringene uansett variere mellom embetene.» Prosjektrapporten peikar på at Fylkesmannen utfører oppgåver ovanfor tre hovudmålgrupper: kommunar, innbyggjar og næringsliv/andre offentlege styresmakter. Det vert understreka at oppfølginga av og dialogen med kommunane er «bærebjelken i embetenes virksomhet.» 3

13 Vi er samde i denne vurderinga. Den geografiske inndelinga av Fylkesmannen bør derfor i størst mogeleg grad legge til rette for at kontakten og samhandlinga med kommunane kan ivaretas på ein god og effektiv måte. Då vil lange reiseavstandar begrense kontaktfrekvens og samhandling. Det er derfor eit avgjerande argument for oss når vi støttar regionmodellen at denne modellen ikkje representere ei geografisk avgrensing der det vert vanskeleg å ha den samhandlinga og kontakten som er nødvendig med kommunane. Vi sluttar oss elles til det som kjem fram i prosjektrapporten s ved omtale av regionmodellen, som skildrar dei viktigaste argumenta for at ein slik modell vil vere den mest teneleg ved ei ny geografisk inndeling av fylkesmannsembeta, sett dei ulike omsyna i samanheng: embeta vil bli betydeleg større. Ved ei eventuell samanslåing av Hordaland og Sogn og Fjordane fylkesmannsembete vil det bli ei folkemengd på noko over innbyggjarar og med eit betydeleg større areal. Det vil likevel ikkje i særleg grad vanskeleggjere den samhandlinga og kontakten Fylkesmannen vil ha med kommunane, gitt dei kommunikasjonsmessige tilhøva som er i desse fylket. Vi har heller inga tru på at den avstandskomponenten som bli større i eit eventuelt samslått embete mellom Hordaland og Sogn og Fjordane vil føre til svekka oppgåveløysing og tenesteproduksjon på fagområda. Snarare reknar vi med det motsette resultatet. modellen vil kunne legge til rette for ei styrking av fagmiljø og rasjonell bruk av spesialiserte ressursar med større einingar vil verksemdsvolumet auke og vil kunne legge til rette for at medarbeidarar i større grad kan spesialisere seg større fagmiljø og eit større verksemdsvolum vil kunne styrke høve til rekruttering og oppretthalding av kompetanse. Med omsyn til oppgåver ovanfor innbyggjarane, vil avstanden til embetet auke med regionmodellen samanlikna med status quo/konsolideringsmodellen. Vi tru likevel ikkje det vil ha særleg innverknad på effektiviteten, kvaliteten eller den tenesteservicen vi i dag gir på desse publikumsretta verksemdsområda. Vurderer vil dette omsynet isolert, vil den geografiske plasseringa av sakbehandlinga har liten relevans. Det ser vi alt i dag då svært mange av dei individorienterte oppgåvene våre skjer via telefon eller t.d. elektroniske søknadsportalar. Sjølv når det gjeld dei førsteinstansoppgåvene vi har i dag, t.d. innan fri rettshjelp, ekteskap, verjemål, er det begrensea trong for brukarane for fysisk oppmøte hos Fylkesmannen. Det vil likevel vere ei viss avstandsulempe ved ein regionmodell t.d. når det gjeld synfaringar, tilsyn, kontrollar. Det er i høyringsforslaget til nytt kapittel 9 a i opplæringslova foreslått at Fylkesmannen også skal handsame klager i dei såkalla mobbesakene, som førsteinstans. Det er i denne samanhengen understreka barnet sin rett til å bli høyrt. Når det gjeld gjennomføringa av slike oppgåver, er det etter vårt syn eit reint ressursspørsmål, og ikkje eit spørsmål om kvaliteten på dei tenestene vi vil yte. Styrke forutsetningane for samvirke og samordning i staten og mellom stat og regionale folkevalde styresmakter Inndelingen må styrke forutsetningene for at samordningsbehovet med andre regionale myndigheter kan ivaretas på en formålseffektiv måte. En mer felles geografi for utvalgte statlige virksomheter kan legge til rette for at den statlige virksomheten kan fungere mer effektivt, bli mer samordnet og handlekraftig på regionalt nivå. Særlig gjelder dette statlige regionale etater med oppgaver som i stor grad er rette mot kommunene og beredskapsetater. Det er eit viktig argument for regionmodellen at med denne modellen vil Fylkesmannen få ei inndeling som i større grad enn i dag samsvarar med inndelinga til andre regionale statsetatar. Nokre statsetatar er det særs viktig for Fylkesmannen å samarbeide med. Fylkesmannen har ei særs tydelig samordnings- og leiarrolle i samfunnstryggleikarbeidet, og i krisesituasjonar er 4

14 det viktig med effektiv samhandling. Vi finn det derfor fornuftig å bygge nye embete tilnærma den same geografiske inndelinga som andre viktige aktørar i beredskapsarbeidet. Vi viser til regionmodellen for politidistrikta, brannberedskapen som nå er i ferd med å byggjast rundt desse distriktsinndelingane ved at det vert utpeika ein regionbrannsjef innafor yttergrensene av dei nye politidistrikta. DSB har også vedtatt felles naudalarmregionar (110), tilsvarande politidistrikta sine grenser. Vidare er denne grensa felles med politiets opersjonssentral (112). Vi konstatere at også andre regionale statsorgan vurderer regiongrensene sine, og at det frå sentrale styresmakter er tatt initiativ til å sjå dei ulike statlege regiongrensene/ - distrikta i samanheng, for å minska ulempene med den særs fragmenterte regional stat vi har i dag. Ei regionalisering av fylkesmannsembete må sjåast i denne samanhengen, og vil og ha stor verknad for det særskilte samordningsansvaret Fylkesmannen har. Størst mulig grad av felles inndeling med folkevald regionalt nivå «Av hensyn til samordnings- og samarbeidsbehov med folkevalgt regionalt nivå, tverrsektoriell samordning og brukerretting bør Fylkesmannen og folkevalgt nivå i størst mulig grad ha felles administrativ inndeling.» Vi er også samde i at det er teneleg å få samanfallande regionale grenser for fylkesmannsembeta, og for den saks skuld den øvrige regionale stat, og dei folkevalde regionale nivåa. Det vil også lette den tverrsektoriell samordning, t.d. når det gjeld folkehelse, planlegging, barn og unge, næringsutvikling. Betre føresetnader for oppgåver som er plasserte i direktorat eller regionale ledd av desse Regionmodellen bør også aktualisere spørsmålet om grensesnittet og oppgåvefordelinga mellom embete og direktorata, dvs. mellom statens sentrale forvaltning og regionale forvaltning. Vi er av den klåre oppfatninga at større embete, i kraft av styrka kompetanse og kapasitet, kan vere aktuelle for oppgåver som i dag er plasserte i direktorata. Vi viser til Produktivitetskommisjonen si drøftinga av auken av talet på tilsette i den sentrale statsadministrasjonen, jf NOU 2016: 3 ved et vendepunkt: Fra ressursøkonomi til kunnskapsøkonomi, kap I det samvirke som skjer mellom fylkesmannsembeta og direktorata, er det all grunn til å sjå på om det er oppgåver / arbeidsoperasjonar som i dag ligg i direktorata som vil kunne løysast av fylkesmannsembeta, med stor effektivitet og god lokal tilpassing. Det same resonnementet er aktuelt når det gjeld oppgåver som er plasserte i regionale ledd, og som det er vanskeleg å sjå kvifor ikkje er sameinte med tilgrensande oppgåver som ligg i fylkesmannsembeta i dag, og der kommunane er de viktigaste samhandlingspartane. Det kan her peikast på oppgåver i t.d. IMDI, UDI, Kartverket, NVE (planoppgåver). I ein effektiviseringssamanheng er det all grunn til å sjå på slike oppgåver med sikte på eventuelle nye organisatoriske løysingar. Fylkesmennen i Rogaland, Sogn og Fjordane og Hordaland har sett i gang ei kartlegging av moglege endringar i oppgåvefordelinga mellom Fylkesmannen og direktorat/regionale ledd, med tanke om å gjere framlegg om endringar. Ein rapport om det vil bli sendt departementet primo desember i år. 5

15 Styrke føresetnadene for større rettslikskap Vi har tidlegare understreka dei klåre fordelane vi ser ein regionmodell vil kunne medføre med omsyn til kvalitetsbetringar ved auka og meir spesialisert kompetanse på dei ulike verksemdsområda våre. Det vil sjølvsagt òg har verknad for borgaranes rettstryggleik. Vi viser til dei omfattande rettstryggleiksoppgåvene Fylkesmannen har i dag. Med dagens tal på fylkesmannsembete, vil det truleg har betydning for rettslikskapen at talet på embete vert om lag halvert ved ei ny geografisk inndeling etter regionmodellen. Også det vil verke til å styrke borgarane sin rettstryggleik. Det bør gjerast ei samanslåing av Hordaland og Sogn og Fjordane fylkesmannsembete «Inndelingen av fylkesmannsembetene må ivareta hensyn til geografisk funksjonalitet. Det vil i praksis si at inndelingen i størst mulig grad bør avgrenses slik at embetene ikke deler opp tettsteder, felles bolig- og arbeidsmarkedsområder, viktige interkommunale samarbeidsområder eller områder som hører sammen ut fra lokale fellesskap eller regional identitet.» Lagt til grunn at det vil bli vedtak om ei ny geografisk inndeling av fylkesmannsembeta etter ein regionmodell, er det meininga vår at det vil bli eit teneleg embete med samanslåing av Sogn og Fjordane og Hordaland fylkesmannsembete. Vi vil framføre følgjande argument for ei slik løysing: det samanslåtte embetet vil ha eit teneleg befolkningsgrunnlag det samanslåtte embetet vil ha eit teneleg areal, der det geografiske avstandstilhøvet ikkje vil svekka det samanslåtte embetet sitt høve til effektive og kvalitative gode tenester for kommunane og innbyggjarane det er eit kulturelt fellesskap mellom fylka Hordaland og Sogn og Fjordane fylke det er ein regional felles identitet, med Bergen som regionhovudstaden for begge fylka. Lokaliseringsspørsmålet - det bør vere èin samla kontorstad for det samanslåtte embetet - Bergen Når det gjeld vurderinga av spørsmålet om lokaliseringa av det nye embetet, etter regionmodellen, må ho gjerast ut frå prinsipielle og funksjonelle behov, slik desse kjem til uttrykk i Kommunal- og moderniseringsdepartementes Retningslinjer for lokalisering av statlege arbeidsplasser og statlig tjenesteproduksjon. Det er her nemnd fleire omsyn som må vurderast. Vi vil i det følgjande gjere ei vurdering og avveging av desse, som grunnlag for konklusjonen vår. Behovet for eit samla embete. Omsynet til samordning. Nærleik til andre viktige samarbeidspartnarar Fylkesmannen si tverrsektorielle organisering er begrunna med at embetet skal fremje samordning i offentleg forvaltning. Det gjeld både dei oppgåvene Fylkesmannen har i si eiga portefølje og oppgåver som gå på tvers av den regionale statsforvaltninga. Denne samordningsfunksjonen har vorte understreka og tilrettelagt i stadig større grad i dei seinare åra. Det handlar om staten si evne til å realisere nasjonale mål på tvers av nivå og sektorar. Ikkje minst har det stor verdi for kommunesektoren. 6

16 Den eine viktige føresetnaden for at Fylkesmannen kan fremje samordning, er felles lokalisering av embetet sine avdelingar. I embetet i Hordaland er det eit vidtomfattande samarbeid og samordning mellom to eller fleire avdelingar. Når det gjeld enkelte arbeidsoppgåver, er nærast alle avdelingane i embetet involverte, t.d. når det gjeld arbeidet med barn og unge. At avdelingane er lokaliserte på same geografiske staden er nærast ein avgjerande føresetnad for å få oppgåvene løyste på mest mogleg effektive måten og kvalitet. Vi vil her peike på dei effektivitetsgevinstane som ligg i dei raske og uformelle møta mellom medarbeidarar i ulike avdelingar. Den andre viktige føresetnaden for effektiv og vellukka samordning er geografisk nærleik til andre regionale statetatar. I to prosjekt har vi erfart at det er ein grunnleggjande føresetnad for å få til god og effektiv samordning av den regionale stat. Det gjeld motsegnsprosjektet i samband med plansaker. Her samlar vi ubyråkratisk aktuelle regionale statsstyresmakter som samla møter den aktuelle kommunen for å diskutere ulike planproblemstillingar. Røynsla vår er at nærast alle spørsmål blir løyste på denne måten. Det andre dømet er den samordninga embetet har gjort når det gjeld busetting av flyktningar i kommunane, der embetet vårt har tatt del i eit forsøksprosjekt. Også her har ein eller fleire kommunar hatt høve til å møte den regionale staten samla i felles møte for å diskutere ulike problemstillingar. Utan eit slikt høvet til å kunne samla relevante statsetatane i felles møte med kommunane, ville dette arbeidet har vore mykje meir ineffektivt, særleg for kommunane. Ei splitting av Fylkemannen sine avdelingar og lokalisering på ein annan stad enn der andre statlege regionorgan har sin kontorstad, vil klårt svekke høvet til effektiv samordning av statleg verksemd. Ovannemnde synspunkt vil og ha tydeleg relevans når det gjeld samhandling med t.d. universitet, høgskular, forskningsinstitusjonar som det er ei rekkje av i Bergen, og som i dag finn stad på ei rekkje av verksemdsområda våre: helse, sosial, skule miljø, planlegging, landbruk. Behovet for samla lokalisering realisering av statens sine leiarmål, omsynet til medarbeidarar I tillegg til eit klart effektivitetstap ved splitta lokalisering, vil vi òg nemne at det vil kunne oppstå leiarutfordringar ved splitta lokalisering. Arbeid med felles kultur, felles haldningar og oppfatningar om kva som kan tene organisasjonen og utviklinga av denne vil bli vanskeleggjort. Realiseringa av tiltaka i staten sitt program for betre styring og leiing og utvikling av det relasjonelle mellom leiing og medarbeidarar og mellom medarbeidarar vil og bli vanskelegare, og ein vil kunne få ein organisasjon der ein ikkje kjenner kvarandre og som «ikkje heng saman.» Ein splitta organisasjon vil òg kunne ha konsevensar for dei tilsette, der merverknad og avklåring med dei tillitsvalde blir vanskeliggjort. Kostnadseffektivitet. Splitta lokalisering vanskeliggjering av gevinstrealisasjon Det er eit overordna mål at den statlege forvaltninga er kostnadseffektiv og at lokliseringsalternativa blir vurderte med omsyn til kostnadseffektivitet. 7

17 Av det vi har nemnt innleiingsvis i denne uttalen, bør èin av fordelane ved ei ny geografisk inndeling av fylkesmannsembeta vera å få til gevinstrealisering. Vi har same stad peika på mogelege effektivitetsgevinstar. Dersom det vert beslutta lokalisering av embetet på ulike stadar, vil det kunne vere vanskeleg og i alle fall i lang mindre grad høve til å realisere ein eventuelle gevinstfordel. Nærleik og tilgang for innbyggjarne Som peikt på ovenfor vil nærleiks- og tilgangsargumentet ikkje vege like tungt som andre argument. Vi viser då særleg til argumenta om samordnings- og gevistrealisasjonseffektar. Det vil likevel vere lite føremålsteneleg å plassere eit embete, eller hovudsetet for dette, på ein geografisk stad langt frå dei store befolkningsmessige konsentrasjonane i ein region, in casu Bergen og dei folkerike kommunane rundt Bergen. Bergen og staten I dag er det slik at dei aller fleste av dei regionale statsetatane har det regionale hovudsetet sitt i Bergen. Betydninga av det har vi kommentert over når det gjeld føresetnadene for å få til best moglege og effektiv samordninga mellom statsetatane. Det er også eit argument i seg sjølv at det er ein fordel at staten er tungt til stades i Noregs nest største by og i regionens suverent største kommune, Bergen, med nærare innbyggjara, i den kontakten staten har med denne kommunen i form av m.a. kontroll, dialog, fagleg kontakt, læring. Nærleiken til kommunane Kommunane er altså Fylkesmannen si primære målgruppe. Svært mykje av aktiviteten er knytt til oppfølging (rettleiing, kontroll, tilsyn) med kommunane som utøvar av offetleg mynde og tenesteprodusent. Dette omsynet talar for ei lokalisering av embetet som legg til rette for størst mogeleg grad av kontakt og samhandling med kommunane i regionen og at reiseavstand/reisetid til/frå embetet ikkje blir tyngre enn nødvendig for kommunen. Det tilseier ei lokalisering til den by/område som utgjer eit geografisk midt- og tyngdepunkt og kommunikasjonsmessig knutepunkt. Det er då berre ein geografisk stad som tilfredsstiller dette omsynet, nemleg Bergen. Rekruttering og kompetanse Vi viser til det vi har sagt tidlegare om dette, jf. s 3, både når det gjeld å rekruttere kompetanse til embetet, samstundes å gjere seg nytte av den kompetanse som fins på staden når det gjeld dei mange og betydelege kompetansemiljøa i Bergen. Uttale frå organisasjonane Dei fagorganiserte ved Fylkesmannen i Hordaland har hatt innspelet til førebels rapport om Fylkesmannens framtidige struktur til gjennomsyn. Vi har ikkje motteke motsegn mot vårt innspel over, men Juristforbundet (med om lag 45 medlemmar hos oss) ønskjer å kommentere forslag/føringar/uttale frå fylkeskommuneordførarane i Hordaland, Rogaland og Sogn&Fjordane. «De tre fylkeskommunene har uttrykt at de ønsker en Vestlandsregion bestående av de tre nevnte fylkene. De legger videre til grunn at Fylkesmannsembetene i de tre samme fylkene 8

18 slår seg sammen. I sin intensjonsavtale legger fylkesordførerne til grunn at de selv skal ha hovedsete i Bergen, og at det nye Fylkesmannsembetet skal ha hovedsete i Sogn og Fjordane (Leikanger). Juristforbundet foreslår at Fylkesmannen i Hordaland, i kapittelet der vi anbefaler lokalisering av Fylkesmannsembetet til Bergen, også tar med noe lignende dette: «Fylkesmannen i Hordaland legger til grunn at departementet vil legge vekt på relevante, faglige og saklige argumenter i valget av lokalisering. Det avgjørende må være fra hvor man etter en helhetsvurdering finner at Fylkesmannen best kan utøve sine oppgaver. Det er ikke akseptabelt at fylkeskommuner dikterer regjeringens avgjørelse om lokalisering av fylkesmannsembetene.»» Med helsing Lars Sponheim Rune Fjeld assisterande fylkesmann Brevet er godkjent elektronisk og har derfor ingen underskrift. Kopi til: Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Njøsavegen Leikanger Fylkesmannen i Rogaland Postboks Stavanger 9

19 Nyheitsbrev oktober 2016 Regiondirektøren har ordet Stig Arne Thune UDI varsla før sommaren at ein ville redusera mottakskapasiteten i Noreg. Hovudårsaka er sjølvsagt at talet som har søkt asyl har gått kraftig ned i høve hausten Nedanfor viser me til utviklinga og ledig mottakskapasitet. UDI la til saman ned plassar i august/september, og tok ytterlegare ned mottaksplassar no i september/oktober. Regionkontor Vest (Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland) har så langt vedteke å leggja ned 11 mottak, samt tre mottak for einslege mindreårige. opp og byggja ned mottakskapasitet, men eg har stor forståing for at dette er ei svært krevjande oppgåve. UDI Regionkontor Vest vil gjennomføra møter med alle berørte vertskommunar og driftsoperatørar frametter. Sidan sist har UDI Regionkontor Vest flytta ifrå Rosenkrantzgaten 3 til meir moderne, sentrale og meir hensiktsmessige lokale i Bergen Storsenter. Dette gjer det enklare for besøkande og for dykk som samarbeidspartnarar, de er hjarteleg velkomne på møter i Kaigaten 5. Det å leggja ned mottak er ei særs krevjande øving, det råkar bebuarar og tilsette hjå driftsoperatørane som dessverre mister arbeidet. Det påverkar vertskommunane som legg ned stor innsats på ulike sektorar og det berører tredje sektor som bidreg i lokalsamfunnet. Dette er ein sektor som er vant med å måtta byggja Les meir på udi.no/mottak Skrive av UDI Regionkontor Vest

20 Ankomstsituasjonen Ved utgangen av september hadde personar søkt asyl i Noreg. Flest personar kjem frå Syria (434), Afghanistan (320) og Eritrea (248). Nedanfor ser de utviklinga av asylsøknader og mottaksplassar. Mottaka som vert lagt ned har tre og fire månaders oppseiingstid, og vil dermed ha kontrakt fram til januar/februar Me har allereie vedteke å leggja ned Bømlo, Husnes, Øygarden, Karmøy, Klepp, Høyland og Stryn mottak. No i september vart ytterlegare fire mottak oppsagde: Radøytunet mottak 140 plassar Sola mottak 150 Sandnes mottak OA Årdal mottak plassar 260 plassar 150 plassar Norsk Folkehjelp Abri Vekst AS Hero Norge AS Hero Norge AS Radøy kommune Sola kommune Sandnes kommune Årdal kommune Fem nye integreringsmottak Innvandrings- og integreringsminister Sylvia Listhaug offentleggjorde 28. september at mottak i Bodø, Kristiansand, Larvik, Oslo og Steinkjer vert nye integreringsmottak. Dette er ei prøveordning som skal startast i fem asylmottak. Dei to første vil vera i drift før utgangen av året, dei resterande tre startar opp våren Integreringsmottak er eit samarbeid mellom IMDi, Vox, Nav, UDI og den enkelte kommune. Også frivillige organisasjonar og lokalt næringsliv vil vera viktige samarbeidspartnarar. Ordninga er eit tilbod for personar med innvilga opphald i Noreg, men som ikkje er busett enno, og for asylsøkjarar med høg sannsynlegheit for å få opphald. - Dette går ikkje ut over integreringstiltak i ordinære asylmottak. Det vert gjennomført informasjonsprogram, språkkurs og busettingsførebuande arbeid også i ordinære mottak. Men integreringsmottak er eit meir intensivt og tilpassa opplegg, seier UDI-direktør Frode Forfang. Dei fem mottaka er Tverlandet mottak i Bodø (Nord-Norsk mottakssenter AS), Kristiansand mottak (kommunalt), Larvik mottak (Stiftelsen Sana), Ila mottak i Oslo (kommunalt) og Steinkjer kommunale mottak. Dei nye integreringsmottaka skal vera representative for mottakssystemet. Det er difor lagt vekt på at ulike typar driftsoperatørar er representerte, både ideelle, private og kommunale. I tillegg har geografisk spreiing vore vesentleg. Nye millionar til aktivitetar for born og unge i mottak UDI lyste i januar ut 60 millionar kroner til aktivitetar for born og unge i asylmottak. 9,2 millionar av desse gjenstod etter første runde, og ny søknadsfrist for alle som ønskte å søka om desse midlane vart sett til 18. august. I region vest fekk vi inn meir enn Les meir på udi.no/mottak Skrive av UDI Regionkontor Vest

21 60 søknadar på totalt over 17 millionar kroner, medan vi hadde cirka halvannan million til fordeling. Sjå kven som fekk tildelt aktivitetsmidlar i tabellen under. Nasjonal oversikt kjem på udi.no. På kalendaren ved Regionkontor Vest: DATO MØTE KOMM 6. oktober Møte for Bergen busettingsrådgjevarar oktober MI (Motivational interviewing) Intervjuteknikk Bergen Regional Bergen november retursamling Basiskurs for Gardermoen november nytilsette i mottak Psykisk helse Bergen november desember Mottaksleiarsamling Bergen Ønskjer du ikkje å få fleire nyheitsbrev frå UDI Regionkontor Vest? Har du ris, ros eller andre innspel? Send ein mail til frfj@udi.no. UDI Regionkontor Vest oppmodar alle kommunar ved rådmenn, ordførarar og sektorleiarar å følgja godt med på UDI sine nettsider vedkomande ulike løyvingar som kan koma. Det same gjeld lag og organisasjonar, noko skissa ovanfor tydeleg demonstrerer. Regionkontoret arrangerer og faste fagmøte og seminar for mottakstilsette og mottaksleiarar, og me freistar å ha tett og god dialog med vertskommunar. I haust har me mellom anna fokus på returarbeid og det vert arrangert retursamling for tilsette som arbeider med temaet. I tillegg vil regionkontoret ha møte med alle kommunar og driftsoperatørar som no mister mottaket sitt. Les meir på udi.no/mottak Skrive av UDI Regionkontor Vest

22

23

24

25

26

27 Radøy kommune Saksframlegg Saknr Utval Type Dato 053/2016 Kommunestyret i Radøy PS Sakshandsamar Arkivsaknr.: Dokumentnr.: 16/50 16/13356 Forvaltningsrevisjonsrapport "Rutinar for oppfølgingsarbeidet i barneverntenesta i Radøy kommune" Saksopplysingar: Kontrollutvalet bestilte i sak 05/16 ( ) prosjektplan for forvaltningsrevisjon av barneverntenesta i Radøy kommune. Rapporten har undersøkt kva system som er etablert for å følgja opp barn i fosterheim og har hatt desse problemstillingane: Har barnevernstenesta i Radøy kommune eit system for oppfølging av barn i fosterheim, og sikrar systemet barna nødvendig hjelp og omsorg til rett tid? 1. I kva grad legg barnevernstenesta til rette for at fosterheimsplasseringa skal fungera etter sitt formål? 2. I kva grad får barnevernstenesta systematisk informasjon om barnet sin situasjon og utvikling, og vert informasjonen vurdert i forhold til omsorgsplanen? 3. I kva grad samarbeider barnevernstenesta med andre instansar for å sikra ei systematisk og planmessig oppfølging av barn i fosterheim? Konklusjonane i rapporten peikar mellom anna på at barneverntenesta i Radøy kommune har eit system for å følgja opp barn i fosterheim. Systemet synleggjer i variert grad kva som er spesielt med barn sine særskilde behov, og kva betydning særskilde behov kan ha for barnet i samband med overgangar i barnet sitt liv. Utover rutinar for bruk av omsorgsplanar har ikkje systemet rutinar for å gjera bruk av arbeidsplanar og individuelle planar. På grunnlag av konklusjonane har revisjonen følgjande tilrådingar til barneverntenesta i Radøy kommune: Barneverntenesta bør sikra at rutina for utarbeiding av omsorgsplanar skildrar kravet om synleggjering av det spesielle ved barn sine særskilde behov, og betydninga dette kan ha i samband med overgangar i livet. Barneverntenesta bør nedfella praksis for å kartlegga barn og fosterforeldre sine hjelpebehov, samt praksis for å gje opplæring om det enkelte barn til fosterforeldre, i ein skriftleg rutine.

28 Barneverntenesta bør skildra betydninga av «å se hen til omsorgsplanen» i rutina for fosterheimsbesøk, og slik sikra god vurdering av barnet sin situasjon og utvikling opp i mot mål i omsorgsplanen. Barneverntenesta bør vurdera kva som er hensiktsmessig bruk av planverktøy for å føra kontroll med mottak av tilsynsrapportar, som også gjev informasjon om korleis tilsynsrapportar skal følgjast opp. Barneverntenesta bør vurdera kva som er hensiktsmessig bruk av planverktøy, for å synleggjera og styra kortsiktig og langsiktig innsats i samband med oppfølging av barn under omsorg av barneverntenesta, og utarbeida rutinar for dette. Barneverntenesta bør utarbeida skriftlege rutinar for å vurdera om barn under omsorg av barneverntenesta har behov for langvarig og koordinerte tenester, og sikra at det vert utarbeidd individuell plan for barn som har behov for dette. Kontrollutvalet sitt framlegg til vedtak i kommunestyret: Kommunestyret tek forvaltningsrapporten «Rutinar for oppfølgingsarbeidet i barneverntenesta i Radøy kommune» til orientering og ber om at rådmannen kjem med ei tilbakemelding om oppfølgingstiltak innan oktober Vedlegg: Forvaltningsrapport Barnevern Radøy Fullstendig rapport_ Særutskrift sak Forvaltningsrevisjonsrapport barnevernstenesta_

29 FORVALTNINGSREVISJON Rutinar for oppfølgingsarbeidet i barnevernstenesta i Radøy kommune

30 Oppfølgingsarbeidet i barnevernstenesta i Radøy kommune (2016) Forord Rapporten Rutinar for oppfølgingsarbeidet i barnevernstenesta i Radøy kommune er utført på bakgrunn av kontrollutvalet si bestilling i møte , sak 05/16. Revisorane som har utført prosjektet har, både før oppstart og gjennom prosjektperioden, vurdert si uavhengigheit i høve til Radøy kommune, jf. kommuneloven 79 og revisjonsforskrifta kap. 6. Isdalstø, Reidar Bjørsvik revisjonssjef Side 1

31 Oppfølgingsarbeidet i barnevernstenesta i Radøy kommune (2016) Innhaldsregister 0. Samandrag Innleiing Avgrensing og definisjonar Problemstillingar Revisjonskriterium Metode Pålitelegheit og gyldigheit Organisering av barnevernstenester i Radøy kommune Overordna problemstilling... 9 Har barnevernstenesta i Radøy kommune eit system for oppfølging av barn i fosterheim, og sikrar systemet barna nødvendig hjelp og omsorg til rett tid? Problemstilling 1: I kva grad legg barnevernstenesta til rette for at fosterheimsplasseringa skal fungera etter sitt formål? Omsorgsplanar Data Revisjonen si vurdering Fosterheimsavtalar og forsterkningsavtalar Data Revisjonen si vurdering Vidare kartlegging av hjelpebehov og opplæring av fosterforeldre Data Revisjonen si vurdering Konklusjon og tilrådingar Problemstilling 2: I kva grad har barnevernstenesta systematisk informasjon om barnet sin situasjon og utvikling, og vert informasjonen vurdert i forhold til omsorgsplanen? Utleiing av revisjonskriterium Barnet sin situasjon og utvikling i høve til mål i omsorgsplanen Data Revisjonen si vurdering Tilsynsrapportar Data Revisjonen si vurdering Konklusjon og tilrådingar Problemstilling 3: I kva grad samarbeider barnevernstenesta med andre instansar for å sikre ei systematisk og planmessig oppfølging av barn i fosterheim? Samarbeid for å sikre ei målretta og systematisk oppfølging Data Revisjonen si vurdering Individuell plan Data Revisjonen si vurdering Konklusjon og tilrådingar Oppsummerande konklusjon Litteraturliste Vedlegg: Side 2

32 Oppfølgingsarbeidet i barnevernstenesta i Radøy kommune (2016) 0. Samandrag Forvaltningsrevisjonsprosjektet Rutinar for oppfølgingsarbeidet i barnevernstenesta i Radøy kommune er utført på bakgrunn av kontrollutvalet si bestilling i møte , sak 05/16. Prosjektet er avgrensa til systemnivå, og fokuserer på barnevernstenesta sine system for å følgje opp barn som er plasserte i fosterheim. Prosjektet søkjer og svara på følgjande overordna og underliggjande problemstillingar: Har barnevernstenesta i Radøy kommune eit system for oppfølging av barn i fosterheim, og sikrar systemet barna nødvendig hjelp og omsorg til rett tid? 1. I kva grad legg barnevernstenesta til rette for at fosterheimsplasseringa skal fungera etter sitt formål? 2. I kva grad får barnevernstenesta systematisk informasjon om barnet sin situasjon og utvikling, og vert informasjonen vurdert i forhold til omsorgsplanen? 3. I kva grad samarbeider barnevernstenesta med andre instansar for å sikre ei systematisk og planmessig oppfølging av barn i fosterheim? Rapporten syner at barnevernstenesta i Radøy kommune har eit system for å følgje opp barn i fosterheim. Systemet dekkjer formelle krav som føl av lov og forskrift, og føl opp det enkelte barn gjennom fosterheimsbesøk, fortløpande dialog med fosterheimar, og gjennom ansvarsgrupper der barnevernstenesta samarbeider med relevante instansar om tenesteytinga i den enkelte saka. Systemet synleggjer i variert grad kva som er spesielt med barn sine særskilte behov, og kva betyding særskilte behov kan ha for barnet i samband med overgangar i barnet sitt liv. Utover rutinar for bruk av omsorgsplanar, har ikkje systemet rutinar for og gjere bruk av arbeidsplanar eller individuelle planar. Ettersom systemet ikkje nyttar planar for å synleggjera og koordinera tiltak og tenester, syner ikkje systemet om oppfølginga av barn i fosterheim, sikrar barna nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Side 3

33 Oppfølgingsarbeidet i barnevernstenesta i Radøy kommune (2016) 1. Innleiing Forvaltningsrevisjonsprosjektet Rutinar for oppfølgingsarbeidet i barnevernstenesta i Radøy kommune er utført på bakgrunn av kontrollutvalet si bestilling i møte , sak 05/16. Alle kommunar er jf. Lov om barneverntjenester ansvarlige for å utføre kommunale oppgåver som føl av barnevernslova. Oppgåvene er mottak og undersøking av meldingar, vedtak og iverksetting av frivillige hjelpetiltak og akuttvedtak, oppfølging av barn og familiar, og førebuing av saker for Fylkesnemda for barnevern og sosiale saker. Barnevernet er fyrst og fremst ei hjelpeteneste. Meir enn 80 % av hjelpa frå barnevernet, vert ytt som frivillige tiltak i heimen. Råd og rettleiing, besøksheim, støttekontakt, avlastningstiltak i heimen og foreldrestøttande metodar, er eksemplar på tiltak. Frivillige tiltak kan og bli gjeve utanfor heimen, i institusjon eller fosterheim. Dersom barn lever under skadelige forhold, eller det er risiko knytt til framtidig omsorgssituasjon, kan barnevernet legge fram sak om omsorgsovertaking til Fylkesnemda som vil handsama og fatta eventuelt vedtak i saka. Fylkesnemda kan også oppheve vedtaka og tilbakeføre omsorga til biologiske foreldre. I samband med vedtak om omsorgsovertaking etter barnevernslova 4-12, går omsorga jf over på barnevernstenesta. Når barnevernstenesta overtar omsorga for eit barn, overtek dei ansvaret for at barnet får den omsorga det treng og får leva under forhold som ivaretar barnet si helse og utvikling. Dette inneber m.a. og sikre at barnet får dekka personlege, sosiale, emosjonelle og helsemessige behov, og at forholda rundt barnet vert lagt til rette slik at barnet får best mogleg høve til å utvikle sine evne og anlegg. Omsorgsovertakingar er i utgangspunktet midlertidige. Barn under omsorg av barnevernstenesta har i mange tilfelle levd under ein belastande omsorgssituasjon over tid, forut for omsorgsovertakinga. Barn kan ha utvikla sårbarheit og særskilte behov som krev særskilt merksemd og innsats utover det som er vanlege omsorgsbehov for fosterbarn 1. Det er ikkje alltid realistisk at barn skal flytte tilbake til biologiske foreldre, og Fylkesnemda kan vedta at omsorgsovertakingar skal vere langvarig, gjerne til barnet er myndig. Uavhengig av varigheit, så har barnevernstenesta det overordna ansvaret for barnet, og at barnet får den hjelpa og omsorga det har behov for, så lenge barnet er under deira omsorg. På vegne av barnevernstenesta, utøver fosterforeldre den daglege omsorga for barnet. For å ivareta ansvaret, må barnevernet ha eit system for å følgje opp barn og fosterheimar. I denne rapporten undersøkjer ein kva system barnevernet har for å ivareta ansvaret for barn i fosterheim. 1 Tiltaksplaner og omsorgsplaner i barnevernstjenesten en veileder s.37 Side 4

34 Oppfølgingsarbeidet i barnevernstenesta i Radøy kommune (2016) 1.1 Avgrensing og definisjonar Prosjektet er avgrensa til systemnivå, og fokuserer på barnevernstenesta sine system for å følgje opp barn som er plasserte i fosterheim. Ein vil ikkje sjå på saker der barn er plassert frivillig i fosterheim, eller omsorgssaker der barn er plassert i institusjon. Rapporten vil heller ikkje sjå på sakshandsaming av meldingar og undersøkingssaker, eller gjere vurderingar av saksgrunnlaget for omsorgsovertakingar. Rapporten vil ikkje undersøke eller ta stilling til kvaliteten på oppfølginga av barn i fosterheim i enkeltsaker. I rapporten syner system til internkontroll i betyding av skriftlege rutinar, praksis og dokumentasjon som er retta mot oppfølging av barn og fosterforeldre, i tida frå vedtak om omsorgsovertaking, og så lenge plasseringane varer. Gode system vil kunne bidra til å sikre kvalitet i tenestene og til at føremålet med lova vert oppfylt. I rapporten vert omgrepet særskilte behov nytta. Barn som barnevernstenesta overtar omsorga for, har i mange tilfelle særskilte behov. Særskilte behov syner til eit barn sitt behov for merksemd og innsats i tenesteytinga, som er «større enn det som er vanlig for de fleste andre barn» 2 i tilsvarande situasjon. I tidsperioden forvaltningsrevisjonen vart gjennomført, var Sektor for helse og omsorg utan kommunalsjef, og barnevernstenesta venta på ny barnevernsleiar som tiltredde stillinga 23. mai Ein av sakshandsamarane var konstituert som barnevernsleiar i perioden, og rådmannen var næraste overordna for konstituert barnevernsleiar. Som følgje av denne situasjonen er fokuserer ein i rapporten på sakshandsamarnivå, ikkje mot samhandling på tvers av styringsnivåa i kommunen, undersøkt i rapporten. 2 Rundskriv Q Retningslinjer om hjelpetiltak, jf. barnevernloven 4-4 Side 5

35 Oppfølgingsarbeidet i barnevernstenesta i Radøy kommune (2016) 1.2 Problemstillingar Har barnevernstenesta i Radøy kommune eit system for oppfølging av barn i fosterheim, og sikrar systemet barna nødvendig hjelp og omsorg til rett tid? 4. I kva grad legg barnevernstenesta til rette for at fosterheimsplasseringa skal fungera etter sitt formål? 5. I kva grad får barnevernstenesta systematisk informasjon om barnet sin situasjon og utvikling, og vert informasjonen vurdert i forhold til omsorgsplanen? 6. I kva grad samarbeider barnevernstenesta med andre instansar for å sikre ei systematisk og planmessig oppfølging av barn i fosterheim? 1.3 Revisjonskriterium Det er eit krav at det i alle forvaltningsrevisjonsprosjekt skal utleiast revisjonskriterium. I «RSK 001 Standard for forvaltningsrevisjon» syner omgrepet revisjonskriterium til dei krav og forventningar ein kan stille til den funksjon, aktivitet eller prosedyre som er gjenstand for forvaltningsrevisjon. I dette prosjektet er revisjonskriteria henta frå følgjande kjelder: Barnevernslova 3 Aktuelle forskrifter Aktuelle rundskriv og veiledarar Rutinehåndbok for barneverntjenesten i kommunen (BLP) Rutinehåndbok Radøy kommune Revisjonskriteria vert presentert fortløpande under problemstillingane i kapittel 4, 5 og 6. 3 Lov om barneverntjenester av 17. juli 1992 nr. 100 Side 6

36 Oppfølgingsarbeidet i barnevernstenesta i Radøy kommune (2016) 2. Metode Prosjektet er uført i samsvar med RSK 001 Standard for forvaltningsrevisjon. Oppstartsmøtet vart halde med kommuneleiinga den For å svare på problemstillingane har revisjonen intervjua konstituert barnevernsleiar og to sakshandsamarar ved barnevernstenesta. Revisjonen har også nytta «Rutinehåndbok Radøy barnevernteneste» 4, som gjev informasjon om organiseringa av barnevernstenesta, delegasjonar og interne rutinar innan tenesteområdet. Revisjonen har og gått igjennom dokumenter i tre omsorgssaker som representerer langtidsplasserte barn i fosterheim. Tidsperioden som er undersøkt er åra Informasjonen ifrå rutinehandboka, intervjua, dokumenta dannar grunnlaget for å vurdere om barnevernstenesta har eit system for å følgje opp barn i fosterheim, og om systemet sikrar at nødvendig hjelp og omsorg vert gjeve til rett tid. Avslutningsmøte vart halde med rådmannen, barnevernsleiar og tilsette i barnevernstenesta den I tillegg til avslutningsmøte, har rapporten vore til administrasjonen på høyring to gonger. Endeleng høyringsuttale, datert er lagt ved rapporten. 2.1 Pålitelegheit og gyldigheit Revisjonen meiner at den metodiske framgangsmåten gjev pålitelege og gyldige data. Pålitelege data syner til at datainnsamlinga har skjedd på ein nøyaktig måte, medan data si gyldigheit syner til at informasjonen som er samla inn er relevante for og belyse dei aktuelle problemstillingane. Intervjua med sakshandsamarane er verifiserte. Konstituert barnevernsleiar har ikkje verifisert intervjuet, men er gjeve moglegheit til dette. Etter avtale vart intervjuet tatt opp med bandopptakar og referat er skrive ut i frå dette. Konstituert barnevernsleiar har munnleg stadfesta å ha mottatt referatet. Data frå rutinehandbok, intervju, og dokument er vurderte oppimot kvarandre. På denne måten har ein kontrollert om det er samsvar mellom funn frå ulike kjelder og om funna peikar i same retning. Der det er samsvar mellom funna, aukar også truverdet i funna. 4 Datert Side 7

37 Oppfølgingsarbeidet i barnevernstenesta i Radøy kommune (2016) 3. Organisering av barnevernstenester i Radøy kommune. Radøy kommunen har i overkant av 5000 innbyggjarar, og ligg i Nordhordland, med grenser til Lindås kommune i sør, og Austrheim kommune i nordaust. Barnevernstenesta har kontorlokale i same bygg som PPT og Psykisk helse, på Manger som er kommunesenteret. Figur 1 Organisasjonskart Radøy kommune. Ifølgje organisasjonskartet er barnevernstenesta i Radøy kommune plassert under sektor for Helse- og omsorg. Barnevernstenesta har sju tilsette som utgjer 6,5 årsverk. Dette er barnevernsleiar, fire sakshandsamarar, ein tiltaksutøvar og ei 50% merkantil stilling. «Rutinehåndbok Radøy kommune» 5 vart utarbeidd i perioden Rutinehandboka inneheld m.a. delegasjonar, skildringar av interne ansvarsfordeling og rutinar. Ifølgje rutinehåndbok har barnevernsleiar fagleg mynde og ansvar for gjennomføring av kommunen sine oppgåver etter barnevernslova. I dette ligg vedtaks- og avgjerdsmynde. Barnevernsleiar har også personal- og økonomiansvar, samt ansvar for dagleg drift av tenesteområdet. I dette inngår m.a. styring og utvikling av tenesta, kvalitetskontroll, ansvar for kontraktar, avtalar og tverrfagleg samarbeid, tilvisingar, rapportar og kontakt med andre barnevernstenester og avslutting av barnevernssaker. Barnevernsleiar tildeler nye barnevernssaker til sakshandsamarane. Ein sakshandsamar får hovudansvaret for den enkelte saka. Sakshandsamar gjennomfører undersøkingar, iverkset tiltak, føl opp, evaluerer og avsluttar tiltak. Utarbeiding og oppfølging av dokumentasjon i sakene, signering av skriftleg kommunikasjon i undersøking- og tiltakssaker det ikkje er knytt konflikt til, ligg og sakshandsamar 5 Oppdatert Rutinen skildrar ikkje delegasjonar til kommunalsjefen. Revisjonen har ikkje vurdert om det vart gjort endringar av rutinane ved årsskifte, og såleis at rutineskildringane ikkje representerer praksisen som var i Side 8

38 Oppfølgingsarbeidet i barnevernstenesta i Radøy kommune (2016) 4. Overordna problemstilling Har barnevernstenesta i Radøy kommune eit system for oppfølging av barn i fosterheim, og sikrar systemet barna nødvendig hjelp og omsorg til rett tid? Alle kommunar er jf. barnevernslova 2-1, fyrste ledd, ansvarlige for å utføre kommunale oppgåver som føl av lova. Jf. 2-1, fjerde ledd, skal det i kvar kommune vere ein administrasjon med ein leiar, som har ansvar for oppgåvene etter lova. Organet som utfører oppgåver på vegne av kommunen utgjer jf. 2-1, femte ledd, kommunen si barnevernsteneste. Formålet med Lov om barneverntjenester er jf. 1-1 «å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid», og «bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår». Jf. barnevernslova 2-1, 2.ledd, skal kommunen ha internkontroll «for å sikre at kommunen utfører oppgåvene sine i samsvar med krav fastsett i lov eller i medhold av lov». Jf. Lova 4, punkt g) skal kommunen m.a. «utvikle, iverksette, kontrollere, evaluere og forbedre nødvendige prosedyrer og instrukser, rutiner eller andre tiltak for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelser av barnevernlovgivningen». Forskrift om internkontroll for kommunens oppgaver etter lov om barnevernstjenester 3, syner til internkontroll som «systematiske tiltak som skal sikre at barnevernstjenestens aktiviteter planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av lov om barnevernstjenester». Jf. forskrifta 5 må internkontrollen «kunne dokumenteres i den form og det omfang som er nødvendig på bakgrunn av barnevernstjenestens størrelse, aktiviteter og risikoforhold». Rapporten vil fokusere på internkontroll som eit system beståande av skriftlege rutinar, praksis og dokumentasjon for og ivareta kommunen sitt ansvar for barn plassert i fosterheim. Rutinar, praksis og dokumentasjon av oppgåver og aktivitetar som føl av lov, utgjer rammene for korleis ein skildrar og vurderer revisjonskriteriene i rapporten. Krav som vert knytt til konkrete oppgåver og aktivitetar vert utleia under revisjonskriteria, for den enkelte problemstillinga. Side 9

39 Oppfølgingsarbeidet i barnevernstenesta i Radøy kommune (2016) 5. Problemstilling 1: I kva grad legg barnevernstenesta til rette for at fosterheimsplasseringa skal fungera etter sitt formål? I denne problemstillinga undersøkjer ein om det er etablert eit system som set rammer for fosterheimsplasseringa ved at formålet med plasseringar er klart, ansvar og oppgåver er tydeleg fordelte mellom barnevernstenesta og fosterheimen, og korleis kartlegging av hjelpebehov vert gjort i fosterheimen og opplæring gjeve til fosterforeldre Omsorgsplanar Når eit barn vert plassert i fosterheim etter vedtak om omsorgsovertaking jf. Lov om barneverntjenester 4-12, er det jf. Forskrift om fosterhjem 7, fyrste ledd, barnevernstenesta i omsorgskommunen si oppgåve og følgje opp og føre kontroll med «hvert enkelt barns situasjon i fosterhjemmet ( )». Etter barnevernslova 4-15, tredje ledd, skal barnevernstenesta allereie ved omsorgsovertaking «vedta en plan for barnets omsorgssituasjon» Omsorgsplanen skal ifølgje Rutinehåndbok for barneverntjenesten i kommunen gje forutsigbarheit i barn sin omsorgssituasjon ved og formidle barnevernstenesta sin plan for korleis barnet skal bu, veksa opp, kva relasjon og kontakt barnet skal ha med biologisk familie og kva særskilte behov barnet har. Rutinehåndboka for kommunenes arbeid med fosterhjem syner til at endelege omsorgsplanar som gjeld langvarige plasseringar skal «inneholde forutsetningene som ligger til grunn for ( ) omsorgsovertakelsen og beskrivelse av oppfølgingsarbeidet». Rettleiaren Tiltaksplaner og omsorgsplaner i barnevernstjenesten understrekar «at det som skal inn i omsorgsplanen i samband med særskilte behov, er det som er spesielt for dette barnet eller ungdommen, utover den sårbarhet og det oppfølgingsbehovet som gjelder generelt for alle barn under barnevernets omsorg.» Rettleiaren 6 syner også til at «dersom planen er at barnet skal vokse opp under barnevernstjenestens omsorg, kan det være særlig viktig at planen gjør det tydelig at barnet vil ha behov for særlig støtte ved viktige overganger, som blant annet overgang fra barneskole til ungdomsskole og overgang til egen bosituasjon». 7 Med utgangspunkt i gjennomgangen over, forstår revisjonen at omsorgsplanar skal skildre det som er spesielt ved barn sine særskilte behov, og betydinga dette har for barnet i samband med overgangar i livet. Barnevernstenesta bør ha eit system som sikrar at det spesielle ved det enkelte barn sitt særskilte behov vert skildra i omsorgsplanane, og tydeleggjera betyding dette har for barnet i samband med overgangar i livet. 6 Tiltaksplaner og omsorgsplaner i barnevernstjenesten en veileder 7 Tiltaksplaner og omsorgsplaner i barnevernstjenesten s.40 Side 10

40 Oppfølgingsarbeidet i barnevernstenesta i Radøy kommune (2016) Data Rutine omhandlar plassering, iverksetting og oppfølging av plasserte barn. Ifølgje rutinen skal sakshandsamar utarbeide omsorgsplanar jf. barnevernslova 4-15, i samband med alle omsorgsovertakingar jf. barnevernsloven Rutinen rettar ikkje merksemd mot barn sine særskilte behov i samband med overgangar i livet. I intervju skildra sakshandsamarane omsorgsplanen som eit overordna dokument som gjev hovudtrekka for plasseringane, og skal ivareta målet om og sikre barnet si helse og utvikling. Det føreligg omsorgsplanar i sakene revisjonen har gått igjennom, og særskilte behov er omtalt i omsorgsplanane 8. I kva grad særskilte behov er synleggjort, varierer frå sak til sak. Sakene som er gjennomgått gjeld langsiktige plasseringar, der barna skal bu i fosterheim til dei er fylt 18 år. Revisjonen finn ikkje at det i omsorgsplanane vert tatt stilling til om barn som følgje av særskilte behov, kan ha behov for tiltak eller tettare oppfølging i samband med overgangar i livet Revisjonen si vurdering Omsorgsplanar generelt og skildringar av særskilte behov spesielt, skal vera retningsgjevande for plasseringa i fosterheimen, og såleis for barnevernstenesta si oppfølging av barnet. Det føreligg omsorgsplanar som m.a. gjev informasjon om barn sine særskilte behov, men etter revisjonen si vurdering er det i enkelte tilfelle uklart kva som er spesielt med enkelte barn sine særskilte behov. Etter revisjonen si vurdering bør omsorgsplanar synleggjere barn sine særskilte behov i samband med overgangar i livet. Dette for å kunne planlegge tiltak og tenester i oppfølginga, og slik sikre barnet god oppfølging i forhold til sine særskilte behov. 8 Skildringar av særskilte behov er vedlagt rapporten i vedlegg 9.2. Vedlegget er unntatt offentlegheit jf offentleglova 13. Side 11

41 Oppfølgingsarbeidet i barnevernstenesta i Radøy kommune (2016) Fosterheimsavtalar og forsterkningsavtalar Jf. Barnevernslova 6 skal det ligge føre ein avtale om barnevernstenesta og fosterforeldra sine forpliktingar ved fosterheimsplassering. Etter 6, andre ledd, skal «fosterhjemsavtalen», som er utarbeidd av Barne- og familiedepartementet, nyttast ved fosterheimsplasseringar jf. Barnevernsloven Barnevernstenesta og fosterforeldra skal jf. 6, fyrste ledd, gjennomgå avtalen minimum ein gong i året og foreta ev. endringar. Ifølgje mal for fosterheimsavtale, skal omsorgsplanen vere vedlagt avtalen. Ifølgje Rutinehåndbok for kommunenes arbeid med fosterhjem, kan det setjast inn forsterkningstiltak 9 overfor fosterbarn som «kan ha utvikla vanska som er større enn dei vanskane fosterbarn flest strevar med», eller etter ei totalvurdering av situasjonen i fosterheimen, sjølv om barnet ikkje har utvikla spesielle vanskar. Forhold som kan gjere forsterkningstiltak nødvendig, kan m.a. vere alvorlege åtferdsproblem som m.a. kriminalitet, rusmiddelmisbruk, sterk utagering eller destruktiv åtferd overfor seg sjølv og andre. Det kan og vere dårleg utvikla sosial fungering, mange brot på nære relasjonar, skade som er påført som følgje av mors rusmisbruk under svangerskapet, og behov for særleg tilsyn, pleie og behandling som følgjer av psykisk eller fysisk funksjonshemming. Vidare presiserer rettleiaren at alle særskilte tiltak og ordningar, skal avtalast i ein tilleggsavtale. Med utganspunkt i gjennomgangen, utleier revisjonen følgjande revisjonskriterium; Barnevernstenesta bør ha eit system som sikrar utarbeiding og årleg gjennomgang av fosterheimsavtalar og forsterkningsavtalar Data Rutine i «Rutinehandbok Radøy barnevernsteneste» omhandlar utarbeiding av fosterheimsavtalar og oversikt over forsterkningstiltak. Ifølgje rutinen skal "Alle fosterheimar ( ) ha gjennomgått og signert fosterheimsavtale. Oppdatert versjon ligg på Fosterheimsavtalen skal gåast gjennom årleg med fosterheimen». Vidare seier rutinen at det ved bruk av forsterkingstiltak skal føreligge ei skriftleg oversikt over forsterkningstiltaka, og varigheit på oversikta skal vere maksimum eitt år, før evt. ny oversikt vert laga. Det går ikkje fram av rutine kven som har ansvaret for å utarbeide og årleg følgje opp fosterheimsavtalar og oversiktar over forsterkningstiltak. Dette er skildra i rutine der sakshandsamar skal «( ) lage og følgje opp dokumentasjon; rapportar, vedtak, kontraktar, avtalar ( ) i sakene». 9 Rutinehåndbok for kommunenes arbeid med fosterhjem syner til at særskilte tiltak kan vera lønskompensasjon ved omsorgspermisjon, auka arbeids- eller utgiftsdekning, friplass i barnehage eller SFO, særskilt rettleiing eller støtte-, avlastnings- og kriseordningar er eksemplar på forsterkningstiltak. Side 12

42 Oppfølgingsarbeidet i barnevernstenesta i Radøy kommune (2016) Sakshandsamaren opplyser at dei føl opp alle områder av ei sak, og dette m.a. og sørgje for at det føreligg fosterheimsavtale i den enkelte saka, og forsterkningsavtalar i saker der dette er nødvendig. Sakshandsamarane går årleg igjennom avtalane med fosterheimen. Sakshandsamarane opplyser at dei vurderer behov for forsterkningstiltak, medan avgjerda om og iverksetje forsterkningstiltak, vert tatt i samråd med barnevernsleiar. Det er barn sine særskilte behov som utløyser bruk av forsterkningstiltak. Tidleg omsorgssvikt, vold, traumar og overgrep er ofte komplekse, og årsaker til særskilte behov. Vanlige omsorgsbehov utløyser ikkje forsterkningstiltak, med unntak av det første året då fosterforeldre ofte må frikjøpast frå ordinært arbeid. Vurderingar vert i mange saker gjort forut for plasseringane, men også fortløpande etter at barn er plasserte i fosterheimar. I samband med akutte saker er det naturleg at vurderingar av behov for forsterkningstiltak vert gjort i etterkant av plasseringa. I sakene revisjonen har gått igjennom, føreligg det fosterheimsavtalar som m.a. syner til at omsorgsplanen er vedlagt avtalen, og såleis gjeve til fosterforeldra. Revisjonen har ikkje kontrollert at dette faktisk er gjort i enkelt sakene som er gjennomgått. I intervju vart dette likevel stadfesta og vere ein del av rutinen for overføring og plassering av barn i fosterheim. Det føreligg oversiktar over forsterkningstiltak i to av dei tre sakene revisjonen har kontrollert. Begge oversiktane er oppdaterte. Varigheitene på oversiktane varierer frå eit til tre år Revisjonen si vurdering Ei tydeleg ansvars- og oppgåvedelinga mellom barnevernstenesta og fosterheimen er viktig for å sikre samarbeidet mellom partane. Det er positivt at det føreligg fosterheimsavtalar i sakene, og at det er rutinar for utarbeiding av fosterheimsavtalar og oversiktar over forsterkningstiltak. At varigheita på forsterkningsavtalane i enkelte tilfelle går over meir enn eit år, inneber etter revisjonen si vurdering ein risiko for at behov ikkje vert fanga opp, og at tenestetilbodet ikkje vert justert og tilpassa behovet til barnet og fosterfamilien. Side 13

43 Oppfølgingsarbeidet i barnevernstenesta i Radøy kommune (2016) Vidare kartlegging av hjelpebehov og opplæring av fosterforeldre Barnevernslova 4-18 omhandlar ansvaret for omsorga for eit barn i samband med ei omsorgsovertaking. Jf går omsorga for eit barn over på barnevernstenesta i samband med vedtak om omsorgsovertaking etter 4-12, og på vegne av barnevernstenesta skal fosterforeldre ( ) utøve den daglege omsorga for barnet. Det er såleis ei oppgåvedeling mellom barnevernstenesta og fosterforeldra. Ifølgje fosterheimsavtalen skal fosterforeldre gjennom utøving av dagleg omsorg for barnet, ivareta barnet sine behov for stabil og trygg vaksenkontakt, og bidra til at barnet får dekka sine personlege, emosjonelle og helsemessige behov. I omsorgsansvaret som barnevernstenesta har for barnet, ligg det indirekte eit ansvar for å legge til rette for at fosterheimsplasseringa fungerer etter formålet, samt eit ansvar for og følgje opp at barnet vert ivaretatt i høve til sine behov. Og legge til rette for at fosterheimsplasseringa fungerer etter formålet, inneber m.a. at barnevernstenesta skal bidra til og ruste fosterforeldre for og kunne gje barnet den dagleg omsorga som barnet treng. Å ruste nokon inneber m.a. å gje nødvendige opplysingar, og ifølgje Fosterheimsavtalen skal barnevernstenesta «gi fosterforeldre alle opplysninger om fosterbarnet som er nødvendige( ) barnets forhistorie, helseopplysninger, tidligere hjelpetiltak, tilhørighet, spesielle problem, ressurser, interesser( ).» 10 Å ruste nokon vil også stille krav om og gje opplæring og sikre at vedkommande har nødvendig kompetanse. Jf. Forskrift om fosterhjem 7, andre ledd, skal barnevernstenesta «gje fosterforeldrene nødvendig råd og veiledning i forbindelse med plasseringen av det enkelte barn, så lenge plasseringen varer». Rustinga gjeld såleis ikkje berre forrut for plasseringa, men så lenge plasseringa varer. Retningslinjer for fosterhjem vektlegg at behovet for opplæring og rettleiing varierer ifrå sak til sak, og «( )barnevernstjenesten og fosterforeldre må derfor i fellesskap kartlegge behovet og finne fram til hvordan det kan dekkes». Barnevernstenesta skal såleis samarbeide med fosterforeldre om å kartlegge det vidare hjelpebehovet til barnet så lenge barnet bur i fosterheimen, og gje fosterforeldre råd og rettleiing som er nødvendig for å utøve den daglege omsorga for barnet. På grunnlag av gjennomgangen over, utleier revisjonen følgjande revisjonskriterium: Barnevernstenesta bør ha eit system som sikrar vidare kartlegging av barn og fosterforeldre sine hjelpebehov etter at barnet er plassert, og opplæring av fosterforeldre om det enkelte barn. 10 Fosterhjemsavtalen s. 6 Side 14

44 Oppfølgingsarbeidet i barnevernstenesta i Radøy kommune (2016) Data Rutine omhandlar generell opplæring av fosterforeldre gjennom BUFETAT, og oppfølging av barn og fosterheimar gjennom fosterheimsbesøk. Revisjonen er ikkje kjent med rutinar for opplæring av fosterforeldre om det enkelte barnet, eller vidare kartlegging av barn og fosterforeldre sitt hjelpebehov, etter at barnet er plassert i fosterheim. I intervju vart det opplyst at rutinane ved overføring varierer etter type sak. Barnevernstenesta samarbeider med BUFETAT om å finne ein fosterheim som kan dekkje det enkelte barn sine særskilte behov. I denne prosessen får fosterforeldre ei anonym skildring av barnet, og vert utfordra på korleis dei vil handsama barnet og barnet sine særskilte behov. Denne prosessen bidreg m.a. til og gje fosterforeldre opplæring om det enkelte barn. Vidare får fosterforeldre alltid overlevert omsorgsplan og andre viktige dokument som kan føreligge, frå eksempelvis PPT og skule. Forrut for at eit barn vert plassert i fosterheim, vert det utarbeidd ein overføringsplan. Overføringsplanen vert tilpassa det enkelte barnet og er ein tidsplan for korleis barnet sin overgang til fosterfamilien skal vere. Overføringsplanen skal bidra til at overføringa går lettast mogleg. Ein sakshandsamar gav følgjande skildring av arbeidet: «Ein prøver å forutsjå kva som kan skje som følgje av barnet sine utfordringar og behov, møta behova og få overføringa til å gå best mulig. Det kan oppstå nye utfordringer etter plasseringa som medfører brot og ny plassering. Det er dette vi prøver og unngå.» Kartlegginga av hjelpebehovet til barn og fosterforeldre etter at ei plassering er gjort, føl av type sak og kva kunnskap og relasjon sakshandsamar har til barnet forrut for plasseringa. I saker der barnet har ein historikk i barnevernet og gjerne har hatt hjelpetiltak over tid, kan sakshandsamar ha god kunnskap om barnet og barnet sine behov. I saker som gjerne føl av eit akuttvedtak, kan sakshandsamar ha lite kunnskap om barnet og barnet sine behov. Kartlegging av barn og fosterforeldre sine hjelpebehov er ein prosess som skjer kontinuerlig i samband med oppfølginga av barnet og fosterheimen, og behovet for oppfølginga i den enkelte saka. I intervju er det opplyst at oppfølginga skjer fortløpande og føl av behovet for kontakt og oppfølging i den enkelte saka; «Etter plasseringa må vi vurdere behovet for kontakt og oppfølging av saka. Det er ikkje rutinar eller faste tidspunkt for dette. Sakshandsamar må vurdere dette i forhold til barnet og fosterforeldra sine behov i den enkelte saka.» «Etter plasseringa må vi vurdere behovet for kontakt og oppfølging i saka. Det er minimum 4 fosterhjemsbesøk i året ( ). I tillegg er det 4 besøk av tilsynsfører. I noen plasseringer vil det være behov for ytterligere kontakt, særlig i perioder. Sakshandsamar må vurdere dette i forhold til barnet og fosterforeldra sine behov, i den enkelte saka. Det er vanlege at behovet er stort det første året, og at vi er tettare på då.» Side 15

45 Oppfølgingsarbeidet i barnevernstenesta i Radøy kommune (2016) «Det fyrste året fungerer ofte som ein bli-kjent periode ( ). Partane skal bli kjent med kvarandre, barnet skal kome inn i nye rutinar og bli vane med den nye heimen sin. I denne perioden er vi ofte aktivt inne, men med tida trappar vi ned og held oss til fosterheimsbesøka.» Oppfølginga av barn og fosterforeldre føl av vedtak om omsorgsovertakingar. Råd og rettleiing til fosterforeldre vert gjeve etter behovet i den enkelte saka. Følgjande skildringar vart gjeve om praksisar for og gje råd og rettleiing i oppfølginga; «Vi gjer ikkje vedtak om råd og rettleiing til barnet, foreldra eller fosterforeldra. Dette ligg under nemdsvedtaket. Når vi overtar omsorga, er dette gjeldande vedtak. ( ) Tiltak kan vera frikjøp av fosterforeldre, fritidsaktivitetar og SFO. Slike tiltak ligg under vedtaket om fosterheimsplasseringa, og inngår som ein del av omsorgsovertakinga.» «Etter behov rettleier sakshandsamar fosterheimen i høve dagleg omsorg og utfordringar. Ved ekstra behov blir det brukt eksterne rettleiarar med spesialkompetanse. Alle fosterforeldre hjå oss får tilbod om ekstern rettleiar i starten. Det vert evaluert om det er behov eller om det avsluttast etter kvart.» Revisjonen si vurdering Det er positivt at det er etablert ein oppfølgingspraksis av barn og fosterheimar som vert individuelt tilpassa behov for vidare kartlegging av hjelpebehov, og opplæring i den enkelte saka. At praksisane ikkje er skildra i ein skriftleg rutine, inneber etter revisjonen si vurdering, ein risiko for at oppfølginga av enkeltsaker kan vere personavhengig, og at element i praksisen kan falla vekk, eller gå tapt i samband med utskiftingar i bemanninga. Over tid kan dette resultera i at oppfølgingspraksisen ubevisst vert endra. Revisjonen har ikkje vurdert i kva grad praksisane gjev ei tilstrekkeleg opplæring og oppfølging av behov i enkelt saker. At praksisane vert tilpassa behovet for hjelp og opplæring i den enkelte saka, er positivt. Dette kan styrke systemet i høve til og tilrettelegge for at fosterheimsplasseringa fungerer etter sitt formål. Element i praksisen er likevel generelle og kan skildrast i ein skriftleg rutine. Dette vil bidra til å gjere praksisen mindre personavhengig. Side 16

46 Oppfølgingsarbeidet i barnevernstenesta i Radøy kommune (2016) 5.4 Konklusjon og tilrådingar Barnevernstenesta legg i stor grad til rette for at fosterheimsplasseringar skal fungere etter sitt formål, gjennom system for utarbeiding av omsorgsplanar, fosterheimsavtalar, forsterkningsavtalar, og praksis for kartlegging av hjelpebehov og opplæring av fosterheimar om det enkelte barnet. Fråvær av skriftlege opplærings- og kartleggingsrutinar kan medføre at denne delen av oppfølginga, er personavhengig. System som skal legge tilrette for at fosterheimsplasseringa fungerer etter sitt formål, har varierer i høve til om oppfølging av forsterkingsavtalar vert gjort årleg, og synleggjer ikkje kva som er spesielt ved det enkelte barn sine særskilte behov, eller betydinga dette har for overgangar i barnet sitt liv. På grunnlag av konklusjonen har revisjonen følgjande tilrådingar til barnevernstenesta i Radøy kommune: Barnevernstenesta bør sikre at rutinen for utarbeiding av omsorgsplanar skildrar kravet om synleggjering av det spesiell ved barn sine særskilte behov, og betydinga dette kan ha i samband med overgangar i livet. Barnevernstenesta bør nedfella praksis for å kartlegga barn og fosterforeldre sine hjelpebehov, samt praksis for og gje opplæring om det enkelte barn til fosterforeldre, i ein skriftleg rutine. Side 17

47 Oppfølgingsarbeidet i barnevernstenesta i Radøy kommune (2016) 6 Problemstilling 2: I kva grad har barnevernstenesta systematisk informasjon om barnet sin situasjon og utvikling, og vert informasjonen vurdert i forhold til omsorgsplanen? 6.1 Utleiing av revisjonskriterium Etter barnevernsloven 4-16 har barnevernstenesta «( ) et løpende og helhetlig ansvar for oppfølging av barnet, herunder et ansvar for å følge utviklingen til barnet ( )». Ifølgje Retningslinjer for fosterhjem 11 inneber ansvaret for kontroll av barnet sin situasjon i fosterheim «et ansvar for å foreta jevnlig kontroll med at barnet får den omsorg det trenger og at fosterhjemsplasseringen for øvrig fungerer etter sitt formål.» Jf skal fosterforeldre utøve den dagleg omsorga for barnet, på vegne av barnevernstenesta. Jf. Retningslinjer for fosterhjem dekkjer dagleg omsorg «ansvaret for alle spørsmål som gjelder den generelle oppdragelsen av barnet. Dette omfatter vanlig oppfølging i forhold til skole, barnehage og fritid og det å sørge for at barnet får nødvendig oppfølging ved sykdom.» 12 Og ivareta ansvaret for oppfølging, stiller krav til barnevernstenesta om å innhente informasjon om barnet sin situasjon og utvikling i fosterheimen, i høve element som inngår i den daglege omsorga. Jf. forskrifta 7, tredje ledd, skal barnevernstenesta «besøke fosterheimen så ofte som nødvendig for å oppfylle ansvaret ( ), men minimum 4 ganger i året». Kravet til oppfølging og besøk i fosterheimane, er presisert i Retningslinjer for fosterhjem, som syner til at besøkshyppigheita i ein fosterheim vil «( ) variere fra sak til sak, alt etter som hvor godt plasseringen fungerer eller hvor stort behov barnet og fosterforeldrene har for oppfølging og veiledning. Generelt vil det uansett være behov for en noe tettere kontakt og oppfølging i den første fasen etter plassering, men det kan også senere oppstå faser hvor det vil kunne være behov for tettere oppfølging, f.eks. ved start på ny skole, i ungdomstiden eller i perioder hvor det oppstår spesielle behov». 13 I forskrifta 7, tredje ledd, er det synt til at «dersom barnevernstjenesten vurderer forholdene i fosterhjemmet som gode, kan barnevernstjenesten vedta at antall besøk skal reduseres til 2 ganger i året for barn som har vært plassert i fosterhjem i mer enn 2 år». I tilfelle av redusert besøk i fosterheim, skal det føreligge vedtak om redusert besøkstal. Forskrift om fosterhjem regulerer barnevernstenesta si plikt til oppfølging og kontroll av barnet sin situasjon i fosterheim. Jf. 7, første ledd, skal barnevernstenesta «se hen til 11 Retningslinjer for fosterhjem av 15. juli 2004 til lov om barneverntjenester av 17. juli 1992 nr kapittel Retningslinjer for fosterhjem, kapittel Retningslinjer for fosterhjem, kapittel 10 Side 18

48 Oppfølgingsarbeidet i barnevernstenesta i Radøy kommune (2016) barnet sin omsorgsplan ( )», som ifølgje Retningslinjer for fosterhjem m.a. har til formål «å klargjøre hvilke forutsetninger som ligger til grunn for omsorgsovertakelsen samt å redegjøre for hvordan barnet skal følges opp mens det er plassert». 14 Jf. barnevernsloven 4-22, femte ledd, skal «kommunen føre tilsyn med hvert enkelt barn i fosterhjem fra plasseringstidspunktet og frem til barnet fyller 18 år. Formålet med tilsynet er å føre kontroll med at barnet får forsvarlig omsorg i fosterhjemmet og at de forutsetninger som ble lagt til grunn for plasseringen blir fulgt opp». Etter paragrafen sitt fjerde ledd, har kommunen der fosterheimen ligg, ansvaret for og føra tilsyn med fosterheimen. Jf. forskrifta 9, fyrste ledd, skal fosterheimkommunen «føre tilsyn med barnet så ofte som nødvendig for å kunne oppfylle formålet etter 8 annet ledd, men minimum 4 ganger i året. Dersom fosterhjemskommunen vurderer forholdene i fosterhjemmet som gode, og barnet samtykker, kan fosterhjemskommunen vedta at tilsynet skal reduseres til minimum 2 ganger i året for barn som er fylt 15 år og som har vært plassert i fosterhjemmet i mer enn 2 år. Barnevernstjenesten i omsorgskommunen skal samtykke før slikt vedtak fattes». Medan fosterheimskommunen har ansvaret for og utføre tilsyn med fosterheimen, har omsorgskommunen det overordna ansvaret for barnet det vert ført tilsyn med. For at omsorgskommunen skal kunne ivareta «( ) et løpende og helhetlig ansvar for oppfølging av barnet, herunder et ansvar for å følge utviklingen til barnet ( )», bør barnevernstenesta ha informasjon om barnet sin situasjon og utvikling, som er innhenta i samband med tilsyn. Jf. forskrifta 9, femte ledd, skal fosterheimskommunen godkjenna tilsynsrapportane og vidaresende rapportane til barnevernstenesta i omsorgskommunen, medan barnevernstenesta i omsorgskommunen, jf. 9, sjette ledd, skal «( )følge opp rapporten og umiddelbart sørge for å følge opp forhold som gir grunn til bekymring». Oppfølging av tilsynsrapportane forutset at tilsynsrapportar frå tilsynsførarar i eigen kommune og i fosterheimskommunar, er mottatt. Med utgangspunkt i forskrifta 9, fyrste ledd, skal det føreligge minimum 4 tilsynsrapportar pr. barn pr. år. Alternativt kan det for barn som er fylt 15 år og har vore plassert i fosterheimen i to år, føreligge 2 tilsynsrapportar pr. år, og samtykke frå barnet og omsorgskommunen til redusert tilsyn. På grunnlag av gjennomgangen over, utleier revisjonen følgjande revisjonskriterium Barnevernstenesta bør ha system for og innhenta informasjon om barn sin situasjon og utvikling i fosterheim, og vurdere informasjon oppimot mål i omsorgsplanen. Barnevernstenesta bør ha eit system for og føre kontroll med mottak og oppfølging av tilsynsrapportar. 14 Retningslinjer for fosterhjem, kapittel 10 Side 19

49 Oppfølgingsarbeidet i barnevernstenesta i Radøy kommune (2016) Barnet sin situasjon og utvikling i høve til mål i omsorgsplanen Barnevernstenesta bør ha system for og innhenta informasjon om barn sin situasjon og utvikling i fosterheim, og vurdere informasjon oppimot mål i omsorgsplanen Data Rutine i Rutinehåndbok for Radøy barnevernsteneste, omhandlar m.a. kommunen si oppfølging og dokumentasjon i samband med fosterheimsbesøk. Ifølgje rutinen skal «Plassering i fosterheim følgjast opp med minimum 4 fosterheimsbesøk i året. Mal for rapport ligg i fagsystemet. Relevant informasjon i perioden mellom fosterheimsbesøka dokumenterast i eigne oppfølgingsrapportar i fagsystem". Sakshandsamarane opplyser dei nyttar rapportmalen «Rapport frå fosterheim» i samband med gjennomføring av fosterheimsbesøk og skriving av rapport frå fosterheimsbesøka. Rapportmalen legg til rette for å gje informasjon om kven som deltek i besøket, dagleg livet i fosterheimen, barnet si helse, skule og barnehage, fritid, kontakt med biologisk familie, oppfølging av særskilte behov og forsterkningstiltak. Til slutt er det eit punkt som spør korleis fosterheimsplasseringa fungerer i høve til føresegna i omsorgsplanen, og informasjon om den vidare oppfølginga. Ein av sakshandsamarane gav følgjande informasjon om rapportmalen; "Sjekklista dekkjer punkta som vi spør etter. Dette gjeld dagleglivet i fosterheim, fritid, skule, barnehage, samvær og kontakt med biologisk familie, barnet si eiga oppfatning av korleis det har det, og særlige tiltak som skal følgjast opp.» I sakene revisjonen har gått igjennom, føreligg det fosterheimsrapportar som dokumenterer utførte fosterheimsbesøk. I ei sak førelåg det 4 fosterheimsrapportar pr. år, med unntak av i 2015, då det førelåg 3 rapportar. I dei to andre sakene førelåg det to rapportar pr. år og vedtak om reduksjon av talet på fosterheimsbesøk. Revisjonen har ikkje vurdert innhaldet/kvaliteten på informasjonen i fosterheimsrapportane. Rapportmalen syner til at bakgrunnen for fosterheimsbesøket er «kontroll og oppfølging av føresegna i omsorgsplanen». Sakshandsamarane opplyser at omsorgsplanane er rammene for fosterheimsplasseringane og at informasjon frå fosterheimsbesøka vert vurdert oppimot omsorgsplanane. Følgjande informasjon vart gjeve om dette; «Til slutt er det eit punkt om plasseringa følgjer omsorgsplanen. Dette punktet vurderer vi utifrå informasjonen vi får frå fosterheimen og frå barnet, og om dette er i tråd med omsorgsplanen i forhold til å vere ein god og trygg base, eller fritidsaktivitet som kan vere eit underpunkt. Med fritidsaktivitet som underpunkt så tenker vi at barnet må komma meir ut, då barnet kanskje har vore fattig på opplevingar eller samvær med jamaldra." Side 20

50 Oppfølgingsarbeidet i barnevernstenesta i Radøy kommune (2016) "Omsorgsplan ligger i botn for plasseringa. I fosterheimsbesøket har ein samtalar med både fosterforeldre og barnet for å vurdere om plasseringa fungerer som føresett. I rapport frå besøket i fosterheimen skal det koma fram om det er behov for nye tiltak." I tillegg til at informasjon om barnet sin situasjon og utvikling vert dokumentert i rapportar frå fosterheimsbesøk, vert fortløpande kontakt som barnevernstenesta har i den enkelte saka, dokumentert i oppfølgingsrapportar eller kvartalsrapportar. Kvartalsrapportane har punkt som dekkjer barnet sin situasjon i fosterheimen, i høve til biologisk familie, om samtalar sakshandsamar har hatt med barnet, forsterkningstiltak, ansvarsgruppemøte, og oppsummering og konklusjon Revisjonen si vurdering Barnevernstenesta innhentar systematisk informasjon om barn sin situasjon og utvikling i fosterheim gjennom fosterheimsbesøk, samt fortløpande og ved behov imellom besøka. Det er positivt at fosterheimsbesøka er dokumenterte gjennom fosterheimsrapportar, og at talet fosterheimsrapportar er i tråd med krav i lov og forskrift, med unntak av ein rapport som manglar i den eine saka. Rutinen for gjennomføring av fosterheimsbesøk skildrar ikkje kva som inngår i det og «sjå hen» til omsorgsplanen. At omsorgsplanane ikkje tydeleggjer kva betyding særskilte behov kan ha for barn i samband med overgangar i livet, medfører etter revisjonen si vurdering, fråvær av sentrale kontrollpunkt, det kan vera naturleg for sakshandsamar og "sjå hen" til og vurdere om er ivaretatt eller ikkje i oppfølginga. Fråvær av konkrete vurderingspunkt, medfører etter revisjonen si vurdering ein risiko for at situasjonen og utviklinga ikkje vert vurdert i forhold til meir langsiktige perspektiv, som eksempelvis overgangar i livet kan representere. Side 21

51 Oppfølgingsarbeidet i barnevernstenesta i Radøy kommune (2016) Tilsynsrapportar Barnevernstenesta bør ha eit system for og føre kontroll med mottak og oppfølging av tilsynsrapportar Data Rutine i Rutinehandbok for Radøy barnevernsteneste, skildrar barnevernstenesta sin rutine for kontroll med mottak av tilsynsrapportar i tilsynssaker i Radøy kommune. Ifølgje rutinen skal barnevernstenesta kontrollera å ha mottatt tilsynsrapportar i tråd med tilsynsførar si timeliste, før det vert utbetalt lønn til tilsynsførar. I avslutningsmøte vart det stadfesta at barnevernstenesta, i samband med mottak av timelister frå tilsynsførarar og refusjonskrav frå fosterheimskommunar, kontrollerer og ha mottatt tilsynsrapportar før utbetaling av lønn eller refusjonskrav. Det vart og orientert om utfordringar med å få tak i tilsynsførarar, og å få inn rapportar fortløpande ved utførte tilsyn. I intervju vart det opplyser at det for perioden var dåverande barnevernsleiaren som følgde opp tilsynsrapportar, medan det no er ein saksbehandlar som har denne oppgåva. Mottekne tilsynsrapportar vert fordelt til ansvarleg sakshandsamar i saka, og følgd opp ved at saksbehandlaren les og vurderer om det er noko som må følgjast opp. "Er det noko spesielt, så snakkar vi med tilsynsførar og seier han må sjekke opp i dette eller ha fokus på det i besøk. Det er kontrollmoglegheita vi har utover eigne fosterheimsbesøk." "Tilsynsrapportane blir ikkje gjeve til fosterheimen, men saksbehandlar føl opp tilsynsrapportane og dersom det er forhold som må tas opp med fosterforeldra, gjer saksbehandlar det" Ved gjennomgang av saksdokument, førelåg det fire tilsynsrapportar pr. år, i dei fleste sakene. I enkelte saker førelåg det likevel færre rapportar enkelte år, og i 2013 er det ei sak der det berre førelåg ein tilsynsrapport. I saka sa tilsynsførar sa opp tilsynsoppdraget dette året. Revisjonen har ikkje kontrollert om dette er årsaka til eit redusert tal tilsynsrapportar. Revisjonen fann ikkje at barnet har samtykka til redusert tilsyn, eller dokumentasjon på at barnevernstenesta har vurderert det som tilstrekkeleg med færre tilsyn i saka. Rutine i rutinehandboka til barnevernstenesta, skildrar vurderingspunkt ved utføring av tilsyn i fosterheim. Rutinen er ein mal for tilsynsrapportar og etterspør informasjon som barnevernstenesta treng om barnet og barnet sin situasjon og utvikling i fosterheimen, som m.a. er særlege hendingar sidan førre tilsyn, og tema som har stått sentralt ved tidlegare tilsyn, situasjonen i fosterheimen, åtferd, psykisk og fysisk helse, situasjon i barnehage eller skule, venner, fritid, og kontakt og samvær med biologisk familie. Tilsynsførar kan og gje informasjon om andre tema av betyding, vurdere barnet si ivaretaking og utvikling, og behov for eventuell særleg oppfølging av barnet, fosterforeldre eller tilsynsførar. Side 22

52 Oppfølgingsarbeidet i barnevernstenesta i Radøy kommune (2016) Revisjonen si vurdering Etter revisjonen si vurdering er det ikkje etablert eit system for og føre kontroll med mottak av tilsynsrapportar i tråd med forskrifta, for barn plassert i fosterheim i Radøy kommune eller i annan fosterheimskommune. At det ikkje er eit system for og føre kontroll med mottak av tilsynsrapportar, er etter revisjonen si vurdering ei svakheita ved systemet for og innhente informasjon om barn sin situasjon og utvikling i fosterheim. Det er difor positivt at det likevel føreligg tilsynsrapportar i sakene som er gjennomgått i prosjektet, trass i at det også er eit eksempel på ei sak, der talet på tilsynsrapportar ikkje er i tråd med forskrifta. 6.4 Konklusjon og tilrådingar Barnevernstenesta har eit system for og innhenta systematisk informasjon om barn sin situasjon og utvikling i fosterheim gjennom fosterheimsbesøk. Det føreligg også tilsynsrapportar, men det er ikkje etablert eit system for og føre kontroll med mottak av tilsynsrapportar, og barnevernstenesta innhentar såleis ikkje systematisk informasjon om barn sin situasjon og utvikling i fosterheim, gjennom tilsynsrapportar. Systemet har ikkje rutinar som operasjonaliserer «å se hen til omsorgsplanen» eller korleis tilsynsrapportar skal følgjast opp. På grunnlag av konklusjonen har revisjonen følgjande tilrådingar til barnevernstenesta i Radøy kommune: Barnevernstenesta bør skildra betydinga av «å se hen til omsorgsplanen» i rutinen for fosterheimsbesøk, og slik sikre god vurdering av barnet sin situasjon og utvikling oppimot mål i omsorgsplanen. Barnevernstenesta bør ha eit system for og føre kontroll med mottak av tilsynsrapportar, som også gjev informasjon om korleis tilsynsrapportar skal følgjast opp. Side 23

53 Oppfølgingsarbeidet i barnevernstenesta i Radøy kommune (2016) 7 Problemstilling 3: I kva grad samarbeider barnevernstenesta med andre instansar for å sikre ei systematisk og planmessig oppfølging av barn i fosterheim? Samarbeid for å sikre ei målretta og systematisk oppfølging Retningslinjer for fosterhjem presiserer at «barnevernstjenesten har ansvaret for å hjelpe og støtte det enkelte barn og iverksette de tiltak eller foreta de endringer som til enhver tid skulle vise seg nødvendig» 15. Barnevernstenesta sitt ansvar for å hjelpe, støtte og iverksette tiltak, betyr likevel ikkje at barnevernstenesta kan eller skal yta all hjelp, støtte og tiltak sjølve. Jf. barnevernslova 3-2 skal barnevernstenesta «( )medvirke til at barns interesser ivaretas også av andre offentlige organer. Barnevernstjenesten skal samarbeide med andre sektorer og forvaltningsnivåer når dette kan bidra til å løse oppgaver som den er pålagt( )». Barnevernstensta har såleis eit ansvar for å yte den hjelp og støtte dei sjølve har kompetanse og tilgang til, og utover dette eit ansvar for å samarbeide med andre instansar om å finna tiltak og tenester som kan løysa oppgåver knytt til å gje barn nødvendig omsorg og hjelp til rett tid. Omsorgsplanen skal jf. barnevernslova 4-15,tredje ledd, tydeleggjera kva særskilte behov barnet har, og er eit overordna styringsdokument som set rammer for omsorgsovertaking. Fleire kjelder tilrår, av ulike omsyn, og utarbeide planar for oppfølginga av barn i fosterheim, i tillegg til omsorgsplanen. På den eine sida foreslår Rutinehåndbok for kommunens arbeid med fosterhjem å sikre at oppfølgingsarbeidet skjer systematisk, forutsigbart og i henhold til lov og forskrift, ved «og utarbeide en årlig oversikt som beskriver hvilken oppfølging barnet, fosterhjemmet og foreldrene får i en angitt periode». På den andre sida vektlegg Rettleiaren «Tiltaksplaner og omsorgsplaner i barnevernstjenesten» at barn under omsorg, i mange tilfelle har særskilte behov som må imøtekomast gjennom systematisk innsats over kortare eller lengre tid; «Fordi omsorgsplanens funksjon er overordnet og langsiktig, vil barna ofte trenge arbeidsplan som tydeliggjør hvordan deres særlige behov skal ivaretas i ulike livsfaser og ved endringer i livssituasjon for øvrig. Arbeidsplanen vil kunne være viktig for å konkretisere og målrette barneverntjenestens oppfølging av barnet. En slik arbeidsplan bør knyttes opp til omsorgsplanen og legges ved denne.» 16 Med gjennomgangen over, forstår revisjonen at barnevernstenesta bør systematisere kortsiktige og langsiktige innsatsar i ein plan og slik synleggjere korleis særskilte behov skal ivaretakast gjennom ulike livsfasar. 15 Retningslinjer for fosterhjem, kapittel Tiltaksplaner og omsorgsplaner i barnevernstjenesten en veileder s.32 Side 24

54 Oppfølgingsarbeidet i barnevernstenesta i Radøy kommune (2016) På grunnlag av gjennomgangen over, utleier revisjonen følgjande revisjonskriterium: Barnevernet bør ha eit system som sikrar at samarbeid med relevante instansar, gjev ei planmessig oppfølging av kortsiktige og langsiktige innsatsar i tenesteytinga Data Rutine i rutinehandboka gjev ei oversikt over ulike samarbeidsmøter. Rutinen er retta mot undersøkingssaker og tiltaksplanar. Revisjonen er ikkje kjent med rutinar som rettar seg mot samarbeidsrutinar med andre instansar i omsorgssaker generelt, eller i oppfølginga av barn i fosterheim spesielt. I intervju opplyste sakshandsamarane at barnevernstenesta samarbeider med instansar som m.a. helsesøster, PPT, fosterforeldre og skule gjennom ansvarsgrupper, i samband med oppfølging av fosterheimsbarn. Ansvarsgrupper vert til gjennom vedtak om etablering av ansvarsgruppe, og det varierer kva tenesteområde som initierer samarbeidet. Det er ikkje faste tidspunkt eller intervall for ansvarsgruppemøte. Hyppigheita på møter vert tilpassa den enkelte saka, og bestemt fortløpande i møte og etter vurdert behov. I intervju vart følgjande praksis skildra; "Vanlegvis er det 1-3 gonger i halvåret. I særleg krevjande saker kan det vera 1 gong i månaden fordi det er så intenst. Skjer det spesielle ting, kallar ein inn til ekstra møte. I ansvarsgruppemøta drøfta ein kva ein har prøvd, kva som fungerer, og om ein bør prøva noko anna. Vi vurderer behovet og gjer avtale om neste møte." «Dersom det er ting som står på, avtalar ein nye møter der møtet vert tidsfristen for at ting skal ha blitt sjekka opp i eller endra.» Sakshandsamarane skildrar ansvarsgrupper som ein samarbeidsarena der relevant informasjon vert delt og samordna mellom fleire tenesteytarar, og der det vert gjort vurderingar og prioriteringa i tenesteytinga saman med fagpersonar. «Barnevernet kan vurdere at barnet har tilknytningsvanskar, traumar og psykiske vanskar. Spørsmålet blir kor vi skal begynne med tiltak. Vi er ikkje fagperson innanfor dei felta, men skal sikre at barnet får den oppfølginga det skal ha. På ansvarsgruppemøta gjer vi vurderingar, saman med andre fagpersonar, av kva tiltak som er best å sette inn først og sist og på kva tidspunkt.» «Prioriteringar av kva tiltak som skal inn og kor lenge dei skal vara blir gjort utifrå vår kjennskap til barnet og fosterheimen.» «Ansvarsgrupper blir brukt for å samordna tiltak dersom mange instansar er involverte og er vanleg i samarbeid der m.a. skule og PPT deltek.» I intervju opplyste ein av sakshandsamarane at det ved behov kan utarbeidast tiltaksplanar. Det er ikkje utarbeidd skriftlege rutinar for og gjere bruk av planverktøy som synleggjer og koordinerer tiltak og tenester i hjelpetilbodet. Oppfølginga er styrt utifrå overordna og Side 25

