På sikker grunn MAGASINET 2016

Transkript

1 På sikker grunn MAGASINET 016

2 Velkommen til NGIs verden I 016 var NGI involvert i flere enn 1000 spennende prosjekter i både inn- og utland. Fra store og veldig synlige prosjekter i millionklassen, til mindre prosjekter som er med på å gjøre en stor forskjell for våre kunder og samarbeidspartnere. 016 viste et fortsatt tungt offshoremarked innen olje og gass. NGI har i stedet opplevd en betydelig økning i aktivitet inn mot det europeiske havvindmarkedet, hvor vi med vår mangeårige erfaring innen fundamentering av offshorekonstruksjoner har mye å bidra med. Blant annet startet vi i 016 et samarbeid med DONG Energy på deres omfattende offshore havvindprosjekt Borkum Riffgrund II i den tyske sektoren av Nordsjøen. Det er flott at NGI på denne måten kan bidra til grønnere løsninger og teknologioverføring fra olje og gass til havvind. Vi er stolte av at vi kan bidra med løsninger for utfordrende grunnforhold ved det fremtidige, nye Regjeringskvartalet, og av vårt innovasjonsprosjekt IMIRO sammen med Kjeller Innovasjon som har fått FORNY-midler. Vi må også nevne de store forskningsprosjektene Nasjonale Geoforsøksfelt (NGTS) og Klima 050 som vi deltar i sammen med en rekke anerkjente samarbeidspartnere i Norge og utlandet. Disse bringer ny kunnskap slik at vi kan tilpasse oss et våtere klima og håndtere risiko for naturfare på en bedre måte. NGIs geotekniske ekspertise er etterspurt i store deler av verden fra Bhutan til Bodø. Vårt kontor i Perth i Australia kunne i 016 feire to års jubileum og flyttet inn i nye lokaler i Perth Central Business District. Med oppkjøpet av et velansett laboratorium høsten 016 utvidet NGIs kontor i Houston, Texas, muligheten for å kunne tilby geoteknisk ekspertise og undersøkelser til våre kunder på det amerikanske kontinentet. Våre nye samarbeidsavtaler med utdannelses- og forskningsinstitusjoner i 016 sikrer at NGI også i fremtiden har en bred kontaktflate både ute og hjemme. NGI leverer kunnskap og FoU-resultater av høy kvalitet som skaper internasjonal oppmerksomhet. Vi prioriterer kompetanseutvikling hos våre ansatte veldig høyt og i 016 var 6 ansatte aktive med PhD-utdanning finansiert av NGI og Forskningsrådet. NGI har siden tidlig på 90-tallet vokst med 3 til 4 % i året. Med 18 nyansettelser i 016 er vi nå 30 ansatte i Norge ved inngangen til 017. Dette magasinet presenterer NGI og våre markedsområder, og gir en liten smakebit på typen av oppgaver, forskningsprosjekter og problemstillinger vi har løst for kunder og samarbeidspartnere i 016. God lesning! Lars Andresen Administrerende direktør FAKTA OM NGI NGI er Norges største geotekniske fagmiljø og er et ledende senter for forskning og rådgivning innen ingeniørrelaterte geofag. Vi jobber innen områdene Offshore energi; Bygg, anlegg og samferdsel; Naturfare; og Miljøteknologi. NGI ble formelt opprettet som et forskningsinstitutt 1. januar 1953, og ble i 1985 omgjort til en selvstendig, privat, næringsdrivende stiftelse. Vi har hovedkontor og laboratorier i Oslo, avdelingskontor i Trondheim, forskningsstasjon for snøskred på Strynefjellet, datterselskap og laboratorium i Houston, Texas, USA, og datterselskap i Perth, Western Australia. I tillegg har vi samarbeidsavtaler med veletablerte selskap og universiteter i store deler av verden. På NGI driver vi med anvendt forskning. Det betyr at forskningsresultatene skal være relevante og tas i bruk av markedet. Vårt arbeid skal komme samfunnet, næringslivet og industrien til gode. Vi er et anerkjent samlingspunkt for det offentlige, fagekspertise og akademia i Norge og et internasjonalt ledende kompetansesenter innen geoteknikk. Gjennom vår omfattende forskning og ekspertrådgivning er NGI med på å skape fundamentet for at vi alle kan bygge, bo og ferdes på sikker grunn. Innhold Velkommen til NGIs verden Innhold 3 Bygg, anlegg og samferdsel 4 - Vanskelig berggrunn under nytt Regjeringskvartal - Geoteknisk prosjektering av E6 Helgeland Nord - Nye Ringeriksbanen og E16 gir kortere reisetid - Nasjonale Geoforsøksfelt for økt kunnskap i bransjen Offshore energi 8 - Bedre forståelse av kreftene på havbunnen - Unikt arbeid på 150 meters dyp - Mer kunnskap gir tryggere CO-lagring - Bo på sikker grunn i Nordsjøen Miljøteknologi 1 - Stor interesse for kurs i miljøprøvetaking - Livreddende, men lite nedbrytbart brannskum - Trondheim havn så god som ny - Hva gjør kjemikalier med drikkevannet? Naturfare 16 - Fatalt kvikkleireskred krevde eksperthjelp - Hvordan kan Flåmsbanen sikres? - Bakkebasert radar kartlegger skredutsatt E16 Bergen - Gudvangen - GRAM - Når forskning kan redusere tap av liv Ekspertise 0 Mangfold 1 Internasjonalt Styrets beretning 4 Regnskap 6 Nøkkeltall 7 NGI MAGASINET / KONTAKT Nicholas Lundgard Kommunikasjonssjef E nlu@ngi.no M Utgitt av NGI, 6. april 017. Rev. 1, 11. mai 017 / Ansvarlig: Nicholas Lundgard Design: NGI / Produksjon: Konsis Grafisk Foto forside: Damian Heinisch Foto NGI styre s. 5-6: Rasmus Kongsøre / Ole Walter Jacobsen Foto portretter: Ole Walter Jacobsen / NGI Foto s. 6: SkyTEM, foto s. 11: Statoil NGI MAGASINET 016 PÅ SIKKER GRUNN NGI MAGASINET 016 PÅ SIKKER GRUNN 3

