Vi skal på alle måter stå best mulig rustet til kriser som måtte oppstå. SIDE 2

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vi skal på alle måter stå best mulig rustet til kriser som måtte oppstå. SIDE 2"

Transkript

1 Innblikk Internavis for Tromsø kommune Nr Vi skal på alle måter stå best mulig rustet til kriser som måtte oppstå. SIDE 2 Fruktbart fokus på arbeidsglede Gjennom å ansette egen jordmor vil Tromsø kommune nå gi tett oppfølging til gravide ansatte for at disse skal stå lenger i jobb. Samtidig får langtidssykemeldte tilbud om personlig veiledning som gjør at de kan få arbeidsgleden tilbake. SIDE 2-3 Unikt steinalderfunn SIDE Barnevernet tar nytt grep SIDE 6-7

2 Leder Styrken i organisasjonen Fylkesmannen har vært på tilsyn og sett oss i kortene, og i skrivende stund forberedes en beredskapsøvelse. En øvelse der vi får prøvd våre beredskapsplaner. Denne øvelsen vil igjen sette fokus på hvor godt vår organisasjon er rustet for kriser. Fredag 21. januar fikk vi en reell krise vi måtte håndtere drapet like ved Slettaelva skole. Denne tragiske hendelsen viste styrken i vår organisasjon. Slettaelva skole har utarbeidet en kriseplan som de tok fram og fulgte. Rådmannen har en instruks for krisestab som ble tatt fram, og sammen med flere ble det jobbet meget godt denne dagen og i dagene derpå. Takket være de planer og den kompetanse som finnes i vår organisasjon ble denne krisen håndtert på en bra måte. På enhetsledermøtet i begynnelsen av februar fikk alle en gjennomgang av hvordan krisestaben jobbet, og hvilket press det er fra media. En sak som denne hendelsen lærte oss var tempoet i nyhetsformidlingen. Vi hadde allerede startet arbeidet med å styrke informasjonsarbeidet i krisesituasjoner, men hadde ikke øvd på det. Med enorm medieinteresse opplevde vi stor pågang på vårt eget apparat. Uklarhetene rundt drapet skapte også usikkerhet, og sentralbordet ble nedringt av foreldre og andre som ville vite hva som skjedde og hva som var status. I etter tid ser vi at Servicetorget må ha raskere tilgang til informasjon og derfor blir nå enhetsleder for Servicetorget tatt inn i krisestaben. Informasjonstjenesten skal heretter øve på rask distribusjon av nyheter, og vi skal også se på hvordan vi kan bruke media til å få ut våre nyheter når krisen pågår. Rådmannen hadde allerede før hendelsen på Slettaelva satt i gang et arbeid for å forbedre våre beredskapsplaner, og denne jobben blir nå satt enda mer i system. Vi skal på alle måter stå best mulig rustet til kriser som måtte oppstå. Morgan Lillegård ansvarlig redaktør aktuelt Finner arbeidsgleden igjen Langtidssykemeldte i Tromsø kommune skal nå få personlig veiledning av kommunens egne veiledere. Ved å fokusere på hva som gjør folk friske, skal langtidssykemeldte få hjelp til å finne tilbake til arbeidsgleden. For å skape mestringsfølelse og finne arbeidsgleden igjen skal langtidssykemeldte som er motivert for det få tilbud om en individuell veiledning. Veiledningen skal ikke fokusere på hvorfor en er syk, men hva som gjør en frisk. Dette er et ekstra tiltak i sykefraværsoppfølgingen som vi setter i gang med i løpet av våren, sier personalrådgiver Anne Grete J. Hansen. I 2007 hadde Tromsø kommune et gjennomsnittlig sykefravær på 10,4 prosent, 5,2 prosent er langtidssykemeldte. Kommunen ligger på landsgjennomsnittet når det gjelder andel korttidssykemeldte, men langtidsfraværet er høyt, sier Hansen. Interesser Fire ansatte i personalenheten i Tromsø kommune er for tiden under opplæring i kartleggingsverktøyet som heter Profråd, utdannelsen tar de via NTNU. Opplæringen og sertifiseringen i veiledningsmetodikken tas gjennom Askerfirmaet Sollan. Kartleggingen tar utgangspunkt i en interessetest som skal gi en pekepinn på personens interesser, evner, anlegg og verdier. Gjennom veiledningen er målet å bevisstgjøre den enkelt og gjøre veivalget enklere. Arbeidstakeren skal identifisere egne friskfaktorer og bli mer bevisst på hva som gjør en frisk og hvor man henter energi og arbeidsglede fra. Utdanning Ingen skal få ta interessetesten uten å få en personlig veiledning etterpå. Vi ser på hvilke endringer som må til for at den ansatte skal komme tilbake i jobb igjen. Det kan være alt i fra å fylle på med kurs eller utdanning, gjøre noe helt nytt og få mindre eller mer ansvar. I veiledningen skal vi også snakke om hele livet, ikke bare jobben. Hvor er det den enkelte trives, hvor er det den føler mestring og hva som gir energi og hva som forbruker energi. Det er ofte ikke de store tingene som skal til for at folk får tilbake arbeidsgnisten, sier Hansen. Sammen med Rita Sætre, Beate Mortensen og Siv Jenssen er hun snart ferdig utdannet arbeidslivsguide. Tilbud Er denne testen obligatorisk for de langtidssykemeldte? Nei, i utgangspunktet er dette et tilbud. Hvis den enkelte ikke er motivert til å ta testen, så har man ikke noe igjen for det, sier Hansen. 5. februar fikk enhetslederne opplæring i metoden, og noen av lederne har selv tatt testen, også for å kunne fortelle sine ansatte om testen. Det ble veldig godt mottatt i enhetsledergruppa. For oss er det greit at enhetslederne vet hva den går ut på og har prøvd den selv. Dermed kan de trygge de sykemeldte, hvis de synes det høres litt skummelt ut, sier Hansen. Hun understreker at dette ikke er en test for arbeidsgiver, men for arbeidstaker. Ansvarlig redaktør: Morgan Lillegård Redaktør: Sidsel Figenschow Redaksjon: Informasjonstjenesten og Pegasus Publisering AS. Produksjon: Pegasus Publisering AS Trykk: Nr1Trykk as Neste utgivelse er planlagt til 24. april Tips må være inne før 1. april Kontakt oss på e-post: Ta også kontakt med Informasjonstjenesten om du har saker til intranett eller Internett. Personalkonsulent Anne Grete J. Hansen ønsker å tilby langtidssykemeldte i kommunen personlig veiledning for å finne tilbake til arbeidslivet. Foto: Michael M. Jenssen Nye muligheter Fordelen ved at testen og veiledningen gjennomføres av noen i kommunen, er at disse lettere vet hvilke muligheter som finnes. Den skal være et supplement til den jevnlige oppfølgingen og en avlastning for nærmeste leder. Vi vet hvilke stillinger som er ledige, hva som kreves for de ulike stillingene og kjenner systemet. Da kan forventningene være mer realistiske. Vi er en IA-bedrift og ønsker at alle uansett restarbeidsevne skal være i jobb. Samtidig er det ikke alltid man har lyst å fortelle alt til sin nærmeste leder, og da er det fint at denne veiledningen tas av oss i personalenheten, sier Hansen. Tromsø kommune er ikke først ute med å tilby et slikt tilbud til sine ansatte, i Helse Nord har et lignende prosjekt vært gjennomført. 2 Innblikk februar 2009

3 Personalrådgiver Rita Sætre i Tromsø kommune leder prosjektet med å styrke innsatsen for at gravide skal stå lengre i jobb. Foto: Rune Stoltz Bertinussen. Jobber gjennom svangerskapet Gjennom en tilrettelagt arbeidsplass er det mulig å jobbe hele svangerskapet, sier personalrådgiver Rita Sætre. Tromsø kommune har nå ansatt en jordmor i et toårig prosjekt, hvor gravide ansatte skal følges opp tettere og bedre enn det gjøres i dag. Utgangspunktet er at vi ønsker å trygge den gravide til å stå i jobb under svangerskapet, sier Sætre. Kreativ Prosjektet legger opp til at det i løpet av svangerskapet skal være tre samtaler mellom jordmor, leder og den gravide ansatte. Målet er at veiledningen av gravide ansatte på arbeidsplassen er å redusere sykefravær, ivareta, trygge og tilrettelegge for gravide ansatte. Den gravide skal trygges på hva som ikke er farlig og hva som er normale plager i forhold til graviditet. Samtidig skal eventuelle behov for tilrettelegging kartlegges. Samtalene vil bli en læringsarena og en holdningsskapende arena for både leder og den gravide, sier Sætre. Kommunen vet ennå ikke når jordmora kan starte, og prosjektet starter ikke før jordmor er på plass, forhåpentligvis i løpet av en-to måneder. Sparer Erfaringer fra Hålogaland sykehus viser at god tilrettelegging sparer sykemeldinger. Ved sykehuset ble 32 gravide fulgt opp gjennom tilretteleggingsprosjekter i 2005 og i I gjennomsnitt ble sykefraværet hos gravide redusert med elleve uker. Besparelsen ble 3,3 millioner kroner. Mange gravide i Tromsø kommune går ut i sykemelding allerede ved uke 17. Vi jobber fortsatt med tallgrunnlaget, men det er tidlig å sykemelde seg på et slikt tidspunkt. Hvis en gravid kan stå i arbeid i uker i stedet for 17, så er det et svært godt resultat, sier Sætre. Kjenner bedre Personalrådgiveren understreker at selv om målet er at alle skal være i jobb lengst mulig, så kan man ikke vente at alle skal klare å jobbe inntil tre uker før fødselen. Det er selvfølgelig vanskelig å si at dette gjelder alle. Et svangerskap er svært forskjellig fra person til person, og fra svangerskap til svangerskap, sier Sætre. Selv om kommunen nå aktivt går inn for å bedre tilrettelegge og følge opp gravide for å unngå tidlig sykefravær, så er det fortsatt legen som gir sykemelding. Det er selvfølgelig bedre å ha de faste medarbeiderne på jobb, i stedet for å hente inn vikarer. Fast ansatte kjenner arbeidsoppgavene bedre enn vikarer som ofte kommer inn på dag til dagbasis. Det skaper også større kontinuitet på arbeidsplassen, sier Sætre. Unge Rent praktisk skal alle gravide som meldes inn settes opp til veiledningssamtaler i løpet av graviditeten. Den første samtalen skal komme tidlig i svangerskapet, så er det en underveis for å følge opp og så kan man også ha en tredje ved behov. Det er vanskelig å si eksakt hvor mange dette gjelder, men Tromsø kommune har cirka 250 gravide til enhver tid. Spesielt er det mange blant de som jobber i barnehager. Her er det mange unge kvinner, og dermed mange som er ute i permisjon, sier Sætre. Veiledningssamtalene med jordmor skal være et tilbud til den gravide. Det kan være at den gravide trenger noe hjelp for å utføre enkelte arbeidsoppgaver, blir trygg på hva som kan være farlig og ikke, eller at den trenger noen tilpasninger i arbeidssituasjonen. februar 2009 Innblikk 3