55 Oppfølgingsarbeidet i barnevernstenesta i Radøy kommune (2016) langsiktige mål i omsorgsplanar, og tiltak som vert avtalt i ansvarsgruppemøter og skildra i møtereferata. Sakshandsamarane skildrar styringa av oppfølgingsarbeidet på følgjande måtar; «Vi har både kortsiktige og langsiktige mål, dei kjem fram i omsorgsplanar, fosterheimsrapportar og referat frå diverse møter. ( )I nokre saker vert mål ofte sett i samband med ansvarsgrupper og kva den enkelte; skule, PPT, barnevern skal jobbe vidare med til neste møte.» "Omsorgsplanen har ofte store mål, og gjerne litt mindre mål innimellom. Det er dei store måla om å sikre barnet si helse og utvikling som kjem fram i omsorgsplanen. Dette skal ivaretakast. Omsorgsplanen blir gjort konkret i fosterheimsbesøket. I rapporten frå førre fosterheimsbesøk har vi gjerne mål om å jobbe med konkrete ting.( ). Og det er rapporten frå sist besøk vi måler med, og den likar eg å ha med meg og sjekka korleis det vi vart enige om sist, om det er følgd opp, fungerer eller er i mål" «Det blir skrevet referat frå ansvarsgruppemøta og sett mål for tiltaka. Dette skal følgjast opp i neste møte». "Det er ønskjeleg med ei fast sakliste for ansvarsgruppemøta. Det er likevel vanleg at sakslista føl av førre møte og oppfølging av sakene som var tatt opp der.» Ved gjennomgang av saksmapper førelåg det referat frå ansvarsgruppemøter og fosterheimsbesøk. I ei saksmappe førelåg det tiltaksplan. Revisjonen har ikkje vurdert om mål er skildra i referat og tiltaksplanar, eller om eventuelle tiltak er følgd opp. Sjølv om barnevernstenesta samarbeider med relevante instansar, opplever ikkje sakshandsamarane og alltid ha tilgjengeleg tiltaka det er behov for. Dette følgjer m.a. av både geografisk plassering og tilgang på og kapasitet i tiltak. "Vi har dessverre ikkje alltid tilgjengeleg dei tiltaka som trengst. Dette handlar om kapasitet, som talet plassar i tiltaket. Vi er mange gonger fortvila." "Barnevernstenesta gjer vedtak om tiltak, men som følgje av at det ikkje er tilgjengeleg fosterheimar eller besøksheimar, blir ikkje tiltaket iverksett. Då blir det lett eit avvik mellom vurdert behov og det ein kan klara å tilby." "BUFETAT har kutta tenestetilbodet og dette medfører at tiltaka blir litt mindre tilgjengelig." Revisjonen si vurdering Det er etablert praksis for og samarbeide med relevante instansar om oppfølginga av barn i fosterheim, gjennom ansvarsgrupper. Ansvarsgruppene resulterer ikkje i at kortsiktige og langsiktige innsatsar vert systematisert i ein plan som syner korleis særskilte behov skal ivaretakast gjennom ulike livsfasar. Etter revisjonen si vurdering inneber dette ein risiko for at oppfølginga kan verta for lite konkret og målretta Side 26

56 Oppfølgingsarbeidet i barnevernstenesta i Radøy kommune (2016) Individuell plan Jf. barnevernloven 3-2a har barnevernstenesta ei plikt til «utarbeide individuell plan for barn med behov for langvarige og koordinerte tiltak eller tjenester dersom det anses nødvendig for å skape et helhetlig tilbud for barnet og det foreligger samtykke». Barnevernstenesta skal jf. barnevernsloven 3-2 «medvirke til at barns interesser ivaretas også av andre offentlige organer», og «( )samarbeide med andre sektorer og forvaltningsnivåer når dette kan bidra til å løse oppgaver som den er pålagt etter( ) loven ( )». Ansvaret gjeld særleg individuell plan som er heimla i lova sin 3-2a, 2. ledd; «barneverntjenesten skal samarbeide om planen med andre instanser barnet mottar tiltak fra». Implisitt i behovet for langvarige og koordinerte tenester ligg også at det må vere eit samansett behov. Retten er såleis avgrensa til born som har behov for eit tenestetilbod som er langvarig og samansett, samstundes som det er behov for å koordinera tenestene. Føresegna 17 syner til at «behovet for individuell plan er bare tilstede der barn som mottar mange og omfattende tiltak fra barnevernet i tillegg har behov for langvarige tiltak fra andre tjenester, og der det er nødvendig med samordning av tiltakene». Føresegna syner også til at «der barnet pga behov for langvarige og koordinerte tilbod frå fleire tjenester treng individuell plan, vil den individuelle planen i praksis erstatta omsorgsplanen eller tiltaksplanen ved at disse planene innlemmes i den individuelle planen». Med kravet om koordinerte tenester forstår ein at barn må ha behov for to eller fleire tenester som må eller bør sjåast i samband med kvarandre. I forarbeida uttrykte departementet at «spørsmålet om barnet har behov for individuell plan( )må vurderes konkret for hvert barn», og «momenter i denne vurderingen vil være om de tiltakene barnet trenger er av en slik varighet og karakter at tiltakenes effekt for barnet avhenger av at tiltakene koordineres» 18. Det er ikkje klart definert kva som skal reknast som langvarig. Ved at behovet må vere langvarig ligg det eit krav om at det må strekkja seg over ei viss tid. Forarbeida fastset ikkje kva som ligg i langsiktig. Departementet synte likevel til at «barn med behov for tiltak etter barnevernloven av kortere varighet enn ett år, normalt ikke ville ha samme interesse eller behov for individuell plan som barn med tiltak med varighet over ett år» Ot.prp. nr. 69 ( ) s Ot.prp. nr. 69 ( ) pkt Ot.prp. nr. 69 ( ) pkt Side 27

57 Oppfølgingsarbeidet i barnevernstenesta i Radøy kommune (2016) Utarbeiding av individuell plan er utforma som ei plikt for tenesteytar 20. I føresegna 21 til endringslova som innfører plikta til utarbeiding av individuell plan, uttaler departementet at utarbeiding av plan berre gjeld etter samtykke; «( ) arbeidet med planen forutsetter en videre adgang til utveksling av taushetsbelagt informasjon enn det som følger av gjeldende rett. Partene må derfor samtykke både i forhold til kven som skal delta i arbeidet med planen og i forhold til hvilke opplysninger som kan utveksles.» Vidare vurderte departementet at barnevernstenesta har samtykkekompetanse til individuell plan i tilfelle der barnevernstenesta har overtatt omsorga for barn under 15 år; «I tilfelle der barneverntjenesten har overtatt omsorgen for barnet etter barnevernloven 4-8 annet eller tredje ledd eller 4-12 ( ) barneverntjenesten i kraft av å ha den daglige omsorgen for barnet har kompetanse til å samtykke til individuell plan på barnets vegne.» 22 På grunnlag av denne gjennomgangen, utleier revisjonen følgjande revisjonskriterium: Barnevernstenesta bør ha eit system som sikrar at det vert gjort vurdering av om barn under deira omsorg, har behov for langvarige og koordinerte tenester, og utarbeide individuelle planar i dei tilfella der det er behov for dette Data Rutine i rutinehandbok plasserer koordinatorrolla for individuell plan hos tiltaksutøvar. Utover dette er ikkje individuell plan omtalt i rutinehandboka, og sakshandsamarane er ikkje kjent med den eventuelle rutinen for å utarbeida individuell plan. På kommunen si heimeside ligg det generell informasjon om kva individuell plan er. Informasjonen gjev ikkje informasjon om korleis brukarar eller pårørande kan gå fram om dei har spørsmål eller ønskjer informasjon om individuell plan. I intervju opplyste ein sakshandsamar det er etablert ei koordinerande eining som arbeider med individuelle planar i Radøy kommune. Sakshandsamarane sender søknadar om individuell plan til koordinerande eining, som vurderer behovet og gjer vedtak om det skal utarbeidast individuell plan, etablerast ansvarsgruppe, eventuelt vurderer at det ikkje er behov for verken individuell plan eller ansvarsgruppe. Revisjonen er ikkje kjent med at det i Radøy barnevernsteneste er etablert ei felles forståing individuell plan som verktøy i oppfølgingsarbeidet, eller for barnevernstenesta si plikt til å utarbeide individuell plan for barn under deira omsorg, med behov for langvarige og koordinerte tenester. "Eg har hatt lite med individuell plan og gjera og er ikkje sikker på korleis ein vurderer om individuell plan er den rette vegen å gå." 20 Lov om barneverntjenester 3-2 a 21 Ot. Prp. Nr 69 ( ) pkt Ot. Prp. Nr 69 ( ) pkt 6.2 Side 28

58 Oppfølgingsarbeidet i barnevernstenesta i Radøy kommune (2016) "I tilfelle der sakshandsamar er koordinator for individuell plan, blir den individuelle planen mest ein ekstra plan i tillegg til omsorgsplan eller tiltaksplan." "Individuell plan vert eit behov når mange aktørar er med. Dette behovet får ein dekka gjennom ansvarsgruppe der ein også får med alle parter, som skule med individuell opplæringsplan, vurderingar frå PPT, informasjon om testar og liknande." "Eit alternativ til ansvarsgruppe, er individuell plan. (...) kan vera hensiktsmessig dersom det er mange instansar som samarbeider i ei sak." Ved gjennomgang av saksdokument fann revisjonen eit tilfelle der barnevernet er koordinator for ein individuell plan. Arbeidet knytt til individuell plan var omtalt i fleire saksdokument i klientmappa, i perioden Sakshandsamar opplyste i intervju at individuell plan er under utarbeiding i saka Revisjonen si vurdering Individuell plan er ei teneste som skal bidra til at og skape eit heilskapleg tilbod for barn med behov for langvarige og koordinere tiltak eller tenester, dersom dette er vurdert som nødvendig. At det ikkje er etablert eit system som sikrar at barn under omsorg, får vurdert sitt behov for langvarige og koordinerte tenester, inneber etter revisjonen si vurdering ein risiko for at barna ikkje er sikra å få utarbeidd individuell plan, ei teneste barnevernet har plikt til å yta jf. barnevernslova 3-2a. 7.3 Konklusjon og tilrådingar Barnevernstenesta i Radøy kommune samarbeider med andre instansar om oppfølging av barn i fosterheim gjennom ansvarsgrupper. Oppfølginga skjer fortløpande og i frå møte til møte. Det er ikkje etablert eit system for og utarbeide planar som skal sikre ei planmessig oppfølging av kortsiktige og langsiktige innsatsar som skal møta særskilte behov, eller som skal koordinera samansette og langvarige behov. Barnevernstenesta sikrar ikkje at barn med behov for langvarige og koordinerte tenester, får utarbeidd individuell plan. På grunnlag av konklusjonen har revisjonen følgjande tilrådingar til barnevernstenesta i Radøy kommune: Barnevernstenesta bør vurdere kva som er hensiktsmessig bruk av planverktøy, for å synleggjere og styre kortsiktig og langsiktig innsats i samband med oppfølging av barn under omsorg av barnevernstenesta, og utarbeide rutinar for dette. Barnevernstenesta bør utarbeide skriftlege rutinar for å vurdere om barn under omsorg av barnevernstenesta har behov for langvarige og koordinerte tenester, og sikre at det vert utarbeidd individuell plan for barn som har behov dette. Side 29

59 Oppfølgingsarbeidet i barnevernstenesta i Radøy kommune (2016) 8 Oppsummerande konklusjon Denne rapporten har undersøkt kva system som er etablert for og følgje opp barn i fosterheim. Rapporten har ikkje undersøkt og tek ikkje stilling til oppfølging av enkeltsaker. Barnevernstenesta i Radøy kommune har eit system for å følgje opp barn i fosterheim. Systemet dekkjer formelle krav som føl av lov og forskrift, og føl opp det enkelte barn gjennom fosterheimsbesøk, fortløpande dialog med fosterheimar, og barnevernstenesta samarbeider med relevante instansar om tenesteytinga i den enkelte saka, gjennom ansvarsgrupper. Systemet synleggjer i variert grad kva som er spesielt med barn sine særskilte behov, og kva betyding særskilte behov kan ha for barnet i samband med overgangar i barnet sitt liv. Utover rutinar for bruk av omsorgsplanar, har ikkje systemet rutinar for og gjere bruk av arbeidsplanar eller individuelle planar. Ettersom systemet ikkje nyttar planar for å synleggjera og koordinera tiltak og tenester, syner ikkje systemet om oppfølginga av barn i fosterheim, sikrar nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Side 30

60 Oppfølgingsarbeidet i barnevernstenesta i Radøy kommune (2016) 9 Litteraturliste Lov om barneverntjenester av 17. juli 1992 nr. 100 Forskrift om fosterhjem nr Forskrift om internkontroll for kommunens oppgaver etter lov om barneverntjenester av nr Ot.prp. nr. 69 ( ) Om lov om endringer i barnevernloven Rundskriv Q-1072B - Retningslinjer for fosterhjem av 15. juli 2004 til lov om barneverntjenester av 17. juli 1992 nr Rundskriv Q-1104 Tiltaksplaner og omsorgsplaner i barnevernstjenesten en veileder, Barne- og likestillingsdepartementet 2006 Q-1101 Rutinehåndbok for barneverntjenesten i kommunen, Barne- og likestillingsdepartementet 2006 Rutinehåndbok for kommunens arbeid med fosterhjem, Barne- og likestillingsdepartementet 2006 Fosterhjemsavtalen, Barne, Likestillings og Inkluderingsdepartementet Vedlegg: 1. Høyringssvar frå administrasjonen, datert Skildringar av særskilte behov. Vedlegget er unnateke offentlegheit jf. offentleglova 13, 1. ledd, og forvaltningsloven 13, 1. ledd nr. 1. Side 31

61

62

63

64

65

66 Radøy kommune Saksframlegg Saknr Utval Type Dato 077/2016 Formannskapet i Radøy PS /2016 Kommunestyret i Radøy PS Sakshandsamar Arkivsaknr.: Dokumentnr.: Jarle Landås 14/989 16/10910 Interkommunalt arkiv Hordaland - endring i selskapsavtale Saksopplysingar: Bakgrunn Interkommunalt arkiv i Hordaland IKS, vart organisert som et IKS i I 2015 hadde selskapet 32 eigarar. Eigarkommunane heftar for ein eigarandel etter ein fordelingsnøkkel vedteke på representantskapsmøte i 2002 og gjort gjeldande frå Eigardelen til den enkelte kommune er beskrive i selskapsavtalen sin 5, Tilskotsplikt og eigarandel. I følgje selskapsavtalen 5 skal eigardelane justerast kvart fjerde år som eit resultat av endringar i folketal, betalt innskot, og ved inn- og utmelding, slik at det er samsvar mellom kommunestorleik og eigarandel i selskapet. Det har i tida fram til ikkje vore endringar i folketal, betalt innskot eller utmelding frå selskapet, som har kravd at eigardelane og selskapsavtalen har måtte endrast. Etter fekk tre eigarkommunar endra sin eigardel som følgje av endringar i folketal. Desse er Fitjar, Radøy og Sveio. Etter 2015 er det difor ikkje samsvar mellom folketal og eigardel i IKAH. Representantskapen i IKAH har gjort vedtak om at det skal fremjast sak om ny fordelingsnøkkel og eigardel som betre gjenspeglar kommunestorleik. Saka skal leggjast fram til ordinært representanskapsmøte på Solstrand 25 april Med dette som utgangspunkt, og tilbakemelding frå ein eigarkommune om å utarbeida ein ny fordelingsnøkkel som betre gjenspeglar kommunestorleiken, fremjar Representantskapen i Interkommunalt arkiv i Hordaland IKS framlegg om følgjande: 1. Representantskapen vedtek justeringa i eigardelane og gjer dei gjeldande frå med atterhald om godkjenning i kommunestyra. Representantskapen gjev styret i oppdrag å førebu saksframlegg til dei enkelte kommunestyra. Askøy kommune 4,49 Jondal kommune 1,92 Samnanger kommune 1,92 Austevoll kommune 2,78 Kvam kommune 3,63 Stord kommune 4,49 Austrheim kommune 1,92 Kvinnherad kommune 4,49 Sund kommune 3,63 Bømlo kommune 4,49 Lindås kommune 4,49 Sveio kommune 3,63 Eidfjord kommune 1,92 Masfjorden kommune 1,92 Tysnes kommune 1,92 Etne kommune 2,78 Meland kommune 3,63 Ullensvang herad 2,78 Fedje kommune 1,92 Modalen kommune 1,92 Ulvik herad 1,92

67 Fitjar kommune 2,78 Odda kommune 3,63 Vaksdal kommune 2,78 Fjell kommune 4,49 Os kommune 4,49 Voss kommune 4,49 Fusa kommune 2,78 Osterøy kommune 3,63 Øygarden kommune 2,78 Granvin herad 1,92 Radøy kommune 3,63 Sum: 100 % 2. Representantskapen vedtek at det skal fremjast sak til ordinært representanskapsmøte i 2017 om ny fordelingsnøkkel og eigardel som betre gjenspeglar kommunestorleik. Vedtaket var einstemmig. Økonomiske konsekvensar For eigarane har endringa av selskapsavtalen ingen direkte økonomisk konsekvens, utover det ein ytte i tilskot pr , og det som er vedteke av Representantskapen for Konsekvensar av eit negativt vedtak Ifølgje lov om interkommunale selskap 4 skal endringar i selskapsavtalen, mellom anna endringar i eigardelane, godkjennast i alle eigarane sine kommunestyre. Ein endra selskapsavtale for IKA Hordaland er ikkje gyldig før alle eigarar sitt øvste politiske organ gjer eit likelydande positivt vedtak og Brønnøysundregistrene har skrive firmaattest. Skulle eitt av kommunestyra ikkje godkjenna ny selskapsavtale gjeldande frå , vil den gamle selskapsavtalen framleis gjelda, men ein vil då ikkje lenger ha samsvar mellom eigarandel og folketal i kommunen. Vurdering: Radøy kommune sin eigardel i IKAH var 2,83 prosent i Auke i folketalet i Radøy (over 5000 innb.) og i to andre kommunar medfører at eigardelane og dermed selskapsavtalen må endrast. For Radøy sin del utgjer eigardelen i selskapet no 3,63 prosent. Rådmannen er tilfreds med at representantskapen i IKHA har gjort vedtak om at det neste år skal fremjast sak om ny fordelingsnøkkel og eigardel som betre gjenspeglar kommunestorleik. Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Kommunestyret godkjenner Selskapsavtale for IKA Hordaland IKS, gjeldande frå Formannskapet i Radøy - 077/2016 FS - handsaming: Kenneth Taule Murberg (H) er Radøy sin medlem i representantskapen i Interkommunalt Arkiv Hordaland IKS. Han orienterte frå styremøte i IKAH og meiner det vil vera naturleg å invitera dagleg leiar til å presentera verksemda for dei folkevalde i Radøy. Murberg peika mellom anna på utfordringar som må løysast knytt til arkiv i samband med ny kommune. Formannskapet vedtok samrøystes rådmannen sitt framlegg til vedtak. FS - vedtak: Kommunestyret godkjenner Selskapsavtale for IKA Hordaland IKS, gjeldande frå

68 Vedlegg: IKAH_Selskapsavtale pr IKAH_Selskapsavtale pr IKAH _ representantskapsmøte 2016 _ signert dokument Endring i eigardel - Interkommunalt arkiv i Hordaland (L)(64929)_

69 INTERKOMMUNALT ARKIV I HORDALAND IKS Selskapsavtale Interkommunalt arkiv i Hordaland IKS Gjort gjeldande frå og med

70 Innhhald 1 Namn Rettsleg status Hovudkontor Føremål og ansvarsområde Tilskotsplikt og eigardel Ansvarsfordeling Selskapet sine organ Representantskapet Representantskapsmøte Styret Styret sine møte Styret sine fullmakter Dagleg leiar (arkivsjef) Inhabilitet Budsjettbehandlinga Økonomiforvaltning, regneskap og revisjon Låneopptak og garantitilsegn Revisjon Arbeidsgjevaransvar Administrativt arkiv og offentligheit Endring av selskapsavtalen Oppseiing og oppløysing Andre reglar... 7 Side 1 av 7

71 1 Namn Interkommunalt arkiv i Hordaland IKS er ei interkommunal verksemd som er oppretta med heimel i lov om interkommunale selskap. Kommunar og interkommunale selskap i Hordaland kan vere deltakarar i selskapet. Selskapet sitt firma er "Interkommunalt arkiv i Hordaland. IKS". Deltakarar i selskapet er: Askøy kommune Austevoll kommune Austrheim kommune Bømlo kommune Eidfjord kommune Etne kommune Fedje kommune Fitjar kommune Fjell kommune Fusa kommune, Granvin herad Jondal kommune Kvam herad Kvinnherad kommune Lindås kommune Masfjorden kommune Meland kommune Modalen kommune Odda kommune Os kommune Osterøy kommune Radøy kommune Samnanger kommune Stord kommune Sund kommune, Sveio kommune Tysnes kommune Ullensvang herad, Ulvik herad Vaksdal kommune Voss kommune Øygarden kommune 2 Rettsleg status Selskapet er eige rettssubjekt og arbeidsgivaransvaret ligg til styret. Selskapet skal registrerast i Føretaksregisteret. 3 Hovudkontor Selskapet har sitt hovudkontor i Bergen kommune. 4 Føremål og ansvarsområde 1. Selskapet sitt føremål er å arbeide for at for at verdifullt arkivmateriale i deltakarkommunane vert tatt vare på og sikra som informasjonskjelder for samtid og ettertid, og gjort tilgjengeleg for offentleg verksemd, forsking og andre administrative og kulturelle formål, jf. Arkivlova Selskapet skal yte deltakarane desse tenestene som er finansierte gjennom det årlege driftstilskotet: a) ordning og katalogisering av deltakarane sine eldre arkiv b) utarbeiding og revisjon av overordna arkivplanar for deltakarane c) lokale kurs om arkivfaglege emne d) tilsyn med at arkivdanning og arkivlokale hos deltakarane er i samsvar med føresegnene i lov om arkiv og forskrift om offentlege arkiv e) rettleiing om arkivfaglege spørsmål f) rettleiing om bevaring av elektroniske arkiv Selskapet skal drive fagleg utviklingsarbeid for å gi deltakarane nødvendig og oppdatert rettleiing om arkivfaglege spørsmål. Kvar deltakarkommune har rett til å få utført arbeid i samsvar med kommunen sitt driftstilskot. Styret gjer vedtak om dei årlege rammene for dette arbeidet. Interkommunalt arkiv i Hordaland og den einskilde deltakarkommunen avtalar årleg kva oppgåver dette arbeidet skal omfatte. Side 2 av 7

72 3. Selskapet kan etter avtale med den einskilde deltakaren vere arkivdepot for papirbaserte og elektroniske arkiv, jf. forskrift om offentlege arkiv Avtale om arkivdepot skal ha ei oppseiingstid på eitt år. Depotfunksjonen skal finansierast av ei særskilt deponeringsavgift etter satsar vedtekne av representantskapet. 4. Selskapet kan ut over det som er fastsett i nr. 1 og 2 ovanfor, tilby tenester som deltakarane skal betale for etter satsar vedtekne av styret. Dette skal vere tenester som deltakarane har ulik etterspurnad etter, eller som ikkje blir gitt til alle deltakarar. 5. Selskapet kan etter vedtak i styret gjennomføre spesielle prosjekt som ligg utanfor arkivet sine ordinære arbeidsoppgåver, når desse er fullfinansierte av deltakarar eller andre som samarbeider om prosjektet. 6. Selskapet kan etter vedtak i styret ta på seg konsulentoppdrag for utaforståande, når oppdragsgivar betalar for tenesta og den ikkje går ut over arkivet sine hovudoppgåver. Definisjonen av føremål og oppgåver er uttømmande. Representantskap og styre har ikkje fullmakt til å fatte vedtak på område som ikkje er nemnt ovanfor. 5 Tilskotsplikt og eigardel Deltakarane betalar inn årlege tilskot til drift av selskapet etter vedtak i representantskapet. Driftstilskotet skal reknast ut etter fordelingsnøkkel vedteke av representantskapet. Eigardelen skal justerast kvart fjerde år på grunnlag av samla innbetalt tilskot, og ved innmelding og utmelding. Eigardelen for kvar deltakar er utrekna i prosent i forhold til deltakartilskotet og gjev slik fordeling: Deltakar/Kommune og eigardel i prosent: Askøy kommune 4,49 Jondal kommune 1,92 Samnanger kommune 1,92 Austevoll kommune 2,78 Kvam kommune 3,63 Stord kommune 4,49 Austrheim kommune 1,92 Kvinnherad kommune 4,49 Sund kommune 3,63 Bømlo kommune 4,49 Lindås kommune 4,49 Sveio kommune 3,63 Eidfjord kommune 1,92 Masfjorden kommune 1,92 Tysnes kommune 1,92 Etne kommune 2,78 Meland kommune 3,63 Ullensvang herad 2,78 Fedje kommune 1,92 Modalen kommune 1,92 Ulvik herad 1,92 Fitjar kommune 2,78 Odda kommune 3,63 Vaksdal kommune 2,78 Fjell kommune 4,49 Os kommune 4,49 Voss kommune 4,49 Fusa kommune 2,78 Osterøy kommune 3,63 Øygarden kommune 2,78 Granvin herad 1,92 Radøy kommune 3,63 Sum: 100 % (Sist endra på representantskapsmøte ) 6 Ansvarsfordeling Dei einskilde deltakarane heftar uavgrensa for selskapet sine forpliktingar i samsvar med sine eigardelar. 7 Selskapet sine organ Selskapet skal ha tre organ: Representantskapet, styret og dagleg leiar (arkivsjef). Side 3 av 7

73 8 Representantskapet Representantskapet er det øvste organet i Interkommunalt arkiv i Hordaland IKS. Kvar deltakar er representert med eit medlem i representantskapet. Ved votering skal representantane sine røyster telje ulikt og i høve til deltakarane sine eigardelar, jf. 5. Kvar deltakar oppnemne eit medlem med varamedlem til representantskapet, med funksjonstid lik den kommunane valperioden. Deltakarane har instruksjonsmyndigheit overfor sine representantar. Representantskapet konstituerer seg sjølv og vel leiar og nestleiar. 9 Representantskapsmøte Leiar i representantskapet kallar inn til representantskapsmøte med fire vekers varsel. Innkallinga skal vere skriftleg og innehalde saksliste. Deltakarkommunane skal få varsel om representantskapsmøte med same frist. Ordinært representantskapsmøte skal gjennomførast årleg innan utgangen av april månad. Ordinært representantskapsmøte skal behandle: 1. Årsmelding og rekneskap. 2. Val til styret. 3. Overordna mål og retningsliner for drifta. 4. Økonomiplan, budsjettføresetnader og -rammer. 5. Rammer for låneopptak og tilskot frå deltakarane. 6. Val til valnemnd. 7. Andre saker som er førebudd ved innkallinga. Ekstraordinært representantskapsmøte skal kallast inn når leiaren i representantskapet finn det naudsynt, eller når styret, revisor, minst ein av deltakarane eller minst ein tredjedel av representantskapsmedlemene krev det, for å behandle ei særskilt nemnd sak. Representantskapsmøta skal leiast av leiar, eller nestleiar når denne ikkje er til stades. Dersom begge er fråverande skal det veljast ein møteleiar. Møteleiar er ansvarleg for at det blir ført protokoll frå møta. Protokollen skal underskrivast av møteleiar og to representantskapsmedlemer som blir valde ved møtestart. Representantskapet er vedtaksført når minst halvparten av medlemene er til stades og desse representerer minst to tredjedelar av røystene. Representantskapsvedtak skal ha fleirtalet av røystene. Ved røystelikskap er møteleiar si røyst avgjerande. Ved val blir den vald som får flest røyster. Med mindre representantskapet bestemmer noko anna for behandlinga av ei enkelt sak, har dagleg leiar og styremedlemene har møte- og talerett på representantskapsmøta. Dagleg leiar og styreleiar har plikt til å vere til stades på representantskapsmøta. (Endra på representantskapsmøte ) 10 Styret Styret skal ha fem medlemmer. Representantskapet vel Styreleiar, nestleiar og tre styremedlemmer samt tre varamedlemmer etter liste, etter framlegg frå ei valnemnd på tre medlemmer. Styremedlemer og varamedlemmer blir valt for to år. Vala skal gjennomførast slik at minst to styremedlemer med varamedlemmer står på val kvart år. Dagleg leiar eller representantskapsmedlem kan ikkje vere medlem i styret. Side 4 av 7

74 Ein representant for dei tilsette har møte- og talerett i styret i saker som gjeld tilhøvet mellom selskapet som arbeidsgivar og dei tilsette, jf. kommunelova 26 nr. 1. Dagleg leiar har møte- og talerett på styremøte, om ikkje styret bestemmer noko anna for behandlinga av ei enkelt sak. 11 Styret sine møte Styreleiar kallar inn til styremøte når dette trengst. Styremedlem og dagleg leiar kan krevje at det blir kalla inn til styremøte. Innkallinga skal normalt vere skriftleg med saksliste. Styret er vedtaksført når minst halvdelen av medlemene er til stades. Styret gjer vedtak med alminneleg fleirtal. Ved røystelikskap er møteleiar si røyst avgjerande. Det skal førast protokoll frå styremøta. Protokollen skal underskrivast av dei styremedlemene som har deltatt i møtet. Styremedlem eller dagleg leiar kan som er usamd med styret sitt vedtak, kan krevje sitt syn protokollført. 12 Styret sine fullmakter Forvaltninga av selskapet ligg under styret. Styret er ansvarleg for at selskapet blir drive i samsvar med selskapet sitt formål, selskapsavtalen og dei rammer og retningsliner som er vedteke av representantskapet, og skal sjå til at bokføringa og økonomiforvaltninga er gjenstand for forsvarleg kontroll. Styret er ansvarleg for at representantskapet er orientert om vesentlege forhold som gjeld selskapet si verksemd, slik at representantskapet har tilstrekkeleg oversyn og i tide kan førebu nødvendige tiltak. Styret representerer selskapet utetter og teiknar selskapet sitt firma. Styret kan gi styremedlem eller dagleg leiar fullmakt til teikne selskapet sitt firma. Styret tilset dagleg leiar og selskapet sitt personale. Styret skal føre tilsyn med dagleg leiar si leiing av selskapet. 13 Dagleg leiar (arkivsjef) Dagleg leiar står for den daglege leiinga av selskapet og skal følgje dei retningslinene og pålegg som er gitt av styret. Dagleg leiar representerer selskapet utetter i saker som gjeld arkivfaglege spørsmål og elles i samsvar med dei fullmaktene som er gitt av styret. Dagleg leiar skal halde styret løypande orientert om alle vesentlege forhold som gjeld selskapet si verksemd, økonomi og personale. Dagleg leiar er sekretær og saksbehandlar for styret, og har taleog forslagsrett på styremøta, med mindre styret for behandlinga av ein særskilt sak har vedteke noko anna. 14 Inhabilitet For tilsette i selskapet og medlemer i selskapet sin styrande organ gjeld reglane i kommunelova 40 nr. 3. Side 5 av 7

75 15 Budsjettbehandlinga Representantskapet vedtar årleg budsjettføresetnader og budsjettrammer for påfølgjande kalenderår. Styret førebur representantskapet si behandling av budsjettføresetnader og budsjettrammer. Dersom styret sitt framlegg går ut over tidlegare vedtekne føresetnader og rammer, eller har konsekvensar som går ut over deltakarane sine økonomiplanar, skal styret gjere deltakarane og representantane merksame på dette. Det same gjeld om styret å fremje framlegg til endringar i vedtekne budsjettføresetnader. Styret vedtar detaljert budsjett på grunn av representantskapet sine budsjettvedtak, inkludert rammer for fordeling av selskapet sitt arbeid for kvar einskild deltakar. Ferdigbehandla budsjett skal sendast deltakarane innan 1. juli. Dersom budsjettet føreset tilskot frå deltakarane, er ikkje budsjett endeleg før deltakarkommunane sine budsjett er behandla etter kommunelova 45 nr. 4, for så vidt gjeld tilskotet. Representantskapet skal kvart år vedta selskapet sin økonomiplan, som viser sannsynleg utvikling av kostnader og inntekter og prioriterte planar for ein fireårsperiode. Økonomiplanen skal sendast deltakarane som grunnlag for deira økonomiplanar. Styret utarbeider framlegg til økonomiplan. 16 Økonomiforvaltning, regneskap og revisjon Selskapet sitt regnskap, budsjett og økonomiforvaltning skal følgje regler i lov om interkommunale selskap og dei gjeldande forskrifter for slike selskap. Selskapet sitt rekneskap kan jfr. bestemmelsane i selskapsavtalen, førast etter kommunale rekneskapsprinsipp som følgjer av kommunelova og forskrifter for kommunale budsjett og rekneskap, dersom ikkje anna vert vedteke av styret. Styret har plikt til og ettersjå at det føres lovmessige regnskap og at det vert føreteke revisjon av selskapet. Selskapet sin revisor vert valt av representantskapet. Representantskapet vedtar økonomireglement for selskapet. 17 Låneopptak og garantitilsegn Selskapet kan ta opp lån innanfor ei ramme på kr for selskapet sitt samla låneopptak. Selskapet kan berre ta opp lån til kapitalformål eller til konvertering av eldre gjeld. Selskapet kan ta opp lån til likviditetsføremål når dette blir innfridd før rekneskapsavslutning i same budsjettår. Vedtak om låneopptak skal gjerast av representantskapet. Slike vedtak skal godkjennast av departementet, jf. kommunelova 50 nr. 1. Selskapet kan ikkje stille garanti eller pantsetje eigendelar til trygd for andre sine lån. Selskapet kan ikkje låne ut pengar. Dersom deltakarkommunane skal stille garanti for selskapet sitt låneopptak, må vedtak om dette gjerast av kommunestyra, jf. kommunelova 51 nr. 2. (endra ramme for låneopptak frå kr til på representantskapsmøte ) Side 6 av 7

76 18 Revisjon Representantskapet vedtek økonomireglementet. 19 Arbeidsgjevaransvar Styret har det formelle arbeidsgivaransvaret for dei tilsette i selskapet. Styret har ansvaret for at arbeidstakarane sine rettar etter arbeidsmiljølova blir ivaretekne. Styret kan vedta arbeidsreglement for selskapet. Dagleg leiar representerer selskapet i lokale lønnsforhandlingar med arbeidstakarane. 20 Administrativt arkiv og offentligheit Føresegnene i forskrift om offentlege arkiv gjeld for selskapet sitt administrative arkiv. Selskapet sine saksdokument er offentleg tilgjengelege etter føresegnene i offentlegheitslova. I tilsetjingssaker gjeld Forvaltningslova og reglane i forskrift om partsoffentlegheit i saker om tilsetjing i offentleg forvaltning. 21 Endring av selskapsavtalen Selskapsavtalen skal godkjennast av samlege deltakarar med vedtak i kommunestyret. Endringar av selskapsavtalen som gjeld dei punkta som i lov om interkommunale selskap 4 tredje ledd blir sett som minimumsinnhald i selskapsavtalen, skal godkjennast av samlege medlemer med vedtak i kommunestyret. Andre endringar i selskapsavtalen kan gjerast av representantskapet. Framlegg til endringar i selskapsavtalen kan fremjast av deltakarar, representantskapet eller styret. Styret skal ha høve til å uttale seg om slike endringsframlegg før dei blir behandla. 22 Oppseiing og oppløysing Ein deltakar kan seie opp sitt deltakarforhold i selskapet med minimum 1 års varsel. Oppseiing må kome inn til styret innan 1. januar. Framlegg til oppløysing av samarbeidet skal godkjennast av samlege deltakarkommunar med vedtak i kommunestyra og av departementet. Avviklinga av selskapet skal skje i samsvar med lov om interkommunale selskap Fordeling av aktiva og passiva i samband med oppløysing eller oppseiing av deltakarforhold skal skje i samsvar med lov om interkommunale selskap Andre reglar For område som ikkje er regulert gjennom selskapsavtalen gjeld lov om interkommunale selskap og forskrifter gitt i medhald av denne lova. Vedteke på representantskapsmøte med endringar vedteke på representantskapsmøte , og , , Side 7 av 7

77 SELSKAPSAVTALE Vedteke på representantskapsmøte , med endringar vedteke på representantskapsmøte , , og

78 1 Namn Interkommunalt arkiv i Hordaland IKS er ei interkommunal verksemd som er oppretta med heimel i lov om interkommunale selskap. Kommunar og interkommunale selskap i Hordaland kan vere deltakarar i selskapet. Selskapet sitt firma er "Interkommunalt arkiv i Hordaland. IKS". Deltakarar i selskapet er: Askøy kommune Austevoll kommune Austrheim kommune Bømlo kommune Eidfjord kommune Etne kommune Fedje kommune Fitjar kommune Fjell kommune Fusa kommune, Granvin herad Jondal kommune Kvam herad Kvinnherad kommune Lindås kommune Masfjorden kommune Meland kommune Modalen kommune Odda kommune Os kommune Osterøy kommune Radøy kommune Samnanger kommune Stord kommune Sund kommune, Sveio kommune Tysnes kommune Ullensvang herad, Ulvik herad Vaksdal kommune Voss kommune Øygarden kommune 2 Rettsleg status Selskapet er eige rettssubjekt og arbeidsgivaransvaret ligg til styret. Selskapet skal registrerast i Føretaksregisteret. 3 Hovudkontor Selskapet har sitt hovudkontor i Bergen kommune. 4 Føremål og ansvarsområde 1. Selskapet sitt føremål er å arbeide for at for at verdifullt arkivmateriale i deltakarkommunane vert tatt vare på og sikra som informasjonskjelder for samtid og ettertid, og gjort tilgjengeleg for offentleg verksemd, forsking og andre administrative og kulturelle formål, jf. Arkivlova Selskapet skal yte deltakarane desse tenestene som er finansierte gjennom det årlege driftstilskotet: a) ordning og katalogisering av deltakarane sine eldre arkiv b) utarbeiding og revisjon av overordna arkivplanar for deltakarane c) lokale kurs om arkivfaglege emne d) tilsyn med at arkivdanning og arkivlokale hos deltakarane er i samsvar med føresegnene i lov om arkiv og forskrift om offentlege arkiv e) rettleiing om arkivfaglege spørsmål f) rettleiing om bevaring av elektroniske arkiv Selskapet skal drive fagleg utviklingsarbeid for å gi deltakarane nødvendig og oppdatert rettleiing om arkivfaglege spørsmål. Kvar deltakarkommune har rett til å få utført arbeid i samsvar med kommunen sitt driftstilskot. Styret gjer vedtak om dei årlege rammene for dette arbeidet. Interkommunalt arkiv i Hordaland og den einskilde deltakarkommunen avtalar årleg kva oppgåver dette arbeidet skal omfatte. 3. Selskapet kan etter avtale med den einskilde deltakaren vere arkivdepot for papirbaserte og elektroniske arkiv, jf. forskrift om offentlege arkiv Avtale om arkivdepot skal Side 2 av 8

79 ha ei oppseiingstid på eitt år. Depotfunksjonen skal finansierast av ei særskilt deponeringsavgift etter satsar vedtekne av representantskapet. 4. Selskapet kan ut over det som er fastsett i nr. 1 og 2 ovanfor, tilby tenester som deltakarane skal betale for etter satsar vedtekne av styret. Dette skal vere tenester som deltakarane har ulik etterspurnad etter, eller som ikkje blir gitt til alle deltakarar. 5. Selskapet kan etter vedtak i styret gjennomføre spesielle prosjekt som ligg utanfor arkivet sine ordinære arbeidsoppgåver, når desse er fullfinansierte av deltakarar eller andre som samarbeider om prosjektet. 6. Selskapet kan etter vedtak i styret ta på seg konsulentoppdrag for utaforståande, når oppdragsgivar betalar for tenesta og den ikkje går ut over arkivet sine hovudoppgåver. Definisjonen av føremål og oppgåver er uttømmande. Representantskap og styre har ikkje fullmakt til å fatte vedtak på område som ikkje er nemnt ovanfor. 5 Tilskotsplikt og eigardel Deltakarane betalar inn årlege tilskot til drift av selskapet etter vedtak i representantskapet. Driftstilskotet skal reknast ut etter fordelingsnøkkel vedteke av representantskapet. Eigardelen skal justerast kvart fjerde år på grunnlag av samla innbetalt tilskot, og ved innmelding og utmelding. Eigardelen for kvar deltakar er utrekna i prosent i forhold til deltakartilskotet og gjev slik fordeling: Deltakar/Kommune og eigardel i prosent: Askøy kommune 4,61 Jondal kommune 1,97 Samnanger kommune 1,97 Austevoll kommune 2,85 Kvam kommune 3,73 Stord kommune 4,61 Austrheim kommune 1,97 Kvinnherad kommune 4,61 Sund kommune 3,73 Bømlo kommune 4,61 Lindås kommune 4,61 Sveio kommune 2,85 Eidfjord kommune 1,97 Masfjorden kommune 1,97 Tysnes kommune 1,97 Etne kommune 2,85 Meland kommune 3,73 Ullensvang herad 2,85 Fedje kommune 1,97 Modalen kommune 1,97 Ulvik herad 1,97 Fitjar kommune 1,97 Odda kommune 3,73 Vaksdal kommune 2,85 Fjell kommune 4,61 Os kommune 4,61 Voss kommune 4,61 Fusa kommune 2,85 Osterøy kommune 3,73 Øygarden kommune 2,85 Granvin herad 1,97 Radøy kommune 2,85 Sum: 100 % (Endra på representantskapsmøte og ) 6 Ansvarsfordeling Dei einskilde deltakarane heftar uavgrensa for selskapet sine forpliktingar i samsvar med sine eigardelar. 7 Selskapet sine organ Selskapet skal ha tre organ: Representantskapet, styret og dagleg leiar (arkivsjef). 8 Representantskapet Representantskapet er det øvste organet i Interkommunalt arkiv i Hordaland IKS. Kvar deltakar er representert med eit medlem i representantskapet. Ved votering skal representantane sine røyster telje ulikt og i høve til deltakarane sine eigardelar, jf. 5. Kvar deltakar oppnemne eit medlem med varamedlem til representantskapet, med funksjonstid lik Side 3 av 8

80 den kommunane valperioden. Deltakarane har instruksjonsmyndigheit overfor sine representantar. Representantskapet konstituerer seg sjølv og vel leiar og nestleiar. 9 Representantskapsmøte Leiar i representantskapet kallar inn til representantskapsmøte med fire vekers varsel. Innkallinga skal vere skriftleg og innehalde saksliste. Deltakarkommunane skal få varsel om representantskapsmøte med same frist. Ordinært representantskapsmøte skal gjennomførast årleg innan utgangen av april månad. Ordinært representantskapsmøte skal behandle: 1. Årsmelding og rekneskap. 2. Val til styret. 3. Overordna mål og retningsliner for drifta. 4. Økonomiplan, budsjettføresetnader og -rammer. 5. Rammer for låneopptak og tilskot frå deltakarane. 6. Val til valnemnd. 7. Andre saker som er førebudd ved innkallinga. Ekstraordinært representantskapsmøte skal kallast inn når leiaren i representantskapet finn det naudsynt, eller når styret, revisor, minst ein av deltakarane eller minst ein tredjedel av representantskapsmedlemene krev det, for å behandle ei særskilt nemnd sak. Representantskapsmøta skal leiast av leiar, eller nestleiar når denne ikkje er til stades. Dersom begge er fråverande skal det veljast ein møteleiar. Møteleiar er ansvarleg for at det blir ført protokoll frå møta. Protokollen skal underskrivast av møteleiar og to representantskapsmedlemer som blir valde ved møtestart. Representantskapet er vedtaksført når minst halvparten av medlemene er til stades og desse representerer minst to tredjedelar av røystene. Representantskapsvedtak skal ha fleirtalet av røystene. Ved røystelikskap er møteleiar si røyst avgjerande. Ved val blir den vald som får flest røyster. Med mindre representantskapet bestemmer noko anna for behandlinga av ei enkelt sak, har dagleg leiar og styremedlemene har møte- og talerett på representantskapsmøta. Dagleg leiar og styreleiar har plikt til å vere til stades på representantskapsmøta. (Endra på representantskapsmøte ) 10 Styret Styret skal ha fem medlemmer. Representantskapet vel Styreleiar, nestleiar og tre styremedlemmer samt tre varamedlemmer etter liste, etter framlegg frå ei valnemnd på tre medlemmer. Styremedlemer og varamedlemmer blir valt for to år. Vala skal gjennomførast slik at minst to styremedlemer med varamedlemmer står på val kvart år. Dagleg leiar eller representantskapsmedlem kan ikkje vere medlem i styret. Ein representant for dei tilsette har møte- og talerett i styret i saker som gjeld tilhøvet mellom selskapet som arbeidsgivar og dei tilsette, jf. kommunelova 26 nr. 1. Dagleg leiar har møte- og talerett på styremøte, om ikkje styret bestemmer noko anna for behandlinga av ei enkelt sak. Side 4 av 8

81 11 Styret sine møte Styreleiar kallar inn til styremøte når dette trengst. Styremedlem og dagleg leiar kan krevje at det blir kalla inn til styremøte. Innkallinga skal normalt vere skriftleg med saksliste. Styret er vedtaksført når minst halvdelen av medlemene er til stades. Styret gjer vedtak med alminneleg fleirtal. Ved røystelikskap er møteleiar si røyst avgjerande. Det skal førast protokoll frå styremøta. Protokollen skal underskrivast av dei styremedlemene som har deltatt i møtet. Styremedlem eller dagleg leiar kan som er usamd med styret sitt vedtak, kan krevje sitt syn protokollført. 12 Styret sine fullmakter Forvaltninga av selskapet ligg under styret. Styret er ansvarleg for at selskapet blir drive i samsvar med selskapet sitt formål, selskapsavtalen og dei rammer og retningsliner som er vedteke av representantskapet, og skal sjå til at bokføringa og økonomiforvaltninga er gjenstand for forsvarleg kontroll. Styret er ansvarleg for at representantskapet er orientert om vesentlege forhold som gjeld selskapet si verksemd, slik at representantskapet har tilstrekkeleg oversyn og i tide kan førebu nødvendige tiltak. Styret representerer selskapet utetter og teiknar selskapet sitt firma. Styret kan gi styremedlem eller dagleg leiar fullmakt til teikne selskapet sitt firma. Styret tilset dagleg leiar og selskapet sitt personale. Styret skal føre tilsyn med dagleg leiar si leiing av selskapet. 13 Dagleg leiar (arkivsjef) Dagleg leiar står for den daglege leiinga av selskapet og skal følgje dei retningslinene og pålegg som er gitt av styret. Dagleg leiar representerer selskapet utetter i saker som gjeld arkivfaglege spørsmål og elles i samsvar med dei fullmaktene som er gitt av styret. Dagleg leiar skal halde styret løypande orientert om alle vesentlege forhold som gjeld selskapet si verksemd, økonomi og personale. Dagleg leiar er sekretær og saksbehandlar for styret, og har tale- og forslagsrett på styremøta, med mindre styret for behandlinga av ein særskilt sak har vedteke noko anna. 14 Inhabilitet For tilsette i selskapet og medlemer i selskapet sin styrande organ gjeld reglane i kommunelova 40 nr Budsjettbehandlinga Representantskapet vedtar årleg budsjettføresetnader og budsjettrammer for påfølgjande kalenderår. Styret førebur representantskapet si behandling av budsjettføresetnader og budsjettrammer. Dersom styret sitt framlegg går ut over tidlegare vedtekne føresetnader og rammer, eller har konsekvensar som går ut over deltakarane sine økonomiplanar, skal styret gjere deltakarane Side 5 av 8

82 og representantane merksame på dette. Det same gjeld om styret å fremje framlegg til endringar i vedtekne budsjettføresetnader. Styret vedtar detaljert budsjett på grunn av representantskapet sine budsjettvedtak, inkludert rammer for fordeling av selskapet sitt arbeid for kvar einskild deltakar. Ferdigbehandla budsjett skal sendast deltakarane innan 1. juli. Dersom budsjettet føreset tilskot frå deltakarane, er ikkje budsjett endeleg før deltakarkommunane sine budsjett er behandla etter kommunelova 45 nr. 4, for så vidt gjeld tilskotet. Representantskapet skal kvart år vedta selskapet sin økonomiplan, som viser sannsynleg utvikling av kostnader og inntekter og prioriterte planar for ein fireårsperiode. Økonomiplanen skal sendast deltakarane som grunnlag for deira økonomiplanar. Styret utarbeider framlegg til økonomiplan. 16 Økonomiforvaltning, regneskap og revisjon Selskapet sitt regnskap, budsjett og økonomiforvaltning skal følgje regler i lov om interkommunale selskap og dei gjeldande forskrifter for slike selskap. Selskapet sitt rekneskap kan jfr. bestemmelsane i selskapsavtalen, førast etter kommunale rekneskapsprinsipp som følgjer av kommunelova og forskrifter for kommunale budsjett og rekneskap, dersom ikkje anna vert vedteke av styret. Styret har plikt til og ettersjå at det føres lovmessige regnskap og at det vert føreteke revisjon av selskapet. Selskapet sin revisor vert valt av representantskapet. Representantskapet vedtar økonomireglement for selskapet. 17 Låneopptak og garantitilsegn Selskapet kan ta opp lån innanfor ei ramme på kr for selskapet sitt samla låneopptak. Selskapet kan berre ta opp lån til kapitalformål eller til konvertering av eldre gjeld. Selskapet kan ta opp lån til likviditetsføremål når dette blir innfridd før rekneskapsavslutning i same budsjettår. Vedtak om låneopptak skal gjerast av representantskapet. Slike vedtak skal godkjennast av departementet, jf. kommunelova 50 nr. 1. Selskapet kan ikkje stille garanti eller pantsetje eigendelar til trygd for andre sine lån. Selskapet kan ikkje låne ut pengar. Dersom deltakarkommunane skal stille garanti for selskapet sitt låneopptak, må vedtak om dette gjerast av kommunestyra, jf. kommunelova 51 nr. 2. (endra ramme for låneopptak frå kr til på representantskapsmøte ) 18 Revisjon Representantskapet vedtek økonomireglementet. 19 Arbeidsgivaransvar Styret har det formelle arbeidsgivaransvaret for dei tilsette i selskapet. Styret har ansvaret for at arbeidstakarane sine rettar etter arbeidsmiljølova blir ivaretekne. Styret kan vedta Side 6 av 8

83 arbeidsreglement for selskapet. Dagleg leiar representerer selskapet i lokale lønnsforhandlingar med arbeidstakarane. Side 7 av 8

84 20 Administrativt arkiv og offentligheit Føresegnene i forskrift om offentlege arkiv gjeld for selskapet sitt administrative arkiv. Selskapet sine saksdokument er offentleg tilgjengelege etter føresegnene i offentlegheitslova. I tilsetjingssaker gjeld Forvaltningslova og reglane i forskrift om partsoffentlegheit i saker om tilsetjing i offentleg forvaltning. 21 Endring av selskapsavtalen Selskapsavtalen skal godkjennast av samlege deltakarar med vedtak i kommunestyret. Endringar av selskapsavtalen som gjeld dei punkta som i lov om interkommunale selskap 4 tredje ledd blir sett som minimumsinnhald i selskapsavtalen, skal godkjennast av samlege medlemer med vedtak i kommunestyret. Andre endringar i selskapsavtalen kan gjerast av representantskapet. Framlegg til endringar i selskapsavtalen kan fremjast av deltakarar, representantskapet eller styret. Styret skal ha høve til å uttale seg om slike endringsframlegg før dei blir behandla. 22 Oppseiing og oppløysing Ein deltakar kan seie opp sitt deltakarforhold i selskapet med minimum 1 års varsel. Oppseiing må kome inn til styret innan 1. januar. Framlegg til oppløysing av samarbeidet skal godkjennast av samlege deltakarkommunar med vedtak i kommunestyra og av departementet. Avviklinga av selskapet skal skje i samsvar med lov om interkommunale selskap Fordeling av aktiva og passiva i samband med oppløysing eller oppseiing av deltakarforhold skal skje i samsvar med lov om interkommunale selskap Andre reglar For område som ikkje er regulert gjennom selskapsavtalen gjeld lov om interkommunale selskap og forskrifter gitt i medhald av denne lova. Vedteke på representantskapsmøte med endringar vedteke på representantskapsmøte , og , Side 8 av 8

85 &#+ ;%+<' =>' *+%,%-.?99/?!%&# 1234!"# $%&' (&) *+%,%-././0/!%&# 1234 ;&# ;>A" :09:./ B7C659D B7C '' #"' '& E+ +" %>)'+'+ *%& A"#' '+F'& %) #"E+>&'6 LL"&6 3%>)'+'+ '& #"E'&+ )' ''+&%"# #"E+>&6 J ''+&%"# #"E+>& )' 123,1>KL## '& F>&""# -"'' LH " "F' #%) <H#&'A'+ #"E+>& LH GH ' *IE'' #"'' > '#' %>)'+'+ #%) '& #"E'&+6 M'E+ *"'# ' G3N )' #"E+>&'+F'& $<"# LE' "# ' +% L&%A"' '+"' "*%&)+"% -%>+ +<' ''R+&%"R #"E+>&'6 $<' #"E' %R>)'+ R -&>'# *%& H A'&"*"#'&' EK"E<'+' +" %>)'+'+# #"E+>& A' -'<%A6 -' &' % +<' *%%S"E LE'T#U6 %E ' OP;Q*" )' ' ''+&%"#' #"E+>&'6 M''EE'' $<' %R>)'+ "# #"E' ''R+&%"RK6 V %R>)'+ #"E' ''R+&%"RK -K >#"E 123,1>KL## "# # 'W>K -""E # <S&"+' #"E+>&'6 G'#' #'' +R<)'+# *%& #"E+>&' '+"# +R<)'+# R -' >#' +% A'&"*K +<' ''R+&%"R #"E+>&' +<' ''R+&%"R #"E+>&' L%&+&K' " X)Q*%&)+6 $<' S<' '''6 YZ[\]^_`ab\ bad`e]f^ g YZ[h]^_`ah bad`e]f^[ ijkj mnopqjrk js tuvrjsk qjm wxiyz {nsq kjk } zuvrjsj~rn wi xm} r jm y j ksnru zuvr kpsjƒ~ ijkj tuosjs k mnopqjrkjk qjm }jm jvv uooj js jrmsjk jkjs k mjk js tuvrjsk~ ut mn pqjrk ut tuvrjm uk wxiyz ˆ zuvrjsj~rn wi xm} r jm y j ksnru zuvr kpsjƒ~ ut jrtpsjt k k k j mn pqjrk uk k qjrk ut rnk rvjm tur j uk t tuvrjm~ jsu{utjsk } Š ~ Œ~ ŠŒ Žad`[^[ `_

86 '( )* ) + ', /( 01!"#$" #%&!"#$ #%& ;< =>?>@?A>=@ BCDEFGFHEI

87 9 $ &'()*+,+(,-./,.01.(+23,-.( 4+1 )*+5.,1 6//56/ 6) 6//1+(*72).0 5+/5+,+21.21,-./,8 9+4(+99+2+: ;+/5+,+21.21,-./ ,&'5+ 4+5,69 <= +(+5 &( ) (,1.4+,3,.91 =>?.0 +7).54+( /5+,+21+51: 9 #!" 0+51 (.)1 & '1+(+7.5: A 6) +7).5.24+( (4+ 6//: D# E" G,-'H GM,1+06( GM,15K+79 U74&*654 R+4*+ R*+( F A I3=< RM,. N3OP G,1574 Q65M22 R.)+5L.--+ [ <3S> G22+ T.K(+ GM,15K+79 W624.( <3S> $2)+L*'5) VH-(.1M2 Y0.9 <3S> W.2 Y0722K+5.4 I3=< Y57,172+ V+(,L' `724_, N3OP V.)4. Z.M)+2 V.,&*654+2 <3S> V.57 V\(.24 V+(.24 <3S> U(7 [.(1M2) X65,2+, a44. ]3>] ^+52K7(4 R(610+ J5M2L65) a, I3=< J*'5) Z_07- a,1+5'h I3=< a(+ [+65) Z6.., ;.4'H Z+()+ ]3>] `.5, ]3>] XM574 I3=< G2*. Z*+(+ XH,2+, ]3>] G,1574 Y6(0.2),2+, c(+2,0.2) K+5.4 ]3>] N3OP Y+22+1K X.M(+ VM5L+5) c(07- K+5.4 <3S> d.-,4.( I3=< Q7(, X65+ [5.9 b-(.24 d6, bh).54+2 <3S> `7+2 N3OP <3S> G(7, I3=< Y57,172 W654.( N3OP efghihjfgk mn opqprqspor tuvwxyxzw{

88 %&'() <826 D48EF0 M)CF( ) *+,- /)0122 3( :; AB;:0C -+GH I62JK6 L45(69)( -+GH 74;'12C N4OF26 =+>? %EF026 MF !"#$$ P6Q065628F285OFQ62 8F(C6 RS 64;F0F0 ); TUVSU W F9 64;F0C6(F26X P6Q065628F285OFQ62 9F0 5:(645 96C8FO5Y&06X [\]^_^`\]a cd efgfhgifeh jklmnonpmq

89 !! " #$ " % 2> 8+;,+88+7 A3;+7-.7=1+ 07>2>.>,( &'( *+,-./0-/12/, /, /32-./0-892/,+=/-2 / /32-./0-,+=/7 +, ,+=/7 3@7,+=/7 =..<+ +7 2=, -2/;+-( B8 C+??+ +7 '7@1+7/3;+: -./, ;+2 1+,</-2 +=3 892+,+=/7( &'( *+,-./0-/12/, /32-./0-892+: -./, ;+2 1+,</ ,+=/7 >? 7+' /82 F/,3+83;/,+?? '7/8 '>7-,/? 2=,,+=/7 >? 3+-2,+=/7( /32-./0+2.>3-2=2A ? -<9,1 = D92+,+=/7 +7 /3-1/7,+? '>7 /2 ; '972 07>2>.>, '7@ 892/( E7>2>.>,+3 -./, A3;+7-.=1/-2 /1 892+,+=/7 >? 2> /32-./0-8+;, > /,;+ 1+; /72( $% 892+( G+=/7H G/7- I/7-2/;: D+,/3;.>88A3+ J+-2,+=/7H J=,- K( L.,/3;: *2>7;.>88A3+ */./ 1+72,/?2 '7/8 = 892+2( D92+,+=/7H G/7- I/7-2/;: D+,/3;.>88A3+( 6+'+7+32H 6A3+ G>2M+ A3;+7-.7=1+ 07>2>.>,H P!% Q #O PO G/7- I/7-2/; N"% N$ QR A3;+7-.7=1+ 07>2>.>,H J=,- K( L.,/3; N O% Q #O S T UO $ Q% Q #O PO S% S T UO O F+;2/.+2 1/7 +=3-2+88=? $ VWXYZY[WX\ ^_ `abacbda`c efghijikhl

90 4)-4)()0/,0/(+,-(67/) (+,* ;B)00<6&74,(/ 300,0?/;,0;)0,.,-43* 6C0,8' D >)*/,+,4+<66?0,0) (+,* =,.,4()* <6 4)-4)()0/,0/(+,-(67/) 6)8 (,6) %&' ()*(+,-(,./,*)0 1 2 (+,* *)3,4 3 5)-4)()0/,0/(+,-)/ +,*) 300 /3* 4)-4)()0/,0/(+,-(67/) 6)8 9.)+)4(.,4()*' :00+,*30;, (+,*.)4) (+43&/*); <; 300)=,*8) (,+(*3(/)'!" #! $ E,+ FL'GH M<8+B)0030;,. 300+,*30; <; (,+(*3(/) E,+ F9'GH N08430;,4 3 )3;,48)*,0) &<4 :OP Q<48,*,08 :OE E,+ 4)-4)()0/,0/(+,-(6)8*)66)4 E,+ FR'GH S4(6)*830; &<4 IFGR E,+ FI'GH J,*,. *)3,4K 0)(/*)3,4 <; 4)&)4)0/ (,6/ /< 6)8*)66)4 /3* C?08)4(+43.) -4</<+<* E,+ F2'GH J,* /3* (/Z4)/ E,+ FH'GH 5)+0)(+,- &<4 IFGR E,+ GF'GH J,* /3*.,*0)608 E,+ FT'GH Q,08*30;(-*,0 <.)4<480, 6C* &<4 843&/, IFGTUIFIF E,+ GG'GH E/Z4)=<0<4,4 E,+ FV'GR W+<0<63-*,0 &<4 IFGTUIFIFX Y?8(B)/4,66)4 &<4 IFGT [! #! D \]^_]`]abcab`dc^]b fghdi]aa]_ jaadckjaf gf `cd`kj`b]l mn!n! mn!n D J)8/,+)/.,4 )30(/)663;' opqrsrtpqu wx yz{z {}zy ~ ƒ

91 ! "# $% & ()*+,-.-*./ * /0* *04-,: /2083 (,-89- ;8.<= :* (<*/-30*>?-30*3 744./<3>.0= @ <+ :3=-*974+A B7+08/<==:404- C-(3-8 (<8 & DEF6 +,<89- J /01-4 =-9 : :4/ (<*/-30* / <= *04-7.-*./ *-4A K /-3 3-/- 03-8C0*9 <= +<9/, /<==:4-.3I80A * (<89-*74+.4)//-* 2-93-/- 1; /01.=)3-7 DEED.0=3 +,<83 B73 /<==:4-.3I8- C08 +,< / <= 7//,- ; +<9/,-44- J / /> +,-*9049- (8; FAFADEEGA &()*+,- *<2 <= 743-8/<==:40*-.-*./01 5 H./0* *./ *-4> =-*<= *04-> +<9/, /<==:4-.3I8-3 N208 /<==: * 7 &NOP -8 :38-/ (<*/-30*-3 <+ (<89-* </<.<= 744-? /-3 <= 4I * 7 DEF6 7//,- /:44- +, ,-*9049-A K-44- /<==:4-4 *0 <+.; (80= )4./,- <= * I (<89-*74+.4)//-* = *@ <=?-38- +,-4.1-+*08 /<==:4-.3<8*-7/A $L$M% (<89-*74+.4)//-* 2-93-/- 7 J /01-4 <+ /<==:4-.3I80 7 DEED.0/48A FQDEEDA R11.37*74+0 : *04-? ; (<*/-30*-3?;9- (<8 DEFH <+ (<8 DEF6 S 9A9A B DEF6-8 (<897 4</8- /<==:408 C099- (<*/-30*.0:/- :3< *04-7 (<89-*74+.4)//-*-4.*7/ *-4 (<8 9-7 <+ 0* A TU V W W WX < * 7 &NOPA ^ <= : :4/3>.0=3 37*?0/-=-*974+ (8; -74 /<==:4- <= N<==:408 =-9 :49-8 GAEEE 744?I++, N<==:408 =-9 GAEEF S 6AEEE 744?I++,0808 N<==:408 =-9 6AEEF S FEAEEE N<==:408 =-9 <2-8 FEAEEF ]73:0.,< / 7.0/0 DEF < 7//,- -8.0=.208 =-*<= /<==:4-.3<8*-7/ F>YZ D>[6 G>ZG F>YD ; :308? I (<89-*74+.4)//-*.<=?-38- +,-4.1-+*08 /<==:4-.3<8*-7/-4> (8-=,08 H>\F D>Z[ G>\G H>HY 37* 4I (<89-*74+.4)//-* < *.<=?-38- +,-4.1-+*08 /<==:4-.3<8*-7/A.3I8-3 (80=*-++ <= ()*+,049-_ FA ]-*./ * *7/ * 7 &NOP -8 37*10.0 (<*/-30* 7 /<==:404-? ; (<89-*74+.4)//-* 2-93-/-4 7 DEED DA ]3I8-3?-8 J / ,-8-7 / /0* * (80=.0/ =-9 (80=* `abcdceabf hi jklkmlnkjm opqrstsurv

92 08" 5 ;<=>? =@AABCD EFEG H@CIJK =@AABCD LFGM NJACJCODP =@AABCD LFGM ;B<QDR@K =@AABCD MFST URJA =@AABCD ) &%!"#"6&.) /5 -/)'* $%&$%#'&! $ ( $$,$-, '/55+$ )%' *+#% ",$-&, #%7"&,-&").&$!" /- -* # $%&$%#'&! " ), -* $ -*.)&$) ( #%7" 0" ;B<QPXDYA =@AABCD LFGM URYCCXDPJI =@AABCD EFEG NBCI =@AABCD 9+ #&'#0"&5. -- %,. ), $'.% '/55+$ #%7"& %, /!!)"&- 1 Z>AK@ =@AABCD EFEG [YCI\< =@AABCD EFEG NRDY@ =@AABCD ]YI^_@PI =@AABCD LFGM `J<^_@PIDC =@AABCD LFGM a?<cd< =@AABCD LFGM ]QCD =@AABCD MFST `DKJCI =@AABCD VFWV bkdc<rjco XDPJI MFST VFWV NQ@PI =@AABCD 324 /5 $7 0/") 3 cdi_d =@AABCD LFGM `@IJKDC =@AABCD LFGM bkry= XDPJI cyq_jp =@AABCD MFST diij =@AABCD c_dk =@AABCD cb<j =@AABCD MFST d<qdp>? =@AABCD VFWV f?ojpidc =@AABCD MFST gpjcryc XDPJI EFEG d< =@AABCD LFGM hji>? =@AABCD VFWV i VFWV ej=<ijk =@AABCD MFST EFEG e@< =@AABCD EFEG NQ?PDQ C@QDPQD <DO PDrPD<DCQJCQ<=JrDQ <YCD RYK QJ IDQD ADI <DO Y IDQ RYIJPD noppo qpp!"# $%&$%#'&! $ ( )%' &% ) % #'&. 0" 5*&#% #&' %,. /"),$m"% "!"# $%&$#'&!#58% jkk l JPsDYIDQ ADI C? DYOJPIDK <@A sdqpd O_DC<rDOKJP =@AABCD<Q@PKDY=t.,$-#$8''. /-,-&"). #/5 9 %" -* $#! -.&" '/55+$ #%/".,', noppo uv wxyzx{x }~ }{~yx x }x ƒ{}xz ~ x ~z x ~ x xz x x ~ x ẑ ip ŠuvŠuv ŠuŒ x ~}xzž~ x ƒ x{} z~v wxyzx{x }~ }{~yx x {} zx} yy z~ ˆ zx ƒ {~{ẑ~ x } x x x }x ƒ x{} z~v i ip š œ ip iq ip j œppq ip ip ip p ip j pp ip j ž ip v wxyzx{x }~ }{~yx x }x ~} x} {~ ẑx ~{} {~ } z z} zxyzx{x }~ {~y{ }x Ÿ ip ip j p ip j p ip p ip ip ip ip i ip š p ip j p ip j q p ip ip ž pp q ž «pp q š ip ip š ip j n ip ž ip ip ž ªp ip š ž i j jkk l ŠuŒ ˆ z x { x x ~z x { x}zx x {yx ~z ƒ x{} z x v ediqj=dq RJP DYC<QDAAYOt ±²±³ ¹º¹»º¼¹» ½¾ ÀÁÂÁÃÀÄ

93 !"! # $ % & '" ( J( B-*C +-1/C *-B0+4* 42-1/-.02 3:+C+-C :B G-H*-+-1C:1C+9:H-C HI *-H*-+-1C:1C+9:H+,FC-< )*+,-./012 34* :. ;3< = >? 0 56@A.4B:.-22;:+C 3*:, 34* +CD*-C +:,C E1/-*C-091:+C 3F* /-C K-/.:2C.022 I*+,-./012 34* * >LMN< )*+,-./012: B-*C.-+C 4HH 0,FC-C< PQRSQTQUVWUVTXWRQV Z[\X]QUUQS ^ST_Q`\aUZW b[s cdef gh!!h!! #!( gh!!h! i j &!O!!! #!( K-/C:9-C B:* -01+C-,,02 mnopnqqr spntuvwxyzt zyqxnvu {vz npoyxq }wv ~ pyqq nopƒqu ˆ ˆŠ Ž š

94 ! "## $ %& () * L# )* C-5E 0-/IE 5-C@045 4D -/I-:@D 310E0-E 1C,-25-0-/E1/E0.12-E 2K /E1/E0.120FJE-E<,-./ : ;3< = 67AB:4C1 :-DD10E 351F 345 0EG5-E 01FE H/I-5E-@./10E 3J5 I-E M-I:1DE :@DD 5-./ >NOP FQ/4E-5<,-./-0.12-/ 345 >NOP 0G/-5 -@E XYZ[Y\Y]^_]^\`_ZY^ abc`dy]]y[ [Ỳ]Y\`_ZY] eb[ fghij K505-0H:E1E 2K >R> SSOTB< UC-50.4E-E C-5E HE1/ 1E 1//1 C-5E V-0E-FE 3J5E 4C-5 E@: I@0240@0;4/034/I< )#k %& W )* M-IE1.-E C15 -@/0E-FF@D mycnyaao pnỳ^[b]q\` \qa]y[^ [Ỳ]Y\`_Zj XYrq\db]\sYncq]a!#* tuvwxwyuvz } ~ ~ ƒ ˆ Š

95 9!" #$ % /9()6 351 > 21,0 /57/(7: 4(7 0(1. 1?)(1. +0,1. 0(1. 0(6.(+(7,0 *.A1( *,4. ),/. 31,4 *54 (8/, *,+ -2 1(-1(*(7.,7.*+,-*4B.(. 351 /56+9(7787/< '()*+,-(. )(// +0, ,4 50(15167, 42) 5/ 1(.787/*)879(1: +,), ;,76)87/*-),7< =(77( 9CD% (.(1.86: 5/ /951..8)/9(7/()(/ (7.)(/ 0(1+*(46: 351*+87/ 5/,761(,64878*.1,.80( 5/ 9EED D CF% '()*+,-*,0.,)(7 3,*.*)21,. GHI@ * ) (1 2,1J(86( 351,. 0(1683?).,1+804,.(18,)( 8 9DDECFE P QED C 6().,+,1+544?7,7( 0(1..,. 0,1( -2 5/ *8+1, * ,*957*+9()6(1 351 *,4.86 5/ +?).?1()( 35142): K3< )50 54,1+80 L M< E E $DNE EDE CFEDE DDEE )(// 5--.8) 3B)/9,76( 1(*?).,.42) 351 6(7 +544,76( -),7-(1856(7< R8 ;,1-1< 8 6,/ ST (8/,1+544?7,1 *54 ;,1 877/2. 6(-5.,0.,)( 4(6 UD% O" % W9(77543B1( (+*-(68*957,1 312,1+806(-5.< W9(77543B1( 45.,+ 5/ 6(-57(187/,0 -(1*571(/8*.(1< W9(77543B1( 45.,+,0 (.(1*)(-,0 ()61(, ! YDD Z QEQE QEQE V EEDE T[M\]T[^\< W9(77543B1( -15*9( / 45.,+,0 ()61(,1+80 3B1 T[M\ XFF _.,1J(86( -15*9(+. 351?.08687/,0 6(-5.+,-,*8.(. XFF YDD XFF XFF XFF È W9(77543B1( )87/*.8).,+ 9,43B )87/*-),7a*.1,.(/8< XFF b--1(.( 6(-5.*.A187/ 8 I'cI 5/ 1(/8*.1(1( J(*.,76 XFF XFF XFF defghgiefj lm nopoqpronq stuvwxwyvz

96 7",$0 <= C12),1# 390%:1 ".01.1# 1$0!"#,%-20",1, 01%% )22 / $"% &' ()**+,"# -)*!"# "./"01 )* $12)/ 3)# 101(/#),,% ". $"/"-1/ 0 390%:",$1; >?@ >?A >?B -( "#(.*"/1# >> "01 *1$ E/"F01# - K/"#F1 (1!"0$ )% 1(-21$1# -( "#(,%-20",8 $12)/ D D D,% ". 101(/#), M1-/ (#,%-*"%"-,% ". $,8 %/"0/,% ". *)/"( ". $1 20", 3)# 1/"F01# -( "#(,,-L,,% G HIJ D D D D 1*,18 <= N OP QI M1,1-/" )*3"/"# "#( T1-9(1 1 U:1,,)*39#1 #1% %"#()**+,",1 D.3"%01% #R$%:1. >?@,%S -"*/ -1* >?A,"# )% (+#-.1#(-1*$ (,L/ / >?B >> 0 "#(.3"%01%1 U:1,,)*39#1 1 U:1,,)*39#1 /) R#01% (+#- W 101# 1,(10/.01.3"%01% (),31#",-1 D "#V -"*0, R#01%,%"# ),"01 6#",%1#1 /) "#(.20",X)#(-!)2 ()**+,",18 D D D D YZ[\]\^Z[_ ab cdedfegdcf hijklmlnko

97 9 %7-)+"'8 9:; (-)) %&"$!(- /012!" #$%"!"& #&'() <=>? *&# +,!! %#& -'& "&,(. /0123/042/5 6"'-() <=>A *-" -)) #**!(- H&' #),"!"-#)( "'$(( %&"$ $#! /042I,"!"-#)B -'&!&"!(. "&,(. %&C /4DE!&"!(. "&,(. %&C /012 & -'& F G <=<= 9 J KLF MN, H&'() #**'&")5 G G G G %#&.!()" ( #$)+."'"5 O(.(- "&P(' %#& ( *-" #$!(-P",-.&() ". '()(!"-( '#,N$!" &(,.&, +#!(- ()"&" *C (!&Q)) #),# $'& & #%!,+!(,".' ( ()".!(- C #$!"'*"&"' $C!5!(- ) (!",! $' &! 9 X YZ 9:; <=>? <=>@ <=>A <=<= O( S"& 1 R-" %#& '()(!"- M+C *C Q! '*#! #) %#&$('-()5 "$S"'-() T U:V!& ("%#& G G G W 9:; - \!"&P('() #**-]&() [+#$%7&()!&(. 6^M3,"&!-))() 3 *-","*! #) ()"&"5 6"'-()!(-()"&5 [#'!,."-(%( -!(-!", G *-" U:V &! #) $#!(.&! $'"&P('"&"& & (.(,!() & *-" -)) #**!(- %7-)+"'!(-!",8 <=>? W <=>@ G G G <=>A <=<= N& %#& I `#,& "&,(. _ `#,& "&,(. &(&!&,,& ) N! #.& '!(' *&(#'a *&(#'5 bcdefegcdh jk lmnmonpmlo qrstuvuwtx

98 "$'1 -, /!-, ,(( )!1-1+4'&/0 )!1)'$! 7'&/1!&+"(1'&0&5 89:; E40&&,.-!&+ '!"# $%&&"$'("!$# )*++,+ -'.)!/"0)' 0 '1)0 "01"$'(0),+ 0!+''&0 "!&0.!/1'! )3/.0/ 0! "%&& $,&,.!-, 0/!' ",. "$'1 20"$! 3,+'&!"'"4,&5 6! A '1%0!&+ ")')0+!"$ (1'& <=> BC9D <=>? <=>@ <=<= '1)&!&+5 6!!1 $,..%&00-,.'!$$070!)"(1'&'20!/ K((+'/0)0 70!.0"!/0 '1%0!&+ ' GHI! 1*" ' 0!+'.)0 F F LD9 J F F LD9,(( )!1-1+4'&/0 )!1)'$! 7'&/1!&+"(1'&0&5? M: 89:; 630 $,&,.!(1'&' +3,, $,")&'/"$,&),1,+ ",1!/ $,&,.!-, A 0"*&, 0 "01"$'(0) "!&0 -'$)!"$0 %)+!-)0! /0& $,..'&/0 (0!,/0&5 6!.3 7' -,$%" (3 0 0!& N 3" (0!,/0,+ "$'1 4-5 "01"$'("' '1)&!&+! /0& $,..'&/0 (0!,/0&5 6! )'10& +40 0!) 0'1!")!"$ $,..%&00-,.'.0/ )'&$0 (3 $,&,.!5 '1%0!&+ ' GHI! 1*" ' <=> F <=>? F <=>@ <=>@ J!1 /!-, O P9 9 C:; QRSTRURVWXVWUYXSRW [\]Y^RVVRT _XV]àV[US`XVRV b\t cdefgcdcd E40&&,.+'&+ ' 0!+''&0 4-5 /!+!)'1) "!$!&+".'+'"!&5 ' )'1'&0.0/ BC9D Lh:h : i9h9 P <=>j<=<= Lh:h C:; 60/)'$0) ' 0!&")0..! klmnonplmq st uvwvxwyvux z{ }~~ }

99 !"#$%&% *+, -./ : ; <= 968- >4: :43 412?.2? /4A38 (! #) I ??D422.0+B J82A-12?9: <=KLM<=<=, N /1-4/ : B6.2.01:-82, C ??D ?5722 /4A : E7A9D4385E41A.? 8228 :-8285E41A, F6.2.01: A E7A9D43@58.??D / / G2-4? H +.5/ ?1+345.? : ::?@/45, ##&() ? J H /4A E A4:.3:-89, I1 +@5.? ::A58? DB:45, C434?D B6.2.01:-8242 O&(&% /453 73/1A8, %"% Q ?1+345.? -B22 C ?1+345 W/943212?45 Q70H 73?1+345 R <R= ===H== R RKR ===H== R LS= ===H== T K== ===H== U <R= ===H== U VKR ===H== U RS= ===H== U LR= ===H== P X R== ===H== X SU= ===H== S UX= ===H== S XR= ===H== Y&%&% Z1? @ U R== ===H== U TLR ===H== U XT= ===H== V =R= ===H== P Q3G543-4?? 31-?5722 +B-?D82A4 +B A E7A9D <=KL, C4: W2A [576 8/ 41?4268:138- Q70H !"#$%&% V UR= ===H== V RT= ===H== V LSR ===H== R === ===H== \ Q4-968: J8 T +7-31A ? A ?@ 1 E8-8294, X R== ===H== X SU= ===H== S UX= ===H== S XR= ===H== VLR ===H== VLR ===H== VLR ===H== VLR ===H== \ Q3G543?D45 41 R ^ ? KLR ===H== <<= ===H== <R= ===H== U<R ===H== \ Q3G A4:.38/? :8:15 04A R ^ +5@ VSRHM 31- R<= 65 :5, J0, \ Q3G MA4:.38/? A R ^ \ Q3G543 93G5685 E7A9D A E576 8/ KLR ===HM +5@ 41?4268:138-, _`abcbd`ae gh ijkjlkmjil nopqrsrtqu

100 3*!)' 67 &90 &'(!)'$*!"#$ &'(!)'$* ( #+,, -.// ///0// 2 41/ ///0// 1 21/ ///0// :;;< $',"8$*. 11/ ///0// 5 21/ ///0// 4 1// ///0// DE F F G< =!("*'!# 3$A'"7(!)'$* >' 5?@1 ///0// 5 41/ ///0// 5 1// ///0// - 51/ ///0// HIJKILIMNOMNLPOJIN RIS TUVW RISNIP XPYMYZ[J\OMIM ]YK ^_`ab^_^_ ZIS SI[ ]XKILINMOSOK 6,8*$!,,'$>'$* B*&> "7 $!($,>"A!'"# &90!,,'$>'$* C* &#'"'. 11/ ///0// 221 ///0// 5?/ ///0// 4 1// ///0// -.1 ///0//?.1 ///0// kl;;<l G :nop G< q<r;rlf;; r s q; LYZ \[cc ]XKId enfkin ]gk ]h\zopn N[\ g ]YKSI\I KOZZIMI Jg SI[ IMPI\NI ihsljinjylnomid kl;;<l G<m r F qt DE u F< F u rf ; lu ;<F vlr;t w$8'">$' 7"* $!, '$99!( 7$8'"' xyz{ {}yz~ ƒ ƒ ƒ ˆ Š Œ ŠŽ

101 B*7*<&='&<<&70 B*7*<&='&<<&7 B&7, B*'=& C7 *B ()*' B&7& (,67&<&='&<<&7 *B (*<& ).EDD 5 (,67&,0?&, ()*' B&7& <5D5<H<,@ %&'()*+&, ()*'./ * &5, (,67&0 89:; 4*7 &5, (,67& <&= > <&='&<<&70?&, B&'.*(, %&'()*+(*B,*'&D (&5&7 *, B*'&, ()*' A.&DD@</E7*(, ('5) *, <5D(,,@ B*7*<&='&<<&7 (,C7 +C B*' )B*7, C70 %&'()*+&, &7 FA +C'*A, C 4* ).EDD(G*'*D(& 5 (,67&,0?&,!! "# $ %*)* B&7, '*A, /7*< *B B*')@<5,&&D 5 <E,&,L B*7*<&='&<<&7 *B (*<& ).EDD0 I5 4*7 D@ B*7*<&='&<<&7 &,&7 '5(,&0?&, 4*7 B@7& &5, 6D().& /7C J&+7&(&D,*D,()*+&, *, I*'D&<D=* /@7 89:; /@7 +&75@=&D M32>NM32O &7L &B&D,H&', D6& (,67&<&='&<<&7 &7,5' (,*=&( B&= B*',5' (,67&0 P$!!Q R! K!!$ S$ T!UQ V!! S$ W %,67&, G&(,C7 5 =*A *BL Z&5*7L [*D \@7& ;&'& ]5)).& +C B*'^ _&(,&'&5*7L `57,& :*(&D ]+C B*'^ a&='&<l b'& [0 b+)b5,d& ]5)).& +C B*'^ a&='&<l %5A75= Z*H+(* ]+C B*'^ X!! PY!K#Q Y# a&='&<l %5<&D %@',B&=, ]+C B*'^ I*7*<&='&<<&7 &,&7 '5(,& (&)7&,d7 /@7 (,67&, &7 =*A'&A '&5*7 JHD& Z@,4&0!! "# $ 20Z*7( `*7(,*= ]+C B*'^ M0`&D,& %).&7+5DA ]5)).& +C B*'^ c0 [&DD6 :*D=&7** ]+C B*'^ :D5,* ;*HA&D &7 7&+7&(&D,*D, /@7 =&5,5'(&,&0 bg(&7b*,e7 /7C %,*,(*7)5B&, &7 \&7.& _@<&'*D= _&(,'&5*7L `57,& J5D& f@hda ]D6^ a&='&<l [@(,&5D g5,&74&5< ]D6^ a&='&<l %5A75= Z*H+(* ]*,B*'^ hijklkmijn pq rstsutvsru wxyz{ {}z~

102 $%&'%(%)*+)*(,+&%* (.* /%0*+,1 3%(*4%.+'1 5.'*% $.)% 678)9 :);< :+*/+4<! " # =%04%>1 A7(*%.) B.*%'C%.> :);< D+'+>%04%>>%' %*%' 4.(*% %'1 EF$8)% G%'+0(*/%.* :);< HFA%)); I+)0%'++ :+*/+4< J K LMNOPOQMNR TU VWXWYXZWVY [\]^_`_a^b

103 ! " $%& '( )*+,-./ :0 35 /0-;3<;=>?31@383;90; ; -563/3- A3893<<3 E0-;3<;=0 F.@ )*GH F.@ 13@5.=3; IJKLMIJKN :0@ /.@3 80<0; O 09 / B@39.4 5;;895-5;4 0/ <3=-3<<3@ @089 0/ 35 /0-;3<;=> +060 /3@9 0/47.@9 0/ P350@O Q3@59 +/3-5;43;R SB40@=3;?31@383;90; > T3=-3<O U5@ ;=892R V-3;8/0;4 '&C%D%( P350@O GW= XW;; PY6-5;4:.-<R QY<-. T3=-3<O GW= XW;; PY6-5;4:.-<R QY<-. T3=-3<O +54<W;= E560;3R T.=0-3; +060 /3@9-049 F@0< 0/ /0-6.<5933; 5 <Y939> T3=-3<O T0@5 TZ-0;=R X@0;/5; [\'CC'\C 'DC C( 'DC '% CD! "( P350@O GW= XW;; PY6-5;4:.-<R QY<-. T3=-3<O +54<W;= E560;3R T.=0-3; T3=-3<O T0@5 TZ-0;=R X@0;/5; CC D'CD% ]^_à`b^_c ef ghihjikhgj lmnopqpros

104 /&5%$*$3'$**$% $% #+!&+(2?,3&(4$%+0( $% $+0 #+!&+( ) BCDEFGFHIE JEK LMKNNN OEK PEK &5%$& $% $+0 #+!&+( %$/6%/ + /$'/! # ; %& /+/& 46/&$%&.7 -$.%$/$0&! #$%& ' (& )% * # '$+ % ),% -$.%$/$0& 0&/!.$&2 < %$!%6&$%$,( =$>./*1&$ + 89:92 0&/!.$& + $% (,3&(4$%+0( '3$!,*.$&$0&$,( #+'+($ &/ 0$ ),% (,3&(4$%+0( ),% /&5%$& /,* )1'(4$%2 XCICFYX XICXIE UVE EFHXF]VRC]^FEXGFK BCDEFQFRGFQQFE JEK SKNNN OEK PEK TFHIE UVE WFOEFXFYCIYCXJIOFC JEK ZKNNN OEK PE [\CF]VRC]^FEHY] XCDEFQFRGFQQFE_ JEK L`aN OEK Q\CF &+' $03%+0( + / [\CF]VRC]^FEHY] bieiqfrgfqqfe_ JEK L`aN OEK Q\CF fggh; ; ih ;h jk BCDEFQFRGFQQFE UVE V] RFJJI FH]YF cc]hucfe H UVEdHYRFGXF QFR Q\CIK WFHXFE bfec RFJJI FCFE WFOEFXFYCIYCXJIOFY dfe XCDEFC GF]]F UEIQ XIJ QFR UVEXGI] CHG FYREHY] Ib XICXIYF UVE! =1% /$&4 /&,...7 / &/ 0$2!/!%&$& ),%!# %& 7%2 e$& $% -$.%$/$0& 0&/!.$& /,* (4$% )% *'$(( iik ggin o$3& h i ik h ;h k; j gm k XCDEFlVYVEIE OP RFC UDEXCJVQQIYRF EFOEFXFYCIYCXJIOXQ\CF fgg ; jk f -60$ p,&>$!$& #% $+0/&$**+(2 q1&$.%,&,!,'$0 #$%& /+(0$%& $'$!&%,0+/! *$3 r 0! se #.%,&,!,'1%$0$,( %$)$%$0&$ tuvwxwyuvz } ~ ~ ƒ ˆ Š

105 Radøy kommune Saksframlegg Saknr Utval Type Dato 074/2015 Formannskapet i Radøy PS /2015 Kommunestyret i Radøy PS Sakshandsamar Arkivsaknr.: Dokumentnr.: Lin Tove Thomassen 14/989 15/11262 Endring i eigardel - Interkommunalt arkiv i Hordaland Saksopplysingar: Bakgrunn Interkommunalt arkiv i Hordaland, IKAH, er ein arkivinstutisjon med 6 heiltidstilsette. Dei held til i Bergen, men vert eigd av dei 32 andre kommunane i Hordaland. I 2015 har Radøy kommune ein eigardel på 2,85 %. Dokumentsenteret som er knytt til Kultur- og sørvistorget samarbeider med IKAH, og IKAH handterer følgjande oppgåver for kommunen: 1. Ordning og katalogisering av kommunen sine eldre arkiv fram til kommunesamanslåingane i Utvikling av rutinar for å bevara elektroniske arkiv som autentisk dokumentasjon 3. Mottak av avslutta elektroniske arkiv i samsvar med særskilt avtale 4. Arkivfagleg opplæring av tilsette i kommunen 5. Mottak av personregister som har gått ut av aktiv bruk 6. Utarbeiding av lokalt regelverk der dette må gjerast i følgje forskrifter til arkivlova 7. Rettleiing i arkivarbeid og arkivbevaring i kommunen etter gjeldande regelverk I følgje selskapsavtalen 5 Innskottsplikt og eigardel, skal eigardelen justerast kvart fjerde år som eit resultat av samla betalt innskot, samt ved inn- og utmelding. Kommunane betalar eit årleg tilskot etter fordelingsnøkkel. Fordelingsnøkkel gjeldande pr byggjer på innbyggjartal i fire kategoriar: I perioden har det vore endringar i folketalet som og fører til endring i storleik på tilskotet. I tråd med selskapsavtalen skal eigardelen for den einskilde kommune dermed justerast og endringa skal vedtakast av kommunestyret. Representantskapsmedlemmene vedtok følgjande i møte :

106 Radøy sin eigardel har tidlegare vore i kategorien mellom innbygjarar og hatt ei årleg utgift på kr Sidan vi no er ein kommune med over 5000 innbyggjarar kjem vi i kategorien over, med utgift på kr pr år. I tillegg til selskapsavtalen har Radøy kommune teikna avtale om arkivdepot på 145 hyllemeter og elektronisk depot hjå IKAH. For 2016 utgjer dette kr ,56,- pr år. Dette er det same som for Dei totale kostnadene til IKAH vil utgjere totalt kr i 2016, samanlikna med i Vurdering Radøy kommune har ein del etterslep med arkivarbeidet. Saker skal avsluttast og leverast til depot eller oppbevarast etter gjeldande lovverk. Radøy har ikkje lokale for korrekt oppbevaring av all arkivverdig materiale og er avhengig å kunna levere til IKAH. Dokumentsenteret er sentralarkiv for rådhuset, skular, barnehagar og leiarar. Det går om lag to årsverk med til å handtere arkivarbeidet i kommunen. I tillegg koordinerer arkivansvarleg innsending av materiale til IKAH frå andre tenesteområde i kommunen. Dokumentsenteret har eit godt samarbeid og nyttar IKAH til rådgjeving. IKAH sin fagkompetanse er nødvendig og nyttig for det pågåande arbeidet, både når det gjeld etterslep og det dagelege arbeidet. Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Radøy kommune vedtek justeringa i eigardelen og gjer den gjeldande frå Formannskapet i Radøy - 074/2015 FS - handsaming: Formannskapet er ikkje tilfreds med auken i kostnadane til interkommunalt arkiv, og reagerer særleg påat det ikkjeer tilstrekkeleg skilnad utfrå kommunestorleik. Formannskapet meiner Radøy kommune med sine vel 5000 innbyggarar betalar uforholdsmessig mykje i forhold til kommunar med

107 t.d innbyggarar. Det vart sett fram følgjande felles framlegg: Radøy kommune godtar ikkje justeringa i eigardelen i Interkommunalt Arkiv i Hordaland. Kommunen ber om at det blir laga ein ny fordelingsnøkkel med intervall-satsar som betre gjenspeglar kommunestorleik. FS - vedtak: Radøy kommune godtar ikkje justeringa i eigardelen i Interkommunalt Arkiv i Hordaland. Kommunen ber om at det blir laga ein ny fordelingsnøkkel med intervall-satsar som betre gjenspeglar kommunestorleik. Kommunestyret i Radøy - 053/2015 KS - handsaming: Kommunestyret vedtok samrøystes formannskapet si tilråding. KS - vedtak: Radøy kommune godtar ikkje justeringa i eigardelen i Interkommunalt Arkiv i Hordaland. Kommunen ber om at det blir laga ein ny fordelingsnøkkel med intervall-satsar som betre gjenspeglar kommunestorleik. Vedlegg: Selskapsavtale (L)(14147) Signert protokoll (L)(6756)

108 Radøy kommune Saksframlegg Saknr Utval Type Dato 089/2016 Formannskapet i Radøy PS /2016 Kommunestyret i Radøy PS Sakshandsamar Arkivsaknr.: Dokumentnr.: Arthur Kleiveland 16/ /12981 Søknad om fritak politiske verv - suppleringsval Saksopplysingar: Bakgrunn Gro Kolstad har meldt frå om at ho ikkje ønskjer å ha kommunale verv i Radøy kommune denne perioden. Ho er i dag eitt av tre kommunalt valde medlemer i styret i Vestnorsk Utvandringssenter og 3. varamedlem til Representantskapen i stiftinga Kystsogevegene. Gro Kolstad er innvalt i dei aktuelle verva som representant for Venstre, men ho har meldt frå om at ho har meldt seg ut av partiet. Dersom Gro Kolstad sin søknad om fritak frå politiske verv innvilga, må det gjerast suppleringsval til dei verva Kolstad er medlem i. Kommunestyret skal avgjera søknaden om fritak, og skal også gjera suppleringsval i verva som medlem i styret for Vestnorsk Utvandringssenter og som 3. vararepresentant til Representantskapen i stiftinga Kystsogevekene. Det er formannskapet som valnemnd som kjem med innstilling på nye kandidatar ved eit suppleringsval. Formannskapet i Radøy - 089/2016 FS - handsaming: Kenneth Taule Murberg kjende seg ugild på grunn av nært slektskap, og formannskapet (valnemnda) kjende han inhabil. Han deltok ikkje i handsaminga av saka. Gro Kolstad var valt inn for Venstre i dei ulike verva. Difor var det semje om at Venstre også skulle få supplera plassane etter Kolstad. Venstre har kome med følgjande kandidatar til suppleringsval:

109 Som medlem i styret for Vestnorsk Utvandringssenter blir Bjørg Taule Murberg valt. Som 3. varamedlem til Representantskapen for stiftinga Kystsogenvekene vert Bjørg Taule Murberg valt. Som 2. vararepresentant til styret i Radøy Kunst Senter vert Frode Hervik valt. Formannskapet (valnemnda) kjem med følgjande samrøystes tilråding: Gro Kolstad om fritak for politiske verv for resten av valperioden. Det vert gjort følgjande suppleringsval: Som medlem i styret for Vestnorsk Utvandringssenter vert Bjørg Taule Murberg valt. Som 3. varamedlem til Representantskapen for stiftinga Kystsogevekene vert Bjørg Taule Murberg valt. Som 2. vararepresentant til styret i Radøy Kunst Senter vert Frode Hervik valt. FS - vedtak: Gro Kolstad om fritak for politiske verv for resten av valperioden. Det vert gjort følgjande suppleringsval: Som medlem i styret for Vestnorsk Utvandringssenter vert Bjørg Taule Murberg valt. Som 3. varamedlem til Representantskapen for stiftinga Kystsogevekene vert Bjørg Taule Murberg valt. Som 2. varamedlem til styret i Radøy Kunst Senter vert Frode Hervik valt.