3 NGI Bygg, anlegg og samferdsel NGI leverer viktige bidrag til store infrastrukturprosjekter av nasjonal betydning. Markedsområdet Bygg, anlegg og samferdsel står for 46 prosent av NGIs aktivitet i 016. Vanskelig berggrunn under nytt Regjeringskvartal PERIODE STED OSLO, NORGE PROSJEKTLEDER ARNSTEIN AARSET SAMARBEIDSPARTNER STATSBYGG, RAMBØLL I perioden var NGI geoteknisk fagansvarlig for grunnarbeidene til første del av nytt Regjeringskvartal i Oslo. Berggrunnen består av mye alunskifer, som har medført store utfordringer for prosjektet. Nye E6 Helgeland nord blir bredere, mindre svingete og vil minke sannsynligheten for ulykker. NGI har levert rådgivende tjenester innen geoteknikk og ingeniørgeologi fra forprosjekt til ferdigstilt grunnentreprise. Statsbygg er byggherre, og NGIs arbeid har vært som underleverandør til Rambøll. NGI har i tett samarbeid med Rambøll prosjektert og utarbeidet tilbudsunderlag og fulgt opp kontrakter innenfor følgende områder: Forberedende entrepriser: Tilstandskartlegging av nabobygg Setningsnivellement Rystelsesmålinger Geotekniske undersøkelser Rørspunt og arbeidssikring av eksisterende bergrom Grunnentreprisen: Utsprengning og utlasting av åpen byggegrop Stabilitetssikring med bolter, stag, gitterdragere og sprøytebetong Vanntetting, for- og etterinjeksjon og sprøytbar membran Riving av betongkonstruksjoner i eksisterende bergrom Profilutvidelse av tunneler i eksisterende bergrom Utsprengning av ny berghall i tilknytning til eksisterende bergrom Boring av rørspunt, montasje av puter og stag Berggrunnen under Regjeringskvartalet består i all hovedsak av alunskifer. Grunnforholdene har derfor vært ekstra krevende. Underveis har man måttet ta spesielle hensyn knyttet til bergsikring, miljø, karakterisering av skifer for å bestemme deponiklasse, samt vanntetting for å begrense kjemiske reaksjoner i skiferen. NGI har hatt en sentral rolle i hele anleggsfasen. Tre-fire medarbeidere fra NGI har til enhver tid fulgt opp de geofaglige oppgavene på heltid. Grunnforholdene har vært ekstra krevende fordi berggrunnen i all hovedsak består av alunskifer. Geoteknisk prosjektering av E6 Helgeland Nord PERIODE STED HELGELAND, NORGE PROSJEKTLEDER ALF KRISTIAN LUND SAMARBEIDSPARTNER AAS-JACOBSEN, HÆHRE ENTREPRENØR AS Helgeland Nord er en 6 kilometer lang veistrekning som byr på en rekke geotekniske utfordringer. Dette er det første av tre delprosjekter i veipakken E6 Helgeland. NGIs avdeling i Trondheim står for geoteknisk prosjektering av strekningen. Oppdragsgiver er Aas-Jakobsen Trondheim AS, som igjen er hovedrådgiver for Hæhre Entreprenør AS. Kontrakten for Hæhre har en totalverdi på drøyt 1,9 milliarder kroner. Den omfatter prosjektering, bygging og 15 års drift. Strekningen går mellom Korgen i Hemnes i sør og Bolna i Rana, rett sør for Saltfjellet, i nord. Byggingen skal foregå i perioden Dagens vei er smal og svingete, har dårlig bæreevne, telehiv og mange avkjørsler. Dette fører til lite effektiv transport og dermed store kostnader. Strekningen er svært utsatt for ulykker. På E6 Helgeland er det i snitt ca. 40 trafikkulykker årlig, hvorav -3 dødsulykker. I volum inkluderer prosjektet masseflytting på 3 millioner m 3, én tunnel og 3 konstruksjoner. En av konstruksjonene er Langvassåga bru, der de tre aksene blir fundamentert henholdsvis direkte på berg, stålrørspeler til berg og på friksjonsbærende stålrørspeler. Det er også geotekniske utfordringer knyttet til skjæringer og fyllinger. Den høyeste løsmasseskjæringen er på 45 meter. Prosjektet byr på en rekke geotekniske utfordringer. 4 NGI MAGASINET 016 PÅ SIKKER GRUNN NGI MAGASINET 016 PÅ SIKKER GRUNN 5

4 Nasjonale Geoforsøksfelt for økt kunnskap i bransjen PERIODE STED ØSTLANDET OG TRONDHEIM, NORGE, OG SVALBARD PROSJEKTLEDER JEAN-SÉBASTIEN L HEUREUX SAMARBEIDSPARTNER NTNU, SINTEF, UNIS, SVV-STATENS VEGVESEN Infrastrukturprosjektet Nasjonale Geoforsøksfelt (NGTS) består av fem nasjonale forsøksfelt på Østlandet, ved Trondheim og på Svalbard. Prosjektet har fått støtte fra Forskningsrådet, og skal gjennomføres i perioden Prosjektet styres av et forskningskonsortium som ledes av NGI. Det består i tillegg av NTNU, SINTEF/Universitetssenteret på Svalbard og Statens vegvesen. Data generert ved forskningsfeltene skal brukes for å videreutvikle geotekniske metoder og heve kunnskapsnivået i bransjen. Nasjonale Geoforsøksfelt har kommet i stand gjennom et bredt samarbeid mellom de geotekniske miljøene i Norge. Det er i tillegg et utstrakt samarbeid med de viktigste aktørene internasjonalt. Nye Ringeriksbanen og E16 gir kortere reisetid NGI har utført en rekke geotekniske og geofysiske undersøkelser, inkludert AEM (Airborne ElectroMagnetic measurements) med helikopter. Forsøksfeltene skal brukes som feltlaboratorier for uttesting og verifisering av nye, innovative grunnundersøkelsesmetoder og forsøksprosedyrer. Grunnforholdene omfatter bløt leire, kvikkleire, silt og sand og frossen jord (permafrost). Etter at prosjektet er avsluttet, skal forsøksfeltene brukes for benchmarking av industri, offentlige byggherrer, forskningsinstitutter og akademia. Forsøksfeltene skal være i drift i minst 0 år. Arbeidet vil bidra til å utvikle mer kostnadseffektive og bærekraftige løsninger innenfor bygg og anlegg, samt samferdsel- og energisektoren. Det skal også redusere farene forårsaket av klimaendringer, flom og skred. Feltlaboratoriene brukes til å teste nye, innovative grunnundersøkelsesmetoder. PERIODE STED RINGERIKE, NORGE PROSJEKTLEDER GURO GRØNENG SAMARBEIDSPARTNER AAS-JAKOBSEN AS, SkyTEM Ny jernbane og vei mellom Sandvika og Hønefoss skal gi vesentlig kortere reisetid mellom Oslo og Bergen. Arbeidet med detalj- og reguleringsplan for de nye veiog jernbanestrekningene skal være ferdig i løpet av 017. Ringeriksbanen skal korte inn reisetiden med tog på Bergensbanen med nærmere en time. Det skal også bygges ny firefelts E16, som sammen med dobbeltsporet jernbane vil knytte Ringeriksregionen tett opp mot Osloregionen og gi et felles bo- og arbeidsmarked. På strekningen mellom Sundvolden og Bymoen er vei og jernbane planlagt å gå i bergtunnel på store deler av strekningen, men på grunn av tre dyprenner som skal krysses på strekningen prosjekteres også åpne byggegroper over flere hundre meter i leire. Ved Hønefoss er det store geotekniske utfordringer knyttet til stabilitet av sideterreng og høye skjæringer og fyllinger i et område med mektige marine leiravsetninger. NGI er geofaglig underleverandør for Aas-Jakobsen AS som er en av tre hovedrådgivere i det nyopprettede aksjeselskapet NAA AS (Norconsult, Asplan Viak og Aas-Jakobsen). BYGG, ANLEGG OG SAMFERDSEL / KONTAKT NGI har ansvar for geoteknisk og ingeniørgeologisk prosjektering på to av totalt fem delstrekninger mellom Sandvika og Hønefoss; Sundvolden til Bymoen og Styggedalen til Hønefoss/Ve. I tillegg har NGI utført en rekke grunnundersøkelser på prosjektet, både geotekniske og geofysiske undersøkelser, inkludert AEM (Airborne ElectroMagnetic measurements) og ERT (Elektrisk Resistivitetstomografi). Sundvolden sett fra syd, jernbane til høyre, E16 bro til venstre. Guro Grøneng Direktør Bygg, anlegg og samferdsel Magnus Rømoen Landfundamentering Elin Katrine Morgan Ingeniørgeologi og bergteknikk Kristoffer Kåsin Feltundersøkelser Vidar Gjelsvik Geoteknikk og Naturfare NGI Trondheim Roger Olsson Teknisk Direktør Bygg, anlegg og samferdsel 6 NGI MAGASINET 016 PÅ SIKKER GRUNN NGI MAGASINET 016 PÅ SIKKER GRUNN 7

