REGULERINGSPLAN FOR RV. 9 KROKÅ - LANGEID BYGLAND KOMMUNE. RISIKO OG SÅRBARHETSUNDERSØKELSE

Transkript

1 REGULERINGSPLAN FOR RV. 9 KROKÅ - LANGEID BYGLAND KOMMUNE. RISIKO OG SÅRBARHETSUNDERSØKELSE Risiko knyttes til uønskede hendelser, begivenheter eller tilstander som i utgangspunktet ikke skal inntreffe. Risiko er et sammensatt begrep der man vurderer muligheten (sannsynlighet) for at en hendelse skal inntreffe, og omfanget (konsekvens) av hendelsen dersom den likevel skulle inntreffe. Med sårbarhet menes her hvor robust en virksomhet er overfor uønskede ytre påvirkninger. Denne forenklede undersøkelsen er basert på forslag til reguleringsplan slik den foreligger juli I det vesentligste omfatter planen formål samferdselsanlegg. I den etterfølgende sjekklisten er det gjort merknader ved følgende emner: 1. Det er utført geotekniske undersøkelser langs vegtraseen med hovedvekt på geologi og geoteknikk som beskriver forholdene langs vegtraseen. Det vises til notatet. I h.h.t. NGU sitt skredkart (steinsprang-aktsomhetskart) er området nord for Voddo er utløpsområde for steinsprang. I fjellskråningene lengre opp i vestsiden av dalen viser terreng der steinsprang kan utløses. Dette er derimot helt i ytterkant av valgt veitrasé, og det anses dermed som mindre sannsynlig at steinsprang kan nå veien. Lengst i sør er det et mindre tilsvarende område av veitrasé som berøres av utløpsområde (terreng nedenfor utløsningsområdene som kan nås av steinsprang). En eventuell ulykke kan få store konsekvenser for personell og materiell. Sannsynligheten anses som liten. Innenfor planområdet er det ikke registrert skredhendelser. 2. I h.h.t. NGU sitt løsmassekart består området av en blanding av løsmasser med breelvavsetning og elveavsetning. I det vesentligste er breelvavsetningen vest for eksisterende vegtrasé og øst for dette er det elveavsetning. Det er utarbeidet geoteknisk undersøkelse om geologi og geoteknikk, som ligger til grunn for videre arbeid. Sør for Langeid skal elva Kvernåni passeres med ny bro. Det må tas hensyn til elvas vekslende vassføring, spesielt i forhold til snøsmeltingen om våren. Ved økt vannføring øker faren for graving av løsmasser i elvas sideareal og forflytning av løsmasser i elveleiet. Dette kan medføre at elva tar nye løp, og det bør vurderes behov for tiltak mot utgraving av løsmasser i Kernåni. Det er ikke planlagt nye inngrep i Kvernåni. Ny bru dimensjoneres for flomfare. Sannsynligheten for utgliding av løsmasser i Kvernåni anses som mindre. Øst for eiendommen gnr/bnr 3/4 på Langeid skal ny trasé for rv. 9 legges ut i det vestlige elveløpet til Otra. Høydeforskjellen fra tilstøtende jorder til elvenivået er ca 15 meter. Elvas sideareal for denne parsellen må vurderes med hensyn til stabilitet. Otras hovedløp skal legges til østsiden av dalføret. Pga av omlegging av elveløpet, blir sideskråningene mindre påvirket av elva. Eventuell utrasing av skråningene kan medføre store skader. Det anses som mindre sannsynlig at det er fare for utgliding av eksisterende sideareal til elva i dette området. Øst for gnr/bnr 2/5 (Storøyna) skal ny vegrasé legges i nordre del av et tidligere elveleie. Ved denne parsellen må grunnforholdene vurderes med hensyn til stabilitet.