110

111 Radøy kommune Saksframlegg Saknr Utval Type Dato 076/2016 Formannskapet i Radøy PS /2016 Kommunestyret i Radøy PS Sakshandsamar Arkivsaknr.: Dokumentnr.: 15/ /12196 Val av medlemmer til forliksrådet for Austrheim, Fedje og Radøy Saksopplysingar: Bakgrunn Kommunestyra i kommunane Austrheim, Fedje og Radøy har oppretta eit felles forliksråd som er slik samansett: Radøy kommune - to faste representantar og 2. vararepresentant Austrheim kommune - ein fast representant og 3. vararepresentant Fedje kommune første vararepresentant. Domstollova 27 bestemmer samansetjinga av forliksråda. Forliksrådet skal ha 3 medlemer og like mange varamedlemer. Mellom medlemene og varamedlemene skal det vera både kvinner og menn. Varamedlemene vert tilkalla i den rekkefølgje dei er oppnemnde. Kommunestyret vel eit av medlemene til leiar. Forliksrådsmedlemene er dommarar, og domstollova 53 gjeld difor også for dei. Medlemene må vera norske statsborgarar, ha fylt 25 år, vera under 70 år ved starten av valperioden og beherska godt norsk skriftleg og munnleg. Valet gjeld for perioden fram til Fylkesmannen skal godkjenna val av forliksråd. Departementet gjer merksam på at forliksråda i vår rettergangsordning har ei viktig og krevjande oppgåve. For at dei skal kunna løysa oppgåva, er det difor nødvendig at det til medlemer berre vert vald personar som i "enhver henseende er skikka til vervet. Departementet finn grunn til å understreka at val av forliksråd ikkje er val av eit politisk råd eller utval, og at ein ved valet tek omsyn til personlege føresetnader og eigenskapar. Vidare er det avgjerande å bevara kontinuiteten i forliksrådet og såleis ikkje skifta ut heile forliksrådet på ein gong. Radøy sin medlemmer i forliksrådet er inneverande valperiode Olav Steinar Namtvedt (leiar) og Birthe H. Frotaule (styremedlem). Audun Sylta er 2. vararepresentant. Olav Steinar Namtvedt og Birthe H. Frotaule har sagt seg villige til å vera med vidare i forliksrådet. Audun Sylta har meldt frå at han ikkje vil halda fram som 2. vararepresentant.

112 Saka vert lagt fram for valnemnda, som skal koma med si tilråding til kommunestyret. Formannskapet skal i eigenskap av valnemnd leggja fram forslag på medlemmer til forliksrådet for Austrheim, Fedje og Radøy for perioden Valnemnda sitt framlegg til vedtak: Formannskapet i Radøy - 076/2016 FS - handsaming: Silje Namtvedt (Sp) kjende seg inhabil i saka. Formannskapet kjende Namtvedt inhabil, og ho deltok ikkje i handsaminga. Det vart sett fram følgjande framlegg på kandidatar til forliksrådet for Austrheim, Fedje og Radøy: Medlemer: Olav Steinar Namtvedt, Birthe H. Frotaule 2. varamedlem: Finn Frantzen Olav Steinar Namtvedt vert leiar i forliksrådet. Valnemnda vedtok samrøystes framlegg sett fram i møtet. FS - vedtak: Følgjande vert valde som Radøy kommune sine medlemer i forliksrådet for Austrheim, Fedje og Radøy: Olav Steinar Namtvedt, Birthe H. Frotaule 2. varamedlem: Finn Frantzen Olav Steinar Namtvedt vert leiar i forliksrådet.

113 Radøy kommune Saksframlegg Saknr Utval Type Dato 091/2016 Formannskapet i Radøy PS /2016 Kommunestyret i Radøy PS Sakshandsamar Arkivsaknr.: Dokumentnr.: Jo Bjarte Tømmerbakke 14/755 16/12925 Tilstandsrapport for grunnskulen i Radøy 2016 Saksopplysingar: Bakgrunn Det er fastsett i opplæringslova og privatskulelova at skuleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i opplæringa. I Stortingsmelding nr. 31 ( ) går det fram at det er viktig at styringsorgana i kommunar og fylkeskommunar har eit bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringa. Dette er nødvendig for å følgje opp utviklinga av sektoren på ein god måte. Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringa skal omhandle læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skuleeigaren, dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskulane (jf. opplæringslova andre ledd). Tilstandsrapporten er eit sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringa har fastsett mål knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringa, jf. St.meld. nr 31 ( ). Til dei nasjonale målsetjingane har regjeringa sett opp indikatorar som skal gi grunnlag for å vurdere kor langt skuleeigaren er komen i å nå måla. Tilstandsrapporten skal som eit minimum omtale læringsresultat, fråfall og læringsmiljø, men kan byggjast ut med annan omtale som skuleeigaren meiner er føremålstenleg ut frå lokale behov. Det er data frå Skoleporten som hovudsakleg skal brukast som grunnlag for skuleeigaren si vurdering av tilstanden, men det følgjer av St.meld. nr. 31 ( ) at skuleeigarar og skular blir oppmoda til å føre opp konkrete målsetjinger for kva dei skal oppnå innanfor dei målområda som er sette opp. Den plikta skuleeigaren har til å utarbeide årlege rapportar om tilstanden i opplæringa, er ein del av oppfølgingsansvaret knytt til det generelle systemkravet (internkontroll), jf opplæringslova andre ledd og privatskolelova 5-2 tredje ledd. Ver merksam på at kravet til internkontroll, omfattar alle pliktene som ligg til skuleeigaren etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor vidare enn det tilstandsrapporten dekkjer. Vurdering Handteringa av resultata vil i hovudsak blir styrt frå kommunen si side gjennom tiltaksdelen i Kvalitetsmelding 2011 (La linea - tidleg innsats heile vegen). Tiltaksdelen utfordrar til eit breitt

114 tverretatleg samarbeid, og til eit grundig implementeringsarbeid i kvar eining. Tilstandsrapporten må sjåast på som ei løypemelding inn mot det utviklingsarbeidet som kommunen har sett i gang langs La linea. Kvalitetsmeldinga vart godkjent ultimo april 2011, og er såleis framleis fersk m.o.t. alle tiltaka som er føreslegne. Tala er på ein del område springande i løpet av perioden, med merkbare endringar frå år til år. Dette heng truleg saman med det relativt låge talet på elevar vi har. Vi har sidan sist gjort elevundersøkinga obligatorisk for alle elevar i kommunen frå trinn kvart år, for å få eit breiare vurderingsgrunnlag. Pr i dag er elevundersøkinga berre obligatorisk for 7. og 10. årstrinn i alle kommunar, medan det er valfritt å ta med dei andre trinna frå trinn. Når ein jobber med kvalitetsutvikling i skulen, vil det vere viktig å analysere data og resultat på ein grundig og systematisk måte, både kommunen sett under eitt og på kvar einskild skule. I den vidare prosessen med rapporten er følgjande spørsmål viktige å avklare: Kan resultata forklarast med utgangspunkt i dei forutsetningane vi har? Kan resultata forklarast med utgangspunkt i måten vi jobbar på? Kan resultata forklarast med utgangspunkt i det vi ikkje gjer? Betre resultat i Radøyskulen i framtida handlar om: Systematisk, metodisk, grundig og planlagt arbeid over tid. Tiltak basert på forsking, kunnskap og evidens. Systemiske prosessar i lærande organisasjonar. Kommunikasjon og tillit Godt leiarskap I det vidare arbeidet med kvalitetsutvikling i Radøyskulen ser ein for seg fire fokusområde: Skule/heim samarbeid Grunnlegjande ferdigheiter Klassemiljø/læringsmiljø Leiing Elevar og undervisningspersonale Det er eit mål for Radøy å ha ein tilfredsstillande lærartettleik, dvs. at det ikkje vert for mange elevar pr lærar. Med gjennomgåande små skular vil dette vera ein naturleg konsekvens. Samstundes er Radøy ein økonomisk pressa kommune, og vi verken kan eller bør ta mål av oss til å ha ein lærartettleik som er langt større en fylke/landsnivå. Reduksjonen i lærarårsverk dei seinare åra heng delvis saman med reduksjon i elevtalet, men mest av alt på grunn av vedtekne innsparingsmål for Radøy kommune. Frå og med skuleåret 2014/2015 vart den økonomiske ramma til skulen i Radøy redusert tilsvarande 100 rammetimar i budsjettet, noko som tilsvarer ca fire årsverk undervisningspersonale. Vi ser at Radøy no på grunn av nedskjeringane har lågare lærartettleik enn kommunegruppe 10, Hordaland fylke og nasjonalt nivå på ungdomstrinnet og i ordinær undervisning i grunnskulen. Ein annan årsak til dette er ein markant auke i ressursbruk til elevar med særskilde behov. Læringsmiljø

115 Det er ei utfordring når ein skal tolke resultat frå elevundersøkinga at ein ikkje finn normerte skalaer i samfunnsvitskapen. Dette tyder mellom anna at ingen spørsmål er verdifrie, og korleis ein formulerer spørsmåla er med på å forme svara - "som du spør, får du svar". Analyse av kvalitet må byggje på ein analyse av samanheng, og det er naudsynt å finne relevante samanlikningar. Det er og viktig å hugse på 0,3 regelen om statistisk siginfikans. Dette inneber at skilnaden for ein liten kommune som Radøy, med ca 60 elevar pr årstrinn, på dei fleste område må vere rundt 0,3 i den eine eller andre retninga for at det i det heile tatt kan vurderast om ein skil seg frå samanlikningsgruppene, både positivt eller negativt. Med andre ord vil resultat innafor 0,3 i begge retningar bli rekna som "ingen skilnad" statistisk. Resultata i elevundersøkinga vert gitt i talindikatorar frå 1-5. På spørsmåla om mobbing er det om å gjere å ha lågast mogleg talverdi, medan det i alle dei andre er om å gjere å ha høgast mogleg verdi. Med bakgrunn i dette ser ein at det er liten eller ingen skilnad for Radøy i forhold til samanlikningsgruppene, hverken positivt eller negativt. Med andre ord ligg vi om lag på snittet med resten av fylket og landet forøvrig. Andel elevar som har opplevd mobbing 2 3 gonger i månaden eller oftare Kommunen og skulane sitt lovpålagte internkontrollsystem i høve elevane sitt skulemiljø etter kap 9a i Opplæringslova har blitt revidert, oppdatert og vidareutvikla våren Alle skulane har fokus på dette - både med direkte trivselstiltak, og ved å satse meir på meistring for alle i fag. Viser også her til "La linea -tidleg innsats heile vegen". Der ligg det tiltak som særleg rettar seg inn mot arbeidet med tidleg meistring. Elles kan ein vise til forsking som viser at antimobbeprogram ikkje er gode nok i seg sjølv. Ei felles forståing mellom alle vaksne partar i skulen for kva som gir auka trivsel for elevane, vil vere eit vesentleg bidrag til generell auka trivsel for barna. Dette inkluderer dei føresette. Ein "hellig allianse" mellom dei vaksne vil kunne avverge intrigar og uheldig framferd på sosiale medier, og også gjere det lettare å løyse slike saker raskt. Sosiale medier er nye arenaer for mobbeaktivitetar, som har gjeve skulane nye og større utfordringar. For 7. klasse på Radøy i år ser vi at resultatet er 6 % som svarer at dei vert mobba 2 3 gonger i månaden eller oftare, noko som er 1,5 % høgare enn landsgjennomsnittet. Med Radøy sine elevtal tilsvarer 1,5 % ein elev. For steget totalt sett i kommunen er talet 5,9%. Det er berre mindre skilnader mellom skulane i kommunen, og varierer litt frå årssteg til årssteg. For 10. klasse på Radøy i år ser vi at resultatet er presentert med ei stjerne. Dette tyder at resultatet er så lågt at det ligg under Udir si publiseringsgrense, som vert sett for at ein ikkje skal kunne identifisere einskildelevar i slike undersøkingar. For ungdomsskulen totalt er talet i år 3,3 % som svarer at dei blir mobba 2 3 gonger i månaden eller oftare, medan landsgjennomsnittet er 4,2 %. Resultat Det er viktig når ein studerer data for Radøy, å sjå resultata opp mot at det er om lag 60 elevar pr årskull som svarer kvart år. Signifikansen til marginale endringar må vegast opp mot dette. I kommunar på denne størrelsen vil resultat på nasjonale prøvar variere med årskulla, då kvar einskild elev utgjer ein relativt stor prosentdel av sluttresultatet. Kunnskap om dei einskilde årskulla og elevane vil difor vere avgjerande når ein analyserer resultata på nasjonale prøver kvart år. I Radøy

116 skjer den viktigaste analysen på skulenivå, i forhold til korleis kvar einskild elev presterer sett opp mot andre vurderingar av eleven sin kompetanse. Nasjonale prøvar (NP) i lesing, rekning og engelsk 5. steget I arbeidet med nytt leseopplæringsprogram, har vi fått sjå skular som har greidd å snu utviklinga og få til tydelege betringar. Det nye forskingsbaserte leseopplegget - der ein både har fokus på byrjaropplæringa og vidare foredling av lesedugleik gjennom heile skuleløpet, vil forhåpentlegvis bety ei positiv endring for elevane i Radøy. I rekning har ein hatt ei fin utvikling dei seinare åra. Særleg gledeleg at vi dei siste åra har færre elevar på nivå 1 enn tidlegare, og fleire på nivå 3. Regionalt er matematikk eit satsingsområde i tida framover, og her lokalt i Nordhordland har ein jobba med å utarbeide eit tilbod om vidareutdanning i matematikk for barnetrinnet i samabeid med NLA på Breistein. I engelsk har ein og hatt ei fin utvikling dei siste åra. Vi har færre elevar på nivå 1, som er lågaste nivå, enn alle referansegruppene, men vi har og færre elevar på nivå 3. Nasjonale prøvar (NP) i lesing, rekning og engelsk på ungdomssteget På ungdomstrinnet ser vi litt varierande resultat dei siste åra. Endringane frå år til år er likevel så marginale at det er vanskeleg å trekke konklusjonar hverken i den eine eller den andre retninga, sjølv om årets resultat er noko betre enn for skuleåret 2014/2015. I matematikk på 8. trinn har ein hatt ei positiv utvikling frå Eit poeng er det at ein har fått litt færre elevar på dei to lågaste nivåa inneverande skuleår. Det er viktig å ha klart før seg at testinga vert utført om hausten i 8. klasse. Arbeidet med å styrkja desse resultata må såleis setjast inn på mellomsteget i barneskulen. Det er ønskjeleg frå staten si side å styrkja lærarane sin matematikk- og realfagkompetanse, og difor har kommunen prioritert å godkjenne søknadar om vidareutdanning i matematikk og naturfag gjennom den statleg finanserte ordninga. Utviklinga i engelsk dei siste åra er blanda, men med ein liten tilbakegang inneverande skuleår. Vi har framleis for mange elevar på nivå 1 og 2. Det er ikkje enkelt å hente dette inn att så seint i skuleløpet. På desse nivåa kan ein finne mange elevar som har gått over tid og ikkje meistra. Motivasjonsslitasje kan utgjere eit personleg læringshinder for eindel av desse elevane. Det største betringspotensialet generelt, ligg i å få fleire elevar over på nivå 4 og 5 i løpet av ungdomsskuletida. God tilrettelegging av læringsopplegget for elevar som slit fagleg, kan vere ein god måte å betre læringsutbytet på. Føresetnadene er likevel alltid at eleven greier å motivere seg for å gjere den innsatsen som trengs. Med det nye systemet for leseforedling vi no bruker, kan det bli enklare å finne ut, og synleggjere, korleis den einskilde eleven kan få til å gjere det betre også i dette i faget. Resultat: karakterar Det ligg i evalueringa sin natur at ein ikkje får ei lik vurdering frå skule til skule eller landsdel til landsdel. Det er også naturleg at ein finn forskjellar m.o.t. standpunktkarakter og eksamenskarakter i same fag. Dette fordi standpunkt er basert på ein breiare og djupare kunnskap om eleven sin

117 kompetanse enn kva ein "uniformert" eksamen kan avsløre. Dersom forskjellane er store og vedvarande, bør ein stille spørsmål ved vurderingspraksisen. Ein vanleg tendens på landsbasis er at snittkarakterane på standpunkt er høgare enn på eksamen. Samanheng standpunkt - eksamen: Vi ser at i matematikk er det relativt stor skilnad mellom standpunktkarakter og eksamen. Slike avvik ser ein også hjå dei vi samaliknar oss med, men skilnaden er større i Radøy. Det må ein ta med seg inn i den vidare kvalitetsutviklinga av vurderingsarbeidet ved ungdomsskulen. Auka fokus på rekning som grunnleggjande ferdigheit er eit av satsingsområda for ungdomskulen frå hausten 2016, som del av den nasjonale ungdomsskulesatsinga - "Ungdomstrinn i utvikling". I norsk er skilnaden mellom standpunkt og eksamen på eit lågare nivå enn i matematikk, men framleis noko stor. Noko som ikkje går fram av ein slik statistikk, er skilnad som kan vere mellom klassar m.o.t. nivå. Standpunkt viser eit gjennomsnitt for alle klassane, medan eksamen viser resultat for den klassen som vart prøvd i dette faget. Slik karakterstatistikk kan brukast av ungdomsskulen til å reflektere rundt nivåvurderinga i vurderingsarbeidet, med tanke på å sjå samsvar mellom standpunkt og eksamen. Grunnskulepoeng Radøy ungdomsskule har laga eit system for vurdering som skal ivareta krava i føresegnene, og syte for ein relevant kvalitet i vurderinga. Dette er viktig for å bidra til at alle som deltar i læringsarbeidet, skal ha mest mogeleg lik forståing av kva kompetansevurdering er - og kva krav føresegnene set til slik vurdering. Vi skal vere obs på at grunnskulepoenga er rekna ut på gjennomsnittet av standpunkt x 10. Dersom det skulle vere relevant å samanlikne desse poenga, burde ein vere trygg på at det er ein lik vurderingskultur på alle skular og kommunar. Det er det ikkje - og då kan ein sjølvsagt stille spørsmål ved nytten av slik direkte samanlikning. Det kan likevel vere av ein viss verdi å sjå seg sjølv opp mot andre relevante kommunar, i forhold til om ein har store avvik den eine eller den andre vegen. Store avvik kan vere eit teikn på at ein må sjå på og evaluere eigen vurderingspraksis. Sett over tid ligg Radøy ganske så stabilt når det gjeld grunnskulepoeng. Utviklinga frå viser ein gradvis auke for Radøy elevane, og samanlikna med andre relevante grupper er vi omleg heilt på snitt med dei. Dette tyder at elevane frå Radøy konkurerrer om plass i vidaregåande skule på tilnærma heilt like vilkår med elevar frå resten av fylket. Gjennomføring: Overgang grunnskule - vidaregåande skule Sett frå eit overordna samfunnsperspektiv, vil kanskje graden av gjennomføring av vidaregåande utdanning, vere den viktigaste kvalitetsindikatoren å måle Radøyskulen opp mot. For å kunne gjere det treng vi andre og meir omfattande verkty enn det vi har i dag. Radøy kommune har i lag med andre kommunar i Hordaland og Fylkesmannen i Hordaland starta eit samarbeid med Hordaland Fylkeskommune for å få kunnskap om og ovversikt over korleis det går med våre elevar på

118 vidaregåande skule. Gjennom dette samarbeidet er målet å utarbeide årlege rapportar for kvar einskild kommune i Hordaland med oversikt over mellom anna fråfall, gjennomføring, fråver og karakterutvikling. Dette vil gje oss viktig informasjon om korleis elevane frå Radøy klarar seg etter grunnskulen, samanlikna med elevar frå andre kommunar. Konklusjon Kvalitetsmeldinga frå 2011 drog opp retninga for det vidare arbeidet med å utvikla skulen i Radøy. Kvalitetsmeldinga har ein tiltaksdel som byggjer på nyare forsking om kva som verkar når det gjeld å betre elevane si læring. Tiltaksdelen har fått namnet "La linea". Det er gjort for å skape eit eintydig omgrep for ei tverretatleg satsing m.o.t. tidleg innsats i følgje med barna frå svangerskap til dei går ut av grunnskulen. La linea har både ei kortisktig og ei langsiktig intensjonskraft som skal verke gjennom eit tverretatleg og systemisk arbeid. Det er viktig å sjå på dei årlege tilstandsrapportane som løypemeldingar langs det langsiktige perspektivet i La linea. Dersom vi lukkast godt med det systemiske arbeidet, skal implementering av tiltaka gradvis gi ei langtidsverkande positiv utvikling for borna i Radøy. Det skjer mykje langs La linea - både når det gjeld implementering av dei tiltaka som var skisserte pr. medio april 2011, og når det gjeld påfyll av nye aktørar og tiltak. Det vert i desse dagar arbeida med å lage ein oppdatert og elektronisk utgåve av La Linea, der Radøy er med som Pilotkommune. Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Formannskapet tek Tilstandsrapport for grunnskulen i Radøy 2016 til orientering Formannskapet i Radøy - 091/2016 FS - handsaming: Kommunalsjef oppvekst, Jo Tømmerbakke gav ei grundig og god orientering om tilstandsrapporten for Radøy-skulen. Kommunalsjefen sa at Tilstandsrapporten må sjåast på som ei løypemelding inn mot det utviklingsarbeidet som kommunen har sett i gang langs La linea, som vart godkjent i april Han viste til at sidan forrige tilstandsrapport er elevundersøkinga i Radøy gjort obligatorisk for alle elevar i kommunen frå trinn kvart år, for å få eit breiare vurderingsgrunnlag. Kommunen og skulane sitt lovpålagte internkontrollsystem i høve elevane sitt skulemiljø etter kap 9a i Opplæringslova er blitt revidert, oppdatert og vidareutvikla våren Alle skulane har fokus på læringsmiljøet - både med direkte trivselstiltak, og ved å satsa meir på meistring for alle i fag. Elevane sitt psykososiale miljø skal vera tema på begge klasseforeldremøta gjennom året. Eleven sitt psykososiale skulemiljø er eit fast punkt på elev og foreldresamtale haust og vår. Kommunalsjefen sa at det er eit mål for Radøy å ha ein tilfredsstillande lærartettleik, dvs. at det ikkje vert for mange elevar pr lærar.

119 Kvalitetsmeldinga frå 2011 drog opp retninga for det vidare arbeidet med å utvikla skulen i Radøy (La Linea). Det skjer mykje langs La linea - både når det gjeld implementering av dei tiltaka som var skisserte pr. medio april 2011, og når det gjeld påfyll av nye aktørar og tiltak. Kommunalsjefen opplyste at det i desse dagar vert arbeidd med å laga ei oppdatert og elektronisk utgåve av La Linea, der Radøy er med som Pilotkommune. Han informerte vidare om at Radøy kommune i lag med Fylkesmannen i Hordaland har starta eit samarbeid med Hordaland Fylkeskommune for å få kunnskap om og oversikt over korleis det går med våre elevar på vidaregåande skule. Gjennom dette samarbeidet er målet å utarbeida årlege rapportar for kvar einskild kommune i Hordaland med oversikt over mellom anna fråfall, gjennomføring, fråver og karakterutvikling. Dette vil gje oss viktig informasjon om korleis elevane frå Radøy klarar seg etter grunnskulen, samanlikna med elevar frå andre kommunar. Formannskapet vedtok samrøystes rådmannen sitt framlegg til vedtak. FS - vedtak: Formannskapet tek Tilstandsrapport for grunnskulen i Radøy 2016 til orientering Vedlegg: Tilstandsrapport for grunnskulen i Radøy 2016

120 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport for grunnskulen i Radøy 2016 Den årlege tilstandsrapporten inngår som ein del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeigaren og har kvalitetsutvikling som siktemål. Kryss av for kven som har vore involverte i prosessen med å utarbeide tilstandsrapporten. Medverknad i utarbeidinga av rapporten Ja Nei Organisasjonane - Utdanningsforbundet x Skulane x Lovkravet Det er fastsett i opplæringslova og privatskolelova at skoleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i opplæringa. I St.meld. nr. 31 ( ) går det fram at det er viktig at styringsorgana i kommunar og fylkeskommunar har eit bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringa. Dette er nødvendig for å følgje opp utviklinga av sektoren på ein god måte. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigaren, dvs. av kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane, jf. opplæringslova andre ledd. Det er fastsett i privatskolelova 5-2 andre ledd bokstav k at styret skal drøfte den årlege rapporten om tilstanden i desse skolene. Desse har ansvar for å utarbeide den årlege tilstandsrapporten: Kommunar Fylkeskommunar Private grunnskolar som er godkjende etter opplæringslova 2-12 Private skolar med rett til statstilskott Innhald i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som eit minimum omtale læringsresultat, fråfall og læringsmiljø, men skoleeigaren kan omtale andre resultat og bruke andre data ut frå lokale behov. Når det blir gjerast vurderingar av tilstanden, er det viktig å synleggjere kva for målsetjingar hos skoleeigaren og skolane som danner grunnlag for vurderinga. Tilstandsrapporten skal innehalde vurderingar knytte til opplæringa av barn, unge og vaksne. Dei data som er tilgjengelege i Skoleporten, innheld ikkje data om vaksne. Skoleeigaren skal derfor bruke andre kjelder for datainnhenting på dette området.

121 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tidleg innsats er vesentleg for å betre elevane sine ferdigheiter og den faglege utviklinga. Kartlegging av elevane sitt ferdigheitsnivå må følgjast opp med tiltak for dei som har behov for ekstra opplæring frå første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. Kvalitetsvurderingssystemet Tilstandsrapporten inngår i kvalitetsvurderingssystemet. Kvalitetsvurdering er å samanstille informasjon og data som grunnlag for å drøfte kvaliteten på opplæringa internt på ein skole eller i ein kommune/fylkeskommune, og for å drøfte kvaliteten i større delar av eller i heile utdanningssektoren. Målet er kvalitetsutvikling og læring. Kvalitetsvurderinga er ein prosess der dialogen om kva som er god kvalitet, står sentralt. Det er naturleg at det blir stilt spørsmål ved samanhengen mellom kvaliteten på opplæringa ved den enkelte skolen og mellom skolane og resultata i dialogen med skoleeigaren. Det generelle systemkravet Skoleeigarane si plikt til å utarbeide årlege rapportar om tilstanden i grunnopplæringa er ein del av oppfølgingsansvaret knytt til det generelle systemkravet (internkontroll), jf. opplæringslova andre ledd og privatskolelova 5-2 tredje ledd. Ver merksam på at kravet til internkontroll omfattar alle plikter som skoleeigaren har etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor meir omfattande enn det tilstandsrapporten sitt minimum skal dekkje. Personvern Tal som blir lasta direkte inn frå Skoleporten, kan for små einingar innehalde indirekte identifiserbare opplysningar. Dette kan være teiepliktige opplysningar etter forvaltningslova 13 og/eller personopplysningar etter personopplysningslova 2 nr. 1. Tilsvarande kan også gjelde for lokale indikatorar. Desse opplysningane må behandlast i tråd med reglane i forvaltningslova og/eller personopplysningslova. Merk: Denne versjonen av tilstandsrapporten er på nynorsk. Uttrekk av innhald frå Skoleporten, som ikkje finst på begge målformer, kan likevel vere på bokmål. Side 2 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Radøy september 2016

122 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Innhald 1. Samandrag Hovudområder og indikatorar Elevar og undervisningspersonale Talet på elevar og lærarårsverk Lærartettleik Læringsmiljø Elevundersøkinga Andel elevar som har opplevd mobbing 2-3 gonger i måneden eller oftare (prosent) Resultat Nasjonale prøver 5. steget Nasjonale prøver ungdomssteg Karakterar - matematikk, norsk og engelsk Grunnskolepoeng Gjennomføring Overgang frå grunnskole til VGO System for oppfølging (internkontroll) Konklusjon For å oppdatere innholdsfortegnelsen, markerer du denne setningen - så klikker du F9. Side 3 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Radøy september 2016

123 Kan inneholde data under publiseringsgrense. 1. Samandrag Handteringa av resultata vil i hovudsak blir styrt frå kommunen si side gjennom tiltaksdelen i Kvalitetsmelding 2011 (La linea - tidleg innsats heile vegen). Tiltaksdelen utfordrar til eit breitt tverretatleg samarbeid, og til eit grundig implementeringsarbeid i kvar eining. Tilstandsrapporten må sjåast på som ei løypemelding inn mot det utviklingsarbeidet som kommunen har sett i gang langs La linea. Kvalitetsmeldinga vart godkjent ultimo april 2011, og er såleis framleis fersk m.o.t. alle tiltaka som er føreslegne. Tala er på ein del område springande i løpet av perioden, med merkbare endringar frå år til år. Dette heng truleg saman med det relativt låge talet på elevar vi har. Vi har sidan sist gjort elevundersøkinga obligatorisk for alle elevar i kommunen frå trinn kvart år, for å få eit breiare vurderingsgrunnlag. Pr i dag er elevundersøkinga berre obligatorisk for 7. og 10. årstrinn i alle kommunar, medan det er valfritt å ta med dei andre trinna frå trinn. Når ein jobber med kvalitetsutvikling i skulen, vil det vere viktig å analysere data og resultat på ein grundig og systematisk måte, både kommunen sett under eitt og på kvar einskild skule. I den vidare prosessen med rapporten er følgjande spørsmål viktige å avklare: Kan resultata forklarast med utgangspunkt i dei forutsetningane vi har? Kan resultata forklarast med utgangspunkt i måten vi jobbar på? Kan resultata forklarast med utgangspunkt i det vi ikkje gjer? Betre resultat i Radøyskulen i framtida handlar om: Systematisk, metodisk, grundig og planlagt arbeid over tid. Tiltak basert på forsking, kunnskap og evidens. Systemiske prosessar i lærande organisasjonar. Kommunikasjon og tillit Godt leiarskap I det vidare arbeidet med kvalitetsutvikling i Radøyskulen ser ein for seg fire fokusområde: Skule/heim samarbeid Grunnleggjande ferdigheiter Klassemiljø/læringsmiljø Leiing Elevar og undervisningspersonale Det er eit mål for Radøy å ha ein tilfredsstillande lærartettleik, dvs. at det ikkje vert for mange elevar pr lærar. Med gjennomgåande små skular vil dette vera ein naturleg konsekvens. Samstundes er Radøy ein økonomisk pressa kommune, og vi verken kan eller bør ta mål av oss til å ha ein lærartettleik som er langt større en fylke/landsnivå. Reduksjonen i lærarårsverk dei seinare åra heng delvis saman med reduksjon i elevtalet, men mest av alt på grunn av vedtekne innsparingsmål for Radøy kommune. Frå og med skuleåret 2014/2015 vart den økonomiske ramma til skulen i Radøy redusert tilsvarande 100 rammetimar i budsjettet, noko som tilsvarer ca fire årsverk undervisningspersonale. Vi ser at Radøy no på grunn av nedskjeringane har lågare lærartettleik enn kommunegruppe 10, Hordaland fylke og nasjonalt nivå på ungdomstrinnet og i ordinær undervisning i grunnskulen. Ein annan årsak til dette er ein markant auke i ressursbruk til elevar med særskilde behov Side 4 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Radøy september 2016

124 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Læringsmiljø Det er ei utfordring når ein skal tolke resultat frå elevundersøkinga at ein ikkje finn normerte skalaer i samfunnsvitskapen. Dette tyder mellom anna at ingen spørsmål er verdifrie, og korleis ein formulerer spørsmåla er med på å forme svara - "som du spør, får du svar". Analyse av kvalitet må byggje på ein analyse av samanheng, og det er naudsynt å finne relevante samanlikningar. Det er og viktig å hugse på 0,3 regelen om statistisk siginfikans. Dette inneber at skilnaden for ein liten kommune som Radøy, med ca 60 elevar pr årstrinn, på dei fleste område må vere rundt 0,3 i den eine eller andre retninga for at det i det heile tatt kan vurderast om ein skil seg frå samanlikningsgruppene, både positivt eller negativt. Med andre ord vil resultat innafor 0,3 i begge retningar bli rekna som "ingen skilnad" statistisk. Resultata i elevundersøkinga vert gitt i talindikatorar frå 1-5. På spørsmåla om mobbing er det om å gjere å ha lågast mogleg talverdi, medan det i alle dei andre er om å gjere å ha høgast mogleg verdi. Med bakgrunn i dette ser ein at det er liten eller ingen skilnad for Radøy i forhold til samanlikningsgruppene, hverken positivt eller negativt. Med andre ord ligg vi om lag på snittet med resten av fylket og landet forøvrig. Andel elevar som har opplevd mobbing 2 3 gonger i månaden eller oftare Kommunen og skulane sitt lovpålagte internkontrollsystem i høve elevane sitt skulemiljø etter kap 9a i Opplæringslova har blitt revidert, oppdatert og vidareutvikla våren Alle skulane har fokus på dette - både med direkte trivselstiltak, og ved å satse meir på meistring for alle i fag. Viser også her til "La linea -tidleg innsats heile vegen". Der ligg det tiltak som særleg rettar seg inn mot arbeidet med tidleg meistring. Elles kan ein vise til forsking som viser at antimobbeprogram ikkje er gode nok i seg sjølv. Ei felles forståing mellom alle vaksne partar i skulen for kva som gir auka trivsel for elevane, vil vere eit vesentleg bidrag til generell auka trivsel for barna. Dette inkluderer dei føresette. Ein "hellig allianse" mellom dei vaksne vil kunne avverge intrigar og uheldig framferd på sosiale medier, og også gjere det lettare å løyse slike saker raskt. Sosiale medier er nye arenaer for mobbeaktivitetar, som har gjeve skulane nye og større utfordringar. For 7. klasse på Radøy i år ser vi at resultatet er 6 % som svarer at dei vert mobba 2 3 gonger i månaden eller oftare, noko som er 1,5 % høgare enn landsgjennomsnittet. Med Radøy sine elevtal tilsvarer 1,5 % ein elev. For steget totalt sett i kommunen er talet 5,9%. Det er berre mindre skilnader mellom skulane i kommunen, og varierer litt frå årssteg til årssteg. For 10. klasse på Radøy i år ser vi at resultatet er presentert med ei stjerne. Dette tyder at resultatet er så lågt at det ligg under Udir si publiseringsgrense, som vert sett for at ein ikkje skal kunne identifisere einskildelevar i slike undersøkingar. For ungdomsskulen totalt er talet i år 3,3 % som svarer at dei blir mobba 2 3 gonger i månaden eller oftare, medan landsgjennomsnittet er 4,2 %. Resultat Det er viktig når ein studerer data for Radøy, å sjå resultata opp mot at det er om lag 60 elevar pr årskull som svarer kvart år. Signifikansen til marginale endringar må vegast opp mot dette. I kommunar på denne størrelsen vil resultat på nasjonale prøvar variere med årskulla, då kvar einskild elev utgjer ein relativt stor prosentdel av sluttresultatet. Kunnskap om dei einskilde årskulla og elevane vil difor vere avgjerande når ein analyserer resultata på nasjonale prøver kvart år. I Radøy skjer den viktigaste analysen på skulenivå, i forhold til korleis kvar einskild elev presterer sett opp mot andre vurderingar av eleven sin kompetanse. Side 5 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Radøy september 2016

125 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Nasjonale prøvar(np) i lesing, rekning og engelsk 5. steget I arbeidet med nytt leseopplæringsprogram, har vi fått sjå skular som har greidd å snu utviklinga og få til tydelege betringar. Det nye forskingsbaserte leseopplegget - der ein både har fokus på byrjaropplæringa og vidare foredling av lesedugleik gjennom heile skuleløpet, vil forhåpentlegvis bety ei positiv endring for elevane i Radøy. I rekning har ein hatt ei fin utvikling dei seinare åra. Særleg gledeleg at vi dei siste åra har færre elevar på nivå 1 enn tidlegare, og fleire på nivå 3. Regionalt er matematikk eit satsingsområde i tida framover, og her lokalt i Nordhordland har ein jobba med å utarbeide eit tilbod om vidareutdanning i matematikk for barnetrinnet i samabeid med NLA på Breistein. I engelsk har ein og hatt ei fin utvikling dei siste åra. Vi har færre elevar på nivå 1, som er lågaste nivå, enn alle referansegruppene, men vi har og færre elevar på nivå 3. Nasjonale prøvar(np) i lesing, rekning og engelsk på ungdomssteget På ungdomstrinnet ser vi litt varierande resultat dei siste åra. Endringane frå år til år er likevel så marginale at det er vanskeleg å trekke konklusjonar hverken i den eine eller den andre retninga, sjølv om årets resultat er noko betre enn for skuleåret 2014/2015. I matematikk på 8. trinn har ein hatt ei positiv utvikling frå Eit poeng er det at ein har fått litt færre elevar på dei to lågaste nivåa inneverande skuleår. Det er viktig å ha klart før seg at testinga vert utført om hausten i 8. klasse. Arbeidet med å styrkja desse resultata må såleis setjast inn på mellomsteget i barneskulen. Det er ønskjeleg frå staten si side å styrkja lærarane sin matematikk- og realfagkompetanse, og difor har kommunen prioritert å godkjenne søknadar om vidareutdanning i matematikk og naturfag gjennom den statleg finanserte ordninga. Utviklinga i engelsk dei siste åra er blanda, men med ein liten tilbakegang inneverande skuleår. Vi har framleis for mange elevar på nivå 1 og 2. Det er ikkje enkelt å hente dette inn att så seint i skuleløpet. På desse nivåa kan ein finne mange elevar som har gått over tid og ikkje meistra. Motivasjonsslitasje kan utgjere eit personleg læringshinder for eindel av desse elevane. Det største betringspotensialet generelt, ligg i å få fleire elevar over på nivå 4 og 5 i løpet av ungdomsskuletida. God tilrettelegging av læringsopplegget for elevar som slit fagleg, kan vere ein god måte å betre læringsutbytet på. Føresetnadene er likevel alltid at eleven greier å motivere seg for å gjere den innsatsen som trengs. Med det nye systemet for leseforedling vi no bruker, kan det bli enklare å finne ut, og synleggjere, korleis den einskilde eleven kan få til å gjere det betre også i dette i faget. Resultat: karakterar Det ligg i evalueringa sin natur at ein ikkje får ei lik vurdering frå skule til skule eller landsdel til landsdel. Det er også naturleg at ein finn forskjellar m.o.t. standpunktkarakter og eksamenskarakter i same fag. Dette fordi standpunkt er basert på ein breiare og djupare kunnskap om eleven sin kompetanse enn kva ein "uniformert" eksamen kan avsløre. Dersom forskjellane er store og vedvarande, bør ein stille spørsmål ved vurderingspraksisen. Ein vanleg tendens på landsbasis er at snittkarakterane på standpunkt er høgare enn på eksamen. Samanheng standpunkt - eksamen: Vi ser at i matematikk er det relativt stor skilnad mellom standpunktkarakter og eksamen. Slike avvik ser ein også hjå dei vi samaliknar oss med, men skilnaden er større i Radøy. Det må ein ta med seg inn i den vidare kvalitetsutviklinga av vurderingsarbeidet ved ungdomsskulen. Side 6 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Radøy september 2016

126 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Auka fokus på rekning som grunnleggjande ferdigheit er eit av satsingsområda for ungdomskulen frå hausten 2016, som del av den nasjonale ungdomsskulesatsinga - "Ungdomstrinn i utvikling". I norsk er skilnaden mellom standpunkt og eksamen på eit lågare nivå enn i matematikk, men framleis noko stor. Noko som ikkje går fram av ein slik statistikk, er skilnad som kan vere mellom klassar m.o.t. nivå. Standpunkt viser eit gjennomsnitt for alle klassane, medan eksamen viser resultat for den klassen som vart prøvd i dette faget. Slik karakterstatistikk kan brukast av ungdomsskulen til å reflektere rundt nivåvurderinga i vurderingsarbeidet, med tanke på å sjå samsvar mellom standpunkt og eksamen. Grunnskulepoeng Radøy ungdomsskule har laga eit system for vurdering som skal ivareta krava i føresegnene, og syte for ein relevant kvalitet i vurderinga. Dette er viktig for å bidra til at alle som deltar i læringsarbeidet, skal ha mest mogeleg lik forståing av kva kompetansevurdering er - og kva krav føresegnene set til slik vurdering. Vi skal vere obs. på at grunnskulepoenga er rekna ut på gjennomsnittet av standpunkt x 10. Dersom det skulle vere relevant å samanlikne desse poenga, burde ein vere trygg på at det er ein lik vurderingskultur på alle skular og kommunar. Det er det ikkje - og då kan ein sjølvsagt stille spørsmål ved nytten av slik direkte samanlikning. Det kan likevel vere av ein viss verdi å sjå seg sjølv opp mot andre relevante kommunar, i forhold til om ein har store avvik den eine eller den andre vegen. Store avvik kan vere eit teikn på at ein må sjå på og evaluere eigen vurderingspraksis. Sett over tid ligg Radøy ganske så stabilt når det gjeld grunnskulepoeng. Utviklinga frå viser ein gradvis auke for Radøy elevane, og samanlikna med andre relevante grupper er vi omleg heilt på snitt med dei. Dette tyder at elevane frå Radøy konkurerrer om plass i vidaregåande skule på tilnærma heilt like vilkår med elevar frå resten av fylket. Gjennomføring: Overgang grunnskule - vidaregåande skule Sett frå eit overordna samfunnsperspektiv, vil kanskje graden av gjennomføring av vidaregåande utdanning, vere den viktigaste kvalitetsindikatoren å måle Radøyskulen opp mot. For å kunne gjere det treng vi andre og meir omfattande verkty enn det vi har i dag. Radøy kommune har i lag med andre kommunar i Hordaland og Fylkesmannen i Hordaland starta eit samarbeid med Hordaland Fylkeskommune for å få kunnskap om og ovversikt over korleis det går med våre elevar på vidaregåande skule. Gjennom dette samarbeidet er målet å utarbeide årlege rapportar for kvar einskild kommune i Hordaland med oversikt over mellom anna fråfall, gjennomføring, fråver og karakterutvikling. Dette vil gje oss viktig informasjon om korleis elevane frå Radøy klarar seg etter grunnskulen, samanlikna med elevar frå andre kommunar. Side 7 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Radøy september 2016

127 Kan inneholde data under publiseringsgrense. 2. Hovudområder og indikatorar 2.1. Elevar og undervisningspersonale Talet på elevar og lærarårsverk Talet på elevar Indikatoren opplyser om talet på elevar som er registrerte ved grunnskolar per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfattar barn og unge som etter opplæringslova 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringa ved ein grunnskole. Tala omfattar ikkje vaksne elevar som får grunnskoleopplæring. Årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser summen av årsverk for undervisningspersonalet. Summen inkluderer berekna årsverk til undervisning og berekna årsverk til anna enn undervisning. Årsverka er berekna ved å dividere årstimar på årsramma. Det er brukt 741 timar på barnesteget og 656 timar på ungdomssteget. I denne indikatoren høyrer følgjande delskår med: Årsverk til undervisning. Del av årstimar gitt av personale med godkjend utdanning Indikatoren viser kor stor del av årstimane som er gjennomførte av undervisningspersonale med godkjend utdanning i dei fag og trinn dei underviser i. Lokale mål Undervisningspersonalet i Radøy skal ha godkjent utdanning for det nivået og dei faga det vert undervist i. Radøy kommune skoleeier Fordelt på periode Indikator og nøkkeltall Talet på elevar Årsverk for undervisningspersonale 63,7 59,9 61,8 57,5 56,2 Andel årstimer til undervisning gitt av 97,9 98,9 99,4 99,5 96,8 undervisningspersonale med godkjent utdanning Radøy kommune skoleeier, Grunnskole, Antall elever og lærerårsverk, Offentlig, Alle trinn, Begge kjønn Side 8 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Radøy september 2016

128 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Skoleeiers egenvurdering Reduksjonen heng delvis saman med reduksjon i elevtalet, men mest av alt på grunn av vedtekne innsparingsmål for Radøy kommune. Frå og med skuleåret 2014/2015 vart den økonomiske ramma til skulen i Radøy redusert tilsvarande 100 rammetimar i budsjettet, noko som tilsvarer ca fire årsverk undervisningspersonale Lærartettleik Lærartettleik steget og steget Indikatoren viser gjennomsnittleg lærartettleik på steget ned på skolenivå. Lærartettleik er rekna ut med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimar og lærartimar, og gir informasjon om storleiken på undervisningsgruppa. Indikatoren inkluderer timar til spesialundervisning og til andre lærartimar som blir tildelte på grunnlag av individuelle elevrettar. Lærartettleik i ordinær undervising Lærartettleik i ordinær undervisning er ein indikasjon på tal på elevar per lærar i ordinær undervisning, der ressursar til spesialundervisning og undervisning i særskild språkopplæring ikkje vert medrekna. I andre samanhengar vert dette målet kalla gruppestorleik 2. Mål på lærartettleik er hefta med usikkerheit. Dette kjem av at nokre kommunar fører lærarressursar på kommunen sentralt, mens andre kommunar fører dei på skolen i GSI. Dette kan til dømes vere timar til spesialundervisning eller til særskild norskopplæring. Lokale mål Det er eit mål for Radøy å ha ein tilfredsstillande lærartettleik, dvs. at det ikkje vert for mange elevar pr lærar. Med gjennomgåande små skular vil dette vera ein naturleg konsekvens. Samstundes er Radøy ein økonomisk pressa kommune, og vi verken kan eller bør ta mål av oss til å ha ein lærartettleik som er langt større en fylke/landsnivå. Side 9 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Radøy september 2016

129 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Radøy kommune skoleeier Samanlikna geografisk Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Skoleeiers egenvurdering I desse tabellane tyder høge verdiar låg lærartettleik (mange elevar pr lærar). Utviklinga på barnetrinnet er ganske stabil i forhold til tidlegare år. På ungdomstrinnet ser ein tydeleg endring mot lågare lærartettleik i høve til tidlegare år. Vi ser at Radøy no på grunn av nedskjeringar på ca 100 rammetimar frå og med skuleåret 2014/2015 har lågare lærartettleik enn kommunegruppe 10, Hordaland fylke og nasjonalt nivå på ungdomstrinnet og i ordinær undervisning i grunnskulen. Ein annan årsak til dette er ein markant auke i ressursbruk til elevar med særskilde behov Side 10 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Radøy september 2016

130 Kan inneholde data under publiseringsgrense Læringsmiljø Elevundersøkinga Alle elevar og lærlingar skal inkluderes og oppleve meistring. Det er obligatorisk for skoleeigarar og skoleleiarar å gjennomføre Elevundersøkinga for elevar på 7. og 10. steget og for Vg1. Ein del av spørsmåla i Elevundersøkinga er sett saman til indeksar som blir viste i Skoleporten. Resultata for alle spørsmåla i Elevundersøkinga blir viste i ein eigen rapportportal. I tilstandsrapporten er desse læringsmiljøindeksane obligatoriske: Støtte frå lærarane: Indeksen viser korleis elevane opplever emosjonell og fagleg støtte frå lærarane. Vurdering for læring: Indeksen kartlegg elevane si oppleving av dei fire prinsippa i vurdering for læring. Læringskultur: Indeksen viser om elevane opplever at skolearbeidet er viktig for klassen, og om det er rom for å gjere feil i læringsarbeidet. Meistring: Indeksen viser elevane si oppleving av meistring i samband med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Elevdemokrati og medverknad: Indeksen viser elevane si oppleving av om det er mogleg å medverke i arbeidet med faga, og om dei får vere med og avgjere klassereglar og delta i elevrådsarbeid. Mobbing på skolen: Gjennomsnittsverdien for indikatoren Mobbing på skolen er berekna ut frå kor mange som opplever at dei blir mobba, og kor ofte dei blir mobba. Verdien viser ikkje talet på elevar som i snitt blir mobba. Ein og same verdi kan anten indikere at mange kryssar av at dei blir mobba sjeldan, eller at færre kryssar av at dei blir mobba hyppig. I Skoleporten tyder eit gjennomsnitt ned mot verdien 1 på lite mobbing i skolen. Andel elevar som har opplevd mobbing: 2-3 gonger i måneden eller oftare (prosent). Se eiget diagram. Skala: 1-5. Høg verdi vil seie positivt resultat. Unntaka er mobbing på skolen der låg verdi er positivt og del av elevar som er i prosent. Lokale mål Skulen skal ta vare på elevane i eit trygt, utviklande og inkluderande miljø, der tydeleg klasseleiing er viktig. Side 11 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Radøy september 2016

131 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Radøy kommune skoleeier Samanlikna geografisk Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Side 12 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Radøy september 2016

132 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Radøy kommune skoleeier Samanlikna geografisk Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Skoleeiers egenvurdering Alle elevar og lærlingar skal inkluderast og oppleve meistring. Skoleeigarar og skoleleiarar er pålagde å gjennomføre Elevundersøkinga for elevar på 7. og 10. steget og Vg1. I Radøy gjennomfører vi elevundersøkinga i alle klassar frå 5. til 10. trinn for å få eit best mogleg svargrunnlag. Det er ei utfordring når ein skal tolke resultat frå elevundersøkinga at det ikkje finnest normerte skalaer i samfunnsvitskapen. Dette tyder mellom anna at ingen spørsmål er verdifrie, og korleis ein formulerer Side 13 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Radøy september 2016

133 Kan inneholde data under publiseringsgrense. spørsmåla er med på å forme svara - "som du spør, får du svar". Analyse av kvalitet må byggje på ein analyse av samanheng, og det er naudsynt å finne relevante samanlikningar. Det er og viktig å hugse på 0,3 regelen om statistisk siginfikans. Dette inneber at skilnaden for ein liten kommune som Radøy, med ca 65 elevar pr årstrinn, på dei fleste område må vere rundt 0,3 i den eine eller andre retninga for at det i det heile tatt kan vurderast om ein skil seg frå samanlikningsgruppene, både positivt eller negativt. Med andre ord vil resultat innafor 0,3 i begge retningar bli rekna som "ingen skilnad" statistisk. Resultata i elevundersøkinga vert gitt i talindikatorar frå 1-5. På spørsmåla om mobbing er det om å gjere å ha lågast mogleg talverdi, medan det i alle dei andre er om å gjere å ha høgast mogleg verdi. Med bakgrunn i dette ser ein at det er liten eller ingen skilnad for Radøy i forhold til samanlikningsgruppene, hverken positivt eller negativt. Med andre ord ligg vi om lag på snittet med resten av fylket og landet forøvrig Andel elevar som har opplevd mobbing 2-3 gonger i måneden eller oftare (prosent) Prosentdelen Mobbing på skolen viser den prosentdelen elevar som opplever å bli mobba 2 eller 3 gonger i månaden eller oftare. Prosentdelen elevar som opplever mobbing på skolen, er summen av den prosentdelen elevar som har kryssa av på svaralternativa «2 eller 3 gonger i månaden», «Omtrent 1 gong i veka» og «Fleire gonger i veka». Prosentdelen Mobba på skolen seier med andre ord ingen ting om kor ofte elevane opplever å bli mobba. Lokale mål Radøy kommune har som mål at skulen skal vere fri for mobbing. Det er utarbeidd planar og prosedyrar for dette på kvar av skulane. Vi gjennomfører to lokale mobbeundersøkingar årleg for 5-7 trinn, i tillegg til den årlege elevundersøkinga frå Udir som vi har utvida til å gjelda 5-7 trinn (obligatorisk for 7.trinn). Radøy kommune skoleeier Samanlikna geografisk Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Side 14 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Radøy september 2016

134 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Radøy kommune skoleeier Samanlikna geografisk Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Skoleeiers egenvurdering Kommunen og skulane sitt lovpålagte internkontrollsystem i høve elevane sitt skulemiljø etter kap 9a i Opplæringslova har blitt revidert, oppdatert og vidareutvikla våren Prosedyrar som gjeld oppmoding om tiltak etter 9a-3 tredje ledd vert gjennomgått på personalmøte og på alle klasseforeldremøte ved skulestart. Elevane sitt psykososiale miljø skal vera tema på begge klasseforeldremøta gjennom året. Eleven sitt psykososiale skulemiljø er eit fast punkt på elev og foreldresamtale haust og vår. Alle skulane har fokus på dette - både med direkte trivselstiltak, og ved å satse meir på meistring for alle i fag. Viser også her til "La linea -tidleg innsats heile vegen". Der ligg det tiltak som særleg rettar seg inn mot arbeidet med tidleg meistring. Elles kan ein vise til forsking som viser at antimobbeprogram ikkje er gode nok i seg sjølv. Ei felles forståing mellom alle vaksne partar i skulen for kva som gir auka trivsel for elevane, vil vere eit vesentleg bidrag til generell auka trivsel for barna. Ein "hellig allianse" mellom dei vaksne vil kunne avverge intrigar og uheldig framferd på sosiale medier, og også gjere det lettare å løyse slike saker raskt. Sosiale medier er nye arenaer for mobbeaktivitetar, som har gjeve skulane nye og store utfordringar. For 7. klasse på Radøy i år ser vi at resultatet er 6 % som svarer at dei vert mobba 2 3 gonger i månaden eller oftare, noko som er 1,5 % høgare enn landsgjennomsnittet, og med våre elevtal vert 1, 5 % 1 elev. For steget totalt sett i kommunen er talet 5,9%. Det er berre mindre skilnader mellom skulane i kommunen, og varierer litt frå årssteg til årssteg. For 10. klasse på Radøy i år ser vi at resultatet er presentert med ei stjerne. Dette tyder at resultatet er så lågt at det ligg under Udir si publiseringsgrense, som vert sett for at ein ikkje skal kunne identifisere einskildelevar i slike undersøkingar. For ungdomsskulen totalt er talet i år 3,3 % som svarer at dei blir mobba 2 3 gonger i månaden eller oftare, medan landsgjennomsnittet er 4,2 %. Side 15 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Radøy september 2016

135 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Arbeid med læringsmiljø på skulane i Radøy Radøy ungdomsskule Radøy ungdomsskule innførte mobilfri skule hausten Samstundes auka ein aktivitetane for elevane i friminutta (spelerom, stillerom lekserom). Dette førte og til auka inspeksjonsområde og auka inspeksjon for personalet på skulen. Delar av stillinga til ein barne- og ungdomssarbeidar vart lagt som aktivitetsleiar. Sosiallærar som ein eigen funksjon (tidlegare lagt til inspektør) var og noko som meir vart satt i eit system (ligg i frå hausten 2016 til stillinga som rådgjevar/sosiallærar). Kontaktlærarane vart pålagt å gjennomføre klassemøter kvar månad og elevråd set opp månadens motto/ord som utgangspunkt for desse møta. Elevane har kapittel 9A som eigen sak på kvart elevrådsmøte (minimum ein gang i mnd). Skulen (sosiallærar) har tett samarbeid med ungdomskoordinator, helsesøster og kommunepsykolog for å ivarta eleven best mogeleg, både på skulen og i fritda.skulen har,som dei andre skulane, laga ein handlingsplan for elevane sitt skulemiljø (sytematisk arbeid med elevane sitt skulemiljø). Skulen har samstundes arbeida med visjon og arbeidsmiljø som gjeld både tilsette og elevar for å synleggjera korleis vi ønskjer å ha det på skulen vår. Hordabø skule Ein har har felles sosiale mål for månaden på skulen. Kvar månad startar med morgonsamling i gymsalen med heile skulen, der månadens tema vert presentert. Målet er at ein skal styrka skulefellesskapet og laga ei felles rettesnor for åtferd. Alle klassane skal ha eit Zero-møte kvar månad (Zero vårt antimobbeprogram). Klassane nyttar programma : 1. klasse Zippy, klasse nyttar Steg for steg, og klasse nyttar Det er mitt val. I periodar me ser det naudsynt, har me elevar som trener på sosial dugleik. Me freistar komma i forkant og gje desse elevane sosial ballast, slik at dei kan fungera godt i eit sosialt fellesskap. Me nyttar kommunale skjema for sakshandsaming i mobbesaker. Ved mistanke om mobbing set me inn ei vakt, som føl med dei elevane det gjeld ute. Slik samlar me informasjon om saka og kan førebyggja uønska hendingar. Elevrådet aktiviserer andre elevar i leik i friminutt. Alle klassar nyttar programma Zippys Venner (1.-4.kl) og Lions Quest sitt opplegg «Det er mitt val» for 5-7.klasse. Lærarane må gå på 2-dagars kurs for å verta kvalifiserte til å nytta desse. Manger skule Skulen er med på TL-programmet (Trivselsleiarprogrammet), eit program for auka aktivitet i friminutta og som skal supplera skulen sitt øvrige arbeid mot mobbing og for auka aktivitet, tryggleik og trivsel. Ein har og Fadderopplegg med ulike aktivitetar gjennom året (6.kl er fadrar for 1.kl) 7.kl for 2. kl og vi har Venskapsveke kvar haust i september. Kvar kontaktlærar har i tillegg til kontaktlærartimen ein «undervisningstime» kvar veke til elevsamtalar med einskildelevar eller gruppe elevar. Denne timen er høgt prioritert og svært nyttig. Me har eit velfungerande elevråd som bl.a. lagar reglar for ulike spel i friminutta, fordeling av bruk av fotballbana, arrangerer fotballcup på våren, engasjerer seg i aktivitetar på solidaritetsdagen vår osv. Dei skal ha kapittel 9A som sak på elevrådsmøta (ca 1 g/mnd). Me har ein omfattande inspeksjonsplan, og rutinar for inspeksjon. Ordensreglementet vert gjennomgått på alle trinn ved skulestart. «Handlingsplan mot mobbing» skal me revidera i løpet av skuleåret. Side 16 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Radøy september 2016

136 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Austebygd skule Kvar enkelt elev skal oppleva - å trivast og kjenna seg trygg på skulen - eit skulemiljø fritt for krenkjande ord og handlingar - å kjenna seg inkludert i sin eigen klasse og på skulen SYSTEMATISK OG AKTIVT ARBEID FOR EIT GODT SKULEMILJØ -Trivsel-leiarane tilrettelegg for kjekke friminutt-aktivitetar, elevrådsarbeid... - eit observant personale som ser den enkelte og som bryr seg - aktivt arbeid for gode klassemiljø - kontaktlærarane svært viktige her - stort fokus på relasjonsbygging, på alle plan - aktiv bruk av ordensreglar/klasseromsreglar - fast time kvar veke der klassane nyttar anerkjente program i arbeidet med sosial kompetanse (1.-2.trinn: Zippy`s venner, 3.-4.trinn: Steg for steg, 5.-6.trinn: Det er Mitt Val og 7.trinn: ART) - vaksne alltid tett på (når elevane et, 2-3 vaksne har inspeksjon friminutta, osv.) Sæbø skule Skulen legg vekt på god og tydeleg klasseleiing. Me har tett vaksenoppfølgjing både i undervisning, i kantina medan me et lunsj og i friminutta. I starten av skuleåret har me hatt fokus på haldningsarbeid, for å få mest mogeleg felles forståing og samkøyrde vaksne. Ordensreglane vert gjennomgått, og det vert laga klassereglar på alle årssteg innan august. Timeplan festa arbeid med sosial kompetanse (ART) på alle trinn. Desse er i tråd med skulens plan for sosial kompetanse. Kvart team og har ansvar for å gjennomføra aktivitetar for å fremja det psykososiale miljøet i klassane og på skulen. TL-Trivseles leiar har ansvar for variert leik i friminutta. Skulen og skuleplassen er delt inn i fire soner. Det er sett opp eit forsvarleg vakthald i dei ulike sonene. I tillegg er det sett opp ekstra tilsyn med enkeltelevar etter behov. Det er og nokon som sirkulerer for å få best mogeleg oversikt. Vakthold gjeld og i gym garderobe i samband med kroppsøving Elevundersøkjingar: - Spekter vert gjennomført i haust og vår - lokal undersøking haust og vår. - Nasjonal elevundersøking trinn i haustsemesteret. - Resultatet av undersøkingane vert drøfta i personalet, tiltak sett inn ved behov. - Tilbakemelding til skulemiljøutvalet SMU. Viser elles til internkontrollrutinane innanfor dette området i «Handlingsplan for eit godt skulemiljø Side 17 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Radøy september 2016

137 Kan inneholde data under publiseringsgrense Resultat Alle elevar som går ut av grunnskolen, skal meistre grunnleggjande ferdigheiter. Dette er ferdigheiter som gjer dei i stand til å delta i vidare utdanning og i arbeidslivet Nasjonale prøver 5. steget Om lesing Nasjonale prøver i lesing kartlegg i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med mål for den grunnleggjande ferdigheita lesing, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dei nasjonale prøvene i lesing omfattar tre aspekt. Elevane skal vise at dei kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere form og innhald i teksten Om rekning Nasjonale prøver i rekning skal kartleggje i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med mål for den grunnleggjande ferdigheita rekning, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dette inneber at nasjonale prøver i rekning ikkje er ei prøve i matematikk som fag. Dei nasjonale prøvene i rekning dekkjer tre innhaldsområde: tal måling statistikk Prøvene i rekning tek utgangspunkt i korleis elevane bruker rekning i ulike faglege og daglegdagse samanhengar. Dette inneber at elevane forstår korleis dei: kan løyse ei gitt utfordring kan løyse problemet ved hjelp av rekneoperasjonar kan vurdere om svara er rimelege kan ha effektive strategiar for enkel talrekning Om engelsk Engelsk er ikkje ein del av dei grunnleggjande ferdigheitene som er integrerte i kompetansemål i læreplanane i alle fag i LK06. Prøvene tek utgangspunkt i kompetansemål i eitt fag engelsk. Oppgåvene (på 5. steget) er knytte til desse ferdigheitene: finne informasjon forstå hovudinnhaldet i enkle tekstar forstå vanlege ord og uttrykk knytta til daglegliv og fritid forstå kva ord og uttrykk tyder ut frå samanhengen dei er brukte i bruke vanlege grammatiske strukturar, småord og enkle setningsmønster Side 18 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Radøy september 2016

138 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Diagrammet viser gjennomsnittet av elevane sine skalapoeng og usikkerheita knytt til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovuddelen (60 prosent) av elevane er. Dette er eit mål på spreiinga av resultata til elevane. På 5. og 8. trinn vert elevane plasserte på høvesvis 3 og 5 meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser eit oversyn over prosentvis fordeling av elevar på dei ulike meistringsnivåa. Lokale mål At alle elevar på dette steget skal ha relevant funksjonell lesetame. Elevane skal ha grunnleggjande tame i rekning, og kunne nytta han til å løyse samansette matematiske oppgåver. God funksjonell lesedugleik i engelsk for alle elevane, relatert til krava på klassesteget. Radøy kommune skoleeier Fordelt på periode Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Side 19 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Radøy september 2016

139 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Radøy kommune skoleeier Samanlikna geografisk - Lesing Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Radøy kommune skoleeier Samanlikna geografisk - Regning Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Side 20 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Radøy september 2016

140 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Radøy kommune skoleeier Samanlikna geografisk - Engelsk Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Skoleeiers egenvurdering "La linea - tidleg meistring heile vegen" er bygd på forsking (hovudsakleg Hattie 2009), og St.mld 31( La linea viser ulike knekkpunkt i skuleløpet der der det er typisk at fleire dett av lasset. Overgangen frå 4. til 5. trinn er eit slikt knekkpunkt. Diagrammet viser framgang i lesedugleik, men vi ligg framleis noko under nivået til referansegruppene vi vert samanlikna med. På nivå 1 vil ikkje eleven ha nok lesedugleik til å klare å tileigne seg tekstane i pensum i dei ulike faga. Nivå 2 gir heller ikkje god nok funksjonalitet i lesing til å gi høg måloppnåing i høve krava i Kunnskapsløftet Landsgjennomsnittet er også for dårleg med tanke på norske elevar sin kompetanse når dei går ut avgrunnskulen. I arbeidet med nytt leseopplæringsprogram, har vi fått sjå skular som har greidd å snu utviklinga og få til tydelege betringar. Det nye forskingsbaserte leseopplegget - der ein både har fokus på byrjaropplæringa og vidare foredling av lesedugleik gjennom heile skuleløpet, vil forhåpentlegvis bety ei positiv endring for elevane i Radøy. I rekning har ein hatt ei fin utvikling dei seinare åra. Særleg gledeleg at vi dei siste åra har færre elevar på nivå 1 enn tidlegare, og fleire på nivå 3. Regionalt er matematikk eit satsingsområde i tida framover, og her lokalt i Nordhordland har ein jobba med å utarbeide eit tilbod om vidareutdanning i matematikk for barnetrinnet i samabeid med NLA på Breistein. Side 21 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Radøy september 2016

141 Kan inneholde data under publiseringsgrense. I engelsk har ein og hatt ei fin utvikling dei siste åra. Vi har færre elevar på nivå 1 enn alle referansegruppene, men vi har og færre elevar på nivå Nasjonale prøver ungdomssteg Om lesing Nasjonale prøver i lesing skal kartleggje i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med måla for den grunnleggjande ferdigheita lesing, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dette inneber at nasjonale prøver i lesing ikkje er ei prøve i norskfaget. Dei nasjonale prøvene i lesing omfattar tre aspekt ved lesing. Elevane viser at dei kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere form og innhald i teksten Om rekning Nasjonale prøver i rekning kartlegg i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med mål for den grunnleggjande ferdigheita rekning, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dette inneber at nasjonale prøver i rekning ikkje er ei prøve i matematikk som fag. Dei nasjonale prøvene i rekning dekkjer tre innhaldsområde: tal måling statistikk Prøvene i rekning tek utgangspunkt i korleis elevane bruker rekning i faglege og daglegdagse samanhengar. Dette inneber at dei: forstår og kan reflektere over korleis dei best kan løyse ei gitt utfordring kan løyse problemet ved hjelp av rekneoperasjonar kan vurdere om svara dei får er rimelege kan vise effektive strategiar for enkel talrekning Om engelsk Engelsk er ikkje ein del av dei grunnleggjande ferdigheitene som er integrerte i kompetansemål i læreplanane i alle fag i LK06. Prøvene tek utgangspunkt i kompetansemål i eitt fag engelsk. Oppgåvene for ungdomssteget er knytte til desse ferdigheitene: finne informasjon forstå og reflektere over innhaldet i tekstar av ulik lengd og forskjellige sjangrar rå over eit ordforråd som dekkjer daglegdagse situasjonar forstå kva ord og uttrykk tyder ut frå samanhengen dei er brukte i forstå bruken av grunnleggjande reglar og mønster for grammatikk og setningstypar Side 22 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Radøy september 2016

142 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Diagrammet viser gjennomsnittet av elevane sine skalapoeng og usikkerheita knytt til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovuddelen (60 prosent) av elevane er. Dette er eit mål på spreiinga av resultata til elevane. På 5. og 8. trinn vert elevane plasserte på høvesvis 3 og 5 meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser eit oversyn over prosentvis fordeling av elevar på dei ulike meistringsnivåa. Lokale mål Elevane skal ha god automatisert leseteknikk, og vere i stand til å reflektere over det ein les. Dei skal kunne lese for å lære og lese for underhaldning. Begge delar på eit aldersadevat nivå. Elevane skal ha grunnleggjande tame i rekning, og kunne nytta han til å løyse samansette matematiske oppgåver innafor vanskegradar relatert til det klassesteget ein er på. God funksjonell lesedugleik i engelsk for alle elevane, relatert til krava på klassesteget. Radøy kommune skoleeier Fordelt på periode Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Side 23 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Radøy september 2016

143 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Radøy kommune skoleeier Samanlikna geografisk - Lesing Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Side 24 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Radøy september 2016

144 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Radøy kommune skoleeier Samanlikna geografisk - Regning Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Side 25 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Radøy september 2016

145 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Radøy kommune skoleeier Samanlikna geografisk - Engelsk Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Skoleeiers egenvurdering På ungdomstrinnet ser vi litt varierande resultat dei siste åra. Endringane frå år til år er likevel så marginale at det er vanskeleg å trekke konklusjonar hverken i den eine eller den andre retninga, sjølv om årets resultat er noko betre enn for skuleåret 2014/2015. På ungdomsskulen vert det til vanleg arbeidd med leseforedling ved å auke sjølve leseerfaringa, og å lære elevane god studieteknikk. Nytt program for leseforedling (SOL) vil gi skulen eit verkty til å synleggjere for kvar einskild elev korleis han/ho kan bli ein betre lesar. Nasjonale prøvar (NP) i lesing består av ulike typar tekstar og måtar å framstelle informasjon på. Noko av det vi ser for mykje av når vi rettar NP, er at mange elevar ikkje er gode nok på å hente ut informasjon frå samansette tekstar (t.d. tekst+figur+statistikk,etc..). Denne måten å presentere informasjon på finst over alt. Eit av svara våre i høve NP, er å bruke meir av slik informasjon i arbeid med ulike delar av elevane sitt pensum. Side 26 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Radøy september 2016

146 Kan inneholde data under publiseringsgrense. I matematikk på 8. trinn har ein hatt ei positiv utvikling frå Eit poeng er det at ein har fått litt færre elevar på dei to lågaste nivåa inneverande skuleår. Det er viktig å ha klart før seg at testinga vert utført om hausten i 8. klasse. Arbeidet med å styrkja desse resultata må såleis setjast inn på mellomsteget i barneskulen. Det er ønskjeleg å styrkja lærarane sin matematikk-kompetanse, og difor har kommunen godkjent alle søknadar om vidareutdanning i matematikk gjennom den statleg finanserte ordninga. Utviklinga i engelsk dei siste åra er blanda, men med ein liten tilbakegang inneverande skuleår. Vi har framleis for mange elevar på nivå 1 og 2. Det er ikkje enkelt å hente dette inn att så seint i skuleløpet. På desse nivåa kan ein finne mange elevar som har gått over tid og ikkje meistra. Motivasjonsslitasje kan utgjere eit personleg læringshinder for eindel av desse elevane. Det største betringspotensialet generelt, ligg i å få fleire elevar over på nivå 4 og 5 i løpet av ungdomsskuletida. God tilrettelegging av læringsopplegget for elevar som slit fagleg, kan vere ein god måte å betre læringsutbytet på. Føresetnadene er likevel alltid at eleven greier å motivere seg for å gjere den innsatsen som trengs. Med det nye systemet for leseforedling vi no tek i bru, kan det bli enklare å finne ut, og synleggjere, korleis den einskilde eleven kan få til å gjere det betre også i dette i faget Karakterar - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterar og karakterar frå eksamen i grunnskolen og i vidaregåande opplæring utgjer sluttvurderinga. Denne vurderinga gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderinga skal ta utgangspunkt i måla i læreplanverket. Graderinga beskriv at karakteren: 1 uttrykkjer at eleven har svært låg kompetanse i faget 2 uttrykkjer at eleven har låg kompetanse i faget 3 uttrykkjer at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykkjer at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykkjer at eleven har mykje god kompetanse i faget 6 uttrykkjer at eleven har framifrå kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterane er viste som gjennomsnitt. Lokale mål At kvar elev får best mogeleg fagleg kompetanse ut frå eigne føresetnader, og slik kan vere i stand til å nå gode mål for seg sjølv og samfunnet. Side 27 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Radøy september 2016

147 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Radøy kommune skoleeier Fordelt på periode Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Side 28 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Radøy september 2016

148 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Skoleeiers egenvurdering Det ligg i evalueringa sin natur at ein ikkje får ei lik vurdering frå skule til skule eller landsdel til landsdel. Det er også naturleg at ein finn forskjellar m.o.t. standpunktkarakter og eksamenskarakter i same fag. Dette fordi standpunkt er basert på ein breiare og djupare kunnskap om eleven sin kompetanse enn kva ein "uniformert" eksamen kan avsløre. Dersom forskjellane er store og vedvarande, bør ein stille spørsmål ved vurderingspraksisen. Ein vanleg tendens på landsbasis er at snittkarakterane på standpunkt er høgare enn på eksamen. Samanheng standpunkt - eksamen: Vi ser at i matematikk er det stor skilnad mellom standpunktkarakter og eksamen. Slike avvik ser ein også hjå dei vi samaliknar oss med, men skilnaden er merkbart større i Radøy. Det må ein ta med seg inn i den vidare kvalitetsutviklinga av vurderingsarbeidet ved ungdomsskulen. Auka fokus på rekning som grunnleggjande ferdigheit er eit av satsingsområda for ungdomskulen frå hausten 2016, som del av den nasjonale ungdomsskulesatsinga - "Ungdomstrinn i utvikling". I norsk er skilnaden mellom standpunkt og eksamen på eit lågare nivå enn i matematikk, men framleis noko stor. Noko som ikkje går fram av ein slik statistikk, er skilnad som kan vere mellom klassar m.o.t. nivå. Standpunkt viser eit gjennomsnitt for alle klassane, medan eksamen viser resultat for den klassen som vart prøvd i dette faget. Slik karakterstatistikk kan brukast av ungdomsskulentil å reflektere rundt nivåvurderinga i vurderingsarbeidet, med tanke på å sjå samsvar mellom standpunkt og eksamen Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er eit mål for det samla læringsutbyttet for elevar som får sluttvurdering med karakterar. Karakterane blir brukte som kriterium for opptak til vidaregåande skole. Grunnskolepoeng er rekna ut som summen av dei avsluttande karakterane til elevane, delt på talet på karakterar og gonga med 10. Dersom det manglar karakterar i meir enn halvparten av faga, skal det ikkje reknast ut poeng for eleven Grunnskolepoeng er presentert som karaktergjennomsnitt med ein desimal. Lokale mål Å vurdere elevane sin kompetanse i tråd med føresegnene, og med ein slik kvalitet at vurderinga gir eit mest mogeleg sant bilete av kva dei står for. Vidare er det eit mål at læringsopplegga skal gi kvar elev så optimal kompetanse i fag, at det gir positive utslag i grunnskulepoenga. Det er eit mål at våre elevar skal vere på same nivå når det gjeld grunnskulepoeng som andre samanliknbare grupper. Dette mellom anna på grunn av like konkurransevilkår i samband med opptak til vidaregåande opplæring. Det bør vere eit lokalt mål rekruttere fleire lærarar til sensoroppdrag, både til munnleg og skriftleg eksamen. Skuleringa og oppfølginga av sensorar er kanskje den beste opplæringa ein kan få når det gjeld karaktergjevande vurderingspraksis. Side 29 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Radøy september 2016

149 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Radøy kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Skoleeiers egenvurdering Radøy ungdomsskule har laga eit system for vurdering som skal ivareta krava i føresegnene, og syte for ein relevant kvalitet i vurderinga. Tilsette, elevar og foreldre/føresette får kursing i systemet. Dette er viktig for å bidra til at alle som deltar i læringsarbeidet, skal ha mest mogeleg lik forståing av kva kompetansevurdering er - og kva krav føresegnene set til slik vurdering. Vi skal vere obs. på at grunnskulepoenga er rekna ut på gjennomsnittet av standpunkt x 10. Dersom det skulle vere relevant å samanlikne desse poenga, burde ein vere trygg på at det er ein lik vurderingskultur på alle skular og kommunar. Det er det ikkje - og då kan ein sjølvsagt stille spørsmål ved nytten av slik direkte samanlikning. Det kan likevel vere av ein viss verdi å sjå seg sjølv opp mot andre relevante kommunar, i forhold til om ein har store avvik den eine eller den andre vegen. Store avvik kan vere eit teikn på at ein må sjå på og evaluere eigen vurderingspraksis. Side 30 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Radøy september 2016

150 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Sett over tid ligg Radøy ganske så stabilt når det gjeld grunnskulepoeng. Utviklinga frå viser ein gradvis auke for Radøy elevane, og samanlikna med andre relevante grupper er vi omleg heilt på snitt med dei. Dette tyder at elevane frå Radøy konkurerrer om plass i vidaregåande skule på tilnærma heilt like vilkår med elevar frå resten av fylket Gjennomføring Alle elevar og lærlingar som er i stand til det, skal gjennomføre vidaregåande opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dei vidare studium eller deltaking i arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet tilrår at skoleeigarane tek med denne indikatoren: Overgang frå GS til VGO Overgang frå grunnskole til VGO Prosentdelen av elevkullet som er registrert i vidaregåande opplæring hausten etter uteksaminering frå grunnskolen. Lokale mål Alle elevar frå Radøy skal gjennomføre vidaregåande opplæring Radøy kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Indikator og nøkkeltall Radøy kommune skoleeier - Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole Kommunegruppe 10 - Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole Hordaland fylke - Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole 95,4 98,5 95,3 97,1 100,0 98,2 98,3 98,6 98,2 98,3 97,9 97,8 98,5 98,3 Nasjonalt - Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring 97,7 97,7 97,8 97,9 98,0 samme år som avsluttet grunnskole Radøy kommune skoleeier, Grunnskole, Overgangen fra grunnskole til VGO, Offentlig, Alle trinn, Begge kjønn Skoleeiers egenvurdering Våren 2013 deltok Radøy ungdomsskule i "Ny Giv", eit nasjonalt program som skal styrkja oppslutninga om, og gjennomføringa av, vidaregåande skule. Sett frå eit overordna samfunnsperspektiv, vil kanskje graden av gjennomføring av vidaregåande utdanning, vere den viktigaste kvalitetsindikatoren å måle Radøyskulen opp mot. For å kunne gjere det treng vi andre og meir omfattande verkty enn det vi har i dag. Side 31 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Radøy september 2016

151 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Radøy kommune har i lag med andre kommunar i Hordaland og Fylkesmannen i Hordaland starta eit samarbeid med Hordaland Fylkeskommune for å få kunnskap om og ovversikt over korleis det går med våre elevar på vidaregåande skule. Gjennom dette samarbeidet er målet å utarbeide årlege rapportar for kvar einskild kommune i Hordaland med oversikt over mellom anna fråfall, gjennomføring, fråver og karakterutvikling. Dette vil gje oss viktig informasjon om korleis elevane frå Radøy klarar seg etter grunnskulen, samanlikna med elevar frå andre kommunar. Side 32 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Radøy september 2016

152 Kan inneholde data under publiseringsgrense. 3. System for oppfølging (internkontroll) I Kvalitetsmelding 2011 har Radøy fått eit system for oppfølging etter Opl Det er tilgjengeleg på kommunen si heimeside. Kvalitetssystemet PULS, utvikla av Conexus, er pr i dag det eit av få dataverkty som er utvikla eine og aleine med tanke på å betre kommunar og fylkeskommunar sitt kvalitetsarbeid i skulen. Skuleeigarane i Nordhordland er no i ferd med å vurdere om ein skal ta i bruk dette kvalitetssystemet. Side 33 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Radøy september 2016

153 Kan inneholde data under publiseringsgrense. 4. Konklusjon Kvalitetsmeldinga frå 2011 drog opp retninga for det vidare arbeidet med å utvikla skulen i Radøy. Kvalitetsmeldinga har ein tiltaksdel som byggjer på nyare forsking om kva som verkar når det gjeld å betre elevane si læring. Tiltaksdelen har fått namnet "La linea". Det er gjort for å skape eit eintydig omgrep for ei tverretatleg satsing m.o.t. tidleg innsats i følgje med barna frå svangerskap til dei går ut av grunnskulen. La linea har både ei kortisktig og ei langsiktig intensjonskraft som skal verke gjennom eit tverretatleg og systemisk arbeid. Det er viktig å sjå på dei årlege tilstandsrapportane som løypemeldingar langs det langsiktige perspektivet i La linea. Dersom vi lukkast godt med det systemiske arbeidet, skal implementering av tiltaka gradvis gi ei langtidsverkande positiv utvikling for borna i Radøy. Det skjer mykje langs La linea - både når det gjeld implementering av dei tiltaka som var skisserte pr. medio april 2011, og når det gjeld påfyll av nye aktørar og tiltak. Det vert i desse dagar arbeida med å lage ein oppdatert og elektronisk utgåve av La Linea, der Radøy er med som Pilotkommune Side 34 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Radøy september 2016

154 Radøy kommune Saksframlegg Saknr Utval Type Dato 083/2016 Formannskapet i Radøy PS /2016 Kommunestyret i Radøy PS Sakshandsamar Arkivsaknr.: Dokumentnr.: Jarle Landås 16/ /11355 Medlemskap i Region Bergen Reiseliv Saksopplysingar: Bakgrunn Fram til 2012 var reiselivsnæringa i regionen organisert i Nordhordland Reiselivslag. Reiselivslaget vart stifta i 1987 som ein medlemsorganisasjon for verksemder, kommunar og organisasjonar i kommunane Austrheim, Fedje, Lindås, Masfjorden, Meland og Radøy. Vedtektene til reiselivslaget sa mellom anna at det skulle arbeida for ei sunn utvikling av reiselivet i Nordhordland, til beste for næringa, arbeidsplassane og samfunnet, og vera den lokale reiselivsnæringa sin fellesorganisasjon og talerøyr. Oppgåvene til laget var marknadsføring / profilering, produktkoordinering, vertskapsplikter, informasjons- og opplysningsarbeid, rådgjevingsorgan og drift av den autoriserte turistinformasjonen. Kontingentsatsen til kommunane var 22 kr. pr. innbyggar. Bakgrunnen for at reiselivslaget vart lagt ned i 2012 var at fleire av kommunane meinte at dei betalte ein for stor del av totalfinansieringa samanlikna med den øvrige reiselivsnæringa, at dei fekk for lite igjen for kronene, og at det var vanskeleg for ein person å drifta eit reiselivslag åleine. Fleire av kommunane trekte seg ut og det var då ikkje finansielt grunnlag for å driva laget vidare. Ny reiselivsstruktur I 2012 kom regjeringa sin reiselivsstrategi «Destinasjon Norge». Denne la føringar for ei sterkare samordning og ein betre reiselivsstruktur, sitat: «Hensikten med en justering av reisemålsselskapsstrukturen er å effektivisere reiselivsnæringen og få mer igjen for de offentlige midlene som bevilges til næringen, samt å gjøre kommunene bedre i stand til å møte reiselivsnæringens behov i utviklingen av helhetlige og gode reiselivsdestinasjoner.» Hordaland fylkeskommune fylgde dette opp ved å gjennomføra ein prosess for organisering av destinasjonane i fylket. Rapporten frå dette arbeidet tilrår at fylket vert delt i tre destinasjonar: 1. Voss 2. Hardanger 3. Region Bergen med Bergen, Sunnhordland, Nordhordland og Region Vest. Sunnhordland har valt å stå utanfor ein felles organisasjonsstruktur, men har signalisert at dei ønskjer å delta på fellesprosjekt der det er naturleg. Region Bergen Reiseliv Forretningsplan I den vestlege delen av Hordaland har det vore jobba med temaet «Bergen og kysten». Dette resulterte i ein prosess der ei arbeidsgruppe frå Kysteventyret, Nordhordland og Bergen har utvikla

155 ein forretningsplan for ei felles organisering: Visjon: Vi skal skapa reiselyst! Målet med ein større region er å gjera oss alle moden for vekst. Både nasjonalt, regionalt og internasjonalt å oppnå ein sterkare posisjon i høve til alle regionar å oppnå synergiar mellom våre 3 regionar å styrka lønsemd, auke tal arbeidsplassar og bidra til større volum av tilreisande i kjøpesterke segment. Strategiar: 1. Marknadsføring og branding. Region Bergen skal gjerast synleg 2. Styrka kultur- og opplevingsregionen med fokus på kongressar, møte og arrangement 3. Produktutvikling og innovasjon 4. Velkomst og service styrka vertskapsfunksjonen. Leveransegaranti: Styrka medlemane si konkurransekraft / initiera til ny trafikk / bidra til totalutvikling av reiselivsnæringa Rett informasjon til rett tid, på rett stad Halda eit høgt aktivitetsnivå / vera tidleg ute på nye marknader / vera i forkant av marknadsutviklinga / ha nærleik til marknaden/ søkja stordriftsfordelar Ha eit stort kontaktnett / søkja gode alliansar / gjera bruk av verkemiddelapparatet og verksemder der vi har eigarskap Produsera dei «offisielle publikasjonane» digitalt og på trykk med høg kvalitet, riktig informasjon og best distribusjon Ha medarbeidarar med erfaring og god kompetanse Verksemd: Den nye, felles satsinga vil gjerast med utgangspunkt i den eksisterande strukturen i Bergen Reiselivslag - og tilpassa denne dei nye behova. Kommunane vil ha ein avtalefesta samarbeidsmodell og reiselivsverksemdene vil ha eit direkte medlemsskap. Bergen Reiselivslag er i dag ein medlemsorganisasjon der årsmøtet vel styret. Organisering av Destinasjonsselskapet «Region Bergen Reiseliv»: Bergen Reiselivslag har i dag 24 årsverk. Det er ein fast administrasjon på 11 medarbeidarar, ein prosjektleiar som jobbar med reiselivssaker for heile Hordaland og 12 årsverk som høyrer til Turistinformasjonen. At Region Nordhordland og Region Vest vert med og dannar nye «Region Bergen Reiseliv» betyr at det må tilførast 2 årsverk: Ein «innanriksminister» som skal arbeida med felles prosjekt innan marknadsføring, sal og profilering internt i bergensmarknaden Ein «utanriksminister» som skal jobba med produktutvikling med fokus på nettverksbygging, fellesprosjekt, fasilitering, konseptutvikling, initiativtakar og tilretteleggar i regionane. Det vert oppretta ei nettverksgruppe «Reiseliv» i Kysteventyret og i Region Nordhordland. Regionrådet i Nordhordland gjennom Nordhordland Utviklingsselskap IKS etablerer ein vertskapsfunksjon for dette. Personell frå «Region Bergen Reiseliv» som har oppgåver og roller i Nordhordland bidreg inn i

156 nettverksgruppa med kompetanse og aktivitetar som er skildra i forretningsplanen. Regionen vil ha ein styreplass. Utover dette vil alle medlemmer i Region Nordhordland bli ein del av alle aktivitetane i selskapet og ha tilgang til kompetansen som finst i dei 24 årsverka som allereie er på plass. Venta effekt ved etablering av "Region Bergen Reiseliv". Region Bergen Reiseliv, og reiselivsaktørane i dei omkringliggande kommunane spesielt, vil ha ein berekraftig og profesjonell organisasjon, som i utgangspunktet har opparbeidd ein betydeleg posisjon for marknadsføring og sal, nasjonalt og internasjonalt. For utviklinga av denne næringa i Nordhordland vil dette vera eit stort steg i riktig retning for ei styrking og vidareutvikling av næringa. Den nye organisasjonen vil bidra til marknadsføring og sal internt i Region Bergen. På same tid er det eit stort potensiale for å utvikla "kystreiselivet" gjennom ei systematisk og langsiktig satsing. Dette er det sett av ressursar til i denne forretningsmodellen. Ein sterkare Region Bergen vil også forsterka det gode samarbeidet med andre regionar i Hordaland med eigne reisemålsorganisasjonar, ikkje minst der Hordaland fylkeskommune bidrar med målretta ressursar for å stimulera til samarbeid, t.d. gjennom "prosjektleder Hordaland". Økonomi / Finansiering: Region Bergen Reiseliv vil ha ein omsetnad på om lag 94 mill. NOK. Det er i budsjettet lagt opp til at kommunane melder seg inn frå hausten 2016, men det er ei opning for at kommunane kan velja å melda seg inn frå og med januar Fullfinansiering frå 2017 for kommunane i Nordhordland er kr ,-. I utgangspunktet har dagens Bergen reiselivslag peika på at det i førebuingane vil påløpa nokre kostnadar, t.d. biletetaking, omprofilering, prosjektrettleiing m.v. Her vil ein kunne søkja fylkeskommunen og/eller andre om støtte, men kommunane må vera førebudd på eit spleiselag. Me antar at dette kan takast administrativt i kommunane, evt. at Bergen reiselivslag forskotterer utgiftene og at det vert ei eige budsjettsak til hausten. Budsjettet til Region Bergen Reiseliv (år 2016 må evt. vera ein administrativ dialog mellom Region Reiseliv og kommunane). Region Vest Nordhordland Bergen SUM Inntektsposter Kommunale tilskot HFK, fast tilskot HFK, prosjektleiar Fylkeskommunale prosjekt Medlemmer * 6 800* Private bidrag Annonser og kampanjar Prosjektinntekter Vertskapssenter SUM Fordeling av kostnader pr. kommune Total kostnad

157 Fast del pr. kommune Resten fordelt etter innbyggartal Kommune 1252 Modalen 1253 Osterøy 1256 Meland 1260 Radøy Folketal Fast del Etter folketal Totalt Lindås Austrheim Fedje Masfjorden Totalsum Sum pr. kommune vert då kr i grunnsum pluss kr 14 pr. innbyggar. Rådmannen sitt framlegg til vedtak: 1. Radøy kommune er positivt innstilt til forretningsplanen for å styrka reiselivssatsinga i Nordhordland, og at den skal vera grunnlaget for ein samarbeidsavtale mellom Region Bergen Reiseliv og kommunane i Nordhordland, representert ved Nordhordland Utviklingsselskap IKS. 2. Samarbeidsavtale vert utarbeidd av Region Bergen Reiseliv og Nordhordland Utviklingsselskap IKS med grunnlag i forretningsplanen og vedtaka i kommunestyra. Endeleg samarbeidsavtale skal til godkjenning i kommunestyret før signering. 3. Under føresetnad av at endeleg samarbeidsavtale blir godkjent melder Radøy kommune seg inn i Region Bergen Reiseliv frå , og betalar medlemskontingent i tråd med forslag til forretningsplan og saksgrunnlaget. Midlane blir henta frå disposisjonsfondet. 4. Kommunestyret ser det som viktig med tydeleg nærvær lokalt. Region Bergen Reiseliv må vidareføra og styrka samarbeidet med lokale reiselivsaktørar og Nordhordland Utviklingsselskap IKS. Region Bergen Reiseliv rapporterer årleg til Nordhordland Utviklingsselskap IKS og kommunane. Formannskapet i Radøy - 083/2016 FS - handsaming: Dagleg leiar Rune Heradstveit i regionrådet orienterte om det nye reiselivssamarbeidet og svara på spørsmål.