5 NGI Offshore energi NGI er en internasjonalt etterspurt geofaglig rådgiver for offshorenæringen knyttet til utbygging og drift av offshorefelt. De siste årene har NGI hatt en rekke store og krevende oppdrag med fundamentering av offshore vindparker. 5 prosent av NGIs aktivitet i 016 er innenfor markedsområdet Offshore energi. Skreddersøm for å sikre 67 tonn kvikksølv og et ubåtvrak. Bedre forståelse av kreftene på havbunnen PERIODE STED SØR-KOREA OG NORGE PROSJEKTLEDER YUNSUP SHIN SAMARBEIDSPARTNER DSME, SØR-KOREA, KRISO, SØR-KOREA NGI har i flere tiår arbeidet med avanserte beregninger som bidrar til trygg fundamentering av offshorekonstruksjoner på havbunnen. Nå har avdelingen for Computational Geomechanics videreutviklet kompetansen på området. Et forsknings- og utviklingsprosjekt har sett på de prosessene som virker på havbunnen når det gjelder avsetning, transport og utvasking av sedimenter. Når et vindturbinfundament, borerigg eller annen konstruksjon blir plassert på havbunnen, påvirker dette en hel serie naturlige prosesser som involverer strømningsmekanikk. Tidevannsstrømmer, havstrømmer og bølgebevegelser endrer seg rundt konstruksjonene, og nye virvelstrømmer og mønstre oppstår. Det fører til at mindre sedimentpartikler kommer i bevegelse og kan føre til utvasking av sedimentene på havbunnen rundt fundamentene. NGI utførte i 016 detaljerte numeriske beregninger for å oppnå bedre forståelse av hvilke mekanismer som påvirker lokale strømningsfelt og utvasking. Fagområdet kalles Computational Fluid Dynamics, CFD, og krever betydelig regnekapasitet. Forskningsprosjektet og den nyervervede kunnskapen bidrar til mer målrettede tiltak mot utvasking på havbunnen, samt mindre behov for overvåking og reparasjoner. Dermed reduseres også kostnadene til offshore vindfundamentering. Når en vindturbin blir plassert på havbunnen, påvirker dette en hel serie naturlige prosesser som involverer strømningsmekanikk. Skjærspennings-fordeling langs sjøbunnen. 3D-bilde av strømningsforhold rundt en vertikal struktur på sjøbunnen. Unikt arbeid på 150 meters dyp PERIODE STED UTENFOR FEDJE, HORDALAND, NORGE PROSJEKTLEDER AUDUN HAUGE SAMARBEIDSPARTNER KYSTVERKET, DNV-GL, VAN OORD, NIVA På forsommeren 016 gjennomførte Kystverket en krevende operasjon på sjøbunnen utenfor Fedje i Hordaland i forbindelse med sikringen av vraket av ubåten U-864. I krigens siste fase i 1945 ble den tyske ubåten senket av den britiske marinen mens den var på vei til Japan med ca. 67 tonn kvikksølv og krigsutstyr om bord. Geotekniske undersøkelser viste at havbunnen på stedet var ustabil. Vraket var delt i to, og baugpartiet lå ustøtt i en skråning, med fare for utglidning og mulig kvikksølvforurensning. Oppgaven nå var å bygge en 7 meter høy støttefylling nedenfor vraket av baugen for å stabilisere havbunnen og sikre at baugen ikke sklir ut ved senere tiltak. NGI ble engasjert for å måle og overvåke: 1) Poretrykk i havbunnen under støttefyllingen. ) Sanntidsbevegelser i ubåtskroget mens arbeidene pågikk. 3) Setninger i støttefyllingen etter at den ble ferdig. Utfordringen var at det aldri var blitt gjort noe tilsvarende tidligere. NGI skreddersydde derfor instrumenteringsløsninger for å plassere trykksonder på havbunnen før støttefyllingen ble etablert. Videre ble det spesialutviklet bevegelsessensorer og en metode for å plassere disse på selve ubåtskroget. Til slutt ble det plassert måleinstrumenter på overflaten av støttefyllingen for å måle setninger over tid. I tillegg overvåket NIVA, Norsk institutt for vannforskning, mulige lekkasjer og forurensninger. Det mest omfattende overvåkingssystemet noen gang utviklet for en undersjøisk operasjon i Norge. Kystverket beskrev instrumentene og utstyret som det mest omfattende overvåkingssystemet som noen gang var blitt utviklet for en undersjøisk operasjon i Norge. Støttefyllingen ble bygget av den nederlandske entreprenøren Van Oord. Mens arbeidene pågikk, ble data fra alle måleinstrumentene kontinuerlig overført til et overflatefartøy. Hvis forhåndsdefinerte grenseverdier ble overskredet, ville arbeidene umiddelbart ha blitt stanset. Alt gikk imidlertid etter planen. Ubåtvraket lå i ro under arbeidene, og det oppsto ikke lekkasjer eller spredning av kvikksølv. Endringer i poretrykket under støttefyllingen har vært i samsvar med geoteknikernes beregninger. De innovative instrumenteringsløsningene er av stor betydning for neste fase av arbeidet med å sikre vraket av U NGI MAGASINET 016 PÅ SIKKER GRUNN NGI MAGASINET 016 PÅ SIKKER GRUNN 9

6 Mer kunnskap om CO-lagring PERIODE STED UTAH, USA PROSJEKTLEDER ELIN SKURTVEIT OG UiO SAMARBEIDSPARTNER UNIVERSITETET I OSLO OG UNI RESEARCH OG FLERE UNIVERSITETER I USA Gjennom feltbefaringer og omfattende studier av prøvemateriale av berggrunnen i Utah, USA, bidrar NGI til økt forståelse av hvordan CO-lekkasjer kan oppstå, og dermed trygge lagring av CO i grunnen. Forskningsprosjektet har fått navnet COPASS CO seal bypass system. For å oppnå trygg lagring av CO er det viktig å forstå hvor og hvordan CO lagres og forflytter seg i undergrunnen. I materialet fra Utah kan lekkasjeveier avdekkes på grunnlag av fargeendringer i rød sand- og siltstein. Dette gjør det mulig å identifisere et system av reservoarer og lekkasjeruter, noe som sammen med generell kartlegging av geologi og forkastninger, bidrar til økt forståelse av prosessene som forårsaker lekkasjer. Prøvemateriale fra felt brukes i NGI-laboratoriet ved å ta i bruk nytt utstyr for måling av strømning i sprekker. Blant annet benyttes CT-skanner til detaljkartlegging av sprekkeåpning. NGI leder et delprosjekt under COPASS som omhandler geomekanikk. Målet med delprosjektet, der tre masterstudenter deltar, er å bygge geomekaniske modeller for det aktuelle området. Forskningsprosjektet COPASS ledes av Universitetet i Oslo. NGI og Uni Research er partnere, i tillegg til internasjonale prosjektpartnere ved flere amerikanske universiteter. COPASS støttes av CLIMIT, som er et samarbeidsprogram mellom Forskningsrådet og Gassnova for forskning på CO-håndtering. Arbeidet videreføres i et nytt CO-senter: FME NCCS (Forskningssenter for Miljøvennlig Energi - Norwegian CCS Research Center) som ledes av Sintef Energy. NGI har her ansvaret for en delpakke som har som mål å redusere operasjonell risiko. Kunnskapen fra COPASS og FME NCCS vil være av stor betydning for det videre arbeidet med risikovurdering av CO-lagring på norsk sokkel. Trygg lagring av CO handler om å kunne identifisere hvor lekkasjer kan oppstå. Bo på sikker grunn i Nordsjøen PERIODE STED JOHAN SVERDRUP, NORDSJØEN PROSJEKTLEDER KNUT SCHRØDER SAMARBEIDSPARTNER STATOIL, SEMAR, GustoMSC HAVEN er navnet på en oppjekkbar rigg som skal benyttes til boligkvarter under første fase av Johan Sverdrup prosjektet i Nordsjøen. For at riggen skal bli stabil nok, må bena forsterkes, og utstyres med spesiallagede fundamenter for å gi nødvendig bæreevne og stivhet i konstruksjonen. Hvert av de fire fundamentene vil ha et baseareal på ca. 40 m og vil få dype stålskjørt som vil penetrere 18 meter ned i silt og leire. Basen er delt opp i 3 sirkulære kamre for å gi nødvendig strukturell stivhet av skjørtesystemet. Nødvendig penetrasjonsdybde oppnås ved en kombinasjon av å presse med riggens vekt og ved å pumpe vann ut av kamrene og dermed skape et undertrykk som suger skjørtesystemet ned i leira. Dette er kjent teknologi fra en rekke tidligere offshoreinstallasjoner som NGI har vært involvert i, for eksempel Troll A og Snorre TLP. OFFSHORE ENERGI / KONTAKT En oppjekkbar rigg skal benyttes som boligkvarter under første fase av Johan Sverdrup prosjektet i Nordsjøen. På oppdrag fra Master Marin har NGI beregnet installasjonsmotstand, behov for størrelse på baseareal og skjørtedybde, samt nødvendig stivhet i fundamentet. Alt dette utgjør viktig input for oppgradering av riggens ben. Fundamentene må utstyres med en rekke måleinstrumenter for å sikre og overvåke at de blir installert på en riktig og trygg måte. Riktig instrumentering er også viktig for å dokumentere at oppsatte kriterier blir tilfredsstilt. NGI har i stor grad bidratt med anbefalinger i den omfattende prosessen med å planlegge denne instrumenteringen. Anbefalingene er basert på mangeårig erfaring fra lignende offshoreoppdrag. Prosjektet bidrar til risikovurderinger av CO-lagring på norsk sokkel. Karl Henrik Mokkelbost Direktør Offshore energi Thomas Langford Offshore geoteknikk Dag Tollefsrud Instrumentering og overvåkning Karin M. Norén-Cosgriff Computational Geomechanics (CGM) Morten Andreas Sjursen Laboratorium og modellforsøk Lars Grande Petroleumsgeomekanikk og geofysikk (PGG) Hans Petter Jostad Teknisk Direktør Offshore energi 10 NGI MAGASINET 016 PÅ SIKKER GRUNN NGI MAGASINET 016 PÅ SIKKER GRUNN 11

