Sandefjord Lufthavn as Årsrapport Årsrapport

Transkript

1 Sandefjord Lufthavn as Årsrapport 2005 Årsrapport

2 Innhold: Innledning 3 Statistikk for perioden Økonomisk utvikling - nøkkeltall 5 Passasjerutvikling 8 Flybevegelser 9 Rutenett 9 Utbygging 9 Sikkerhet 9 Ansatte og arbeidsmiljø 11 Ytre miljø 11 Arbeidsplasser på Sandefjord Lufthavn Torp 14 Konsesjon 14 Eierstruktur 14 Begivenheter etter årsavslutning 14 Disponering av årets resultat 14 Fortsatt drift 14 Resultatregnskap 16 Balanse 17 Kontantstrømoppstilling 19 Noter til regnskapet 20 Revisjonsberetning 27

3 Innledning Ved inngangen til fjoråret hadde Sandefjord Lufthavn AS (SL) et optimistisk syn på året I ettertid kan vi konstatere at forventingene i stor grad ble innfridd ble et år med passasjervekst, gode økonomiske resultater og ingen alvorlige hendelser innenfor områdene sikkerhet og miljø. Imidlertid blir konkurransen om å tiltrekke seg flyselskap og passasjerer stadig hardere, og vi forventer en ytterligere skjerpning av denne i Dette innebærer også muligheter og SL må fortsette å prestere på et høyt nivå for å videreutvikle kommersielle løsninger til beste for de reisende. Samtidig skal hensynet til miljøet fortsatt være en avgjørende faktor for hvordan Sandefjord Lufthavn Torp (TRF) utvikler seg. SL har som mål at selskapet skal være en foregangsbedrift i vår bransje i Norge når det gjelder å minimalisere negative miljøkonsekvenser ved virksomheten. Det Norske Veritas Certification AS foretok periodisk revisjon våren 2005, og konkluderte med at SLs miljøstyringssystem er i overensstemmelse med ISO standarden for miljøstyring. Den sterke passasjerveksten i 2005 var en direkte følge av den økende konkurransen mellom flyselskapene. Flyselskapenes fokus på lavere kostnader og bedre utnyttelse av flyene medfører mulighet for økt rutetilbud og reduserte billettpriser. Dette har spesielt vært tilfellet for reiser fra Norge til utlandet. Fra TRF etablerte Ryanair tre nye internasjonale ruter med daglige avganger til Bergamo (oppstart 25. februar), Liverpool og Newcastle (oppstart 27. september). I tillegg startet SAS Braathens ukentlige flyginger til Nice, mens både Tyrkia og Rhodos var med på charterkartet igjen. Myndighetene åpnet for taxfree salg for ankommende passasjerer fra og med 1. juli SL la ned mye ressurser i forkant av myndighetenes vedtak. Taxfree på ankomst er med på å redusere handelslekkasjen til utenlandske lufthavner, og det bidrar positivt til utviklingen av kommersiell aktivitet på norske lufthavner, samtidig som det gir de reisende et bedre tilbud. TRF har i 2005 hatt en punktlighet på 84,5 %. Det betyr at kun 15,5 % av alle flybevegelser på TRF har vært mer enn 15 minutter forsinket i forhold til oppsatt tidtabell. I elleve av tolv måneder i 2005 har TRF hatt en bedre punktlighet enn OSL. OSL er i europeisk toppklasse for flyplasser av en viss størrelse. Effektivitet og service er sammen med punktlighet og regularitet avgjørende faktorer for passasjertilfredshet og kommersiell aktivitet. SL har gjennom motiverte og lojale ansatte, godt samarbeid med alle selskapene tilknyttet TRF og god økonomistyring, klart å fortsette den positive utviklingen av lufthavnen i vil bli et år hvor det blir særdeles viktig å videreutvikle og forbedre TRFs kjernekompetanse ytterligere. Konkurransen om flypassasjerene i vår region forventes å bli ytterligere skjerpet. SLs kortsiktige fokus for å imøtekomme økt etterspørsel vil bl.a. være rettet mot å bedre passasjerstrømmene gjennom f.eks. å redusere kødannelser ved innsjekk, i bagasjeutlevering og i sikkerhetskontrollen. Ytterligere forbedringer av de kommersielle tilbudene vil også bli prioritert. Stadige gode økonomiske resultater og økt antall passasjerer er ikke en selvfølge. En effektiv, fleksibel og kreativ ledelse av lufthavnen er avgjørende for å lykkes. Det samme gjelder SLs ansatte. Særlig er vilje, og ikke minst evne til raske forandringer avgjørende i en bransje med stor usikkerhet og raske omstillinger. For å fortsette den positive utviklingen må vi i fellesskap med alle på lufthavnen søke å forbedre oss ytterligere. For å klare dette må alle aktører på lufthavnen opptre profesjonelt og arbeide mot felles mål. Den viktigste måten vi i fellesskap kan øke verdien av lufthavnen på, er hele tiden å se etter nye og bedre metoder for å bedre kundetilfredsheten. De reisende skal alltid være i fokus. 3