4 aktuelt Fv. Gry Gaard, Geir-Ulf Johansen, Sverre Gjønnes Antonsen, Mari Enoksen Hult og Ernst Sandjord. Foto: Eva Meyer Hanssen Fullfører «skattejakten» eiendommer i den utvidede sonen for eiendomsskatt i Tromsø er nå besiktiget og fotografert. Prosessen har gitt et fantastisk overblikk over bygningsmassen i Tromsø kommune. Eiendomsskatteprosjektet ble opprettet i forbindelse med kommunestyrets vedtak om at det fra 2009 skal innføres eiendomsskatt i hele Tromsø kommune. Prosjektet startet i januar 2008 og avsluttes i juni Prosjektets oppgave har vært å kartlegge og besiktige de eiendommene som ligger i den utvidede skattesonen, og sørge for at skattetakstnemndene vedtar skattetakst på eiendommene innen 1. mars En stor del av prosjektet består av besiktigelse av alle eiendommer i utvidet sone. Besiktigelsene fant sted i perioden fra mai til november, en jobb som besiktigerne har trivdes med. Oppholdsvær og lave temperaturer er perfekt vær for besiktigelse og i så måte var sommeren 2008 god. Tilnærmet alle bygningene ble fotografert. I tillegg er Geodatakontorets ortofoto og skråbilder benyttet. På den måten har vi fått et godt overblikk over bygningsmassen i kommunen, sier prosjektleder på Geodata, Geir-Ulf Johansen og tilføyer: Vi har med dette prosjektet foretatt en betydelig kvalitetsheving av det offentlige registeret Matrikkelen. Samhandlingen med Geodata har i så måte vært svært viktig. Det er gjort en stor ryddejobb som har betydning også utover dette prosjektet. Målbare resultater Prosjektet har hatt konkrete frister og målsettinger å jobbe mot. Oppgavene har vært varierte og resultatene målbare. Vi har blant annet hatt fokus på grundig informasjon internt, og også ovenfor eiendomsbesitterne. Dette mener vi har bidratt positivt til kvaliteten på det arbeidet vi gjør og også på fremdriften i prosjektet. I den forbindelse har vi hatt som målsetting i gi ut så mye informasjon som mulig til eiendomsbesitterne, ved blant annet bruk av infobrosjyrer og informasjon på våre hjemmesider. I tillegg har vi hatt folkemøter i åtte ulike utviklingslag, noe som har vært en meget positiv opplevelse der vi også fikk muligheten til å få direkte innspill som vi har tatt med oss i det videre arbeidet. Her var det viktig å klargjøre skillet mellom de politiske vedtakene og våre administrative oppgaver. Litt kjeft for innføring av eiendomskatt ble det likevel, sier prosjektleder for Eiendomsskatt 2009, Mari Enoksen Hult. Tett samarbeid Eiendomsskattetakstene vedtas av Skattetakstnemnda som er ei politisk nemnd. De siste takstene er nå vedtatt og melding om skatt og takst er nå sendt ut. Neste skritt blir klagebehandling. Vår jobb i forhold til Skattetakstnemnda har vært å presentere forslag til skattetakst på den enkelte eiendom. Dette har vi gjort ved å fremstille rapporter fra besiktigerne, vise bilder av eiendommen og presentere forslag til skattetakst. Tett samarbeid med skattetakstnemnda har vært ei god erfaring. De siste seks månedene har vi jobbet sammen to til tre dager hver uke, der vi har tatt opp konkrete problemløsninger basert på politiske og administrative innspill. Dette har absolutt vært en lærerik erfaring, sier Mari Enoksen Hult. En forutsetning for å sikre den kvaliteten som er nødvendig på vårt arbeid, er samarbeid med andre deler av Tromsø kommune. Under hele prosjektperioden har vi samarbeidet med ulike fagavdelinger som Plan og næring, Innfordring, Byggesak, Geodata, Informasjonstjenesten og ikke minst Servicetorget. I tillegg har vi en avtale med et eksternt konsulentfirma som heter Norkart Geoservice AS. Dette har gitt et tverrfaglig miljø som har vært spennende å jobbe i, og lærerikt på den måten at man tidvis har hatt ulik innfallsvinkel men likevel har kommet frem til et felles resultat. En helhetlig problemløsning kan vel det kalles. Vi har også samarbeidet med Lenvik kommune, som har et lignende prosjekt, hvor blant annet prosjektleder fra Lenvik hospiterte hos oss ei uke, avslutter Mari Enoksen Hult. FAKTA Eiendomsskattesatser og klagefrist Kommunestyret i Tromsø har vedtatt følgende om eiendomsskattesatser for 2009: Det er vedtatt to promillesatser. Man benytter 2,3 promille på boligeiendommer og fritidseiendommer med godkjent boenhet. For andre eiendommer benyttes 4,3 promille. Det gis bunnfradrag på kroner per godkjent boenhet. Klagefristen er tre uker fra det tidspunktet skattelistene blir lagt ut til offentlig ettersyn. Frist for klage er 2. mars Innblikk februar 2009

5 Feiret gatami.no med kake Bruk av unødvendig energi er både kostbart og lite miljøvennlig. Her har du noen tiltak som er enkle å gjennomføre, og som snart er spart inn igjen! INNELYS Med dimmer bruker du mindre energi, og lyspærene varer lenger. Dessuten får du akkurat den lysstyrken du trenger og trives med. Slå av lys i rom du ikke oppholder deg i. UTELYS Med fotoceller slås lyset automatisk på når det mørkner, og av når det blir lyst. ANDRE ROM Laila Torgersen og Ragnhild Rørnes smilte godt da de feiret med marsipankake, og et bredt smil er vel fortjent. Foto: Mark Ledingham Gatami.no må betegnes som en suksess. Som første kommune i Norge har Tromsø opprettet et nettsted der innbyggerne kan melde fra om tekniske forhold de vil ha utbedret. Og tromsøværingene har ikke vært trege. Siden lanseringen på soldagen har kommunen tatt i mot over 200 henvendelser, og i midten av februar var «driverne» bak prosjektet samlet på Slottet for en gjennomgang av arbeidet så langt. Noen oppstartsproblemer har det vært, men det er enighet i organisasjonen om at prosjektet så langt er en suksess. Fra England Ideen er hentet fra England der www. fixmystreet.com har eksistert i noen år. I Tromsø er ideen gjort om til lokale forhold og utviklet sammen med Skjervøyfirmaet CustumPublish med designhjelp fra Gnist Design i Tromsø. Ideen bak prosjektet er at innbyggerne via nett eller mobiltelefon skal melde inn saker som de mener kommunen bør vite om. På den måten får enheter som Bydrift, Eiendom og andre bedre oversikt over hvor ressursene kan prioriteres. Nyttig pluss Tore Sæternes, enhetseleder for Bydrift, sier at de har bra kontroll over hvor ressursene bør settes inn, likevel ser de på dette som et pluss. Eksempelvis får vi en god oversikt over hvor lyspærene har gått og da kan vi sette dette opp på våre ruter når de kjører rundt, sier Sæternes til Innblikk. Servicetorget sjekker hver dag nye henvendelser og videresender de dit de skal. I starten har det vært Laila Torgersen og Ragnhild Rørnes som har gjort denne jobben, men etter hvert skal flere på Servicetorget mestre samme tjeneste. I trappeganger, boder og garasje står lyset ofte unødvendig på. En bevegelsessensor er både sikker og strømbesparende. Du slipper å fomle etter lysbryteren, og lyset slukker automatisk når du går. ENGERGIEFFEKTIVE PRODUKTER Nå finnes det mange nye produkter med både spennende design og lavt energiforbruk.tenk strømsparing neste gang du skal gjøre forbedringer i huset! DITT BESTE ENØK-TILTAK: Kontakt JM Hansen! Vi har mange gode løsninger på hvordan du kan redusere strømutgiftene. OPPVARMING 50-60% av energibruken i norske hjem går til oppvarming. Termostatstyring og tidsstyring er nøkkelord. Med et system for automatisk nattog dagsenking av temperaturen sparer du ikke bare strøm. Du får også komfort-temperatur når du står opp om morgenen, og når du kommer hjem fra jobb. Tlf.: februar 2009 Innblikk 5

6 aktuelt Hjelper de med sammensatte behov Et Koordinerende Team skal hjelpe mennesker med sammensatte behov og koordinere de kommunale tjenestene hver enkelt trenger. Koordinerende Team kom på plass 5. januar og består av tre personer med ulik faglig og yrkesmessig erfaring. De holder til i Skippergata (vis-á-vis hovedinngangen til Seminaret) hvor det nye kontoret for samordning og tjenestetildeling skal etableres i løpet av våren. Vi skal jobbe for barn, ungdom, familier, voksne og eldre som har sammensatte behov som kan utløse flere tjenester som krever koordinering. Det gjelder personer med fysiske, psykiske og/eller sosiale funksjonsvansker, sier teamleder og ergoterapeut Ingri d Eidsmo. Koordinerende Team har som mål å være synlig og lett tilgjengelig, ha oversikt over kommunens tjenestetilbud og sikre tverrfaglig vurdering av brukerens behov. De skal også ha oversikt over instanser utenfor kommunen som det er aktuelt å samarbeide med. Lett tilgjengelig Vi skal jobbe både på individ- og systemnivå. På individnivå skal vi jobbe for å få til gode løsninger på tvers av etater, sektorer og enheter. Dette skjer i hovedsak ved at vi skaffer en plankoordinator og gir opplæring/veiledning av denne, sier Heidi Matre, som er utdannet pedagog. Plankoordinatoren vil være ansvarlig for å koordinere tjenestene rundt den enkelte og Individuell plan vil være et viktig redskap i denne sammenheng. I spesielle tilfeller vil vi ha ansvar for koordinering, men vil ikke ha direkte ansvar i enkeltsaker over tid, sier barnevernspedagog Kari Ann Bendiksen. På systemnivå skal Koordinerende Team bl.a. inngå samarbeidsavtaler med eksterne parter, få på plass ulike fagnettverk innad i kommunen, etablere og følge opp nettverksgrupper for plankoordinatorer og utvikle rutiner når det gjelder informasjon, samarbeid og koordinering generelt. FAKTA Mer informasjon om mandatet til Koordinerende Team og deres arbeidsoppgaver finnes i Plan for koordinering av tjenester som ble vedtatt at kommunestyret i april Koordinerende Team: fra venstre Kari Ann Bendiksen, Ingrid Eidsmo og Heidi Matre. Foto: Vann og avløp veilede Vann og avløp har veiledning for studenter fra Høgskolen i Narvik som skriver bacheloroppgave knyttet til enheten. Frode Pedersen (th) sammen med de to studentene Yngve Kaspersen (midten) og Sven Eriksen fra Høgskolen i Narvik. Foto: Vann og avløp Studentene holder på med en hovedoppgave der de skal se på konsekvenser for vann- og avløpssystemet ettersom havnivået stiger. Dette omfatter en overordnet oversikt over hvilke områder som blir påvirket dersom havnivået stiger med inntil en meter. Videre skal de detaljanalysere et ledningsstrekk for å se på mengde innlekking i ledninger og kummer, og hva dette medfører av økte pumpe- og rensekostnader for oss. De skal også se på mulig tetting av ledninger som lekker, sier driftsleder Jan Stenersen. Vann og avløp har inngått et samarbeid med Høgskolen for å bevare et godt VA-miljø på skolen og rekruttere fremtidige arbeidstakere i enheten. Samarbeidet baserer seg på at enheten lager oppgaver eller prosjekter til studentene med problemstillinger som de har behov for å få satt søkelyset på. 6 Innblikk februar 2009