7 NGI Miljøteknologi NGI finner løsninger og bistår myndigheter og industri med opprydding av forurenset jord, berg, sedimenter og grunnvann. Området Miljøteknologi står for 14 prosent av NGIs samlede aktivitet i 016. I tillegg kommer en rekke miljørelaterte oppgaver innen Bygg, anlegg og samferdsel. Stor interesse for kurs i miljøprøvetaking PERIODE 016 STED OSLO, NORGE ANSVARLIGE ANNE KIBSGAARD, MARION BØRRESEN OG ÅSE HØISÆTER SAMARBEIDSPARTNER MILJØRINGEN, MILJØDIREKTORATET Livreddende, men lite nedbrytbart brannskum Vurdering og håndtering av forurenset grunn har lenge vært et satsningsområde for NGI. I 016 fikk vi på nytt i oppdrag av Miljøringen å holde kurs i miljøprøvetaking. Kurset handlet i første rekke om avklarende undersøkelser, kontroll og overvåkning av forurensningstilstand i forbindelse med bygging og graving i forurenset grunn. Det ble gjennomført tre runder med kurs, med i alt 90 deltakere. Rådgivere, saksbehandlere fra kommuner og fylkesmenn, offentlige problemeiere, samt entreprenører og avfallsmottak var representert. Miljødirektoratet har støttet gjennomføringen av kursene. I tillegg til at NGI-ansatte holdt forelesninger, bidro akkrediterte analyselaboratorier og Miljødirektoratet til kursene. Deltakerne fikk demonstrert prøvetakingsutstyr og -teknikker i felt, og de måtte selv løse oppgaver. Tilbakemeldingen fra kursdeltakerne og Miljøringen har vært utelukkende positive. NGI holdt tilsvarende kurs for Miljøringen i 013 og 014, og det har vært flere runder med kurs i risikovurdering av forurensede sedimenter i samarbeid med NIVA (Norsk institutt for vannforskning). NGI ønsker å bidra til økt miljøbevissthet og miljøkunnskap i bedriftene og i samfunnet generelt. PERIODE PÅGÅENDE STED OSLO LUFTHAVN, GARDERMOEN, NORGE PROSJEKTLEDER ÅSE HØISÆTER SAMARBEIDSPARTNER OSL, MILJØDIREKTORATET Oslo Lufthavn Gardermoen, OSL, har flere miljørelaterte utfordringer. En av dem handler om forurenset grunn og grunnvann som følge av bruk av PFOS-holdig brannskum på brannøvingsfeltet. PFOS (perfluoroktylsulfonat) er syntetisk fremstilte stoffer som kan danne tynne hinner som beskytter mot brann. Fluorforbindelsen PFOS ble forbudt i 007, men utgjør fortsatt et problem fordi det er stabilt, lite nedbrytbart og akkumuleres i naturen. NGI jobber på oppdrag for OSL for å oppnå bedre forståelse av hvordan PFOS og lignende forbindelser oppfører seg. Hensikten er å lage gode tiltak og løsninger. For å lykkes med dette gjennomfører NGI omfattende laboratorie- og feltforsøk. I tillegg er det utviklet og tatt i bruk nye metoder for prøvetaking. NGI deltar også i en ekspertgruppe nedsatt av Forsvarsbygg, som har tilsvarende utfordringer på sine brannøvingsfelt. Høsten 016 fikk NGI i samarbeid med norske og utenlandske forskningsmiljøer (NIVA, Colorado Shool of Mines, NMBU og Amsterdam Universitet) tilslag på MILJØ- FORSK-midler fra Forskningsrådet. Disse midlene skal brukes til å undersøke hvordan per- og polyfluorerte alkylstoffer (PFAS-er) påvirker miljøet og menneskets helse. NGI skal lede forskningsprosjektet som starter i 017 og vil pågå i fem år. PFOS ble forbudt i 007, men er lite nedbrytbart og akkumuleres i naturen. NGI ønsker å bidra til økt miljøbevissthet og miljøkunnskap i bedriftene og i samfunnet generelt. 1 NGI MAGASINET 016 PÅ SIKKER GRUNN NGI MAGASINET 016 PÅ SIKKER GRUNN 13