4 Statistikk for perioden Antall passasjerer Antall flybevegelser Rutebevegelser Charter Skole- og annen sivil flyging Økonomi (Beløp i 1000 kr) Driftsinntekter Årsresultat Skattekostnad på ordinært resultat Avsatt til utbytte Totalkapital Investeringer Antall ansatte Andel av totalt antall flypassasjerer i Østlandsområdet (ekskl. transfer/transitt) Oslo Lufthavn Gardermoen 91,6 % 92,0 % 91,0 % 91,3 % 93,5 % Sandefjord Lufthavn Torp 8,3 % 8,0 % 9,0 % 8,7 % 6,3 % Andre 0,1 % ,1 % 4

5 Økonomisk utvikling - nøkkeltall SLs driftsresultat (EBIT) i 2005 var på 48,2 millioner kr (37,6 millioner kr i 2004). Driftsresultat før ordinære avskrivninger (EBITDA) i 2005 var på 66,2 millioner kr (55,5 millioner kr i 2004). Resultat etter skatt ble på 28,3 millioner kr (16,5 millioner kr i 2004). Skattekostnad på ordinært resultat var på 11,1 millioner kr (6,4 millioner kr i 2004). Tabell 1: Sammendrag av SLs økonomiske nøkkeltall Tekst Definisjon EBIT-margin Driftsresultat/Driftsinntekter 26,5 % 23,0 % 18,6 % 14,4 % EBITDA-margin (Driftsres. + ord. avskr.)/driftsinntekter 36,4 % 34,0 % 28,5 % 23,1 % Resultatgrad Årsresultat/Driftsinntekter 15,6 % 10,1 % 8,1 % 5,0 % Likviditetsgrad 1 Omløpsmidler/Kortsiktig gjeld 1,4 1,6 1,9 0,3 Egenkapitalrentabilitet Ord. res. etter skatt/gj.sn. egenkapital 23,6 % 15,8 % 13,9 % 8,0 % Totalkapitalrentabilitet (Driftsres. + Fin.innt.)/Gj.sn. totalkapital 15,1 % 12,1 % 9,8 % 7,9 % Soliditet Egenkapital/Totalkapital 39,5 % 34,7 % 31,6 % 28,8 % Rentedekningsgrad Res. før finanskostn./finanskostnader 5,2 2,5 2,5 1,7 Figur 1: Netto omsetning og EBIT-margin Figur 2: Res. etter skatt og res.grad Figur 3: Egenkapital og soliditetsgrad Netto omsetning (NOK 000) Resultat etter skatt (NOK 000) Egenkapital (NOK 000) EBIT-margin Resultatgrad Soliditetsgrad ,00 % 27,00 % 24,00 % 21,00 % 18,00 % 15,00 % 12,00 % 9,00 % 6,00 % 3,00 % 0,00 % ,00 % 15,00 % 12,00 % 9,00 % 6,00 % 3,00 % 0,00 % ,00 % 36,00 % 30,00 % 24,00 % 18,00 % 12,00 % 6,00 % 0,00 % Figur 4: Rentebærende gjeld/ebitda Figur 5: Passasjerutvikling Figur 6: Utvikling pr passasjer Rentebærende gjeld Rentebærende gjeld/ebitda ,00 6,00 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 0, Passasjerer totalt Andel utland ,00 % 72,00 % 69,00 % 66,00 % 63,00 % 100,00 90,00 80,00 70,00 60,00 50,00 40,00 30,00 20,00 10,00 0 Trafikkinntekt pr passasjer Res e skatt pr passasjer Utbytte per aksje (%) ,00 % 20,00 % 15,00 % 10,00 % 5,00 % 0,00 % CreditInform har i foretaksanalyse av SL pr gitt SL et ratingnivå tilsvarende 86 poeng og beste kredittverdighet. Analysen er basert på økonomiske tall fra regnskapsåret Alle tall over er nominelle. 5