7 Barneverntjenesten tar grep Barnevernstjenestens mål er at de innen utgangen av 2009 ikke skal ha flere enn ca 20 barn på venteliste for å få oppfølging av hjelpetiltak i form av fast saksbehandler. Akkurat nå venter 130. Sidsel Figenschow r studenter Vi stiller med veiledere og dekker noen av utgiftene studentene har ved å skrive oppgave i Tromsø. Avtalen går ut på å veilede minimum fem studenter per år i kommunalteknisk kurs, sier personalrådgiver Toril Torgersen ved Vann og avløp og legger til: Vi bidrar også med lærerkrefter, både Geir Helø og Jan Stenersen er forelesere på studiet. På denne måten deltar enheten i et rekrutteringsnettverk sammen med Høgskolen og flere andre større kommuner. Disse 130 barna på venteliste i midten av februar gjorde at tiltaksavdelingen i Barneverntjenesten tok grep. Kø på tiltak I 2007 fikk de seks nye stillinger i tilknyttet undersøkelsesavdelinga. Når denne avdelinga klarer å gjennomføre undersøkelsene innen lovpålagt frist, medfører dette sammen med den økning som har vært i antall saker en «kø» på tiltakssiden. Som følge av situasjonen fikk vi i høst fire nye stillinger på tiltak og har nå organisert et eget arbeidslag med tre kuratorer og en konsulent. Disse skal ivareta barna som står på prioriteringslista for tiltak, sier kst. enhetsleder Wenche Berg Mathisen. Målet er å få ivaretatt disse barna best mulig ut fra forholdene i mellomperioden og frem til de får tildelt en egen saksbehandler. Gir akutthjelp Arbeidet består i alt fra møtevirksomhet med familiene til disse barna, kontakt med FAKTA Barneverntjenesten Barneverntjenesten er organisert i fire avdelinger: barnevernvakta, avdeling for undersøkelse og ungdomstiltak (mottak), tiltak og omsorg. Barneverntjenesten har i dag totalt 64,25 årsverk. eksterne samarbeidspartnere, oppfølging i evtentuelle akutte situasjoner, samt følge opp og iverksette hjelpetiltak i perioden, sier leder Steffi Klein i tiltaksavdelingen. Høsten 08 var det kun to saksbehandlere som ivaretok de barna som ventet på tiltak. Når antallet barn/familier er 130, sier det seg selv at det blir vanskelig og uforsvarlig totalt sett. Barna blir i «venteperioden» nå ivaretatt så godt det lar seg gjøre ut fra tjenestens ressurser. På sikt får dette gode ringvirkninger og tro på ei positiv utvikling, sier Wenche Berg Mathisen og understreker at hele enheten stiller seg bak og går sammen om den nye interne organiseringen som skal sikre best mulig ivaretakelse i situasjonen. FAKTA Økning i antall barnevernsaker Det har vært en betydelig økning i antall nye saker for barneverntjenesten fra Sammenlignet med 2006 hadde barneverntjenesten i 2007 en økning på antall nye henvendelser og meldinger med 33 prosent. Denne utviklingen har flatet noe ut, men det er for 2008 mottatt 600 meldinger, noe som medfører en ytterligere økning på 8,5 prosent. Over 40 prosent økning over en toårsperiode må anses som betydelig. Markerte «tiltak i fokus» med kake: Fv Live Hege Pettersen, Randi Pedersen, Linda Strand Eriksen, Wibke Busch (skjult), Wenche Frydstad og Stefffi Klein. Foto: Sidsel Figenschow februar 2009 Innblikk 7

8 aktuelt Vett De unge ønsker å snakke med foreldrene om spilling, men de opplever at foreldrene forstår veldig lite. De bør sette seg inn i spillet og gjerne prøve det selv, sier universitetslektor og rusforsker Kalle Gjesvik (bildet). Foreldre vet ikke nok En del foreldre setter riktige grenser, men alt for mange setter grenser som ikke er effektive og som tar utgangspunkt i at man ikke forstår hvordan spillet fungerer, forteller universitetslektor ved UiT, Kalle Gjesvik. Lektoren har vært en av de som har vært med å utforme veiledningen til foreldre om nettbruk og dataspill. Foreldre bør spille Problematikken i mange av tilfellene er ikke nødvendigvis sønnen eller datterens overforbruk av spill som World of Warcraft, men at foreldrene ikke vet nok om det, og dermed gjør ting verre. Foreldrene har ofte for dårlig kompetanse på hva som skjer. Spill som WoW har faktisk mange positive aspekter ved seg som for eksempel å lære og ta ansvar, hensyn, mestring, planlegging og teamarbeid, forteller Gjesvik. World of Warcraft er et verdens mest populære spill. Kommunikasjon mellom barn og foreldre er ofte nøkkelen til at en slik avtale skal fungere. De unge ønsker å snakke med foreldrene om spilling, men de opplever at foreldrene forstår veldig lite. De bør sette seg inn i spillet og gjerne prøve det selv. Som mange kanskje forstår er det vanskelig å ta i mot råd fra folk som ikke har peiling. Jeg ville jo for eksempel ikke snakket med guttungen om fotball dersom jeg ikke hadde peiling på fotballreglene, forteller han. Overforbruk eller avhengighet? Det er ikke nødvendigvis spilleavhengighet som ligger bak når bekymrede foreldre kommer frem og ber om hjelp. Mange snakker om avhengighet, men det er litt feil. Det dreier seg ofte om overforbruk, og da er det veiledning og oppdragelse som gjelder. Når det går ut over søvn, skole, lekser osv er det klart at det må reageres. Tydelig og konsekvent, men også på bakgrunn av innsikt. Ellers er det lett å trå feil. Dette er problemspilling, og tidsbegrensninger og andre tiltak må helt klart inn. Men jeg vil anbefale at man til å begynne med legger inn relativt levelige restriksjoner som eventuelt trappes opp dersom ikke disse er tilstrekkelig. Med en ungdom forsøker man vel vanligvis å gjøre slikt på avtalebasis. Dette bør prøves før man ber om hjelp, men dersom det ikke fungerer bør man ta kontakt med andre. Spesielt hvis ungdommen ikke klarer å forholde seg til en tidsbegrensning selv om han/hun forsøker så godt de kan. Da kan det klart være snakk om virkelig avhengighet. Universitetslektor ved UiT, Kalle Gjesvik, mener foreldre bør spille spill som World of Warcraft for å bedre sette seg inn i hva barna driver med. FAKTA World of Warcraft er det mest populære eksemplet på et såkalt Massive multiplayer online role-playing game (MMORPG). Spillet har på verdensbasis 11,5 månedlige abonnenter og har en estimert andel av MMORPG- markedet på 62 prosent. Spilerne skaper en eller flere karakterer i spillet som de følger over tid. Karakteren styrer man der den slåss mot monstre, utforsker landet Azeroth og utfører oppdrag (quests). Jo mer tid man bruker på en karakter, jo bedre blir den, og jo mer utstyr får den. Det som først og fremst skiller slike spill fra konvensjonelle dataspill er muligheten til interaksjon med andre spillere og samarbeide gjennom laug for å nå sine mål. 8 Innblikk februar 2009

9 og uvett på data Fra venstre: Helsesøster barneskole Jane Kaspersen, helsesøster Gøril Ottarsen, elevrepresentant Elise Sørensen, rektor Grete Ollila og FAU-leder Veronika Myrvang. Alle har vært medvirkende til utformingen av foreldreveiledningen. Storelva skole har satt i gang et nytt prosjekt for å skape bedre forståelse mellom foreldre og barn om databruk. Vi vil at foreldrene skal føle seg mer involvert, sier FAU-leder Veronika Myrvang. «Foreldreveiledningen for nettbruk» har blitt startet opp på skolens eget initiativ. Per dags dato finnes det ikke noe offentlig tiltak for foreldre som ønsker å lære mer om barnas datavaner. Vi ønsker, etter våre positive opplevelser, at andre skoler blir å gjennomføre slike prosesser, sier rektor Grete Ollila. Fra uteleker til data Målet er å skape en arena som gjør foreldre i bedre stand til å forstå hva barna deres driver med. Dagens foreldregenerasjon vokste opp med fysisk aktivitet og uteleker mens store deler av dagens unge tilbringer mye tid foran PC-skjermen. Dette kan føre til misforståelser og uenighet i hjemmet. Vi fikk en del henvendelser fra foreldre som uttrykte bekymring for barnas nettbruk og spilling, forteller Ollila. Vi vil at foreldrene skal delta mer aktivt og føle seg mer involvert. Det handler også om å vise hva barna gjør på nett og at det ikke nødvendigvis er farlig, sier leder for Foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU) Veronika Myrvang. Nettby og WoW Med det bakteppet har det blitt laget to foreldreveiledninger, en for barne- og en for ungdomsskolen. Slike veiledninger finnes fra før av. Der denne skiller seg ut er at den har tatt bort alle formaningene og forbudene. Fokuset ligger på å forstå det barna driver med. Fokuset så langt har vært på hvordan man skal overvåke poden. Vi vil bort fra mistenkeliggjøringen, sier Myrvang. Det er ennå tidlig i arbeidet med prosjektet. Dette er bare første del og det vil bli holdt flere foreldremøter fremover. Det har allerede blitt holdt ett møte, noe Grete Olli følte ble svært lærerikt. Vi har hatt en god dialog med både foreldre og barn. Vi har gitt mye informasjon om ting som Nettby, World of Warcraft og mer. Tilbakemeldingene går på at det har vært svært lærerikt, sier hun. Noen av elevene tok dette til seg på en god måte og ga foreldrene opplæring da de kom hjem. «Nå skal jeg hjem og lære moderen å spille», sa han, forteller elevrepresentant Elise Sørensen. februar 2009 Innblikk 9

10 aktuelt Internasjonal rådgiver i Tromsø kommune, Eirin Rødseth, har god dialog med sin kollega i Gaza. Foto: Kristoffer Ås God kontakt med Gaza Internasjonal rådgiver, Eirin Rødseth, har god kontakt med sin kollega og internasjonale rådgiver Mohamed Al Halabi i Gaza. Nå er det er uproblematisk å ringe og sende e-post mellom vennskapsbyene. Gaza kommune har fått oversikt over ødeleggelsene som følger av bombingen som fant sted i romjulen og i januar: hus er totalt ødelagte, hus er delvis ødelagt og media opplyser at palestinere ble drept. Det virker som at Gaza kommune nå er klar til å gå i gang med oppbygging og rehabilitering av hus, men alle grenser til Gaza er fortsatt stengt. Dette gjør at det er umulig å skaffe materialer som tømmer, sement osv. og dermed kommer ingen i gang med gjenoppbygginga, sier Eirin. Sliter med vann og avløp Gaza kommune bidrar med støtte til familier som har mistet husene sine slik at disse kan leie leiligheter. Vann, kloakk og avfall har vært et stort problem under krigen, og er fortsatt en utfordring, men Gaza kommune er i ferd med å få oversikt og kontroll over problemene, sier Eirin og legger til: Al Halabi og ordføreren i Gaza Dr. Maged ønsker begge å reise ut av Gaza i løpet av våren for å besøke vennskapsbyer og nettverk i Europa. Ordførerbesøk? I møte med statssekretær Raymond Johansen fra Utenriksdepartementet 10. februar informerte Hausberg at han ønsker å besøke Tromsøs vennskapsby så snart som mulig. Statssekretær Johansen stilte seg svært positiv til ordførerbesøk til Gaza, og mente at et slik besøk vil være av stor verdi i vennskapsbyrelasjonen. FAKTA Tromsøaksjonen for Gaza Ordfører og varaordfører i Tromsø kommune har tatt initiativ til «Tromsøaksjonen for Gaza». Denne samler frivillige organisasjoner i Tromsø til felles innsats for Gaza. Aksjonen ble startet våren 2008 etter bombingen av Gaza i februar Etter det som skjedde i desember 2008 og januar 2009 ble engasjementet for Tromsøaksjonen intensivert, og kommuner, frivillige organisasjoner og enkeltpersoner fra hele landet ringte til Tromsø kommune og ønsket å bidra til aksjonen. Man har ikke fullstendig oversikt over hvor mye som er samlet inn, men summen anslås til å være rundt tre millioner kroner. Les mer: Internasjonal solidaritetsby Med ordfører Arild Hausberg i spissen ble Mads Gilbert (bildet) hyllet for innsatsen i Gaza under den israelske krigføringen som kostet mer enn menneskeliv. Gilbert ble hyllet i Tromsø rådhus og takket varmt for støtten. Tromsø er unik. Byen er villig til å ta et tak for alle på denne jord som er undertrykket. Vennskapsbyen Gaza takker dere. Tromsø er Gazas univers, sa blant annet Gilbert i sin takketale. Gilbert var full av lovord for den støtten Tromsøs ledelse og befolkning har gitt til Gazas innbyggere. I en engasjert takketale ga han de frammøtte i rådhuset et lite innblikk i krigens grusomheter, og fortalte om betydningen proteseverkstedet har. 700 mennesker i Gaza har fått hjelp gjennom det arbeidet proteseverkstedet gjør, blant annet som en følge av innsamlingen her i Tromsø og resten av landet. Innsamlingsarbeidet må fortsette. Det er viktig, slo Gilbert fast. Tromsø er den sterkeste solidaritetsbyen jeg vet om i den vestlige verden. Dere er venner som betyr noe. Støtten varmer befolkningen i Gaza, sa Gilbert og fikk applaus fra de over 100 som hyllet ham. Gilbert takket også varaordfører Gunhild Johansen for hennes engasjement, spesielt arbeidet for innsamling til proteseaksjonen. 10 Innblikk februar 2009