158 Formannskapet vedtok samrøystes rådmannen sitt framlegg til vedtak. FS - vedtak: 1. Radøy kommune er positivt innstilt til forretningsplanen for å styrka reiselivssatsinga i Nordhordland, og at den skal vera grunnlaget for ein samarbeidsavtale mellom Region Bergen Reiseliv og kommunane i Nordhordland, representert ved Nordhordland Utviklingsselskap IKS. 2. Samarbeidsavtale vert utarbeidd av Region Bergen Reiseliv og Nordhordland Utviklingsselskap IKS med grunnlag i forretningsplanen og vedtaka i kommunestyra. Endeleg samarbeidsavtale skal til godkjenning i kommunestyret før signering. 3. Under føresetnad av at endeleg samarbeidsavtale blir godkjent melder Radøy kommune seg inn i Region Bergen Reiseliv frå , og betalar medlemskontingent i tråd med forslag til forretningsplan og saksgrunnlaget. Midlane blir henta frå disposisjonsfondet. 4. Kommunestyret ser det som viktig med tydeleg nærvær lokalt. Region Bergen Reiseliv må vidareføra og styrka samarbeidet med lokale reiselivsaktørar og Nordhordland Utviklingsselskap IKS. Region Bergen Reiseliv rapporterer årleg til Nordhordland Utviklingsselskap IKS og kommunane. Vedlegg: Forretningsmodell - Reiseliv - organisering RegionBergen_2016

159 FORSLAG TIL ORGANISERING AV REISELIVET I «REGION BERGEN» FORSLAG TIL ORGANISERING AV REISELIVET I «REGION BERGEN» REGION NORDHORDL AND MARS 2016

160 FORSLAG TIL ORGANISERING AV REISELIVET I «REGION BERGEN» Det har vært arbeidet i 3 år nasjonalt og regionalt med hvordan man kan effektivisere arbeidet med reisemålselskaper og oppnå større gevinst med å organisere reiselivet i større regioner. En arbeidsgruppe fra regionene Nordhordland, Region Vest (representert ved Kysteventyret) og Bergen presenterer herved for næringen og det offentlige en forretningsmodell som er første steg på å bygge en «Region Bergen» for å styrke reiselivsnæringen i vår region. INNHOLDSFORTEGNELSE Side Sammendrag 3 A. Arbeidet med å skape en region Bergen Innledning Historikk Føringer fra stat, fylke og kommuner Ulike organisasjoner og oppgaver Utfordringer Regioner i Hordaland Pisk og rose Konklusjon og veien videre 6 B. Forretningsmodell for Region Bergen Visjon Forretningside Hovedmål Markeder Målgrupper Strategier Leveransegaranti Virksomhetsområder Partnerskapets substans Verdiforslaget eller hvem det skal skapes verdier for Kommunikasjonskanaler Partnerrelasjoner Inntektsstrømmer Nøkkelressurser Nøkkelaktiviteter Partnere i reiselivet i Region Bergen Kostnadsstruktur Oppsummering virkeområder Finansiering Organisering, administrasjon og bemanning Aktiviteter Tidsplan Neste steg 15 Arbeidsgruppen, 10. mars 2015 Nordhordland; Rune Heradstveit, Regionråd Nordhordland, Svein Norvik, Nordhordland Handverk og Industrilag, Arne Berg Stordalen Oppleving AS, Runar Hilland Alver og Westland Hotell og Ingar Kjenes, Buss og Media Region Vest; Sigmund Kvernes, Gode Sirklar og Per C. Aarsand, Vest Næringsråd. I tillegg har Line Steinsland bidratt i møter Bergen; Ole Warberg, Bergen Reiselivslag 2

161 FORSLAG TIL ORGANISERING AV REISELIVET I «REGION BERGEN» SAMMENDRAG Det har fra de siste to regjeringene vært et mål å gjennomføre en prosess for å effektivisere reisemålselskapene i Norge. Herav også å initiere til et samarbeid i større regioner. Dette arbeidet har også Hordaland fylkeskommune fulgt opp. I Hordaland har det vært gjennomført en prosess fra 2014 for å se på hvordan organiseringen av de ulike regionene kan utøves. En ekstern konsulentrapport ga bidrag inn i denne prosessen. I den vestlige delen av Hordaland har det vært arbeidet med temaet «Bergen og kysten». Dette resulterte i en prosess hvor kommunene i Kysteventyret, Nordhordland og Bergen nå sammen har utviklet en forretningsplan for en felles organisering. Målet med en større region er; o å gjøre næringen moden for vekst, både nasjonalt og internasjonalt og oppnå en sterkere posisjon i forhold til andre regioner. o å foreta effektiviseringstiltak som kan gi større effekt av det vi allerede gjør, samt gi regionen økt finansiell styrke som gjør oss i stand til å konkurrere på like vilkår som andre regioner. o å styrke reiselivsklyngene, omdømme, bærekraft og lønnsomhet for reiselivsbedriftene. En sterkere Region Bergen vil også forsterke det gode samarbeid med andre regioner i Hordaland, spesielt aktiviteter som er koordinert via vår felles stilling «prosjektleder Hordaland». Region Bergen vil arbeide nasjonalt og internasjonalt mot ferie- og fritidsmarkedet og møte- og arrangementsmarkedet. Nøkkelaktiviteter i Region Bergen vil være destinasjonsmarkedsføring, PR- og mediaservice, prosjektutvikling innen produktutvikling, kompetanse og markedsføring samt vertskapsoppgaver. Arbeidet i Region Bergen knyttes opp mot «Nye Bergen Reiselivslag» og de samarbeidspartnere som i dag også benyttes nasjonalt og internasjonalt. Det er et mål og en forutsetning at organisasjonen tilføres økte finansielle midler fra det offentlige fra kommunen i vest og i nord, samt fra næringsaktørene innen kultur, opplevelser, transport, handel, servering og overnatting. Det er et mål at kommunene kan starte behandlingen av denne nye organisering, forretningsplan og finansiering i løpet av april Målet er at flest mulig av tiltakene kan bli operative før 2017 A. ARBEIDET MED Å SKAPE EN REGION BERGEN 1.0. INNLEDNING Fra reiselivsbedrifter organisert i NHO Reiseliv og gjennom Statens sin nåværende strategiplan for reiselivet «Destinasjon Norge», har det vært et mål å gjennomføre en prosess for å effektivisere drift av reisemålselskapene i Norge. Regjeringen ønsker å motivere reiselivsnæringen og reisemålselskapene til å foreta organisatoriske grep som fremmet effektivisering. Man har derfor også stilt visse incentivmidler til disposisjon for at hver region kan føre sin prosess. På Vestlandet har flere regioner hatt prosesser som har medført større regionale selskaper, både byområder og landområder. I Hordaland ble det i 2014 gjennomført en prosess i regi av Hordaland fylkeskommune i samarbeid med reisemålselskapene. Konsulentselskapet Kaizern la i august frem sin rapport til fremtidig organisering av reiselivet i Hordaland. Rapporten er gjort tilgjengelig for de grupperinger som ønsker å se på innspill og som vil benytte den i sin egen planlegging. Føringer fra dette arbeid gir en fremtidig tanke om at man kan se for seg 3 regioner i Hordaland; Voss, Hardanger og Region Bergen. Samtalene hittil er foretatt etter initiativ fra sentrale aktører innen fylkeskommune, regionråd, næringsorganisasjoner og destinasjonsselskap i Sunnhordland, Nordhordland, Kysteventyret og Bergen. Dette dokument inneholder et utkast for hva som vil kunne være en fremtidig organisering av reiselivet i «Region Bergen». Det ble i juni 2015 enighet om at vi skulle gå videre med å lage en forretningsplan for følgende region; Region Bergen; 1. kommunene i Kysteventyret (Øygarden, Fjell og Sund), representert ved Gode Sirklar 2. kommunane i Nordhordland; Austrheim, Fedje, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy og Radøy 3. Bergen Bergen Reiselivslag har også medlemmer i Midhordland og Askøy, så det er naturlig at en åpner for at Os kommune og Askøy kommune også vil koble seg på etter hvert. Innledningsvis var også Sunnhordland en del av arbeidet med å skape en felles og større Region Bergen. Men de har valgt å stå utenfor en felles organisasjons struktur. De viser dog et ønske om å kunne delta på fellesprosjekter der det er mulig. Målet med en større region må være å gjøre oss alle moden for vekst, både nasjonalt, regionalt og internasjonalt og oppnå en sterkere posisjon i forhold 3

162 FORSLAG TIL ORGANISERING AV REISELIVET I «REGION BERGEN» til andre regioner. Videre styrke reiselivsklyngene, omdømme, bærekraft og lønnsomhet for reiselivsbedriftene HISTORIKK Hordaland har vært det ledende fylke innen reiselivet på hele Vestlandet. Historisk har det vært mange reiselivslag og destinasjonsselskaper. Frem til 2008 hadde man også organet «Hordaland Reiseliv» som spilte en rolle, spesielt mellom fylkeskommunen, større næringsaktører og reiselivslagene. De siste 5 årene fordelte fylket tilskuddet på ca. kr på følgende vis: a. Til «Prosjektleder Hordaland», kr ,-. En felles stilling som er plassert hos Bergen Reiselivslag med formål å arbeide for alle destinasjonene med felles markedsføring på det norske markedet og produktkoordinering/ utvikling av viktige felles produkter. Arbeid med utvikling av web og nå senere innen møte- og arrangementsmarkedet. Ny 3 års periode fra 2015 er det nå også avtale om. b. Til 5 destinasjonsselskaper, kr ,-. Til utøvelse av avtalefestede oppgaver FØRINGER FRA STAT, FYLKE OG EVENTUELT KOMMUNER I regjeringens nye reiselivsmelding som kom i april 2012 er det hovedfokus på 3 områder; a. Reisemålsutvikling b. Salg og markedsføring c. Organisering av reisemålsselskaper Oppgaven «organisering av reisemålsselskaper» er også kommet etter et initiativ fra reiselivsnæringens bedrifter i en egen «strukturmelding» fra NHO Reiseliv. Regjeringens egen strategimelding nevner også innledningsvis erfaringer fra en rekke rapporter som retter seg mot fellesskapets bruk av midler. 21 kommuner og fylkeskommunens felles organ Business Region Bergen og deler av dens region har videre hatt føringer på hvordan ulike næringer geografisk bør organisere seg i en større region. Vestlandsrådets arbeid med en felles reiselivsstrategi for de 4 Vestlandsfylkene gir også føringer på at regjeringens melding om organisering vil bli tatt opp og gjennomført ULIKE ORGANISASJONER ULIKE OPPGAVER Bergen Reiselivslag Utøver salg, profilering og markedsføring på det nasjonale og internasjonale ferie- og fritidsmarkedet samt MICE markedet (meetings, incentives, conferences, events and exibitions). Utøver også vertskapsoppgaver, herav også drift av Vertskapssenter for kultur, opplevelser og reiseliv - Turistinformasjonen og koordinering av produktutvikling i regionen. Er også en aktiv utøver gjennom andre virkemiddelapparater som Norway Convention Bureau, Cruise Norway AS, Bergen Sentrum AS, Fjord Norge AS og Innovasjon Norge. Nytt er også et Arrangementsprosjekt som er initiert fra Bergen og nå blitt en landsdekkende satsing. Reiselivslaget er også førende i andre sentrale prosjekter som har en overgripende betydning i hele regionen /fylket med relativt store budsjetter; Barnas Bergen NCE Norwegian Centre of Expertice Fjord Norway Fly BGO, ruteutviklingsprogram Prosjektleder Hordaland Cruise Destination Bergen Fergeprosjektet Newcastle Bergen Bergenskortet (kultur/opplevelser) Bergen Reiselivslag har 24 årsverk. Kysteventyret Kysteventyret er en regional reiselivssatsing av kommunene Sund, Fjell og Øygarden. Utøver salg, profilering og markedsføring på det nasjonale ferie- og fritidsmarkedet gjennom næringsselskapet Gode Sirklar AS. Utøver også vertskapsoppgaver og koordinering av produktutvikling i regionen. Flere bedrifter i denne regionen er medlem i Bergen Reiselivslag. Kysteventyret er en egen destinasjon i Hordaland, men i påvente av ny organisering, så har den vært organisert som et prosjekt. Kysteventyret har ivaretatt reiselivsaktørene i det man også kan kalle Region Vest. Foruten de tre andre kommunene som allerede er nevnt her, så har Askøy også vært representert, men kun med noen få medlemmer. Askøy kommune er ikke med i Gode Sirklar AS. Sentrale prosjekter eller nettverk som har sitt utgangspunkt i reiselivsprosjektet, eller som er blitt videreført, administrert og/eller med deltakelse av Kysteventyret er: Perler i Nordsjøløypa Vestlandsforteljingar Fiskarbondens Marknad Kajakk prosjektet: Nordsjøåra (ikke ferdigstilt) Vandring i Hordaland (deltakelse i styringsgruppa) Med avgrensede ressurser har reiselivsarbeidet i tillegg vært rettet mot videreføring av Kysteventyret som prosjekt for å sikre en langsiktig satsing, til beste for aktørene. Her har samlokalisering med Vest Næringsråd vært et avgjørende steg i en offensiv reiselivssatsing, tett på byutviklingen av Sotra Kystby. Med tanke på utviklingen av Sotra Kystby, så er et tettere samarbeid mellom reiselivs- og handelsnæringen naturlig. Derfor har man også etablert en bransjegruppe for handel og reiseliv i Vest Næringsråd som har sitt eget styre som består av nøkkelaktører i reise- og handelsnæringen. Kysteventyret har gitt grunnlag for å engasjere en person gjennom Gode Sirklar AS siden etableringen av prosjektet i

163 FORSLAG TIL ORGANISERING AV REISELIVET I «REGION BERGEN» Region Nordhordland Reiselivslaget i Nordhordland ble lagt ned i Man har i dag ingen destinasjonsorganisering i denne regionen, men flere av bedriftene er medlem i Bergen Reiselivslag. Til tross for manglende organisering er det likevel en del spennende aktivitet, og både Gulen Dykkersenter og Stordalen Oppleving er prosjekteier for bedriftsnettverk. Bedrifter i området har sørget for at Nordhordland har vært representert i prosjektene «Vandring i Hordaland» og «Sykling i Hordaland». Bedrifter deltar i nettverksprogrammet NCE-Tourism med fokus på sykkel og vandring. Det er også mye å bygge videre på som f.eks: Satsingen for å bli et Unesco biosfæreområde Fedje landsbyen i havet Havsportveka og havsportmiljøet Stordalen som sommer og vinterutfartsområde Knarvikmila Lyngheisenteret Vestnorsk Utvandrarsenter Sykkelsatsingen i Austrheim og Fjordsykkelruta i Stølsheimen Vest Vardetanken i Austrheim Meland golf (Norges flotteste golfbane) Utkantfestivalen i Skjerjehamn Kraftspela i Matre Flatøy Rock Nordhordland Næringshage og det fokus de har på opplevinger, reiseliv og kultur. I perioden har Nordhordland Håndverk og Industrilag tatt initiativ til noen samlinger for å holde noe nettverksaktivitet i gang i påvente av ny organisering. Med tilknytning til Bergen Reiselivslag, legges alt til rette for en ny giv for nettverksbygging, samarbeid, markedsføring og produktutvikling. Til beste for både innbyggere, bedrifter og besøkende. Andre organisasjoner i regionen som kan ha en betydning i region Bergen er Business Region Bergen, NHO Hordaland /Reiseliv, Fylkesmannen ved landbruksavdelingen, SIVA, ulike næringsråd og regionrådene. Innovasjon Norge (sentralt og lokalt) Koordinerer markedsføring og profilering internasjonalt, både på ferie og fritidsmarkedet og på MICE markedet (meeting, incentive, congress, events). Innovasjon Norge Hordaland koordinerer tiltak på produktutvikling og gir tilskudd, lån og garantier Fjord Norge AS Utøver markedsføring og profilering på det internasjonale turistmarkedet på vegne av 4 fjord fylker. Fjord Norge AS fasiliterer også innovasjonsprosjektet NCE Tourism som er et prosjekt med fokus på produktutvikling og klungesamarbeid UTFORDRINGER En felles, større region vil gi en større slagkraft i alle oppgaveleveringer. I dag har man noen selskaper som har en akseptabel økonomi til å løse alle sine oppgaver, mens andre er under «kritisk masse» og utøver bare deler av alle oppgavene. Skal vi se for oss færre, men større regioner, må vi vurdere det følgende; a. Lokalt salg. Flere regioner har også nær-regionen som marked. Eksempelvis så deltar aktører i Nordhordland i aktiviteter som skal få bergensere til å reise til Nordhordland og visa versa. Et større regionalt selskap vil i utgangspunktet ha som hovedoppgave å få flere tilreisende til regionen (gjøre «kaken» større), ikke selge internt i regionen. Dette kan løses ved at; o Man ikke utøver lokalt salg, men overlater det til enkeltbedrifter. Eller; o Man bistår med sekretariatsfunksjoner som bistår aktørene når det er aktuelt, eksempelvis ved å koordinere stands på regionale reiselivsmesser. Og; o Man oppretter en «innenriksminister» som skal bistå aktørene ved fellesoppgaver på salg og markedsføring internt i selve Region Bergen-. b. Desentralisering av oppgaver. Salg, markedsføring og profilering bør utøves fra en sentral enhet. Også kompetanseoppgaver og deler av vertskapsoppgavene. All erfaring tilsier at koordinering og bistand til produktutvikling må skje i nærhet av der hvor aktiviteter utvikler seg. Dette løser man ved å ha medarbeidere som også har delvis desentraliserte kontoradresser og eventuelt kan utøve sekretariatsoppgaver for lokale nettverk innen produktutvikling og koordinering. Hardanger har delvis en slik modell hvor oppgaver er fordelt mellom Reisemål Hardangerfjord og de lokale reiselivslagene hvor noen av dem har egne turistinformasjoner og fungerer som gode nettverk REGIONER I HORDALAND I dag har vi 5 regioner med en organisasjonsstruktur som dekker alle eller deler av «oppgaveleveringen» (se punkt 4): Sund, Fjell og Øygarden med Kysteventyret som felles satsing. Kysteventyret og Bergen Reiselivslag har for øvrig et meget godt samarbeid på web med subsite, kalender, mm Voss Hardanger med 7 kommuner og flere egne reiselivslag i noen av kommunene Sunnhordland med de 8 kommunene: Austevoll, Tysnes, Fitjar, Stord, Bømlo, Kvinnherad, Sveio og Etne. Bergen hvor også Bergen Reiselivslag har medlemsbedrifter i området Bjørnefjorden, Kysteventyret, Voss, Nordhordland og noe i Hardanger 5

164 FORSLAG TIL ORGANISERING AV REISELIVET I «REGION BERGEN» En del kommuner uten om de nevnte 5 har ikke egne aktiviteter. Voss, Hardanger og Bergen er de klart største regionene. De største merkevarene i fylket er; Bergen (innfallsport, fjordenes hovedstad, kulturog verdensarvbyen) Hardanger (fjorden og breen) Voss (outdoor adventure) Kysten i fylket har et godt potensial til å forsterke sin posisjon, ikke minst fordi det er kort vei til sentrale trafikkårer og knutepunkter. Tematisk så utfyller begrepet kysten også de andre regionene i et helhetlig og mangfoldig reiselivsprodukt i nasjonal og internasjonal sammenheng PISK OG ROSE En større satsing i Region Bergen vil kreve et økonomisk incitament ( en «pisk») fra regionale og kommunale myndigheter som vil fungere som deleiere av den nye reiselivsorganisasjonen. Regionen kan også en få en god motivasjon til oppgaveløsing ved at man benytter varslede, økte økonomiske midler fra både stat, fylke, (fylkesmann) og SIVA. Det som er klart er at en gjennomføring av en større og sterkere region der en styrker aktivitetene eller «verktøykassen» (se pkt. 11), vil kreve en årlig økt satsing med en økt pengemengde. Alle andre byregioner i Skandinavia har gjennomført det som en større «Region Bergen» kan få til. Regionene ved Ålesund, Haugesund, Stavanger, Oslo, Tromsø og Kristiansand har gjennomført det med gode resultater. Det ville være unaturlig at man ikke skulle se en lignende utvikling også i vår region. Samlet har vi et antall bedrifter, antall ansatte og en størrelse på økonomien som vil gjøre oss alle både mer attraktive og skape flere trygge og lønnsomme arbeidsplasser. Ser vi for oss hele Hordaland, så er det ikke tvil om at den felles økonomi som benyttes i organisasjonsapparatet (samt hos fylkeskommune, kommuner og fylkesmann), kanskje er den største i hele landet. Antall årsverk er ca med en økonomi på ca. 100 millioner kroner (inkludert kommisjonssalg). Vi vil også stå sterkere samlet inn i det nasjonale og internasjonale arbeide med andre større aktører. Vi må derfor alle spørre oss om vi har et bedre potensial å ta ut i forhold til alle oppgavene som forventes levert av oss. på like vilkår med andre regioner. Dette vil styrke reiselivsklyngene, omdømme, bærekraft og lønnsomhet for reiselivsbedriftene. Vi ser for oss to beslutninger; A. Opprettelse av en større region «Region Bergen», definert geografisk mot «vestsiden» av fylket hvor reiselivssatsingen i Nordhordland, Sund, Fjell og Øygarden går sammen til en organisasjon. Regionen blir «todelt» med Bergen som urban destinasjon på den ene siden og kystog fjordregionen fra Midhordland til Region Nordhordland som den tematiske naturbaserte region knyttet til en sterk merkevare som er byen Bergen. Dette forutsetter samarbeid med destinasjonsorganisasjonene i Sunnhordland og det nye selskapet. Da «fjord» er en naturlig del også av Region Bergen, vil tilsvarende «kysten» som prioritert satsingsområde er, også inkluderes i markedsføring og produktutvikling. B. Et sterkere samarbeid mellom de øvrige regionene Voss og Hardanger i fylket på flere områder. Man kan eksempelvis se for se at man legger visse fellesaktiviteter i fellesprosjekter. I dag har vi «prosjektleder Hordaland» som fungerer utmerket som fasilitator over for felles websatsing, visse kampanjeaktiviteter mot det nasjonale marked og fellesaktiviteter innen MICE markedet nasjonalt. Dette kan videreutvikles på flere andre områder, kanskje også organisatorisk. En viktig forutsetning er at man får en god og riktig tilslutning fra de ulike kommunene, regionråd og fra reiselivsaktører i regionen. Vi vet per i dag at alle disse er positive. I det neste steget vil et forpliktende samarbeide måtte konkretiseres og det må skapes et finansielt grunnlag for å skape denne regionen. Det er derfor gjennomført et arbeid for å utvikle en felles forretningsmodell som presenteres nedenfor i kapittel B. Denne vil danne grunnlag for en organisering i «nye Bergen Reiselivslag» som skal fremme en felles forretningsplan som danner grinnlag for visjon, mål, strategier og tiltak for Region Bergen innen reiseliv. Basert på forretningsmodellen her må det i den nye organisasjonen fastsettes modeller for finansiering og organisering, herunder nødvendige juridiske føringer samt bemanning KONKLUSJON OG VEIEN VIDERE: Målet med en større organisatorisk region må være å gjøre oss alle moden for vekst, både nasjonalt, regionalt og internasjonalt og oppnå en sterkere posisjon i forhold til andre regioner. Målet er videre å foreta effektiviseringstiltak som kan gi større effekt av det vi allerede gjør, samt gi regionen økt pengemengde som gjør oss i stand til å konkurrere 6

165 FORSLAG TIL ORGANISERING AV REISELIVET I «REGION BERGEN» B. FORRETNINGSMODELL FOR REGION BERGENS SATSING PÅ NÆRINGSUTVIKLING BASERT PÅ KULTUR, OPPLEVELSER OG REISELIV Oppgavelevering; En felles organisasjon sin strategiske plattform skal være forankret i det mandat medlemmene gir organisasjonen til enhver tid. Organisasjonen har til hensikt å bidra til at det tilreisende marked øker i volum og lønnsomhet. Organisasjonen vil ikke ha erverv som formål. Oppgavene vil være fordelt innen 4 områder; a. Markedsføring, salg og profilering nasjonalt, internasjonalt og eventuelt også lokalt b. Produktutvikling med fokus på fasilitering, konseptutvikling, initiativtaker og tilrettelegger c. Vertskap. Herav drift av turistinformasjoner og vertskapsoppgaver samt visningsturer for presse, turoperatører og møte/kongressaktører d. Kompetanse, herav også å utvikle gode nettverk med relevante kompetanse institusjoner HOVEDMÅL Målet med en større organisatorisk region er å gjøre oss alle moden for vekst, både regionalt, nasjonalt og internasjonalt og oppnå en sterkere posisjon i forhold til andre regioner. Målet er videre å foreta effektiviseringstiltak som kan gi større effekt av det vi allerede gjør, samt gi regionen økte ressurser i form av økonomi, kapasitet og kompetanse som gjør oss i stand til å konkurrere på like vilkår med andre regioner. Den nye organisasjonen skal styrke reiselivsklyngene, omdømme, bærekraft og ikke minst lønnsomhet for reiselivsbedriftene. Eksternt: Bidra til å øke antall tilreisende til Bergen Bergen, spesielt i kjøpesterke segmenter og i lavsesong. Internt: Levere høy kvalitet i utøvelse av oppgaver og inspirere til samhandling i næringen. Skape trygge og gode arbeidsplasser og få frem flere aktører med kvalitetsprodukter VISJON Vi skal skape reiselyst! Visjonen baserer seg på vårt ønske om å skape begeistring og samhandling, både internt og eksternt. Organisasjonen skal gi eksterne kunder en grunn til å reise til Region Bergen (drivere) og det skal være særdeles positivt å være i kontakt med organisasjonen og hver enkelt medarbeider FORRETNINGSIDE Organisasjonen skal være reiselivsnæringens felles redskap, nettverksorgan, produktkoordinator og spydspiss i markedsføringen av Region Bergen. Gjennom samlet og koordinert innsats skal det arbeides for å utvikle totalproduktet Region Bergen slik at det medfører en bærekraftig utvikling til beste for medlemsbedrifter, arbeidstakere og samfunnet. Organisasjonen skal arbeide for å styrke medlemsbedriftenes lønnsomhet og konkurranseevne gjennom målrettet informasjon og markedsføring av Region Bergen i inn- og utland og gjennom å bidra til utvikling av innovative produkter og tjenester. Oppgavene utøves for reiselivsnæringen alene, kommunene i Region Bergen og i fellesskap. Overfor omegnskommunene til Bergen kommune stiller organisasjonen med kompetanse og nettverk til et stort marked. Man stiller med teknologi og infrastruktur og en markedskanal ut av Region Bergen. Aktørene i regionen er tett på sine egne aktører i Kysteventyret og i Nordhordland og har spisskompetanse om lokale forhold og kystturisme som tema og koblinger til næringslivet regionalt og handelsnæringen spesielt. Synergier ved et regionalt samarbeid ved å samle ressursene gir bedre bærekraft MARKEDER Organisasjonen skal rette sin aktivitet mot markeder og segmenter som vil tilføre lønnsom trafikk. I sitt markedsarbeid mot ferie- og fritidsmarkedet prioriterer vi spesielt følgende land: Norge, Tyskland, USA, Japan, Spania og Storbritannia. Vi skal også arbeide mer på sekundærmarkeder som viser utviklingspotensial som Russland, Polen og Kina. På møte- og arrangementsmarkedet (MICE markedet) er det nasjonale markedet viktigst. Internasjonale kongresser kan vanskelig knyttes til ett geografisk marked, men til hvor beslutnings takeren finnes. Organisasjonen skal primært arbeide for å øke antall tilreisende til regionen, men også kunne tilrettelegge for salg internt i regionen ved behov MÅLGRUPPER Eksternt: Reiselivslagets målgrupper i ferie- og fritidsmarkedet og i møte- og arrangementsmarkedet skal være norske og utenlandske turoperatører, reisebyråer, møte- og kongressarrangører, idrettsog kulturarrangører, flyselskaper og fergerederier, cruiserederier, bedrifter, media og den individuelle tilreisende. Internt: Målgruppene er reiselivsbedrifter og næringslivet for øvrig i Region Bergen samt Bergen kommune og kommunene ellers i Region Bergen. Kultur,- opplevelses,- og idrettssektoren i Region Bergen. Lokalbefolkningen i Region Bergen ved at de får bedre tilbud gjennom reiselivets kvaliteter. Media regionalt og nasjonalt. 7

166 FORSLAG TIL ORGANISERING AV REISELIVET I «REGION BERGEN» 6.0. STRATEGIER Markedsføring, informasjons- og salgsvirksomhet skal bidra til å skape økt aktivitet, flere tilreisende til Region Bergen og bedret lønnsomhet for våre medlemsbedrifter. Organisasjonen skal føre en aktiv, konsekvent og målstyrt markedsføring. De ulike markedsføringsverktøy skal benyttes bevisst etter markedets behov og krav. Organisasjonens virkeområder og kompetanse skal gjenspeiles på de fire følgende strategiske plattformer: 1. Markedsføring og branding - Region Bergen skal gjøres synlig Markedsføring og profilering av både Bergen og regionsentrene som urban kultur- og opplevelsesby / senter og regionen som attraktiv for «kystturisme» i relasjon til naturen. Utføres på vegne av Region Bergen. Forbrukerrettet profilering nasjonalt og internasjonalt (destinasjonsmarkedsføring). Produksjon og distribusjon av ulike salgsutløsende brosjyrer og annet profileringsmateriell. Profilering av Region Bergen på publikumsmesser. Ta i bruk nye digitale plattformer. Utføres på vegne av Region Bergen. Vertskapsfunksjon for media og distribusjonsnettet Tilrettelegge visningsturer og besøk av høy kvalitet for journalister og TV -team, turoperatører, kongressarrangører, rederier, flyselskaper og reisebyråer. Utføres på vegne av næringen og Region Bergen. Bransjerettet markedsføring mot ferieog fritidsmarkedet Ved å aktivt å påvirkedistribusjonsleddet (incomingoperatører, turoperatører, reisebyråer, flyselskaper, transportselskaper, cruiserederier m.fl.) nasjonalt og internasjonalt til å inkludere Region Bergen i sin turproduksjon, samt jobbe for at de utvider sine eksisterende tilbud, for eksempel ved sesongutvidelse i Region Bergen og gi en bredere omtale/ spalteplass i sitt informasjons- brosjyre og annonsemateriell, samt på messer og andre markedstiltak. Utføres på vegne av næringen. 2. Kongresser, møter og arrangementer - kultur og opplevelsesregionen Målrettet markedsføring mot kongressarrangører ved å påvirke kongressarrangører nasjonalt og internasjonalt til å legge arrangementer til Region Bergen ved å selge inn regionens egenskaper som møte- og kongressby. Utføres på vegne av næringen. Arbeide tett med byens kulturelle nettverk, idrettsorganisasjoner, universitetsmiljøer og eventarrangører om å tiltrekke og utvikle begivenheter, sportevents, kongresser og møter. produktutvikling, felles strategier og iverksettelse av utviklingsprosjekter som skaper økt trafikk, særlig i lavsesong. Utføres på vegne av næringen og Region Bergen. Deltakelse i styrer, råd og komiteer for utvikling av reiselivet og næringslivet i Region Bergen. Utføres på vegne av næringen og Region Bergen. 4. Velkomst og service Salgsutløsende informasjonsvirksomhet mot tilreisende til Region Bergen. Først og best medinformasjon til besøkende om regionens tilbud og regionen generelt, både i Turistinformasjonen og på internett. Distribusjon av materiell og bookingløsninger.ta i bruk effektive løsninger for desentrale vertskapsfunksjoner i regionen, gjerne i samarbeid med regionale relevante aktører. Utføres på vegne av Region Bergen og næringen. Forretningsdrift i Turistinformasjonen Vertskapssenteret for kultur og reiseliv. Selge tjenester som overnatting, sightseeing, transport og ulike salgsprodukter, herav lisensprodukter for Bergen, samt tilby reklameplass for reiselivsvirksomheter i hele regionen. Utføres på vegne av næringen. Produktkoordinering og -utvikling Initiere og inspirere regionens opplevelsesindustri til produktutvikling, felles strategier og iverksettelse av utviklingsprosjekter som skaper økt trafikk, særlig i lavsesong. Utføres på vegne av næringen og Region Bergen. Deltakelse i styrer, råd og komiteer for utvikling av reiselivet og næringslivet i Region Bergen. Utføres på vegne av næringen og Region Bergen. Organisasjonen skal tilrettelegge sin daglige og praktiske virksomhet slik at ovennevnte formål og oppgaver blir ivaretatt enten gjennom egenvirksomhet eller gjennom organisert samarbeid med andre organisasjoner og ved etablering av dertil egnede institusjoner. I tillegg vil organisasjonen ha et utstrakt samarbeid med kommunene i Region Bergen, Hordaland fylkeskommune, Business Region Bergen, industrilag, næringsforeninger og regionråd. Styrket markedsføring skjer blant annet med samhandling med virkemiddelapparatet og selskaper man har eierskap i, eksempelvis Fjord Norge AS, Innovasjon Norge, Norway Convention Bureau BA, Cruise Norway AS og Bergen Sentrum AS. Regionen har også fått lagt et nasjonalt ekspertsenter til Bergen, NCE Tourism - Fjord Norway. 3. Produktutvikling og innovasjon Produktkoordinering og -utvikling. Initiere og inspirere regionens opplevelsesindustri til 8

167 FORSLAG TIL ORGANISERING AV REISELIVET I «REGION BERGEN» 7.0. LEVERANSEGARANTI Organisasjonens konkurransefortrinn overfor konkurrerende virksomheter, våre løfter overfor våre medlemsbedrifter og våre eksterne kunder (markedet) skal gjenspeiles i følgende suksess kriterier: Vi skal bety noe for deg vi er der for deg. Vi skal videre; Styrke medlemmenes konkurransekraft / Initiere til ny trafikk / Bidra til totalutvikling av reiselivsnæringen. Rett informasjon til rett tid på rett sted. Holde et høyt aktivitetsnivå / være tidlig ute på nye markeder / være i forkant av markedsutviklingen / ha nærhet til markedet/ søke stordriftsfordeler. Ha et stort kontaktnett / søke gode allianser / gjøre bruk av virkemiddelapparatet og bedrifter der vi har eierskap. Produsere de «Offisielle Publikasjoner» digitalt og på trykk med høyest kvalitet, riktig informasjon og best distribusjon. Ha medarbeidere med erfaring og god kompetanse. Ved dette vil organisasjonen søke å dekke følgende markedsbehov: Bidra til å initiere at Region Bergen utvikler produkter og tjenester som kunden ønsker å kjøpe og som distribusjonsleddet ønsker å selge. Yte markedsassistanse og stimulere distribusjonsleddet til å selge Region Bergen. Stimulere sluttbruker som skaper reiselyst til Region Bergen VIRKSOMHETSOMRÅDER Den felles satsingen vil gjøres med utgangspunkt i den eksisterende struktur som er i Bergen Reiselivslag, men tilpasse fremtidig struktur til nye behov som kommer som følge av det foreslåtte samarbeid med Nordhordland og region Vest til en felles orga nisasjon / selskap i det videre med arbeidstittel «Nye Bergen Reiselivslag». Kommunene vil ha en avtalefestet samarbeidsmodell med «Nye Bergen Reiselivslag» og reiselivsbedriftene vil ha et direkte medlemskap. Bergen Reiselivslag er pr 2015 en medlemskapsorganisasjon der årsmøtet velger styret. En ser for seg at «Nye Bergen Reiselivslag» (Destinasjonsselskapet for Region Bergen) med den utvidede rollen knyttet til avtale om å dekke «kysten», skal være det organ som ivaretar fellesoppgaven for destinasjonen og medlemsbedriftene. Fellesoppgavene skal omfatte følgende virksomhetsområder: Destinasjonsmarkedsføring nasjonalt og internasjonalt Markedsføring mot turoperatører i ferie- og fritidsmarkedet, nasjonalt og internasjonalt Markedsføring mot møte- og arrangementsarrangører, nasjonalt og internasjonalt Vertskapsfunksjon for media og distribusjonsnettet/turoperatører, møte- og arrangementsarrangører o.l. Salgsutløsende informasjonsutvikling mot besøkende i Vertskapssenteret og andre vertskapsfunksjoner i regionen Produktkoordinering, organisering og pakking 8.1. PARTNERSKAPETS SUBSTANS Reiselivet skal gjøre regionen attraktiv. Grunnlaget for kommunenes økonomiske bidrag er blant annet at et reiseliv med god kvalitet har en slik effekt. Fylkeskommunen vil stimulere til regionalt samarbeid innen næringen og støtter felles satsing gjennom handlingsplanen Handlingsprogram for Næringsutvikling i Hordaland (HNH). Medlemmene skal se nytten og verdien av arbeidet og derav fokusere på å betale en markedsføringsavgift basert på at behovene blir dekket. Produktutvikling, kompetanseutvikling og nettverksarbeidvil også skje gjennom fellesprosjekter som gjerne kan være finansiert av tredjepart. Andre private aktører, spesielt handelssektoren, vil også kunne se en positiv nytte. Eksistensgrunnlaget skal primært være knyttet til egne medlemmer som er kommersielle bedrifter og ulike organisasjoner innen næring, kultur og opplevelser. Dette er derfor den viktigste kundegruppen for virksomheten. Den nye organisasjonen skal også være et nettverksorgan for utvikling av reiselivet for det offentlige, herav kommuner og fylkeskommune. «Nye Bergen Reiselivslag» vil også drive prosjektvirksomhet for eksterne aktører. Dette betyr at prosjekteiere og -deltakere også er en viktig målgruppe for virksomheten. Dette kan f.eks. være medlemsbedrifter, andre destinasjoner, kommunene og Hordaland fylkeskommune. Gjennom drift av «Vertskapssenteret for kultur, opplevelser og reiseliv Turistinformasjonen» på Fisketorget vil man være engasjert i omfattende serviceaktiviteter direkte rettet mot publikum og besøkende. Denne virksomheten tilsier at også publikum og besøkende er en viktig kundegruppe. Dette Vertskapssenteret benyttes av Hordaland fylkeskommune for å informere om andre destinasjoner i fylket for å profilere og informere om sine ulike tilbud og muligheter. Dette er også målgruppen for organisasjonen. Det skal etableres «Vertskapsfunksjoner» regionalt (nærmere beskrevet i pkt. 10) som er koblet opp til verkspassenteret på Fisketorget i Bergen. Det skal legges til rette for etablering av slike regionale vertskapsfunksjoner gjennom et samarbeid med kommunene i regionen og næringsforeningene regionalt VERDIFORSLAGET ELLER HVILKE VERDIER SOM SKAL SKAPES FOR HVEM «Nye Bergen Reiselivslag» skal skape verdier for sine ulike partnergrupper gjennom de ulike fellesoppgavene eller virksomhetsområdene. Gjennom dette skal man skape følgende verdier for sine ulike kunder: 9

168 FORSLAG TIL ORGANISERING AV REISELIVET I «REGION BERGEN» Egne medlemsbedrifter Gir medlemsbedriftene og reisemålet synlighet i de ulike prioriterte markeder og kundegrupper med et spesielt fokus på høyprissegmentene. Gjennom kostnadseffektive fellestiltak gir dette bedriftene verdi framfor at de måtte gjøre dette hver for seg. Gjennom de ulike nasjonale og internasjonale nettverkene man deltar i, får medlemmene tilgang på markeds- og produktkunnskap på en kostnadseffektiv måte. Denne kunnskap kan brukes både til forbedring av eksisterende og utvikling av nye tilbud. Gjennom de tiltakene reiselivslaget gjennomfører får reiselivsnæringen i Region Bergen bedre omdømme både som verdiskaper og aktiv bidragsyter til en levende og trivelig region. Dette er en meget viktig verdi for alle medlemsvirksomhetene Prosjekteiere og -deltakere Får tilgang på en kompetent og effektiv prosjektledelse samtidig som deltakerne får tilgang til faglige impulser og nettverk Publikum og besøkende Gjennom drifts av Vertskapssenteret og de andre regionale vertskapsfunksjonene, får publikum og besøkende informasjon på om hva de kan gjøre på reisemålet, kjøp av utflukter o.l., hjelp til booking og valutaveksling på et lett tilgjengelig sted Hordaland fylkeskommune Gjennom det sentralt plasserte Vertskapssenteret og de øvrige vertskapsfunksjonene får de informert om ulike tilbud og muligheter for opplevelser i sine områder til et stort publikum på en meget kostnadseffektiv måte Kommuner Selv om kommunene ikke skal kjøpe direkte tjenester fra «Nye Bergen Reiselivslag» gjennom sine bevilgninger av tilskudd til markedsføringen av byen og regionen, kan de betraktes som en partner som gjennom reiselivslaget for en gjenytelse i form av reiselivskompetanse, profilering og nettverk KOMMUNIKASJONSKANALER De viktigste kanalene for kommunikasjon med medlemmene er gjennom informasjonsskriv, nyhetsbrev, pressemeldinger, sosiale medier, medlemsmøter, samarbeidsmøter, workshoper, studieturer og bedriftsbesøk både nasjonalt og internasjonalt. Kommunikasjonen med prosjekteiere- og deltakere skjer gjennom digitale medier samt prosjekt og nettverksmøter. Kommunikasjonen med publikum og besøkende skjer gjennom digitale og trykte medier samt serviceinnstilte medarbeidere i Vertskapssenteret og de øvrige regionale vertskapsfunksjonene PARTNERRELASJONER I tillegg til årsmøtet vil det holdes flere samrådsmøter, informasjons- og markedssamlinger for de ulike regionene og mindre grupperinger av medlemsmassen som f.eks. booking møter med hotellene, dialog med de store festivalene, møter med cruiseaktørene. «Nye Bergen Reiselivslag» vil være organisert med ulike markedsorienterte team eller avdelinger (som f.eks. ferie og fritid, møter og arrangement, turistinformasjonen). Disse har en tett kommunikasjon med de aktuelle bedriftsmedlemmene som fokuserer på disse markedene. Gjennom denne kommunikasjonen og møteplassene utvikles gode og konstruktive relasjoner mellom medarbeiderne i reiselivslaget og medlemmene. Møte- og arrangementsforum fungerer f.eks. som møteplass for møtenæringen der formålet er å styrke samarbeidet og kollegialt nettverk innen gruppen. Her diskuteres aktuelle problemstillinger, trender og utvikling i markedet samtidig som det settes fokus på Region Bergen som arrangementssted. Møteog arrangementsavdelingen informerer her om status for arbeidet, nye prosjekter og planlegging av fellesarrangement med næringen. I tillegg vil organisasjonen delta på møter med Forum Reiseliv Hordaland og ulike møteplasser med kommunene. De korte reiseavstandene innen regionen gir vanligvis god oppslutning på fellesmøter o.l. som igjen fører til gode relasjoner og personlige kontakter både mellom reiselivslaget og medlemmene og ikke minst mellom medlemmene INNTEKTSSTRØMMER Den totale pengestrømmen gjennom organisasjonen vil utgjøre ca. 92 mill. kroner med alle prosjektinntekter og brutto formidlingssalg o.l. på Vertskapssenteret og de øvrige regionale vertskapsfunksjonene. Medlemmene bidrar med markedsføringsstøtte gjennom ulike satser i forhold til bransje, størrelse og beliggenhet. Tilskuddet fra Bergen kommune til generell destinasjonsmarkedsføring, nettverk, kompetanse og drift vil utgjøre 2,9 mill. kroner i Tilskudd fra andre kommuner i Region Bergen er foreslått å utgjøre ca. kr. Xx. Medlemmene betaler ulike satser i forhold til bransje, størrelse og beliggenhet. Forretningsmodellen fokuserer på tilskudd fra kommuner til generell drift, markedsføringsbidrag fra medlemsbedriftene, deltagelse i publikasjoner og kampanjer, formidlingssalg av kultur og opplevelser og utøvelse av prosjektarbeid for medlemmer eller det offentlige. 10

169 FORSLAG TIL ORGANISERING AV REISELIVET I «REGION BERGEN» 8.6. NØKKELRESSURSER For å kunne levere det kundene forventer er den viktigste ressursen til «Nye Bergen Reiselivslag» de ansatte og den kunnskapen, erfaringen og serviceinnstillingen de til enhver tid besitter - enten de jobber i stab, vertskapssenteret, ferie- og fritidsavdelingen, møte- og arrangementsavdelingen, er engasjert i regionale oppgaver, eller på ulike prosjekt. En annen viktig ressurs for å levere verdiene til kundene er det personlige nettverket personalet sitter på både internt på reisemålet og eksternt i forhold til samarbeids-partnere og ulike markeder. Den sentrale lokaliseringen av og kapasiteten på Vertskapssenteret på Fisketorget vurderes også som en nøkkelressurs for å levere verdier for flere viktige kundegrupper. Denne ressursen blir enda viktigere for helheten når den er koblet til regional aktivitet, regionale nettverk og regionale vertskapsfunksjoner NØKKELAKTIVITETER For å kunne levere de forventede verdiene til de ulike kundegruppene er det flere aktiviteter som er helt sentrale. Her vil vi trekke fram de viktigste: Destinasjonsmarkedsføringen og markedsføringen mot turoperatører o.l. (B2B) Koordinering av deltakelse i ulike kampanjer PR- og medieservice, pressebesøk Cruisesatsingen og samarbeidet med Cruise Norway Bergensregionkortet, kultur og opplevelser Produksjon og distribusjon av de offisielle Region Bergen publikasjonene Markedsføring av Region Bergen som arrangementssted og innsalg i forhold til MICE arrangører Deltakelse i internasjonale organisasjoner og nettverk Driften av Vertskapssenteret Omfattende satsing på digital medier Deltakelse i sentrale prosjekt for utvikling av Region Bergen 8.8. PARTNERE I REISELIVET I REGION BERGEN De valgene som skal gjøres må være synlig at de gir effekt og hver enkelt aktør må selv se og føle ved selvsyn at det gir effekt rent økonomisk. For det offentlige skal satsingen gjøre regionen enda mer attraktiv for boende, besøkende og gi etablering i andre næringer. «Nye Bergen Reiselivslag» vil ha flere sentrale partnere som er viktige for å lykkes med å leveransene av verdier til de ulike kundegruppene. Norway Convention Bureau (NCB) er en sentral partner i forhold til satsingen på MICE-segmentet. Her jobbes det sammen med de andre store byene i Norge, hotellkjedene, Hurtigruta og SAS. Sammen med noen andre universitets- og kunnskapsbyer i Norden og SAS har man etablert Alliance of Brain Cities (ABC alliance) for å få flere nordiske kongresser. Fjord Norge AS er en viktig samarbeidspartner for gjennomføring av markedsføring og kampanjer o.l. i prioriterte internasjonale ferie- og fritidsmarkeder. Bergen Reiselivslag er i dag den største aksjonær og eier 11 % av Fjord Norge AS som ble etablert for å koordinere og gjennomføre internasjonale markedsaktiviteter på vegne av destinasjonene og bedriftene i de fire fjordfylkene mot det internasjonale turistmarkedet. «Nye Bergen Reiselivslag» vil bringe med det samme eierskapet i Fjord Norge AS. Helt sentrale samarbeidspartnere for å skaffe medlemsbedriftene både synlighet og salg i de internasjonale markedene er samarbeidet med de riktige turoperatørene og reisearrangørene i disse markedene. Nasjonale og internasjonale presseog medieaktører er også viktig partnere i denne sammenhengen. I forhold til sektoren cruise er både Cruise Norway AS og Bergen Havn samarbeidspartnere. Med tanke på å skape aktiviteter og større attraksjonskraft i Bergen sentrum er «Nye Bergen Reiselivslag» også medeier med 17 % i selskapet Bergen Sentrum AS. Med samme bakgrunn vil man også ha 25 % eierskap i reiselivsmessen Reiseklar AS. Bergen kommune er en helt sentral samarbeidspartner knyttet til utvikling av Bergen som reisemål og arrangementsby. Gjennom en positiv dialog skapes det forståelse for reiselivets behov for bedre infrastruktur og tilrettelegging. Kommunene i Vest er samarbeidspartnere knyttet til blant annet utviklingen av Regionsenteret Sotra Kystby som frontes av Fjell kommune. Kommunene i Nordhordland er samarbeidspartnere knyttet blant annet til utviklingen av Regionsenteret på Knarvik som frontes av Lindås kommune. Det utvikles fasiliteter i Regionsentrene (eksempelvis Sotra Arena) nå og i fremtiden som gjør disse til reisemål og arrangementssteder. Gjennom samarbeid med de andre destinasjonsselskapene i Hordaland og Hordaland fylkeskommune har man gjennomført prosjekter som både har økt synligheten i det norske markedet, fått på plass en Hordalandsskranke på Verstskapssenteret, økt kompetanse om og synligheten på web. Jobbing i nettverk enten formelle eller uformelle er en meget viktig aktivitet. Derfor er alle nettverkspartnerne helt sentrale og viktige for «Nye Bergen Reiselivslag». NCE Tourism kan være en fremtidig samarbeidspartner på utviklingen av opplevelses og aktivitetstilbud. 11

170 FORSLAG TIL ORGANISERING AV REISELIVET I «REGION BERGEN» 8.9. KOSTNADSSTRUKTUR Det sentrale for «Nye Bergen Reiselivslag» vil være å tilpasse kostnadene til inntektene. Det er ikke noe mål i seg selv å akkumulere kapital i virksomheten. Basert på en total ressursbruk på ca. 92 mill. kroner utgjør kostnadene til kjøp av varer og tjenester knyttet til salg og formidling ved Vertskapssenteret en stor andel. Etablering og aktiviteter i nettverkene regionalt og i de regionale vertskapsfunksjonene vil også ha kostnader som dels dekkes av «Nye Bergen Reiselivslag». Kostnadene til kampanjedeltakelse og ekstern markedsføring utgjør også vesentlige summer. I tillegg kommer arbeidsinnsatsen fra eget personale og kostnadene forbundet med slik innsats OPPSUMMERING VIRKSOMHETSOMRÅDER Forretningsmodellen til «Nye Bergen Reiselivslag» retter seg i hovedsak mot å betjene de ulike typene av medlemsbedrifter og det offentlige. Gjennom de ulike markedsaktivitetene reiselivslaget gjennomfører oppnår disse kundene økt synlighet i de prioriterte kundegruppene/ markedene på en kostnadseffektiv måte. Samtidig bidrar disse aktivitetene til en positiv omdømme og gjør regionen attraktiv blant kommuner og regionens innbyggere og politikere. Denne økte synligheten skal gi de kommersielle aktørene økt besøk og dermed økt omsetning og lønnsomhet. En annen viktig del av forretningsmodellen er salg og formidling av utflukter, billetter, valutaveksling, booking og salg av profilartikler o.l. til publikum og besøkende på turistkontoret eller Vertskapssenteret på Fisketorget. Både ledelse og deltakelse i ulike utviklingsprosjekt er en viktig del av forretnings-modellen til «Nye Bergen Reiselivslag». Derfor er både prosjekteiere og andre prosjekt-deltakere viktige kunder for reiselivslaget. Gode eksempler på dette er prosjektene Barnas Bergen og Fly BGO. Verdiforslaget til disse kundene kan være tilgang på prosjektledelse og faglige impulser. For å opprettholde og videreutvikle relasjonene til medlemmene sine er de personlige relasjonene med medarbeiderne i reiselivslaget helt sentrale. Disse møteplassene som er opprettet skaper også gode samarbeidsrelasjoner mellom medlemsbedriftene. Dette fører til at organisasjonen er tett på partnerne og dermed kan ta og gi signaler om sentrale utfordringer partnerne står ovenfor og hvilke aktiviteter som er planlagt. Medarbeidernes kompetanse, erfaring, kapasitet og ikke minst nettverk er de viktigste ressursene for å kunne gi kundene den verdien de forventer. De viktigste aktivitetene er egne markedstiltak, koordinering og deltakelse i markedskampanjer nasjonalt og internasjonalt sammen med viktige samarbeidspartnere som turoperatører, Norway Convention Bureau, Cruise Norway og Fjord Norge. Gjennom ulike prosjekt- konsulentoppdragog nettverksbyggingsaktivitetene skapes det gode relasjoner til andre reiselivsbedrifter, destinasjonsselskap og Hordaland fylkeskommune. Den sentrale lokaliseringen av, og kapasiteten på Vertskapssenteret på Fisketorget er en nøkkelressurs for hele regionen i forhold til å betjene publikum og besøkende for å dekke deres behov for informasjon, kjøp av billetter, utflukter, veksling o.l. En viktig forutsetning for dette er at det er aktive relasjoner og koblinger mellom Vertskapssenteret og de regionale nettverkene og vertskapsfunksjonene. Uten en slik aktiv relasjon og kobling vil det regionale samarbeid og opplevelsen av verdi for de regionale målgruppene og reiselivsbedriftene oppleves fraværende FINANSIERING Region Bergen er en av landets største reiselivsdestinasjoner. Dog er det klart den region i Norge som fra det offentlige bruker minst penger både totalt og per capita til fellesoppgaver innen tenkt oppgaveleveranse. Skal man sikre seg en fortsatt vekst i regionen, så er det viktig at dette forhold bedres. Styret og ledelsen i «Nye Bergen Reiselivslag» vil gi føringer og foreta beslutninger på hvilke deler av virksomheten som skal tilføres midler til aktiviteter og utvikling. Forretningsplanen vil gi retning på de rette prioriteringer. I tillegg vil avtalene med kommunene gi føringer på hvordan ressursene som kommunene stiller med skal prioriteres. Finansieringen må sikres over lang tid hvor følgende deltagere bidrar; Kommuner forplikter seg på en minst 5 års avtale hvor man gir tilskudd for næringsutvikling, markedsføring og profilering, produktutvikling og vertskap. Satsen settes i utgangspunktet i denne forretningsmodellen til kr. 20,- capita utenfor Bergen som også inkluderer bidrag til regionale vertskapsfunksjoner. Kommunene må i tillegg bidra noe til de regionale vertskapsfunksjonene. Satsene må indeksreguleres. Det må i tillegg være en inngangssum på et gitt økonomisk bidrag første år for å initiere fusjonen og utvikle aktiviteter og felle grafisk merkantilt og markedsmessig materiell som blir ny for hele regionen. Kommunene må i tillegg kunne benytte midler fra eksempelvis infrastrukturfond til enkeltprosjekter i den videre prosess. Relasjonene mellom «Nye Bergen Reiselivslag» og kommunene etableres etter nærmere avtale. For Nordhordland vil for øvrig Regionrådet gjennom Nordhordland Utviklingsselskap IKS være avtalepart. Fylkeskommunen må bidra med en inngangssum på et gitt økonomisk bidrag for å initiere og stimulere fusjonen og utvikle aktiviteter og felles grafisk merkantilt og markedsmessig materiell 12

171 FORSLAG TIL ORGANISERING AV REISELIVET I «REGION BERGEN» som blir ny for hele regionen. Fylkeskommunen må i tillegg bidra med midler til prosjekter knyttet til HNH. Fylkeskommunen må også gi faste driftstilskudd til regionen som er på nivå med kommunenes bidrag. Herunder også drift av «hele fylkets» Vertskapssenter for kultur, opplevelser og reiseliv som i er i Bergen i Turistinformasjonen. Reiselivsbedrifter må delta med markedsføringsstøtte / medlemskontingent, kjøp av medietjenester (herav annonsering i publikasjoner) og ved prosjektdeltagelse i kampanjer, markedstiltak og utviklingstiltak. Kommuner, fylkeskommuner, reiselivsbedrifter og andre må kunne delta i ulike prosjekter med prosjektfinansiering ved behov. Staten ved sitt incitamentsprogram for effektiviseringsmidler for reisemålselskapene vil kunne bidra i 2016 og Vårt mål er minimum kr ,-. Inntekter (i tusen) Inntektsposter Kysteventyret Nordhordland Bergen Sum Sum Kommunale tilskudd Fylkeskommune fast Fylkeskommune prosjektleder Hordaland Fylkeskom.prosjekter Medlemmer * 6.800* Private bidrag Annonser og kampanjer Prosjektinntekter Vertskapssenter SUM * Markedsføringsstøtte fra bedrifter i region vest og nord er inkludert i dette tallet STYRENDE ORGAN, ORGANISERING, ADMINISTRASJON OG BEMANNING Per i dag benyttes ca. 25 årsverk i regionen. Dette er fordelt som følger; Bergen Reiselivslag Fast administrasjon 11 (ferie og fritidsmarkedet, Møte og arrangementsmarkedet (MICE og fellesprosjekter som FlyBGO og engasjement i ulike andre virkemiddelselskaper Prosjektleder Hordaland 1 (felles funksjon for hele fylket) Vertskapssenter for kultur, opplevelser og reiseliv uristinformasjonen 12 (herav 4,5 årsverk fast hele året, de andre deltid i sommerhalvåret) Kysteventyret, 1 årsverk gjennom Gode Sirklar (0 årsverk i 2016) Nordhordland, 0 årsverk Man kan se for seg følgende oppgavefordeling i «Nye Bergen Reiselivslag»; Antall nye årsverk og oppgaver som skal løses fra disse er avhengig av at inntektene også sikres med lang horisont. Dersom «Nye Bergen REiselivslag» kan gi ekstra finansiering påkr ,- så vil dette gi grunnlag for følgende fordeling; 1. Prosjektleder Hordaland som deles av alle regioner i Hordaland vil i perioden har fokus på webinnholdsproduksjon (70 %) og kampanjeaktiviteter relatert til MICE markedet (30 %). Regionen Bergen vil ha stor nytte av denne arbeidskraften årsverk som arbeider med fokus på markedsføring, salg og profilering av Region Bergen som reiselivsdestinasjon, nasjonalt og internasjonalt innen de gitte målgrupper. Herav også oppgaver knyttet til vertskapsoppgaver for media, turoperatører og møte- og arrangementsaktører 13

172 FORSLAG TIL ORGANISERING AV REISELIVET I «REGION BERGEN» årsverk som arbeider med vertskapsoppgaver og formidling for Region Bergen i Vertskapssenteret / Turistinformasjonen i Bergen og som bidrar til å koordinere de øvrige regionale vertskapsfunksjonene. 4. 0,5 årsverk som arbeider med felles prosjekter innen, markedsføring, salg og profilering av Region Bergen mot målgrupper i Region Bergen innen de gitte målgrupper. Her benevnt som «innenriksminister» 5. 1 årsverk som arbeider med produktutvikling med fokus på nettverksbygging, fellesprosjekter, fasilitering, konseptutvikling, initiativtaker og tilrettelegger i regionen. Herav benevnt som «kystminister». Ledelse og drift av det nye «kystprosjektet» er et godt eksempel på en slik oppgave. 6. Det opprettes nettverksgruppe reiseliv i Kysteventyret og i Nordhordland og en vertskapsfunksjon i regi av Kysteventyret og i Nordhordland. De regionale vertskapsfunksjonene støttes av «Nye Bergen Reiselivslag», dels med personell på deltid etter nærmere avtale, og dels ved at infrastrukturen i den regionale vertskapsfunksjonen er knyttet opp til Turistinformasjonen i Bergen. Den regionale nettverksgruppen stiller med personellressurser i den regionale vertskapsfunksjonen, og med egnede fasiliteter og drift av disse. 7. I Region Nordhordland etableres en Nettverksgruppe for reiseliv. Regionrådet i Nordhordland gjennom Nordhordland Utviklingsselskap IKS etablerer ein vertskapsfunksjon for dette. Personell fra Nye Bergen Reiselivslag som har oppgaver og roller i Nordhordland bidrar inn i nettverksgruppen med kompetanse og bidrag slik som forretningsavtalen legger opp til. 8. Regionen vil ha en styreplass i «Nye Bergen Reiselivslag» utenom de som i dag representerer bedriftstyper uavhengig om hvor de er plassert Det er naturlig at mange oppgaver legges til organisasjonens hovedkontor som i dag er i Slottsgaten i Bergen. Alle ansatte utenom de som er i Turistinformasjonen vil ha kontorplass helt eller delvis der. Tilstedeværelse i hele regionen «Kystministeren» ambulerer mellom Region Vest (Sund, Fjell og Øygarden), Nordhordland og Bergen. Andre oppgaver i relasjon til «kystministeriet» vil foregå delvis desentralisert. Eksempelvis ved tilstedeværelse og kontoradresse i de ulike regionene. Regionale nettverksgrupper Det er også av avgjørende betydning at det er organisert nettverksgrupper (se pkt. 6 og 7 ovenfor) i de ulike regioner som er knyttet til «kystministeriet». Kystministeren vil være fasilitator og sekretær for disse samlingene AKTIVITETER «VERKTØYKASSEN» DE OPERATIVE MIDLENE Aktivitetene skal skape synlige bevis for at samarbeidet i en region fungerer tilfredsstillende. Aktivitetene gjenspeiler de finansielle ressurser som er satt til rådighet og skaper grunnlag for å iverksette strategier og nå mål. Aktivitetene vil skapes innen de 4 virkeområdene; 1. Markedsføring, salg og profilering nasjonalt, internasjonalt og eventuelt også lokalt 2. Produktutvikling med fokus på fasilitering, konseptutvikling, initiativtaker og tilrettelegger 3. Vertskap. Herav drift av turistinformasjoner og vertskapsoppgaver samt visningsturer for presse, turoperatører og møte/kongressaktører 4. Kompetanse, herav også å utvikle gode nettverk Vedrørende punkt 1; Markedsføring, salg og profilering En felles større enhet betyr også utvikling og en ny oppdatering av den «operative verktøykassen», herav; a. Utvikle en ny regional profileringsbrosjyre for hele regionen på gitte antall språk b. Utvikle annet brosjyremateriell med en større regional profil og innhold; Bergen Region Guide, Kart, Rundreiseforslag, Produktmanual, c. Videreutvikle den nye web portalen som lanseres høsten 2015 slik at den blir regional, at man har en felles web side istedenfor 3 d. Arbeide med innholdsproduksjon på web og sosiale medier. Felles billedbank og CRM system e. Regionalisere online booking f. Regionalisere aktivitetskalender g. Videreføre regionale tiltak som båtguide, sykkelguide og tematiserte presentasjoner innen vandring, indre farlei, padling, sykling, etc. h. Lage felles verktøy for MICE markedet (møte- og arrangementsmarkedet) i. Ellers å oppdatere alt av salgsverktøy og felles planer for en felles region j. Felles distribusjon Vedrørende punkt 2; Produktutvikling og konseptualisering a. I nitiere, gjennomføre og evaluere fellesprosjektet innen produktutvikling og konseptualisering innen tematiske områder som gagner hele regionen b. Utvikle søknader og lede felles aktiviteter mellom aktører, gjerne med offentlig og privat kapital c. Videreutvikle fellesprosjektet «Kystprosjektet» fra et nå gjennomført forprosjekt til et hovedprosjekt og senere også til et Arenaprosjekt d. Etablere samarbeidsrelasjoner med NCE Tourism Vedrørende punkt 3; Vertskap a. Bidra til at hele regionen er aktivt til stede i «Vertskapssenter for kultur, opplevelser og reiseliv - Turistinformasjonen i Region Bergen» b. Delta med visningsturer for media, turoperatører, reisebyråer, salgspersonell og møte- og arrangementsaktører i hele regionen 14

173 FORSLAG TIL ORGANISERING AV REISELIVET I «REGION BERGEN» c. Opprette egne «stumme» eller løsninger som er interaktive Turistinformasjoner i regionen / «butikk i butikk løsning, ovenfor som omtalt som vertskapsfunksjoner regionalt. Vedrørende punkt 4; Kompetanse og nettverksbygging a. Delta med studieturer, workshops og opplæringssekvenser i hele regionen b. Initiere til og fasilitere felles regionale møter. Bidra i og aktivt benytte Nettverksgruppen i Vest Næringsråd / Kysteventyret, bidra til å opprette en nettverksgruppe for reiseliv i Nordhordland NESTE STEG Arbeidsgruppen har oppnådd konsensus om forretningsmodellen og arbeidsplanen. Utarbeidelse av et anmodningsbrev / søknad til kommunene / regionrådene og presentasjoner i de ulike regioner. Vurdere eksterne personalressurser for presentasjoner dersom dette blir for krevende og vi mister tid Vurdere eksterne personalressurser for implementering når alle avtaler er ok og arbeidet skal starte (jfr. midler fra Staten) TIDSPLAN Rapport for «strukturprosessen», organisering av reismålsselskap ble levert i august Vedtak om å etablere «Nye Bergen Reiselivslag» må komme i løpet av annet kvartal 2016 med tanke på innsalg og produksjon for En trenger høsten 2016 for å utvikle og implementere aktivitetene 1. Utkast forretningsmodell er klar; Februar Arbeidsgruppen behandler og beslutter forretningsmodellen Februar / mars Forslag utarbeides som grunnlag for sak i kommunene eller regionrådene Mars Behandling i kommunene Mars / april Samarbeidsavtale signeres med kommuner / regionråd April Behovet for ekstern bistand il prosessen, jmfr statlige midler? Sendes mars Den operative verktøykassen utarbeides Mars november

174 Bergen som Europeisk kulturby og verdensarvby sammen med kyst- og fjordregionen, skal skape opplevelser og kultur i fremste linje. Som innfallsport til de norske fjordene vil Region Bergen være den ideelle kombinasjon av natur, kultur og byopplevelser. Uansett årstid. REGION NORDHORDLAND

175 Radøy kommune Saksframlegg Saknr Utval Type Dato 079/2016 Formannskapet i Radøy PS /2016 Kommunestyret i Radøy PS Sakshandsamar Arkivsaknr.: Dokumentnr.: Sveinung Kvamme 16/ /11984 Tertialmelding januar - august 2016 Saksopplysingar: Rådmannen har utarbeidd eige dokument som tertialmelding for perioden januar august Dokumentet er teke inn som vedlegg til denne saka. Rådmannen syner til dokumentet, og rår til at tertialmeldinga vert teken til orientering. Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Tertialmelding for januar august 2016 vert teken til orientering Formannskapet i Radøy - 079/2016 FS - handsaming: Rådmann Jarle Landås orienterte om tertialmeldinga for januar - august, og han konstaterte at det økonomisk ser bra ut i høve til budsjett. Det kom ulike spørsmål og innspel i drøftinga av terialmeldinga. Etter bestilling frå kommunestyret blir det i denne tertialmeldinga rapportert på status for oppfølging av verbalpunkt i budsjettet. Kenneth Taule Murberg (H) stilte spørsmål ved om politisk bestilling knytt til nytt barnehagebygg på Bø er følgt godt nok opp. Han etterlyser alternativet med "nøkkelferdig" bygg, som Murberg meiner vil vera den mest effektive og rimelegaste løysinga. Arbeidsgruppa for ny barnehage har så langt vore ute med anbod for å få grove skisser som kan danna grunnlag for kva barnehage som skal byggast. Skisser og vidare framdrift vil verta lagt fram for formannskapet til drøfting på neste møte. Formannskapet vedtok samrøystes rådmannen sitt framlegg til vedtak. FS - vedtak: Tertialmelding for januar august 2016 vert teken til orientering. Vedlegg: Tertialrapport_2016_T2

176 Tertialrapport Tertialrapporten gir eit oversyn over rekneskapen for Radøy kommune pr 31. august 2016

177 Generell kommentar Rapporten for andre tertial 2016 er eit kortfatta oversyn over drifta i Radøy kommune i perioden. Rapporten syner dei sentrale rekneskapsrapportane, hovudoversikt drift, skjema 1A og 1B. I tillegg er det teke inn eit oversyn over investeringskostnadene som er påkomne så langt i året - i skjema 1B og 2B. Det vert også lagt fram balanse pr Rekneskapen omfattar alle bilag som er bokført fram til Det vil skje ytterlegare bilagsføring som vedrører juli/august, slik at endelege periodetal først ligg føre om lag Det er også viktig å merka seg at rekneskapen ikkje er fullstendig avslutta og avstemt pr , og at fullstendig periodisering ikkje er gjennomført. Budsjettala er periodiserte så langt det er råd, og er basert på vedteke budsjett pr Periodiseringa vert vurdert fortløpande, og det vert gjort justeringar for å få best mogeleg samsvar mellom tidspunktet for inntekt/ kostnadsføring og budsjett. Budsjettendringar godkjent i formannskapet er ikkje med i budsjettala. Folketalet i Radøy pr var 5.090, ein auke på 13 frå Talet på eitt-åringar har auke med heile 23 frå juli 2015, noko som fører til auka etterspurnad etter barnehageplassar. Driftsrekneskapen Ordinært rammetilskot er i samsvar med budsjett pr , men inntektsutjamninga er noko høgare enn budsjett, som følgje av redusert skatteinngang. Skatteinngangen pr august 2016 er 0,3% høgare enn på same tid i God skatteinngang i mai gjorde at ein tok att svak inngang i første tertial., sjå diagram om merknad nedst på denne sida. Det er nærliggjande å tenkja at svak skatteinngang har samanheng med nedgangen i oljeindustrien, men dette forklarar neppe alt. Motteke aksjeutbytte frå BKK har vorte om lag kr høgare enn budsjettert. Asylmottaket på Radøytunet løyser ut ekstra statstilskot til kommunen. For 2016 får vi utbetalt kr , og rådmannen legg til grunn at vi vil få tilsvarande ekstra kostnader i Vi får også høgare integreringstilskot enn budsjettert, også her legg rådmannen til grunn at kostnadene aukar tilsvarande mykje. Pensjonskostnaden ser etter siste overslag ut til å verta ca 1,2 mill lågare enn budsjettert. Motteken sjukelønsrefusjon er om lag 1 mill lågare pr utgangen av august 2016 enn på same tidspunkt i fjor. Dette skuldast først og fremst at langtidssjukefråværet er noko lågare enn i fjor, jf. diagram på side 4. Fleire tenesteområde melder no om utfordringar i drifta. Oppvekst Kostnader til gjesteelevar i andre kom- munar og elevar som går på privatskule i andre kommunar kan bli høgare enn føresett, men dette er enno noko usikkert. I løpet av september vil ein få oversyn over endringane som har skjedd i samband med oppstart av nytt skuleår. Eitt barnehagebarn krev omfattande spesialpedagogiske ressursar, noko som vil kosta om lag kr pr år. Det er etablert ein ny familiebarnehage som har rett på drifts- og kapitaltilskot frå Radøy kommune. For 2016 er tilskotet rekna til kr ,-. Dette er i all hovudsak ein rein meirkostnad for kommunen. Heilårsverknad frå 2017 ca 1,2 mill. Ei nyoppretta avdeling ved Prestmarka barnehage vil også krevja ytterlegare ressursar i 2016, samla meirkostnad ca kr for Fleire born med framandspråkleg bakgrunn krev også ekstra ressursar, men dette vert truleg dekka av tilskot til asylmottak og andre tilskotsordningar. Samla sett har oppvekst trong for ei utvida ramme på ca 2,0 mill for Helse og omsorg Kostnader til t.d. helsehjelp og tolketenester til flyktningar og asylsøkjarar aukar monaleg. Det meste av dette kan truleg dekkast av integreringstilskot og tilskot til asylmottak. Barnevernet ser ut til å få meirforbruk i Budsjettet tok utgangspunkt i at ein ikkje ville få nye plasseringar eller andre tiltak. No er det gjort ei ny plassering i statleg institusjon og det er sett inn fleire nye forsterkingstiltak. Barnevernet har Diagrammet til høgre syner at skatteinngangen er betydeleg svakare pr enn på same tid i Prosentvis inngang i høve til landet er også vesentleg svekka samanlikna med 2015, og pr august ligg vi på 79,2 % av landet. Dette er lågast prosentvis skatteinngang av kommunane i Hordaland. Endring iht i fjor i heile tusen Skatteinngang pr mnd 2016 Januar Mars Mai Juli September November 90,0 88,0 86,0 84,0 82,0 80,0 78,0 76,0 Skatteinngang i % av landsgjennomsnitt I høve til i fjor % av landet (akkumulert) % av landet i fjor (akkumulert) 74,0 72,0 70,0 2 Tertialrapport 2. tertial 2016

178 Økonomisk oversyn Hovudoversyn drift 2016 Budsjett periodisert Budsjett heile året 2015 Driftsinntekter Brukarbetalinger Andre sals- og leigeinntekter Overføringar med krav til motyting Rammetilskot Andre statlege overføringar Andre overføringar Skatt på inntekt og formue Eigedomsskatt Andre direkte og indirekte skattar Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønsutgifter Sosiale utgifter Kjøp varer/ten. som inngår i tenesteprod Kjøp av tenester som erst. tenesteproduksjon Overføringar med krav til motyting Avskrivingar Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter Renteinntekter og utbyte Mottekne avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter og lånekostnader Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivingar Netto driftsresultat Interne finanstransaksjonar Bruk av mindreforbruk frå tidl. år Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum bruk av avsette midlar Overført til investeringsregnskapen Dekking av meirforbruk frå tidl. år Avsett til disposisjonsfond Avsett til bundne fond Sum avsetjingar Meir (-) /mindre (+) forbruk også hatt trong for å henta inn ekstern juridisk bistand. Statstilskot til ekstra stilling vert også redusert i Samla kan dette gje meirforbruk i barnevernet på i Utbetalt stønad til livsopphald har auka mykje samanlikna med Meiforbruket iht budsjett er om lag 33% eller 1,3 mill pr utgangen av august. Om tendensen held fram, kan dette gje ei samla overskriding på 1,9 mill ved utgangen av året. Ved Velferdssenteret er det gjort betydeleg innsparing som følgje av eit avslutta tenestekjøp frå privat institusjon. Også ved RIB vert netto kostnad for kommunen noko redusert, som følgje av at fleire plassar vert kjøpt av andre kommunar. Samla sett vurderer rådmannen det som sannsynleg at budsjettramma for helse og omsorg vil halda i Drift og forvaltning Kostnadene til vintervedlikehald av vegar har vorte høgare enn budsjettert, først og fremst grunna mykje salting. 3 Tertialrapport 2. tertial 2016 Budsjettramma for vegvedlikehald i 2016 er såleis brukt opp. Det er difor ønskjeleg med ein sein, lang og mild haust. Det har kome på ein del kostnader i samband med kommunereforma. Noko av dette er dekka at tilskotsmidlar frå staten, og det er enno uvisst korleis totalbiletet blir her. Hovudoversynet på denne sida syner. litt betre resultat enn periodisert budsjett. Det er likevel fleire faktorar som gjer at kostnadsnivået vert høgare resten av året, jf utgreiinga ovanfor.

179 Rekneskapsskjema 1A og 1B - drift Rekneskapsskjema 1A 2016 Budsjett Budsjett periode totalt 2015 Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skattar Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg Avdrag på lån Netto finansinntekter/finansutgifter Til dekking av tidlegare meirforbruk Til ubundne avsetningar Til bundne avsetningar Bruk av tidligare mindreforbruk Bruk av ubundne avsetningar Bruk av bundne avsetningar Netto avsetningar Overført til investeringsregnskapen Til fordeling drift Sum fordelt til drift (frå skjema 1B) Meir (-) /mindre (+) forbruk Rekneskapsskjema 1B 2016 Budsjett Budsjett periode totalt 2015 Stab og politisk Oppvekst Helse og omsorg Drift og forvaltning SUM % 12% 10% 8% 6% 4% 2% 0% Sjukefråvære kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. Kvartal Diagrammet til venstre syner kvartalsvis utvikling av sjukefråværet hos kommunalt tilsette i Radøy kommune frå 2011 til 2. kvartal Andre kvartal 2016 har det lågaste sjukefråværet for tilsvarande kvartal dei siste ti åra. Dette kan tyda på at den tette oppfølginga av sjukefråværet i heile kommunen gir resultat. 4 Tertialrapport 2. tertial 2016

180 Balanse Balanse Eigendelar Faste eigedomar og anlegg Utstyr, maskiner og transportmidlar Utlån Aksjar og andelar Pensjonsmidlar A Anleggsmidlar Kortsiktige fordringar Premieavvik Kasse og bank B Omløpsmidlar E1 Eigendelar Eigenkapital Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Rekneskapsmessig mindreforbruk Kapitalkonto Endring i rekneskapsprinsipp som påverkar AK (drift) C Eigenkapital Gjeld Pensjonsforplikting Andre lån D Langsiktig gjeld Anna kortsiktig gjeld Premieavvik E Kortsiktig gjeld E2 Eigenkapital og gjeld Memoriakonti Ubrukte lånemidlar Motkonto for memoriakonti Sum memoriakonti 0 0 Sum eigendelar og sum eigenkapital og gjeld samsvarar ikkje i balanseoppstillinga ovanfor for Differansen er lik meirforbruk i drift og investering, slik at det samla biletet av drift, investering og balanse blir null. 5 Tertialrapport 2. tertial 2016

181 Rekneskapsskjema 2B - investeringar Rekneskapsskjema 2B 2016 Budsjett Budsjett justert vedeke Utskrifting av bilar Olsvollstranda industriområde Radøyhallen oppgradering Radøyhallen rehabilitering golv Radøyhallen oppgrad fasade Radøyhallen lager Radøyhallen lys uteområde Turvegar Investering kyrkjer VISMA Enterprise IKT investering IKT Nh Mobilmast Austebygd Mindre investeringar Austebygd skule parkeringsplass Manger skule parkering og uteområde Manger skule oppgrad garderobar Uteområde Sæbø skule Radøy ungdomsskule uteområde Radøy ungdomsskule elektroniske tavler Bø barnehage uteområde Bø barnehage nybygg Prestmarka bh, drenering Velferdssenteret utvendig oppgradering Nye sjukeheimsplassar Heimetenesta - bilar Heimetenesta - utvida lokale Turstiar og friluftstiltak Turveg/lysløype Manger Lagerbygg Solendmyra Oppgrad fasade teknisk stasjon Helsehuset ombygging Reinhaldsmaskiner Branntekniske investeringar Hovudleidning Lifjell - Manger Basseng Haukåsen Manger - Øvre Manger utskifting Vassverk oppgrad og utbetring Hovudreineseanlegg Manger Sanering Mangersvågen Avløp fornying og utbetring Brannvernutstyr Brannbil Braco TLF - MAN TGM Bil feiar SV Asfaltering kommunale vegar Nærmiljøtiltak Bø Oppgradering kommunale bruer Straume kai oppgradering Trafikksikring SUM Tertialrapport 2. tertial 2016

182 Investeringar Utskifting av bilar: det er kjøpt inn ein bil til bruk hos OMSUT, og det er henta inn prisar på el-bil til bruk ved rådhuset mm i samband med synfaringar og andre oppdrag. Innkjøp vil skje innanfor budsjettramma på kr For Radøyhallen er status at det vert oppstart på lagerbygg på baksida av hallen i oktober. I tillegg er det bestilt oppgradering av fasade/inngangsparti på Radøyhallen på bakgrunn av skisse frå CUBUS arkitektane. Arbeidet vert starta i haustferien. Det er også lagt plan for lyssetting av området. Pristilbod for tiltaka er innanfor samla budsjettramme på kr for tiltaka ved Radøyhallen, jf. orientering til formannskapet. Investering kyrker: Arbeidet med å stiva av kyrkja er snart ferdig, og innanfor budsjettramme på kr Oppgradering av garderobar ved Manger skule: oppdraget har vore ute på anbod, og tilbod låg høgare enn budsjettramme. Prosjektet var sak i formannskapet 30. august, og den økonomiske ramma er utvida. Prosjektet startar opp i haust. Uteområdet ved Sæbø skule er oppgradert med ny ballbane og nytt sykkelstativ. Nytt leikestativ skal etter planen leverast og monterast i haustferien. Oppgraderinga held seg innafor budsjettramma på kr, og både Samarbeidsutvalet og Skulemiljøutvalet har vore med i prosessen. Bø barnehage nybygg: Forum Arkitekter er tildelt arkitektoppdraget, og har lagt fram første utkast til skisse for barnehagen. Endeleg skisse skal vere klar i november, og det er avtalt tre oppfølgingsmøte med arkitekt i haust. Det er i budsjettet sett av kr til planlegging og konsulentkostnader. Prestmarka barnehage: dreneringsarbeidet på uteområdet er ferdig, og kostnad er innanfor budsjettramma på kr Dreneringa har betra uteområdet for barnehagen på ein god måte. Prosjekt nye sjukeheimsplassar er ikkje starta opp, jf. tidlegare orientering i formannskapet. Turveg Manger: turveg prosjektet er som kjent lagt opp som ei etappevis utbygging. Oppdraget med å opparbeide turveg frå Grønålen til kvernhuset ved Nesvatnet er tildelt entreprenør, og straks klar for oppstart. Byggeløyve og idrettsfunksjonell godkjenning er på plass. I dette prosjektet ligg det i budsjettet også midlar til mindre tiltak knytt til turstiane i kommunen. Etter ei større satsing i fjor, har det ikkje vore særleg etterspørsel etter desse midlane i år. Det er planlagt å sette opp ein gapahuk ved Nesvatnet/turvegen, som det vert henta inn pristilbod på i desse dagar, samt ei balanseline ved turvegen i Grønålen like ved ungdomsskulen. Ved teknisk stasjon er arbeidet med oppgradering av fasade snart ferdig. Tilbodet er innanfor budsjettramma, men arbeidet har avdekka at det er behov for større asbestsanering enn føresett, og medfører ein ekstra kostnad på omlag kr Det er kjøpt inn reinhaldsmaskiner, og kostnaden ligg om lag over budsjettramma. Branntekniske investeringar: Det er tinga el-arbeid for brannsikring på Hordabø skule og teknisk stasjon. Det vert også arbeidd med brannsikring av eit av ventilasjonsromma i Radøyhallen på bakgrunn av krav etter branntilsyn. Investeringane er innanfor budsjettramma på kr Vassbasseng Haukåsen: administrasjonen har vore i kontakt med grunneigar, men det viser seg utfordrande å få framdrift i prosessen. Rådmannen kjem tilbake med eiga sak. Arbeidet med utskifting av vassleidning Manger-Øvre Manger er ute på anbod, og arbeidet vert tildelt så snart fristen er ute. Prosjektet er planlagt gjennomført i haust. Prosjektet ligg førebels på Doffin med tilbodsfrist , og kostnad er derfor ikkje avklart. Når det gjeld prosjekt vassverk oppgradering og utbetring er status at det pågår fortløpande utbetring og fornying, seinast ein større utskifting av om lag 200 m leidning i Litlavatnet. Det pågår arbeid med utbetring av vassleidninga i Hellaosen. 7 Tertialrapport 2. tertial 2016 På prosjektet Avløp fornying og forbetring er det utført reparasjon av avløpsleidningen på Bø frå sjøen og opp til byggjefeltet. Arbeid med vidare utbetring vil fortsettje i haust. Det er kjøpt inn brannvernutstyr og innkjøpet er innanfor budsjettramma. Prosjekt sanering Mangersvågen må sjåast i samanheng med lokalisering av nytt reinseanlegg. Arbeidet med asfaltering av kommunal veg er ferdigstilt med ei mindre overskriding på om lag kr ,-. Arbeidet med oppgradering av Straume kai pågår. Det er inngått eit spleislag med grunneigarane på Straume som eig delar av kaien, og dei bidreg med kr til dette arbeidet. Innhenting av tilbod viste at prosjektet vart kr dyrare enn budsjettet. Meirforbruk vert foreslått dekka over posten mindre investeringar. Prosjekt nærmiljøtiltak på Bø er lagt på vent som følgje av det pågåande arbeidet med kommunedelplanen for Bø og arbeidet med å planleggje ny barnehage. Trafikksikring: opparbeiding av av fortau og veglys i Nordbøvegen er ferdig. Her har kommunen fått tilskot frå fylkeskommunen som har dekka dei aktuelle utgiftene. Arbeidet startar veke 38/39 med å sette opp veglys på strekninga frå skulen til idrettsplassen på Hordabø. Det er tildelt midlar til dette arbeidet frå fylkeskommunen, men det gjenstår ein rest som vert dekka av trafikksikringsmidlane. For investeringsrekneskapen vert det ikkje lagt fram hovudoversikt investering eller skjema 2A. Investeringane vert først finansierte når all tilgang av anleggsmidlar i 2016 er bokført, i samband med årsavslutninga. Hovudoversyn investering og skjema 2A gir såleis lite meining pr

183 Finansplasseringar Iflg finansreglementet skal det rapporterast på kommunen sine finansplasseiringar. Radøy kommune har no berre plasseringar i bank. Sparebanken Vest er framleis kommunen sitt hovudbanksamband, og vi har for tida ikkje plasseringar i andre bankar. Diagrammet til høgre syner rentutviklinga frå januar 2014 til august Internrenta mellom bankane (NIBOR) har auke litt i det siste, og både Kommunalbanken og KLP Kommunekreditt har auka lånerente med om lag 0,15 prosentpoeng frå august månad. 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 Renteutvikling siste tre år Innskotsrente Lånerente Kommunalbanken/KLP Styringsrente 0,0 jan.14 apr.14 jul.14 okt.14 jan.15 apr.15 jul.15 okt.15 jan.16 apr.16 jul.16 okt.16 Radøy kommune si samla lånegjeld var pr ,3 mill, medrekna startlån til vidare utlån. Lån i Kommunalbanken til vanlege investeringar utgjer 218 mill, og lån i KLP Kommunekreditt utgjer 20,5 mill. Etter utlysing på Doffin, skal nytt lån i 2016, 15,7 mill takast opp i KLP Kommunekreditt. Av låna i Kommunalbanken har ca 40% fastrente 2,49% fram til august Startlån tekne opp i Husbanken utgjer 33,1 mill. Det er risiko knytt til startlån, sjølv om kommunen til no har hatt minimale tap. 7,4 mill av låna i Husbanken har fastrente 1,21% fram til desember Nytt lån i Husbanken i 2016, vert føreslege tilbakebetalt, då det er gjort mange ekstraordinære innløysingar av lån i Tertialrapport 1. tertial 2012

184 Vedtaksoppfølging - drift Oppfølging av politisk vedtekne tilleggspunkt i budsjettet Jordmortenesta. Kommunestyret bed om orientering om jordmortenesta våren 2016, og vil vurdera løyvingane til tenesta i revidert budsjett. I komunestyremøte orienterte jordmor om arbeidet i tenesta. Rådmannen har førebels ikkje gjort framlegg om endringar i budsjettet Næringstilretteleggjing og bustadutvikling. Kommunestyret bed rådmannen utarbeida sak om korleis Radøy best får auka innsats på næringstilrettelegging (også turisme, camping/bubilfasilitetar) og bustadutvikling. Dette skal sjåast i samanheng med Fylkeskommunal plan for areal og transport i Bergensregionen, BRBs strategiske næringsplan, interkommunal nærings- og samfunnsplan m.m. Løyving vert vurdert ved revidert budsjett. Rådmannen vil her leiga inn eit konsulentselskap for å laga ein handlingsplan med utgangspunkt i overordna planverk. Planarbeid fylkesvegar. Kommunestyret ber rådmannen søkja fylkeskommunen om støtte til å starta planarbeid for oppgradering av fylkesvegane Soltveit Bøvågen Manger Namtveit. Dette gjeld også TS-tiltak/ punktutbetringar på fylkesvegane. Ordføraren følgjer opp denne saka mot fylkeskommunen Dagtilbod. Kommunestyret bed om ei orientering om dagtilbodet for eldre og for demente, og vil vurdera løyving i revidert budsjett. Det vert i tillegg sett ned ei plangruppe som arbeider med oppgåver knytt til framtidige tilbod for heimebuande personar med demens. Kommunestyret får orientering frå leiar for tenesteområdet i septembermøtet NAV-sosial. Kommunestyret bed rådmannen om sak på korleis redusera tal brukarar og utbetalingar på NAV-sosial ved hjelp av aktivitetsplikt m.m. Kommunestyret har merka seg at fellesnemnaren ved dei kommunane som får til å reduksjon i sosialstøtta er at dei gjer veldig aktive tiltak for særleg å følgje opp unge, og generelt få menneske raskt ut av sosialstøtte. Leiar for NAV har orientert kommunestyret om planane som er vedtekne Redusert sjukefråvære. Kommunestyret er positiv til sjukefråværprosjektet, men meiner dette bør organiserast som trepartssamarbeid. Prosjektet må setja mål for redusert sjukefråvær, og tiltaka må følgja av målsetjinga. Sjukefråværet har vore drøfta i formannskapet, og prosjektet held fram slik det har vore. VUS. Kommunestyret bed om orientering frå MUHO om drift og finansiering av VUS. MUHO orienterer om VUS i kommunestyremøtet i oktober. Skulehelsetenesta. Kommunestyret vil styrkja skulehelsetenesta, og ber rådmannen utarbeida sak/plan for dette. Kommunestyret er opptatt av godt samvirke mellom tenesteområda for å oppnå best mogleg tenester. Styrking av skulehelsetenesta kan sjåast i samanheng ved busetjing av fleire unge flyktningar. Kommuneoverlegen arbeider med eit prosjekt der ein m.a. skal freista henta inn statlege styrkingsmidlar. Plangruppe barnehage. Kommunestyret vil stoppa «lekkasjen» av barnehageborn til nabokommunane ved å auka barnehagetilbodet i kommunen. Det vert sett ned ei plangruppe som vurderer løysingar for korleis særleg Sæbø barnehage kan ta imot fleire born, som i dag har plass i andre kommunar. Formannskapet har teke til etterretning at det ikkje vert sett ned noka plangruppe. Kommunestyret set ned ei plangruppe for utarbeiding av kvalitetsplan for SFO. Her kan det innlemmast frivillige organisasjonar som t.d. korps, musikk, kyrkja og idrett. Dette vert vurdert i samband med arbeidet med planstrategi Kommunestyret vil ha ei sak på utviding av skuleskyssordninga, evt. endra løyving vert gjort i justert budsjett. Ordførar 9 Tertialrapport 2. tertial 2016 Det vert lagt til grunn at arbeidet med turstiar held fram med kommunen som koordinator, og at ein hjelper lag og organisasjonar med utarbeiding av søknader om tilskot. Arbeidet med turstiar held fram.