8 Det er et mål å definere kriteriene for kjemikalieforurensning av råvann. Æ trives no vældig godt i havna, sjø. Trondheim havn så god som ny PERIODE STED TRONDHEIM HAVN PROSJEKTLEDER MARI MOSEID SAMARBEIDSPARTNER MILJØDIREKTORATET, TRONDHEIM HAVN, TRONDHEIM KOMMUNE Sjøbunnen i Trondheim havn var sterkt forurenset etter tidligere tiders industri- og kloakkutslipp. Tungmetaller og andre miljøgifter i bunnsedimentene ble spredt, blant annet via organismer og skipstrafikk. Derfor måtte noe gjøres. Prosjektet Renere Havn, som ble startet i 015, har vært et tverrfaglig prosjekt og er finansiert av Miljødirektoratet, Trondheim havn og Trondheim kommune. NGIs miljørådgivere og geoteknikere har prosjektert tiltakene, som i hovedsak har bestått av tildekking av forurensede masser, samt mudring i områdene Ilsvika, Kanalen, Brattørbassenget og Nyhavna. Det nyopprenskede anlegget ble offisielt åpnet i juni 016. Prosjektleder Silje Salomonsen i Trondheim havn sa den gangen til Adresseavisen at Trondheim med dette fikk landets reneste havn. Som en del av prosjektet ble kaianlegget i Gryta-kanalen fornyet og forsterket. Her ble de gamle kanalveggene i tre fra 1800-tallet byttet ut med 180 meter spuntvegg i stål på begge sider av kanalen. Prosjektet var komplisert fordi arbeidene ikke skulle gå ut over eksisterende bebyggelse som ligger tett innpå på landsiden. I tillegg var det mye infrastruktur å ta hensyn til der spuntveggene skulle forankres. Anlegget var også krevende fordi tungt utstyr og maskiner måtte fraktes over grunn som hvilte på de gamle og svake kanalveggene. I tillegg til stabilisering av kaianlegget ble m 3 med forurensede masser gravd opp, og det ble lagt ut ca m ny sjøbunn, noe som tilsvarer ca. 55 fotballbaner. Bunnen består nå av ren, knust kalkstein som hindrer miljøgiftene i å spre seg videre i næringskjeden. Under åpning av anlegget i juni hoppet direktør Ellen Hambro i Miljødirektoratet ut i havnebassenget fra Brattørkaia, og erklærte at hun var godt fornøyd med vannkvaliteten. NGI har vært involvert i problemstillinger med forurenset sjøbunn i Trondheim havn helt siden 006. I perioden gjennomførte NGI et oppdrag for kommunen, som blant annet omfattet pilotstudier med ulike sammensetninger av tildekkingsmaterialer for forurenset sjøbunn. Hvilken effekt har kjemikalier på drikkevannet vårt? PERIODE STED EUROPA PROSJEKTLEDER SARAH HALE / HANS PETER ARP SAMARBEIDSPARTNER UMWELTBUNDESAMT, DENKBARES Moderne samfunn er avhengig av å bruke kjemiske stoffer blant annet i industriproduksjon, landbruk og bakteriebekjempelse. Men hvilken virkning har disse stoffene på råvannet? NGI skal i løpet av de neste tre årene lede prosjektet relatert til REACH-regelverket (Registration, Evaluation, Authorisation and Restriction of Chemicals) for å utvikle retningslinjer for å identifisere og evaluere effekten av kjemikalier i råvann - og risiko knyttet til dette. Råvann er grunnvann og overflatevann fra innsjøer og elver før det hentes opp, behandles og gjøres om til drikkevann. Dette er første gang NGI er involvert i en større EU-regulering av miljøgifter. Prosjektet er finansiert av det tyske miljødirektoratet, Umweltbundesamt, og er et samarbeid mellom NGI, Umweltbundesamt og konsulentfirmaet Denkbares GmbH. REACH er et EU-godkjent kjemikalieregelverk som skal redusere risikoen og bedre beskyttelse mot bruk av kjemiske stoffer, og samtidig forbedre konkurranseevnen til EUs kjemikalieindustri. Foreløpig mangler REACH gode kriterier for å vurdere om et kjemisk stoff potensielt kan utgjøre en risiko for råvann. Det er derfor et mål for NGI å definere kriteriene for kjemikalieforurensning av råvann. NGI skal bygge videre på arbeidet som er utført av Umweltbundesamt. Et viktig aspekt vil være å modellere fysisk-kjemiske effekter av kjemikalier i miljøet, et annet å bygge forståelse for hvordan REACH blir brukt som EUregulering. NGI planlegger å organisere workshops for representanter for europeiske REACH-registrerte kjemiselskaper, vannenergiverk, vannforskningsinstitutter, statlige miljøorganisasjoner og ECHA (European CHemicals Agency). Det overordnede målet for prosjektet er å utarbeide en komplett liste over REACH-registrerte kjemikalier som utgjør en risiko for råvann. Kunnskapen man oppnår vil være relevant for arbeidet som gjøres av Miljødirektoratet i Norge. MILJØTEKNOLOGI / KONTAKT Sjøbunnen består nå av ren, knust kalkstein som hindrer miljøgiftene i å spre seg videre i næringskjeden. Anne Kibsgaard Direktør Miljøteknologi Arne Pettersen Vann og ressurser Paul Sverdrup Cappelen Forurensning og arealutvikling Marianne Kvennås Miljø Trondheim Gijs Breedveld Teknisk Direktør Miljøteknologi 14 NGI MAGASINET 016 PÅ SIKKER GRUNN NGI MAGASINET 016 PÅ SIKKER GRUNN 15

9 NGI Naturfare NGI vurderer risiko for skred og skredfare, og bistår næringsliv, myndigheter, politi og grunneiere med å håndtere akuttsituasjoner og utarbeide sikring og andre risikoreduserende tiltak. 15 prosent av NGIs aktivitet i 016 handlet om naturfare. Fatalt kvikkleireskred krevde eksperthjelp PERIODE 016 STED SØRUM, NORGE PROSJEKTLEDER BJØRN KALSNES SAMARBEIDSPARTNER NVE, SØRUM KOMMUNE Da Sørum i Akershus ble rammet av et fatalt kvikkleireskred 10. november 016, tok det ikke lang tid før telefonen ringte hos NGIs skredeksperter. Sørum kommune og nødetatene trengte assistanse i forbindelse med redningsarbeidet og til å sikre ulykkesområdet. Den første oppgaven var å bidra til planleggingen av leteaksjonen. Tre personer som arbeidet i området var blitt tatt av skredet, og det var viktig å sikre at letingen etter de tre savnede foregikk under trygge forhold. I tillegg var det en prioritert oppgave de første dagene å vurdere sikkerheten til omliggende områder og bebyggelse. Letearbeidet var svært krevende. Allerede dagen etter skredet ble det brukt droner for å lage terrengmodeller. Historiske målinger, kartmateriale og observasjoner fra helikopter og bakken ble brukt for å vurdere hvor det var trygt å bevege seg. Oppdraget med å bistå leteaksjonen pågikk over flere uker, og ble avsluttet like før jul. Én person av de tre savnede er så langt funnet omkommet. Skredgropa i Sørum var ca 150 meter lang og 00 meter bred da det ble utløst. Enorme leirmasser ble satt i bevegelse og strømmet mange hundre meter nedover jordet, over en vei og en kilometer ned langs Vilbergbekken. Dermed ble bekker og vannsig demmet opp, med fare for ødeleggende oversvømmelser og potensielt økt erosjon inn i skråninger med kvikkleire. NVE, Norges vassdrags- og energidirektorat, var raskt på pletten og startet jobben med å få skredmassene under kontroll. I dette arbeidet bisto NGIs eksperter med å kartlegge hvor det var trygt å lede det oppdemmete vannet. Videre har NGI på oppdrag fra NVE sett på skredfare for de tilgrensende områdene. NGI har også utført omfattende grunnundersøkelser i dette arbeidet. NGI bistår i tillegg politiet i etterforskningen av omstendighetene som førte til kvikkleireskredet. Skredet i Sørum er det første kvikkleireskredet i Norge som har krevd menneskeliv siden skredet i Finneidfjord i Nordland i 1996, da fire mennesker mistet livet. Hvordan kan Flåmsbanen sikres? PERIODE STED FLÅM-MYRDAL, NORGE PROSJEKTLEDER VIDAR KVELDSVIK SAMARBEIDSPARTNER Bane NOR Flåmsbanen er en av verdens bratteste jernbanestrekninger. Den går mellom Myrdal stasjon på Bergensbanen (867 moh) og Flåm ved Sognefjorden, i enden av Aurlandsfjorden. Banestrekningen har over 0 tunneler og går langs stupbratte fjellsider og fossefall. NGIs oppdrag for Bane NOR (tidligere Jernbaneverket) i 016 gikk ut på å kartlegge faren for skred på hele strekningen, samt komme med forslag til sikringstiltak der skredfaren er størst. Bane NOR gjennomfører jevnlig kartlegging av skredfaren. sene i tilfelle avsporing. Konsekvensene er avhengig av sikt, hastighet, tilgjengelighet i tilfelle en ulykke inntreffer, høyde og bratthet på skråning samt hvorvidt det ligger vann i foten av skråningen. NGI identifiserte i alt 70 punkter og strekninger som er utsatt for steinsprang og skred med en årlig sannsynlighet større enn 1/100. Kostnaden for sikringstiltak totalt for de skredutsatte strekningene er beregnet til nærmere 50 millioner kroner. Enorme leirmasser ble satt i bevegelse. Flåmsbanen går i bratt fjellterreng med utfordringer knyttet til skred og flom. Registeret til Bane NOR viser at togskinnene hvert år har vært truffet av minst fire skred, mens det virkelige tallet trolig er høyere. Bane NOR gjennomfører derfor jevnlig kartlegging av skredfaren på de mest utsatte strekningene. I 016 gjennomførte NGI feltbefaringer med bruk av helikopter, samt fotografering fra drone og ved bruk av gigapansystemet. Opplysningene i skredregisteret til Bane NOR ble kombinert med observasjoner gjort under feltarbeidet. Også detaljert informasjon fra lokalkjente personer var en viktig kilde i farevurderingen. NGI har blant annet beregnet kostnader for sikringstiltak og gjennomført risiko- og kost/nytte- evalueringer. Foruten faregrad tar risikovurderingen også hensyn til konsekven- Rapporten viser at steinsprang og isfall fortsatt utgjør den største faren for jernbanesporet. Kost/nytte-analysen viser at noen av tiltakene vil gi stor nytteverdi i forhold til investeringskostnadene. NGIs rapport vil gi Bane NOR et godt grunnlag for å prioritere sikringstiltak. Banestrekningen har over 0 tunneler og går langs stupbratte fjellsider og fossefall. 16 NGI MAGASINET 016 PÅ SIKKER GRUNN NGI MAGASINET 016 PÅ SIKKER GRUNN 17