2 Løsmassene i grunne består av elveavsetning, og sannsynligheten til utglidning anses som lite. I nordre del av planområdet ved gnr/bnr 2/14 (Lisleøyna og Nesjeodden) legges ny vegtrasé gjennom noen småtjern (tidligere elveleie). Ved denne parsellen må grunnforholdene vurderes med hensyn til stabilitet. Løsmassene i grunne består av elveavsetning, og sannsynligheten til utglidning anses som lite. Utfylling i vannet kan medføre oppløst sedimenter og slam i vannet, som kan påvirke forholdene i Otra og spesielt gyteplassene til laksefisken bleka. Det må vurderes tiltak i forhold til berørt gyteplass. Konsekvensen ved eventuelle oppløste sedimenter i elva, kan påvirke forholdene for blekas gyteplasser. Sannsynligheten for uønsket hendelse er avhengig av sikkerhetstiltak som utarbeides i forbindelse med utførelsen av utfylling i elva. Det vises til notat vedr bleka og nytt elveløp. Det foreligger ingen registrering fra NGU vedrørende fare for kvikkleire. Generelt for planområdet vil en anta at fare for utgliding er en mindre risiko. 3. I planområdet er det flere bekker som skal forseres i den nye vegtrasén, bl.a. bekken i sør ved Spækjefloti, og Badstogbekken ved Langeid. Ved stor nedbørsintensitet eller ved stor snøsmelting, kan vannstanden øke i bekkeløpene i rør som krysser riksvegen. For å hindre påfølgende oversvømmelse av veg, må kapasiteten vurderes til de enkelte bekkeløp. Konsekvensene for miljøet og samfunnet ved en eventuell storflom, vil få mindre materielle skader. Sannsynligheten for flomfare i bekkeløpene anses som mindre. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har ikke utarbeidet flomsonekart for Otra i den aktuelle parsellen i planområdet. Elva Otra er et regulert vassdrag, hvor vannmengden kan variere gjennom sesongen i tillegg til flomtopper om våren. Midt i planområdet er det etablert en terskel i Otra, og eksisterende hovedelveløpet ligger lengst mot vest. Dette elveløpet skal etableres på østsiden, pga ny vegtrasé legges ut i elveløpet i vest. Men hensyn til flomfare i Otra med høyder og konsekvenser med omlegging av elveløp, vises det til egen rapport vedr hydrauliske beregninger for Otra. 4. Radon skyldes naturlig radioaktivitet i grunnen. I planområdet skal det ikke etableres boliger. Planen består i det vesentligste av veiformål, og radon er dermed ikke relevant. 5. Artsdatabanken har oversikt over arter som er sterkt truet (rødliste), og arter som er uønsket (svartlista). I Otra er det registrert laks, som er definert som høy risiko (HR) i svartlista, og omfatter oppdrettslaks. Det vises generelt til rapport vedrørende bleka. I den nordligste dammen ved Nesjeodden er det registrert vårflue (Limnephilus bipunctatus) som er definert som kritisk truet (CR). I forbindelse med reguleringsplanen er det utført nye vurderinger, som tilsier at Vårfluen ikke er så truet som tidligere antatt. Det skal etableres et nytt oppvekstområde som ikke berøres av den nye vegtraséen. Øst for Otra ved en dam sør på Sordalsjordet er det registrert småsalamander (Triturus vulgaris). Den er definert som nær truet (NT). Registreringen er utenfor planområdet, og vil sannsynlig ikke bli berørt. Det vises til registrering av naturmiljø og landskap i kommunedelsplanen. 6. Innenfor planområdet mellom Skrøynen og Storøyna ved Langeid krysser vegtrasén en høyspentlinje. Etter tilbakemelding fra Agder Energi Nett as har høyspentlinja et totalt byggeforbudsbelte på 15 meter. Kontakt med høyspentlinje anses som stor risiko, og fare for dødsfall. Mastene består av runde trepåler, og vanskeliggjør klatring. Her anses faren for klatreuhell som mindre. Ny vegtrasé skal delvis gå parallelt med og vil krysse under høyspentlinjen. Eventuell skade på høyspentlinja ved