185 10 Tertialrapport 2. tertial 2016

186 Radøy kommune Saksframlegg Saknr Utval Type Dato 087/2016 Formannskapet i Radøy PS /2016 Kommunestyret i Radøy PS Sakshandsamar Arkivsaknr.: Dokumentnr.: Bente Kopperdal Hervik 16/ /7380 Overtaking av eigarskap for Bogatunet og Syltastova Saksopplysingar: Bakgrunn Bogatunet og Syltastova er, etter det me kjenner til, dei to eldste bygningane i Radøy kommune. Dei eldste delane på begge desse bygga er tidfesta til slutten av 1500-talet, og begge bygga er difor automatisk freda etter kulturminnelova. Bygningane er i dag eigd av Nord- og Midhordland sogelag, og ansvaret for drifta er lagt til Radøy sogelag. Grunna problem med å rekruttera nye medlemmer og ein stadig eldre medlemsmasse, vil Nord- og Midhordland sogelag verta lagt ned i løpet av Nord- og Midhordland sogelag har tatt kontakt Radøy kommune med tilbod om at Radøy kommune kan få overta Bogatunet og Syltastova vederlagsfritt. Vurdering Både Bogatunet og Syltastova er svært viktige kulturhistoriske bygg, både lokalt, regionalt og også nasjonalt. Bogatunet er eit såkalla samanbygd anlegg, dvs. at fleire tømmerkjerner med ulike funksjonar er sett inntil kvarandre og dannar ein meir kompleks bygning. Bogatunet er sett saman av eit eldhus, ei røykstove, ei bu med loft og ei glasstove. Slike samanbygde anlegg fanst det mange av tidlegare, men no er det berre få slike anlegg att. Bogatunet er også kjent for krotinga i stova, som er tatt vare på. På tunet er også ei 1800-tals grindverksløe som er flytta frå Sævdal, og ein steinkjellar. Syltastova er om lag like gamal som Bogatunet, frå slutten av 1500-talet. Framstova har ei stor, gråsteinsmurt grue med skorstein, men me kan nokså sikkert gå ut frå at stova opphavleg har hatt åre eller røykomn. Syltastova var nytta som bustad heilt fram til 1929, men har og truleg vore nytta som forrådsrom. Vurdering av moglege eigar- og driftformer Nord- og Midhordland sogelag er som nemnd eigar av bygga i dag, men ynskjer å leggja ned drifta. Radøy kommune har vore i dialog med Hordaland fylkeskommune, Museumssenteret i Hordaland og med Radøy sogelag med spørsmål om nokon av dei kan overta eigarskapen av bygga, men alle har gjeve tilbakemelding om at det ikkje er aktuelt å stå som eigar av bygga. Både sogelaget og museumssenteret er interesserte i å vera med å ta vare på bygningane og å nytta dei i formidling, dersom for eksempel kommunen står som eigar og det vert tilført midlar til drift og vedlikehald. Slik rådmannen vurderer det, er kommunen nøydd å gå inn på eigarsida i desse tuna for å sikra at dei vert

187 tatt vare på også i framtida. Rådmannen har vurdert fleire aktuelle eigar- og driftsformer: 1. Kommunen kan sjølv stå som eigar: Om kommunen står som eigar sikrar ein seg full råderett over bygningane, og kontroll med utvikling, vedlikehald og drift. Dersom ein seinare bestemmer seg for andre eigarskapsformer, kan dette gjerast om. Den største bakdelen med at kommunen sjølv står som eigar, er at ein då ikkje kan søkja på dei midlane som kvart år vert sett av i statsbudsjettet til freda bygg (kap 1429 post 71). Dette er tilskot som vert gjeve til heil eller delvis dekning av meirutgifter i samband med istandsetjing, vedlikehald og skjøtsel i samband med fredingsføremålet. Hordaland fylkeskommune fekk 2015 fordelt 11,2 millionar kroner til vidare fordeling. Det statlege kulturminnefondet gjev også berre unntaksvis tilskot til kulturminne i kommunal eige. Hordaland fylkeskommune har ei tilskotsordning som dei kallar «vern og vøl» som ikkje utelukkar kommunar frå å søkja midlar freda bygg som kommunen eig. Det er imidlertid langt mindre midlar til fordeling her enn frå potten til freda bygg. Det er også mogleg å søkja KUP-midlar (Kulturelt utviklingsprogram) og RUP-midlar (regionale utviklingsprosjekt) frå Hordaland fylkeskommune til utviklingsprosjekt. Kommunen som eigar av kulturminne er såleis ikkje utelukka frå offentleg støtte. Det er også mogleg å søkja støtte frå private tilskotsgjevarar som t.d. Stiftelsen Uni. 2. Kommunen som eigar, med andre som forvaltar: Om kommunen står som eigar, kan ein også inngå avtale med andre om forvalting av bygningane. Museumssenteret i Hordaland er villige til å ta på seg tilsyn og vedlikehald av bygningane dersom dei får tilført midlar. Museumssenteret stipulerte i 2013 at dersom dei skulle ta på seg drifta, ville dette koma på kring kroner. Dette inkluderte lønsutgifter til person som skal ha overordna ansvar for tilrettelegging, kontakt, administrasjon, løn til vedlikehald, ekstrahjelp og rekneskap, men ikkje formidling og arrangement på tuna. Ein kan ikkje sjå at dette er aktuelt å gå inn på ei slik avtale med den kostnadene som Museumssenteret stipulerte. Det har også vore diskutert om ein kan få til ei stilling underlagt museumssenteret i Hordaland som kan ta ansvar for tilsyn og vedlikehald på freda bygg i heile eller delar av Nordhordland. Dette er ei organisering som ligg lenger fram i tid. Per i dag er dette ikkje ei aktuell driftsform. Rådmannen meiner at ei meir aktuell løysing vil vera å gå i samarbeid med eit lag i kommunen om drift og vedlikehald av bygget mot ei årleg godtgjersle. Radøy sogelag eller eit lokalt grendalag er naturleg å tenkja seg som samarbeidspartnar. Det kan også vera aktuelt å forsøkja å få etablert venelag som kan bidra til drift og vedlikehald, slik som t.d. veneforeininga til

188 Vestnorsk utvandringssenter og Almåsgårdenes venner i Åsane. Jamvel om ein inngår ein langsikting avtale med eit lag om drift og forvaltning av bygningane, kan ein ikkje søkja midlar frå potten som er sett av til freda bygg i statsbudsjettet. 3. Stifting Dersom ein organiserer eigarskapen av Bogatunet og Syltastova som éi eller to stiftingar, kan stiftinga søkja midlar frå potten til freda bygg. Ei stifting kan såleis vera ein økonomisk gunstig eigarform for kommunen. Ei stifting har ingen eigar. Det er styret i stiftinga som «bestemmer», og styret er berre bunde av føremålet med stiftinga. Ein difor har ingen garanti for at stiftinga driv slik kommunen ønskjer, og innrettinga kan slik verta mindre demokratisk. Ein annan konsekvens er at eventuelle endringar i vedtekter og liknande vill vera meir arbeids- og tidkrevjande med krav om omdanning og godkjenning av Stiftelsestilsynet. Trass i dette er stiftingsforma mykje nytta i kultursektoren. For kommunen og eventuelt andre tilskotsytarar vil det mellom anna vera viktig med utfyllande og tenlege vedtekter og etablering av eit engasjert og kompetent styre. Manglande styring kan i noko grad bøtast ved vedtektsfesta rett til å peika ut styremedlem. 4. Aksjeselskap med ideelt formål Det kan også tenkjast ein modell med aksjeselskap med ideelt formål. Eit ideelt aksjeselskap gjev ikkje utbytte til aksjonærane, men mogleg overskot skal gå tilbake til verksemda. Dette er ei fleksibel organisasjonsform, med moglegheit for å inkludera nye eigarar. Ansvaret er avgrensa. Eit aksjeselskap har ei generalforsamling som sikrar eigarengasjement. Ein kan også vedtektsfesta ålmenta sine høve til å kjøpa aksjar. Eit aksjeselskap med ideelt formål er ikkje utelukka frå å søkja midlar frå midlane som er sett av til freda bygg i statsbudsjettet. Rådmannen meiner at den beste løysinga, i alle fall i første omgang, vil vera at kommunen sjølv står som eigar av Bogatunet og Syltastova. På den måten får ein sikra at både Bogatunet og Syltastova vert tatt hand om. Rådmannen rår også til at ein inngår avtale eller samarbeid med frivillige lag eller privatpersonar om vedlikehald, tilsyn og drift av anlegga då kommunen sine eigne ressursar til dette er avgrensa. Om ein seinare finn ut at stifting eller anna eigarskapsmodell vil vera betre, er dette mogleg å endra. Sikring, tilsyn og vedlikehald Både Bogatunet og Syltastova er i relativt god stand slik dei står i dag. Det er oppdaga to lekkasjar i Bogatunet, der den eine av desse er tetta. Det er også oppdagga nokre mindre lekkasjar i løa på Bogatunet som bør tettast snarast. I Syltastova har det tidlegare i år vore ein større lekkasje.

189 Hordaland fylkeskommune har sagt seg villig til å stå for reparasjon på Syltastova, men på grunn av manglande tilgang til fagfolk med kompetanse på legging av torvtak med never, har ikkje arbeidet kome i gang enno. Med unntak av desse reparasjonanen er det tilsyn, skjøtsel av uteområdet og lettare vedlikehald som krev ressursar. Med meir jamleg tilsyn vil kunna hindra at det vert naudsynt med større utbetringar framover. Både Bogatunet og Syltastova bør ha tilsyn minst kvar 14 dag gjennom heile året, og etter behov. I sommarsesongen må ein også setja av tid til lettare vedlikehald som å beising, kitting av vindauge og anna førefallande arbeid, samt til å stella uteområdet. Stipulert tidsbruk vil vera 40 timar i året i Syltastova og 160 timar på Bogatunet. Dette kan løysast gjennom å løna nokon for å gjera denne jobben, eller ein kan få eit lag til å ta på seg arbeidet mot ei godtgjersle til laget. Det er ikkje god nok brannsikring på anlegga. Rådmannen har difor henta inn tilbod på brannanlegg både på Syltastova og Bogatunet. Ut frå tilbodet me har henta inn, vil dette anlegget kosta kroner på Bogatunet. I tillegg kjem graving av grøft mellom våningshuset og løa som vil koma på om lag kroner. I Syltastova vil anlegget koma på kroner. I Syltastova vil det også koma til utgifter til å leggja inn straum. Desse utgiftene er stipulert til mellom og avhengig om ein må ha ny stolpe, om ein må gå over fylkesvegen og om ein vel luftline eller kabel inn til huset. Bruk av tuna til formidling Bogatunet er i dag open etter avtale med Radøy sogelag, og er elles i bruk tre dagar i samband med skuleklassar som bur på Bogatunet, og i tillegg ved nokre andre arrangement. Syltastova er open etter avtale. Potensialet for auka bruk er stort, særleg på Bogatunet. Rådmannen ynskjer at Bogatunet skal ha faste opningstider om sommaren som eit tilbod til besøkjande og fastbuande, slik som ein har t.d. i Holmestova i Meland. Opningstidene kan gjerne kombinerast med arrangement i tunet. Om to personar held ope på Bogatunet kvar søndag i sommarsesongen vil dette utgjera ca 80 timar. Bygga bør i tillegg framleis vera opne etter avtale og nyttast av skuleklassar og til andre arrangement. Totalt kan ein rekna med kring 100 timar opningstid i løpet av året. Ein kan forsøka å få dette til på frivillig basis gjennom eit lag eller ei veneforeining, eller ein kan løna nokon for å ta på seg å halda ope. Utvikling For å utnytta potensialet på Bogatunet bør det innstallerast vassklosett, og eventuelt eit enkelt kjøkken i løa, som ikkje er freda. Då vil ein på ein langt betre måte kunna ta i mot folk i tunet. Ein vil då også kunna tilby enkel servering som t.d. kaffi og vaflar i opningstidene. Det er ikkje kommunalt vatn i området. Om ein skal realisera planane om kjøkken og toalett må ein anten leggja kommunalt vatn, eller bora etter vatn. Det er også ynskje om å få laga grusveg opp til tunet for å letta tilgangen for rørslehemma. Ein slik grusveg er tatt inn i reguleringsplanen for Boga og Nordrevågen, men areal til veg må sikrast gjennom avtale med grunneigar. Syltastova er lita og ligg slik til at potensialet for utvikling er avgrensa. Me ser difor ikkje for oss at det er aktuelt med større investeringar for å auka bruksmoglegheitene der. Både Bogatunet og Syltastova bør skiltast med informasjonstavler. Kostnader Kostnadene er avhengig av om ein får frivillige eller eit lag til å ta på seg tilsyn og vedlikehand, eller om ein må leiga inn hjelp til dette. Kor mykje ein vel å halda ope for publikum har også innverknad på

190 kostnadene. Budsjettet nedanfor er basert på at ein leiger inn nokon til å ta på seg tilsyn og vedlikehald, og til å halda ope. Stipulerte årlege faste utgifter Forsikring og straum kr Tilsyn og vedlikehald 200 timar à kr kr Drift (halda ope) 100 timar à kr kr Diverse utgifter til vedlikehald kr Diverse utgifter kr Totalt Investeringar til sikring Brann- og tjuverisikring kr Straum Syltastova Ein kan også søkja midlar til brann- og innbrotssikring av tuna. Om ein får tilskot, vil summane vera lågare. Utgifter til vidareutvikling av tuna som t.d. kjøkken, toalett, skilting m.m. er ikkje tatt med då dette ikkje er naudsynte tiltak. Inntekter Stipulerte årlege inntekter ut frå dagens besøkstal Billettinntekter 200 stk à kr kr Konklusjon Radøy kommune bør overta eigarskapen av Bogatunet og Syltastova for å sikra at bygningane vert tatt hand om også framover. Rådmannen vurderer at den beste eigar- og driftsforma vil vera at kommunen står som eigar, men at ein inngår avtale med eitt eller fleire lag om samarbeid om drift av tuna. Det må setjast av midlar til brann- og innbrotssikring av bygga i budsjettet for 2017, og det må setjast av midlar årleg til drift, tilsyn og vedlikehald. Rådmannen bør jobba vidare med planane for utvikling av tuna. Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Radøy kommune overtar eigarskapen av Bogatunet og Syltastova frå Nord- og Midhordland sogelag. Administrasjonen tar kontakt med aktuelle samarbeidspartnarar med sikte på å få på plass faste rutinar og avtalar for drift, tilsyn og vedlikehald, og faste opningsdagar frå sommaren Formannskapet i Radøy - 087/2016 FS - handsaming: Rådgjevar kultur, Bente K. Hervik, gav ei orientering om dei to viktige kulturhistoriske bygningane frå talet, og peika på potensialet som ligg i ei satsing på Bogatunet. Nord- og Midthordland sogelag har gitt Radøy kommune tilbod om å overta bygningane vederlagsfritt, og Hervik trekte fram

191 ulike modellar for mogeleg eigarskap. Fleire representantar meiner det er riktig at kommunen overtek eigarskapen til dei to bygningane. Kenneth Taule Murberg (H) trur derimot ikkje at kommunen er den beste eigar og forvaltar av bygningane - og heller ikkje er den som best kan få ut potensialet som særleg Bogatunet representerer. Han advara mot nye faste kostnader for kommunen. Murberg meiner kommunen kan bidra, men at det er andre som eig. Ordførar Jon Askeland meiner kommunen dei seinare åra har vist seg som ein god eigedomsforvaltar. Han understreka at det er kritisk viktig at desse to verdfulle eigedomane no vert sikra for framtida. Askeland er positiv til at andre kan koma inn på driftssida. Det var seks medlemer i formannskapet under handsaminga av denne saka. Formannskapet vedtok rådmannen sitt framlegg til vedtak mot 1 røyst (Kenneth Taule Murberg (H). FS - vedtak: Radøy kommune overtar eigarskapen av Bogatunet og Syltastova frå Nord- og Midhordland sogelag. Administrasjonen tar kontakt med aktuelle samarbeidspartnarar med sikte på å få på plass faste rutinar og avtalar for drift, tilsyn og vedlikehald, og faste opningsdagar frå sommaren Vedlegg: Innspel til prosjektplan om eigarskap vedlikehald og driift av Bogatunet og Syltastova(186250) (2)

192

193

194 Radøy kommune Saksframlegg Saknr Utval Type Dato 061/2016 Kommunestyret i Radøy PS Sakshandsamar Arkivsaknr.: Dokumentnr.: Tonje Nepstad Epland 15/ /13363 Plansak detaljregulering - Mangerøy industriområde - Kjebogen - Godkjenning Saksopplysingar: Bakgrunn Saka gjeld handsaming for endeleg godkjenning av detaljregulering for næringsområde på Mangerøy (Jotuntomta). Forslagsstiller for reguleringsplanen er Radøygruppen AS og utførande konsulent er Arkoconsult AS. Planområdet er på 108 daa, og er ikkje tidlegare regulert. Området er i Kommuneplan for Radøy kommune sett av til byggjeområde næringsføremål på land og naturområde i sjø. Framlegg til arealbruk på land er i tråd med overordna plan, medan arealbruken næringshamn i sjø er i strid med overordna plan. Reguleringsplanen har krav til planprogram og konsekvensutgreiing. Planprogrammet vart fastsett i møte i kommunestyret Det er kome inn 11 offentlege og private merknadar til reguleringsplanen etter høyring og offentleg ettersyn, samt motsegn frå Statens vegvesen. Vurdering av merknader 1) Hordaland Fylkeskommune av : Areal og transport: Planen opnar opp for industri med tilhøyrande lager og kontor utan avgrensing for kor mange kontorarbeidsplassar som kan etablerast. Hordaland fylkeskommune ber om at det vert sett eit tal på kor mange kontorarbeidsplassar som kan etablerast i området. Landskap, arkitektur og estetikk: Planområdet ligg i strandsona langs Mangersfjorden. Området er eit viktig utfartsområde og har regionale friluftsverdiar. Planområdet ligg også innafor det regionale landskapsområde Hellosen. I planen som ligg føre vert det opna opp for industribygg med store volum og høgder. Utbygga har store fjernverknader og vil vera svært synleg i landskapet. Det er sett krav om god materialbruk og terrengtilpassing av tiltaka. Det er viktig at desse føresegnene vert vidareført i det vidare arbeidet. Kulturminne og kulturmiljø: Hordaland fylkeskommune har vurdert saka som regional styringsmakt for kulturminne og har per i dag ikkje kjennskap til automatisk freda eller andre

195 verneverdige kulturminne innanfor planområdet. Dei vurderer òg potensiale for funn av nye automatisk freda kulturminne som lite og har difor ingen avgjerande merknader i saka, utover at ein under opparbeiding av arealet søkjer å unngå inngrep i/skade på eventuelle kulturlandskapstrekk som steingardar, eldre vegar/stiar, bakkemurar, ruinar/tufter m.m. Elles gjer dei merksam på meldeplikta etter kulturminnelova 8, 2. ledd. Dersom automatisk freda kulturminne som gjenstandsfunn, flekkar med trekol eller konstruksjonar vert avdekt under gjennomføring av tiltaket, må dette straks meldast til Hordaland fylkeskommune, og arbeid stansast til funnet er vurdert. Planen har òg vore lagt fram for Bergens Sjøfartsmuseum som den gjennomførte marinarkeologiske undersøkingar innanfor planområdet. Det vart ikkje gjort funn som vert omfatta av kulturminnelova 14. Hordaland fylkeskommune har ingen vidare merknader til planen når det gjeld kulturminne. Arkoconsult si vurdering: Lagt inn tak på maks 15 kontorarbeidsplassar innan føremål BI (industri). Sikra i føresegner, Er lagt inn krav i føresegner (Fargebruk og materialval, m.m.) Rådmannen si vurdering: Det er rådmannen si vurdering at merknader frå Hordaland fylkeskommune er teke omsyn til i planframlegget. 2) Bergen og omland hamnevesen av : BOH vurderer planarbeidet å ikkje koma i konflikt med dei interesser som dei er sett til å ivareta. Dei gjer vidare merksam på at tiltak som bygging, graving, utfylling i sjø, og andre tiltak som kan påverka tryggleik eller framkomelegheit i sjøområdet, krev løyve frå BOH. Slike tiltak må søkast om i god tid då det ikkje er tilstrekkeleg at det blir vist i planen. Arkoconsult si vurdering: Blir teke til orientering. Rådmannen sin vurdering: Teke til vitande. 3) Fiskeridirektoratet av : Opplyser at dei ved oppstart gjorde merksam på at det er registrert gyteområde torsk i Hellosen mellom Toska og fastlandet, og på den andre sida av Grønholmane. Ca 800 m i luftline vest for industriområde er det etablert oppdrettsanlegg med oppdrett av matfisk av laks og aure. Dei har òg bede om at tiltak som t.d. sprengning i sjø og strandsone, og utfylling av massar i sjøområde, vert utført på ein skånsom måte m.o.t. gytetid for torsk (februar mars) og av

196 omsyn til drift av oppdrettsanlegget. Dei føreset at utfyllingsmassar vert kontrollert for miljøfarlege stoff før utfylling i sjø. Ifylling av sprengstein i sjøområda medfører risiko for blakking av sjøvatn og nedslamming i tilgrensande sjøområde og dei kan ikkje sjå at risiko og avbøtande tiltak er vurdert i konsekvensutgreiinga. Dei gjer merksam på at blakking av sjøvatn og nedslamming kan representera trugsmål mot fisk og anna liv i sjøen, og føreset at spørsmålet vert teke opp og vurdert som supplement til konsekvensutgreiinga. Arkoconsult si vurdering: KU oppdaterast/rev. i høve til blakking av sjøvatn og nedslamming. Lagt inn krav i føresegner om at utfyllingsmassar vert kontrollert for miljøfarlege stoff før utfylling i sjø. Rådmannen si vurdering: Det er i føresegna pkt sett krav om at det berre skal nyttast reine massar til utfylling i sjø: «Det skal berre nyttast reine steinmasser til utfylling i sjø.» Det er i føresegna pkt sikra at sprenging under vatn ikkje kan skje i gyteperioden for torsk frå 1. februar til 31. mars. Rådmannen føreset at Fiskeridirektoratet sin merknad om at også øvrige arbeid i sjø og strandsone vert utført skånsamt, vert følgd. Det er rådmannen si vurdering at merknad frå Fiskeridirektoratet er teke omsyn til i planframlegget. 4) Kystverket av : Viser til at dei ved oppstart har gjort merksam på at ein må vurdera behov for merking av leia inn til kai og ta høgde for ISPS-reglementet som gjeld for hamneanlegg der ein tek i mot fartøy i internasjonal trafikk. Dei kan ikkje sjå at det er gjort noko vurdering av merking av innseglinga i planskildringa. Det er heller ikkje sagt noko om tilkomst og manøvreringsmogelegheiter i hamneområdet. Etter opplysning frå Radøy-gruppen er det snakk om: - Borerigg (L: 120 m, B: 60m) 1-2 gonger årleg - Store skip (L: 180 m, B: 40m) 1-2 gonger årleg - Store skip og lektere, gonger årleg - Kranskip, 8-12 gonger årleg Dei har bede sine losar om å vurdera dette i høve til framkomelegheit og tryggleik i innseglinga. Innseglinga til den planlagde industrihamna er ganske trong som følgje av relativt grunt område aust for Grønholmane (rundt 8-10 m). Avhengig av om det er riggar med eller utan eiga framdrift vil kravet til djupne liggja mellom -10 til -16 m. Slik tilhøva er i innseglinga i dag vil det vera særs vanskeleg å ta inn riggar, mest sannsynleg er det for grunt til å gjennomføra det i det

197 heile. Vidare ser dei at det vil vera utfordrande å ta inn større skip som ikkje er godt utstyrt med trøstarar. Kystverket tilrår difor at innseglinga vert utdjupa aust for Grønholmane for å få eit større manøverområde ved ankomst og avgang. Avhengig av kva løysing ein vel bør ein setja opp navigasjonsmerker som markerer 8 m-koten aust for Grønholmane. Det må i så tilfelle utarbeidast ein merkeplan som skal godkjennast av Kystverket Vest. Kystverket kan bistå utbyggjar med å utforma ein slik plan. Arkoconsult si vurdering: Konsulent vil ta kontakt for Kystverket for utarbeiding for merkeplan. Elles lagt inn rekkjefølgjekrav i føresegner, Rådmannen si vurdering: Rådmannen tek til vitande at forslagsstillar vil utarbeida merkeplan i samsvar med uttale frå Kystverket og at utføring er sikra i føresegna. Når det gjeld merknad om djupne og trong for utdjuping av innseglinga aust for Grønholmane tek rådmannen dette til vitande og føreset at det vert løyst i ein eventuell seinare planprosess om verksemda på industriområdet skulle krevja større djupne. Det er rådmannen si vurdering at merknad frå Kystverket er teke omsyn til i planframlegget. 5) Statens vegvesen region vest av : Grunna dårleg standard og manglande tilbod til gåande og syklande på vegstrekninga til Selfallet meiner dei at plangrensa må utvidast til å gjelda fylkesveg 410 mot Selfallet og Manger. Vektlegg også at det må setjast av nok areal til offentleg veggrunn og vegareal i planen og at Handbok N100 Veg- og gateutforming måtte leggast til grunn for planlegging av trafikkareal. Fv410 frå Manger til Toska er smal og manglar tilbod til mjuke trafikantar, samt at ein bør få med trafikkgrunnlaget frå hyttefelt og båthamn. Dei meiner difor at planen må sendast på ny høyring når vurderingane er lagt inn i planen, fordi konklusjonen i konsekvensvurderinga er viktig for den samla vurderinga av planforslaget. Viktig å få på plass gang- og sykkelveg frå bustadområdet på Langhøyane og ut til Kjebogen for å sikra trafikksikker tilkomst til friluftsområdet med bade- og fiskeplassar. Om dei 280 m med vegareal til Langhøyane ikkje skal omfattast av planen, må det grunngjevast betre for dette i planskildringa. Viser til at dei kan godta at rekkjefølgjekrav i føresegner om bygging av fortau til Langhøyane vert knytt til byggetrinn 2, felt BI2, men at dette i tillegg også må gjelda BI3. Og i tillegg må planområdet (vegareal) utvidast til Langhøyane. Det er difor knytt motsegn til omsynet til trafikktryggleik. Vidare saknar dei drøfting av trasè for fortau (kva side av vegen), men kan godta 6 m veg i

198 staden for 6,5 m. Byggjegrense skal gjelda frå midten av fortau i staden senter veg (grunna at det ikkje er teke omsyn til areal til fortau). Byggjegrensa på 15 meter må visast frå midten av fortau. Siktliner må utvidast til 10 x 54 m og fortau inn på avkjørsle trekkast attende ei billengde for å sikra trafikksikker kryssing for mjuke trafikantar. Før planen vert vedtatt må det utarbeidast tekniske teikningar som viser at krysset/veganlegget kan byggjast som planlagd. Avkøyrsel til eigedom gnr. 45 bnr. 12 skal etter vår vurdering ha 4 meter radius. Litt lenger søraust er det regulert som gangtilkomst til same eigedomen. Dersom det som er regulert som gangtilkomst tidlegare er avkøyrsel, må denne ha stengesymbol. Siktsona i kryss/avkøyrsel må rettast i samsvar med motsegn. Er elles div. feil i teiknforklaringa der nokre symbol manglar eller har flytta seg: Stengesymbolet er på feil plass, det er feil symbolbruk for stenging av avkøyrsel, og stolpar og gjerder er ikkje lagt inn i teiknforklaringa. Føresegner viser til SKV 3, men det er ikkje SKV3 i plankartet. Motsegnspunkt: Trafikktryggleik, særleg for mjuke trafikantar. Planområdet må utvidast til også å gjelda fylkesveg 410 med fortau fram til reguleringsplan for Langhøyane bustadområde. Byggegrensa for knapp, ikkje tatt nok omsyn til areal som går med til fortau. Utforminga av avkøyrsla frå industriområdet til fylkesveg 410. Avkøyrsla må utformast som kryss i samsvar med handbok N100. Arkoconsult si vurdering: Utviding av plangrense - Konsulent har forstått det slik at rekkjefølgjeføresegner knytt til felt BI2 har vore tilstrekkeleg for å sikra vidare regulering og utarbeiding av veg, fortau til Langhøyane. Areal til veggrunn - Der sett av 2,5 m til AVG (anna veggrunn) langs Fv410. Fv410, trafikkgrunnlaget frå hyttefelt og båthamn. - Planskildring reviderast med tanke på trafikkgrunnlaget frå hyttefelt og båthamn. Når det gjeld biltrafikk forutset ein at trafikk knytt til hyttefelt og båthamn er teke med i grunnlaget for oppgjeve ÅDT. Gang- og sykkelveg frå bustadområdet på Langhøyane og ut til Kjebogen. Om dei 280 m med vegareal til Langhøyane ikkje skal omfattast av planen må det grunngjevast betre

199 for dette i planskildringa. - Planskildring rev. med betre grunngjeving. Rekkjefølgjekrav i føresegner om bygging av fortau til Langhøyane vert knytt til byggetrinn 2, felt BI2, må også gjelda BI3. - Som tidlegare nemnd er det knytt rekkjefølgjeføresegner til fortau vidare til Langhøyane. BI3 er ikkje teke med her. Drøfting av trasè for fortau (kva side av vegen) - Planskildring rev. med betre drøfting. Byggjegrense skal gjelda frå midten av fortau i staden senter veg (grunna at det ikkje er teke omsyn til areal til fortau). - Er lagt inn 2,5 m AVG innafor fortau som sikrar areal til fortau. 15 m byggjegrense frå senter fortau er lagt inn. Siktliner må utvidast til 10 x 54 m og fortau inn på avkjørsle trekkast attende ei billengde - Siktliner rev. frå 6 x 54 m til 10 x 54 m og fortau vert trekt inn tilsvarande. Avkøyrsel til eigedom gnr. 45 bnr. 12 skal etter vår vurdering ha 4 meter radius. Litt lenger sør-aust er det regulert som gangtilkomst til same eigedomen. Dersom det som er regulert som gangtilkomst tidlegare er avkøyrsel, må denne ha stengesymbol.- Avkøyrsle endra til 4 m radius. Gangtilkomst til 45/12 er vist med føremål gang- /sykkelveg og er dermed ikkje lenger køyreveg. Feil i teiknforklaringa - Stengesymbol kan rettast om det er feil. Gjerde og stolpar er fjerna frå plankartet (heller ikkje med i teiknforklaringa). Føresegner viser til SKV 3, men det er ikkje SKV3 i plankartet - SKV3 retta til SKV2. 1. Trafikktryggleik, særleg for mjuke trafikantar. Planområdet må utvidast til også å gjelda fylkesveg 410 med fortau fram til reguleringsplan for Langhøyane bustadområde. 2. Byggegrensa for knapp, ikkje tatt nok omsyn til areal som går med til fortau. 3. Utforminga av avkøyrsla frå industriområdet til fylkesveg 410. Avkøyrsla må utformast som kryss i samsvar med handbok N100. Rådmannen si vurdering: Statens vegvesen hadde i uttale av fremja motsegn til planen på følgjande punkt:

200 Trafikktryggleik, særleg for mjuke trafikantar. Planområdet må utvidast til også å gjelda fylkesveg 410 med fortau fram til reguleringsplan for Langhøyane bustadområde. Byggegrensa for knapp, ikkje tatt nok omsyn til areal som går med til fortau. Utforminga av avkøyrsla frå industriområdet til fylkesveg 410. Avkøyrsla må utformast som kryss i samsvar med handbok N100. Radøy kommune var den i dialogmøte med Fylkesmannen i Hordaland og Statens vegvesen. Byggegrense og utforming av kryss med siktsoner er endra i planen og sendt Statens vegvesen den for avklaring av motsegn. Statens vegvesen har fråfalt krav om utviding av planområdet fram til reguleringsplan for Langhøyane, og krav om at rekkefølgjekrav for fortau skal knytast til område BI3. Når det gjeld krav om utviding av planområdet for å inkludera fylkesvegen er dette erstatta med rekkefølgjekrav. Når det gjeld krav om rekkefølgjekrav knytt til BI3 har kommunen vist til at eigedomen BI3 er ein eigedom som er omfatta av reguleringsplan for Mangerøy industriområde frå 2000, og som er knytt til næringsverksemd per i dag. Å knytta rekkefølgjekrav til fylkesveg til denne eigedomen ville etter kommunen si vurdering i urimeleg grad råka denne verksemda. Motsegn frå Statens vegvesen er løyst, jf. brev frå Statens vegvesen av : Statens vegvesen har tidlegare vorte samde med kommunen om byggjegrense i planen og utforming av kryss. Vi meiner at det nye framlegget med reviderte føresegner tek i vare våre interesser i tilstrekkeleg grad. Fylkesmannen som samordningsstyresmakt er orientert om utfallet av dialogen mellom kommunen og Statens vegvesen. Reguleringsplanen kan eigengodkjennast i kommunen. 6) Fylkesmannen i Hordaland av : Fylkesmannen meiner konsekvensar for natur, landskap og friluftsliv er undervurdert i den framlagte planen, og at konflikten knytt til planlagt arealbruk er større enn det som går fram av høyringsdokumenta. Meiner at støyrapport har vurdert støysjenanse til å vera noko for låg og at døgn med anløp av skip og mykje aktivitet utandørs vil gje høgare støynivå, men framleis under gjeldane grenseverdiar. Rår difor til at føresegn vert omformulert/endra til: «Grenseverdiane gitt i tabell 3 for «øvrig industri» i Miljødirektoratets retningslinjer T1442/2012 gjeld for planen.» Vidare at føresegn endrast til: «Grenseverdiar for støy i frå bygg- og anleggsverksemd i kapittel 4 i Miljødirektoratets retningslinje T-1442/2012 gjeld for planen, med følgjande tillegg: Støygrensene omfattar også trafikk i anleggsperioden. Sprenging kan skje på verkedagar mellom kl og kl For opparbeiding av kai er det tillate spunting og djupkomprimering av massar mellom kl og kl »

201 Fylkesmannen si vurdering er at det bør søkjast om utfylling. Store tiltak som medfører fare for spreiing av reine sediment er også ei miljøulempe og det er mogleg at tiltaket må handsamast etter forureiningslova. I 2014 blei det registrert hekkande sandsvale (kategorisert som NT i raudlista for 2015) i den sørlege skråninga av Gerhardspollen. Bør difor takast omsyn til dette når det skal etablerast fortau langs Toskavegen. I kommunen sitt vedtak om å leggja reguleringsplanen ut for fyrste gongs høyring og offentleg ettersyn, blei det sett vilkår om at tilhøve for mjuke trafikantar til badeplassen og friluftsområdet Trettholmen måtte vurderast i konsekvensutgreiinga. Utgreiinga på dette punktet er slik vi ser det ikkje god nok. Det er viktig med ei gjennomarbeidd konsekvensutgreiing for å kunna vurdera kva tryggleiktiltak som er naudsynte. Arkoconsult si vurdering: Føresegner er endra i samsvar med FM sin merknad når det gjeld støy. Føresegna i føresegner er supplert: «Det skal berre nyttast reine steinmasser til utfylling i sjø.» Fortau er planlagd på sørsida av Toskavegen og vil ikkje få innverknad på Gerhardspollen (er vist AVG, Anna Veggrunn Grøntareal, mellom veg og poll). KU er rev. og meir utfyllande i høve til trafikktilhøva for mjuke trafikantar til badeplassen og friluftsområdet Trettholmen Rådmannen si vurdering: Rådmannen tek endringane til vitande. Det er rådmannen si vurdering at merknad frå Fylkesmannen i Hordaland er teke omsyn til i planframlegget 7) Ida og Audun Sjøstrand (gbnr 45/18) av : Planforslaget er ikkje i samsvar med kommuneplanen (KPA) sine føresegner. KPA krev at planlegging og tiltak skal underordna seg viktige landskapstrekk på staden. Byggje- og anleggstiltak skal ikkje bryta åsprofilar, landskapssilhuettar og horisontliner. Naturgjevne og kulturskapte element som fungerer som blikkfang i landskapet, skal bevarast og styrkast. Bygge- og anleggstiltak som vert eksponert i landskapet skal plasserast og utformast slik at dei tek i vare heilskapen i natur- og kulturlandskapet. Dette gjeld særskilt ved tiltak som ligg ved - og vert eksponert frå sjø. Planforslaget har ikkje teke omsyn til rikspolitiske retningsliner om planlegging i kyst- og sjøområde, noko som er høgst kritikkverdig. Inngrepet i naturområde i sjø er langt meir omfattande enn utgreidd og er dermed ikkje tilstrekkeleg belyst. I kapitel 5 i rapporten vert det hevda at influensområdet av planforslaget ligg i randsona til det registrerte gyteområdet Hellosen. Det er imidlertid ikkje kommentert at planforslaget legg opp til inngrep i heile den delen av planområdet som ligg i sjø (ca. 50 daa) ved at dette omregulerast frå naturområde i

202 sjø til hamneområde i sjø. Inngrepet i naturområde i sjø synes difor å vera langt meir omfattande enn utgreidd, og konsekvensane av planforslaget er dermed ikkje tilstrekkeleg belyst. Det er ikkje samsvar mellom illustrasjonane i planforslaget og det som er heimla i kart og føresegner. Planskildring inneheld illustrasjonar som viser to monteringshaller med ulik høgd med ei samla grunnflate på ca m2. Men plankart og føresegner opnar for langt større utbygging enn vist på illustrasjonene; ca m2 og byggjehøgd opp til c+ 47,5 m i heile BI1, og ingen begrensning på plassering av bygningar innanfor BI1. Heller ingen begrensningar storleik på hallar, ingen føresegner som tilseier at den eine hallen skal vera lågare enn den andre. Det tillatast ei rekkje bygg og installasjonar som ikkje er vist på illustrasjonane. Inkludert ein 60 m høg kran, med 100 meter bom, m2 bygningsmasse på BI2 og BI3, tette gjerder med ubegrensa høgd, flatplanering av 40 daa kupert terreng, samt mellombelse tiltak som pukkverk. Det er eit grunnleggande prinsipp at illustrasjoner til reguleringsplaner skal visa maks utbygging. Dei kan ikkje sjå at det er synleggjort for beslutningstakarne eller berørte partar kva planforslaget faktisk inneber. Er kritisk til at rådmannen tilrår at eit planforslag med så vesentlege manglar vert lagt ut til offentleg ettersyn. Dei anser at eit vedtak i tråd med planforslaget vil hindra ei positiv framtidig utvikling i området. Konsekvensutgreiinga tar svært lite omsyn til dei 16 husa og hyttene som ligg i umiddelbar nærleik av planområdet. Toskavegen 221 (gnr.45/18) er ikkje ein fritidsbustad, slik konsekvenutgreiinga hevdar. Eigedomen vert beskatta som landbrukseigedom med kommunale avgifter for heilårsbustad. Konsekvensutgreiinga viser bekymring for turstien til Skageneset, men ikkje til dei to småbåthamnene i Mangerøy og på Mangersholmen, badeplassane i Rossnesbukta, ved Toskavegen og på Trettholmen (Bergen og Omland friluftsråd), og ikkje minst fiskeplassane langs Toskavegen, på Mangersholmen, Trettholmen og Maggo, samt fisket i fjorden, både yrkes- og fritidsfisket. Forslagsstillar vektlegg framtidige arbeidsplassar som eit viktig argument for å vedta planen, men forslagsstillar tar ikkje inn over seg dei negative økonomiske ringverknadane planen fører med seg. Det som på sikt vil gå tapt ved å opna for ei utbygging i det omfang som planforslaget legg til rette for, vil etter deira skjøn overskugga dei kortsiktige gevinstane ved å tillata utbygginga. Av omsyn til framtidig utvikling i området bør området regulerast til utbygging i forsvarleg omfang, i tråd med KPA. Dette vil hindra øydeleggjande inngrep i eit viktig naturområde, og redusera den skjemmande verknaden av anlegget. Konklusjon: Meiner det må framgå klart og tydeleg i kva grad planforslaget bryt med føresegnene til kommuneplanen og planforslaget må vurderast opp mot føresegnene i rikspolitiske retningsliner om planlegging i kyst- og sjøområde. Planforslaget sitt reelle omfang må leggast til grunn ved ei ny utgreiing av konsekvensar for naturmangfald. Kart og føresegner må gjerast i samsvar med planskildringa sine illustrasjonar

203 ved at det omfanget som er illustrert vert låst gjennom begrensningar nedfelt i kart og føresegner. Meiner det ville vera galt av Radøy kommune å tillata ei massiv og skjemmande verftsindustriutbygging på Jotuntomten når det strir så sterkt mot kommunen sin eigen kommuneplan, mot viktige verneinteresser, mot statlege retningsliner og gjeldande lovverk, og i tillegg etter deira skjøn vil øydeleggja for ei positiv framtidig utvikling i området på sikt. Arkoconsult si vurdering: Planområdet er regulert til industri og er i samsvar med overordna kommuneplan. Er også delvis planert frå tidlegare bruk som næring (Jotun). Det var også kaiområde i det aktuelle området då Jotun dreiv verksemd her, sjølv om det kaiområdet er betydeleg utvida i dette planframlegget. Plankonsulent ser det difor som naturleg at det er hamneområde i det aktuelle området, noko som også er naudsynt i høve til den verksemd som no er planlagd her. Illustrasjonar syner dei to hovudbygga, monteringshallane, med planlagd storleik og maks høgd (på eine bygget). Kran er ikkje vist. Elles ligg det ein del eksisterande bygg i planområdet og desse vert vidareført og nytta i nytt planframlegg. Maks utnytting vert på m2. Trekk ein ifrå monteringshallane, eksisterande bygg samt ca 1500 m2 parkering; m = 2050 m2. Dersom dette samlast i eit bygg kan det verta 40 x 50 m. Er ikkje planlagd større bygg/hallar utover dei 2 framfor kaiområde. 45/18 er registrert som fritidsbustad. Planframlegget er hovudsakleg i samsvar med kommuneplanen (KPA), bortsett frå sjøområdet som er regulert til kai/hamneområde i sjø, men KPA legg ikkje begrensingar i planområdet på byggjehøgd eller utnytting. Rådmannen si vurdering: Gbnr 45/18 er truleg nytta som fritidsbustad, men er registrert som ein landbrukseigedom. Dette bør rettast i planskildringa. Kommuneplanen kap om natur, landskap og grønstruktur, er generelle føresegner. Føresegna er rettleiande i reguleringsplanarbeid, men vil kunna fråvikast. I industriområde særskilt må omsynet til å leggja til rette for industri, også arealkrevjande industri, vektast mot omsynet til natur og landskap. Kommunen vil i ei heilskapleg vurdering leggja vekt på at det er tenleg å utvida eksisterande industriområde framfor å ta i bruk nye område. Konsekvensane for sjøområdet er belyst og vurdert i plandokumenta. Det er teke omsyn til gyteområde for torsk i føresegna til planen. Rådmannen viser elles til at styresmakter som har mynde i sjøområda har vurdert planen og ikkje har vesentlege merknader. Det er kart og føresegner som styrer utbygginga i området. Illustrasjonane i planskildringa er berre illustrasjonar. Planforslaget får konsekvensar for natur og landskap, naturmangfald, friluftsinteresser og kringliggjande eigedomar. Rådmannen meiner at konsekvensutgreiingane som er gjort i planen

204 synleggjer desse konsekvensane. Omsynet til å leggja til rette for næringsverksemd er vekta mot omsynet til andre interesser, der også 0-alternativet har inngått i vurderinga. Merknaden tek opp tema som også er tema i regionale styresmakter sine merknader. Rådmannen viser difor til vurderinga under desse. 8) Karen Margrete Kristiansen for Margit Kristiansen av : I samband med Margit Kristiansen (enkje etter Kasper Kristiansen) sin 1/3 eigarskap/heimel til gnr/bnr 45/42, er det i brevs form sendt innspel (krav) både til tiltakshavar sin advokat (Advokatpartner) og arkitekt (Arkoconsult). Innspelet er elles registrert i kommunen sitt saksarkiv. Innspelet er ikkje svara på, verken av advokat eller konsulent. Innspelet er ikkje gjenspegla i føreliggjande detaljregulering. Arkoconsult si vurdering: Omhandlar veg- og bruksrett til naust inne på planområdet. Må avklarast privatrettsleg. Rådmannen si vurdering: Rådmannen gjer merksam på at privatpersonar ikkje har motsegnsrett i plansaker. Rådmannen vurderer at uttalen er av privatrettsleg karakter og må løysast uavhengig av plansaka. 9) John Arild Mangerøy av : Som deleigar i eigedom 45/42 så må tilkomst til eigedom ivaretakast. Det er tinglyst vegrett til naust. Ser på nye skisser at bygga vert bygd lenger sør enn det var stipulert tidlegere. Alternativt må utbyggar flytta naust til ny lokalitet i området. Det må der vera vegrett til eigedom/naust. Arkoconsult si vurdering: Å flytta naust til ny lokalitet i området kan vera eit alternativ. Må avklarast privatrettsleg. Rådmannen si vurdering: Rådmannen vurderer at uttalen er av privatrettsleg karakter og må løysast uavhengig av plansaka. 10) Malin Refsdal Sandnes av : Påpeikar manglande informasjon tidleg i prosessen, fekk tilsendt mail seint i prosessen etter at dei sjølve etterlyste dette hjå kommunen. Ønskjer bilete frå si tomt for å sjå korleis dei nye hallane vil påverka deira utsikt. Er bekymra for trafikktryggleiken då mange køyrer forbi deira innkøyrsle over fartsgrensa (50 km/t). Reknar med at det nye industriområdet vil føra til meir tungtrafikk og ønskjer difor utbetrande tiltak for deira vegsituasjon. Evt. ein fartsdump.

205 Arkoconsult si vurdering: Er laga 3-modell som viser korleis hallane vil sjå ut frå hennar eigedom. Er lagt inn i føresegner at vegen mellom planområde og Selfallet skal regulerast. Rådmannen si vurdering: Sandnes sin eigedom ligg ikkje innafor planområdet og er ikkje nabo til planområdet. Ho vart difor i tråd med regelverket ikkje varsla særskilt i oppstartsvarsel, men berre gjennom kunngjering i avis. Etter ynskje frå Sandnes har kommunen varsla ho særskilt ved 1. gongs høyring, samstundes med at varsel gjekk ut til andre privatpersonar og offentlege instansar. Sandnes sin moglegheit til å koma med innspel til plansaka er godt teke i vare. Ny reguleringsplan for fylkesvegen må vise korleis denne skal utformast. Fartsdumper er eit trafikktryggleikstiltak som må vurderast av Statens vegvesen som vegstyresmakt uavhengig av plansaka. Endring i plandokument og vurdering av 2. gongs høyring Plandokumenta er revidert for å imøtegå motsegn frå Statens vegvesen. Endringane gjeld byggegrense mot fylkesveg og teknisk utforming av kryss og råkar etter rådmannen si vurdering berre eigedomen gbnr 45/231. Endringane er sendt på begrensa høyring til eigar av eigedomen gbnr 45/321, Rune Ulvatn. 11) Rune Ulvatn har kome med merknad den : Vi bekrefter mottakelse av opplysningene. Vi vil videre opplyse at vi motsetter oss de foreslåtte endringer. Blant annet bør fortauet plasseres på motsatt side av vegen (norside), noe som vil medføre høyere trafikksikkerhet samt mindre arealbruk av vår eiendom. Vi tar forbehold om å komme tilbake med utdypende merknader. Vi ber om at tiltakshaver tar kontakt for å avklare hvorvidt det er mulig å komme til en minnelig løsning. Arkoconsult si vurdering: Det er hovudsakleg krav frå Statens vegvesen (SVV) som har medført dei endringar Ulvatn motset seg. Tiltakshavar og plankonsulent har vore i møte med Ulvatn og hans advokat saman med planavd. i kommunen og ein kome her fram til ein løysing som kommunen skulle ta vidare med SVV. Etter div. korrespondanse mellom kommunen og SVV opplys sistnemnde i brev dagsett at siste planframlegg tek i vare deira interesser i tilstrekkeleg grad. Rådmannen si vurdering: Kommunen har den motteke kopi av avtale mellom Radøygruppen AS og Rune Ulvatn som stadfestar at merknad frå Rune Ulvatn er løyst. Rådmannen tek avtalen til vitande.

206 Det er rådmannen si vurdering at øvrige endringar i planen ikkje er av ein slik karakter at det er trong for å senda planen på full 2. gongs høyring. Tilhøve til andre arealplanar Reguleringsplanen overlappar og erstattar delvis reguleringsplan for Mangerøy industriområde, planid Mangerøy industriområde, planid LOVGRUNNLAG Privat framlegg til reguleringsplan vedtakast med heimel i plan- og bygningslova 12-12: Når forslag til reguleringsplan er ferdigbehandlet, legges det fram for kommunestyret til vedtak, eventuelt i alternativer. Av saksframlegget skal det framgå hvordan innkomne uttalelser til planforslaget og konsekvensene av planen har vært vurdert, og hvilken betydning disse er tillagt. Kommunestyret må treffe vedtak senest tolv uker etter at planforslaget er ferdigbehandlet. Er kommunestyret ikke enig i forslaget, kan det sende saken tilbake til ny behandling. Det kan gis retningslinjer for det videre arbeid med planen. Kommunestyrets endelige vedtak om reguleringsplan kan påklages, jf Når planen er vedtatt, skal registrerte grunneiere og festere i planområdet, og så vidt mulig andre rettighetshavere i planområdet og naboer til planområdet, når de blir direkte berørt underrettes særskilt ved brev. Underretningen skal inneholde opplysninger om klageadgangen og frist for klage. Planen med planbeskrivelse skal kunngjøres i minst én avis som er alminnelig lest på stedet og gjøres tilgjengelig gjennom elektroniske medier. KONKLUSJON

207 Det er rådmannen si vurdering at konsekvensane av planframlegget er belyst og vurdert. Merknader til planen er vurdert og nokre av merknadene er innarbeidd i planframlegget. Motsegn frå Statens vegvesen er avklart. Endringane i planen er ikkje av ein slik art og omfang at det er trong for 2. gongs høyring og offentleg ettersyn, anna enn for eigedomen gbnr 45/321 som vert direkte råka av endringane. Eigar av gbnr 45/321 har fått endringane til ettersyn og det er inngått privatrettsleg avtale mellom eigar av gnr 45/321 og forslagsstillar som løyser merknader frå gbnr 45/321. Rådmannen rår til at planframlegg for Mangerøy industriområde Kjebogen vert godkjent. Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Reguleringsplan for Mangerøy industriområde Kjebogen vert godkjent. Grunngjevinga går fram av saksframstillinga. Heimel for vedtaket er plan- og bygningslova PLT-handsaming : PLT-vedtak : Innstilling til vedtak frå Hovudutval for plan, landbruk og teknisk: (Innstilling vert gjort i møte ) Vedlegg: Planskildring Radøygruppen Føresegner Plankart 0_Merknadsskjema Konsekvensutredning naturm Marinarkeologisk.rap Marinarkeologisk.slutt _RIAKU01_REV1 Mang Plansak detaljregulering - Mangerøy industriområde Jotuntomta - Kjebogen - uttale Uttale til plansak

208 Plansak detaljregulering - Mangerøy industriområde - Kjebogen Plansak detaljregulering - Mangerøy industriområde Jotuntomta - Kjebogen - Høyringsuttale Høringsuttale planforslag Merknad til plan Mangerøy industriområde - Kjebogen Plansak detaljregulering - Mangerøy industriområde Jotuntomta - Kjebogen - motsegn Uttale - Offentleg ettersyn - Radøy - Gnr 45 bnr 10 m fl - Kjebogen - Manger Industriområde - Detaljregulering Fråsegn til høyring av reguleringsplan, Mangerøy industriområde - Kjebogen. Radøy kommune 15_ Vurdering av motsegn - Reguleringsplan for Mangerøy industriområde - Kjebogen - Radøy kommune Plansak detaljregulering - Mangerøy industriområde Jotuntomta - Kjebogen - Dokument 15/ Svar - Ber om ny vurdering av motsegn - Mangerøy industriområde Kjebogen - Radøy kommune sendt fra Statens vegvesen 15_ Svar - Vurdering av motsegnspunkt - Framlegg til nye føresegner - Reguleringsplan for Mangerøy industriområde Jotuntomta - Kjebogen - Fv Radøy kommune Plansak detaljregulering - Mangerøy industriområde Jotuntomta (L)(103658)

209 Side 1 av 53 PLANSKILDRING MANGER INDUSTRIOMRÅDE, KJEBOGEN DETALJREGULERING FOR GNR. 45, BNR 10 m. fl. RADØY KOMMUNE PLANID Prosjekt nummer Dokument nummer Rev. nr... F Dato Postboks Valestrandsfossen Telefon: Telefaks: E-post: post@arkoconsult.no Webadresse: ARKOCONSULT AS Detaljregulering for Manger Industriområde, Kjebogen Planskildring Manger Industriområde, Kjebogen Rapport

210 Innhald Side 2 av 53 1 INNLEIING Bakgrunn og intensjon for planarbeidet Nøkkelopplysningar Rikspolitiske retningsliner Planprosess og oppstart av planarbeidet Planprogram Oppstart Naturmangfald og støy SKILDRING AV PLANOMRÅDET Lokalisering Tidlegare bruk og eksisterande tilhøve Tidlegare bruk Eksisterande tilhøve Topografi og landskapsanalyse Tilstøytande område Natur og biologisk mangfald Geologiske grunntilhøve og ROS Klima Veg og tilkomst Offentleg kommunikasjon/ kollektivdekning Vatn og avlaup Service, offentlege tenester Støy Soltilhøve Barn og unge, samt grøne interesser Kulturminne FRAMLEGG TIL PLAN Industri med tilhøyrande lager og kontor, BI BI1 - Industri BI2 - Industri BI3 - Industri VA-rammeplan Overvatn Forureining Handsaming av massar Estetikk, byggjemønster, takform og fargar Parkering Avfallhandtering Energi Kai, SK ISPS Veg og tilkomst Trafikkmengd og type køyretøy Busstopp, kollektivtilbod Fortau, SF Anna veggrunn-grøntområde AVG...29 Vegetasjonsskjerm, GV LNF-område Hamneområde i sjø, VHS Friluftsområde i sjø og vassdrag...30 ARKOCONSULT AS Planskildring Manger Industriområde, Kjebogen Rapport Detaljregulering for Manger Industriområde, Kjebogen

211 Side 3 av Omsynssoner, - fare- og sikringssone KONSEKVENSUTGREIING - VERKNAD AV PLANFORSLAGET Utløysande faktorar for konsekvensutgreiing Alternativ frå planprogram og utgreiingstema alternativet Eigne rapportar med KU Naturmangfald med sjø og strandsone...31 Avbøtande tiltak Kulturlandskap og kulturminne Samfunnstryggleik og beredskap Kommunikasjon, veg og vegtekniske tilhøve/trafikktryggleik Anleggsperiode Klima og energi Klima Energi Folkehelse (støy, ureining) Viktige friluftsområde Barn og unge sine interesser Estetikk Tilhøve til naboar, bustader/fritidsbustader (utsikt, innsyn, soltilhøve) Miljøvernfaglege vurderingar Naturmangfald, sjø og strandsone Folkehelse (støy, ureining) Viktige friluftsområde Generelle positive og negative verknader av planforslaget Universell utforming RISIKO OG SÅRBARHEITSANALYSE FIGURAR Figur 1 Utsnitt, arealdelen til kommuneplan Figur 2 Utsnitt kommunedelplan... 6 Figur 3 Utsnitt, oversiktskart Figur 4 Skråfoto frå tidlegare tider då Jotun drev verksemd i området Figur 5 Planavgrensing... 9 Figur 6 Einebustad bak granane Figur 7 Situasjon på planområde i dag med kaiområde og eksisterande bygg Figur 8 Søraustleg del med sprengsteinsfylling og bratt strandlinje Figur 9 Sett inst frå vika mot eksisterande naust og bygg i planområdet Figur 10 Fritidsbustad Figur 11 Helningskart med landskapsanalyse Figur 12 Utsikt mot sør (sett frå eksisterande kai. Grønholmane til høgre i bilete) Figur 13 Svaberg mot austleg plangrense Figur 14 Austleg del av planområdet med Brupollen i forgrunnen (sett frå nord) Figur 15 Brupollen langs nordaustleg planavgrensing Figur 16 Brupollen med smalt utløp i aust (midt på bilete) Figur 17 Vestre del av Grønholmane, sett frå nord Figur 18 Grønholmane Figur 19 Bilete 1; Brupollen, 2; langs vestleg plangrense, 3; sett mot vest, 4; I nordvest Figur 20 Arealtype, basert på data frå Skog og Landskap Figur 21 Grunntilhøve, basert på data frå Skog og Landskap ARKOCONSULT AS Planskildring Manger Industriområde, Kjebogen Rapport Detaljregulering for Manger Industriområde, Kjebogen

212 Side 4 av 53 Figur 22 Berggrunn, planområde innringa. NGU Figur 23 Dagens tilkomst frå fylkesvegen Figur 24 Fylkesvegen mot Toska (til høgre i bilete), dagens tilkomst inn til venstre Figur 25 Busshaldeplass nordvest for planområdet Figur 26 Naust til høgre i bilete og SEFRAK-registrert naust til venstre i bakgrunnen Figur 27 Plankart Figur 28 3D-illustrasjon av kai (H2 Byggeteknikk as) Figur 29 Krav om fortau før utbygging av BKB Figur 30 Typisk profil vegetasjonsskjerm Figur 31 Planert kaiområde med Grønholmane i bakgrunnen Figur 32 Typisk utsikt frå deler av turløypa med sjøutsikt Figur 33 Utsnitt med utkikkspunkt Figur 34 Sett frå pkt 1, (under høgspent) og pkt Figur 35 Sett frå pkt 3 og Figur 36 Frå pkt 5 og Figur 37 Frå pkt 7 og Figur 38 Influensområde, fjernverknad frå tiltak Figur 39 Fotomontasje, sett frå Meland kommune Figur 40 Fotomontasje, bygga med dempa fargesetting Figur 41 Sett frå nordvest, vegen mot Toska, med og utan bygg lagt inn Figur 42 Fritidsbustad nord i planområdet Figur 43 Sett frå fritidsbustad på 45/ Figur 44 Sett frå bustad 45/ Figur 45 Sett frå sør (frå sjøsida) Fritidsbustad ringa inn med raudt Figur 46 Sol- og skuggjetilhøve sommarsolverv (21. juni) kl og vårjevndøgn Tabellar Tabell 1: Nøkkelopplysninger.. 4 Tabell 2: Føremål SEPARATE VEDLEGG Plankart Føresegner Innkomne merknader Sol/skuggjekart Rapport m/ku, Støy Rapport m/ku, Naturmangfald Rapport frå Bergen Sjøfartsmuseum, marinarkeologisk ARKOCONSULT AS Planskildring Manger Industriområde, Kjebogen Rapport Detaljregulering for Manger Industriområde, Kjebogen

213 Side 5 av 53 1 Innleiing 1.1 Bakgrunn og intensjon for planarbeidet Bakgrunn for planarbeidet er å utarbeide detaljregulering for å etablere verksemd med monteringshall og utskipingskai. Store deler av planområdet er allereie utbygd med næringsbygg. Dei 2 monteringshallane er planlagd med eit volum på 50 x m og om lag 30 og 40 m høgd slik at det vert det viktig at ein i så stor grad som mogleg gjev bygga ein god estetisk utforming og i størst mogleg grad tek omsyn til omgjevnadene i området. 1.2 Nøkkelopplysningar Kommune Radøy kommune Gardsnr. /bruksnr. 45/10, 42, 58, 229, 231 og 368 Gjeldande planstatus, kommuneplan Næringsverksemd Krav om konsekvensutgreiing, KU Ja Forslagstillar og grunneigar Plankonsulent Føremål med planen Areal på planområde Radøygruppen AS Arkoconsult AS Næring 109,2 daa Detaljreguleringa er delvis i samsvar med overordna planer, arealdelen til kommuneplan og kommunedelplan, der området er vist som Næringsområde og Industri. Planområde i sjø ligg i kommuneplan vist som Naturområde i sjø og planframlegget er såleis i strid med kommuneplan på dette punktet. Figur 1 Utsnitt, arealdelen til kommuneplan. ARKOCONSULT AS Planskildring Manger Industriområde, Kjebogen Rapport Detaljregulering for Manger Industriområde, Kjebogen

214 Side 6 av 53 Figur 2 Utsnitt kommunedelplan Langs austre plangrense er det i kommuneplan vist omsynssone kondensator, gassrøyrleidning (felt vist med raud skravur i kommuneplan, vist som tekniske anlegg, (gassrøyr) i figur over (kommunedelplan). Denne er ikkje lenger aktuell som trasè for gassrøyrleidning og vil mest sannsynleg verte fjerna frå kommuneplan ved neste rullering. 1.3 Rikspolitiske retningsliner Det er i planlegginga lagt vekt på Rikspolitiske retningsliner for; Samordna areal- og transportplanlegging Barn og unge sine interesser Samt kommunale retningsliner som; Kommunale vedtekter Kommunale retningsliner, kommuneplan Føresegner i arealdel til kommuneplan ARKOCONSULT AS Planskildring Manger Industriområde, Kjebogen Rapport Detaljregulering for Manger Industriområde, Kjebogen

215 Side 7 av Planprosess og oppstart av planarbeidet Planprogram Det var oppstartmøte med planavdelinga i Radøy kommune og det kom her fram at planarbeidet kjem inn under 3; Planar og tiltak som skal vurderast etter forskrifta 4 og det difor skal utarbeidast konsekvensutgreiing i høve til planarbeidet. Dette grunngjeve med at areal for den totale bygningsmassen er over m 2. I tillegg har det kome merknad frå bl.a. fylkesmannen om at areal i sjø innanfor planområdet ligg som Naturområde i sjø i overordna kommuneplan og er såleis i strid med føremål i planframlegg. Det utløyser i seg sjølv krav om konsekvensutgreiing som igjen utløyser krav om utarbeiding av planprogram. Planprogram skulle blant anna gjere greie for kva tilhøve som var avklart i overordna planer og i tillegg avklare følgjande 4 hovudpunkt; Hensikt og mål med planarbeidet Medverknad Framdrift Behov for utgreiingar. Planprogrammet viste vidare til følgjande tema som skulle konsekvensutgreiiast i reguleringsplanen; Biologisk mangfald Kulturlandskap og kulturminne Strandsona, sjø og vassdrag Miljøvernfaglege vurderingar Samfunnstryggleik og beredskap Kommunikasjon, veg og vegtekniske tilhøve/trafikktryggleik Klima og energi Folkehelse (støy, ureining) Viktige friluftsområde Barn og unge sine interesser Estetikk Planprogrammet vart vedteke i kommunestyret i Radøy kommune Oppstart Planarbeidet vart varsla i avisa Nordhordland Naboar og grunneigarar vart varsla med eige brev og vedlagt planprogram. Ved merknadsfristens utløp var det kome inn totalt 8 offentlege fråsegn og 5 private merknadar. Det har i tillegg vore korrespondanse med andre offentlege instansar som til dømes Sjøfartsmuseet (i høve til marinarkeologiske undersøkingar) Naturmangfald og støy I høve til konsekvensutgreiingane har det vore utabeida eigne rapportar m/ku for støy og biologisk mangfald, samt at Bergen Sjøfartsmuseum har vore på synfaring og gjort marinarkeologiske undersøkingar. Rapportane har delvis basert seg på planprogrammet samt utfyllande opplysningar frå konsulent. ARKOCONSULT AS Planskildring Manger Industriområde, Kjebogen Rapport Detaljregulering for Manger Industriområde, Kjebogen

216 Side 8 av 53 2 Skildring av planområdet 2.1 Lokalisering Planområdet er lokalisert på Radøy 2-3 km vest for Manger og ligg langs fylkesveg 410, Toskavegen. Deler av fylkesvegen langs planområdet ligg innanfor plangrensa. Figur 3 Utsnitt, oversiktskart. 2.2 Tidlegare bruk og eksisterande tilhøve Tidlegare bruk Planområdet er på 109 daa der om lag 50 daa utgjer område i sjø. Planområdet var tidlegare industritomt for målingsfabrikken Jotun. På 2000-talet vart produksjonen redusert og i 2011 vart anlegget lagt ned og sentralisert til Sandefjord. «Jotuntomta» har sidan liggje brakk og ein del av anlegget og bygningar på tomta vart rive i samband med opprydding og fjerning av miljøfarleg avfall. Det vart i gjort omfattande sanering av forureina sjøbunn utanfor kaiområde, og fjerning av 3 deponi på land, samt oppryddingsarbeid av forureina grunn elles i planområdet. Tomta er i dag vurdert til å ikkje innehalde miljøfarleg avfall i grunn eller sjø av betydeleg grad. Men i høve til mudring i sjø framfør kai/steinfylling måtte ein ta omsyn til blant anna stabiliteten av kai/ fylling slik at mudring vart avslutta om lag 1-2 m frå foten av kai/fylling. Dvs eit område på 210 m 2 framfor kaifronten er ikkje mudra og kan innehalde noko forureining (i underkant av 3% av det totale tiltaksarealet som er sanert, 7 daa). Dvs at sjølv om planområdet er sanert og klarert til bruk for industriføremål har Miljødirektoratet (KLIF, Klima og Forurensningsdirektoratet) anbefalt at det vert fylt ut med massar over dette området utanfor kai slik ein får sikra eventuell spreiing av forureina sediment frå dette beltet på 1-2 m framfør kaien (det er utarbeida eigen rapport av Multiconsult som vart sluttført juli 2015). ARKOCONSULT AS Planskildring Manger Industriområde, Kjebogen Rapport Detaljregulering for Manger Industriområde, Kjebogen

217 Side 9 av 53 Figur 4 Skråfoto frå tidlegare tider då Jotun drev verksemd i området. Figur 5 Planavgrensing ARKOCONSULT AS Planskildring Manger Industriområde, Kjebogen Rapport Detaljregulering for Manger Industriområde, Kjebogen

218 Side 10 av 53 Ortofoto over planområdet (frå Kjelde; 1881) Eksisterande tilhøve Alt landareal innan planområdet ligg som industri i kommuneplanen. Dette gjeld også eksisterande einebustad nord i planområdet. Denne ligg på ein mindre høgd og sett frå planert område sør for bustaden ligg den skjult bak tre/gran. Elles er deler av området planert i høve til tidlegare bruk (Jotun) og det ligg att tre bygningar, samt eit mindre bygg som vart brukt som lokal brannstasjon for verksemda i planområdet. Mot sør ligg kai og området som er planert, om lag 14 daa. Planert område ligg hovudsakleg på same plan som kaianlegget. Figur 6 Einebustad bak granane ARKOCONSULT AS Planskildring Manger Industriområde, Kjebogen Rapport Detaljregulering for Manger Industriområde, Kjebogen

219 Side 11 av 53 Figur 7 Situasjon på planområde i dag med kaiområde og eksisterande bygg. Forutan kaianlegg består strandlinja består hovudsakleg av svaberg, sprengsteinsfylling og eit parti med bratt strandlinje aust for kaien og strandlinje mot ei mindre vik vest for kaien. ARKOCONSULT AS Planskildring Manger Industriområde, Kjebogen Rapport Detaljregulering for Manger Industriområde, Kjebogen

220 Side 12 av 53 Figur 8 Søraustleg del med sprengsteinsfylling og bratt strandlinje Figur 9 Sett inst frå vika mot eksisterande naust og bygg i planområdet. Forutan naustet langs nordsida av vika ligg det òg ein fritidsbustad langs vestleg plangrense. Figur 10 Fritidsbustad ARKOCONSULT AS Planskildring Manger Industriområde, Kjebogen Rapport Detaljregulering for Manger Industriområde, Kjebogen

221 Side 13 av Topografi og landskapsanalyse Landskapet er eit typisk øy- og kystlandskap og som elles på Radøy er det prega av Bergensbogene med langstrakte, låge rygger i nordvestleg retning. Elles tilhøyrar det landskapsregion 20; (Kystbygdene på Vestlandet). I denne kategorien er landskapet vurdert til å vere ein blanding av LT-20-T-3 Ytre Skjærgård og LT-20-T4 Indre øy-, holme- og skjærgårdslandskap. Avgrensing til sjø består av svaberg- og brattkyst i aust, samt strandlinje til ei mindre vik sørvest i området. Planområdet er elles prega av småkuperte terrengformasjoner og dei høgaste og brattaste terrengformasjonene i ligg i området rundt eksisterande einebustad i nord med kotehøgd på kote m. Det er òg ein del kuperte/bratte parti rundt Brupollen samt mot sjøen i aust kor det går ein slak rygg retning aust-vest. Heilt mot plangrensa i aust ligg partiet med svaberg mot sjø. Deler av planområdet er planert med kaifront og med sprengsteinfylling søraust for kaiområde. Midt i planområdet ligg det òg ein mindre pøl som frå tidlegare tider mest sannsynleg hadde kontakt med sjøen, (sjå forsidebilete) Figur 11 Helningskart med landskapsanalyse ARKOCONSULT AS Planskildring Manger Industriområde, Kjebogen Rapport Detaljregulering for Manger Industriområde, Kjebogen

222 Side 14 av 53 Figur 12 Utsikt mot sør (sett frå eksisterande kai. Grønholmane til høgre i bilete). Terreng aust i planområdet, (steinfylling og sjølinja aust for kaien, sett frå sør) Figur 13 Svaberg mot austleg plangrense ARKOCONSULT AS Planskildring Manger Industriområde, Kjebogen Detaljregulering for Manger Industriområde, Kjebogen Rapport

223 Side 15 av 53 Figur 14 Austleg del av planområdet med Brupollen i forgrunnen (sett frå nord) Figur 15 Brupollen langs nordaustleg planavgrensing. Elles er det i tilknyting til Brupollen registrert artar (fuglar) med særleg stor forvaltningsinteresse og ein vil kome attende til dette under kapittel Natur og biologisk mangfald. ARKOCONSULT AS Planskildring Manger Industriområde, Kjebogen Detaljregulering for Manger Industriområde, Kjebogen Rapport

224 Side 16 av 53 Figur 16 Brupollen med smalt utløp i aust (midt på bilete) Sør og vestleg del av Brupollen ligg innanfor planområdet og har eit smalt utløp i aust (utanfor planområde). 2.4 Tilstøytande område Planområdet er hovudsakleg omkransa av LNF-område i aust og nord. Vest for planområdet utgjer resterande del av halvøya og ligg likeeins med planområde som industriområde i kommuneplanen, men er så langt ikkje utbygd og er i dag grøntområde med spreidd vegetasjon/gjenngrodd utmarksbeite. Delvis gjengrodd område i vest (sett frå sørvest med mindre industriområde/båtmarina i bakgrunnen) ARKOCONSULT AS Planskildring Manger Industriområde, Kjebogen Detaljregulering for Manger Industriområde, Kjebogen Rapport

225 Side 17 av 53 Like sør for planområdet ligg Vidholmane og Grønholmane som er vist som friområde og LNFområde i kommuneplanen (dei to minste og litt av den største av Grønholmane). Område i sjø sør for planområdet ligg som Naturområde i sjø i kommuneplan og utgjer også ein del av friluftslivområde Manger-Skageneset som er kartlagt som svært viktig. Figur 17 Vestre del av Grønholmane, sett frå nord Nærmaste bustad utanfor planområdet ligg i nord, om lag 40 m nord for fylkesvegen, samt ein bustad/fritidsbustad om lag 30 m vest for plangrensa heilt i nordvest. Her ligg eit mindre område for fritidsbustader, samt eit mindre industriområde og båtmarina med naustområde. Elles ligg det òg spreidde fritidsbustader i nord og nordaust. Figur 18 Grønholmane 2.5 Natur og biologisk mangfald I DN (Direktoratet for Natur-forvaltning) si kartbase er det ikkje registrert Verneområde, Inngrepsfri natur eller Kulturlandskap innanfor planområdet. I høve til biologisk mangfold er det registrert fleire raudlista fugleartar som har hekke- og næringssøkområde innan planområdet, då nærmare bestemt Brupollen. Desse er registrert som arter av særleg stor forvaltningsinteresse og gjeld div. fugleartar som gråsisik, svartbak, etc. Det er også registrert artar i Brupollen som fiskemåke (NT, nær trua) og ein type lav, Gullprikklav (sårbar, VU). Elles er det registrert Snadderand i Kjevatnet nord for planområdet, samt makrellterne og havørn på Vidholmane, om lag 230 m søraust for kai i planområdet. Her er det òg registert oter (sårbar, VU). I kartbasen til Skog og landskap, arealtypekart (AR5), er deler av planområdet, vest og aust for planert område, vist som brakklagt innmarksbeite og som grunnlendt i kart for Grunnforhold. Område i vest er delvis gjenngrodd, hovudsakleg med lauvtre. Planområdet kjem ikkje i konflikt med landbruksfaglege ARKOCONSULT AS Planskildring Manger Industriområde, Kjebogen Detaljregulering for Manger Industriområde, Kjebogen Rapport

226 Side 18 av 53 interesser, og det er kun ein mindre del av planområdet heilt i aust, om lag 1,5 daa, som ligg som LNF-område i kommuneplanen. Figur 19 Bilete 1; Brupollen, 2; langs vestleg plangrense, 3; sett mot vest, 4; I nordvest (Brupollen i bakgrunn) Figur 20 Arealtype, basert på data frå Skog og Landskap ARKOCONSULT AS Planskildring Manger Industriområde, Kjebogen Detaljregulering for Manger Industriområde, Kjebogen Rapport

227 Side 19 av 53 Figur 21 Grunntilhøve, basert på data frå Skog og Landskap Når det gjeld kartdata Arealtype AR5 er dette utdatert då det ikkje er innmarksbeite i området i dag og har nok heller ikkje vore dette på svært mange år. Område ved fylkesvegen vist som skog er i dag steinfylling, delvis planert (sjå ortofoto). Elles er det utarbeida eige utgreiing/rapport for registrering av biologisk mangfald både på land og i sjø, inkl. fiskeinteresser utanfor planområdet, til dømes gyteplass for torsk, oppdrettsanlegg i nærleiken etc. 2.6 Geologiske grunntilhøve og ROS Radøy kommune er ein del av Bergensbogene og åslandskapet er hovudsakleg prega av fjell- og bergformasjoner med dalsøkk i retning søraust nordvest og dei ulike bergartane i Bergensbogene strekk seg likeins i same retninga. Av lausmasser er austleg del av planområdet og omkringliggjande område hovudsakleg prega av stadvis tynt jordsmonn. Det er ikkje kjennskap til radon i sjølve planområdet. I NVE (Noregs Vassdrags- og energidirektorat) sitt aktsemdkart er planområdet ikkje utsatt for skredfare, steinsprang eller flaum, verken som fareområde eller aktsemdsområde. Grunnen i planområdet består av faste masser og fjell, og NGU sin berggrunndatabase (N50) syner hovudsakleg hyperstenmonzoritt til hyperstenmonzodioritt (mangeritt), stadvis monzonoritt, hyperstensyenitt eller hyperstenkvartssyenitt. Denne bergarten strekk seg over store deler av Radøy og kommunane rundt. ARKOCONSULT AS Planskildring Manger Industriområde, Kjebogen Detaljregulering for Manger Industriområde, Kjebogen Rapport

228 Side 20 av 53 Figur 22 Berggrunn, planområde innringa. NGU 2.7 Klima Radøy har eit typisk kystklima med milde vintrar og kjølige somrar. Som elles på vestlandet er det mykje nedbør med ein årsnormal på 1975 mm (Manger). Snø kjem i små mengder og vert sjeldan liggjande lenge. Vind kan vere sterk i området då det er relativt ope ut mot havet, samstundes er det ikkje topografiske tilhøve i området som kan gje kraftig auke i vindhastigheita, til dømes trong fjord eller høge fjell som kan gje fallvind. 2.8 Veg og tilkomst Tilkomst er frå Toskavegen, fylkesveg 410, som går frå Manger og vestover ut til Toska. Sjølve planområdet ligg på sørsida langs fylkesvegen og omfattar òg ein mindre del av fylkesvegen. Fartsgrense på vegen langs planområdet er 50 km/t og ÅDT er på 1300 (2014-data). 5% av trafikken er registrert som lange køyretøy (over 5,5 m). ARKOCONSULT AS Planskildring Manger Industriområde, Kjebogen Detaljregulering for Manger Industriområde, Kjebogen Rapport

229 Side 21 av 53 Figur 23 Dagens tilkomst frå fylkesvegen. Figur 24 Fylkesvegen mot Toska (til høgre i bilete), dagens tilkomst inn til venstre. 2.9 Offentleg kommunikasjon/ kollektivdekning Kollektivtilbodet på staden er noko begrensa med 4 avgangar dagleg og busshaldeplassar om lag 300 og 400 m (mot Toska og Manger) frå kryss/tilkomstveg til området ARKOCONSULT AS Planskildring Manger Industriområde, Kjebogen Detaljregulering for Manger Industriområde, Kjebogen Rapport

230 Side 22 av 53 Figur 25 Busshaldeplass nordvest for planområdet 2.10 Vatn og avlaup Området er tilkopla offentleg VA-leidningar (110 mm vassleidning frå aust gjennom Brupollen og tilkopling ved eksisterande port til området) Service, offentlege tenester Nærmaste plass med servicetilbod vert Manger som ligg 2-3 km aust for planområdet. Her ligg blant anna kommunesenter med kommuneadministrasjon, skule, politi og brannvesen, post, bibliotek, apotek og ymse butikkar, etc Støy Det er ingen støy frå planområdet i dag då industriverksemda til Jotun er flytta og området ligg brakk. Elles kjem støy utelukkande frå fylkesvegen (ÅDT 1300) Soltilhøve Planområdet har gode ljostilhøve med ingen større fjell eller høgder i nærleiken som kan kaste skuggje over området Barn og unge, samt grøne interesser Det er ikkje funne spor av aktivitet frå barn, til dømes hyttebygging i tre etc. i dei eksisterande grøntområda innanfor planområdet. Heller ikkje vest for planområdet i restarande industriføremål er det funne spor etter aktivitet frå barn og unge. ARKOCONSULT AS Planskildring Manger Industriområde, Kjebogen Detaljregulering for Manger Industriområde, Kjebogen Rapport

231 Side 23 av Kulturminne Det er ikkje kjennskap til kulturminne eller andre verneverdige kulturminne innanfor planområdet. Næraste registreringar er bosetning/aktivitetsområde frå førromersk jarnalder og førreformatorisk tid som ligg nord og nordaust for planområdet, (på nordsida av Toskavegen, Fv 410). Det ligg eit eldre naust med vegrett i området, men dette er ikkje registrert som verneverdig/sefrak bygg. Ligg derimot eit mindre SEFRAK-registrert naust utanfor planområdet i vest på andre sida av vågen, (Meldepliktig i hht KML. p25, sjå figur under. SEFRAK-bygg/naust i bakgrunnen). Det ligg òg ein SEKFRAK-registrering heilt nordvest i planområdet langs fylkesvegen. Denne er markert på/ved eit mindre skur/bygg og har status som Ruin eller fjernet objekt. Tilgrensande tomtar, 45/230 og 412 har elles 4 og 3 SEFRAK-registreringar (Meldepliktig). Figur 26 Naust til høgre i bilete og SEFRAK-registrert naust til venstre i bakgrunnen Bergen Sjøfartsmuseum føretok i sept marinarkeologiske undersøkingar og fann ikkje noko av arkeologisk interesse. Elles har det vore mudra i eit belte på om lag 20 m ut forbi kaien slik at eventuelle funn i dette området mest sannsynleg ville vore øydelagt. ARKOCONSULT AS Planskildring Manger Industriområde, Kjebogen Detaljregulering for Manger Industriområde, Kjebogen Rapport

232 Side 24 av 53 3 Framlegg til plan Det er utarbeida framlegg til nytt næringsområde med tilhøyrande veg- og grøntområde. Det vert regulert til følgjande føremål på plankart: Føremål Felt nr Areal (daa) Byggje- og anleggsføremål Industri m/tilhøyrande lager, kontor BI1 23,1 BI2 12,6 BI3 4,0 Totalt 39,7 Samferdsle og teknisk infrastruktur Kai SK 8,1 Køyreveg, offentleg o_skv1 1,4 Køyreveg, felles f_skv2 0,6 Køyreveg, privat SV 0,03 Fortau, offentleg o_sf1-sf2 0,3 Fortau, felles f_sf3 0,3 Anna veggrunn, Grøntareal o_avg1- f_avg4 1,5 Grønstruktur Vegetasjonsskjerm i industriområde GV1, GV2 6,8 Landbruk, Natur- og Friluftsområde LNF-område LL1 LL3 0,6 Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhøyrande strandsone Hamneområde i sjø VHS 44,9 Friluftsområde i sjø VFS 4,4 Tabell 1: Føremål Figur 27 Plankart ARKOCONSULT AS Planskildring Manger Industriområde, Kjebogen Detaljregulering for Manger Industriområde, Kjebogen Rapport