10 GRAM - Når forskning kan redusere tap av liv PERIODE STED NORGE PROSJEKTLEDER BJØRN KALSNES Bakkebasert radar kartlegger skredutsatt E16 Bergen - Gudvangen PERIODE STED BERGEN - VOSS - GUDVANGEN, NORGE PROSJEKTLEDER KRISTINE HELENE HETLAND EKSETH SAMARBEIDSPARTNER STATENS VEGVESEN Med denne metoden kan man lokalisere svært små bevegelser i bergveggen. GRAM (GeoRisk Assessment and Management) er et treårig FoU-prosjekt avsluttet i desember 016 for å bygge opp og styrke kompetanse og verktøy som kan brukes for risikovurderingen innen alle NGIs fire markedsområder (Naturfare; Offshore energi; Bygg, anlegg og samferdsel; og Miljøteknologi). Hovedmålsettingen for GRAM var å utvikle risikobaserte designprosedyrer og strategier for risikohåndtering anvendt på problemstillinger som faller innenfor NGIs markedsområder. Prosjektet skulle også utvikle kunnskap og verktøy som kan hjelpe våre oppdragsgivere til å redusere materielle skader og potensielle tap av menneskeliv. Målet er å styrke kompetanse og verktøy for risikovurdering innen alle NGIs markedsområder. Med 900 m høye fjellsider, seks skredutsatte partier og mange steinsprang er E16 Bergen - Voss - Gudvangen en utsatt veistrekning. Fjellsidene over veien er mange steder så høye og uoversiktlige at det er umulig å gjennomføre fysisk sikring. På oppdrag fra Statens vegvesen har NGI derfor kartlagt steinsprangutsatte bergvegger langs strekningen. Hensikten er å identifisere og varsle bevegelser i rasutsatte fjellpartier, slik at Statens vegvesen kan sette i verk nødvendige tiltak. Kartleggingen ble utført med bakkebasert radar. Radarkartlegging langs skredutsatte områder er et nyttig verktøy for å finne eventuelle blokker eller partier av bergveggen som er i bevegelse og kan føre til steinsprang eller -skred. Teknologien er ikke avhengig av lys, og instrumentet kan raskt stilles opp på stativ om det er behov for haste-målinger. Metoden som brukes for å overvåke fjellpartiene kalles differensiell interferometri. Metoden brukes også til satellittbaserte radarmålinger. Den går ut på at forskjellen i radarsignalet mellom to eller flere målinger, tatt ved ulike tidspunkt, blir sammenlignet. Utfra denne sammenligningen kan man beregne forflytningen som en tidsavhengig funksjon. Forflytningen måles i radarens siktlinje i millimeter-skala, slik at man kan lokalisere svært små bevegelser i bergveggen. Resultatet av kartleggingen er at Statens vegvesen Vest får en oversikt og kan følge med på hvilke områder som kan være utsatt for steinsprang og skred. Det ble avholdt fem seminarer. Totalt 10 rapporter og 7 fagartikler dokumenterer arbeidet og resultatene fra GRAM. Resultater fra alle delprosjektene og delaktivitetene er oppsummert i sluttrapporten, som er tilgjengelig på nettsiden for GRAM-prosjektet: GRAM-Geo-Risk-Assessment. NATURFARE / KONTAKT Anders Solheim Direktør Naturfare Ulrik Domaas Snø- og steinskred Carl Bonnevie Harbitz Risiko, Skredgeoteknikk og Klimatilpasning Andi A. Pfaffhuber (delvis perm.) Geokartlegging Sara Bazin Fungerende Geokartlegging Farrokh Nadim Teknisk Direktør Naturfare 18 NGI MAGASINET 016 PÅ SIKKER GRUNN NGI MAGASINET 016 PÅ SIKKER GRUNN 19

11 En helt vanlig dag på jobben :-) NGI Mangfold Vi er Norges største geotekniske fagmiljø og er et ledende senter for forskning og rådgivning innen ingeniørrelaterte geofag. NGI er således et nasjonalt kraftsenter for geoteknisk forskning, utvikling og rådgivning, som skaper resultater i form av ny kompetanse, nye metoder og ny teknologi. Hos oss finner du noen av de beste og smarteste hodene i bransjen. Vi ønsker hele tiden å tiltrekke oss kompetente fagfolk, både nyutdannete og erfarne, til å bli en del av NGI. Hvert år har vi kontakt med flere hundre dyktige og kloke kandidater fra inn- og utland. Kontinuerlig kompetanseheving hos egne medarbeidere og samspill med de viktigste norske utdanningsmiljøene innen våre fagområder, er en vesentlig del av vår virksomhet. Utvikling av medarbeidere og bistand med utdanning er høyt prioritert, og vi har derfor meget gode ordninger for kompetanseutvikling. Vi tilbyr blant annet stipend for videreutdanning og studieopphold i utlandet. Målet er å utvikle mangfoldet og potensialet i den enkelte medarbeider og ivareta en planmessig kompetansebygging og -deling i virksomheten. NGI Ekspertise NGI er sertifisert av BSI i henhold til Kvalitetssystem ISO 9001:015 og Miljøsystem ISO 14001:015 for Forskning og utvikling, rådgivning og tjenester innen geofagene. Siden 1950-tallet har NGI vært hekta på jord, berg og snø. Vår geotekniske ekspertise er etterspurt i store deler av verden fra Bhutan til Bodø. Vi utvikler samfunnsnyttige løsninger og tilbyr ekspertise om jord, berg og snø og deres påvirkning på miljøet, konstruksjoner og anlegg. Med andre ord bidrar NGI til at vi alle kan bygge og bo på sikker grunn. I over 60 år har NGI vært omdreiningspunkt for forskning og rådgivning innen ingeniørrelaterte geofag. Våre medarbeidere er blant de fremste eksperter i verden på sine felt, og NGI har siden starten vært et faglig fyrtårn innen geoteknisk forskning og utvikling. Forankret i forskning Våre kjerneoppgaver er å bidra til samfunnsutviklingen i Norge med forskning, rådgivning og bidrag til utdanning innen ingeniørrelaterte geofag. NGI er i tillegg et av verdens absolutt ledende fagmiljøer innen geoteknikk og utgjør derfor et kraftsenter for myndigheter, fagekspertise og akademia i Norge og internasjonalt. Gjennom publisering av forskningsresultater, omfattende foredragsvirksomhet og deltakelse i internasjonale ekspertpanel, er NGI en aktiv bidragsyter til videreutvikling og forskning innen ingeniørrelaterte geofag. Når vi driver med anvendt forskning betyr det at våre resultater skal være relevante for markedet, og tas i bruk av samfunnsaktører, næringslivet og industrien. Gjennom direkte oppdrag for norsk og internasjonalt næringsliv, og bevilgninger fra Norges forskningsråd og deltakelse i EUs FoU-programmer, utfører vi forskning på aktuelle problemstillinger. Resultatene fra NGIs forskning publiseres og anvendes i praksis på en lang rekke samfunnsområder og i store deler av verden. NGI konkurrerer med andre rådgivende ingeniører om oppdrag med grunnundersøkelser, som rådgivende ingeniør på geoteknikk og ingeniørgeologi, miljøgeoteknikk, samt skredfarevurdering og skredsikring. 0 NGI MAGASINET 016 PÅ SIKKER GRUNN NGI MAGASINET 016 PÅ SIKKER GRUNN 1