3 eventuell graving/sprengning under og ved høyspentlinja, kan utgjøre potensiell fare. Gjennomføring av anleggsarbeidet under kraftlinjene er et arbeid som krever spesielle restriksjoner. Sikringstiltak i byggefasen må utføres. Hovedformålet med plan, gjelder utbedring av eksisterende veg og etablering av ny veg. Forhold til magnetfelt fra linjene, anses dermed som mindre relevant for planen. Den delen som vil berøre planområdet reguleres som hensynssone fare, høyspenningsanlegg. 7. Eksisterende riksveg går gjennom tettstedet Langeid, med de ulemper det medfører for beboerne i tettstedet. Ny vegtrasé legges utenom tettstedet, og vil føre til en stor forbedring med hensyn til trafikksikkerhet for myke trafikanter. Gammel veg gjennom Langeid nedklassifiseres til en lokalveg, og vil få meget lite trafikk som gir en stor forbedring for berørte beboerne. I reguleringsplan forbedres den gjeldende riksvegen, men det reguleres ikke g/s-veg langs vegparsellen. Vegen får en bedre standard. Vegbredde, kurvatur og sikt utgjør en forbedring med hensyn til sikkerhet for myke trafikkanter som ferdes langs den utbedrede riksvegen. I byggeperioden kan fremkommeligheten og sikkerheten i enkelte parseller til reisende bli noe redusert. I forbindelse med primærnæringen (landbruksutstyr, dyr mm) er det behov for en trygg kryssing av ny riksveg. Det reguleres kulvert nord i Langeid ved Fådapen, og sør i Langeid ved Mjunøyane en kombinert kulvert for elva Kvernåni, kjøreveg og passasje for husdyr. 8. I tilknytning til ny riksveg etableres bussholdeplasser. Plasseringen legges nær opp til avkjørselen fra riksvegen i sør ved Langeid. Fra busstopp etableres gangareal til avkjørselen i sør til Langeid. Dette gir trygg atkomst til den kommunale internveien. 9. Innenfor planområdet blir eksisterende riksveg omgjort til en kommunal internvei, Dersom utilsiktet hendelse fører til vegstegning, kan denne internveien fungere som omkjøringsvei for brannbil/utrykningskjøretøy. Sannsynligheten anses som mindre. Det er i tillegg eksisterende veg på østsiden av elva, med krysningsmulighet ved Ose i sør og ved Åraksøyni i nord. 10. I forbindelse med reguleringsplanen er det utført arkeologiske registreringer som har påvist automatiske fredete kulturminner. 11. Vassdraget Otra er en regulert elv, hvor vannstanden i vassdraget varierer gjennom året. Øst for planområdet ligger Hekni kraftstasjon. Kraftstasjonen slipper ut større mengder med vann fra sin produksjon til vassdraget. Dette gir variasjoner på vannmengden og strømningsforhold i vassdraget. I vinterhalvåret kan vassdraget være utsatt for usikker is og overvann. Om våren kan det være fare for isoppstuving som må vurderes som en risiko. Kraftverket er ikke et nytt forhold, og en ser ikke at dette vil utgjøre noen vesentlig ny forandring i forhold til veiprosjektet. 12. I Direktoratet for naturforvaltning (DN) sin naturbase, er det ikke registrert spesielle natur eller friluftsliv områder. 13. Øst for planområdet og utenfor planområdet ligger Hekni kraftverk. En eventuell ytre skade/uhell på kraftverket kan føre til strømstans, og fare for flom i nærområdet. Prosjektert ny riksveg ligger høy i forhold til Otras vannspeil. Kraftverket er underlagt egne sikkerhetsprosedyrer i forbindelse med driften av anlegget. Sannsynligheten for uønsket hendelse anses som liten.

4 ViaNova Kristiansand A/S Even Fallan Lorentsen

5 SJEKKLISTE ROS, RV 9 Krokå Langeid, BYGLAND KOMMUNE. Emne Forhold eller uønsket hendelse Vurdering Nei Merknad Naturgitte forhold Er området utsatt for snø- eller steinskred? Se tekst 1 Er det fare for utglidning (er området geoteknisk ustabilt)? Se tekst 2 Er området utsatt for springflo/flom i sjø/vann? Er området utsatt for flom i elv/bekk, herunder lukket bekk? Se tekst 3 Er det radon i grunnen? Se tekst 4 Annet, naturtyper/fremmede arter Se tekst 5 Infrastruktur Vil utilsiktede/ukontrollerte hendelser som kan inntreffe på nærliggende transportårer, utgjøre en risiko for området? -hendelser på veg -hendelser på jernbane -hendelser på sjø/vann/elv -hendelser i luften Vil utilsiktede/ukontrollerte hendelser som kan inntreffe i nærliggende virksomheter (industriforetak etc.), utgjøre en risiko for området? -utslipp av giftige gasser/væsker -utslipp av eksplosjonsfarlige/brennbare gasser/væsker Medfører bortfall av tilgang på følgende tjenester spesielle ulemper for området: -elektrisitet -teletjenester -vannforsyning -renovasjon/spillvann Dersom det går høyspentlinjer ved/gjennom området: -påvirkes området av magnetisk felt fra el.linjer? Se tekst 6 -er det spesiell klatrefare i forbindelse med master? Se tekst 6 Er det spesielle farer forbundet med bruk av transportnett for gående, syklende og kjørende innenfor området: -til skole/barnehage? Se tekst 7 -til nærmiljøanlegg (idrett etc.)? -til forretning etc.? -til busstopp? Se tekst 8 Brannberedskap -omfatter området spesielt farlige anlegg? -har området utilstrekkelig brannvannforsyning (mengde og trykk)? -har området bare en mulig atkomstrute for brannbil? Se tekst 9 Tidligere bruk Er området påvirket/forurenset fra tidligere virksomheter? -gruver: åpne sjakter, steintipper etc. -militære anlegg: fjellanlegg, piggtrådsperringer etc. -industrivirksomhet, herunder avfallsdeponering -annet (fornminner, kultur) Se tekst 10 Omgivelser Er det regulerte vannmagasiner i nærheten, med spesiell fare for usikker is? Se tekst 11 Finnes det naturlige terrengformasjoner som utgjør spesiell fare (stup etc.) Annet (naturområder) Se tekst 12 Ulovlig virksomhet Sabotasje og terrorhandlinger - er tiltaket i seg selv et sabotasje-/terrormål? - finnes det potensielle sabotasje-/terrormål i nærheten? Se tekst 13 Dato Underskrift Even Fallan Lorentsen