233 Side 25 av Industri med tilhøyrande lager og kontor, BI Det er sett av om lag 40 daa til næringsområde, industri/kontor/lager av totalt 109 daa. Næringsområdet består av 3 felt med føremål Industri m/tilhøyrande lager, kontor; BI1 til BI3. Type industri i planområdet vert hovudsakleg aktivitet knytta til verksemd innan offshore, blant anna produksjon/montering av modular og strukturar til undervannskompressorstasjonar (subsea våtgasskompressor) som skal installerast på havbotnen i Nordsjøen. Byggjehøgd og utnytting er vist på plankart. Antal kontorplassar vert begrensa og vil vere direkte knytta til industriverksemda i området og det i føresegner sikra eit maks antal kontorplassar (15 stk.) innan føremål BI. Elles er det lagt inn at mobilt steinknuseverk og blandeverk kan etablerast innan planområdet i anleggsfasen. Om dette vert etablert vil det vere med på å redusere trafikk til og frå planområdet. Det er òg lagt inn at det kan etablerast brønn/basseng for testing av undervass-installasjonar i BI1. Testbrønnen vert på om lag 12 x 12 med 10 m djupne. Testbrønnen/bassenget vert sikra med bygg/installasjon BI1 - Industri Felt BI-1 vert hovudfeltet i planområdet med produksjon og montering av subsea våtgasskompressorar. Dette krev bygg med store volum og dei to nye monteringshallane skal leggast her i tilknyting til ny kai. Maks byggjehøgd for hallane er satt til kote + 47,5 m (45 m over kaiområde). Planlagd høgd er noko lågare og den minste av hallane vert i tillegg rundt 10 m lågare enn den store hallen (sjå figur 28). I tillegg til produksjon/ montering vert det òg trykktesting av installasjonane før dei utskipas frå kai. Elles er det planlagd at dei to eksisterande bygga ved kaien skal nyttast til kontor og lager, samt mindre bygg oppe ved port som vidareførast som lokal brannstasjon BI2 - Industri Ligg i vest og grensar mot resten av halvøya som ligg som industri i gjeldande kommuneplan. Feltet huser òg 2 eksisterande fritidsbustader og det er elles knytt rekkjefølgjeføresegner til at ein ikkje kan føre opp nye bygg i delfeltet før fylkesvegen til Selfallet med fortau er regulert og opparbeida med fortau. Området kan imidlertid nyttast til riggområde, uttak av massar (for utfylling i sjø, etc) under anleggstida. Det er òg sikra i føresegner at desse massane kun kan nyttast innan planområdet og ikkje fraktast ut av planområdet BI3 - Industri Ligg som industri i ein eldre utbyggingsplan og vert vidareført i denne planen. Areal vert justert noko ned grunna at ein ikkje har vidareført industriføremål og utfylling i deler mot/av Brupollen, men behaldt dette området som ein grøn buffer VA-rammeplan VA-leidningsnettet i planområdet er tilknytt offentleg VA-anlegg (110 mm). VA-system skal planleggast og utførast i samsvar med Radøy kommune sin VA-norm og det skal utarbeidast eige VA-rammeplan før det vert gjeve rammeløyve/løyve til tiltak Overvatn Planområdet er delvis planert og det skal vidare planerast innanfor dei ulike delfelta BI1 til 3. Planområdet vil ha ei naturleg avrenning mot sjø og det skal i VA-rammeplan vurderast om det er behov for tiltak mot eventuell forureina avrenning frå planområdet. Overvatn skal ikkje førast til Brupollen Forureining Utifrå type industri vert det ikkje forureinande aktivitet i uteområdet og innandørs aktivitet (i monteringshallane) skal liggje innanfor rammer fastsett og bestemt av forureiningsstyresmaktene. ARKOCONSULT AS Planskildring Manger Industriområde, Kjebogen Detaljregulering for Manger Industriområde, Kjebogen Rapport

234 Side 26 av 53 Det er difor vurdert til at tiltaket i planområdet ikkje utgjer ein stor fare i høve til forureining frå føremål industri Handsaming av massar Med tanke på massebalanse er det berekna at det ikkje vil vere trong for tilkøyrde massar til planområdet, då spesielt i høve til utfylling i sjø samt planering elles. Dvs at ein har dei naudsynte massar innanfor formål industri og unntak er type graderte massar til bl.a. topplag for fylling i sjø, etc. Lovverk krev også at utfylling i sjø krevjer løyve frå Miljødirektoratet (jf. forureiningslova 11). Elles er det i føresegner sikra at det skal utarbeidast plan for handsaming av massar for kvart delområde som skal vise både disponering av massar, deponering av overskotsmasse, og trong for tilkøyrde massar. Mellombels deponering av massar skal berre skje i område med arealformål BI, samferdsel og teknisk infrastruktur. Mellombels deponering skal ikkje skje i arealformål vegetasjonsskjerm Estetikk, byggjemønster, takform og fargar Bygningar og anlegg i planområdet skal planleggjast og utførast med vekt på estetisk, funksjonell og teknisk utforming. Dei to monteringshallane er planlagd med flatt tak. Området skal samla framstå i landskapet med eit neddempa og roleg fargeuttrykk Parkering Parkering vert løyst innanfor næringsareal, føremål BI1 3. Minimumskrav til parkering; 1 parkeringsplass pr 200 m2 (BYA) for industribygning. 1 parkeringsplass pr 300 m2 (BYA) for lager. 1 parkeringsplass pr 30 m2 (BYA) for kontor. Minimum 5% av p-plass eller 1 p-plass for bil skal vere reservert og utforma for rørslehemma. Elles skal det òg vere min. 1 plass for sykkel pr 200 m2 (BYA) bygning. Vegareal og parkering kan plasserast utanfor byggegrenser unnateke byggjegrense mot fylkesveg Avfallhandtering Det skal leggjast til rette for eit felles område med overflatesystem og avfallshandtering i samsvar med NGIR sine rutinar og krav. Areal for miljøstasjon på dei respektive felta skal nyttast til samling av avfallsdunkar og til kjeldesortering. Planprogram hadde med at planen skal vise oppsamlings- og hentestadar for renovasjon, men ein har vurdert det meir teneleg å sikre i føresegner at det skal opparbeidast løysing for renovasjonsplass innan formål industri, BI. Det kan settast opp skur for avfallscontainere på samlingsplass ut frå estetiske og ureiningsmessige tilhøve Energi I underkant av 80 % av det stasjonære energiforbruket i Radøy kommune vert dekt av elektrisitet. I kommunedelplan for klima og energi for Radøy står det at byggverk skal utformast slik at dei fremjar eit lågt energibehov og der det er mogleg skal det leggjast til rette for fjernvarme. Det er i dag ikkje nær/ fjernvarmeanlegg i Radøy kommune og type industri i planområdet vil heller ikkje gje noko stort behov for oppvarming av bygg etc. då det er planlagd monteringshallar utan store oppvarmingsbehov. Dessutan vil det genererast mykje overskotsvarme i høve til drift av div. maskinar/verkty i hallane og behov for oppvarming vil begrense seg til dei tider det er låg drift på maskinparken. Det er difor vurdert at etablering av nærvarmeanlegg ikkje er aktuelt. Elles oppvarmingsbehov planlagd dekka med varmepumper (luft vann eller vann vann). I planprogram vart det vist til at det i samband med reguleringa skal utarbeidast energiutgreiing som gjer greie for valde løysingar for fornybar energiforsyning og lågt energiforbruk. Det stod også i planprogram at jordkabel skal vurderast der kraftleidningar med lågare spenningsnivå går gjennom byggjeområde. Dette er lagt inn som krav i føresegner. ARKOCONSULT AS Planskildring Manger Industriområde, Kjebogen Detaljregulering for Manger Industriområde, Kjebogen Rapport

235 Side 27 av Kai, SK Areal SK er sett av til kai/riggkai for lossing av installasjonar/konstruksjonar til fartøy, vedlikehald av boreriggar, etc. Sjølve kaien må ha lengde tilsvarande bredde på dei to monteringshallane samt noko areal på sidene av bygga, dvs ein minimum lengde på rundt 120 m. I tillegg er det ønskjeleg med noko ekstra lengde/areal slik at kaien er regulert med ei lengde på 160 m. Figur under viser konstruksjon av kai (med stålbjelker og dragere) framfor dei to monteringshallane der stål er vist med raud farge og fylling med blå farge. Betongforankring bak fylling er ikkje vist. Figur 28 3D-illustrasjon av kai (H2 Byggeteknikk as) Elles skal kaien ha skinnegående kran for lossing av installasjonar frå monteringshall til fartøy og innafor hamne/ kaiområde kan det etablerast installasjonar som er naudsynt for drifting av kai og næringsverksemd elles. Den skinnegåande krana får ei høgd på om lag 60 m med ein kranbom på om lag 100 m svingradius, dvs høgare enn angitt maksimal byggehøgde for området elles. Løftekapasitet vert på 50 tonn ISPS Kaiområde skal ha ISPS-standard for å kunne ta imot fartøy i internasjonal skipstrafikk. Dvs at kaiområde skal gjerdast inn/stengast av når det ligg internasjonale fartøy til kai. 3.2 Veg og tilkomst Tilkomst vert frå Fylkesveg 410, Toskavegen, langs nordsida av planområdet. Avkøyrsle/ tilkomstveg ligg i dag ein noko skrått på fylkesvegen og er difor planlagd retta opp slik at han kjem meir 90 grader på fylkesvegen. Det skal sikrast gode sikttilhøve samt at ein også sikrar mjuke trafikantar og planen må syne avkøyrsle i samsvar med handbok N100 samt stenging av den gamle avkøyrsla. Vidare er det vist 15 m byggjegrense mot veg, samt at ein tar høgde for areal sett av til ARKOCONSULT AS Planskildring Manger Industriområde, Kjebogen Detaljregulering for Manger Industriområde, Kjebogen Rapport

236 Side 28 av 53 gang/sykkelveg (i samsvar med kommunedelplan for Manger). Det må òg sikrast med rekkjefølgjekrav at avkøyrsle vert ferdigstilt før det vert gjeve bruksløyve for tiltaket Trafikkmengd og type køyretøy Det er planlagd eit bebygd fotavtrykk på om lag 8000 m2 (hallar, kontor, lager etc.) noko som vil generere i overkant av 90 parkeringsplassar sett utifrå krav i kommuneplanen. Faktisk tal/behov er vurdert til verte mindre og det er estimert at tiltaket vil gje 10 til 50 arbeidsplassar. Arbeidstokken vil ha hovedbase på Vetås og veksle mellom Vetås og planområdet og antal tilsette i planområdet vil vere avhengig av kvar ein er i prosessen med produksjonen. Dette vil generere ein auka trafikkmengd av køyretøy i høve til transport for tilsette til og frå området. Då hovudsakleg morgon og e.m. ( , ) samt skiftarbeid på kveld (kveldsskift, tida). I tilllegg vil det vere noko trafikk med varebil/pickupar o.lign., estimert til om lag køyretøy pr. dag. Dette vil òg variera ein del. Vidare vil tiltaket generere noko tungtrafikk, (lastebilar, semitrailarar, etc.), i høve til levering av varar til produksjon. Men dette er anslått til kun 1 5 køyretøy pr. dag. Elles vil alt som vert produsert innanfor planområdet verte skipa ut med båt. Når det gjeld anleggsfasen vil ein så stor grad som mogleg nytte fyllmassar frå sjølve planområdet for å unngå for mykje tungtrafikk ut og inn frå planområdet. Anleggsfasen vil generere noko tungtrafikk (betongarbeid for kai/fundament samt bygging av hall/stålkonstruksjonar). Men som avbøtande tiltak mot trafikk på vegnettet vert det meste av stålkonstruksjonar frakta via sjø då desse også vert for store til at dei kan fraktast via vegnettet. Grunna krav til styrke på kaien (kran) skal det også nyttast meir stål enn det som normalt nyttast i kaikonstruksjonar. Likevel er det viktig at mjuke trafikantar og deira tilkomst til og frå området, samt langs fylkesvegen vert sikra. Det er difor lagt inn rekkjefølgjekrav knytta opp til delfelt BI2 i planområdet. Dette skal sikre at det ikkje vert utbygging i BI2 før vegen til Langhøyane vert opparbeida med fortau. Det er òg lagt inn krav om at det skal utarbeidast detaljplan for del fylkesvegen mellom planområdet og Langhøyane før det vert gjeve ferdigattest for tiltak innan BI1 (om lag 280 m, sjå figur 29). Det meste av trafikk til og frå planområde vil gå forbi Manger og føre til noko auka belastning på vegnettet, men ÅDT forbi Manger er (pr. 2014) estimert til 3300 og auke i trafikk vil såleis vere liten (ca 6% auke) Busstopp, kollektivtilbod Med tanke på kollektivtilbod forbi området og at tilsette ved anlegget vil/må nytte eige bil/transport er det ikkje lagt inn busstopp i tilknyting til avkøyrsle til området. Om det vert sett opp eige arbeidsruter for tilsette (frå til dømes Vetås) vil det vere naturleg at desse snur inne på sjølve planområdet. Det er difor vurdert at dette må sjåast på igjen ved ein eventuell vidare utbygging (trinn 2) for resten av området vidare mot vest. 3.3 Fortau, SF Det er lagt inn fortau langs sørsida av fylkesvegen dei første meterne austover mot Selfallet og Manger. Det er elles godkjend reguleringsplan for Langhøyane (bustadområde) langs delar av vegen mellom Selfallet og planområdet. Denne ligg regulert med fortau på nordsida av vegen og avstand frå denne reguleringsplanen til planområde er om lag 280 m. I denne planen ligg fortau delvis på sørsida av fylkesvegen slik at det vert ein kryssing over til nordsida av fylkesvegen for mjuke trafikantar nordaust i planområdet. Her er fortauet tenkt å fortsette vidare på nordsida og kan møte fortau frå Langhøyane-planen. Som nemnd i tidlegare kap. er det òg lagt inn rekkjefølgjekrav til BI2 om at det ikkje kan førast opp nye bygg delfeltet før fylkesvegen til Langhøyane er utbedra og opparbeida med fortau (280 m). ARKOCONSULT AS Planskildring Manger Industriområde, Kjebogen Detaljregulering for Manger Industriområde, Kjebogen Rapport

237 Side 29 av 53 Figur 29 Krav om fortau før utbygging av BKB Anna veggrunn-grøntområde AVG Det er lagt inn AVG på minimum 3 m langs beggje sider av fylkesvegen. I tillegg er det lagt inn 1 m AVG langs intern felles veg inn til industriområdet. Vegetasjonsskjerm, GV Planområdet grensar til Brupollen i nordaust og austleg del av pollen ligg óg innanfor planområdet. Pollen er bl.a. tilhaldsplass for div. fugleartar som er registrert med særleg stor forvaltningsinteresse. Det er difor lagt inn ein grøn buffer, Vegetasjonsskjerm i industriområde, med min. 10 meter bredde mellom Brupollen og tilgrensande industriføremål. Planert industriområde langs vegetasjonsskjerm vert om lag på kote + 2,5 3,0 m og terreng i overgang industri og vegetasjonsskjerm ligg på kote m. Dvs det vert ein liten skjering/voll på 1 2 m mot Brupollen som òg vil sikre at det ikkje vert avrenning frå industriområdet til sjølve pollen. GV2 er vegetasjonsskjerm vidareført frå gjeldande overordna planer, samt at det vil fungere som ein grøn buffer mellom industri og føremål bustad/fritidsbustad. Figur 30 Typisk profil vegetasjonsskjerm 3.5 LNF-område Er lagt inn LNF-område i samsvar med overordna plan (smalt felt) langs nordsida av fylkesvegen for å få med omsynssone byggjeforbod rundt veg langs fylkesvegen. ARKOCONSULT AS Planskildring Manger Industriområde, Kjebogen Detaljregulering for Manger Industriområde, Kjebogen Rapport

238 Side 30 av Hamneområde i sjø, VHS Sjøareal VHS er sett av til fartøy som skal leggje til kai for henting/lossing av konstruksjonar i samband med industriverksemd i BI. Det kan utførast naudsynte tiltak for å sikre tilstrekkeleg djupne. Det er her gjort ei lita justering av plangrensa for å få planlagd tiltak innanfor planområdet ca 1 daa auke). Det er sikra i føresegner at det skal takast omsyn til gyteperiode for torsk ved at det ikkje kan utførast sprengingsarbeid i sjø under gyteperioden i februar og mars. 3.7 Friluftsområde i sjø og vassdrag Sjøareal i Brupollen er sett av til Friluftsområde i sjø og vassdrag og det sikra i føresegner mot all type tiltak i områda. Er og ein liten del av Gerhardspollen langs plangrensa/fylkesvegen som ligg innafor planområdet. 3.8 Omsynssoner, - fare- og sikringssone Det er lagt inn omsynssone, byggjeforbod rundt veg, på 5 m på kvar side av fylkesvegen (frå vegkant, ihht. gjeldande krav). Langs vestre plangrense er det lagt inn sikringssone på 10 m for høgspentline som går langs plangrensa, men det går elles ingen høgspentliner over/gjennom planområdet. Brupollen med vegetasjonsskjerm har fått omsynssone Bevaring av naturmiljø der det skal takast særleg omsyn til naturmangfald. I tillegg ligg det bandlagt sone for kondensator, gassrøyrleidning aust i planområdet. 4 Konsekvensutgreiing - verknad av planforslaget Utløysande faktorar for konsekvensutgreiing Planen kjem inn under 3; Planar og tiltak som skal vurderast etter forskriften 4 og det skal difor utarbeidast konsekvensutgreiing i høve til planarbeidet då areal for den totale bygningsmassen er over m2. Dei to hallane har eit avtrykk på m2 og med 40 og 30 m byggjehøgd med tenkt etasjehøgd for kvar 3. m gjev; 40 /3 = 13 etasjar. 13 x 4000 m2 = m2 og 30 m byggjehøgd for den andre hallen gjev 30 /3 = 10 etasjar. 10 x 3000 m2 = m2. Til saman m2. I tillegg ligg areal i sjø innanfor planområdet ligg som Naturområde i sjø i overordna kommuneplan og er såleis i strid med føremål i planframlegg Alternativ frå planprogram og utgreiingstema I planprogram vart det lagt fram 3 ulike alternativ; Alternativ 0 som er dagens situasjon der området ligg brakk og ikkje vert utbygd. Alternativ 1 som dette planframlegget er basert på og Alternativ 2 der ein såg for seg ein maksimal utnytting av området. I konsekvensutgreiinga har ein kun tatt for seg alternativ 1 som denne reguleringsplanen er basert på. Dvs 2 monteringshallar med tilhøyrande kaianlegg, samt ein grøn buffer mot Brupollen i nordaust. I høve til utsprengde massar skal desse nyttast til fyllmassar for nytt kaianlegg. ARKOCONSULT AS Planskildring Manger Industriområde, Kjebogen Detaljregulering for Manger Industriområde, Kjebogen Rapport

239 Side 31 av alternativet Om det i 0-alternativet skal liggje til grunn at planområdet ikkje skal byggjast ut og nyttast til industri slik området er sett av til i overordna planer (gjeldande kommune- og kommunedelplan) vil det føre til fleire konsekvensar. Naturmangfald; Området vert liggjande brakk og det som er av grøntareal innan planområdet bevarast. Mest sannsynleg vil det også gro vidare til og verte skog i deler av området som ikkje er planert. Konsekvens nøytral / positiv. Naboar; Sett utifrå nærliggjande bustader og ikkje minst fritidsbustader vil dette vere positivt i høve til estetikk, utsyn, og utsikt. Det får heller ingen konsekvensar i høve til fjernverknad frå til dømes sjøområda i Mangersfjorden. Sett utifrå næringsareal i vest vil det estetiske ha lite å seie, og at området vert liggjande brakk vil nok heller vere til dels negativt med tanke på det kunne gjeve meir liv til området. Konsekvens nøytral / positiv. Kommuneplan; Om området ikkje skal kunne byggjast ut og nyttast til industri må finne eit erstatningsareal med formål industri i kommuneplanen, noko som igjen mest sannsynleg vil føre til at meir grønt/lnf-område går tapt. Konsekvens vert negativ. Næring, økonomi; Vil føre til at også verksemd som har planlagd etablere seg i området må finne eit anna område, då mest sannsynleg i ein annan kommune, noko vil føre til økonomisk tap, både med omsyn til arbeidsplassar og økonomi elles for kommunen og tiltakshavar. Konsekvens vert negativ. Elles er følgjande tema er vurdert i konsekvensutgreiinga; Naturmangfald m/sjø og strandsone Kulturlandskap og kulturminne Samfunnstryggleik og beredskap Kommunikasjon, veg og vegtekniske tilhøve/trafikktryggleik Klima og energi Folkehelse (støy, ureining) Viktige friluftsområde Barn og unge sine interesser Estetikk Miljøvernfaglege vurderingar I metode for tema som Naturmangfald m/sjø og strandsone, Kulturlandskap og kulturminne, Kommunikasjon, veg og vegtekniske tilhøve/trafikktryggleik, Viktige friluftsområde, Barn og unge sine interesser og Estetikk er det vekta kriterium for verdi, påverknad og konsekvens. Elles er det føreslått avbøtande tiltak for dei tema der har vore aktuelt og mogleg Eigne rapportar med KU I høve til konsekvensutgreiingane har det vore utabeida eige rapportar m/ku for støy og biologisk mangfold, samt at Bergen Sjøfartsmuseum har vore på synfaring og gjort marinarkeologiske undersøkingar. 4.2 Naturmangfald med sjø og strandsone I tema om naturmangfald er det utarbeida eige temarapport med KU som er grunnlag for temaet biologisk mangfald. I naturmangfaldlovens 3 er naturmangfald forklart som; «biologisk mangfold, landskapsmessig mangfold og geologisk mangfold som ikke i det alt vesentlige er et resultat av menneskers påvirkning.» Temarapporten tek før seg dei ulike alternativ, 0, 1 og 2 frå planprogrammet der alt. 2 er ein maks utnytting av området med blant anna utfylling i deler av Brupollen og ein massiv utfylling i sjø. ARKOCONSULT AS Planskildring Manger Industriområde, Kjebogen Detaljregulering for Manger Industriområde, Kjebogen Rapport

240 Side 32 av 53 Dette alternativet er ikkje aktuelt og ein har i planframlegget, som nemnd over, gått ut i frå alternativ 1 med blant anna grøn buffer mot Brupollen. Plassering og utforming av kai har endra seg noko frå skisser i planprogrammet, men i all hovudsak er det alternativ 1 frå planprogrammet som er grunnlag for reguleringsplanen. I rapporten har ein sett på korleis naturmangfald vil verte påverka av tiltaket utifrå eksisterande og framtidig påverknad. Der opplysast det at bakgrunn for vurderinga hovudsakleg er om tiltaket har verknad for å oppnå forvaltningsmåla for artar eller naturtypar Jfr Naturmangfaldlovens 4-5. Ein har elles i kapittelet slått saman tema naturmangfald (biologisk mangfald) med tema Strandsona, sjø og vassdrag, her definert som sjø og strandsone. Dette grunna at landareal innan planområdet ligg som industri i tråd med overordna planer (kommune- og kommunedelplan). Området er òg vurdert til å ha låg verdi (triviell) og det er ikkje registrert eller gjort funn av verdifulle artar eller naturtypelokalitetar. Området ber preg av betydeleg samla belastning og det tidligare kulturlandskapet er gjengrodd grunna langvarig manglande skjøtsel, samt at deler av området er utfylt og bebygd. Rapporten viser vidare til Brupollen og gyteområdet for torsk som dei to viktigaste gjenverande tema/delområda i høve til naturmangfald og har difor fokusert spesielt på desse to temaene. Deler av strandsona i planområdet er allereie bygd ut med kai og steinfylling og verdien av sjølve strandsona er påverka av dette. Vidare mot aust går det bratt ned i sjøen før det mot plangrensa i aust er svaberg og meir naturleg tilkomst til sjøen. Denne siste delen av strandlinja mot aust vert ikkje direkte råka av ny kaifront/utfylling i sjø. Her ligg òg tilgrensande areal på land som LNFområde i overordna plan. Elles ligg deler av Brupollen innanfor planområde og er tilhaldsplass for div. fugleartar som er registrert med særleg stor forvaltningsinteresse. Med den grøne buffersona mot Brupollen, Vegetasjonsskjerm, vil omfanget av tiltaket ikkje påverke fuglelivet i Brupollen nemneverdig og vert i rapporten vurdert som uvesentleg. Heller ikkje den mindre vika i sørvest vil verte direkte råka av utfylling/kaifront, men vert liggande som i dag. Sjøareal i planområdet ligg som Naturområde i sjø i overordna plan og planforslaget er her i strid med overordna plan då ein har regulert inn om lag 45 daa med Hamneområde i sjø, samt at deler av formål Kai også ligg i Naturområde i sjø. I sjøområde vest for planområdet ligg det sjøareal lagt inn som Hamn i kommuneplan og i høve til landareal som ligg inne som industri i kommuneplanen har ein i sør regulert inn eit tilhøyrande sjøareal til planområdet med formål Hamneområde i sjø. Dette vert i tilknyting til eksisterande kaiområde og ein har vurdert at dette er ein naturleg utvikling av kai- og industriområdet i sør då areal på land ligg som industri i overordna plan. Kvifor det er lagt inn Naturområde i sjø i overordna plan og ikkje Hamneareal her kan ha samanheng med at deler av Grønholmane ligg som friområde i overordna plan. Sjøområdet i sør er også ein del av Hellosen, registrert som gyteområde for torsk, men det er også sjøområda i vest. Grunna dette, er sjøareal i planområdet gjeve Stor verdi, men sidan området ligg i randsona til gyteområdet vurderast det som ubetydeleg, då under forutsetting at det i anleggsperioden gjennomførast tiltak som begrensar forureining (sjå avbøtande tiltak på slutten av kapittel). Deler av området mot sjø er frå tidlegare opparbeida med kai og samla konsekvens er sett til Lite Negativ. I samband med saneringsarbeid i området vart det også anbefalt av KLIF (Klima og Forurensningsdirektoratet) at område utanfor eksisterande kai, 1 2 m som ikkje er mudra, bør fyllast ut for å hindre spreiing av eventuelle forureina sedimenter. I høve til fare for blakking av sjøvatn og nedslamming som kan representere fare for fisk og anna liv i sjøen er det viktig at fyllmassar er reine og ikkje inneheld miljøfarlege stoffar før utfylling i sjø. Elles ligg det reketrålfelt og oppdrettsanlegg i Mangersfjorden, sistnemnde er søkt flytta noko lenger sør, men det er ikkje vurdert at dette vil kome i konflikt med tiltaket, heller i høve til skipsleia inn til hamneområdet. ARKOCONSULT AS Planskildring Manger Industriområde, Kjebogen Detaljregulering for Manger Industriområde, Kjebogen Rapport

241 Side 33 av 53 DELOMRÅDE Landområde innan planområde VERDI Liten PÅVERKNAD Middels/stor KONSEKVENS Lite negativ Brupollen Middels Uvesentleg Lite negativ Gyteområde torsk Stor Liten Lite negativ Kjebogen Liten Liten Lite negativ MERKNAD Det er ikkje gjort funn på landområde som kjem inn under begrepet "verdifullt naturmangfold" (raudlista) artar eller naturtyper. Det vert vist til at Brupollen, til tross for dårlig økologisk tilstand, framleis er eit viktig funksjonsområde for fleire fuglearter, men at med den planlagde buffersona vert omfanget vurdert som uvesentleg. Influensområdet av planforslaget ligg i randsona til det registrerte gyteområdet, Hellosen. Arealbeslaget vurderast som ubetydelig for gyteområdet under forutsetning at det i anleggsperioden gjennomføres adekvate forureiningsbegrensande tiltak. Deler av strandlina i Kjebogen er allereie nedbygd med kaianlegg. Botntilhøva langs eksisterande kai i eit belte på 1 2 m kan innehalde forureining grunna at det ikkje kunne mudrast /sanerast i dette beltet. Dette vil verte sikra med den planlagde utfyllinga i sjø og såleis vere positivt i høve til miljø i sjø. Avbøtande tiltak Som avbøtande tiltak for å dempe dei negative konsekvensane av utbygginga er det lagt inn grøn buffersone mot Brupollen, samt at avrenning frå overflatevatn skal leiast bort frå pollen. I tillegg er det lagt inn omsynssone Bevaring av naturområde i område Brupollen med tilhøyrande strandareal, formål VFS og GV1. Det er òg sikra i føresegner mot sprenging i Hamneområde i sjø under gyteperioden for torsk (februar og mars). Som avbøtande tiltak for å hindre potensiell spreiing av forureina sediment som ikkje er mudra utanfor eksisterande kai er det lagt inn krav i føresenger om at sjøbotnen skal sikrast med fylling av massar eigna for å hindre dette og det er lagt inn eige føresegnsområde knytta til dette. Elles skal kun reine utfyllingsmassar nyttast til utfylling i sjø (sikra i føresegner). 4.3 Kulturlandskap og kulturminne Alt areal på land ligg som industri i overordna plan og planframlegget er såleis i samsvar med denne. I Skog og landskap sine kartbasar er deler av området vist som innmarksbeite, men dette ligg brakk og ber preg av manglande skjøtsel og har ikkje vore i bruk på lang tid. Jordsmonn i deler av planområdet som ikkje er planert er stort sett registrert som grunnlendt og kun eit mindre område i vest er vist som jorddekt. I rapport for naturmangfald vert òg desse areala vurdert som trivielle. Det ligg eit eldre naust innanfor planområdet ved den mindre vika, men bygget er ikkje verneverdig eller SEFRAK-registrert. Det er òg gjort marinarkeologiske undersøkingar av Bergen Sjøfartsmuseum utan at det vart gjort funn av arkeologisk interesse. Mudring kan òg ha øydelagt eventuelle funn i området. TEMA Kulturlandskap og kulturminne VERDI Låg PÅVERKNAD Liten ARKOCONSULT AS Planskildring Manger Industriområde, Kjebogen KONSEKVENS Lite negativ MERKNAD Er kun eit mindre område på om lag 1,5 daa heilt aust i planområdet ligg som LNF-område i kommuneplan. Dette området består av steinete kystlandskap med tynt jordlag og har liten verdi som landbruksområde og vert ikkje nytta til landbruk (beitemark, skogsdrift eller likn.). Vert elles sikra som Vegetasjonsskjerm i industriområde. Detaljregulering for Manger Industriområde, Kjebogen Rapport

242 Side 34 av Samfunnstryggleik og beredskap Planområdet er ikkje utsatt for uønskja hendingar som ras, alvorleg flaum, etc i NVE sine kartdata. Det vil alltid vere ein viss risiko knytta til forureining i samband med skipsfart og sannsyn for ulykker knytta til dette. Det bør difor utarbeidast ein merkaplan for merking av leia inn til kai og ta høgde for ISPS-reglementet som gjeld for hamneanlegg der ein tek i mot fartøy i internasjonal trafikk. Når det gjeld trafikk på vegnettet kan ein aldri gardere seg fullt ut mot trafikkulukker, men trafikken på fylkesvegen er begrensa og i tillegg har ein har i så stor grad som mogleg utarbeida ein planløysing som skal forhindre trafikkulukker. I høve til brann/skogbrann-fare ligg planområdet på halvøy slik at sjø, samt Brupollen og fylkesvegen vil virke som ein naturleg avgrensing mot brann både utanfrå og for å hindre spreiing av brann i planområdet. Elles er det relativt kort avstand til Manger sentrum i høve til brannbedeskap. Konklusjon for samfunnstryggeleik i området er at han er tilfredstillande ivareteke. Avbøtande tiltak Det skal utarbeidast merkeplan for merking av leia inn til kai som tar høgde for ISPS-reglementet for hamneanlegg med fartøy i internasjonal trafikk (føresegner ) 4.5 Kommunikasjon, veg og vegtekniske tilhøve/trafikktryggleik Planframlegget vil føre til noko auka trafikk og det vert viktig å sørgje for god trafikktryggleik og ivareta mjuke trafikantar. I kommuneplanen er det lagt inn prioritert trasé for framtidig gang/ sykkelveg frå Manger/Selfallet forbi planområdet mot Trettholmen (friluftsområde, òg nytta som badeplass). I høve til trafikk tilknytta friluftsområdet/badeplassen vil det vere spesielt sommarstid, også forbi planområdet (frå Manger). Det er også vurdert til at denne trafikken vil vere spesielt knytta til helgar då aktiviteten i planområdet vil vere betydeleg lågare. Elles vil nok mykje av trafikken til badeplassen og Trettolmen sannsynlegvis vere køyretøybasert med tilrettelagt for parkering like ved badeplassen. Men ein må også rekne med mjuke trafikantar, då gjerne syklande. I tillegg vil omkringliggande hyttefelt og båthamn vest for planområdet generere noko trafikk av mjuke trafikantar langs fylkesvegen, men det er vurdert til at denne vil vere relativt låg. Statens vegvesen har gjort merksam på at delar av vegen mot Manger er spesielt dårleg og manglar tilbod som fortau/gangveg til mjuke trafikantar. Dette gjeld ein strekning på m (til byggefeltet Selfallet) og at denne strekninga difor skulle vore med i reguleringsplanen med regulert vegbredde og fortau i samsvar med gjeldande krav. Konsulent gjer merksam på at deler av strekninga mellom Selfallet og planområdet er regulert med 3 m fortau i planen Langhøyane. Elles er det lagt inn rekkjefølgjekrav om at det ikkje kan førast opp nye bygg i delfelt BI2 før fylkesveg 410 er opparbeidd med fortau frå planområdet til eksisterande fortau ved Selfallet. Ein har ikkje lagt til BI3 i rekkjefølgjekravet då dette området er relativt lite og er vurdert til å utløyse ein minimal/beskjeden auke i trafikk samanlikna med BI1. Dessutan føreligg det allereie ein gjeldande utbyggingsplan som omfattar bl.a. BI3 med bygg innteikna på plankartet. Det er òg lagt inn rekkjefølgjekrav om at arbeid med ny detaljplan for fylkesvegen mellom planområdet og Langhøyane skal vere ferdig før det vert gjeve ferdigattest innan BI1. Ein har òg lagt fortau langs feltet og auka byggegrensa vesentleg for BI3 (til 15 m frå senter fortau). Detaljregulering Langhøyane ligg om lag 280 m mot Manger (sjå figur 29) og i denne planen er det er regulert inn fortau på nordsida av fylkesvegen og fram til Selfallet. Grunna dette er vert det kryssing av fylkesvegen, frå fortau o_sf1 til o_sf4 på nordsida av vegen. I Statens vegvesen sine vegdata er det registert 4 utforkøyringar med bil (grad lettare skadd) på fylkesveg 410 mellom planområdet og Manger sentrum i tidsrommet Det vil seie ein kvart år. Det er derimot ikkje registrert ulykker med mjuke trafikantar på same vegstrekninga. ARKOCONSULT AS Planskildring Manger Industriområde, Kjebogen Detaljregulering for Manger Industriområde, Kjebogen Rapport

243 Side 35 av 53 Statens vegvesen har òg gjort merksam på tiltaket vil gje ein økonomisk gevinst for tiltakshavar og at dette føreset eit ansvar i høve til trafikktryggleik, både i området generelt og for tilsette som skal til og frå planområdet. Det er venta at planlagd tiltak vil gje økonomisk verdi, også samfunnsøkonomisk, og i retningsliner for samordna areal- og transport-planlegging går det fram at «Planlegging av arealbruk og transportsystem skal fremme samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Planlegging skal bidra til å utvikle bærekraftige byer og tettsteder, legge til rette for verdiskapning og næringsutvikling, og fremme helse, miljø og livskvalitet» Årsdøgertrafikk (ÅDT) på fylkesvegen forbi planområdet er på 1300, og med periodar med maks tilsette (50 personar inkl. dag og kveldskift), samt nyttekøyretøy er det estimert ein auke på om lag 250, dvs total ÅDT på Dette gjeld i periodar med maks bemanning/aktivitet i planområdet og tilsvarar ein auke på opp mot 20 %. Når det gjeld tungtrafikk vert dette ein svært liten del; 1 5 bilar pr. dag. Elles vil det meste/alt av trafikken til og frå planområdet gå gjennom Manger sentrum. Denne trafikken har i dag ein ÅDT på 3300 (tal frå 2014). Dvs tiltaket vil føre til ei auke på rundt 8% for trafikk gjennom Manger sentrum, noko som kan betraktast som ein relativt liten auke slik at samla konsekvens i høve til trafkkbelastning er vurdert til Lite negativ Anleggsperiode Det er heller ikkje venta at anleggsperioden vil føre til betydeleg auka trafikk på vegnettet til planområdet då ein har planlagd å nytte fyll/steinmassar frå området for utfylling i sjø og planering av området elles. No vert utfylling i sjø, framfor eksisterande kai, eit avbøtande tiltak i høve til miljø og forureining og noko stein/fyllmassar må tilførast via vegnettet grunna krav til kvalitet på fyllmassane, men det meste av fyllmassar skal hentast frå sjølve planområdet. Også i høve til betongarbeid vert avbøtande tiltak ved at det skal nyttast mykje stål i kaikonstruksjonen grunna krav til styrke etc. og desse stålelementa må, grunna storleik, fraktast via sjøvegen. I høve til massebalanse er det kalkulert med at det kun vil vere behov for mindre graderte massar for utfylling i sjø. Til- og fråkøyring av maskinar vil føre til noko auke men også her vil ein i størst mogleg grad prioritere lagring av desse maskinane på sjølve området. Det er og lagt inn krav om at det ikkje kan førast opp nye bygg i BI2 før fylkesvegen til område med reguleringsplan Langhøyane er utbedra og opparbeida med fortau. Støv og støy vil auke noko i anleggsperioden, men samla konsekvens for anleggsperioden er vurdert til å vere lite/middels negativ i høve til trafikk og belastning elles for omgjevnadene. 4.6 Klima og energi Klima Risiko og sårbarhet i samband med sannsyn for auka havnivå og ekstremver. Med tanke på sannsyn for auka havnivå vert kai/planeringshøgd lagt til minimum 2,5 m.o.h. I høve til ekstremver ligg hamneområde noko utsatt til, sjølv om Grønholmane og Vidholmane vil gje noko le/skydd mot stor sjø. Med tanke på spring-/stormflo og havnivåstigning vert nytt byggjeområde planert på min. kote 2,5 m og elles vil den to monteringshallane konstruerast med betong i fundament (0,9 m) slik at ein eventuell springflo på over 2,5 ikkje vil få negative konsekvensar for sjølve bygga (tal for stormflo i 2050 er estimert til 2 m og 2,76 i 2100) Energi Maskinar og verkty for produksjon vil ha eit høgt energiforbruk/straum og under produksjon vil dette generere mykje overskotsvarme slik at oppvarming ikkje vil vere naudsynt i nokon betydeleg grad og til dømes eit nærvarmeanlegg vil difor ikkje vere naudsynt eller teneleg. Elles, når produksjonen er låg, er oppvarming tenkt løyst med varmepumpesystem (ihht. til gjeldande krav). Avbøtande tiltak ARKOCONSULT AS Planskildring Manger Industriområde, Kjebogen Detaljregulering for Manger Industriområde, Kjebogen Rapport

244 Side 36 av 53 Planeringshøgd sett til min. 2,5 m, samt dei to monteringshallane skal konstruerast med betong i fundament (0,9 m). 4.7 Folkehelse (støy, ureining) Landbasert verksemd vil ikkje generere støy i høg grad då det meste av montering vil skje innandørs i monteringshallane. Det meste av støy vil kunne relaterast til båttrafikk, då hovudsakleg båtar/fartøy som ligg til hamn. Det er elles utarbeida eige rapport for støy der det konkluderast med at den aktivitet og bruk som industriverksemda føreset vil tilfredstilla krav til støy frå industri (T1442). Det vert òg vist til støykart som viser at blant anna omkringliggjande bustad og fritidsbustader ikkje vil verte råka av støy over grenseverdiar frå planområdet (ingen bustader/ fritidsbustader vert støyutsett over grenseverdi Lden = 55 db. Kjelde; støyrapport frå Sweco). I høve til ureining skal tiltaket følgje dei normer som til ein kvar tid er gjeldande i høve til forureining, men ein må likevel rekne med ei mindre påverking med tanke på planlagd aktivitet i området med industri, hamneområde for større fartøy, etc. Spesielt fartøy liggjande til kai er ein stor potensiell støy- og forureiningsfaktor om dei må bruke motorkraft som straumkilde. Konsekvens for folkehelse er vurdert til lite negativt Avbøtande tiltak Det er lagt inn krav i føresegner at det skal etablerast landstrøm for fartøy som ligg ved kai for å hindre støy og forureining knytta til dette. 4.8 Viktige friluftsområde Sør for planområdet ligg Vidholmane og Grønholmane (2 av 3) som er vist som friområde i kommuneplanen. Delar av den største av Grønholmane ligg òg som friområde, elles ligg resten av denne som LNF-område. Grønholmane vert ikkje direkte råka men tiltaket vil få stor fjernverknad sett frå Grønolmane, samt Vidholmene. Figur 31 Planert kaiområde med Grønholmane i bakgrunnen. Område er også ein del av nærområda til friluftslivområde Manger-Skageneset som er kartlagt som svært viktig, og søre del av turløypa ligg om lag 400 m nord frå plangrensa. Det vart i samband med kartlegging av konsekvens dokumentert søre del av turløypa (frå START i figur 32). Tiltaket vil ikkje få betydeleg fjernverknad frå sjølve friluftslivområdet då det mykje av turløypa ligg skjult av skog (mellom turløypa og planområdet). Lenger ut mot Skageneset vil tiltaket få ein viss grad av fjernverknad, men også her vil det berre vere delvis synleg gjennom tre/skog mellom turløypa og sjøen og då hovudsakleg når ein går frå Skageneset og tilbake mot Manger. ARKOCONSULT AS Planskildring Manger Industriområde, Kjebogen Detaljregulering for Manger Industriområde, Kjebogen Rapport

245 Side 37 av 53 Figur 32 Typisk utsikt frå deler av turløypa med sjøutsikt Figur over viser typisk utsikt frå deler av turløypa og figur under (ortofoto) viser at det vert mellom punkt 5 og 7, samt frå punkt 8 at ein vil kunne fysisk sjå i retning av tiltaket. Før ein kjem til desse partia vil topografi, samt skog/vegetasjon skjule utsikt mot sør. Unntak er under høgspentline, men som figur 32 viser vil ein her sjå i retning vestre planavgrensing og heller ikkje her kunne sjå tiltaket frå friluftslivområdet. I praksis vert det på veg attende til START og ut til Skageneset (pkt 8 på figur 32). Bygga/monteringshallane er vist med gul farge for å synleggjere dei i fotomontasjane og er ikkje planlagd bygd med denne fargen. Figur 33 Utsnitt med utkikkspunkt ARKOCONSULT AS Planskildring Manger Industriområde, Kjebogen Detaljregulering for Manger Industriområde, Kjebogen Rapport

246 Side 38 av 53 Figur 34 Sett frå pkt 1, (under høgspent) og pkt 2. Figur 35 Sett frå pkt 3 og 4. Figur 36 Frå pkt 5 og 6 Figur 37 Frå pkt 7 og 8 ARKOCONSULT AS Planskildring Manger Industriområde, Kjebogen Detaljregulering for Manger Industriområde, Kjebogen Rapport

247 Side 39 av 53 Utifrå dei pkt det vart fotografert frå kan det sjå ut til at tiltaket kun vart synleg mellom pkt 5 og 7, samt pkt 8. Det er då òg usikkert i høve til pkt 8 (lengst ute) og om tiltaket vil vere synleg bak holmen (sjå foto montasje der øvste del av det høgaste bygget som stikk opp bak holmen, siste bilete på figur 36). TEMA Friluftsområde; Manger Skageneset Grønholmane VERDI Høg PÅVERKNAD Liten/middels KONSEKVENS Liten/middels Høg Stor Middels/stor MERKNAD Vert kun frå ein mindre del av friluftslivområdet at ein vil kunne sjå i retning av tiltaket. Frå friområde på holmane sør for planområdet vert verknaden av tiltaket større. 4.9 Barn og unge sine interesser Området ligg som industri i kommuneplan og har inntil nyleg vore ein industritomt og har følgjeleg ikkje vore nytta som rekreasjonsområde for barn og unge. Elles ligg det friområde på Grønholmane som vil/kan verte negativt påverka av planframlegget i form av estetisk oppleving, men det er heller ikkje kjend at dette området er spesielt nytta av barn og unge (ein er avhengig av båt for tilgang til holmane). Elles ligg det eit friluftsområde/badeplass på Trettholmen, ein drøy km vidare mot Toska frå planområdet og auka trafikk i området som følgje av planlagd utbygging og aktivitet vil vere negativt i høve til at det i dag ikkje er tilbod til mjuke trafikantar forbi planområdet (fortau). Nærmaste barneskule og ungdomsskule ligg i Manger sentrum, men utifrå den auke i trafikk som tiltaket vil gje, antal bustader i området og vidare ut mot Toska samt at desse har busstilbod til skulen på Manger, er det vurdert til at auke i trafikk til planområdet vil ha liten konsekvens for tryggleiken for skuleborn. Elles er det lagt inn føringar/rekkjefølgjeføresegner om at det skal etablerast fortau før felt 2 i reguleringsplanen kan byggjast ut. TEMA Barn og unge sine interesser VERDI Låg PÅVERKNAD Uvesentleg KONSEKVENS Liten MERKNAD Planområdet har i lengre tid vore eit industriområde og har såleis ikkje hatt nokon høg verdi som opphaldsplass for barn og unge. Også i høve til tryggleik langs veg/skuleveg er det vurdert at tiltaket vil ha liten konsekvens. Avbøtande tiltak Lagt inn føringar/rekkjefølgjeføresegner om at det skal etablerast fortau før felt 2, BI2, i reguleringsplanen kan byggjast ut Estetikk Vurdering av estetikk er prega av skjønn og i denne konsekvensutgreiinga er vurdering av estetikken i stor grad knytta opp mot dei to monteringshallane og kva verknad dei vil ha med nærog fjernverknad på omgjevnadene i området. Sjølv om det i eit industriområde ikkje er vanleg å forventa dei same krava som til dømes i eit bustadområde, ligg planområdet i eit relativt ope landskap (landskapsregion 20, kystbygdene på vestlandet), og det bør difor leggjast vekt på korleis tiltaket vil påverke landskapsbilete og omgjevnader elles. Det vil også gå tapt noko natur/grøntområde i sjølve planområdet men konsekvens av dette er vurdert til å vere liten til ubetydeleg utifrå fjernverknad og estetiske omsyn, samt at planområdet òg ligg som industri i overordna planer (område på land). Deler av planområdet er òg allereie planert og bebygd og vidare planering av planområdet vil ikkje føre til høge skjeringar med fjernverknad. Til dømes vil område med eksisterande skjering like nordaust for kaien verte planert ut (pga monteringshallane) og nye skjeringar rundt hallane vert lågare enn i dag, dvs ein høgd på opp mot 2-3 m på det høgaste (mot vegetasjonsskjerm/brupollen). Med tanke på storleik og volum vert det, som nemnd innleiingsvis, dei to monteringshallane som i hovudsak vert ein betydeleg faktor i høve til opplevingskvalitet og ARKOCONSULT AS Planskildring Manger Industriområde, Kjebogen Detaljregulering for Manger Industriområde, Kjebogen Rapport

248 Side 40 av 53 identitet for området ein nær- og fjernverknad og. Men tiltaket vil ikkje gje store fjernverknader som ikkje er reversibel i og med at hallane kan demonterast/fjernast om det ein gong i framtida skulle vere aktuelt. Elles vil det, med dei volum som er planlagd for dei 2 hallane der form med lengd, bredde og høgde er sett, vere gjennom material- og fargeval på fasadane at ein kan påverke den visuelle karakteren til bygga og kva verknad dei vil ha for omgjevnadene. Det vert difor viktig at dei vert gjeve eit så tiltalande utrykk som mogleg, til dømes ein differensiering i fargar og materialbruk som kan vere med på å bryte opp bygningsvolum og såleis dempe noko av inntrykket av store volum. Samstundes er det ikkje mogleg å gøyme bort 2 bygg med den høgde og volum som er planlagd og ein bør unngå at bygga får eit «kamuflert»-bunkerpreg. Med bruk av moderate fargar kan bygga heller få eit meir positivt preg som livar opp i området i staden for eit monotont industripreg som ofte tidlegare har prega industriområde. Det er difor lagt inn føringar under eige tema Estetikk i føresegner som skal sikre til dømes at det ikkje vert nytta reflekterande materiale eller signalfargar, men at bygga skal ha ein materialbruk og fargebruk som er tiltalande av omsyn til friluftsområde og fjernverknad frå sjø. For å unngå unødvendig stor fjernverknad er det difor viktig kva utforming, materiale og fargar bygga får. Også kva side ein ser bygga frå med tanke på bakgrunn er tema som bør gjerast greie for i byggjesøknaden. Figur 38 Influensområde, fjernverknad frå tiltak I figur over er planområdet merka gult og tiltak vil vere synleg frå sjøområde markert svakare gult og den viser at bygga vil vere synleg frå store deler av Mangersfjorden sjølv om avstand i dei meir perifere delar vil vere såpass stor at tiltaket ikkje vert like framtredande. I fotomontasje under er det vist fjernverknad frå Meland, sør for Radøy. Område frå for kvar bilete er teke frå er markert raudt i figur over. Som ein ser vil tiltaket vere godt synleg også frå Meland (i fotomontasje er bygga vist med gul farge for å tydeleg vise plassering i landskapsbilete, men vil i praksis få andre fargar, til dømes som i figur 39). ARKOCONSULT AS Planskildring Manger Industriområde, Kjebogen Detaljregulering for Manger Industriområde, Kjebogen Rapport

249 Side 41 av 53 Figur 39 Fotomontasje, sett frå Meland kommune Figur 40 Fotomontasje, bygga med dempa fargesetting. ARKOCONSULT AS Planskildring Manger Industriområde, Kjebogen Detaljregulering for Manger Industriområde, Kjebogen Rapport

250 Side 42 av 53 Figur 41 Sett frå nordvest, vegen mot Toska, med og utan bygg lagt inn Tilhøve til naboar, bustader/fritidsbustader (utsikt, innsyn, soltilhøve) Vidare vest for planområdet, langs Toskavegen ligg ein bustad, eit mindre industriområde samt båtmarina med naustområde. Elles ligg det òg spreidde fritidsbustader i nord og nordaust. Det ligg òg ein fritidsbustad nord i sjølve planområdet og såleis innanfor område vist om industri i kommuneplan. Eigar av fritidsbustaden er kontakta i høve til å løysa ut/kjøpe tomta med tanke på avstand til tiltaket og dei betydelege konsekvensar tiltaket vil få i høve til sol- og utsiktstilhøve og ikkje minst at fritidsbustaden vil liggje midt i eit industriområde (bilete under). Figur 42 Fritidsbustad nord i planområdet. ARKOCONSULT AS Planskildring Manger Industriområde, Kjebogen Detaljregulering for Manger Industriområde, Kjebogen Rapport

251 Side 43 av 53 Monteringshallane vil vere synlege frå dei fleste av desse nærområda og dei fleste naboane elles i områda rundt vil verte råka i meir eller mindre grad med tanke på fjernverknad og delvis tap av utsikt. Men det er heller ikkje slik at bygga vil ta all utsikt frå bustadene og fritidsbustadene i nærområda. Under er døme på utsikt frå ein av fritidsbustadene på nordsida av fylkesvegen, 45/18. Figur 43 Sett frå fritidsbustad på 45/18 Dette gjeld også fritidsbustad på Grønholmane men denne ligg vest, sørvest for tiltaket og ser ut til å venda seg meir ut mot sjøen enn inn mot land, sjølv om deler av uteområde ser ut til å venda seg mot land. Det er òg laga ein 3D-ilustrasjon som syner korleis hallane vert frå bustad gbnr 45/75, langs fylkesvegen mot Manger (figur 44. Er ikkje lagt inn vegetasjon/tre i 3D-modellen som ligg mellom hallane og bustaden, slik at dei vil sannsynlegvis vere noko mindre synleg enn det modellen syner). Figur 44 Sett frå bustad 45/75 Figur 45 Sett frå sør (frå sjøsida) Fritidsbustad ringa inn med raudt ARKOCONSULT AS Planskildring Manger Industriområde, Kjebogen Detaljregulering for Manger Industriområde, Kjebogen Rapport

252 Side 44 av 53 Soltilhøve vil og til ein viss grad verte påverka, men då hovudsakleg i vinterhalvåret med låg solvinkel. Det er elles utarbeida sol/skuggjekart for andre klokkeslett sommarsolverv og vårjevndøger. Figur 46 Sol- og skuggjetilhøve sommarsolverv (21. juni) kl og vårjevndøgn (21. mars) kl TEMA Estetikk VERDI Middels PÅVERKNAD Stor KONSEKVENS Middels/Stor Fritidsbustader i planområdet Stor Liten Lite negativ MERKNAD Landområde sett av til industriformål i overordna kommuneplan. Føringar under eige tema Estetikk i føresegner Landområde sett av til industriformål i kommuneplan. Brakklagt innmarksbeite ber preg av lang tid utan skjøtsel. Gjengroing har kome langt og desse areala vurderast som trivielle. Avbøtande tiltak Det er lagt inn konkrete føringar i føresegner på utforming av bygg Miljøvernfaglege vurderingar Naturmangfald, sjø og strandsone Rapport og KU til naturmangfald har ikkje avdekt noko risiko i høve til planlagd utbygging når det gjeld naturmangfald. Det er i rapporten fokusert spesielt på Brupollen og gyteområdet for torsk som vert karakterisert som dei viktigaste delområda med tanke på naturmangfaldet i området. Planområdet ligg òg som industri i overordna planer og delvis er utbygd og planert med kai. Konsekvens for naturmangfald, sjø og strandsone er vurdert til lite negativt Folkehelse (støy, ureining) Det er i støyrapport med KU gjort greie for at tiltaket ikkje vil utgjere noko stor negativ konsekvens i høve til støy. Det er òg lagt inn krav om landstrøm som vil vere eit betydeleg tiltak mot støy og forureining frå fartøy som ligg til kai. Samla konsekvens for folkehelse er lite negativt Viktige friluftsområde Det er dokumentert verknad tiltaket vil ha for friluftslivområde nord for planområde, Manger Skageneset, og det viser at samla konsekvens vert liten og at tiltaket kun vil vere synleg frå mindre deler av turløypa. Elles vil tiltaket vere godt synleg frå holmane sør for planområdet og utgjere ei ARKOCONSULT AS Planskildring Manger Industriområde, Kjebogen Detaljregulering for Manger Industriområde, Kjebogen Rapport

253 Side 45 av 53 viss negativ konsekvens i høve til dette. Samla konsekvens for viktige friluftsområde er liten/middels negativt Generelle positive og negative verknader av planforslaget Radøy er ein kommune i vekst og det er trong for nye område for industri og verksemd og sjølv om det er ein utbygging som kan og nok vil gje negative konsekvensar i høve til estetikk, nærverknad for naboar og fjernverknad frå store deler av Mangersfjorden vil det òg gje ein positiv verknad med tanke på nye arbeidsplassar med relativt kort avstand til Manger, samt grunnlag for vekst i folketal i kommunen. Det vil òg auka bustadbygging og få positive konsekvensar for andre næringsinteresser i kommunen Universell utforming Planområdet skal utformast etter prinsippa om universell utforming slik at den alminnelege funksjonen kan nyttast av flest mogleg. ARKOCONSULT AS Planskildring Manger Industriområde, Kjebogen Detaljregulering for Manger Industriområde, Kjebogen Rapport

254 Side 46 av 53 5 Risiko og sårbarheitsanalyse Risiko kan definerast som sannsyn kombinert med konsekvens og vert knytt til uønska hendingar. Risiko = sannsyn x konsekvens Ved å anslå sannsyn og konsekvens vil ein få synleggjort snittal for potensielle hendingar over tid. Dermed kan det inntreffe fleire eller færre hendingar i eit gitt tidsperspektiv enn anslått i ROSanalysen. I risiko- og sårbarheitsanalysen er følgjande definisjonar brukt om sannsyn og konsekvens. Definisjon av sannsyn Sannsynlegheit Særs sannsynleg Mykje sannsynleg Sannsynleg Mindre sannsynleg Lite sannsynleg Vekting Definisjon Ei hending per år eller oftare. Ei hending per 1-10 år. Ei hending per år Ei hending per år Mindre enn ei hending per 1000 år Definisjon av konsekvens Konsekvens Vekting Liv og helse Miljø Materielle verdiar Katastrofalt 5 Svært alvorleg og langvarig skade på miljø. Skader for meir enn kr 35 millionar. Farleg 4 Alvorleg skade på miljø Skader opp til kr 35 millionar. Kritisk 3 Over 2 døde Over 5 alvorleg skadde Over 20 evakuerte Inntil 2 døde Opp til 5 alvorleg skadde Opp til 20 evakuerte Få men alvorlege personskader Omfattande skade. Skader opp til kr 7 millionar. Ei viss fare 2 Få og små personskader Mindre miljøskade. Skader opp til kr ,- Ufarleg 1 Ingen eller små personskadar. Inga eller ubetydeleg miljøskade. Skader opp til kr ,- Vurdert konsekvens og sannsyn av ei hending er lagt inn i ei matrise, der vekting av dei tre kartleggingsområda, menneske sitt liv og helse, miljø og økonomi/materielle verdiar er gjeve. Vektinga vert gjeve ved vurdering av dei ulike kartleggingsområda. Dersom registreringa viser at det er naudsynt med avbøtande tiltak vert det foreslått risikoreduserande og/eller skadeavgrensande element som kan redusere risikoen slik at denne ligg innanfor eit akseptabelt nivå. Det kan òg verte foreslått risikoreduserande eller skadeavgrensande tiltak for hendingar som er vurdert med akseptable risiko. I risikomatrisa er verdiane for dei tre kartleggingsområda inndelt i tre ulike risikonivå/felt, akseptkriteium; ARKOCONSULT AS Planskildring Manger Industriområde, Kjebogen Detaljregulering for Manger Industriområde, Kjebogen Rapport

255 Side 47 av 53 Risikomatrise akseptkriterium Hendingar i raude felt Fører til uakseptabel risiko. Det skal utførast meir detaljerte ROS analyser for å eventuelt avkrefte risiko eller avklare om risikoreduserande tiltak kan gjennomførast. Hendingar i gule felt ALARP - sone, dvs. tiltak kan gjennomførast for å redusere risikoen (ALARP = As Low As Reasonable Practicable) Hendingar i grøne felt I utgangspunktet akseptabel risiko, men fleire risikoreduserande tiltak av vesentleg karakter skal gjennomførast når det er mogleg ut frå økonomiske og praktiske vurderingar. Tiltak som reduserer sannsyn vert først vurdert. Dersom dette ikkje gjev effekt eller er mogleg, vurderer ein tiltak som avgrensar konsekvensane. Dersom tiltak ikkje er mogleg å gjennomføre og/eller det er svært omfattande kan konklusjonen vere at eit område ikkje egnar seg til utbyggingsføremål. I arbeid med risiko- og sårbarhetsanalysen er det gjennomført ei registrering av tilhøva i analyseområdet og vurdert om det er problemstillingar som kan ha innverknad på dei tre faktorane; Menneske (liv og helse) Ytre miljø (natur) Økonomi (matrielle verdiar) Der det vert funne at det er tema som kan utgjere ein potensiell risiko for planlagt utbygging vert det gjennomført og anslått ein risiko av desse faktorane. Risikomatrise der første tal angir konsekvens og andre tal angir sannsyn NATUR OG MILJØTILHØVE Nr. Uønska hending / tilhøve Potensiell risiko for; Menneske Ytre miljø Økonomi Merknad Rapport/ tiltak Ekstremvær ( ) 1. Sterk vind 2. Store nedbørsmengder 3. Store snømengder 4. Kuldegrop o.l Opptredande vindtilhøve vert ikkje vurdert som ein risiko i planområdet og får sjeldan konsekvensar for menneske sitt liv og helse, men kan føre til mindre skadar på bygg. Nærmaste målestasjon for nedbør ligg på Fedje. Det er forventa ei auke på 50% innan 2050, men lokaliteten til planområdet gjer det trygt i høve til fare relatert til stor nedbør (flaum, lausmasseskred etc) Store mengder med snø er sjeldan eit problem i området. Det bør i planen likevel takast høgde for vegskulder med tilstrekkelig kapasitet for opptredande snømengde ved vegbrøyting. Ikkje aktuelt Det er regulert inn vegskulder på min. 0,25 meter samt min. 3 meter AVG langs offentleg veg og 1 m langs felles veg i planområdet. Flaumfare ( ) Flaum i elvar/ bekkar Flaum i vassdrag / innsjøar ARKOCONSULT AS Planskildring Manger Industriområde, Kjebogen Det er ingen større elvar eller bekkar i sjølve planområdet. Det er ingen større vassdrag i nærleiken. Elles ligg Brupollen og Gerhardspollen aust og nord for planområdet, men desse har god tilgang til sjø og vil ikkje utgjere noko fare i høve til flaum. Planområdet er delvis planert og det skal vidare planerast innanfor dei ulike delfelta BI1 til 3. Planområdet vil ha ei naturleg avrenning mot sjø og det skal i VA-rammeplan vurderast behov for tiltak mot eventuell forureina avrenning frå planområdet. Er sikra i Detaljregulering for Manger Industriområde, Kjebogen Rapport

256 Side 48 av Overvasshandsaming 8. Springflo / stormflo Havnivåstigning Dambrot Overflatevatn vil verte handsama lokalt og fordelt utover planområdet og vil ha naturleg avrenning til omkringliggjande område. Aktuelt då planområdet ligg ved sjø. Det meste av planert område ligg på kote m. Aktuelt for planområdet. føresegner mot avrenning til Brupollen. Det vert lagt inn min. 1 m AVG (Anna Veggrunn Grønt) langs alt vegareal i planområdet. Nytt planert område vil ligge på min. kote + 2,5 m. Dessutan vil monteringshallane i seg sjølve kunne tåle til dømes ein potesiell stormflo som går over 2,5 m. Sjå pkt over. Med planeringshøgd for monteringshallar på min 2,5 m vil ikkje havnivåstigning utgjere noko alvorleg problem. Ikkje aktuelt for planområdet. Skredfare ( ) 11. Kvikkleire skred 12. Lausmasse skred 13. Is- og snøskred 14. Steinras, steinsprang 15. Historiske hendingar Det er ikkje påvist kvikkleire i planområdet og heller ikkje vist i NVE si kartbase for kvikkleire. I NGU sin kartbase ligg planområdet vist som Bart fjell, stedvis tynt dekke og er ikkje utsatt eller vist som fareområde for lausmasseskred. Det ingen store utløpsområde og det er heller ikkje vist noko fareområde i NVE sin kartbase. Planområdet har ingen større skrenter eller stup og det er heller ikkje vist i skredatlas eller andre kartbaser. Ingen historiske hendingar er registrert for området. Det er nokre mindre skrentar i planområdet men desse vil verte lågare med planlagd planering av området. Grunntilhøve / byggegrunn ( ) 16. Setningar Utgliding Radon Planområdet er i NGU sin kartbase vist som Bart fjell, stedvis tynt dekke. Setningar i byggjegrunnen er ikkje eit kjend problem. Ikkje aktuelt. Radon er ikkje vurdert som eit problem i området. Noregs geologiske undersøking (NGU) sitt aktsemdkart for radon syner ingen førekomst av radon. Det vert likevel tilrådd at nye bygg vert oppført med membran / radonduk, samt sikre riktig ventilasjon for å forhindre eksponering av radongass. (pbl, ). Fauna og flora ( ) Sårbar flora (planteliv)-land Sårbar flora (planteliv)-vatn Sårbar fauna / utsett dyreliv tilknytt vatn 2.1 Sårbar fauna / utsett dyreliv på land ARKOCONSULT AS Planskildring Manger Industriområde, Kjebogen Ingen sårbare arter registrert i planområdet i Naturbasen. Ingen sårbare arter registrert i planområdet i Naturbasen. Er registrert div fugleartar i Brupollen som er registrert med særleg stor forvaltningsinteresse. Sjølve Brupollen og buffersone på land er regulert med Friluftsområde i sjø, samt vegetasjonsskjerm, samt at det er lagt inn omsynssone Bevaring av naturmiljø. Ingen sårbare arter registrert i planområdet i Naturbasen. Detaljregulering for Manger Industriområde, Kjebogen Rapport

257 Side 49 av Landskap ( landskapskonvensjonen, Reduksjon estetikk 4.1 Planområdet er i dag delvis / verdi/ identitet bebygd med næring og skal utvidast med ytterligare planering, ny kai med skinnegåande kran, samt to større monteringshallar. Vert generelt små terrengtilpasningar utan store skjeringar og fyllingar i planområdet. Dei 2 monteringshallane vil derimot gje relativt stor fjernverknad og kan oppfattast som ein negativ faktor i høve til estetikk, verdi og identitet for nærområda rundt. Er lagt inn føringar for fargebruk etc. i føresegner. MENNESKESKAPTE TILHØVE Nr Uønska hending/ tilhøve Potensiell risiko for; Menneske Ytre miljø Økonomi Merknad Rapport/ tiltak Planarbeidet skal utførast med omsyn til tilkomst for utrykningskøyretøy. Gjeldande brannforskrifter skal følgjast. Planområdet er delvis omgitt av spreidd vegetasjon men er elles naturleg avgrensa i høve til sjø etc og vil i liten grad vere utsatt for skog og vegetasjonsbrann. Det vil vere ei viss fare relatert til eksplosjonsfare, med blant anna tankar under trykk. Det vil vere tilkomst for brann/stigebil til alle bygg i planområdet. Planområdet vert tilkopla vatn med akseptabelt trykk. Plan for slokkevatn skal òg vere me i VA-rammeplan. Minste vegbredde for ny veg innan planområdet er 6 meter og alle bygningar i planområdet kan nåast med køyretøy for slokking. Elles er det lagt inn omsynssone i høve til fare (branngate) rundt planområdet. Det går høgspent i luftspenn over fylkesvegen og langs vestleg plangrense, men ikkje over sjølve planområdet. Kjem ikkje i konflikt med planlagd tiltak. Brann / eksplosjon 24. Brannfare Eksplosjonsfare Stigebil o. a utstyr for slokking/redning 27. Inndekning slokking v/ evt. brannfare Trykktesting vil føregå i område sikra mot eventuelle ulukker knytta til dette. Tilkopling for slokking av brann vert fordelt utover planområdet etter gjeldande krav og normer. Planområdet skal òg ha tilstrekkeleg slokkevasskapasitet. Energitransport 28. Høgspent Lågspent Gass Det er ingen gassleidningar i planområdet eller i tilknyting til planområdet. Forureining vatn 31. Drikkevasskjelde Det er ikkje private drikkvasskjelder/ brønnar i eller i nærleiken av planområdet. 32. Sjø, badevatn, fiskevatn, vassdrag o.l Ligg ingen vatn som kan råkast av forureining i høve til avrenning frå planområdet, men Brupollen ligg tett ved og delvis i planområdet Nedbørsfelt Grunnvassnivå Sjå pkt 31. Ikkje aktuelt (planområde ligg ved sjø) ARKOCONSULT AS Planskildring Manger Industriområde, Kjebogen Vert ikkje forureining frå tiltaket. Elles er det planlagd ei mindre kant mot Brupollen for å hindre potensiell avrenning frå området. Forureina sediment i sjø frå tidlegare industriverksemd skal sikrast og tildekkast med eigna fyllmassar. Utslepp til grunn, avrenning skal liggje innanfor rammer fastsett i utsleppsløyve bestemt av forureinings- Detaljregulering for Manger Industriområde, Kjebogen Rapport

258 Side 50 av 53 styresmaktene. 36. Forureining luft (ikkje i tilknyting til veg, vurderast i punkt under infrastruktur) Støv / partiklar / Tiltaket er ikkje venta å røyk generere støv og røyk som vil vere til ulempe for omgjevnadene. Støy Tiltak vil generere noko støy. 37. Lukt 35. Støyrapport konkluderar med at ny aktivitet og bruk av planområdet vil tilfredsstilla krav til støy frå industri i T1442. Ikkje aktuelt. Forureining grunn ( ) Kjemikalieutslepp Det er ikkje registert bedrifter med konsesjonspliktige utslepp i nærområdet. Friluftsliv, rekreasjon, tilgjenge til sjø ( ) Arealbruk barn Planområdet vert ikkje nytta og unge av barn og unge, men det vil verte noko auka trafikk til planområdet. 40. Område for bading / leik 41. Fri ferdsle langs sjø 42. Friluftsliv 43. Park areal / møteplassar Ikkje aktuelt i sjølve planområdet, men ligg ein badeplass/friluftsområde på Trettholmen som ligg ein drøy km lenger ut mot Toska. Det vert sjøtrafikk inn til planområdet. Planområdet er ikkje nytta som friluftsområde, men fylkesvegen forbi planområdet vert blant anna nytta av dei som skal ut til Trettholmen friluftsområde/ badeplass. Ikkje aktuelt. Er lagt inn føringar/ rekkjefølgjekrav til fortau langs fylkesveg forbi planområdet. Elles vil det verte ein noko auka risiko i høve til anleggsperiode og før felt 2 vert bygd ut. Sjå kommentar Rapport/ tiltak over (pkt 39). Sjøtrafikk til planområdet vil gå i eksisterande farlei og vil ikkje vere til stort hinder for ferdsle langs sjø. Manger- Skageneset vert i liten grad påverka av tiltaket. Sjå elles kommentar Rapport/ tiltak på pkt 39. Sårbarhet knytt til infrastruktur og transport Nr Uønska hending/ tilhøve Potensiell risiko for; Menneske Ytre miljø Økonomi Merknad Rapport/ tiltak Beredskap 44. Brann / politi / SF 45. IKT 46. Forsyning vatn 47. Forsyning kraft 48. Hamn / kaianlegg Næraste politi og brannstasjon er på Manger. Området er ikkje dekka inn med breiband, fiber i dag. Området har tilgang på leidningsnett med tilfredstillande forsyning. Tilfredstillande innan planområde. Anlegg skal ha industrivern med lenser ved potensielt utslepp. Trafikkfare ( ) 49. Ulykker med gåande/ syklande Trafikkulykker på veg 3.2 ARKOCONSULT AS Planskildring Manger Industriområde, Kjebogen Generelt kan trafikkulukker svekke infrastruktur, føre til materielle skadar og skade/tap av menneskeliv. 3.1 Sjå pkt 49 (over). Elles har fylkesveg fartsgrense på 50 km/t slik at faren ikkje er stor Sjølve planområdet er planlagd med fartsgrense 30 km/t. Alle køyrevegar belysast iht. vegnormalen Handbok N100. Det er estimert at tiltak vil føre til ei auke i ÅDT på maks 200 (i dei mest travle Detaljregulering for Manger Industriområde, Kjebogen Rapport

259 Side 51 av Ulykker knytt til avkjørsler for alvorlege trafikkulykker. Årsdøgertrafikk er relativt låg på fylkesvegen (1300). I tidsrommet er det registrert 3 utforkøyringar med bil på fylkesvegen like vest for Manger, samt ei utforkøyring om lag 280 m aust frå avkøyrsle til planområdet (alle med grad lettare skadd). Eksisterande avkøyrsle til kommunal veg er dårleg og bør utbetrast. Er registert bilulykke (2 bilar involvert) med påkøyrsle i 1990 ved avkøyrsle til planområdet. periodane). Sjå elles pkt Luftkvaliteten i planområdet er generelt bra, også vinterstid. Fartøy liggjande til kai vil føre med seg noko forureining Planområdet ligg utanfor gul støysone med verdiar Lden> 55dB. Trafikkstøy vil hovudsakleg vere frå trafikk til og frå felta, og auka trafikkmengde vil føre til minimalt med auka støy. Det skal etablerast landstrøm, noko som i stor grad vil redusere forureining frå båtar liggjande til kai Støykart frå støyrapport viser at omkringlliggjande bustader og fritidsbustader ikkje vil verte råka av støy over grenseverdiar frå planområdet og ingen bustader/ fritidsbustader vert støyutsett over grenseverdi Lden = 55 db Avkøyrsler i planområdet vert utforma ihht. Vegnormalen, jfr. Handbok N100. Forureining 52. Støv / partiklar 53. Støy 54. Utslepp kjemikalier 55. Tiltak vil ikkje føre til stor fare for utslepp av kjemikaliar. Ulykker på nærliggande vegar / transportåre ( ) Veg Fylkesveg forbi avkøyrsle har fartsgrense 50 km/t. Avkøyrsle til planområdet vert i henhold til vegnormal N100. Uheldig samlokalisering Barn / unge fritid Skule Industri Bustad Rekreasjon Landbruk Reinseanlegg avløp Ikkje spor etter leik i område som skal byggjast ut. Ikkje aktuelt Ligg i industriområde Det ligg ikkje bustader i planområdet, men ligg ein nord for planområdet. Noko naturområde i sjølve planområdet vil gå tapt, men landareal ligg som industri i kommuneplanen. Kjem ikkje i nemneverdig konflikt med LNF-område eller landbruk elles. Ikkje i konflikt. Fjernverknad frå friluftslivområde Manger Skageneset vert i liten grad råka. Elles vil sjølve monteringshallane i planområdet føre til negativ fjernverknad frå friluftsområde Grønholmane og Vidholmane. Eit mindre LNF-område i aust vert vidareført som vegetasjonsskjerm. Kulturhistorisk Verneområde Fornminne Sefrak registert Kulturlandskap ARKOCONSULT AS Planskildring Manger Industriområde, Kjebogen Ikkje aktuelt. Ikkje kjend. Ikkje kjend. Plan er delvis i samsvar med overordna plan.. Alt industriareal på land i planforslaget er i samsvar med overordna planer. Detaljregulering for Manger Industriområde, Kjebogen Rapport

260 Side 52 av 53 Oppsummering ROS-analyse SANNSYN Risikomatriser oppsummering Særs sannsynleg Mykje sannsynleg Sannsynleg Mindre sannsynleg Lite sannsynleg Sa5 Sa4 Sa3 Sa2 Sa1 SANNSYN RISIKOMATRISE Liv og helse Særs sannsynleg Mykje sannsynleg Sannsynleg Mindre sannsynleg Lite sannsynleg Sa5 Sa4 Sa3 Sa2 Sa1 SANNSYN RISIKOMATRISE Ytre miljø Særs sannsynleg Mykje sannsynleg Sannsynleg Mindre sannsynleg Lite sannsynleg RISIKOMATRISE Materielle verdiar Sa5 Sa4 Sa3 Sa2 Sa1 1, 51, 56 25, 36 24, 49, K1 Ufarleg K2 Liten K3 Moderat 8, 23 1, 9, 60, 61 1,21 25 K1 Ufarleg K2 Liten 8 1, 9, 50, 51 1, 25, 36 24, 55 K1 Ufarleg K2 Liten K4 Alvorleg K5 Kritisk K3 Moderat K4 Alvorleg K5 Kritisk K3 Moderat K4 Alvorleg K5 Kritisk 24 ROS-analysen syner at alle hendingar ligg i grønt eller gult felt i risikomatrisen. Hending 8; Planområdet ligg ved sjø og havnivåstigning, spring/stormflo er difor aktuelle tema. Men alle nye bygg vil ligge på om lag kote 2,5 m og høgaste stormflo i 2050 et estimeret til rundt kote 2 m og 2,76 i Dei to monteringshallane vil òg verte bygd slik at dei vil kunne tåle eventuell stormflo (betongkonstruksjon første 0,9 m av bygget). Hending 23; Det vert inngrep i natur/landskap, men dette får liten/ingen fjernverknad og er tilknytta eit allereie utbygd område med næring og grad av redusert estetikk og verdi vert vurdert som liten. I høve til fjernverknad er det i hovudsak knytta til dei planlagde monteringshallane som vil få stor nær- og fjernverknad. Ein reduskjon i estetikk grunna dei to hallane vert uungåeleg, men ikkje reversibelt. Er elles lagt inn føringer i føresegner knytta til estetikk for dei to hallane. Hending 24; Vil alltid vere ein viss brannfare knytt til ein verksemd, men det vert ikkje type verksemd som er spesielt utsatt i høve til dette og det vert elles god tilgang for å kome til for slokking (frå sjø og land). ARKOCONSULT AS Planskildring Manger Industriområde, Kjebogen Detaljregulering for Manger Industriområde, Kjebogen Rapport

261 Side 53 av 53 Hendingar 49, 50, 55 Elles er hendingar som ligg i gul sone knytta til trafikktryggleik og det vil alltid vere risiko knytt til trafikk, også innan planområdet, men det er vurdert at 30 km/t fartsgrense i planområde vil gje ein tilfredstillande tryggleik i høve til trafikken innan føremål BI i planområdet. Fartsgrensa på fylkesvegen er 50 km/t og trafikken her er relativt låg med ein ÅDT på om lag Risikoen er difor vurdert til å vere låg. Også når det gjeld risiko og tiltak i høve til avkøyrsle til offentleg køyreveg er det vurdert at trafikkløysingane er tilfredstillande sikra. ARKOCONSULT AS Planskildring Manger Industriområde, Kjebogen Detaljregulering for Manger Industriområde, Kjebogen Rapport

262 Side 1 av 6 FØRESEGNER FOR MANGER INDUSTRIOMRÅDE, KJEBOGEN GNR. 45, BNR. 10 m. fl. RADØY KOMMUNE Plan-id: Det regulerte området er synt med grenseliner på plankart i målestokk 1:500 ved arkformat A1, datert Areala i planområdet skal nyttast til følgjande føremål: Byggjeområde og anlegg: PBL 12-5 pkt. 1 Industri Samferdsle og teknisk infrastruktur: PBL 12-5 pkt. 2 Køyreveg Veg Fortau Anna veggrunn grøntareal Kai Grønstruktur: PBL 12-5 pkt. 3 Vegetasjonsskjerm i industriområde Landbruk, natur- og friluftsområde: PBL 12-5 pkt. 5 LNF-område Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhøyrande strandsone: PBL 12-5 pkt. 6 Hamneområde i sjø Friluftsområde i sjø Omsynssone: PBL 12-6, JF PBL 11-8, a) og d) Bevaring av naturmiljø Sikringssone fri sikt Faresone høgspent Byggjeforbod rundt veg Føresegnsområde: PBL 12-7 Tildekking og sikring av forureina sediment i sjø ARKOCONSULT AS Detaljregulering for Manger Industriområde, Kjebogen Føresegner Manger Industriområde, Kjebogen Rapport

263 Side 2 av 6 1 FELLES FØRESEGNER 1.1 Estetikk (pbl 12 7 nr 1) Fargebruk på bygningar i BI1 skal harmonere med omgjevnadene og ein skal ikkje nytta reflekterande materiale eller signalfargar Bygg skal ha ein materialbruk og fargebruk som er tiltalande av omsyn til friluftsområde og fjernverknad frå sjø Logo med tekst i firma sine fargar kan påførast bygg, med maks storleik 6 x 25 m. 1.2 Byggjegrenser (pbl 12 7 nr 2) Byggjegrenser er synt i plankartet Byggjegrense for bygg elles i BI1 er formålsgrense til kai og hamneområde i sjø Byggjegrense for BI2 mot kai og hamneområde i sjø fell saman med føremålsgrenser Byggjegrense for SK mot hamneområde i sjø, VHS, gjeld fyllingsfot Vegareal og parkering kan plasserast utanfor byggjegrenser unntatt byggjegrense mot fylkesveg. 1.3 Handsaming av massar (pbl 12-7 nr 3) Det skal utarbeidast plan for handsaming av massar for kvart delområde. Planen skal syne både disponering av stadeigne massar og trong for tilførde graderte massar. Planen skal leggjast ved søknad om løyve til tiltak i området. Det skal berre nyttast reine steinmasser til utfylling i sjø Mellombels deponering av massar, inntil to månader, kan berre skje i område med arealføremål industri, samt samferdsle og teknisk infrastruktur. Mellombels deponering av massar kan ikkje skje i omsynssone eller i område der eksisterande vegetasjon etter planen skal takast vare på Massar frå delfelt BI2 og BI3, som vert teke ut før fylkesvegen til Langhøyane er sikra og opparbeidd med fortau, kan berre nyttast innan planområdet, til dømes utfylling til kai. 1.4 Krav til utforming, terrenghandsaming og sikring (pbl 12-7 nr 3) Høgdeskilnad høgare eller lik 2 m innanfor industriområdet skal løysast anten med mur eller skråning med helling maks 1:2 og tilplanting. Mur skal ha vegetasjonskant på toppen. Vegetasjonskanten skal bestå av tre og buskar. Skråning skal likeeins plantast til med tre og buskar. 1.5 Støy, støv og utslepp Det skal etablerast landstraum til bruk for fartøy liggjande ved kai, SK Grenseverdiane gitt i tabell 3 for «øvrig industri» i Miljødirektoratets retningslinjer T1442/2012 gjeld for planen. ARKOCONSULT AS Detaljregulering for Manger Industriområde, Kjebogen Føresegner Manger Industriområde, Kjebogen Rapport

264 Side 3 av Grenseverdiar for støy i frå bygg- og anleggsverksemd i kapittel 4 i Miljødirektoratets retningslinje T-1442/2012 gjeld for planen, med følgjande tillegg: Støygrensene omfattar også trafikk i anleggsperioden. Sprenging kan skje på verkedagar mellom kl og kl For opparbeiding av kai er det tillate spunting og djupkomprimering av massar mellom kl og kl Parkering (pbl 12 7 nr 7) Det skal innanfor BI1 BI3 etablerast min. 1 p-plass pr. 200 m2 (BYA) industribygning Det skal innanfor BI1 BI3 etablerast min. 1 p-plass pr. 300 m2 (BYA) lager Det skal innanfor BI1 BI3 etablerast min. 1 p-plass pr. 30 m2 (BYA) kontor Det skal innanfor BI1 BI3 etablerast min. 1 plass for sykkel pr. 200 m2 (BYA) bygning Minimum 5% av p-plassen eller 2 p-plassar for bil skal vere reservert og utforma for rørslehemma. 1.7 Rekkjefølgjekrav (pbl 12 7 nr 10) Godkjend VA-rammeplan skal liggje føre før det vert gjeve løyve til tiltak Plan for handsaming av massar skal liggje føre før det vert gjeve løyve til igangsetjing av tiltak Avbøtande tiltak for å hindre spreiing av forureina sediment i sjø utanfor og ved eksisterande kai i føresegnsområde # 1 skal gjennomførast før det vert gjeve løyve til ferdigstilling av kai, jf Det kan ikkje førast opp nye bygg i delfelt BI2 før fylkesveg 410 er opparbeidd med fortau frå planområdet til eksisterande fortau ved Selfallet. Betring av vegen utløyser krav om detaljplan. Arbeidet med ny detaljplan skal vere ferdig før det vert gjevast ferdigattest innan BI Lågspente kraftleidningar i BI1 og BI2 skal leggjast i jordkabel før det vert gjeve ferdigattest/ bruksløyve for tiltak i BI1 og BI Vegkryss mot fylkesveg o_skv1 skal vere ferdigstilt og godkjend av vegstyresmakta før det vert gjeve ferdigattest/bruksløyve for tiltak i BI1 - BI Veg f_skv2 skal vere ferdigstilt før det vert gjeve ferdigattest/bruksløyve for tiltak i BI1 og BI Eksisterande tilkomst til planområdet skal vere fysisk stengd før det vert gjeve ferdigattest/ bruksløyve for tiltak i BI1 til BI Renovasjonsplass skal vere ferdigstilt før det vert gjeve ferdigattest/bruksløyve for tiltak i BI1 og BI Det kan plasserast transformatorkioskar innanfor føremål industri, BI Innanfor planområdet med føremål industri kan det plasserast naudsynte bygg/anlegg for drift av vassforsyning og avlaupsnett Alt avfall skal oppbevarast lukka inne i konteinar eller særskilde bygningar. Avfall som på grunn av volum eller andre årsaker må lagrast ute, skal skjulast med tett og tilstrekkeleg høgt gjerde. ARKOCONSULT AS Detaljregulering for Manger Industriområde, Kjebogen Føresegner Manger Industriområde, Kjebogen Rapport

265 Side 4 av Før det gjevast løyve til tiltak i Hamneområde i sjø skal det utarbeidast merkeplan for merking av leia inn til kai som tar høgde for ISPS-reglementet for hamneanlegg med fartøy i internasjonal trafikk. 1.8 VA-rammeplan (pbl 12-7 nr 12) For planområdet skal det utarbeidast VA-rammeplan som sikrar løysing for vatn, avlaup og overvatn, samt sløkkevasskapasitet. Kommunen set plangrense for VA-rammeplan. VArammeplanen skal godkjennast av kommunen Overvatn skal ikkje førast til Brupollen. 2 BYGNINGAR OG ANLEGG (PBL 12-5 nr 1) 2.1 Industri (BI1- BI3) Innanfor BI1 til BI3, kan det etablerast industri med tilhøyrande lager og kontor. Det kan òg planerast for industriføremål med tilhøyrande anlegg Nyttingsgrad, planeringshøgd og maks tillate byggjehøgd går fram av plankart Det kan opparbeidast løysing for renovasjonsplass og ny trafostasjon innanfor føremål BI Det kan i BI1 etablarast brønn/basseng på maks 12 x 12 m med 10 m djupne for testing av undervassinstallasjonar. Testbrønnen/bassenget sikrast med gjerde på inntil 1,5 m Det kan i anleggsfasen i samband med planering og betongarbeid opparbeidast mobile tiltak som steinknuseverk/betongblandeverk innanfor føremål BI Det skal vere snuplass i BI1 for køyretøy med dimensjoneringsgrad vogntog Det kan etablerast maks 15 kontorarbeidsplassar innan føremål Industri BI1 BI3. 3 SAMFERDSLEANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR (PBL 12-5 nr 2) 3.1 Kai (SK) Innanfor kai kan det etablerast fast skinnegåande kran og installasjonar som er naudsynte for drift av kai og næringsverksemd Kran kan ha høgd inntil 60 m over planert kaidekke Fyllingsfot for kaifront kan etablerast i hamneområde for sjø. 3.2 Køyreveg (SKV1 - SKV3) o_skv1 er offentleg køyreveg (fylkesveg 410). Regulert vegbredde inkl. vegskulder 6,25 m. ARKOCONSULT AS Detaljregulering for Manger Industriområde, Kjebogen Føresegner Manger Industriområde, Kjebogen Rapport

266 Side 5 av f_skv2 er felles køyreveg. Regulert vegbredde inkl. vegskulder er 6,75 m. 3.3 Veg (SV) SV er privat veg frå o_skv1 til gnr./bnr. 45/ Fortau (o_sf1, f_sf2) o_sf1 og 2 er offentleg fortau langs o_skv1 (fylkesveg 410). f_sf3 er felles fortau langs f_skv Anna veggrunn grønt areal (AVG1 AVG7) Område o_avg1 o_avg5, f_avg6 o_avg7, er område for grøfter, fyllingar og skjeringar, samt anlegg for overvasshandtering. 4 GRØNSTRUKTUR (PBL 12-5 nr 3) 4.1 Vegetasjonsskjerm (GV) Område GV1 er buffersone mellom BI1 og Brupollen Område GV2 er buffersone mellom BI2, BI3 og bustadareal vest for planområdet Det kan ikkje gjerast tiltak i GV1. 5 LANDBRUK, NATUR- OG FRILUFTSOMRÅDE (PBL 12-5 nr 5) 5.1 LNF-område (LL) Område LL er LNF-område langs fylkesveg. 6 BRUK OG VERN AV SJØ OG VASSDRAG MED TILHØYRANDE STRANDSONE (PBL 12-5 nr 5) 6.1 Hamneområde i sjø (VHS) Det kan utførast naudsynte tiltak for å sikre tilstrekkeleg djupne på 10 m Det kan ikkje utførast undervassprenging i gyteperiode for torsk: 01. februar mars Anlegg skal ha industrivern med lenser ved potensielt utslepp i sjø. ARKOCONSULT AS Detaljregulering for Manger Industriområde, Kjebogen Føresegner Manger Industriområde, Kjebogen Rapport

267 Side 6 av Friluftsområde i sjø (VFS) Det er forbod mot tiltak i VFS1 og 2. 7 OMSYNSSONE (PBL 12-6, JF PBL 11-8, a) og d)) 7.1 Bevaring av naturmiljø, VFS (H560) H560 er omsynssone for bevaring av naturmiljø der det skal takast særlege omsyn til naturmangfaldet. 7.2 Sikringssone fri sikt (H140) H140 er fri sikt-sone for avkøyrsle til fylkesveg Innanfor fri sikt-sona skal det vere fri sikt i ein høgd av 0,5 m over vegplanet på tilknytt veg. 7.3 Sikringssone byggjeforbod rundt veg (H130) H130 er sone for byggjeforbod rundt veg. 7.4 Bandlagt sone kondensator, gassrøyrleidning (H740) H740 er bandlagt sone for kondensator, gassrøyrleidning Det kan ikkje førast opp tiltak/bygningar i båndleggjingssona. 7.5 Faresoner høgspent, (H370) H370 er faresone for eksisterande høgspentline Det kan ikkje førast opp bygning til varig opphald i faresona. 7.6 Føresegnsområde I føresegnsområde # 1 skal sjøbotn tildekkast og sikrast i samsvar med krav frå miljødirektoratet for å hindre spreiing av forureina sediment på sjøbotn jf. rekkjefølgjekrav i Tildekking kan til dømes vere fylling med eigna masser/duk eller ein kombinasjon av desse. ARKOCONSULT AS Detaljregulering for Manger Industriområde, Kjebogen Føresegner Manger Industriområde, Kjebogen Rapport

268 #1 ARKOCONSULT AS

269 MERKNADSSKJEMA - FORSLAGSSTILLERS KOMMENTARAR TIL MERKNADER OG INNSPEL - REGULERINGSPLAN OFFENTLEG ETTERSYN Side1 Plannavn Manger Industriområde, Kjebogen Arealplan-ID Saksnummer Utarbeidet av Arkoconsult AS Datert/Revidert Avsendar Hovedpunkt i merknad / uttale Forslagsstillers kommentar 1 HFK, regionalavd. planseksjon, Areal og transport Planen opnar opp for industri med tilhøyrande lager og kontor utan avgrensing for kor mykje kontorarbeidsplassar som kan etablerast. Hordaland fylkeskommune ber om at det vert sett eit tal på kor mykje kontorarbeidsplassar som kan etablerast i området. Landskap, arkitektur og estetikk Planområdet ligg i strandsona langs Mangerfjorden. Området er eit viktig utfartsområde og har regionale friluftsverdiar. Planområdet ligg også innafor det regionale landskapsområde Hellosen. I planen som ligg føre vert det opna opp for industribygg med store volum og høgder. Utbygga har store fjernverknader og vil vere svært synlig i landskapet. Det er sett krav om god materialbruk og terrengtilpassing av tiltaka. Det er viktig at desse føresegnene vert vidareført i det vidare arbeidet. Kulturminne og kulturmiljø Hordaland fylkeskommune har vurdert saka som regional styringsmakt for kulturminne og har per i dag ikkje kjennskap til automatisk freda eller andre verneverdige kulturminne i innanfor planområdet. Dei vurderer òg potensiale for funn av nye automatisk freda kulturminne som lite og har difor ingen avgjerande merknader i saka, utover at ein under opparbeiding av arealet søkjer å unngå inngrep i/skade på eventuelle kulturlandskapstrekk som steingardar, eldre vegar/stiar, bakkemurar, ruinar/tufter m.m. Elles gjer dei merksam på meldeplikta etter kulturminnelova 8, 2. ledd. Dersom automatisk freda kulturminne som gjenstandsfunn, flekkar med trekol eller konstruksjonar vert avdekt under gjennomføring av tiltaket, må dette straks meldast til Hordaland fylkeskommune, og arbeid stansast til funnet er vurdert. Planen har òg vore lagt fram for Bergens Sjøfartsmuseum som den Lagt inn tak på maks 15 kontorarbeidsplassar innan føremål BI (industri). Sikra i føresegner, Er lagt inn i føresegner; (Fargebruk og materialvel, m.m.)