12 G day from Perth! NGI Internasjonalt I mer enn 60 år har NGI hatt et internasjonalt perspektiv. NGI er en attraktiv arbeidsplass for jobbsøkere fra toppuniversiteter over hele verden. Vi mottar ca jobbsøknader fra utlandet hvert år. I dag har flere enn 30 prosent av våre medarbeidere en annen bakgrunn enn norsk og kommer fra mer enn 35 forskjellige land. Vi ser at mangfold lønner seg, og mange av våre ansatte er gode ambassadører mot sine hjemmemarkeder. Global og lokal NGI er en internasjonal aktør med prosjekt- og forskningsaktivitet i mange land. Vårt hovedkontor og laboratorium ligger i Oslo. I tillegg har vi et kontor i Trondheim som er lokalisert inne på NTNU campus (for tettere forskningssamarbeid), en forskningsstasjon på Strynefjellet, et kontor og et geoteknisk laboratorium i Houston, Texas, samt et relativt nyåpnet kontor i Perth, Australia. Plassering av våre datterselskaper er ikke tilfeldig. Sammen med Norge er Houston og Perth internasjonale kompetansesentre for offshore teknologi. NGI eksporterer for ca. 30 prosent av omsetningen i tillegg til våre kontorer i Houston og Perth. Vi har et aktivt forskningssamarbeid med mange av de beste universitetene i verden i Kina, Korea, Australia, Norge, Tyskland, England og Nord-Amerika. I årene som kommer forventer vi enda større muligheter for internasjonale satsninger og prosjekter. Dette har blant annet sammenheng med et raskt voksende marked for offshore vind, hvor NGI bidrar med mer enn 40 års erfaring i fundamentering av offshorekonstruksjoner. NGI MAGASINET 016 PÅ SIKKER GRUNN NGI MAGASINET 016 PÅ SIKKER GRUNN 3

13 NGIs STYRE, pr. mars 017 (fra venstre): Jon Sandnes, styremedlem Adm. direktør, Byggenæringens Landsforening (BNL) Gudny Okkenhaug, ansattvalgt styremedlem Fagansvarlig, NGI Kjetil Brattlien, ansattvalgt styremedlem Siv. ingeniør, NGI Lars Andresen Administrerende direktør, NGI Vibecke Hverven, styrenestleder Daglig leder, OBOS Prosjekt AS Per Are Hellebust, styremedlem Regionsdirektør, Statkraft Energi AS, Oslo Klaus J. Hansen, styreleder Direktør Spesialprosjekt, Veidekke Entreprenør AS, Oslo Morten Albjerg Liingaard, styremedlem Lead Principal Specialist, DONG Energy Beate Kvistedal, ansattvalgt styremedlem Master of Marketing Management, NGI Steinar Nordal, observatør Professor - Inst. for bygg, anlegg og transport, NTNU Styrets beretning 016 NGI (Norges Geotekniske Institutt) er et teknisk-industrielt forskningsinstitutt som gjør forskning, utvikling og avansert rådgivning innen ingeniørrelaterte geofag. Vår aktivitet er rettet mot nasjonale og internasjonale markeder på land og offshore. NGI er organisert som en privat næringsdrivende stiftelse med hovedkontor i Oslo. NGIs formål er å utvikle FoU resultater og teknologier som tas i bruk av næringsliv og samfunnet for øvrig. NGI har kontor i Trondheim, en forskningsstasjon i Stryn og to heleide datterselskap. Datterselskapene er organisert som aksjeselskap. NGI Houston er registrert i Houston, Texas, USA og NGI Perth er registrert i Perth, Australia. Disse selskapene fører egne regnskap. Strategi NGIs strategi er å levere internasjonalt ledende geofaglig forskning, utvikling og rådgivning innen våre markeder: Offshore energi; Bygg, anlegg og samferdsel; Miljøteknologi; og Naturfare. Vår FoU skal være relevant og vi søker å utvikle kunnskap og løsninger i samspill med kunder, samarbeidspartnere og U&H sektoren. I vår virksomhet er FoU og rådgivning integrert og vi søker aktivt å utnytte synergiene mellom disse. Økonomisk resultat i 016 Driftsresultat er på 14, mill. kr. inkludert 0,8 mill. kr i Skattefunn som er inntektsført og ordinært resultat etter skatt er 11,5 mill. kr. Overskuddet ble ført mot annen kapital. Bruttoomsetningen i 016 utgjorde 447 mill. kr., en økning på 16 mill. kr i forhold til 015. Basisbevilgning fra Norges forskningsråd var på 7 mill. kr. eller 6 % av bruttoomsetningen. I tillegg fikk NGI 3 mill. kr. fra Olje- og energidepartementet via NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) for å utøve sitt nasjonale ansvar innenfor snøskredforskning. De resterende 94 % av NGIs omsetning kommer fra oppdragsvirksomhet for privat næringsliv, samt det offentlige, i både Norge og i utlandet. Internasjonale inntekter representerer 0 % av NGIs omsetning. Dette er en nedgang fra 5 % i 015. NGI har en solid egenkapital, og likviditeten er meget god sett i forhold til finansiell eksponering og risiko. Forutsetningen for fortsatt drift er til stede, og årsregnskapet for 016 er satt opp under denne forutsetningen. Styret mener at regnskapet gir et rettvisende bilde av selskapets resultat og balanse ved årsskiftet. Personale Det var ved årets utgang 30 fast ansatte på NGI, og det ble utført 9 årsverk i 016. Over 84 % av medarbeiderne har universitets- eller høgskoleutdanning. Av de fast ansatte er 3 % av ikke-norsk opprinnelse og vi har ansatte fra over 35 land. I tillegg mottok NGI ca. 6 gjesteforskere og post-doc stipendiater fra utlandet i 016. Samlede utgifter til lønn og annen godtgjørelse, inklusivt feriepenger, overtid, pensjons- og trygdekostnader beløp seg til 6 mill. kr. NGIs FoU-stipendfond finansierer doktorgradsutdanning og forskningsopphold for fast ansatte etter søknad. I perioden er totalt 39 stipender tildelt. Samfunnsansvar NGI bidrar nasjonalt og internasjonalt til en kunnskapsbasert bærekraftig utvikling av nærings- og samfunnsliv gjennom våre FoU resultater, standardiseringsarbeid, samarbeid med universiteter og bistand til myndigheter og berørte ved akutte hendelser. NGIs retningslinjer med hensyn til menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, sosiale forhold, det ytre miljø og bekjempelse av korrupsjon er gitt i NGIs styringssystem. Helse, miljø og sikkerhet NGI prioriterer vern av liv, helse og det ytre miljøet i alle deler av virksomheten og har som mål å ha ingen skader. Det er styrets oppfatning at NGI har et godt arbeidsmiljø og arbeider bevisst for å ta vare på dette. I 016 har det totale sykefraværet vært på 3,51 %, hvorav 1,4 % var langtidssykdom hos et fåtall ansatte. Det har ikke vært arbeidsrelaterte hendelser som medførte fravær i forbindelse med NGIs aktiviteter i 016. Verne- og miljøarbeidet drives etter arbeidsmiljølovens forutsetninger. NGI er sertifisert i henhold til ledelsessystem for miljø ISO 14001:015 for forskning og utvikling, rådgivning og tjenester innen geofagene. Vi arbeider systematisk og målrettet for å eliminere negativ påvirkning av det ytre miljøet som følge av vår virksomhet. Vi tar aktive valg for å oppfylle miljøforpliktelser og vise ansvar for omgivelsene og miljøet. Vi forplikter oss til å identifisere, kartlegge og følge opp miljøaspekter relatert til virksomhetens aktiviteter og prosjekter, interne forhold og leverandører samt tilfredsstille lovpålagte, kundenes og egne krav. Likestilling og mangfold Det er full likestilling mellom kjønnene i NGI. Blant NGIs 30 fast ansatte pr er det 31 % kvinner. Det er 5 kvinner i NGIs linjeledelse på 16 personer og 3 kvinner blant de 8 som utgjør øvre ledergruppe. Styret besto i 016 av 4 kvinner og 5 menn. Mangfold er en ønsket og positiv del av bedriftskulturen og noe som styrker selskapets evne til å operere under forskjellige forhold og rammebetingelser. Rekrutterings- og personalpolitikken skal sikre like muligheter og rettigheter. NGI tilrettelegger for nedsatt funksjonsevne ved behov. Enhver form for diskriminering strider mot selskapets verdigrunnlag. Kvalitetssikring NGIs kvalitetsstyringssystem er sertifisert i henhold til ISO 9001:015 for forskning og utvikling, rådgivning innen geofagene. NGI har fokus på kvalitet, arbeids- og miljøstyring som forebyggende verktøy. NGIs miljø- og løsmasselaboratorie innehar akkrediteringsdokument test 118 og utfører akkrediterte analyser innen akkrediteringsomfanget P1 kjemisk analyse og P99-4 Geoteknisk prøving. Akkreditering er første gang innvilget i 1998 av Norsk Akkreditering (NA). Framtidsutsikter Markedssituasjonen innen NGIs virksomhetsområder er god og ordrereserven ved inngangen til 017 er god. Det er ventet sterk vekst i investeringer nasjonalt innenfor bygg, anlegg og samferdsel, og internasjonalt innenfor offshore vind. Dette er områder hvor NGI også forventer fortsatt økt aktivitet de neste årene. Det er igangsatt et planarbeid for å utvikle et nytt bygg CAMPUS1 for forskning og næringsliv på egen tomt. Oslo, 1. mars NGI MAGASINET 016 PÅ SIKKER GRUNN NGI MAGASINET 016 PÅ SIKKER GRUNN 5