11 Vi er totalleverandør Laboratorieprodukter Tester og reagenser Inkontinens Sårbehandlingsprodukter Diabetesprodukter Stomiprodukter Smittevern og beskyttelsesprodukter Inventar Førstehjelp Anestesi- og intensivprodukter Avfallsemballasje Beklednings- og beskyttelsesprodukter Dren, sonder og sug Bind, strømper og støttebandasjer Kateter og kateteriseringsprodukter Hudpleie og personhygiene-produkter Diagnostiske og behandlende instrumenter Infusjons- og transfusjonsprodukter Elektromedisinsk forbruksmateriell Temperaturmålingsprodukter Ernæringsprodukter Instumenter, avdeling Plaster og tape Pleieprodukter Sprøyter og kanyler Suturmaskiner og -produkter Helseservice engros AS Postboks 114, 8455 Stokmarknes Telefon Fax Netthandel: E-post: Svanemerkede lekeapparater! Lag lekeplassen sikker for barna med sikkerhetsgodkjente lekeapparater Når du planlegger lekeplassen bør du huske at Søves lekeapparater i aluminium og HPL er dugnad- og vedlikeholdsfrie, og har Norges lengste lekegaranti på hele 15 år med en antatt holdbarhet på over 30 år. Velger du lekeapparater fra Søve trenger du ikke bruke tid og ressurser på vedlikehold! Alle Søves standard-apparater er ferdig sertifisert, dvs. testet, godkjent og sertifisert av TÜV i henhold til gjeldende sikkerhetsnormer Ønsker du katalog, ta kontakt. Skippergt. 28, Boks 52, 9251 Tromsø - Tlf Fax februar 2009 Innblikk 11

12 Skal egentlig ikke aktuelt Et av de fire store nedgravde husene. Huset på bildet er rundt åtte meter langt og fem meter bredt. De 9000 år gamle bosettingene er de eldste i sitt slag i Norge. For å sette det i perspektiv: I år 7000 før Kristus var jordbruket så vidt oppfunnet, hester var ennå ikke temmet, den første husholdningskjeramikken var fra denne tiden, man kunne gå tørrskodd mellom Storbritannia og Frankrike og den første kua ble gjort til husdyr. Det er med denne epoken som bakgrunn at det lille samfunnet på Tønsnes oppstod. Oppsiktsvekkende funn Noe slikt har aldri blitt funnet tidligere, verken nord eller sør i landet. Vi har sett liknende solide hustufter fra rundt år 4000 før Kristus, men de er mindre, i tillegg til å være 3000 år yngre, forteller prosjektleder for utgravningen, Marianne Skandfer. Arkeologer fra Tromsø Museum brukte store deler av sommeren for å grave ut bosettingen på Tønsnes. De har gjort et møysommelig arbeid med kartlegging og sikring av gjenstander. I midten av januar kom karbondateringen av kullrester funnet i hustuftene. Resultatet ble oppsiktsvekkende for forskere og arkeologer fra hele landet. RDA-støtte Utgravingen på Tønsnes foregår med støtte fra RDA-midler. Så langt er det brukt 10,2 millioner kroner til utgravningen. Bakgrunnen for prosjektet er det planlagte industriområdet. På sikt skal Tromsø og Tønsnes bli det norske satsingsområdet for den industrielle utviklingen i Barentsområdet. Nå viser det seg at Tønsnes har vært et sentralt sted i Nordområdene også for 9000 år siden. Vi arkeologer er vant til slike nedgravde hus, men ikke på så gamle bosteder. I forhold til andre typer hus fra denne tiden er disse tre til fire ganger større, forteller Skandfer om de oppsiktsvekkende funnene fra eldre steinalder. Ikke forberedt Vi var ikke forberedt på hva vi skulle finne. Vi fant ikke bare ett hus heller. Vi fant fire, legger hun til. I tillegg til husfunnene ble det oppdaget rundt funn som i tiden som kommer skal behørig katalogiseres og bedrives videre forskning på. Alle funnene etter menneskelig aktivitet fant vi inne i husene. Der fant vi flere steinredskaper slik som odder og egger. Vi fant ingenting organisk materiale, forteller hun. Det eneste unntaket var kullrestene etter bål som det ble gjort dateringer av. Skal egentlig ikke finnes Da utgravningen ble gjort i juli/august i fjor begynte man å ane omfanget og alderen på bosettingen. Allerede de første teoriene opererte med at dette var mye eldre enn man hadde sett før. Den unisone tilbakemeldingen fra forskningsmiljøet før vi fikk dateringen var skepsis. Det vi har funnet skal egentlig ikke finnes. Vi snakker her om en helt enestående boplass i nordeuropeisk sammenheng, forteller Skandfer. De oppsiktsvekkende funnene er innenfor området som er regulert for utbygging av Tønsnes industriområde. Totalt skal rundt 20 prosent av lokalitetene der det er registrert spor etter eldre bruk innenfor området graves ut av arkeologer. 12 Innblikk februar 2009

13 Satser stort Denne gjenstanden er en såkalt skraper som ble brukt som odd til å skrape skinn med. Det er et typisk redskap for jegerfiskebosettinger fra eldre steinalder. Bildet viser konsentrasjon av avslag i finkornete, harde bergarter, typisk for funnene på de eldste boplassene. finnes med RDA-midler Totalt skal rundt 180 til 190 millioner kroner gå til forskjellige prosjekter i Tromsøregionen. Her er prosjektene for Planene for den fremtidige Tromsø er store. Sentralt i planene står RDA-midlene, og sentralt i RDA-styrets prioriteringer ligger industriområdet på Tønsnes. Men det er slett ikke bare Tønsnes som midlene skal brukes på. Vi har en del prosjekter som er prioritert av formannskapet i kommunen, forteller RDA-rådgiver Øyvind Rasmussen. Disse prosjektene varierer i pengesum fra en halv million kroner til over 120 millioner over flere år. Det er viktig at vi har et internasjonalt og regionalt fokus. RDA-midlene skal brukes for å få Tromsø til å bli en motor i Nordområdene, legger han til. Bredbånd til distriktet Jeg vil si at det største og viktigste prosjektet for inneværende år er opprettelsen av bredbånd til distrikts-tromsø til en anslått verdi av 120 millioner kroner over fire år, forteller Rasmussen. Bakgrunnen for satsningen er at de som bor for eksempel på Kvaløya skal ha de samme mulighetene som de som bosetter seg på Tromsøya. Det vil også innebære et betydelig løft for skoler og vil gi næringslivet i distriktet et betydelig løft. Dette er et av de store fyrtårnene og er et prosjekt som vil gå over flere år. Mest sannsynlig frem til 2013, sier Rasmussen. RDA-busspenger Et annet prosjekt er Kystens Hus, som skal bli en arena for profilering og salg av sjømat, landbruk, kystkultur, forskning, utvikling og reiseliv fra kysten. Aktører som Norges Råfisklag og Coop Nord er involvert. Det planlegges at arealer i Domusbygget skal brukes til å blant annet utvikle nye matsorter. Det skal bli en slags inkubator for kystmatbedrifter, sier Rasmussen. Kunnskap er også stikkordet for et annet prosjekt som tilgodeses med midler fra RDA. Prosjektet gå på transport av skolebarn til de forskjellige kulturinstitusjonene. Vi kjøper et antall bussturer for så å sende elevene på kunnskapstur, forteller RDA-rådgiveren. Konseptet er hentet fra et liknende prosjekt i Bergen som har blitt utprøvd med stor suksess. «Graveklubben» Et av de virkelig store prosjektene er opprettelsen av Nordområdemuseet, men her ligger behandlingen på vent mens debatten om museets plassering legger seg. Planleggingen av sjakk-ol i 2014 er i full gang og er inne i sin fase to og er et prioritert prosjekt. Noe som sikkert vil glede mange beboere i Tromsø er opprettelsen av det Rasmussen kaller «Graveklubben», som involverer bedre koordinering av alt gravearbeid i kommunen. Det vi prøver å gjøre er å få samkjørt alt av offentlig og privat graving, slik som vann, elektrisitet, IT og varme, sier Rasmussen og nevner Stakkevollveien som et eksempel som har blitt til forargelse for mange. Feltarbeiderne som stod for utgravningen sommeren Prosjektleder Marianne Skandfer sitter foran i grønn bukse og sort jakke. Alle foto: Tromsø Museum RDA-rådgiver Øyvind Rasmussen fremhever bredbånd til distriktet som et av de viktigste prosjektene det satses penger på i Foto: Michael Myrvold Jenssen februar 2009 Innblikk 13