270 Side2 2 BOH Fiskeridirektoratet Kystverket gjennomførte marinarkeologiske undersøkingar innanfor planområdet. Det vart ikkje gjort funn som vert omfatta av kulturminnelova 14. Ingen vidare merknader til planen når det gjeld kulturminne. BOH vurderer planarbeidet å ikkje kome i konflikt med dei interesser som dei er satt til å ivareta. Dei gjer vidare merksam på at tiltak som bygging, graving, utfylling i sjø samt andre tiltak som kan påverke tryggleik eller framkomelegheit i sjøområdet krev løyve frå BOH og at slike tiltak søkast om i god tid då det ikkje er tilstrekkeleg at det visast i planen. Opplys at dei ved oppstart gjorde merksam på at det er registrert gyteområde torsk i Hellosen mellom Toska og fastlandet, og på den andre sida av Grønholmane, ca 800 m i luftline vest for industriområde er det etablert oppdrettsanlegg med oppdrett av matfisk av laks og aure. Dei har òg bede om at tiltak som t.d. sprengning i sjø og strandsone, og utfylling av massar i sjøområde, vert utført på ein skånsom måte m.o.t. gytetid for torsk (februar mars) og av omsyn til drift av oppdrettsanlegget. Dei føreset at utfyllingsmassar vert kontrollert for miljøfarlege stoffar før utfylling i sjø. Ifylling av sprengstein i sjøområda medfører risiko for blakking av sjøvatn og nedslamming i tilgrensande sjøområde og dei kan ikkje sjå at risiko og avbøtande tiltak er vurdert i konsekvensutgreiinga. Dei gjer merksam på at blakking av sjøvatn og nedslamming kan representere trugsmål mot fisk og anna liv i sjøen, og føreset at spørsmålet vert teke opp og vurdert som supplement til konsekvensutgreiinga. Viser til at dei ved oppstart har gjort merksam på at ein må vurdere behov for merking av leia inn til kai og ta høgde for ISPS reglementet som gjeld for hamneanlegg der ein tek i mot fartøy i internasjonal trafikk. Dei saknar ein vurdering av merking av innseglinga i planskildringa samt skildring om tilkomst og manøvreringsmogelegheiter i hamneområdet. Etter opplysning frå Radøygruppen er det snakk om: - Borerigg (L: 120 m, B: 60m) 1-2 gonger årleg - Store skip (L: 180 m, B: 40m) 1-2 gonger årleg - Store skip og lektere, gonger årleg - Kranskip, 8-12 gonger årleg Dei har bede sine losar om å vurdere dette i høve til framkomelegheit og tryggleik i innseglinga. Innseglinga til den planlagde industrihamna er ganske trong som følgje av relativt grunt område aust for Grønholmane (rundt 8-10m). Avhengig av om det er riggar med eller utan eiga framdrift vil kravet til djupne ligge mellom -10 til -16 m. Dvs det vil vere særs vanskeleg å ta inn riggar, mest sannsynleg er det for grunt til å gjennomføre det i det heile. Tas til orientering. KU oppdaterast/rev. i høve til blakking av sjøvatn og nedslamming. Lagt inn krav i føresegner om at utfyllingsmassar vert kontrollert for miljøfarlege stoffar før utfylling i sjø. Konsulent vil ta kontakt for Kystverket for utarbeiding for merkeplan. Elles lagt inn rekkjefølgjekrav i føresegner,

271 Side3 5 Statens vegvesen Vidare ser dei at det vil vere utfordrande å ta inn større skip som ikkje er godt utstyrt med trøstarar. Kystverket tilrådar difor at innseglinga vert utdjupa aust for Grønholmane for å få eit større manøverområde ved ankomst og avgang. Avhengig av kva løysing ein vel bør ein sette opp navigasjonsmerker som markerar 8 m-koten aust for Grønholmane. Det må i så tilfelle utarbeidast ein merkeplan som skal godkjennast av Kystverket Vest. Kystverket kan bistå utbyggjar med å utforme ein slik plan. Grunna dårleg standard og manglande tilbod til gåande og syklande på vegstrekninga til Selfallet meiner dei at plangrensa må utvidast til å gjelde fylkesveg 410 mot Selfallet og Manger. Bør òg setjast av nok areal til offentleg veggrunn og vegareal i planen og at Handbok N100 Veg- og gateutforming måtte leggast til grunn for planlegging av trafikkareal. Fv410 frå Manger til Toska er smal og manglar tilbod til mjuke trafikantar samt at ein bør få med trafikkgrunnlaget frå hyttefelt og båthamn. Planen må difor sendast på ny høyring når vurderingane er lagt inn i planen fordi konklusjonen i konsekvensvurderinga er viktig for den samla vurderinga av planforslaget. Viktig å få på plass gang- og sykkelveg frå bustadområdet på Langhøyane og ut til Kjebogen for å sikre trafikksikker tilkomst til friluftsområdet med bade- og fiskeplassar og at om dei 280 m med vegareal til Langhøyane ikkje skal omfattast av planen må det grunngjevast betre for dette i planskildringa. Viser til at dei godta at rekkjefølgjekrav i føresegner om bygging av fortau til Langhøyane vert knytt til byggetrinn 2, felt BI2, men at dette i tillegg også må gjelde BI3. Og i tillegg må planområdet (vegareal) utvidast til Langhøyane. Det er difor knytt motsegn til omsynet til trafikktryggleik. Vegetasè og bredde; Vidare saknar dei drøfting av trasè for fortau (kva side av vegen), men kan godta 6 m veg i staden for 6,5 m. Byggjegrense; Skal gjelde frå midten av fortau i staden senter veg (grunna at det ikkje er teke omsyn til areal til fortau). Utforming av kryss med meir; Siktliner må utvidast til 10 x 54 m og fortau inn på avkjørsle trekkast attende ei billengde for å sikre trafikksikker kryssing for mjuke trafikkantar. Før planen vert vedtatt må det utarbeidast tekniske teikningar som viser at krysset/veganlegget kan byggjast som planlagd. Konsulent har forstått det slik at rekkjefølgjeføresegner knytt til felt BI2 har vore tilstrekkeleg for å sikre vidare regulering og utarbeiding av veg, fortau til Langhøyane. Er sett av 2,5 m til AVG langs Fv410. Planskildring reviderast med tanke på trafikkgrunnlaget frå hyttefelt og båthamn. Når det gjeld biltrafikk forutset ein at trafikk knytta til hyttefelt og båthamn er teke med i grunnlaget for oppgjeve ÅDT. Planskildring rev. med betre grunngjeving. Som tidlegare nemnd er det knytt rekkjefølgjeføresegner til fortau vidare til Langhøyane. BI3 er ikkje teke med her. Planskildring rev. med betre drøfting. Er lagt inn 2,5 m AVG innafor fortau som sikrar areal til fortau. Siktliner rev. frå 6 x 54 m til 10 x 54 m og fortau vert trekt inn tilsvarande.

272 Plankart; innspel til punkt i plankartet som bør endrast: Avkøyrsel til eigedom gnr. 45 bnr. 12 skal etter vår vurdering ha 4 meter radius. Litt lenger sør-aust er det regulert som gangtilkomst til same eigedomen. Dersom det som er regulert som gangtilkomst tidlegare er avkøyrsel, må denne ha stengesymbol. Byggjegrensa på 15 meter må visast frå midten av fortau. Siktsona i kryss/avkøyrsel må rettast i samsvar med motsegn. Er elles div. feil i teiknforklaringa; manglande symbol, etc.; Stengesymbolet er på feil plass, feil symbolbruk for stenging av avkøyrsel, samt stolper og gjerder er ikkje lagt inn i teiknforklaringa. Føresegner; Rekkefølgjekravet må ha med BI3 i tillegg til BI2. Føresegner viser til SKV 3, men ikkje SKV3 i plankartet. Avkøyrsle endra til 4 m radius. Gangtilkomst til 45/12 er vist med føremål gang-/sykkelveg og er dermed ikkje lenger køyreveg. 15 m byggjegrense frå senter fortau er lagt inn. Siktsone retta til 10 x 54 m. Stengesymbol kan rettast om det er feil. Gjerde og stolper er fjerna frå plankartet (heller ikkje med i teiknforklaringa). BI3 er ikkje lagt til i rekkjefølgjekrav. SKV3 retta til SKV2. Side4 Oppsummering; Det er motsegn knytt til omsynet til Trafikktryggleik, særleg for mjuke trafikantar. Planområdet må utvidast til også å gjelde fylkesveg 410 med fortau fram til reguleringsplan for Langhøyane bustadområde. Byggegrensa for knapp, ikkje tatt nok omsyn til areal som går med til fortau. Rekkjefølgjekrav knytt til byggetrinn 2, felt BI2, skal i tillegg også må gjelde felt BI3. Utforminga av avkøyrsla frå industriområdet til fylkesveg 410. Avkøyrsla må utformast som kryss i samsvar med handbok N100. Er lagt inn rekkjefølgjekrav, BI2, med krav om at fv410 vert opparbeidd med fortau frå planområdet til eksisterande fortau ved Selfallet (utløyser krav om detaljplan). 15 m byggjegrense frå senter fortau er lagt inn. BI3 er ikkje lagt til i rekkjefølgjekrav. Avkøyrsla frå industriområdet er utforma i samsvar med handbok N100. Siktsone retta til 10 x 54 m Syner til epost mottatt 7. september 2016 med nytt planframlegg. Statens vegvesen fremja motsegn mellom anna med omsyn til trafikktryggleik og meinte at planområdet måtte utvidast slik at det omfatta Fv. 410 fram til bustadområdet Selfallet. I tillegg hadde dei merknader til planen om byggjegrense og utforming av kryss. For å komme i møte deira krav om utviding av planområdet er det utarbeidd eit rekkefølgjekrav pkt i det nye planframlegget: «Det kan ikkje førast opp nye bygg i delfelt BI2 før fylkesveg 410 er opparbeidd med fortau frå planområdet og fram til eksisterande fortau ved Selfallet. Betring av vegen utløyser krav om detaljplan». Statens vegvesen meiner ordlyden i dette rekkjefølgjekravet er tilsvarande det som var på høyring i januar 2016 og som vi hadde motsegn til og ikkje dekker

273 deira krav om utviding av planområdet i tilstrekkeleg grad. Dei stiller også spørsmål med om kvifor BI3 er utelatt frå rekkefølgjekravet. Når det gjeld merknad om ny kryssløysing mellom o_skv1 og f_skv2, samt byggjegrense mot fv. 410 er dette tilfredstillande løyst. Presiserer elles til slutt at motsegn framleis står ved lag. Side Syner til e-post mottatt der Radøy kommune kjem med utfyllande opplysningar om planprosessen. Etter å ha vurdert desse opplysningane meiner dei framleis at planframlegget ikkje tek i vare deira interesser i tilstrekkeleg grad. Dersom dei skal trekkje motsegn må føresegner omhandla følgjande: 1. Det skal utarbeidast reguleringsplan for Fv. 410 og frå planområdet på Kjebogen som koplar seg på eksisterande reguleringsplan for Langhøyane. Føremålet er å regulere tilbod til mjuke trafikantar. Arbeidet med ny reguleringsplan skal vere ferdig før det vert gjeve ferdigattest innan BI1. 2. Gjennomføring av ny vegplan skal vere knytt til tiltak i område BI2. Dei ber Radøy kommune kome tilbake med framlegg til forpliktande føresegner som kjem i møte desse punkta før planen vert ferdigbehandla i kommunen Syner til deira brev datert 7. oktober 2016: 1. Det skal utarbeidast reguleringsplan for fv. 410 frå planområdet på Kjebogen som koplar seg på eksisterande reguleringsplan for Langhøyane. Føremålet er å regulere tilbod til mjuke trafikantar. Arbeidet med ny reguleringsplan skal vere ferdig før det vert gjeve ferdigattest innan BI1. 2. Gjennomføring av ny vegplan skal vere knytt til tiltak i område BI2. Radøy kommune har levert eit nytt framlegg med følgande rekkjefølgjekrav i føresegner, pkt : Det kan ikkje førast opp nye bygg i delfelt B12 før fylkesveg 410 er opparbeidd med fortau frå planområdet til eksisterande fortau ved Selfallet. Betring av vegen utløyser krav om detaljplan. Arbeidet med ny detaljplan skal vere ferdig før det vert gjeve ferdigattest innan B1. Meiner at det nye framlegget med reviderte føresegner tek i vare deira interesser i tilstrekkeleg grad og ber om å få sendt over endeleg vedtak.

274 6 Fylkesmannen, Ida og Audun Sjøstrand Fylkesmannen meiner konsekvensar for natur, landskap og friluftsliv er undervurdert i den framlagte planen, og at konflikten knytt til planlagt arealbruk er større enn det som går fram av høyringsdokumenta. Støy Meiner at støyrapport har vurdert støysjenanse til å vere noko for lav og at døgn med anløp av skip og mykje aktivitet utandørs vil gje høgare støynivå, men framleis under gjeldande grenseverdiar. Rår til at føresegn vert omformulert/endra til: «Grenseverdiane gitt i tabell 3 for «øvrig industri» i Miljødirektoratets retningslinjer T1442/2012 gjeld for planen.» Vidare at føresegn endrast til: «Grenseverdiar for støy i frå bygg- og anleggsverksemd i kapittel 4 i Miljødirektoratets retningslinje T-1442/2012 gjeld for planen, med følgjande tillegg: Støygrensene omfattar også trafikk i anleggsperioden. Sprenging kan skje på verkedagar mellom kl og kl For opparbeiding av kai er det tillate spunting og djupkomprimering av massar mellom kl og kl » Utfylling i sjø Fylkesmannen si vurdering er at det bør søkjast om utfylling. Store tiltak som medfører fare for spreiing av reine sediment er også ei miljøulempe og det er mogleg at tiltaket må handsamast etter forureiningslova. Naturmangfald I 2014 blei det registrert hekkande sandsvale (kategorisert som NT i raudlista for 2015) i den sørlege skråninga av Gerhardspollen. Bør difor takast omsyn til dette når det skal etablerast fortau langs Toskavegen. Trafikktryggleik I kommunen sitt vedtak om å leggje reguleringsplanen ut for fyrste gongs høyring, blei det sett vilkår om at tilhøve for mjuke trafikantar til badeplassen og friluftsområdet Trettholmen måtte vurderast i konsekvensutgreiinga. Utgreiinga på dette punktet er slik vi ser det ikkje god nok. Det er viktig med ei gjennomarbeidd konsekvensutgreiing for å kunne vurdere kva tryggleiktiltak som er naudsynte. Har følgjande kommentarer til planforslag, revisjon C datert ; Planforslaget er ikkje i samsvar med kommuneplanen (KPA) sine føresegner. KPA krev at planlegging og tiltak skal underordne seg viktige landskapstrekk på staden. Byggje- og anleggstiltak skal ikkje bryte åsprofilar, landskapssilhuettar og horisontliner. Naturgjevne og kulturskapte element som fungerer Støy Føresegner er endra i samsvar med FM sin merknad. Utfylling i sjø i føresegner er supplert med; «...Det skal berre nyttast reine steinmasser til utfylling i sjø.» Naturmangfald Fortau er planlagd på sørsida av Toskavegen og vil ikkje få innverknad på Gerhardspollen (er vist AVG, Anna Veggrunn Grøntareal, mellom veg og poll). Trafikktryggleik KU er rev. og meir utfyllande i høve til trafikktilhøva for mjuke trafikantar til badeplassen og friluftsområdet Trettholmen Planområdet er regulert til industri og er i samsvar med overordna kommuneplan. Er også delvis planert frå tidlegare bruk som næring (Jotun). Side6

275 som blikkfang i landskapet, skal bevarast og styrkast. Bygge- og anleggstiltak som vert eksponert i landskapet skal plasserast og utformast slik at dei tek i vare heilskapen i natur- og kulturlandskapet. Dette gjeld særskilt ved tiltak som ligg ved og vert eksponert frå sjø Planforslaget er ikkje vurdert mot rikspolitiske retningsliner om planlegging i kyst- og sjøområde. Ikkje teke omsyn til rikspolitiske retningsliner om planlegging i kyst- og sjøområde, noko som er høgst kritikkverdig. Inngrepet i naturområde i sjø er langt meir omfattande enn utreda og er dermed ikkje tilstrekkeleg belyst. I kapitel 5 i rapporten hevdes det at influensområdet av planforslaget ligger i randsonen til det registrerte gyteområdet Hellosen. Det er imidlertid ikkje kommentert at planforslaget legg opp til inngrep i heile den delen av planområdet som ligg i sjø (ca. 50 daa) ved at dette omregulerast frå naturområde i sjø til hamneområde i sjø. Inngrepet i naturområde i sjø synes difor å vere langt meir omfattande enn utgreia, og konsekvensane av planforslaget er dermed ikkje tilstrekkelig belyst. Det er ikkje samsvar mellom illustrasjonene i planforslaget og det som er heimla i kart og føresegner. Planskildring inneheld illustrasjonar som viser to monteringshaller med ulik høgd med ein samla grunnflate på ca m 2. Men plankart og føresegner opnar for langt større utbygging enn vist på illustrasjonene; ca m 2 og byggjehøgd opp til c+ 47,5 m i heile BI1, og ingen begrensning på plassering av bygningar innanfor BI1. Heller ingen begrensningar storleik på hallar, ingen føresegner som tilsier at den eine hallen skal vere lågare enn den andre. Det tillatast ein rekke bygg og installasjoner som ikkje er vist på illustrasjonane. Inkludert ein 60 m høg kran, med 100 meter bom, m 2 bygningsmasse på BI2 og BI3, tette gjerder med ubegrensa høgd, flatplanering av 40 daa kupert terreng, samt mellombelse tiltak som pukkverk. Det er eit grunnleggande prinsipp at illustrasjoner til reguleringsplaner skal vise maks utbygging. Dei kan ikkje sjå at det er synliggjort for beslutningstakarne eller berørte partar kva planforslaget faktisk inneber. Er kritisk til at rådmannen anbefalar at eit planforslag med så vesentlege manglar leggast ut til offentleg ettersyn. Dei anser at eit vedtak i tråd med planforslaget vil hindre ein positiv framtidig utvikling i området. Konsekvensutgreiinga tar svært lite omsyn til dei 16 husene og hyttene som ligger i umiddelbar nærhet av planområdet. Toskavegen 221 (gnr.45/18) er ikkje en fritidsbustad slik konsekvenutgreiinga hevder. Eigedomen beskattast som landbrukseigedom med kommunale avgifter for heilårsbustad. Det var også kaiområde i det aktuelle området då Jotun dreiv verksemd her, sjølv om det kaiområde er betydeleg utvida i dette planframlegget. Plankonsulent ser det difor som naturleg at det er hamneområde i det aktuelle området, noko som også er naudsynt i høve til den verksemd som no er planlagd i her. Illustrasjoner syner dei to hovedbygga, monteringshallane, med planlagd storleik og maks høgd (på eine bygget). Kran er ikkje vist. Elles ligg det ein del eksisterande bygg i planområdet og desse vert vidareført og nytta i nytt planframlegg. Maks utnytting vert på m2. Trekk ein ifrå monteringshallane, eksisterande bygg samt ca 1500 m 2 parkering; m = 2050 m 2. Dersom dette samlast i eit bygg kan det verte 40 x 50 m. Er ikkje planlagd større bygg/hallar utover dei 2 framfor kaiområde. 45/18 er registrert som fritidsbustad. Side7

276 Konsekvensutgreiinga viser bekymring for turstien til Skageneset men ikkje til dei to småbåthamnane i Mangerøy og på Mangersholmen, badeplassane i Rossnesbukta, ved Toskvegen og på Trettholmen (Bergen og Omland friluftsråd) og ikkje minst fiskeplassane langs Toskavegen, på Mangersholmen, Trettholmen og Maggo samt fisket i fjorden, både yrkes- og fritidsfisket. Forslagsstiller vektlegg framtidige arbeidsplassar som eit viktig argument for å vedta planen, men forslagsstillar tar imidlertid ikkje inn over seg dei negative økonomiske ringverknadane planen fører med seg. Det som på sikt vil gå tapt ved å åpne for en utbygging i det omfang som planforslaget legg til rette for, vil etter deira skjøn overskuggje dei kortsiktige gevinstene ved å tillate utbygginga. Av omsyn til framtidig utvikling i området bør området regulerast til utbygging i forsvarlig omfang, i tråd med KPA. Dette vil hindre øydeleggjande inngrep i eit viktig naturområde, samt redusere den skjemmande verknaden av anlegget. Side8 8 Karen Kristiansen for Margit Kristiansen Konklusjon Meiner det må framgå klart og tydeleg i kva grad planforslaget bryt med føresegnene til kommuneplanen og planforslaget må vurderast opp mot føresegnene i rikspolitiske retningsliner om planlegging i kyst- og sjøområde. Planforslagets reelle omfang må leggast til grunn ved en ny utgreiing av konsekvensar for naturmangfald. Kart og føresegner må gjerast i samsvar med planskildringa sine illustrasjonar ved at det omfanget som er illustrert låsast gjennom begrensningar nedfelt i kart og føresegner. Meiner det ville vere galt av Radøy kommune å tillate ein massiv og skjemmande verftsindustriutbygging på Jotuntomten når det strider så sterkt mot kommunens eige kommuneplan, mot viktige verneinteresser, mot statlige retningsliner og gjeldande lovverk og i tillegg etter deira skjøn vil øydeleggje for ein positiv framtidig utvikling i området på sikt. Viser til motteke detaljregulering - Mangerøy industriområde - Kjebogen - 1. gongs høyring og offentleg ettersyn og fremjer motsegn til planforslaget. Grunnen for motsegna er som fylgjer: 1. I samband med Margit Kristiansen (enkje etter Kasper Kristiansen) sin 1/3 eigarskap/heimel til gnr/bnr 45/42, er det i brevs form sendt innspel (krav) både til tiltakshavar sin advokat (Advokatpartner) og arkitekt (Arkoconsult). Innspelet er elles registrert i kommunens saksarkiv. 2. Innspelet er ikkje svart på, verken av advokat eller konsulent 3. Innspelet er ikkje gjenspegla i føreliggjande detaljregulering. Planframlegget er hovudsakleg i samsvar med kommuneplanen (KPA), bortsett frå sjøområdet som er regulert til kai/hamneområde i sjø, men KPA legg ikkje begrensingar i planområdet på byggjehøgd eller utnytting. Omhandlar veg- og bruksrett til naust inne på planområdet. Må avklarast privatrettslig.

277 9 John Arild Mangerøy Malin Refsdal Sandnes Rune Ulvatn Som deleigar i eigedom 45/42 så må tilkomst til eigedom ivaretakast. Det er tinglyst vegrett til naust. Ser på nye skisser at bygga vert bygd lenger sør enn det var stipulert tidlegere. Alternativt må utbyggar flytte naust til ny lokalitet i området. Det må der være vegrett til eigedom/naust. Påpeikar manglande informasjon tidleg i prosessen, fekk tilsendt mail seint i prosessen etter at dei sjølve etterlyste dette hos kommunen. Ønskjer bilete frå si tomt for å sjå korleis dei nye hallane vil påverke deira utsikt. Er bekymra for trafikktryggleiken då mange køyrer forbi deira innkøyrsle over fartsgrensen (50 km/t). Reknar med at det nye industriområdet vil føre til meir tungtrafikk og ønskjer difor utbetrande tiltak for deira vegsituasjon. Evt. en fartsdump. Opplys at dei motsett seg dei føreslåtte endringar (bl.a. flytting av fortau). Fortauet bør plasserast på motsatt side av vegen (nordside), noko som vil medføre høgare trafikktryggleik samt mindre arealbruk av deira eigedom. Han gjer også merksam på at han ikkje ønskjer at hans tomt inngår i rekkjefølgjekrav knytta til fortau til Langhøyane eller at byggjegrensa vert flytta så langt inn på hans eigedom. Dei tar forbehold om å kome attende med utdypande merknadar og ber om at tiltakshavar tar kontakt for å avklare om det er mogleg å kome til ein minneleg løysing. Opplys gjennom sin advokat at han er gjort kjend med siste endringar og at desse er akseptabel for han. I tillegg har han fått utarbeida ein privat avtale mellom han sjølv og tiltakshavar. Å flytte fnaust til ny lokalitet i området kan vere i eit alternativ. Må avklarast privatrettslig. Er laget 3-modell som viser korleis hallane vil sjå ut frå hennar eigedom. Er lagt inn i føresegner at vegen mellom planområde og Selfallet skal regulerast før det vert gjeve Det er hovudsakleg krav frå Statens vegvesen (SVV) som har medført dei endringar Ulvatn motset seg. Tiltakshavar og plankonsulent har vore i møte med Ulvatn og hans advokat saman med planavd. i kommunen og ein kome her fram til ein løysing som kommunen skulle ta vidare med SVV. Etter div. korrespondanse mellom kommunen og SVV opplys sistnemnde i brev dagsett at siste planframlegg tek i vare deira interesser i tilstrekkeleg grad. Side9

278 MANGER INDUSTRIOMRÅDE TEMARAPPORT NATURMANGFOLD OKTOBER 2015 RADØY KOMMUNE ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF WWW cowi.no MANGER INDUSTRIOMRÅDE KONSEKVENSUTREDNING NATURMANGFOLD OPPDRAGSNR. A DOKUMENTNR. A068178_RAP 1 Temarapport VERSJON 2.0 UTGIVELSESDATO UTARBEIDET Petter Torgersen og Karl Otto Mikkelsen KONTROLLERT rakl GODKJENT peto

279 MANGER INDUSTRIOMRÅDE TEMARAPPORT NATURMANGFOLD Innhold FORORD 3 1 Innledning 4 2 Metode Datafangst Konsekvensanalyse Avgrensning av temaet og kriterier for verdisetting 6 3 Om planområdet Beliggenhet og planavgrensning Klima og vegetasjonssone Geologi og kvartærgeologi Geologisk og landskapsmessig mangfold Naturtyper Artsforekomster Vannmiljø 15 4 Avgrensning av delområder verdivurdering Avgrensing av delområder Verdivurdering 18 5 Omfang og konsekvenser av planforslaget 19 6 Avbøtende tiltak 20 7 Vurderinger i h.h.t. Naturmangfoldloven kapittel Om kunnskapsgrunnlaget, Sannsynlige påvirkninger av tiltaket Føre-var prinsippet, Samlet belastning på naturmangfoldet, Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver ( 11) Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Referanser / kilder 23

280 MANGER INDUSTRIOMRÅDE TEMARAPPORT NATURMANGFOLD FORORD Denne temarapporten er utarbeidet som en del av konsekvensutredningen i forbindelse med planlegging av ny virksomhet på Jotuns gamle tomt på Mangerøy, Radøy kommune. Planen fremmes av Arkoconsult på vegne av tiltakshaver Radøygruppen AS. Temarapporten dokumenterer registreringer og verdivurderinger for naturmangfold og belyser konsekvensene av planforslaget sett i forhold til dagens situasjon. Formålet med konsekvensutredning er ifølge forskrift til plan- og bygningslovens (FOR ): å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen av planer eller tiltak, og når det tas stilling til om, og på hvilke vilkår, planer eller tiltak kan gjennomføres " Arbeidet er utført av COWI AS ved Petter Torgersen og Karl Otto Mikkelen. Eventuelle spørsmål til rapporten kan rettes til Petter Torgersen. Haugesund Oktober 2015

281 MANGER INDUSTRIOMRÅDE TEMARAPPORT NATURMANGFOLD 1 Innledning Planområdet er i kommuneplanen avsatt til industri og frilufts- og naturområde i vann. Planarbeidet startet opp i juli-august 2015, og Radøy kommune skal fastsette planprogrammet i løpet av september En reguleringsplan for denne type tiltak omfattes av Forskrift om konsekvensutredninger. Hensikten med forskriften er å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betraktning under utarbeidelsen av planer. Når det stilles krav om en fullstendig konsekvensutredning (KU) skal det ved oppstart av planarbeidet utarbeides et planprogram som skal gjøre rede for planarbeidet som igangsettes, som beskriver prosess og medvirkning samt belyser problemstillinger som anses viktige for miljø og samfunn. Planprogrammet legger føringer for konsekvensutredningen. Planforslag med konsekvensutredning skal framstilles i neste runde av planprosessen. Da redegjøres det grundig for et konkret forslag og konsekvensene dette vil kunne få. Denne temarapporten omhandler naturmangfoldet i samsvar med planprogrammets føringer. Rapporten belyser hvilke verdier som finnes og hvilke virkninger som kan oppstå som følge av planforslaget sett i forhold til dagens situasjon (0-alternativet). Temaet naturmangfold er vidt og har ikke alltid en klar og entydig avgrensning. Kapittel 2 Metode redegjør for hvordan temaet naturmangfold er avgrenset i denne rapporten. Temarapporten inneholder også et avsluttende kapittel, Kapittel 7, som belyser forholdet til Naturmangfoldlovens kapittel II og som kan brukes som grunnlag for kommunens vurdering av planforslaget. Det foreligger to alternative utbygginger. Alternativ 1 er en moderat utfylling i sjø og med grønn buffersone mot pollen i nordvest, mens alternativ 2 omfatter en større utfylling og planering av området mot pollen i nordøst. Deler av pollen blir utfylt og planert under alternativ 2. Konsekvensene ved begge alternativene fremgår i rapporten. Denne rapporten belyser: naturmangfold i planområde og influensområde. viktige forekomster som avgrenses og verdivurderes sannsynlige virkninger av planforslaget på naturmangfoldet forhold som er viktige i en helhetlig økosystemtilnærming aktuelle avbøtende tiltak og hvordan slike tiltak kan belastes tiltakshaver Temarapporten er et underlag for og vedlegg til planbeskrivelse med konsekvensutredning.

282 MANGER INDUSTRIOMRÅDE TEMARAPPORT NATURMANGFOLD 2 Metode Planområdet omfatter områder som dels er planavklart ihht kommuneplanen for Radøy kommune, dels er områdebruken i strid med kommuneplanen. I denne konsekvensutredningen er dette håndtert slik at hele planområdet beskrives i områdebeskrivelsen mens det kun er områdene som er i strid med kommuneplanen som konsekvensutredes. Det vil si at det er de delene av planområdet som ligger i sjø og som er avsatt til naturområde i sjø (NA) og til dels friluftsområde (F) i Figur 2-1 som konsekvensutredes (Figur 2-1). Figur 2-1. Utsnitt av arealdel i kommuneplan for Radøy Datafangst Opplysninger om naturmangfold i planområdet er hentet ut fra eksisterende, offentlig tilgjengelig kunnskap fra kommunal temarapport, nasjonale baser som naturbase.no, artskart.no, vann-nett.no, NGU berggrunns- og løsmassekart og Fiskeridirektoratets kartløsning. I tillegg er Fylkesmannens miljøvernavdeling kontaktet for å fange opp informasjon som er registrert men ikke publisert i basene.

283 MANGER INDUSTRIOMRÅDE TEMARAPPORT NATURMANGFOLD Datagrunnlaget er supplert med befaringer i felt. Feltarbeidet har to hensikter: oppdatere eksisterende informasjon fange opp eventuelle uregistrerte forekomster. Naturmangfoldet kan endres over tid og det er åpenbart viktig å sikre at man foretar vurderinger som baseres på oppdatert kunnskap. Dette gjelder kunnskap om selve naturmangfoldet, men også kunnskap om den samlede, eksisterende belastningen på naturmangfoldet. Det er lagt vekt på å undersøke naturmangfold som kan tenkes å bli påvirket av planen. Eventuelle viktige forekomster avgrenses og verdivurderes i henhold til nasjonal metodikk jfr DN Håndbok 11,13, 15 og19. Feltarbeidet ble gjennomført den av Karl Otto Mikkelsen og Petter Torgersen. Befaringen ble lagt opp slik at både landområder,fjæresone og sjøområder ble undersøkt for å avdekke eventuelle verdifulle forekomster av arter eller naturtyper og for å få et et overblikk over eventuelle viktige landskapsøkologiske sammenhenger. I tillegg ble eksisterende belastninger på naturmangfoldet vurdert. Sjøområder ble befart med båt og vannkikkert, vadere og vannkikkert ble benyttet i grunne områder og strandsone. Beskrivelsen av planens virkninger (påvirkningers omfang/konsekvenser for naturmangfoldet) er basert på kunnskap om de lokale forholdene, kommunens planforslag samt faglig skjønn. 2.2 Konsekvensanalyse Konsekvensanalysen i rapporten består i prinsippet av tre trinn: 1) I første trinn beskrives forekomster av naturmangfold i planområdet/influensområdet og hvordan disse verdivurderes. Kriteriene for verdisetting er gitt i kapitel ) I andre trinn beskrives sannsynlige konsekvenser av planforslaget på det naturmangfoldet som er påvist. Konsekvensene vurderes ut fra en interaksjon mellom den påvirkede naturforekomstens verdi og omfanget av den ventede påvirkningen. Konsekvensene vektes etter en trinnløs skala fra liten til stor virkning. Konsekvenser kan være positive eller negative. 3) I tredje trinn beskrives mulige avbøtende tiltak, hvordan disse kan gjennomføres og hvilken effekt tiltakene forventes å ha. Rapporten inneholder i tillegg et avsluttende kapittel som beskriver planarbeidets forhold til Naturmangfoldlovens kapitel 2. Her oppsummeres karakteristikk av kunnskapsgrunnlaget for analysen, eventuelle svakheter i dette, hvordan føre-var prinsippet kommer til anvendelse, miljøforsvarlige teknikker og hvordan tiltakshaver kan belastes eventuell skade på naturmangfoldet. 2.3 Avgrensning av temaet og kriterier for verdisetting Temaet naturmangfold er vidt og har ikke alltid en klar og entydig avgrensning. I Naturmangfoldlovens 3 er naturmangfold definert slik:

284 MANGER INDUSTRIOMRÅDE TEMARAPPORT NATURMANGFOLD "biologisk mangfold, landskapsmessig mangfold og geologisk mangfold som ikke i det alt vesentlige er et resultat av menneskers påvirkning. " I plansammenheng er det først og fremst viktig å belyse naturmangfold som har høy verdi. Med begrepet "verdifullt naturmangfold" menes i denne sammenhengen først og fremst sjeldne (rødlistede) naturtyper eller arter, arter eller naturtyper som Norge har et særlig ansvar for og viktige naturtypelokaliteter eller arter som det er knyttet internasjonale forpliktelser til. Andre eksempler på verdifullt naturmangfold kan være særegne landskap, vannforekomster eller geologiske forekomster. Andre forekomster, som leveområder for mange lokalt utbredte planter, dyr og andre organismer er en del av det lokale, "trivielle" naturmangfoldet.disse vil i denne sammenhengen komme langt ned på verdiskalaen. Mye av det lokale naturmangfoldet i området kan bli sterkt påvirket eller få andre livsvilkår som følge av en utbygging. Disse endringene vurderes ikke å påvirke forvaltningsmålene for økosystemer, arter eller naturtyper jf. naturmangfoldlovens 4-5, og ansees i denne sammenhengen ikke som vesentlige. De kan likevel bli vurdert som viktige i landskapsøkologiske sammenhenger eller innenfor andre utredningstema som friluftsliv, landskap eller som naturressurser. I 2011 la Jotun AS ned sitt fabrikkanlegg på Manger i Radøy kommune. I den forbindelse er det utført en omfattende sanering av forurenset grunn og forurenset sjøbunn på området (Multiconult 2015). Samlet sett vurderes det utførte tiltaksarbeidet å ha hatt en positiv effekt for sjøområdet (Multiconsult 2015), og vi legger til grunn at forurensede sedimenter ikke lenger har vesentlig effekt på naturmangfoldet i sjø. Oppsummert bygger verdisettingen således på følgende egenskaper: forekomst av sjeldne/rødlistede arter, naturtyper, særegne landskap, vannforekomster eller geologiske forekomster forekomst av landskapsøkologiske elementer/sammenhenger forekomst av natur som leverer viktige økosystemtjenester I kapittel 4 om verdivurdering blir influensområdet/planområdet delt inn i delområder som verdivurderes samlet basert på de ulike områdenes egenskaper. Rapporten fokuserer på naturmangfold som risikerer å bli påvirket av planforslaget.

285 MANGER INDUSTRIOMRÅDE TEMARAPPORT NATURMANGFOLD 3 Om planområdet Fylkesmannen har ikke opplysninger om planområder som ikke framgår av de undersøkte databasene (Olav Overvoll, Fylkesmannens miljøvernavdeling, pers. med. ) 3.1 Beliggenhet og planavgrensning Planområdet ligger ved Kjebogen, på vestsida av Radøy i Radøy kommune, se Figur 3-1. Figur 3-1 Varslet planavgrensning. Illustrasjonen er hentet fra forslag til planprogram. 3.2 Klima og vegetasjonssone Planområdet er kystnært og ligger i boreonemoral sone. 3.3 Geologi og kvartærgeologi I NGU sin nasjonale berggrunnsdatabase er bergartene i området beskrevet som hyperstenmonzonitt til hyperstenmonzodioritt (mangeritt), stedvis monzonoritt, hyperstensyenitt eller hyperstenkvartssyenitt (NGU.no ). Se Figur 3-2.

286 MANGER INDUSTRIOMRÅDE TEMARAPPORT NATURMANGFOLD Figur 3-2 Berggrunnskart (NGU.no ) I NGUs løsmassekart er området registrert med bart fjell, stedvis tynt dekke. Dette stadfestes på befaring. Området er kupert og løsmasser finnes bare som små lommer i konkave terrengformer. Slike terrengformer kan bidra til betydelig variasjon langs viktige økologiske gradienter som soleksponering og fuktighet innenfor korte avstander. 3.4 Geologisk og landskapsmessig mangfold Manger har gitt navn til bergarten mangeritt, som ble kjent gjennom geologen Carl Fredrik Kolderup i Mangeritt inneholder kalifeltspat og plagioklasfeltspat, samt mer av de mørke mineralene pyroksen, hornblende og mørk glimmer, noe som gjør den mørkere enn vanlig granitt. Den er også mer basisk enn granitt. Mageritt er en sjelden bergart på verdensbasis. Visse steder er mangeritten rik på jernmalmer (NGU.no, database for geologisk arv, ). Forekomsten er illustrert i Figur 3-3. Figur 3-3 Forekomst av Mangeritt. Kilde: NGU.no,

287 MANGER INDUSTRIOMRÅDE TEMARAPPORT NATURMANGFOLD 3.5 Naturtyper Det er ikke registrert verdifulle naturtypelokaliteter i området i Naturbase (naturbase.no ). Kartlegging og verdisetting av naturtyper i Radøy som ble uført av Radøy kommune og Fylkesmannen i Hordaland i 2004 avdekket heller ikke verdifulle forekomster innenfor planområdet (Isdal & Overvoll 2004). På befaring ble det påvist planerte flater, bebyggelse, brakklagt innmarksbeite, havstrand og gruntområder i sjø Brakklagt innmarkbeite Området med brakklagt innmarksbeite bærer preg av lang tid uten skjøtsel. Terrengformer og substrat gir stor variasjon i markfuktighet og eksposisjon innenfor korte avstander.fuktige søkk med massive bestander av mjødurt og lyssiv veksler med tørre, grasdominerte "rabber" og bart fjell. Unge lauvtrær er vel etablert, særlig rogn, men også bjørk, selje og andre Salix-arter i til tillegg sitkagran (svært høy risiko). Gjengroingen har kommet langt og disse arealene vurderes som trivielle, se Figur 3-4. Figur 3-4 Gjengrodd innmark. Rogn og bjørk er vel etablert i tidligere trebar beitemark. Sitkagran spres seg også raskt i terrenget fra etablerte bestander som den på holmen i bakgrunnen. Denne svartelistede grana er svært konkurransesterk og kan på kort tid etablere tette tresjikt som skygger ut andre stedegne arter Strandområder Strandområdene består hovedsakelig av strandberg, men det finnes også små forekomster av strandeng/strandsump (NT). I disse små flekkene med strandeng er saltsiv, fjøresaltgras, strandkjempe og fjærekoll vanlige karplanter. Tangmelde vokser på små driftvoller av muslingskall og tare ( Figur 3-5).

288 MANGER INDUSTRIOMRÅDE TEMARAPPORT NATURMANGFOLD Figur 3-5 Tangmelde er karakteristisk for tangvoller. Ved Brupollen vokser den på små driftvoller hvor råtten tang gir grunnlag for denne næringskrevende planten. Rådgivende biolger registrerte små forekomster av bløtbunnsområder i Brupollen og strandeng og strandsump rundt denne i 2011 (Eilertsen og Brekke 2012). Se Figur Gruntvannsområder Under befaring ble strand- og gruntområder undersøkt ved hjelp av vadere og vannkikkert. Befaringen fokuserte på nord- og sørenden av Brupollen, som delvis ligger innenfor planområdet, og undersøkelsen bekreftet forekomstene som Rådgivende Biologer registrerte i Brupollen er en innelukket bukt med noe bløtbunnsområder (Figur 3-7). Grisetang og blæretang dominerer strandsonen.det ble ikke registert forekomster av ålegress.

289 MANGER INDUSTRIOMRÅDE TEMARAPPORT NATURMANGFOLD Figur 3-6. Kartlagte områder med bløtbunnsområder i strandsonen (i midten av bildet) og strandeng og strandsump (øverst til venstre). Kartet er hentet fra Eilertsen og Brekke (2012). Strandkanten i nordvest, som er avsatt til havneareal i kommuneplanen, ble også undersøkt ved hjelp av vadere og vannkikkert. Her ble det observert mudderbunn blandet med skjellsand med grise- og blæretang på stein og i sjøslagsonen. Hjerteskjell er vanlige, og det er innslag av strandsnegl og sandmusling. I strandkanten vokser det karplanter som saltsiv og strandkjempe. Området utenfor dagens kaiområde ble befart med vannkikkert fra båt, delområde 2 i Figur 4-1. Bunnforholdene noen meter fra land var dominert av skjellsand. Her ble observert martaum og noe gjengrodd makroalgevegetasjon, se situasjonsfoto, Figur 3-8. Figur 3-7 Brupollen sett fra nord.

290 MANGER INDUSTRIOMRÅDE TEMARAPPORT NATURMANGFOLD Figur 3-8 Eksisterende kaifront sett fra sjøen 3.6 Artsforekomster I naturbase er det registrert arter av stor forvaltningsinteresse (Naturbase.no ) i planområdet (markert med punkt i figur 3-9). Betegnelsen "stor forvaltningsinteresse" omfatter arter på rødlista, ansvarsarter og fremmede arter (svartelista) Fugler Funnene som er registrert i planområdet omfatter en rekke fuglearter. Det dreier seg om heipiplerke (ansvarsart for Norge), gråsisik (ansvarsart for Norge), tornirisk (nær truet), makrellterne (sårbar), fiskemåke (nær truet), svartbak og storspove (nær truet). Funnene spenner fra hekkeområde (strandsnipe, storspove og svartbak) til næringssøk i og ved Brupollen. Se Figur 3-9.

291 MANGER INDUSTRIOMRÅDE TEMARAPPORT NATURMANGFOLD Figur 3-9 Registrerte artsforekomster fugler(naturbase.no) Fisk I Fiskeridirektoratets database er det registrert et gyteområde for torsk (Hellosen) som strekker seg fra Vidholmane i sør og til Kvalheim i nord, se Figur Figur Gyteområde for torsk (Helleosen). Hentet fra Fiskeridirektoratets kartløsning.

292 MANGER INDUSTRIOMRÅDE TEMARAPPORT NATURMANGFOLD Andre arter På befaring ble det påvist arter som er typiske for kystnært, gjengrodd kulturlandskap, sjøstrand og kystnære, grunne sjøområder. Det ble ikke påvist andre rødlistearter. Av fremmede, svartelistede arter ble det registrert sitkagran. 3.7 Vannmiljø Det er registrert to vannforekomster Vann-nett i tilknytning til planområdet: Brupollen er i registrert som egen vannforekomst R, Brupollen Utløp. Økologisk tilstand er satt til dårlig og risikovurderingen er usikker grunnet manglende data. Pollen er påvirket av avrenning fra industri, men graden av påvirkning er ukjent (Vann-nett.no ). Mangersfjorden er registrert som egen vannforekomst c Mangersfjorden. Økologisk tilstand er satt til god, og vannforekomsten forventes å nå miljømålene inne planperioden (Vannnett.no ). Inne på industriområdet ligger en liten dam (Figur 3-11). Strandlinja er dels naturlig, mot fjell, dels er dammen avgrenset av planert fylling (tidligere deponi). Denne er ikke registrert som egen vannforekomst. Den er sterkt brunfarget. Dammen har noe vannvegetasjon bestående hovedsakelig av vanlig tjønnaks. På befaring ble det påvist et stort antall vannbiller tilhørende familien Gyrinidae på overflaten. Figur 3-11 Dam inne på industriområdet

293 MANGER INDUSTRIOMRÅDE TEMARAPPORT NATURMANGFOLD 4 Avgrensning av delområder verdivurdering I dette kapittelet avgrenses delområder hvor planlagt områdebruk er i strid med kommuneplanen. De omfatter hovedsakelig strand- og sjøområder. Disse blir verdivurdert og seinere (kapittel 5) vurderes konsekvenser av planlagt områdebruk for delområdene. Avgrensing av delområder er vist i Figur Avgrensing av delområder Delområde 1 - Brupollen Delområde 2- Kjebogen Delområde 3- Gyteområde for torsk, Hellesosen. Randsonen overlapper med planavgrensningen.

294 MANGER INDUSTRIOMRÅDE TEMARAPPORT NATURMANGFOLD Figur 4-1Avgrensning av delområder og verdivurdering av naturmangfoldet for områdene i strid med kommuneplanen.

295 MANGER INDUSTRIOMRÅDE TEMARAPPORT NATURMANGFOLD 4.2 Verdivurdering Verdivurdering av delområder framgår av Tabell 4-1. Tabell 4-1 Verdivurdering for delområdene Delområde Kort beskrivelse Verdivurdering Brupollen Kjebogen Gyteområde for torsk Grunn poll med trangt utløp til sjø. Artsfattig bløtbunnsfauna. Få og tolerante arter (Eilertsen & Brekke 2012). Små områder med strandeng. Hekkeområde og næringssøkområde for flere rødlistede fuglearter og fuglearter som Norge har særlig forvaltningsansvar for. Skjellsand med spredte forekomster av makroalgevegetasjon Registert gyteområde, Hellosen, Jfr. Fiskeridirektoratet. Middels verdi Liten verdi Stor verdi

296 MANGER INDUSTRIOMRÅDE TEMARAPPORT NATURMANGFOLD 5 Omfang og konsekvenser av planforslaget Delområde 1 Brupollen. Dette delområdet er i alternativ 1 planlagt som bufferområde mot sjø uten inngrep. Omfanget vurderes som uvesentlig. I alternativ 2 er det planlagt delvis utfylling av pollen. Dette gir arealbeslag og betydelig kantvirkning i resten av pollen. Omfanget vurderes som middelsstort. Delområde 2 - Kjebogen. Arealbeslag i sjø der alt. 2 gir et betydelig større arealbeslag enn alt 1. Delområde 3 - Gyteområde for torsk. Influensområdet av planforslaget ligger i randsonen til det registrerte gyteområdet, Hellosen. Arealbeslaget vurderes som ubetydelig for gyteområdet for begge alternativ under forutsetning at det i anleggsperioden gjennomføres adekvate forurensningsbegrensende tiltak. Konsekvenser av planforslaget er sammenfattet i Tabell 5-1. Tabell 5-1 Konsekvenser av planforslaget for de enkelte delområder Delområde Verdi Omfang Konsekvens Alt1 Alt2 Alt1 Alt2 1 Brupollen Middels Uvesentlig Middels/stort Lite negativt Middels negativt 2 Kjebogen Liten Liten Middels Lite negativt Lite/middels negativt 3 Gyteområde torsk Stor Liten Liten Lite negativt Lite negativt Samlet konsekvens naturmangfold Lite negativt Middels negativt

297 MANGER INDUSTRIOMRÅDE TEMARAPPORT NATURMANGFOLD 6 Avbøtende tiltak I mange tilfeller er det aktuelt å gjennomføre avbøtende tiltak for å dempe de negative konsekvensene av et tiltak. I dette tilfellet må behov for forurensningsbegrensende tiltak knyttet til fylling i sjø vurderes i byggesak. Dette er strengt tatt ikke et avbøtende tiltak, men vil inngå som vilkår i igangsettingstillatelse.

298 MANGER INDUSTRIOMRÅDE TEMARAPPORT NATURMANGFOLD 7 Vurderinger i h.h.t. Naturmangfoldloven kapittel Om kunnskapsgrunnlaget, 8 Kunnskapsgrunnlaget skal være tilstrekkelig for å kunne beskrive relevante sider ved naturmangfoldet på stedet, deriblant identifisere viktige forekomster av arter, naturtyper og økologisk tilstand. Det skal også være tilstrekkelig for å kunne belyse effekter av tiltaket på naturmangfoldet sett i lys av den samlede påvirkning som naturmangfoldet vil bli utsatt for. Kunnskapsgrunnlaget skal således dekke to forhold: Kunnskap om forekomster: Viktig naturmangfold i influensområdet. En verdivurdering av forekomstene står her sentralt. Kunnskap om virkninger av tiltaket. Virkningene skal kunne vurderes ut fra den samlede belastning naturmangfoldet er eller vil bli utsatt for. Kunnskapsgrunnlaget er sammensatt av registrerte, offentlig tilgjengelige data som er supplert med informasjon fra forvaltningen samt feltundersøkelser. Kunnskapsgrunnlaget vurderes samlet som tilstrekkelig for å verdivurdere berørt natur. 7.2 Sannsynlige påvirkninger av tiltaket Virkninger på naturmangfoldet er belyst. Kunnskapsgrunnlaget vurderes som tilstrekkelig for å vurdere vesentlige effekter på naturmangfoldet sett ut fra den samlede belastningen. 7.3 Føre-var prinsippet, 9 Dette prinsippet henger nært sammen med kunnskapsgrunnlaget. Er kunnskapsgrunnlaget svakt, skal føre-var prinsippet tillegges større vekt. I dette tilfellet vurderes kunnskapsgrunnlaget som tilstrekkelig og føre-var prinsippet tillegges liten vekt. 7.4 Samlet belastning på naturmangfoldet, 10 I dette avsnittet vurderes hvordan naturmangfoldet påvirkes av tiltaket sett i lys av eksisterende og framtidige påvirkninger. Bakgrunnen for denne vurderingen er først og fremst om tiltaket har betydning for oppnåelse av forvaltningsmålene for arter eller naturtyper Jfr Naturmangfoldlovens 4-5.

299 MANGER INDUSTRIOMRÅDE TEMARAPPORT NATURMANGFOLD Området bærer preg av betydelig samlet belastning. Det tidligere kulturlandskapet er gjengrodd grunnet langvarig manglende skjøtsel og deler av området er utfylt og bebygd. De viktigste gjenværende delområdene med henblikk på naturmangfold er Brupollen og gyteområdet for torsk. Til tross for dårlig økologisk tilstand (vann-nett.no ) er Brupollen fortsatt et viktig funksjonsområde for flere fuglearter (naturbase.no ). Alternativ 2 hvor Brupollen delvis fylles ut vil svekke livsbetingelsene for fuglelivet og øke den samlede belastningen i større grad enn alternativ 1. Torsk som art i norske farvann vurderes som livskraftig. Under forutsetning av at vedtatte forvaltnings- og høstingsregler implementeres og håndheves, ventes denne situasjonen å holde seg. Arten torsk (Gadus morhua) blir i norske farvann delt inn i fire bestander (nordøst-arktisk torsk, kysttorsk nord for 62N, Nordsjøtorsk og kysttorsk på Skagerrakkysten). På grunn av genetiske forskjeller, ulike gyteområder og livshistorier blir disse forvaltet som egne bestander. Arten torsk i norske farvann er vurdert ved å summere alle disse bestandene. Bestandssituasjonen for kysttorsk og nordsjøtorsk er lite endret siden forrige rødlistevurdering, mens den nordøst-arktiske bestanden har vokst. Sammenligner vi dagens (2009) mengde torsk med for tre generasjoner siden (1990) så er situasjonen samlet sett bedre (Norsk rødliste 2010). 7.5 Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver ( 11) Det er tiltakshaveren som skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skadene på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. Prinsipielle forslag til avbøtende tiltak er presentert. I dette tilfellet kan tiltakshaver forpliktes til å begrense skader på naturmangfoldet ved at avbøtende tiltak konkretiseres og inkluderes i reguleringsplanens bestemmelser. 7.6 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder 12 Ved igangsettingstillatelse/byggetillatelse anbefales det at behovet for forurensningsbegrensende tiltak blir belyst og at det settes adekvate vilkår for tillatelsen.

300 MANGER INDUSTRIOMRÅDE TEMARAPPORT NATURMANGFOLD 8 Referanser / kilder Rapporter, notater m.v. Arealdel til kommuneplanen for Radøy kommune DN Håndbok , 2. utgave. Kartlegging av naturtyper. DN Håndbok Kartlegging av marint biologisk mangfold. Eilertsen, M. & E. Brekke Granskingar av marint biologisk mangfald og tungmetall i grisetang i Gerhardspollen, Radøy kommune Rådgivende Biologer AS, rapport 1490, 31 sider. Framlegg til planprogram- Manger industriområde, Kjebogen. Detaljregulering for Gnr. 45, Bnr 10 mfl.radøy kommune. Planid Isdal, K. & Overvoll, O Kartlegging og verdisetting av naturtypar i Radøy. Radøy kommune og Fylkesmannen i Hordaland, MVA-rapport 11/2004: 22 s + vedlegg. Multiconsult Sanering sjø. Sluttrapport. Jotun Manger. Norsk rødliste for arter. Artsdatabanken Databaser Arsdatabanken.no (artskart, Norsk rødliste for arter 2012, Norsk rødliste for naturtyper 2011). Fiskeridirektoratet.no Miljostatus.no Naturbase.no Vann-nett.no

301 STIFTELSEN BERGENS SJØFARTSMUSEUM Rapport fra Marinarkeologiske registreringer Planområdet mot øst, Mangerøy, Kjebogen 45/10 m.fl.. Foto: Tord Karlsen BSJ Radøy kommune

302 BERGENS SJØFARTSMUSEUM 2 Innledning og formål Den gjennomførte Bergens Sjøfartsmuseum marinarkeologiske registreringer ved Kjebogen industriområde, Radøy kommune. Foranledningen for undersøkelsen var oppstart av planprogram for detaljregulering av Kjebogen Manger industriområde. Reguleringsområdet i sjø består av tiltak som kan medføre varige inngrep i sjøbunn og berører et område med potensial for marine kulturminner. Med hjemmel i Lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner, 9 og 14, ble det derfor fra Bergens Sjøfartsmuseum som vedkommende myndighet, stilt krav om marinarkeologiske registreringer i forbindelse med reguleringsarbeidet i området. Formålet med registreringene var å vurdere tiltakets grad av konflikt i forhold til marine og maritime kulturminner. Undersøkelsesområde og Bakgrunn Figur 1 Oversiktskart over Kjebogen. Kart: Statens kartverk. Planområdet ligger i et område som er kjent nytta som havn i henhold til eldre losbøker. Viken er for øvrig en godt egnet naturhavn med antatt lengre maritim bruk og tilknytning, noe registreringer og funn i relativ nærhet vitner om. Dypere deler av området ble kun undersøkt med DownVü ekkolodd for bunnprofilering, mens områdene nærmere land og holmer ble visuelt undersøkt ved dykking. 2

303 BERGENS SJØFARTSMUSEUM 3 Undersøkelsen Figur 2 Kart over området undersøkt med dykker. Området for øvrig ble undersøkt med DownVü ekkolodd. Kart: Norgeskart.no Undersøkelsen ble utført av Tord Karlsen og Eirik Søyland ved Bergens Sjøfartsmuseum samt innleid dykker Fredrik Sivertsen. Førstnevnte fungerer som rapportansvarlig og feltleder. Alle er sertifiserte for vitenskapelig dykking (klasse S eller B). Det ble benyttet selvforsynt pusteutstyr (SCUBA) med kommunikasjonslinje mellom dykker og dykkeleder. Redningsdykker og linemann stod parat ved dykking. Dykkingen ble gjort for å kunne gjennomføre visuell registrering samt manuell sonding. Gode sikt og værforhold under undersøkelsen, samt et relativt sett lite undersøkelsesområde gjorde for en kort og effektiv gjennomføring. Konklusjon Sjøbunnen bar preg av områdets tidligere industriaktivitet i form av diverse avfall. Området nærmest kaien var mekanisk mudret, og eventuelle kulturminner vil i så måte ha blitt ødelagte. Sjøfartsmuseet har ikke opplysninger om når mudringen har blitt gjennomført. Det ble ikke gjort funn i området som omfattes av 14 i kulturminneloven som vil ha konsekvenser for planarbeidet. Bergen Tord K. Karlsen 3

304 STIFTELSEN BERGENS SJØFARTSMUSEUM Hordaland Fylkeskommune Kulturavdelinga (sendast kun på e-post) Dykkar ref. Vår ref. 15/0803/626M Bergen, Vedr. Manger industriområde, Kjebogen, Gbnr 45/10 m.fl PlanID , Radøy kommune resultat frå marinarkeologiske registreringar. Vi viser til tidligare korrespondanse i saka der Bergens Sjøfartsmuseum varsla krav om marinarkeologiske undersøkingar til oppstart i saka Bergens Sjøfartsmuseum gjennomførte dei marinarkeologiske undersøkingane i tiltaksområdet. Sjå rapport. Konklusjonen frå undersøkingane er at det ikkje vart gjort funn som omfattast av Lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminne, 14 (skipsfunn eldre enn 100 år) som vil ha innverknad på planarbeidet. Vi har elles ingen andre merknader til planarbeidet. Det er mogleg at det kan ligge kulturminne i det aktuelle området. Vi gjer derfor merksam på at tiltakshavaren pliktar å gje melding til museet dersom ein under arbeid i sjøområda finn skipsvrak, keramikk eller andre marine kulturminne. Dersom kulturminne på sjøbotnen kan bli råka av tiltaket, må arbeidet under vatn straks stoppast. Verksemda må i så fall ikkje takast opp att før museet har undersøkt og eventuelt frigjeve området. Eventuelle brot på desse vilkåra vil være i strid med føresegnene i Lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminne. Venleg helsing for STIFTELSEN BERGENS SJØFARTSMUSEUM Tord K. Karlsen Saksbehandlar marinarkeologi Direkte telefon: E-postadresse: marinarkeologi@bsj.uib.no Nettside: Postadresse Postboks Bergen E-post: bergens.sjofartsmuseum@bsj.uib.no Hjemmeside: Kontoradresse Haakon Sheteligs plass Bergen Telefon: Bankgiro Org.nr MVA

305 RAPPORT RADØYGRUPPEN AS Manger industriområde Radøy, reguleringsplan OPPDRAGSNUMMER STØY FRÅ INDUSTRI RIAKU01 REV UTARBEIDA AV TORMOD UTNE KVÅLE KONTROLLERT AV BERNT HEGGØY

306 Endringsliste REV. DATO ENDRINGA GJELD KONTR. AV UTARB. AV FYRSTE VERSJON OPPDATERT SITUASJONSPLAN BERNT HEGGØY BERNT HEGGØY TORMOD UTNE KVÅLE TORMOD UTNE KVÅLE Sweco Tvildesvegen 16D NO 5705 Voss, Norge Telefonnummer Sweco Norge AS Org.nr: Hovedkontor: Oslo Tormod Utne Kvåle Rådgjevar akustikk Mobil +47 (0) tormod.kvale@sweco.no TUK p:\5181\ _riaku manger industriomr radøy reguleringsplan \12\rapport\ _riaku01_rev1 manger industriomr radøy reguleringsplan_a.docx

307 Innhald 1 Innleiing 1 2 Lyduttrykk 4 3 Planlagt drift i området 4 4 Støygrenser Miljøverndepartementets planretningslinje, T TEK Metode og føresetnader Berekningsmetode 6 6 Støykjelder Industri Skip ved kai 6 7 Berekning av utandørs støynivå 7 8 Vurdering 8 9 Konklusjon 9 10 Referansar 9 RAPPORT RIAKU01 REV1 MANGER INDUSTRIOMRÅDE RADØY, REGULERINGSPLAN TUK p:\5181\ _riaku manger industriomr radøy reguleringsplan \12\rapport\ _riaku01_rev1 manger industriomr radøy reguleringsplan_a.docx

308 1 Innleiing Sweco Norge AS har fått i oppdrag av Radøygruppen AS via plankonsulent Arkoconsult AS å vurdera støy frå industri i samband med detaljregulering av Manger næringsområde på gards/bruksnr. 45/10 m.fl. i Radøy kommune. Området som no vert detaljregulert 1 er tidlegare brukt til industriverksemd og reguleringa er i samsvar med kommune/kommunedelplan. Planområde Figur 1 Oversiktskart (Kartverket, RAPPORT RIAKU01 REV1 MANGER INDUSTRIOMRÅDE RADØY, REGULERINGSPLAN 1 (9) TUK p:\5181\ _riaku manger industriomr radøy reguleringsplan \12\rapport\ _riaku01_rev1 manger industriomr radøy reguleringsplan_a.docx

309 Føremålet med tiltaket er å etablera større monteringshallar med tilhøyrande djupvasskai for utskiping av ferdige konstruksjonar. Området er planlagt planert på kote +2,5 med utvida kai og monteringshallar. Detaljreguleringa vil basere seg på situasjon 1 frå planprogrammet (sjå Figur 2). Dette alternativet er ytterligare detaljert som vist i Figur 3. Industri Einebustad Toskav /12 Hytte Grønholmen /29 Einebustad Mangerøv /9 Figur 2 Situasjonsplan skisse situasjon 1 (Arkoconsult, figur 16 planprogram) Nord for planområdet ligg einebustad med adresse Toskavegen 185 ca. 150 m frå planlagt monteringshall. På Grønholmen, ca. 230 m vest for utvida kai ligg det ei hytte. Eigar av einebustad på adresse Mangerøyvegen 51 ca. 135 m søraust for kai har i planprosessen stilt spørsmål ved støytilhøva. 2 (9) RAPPORT RIAKU01 REV1 MANGER INDUSTRIOMRÅDE RADØY, REGULERINGSPLAN TUK p:\5181\ _riaku manger industriomr radøy reguleringsplan\12\rapport\ _riaku01_rev1 manger industriomr radøy reguleringsplan_a.docx

310 Eksisterande bygg Monteringshallar Figur 3 Situasjonsplan ytterligare detaljert (Arkoconsult, ) 3 (9) RAPPORT RIAKU01 REV1 MANGER INDUSTRIOMRÅDE RADØY, REGULERINGSPLAN TUK p:\5181\ _riaku manger industriomr radøy reguleringsplan \12\rapport\ _riaku01_rev1 manger industriomr radøy reguleringsplan_a.docx

311 2 Lyduttrykk Følgjande fagleg lyduttrykk er nytta i rapporten: L den, dag-kveld-natt lydnivå: A-vekta tidsmidla lydtrykknivå for eit heilt døgn der støybidraga i kveldsperioden (kl ) er gjeve eit tillegg på 5 db og støybidraga i nattperioden (kl ) er gjeve eit tillegg på 10 db. L night, lydnivå natt: A-vekta tidsmidla lydtrykknivå for 8 timar natt (kl ). L 5AF, statistisk maksimalt lydnivå: statistisk maksimalverdi av A-vekta lydtrykknivå for støyhending målt med tidskonstant Fast (F). L AFmax, maksimalt lydnivå: A-vekta maksimalt lydtrykknivå med tidskonstant Fast (F). L wa, lydeffektnivå: A-vekta totalt avstrålt lydenergi 3 Planlagt drift i området Planprogram med ytterligare detaljert situasjonsplan og dialog med oppdragsgjevar og plankonsulent ligg til grunn for arbeidet. Aktiviteten på området vil innebera montering av stålkonstruksjonar innandørs i store monteringshallar. Ei skinnegåande kran med løftekapasitet på 50 tonn er planlagt mellom monteringshallane og ein utvida djupvasskai. Anna aktivitet på område vil vera leveranse av material osv. Skip vil liggja til kai for utskiping av ferdige konstruksjonar ca. 1 2 gonger per månad. Kvart anløp varar i timar. 4 Støygrenser 4.1 Miljøverndepartementets planretningslinje, T Planretningslinje for støy (T-1442) gjeld ved etablering av nye bustadar eller annan støyfølsam arealbruk. Retningslinja gjeld og ved etablering av ny støyande verksemd. T-1442 anbefalar at det vert vist to støysoner rundt viktige støykjelder, ei gul vurderingssone og ei raud restriktiv sone. Sonene skal vera eit signal til utbyggarar og i arealplanlegging om at støy må vera tema i planar for ny støyfølsam arealbruk (bustad, fritidsbustad, skular, barnehage mv.) i området. - Raud støysone nærast støykjelda, er eit område som ikkje er egna til støyfølsame bruksformål. Etablering av nye støyfølsame bygg skal unngås - Gul støysone er ei vurderingssone der nye støyfølsame bygg kan byggjast gitt at avbøtande tiltak gjev tilfredsstillande støytilhøve. Vanleg industristøy, som planlagt her, vert vurdert som utan impulslyd. 4 (9) RAPPORT RIAKU01 REV1 MANGER INDUSTRIOMRÅDE RADØY, REGULERINGSPLAN TUK p:\5181\ _riaku manger industriomr radøy reguleringsplan\12\rapport\ _riaku01_rev1 manger industriomr radøy reguleringsplan_a.docx

312 Det er ikkje planlagt heilkontinuerlig drift og grenseverdiar for øvrig industri vert lagt til grunn. Tabell 1. Kriterier for soneinndeling. Alle tall er frittfeltverdiar Tabell 2. Anbefalte støygrenser ved etablering av ny støyande verksemd og bygging av bustadar, sjukehus, pleieinstitusjonar, fritidsbustadar, skular og barnehagar. Alle tall oppgitt i db, frittfeltverdiar. For øvrig industri skal ekvivalentnivå reknas som døgnmiddelverdiar for mest støyande (verste) døgn. 4.2 TEK10 Støy frå tekniske installasjonar på planområdet skal ikkje gje støynivå ved eksisterande bustadar over grenseverdiane i NS 8175: klasse C. RAPPORT RIAKU01 REV1 MANGER INDUSTRIOMRÅDE RADØY, REGULERINGSPLAN 5 (9) TUK p:\5181\ _riaku manger industriomr radøy reguleringsplan \12\rapport\ _riaku01_rev1 manger industriomr radøy reguleringsplan_a.docx

313 5 Metode og føresetnader 5.1 Berekningsmetode Terrenget i reknemodellen er basert på digitalt kartunderlag i SOSI format motteke frå plankonsulent Arkoconsult. Dei fleste eksisterande bygg i planområdet er fjerna og terrenget er planert til kote +2,5. Støy frå industri er rekna etter gjeldande nordiske metode for ekstern industristøy 4 med programvara Cadna A v Støysonekart er rekna med ei oppløysing på 5 x 5 m i høgde 4 m over terreng. Berekningane føreset medvind frå støykjelda til omgjevnadane. Markflata er satt til absorberande (1,0) på land, delvis absorberande (0,5) på industri- og hamneområdet og hard, reflekterande (0,0) over sjø. 6 Støykjelder Industristøykjeldene er gruppert som arealkjelder lokalisert til det området dei høyrer inn under. Arealkjeldene består i praksis av ei rekkje enkeltkjelder med tilhøyrande lydeffekt og driftstid. I eit eksisterande anlegg vil ein kunna detaljera situasjonen basert på dei faktiske enkeltkjeldene og deira lydeffekt og plassering. Ei slik detaljeringsgrad er ikkje mogleg i arealplanlegging som her. Støydata er fastsett ut frå fagleg skjønn, erfaringsdata frå litteratur 5 og andre prosjekt. 6.1 Industri Lydeffekt frå industriområdet er angitt som db per m 2. Vanleg avgitt lydeffekt frå lettare industri, som her, er LWA < 60 db per m 2 brutto areal. I denne saka er avgitt lydeffekt til omgjevnadane skjønnsmessig vurdert til LWA = 55 db per m 2 utbygd areal. Det er lagt til grunn aktivitet på kvardagar i dag- og kveldperioden (kl ). Kjeldehøgda varierer stort i eit område som her. Vanleg kjeldehøgde for aktivitet på bakken (rullande materiell og manuelt arbeid) er 1 m. Luftavkast og inntak kan ha kjeldehøgde over 10 m. Kjeldehøgda over planert terreng er her satt til 5 m. Tekniske installasjonar må planleggjast og driftast i samsvar med krav i TEK10/NS Skip ved kai Med bakgrunn i størrelse på kai og planlagt aktivitet er det vurdert som representativt med kjeldestyrke på LwA = 100 db for båt ved kai. Denne vurderinga er basert på faglig skjønn og tidligare målingar 5. Det er lagt til grunn det same støynivået gjennom heile døgeret. 6 (9) RAPPORT RIAKU01 REV1 MANGER INDUSTRIOMRÅDE RADØY, REGULERINGSPLAN TUK p:\5181\ _riaku manger industriomr radøy reguleringsplan\12\rapport\ _riaku01_rev1 manger industriomr radøy reguleringsplan_a.docx

314 7 Berekning av utandørs støynivå Vanleg drift i industriområdet med hovudsakleg innandørs aktivitet vil normalt ikkje gje sjenerande støy i omgjevnadane. For berekningane av døgnmidla støy er mest støyande døgn lagt til grunn. Dette vil vera døgn med skip til kai og samtidig aktivitet utandørs på industriområdet (lasting/lossing, trafikk med tunge køyretøy, handtering av materialer, osv.). Dette vil opptre inntil 24 døgn i året. For mest støyande døgn er det rekna støynivå i dei ulike ekvivalentnivåa Lden, Levening, Lnight. Døgnmidla støynivå Lden og støynivå på natt Lnight er vist i Figur 4 og Figur Toskav Manger industriområde Prosjektnr: Støysonekart Mest støyande døgn Lden Grønholmen Mangerøv Støysonekart: Utregningshøgde: h = 4.0 m Utregnet med rutenett på: 5 x 5 m Indikator: Lden [dba]... < <=... < <= Figur 4 Støysonekart, mest støyande døgn, døgnmiddel Ingen bustadar vert støyutsett over grenseverdi Lden = 55 db. Einebustad på adresse Mangerøyvegen 51 får høgste støynivå gjennom døgnet, Lden = 51 db. Fritidsbustad på Grønholmen får støynivå Lden = 48 db og einebustad på adresse Toskavegen 185 får støynivå Lden = 46 db. RAPPORT RIAKU01 REV1 MANGER INDUSTRIOMRÅDE RADØY, REGULERINGSPLAN 7 (9) TUK p:\5181\ _riaku manger industriomr radøy reguleringsplan \12\rapport\ _riaku01_rev1 manger industriomr radøy reguleringsplan_a.docx

315 Toskav Manger industriområde Prosjektnr: Støysonekart Mest støyande døgn Lnight Grønholmen Mangerøv Støysonekart: Utregningshøgde: h = 4.0 m Utregnet med rutenett på: 5 x 5 m Indikator: Lnight [dba]... < <=... < <= Figur 5 Støysonekart, mest støyande døgn, natt Ingen bustadar vert støyutsett over grenseverdi Lnight = 45 db. Einebustad på adresse Mangerøyvegen 51 får høgste støynivå på natt, Lnight = 44 db. Fritidsbustad på Grønholmen får støynivå Lnight = 41 db og einebustad på adresse Toskavegen 185 får støynivå Lnight = 37 db. 8 Vurdering Det nye industriområdet vil i det daglege gje lave støynivå ved omkringliggjande eigedomar og støysjenansen vert liten. Døgn med anløp av skip og mykje utandørs aktivitet vil gje høgare støynivå, men under gjeldande grenseverdiar. Gitt at skip ligg ved kai 1-2 døgn per månad vil denne situasjonen vera eit unntak. Sjølv om støynivåa er under gjeldande grenseverdi, kan visse aktivitetar i verksemda vere godt høyrbare i omgjevnadane. Slik aktivitet kan gi støykonflikt dersom han held fram utover kveld og natt. Ein unngår slik konflikt viss utandørs aktivitet og skipsanløp vert avvikla på dagtid i kvardagane. God kontakt, kommunikasjon og varsling mot nabo er viktig viss støyande arbeid på natt er naudsynt. 8 (9) RAPPORT RIAKU01 REV1 MANGER INDUSTRIOMRÅDE RADØY, REGULERINGSPLAN TUK p:\5181\ _riaku manger industriomr radøy reguleringsplan\12\rapport\ _riaku01_rev1 manger industriomr radøy reguleringsplan_a.docx

316 9 Konklusjon Ny aktivitet og bruk av Manger industriområde, som føresett her, vil tilfredsstilla krav til støy frå industri i T Referansar 1 Planid: Framlegg til planprogram Manger industriområde, Kjebogen, Arkoconsult, Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442, Miljøverndepartementet, NS 8175:2012 Lydforhold i bygninger lydklasser for ulike bygningstyper. Standard Norge, Environmental noise from industrial plants. General prediction method. Lydtek. Lab, Rapport 32, Lyngby, NoMeS versjon 4.5. inkl. databaser for støykilder. KILDE Akustikk AS, RAPPORT RIAKU01 REV1 MANGER INDUSTRIOMRÅDE RADØY, REGULERINGSPLAN 9 (9) TUK p:\5181\ _riaku manger industriomr radøy reguleringsplan \12\rapport\ _riaku01_rev1 manger industriomr radøy reguleringsplan_a.docx

317 Bergen og Omland Havnevesen Postboks Bergen Radøy Kommune Radøyvegen MANGER Uttale vedr - Plansak detaljregulering - Mangerøy industriområde - Kjebogen - 1. gongs høyring og offentleg ettersyn Se brev nedenfor fra Bergen og Omland Havnevesen

318 Vår dato: 03. desember 2015 Emnekode.: EHAV-5120 Vår ref.: Saksbeh.: Anne-Therese Korsmoe Telefon: E-post: Deres ref.: Radøy Kommune Radøyvegen MANGER Uttale vedr - Plansak detaljregulering - Mangerøy industriområde - Kjebogen - 1. gongs høyring og offentleg ettersyn Vi viser til Deres brev mottatt hertil den vedrørende ovennevnte. Bergen og Omland havnevesen (BOH) har fått delegert myndigheten som tilligger kommunen etter Lov om havner og farvann (hfl.) av 17. april 2009 nr. 19, jf. 10 fra Askøy, Austrheim, Bergen, Fedje, Fjell, Lindås, Meland, Os, Radøy, Sund og Øygarden kommune. Hfl. har som formål å legge til rette for god fremkommelighet, trygg ferdsel og forsvarlig bruk og forvaltning av farvannet i samsvar med allmenne hensyn og hensynet til fiskeriene og andre næringer. Vurdering av planforslaget BOH vurderer kun de sider av planen som berører sjøområdet. Bakgrunn for planarbeidet er å utarbeide detaljregulering for å etablere virksomhet med monteringshall og utskipings kai. Store deler av planområde i sjø endres fra naturområde i sjø til havneområdet i sjø. Det ligger til kommunens myndighet å ta stilling til ønsket arealbruk for området, vi presiserer imidlertid at det er viktig at det settes av tilstrekkelig areal til alminnelig ferdsel til sjøs. Plankartet viser ikke konkrete tiltak i sjøområdet, på dette stadiet i planarbeidet kan vi ikke se at planene vil komme i konflikt med de interesser som vi er satt til å ivareta. Vi minner om at tiltak som bygging, graving, utfylling i sjø samt andre tiltak som kan påvirke sikkerheten eller fremkommeligheten i sjøområdet krever tillatelse fra BOH, jf. hfl. 27, første ledd. Det er ikke tilstrekkelig at tiltaket er vist i planen. Søknad må sendes hertil i god tid før tiltak iverksettes. Med hilsen BERGEN OG OMLAND HAVNEVESEN Anne-Therese Korsmoe - juridisk rådgiver Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Postboks 6040 Telefon: Bankkonto: E-post: bergen.havn@bergen.kommune.no 5892 Bergen Telefax: Org.nr. : MVA Internett:

319 Vest Radøy kommune Krossvegen MANGER Dykkar ref.: Vår ref.: 2015/ Arkiv nr.: Saksbehandlar: Lene Røkke Mathisen Dato: Uttale til plansak detaljregulering - Mangerøy industriområde - Kjebogen - Radøy kommune - Hordaland fylke Syner til brev av , vedkomande detaljregulering av Mangerøy industriområde, i Radøy kommune. Planen er vedteken i hovudutval for plan, landbruk og teknisk og er i tråd med gjeldande, overordna plan og sendt ut på 1. gongs høyring. Kystverket Vest har tidlegare uttala at i arbeidet med reguleringsplanen må ein vurdere om det er behov for merking av leia inn til kai og at ein må ta høgde for ISPS reglementet som gjeld for hamneanlegg der ein tek i mot fartøy i internasjonal trafikk. Me kan ikkje sjå at det er gjort noko vurdering av merking av innseglinga i den planskildringa som er oversendt. Det er heller ikkje sagt noko om tilkomst og manøvreringsmogelegheiter i hamneområdet. Etter opplysning frå Radøy-gruppen er det snakk om: - Borerigg (L: 120m, B: 60m) 1-2 gonger årleg - Store skip (L: 180m, B: 40m) 1-2 gonger årleg - Store skip og lektere, gonger årleg - Kranskip, 8-12 gonger årleg Me har bede våre losar om å sjå på planforslaget og vurdere dette i forhold til framkomelegheit og sikkerheit i innseglinga. Innseglinga til den planlagde industrihamna er ganske trong som følgje av relativt grunt område aust for Grønholmane (rundt 8-10m). Avhengig av om det er riggar med eller utan eiga framdrift vil kravet til djupne ligge mellom -10 til -16m. Slik forholda er i innseglinga i dag vil det vere særs vanskeleg å ta inn riggar, mest sannsynleg er det for grunt til å gjennomføre det i det heile. Vidare ser me at det vil vere utfordrande å ta inn større skip som ikkje er godt utstyrt med trøstarar. Kystverket tilrådar difor at innseglinga vert utdjupa aust for Grønholmane for å få eit større manøverområde ved ankomst og avgang. Avhengig av kva løysing ein vel bør ein sette opp navigasjonsmerker som markerer 8mkoten aust for Grønholmane. Det må i så tilfelle utarbeidast ein merkeplan som skal godkjennast av Kystverket Vest. Kystverket kan bistå utbyggjar med å utforme ein slik plan. Vest - Plan- og kystforvaltningen Sentral postadresse: Kystverket Postboks ÅLESUND Telefon: Telefaks: Internett: E-post: post@kystverket.no For besøksadresse se Bankgiro: Org.nr.: NO Vi ber om at brev, sakskorrespondanse og e-post vert adressert til Kystverket, ikkje til avdeling eller enkeltperson

320 Med helsing Knut Stenevik avdelingssjef Lene Røkke Mathisen Dokumentet er elektronisk godkjent Eksterne kopimottakere: Bergen og Omland Havnevesen Postboks BERGEN Vedlegg: Side 2

321 Fra: Karen Margrete Kristiansen Sendt: 23. desember :53 Til: Tonje Nepstad Epland Kopi: Postmottak Radøy Emne: Plansak detaljregulering - Mangerøy industriområde - Kjebogen Viser til mottatt detaljregulering - Mangerøy industriområde - Kjebogen - 1. gongs høyring og offentleg ettersyn og fremjer med dette motsegn til planforslaget. Grunnen for motsegna er som fylgjer: 1. I samband med Margit Kristiansen (enkje etter Kasper Kristiansen) sin 1/3 eigarskap/heimel til gnr/bnr 45/42, er det i brevs form sendt innspel (krav) både til tiltakshavar sin advokat (Advokatpartner) og arkitekt (Arcokonsult). Innspelet er elles registrert i kommunens saksarkiv. 2. Innspelet er ikkje svart på, verken av advokat eller konsulent 3. Innspelet er ikkje gjenspegla i føreliggjande detaljregulering. For ordens skuld gjer eg merksam på at også Advokatpartner vil verte tilskreven om dette. Venleg helsing for Margit Kristiansen Karen Margrete Kristiansen

322 Fra: Malin Refsdal Sandnes Sendt: 30. desember :13 Til: Postmottak Radøy Emne: Høyringsuttale Industriområdet, Kjebogen Dette skulle sendes i skjema, men var en teknisk med skjemaet. Håper dette går og at mail kommer til riktig vedkommende Gjelder Manger Industriområde, KJEBOGEN. Etter alle naboer som grenser til dette industriområdet, hadde fått innsyn i planene, kom det en sak i lokal avisen om området og planene. Det var her vi fikk første innblikk i hva som skal skje på dette området der gamle Jotun var. Men nå har det seg slik at det angår oss i høyeste grad hva som skal bygges der nede, da dette vil komme rett foran oss, altså rett i vår utsikt (synsfelt). Men siden vår tomt ikke grenser til industriområdet, har vi ikke mottatt nabovarsler og innsyn i planer, men fikk tilsendt på mail sent i prosessen etter at vi selv etterlyste dette hos kommunen. Vi føler oss igrunn litt glemt og mener egentlig at vi, selv om vi ikke grenser direkte, skulle vert med på informasjons listen fra begynnelsen av, siden vi faktisk er en av de naboene det angår mest. I en del av planene viste det bilder av hvordan det vil komme til å se ut med de 40m høye hallene som er planlagt å sitte opp. Det ble vist fra flere sider, men det vi etterlyser er hvordan det vil se ut fra vår beliggenhet. Vil hallene ta all utsikt eller vil det ikke skjemme oss i det hele tatt? Det som vi også sitter med stor bekymring over er trafikksikkerheten. Vi har en utrolig stygg utkjørsel og har før disse planene kom for nytt industriområdet, tenkt og fundert på hva vi skal gjøre for å sikre oss selv. Folk kjører ikke pent forbi, og ofte over 50 km/t som er fartsgrensen på stedet. Det er også mye tungtrafikk som passerer, og vi regner med at det vil bli mer av dette med ett nytt industriområde. Vi har selv tenkt at en fartsdump ved vår innkjørsel vil kanskje hjelpe oss. Håper våre bekymringer blir tatt i betraktning og at vi kan få litt mer informasjon om hvordan det vil bli med disse store hallene som vi får "rett" foran huset og stuevinduet! Mvh Malin og Raymond Sandnes Toskavegen 170

323 Uttalelse ang. plansak detaljregulering Mangerøy industriområde - Kjebogen Vi har lest Radøygruppens planforslag for Toskavegen 190, G.nr/B.nr.: 54/10 m.fl. revisjon C datert og har noen kommentarer. - Planforslaget er ikke i samsvar med kommuneplanens bestemmelser. - Planforslaget er ikke vurdert mot rikspolitiske retningslinjer om planlegging i kyst- og sjøområde. - Inngrepet i naturområde i sjø er langt mer omfattende enn utredet og er dermed ikke tilstrekkelig belyst. - Det er ikke samsvar mellom illustrasjonene i planforslaget og det som er hjemlet i kart og bestemmelser. - Vi anser at et vedtak i tråd med planforslaget vil hindre en positiv fremtidig utvikling i området. Kommuneplan Kommuneplanens arealdel med bestemmelser er gjeldende overordnet plan. Selv om form og utnyttelse kan fastsettes gjennom detaljregulering, skal de overordnede bestemmelsene i kommuneplanen legges til grunn. Dersom det fremmes planforslag som bryter med de prinsippene som ligger til grunn for kommuneplanen, påhviler det forslagstiller et stort ansvar for å synliggjøre i hvilket omfang bestemmelsene foreslås brutt, og eventuelt argumentere for hvorfor prinsippene skal settes til side. Det må fremgå tydelig for dem som skal ta stilling til planforslaget hvilke bestemmelser planforslaget bryter med. Vi vil minne om at kommuneplanen krever at planlegging og tiltak skal underordne seg stedets viktige landskapstrekk. Bygge- og anleggstiltak skal ikkje bryte åsprofilar, landskapssilhuettar og horisontliner. Naturgjevne og kulturskapte element som fungerer som blikkfang i landskapet, skal bevarast og styrkast. Bygge- og anleggstiltak som vert eksponert i landskapet skal plasserast og utformast slik at dei tek i vare heilskapen i natur- og kulturlandskapet. Dette gjeld særskilt ved tiltak som ligg ved og vert eksponert frå sjø. Kommuneplanens bestemmelser angir også at det skal planleggjast for ein mest mogleg samanhengande grøntstruktur. Det skal leggjast vekt på terrengtilpassing, mellom anna slik at ein i størst mogleg grad unngår flatplanering og høge skjeringar, og utfylling i sjø. Rikspolitiske retningslinjer I kapitel 1.3 i planforslaget gjøres det rede for forholdet til rikspolitiske retningslinjer. Det fremgår her at det ikke er tatt hensyn til rikspolitiske retningslinjer om planlegging i kyst- og sjøområde. Dette er høyst kritikkverdig, da disse retningslinjene legger klare føringer for nettopp reguleringsplaner av denne typen. Også forholdet til bestemmelsene i disse retningslinjene må det redegjøres for i planforslaget. Inngrep i naturområde i sjø Konsekvensene av planforslaget for stedlig naturmangfold er utredet av Cowi, og temarapporten følger planforslaget som vedlegg. I kapitel 5 i rapporten hevdes det at

324 influensområdet av planforslaget ligger i randsonen til det registrerte gyteområdet Hellosen. Det er imidlertid ikke kommentert at planforslaget legger opp til inngrep i hele den delen av planområdet som ligger i sjø (ca. 50 daa) ved at dette omreguleres fra naturområde i sjø til havneområde i sjø. Inngrepet i naturområde i sjø synes derfor å være langt mer omfattende enn utredet, og konsekvensene av planforslaget er dermed ikke tilstrekkelig belyst. Etter vårt skjønn er et så omfattende inngrep åpenbart i strid med naturmangfoldsloven og overordnet myndighet vil måtte ha innsigelse til planforslaget. Manglende samsvar mellom illustrasjoner og kart/bestemmelser Planbeskrivelsen inneholder illustrasjoner som viser to monteringshaller med ulik høyde med en samlet grunnflate på ca m2. Plankartet og bestemmelsen åpner imidlertid for en langt større utbygging enn det som er vist på illustrasjonene. Det tillates større fotavtrykk enn vist - ca m2, det tillates høyder opp til c+ 47,5 m innenfor hele BI1, det er ingen begrensninger på plassering av bygninger innenfor BI1, det er ingen begrensninger maksimal størrelse per hall, det er ingen bestemmelser som tilsier at den ene hallen skal være lavere enn den andre. Det tillates en rekke bygg og installasjoner som ikke er vist på illustrasjonene. Dette inkluderer en 60 m høy kran, med 100 meter bom, m2 bygningsmasse på BI2 og BI3, tette gjerder med ubegrenset høyde, flatplanering av 40 daa kupert terreng, samt midlertidige tiltak som pukkverk. Det er et grunnleggende prinsipp at illustrasjoner til reguleringsplaner skal vise maksimal utbygging. Vi kan ikke se at det er synliggjort for beslutningstakerne eller berørte parter hva planforslaget faktisk innebærer. Vi er kritisk til at rådmannen anbefaler at et planforslag med så vesentlige mangler legges ut til offentlig ettersyn. Positiv fremtidig utvikling Radøy kommune opplever i dag en positiv utvikling med boligbygging i området mellom Manger sentrum og Mangerøy. Det er grunn til å anta at denne utviklingen vil fortsette og at det vil oppstå etterspørsel etter flere tomter for boligformål i området. Mangerøy er et naturskjønt og attraktivt område for boligbygging, men man risikerer å ødelegge denne attraktiviteten dersom man åpner for en utbygging med det omfanget som dette planforslaget legger opp til. Forslagstiller har ingen grunn til å forvente at kommunestyret skal vedta en regulering for eiendommen som i realiteten innebærer en gedigen verdiøkning på direkte bekostning av fellesskapet og grunneiere i det omkringliggende området. Konsekvensutredningen tar svært lite hensyn til de 16 husene og hyttene som ligger i umiddelbar nærhet av planområdet. Toskavegen 221 (gnr.45/18) er ikke en fritidsbolig slik konsekvenutredningen hevder. Eiendommen beskattes som landbrukseiendom og det betales kommunale avgifter for helårsbolig. Konsekvensuttredningen viser bekymring for turstien til Skageneset og bra er det. Det ville være naturlig at den samme omsorgen ble vist de to småbåthavnene, i Mangerøy og på Mangersholmen, badeplassene i Rossnesbukta, ved Toskvegen og på Trettholmen (Bergen og Omland friluftsråd) og ikke minst fiskeplassene langs Toskavegen, på Mangersholmen, Trettholmen og Maggo samt fisket i fjorden, både yrkes- og fritidsfisket. Forslagsstiller vektlegger fremtidige arbeidsplasser som et viktig argument for å vedta planen, men forslagsstiller tar imidlertid ikke inn over seg de negative

325 økonomiske ringvirkningene planen fører med seg. De mulighetene som på sikt vil gå tapt ved å åpne for en utbygging i det omfang som planforslaget legger til rette for vil etter vårt skjønn overskygge de kortsiktige gevinstene ved å tillate utbyggingen. Av hensyn til fremtidig utvikling i området bør området reguleres til utbygging i et forsvarlig omfang, i tråd med kommuneplanen. Dette vil hindre et ødeleggende direkte inngrep i et viktig naturområde, samt redusere den skjemmende virkningen av anlegget. På lengre sikt bør det ved rullering av kommuneplanen vurderes om området er bedre egnet til bolig/fritidsbolig og småbåthavn. Konklusjon Vi mener det må fremgå klart og tydelig i hvilken grad planforslaget bryter med bestemmelsene til kommuneplanen og planforslaget må vurderes mot bestemmelsene i rikspolitiske retningslinjer om planlegging i kyst- og sjøområde. Planforslagets reelle omfang må legges til grunn ved en ny utredning av konsekvenser for naturmangfold. Kart og bestemmelser må bringes i samsvar med planbeskrivelsens illustrasjoner ved at det omfanget som er illustrert låses gjennom begrensninger nedfelt i kart og bestemmelser. Vi mener det ville være galt av de folkevalgte i Radøy kommune å tillate en massiv og skjemmende verftsindustriutbygging på Jotuntomten når det strider så sterkt mot kommunens egen kommuneplan, mot viktige verneinteresser, mot statlige retningslinjer og gjeldende lovverk og i tillegg etter vårt skjønn vil ødelegge for en positiv fremtidig utvikling i området på sikt. Morvik, 31/ Audun Sjøstrand (sign) Ida Sæbøe Sjøstrand (sign)

326 Fra: John Arild Mangerøy Sendt: 4. januar :54 Til: Postmottak Radøy Emne: Merknad til plan Mangerøy industriområde - Kjebogen Som deleigar i eigedom 45/42 så må tilkomst til eigedom ivaretakast. Det er tinglyst veirett til naust. Ser på nye skisser at bygga vert bygd lenger sør enn det var stipulert tidlegere. Alternativt må utbyggar flytte naust til ny lokalitet i området. Det må der være veirett til eigedom/naust. -- Hilsen John Arild Mangerøy Huldredalen MANGER Tlf mobtlf

327 Statens vegvesen Fylkesmannen i Hordaland Postboks BERGEN Behandlande eining: Sakshandsamar/telefon: Vår referanse: Dykkar referanse: Vår dato: Region vest Kari Elster Moen / / / /13761 Motsegn til første gongs høyring og offentleg ettersyn - Reguleringsplan for Mangerøy industriområde Jotuntomta - Kjebogen - Radøy kommune Statens vegvesen syner til dykkar brev dagsett 18. november 2015 med frist for å kome med merknader 1. januar Kommunen har gjeve Statens vegvesen utsett uttalefrist til 13. januar Statens vegvesen har motsegn til reguleringsplanen av omsyn til trafikktryggleiken i området mellom bustadområda ved Manger og friluftsområdet på Trettholmen. Kva saka gjeld: Radøy kommune har lagt detaljplan for Mangerøy industriområde, Kjebogen, ut på første gongs høyring og offentleg ettersyn. Vår referanse: fv 410, hp 2, km 1,891. Eigedom: gnr. 45 bnr. 10. Føremålet med planarbeidet er å leggje til rette for mekanisk industri med monteringshallar og utskipingskai. Delar av arealet er allereie utbygd for næring med bygningar og kai, men ny bruk vert betydeleg meir omfattande både på land og i sjø. Det er Radøygruppen AS som skal nytte arealet til eiga verksemd. Statens vegvesen kom med uttale til oppstart av planarbeid og høyring av planprogram i brev av Det har og vore møte med Arkoconsult A/S 28. september 2015, for å klargjere våre merknader. I vår uttale til varsel om oppstart og høyring av planprogram ba vi om at den vidare planprosessen i større grad måtte skildre omfanget av utbygginga, kor mange arbeidsplassar det genererer og kva konsekvensar ei planlagt utbygging vil ha på mellom anna auka trafikkmengde og type køyretøy som skal nytte fylkesveg 410 Toskavegen, både i drifts- og anleggsfasen. Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Nygårdsgaten 112 Statens vegvesen Region vest firmapost@vegvesen.no 5008 BERGEN Landsdekkende regnskap Askedalen LEIKANGER Org.nr: Vadsø

328 2 Vi meinte og at plangrensa burde utvidast til å gjelde fylkesveg 410 mot Selfallet og Manger. Dette med bakgrunn i den dårlege standarden fylkesvegen har på denne strekninga, og at vegen manglar tilbod til gåande og syklande. Til slutt la vi vekt på at det må setjast av nok areal til offentleg veggrunn og vegareal i planen og at Handbok N100 Veg- og gateutforming måtte leggast til grunn for planlegging av trafikkareal. Vurdering av planframlegget: Planframlegget har gjennom planskildringa drøfta omfanget av utbygginga og kva konsekvensar det medfører av auka trafikk og trafikktype, både forbi Manger og vidare ut Toskavegen. I planframlegget er det synt til at hovudanlegget for Radøygruppen framleis skal vere på Vetås og at det meste av arbeidsstokken framleis vil ha hovudbase der. Arbeidsstokken vil veksle mellom Vetås og planområdet og tal tilsette i planområdet vil vere avhengig av kvar ein er i prosessen med produksjonen. Utbygginga vil generere mellom tilsette. Ved periodar med maksimal bemanning (50 tilsette) vil ÅDT (årsdøgntrafikken) på Toskavegen auke rundt 20 % (frå 1300 til 1550 ÅDT). I framlegget er det vurdert at det blir ei auke i trafikkmengda på rundt 8 % forbi tettstaden Manger (3300 ÅDT i dag). Tiltaket vil generere ein del tungtrafikk på grunn av levering av varar til produksjon. Dette er anslått til 1 5 køyretøy pr. dag. Det er elles synt til at det ikkje vil vere trong for tilkøyrde massar, med unntak av type graderte massar til mellom anna topplag for fylling i sjø med vidare. Det meste av massar skal handterast innanfor planområdet. Det er lagt til rette for at mobilt steinknuseverk og blandeverk kan etablerast i planområdet i anleggsfasen. Statens vegvesen sine merknader: Konsekvensutgreiing Statens vegvesen meiner det er fleire viktige punkt i planen som gjeld trafikktryggleik og vegutforming som er uavklart. Det kan sjå ut til at tidspress har gjort at ein ikkje har fått eit så godt gjennomarbeidd plangrunnlag som ønskjeleg. Vi viser til vedtaket i hovudutvalet for plan, landbruk og teknisk (sak 072/2015) og støttar vilkåret om konsekvensutgreiing av tilhøva til mjuke trafikantar til badeplass og friluftsområdet på Trettholmen. Fylkesveg 410 frå Manger mot Toska er svært smal og manglar tilbod til gåande og syklande. Det er også viktig å få med trafikkgrunnlaget frå hyttefelt og båthamn i vurderinga, slik det er nemnt i saksutgreiinga. På bakgrunn av dette meiner vi at planen må sendast på ny høyring når vurderingane er lagt inn i planen fordi konklusjonen i konsekvensvurderinga er viktig for den samla vurderinga av planforslaget.