14 Mimoun Bouhmidi Økonomisjef Regnskap 016 Nøkkeltall 016 Inger Kristine Tovslid HR-sjef RESULTATREGNSKAP (Tall i kroner) DRIFTSINNTEKTER Offshore energi Miljøteknologi Bygg, anlegg og samferdsel Naturfare SUM DRIFTSINNTEKTER DRIFTSKOSTNADER Personalkostnader Direkte prosjektkostnader Andre driftskostnader Avskrivninger SUM DRIFTSKOSTNADER DRIFTSRESULTAT NETTO FINANSINNTEKTER EKSTRAORDINÆRE INNTEKTER BETALBAR SKATT RESULTAT OVERFØRT TIL ANNEN EGENKAPITAL % 5% 7% 18% 15% 5% 14% 8% 4% 10% 5% 3% Marked Bygg, anlegg og samferdsel Offshore energi Naturfare Miljøteknologi Kunder Olje- og energiselskaper Entreprenører Rådgivende bedrifter Statlig virksomhet Fylker og kommuner Øvrig næringsliv på land NFR - basisbevilgning NFR - andre prosjekter Mill NOK Antall ansatte Omsetning og ansatte Omsetning Antall ansatte Antall kvinner/menn Kvinner: 70 (30,4%) Menn: 160 (69,6%) (Mill. NOK) Alderssammensetning år: år: 34 BALANSE PR. 31. DESEMBER EIENDELER (1 000 kroner) (%) (1 000 kroner) (%) ANLEGGSMIDLER Bygninger/driftsmidler Aksjer Investering i fond Overfinansiering i ytelsespensjon Utlån SUM ANLEGGSMIDLER OMLØPSMIDLER Prosjekter i arbeid Kundefordringer Andre fordringer Bankinnskudd SUM OMLØPSMIDLER SUM EIENDELER EGENKAPITAL OG GJELD EGENKAPITAL Grunnkapital Annen egenkapital SUM EGENKAPITAL LANGSIKTIG GJELD Pensjonsforpliktelser KORTSIKTIG GJELD Leverandører Avsatt skatt, ikke lignet Offentlige trekk og avgifter Påløpt lønn og ferielønn Forskudd fra kunder SUM KORTSIKTIG GJELD SUM GJELD SUM EGENKAPITAL OG GJELD ,7 3 7,3 18,8 3, UNIVERSITET / HØGSKOLE PhD (58) Bygg 5 Geofag 19 Kjemi 1 Elektro - Miljø 7 Tek.-fys.-matematikk 4 IT - informatikk 1 Maskin 1 Bibliotek/Arkiv - Økonomi/Led./Adm. - FAGUTDANNING (0) Adm. 4 Elektro 1 IT 4 Lab 8 Verkt. / Maskin-maker 3 58 Inntekter (Mill. NOK) Næringsliv/offentlige kunder Basisbevilgning Snøskredforskning Andre NFR-prosjekter Utdanningsnivå PhD Master Bachelor Fagutdanning Annet MSc (109) BSc (3) ANNET (11) Internasjonalt miljø 37 nasjonaliteter representert blant de ansatte. Over 30 % av de ansatte er av ikke-norsk opprinnelse. Norge Tyskland Sverige Storbritannia Kina Sør-Korea USA Iran Nederland Danmark Frankrike Italia Island Sveits Tyrkia New Zealand Andre 1 Totalt Andre nasjonaliteter (1 fra hver) Australia, Bangladesh, Belgia, Canada, Costa Rica, Ecuador, El Salvador, Etiopia, Hellas, India, Irak, Irland, Marokko, Palestina, Russland, Spania, Sri Lanka, Uganda, Vietnam, Østerrike år: år: år: 5 6 NGI MAGASINET 016 PÅ SIKKER GRUNN NGI MAGASINET 016 PÅ SIKKER GRUNN 7

15 Siden 1950-tallet har vi på Norges Geotekniske Institutt (NGI) vært hekta på jord, berg og snø. Faktisk så mye at vår geotekniske ekspertise er etterspurt i store deler av verden fra Bhutan til Bodø. NGI utvikler samfunnsnyttige løsninger og tilbyr ekspertise om jord, berg og snø og deres påvirkning på miljøet, konstruksjoner og anlegg. Vi arbeider i følgende markeder: Offshore energi Bygg, anlegg og samferdsel Naturfare Miljøteknologi NGI er en privat næringsdrivende stiftelse og et ledende senter for forskning og rådgivning innen ingeniørrelaterte geofag. Vi har hovedkontor og laboratorier i Oslo, avdelingskontor i Trondheim, forskningsstasjon for snøskred på Strynefjellet, datterselskap i Houston, Texas, USA, og i Perth, Western Australia, i tillegg til samarbeidsavtaler med veletablerte selskap i resten av verden. NGI Oslo Postboks 3930 Ullevål Stadion, 0806 Oslo Sognsvn. 7, 0855 Oslo Norge ngi@ngi.no NGI Houston Shadow Wood Dr, Suite 100, Houston TX USA houston@ngi.no NGI Trondheim Postboks 5687 Sluppen, 7485 Trondheim Høgskoleringen 9, 7034 Trondheim Norge ngi@ngi.no NGI Perth PO Box 5667, Perth, WA 6831 Level 7, 40 St Georges Terrace, Perth, WA perth@ngi.no Utgitt av NGI, 6. april 017. Rev. 1, 11. mai 017.