14 p ortrett Navn: Marlene Uvsløkk Stilling: Ny leder for Servicetorget Utdanning: Postskole og en diverse lederkurs Familie: Sønner på 17 og 12. Kjæreste Opprinnelse: Silsand Brenner for: Blant annet dugnadsarbeidet som legges ned i idrett for barn og unge Hodet over Marlene Uvsløkk er ny leder for Servicetorget. Både i jobben og når hun isbader foretrekker hun å ha hodet over vannet. Det er service og mennesker jeg vil jobbe med. Og innerst inne liker jeg jo å være leder, smiler Marlene Uvsløkk. 2. februar begynte hun i stillingen som altså burde passe henne perfekt. Alle de jeg har vært i kontakt med, synes å ha et fantastisk inntrykk av kommunens Servicetorg. Og det er det som blir min fremste oppgave; å legge til rette for at de ansatte har mulighet til å yte best mulig service overfor brukerne. For meg er service først og fremst tilgjengelighet, kommer det kontant fra lederen. Hun har vært i stillingen i knappe fjorten dager, men synes å ha en klar formening om hva et servicetorgs første og siste oppgave er. Man skal ta i mot alle henvendelser på en vennlig og imøtekommende måte og kunne henvise videre til den som til enhver tid kan svare på spørsmålene som kommer. Og er det noen av de ansatte som ikke kan svare på stående fot, så er det av største viktighet at man finner frem til en som kan svare. Brukerne skal ikke bli satt i en uoversiktlig loop hvor til slutt ingen aner svaret på spørsmålet, enn si hva spørsmålet egentlig var. Det knirker svakt i skinnjakka hennes inne på det vesle, sterile møterommet, men snakketøyet er velsmurt. Det må man vel kunne forvente av en senjaværing. Riktignok har senjaværingen bodd i byen i 16 år, men de sjarmerende myke «L»-ene som sniker seg med i ordene, er fortsatt ubesudlet av byspråket. Jeg har vært 23 år i forsikringsbransjen, de siste 16 i Tromsø. Etter å ha vært i gjennom flere omorganiseringer hos min tidligere arbeidsgiver Gjensidige, bestemte jeg meg i høst for å se meg om etter noe annet. Jeg var litt ferdig med å være leder, etter å ha fungert som det de siste 11 årene og hadde lyst til å prøve noe nytt. Men så dukket denne jobben opp på markedet i oktober. Morgan Lillegård sa jeg var den første som ringte og forhørte meg om stillingen, så det var vel ikke helt sant likevel at jeg var ferdig som leder. Det er nok det jeg vil være, fastslår hun. Nå leder hun 20 ansatte som sorterer under Servicetorget, Bytorget og sentralbordet. Sentralbordet er rådhusets stemme utad. Flere og flere henvender seg til kommunen enten via telefon eller internett, og alle må være oppdatert på systemet og hvem som svarer på hva. Og lederen skal og må være aller mest oppdatert. Å være kommunalt ansatt kan jo være både trygt og kjekt i disse tider, selv om tallene avslører at finanskrisa ikke har gitt det antesiperte oppsvinget i antall søkere til kommunejobber. Er det bildet av ineffektivitet og kaffepauser en gros som mange fortsatt hegner om som en opphøyd sannhet om kommune-norge? Jeg fikk noen kommentarer fra bekjente da de spurte om jeg skulle jobbe i kommunen. Ja, sa jeg da. Det er kanskje en del mennesker som har slått kommuneansatte i hartkorn med vegarbeidere som henger over spaden, som om det er sannhet nok om de to arbeidsstillingene. Slik er det jo naturligvis ikke. Fagfeltet mitt er bredere enn mange inkludert meg selv ville trodd. Vi skal jo serve alle innbyggerne i Tromsø, og heri ligger en mangfoldighet som det kunne vært skrevet ei bok om, mener Marlene, som allerede har fått ei innføring i alle tenkelige og utenkelige problemstillinger som kan dukke opp. Faller det snø i England, ringer de Servicetorget. Kommer det et japansk tv-team som vil filme et reinsdyr, ringer de Servicetorget. Kommer det en sak om døgnmulkt på spikertelt i dagspressen, kan camperen Marlene Uvsløkk sove uanstrengt om natta. For gir det seg ei anledning, et påskudd eller ei unnskyldning for å forlate byen ei helg, så har Marlene og hennes to sønner campingvogn komplett med spikertelt på Senja. Jeg har sjekket at vi står på lovlig grunn, så det er knapt noen fare for døgnmulkt, ler hun. Myten om kommunearbeideren som slappfisk har hun allerede vingestukket, og avslører nesten i samme nu at også kvinnelige ledere kan ha campingvogn og dertil hørende spikertelt. Der campinglivet for åndssnobber og andre snobber sikkert virker like adspredende som å avrime fryseboksen, finner Marlene den perfekte kombinasjonen av familieliv og sosialt liv. Vi camper i Tranøybotn og det er veldig sosialt. Det er fem andre som camper i samme område, med felles grillplass og sosiale aktiviteter. Man er med på det man ønsker å være med på, så går man inn når man ønsker det. Så er det fantastisk natur der, flott kombinasjon av sjø og fjell. Og sjøen er ikke bare panorama og matauk, den har også vært både årsak og kur for Marlenes største skrekk. Jeg har vært redd for, eller skeptisk til det å ha hodet under vann. Når man driver med isbading er man unnskyldt, da trenger man ikke være helt under for at det skal telle. Tidligere var jeg med en gjeng hver fredag, hvor vi startet helga med et lite is-kick i Telegrafbukta. Etterpå senket man skuldrene og var klar for litt fritid. Men nå er det fotballtrening for sønnen min på samme tidspunkt som badingen, så det har blitt mindre av det. Hemmeligheten er jo uansett å starte allerede på høsten, for å herde kroppen! Og med kajakkurs i fjor, er noe av vannskrekken skylt bort. Å padle i kajakk er bare utrolig flott. Jeg var på en nydelig tur i høst, fra Sommarøy og rundt Hillesøy i nydelig sommervær. Den turen sitter spikret i hukommelsen. Padlingen gir stillhet en helt ny dimensjon, sier hun, og medgir at hun «ikke liker at jeg er synlig stresset på jobb». Den første tiden på rådhuset har vært en prøvestein i så måte. Det har ikke akkurat skortet på oppgaver disse ukene. Eiendomsskatt, nettlansering av Gata mi i januar og så skal det som heter «digital assistent» lanseres i mars, uten at jeg vil avsløre for mye om hva akkurat det er, sier hun hemmelighetsfullt. Men det som er så fint er at man er blitt en del av et system hvor man får lov å tenke nytt, og det har jeg absolutt sansen for. Tidligere leder for Servicetorget, Sture Medby, har gjort en formidabel jobb med å bygge opp enheten. Hans tanke om at man må ha medarbeidere som er spisset på ulike områder i tillegg Marlene Uvsløkk til å ha generelle kunnskaper, sikrer både bredde og dybde i svarene man kan gi. Og at det viktigste uansett henvendelse er å være serviceinnstilt, poengterer hun. Og med ni år bak seg som leder for skadeavdelingen i Gjensidige i Nord-Norge, er hun kanskje godt rustet for å ta i mot eventuelle klager? Haha, ja det var det. Nå er jo nær sagt alle tilbakemeldingene til Servicetorget er jo av positiv art, så jeg får vel dra veksler på andre styrker jeg besitter. Som det å ta i bruk den teknologien som finnes for å sette ting mer i system. Og så er jeg oppsatt på å finne løsninger etter kost/nytte-prinsippet. Vi måtte snu på kronene også i det private næringsliv, bedyrer hun. Vi skal jo serve alle innbyggerne i Tromsø, og heri ligger en mangfoldighet som det kunne vært skrevet ei bok om. Servicetorgets leder har altså en del klare formeninger om hva som kan tilføres sin nye arbeidsplass, selv om hun ærlig innrømmer at hun tidligere ikke har gjort annet enn å hente optiske søppelposer der. Ærlighet setter hun høyt, og det å ha takhøyde på jobb. Hva tilfører hun av rent personlige egenskaper som kan være interessant for de andre å vite, hvis hun skal være ærlig? Jeg kan nok være utålmodig, eller kan til tider være utålmodig, ja temmelig utålmodig, sier hun mens hun prøvesmaker på formuleringen. Så kan jeg bli stressa, såpass stressa at det synes. Det er ikke alltid like greit for andre, så jeg skal lære meg å stoppe opp og puste, hente meg inn. Kort sagt; få hodet over vann. 14 Innblikk september 2008

15 vannet februar 2009 Innblikk 15

16 nytt om navn fagtrykkide.no Et første møte med eget gress Unge nordnorske fotballtalenter får bedre treningsforhold og økt motivasjon når gresset blir evig grønt. Med rekordtidlig sesongstart i eliteserien diskuteres det ikke lenger om vi trenger kunstgress, men hva slags kunstgress som er best. SpareBank 1 Nord-Norge bidrar hvert år til etablering av nye kunstgressbaner. Gode oppvekstvilkår, tilrettelagt for øving innen kultur og idrett, stimulerer til vekst og trivsel i lokalsamfunnet. Og vi vil gjerne delta. Bank. Forsikring. Og deg. Vant samhandlingsprisen Rus - og Psykiatritjenesten har vunnet Samhandlingsprisen Spesielt gjelder det samarbeidsprosjektet mellom Rus - og Psykiatritjenesten Tromsø kommune og allmenn psykiatrisk avdeling/psto som dreier seg rundt 32 boliger for mennesker med psykiske lidelser og/eller rusproblemer. Kommunen har vært involvert med personale siden september 2004 og har overtatt fullstandig ansvaret for fem hus (26 boliger)for mer enn to år siden. Akkurat nå er de 24,5 årsverk som jobber døgnet rundt fordelt på seks hus. Samarbeid mellom PSTO, kommune og ikke minst pårørende gjorde dette mulig, melder Dirk Seraphim. Nå har prosjektet fått ,- av prispengene og bruken av disseskal planlegges godt. Foto: Aleksander Tokle, Bladet Tromsø Ny forbyggende barnevernstilling Wenche Figenschow (56) er tilbake i ny jobb i Tromsø kommune i forebyggende barnevernstilling knyttet til Forebyggende helsetjenester. Etter åtte år med prosjektarbeid og tilleggstudier ved høgskole og universitet, synes hun det er kjempetrivelig å være tilbake i «praksisfeltet». Et av rådmannens hovedfokus i denne økonomiperioden er tverrsektorielt samarbeid om barn og unge og Wenche skal arbeide med utvikling av tiltak og kompetanse relatert til dette hovedfokuset. Wenche vil gjerne ha kontakt med folk flest, gjerne med brukererfaring om prosjektideer eller forslag på forbedringspunkter. Også fagpersoner i kommune/stat og representanter fra interesse-/humanitære organisasjoner oppfordres til å legge terskelen lavt for drøfting av prosjektideer med Wenche. Siste arbeidsdag som rektor Arne A. Osima hadde sin siste arbeidsdag på Hamna skole den 30. januar. Det var en rørt og overrasket rektor som ble hyllet av alle elevene og de ansatte på Hamna skole. I all hemmelighet hadde elevene og de voksne laget en månedssamling spesielt for Arne der personalet og elevene underholdt. Lørdag var det gjort i stand til hemmelig fest med dikt og fine ord og overrekelse av gaver. Alle på Hamna skole ønsker Arne lykke til videre som pensjonist! 16 Innblikk februar 2009

17 KOmmunen rundt Bursdagskonsert på Kulturskolen Kulturskolen hadde den 12. februar sin årlige bursdagsfeiring nøyaktig på dagen 41 år siden Kirsten Sand startet skolen. På konserten viste Kulturskolen seg fra sin beste side med 15 ulike musikalske innslag. Sanglade barn i Bymyra barnehage Bymyra og Sommereng barnehage offisielt åpnet Tirsdag 10. februar hadde Bymyra barnehage offisiell åpning med underholdning og omvisning. Modellbarnehagen på toppen av Tromsøya tok i mot de første ungene i november 2007 og i dag er det rundt 100 barn og 30 ansatte fordelt på seks ulike baser i barnehagen. Onsdag 18. februar åpnet også Sommereng barnehage offisielt. Sommereng barnehage er også en av kommunens modellbarnehager med fire baser. De tok i mot de første ungene i september I dag er rundt 60 barn og 17 kreative ansatte i barnehagen. Det var stor festivitas under den offisielle åpningen og barn og voksne var stolte over å vise frem barnehagene. De unge trekkspillere på bildet fremførte «Winter Wonderland». Fra venstre Edvard Jacobsen, Ida Johnsen, Truls Thorbjørnsen og Jørgen Johnsen. Her akkompagnert av lærer Kurt Samuelsen. Sanglade barn i Sommereng barnehage: Skolens ungdomsorkester som ledes av Jarle Fredheim fremførte blant annet «Sukkertøyfeens dans» (Nøtterknekkersuite). På bildet ser vi fra venstre: Brage Birkelund, Monica Machlic, Sunniva Waage, John Machlic, Ingeborg Reigstad, Julie Glesaaen og Mario Machlik. I orkesteret spiller for tiden 25 barn og unge i alderen år. Sluttet ved Sandnessund Tove Hay, sekretær ved Sandnessund skole gikk 1. januar 2009 av med AFP og avslutter en yrkes karriere etter 47 år. Hun har tidligere kommunal erfaring fra arbeid ved anleggsseksjonen i Tromsø kommune og i det private næringsliv. februar 2009 Innblikk 17

18 KOmmunen rundt Fra venstre: ordfører Arild Hausberg, Lillian Sørem, Siv Anita Olsen, Gunn Kåven og Gunnar Iversen. Likestillingsprisen til Lillian Sørem Da ordfører Arild Hausberg delte ut Tromsø kommunes likestillingspris i kommunestyret den 10. desember, så var det leder og ildesjel Lillian Sørem ved Alfheim aktivitetshus som var utpekt som den velfortjente vinner. I vurderingen av kandidater til årets pris så likestillingsutvalget på viktigheten av å vektlegge likestilling i et mangfolds- og likeverdsperspektiv. Fra venstre: Glade vinnere: Lillian Sørem, Siv Anita Olsen (midten) og Gunnar Iversen. Kronprinsen på Tvibit-besø Den 23. januar var Kronprisen på besøk på Tvibit og fikk en flott omvisning i aktivitetene der. Kst. leder Christian Hyld melder at Kronprinsen ville vite om ungdommene trivdes på Tvibit, hva de drev på med, hvordan de jobbet med sine prosjekter, finansierte dem og hvilke planer de hadde framover. Kronprinsen var veldig interessert i Tvibit-filosofien og metodene vi jobber etter. Tvibit-filosofien minnet han om verdigrunnlaget for Kronprinsparets humanitære fond der pengene går til prosjekter som skal styrke barn og unges oppvekstvilkår og fremme inkludering, sier Hyld. Fra høyre: Christian Hyld, Eilif Bremer Landsend, H.K.H. Kronprins Haakon og Astrid Eriksen. Fra venstre nærmest vinduet: Sif Vik, Maya Mi Samuelsen og Christopher Walle. Besøkte helsestasjonen H.K.H. Kronprinsen fikk også tid til et besøk på Tvibit helsestasjon hvor han fikk snakket leder Randi Elisbeth Olsen og to brukere. Han var interessert i hva som var tanken bak å ha helsestasjonen i ungdommens kulturhus. Kronprinsenvar tydelig kjent med skolehelsetjenesten, men litt mindre kjent med egne helsestasjoner for ungdom. Han ville blant annet vite hvilke type helsetjenester vi kunne tilby og han spurte spesielt om vi hadde utvidete samtaler med ungdom om bl.a. psykisk helse, sier Randi Elisabeth Olsen. Søker nye utfordringer Øystein Lund hadde sin siste arbeidsdag som enhetsleder i PPT den 30. januar og ble høytidelig feiret av gode kolleger med kake, blomster, sanger og hyggelige ord: Øystein ble betegnet som en dyktig og samlende leder, kjent for sin faglige styrke, sitt blide vesen og gode smil! Han går over i forskningsarbeid, men skal jobbe 20 prosent i PPT i februar og mars før han tar fatt på nye utfordringer. Han har jobbet i PPT i 13 år. nytt om navn Ny på Økonomienheten Fredrik Nybø fra Tromsø, nyutdannet med mastergrad i økonomi og administrasjon fra Universitetet i Tromsø, er nylig startet opp i ny stilling som regnskapsrådgiver på Økonomienheten. Hittil har arbeidsoppgavene mine vært knytta til avslutning av overformynderiets regnskap, fondsavsetninger og diverse generelle regnskapsoppgaver, sier Fredrik Nybø. Ny fellestillitsvalgt for Akademikerne Lone Høgda er valgt som ny fellestillitsvalgt for Akademikerne. Hun kommer fra Samfunnsviterne og avløser Unn Tove Andreassen som ble valgt i juni Den fellestillitsvalgte er pr i dag frikjøpt i seksti prosent stilling. Akademikerne teller ca. 150 medlemmer pr i dag i Tromsø kommune, fordelt på ni akademikerforeninger. De aller fleste av medlemmene har lønnsforhandlinger hvert år og forhandler alt lokalt. 18 Innblikk februar 2009