329 3 Planområdet Statens vegvesen vurderer det slik at det er viktig å få på plass gang- og sykkelveg frå bustadområdet på Langhøyane og ut til Kjebogen for å sikre trafikksikker tilkomst til friluftsområdet med bade- og fiskeplassar. I møte mellom konsulent og Statens vegvesen vart utviding av plangrensa diskutert. Vi sa i vår uttale til oppstart ( ) at Planprogrammet må vurdere korleis mjuke trafikkantar skal kunne ferdast trygt til og frå området, og elles gjere greie for behovet for kollektivtransport. Utgreiingane til planprogrammet må ut frå dette vurdere behovet for endra plangrense som tar med seg areal langs Fv 410 mot Manger. I møtet med konsulent formidla vi at om at reguleringsplanen ikkje skulle omfatte fylkesvegen fram til reguleringsplan for Langhøyane, måtte planomtalen ha ei god grunngjeving for dette. Vi kan ikkje finne ei god nok grunngjeving for dette. Slik vi ser det er det omsynet til at det hastar med å få planen vedtatt som er det viktigaste argumentet som er framsett. Plankonsulenten skriv at det vil vere mest naturleg at utvidinga skal gjelde fram til Langhøyane bustadområde, der det er regulert fortau på nordsida av vegen. Det er 280 m fram til dette punktet. Plankonsulenten har vidare vurdert at det hastar å få planen godkjent og at det ikkje er realistisk å få med seg utvidinga i denne omgangen. Det er difor sett forpliktande føresegner til planen som tek for seg ei vegutviding med bygging av fortau ved eit eventuelt byggetrinn 2: Pkt «Det kan ikkje førast opp nye bygg i delfelt BI2 før Fv er opparbeidd med fortau frå planområdet til regulert fortau ved Langhøyane. Betring av vegen utløyser krav om detaljregulering». Statens vegvesen meiner det er viktig å få ein godt gjennomarbeidd plan som tar nødvendige omsyn til trafikktryggleiken, og vi rår utbyggar og kommune til å finne ei anna løysing på utfordringa med tida. Vi rår til at det vert vurdert om det kan vere aktuelt å gje dispensasjon i påvente av reguleringsplan for byggetrinn 1. Det er i så fall også nødvendig å opparbeide krysset i samband med dette. Vi kan i utgangspunktet godta at krav om bygging av fortau vert knytt til byggetrinn 2. Føresegna om dette må i så fall gjelde for BI3 i tillegg til BI2. Vi meiner likevel at planområdet må utvidast slik at fortau vert regulert fram til reguleringsplan for Langhøyane. Dersom det ikkje vert gjort, er ein avhengig av at det startast ei ny reguleringsplanprosess for fortau, noko som igjen skapar usikkerhet omkring når fortauet kan etablerast. Statens vegvesen har motsegn knytt til omsynet til trafikktryggleik, særleg for mjuke trafikantar. Planområdet må utvidast til også å gjelde fylkesveg 410 med fortau fram til reguleringsplan for Langhøyane. Vegstandard Planen regulerer ei strekning av fylkesveg 410 forbi planområdet. Planframlegget må legge til grunn ein standard tilnærma utbetringsstandard U-Hø2, jf. Handbok N100 (fig. D.9) med ei vegbreidde på 6,5 m. I reguleringsplan for Langhøyane er det lagt inn ei vegbreidde jf.

330 4 plankartet på 6 meter med 3 meter fortau. Det må vurderast om 6 meter kan vere ei tilfredstillande breidde også for denne planen. Tilbod til mjuke trafikantar - fortau Planframlegget drøfter ikkje trase for framtidig fortau. Det er nødvendig å vurdere kva side av vegen fortauet skal ligge på for å ikkje få unødvendige kryssingar av vegen (systemskifte). Gjennom arbeidet med planen må ein finne den beste løysinga for dette. Det er og viktig at det vert sett av nok areal til vegføremål for å ha plass til både utviding av vegen til 6,5 meter breidde og til fortau på eine, eller begge sider. Planen må vise ei framtidsretta løysing og det må og vere samsvar mellom planane i området: reguleringsplan for Langhøyane og KDP for Manger og eventuelt andre planar som vi ikkje kjenner til. I reguleringsplan for Langhøyane er det lagt inn fortau på nordsida av fylkesvegen. Slik vi forstår det er det 280 meter frå plangrensa for industriområdet til plangrensa for reguleringsplan for Langøyane. Men det er i følgje plankonsulenten til saman meter til eksisterande fortau. Det er med andre ord behov for meter fortau. Etter det vi kan sjå varierer vegbreidda mellom 3-6 meter med møteplassar der vegbreidda er større. Med auka trafikk i området som følgje av denne etableringa vil behovet for å sikre tilhøva for mjuke trafikantar bli større. Byggjegrenser Det er lagt inn byggjegrenser langs fylkesveg 410 på 15 meter. Statens vegvesen har sagt seg samd i dette, men uttalte og at ein måtte ta høgde for areal til framtidig gang- og sykkelveg. Byggjegrensa i planen vert difor for knapp og må flyttast til 15 meter frå midten av gang- og sykkelveg/fortau. Byggjegrensa for BI3 må ikkje ligge innanfor siktsona til krysset mellom kommunal veg til industriområdet og fylkesvegen. Statens vegvesen har motsegn til at byggegrensa blir for knapp fordi det ikkje er tatt nok omsyn til areal som går med til fortau. Utforming av kryss med meir Planframlegget syner ny avkøyrsel til industriområdet. Med bakgrunn i skissert trafikk inn og ut av området, må avkøyrsla utformast som eit kryss. Fordi tilkomstvegen er kommunal veg og fylkesvegen er forkjørsveg blir siktkravet slik at det frå 10 meter inn i avkøyrsla skal vere 54 meter sikt i begge retningar (10x54). Plankartet må endrast til å vise desse siktsonene. Ettersom avkøyrsla kryssar fortau må fortauet trekkast tilbake ei billengde, 5 meter, for å sikre trafikksikker kryssing for mjuke trafikkantar. Før planen blir vedtatt må det utarbeidast tekniske teikningar som viser at krysset og veganlegget kan byggjast slik det er planlagt.

331 5 Statens vegvesen har motsegn til utforminga av avkøyrsla frå industriområdet til fylkesveg 410. Plankart Statens vegvesen har nokre innspel til punkt i plankartet som bør endrast: Avkøyrsel til eigedom gnr. 45 bnr. 12 skal etter vår vurdering ha 4 meter radius. Litt lenger sør-aust er det regulert som gangtilkomst til same eigedomen. Dersom det som er regulert som gangtilkomst tidlegare er avkøyrsel, må denne ha stengesymbol. Byggjegrensa på 15 meter må visast frå midten av fortau. Siktsona i kryss/avkøyrsel må rettast i samsvar med motsegn. Det er elles nokre feil i teiknforklaringa der nokre symbol manglar eller har flytta seg: Stengesymbolet er på feil plass, det er feil sybolbruk for stenging av avkøyrsel og stolper og gjerder er ikkje lagt inn i teiknforklaringa. Føresegner Rekkefølgjekravet må reviderast til å ta med BI3 i tillegg til BI2. Det er i føresegnene vist til SKV 3, men det er ikkje SKV3 i plankartet. Føresegnene må elles rettast opp etter ny gjennomgang. Oppsummering Statens vegvesen har motsegn knytt til omsynet til trafikktryggleik, særleg for mjuke trafikantar. Planområdet må utvidast til også å gjelde fylkesveg 410 med fortau fram til reguleringsplan for Langhøyane bustadområde. Statens vegvesen har motsegn til at byggegrensa blir for knapp fordi det ikkje er tatt nok omsyn til areal som går med til fortau. Statens vegvesen har motsegn til utforminga av avkøyrsla frå industriområdet til fylkesveg 410. Avkøyrsla må utformast som kryss i samsvar med handbok N100. Med helsing Olav Finne avdelingsdirektør Sindre Lillebø seksjonsleiar Kopi Hordaland fylkeskommune - Regionalavdelinga, Postboks 7900, 5020 BERGEN Radøy kommune, Krossvegen 8, 5936 MANGER Dokumentet er godkjent elektronisk og har difor ingen handskrivne signaturar.

332 Sakshandsamar, innvalstelefon Hege Brekke Hellesøe, Anniken Friis, Solveig Kalvø Roald, Silje Tingstad, Magne Nesse, Vår dato Dykkar dato Vår referanse 2015/ Dykkar referanse 15/1039 Radøy kommune Radøyvegen Manger Uttale - offentleg ettersyn - Radøy - gnr 45 bnr 10 m fl - Kjebogen - Manger Industriområde - detaljregulering Vi viser til brev av om offentleg ettersyn av detaljregulering av Manger industriområde, Kjebogen, og til møte i dagen mellom kommunen, Statens vegvesen og Fylkesmannen.. Planområdet er på 111,4 daa og ligg mellom Toska og Manger sentrum. Bakgrunn for planrbeidet er å utarbeide detaljregulering for å etablere verksemd med monteringshall og utskipingskai. Detaljreguleringa er delvis i samsvar med overordna planer. Arealdelen av kommuneplanen og kommunedelplan for Manger viser området som næring og industri på land og naturområde i sjø. Utfylling i sjø er såleis i strid med overordna plan. Fylkesmannen si vurdering Det er utarbeidd eigne rapportar m/ku for støy og biologisk mangfald, samt at Bergen Sjøfartsmuseum har vore på synfaring og gjort marinarkeologiske undersøkingar. Fylkesmannen meiner at konsekvensane for natur, landskap og friluftsliv er undervurdert i den framlagte planen, og at konflikten knytt til planlagt arealbruk er større enn det som går fram av høyringsdokumenta. Støy Konsulentselskapet Sweco har laga ein støyrapport kor dei har vurdert at det nye industriområdet i det daglege vil gje lave støynivå ved omkringliggjande eigedommar og at støysjenansen vert liten. Døgn med anløp av skip og mykje aktivitet utandørs vil gje høgare støynivå, men framleis under gjeldane grenseverdiar. Det er Fylkesmannen si vurdering at føresegnene om støy ikkje er godt formulerte. I punkt står det at «[s]tøytilhøva ved bustadar i nærleiken skal ikkje overskride grenseverdiane for inne- og utemiljø, jf. Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging T-1442.» Rettleiar til retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T- 1442/2012) rår til at føresegn ikkje vert formulert på denne måten. Føresegn bør derfor endrast til: «Grenseverdiane gitt i tabell 3 for «øvrig industri» i Miljødirektoratets retningslinjer T- 1442/2012 gjeld for planen.» Statens hus Kaigaten 9, 5020 Bergen Telefon: Telefaks: Kommunal- og samfunnsplanavdelinga Postboks 7310, 5020 Bergen Org.nr: E-post: postmottak@fmho.no Internett:

333 Føresegn er også uklar. Ho gjeld støy i anleggsperioden. Sidan T-1442 har eigne føresegner om støy for anleggsarbeid, er det naturleg å visa til denne. Føresegn bør endrast til: «Grenseverdiar for støy i frå bygg- og anleggsverksemd i kapittel 4 i Miljødirektoratets retningslinje T-1442/2012 gjeld for planen, med følgjande tillegg: Støygrensene omfattar også trafikk i anleggsperioden. Sprenging kan skje på verkedagar mellom kl og kl For opparbeiding av kai er det tillate spunting og djupkomprimering av massar mellom kl og kl » Utfylling i sjø Ifølgje planskildringa vart det i gjort omfattande sanering av forureina sjøbotn utanfor kaiområde, og fjerning av tre deponi på land, samt oppryddingsarbeid av forureina grunn elles i planområdet. Tomta er i dag vurdert til å ikkje innehalde miljøfarleg avfall i grunn eller sjø av betydeleg grad. Fylkesmannen si vurdering er likevel at det bør søkjast om utfylling. Store tiltak som medfører fare for spreiing av reine sediment er også ei miljøulempe. Det er mogleg at tiltaket må handsamast etter forureiningslova. Naturmangfald Fylkesmannen si vurdering er at verdiane som finst i Brupollen vert ivaretatt av buffersone GV1 med omsynssone, og vollen som skal ligge mellom industriområdet og pollen, og at det i føresegnene står at det er forbod mot mellomlagring av massar i GV1. I 2014 blei det registrert hekkande sandsvale i den sørlege skråninga av Gerhardspollen. Sandsvale er kategorisert som NT i raudlista for Når det skal etablerast fortau langs Toskavegen, bør det derfor leggjast til rette for at Sandsvalen framleis skal kunne hekke i dette området. Trafikktryggleik I Hovedutval for plan, landbruk og teknisk sitt vedtak om å leggje reguleringsplanen ut for fyrste gongs høyring og offentleg ettersyn, blei det sett vilkår om at tilhøve for mjuke trafikantar til badeplassen og friluftsområdet Trettholmen måtte vurderast i konsekvensutgreiinga. Utgreiinga på dette punktet er slik vi ser det ikkje god nok. Det er viktig med ei gjennomarbeidd konsekvensutgreiing for å kunne vurdere kva tryggleiktiltak som er naudsynte. Med helsing Rune Fjeld assisterande fylkesmann Hege Brekke Hellesøe rådgjevar Brevet er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. 2

334 REGIONALAVDELINGA Seksjon for plan - REG AVD Radøy kommune Radøyvegen MANGER Dato: Vår ref.: 2015/ Saksbehandlar: hanvie Dykkar ref.: Fråsegn til høyring av reguleringsplan, Mangerøy industriområde - Kjebogen. Radøy kommune Vi viser til brev datert om høyring av forslag til detaljregulering for Mangerøy industriområde, Kjebogen, gnr. 45, brn. 10, Radøy kommune. Hovudføremålet i planen er industri. Føremålet er i hovudsak i samsvar med kommuneplan er sett av til næring. Kommunen har vurdert at planen utløyser krav om konsekvensutgreiing. Høyringsfristen til planen var sett til Ved ein feil vart det ikkje sendt ut fråsegn frå Hordaland fylkeskommune til høyringsfristen. Vi beklagar dette og ber kommunen om å ha omsyn til fråsegna som no ligg føre. Hordaland fylkeskommune har vurderer reguleringsplanen ut i frå fylkeskommunens sektoransvar og målsettingar i regionale planar, i tillegg til oppstartmeldinga med planprogram i brev av For utfyllande planfaglege råd viser vi til internettsidene våre: Vurdering Areal og transport Samordna areal og transport skal sikre Hordaland eit effektivt og funksjonelt utbyggingsmønster. Ved utbygging av næringsareal er det viktig at arbeidsplassintensive verksemder som hovudregel lokaliserast i senter og nær kollektivknutepunkt. Planen opnar opp for industri med tilhøyrande lager og kontor utan avgrensing for kor mykje kontorarbeidsplassar som kan etablerast. Hordaland fylkeskommune ber om at det vert sett eit tal på kor mykje kontorarbeidsplassar som kan etablerast i området. Landskap, arkitektur og estetikk Planområdet ligg i strandsona langs Mangerfjorden. Området er eit viktig utfartsområde og har regionale friluftsverdiar. Planområdet ligg også innafor det regionale landskapsområde Hellosen. I planen som ligg føre vert det opna opp for industribygg med store volum og høgder. Utbygga har store fjernverknader og vil vere svært synlig i landskapet. Det er sett krav om god materialbruk og terrengtilpassing av tiltaka. Det er viktig at desse føresegnene vert vidareført i det vidare arbeidet. Kulturminne og kulturmiljø Hordaland fylkeskommune har vurdert saka som regional styringsmakt for kulturminne. Vi har per i dag ikkje kjennskap til automatisk freda eller andre verneverdige kulturminne i innanfor planområdet. Vi vurderer òg potensiale for funn av nye automatisk freda kulturminne som lite. Vi har difor ingen avgjerande merknader i

335 saka, utover at ein under opparbeiding av arealet søkjer å unngå inngrep i/skade på eventuelle kulturlandskapstrekk som steingardar, eldre vegar/stiar, bakkemurar, ruinar/tufter m.m. Elles gjer vi merksam på meldeplikta etter kulturminnelova 8, 2. ledd. Dersom automatisk freda kulturminne som gjenstandsfunn, flekkar med trekol eller konstruksjonar vert avdekt under gjennomføring av tiltaket, må dette straks meldast til Hordaland fylkeskommune, og arbeid stansast til funnet er vurdert. Då planen har areal i sjø har saka vore lagt fram for Bergens Sjøfartsmuseum. I e-post datert varsla Sjøfartsmuseet krav om marinarkeologisk registrering, og den gjennomførte Bergens Sjøfartsmuseum marinarkeologiske undersøkingar innanfor planområdet. Konklusjonen frå desse er at det ikkje vart gjort funn som vert omfatta av kulturminnelova 14. Hordaland fylkeskommune har ingen vidare merknader til planen når det gjeld kulturminne. Konklusjon Hordaland fylkeskommune har merknader til planforslaget når det gjeld areal og transport og landskap. Vi ber om at desse merknadene vert teke omsyn til i prosessen vidare. Eva Katrine R. Taule kst. plansjef Hanne Kathrin Vie saksbehandlar Brevet er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. Saksbehandlar: Hanne Kathrin Vie, Planseksjonen, Regionalavdelinga Monika Cecylia Serafinska, Fylkeskonservatoren, Kultur og idrettsavdelinga

336 Statens vegvesen Radøy kommune Radøyvegen MANGER Behandlande eining: Sakshandsamar/telefon: Vår referanse: Dykkar referanse: Vår dato: Region vest Tone Bøyum / / Vurdering av motsegn - Reguleringsplan for Mangerøy industriområde - Kjebogen - Radøy kommune Statens vegvesen syner til epost mottatt 7. september 2016 med nytt planframlegg for reguleringsplan for Manger Industriområde Kjebogen i Radøy kommune. Kva saka gjeld: Statens vegvesen fremja motsegn til planen i brev sendt Fylkesmannen i Hordaland Motsegna var fremja mellom anna med omsyn til trafikktryggleiken i området. Vi meinte at planområdet måtte utvidast slik at det omfatta Fv. 410 fram til bustadområdet Selfallet. Vi hadde i tillegg merknader til planen om byggjegrense og utforming av kryss. Det var dialogmøte mellom kommunen og Statens vegvesen i regi av Fylkesmannen i Hordaland I etterkant av dialogmøtet vart det sendt oppsummering frå dette møtet i e-post frå Egil Hauge datert 25. januar 2016: Fylkesmannen legg til grunn at Radøy kommune og Statens vegvesen vil ha ein vidare dialog i denne saka, med sikte på å finne ei løysing som kjem i møte motsegna som Statens vegvesen har fremja. Vi ber om å verte varsla om utfallet av denne dialogen, slik at Fylkesmannen om naudsynt kan vurdere motsegnsspørsmålet på nytt.» Det vart satt opp møte mellom kommunen og Statens vegvesen 29. februar 2016, men møtet vart avlyst frå kommunen si side. Det har etter dette ikkje vore vidare kontakt med kommunen i saka før vi fekk e-post frå dykk 7. september. Statens vegvesen si vurdering av planframlegget: Det sentrale punktet i vår motsegn har vore omsynet til trafikktryggleiken i området mellom bustadområda ved Manger og friluftsområdet ved Trettholmen. Vi har meint at planområdet må utvidast til også å gjelde fv. 410 mot Selfallet. Dette med bakgrunn i den dårlege standarden fylkesvegen har på denne strekninga, og at vegen manglar tilbod til gåande og Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Nygårdsgaten 112 Statens vegvesen Region vest firmapost-vest@vegvesen.no 5008 BERGEN Landsdekkende regnskap Askedalen LEIKANGER Org.nr: Vadsø

337 2 syklande. Vi har også skissert kva vegstandard kommunen kan legge til grunn for vidare planlegging. Det er vårt syn at kommunen og plankonsulent har poengtert at det var ei hastesak å få ferdigstilt planarbeidet, og at det ikkje var tid til å utvide planområdet slik vi bad om. Vi meinte på bakgrunn av dette at vi kunne gå i dialog for å finne ei løysing i ei krevjande situasjon for kommunen. Vi meinte at det var grunnlag for vidare drøftingar dersom vi kunne verte einig i forpliktande krav til regulering av omtalte veg til Selfallet. For å komme i møte vårt krav om utviding av planområdet er det utarbeidd eit rekkefølgjekrav pkt i det nye planframlegget: «Det kan ikkje førast opp nye bygg i delfelt BI2 før fylkesveg 410 er opparbeidd med fortau frå planområdet og fram til eksisterande fortau ved Selfallet. Betring av vegen utløyser krav om detaljplan». Statens vegvesen meiner ordlyden i dette rekkjefølgjekravet er tilsvarande det som var på høyring i januar 2016 og som vi hadde motsegn til. Rekkjefølgjekravet dekker ikkje vårt krav om utviding av planområdet i tilstrekkeleg grad. Dette gav vi også uttrykk for i vårt motsegnsbrev til Fylkesmannen. Vi stiller også spørsmål med om kvifor BI3 er utelatt frå rekkefølgjekravet. Med bakgrunn i den lange tida som er gått sidan dialogmøtet er vår oppfatning at hasteaspektet i saka no ikkje lenger er til stades, og at det difor ikkje lenger er grunnlag for å fråvike punktet om å regulere vegen fram mot Selfallet. Dette gjeld alle delfelt i planområdet. Når det gjeld merknad om ny kryssløysing mellom o_skv1 og f_skv2, samt byggjegrense mot fv. 410 er dette tilfredstillande løyst. Statens vegvesen vil gjerne møte kommunen og ha ein dialog om det vidare planarbeidet. Det kan vere nyttig å få meir informasjon om kor saka står i dag og om det er same tidspress i høve til å etablere arbeidsplassar. Vi vil også presisere at motsegna aldri har vore trekt frå vår side, slik det står i e-post frå dykk datert 7. september, og at brevet som vart sendt frå oss til Fylkesmannen framleis står ved lag. Plan og forvaltningsseksjon, Bergen

338 3 Med helsing Sindre Lillebø seksjonsleiar Tone Bøyum overingeniør Dokumentet er godkjent elektronisk og har difor ingen handskrivne signaturar. Kopi Fylkesmannen i Hordaland, Postboks 7310, 5020 BERGEN Radøy kommune, Radøyvegen 1690, 5936 MANGER

339 Statens vegvesen Radøy kommune Radøyvegen MANGER Tonje Nepstad Behandlande eining: Sakshandsamar/telefon: Vår referanse: Dykkar referanse: Vår dato: Region vest Tone Bøyum / / Svar - Ber om ny vurdering av motsegn - Mangerøy industriområde Kjebogen - Radøy kommune Statens vegvesen syner til e-post mottatt Radøy kommune kjem her med utfyllande opplysningar om planprosessen til reguleringsplan for Mangerøy industriområde, Kjebogen i Radøy kommune. Innleiingsvis meiner også vi det er beklageleg at det ikkje har vore vidare dialog med Radøy kommune slik det var avtalt i dialogmøtet hos Fylkesmannen I etterkant av dialogmøtet vart vi kontakta av ordførar og vi sette av møtetid saman med kommunen. Dette møtet vart dessverre avlyst frå kommunen si side i e-post av 29. februar Statens vegvesen har vurdert dei siste opplysningane. Vi meiner framleis at planframlegget ikkje tek i vare våre interesser i tilstrekkeleg grad. Dersom vi skal trekkje vår motsegn til planen er det eit krav frå vår side at det vert utarbeida føresegner som omhandlar følgjande: 1) Det skal utarbeidast reguleringsplan for Fv. 410 og frå planområdet på Kjebogen som koplar seg på eksisterande reguleringsplan for Langhøyane. Føremålet er å regulere tilbod til mjuke trafikantar. Arbeidet med ny reguleringsplan skal vere ferdig før det vert gjeve ferdigattest innan BI1. 2) Gjennomføring av ny vegplan skal vere knytt til tiltak i område BI2. Vi ber Radøy kommune kome tilbake med framlegg til forpliktande føresegner som kjem i møte desse punkta før planen vert ferdigbehandla i kommunen. Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Nygårdsgaten 112 Statens vegvesen Region vest firmapost-vest@vegvesen.no 5008 BERGEN Landsdekkende regnskap Askedalen LEIKANGER Org.nr: Vadsø

340 2 Plan og forvaltningsseksjon, Bergen Med helsing Kari Elster Moen overingeniør Tone Bøyum overingeniør Dokumentet er godkjent elektronisk og har difor ingen handskrivne signaturar. Kopi Radøy kommune, Radøyvegen 1690, 5936 MANGER Fylkesmannen i Hordaland, Postboks 7310, 5020 BERGEN

341 Statens vegvesen Radøy kommune Radøyvegen MANGER Behandlande eining: Sakshandsamar/telefon: Vår referanse: Dykkar referanse: Vår dato: Region vest Tone Bøyum / / Svar Vurdering av motsegnspunkt - Framlegg til nye føresegner - Reguleringsplan for Mangerøy industriområde Jotuntomta - Kjebogen - Fv Radøy kommune Statens vegvesen syner til e-post frå Radøy kommune mottatt 12. oktober Vi syner og til tidlegare korrespondanse i saka. Statens vegvesen fremja motsegn til planen i brev sendt Fylkesmannen i Hordaland 13. januar Motsegna var fremja mellom anna med omsyn til trafikktryggleiken i området. Vi meinte at planområdet måtte utvidast slik at det omfatta Fv. 410 fram til bustadområdet Selfallet. Vi hadde i tillegg merknader til planen om byggjegrense og utforming av kryss. I vårt siste brev datert 7. oktober 2016 skreiv vi: 1) Det skal utarbeidast reguleringsplan for fv. 410 frå planområdet på Kjebogen som koplar seg på eksisterande reguleringsplan for Langhøyane. Føremålet er å regulere tilbod til mjuke trafikantar. Arbeidet med ny reguleringsplan skal vere ferdig før det vert gjeve ferdigattest innan BI1. 2) Gjennomføring av ny vegplan skal vere knytt til tiltak i område BI2. Radøy kommune har levert eit nytt framlegg til plan og føresegner som svar på dette med følgande ordlyd: 1.7 Rekkjefølgjekrav (pbl 12 7 nr 10): Pkt : Det kan ikkje førast opp nye bygg i delfelt B12 før fylkesveg 410 er opparbeidd med fortau frå planområdet til eksisterande fortau ved Selfallet. Betring av vegen utløyser Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Nygårdsgaten 112 Statens vegvesen Region vest firmapost-vest@vegvesen.no 5008 BERGEN Landsdekkende regnskap Askedalen LEIKANGER Org.nr: Vadsø

342 2 krav om detaljplan. Arbeidet med ny detaljplan skal vere ferdig før det vert gjeve ferdigattest innan B1. Vurdering: Statens vegvesen har tidlegare vorte samde med kommunen om byggjegrense i planen og utforming av kryss. Vi meiner at det nye framlegget med reviderte føresegner tek i vare våre interesser i tilstrekkeleg grad. Vi ber om å få sendt over kommunen sitt endelege vedtak. Plan og forvaltningsseksjon, Bergen Med helsing Sindre Lillebø seksjonsleiar Tone Bøyum overingeniør Dokumentet er godkjent elektronisk og har difor ingen handskrivne signaturar. Kopi Fylkesmannen i Hordaland, Postboks 7310, 5020 BERGEN Radøy kommune, Radøyvegen 1690, 5936 MANGER

343 Fra: Ola Midttun Sendt: 23. desember :51 Til: Postmottak Radøy Emne: Radøy kommune Hordaland - Detaljregulering av Mangerøy industriområde Kjebogen - 1. gongs høyring og offentleg ettersyn - uttale Radøy Kommune Sakshandsamar: Ola Midttun Krossvegen 8 Telefon: Seksjon: Region Vest forvaltningsseksjon 5936 MANGER Vår referanse: 15/9243 Dykkar referanse: 15/ /13761 Vår dato: Dykkar dato: Att: Tonje Nepstad Epland RADØY KOMMUNE HORDALAND - DETALJREGULERING AV MANGERØY INDUSTRIOMRÅDE KJEBOGEN - 1. GONGS HØYRING OG OFFENTLEG ETTERSYN - UTTALE PLANSAK Vi viser til brev av frå Radøy kommune med framlegg til detaljregulering for Mangerøy industriområde, Kjebogen. I samband med oppstartsmelding for arbeid med detaljregulering har Fiskeridirektoratet region vest gjort merksam på gyteområde for torsk som Havforskingsinstituttet har registrert mellom Toska og fastlandet, og eit matfiskanlegg som etablert ved Grønholmane. Utbygging av industrikai vil medføre omfattande arbeid i strandsone/sjøområde med sprenging og utfyllingsarbeid. Vi har bede om at arbeida vert utført på ein mest mulig skånsam måte med omsyn til gytetid for torsk mellom februar og mars og av omsyn til drifta av oppdrettsanlegget. Spørsmålet til gyteområde for torsk er teke opp gjennom reguleringsplanen. I konsekvensutgreiing for naturmangfald som er utarbeida av Cowi AS er konsekvensar for gyteområdet vurdert som små under føresetnad at det i anleggsperioden vert gjennomført adekvate forurensningsbegrensende tiltak: «Influensområdet av planforslaget ligg i randsona til det registrerte gyteområdet, Hellosen. Arealbeslaget vurderast som ubetydelig for gyteområdet under føresetnad at det i anleggsperioden gjennomføres adekvate forureiningsbegrensande tiltak». «Som avbøtande tiltak for å dempe dei negative konsekvensane av utbygginga er det lagt inn grøn buffersone mot Brupollen, samt at avrenning frå overflatevatn skal leiast bort frå pollen.

344 I tillegg er det lagt inn omsynssone Bevaring av naturområde i område Brupollen med tilhøyrande strandareal, formål VFS og GV1. Det er òg sikra i føresegner mot sprenging i Hamneområde i sjø under gyteperioden for torsk (februar og mars). Som avbøtande tiltak for å hindre potensiell spreiing av forureina sediment som ikkje er mudra utanfor eksisterande kai er det lagt inn krav i føresenger om at sjøbotnen skal sikrast med fylling av massar eigna for å hindre dette». Spørsmålet til oppdrettsanlegget er teke opp gjennom planomtala, men det er ikkje vurdert at tiltak i sjøområda vil kome i konflikt med dette. Fiskeridirektoratet region vest si vurdering Vi slår fast at spørsmål til gyteområde for torsk er teke opp gjennom planprosessen. I planføresegna er det lagt inn krav mot sprenging i hamneområdet i gytetida for torsk mellom februar og mars. For å hindre spreiing av forureina sediment som ikkje er mudra, er det lagt inn krav om å sikre sjøbotn ved å fylle på massar som topplag. Kapittel i planomtala omhandlar massehandtering: «Med tanke på massebalanse er det berekna at det ikkje vil vere trong for tilkøyrde massar til planområdet, då spesielt i høve til utfylling i sjø samt planering elles. Dvs at ein har dei naudsynte massar innanfor formål industri og unntak er type graderte massar til bl.a. topplag for fylling i sjø, etc. Det er i føresegner sikra at det skal utarbeidast plan for handsaming av massar for kvart delområden som skal vise både disponering av massar, deponering av overskotsmasse, og trong for tilkøyrde massar. Mellombels deponering av massar skal berre skje i område med arealformål BI, samferdsel og teknisk infrastruktur. Mellombels deponering skal ikkje skje i arealformål vegetasjonsskjerm». Ifølgje planomtale skal utfyllingsmassar hentast frå nærområde til der det tidlegare har vore malingsfabrikk, og vi føreset at massane vert kontrollert for miljøfarlege stoffar før utfylling i sjø. Ifylling av sprengstein i sjøområda medfører risiko for blakking av sjøvatn og nedslamming i tilgrensande sjøområde. Vi ser ikkje at risiko og avbøtande tiltak er vurdert i konsekvensutgreiinga. Vi gjer merksam på at blakking av sjøvatn og nedslamming kan representere trugsmål mot fisk og anna liv i sjøen, og føreset at spørsmålet vert teke opp og vurdert som supplement til konsekvensutgreiinga.

345 Med helsing Hanne Marie Utvær fungerende seksjonssjef Ola Midttun seniorrådgiver Brevet er godkjent elektronisk og vert sendt utan underskrift

346 Mottakarliste: Radøy Kommune Krossvegen MANGER Kopi til: Fiskarlaget Vest Slottsgt BERGEN Fylkesmannen i Hordaland Miljøvern- og 5020 BERGEN klimaavdelinga Hordaland fylkeskommune Postboks BERGEN Kystverket Vest Plan- og Kystforvaltningsavd elingen 6025 ÅLESUND

347 Radøy kommune Saksframlegg Saksnr: Utval: Dato 062/2016 Kommunestyret i Radøy Sakshandsamar: Teknisk forvaltning Rolf Raknes Arkivnr.: 16/230 Dokumentnr.: 16/12590 Kommunal planstrategi Radøy kommune Vedtak Saksopplysningar: Bakgrunn Kommunestyret i Radøy kommune vedtok i sak 16/2016 å utarbeida Kommunal Planstrategi I samsvar med reglane I Plan og Bygningslova Føremålet med kommunal planstrategi er å gjere planlegginga meir føreseieleg, effektiv og målretta, og bidra til ein betre samanheng i plansystemet på alle nivå. Kommunestyret skal som eit minimum ta stilling til om kommuneplanen skal reviderast i perioden, eller om den skal vidareførast utan endringar. Prosessen med utarbeiding av ny planstrategi starta med sak i formannskapet , der det i saka vart orientert om dei faglege forventningane til strategien. Det vart og vedteke vidare prosess. Formannskapet seier i si handsaming: Formannskapet ber administrasjonen i neste formannskap leggja fram eit opplegg for opplæring/informasjon i kommunestyret 15. juni. Bakgrunnen er eit framlegg frå Høgre/Frp i kommunestyret om ei grundig innføring i aktuelle tema og prosessar knytt til planstrategi og planarbeid i perioden. Formannskapet sitt vedtak : Rådmannen legg på neste møte fram for drøfting eit opplegg for opplæring/informasjon knytt til planstrategi og planarbeid i kommunestyret 15. juni. I perioden fram til møte med kommunestyret vart sektorane utfordra til å koma med innspel til strategien. Det kom innspel frå arkiv, bibliotek, frivilligsentralen, helse og sosial og skule. Følgjande prosessplan vart lagt opp: Opplæring/drøfting i formannskapet - Mai Opplæring/temamøte i kommunestyret - Juni Intern opplæring/utarbeiding/planforum - Juni/Juli/August Ny utfordring til sektorane - August Offentleg utlegging - September/Oktober

348 Politisk handsaming - Oktober Ut frå dette vart det halde orientering og opplæringsmøte med formannskapet På dette møtet vart det vedteke å halda temamøte med kommunestyret Temamøte vart halde med følgjande agenda: Innleiing med orientering/opplæring om Planstrategi Gruppearbeid med desse oppgåvene: Korleis opplevast dagens plansystem: Kva fungerer godt? Kva bør endrast? Kvifor planlegge? Om ein må prioritera, kva er viktigast? Korleis kan planstrategien bidra til samfunnsutvikling? Gruppene fekk presentert sitt arbeid og det kom fleire gode innspel til det vidare arbeidet med planstrategien. Det kom mellom anna fram at politikarane ynskjer meir medverknad i planarbeid og at planane vert tydelege og forståelege. Likeverd for innbyggjarane er eit ideal. Planar må kunna endrast når føresetnadene er i endring. Etter temamøtet starta arbeidet med utforming av ny planstrategi. I denne fasen vart det etablert eit lokalt planforum og planstrategien vart presentert og drøfta i det første møtet. Etter avtale i planforum blei det kjørt ein ny runde med sektorane for mogelege nye innspel til strategien. Framlegg til planstrategi vart så lagt fram og presentert for formannskapet i møte Formannskapet gav følgjande innspel: - Vil ha med kvalitetsplan for SFO under "detalj- og temaplanar" (som også ligg politisk bestilling på som verbalpunkt i 2016-budsjettet). - Vil ha med "psykiatri og rus" som eit punkt under "viktige utfordringar" i planstrategien. - Ein del av utfordringane i planstrategien er knytt til hovudutvalet for plan, landbruk og teknisk sitt fagområde. Det må difor leggast opp til ei drøfting i hovudutvalet om planstrategien. Formannskapet gjorde følgjande vedtak i sak 16/230: Formannskapet i Radøy gjev rådmannen mandat til å ferdigstilla dokumentet i samsvar med drøftingar i møtet og leggja Planstrategi for Radøy kommune ut til offentleg ettersyn. Etter justering i samsvar med drøfting og innspel frå sektorane vart framlegg til planstrategi lagt ut til offentleg høyring i samsvar med reglane i Plan og Bygningslova 10-1 den , med frist for merknad I høyringsperioden har det vore orientert om framlegget mellom anna i hovudutval for plan og teknisk Følgjande har sendt inn merknad innan merknadsfristen : Fiskeridirektoratet Fylkeskommunen Fylkesmannen

349 Statens Vegvesen Vurdering Planstrategien har med vurdering av utviklingstrekk og utfordringar som kommunen står overfor, både som samfunn og organisasjon, i dei komande åra. Vurderinga gjev grunnlag for å ta stilling til kva planar som må reviderast eller utarbeidast for å oppnå ønskt utvikling. Oppbygginga av planstrategien føgjer for det meste anbefalingane i rettleiar T1494. Innhaldet i planstrategien er: Føremålet med kommunal planstrategi Kommunen sitt noverande plansystem Oversikt plansystem Erfaring og utfordringar med gjeldande kommuneplan Overordna føringar som er viktige for kommunen sitt behov for planlegging Regionale føringar og planar (Regional planstrategi) Utviklingstrekk og utfordringar Vurdering av trong for planlegging Plansystemet i rullerande planlegging Vurdering av kommuneplan Vurdering av kommunedelplanar Vurdering av detalj og temaplanar Prioritering av planoppgåver Framdriftsplan Oppsummering Rådmannen vurderer at planstrategien, gjennom utarbeidinga og med hjelp av gode innspel, har vorte ein god strategi for planarbeidet dei neste åra. Det er fokusert på oppjustering av samfunnsplanane slik at dei vert meir tenlege og samstundes vert tilpassa inn mot kommunesamanslåinga i Prioritering av planoppgåvene i perioden er dokumentert i strategien. For kommuneplanen er det først og fremst fullføring av tidlegare planlagt rullering som har fått prioritet. Helsesektoren har vore særleg aktiv i prosessen og set fokus på viktige temaplanar for til dømes velferdsteknologi med vidare. Det har kome inn nokre merknader i høyringsperioden ( 20/9-16 til 20/10-16). Vurdering av merknadene: Fiskeridirektoratet Radøy kommune sin planstrategi gjev ein god oversikt over kommunen sitt plansystem, kva kommunen ser som hovudutfordringar og kva for planoppgåver kommunen vil prioritere innafor perioden. Vi saknar ei innhaldsliste, men utover dette har vi ingen merknader til disposisjon og innhald. Fiskeridirektoratet region Vest ser positivt på at Radøy kommune fortsetter arbeidet med delrevisjon av arealplanen. Vi syner elles til vårt brev av der vi gjer greie for Fiskeridirektoratet si rolle i arealplanlegginga, og kva forventingar vi har til kommunen si planlegging.

350 Kommentar: Rådmannen tek til vitande at fiskeridirektoratet tykkjer planstrategien er god og at dei ser det som positivt at arbeidet med delrevisjon av kommuneplanen vert vidareført. Innhaldsliste vert å ta inn i endeleg utgåve. Fylkeskommunen Fylkeskommunen har i brev til kommunane gitt generelle og temavise synspunkt på prioriteringar i arbeidet med kommunale planstrategiar, og fråsegn til arbeidet med kommunal planstrategi i Radøy i brev av Kommentar: Rådmannen har teke omsyn til fylkeskommunen sine tidlegare råd i utforminga av planstrategien. Det vert teke til vitande at strategien er god, når fylkeskommunen ikkje har nye innspel i samband med høyringa. Fylkesmannen Framlegget som vi har motteke til offentleg ettersyn dekkjer krav og retningsliner for kva ein planstrategi skal omfatta. Vi merkar oss likevel nokre moment som bør vurderast tatt inn i arbeidet: Vi ber kommunen om å planleggje med større variasjon i bustadbygginga. Gjer merksam på at folkehelselova 5 og 6 stiller krav om at ei skriftleg oversikt over helsetilstand og positive og negative faktorar som kan verke inn på denne, skal inngå som grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi. Målet med fortetting må vere å bygge inkluderande fellesskap for ei blanda befolkning på tvers av alder, sivilstatus, etnisitet og funksjonsevne. Kommentar: Rådmannen er einig i, og har heile tida hatt som intensjon, at det i bustadbygginga skal planleggast for fortetting med mangfald i type bustader. I den grad dette er uklart formulert i planframlegget vil ein revidera teksten slik at dette vert tydelegare. Det er ikkje eit krav at drøfting av folkehelseutfordring skal inn i planstrategien, men at ein bør ha det. I kommuneplanlegginga derimot, er det det eit krav, då det heiter at det skal vera med. Rådmannen ser at det kan leggast inn noko meir data om folkehelsa i strategien, men det vert for mykje om ein skal ta inn heile folkehelseprofilen 2016 utgjeve av folkehelseinstituttet. Det er den profilen som er grunnlag for vurderingane i vår strategi. Referanse til nemnde folkehelseprofil vert å ta inn i planstrategien. Statens Vegvesen Vi kom med uttale til planarbeidet i brev av Vi har ikkje innspel ut over dette. Tidlegare innspel: Rår til å ha «Samferdsle» som eige tema i planstrategien. Korleis vil kommunen byggje ut i høve til infrastruktur. Til dømes vil det vere viktig å plassere utbyggingsføremål der ein har godt tilbod til mjuke trafikkantar, og nær viktige servicefunksjonar som skule, butikk mv. Kommentar: Framlegget har eige kapittel som omhandlar transport og infrastruktur. Omtale av utbygging vert å ta inn under kapittel for langsiktig arealbruk.

351 Konklusjon Rådmannen konkluderer med at planstrategi for Radøy kommune no er klar for endeleg vedtak i kommunestyret. Prosessen fram til ferdig strategi har gjeve mange gode kontaktpunkt i administrasjonen, regionen og i samarbeidet med politikarane. Diskusjonane omkring plansystem og prioritering av planar er ei viktig og nyttig øving sett i samanheng med ynskt samfunnsutvikling. Rådmannen vil takka alle som har bidrege til arbeidet. Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Radøy kommunestyre vedtek «Planstrategi for perioden » PlanID: Vedtaket har heimel i Plan og Bygningslova Vedlagte saksdokument: Ver3_Framlegg_Planstrategi 2016_

352 Planstrategi For perioden 2016 til 2020 Radøy kommune Plan

353 Innhald: Føremålet med kommunal planstrategi s 3 Kommunen sitt noverande plansystem s 4 Oversikt plansystem s 6 Erfaring og utfordringar med gjeldande kommuneplan s 7 Overordna føringar som er viktige for kommunen sitt behov for planlegging s 8 Regionale føringar og planar (Regional planstrategi) s 9 Utviklingstrekk og utfordringar s 10 Vurdering av trong for planlegging s 19 Plansystemet i rullerande planlegging s 20 Vurdering av kommuneplan s 21 Vurdering av kommunedelplanar s 22 Vurdering av detalj og temaplanar s 23 Prioritering av planoppgåver s 26 Framdriftsplan s 27 Oppsummering s 28 2 Kommunal planstrategi

354 Føremålet med kommunal planstrategi Føremålet er å klargjere kva planoppgåver kommunen bør starte opp eller vidareføre for å leggje til rette for ei ønskt utvikling i kommunen. Kommunal planstrategi erstattar det obligatoriske kravet til rullering av kommuneplanen som låg i tidlegare plan- og bygningslov (PBL 1985). Planstrategien legg vekt på at planlegginga skal være styrt av behov og ikkje gjerast meir omfattande enn naudsynt. Den kommunale planstrategien er eit hjelpemiddel for det nye kommunestyret til å avklare kva planoppgåver kommunen skal prioritera i valperioden. Et viktig mål er å styrkje den politiske styringa av kva planoppgåver som skal prioriterast. Arbeidet med kommunal planstrategi vil gje ei betre og meir systematisk vurdering av kommunen sitt behov for planlegging. Gjennom vedteken kommunal planstrategi skal det nye kommunestyret ta stilling til om kommuneplanen heilt eller delvis skal reviderast. Planstrategien er og eit egna verkty for å vurdera kommunen sitt plansystem, planressursar og samla behov for planar i kommunestyreperioden knytt til kommunedelplanar, tema- og sektor(fag)planar. Kommunal planstrategi skal utarbeidast og vedtakast innan eitt år etter at kommunestyret er konstituert. Fylkestinga skal i løpet av den same perioden vedta ein regional planstrategi som skal avklara dei regionale planbehova. Dette opnar for betre samhandling om planoppgåver, og i tillegg ei betre oppfølging av vedtekne planar, som går på tvers av kommune- og fylkesgrenser. Kommunal planstrategi er ein viktig arena for å drøfte og avklare behov for interkommunal arealplanlegging og tenesteyting. 3 Kommunal planstrategi

355 Kommunen sitt noverande plansystem Kommuneplan - Samfunnsdel/tekstdel Samfunnsdelen er vedteken i 2011 og gjeld for perioden fram til og med Radøy kommune har vald ut fire ulike perspektiv som går igjen innanfor alle tenesteområde. Desse perspektiva er: - Lokalsamfunn - Brukarar - Ressursar - Organisasjon Overordna er det tenkt at ein skal byggje opp under eksisterande infrastruktur og at ein skal ta omsyn til landskapet. Radøy kommune skal ha ei berekraftig utvikling og samfunnet skal organiserast slik at det byggjer opp under tryggleik, trivsel og livskvalitet for alle. Folkehelsearbeidet og førebyggingsperspektivet er viktig i all kommunal planlegging. Kommunal samordning og tverretatleg arbeid innanfor dette arbeidet skal prioriterast. Ei målsetjng er at bygdene skal styrkast med mindre bustadfelt, klyngjetun eller opning for spreidd utbygging. Hovudtema i samfunnsdelen er: Naturgrunnlag, busetnad og folketal Miljø Næringsutvikling Tenester innan helse og omsorg Oppvekst og læring Kultur Kyrkja Kommunalteknisk utbygging og drift Beredskap Brann- og redningstenesta Kommuneplan, kommunedelplanar, arealdelplanar, sektorplanar og andre kommunale planar 4 Kommunal planstrategi

356 Kommuneplan - Arealdelen I samsvar med planstrategi vart det starta delrevisjon av kommuneplanen sin arealdel Det vart utarbeidd planprogram som har vore på offentleg høyring og ettersyn i perioden til Endeleg vedteke planprogram er registrert i planregisteret Det vidare arbeid med planforslag har ikkje fått prioritet og det er difor ikkje lagt fram for ettersyn og vidare handsaming. Det opprinnelege mål var å ha eit planforslag vedteke lagt ut til offentleg høyring og ettersyn i januar Grunna at delrevisjonsprosessen har stoppa opp er vurderingane som vart gjort i planstrategi framleis gjeldande. Aktuelle tema i samband med delrevisjon er mellom anna strandsone og analyse av funksjonell strandsone. justering av byggegrense mot sjø og vassdrag, vurdering av LNF og LNF spreiddt eksisterande, bruken av sjøområda, plankrav, kulturminnevern, kommunedelplanar og småbåthamner/anlegg. Kommuneplanen sin arealdel vart vedteke i 2011 og gjeld til 2023 om den ikkje vert endra. Planen består av plankart, planskildring og føresegner. Plankartet gjev kva arealbruken skal vera i kummunen. Største delen er LNF (landbruk,natur og friluft) Planskildringa seier noko om arbeidet med planen og korleis planen skal forståast. Planføresegnene er «lovtekst», føresegner som ofte er knytt til arealbruken i kartet. Under visast gjeldande plankart inkludert kommunedelplanar for Manger og Radøy sør. 5 Kommunal planstrategi

357 Oversikt plansystem Planhierarkiet: Kommunen har - kommuneplan - samfunns/arealdel - kommunedelplanar areal og tema - temaplanar - reguleringsplanar - økonomiplan og budsjett - forskrifter og rettleiingar I tillegg har alle einingar i kommunen interne planar, tiltakskort, kvalitetssystem og rutinar. Det er og utført mange rapportar i kommunen sin regi. Helse Oppvekst Beredskap Teknisk Kultur Landbruk Økonomi Samfunnshelse Oppvekst 0-18 Sivilt beredskap/katastrofe Overordna Arealplanar Idrett og friluftsliv Landbruk Økonomi Lov om kommunale helse- og omsorgs tenester Barnehage Atomberedskap Regulerings planar Bibliotek Skogbruk Budsjett Psykiatri Skule Informasjonstryggleik Trafikksikring Kultur SMIL Gebyr Barnevern ROS Veg, Vatn, Avlaup Kulturminne Rus Smittevern Klima og energi Bustadsosialt Smittevern Folkehelse Samhandling /legeteneste Avfall Adressering Kart og geodata Kommunale bygg vedlikehald Her oversikt for ulike fagområde som treng planar på ulike nivå i planhierarkiet. 6 Kommunal planstrategi

358 Erfaring og utfordringar med gjeldande kommuneplan Administrasjon: Gjeldande kommuneplan er frå 2011 og gjeld til 2023 om den ikkje vert endra. Det vart på grunnlag av førre planstrategi starta arbeid med delrevisjon av kommuneplanen i Revisjonen skulle omhandle tema strandsone, havområda og føresegner mellom anna knytt til LNF og LNF spreidd. Desse tema er framleis uløyste då prosessen med revisjon har stoppa opp. Det er framleis ein svakheit i planen at det vert mange dispensasjonar i høve til tiltak i LNF område. Og då særleg i høve til frådelte bustad/fritidseigedomar i LNF som det er bygg på. Byggjesak og plan har framleis utfordringar i høve til plankrav og strandsoneforvaltning. Føresegnene er framleis upresise i høve til kvar ein kan drive med havbruk i kommunen. Politisk: Følast ofte som eit administrativt verkty. Det er kompliserte samanhengar i planverket som ikkje alltid er så lett å få politisk eigarskap til. Det er trong for å gjera planane meir forståeleg og tydeleg. Det er viktig å få medverknad i planprosess og på utforming av planar, innanfor rammene lovane gjev. Det er ynskje om eit plansystem som sikrar meir like tilhøve for alle innbyggjarar. Viktige utfordringar: Revidera overordna planar slik at dei vert meir presise og forutsigbare. Unngå «unødige» dispensasjonar. Utarbeide tydelege og forståelege planar. Sikra medverknad frå befolkning, politikarar og administrasjon i utarbeiding av planar. Gje opplæring i planar og plansystem og rammene dei inngår i. Etablera lokalt planforum. 7 Kommunal planstrategi

359 Overordna føringar som er viktige for kommunen sitt behov for planlegging Nasjonale forventningar til kommunal planlegging: GODE OG EFFEKTIVE PLANPROSESSER Enklare regelverk og betre samarbeid Målretta planlegging Auka bruk av IKT i planlegginga BÆREKRAFTIG AREAL- OG SAMFUNNSUTVIKLING Eit klimavenleg og sikkert samfunn Aktiv forvaltning av natur- og kulturminneverdiar Framtidsretta næringsutvikling, innovasjon og kompetanse ATTRAKTIVE OG KLIMAVENLEGE BY- OG TETTSTADOMRÅDE Samordna bustad, areal- og transportplanlegging Eit framtidsretta og miljøvenleg transportsystem Levande tettstader Helse og trivnad 8 Kommunal planstrategi

360 Regionale føringar og planar (Regional planstrategi) Regionale planar er eit sentralt verkemiddel for å tilpasse, og utfordre statleg politikk. Planane blir bindande for regionale aktørar og gir klare føringar for kommunane. Målet er å skape gode rammer for vidare utvikling. Den regionale planstrategien fokuserar på følgjande temaområde: Høg sysselsetjing Eit inkluderande samfunn Klima- og miljøvenleg utvikling Samarbeid i ein sterk vestlandsregion Gjeldande regonale planar: Regional plan for attraktive senter i Hordaland senterstruktur, tenester og handel, 2014 Regional plan for folkehelse Fleire gode leveår for alle , 2014 Regional kulturplan for Hordaland Klimaplan for Hordaland , Regional klima- og energiplan Regional næringsplan , 2013 Regional transportplan Hordaland , 2012 Regional plan for vassregion Hordaland 2015 Fylkesdelplan for kystsona i Hordaland 2001 Fylkesdelplan for små kraftverk 2009/2013 Hamneplan for Hordaland Regionale planar under arbeid: Regional areal- og transportplan Bergensområdet 2016 Regional plan for kompetanse og arbeidskraft 2017 Regional transportplan Regional plan for godshamn i Bergensområdet (utsett) Interkommunalt plansamarbeid: Nordhordland og Gulen Interkommunale renovasjonsselskap (NGIR) Oljevernutvalet Varslingssystem Vassverkssamarbeid Legevaktsamarbeid Regional helse og omsorgsplan Fagspesialisering bibliotek Bergen og Omland friluftsråd Nordhordland Industriservice AS AUFERA Regionrådet Nordhordland Digitalt Nordhordland Reiselivslag? Nordhordland Revisjon IKS Nordhordland Utviklingsselskap IKS Interkommunalt Arkiv i Hordaland (IKAH) Bergen og omland hamnevesen. BRB Business Region Bergen Intensjonsavtalen for kommunesamanslåinga 9 Kommunal planstrategi

361 Utviklingstrekk og utfordringar Samfunn - Utviklingstrekk Frå Hordaland i tal nr finn ein at tyngdepunktet i befolkningsveksten har forskyvd seg norover i fylket. Nabokommunen Meland har størst vekst av alle, medan Radøy har nedgang. Det er stor tilflytting til kommunane omkring Bergen, men Radøy har ikkje greidd å ta del i den utviklinga, noko som visast gjennom negativ tilflytting. (netto utflytting). Eldrebølga slo for fullt inn i regionen kring og den utviklinga held fram. Det er grunn til å vente at Radøy også vil få ein nedgang i tal personar som kan forsørgje kvar pensjonist. Mange regionar her vest har nedgang i bustadbygging medan, Nordhordland hadde ein auke i 2014 på 23% (ca 250 bustader). Radøy har ein auke i busette i tettbygde strok (2,5 % i perioden ) Fylkesprognosen for Hordaland 2016 viser stort behov for einebustader fram mot Samstundes er det yskjeleg med auka fortetting med meir konsentrerte bustadformer. Framskrivinga viser at behovet er størst for bustader til einslege og par utan born. Her er det ei utvikling i retning av ei fortetting av ulike typer bustader i kommunen sine sentra. Fylkesprognosen reknar med ei auke i tal hushald i Radøy frå 2077 i 2014 til 2676 i Det tilsvarar ein vekst på 599 hushald i perioden. Arbeidsplassdekninga er relativt låg i kommunen (61-74%), det fører til mykje pendling inn til Bergen. Kommunen har stor grad av offentlege arbeidsplassar, noko som kan bidra til einsidig næringsstruktur. Samstundes er mykje av den private næringa sterkt konkurranseutsett. Det er aukande arbeidsløyse og då særleg for menn (80% andel menn frå ). Dette er knytt til industriarbeid, bygg og anlegg og ingeniørar. Auka ledigheit for dei med høgare utdanning. Det er låge tal for lovbrot i kommunen samanlikna med nabokommunane. Klimaet har vorte varmare og våtare, det er venta havnivåstigning med oftare tilfelle av stormflo. Det er endra drift i jordbruket og det fører igjen til at landskapet endrar seg. Mange mindre landbruksområde gror att. Omlag ein tredel av strandsona i Hordaland er utbygd. Kommunen har eit relativt lågt tap av verneverdige kulturminner. Utarbeidinga av kulturmineplan vil bidra til å avgrense slikt tap ytterlegare. Det er god tilgong på friluftsområde og godt tilrettelagt for friluftsaktivitet i kommunen. Viktige utfordringar: Befolkningsvekst Eldreomsorg Bustadbygging og fortetting Næringsutvikling Klimaendringar Kultur og landskapsvern Gode oppvekstvilkår for born og unge 10 Kommunal planstrategi

362 Kommunal tenesteyting og forvaltning - Utviklingstrekk Administrasjon, servicetorg og økonomikontor : Sentralt på Manger ligg kommunehuset der desse tenestene heldt til. Det er auka vektlegging på forenkling, modernisering og digitalisering av desse tenestene. Teknisk teneste og forvaltning : Veg, vatn og avlaup er viktige tenester. Nye hovudplanar er nesten ferdige og vil vera retningsgjevande for kommuneplanen sin arealdel. Forvaltning av kommunal eigedom er viktig. Det er jamn tilgang på byggjesaker og delingssaker/oppmålingssaker, mange av desse treng dispensasjonshandsaming, noko som igjen gjev tildels sterkt press på ressursar. Plan : Det er omlag 6-10 private reguleringsplanar under arbeid. Samstundes har kommunen fleire store revisjonar og planprosjekt i gang. Med denne høge aktiviteten er det utfordrande å halde kontinuitet i planlegginga, og då særleg kommunen sin eigen overordna planlegging. Barnehagar : Kommunen har eit godt utbygd barnehagetilbod Skule : Kommunen har fire barneskulekrinsar, Manger, Sæbø, Hordabø og Austebygd Sentralt på Manger ligg felles ungdomskule. Musikk og kulturskulen har undervisning i tre krinsar. Helse og omsorg : Det vert fleire eldre i samfunnet, noko som gjev auka behov for helsetenester. Det er auka merksemd på folkehelsearbeid for heile livsløpet. Helse og omsorg utgjer ein stor og viktig del av dei kommunale tenestene innan til dømes eldreomsorg, psykiatri og rus, heimeteneste med fleire. Familiekontor : Tenester innan psykisk helse, støttekontaktordning, privat avlastning,kommunepsykolog for barn og unge, barnevern og PPT. Kyrkje : Det er tre offentlege kyrkjer i kommunen, Manger, Sæbø og Hordabø. I tillegg kjem Emigrantkyrkja på Sletta, som er ein del av Vestnorsk utvandringssenter. Kultur og fritid : Det er eit rikt kulturliv i kommunen. Kulturskulen, lag og organisasjonar driv mange tilbod. Radøyhallen og områda omkring er eit sentralt tilbod på Manger. Samstundes er det fleire fine anlegg i bygdene omkring i kommunen. Beredskap : Det er utarbeid analysar for Risiko Og Sårbarheit for Radøysamfunnet. Resultat av desse gjev viktig informasjon til planar for krisehandtering. Viktige utfordringar: Auke i etterspurnad av kulturtilbod og fritidstilbod. Talet på eldre aukar og tenestetilbod innan helse og omsorg vert meir etterspurd. Befolkningsauke gjev meir behov for kommunale tenester. Likeverdig tilgang til helse-, omsorgs- og velferdstenester og sikre kvalitet på desse. Ha tilstrekkeleg med personale som har brei og høg kompetanse. Modernisering og digitalisering av tenester og forvaltning. Oppretthalde god kvalitet og auke kapasitet på tenester innan vatn, avlaup. 11 Kommunal planstrategi

363 Befolkningsutvikling og samansetning - Utviklingstrekk Ved årsskiftet 2015 var folketalet i Hordaland , ein auke på innbyggjarar frå fjoråret. Samstundes gjekk folketalet ned i Radøy, Vaksdal, Kvam og Odda, der Vaksdal fekk den største prosentvise nedgangen på 1,1 %. Radøy sitt innbyggjartal i 2014 var fordelt på denne måten mellom nettoflytting og fødselsoverskot : Eit fødselsoverskot 29, netto innanlandsk flytting -63, netto innvandring 9, det gav ein negativ folketilvekst på -25. Radøy har i 2015, 5014 innbyggjarar. Fram mot 2025 reknar ein med at talet veks til 5321 Det vil seie omlag 300 innbyggjarar. Andelen kvinner per 100 menn er jamt omkring 90 i aldersgruppa frå 20 til 40. Gjennomsnittsalderen har auka litt frå 39,9 til 40,2 år. Andelen eldre aukar, men forsørgingsbøra vil avta sakte fram mot 2036 i følgje fylkeskommunen sine framskrivingar. Viktige utfordringar: Innvandring. Auke i andelen eldre. Betre infrastruktur. Styrking av nærsentra. 12 Kommunal planstrategi

364 Levekår og folkehelse - Utviklingstrekk Folkehelselov 1 i lova lyder: Formålet med denne loven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. Loven skal sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte. Loven skal legge tilrette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid. Fokus på folkehelse i plan: Det er auka fokus på korleis samfunnsplanlegginga kan fremje helse og trivsel i befolkninga. Dette gjeld mellom anna førebygging av psykisk og somatisk sjukdom. Samstundes skal det arbeidast for ei jamn fordeling av faktorar som påverker helsa. Som rettesnor for arbeidet med folkehelsearbeidet har kommunen nytta folkehelseprofilen 2016, som er utarbeidd av Folkehelseinstituttet. Viktige utfordringar: Demografi. Omgjevnader og oppvekstmiljø. Sentrumsnære friluftsområde og universell utforming. Kulturtilbod for alle. Auke bruken av eksisterande fasislitetar. Oversikt over helsetilstand og påverknadsfaktorer. Samarbeid med frivillig sektor. Grad av høgare utdanning. Tiltak med omsyn til hjarte og karsjukdom, diabetes. 13 Kommunal planstrategi

365 Næringsliv og sysselsetting - Utviklingstrekk TAL ARBEIDSPLASSAR SEKTOR: Statleg forvaltning Fylkeskommunal forvaltning Kommunal forvaltning Privat sektor og offentlege føretak TAL ARBEIDSPLASSAR NÆRING: Primærnæringane Oljeutvinning og bergverk Industri Elektrisitet og VAR Bygg og anlegg Varehandel, motorvognreparasjon Transport og lagring Overnatting og servering Informasjon og kommunikasjon Finansiering og forskning Teknisk tenesteyting, eigedomdrift Forretningsmessig tenesteyting Offentleg adm, forsvar, forskning Undervisning Helse og Sosial Personleg tenesteyting Viktige utfordringar: Lokalisering og utvikling av næringsareal i samarbeid med industri og anna verksemd. Betre infrastruktur fremjar næringsutvikling. Styrkje den regionale arbeidsmarknaden. Tilretteleggje for næringsutvikling innan til dømes kultur, natur og reiseliv. 14 Kommunal planstrategi

366 Bustadbygging - Utviklingstrekk Som i resten av Hordaland er kommunen prega av ein høg del einebustader. Som diagrammet visar er likevel Radøy midt på lista med ein andel einebustader mellom %. I og omkring kommunesenteret på Manger er det i auka grad byggd ut bygg med to til fleire bueiningar. Slik utbygging bidreg til auka fortetting i kommunesenteret. Viktige utfordringar: Det er trong for omlag 600 nye hushald/bueiningar fram mot 2040 Kvar skal desse byggast? Kva hustyper skal ein satse på framover? Fortetting og eller spreidd utbygging? 15 Kommunal planstrategi

367 Miljø og klima - Utviklingstrekk Kommunen har utarbeidd Energi og klimaplan i Denne gjeld for perioden Fokus på miljøpåverknad og energibruk er stadig relevant. Klimaendringane gjev meir nedbør, oftare ekstremvind og stormflo. Krava til energieffektiv bygging er skjerpa dei siste åra, slik at det nok er klima og miljø som er mest aktuelt no. Den langsiktige visjonen i planen er at kommunen skal vera karbonnøytral i Hovudmål fram mot 2020 er å redusera klimagassutslepp med 30% i høve til utsleppet i Og innan planperioden skal reduksjonen vera 15%. Her er hovudstrategiane: -Redusere veksten i energiforbruket og ta i bruk lokale naturressursar og areal. -Omlegging av eksisterande energikjelder til meir fornybare og alternative energisystem. -Auka effektiviteten i eksisterande energiforsyning og energibruk. -Vidareføre avfallsgjenvinninga med sortering av matavfall, plast, papir og restavfall. -Stimulere til bruk av klimavennlege motorar og auka bruk av klimavennleg drivstoff regionalt. -Interkommunal samarbeid knytt til kollektive løysingar og rutestruktur. -Nytte regionrådet i Nordhordland og Nordhordaland Industrilag i utviklinga av samarbeidet mellom kommune og næringsliv. -Vidareføra hovudstrategien i kommuneplanen med fortetting, tettstadsutvikling, grendeutvikling og utbygging langs etablert infrastruktur. Viktige utfordringar: Evaluering av klima og energitiltak Rullering av plan Klimaendringane går raskare Kollektivtilbodet 16 Kommunal planstrategi

368 Transport og infrastruktur - Utviklingstrekk Hordaland viser kraftig vekst i talet på Elbilar. Talet på bussreiser per innbyggar i Hordaland har i perioden frå variert frå 79 til 86 per år. Vegutbygging i regionen dreg ut i tid samstundes som største delen av varetransport går på veg. Kommunen er langt framme i utvikling av god og framtidsretta digital infrastruktur. Når utbygging snart er ferdig vil ein ha bortimot 100% dekning av breiband i kommunen/regionen. Viktige utfordringar: Planlegging av nye vegtrasear som til dømes Sambandet Vest. NH pakken. Regional kommunikasjon og ny kommunestruktur. Utnytting av eksisterande infrastruktur. Auka fokus på gang og sykkelvegar og kort avstand til tenester. Planlegging og oppbygging av kommunale E-tenester på ny digital infrastruktur. 17 Kommunal planstrategi

369 Langsiktig arealbruk - Utviklingstrekk Det er auka fokus på landskap og vern av dette. Kystlandskapet har høg eigenverdi og til dømes områda langs med den indre farleia har høg vernestatus. Det er sett av areal for framtidig næringsversemd. Det er regulert areal til nye vegtrasear (NH-pakken) Det er sterkt vern av landbruksjord, naturområde og friområde gjennom areal avsett til LNF. Arealbruken er og omtala i eksisterande samfunnsdel på denne måten: Landbruket har lagt premissane for store deler av arealforvaltninga i Radøy kommune. Deler av kommunen må oppfattast som område der det er press på landbruksareala. Det er aukande etterspurnad etter regulerte bustadområde, i tillegg til spreidd busetjing i LNF-områda. Ein har vidare eit sterkt og aukande press på dei nære strandareala i hovudsak knytt til bygging av fritidsbustader og naust. Viktige utfordringar: Sikre areal for vidare utvikling av eksisterande bygdesentra. Planlegge for fortetting i område som er eigna til det. Sikra viktige naturområder i nærleiken av sentra og gjera dei tilgjengelege. Styre utbygging til område som kan nytte eksisterande og ny infrastruktur, samt viktige servicefunksjonar. 18 Kommunal planstrategi

370 Vurdering av trong for planlegging Vurderinga av kva og kor omfattande planlegginga skal vera må sjåast i samanheng med framstillinga i figuren ovanfor. Er det god nok samanheng mellom dei ulike nivåa i planhierarkiet? Er den overordna kommuneplanen framleis aktuell nok til å kunne styre dei underliggande planane? Er det turvande utdjuping av dei overordna planane? Er det trong for revisjon/nye kommunedelplanar? Er det «hol» i plansystemet på fagnivå? Er det viktige sektorplanar som manglar eller som treng revisjon? Er handlingsdelen med økonomiplan godt nok kopla til dei «styrande» planane? 19 Kommunal planstrategi

371 Plansystemet i rullerande planlegging Der skal det vera klar arbeidsdeling mellom kommuneplan, fag- og temaplanar og økonomiplan/handlingsdel. Det skal leggjast vekt på effektive planprosessar. Det skal leggjast vekt på korte plandokument som er tydeleg på prioriteringane. Det skal leggjast vekt på medverknad som er tilpassa plannivå og dei vedtak kommunestyret skal gjere. KOMMUNEPLAN: Overordna styring. KOMMUNEDELPLANAR: Meir detaljering av overordna styring. TEMA/DETALJPLANAR: Sektor styring. HANDLING/ØKONOMI: Økonomisk styring/ tiltakstyring. 20 Kommunal planstrategi

372 Vurdering av kommuneplan Samfunnsdelen I og med vedtak om kommunesamanslåing (Radøy, Meland, Lindås) kan det vera trong for justering av mål og strategiar (Tiltak/Handling). Referansar til overordna planar og forventningar bør justerast i dokumentet. Det er likevel ikkje trong for større revisjon eller full rullering. Plankartet Det er vedteke og starta opp revisjon av kommuneplanen sin arealdel. Gjennom å utføre analyse av funksjonell strandsone skal byggjegrense mot sjø og vassdrag fastsettjast. Det vurderast at dette framleis er naudsynt. Samstundes er det trong for å gjera ny avgrensing av LNF der spreiddt utbygging skal vera tillete. Kommundelplanane «Radøy sør» og «Manger» treng syast i saman med eksisterande kommuneplan slik at kommuneplankartet dekkjer heile kommunen. Det er trong for ein gjennomgang av kvar det skal vera plankrav. Det er noko uklar plansituasjon for bruken av strand og havområda. Det er difor trong for å gjennomgå arealbruken for strand og sjø på nytt i revisjon. Planskildringa Skildringa er ei viktig utdjuping og hjelp til å forstå arealbruken i plankartet. Det er viktig at denne vert revidert i samband med dei endringar som vert gjort i kartet. Mellom anna vil det vera trong for å endra omtale av funksjonell strandsone og byggegrenser. I den grad det vert endringar i høve til LNF og LNF spreidd, må dette og omtalast i planskildringa. Skildringa bør oppdaterast slik at den stemmer med gjeldande nasjonale forventningar til kommunal planlegging og oppdaterte ragionale planar Føresegnene Føresegnene bør «vaskast» i høve til heimelsreferansar i PBL. Her kan det vera endringar. Liste over gjeldande reguleringsplanar må reviderast. Det bør vurderast om alle reguleringsplanar har god nok standard etter dagens krav. Dei to kommundelplanane «Radøy sør» og «Manger» skal leggast inn i kommuneplanen og i samband med det må føresegnene avklarast. Det er grunn til å tru at det er gjeldande kommuneplan sine føresegner som vert lagt til grunn her. 21 Kommunal planstrategi

373 Vurdering av kommunedelplanar Plan Heimel Vedtak Utførande Vurdering KDPL for Radøy sør PBL Teknisk FV Skal inn i ny kommuneplan jfr. rullering KDPL for Manger PBL Teknisk FV Skal inn i ny kommuneplan jfr. rullering KDPL for trafikksikring PBL Teknisk DR KDPL hovudplan for vassforsyning PBL Teknisk DR KDPL hovudplan for avlaup PBL Teknisk DR KDPL Klima og energi PBL Kommunal sjef for DR og FV Treng revisjon KDPL for idrett, friluftsliv og nærmiljø Grunnlag PBL Kultur Årleg rullering av handlingsdel Elles ikkje behov for revisjon KDPL for Radøy bibliotek FBL PBL Biblioteksjef Rullerast 2018 KDPL for Helse og Omsorg HOL FOL PBL Kommunal sjef Helse NY KDPL for BØ PBL Teknisk FV Under arbeid KDPL geodataplan for Nordhordland og Gulen PBL Teknisk FV 22 Kommunal planstrategi

374 Vurdering av detalj og temaplanar Plan Heimel Vedtak Utførande Vurdering BEREDSKAP Ikkje starta Katastrofeplan Informasjonstryggleiksplan Sivilt beredskap - beredskapsplan SBL 15 Beredskapsleiar Beredskapsleiar IKTNH Tiltaksplan ROS SBL Beredskapsleiar Revisjon 2016 Smittevernplan SVL 7-1 og 7-2. Kommunelege Tiltak og tjenester for å forebygge smittsomme sykdommer eller motvirke at de blir overført skal utgjøre et eget område i planen for kommunens helse- og omsorgstjeneste. ROS analyse kommuneplan - Risiko og sårbarheit SBL 14 PBL Beredskapsleiar Risiko- og sårbarhetsanalysen skal oppdateres i takt med revisjon av kom.delplanar og for øvrig ved endringer i risiko- og sårbarhetsbildet. ROS analyse i arealplan Samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyse Pbl 4-3 Teknisk FV Krav ved ny arealplan Plan for Atomberedskap og strålevern HBL 2012 Beredskapsleiar Revisjon 2017 Beredskapsplan mot forureining Forureiningslov IUA Beredskapsplan vassforsyning DIHVA OPPVEKST Plan for oppfølging etter opplæringslova OPL Komm.sjef oppvekst Treng revisjon Kommunal barnehageplan 2012 Komm.sjef oppvekst Lokal rammeplan for barnehage 2009 Komm.sjef oppvekst Må reviderast i 2017 Årsplan for den pedagogiske verksemda BHL 2 Komm.sjef oppvekst Årleg Tilstandsrapport for grunnskulen OLL Komm.sjef oppvekst Årleg rapport om tilstand (handlar om førre skuleår) Utviklingsplan for grunnskulen 2014 Komm.sjef oppvekst Treng revisjon i 2018 Kvalitetsplan SFO Komm.sjef oppveks 23 NY Kommunal planstrategi

375 Plan Heimel Vedtak Utførande Vurdering La linèa, ein tverretatleg oppvekstplan 2011 Rådmann Kompetanseutviklingsplan Del av plan for heile kommunen. HELSE Bustadsosial handlingsplan HBL 2011 Komm.sjef helse Treng revisjon Psykiatri og rus, barn og unge 2008 Komm.sjef helse Ruspolitisk handlingsplan ALL 1-7 (d) 2011 Komm.sjef helse Oppstart rullering Treng nytt vedtak. Folkehelseplan FHL Faggruppe for folkehelse Kartlegging utført. Treng oppfølging. Regional helse og omsorgsplan (interkommunal) HOL Komm.sjef helse Kompetanseutviklings-plan Rådmann NY Utvidast til alle sektorar. Demensplan Habilitering og rehabiliteringsplan Plan for Omsorgsteknologi Plan for oppgåveoverføring innanfor samhandlingsreforma Plan for forebyggjande arbeid og tidleg intervensjon i høve til barn og unge NY NY NY NY NY KULTUR Fellesplan for Nordhordlands biblioteka Biblioteksjef Under rullering Kulturplan 2011 Kultur og sørvistorget Bør rullerast i 2017 Plan for kulturminne Kultur og sørvistorget Under arbeid Målbruksplan 2012 Kultur og sørvistorget 24 Kommunal planstrategi

376 Plan Heimel Vedtak Utførande Vurdering Lokal plan for den kulturelle skulesekken LANDBRUK Landbruk og primærnæringane Spesielle miljøtiltak SMIL tiltaksstrategi landbruket St.mld nr Kultur og Oppvekst Landbrukssjef 2008 Landbrukssjef ØKONOMI/ADM Økonomiplan KOL Økonomisjef Årleg revisjon Årsbusdsjett KOL Økonomisjef Årleg revisjon Gebyrregulativ PBL Treng revisjon Plan for kommunale E-Tenester Rådmann NY TEKNISK Kommunedelplan- geodataplan for Nordhordland og Gulen Vedlikehaldsplan kommunale bygg PBL Teknisk FV Teknisk DR Reguleringsplanar Teknisk FV To pågåande områdereguleringsplanar Områderegulering Manger sentrum Teknisk FV NY BraPLAN - planregister PBL Teknisk FV Kontinuerlig revisjon Avfallsplan NGIR 25 Kommunal planstrategi

377 Prioritering av planoppgåver Kommuneplan Revisjon av kommuneplanen sitt arealplankart Revisjon av kommuneplanen sine føresegner Revisjon av kommuneplanen sin skildring Enkel revisjon av kommuneplanen sin samfunnsdel Kommunedelplanar Fullføre kommunedelplan for Bø Planane for Radøy sør og Manger skal inn i revidert kommuneplan. Utarbeide kommunedelplan for Helse og Omsorg Revisjon av plan for trafikksikring Revisjon av plan for Klima og Energi Rullering av plan for Radøy bibliotek og fellesplan for Nordhordlandsbiblioteka Reguleringsplanar Områdereguleringsplan for Haukeland Søndre Områdereguleringsplan for Austmarka sør Områdereguleringsplan for Manger sentrum Temaplanar Fullføre Plan for kulturminne Revidera plan for Atomberedskap Revidera tiltaksplan ROS Revidera plan for oppfølging etter opplæringslova Revidera lokal rammeplan for barnehage Revidera utviklingsplan for grunnskulen Kvalitetsplan for SFO Fullføre Bustadsosial handlingsplan Revidera kulturplan Temaplanar H/S Gebyrregulativ Plan for kommunale E-tenester (digitalisering av offentlege tenestester) Kompetanseutviklingsplan (inn mot ny kommune ) 26 Kommunal planstrategi

378 Framdriftsplan Plannamn Revisjon av kommuneplanen sitt arealplankart X Revisjon av kommuneplanen sine føresegner X Revisjon av kommuneplanen sin skildring X X Enkel revisjon av kommuneplanen sin samfunnsdel X X Fullføre kommunedelplan for Bø Planane for Radøy sør og Manger skal inn i revidert kommuneplan. X X X Kommunedelplan for Helse og Omsorg X X Revisjon av plan for trafikksikring X X Revisjon av plan for Klima og Energi X X Rullering av plan for Radøy bibliotek og fellesplan for Nordhordlandsbiblioteka X Områdereguleringsplan for Haukeland Søndre X X Områdereguleringsplan for Austmarka sør X Fullføre Plan for kulturminne X X Revidera plan for Atomberedskap X Revidera tiltaksplan ROS X X Revidera plan for oppfølging etter opplæringslova Revidera lokal rammeplan for barnehage Revidera utviklingsplan for grunnskulen X X X Kvalitetsplan for SFO X X Fullføre Bustadsosial handlingsplan X Revidera kulturplan X X Temaplanar H/S X X X X Gebyrregulativ X X X X Områderegulering Manger sentrum X X Plan for kommunale E-tenester X X Kompetanseutviklingsplan X X X 27 Kommunal planstrategi

379 Oppsummering Planstrategien for må sjåast i lys av vedtak om kommunesamanslåing. Sjølv om kommunane skal driva kvar for seg fram til 2020, må planlegging av ny kommune også prioriterast i perioden. Det vil difor ikkje vera trong for å settje i gong nye langtidsplanar no. Hovudmålet må vera å fullføra dei planprosessane som er påbyrja og rullera einskilde planar, samt settje i gong viktige temaplanar som manglar. På den måten vil kommunen vera godt førebudd til samanslåing. Ny og større kommune vil ha behov for å utarbeida nye planar. Neste utarbeiding av planstrategi om 3-4 år vil vera viktig for å avklara desse behova, og sikra rett prioritering. Prosessen med ny planstrategi bør starta når endeleg handsaming av samanslåinga er gjort i Stortinget. Planstrategi for Radøy kommune