19 k Ingrid takket av Beintøft-seier til Sandnessund skole Tromsøs beintøffeste elever var midt i juleavslutninga i gymsalen da Margrethe Henriksen, prosjektleder i Beintøft fra Grønn Hverdag/NAF, dukket opp og formidlet nyheten om at Sandnessund ble beste skole i høstens Beintøft-konkurranse. Seieren ble mottatt med jubel, og elevene forsikret at de selvfølgelig skal fortsette å gå til skolen i Resultatet var imponerende, hele 49,71 dager i snitt av 51 mulige, har elevene brukt beina til skolen i høst! Vi jobber med å innarbeide gode vaner hos barn som kan spare både miljøet og samfunnet for store skader og utgifter i framtida. Bevisstgjøring rundt miljø, tafikksikkerhet og helse er kjempeviktig. Dessuten synes barna det er stas å være med i konkurransen. Hele 17 skoler i Tromsø kommune deltok denne gangen. Budskapet vårt er at det er tøft å gå. Dette vil vi skal nå fram også til foreldre og lærere, sier prosjektleder Margrethe Henriksen. I løpet av den siste uka før jul fikk vinnerskolene besøk av «Beintøft-nissen». Beste klasse fra trinn, kl. 3 A på Stakkevollan Rektor Bente Gebhardt viser stolt frem diplomet sammen med Bein-tøft elevene i skolens gymsal. Foto: Sandnessund skole skole, vant gavekort på besøk til Metro Lekeland. Beste klasse fra trinn, kl. 5 A på Mortensnes skole vant, Pizza-kveld på Yonas. Fire tilfeldig utvalgte elever fra Reinen skole, Stakkevollan skole, Storelva skole og Prestvannet skole har dessuten vunnet en flunkende ny spark! Internasjonal idrettsglede Ingrid Siversten ble feiret. Kollega Guri Woll i bakgrunnen. Da Ingrid Sivertsen (60) den 29. januar etter 35 år hadde sin siste arbeidsdag i Byutvikling, var hele enheten samlet i rådhuskantina for å takke av sin kjære og populære kollega. Det manglet ikke på gode ord om Ingrid når hun nå går over i pensjonistenes rekker. Når Ingrid slutter, er det en hel vegg med faglig kompetanse som ramler ut. Hun har vært villig til å delta; stikker seg ikke frem, men stiller seg alltid til disposisjon! sa enhetsleder Erik Øwre i sin hilsen. To timer hver fredag arrangerer Tromsø idrettsråd idrettsaktiviteter for minoritetsspråklige ungdommer som går på Voksenopplæringa. Tilbudet er gratis og veldig populært blant ungdommene, som ellers har lange dager med teori på skolen. Voksenopplæringa stiller opp med en lærer som følger elevene ut på de ulike aktivitetene, og som også er medhjelper til instruktøren. I år er det Sigurd Gaski som er «hjelpelærer» i gym. Ungdommenes mål er å få begynne på videregående skole etter hvert. Basketball er en av aktivitetene de engasjerte ungdommene instrueres i. Elevene kommer fra Palestina, Cuba, Afghanistan, Russland, Guatemala, Somalia, Eritrea og Irak. Akademikerne: fv. Lars Petter Granmo, Naturviterne, Johnny Embrå, Samfunnsøkonomene, Unn- Tove Andreassen, Samfunnsviterne og avgått fellestillitsvalgt akademikerne, Jørgen Drangfeldt, Norges Juristforbund, Evelyn Johnsen, Norsk Psykologforening, Birgitte Ryvoll, Teknisk-naturvitenskapelig Forening og Kurt Krutnes, Arkitektenes fagforening. Signe Nome Thorvaldsen fra Den Norske Legeforening og Asle Tjeldflåt i Siviløkonomene var ikke til stede da bildet ble tatt. Ny på Samisk Språksenter Niklas Labba er vikarierende daglig leder for Samisk språksenter i Ullsfjord i Labba er utdannet siviløkonom med bakgrunn fra reindrift og forskning innenfor sosio-økonomiske tema som berører økonomi, entreprenørskap og tradisjonell kunnskap innen urbefolkningstematikk. Labba ser en generell utfordring i å markedsføre Samisk Språksenter som en kommunal ressurs under Kulturminneåret Nytt kundemottak Ella-Britt Strand startet i januar opp i det nye kundemottaket for Boligkontoret og Koordinerende team som samlokalisert i Skippergata 35/39. Ella-Britt har tidligere arbeidet som hjelpepleier ved Tromsø Dagsenter for yngre funkjsjonshemmede. - Jeg skal nå betjene skranken som er felles for begge enhetene og bistå kundene slik at de oppnår kontakt med de ansatte direkte eller per telefon, sier Ella-Britt. februar 2009 Innblikk 19

20 nytt om navn KOmmunen rundt Intervjuet bestemor og bestefar Klasse 8E på Sommerlyst skole har tjuvstartet markeringen av Kulturminneåret Den 7. januar presenterte hver elev sitt eget kulturminne med en spesiell betydning i sitt nærmiljø. Line Hermansen kunne vise frem et 90 år gammelt selvskuddgevær som hennes tippeoldefar benyttet til å skyte isbjørner med på Svalbard. Jeg intervjuet min bestefar som fortalte meg historien om geværet. Hans bestefar var fangstmann på Svalbard og brukte selv geværet, sier Line. Gisle Kvamme presenterte en dåpskjole som var laget av en bit av en fallskjerm som ble funnet under andre verdenskrig. Treffpunkt Sommerlyst skole Sommerlyst skole inviterer årlig skolens pensjonister på besøk rundt soldagen. Her får de møte tidligere kollegaer, møte hverandre og praten er raskt tilbake i skolehverdagen. Rektor orienterer litt om skolen og aktuelle problemstillinger. Min mormor ble døpt i kjolen i Narvik den 14. februar Den er sydd av fallskjermsilke av min oldemor. I selve dåpen var den hvit, men ble farget etterpå for å brukes igjen som finkjole, forteller Gisle. Gisle Kvamme (fv), Kristian Steigen, Line Hermansen og Sarah Straumsgaard ved Sommerlyst skole. Bak fv. Bjørnar Østgård, Kåre Fossum, Rigmor Talvig, Jorun Rafter, Aud Dahl Liseth, Jan Bendiksen, Kirsten Eilertsen, Berit Andreassen, Svanhild Jakobsen og Elsa Bendiksen. I år møtte 10 av 19 spreke pensjonister. De inviteres også til personalfesten før jul og opprettholder kontakten ved å møtes fast på kafe en gang i måneden, sier rektor Kjell Olav Mentzoni. Ny ved byarkivet I november 2008 startet Johanne Lunga opp i ny jobb ved byarkivet. Hun har videregående utdannelse i allmenn- og estetiske fag i tillegg til høgskoleog universitetsutdannelse innen kunstvitenskap, allmenn litteraturvitenskap, kommunikasjon og ledelse. Johanne har tidligere vært engasjert i et forprosjekt for å lage felles kommunalt fotoarkiv ved Tromsø bibliotek og byarkiv, der hun produserte åpningsutstillingen. I den nye jobben skal hun jobbe med digitalisering og formidling og ser frem til å løfte det offentlige arkivmaterialet ut av magasinet og inn på nett, der det er tilgjengelig for folk flest. Arbeidsgruppe i modellkommuneforsøket: 1. rekke fv: Dagfrid Hansen, Linda Dale, Bente Ødegård. 2. rekke fv: Siw-Heidi Solbakken, Lisa Joensen, Bente Wilhelmsen. 3. rekke fv: Rita Halle, Bente Høiseth (prosjektleder). Anne-Lise Pedersen og Wenche Figenschow var ikke tilstede da bildet ble tatt. Hjelp til utsatt gruppe Barn av psykisk syke og rusavhengige foreldre er en særlig utsatt gruppe. Mange av disse barna blir ikke sett, mens andre ikke får god nok hjelp. For å gjøre noe med dette deltar Tromsø nå i prosjektet Modellkommuneforsøket. 26 kommuner i landet deltar i prosjektet, og Barne- ungdoms- og familiedirektoratet administrerer prosjektarbeidet. Hensikten med modellkommuneforsøket er å utvikle gode modeller for å tidlig se og handle i forhold til disse barna, og etablere gode tiltak og rutiner for systematisk oppfølging av de fra mors graviditet til skolealder. Prosjektet har en tverrfaglig tilnærming, og Tromsø har valgt å drive arbeidet gjennom ei arbeidsgruppe. Prosjektets varighet går fra 2008 til årsjubileum i barnehagen Fredag 23. januar var det stor fest på Skjelnan barnehage. Da var det på dagen 20 år siden de tok imot de første ungene i barnehagen. Det var som seg hør og bør; kroner, bursdagssang, taler, underholdning, pølser, Stor stemning! Ny barnehagefaglig rådgiver Monica Bjørnsborg (42) startet 5. januar som barnehagefaglig rådgiver i Fag- og utviklingsenheten. Her skal hun jobbe med godkjenning, veiledning, rådgiving og tilsyn i barnehager. Kompetansutvikling, samordnet opptak og veiledning ved prosjektarbeid i barnehagene blir også en viktig del av jobben, samt saksforberedelse til politiske fora. Monica er utdannet førskolelærer og har kaker og brus! Om ettermiddagen var alle foreldrene invitert på kaffe og kaker. Barnehagen fikk i anledning jubileet nytt videokamera fra enhetsleder Gørill Nilsen. Foto: Stian Blindheim. lang erfaring også som leder fra både kommunale og private barnehager. Hun har over en periode jobbet aktivt med å spre den italienske pedagogiske filosofien Reggio Emilia i byens barnehager. Et av prosjektene hun har vært med på i denne sammenheng resulterte i en utstilling i byens bibliotek. Monica sitter i juryen for Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen, som hvert år deler ut barnehageprisen. 20 Innblikk februar 2009

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Det motsatte a. DnB NOR er på besøk.

Det motsatte a. DnB NOR er på besøk. Det motsatte a Ulf Lund Halvorsen er sykmeldt fra jobben i DnB NOR. Nå jobber han for Kirkens Bymisjon, blant annet i brukthandelen de driver i Tønsberg. Senior HRrådgiver Titti Røneid i DnB NOR er på

Detaljer

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS Hege Hansen Postboks 301 9615 Hammerfest Tel: 784 06 236 E-post: hege@honu.no Bakgrunn For å øke andelen av arbeidskraft med høyere utdannelse i Finnmark og heve kompetansenivået og konkurranseevnen til

Detaljer

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling»

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» 1) Veilederen 2) www.tidligintervensjon.no 3) Opplæringsprogrammet, Tidlig Inn 4) MI 5) Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI) 6) Foreldrestøtte 7) Annet?

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/1412-1 Arkiv: G01 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ETABLERING AV FAMILIENS HUS

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/1412-1 Arkiv: G01 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ETABLERING AV FAMILIENS HUS Saksfremlegg Saksnr.: 09/1412-1 Arkiv: G01 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ETABLERING AV FAMILIENS HUS Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Formannskapet Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Saksframlegg LØTEN KOMMUNE

Saksframlegg LØTEN KOMMUNE Løpenummer: 11420/14 Saksnummer: 14/1840 Arkivkoder: Saksframlegg LØTEN KOMMUNE Saksbehandler: Elin Kleppe Ellingsen INNFØRING AV MOT I LØTEN KOMMUNE Rådmannens forslag til vedtak ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

servicetorg24:7 Bli best på kundeservice

servicetorg24:7 Bli best på kundeservice servicetorg24:7 Bli best på kundeservice Servicetorg24:7 fra Sem & Stenersen Prokom De fleste kommunene har behov for en mer systematisk måte å registrere og følge opp henvendelser på. Bedre håndtering

Detaljer

INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG

INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG Utprøving av yrker i reiselivet ELEV I DAG DIN LÆRLING I MORGEN? Reiseliv Resepsjon Servitør Kokk REISELIVSNÆRINGEN 1 Rekruttering En investering i fremtiden!

Detaljer

Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn

Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn April 2013 Dette er Lfb s sin politiske plattform. Lfb arbeider kontinuerlig med den og vil kunne føye til flere punkter etter hvert og eventuelt

Detaljer

Retningslinjer for oppfølging av sykemeldte

Retningslinjer for oppfølging av sykemeldte Retningslinjer for oppfølging av sykemeldte Gjeldende fra 1.5.2012 Retningslinjer for oppfølging av sykemeldte Side 1 av 5 Innhold Innledning... 3 Henvisninger... 3 Generelt... 3 Lokale retningslinjer...

Detaljer

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12)

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12) KOMMUNEANALYSEN 2012 Steg 1 medbestemmelse (art. 12) 1. Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse Hvem foreslår saker og hvilke saker behandles der? Årsplaner for

Detaljer

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Film Erfaringer fra bruker Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

BIBSYS kommunikasjonsstrategi 2010-2011

BIBSYS kommunikasjonsstrategi 2010-2011 BIBSYS kommunikasjonsstrategi 2010-2011 Innledning BIBSYS Kommunikasjonsstrategi gir de overordnede føringene for hvordan forvaltningsorganet skal utøve sin kommunikasjonsvirksomhet. Målgruppen for BIBSYS

Detaljer

MULIG UTVIDET SAMARBEID MELLOM TJENESTER FOR BARN OG UNGE, OG FRIVILLIGE ORGANISASJONER.

MULIG UTVIDET SAMARBEID MELLOM TJENESTER FOR BARN OG UNGE, OG FRIVILLIGE ORGANISASJONER. MULIG UTVIDET SAMARBEID MELLOM TJENESTER FOR BARN OG UNGE, OG FRIVILLIGE ORGANISASJONER. Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår Saksbehandler: Torgeir Sæter Arkivsaknr.:

Detaljer

Framdriftsplan første prosjektår ( viser til søknad av 31 03 2004 )

Framdriftsplan første prosjektår ( viser til søknad av 31 03 2004 ) Oppstart: Figur 1: rådmann Rune Opstad, Lena Røsæg Olsen, Ragnvald Storvoll, Eli Margrethe Antonsen og Bente Ervik Vi hadde oppstart av prosjektet 1.november 2004. Dette var 3 mnd etter planlagt oppstart.

Detaljer

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne Jobbstrategien KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne En døråpner til arbeidslivet Unge, positive og motiverte medarbeidere er velkomne hos de fleste arbeidsgivere. Men unge med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013. Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale.

Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013. Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale. Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013 Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale Berit Westbye VÅRT PROSJEKT Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Detaljer

Bedre når du er tilstede hver dag

Bedre når du er tilstede hver dag Helse, miljø og sikkerhet Bedre når du er tilstede hver dag Gode arbeidsplasser er helsefremmende Gode arbeidsplasser er helsefremmende 1 2 Bedre når du er tilstede hver dag Denne veilederen er laget som

Detaljer

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 85 Rusfag nr. 1 2013 Av: Rita Valkvæ og Rita Rødseth, KoRus Midt-Norge Kjenner de videregående skolene til veilederen

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse.

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse. Bedre for barn Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland www.tysver.kommune/helse.no bedre oppvekst for barn For å skape bedre forhold for barn

Detaljer

Øyvind Hammer. Hammerkoden. Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig

Øyvind Hammer. Hammerkoden. Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig Øyvind Hammer Hammerkoden Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig Øyvind Hammer: Hammerkoden Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du

Detaljer

Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 2008/321-9 234 Lena Hansson 06.10.2009

Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 2008/321-9 234 Lena Hansson 06.10.2009 Torsken kommune Rådmannens stab Fylkesmannen i Troms v/ Geir Håvard Hansen postboks 6600 9296 TROMSØ Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 2008/321-9 234 Lena Hansson 06.10.2009 Sjumilsteget - egenrapportering

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

æsculap Kan en medisinstudent redde et liv?

æsculap Kan en medisinstudent redde et liv? æsculap Hospitering på bygda i Sør-Etiopia Life down under Æsculap & medisinstudiet gjennom tidene Helse i et okkupert land Mitt innbilte møte med dengue Spesialisten: Ortoped Mens vi venter på turnus

Detaljer

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle.

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. OM NAVNET «OK FOTO».., OK Foto. - Stemmer det. Husker du

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Helhetlig arbeid med barn, unge og voksne. Orientering til driftskomiteen 14.01.09

Helhetlig arbeid med barn, unge og voksne. Orientering til driftskomiteen 14.01.09 Helhetlig arbeid med barn, unge og voksne. Orientering til driftskomiteen 14.01.09 1 Verdal kommune Kommunens over ordnede mål og visjon er: Livskvalitet og vekst. I vår kommunale strategiplan for oppvekst

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Skole & skolehelsetjeneste Tlf. 64 96 22 40.

Skole & skolehelsetjeneste Tlf. 64 96 22 40. Skole & skolehelsetjeneste Det er viktig at skolen blir klar over situasjonen for å få til et samarbeid så tidlig som mulig. Alle grunnskoler og videregående skoler er tilknyttet skolehelsetjenesten. Helsesøster

Detaljer

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk 2012 En mangfoldig arbeidsplass Arbeidsgiverpolitisk dokument for Steinkjer kommune 2 Arbeidsgiverpolitikk i Steinkjer kommune Arbeidsgiverpolitikk er summen av de holdninger vi har, de handlinger vi utfører

Detaljer

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret.

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Berg-Hansen har testet Power Plate Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Vi ble invitert på presselansering

Detaljer

Det nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst

Det nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det nye livet Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det var sankthansaften 1996 og vi skulle flytte neste lass fra den gamle leiligheten til det nye huset. Tingene sto klare og skulle

Detaljer

Nettverksamling. Ungdom, samhandling og mestring. 4. + 5. april 2013. Wenche P. Dehli, klinikkleder, barn og familieklinikken

Nettverksamling. Ungdom, samhandling og mestring. 4. + 5. april 2013. Wenche P. Dehli, klinikkleder, barn og familieklinikken Nettverksamling Ungdom, samhandling og mestring 4. + 5. april 2013 Wenche P. Dehli, klinikkleder, barn og familieklinikken Helse - sosial Problemet: Økende psykososiale helseproblemer hos unge, vanskelig

Detaljer

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og..

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og.. TRINN 4 Trinn 4 Torill Barnets andre leveår. Tema for trinnet er tospråklig og tokulturell oppvekst og familieliv. Også snakker man om hva man skal se på ved start i barnehage. Observasjon av hvordan barnet

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Forankring og prosess

Forankring og prosess Forankring og prosess Prosjektledersamling Thon hotel Vettre, Asker Steinar Hannevig prosjektleder Prosjektet samhandling NAV, lege og arbeidsgiver Prosjekt samhandling lege, arbeidsgiver og NAV oppdragsgiver:

Detaljer

Innspill til barnevernslovutvalget

Innspill til barnevernslovutvalget Innspill til barnevernslovutvalget April 2015 Innspill til barnevernslovutvalget Barneombudet takker for anledningen til å gi innspill til barnevernlovsutvalget. Utvalget har et viktig og sammensatt mandat,

Detaljer

«Samarbeid om etisk kompetanseheving»

«Samarbeid om etisk kompetanseheving» ETIKKPROSJEKTET «Samarbeid om etisk kompetanseheving» «Høy etisk standard på arbeidsplassen er stimulerende for arbeidsmiljøet, gir mening til arbeidet, stimulerer motivasjonen og øker evnen til mestring.

Detaljer

MØTEINNKALLING Administrasjonsutvalget

MØTEINNKALLING Administrasjonsutvalget Møte nr. 2/2014 MØTEINNKALLING Administrasjonsutvalget Administrasjonsutvalget holder møte den 10.06.2014 klokka 09:00 på Rådhuset. Innkalte til møtet: Funksjon Navn Ordfører Ragnar Olsen Varaordfører

Detaljer

Om å holde hodet kaldt og hjertet varmt

Om å holde hodet kaldt og hjertet varmt -Forutsetninger for å lykkes i et barnehageperspektiv Om å holde hodet kaldt og hjertet varmt Kristine Moen, styrer i Volla barnehage Idun Marie Ljønes, prosjektleder Tidlig intervensjon Innhold: Kort

Detaljer

Fagseminar 1.sept. i fbm øvelse kvikkleire. Erfaringer fra håndteringen av raset i Kattmarka v/ rådmann Hege Sørlie

Fagseminar 1.sept. i fbm øvelse kvikkleire. Erfaringer fra håndteringen av raset i Kattmarka v/ rådmann Hege Sørlie Fagseminar 1.sept. i fbm øvelse kvikkleire Erfaringer fra håndteringen av raset i Kattmarka v/ rådmann Hege Sørlie Hva skal jeg snakke om Raset akuttfasen Forløp Erfaringer fra krise- og redningsarbeidet

Detaljer

BEDRE NÅR DU ER TILSTEDE - HVER DAG

BEDRE NÅR DU ER TILSTEDE - HVER DAG BEDRE NÅR DU ER TILSTEDE - HVER DAG KJÆRE MEDARBEIDER! Knallhardt arbeid i treindustrien har over noen år forandret seg mot arbeid med færre fysiske utfordringer. I dag tilbringer over 50 % av de ansatte

Detaljer

FORORD... 3. 2. POSITIV BEFOLKNINGSUTVIKLING... 7 Mål - Næringsutvikling... 7

FORORD... 3. 2. POSITIV BEFOLKNINGSUTVIKLING... 7 Mål - Næringsutvikling... 7 Pr. juni 2005 Sel kommune INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 3 VISJON OG HOVEDMÅL... 4 VISJON... 4 HOVEDMÅL... 4 HOVEDUTFORDRINGER... 5 1. VIDEREUTVIKLE OTTA SOM BY, KOMMUNE- OG REGIONSENTER... 5 Mål - Næringsutvikling...

Detaljer

Saker som angår arbeidsmiljøet hva er nå det?

Saker som angår arbeidsmiljøet hva er nå det? - ta tak i vervet! Saker som angår arbeidsmiljøet hva er nå det? Selv om setningen er kort, omfatter den mye. Vernetjenesten har tidligere hatt mest fokus på verneutstyr og lignende, men nå har en innsett

Detaljer

GRAVID? Har du ikke sykemeldt deg enda?

GRAVID? Har du ikke sykemeldt deg enda? GRAVID? Har du ikke sykemeldt deg enda? Sluttrapport Gravid og i arbeid GIA Resultatmål Øke kunnskap og bevissthet blant gravide og ledere, dermed mulighet for reduksjon av sykefraværet blant gravide Sykefraværet

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung.

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung. KIRKENS BYMISJON Drammen den 30.03.12 Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung. Innledning Høsten 2006 begynte forarbeidet til prosjektet FRI. Anders Steen som var ansatt

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

PROGRAMFAG TIL VALG ASKER OG BÆRUM

PROGRAMFAG TIL VALG ASKER OG BÆRUM PROGRAMFAG TIL VALG ASKER OG BÆRUM April 2007 videregående opplæring Hvor vil jeg? Valg av utdanningsprogram Hva finnes? Utdanninger, yrker, næringsliv Hvem er jeg? Ressurser, interesser, verdier 2 UNGDOMSSKOLEN

Detaljer

Idegrunnlag, metoder og resultater i sykefraværsarbeidet ved Norske Skog Saugbrugs. Personalsjef Lars Th Larsen

Idegrunnlag, metoder og resultater i sykefraværsarbeidet ved Norske Skog Saugbrugs. Personalsjef Lars Th Larsen Idegrunnlag, metoder og resultater i sykefraværsarbeidet ved Norske Skog Saugbrugs Personalsjef Lars Th Larsen Norske Skog Saugbrugs Halden Hvor stort tror dere det reelle sykefraværet på Saugbrugs er?

Detaljer

PSYKOSOSIAL OPPFØLGING AV FLYKTNINGER OG ASYLSØKERE 17.02.16

PSYKOSOSIAL OPPFØLGING AV FLYKTNINGER OG ASYLSØKERE 17.02.16 PSYKOSOSIAL OPPFØLGING AV FLYKTNINGER OG ASYLSØKERE 17.02.16 HELSEUTFORDRINGER I ET KOMMUNEPERSPEKTIV ERFARINGER OG UTFORDRINGER MED OPPBYGGING AV TILBUD TIL FLYKTNINGER OG ASYLANTER I STEINKJER Steinkjer

Detaljer

Pengespill på Internett

Pengespill på Internett Randi Skjerve Marianne Hansen Pengespill på Internett har du kontroll? Jonas, 19 år: «Jeg ser på meg selv som en god pokerspiller. Bedre enn de fleste, faktisk. Jeg vet hva som skal til for å vinne. Det

Detaljer

1. Videreutvikle rutiner for sykefraværsoppfolaing i kommunen

1. Videreutvikle rutiner for sykefraværsoppfolaing i kommunen øø Randaberg kommune Fylkesmannen i Rogaland Postboks 59 Sentrum 4001 Stavanger Arkivsaknr.ArkivkodeAvd/Sek/Saksb 233KOM/PER/TD Deres ref. Dato: 09.09.2013 SKJØNNSTILSKUDD 2012/2013 RAPPORT Randaberg kommune

Detaljer

Resultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune. Oktober 2012

Resultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune. Oktober 2012 Resultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune Oktober 2012 Agenda Formål og bakgrunn for undersøkelsen Oppsummering av viktigste funn Hovedtemaer i rapporten Hva er viktigst for de ulike interessegruppene?

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Åpen spørretime Verdal kommunestyre 29.05.12.

Åpen spørretime Verdal kommunestyre 29.05.12. Åpen spørretime Verdal kommunestyre 29.05.12. Spørsmål til ordføreren fra Stein Aamdal: En trygg og verdig alderdom? Verdal er en typisk industriarbeiderkommune, ikke en typisk kommune. Planlegginga av

Detaljer

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: ARBEIDSMILJØUTVALGET Møtested: Formannskapssalen på rådhuset Møtedato: 28.04.2010 Tid: 09.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

Detaljer

NORDEN I BIO 2007 FILM: FÖRÄLDRAMÖTET (Sverige, 2003) NORSK TEKST

NORDEN I BIO 2007 FILM: FÖRÄLDRAMÖTET (Sverige, 2003) NORSK TEKST Sidan 1 av 12 NORDEN I BIO 2007 FILM: FÖRÄLDRAMÖTET (Sverige, 2003) NORSK TEKST 0 1 FORELDREMØTET 2 Man løser ikke problemer ved å unngå dem. Man må snakke om dem. 3 Selv om det er vanskelig. 4 -Gjør det

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Mann 42, Trond - ukodet

Mann 42, Trond - ukodet Mann 42, Trond - ukodet Målatferd: Begynne med systematisk fysisk aktivitet. 1. Fysioterapeuten: Bra jobba! Trond: Takk... 2. Fysioterapeuten: Du fikk gått ganske langt på de 12 minuttene her. Trond: Ja,

Detaljer

Loppa kommune HMS hovedbok Vedlegg 7 Medarbeidersamtale Vedtatt i AMU dato: 02.06.2006 Godkjent av rådmannen Oppdatert dato: 28.10.

Loppa kommune HMS hovedbok Vedlegg 7 Medarbeidersamtale Vedtatt i AMU dato: 02.06.2006 Godkjent av rådmannen Oppdatert dato: 28.10. Utarbeidet av: Liss Eriksen, Bente Floer og Rita Hellesvik Studie: Pedagogisk ledelse og veiledning 2004 Side 1 av 12 Grunnen for å velge å bruke Løsningsfokusert tilnærming LØFT som metode for å ha medarbeider

Detaljer

Motivasjon for læring på arbeidsplassen. Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010

Motivasjon for læring på arbeidsplassen. Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010 Motivasjon for læring på arbeidsplassen Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010 Deltakermønster Lite endring i deltakermønsteret, tross store satsinger Uformell læring gjennom det daglige arbeidet er

Detaljer

Årsrapport indviduell plan 2008

Årsrapport indviduell plan 2008 Vedtak / saksbehandling i 2008 Det ble i løpet av 2008 fattet ca 55 nye vedtak på individuell plan Totalt antall individuelle planer aktive: 200 Sakene koordineres av ca 70 koordinatorer Fordeling av vedtak

Detaljer

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Frivillighet og næromsorg

Prosjektbeskrivelse. Frivillighet og næromsorg Prosjektbeskrivelse Frivillighet og næromsorg 1 Innholdsfortegnelse Bakgrunn 3 Mål 3 Rammer og organisering 4-5 Prosjektfaser 6 - Innledende fase - forberedende arbeid 6 - Hovedfase 7 - Sluttfase 7 Møteplan

Detaljer

Veileder Randi Nermo Leer, Prima AS. E-post: randi.leer@prima-as.no

Veileder Randi Nermo Leer, Prima AS. E-post: randi.leer@prima-as.no «NY JOBB!» Veileder Randi Nermo Leer, Prima AS E-post: randi.leer@prima-as.no Prima AS er en attføringsbedrift i Trondheim og ble stiftet i 1992. Den eies av Trondheim kommune med andelen 60% og Trondheim

Detaljer

Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten

Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten RENNESØY KOMMUNE Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten Om undersøkelsen Ett av kommunens virkemidler for brukermedvirkning er brukerundersøkelser. Det er første gang det er gjennomføre en brukerundersøkelse

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Tre trinn til mental styrke

Tre trinn til mental styrke Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte

Detaljer

Inkluderende arbeidsliv

Inkluderende arbeidsliv Inkluderende arbeidsliv Håkon Hide Rådgiver NAV Arbeidslivssenter Oppland Tlf. 61 41 77 50 - Mobil 99 23 44 61 hakon.hide@nav.no Arbeidslivssenter Oppland Agenda Inkluderende arbeidsliv Roller i IA-arbeidet

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

Ve ier til arbe id for alle

Ve ier til arbe id for alle Ve ier til arbe id for alle 191051_BR_Veier til arbeid for alle.indd 1 15-10-08 11:43:12 Hvorfor er arbeid viktig? Arbeid er viktig for de fleste voksne mennesker. Arbeidslivet oppfyller mange verdier

Detaljer

Roller, ansvar og samhandling. Konferanse i Mo i Rana 16. og 17.september 2014 Rådgiver Are Eriksen

Roller, ansvar og samhandling. Konferanse i Mo i Rana 16. og 17.september 2014 Rådgiver Are Eriksen Roller, ansvar og samhandling Konferanse i Mo i Rana 16. og 17.september 2014 Rådgiver Are Eriksen 1 Oppdraget: Fortelle om modellen for samhandling i Midt-Troms og Indre Sør-Troms, mellom kommunene og

Detaljer

Manus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. HANNAH

Manus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. HANNAH GIRLS av Lena Dunham Scene for to kvinner Manus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. INT. I LEILIGHETEN TIL OG.KVELD Vent, så du kjøpte

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg Arkivsaksnr: 2014/5707 Klassering: F03 Saksbehandler: May Beate Haugan PROSJEKT «UNG I AKTIVT LIV» Rådmannens forslag til

Detaljer

dugnad Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal

dugnad Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal dugnad Vi tilbyr veiledning, kompetanse og stimulerings-midler. Kommunen mobiliserer og utvikler tiltak og samarbeid. Kompetansesenter

Detaljer

Saksframlegg. Administrasjonsutvalget SYKEFRAVÆR 3. KVARTAL 2011, PORSGRUNN KOMMUNE. Forslag til vedtak: Saken tas til orientering.

Saksframlegg. Administrasjonsutvalget SYKEFRAVÆR 3. KVARTAL 2011, PORSGRUNN KOMMUNE. Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Saksframlegg Planlagt for fremleggelse i: Arkiv: 11/3018-1 Arbeidsmiljøutvalget Administrasjonsutvalget Saksbehandler: Anne-Karin Nordmo SYKEFRAVÆR 3. KVARTAL 2011, PORSGRUNN KOMMUNE Forslag til vedtak:

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Foreløpige funn underveis i en undersøkelse Kirsten S. Worum Cato R.P. Bjørndal Forskningsspørsmål Hvilke

Detaljer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på

Detaljer

Rådgiver Kari-Marie Sandvik NAV Arbeidslivssenter Nordland

Rådgiver Kari-Marie Sandvik NAV Arbeidslivssenter Nordland Rådgiver Kari-Marie Sandvik NAV Arbeidslivssenter Nordland IA, 17.04.2015 Side 1 3 parts avtale Arbeidsgiverne, arbeidstakerne og myndighetene Ledelsen, tillitsvalgte og NAV arbeidslivssenter Alle parter

Detaljer

Hva har vi gjort når det gjelder gravide arbeidstakere og seniorpolitikk?

Hva har vi gjort når det gjelder gravide arbeidstakere og seniorpolitikk? Hva har vi gjort når det gjelder gravide arbeidstakere og seniorpolitikk? - eller hva skal til for at gravide og seniorer blir i jobben? Åsbjørn Vetti, rådgiver, Hva har KS gjort? - eller hva skal til

Detaljer

Rutiner for oppfølging av sykemeldte

Rutiner for oppfølging av sykemeldte Rutiner for oppfølging av sykemeldte Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune Vedtatt i AMU sak 7/14 den 3.12.2014 1 Innholdsfortegnelse 1.0 Formål 1.1 Ansvar 2.0 Roller i sykefraværsoppfølgingen 2.1 Arbeidsgiver

Detaljer

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering Retningslinjer for vold, trusler og ID Nfk.HMS.2.6.6 Versjon 1.00 Gyldig fra 01.02.2013 Forfatter Organisasjon- og personalseksjonen Verifisert Bjørnar Nystrand Godkjent Stig Olsen Side 1 av5 Vedtatt i

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

Opplevelsen av noe ekstra

Opplevelsen av noe ekstra Luxembourg Opplevelsen av noe ekstra Ja, for det er nettopp det vi ønsker å gi deg som kunde i DNB Private Banking Luxembourg. Vi vil by på noe mer, vi vil gi deg noe utover det vanlige. På de neste sidene

Detaljer

Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill.

Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill. Høring NOU - Rett til læring Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill. Rådet for psykisk helse er en frittstående, humanitær organisasjon, med 26 medlemsorganisasjoner.

Detaljer

NAV Arbeidslivssenter. Hjelp til å redusere sykefraværet, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet

NAV Arbeidslivssenter. Hjelp til å redusere sykefraværet, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet NAV Arbeidslivssenter Hjelp til å redusere sykefraværet, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet Din samarbeidspartner for et inkluderende arbeidsliv NAV Arbeidslivssenter finnes i alle fylker og er

Detaljer