6 Driftsinntekter SL hadde i 2005 en total omsetning på 181,7 millioner kr (163,2 millioner kr i 2004). Omsetningen deles inn i trafikkinntekter og andre driftsinntekter. Trafikkinntekter Trafikkinntekter er inntekter fra start- og passasjeravgift som flyselskapene betaler til SL. Startavgiften er basert på flyets vekt, mens passasjeravgiften er basert på flyets passasjerantall ved avgang. Passasjeravgiften består av terminal-, tårn- og securityavgift. SL fastsetter selv nivået på disse avgiftene som skal dekke bruk av en rekke fasiliteter og tjenester på lufthavnen, herunder bl.a. flyoppstillingsplasser, passasjerfasiliteter, flysikkerhetstjeneste, rullebane, sikkerhetskontroll og driftskostnader. Alle kostnader relatert til myndighetspålagte sikkerhetstiltak skal dekkes av securityavgiften. Den nominelle utviklingen i SLs avgifter har vært som følger: Figur 7: Inntektsfordeling SL pr. 31. desember 2005 Andre driftsinntekter 48,8 % (46,0 % i 2004) Trafikkinntekter 51,2 % (54,0 % i 2004) Driftskostnader Samlede driftskostnader for selskapet var i 2005 på 133,5 millioner kr (125,7 millioner kr i 2004). SLs driftseffektivitet gjenspeiles bl.a. gjennom at omsetningen øker uten en tilsvarende økning i driftskostnadene. SL er imidlertid fortsatt på et nivå som kan medføre stegvise kostnadsøkninger ved økt trafikk. Tabell 2: Nominell utvikling i lufthavnavgiftene ved Sandefjord Lufthavn Torp Norske kr * Innland Utland Innland Utland Innland Utland Terminalavgift Tårnavgift Securityavgift Sum passasjeravgift Transferavgift Transittavgift Startavgift pr tonn 0t - 75t t- 50, * Det tas høyde for at takstregulativet kan bli gjenstand for endringer i løpet av Takstregulativet finnes i sin helhet på SLs webside Til tross for flere kostnadsdrivende tiltak og økt trafikk, har avgiftene til flyselskap som opererer til/fra Sandefjord Lufthavn Torp hatt en reell reduksjon i Fra 2006 er avgiftsnivået ytterligere redusert. Dette har vært mulig bl.a. gjennom økte inntekter fra andre kommersielle aktiviteter og ytterligere effektivisering av driften. Andre driftsinntekter Andre driftsinntekter omfatter inntekter fra bl.a. utleie, parkering, butikk, kiosker, restauranter og tax-free salg. I terminalen leier SL til sammen ut om lag 4000 m 2. Avskrivninger på varige driftsmidler Avskrivninger på varige driftsmidler utgjorde i ,0 millioner kr (17,9 millioner kr i 2004). Driftsresultat SLs driftsresultat var i ,2 millioner kr (37,6 millioner kr i 2004). Driftsmargin (EBIT) i 2005 var 26,5 % (23,0 % i 2004). Brutto driftsmargin (EBITDA) i 2005 var 36,4 % (34,0 % i 2004). Til tross for store avskrivinger på varige driftsmidler opplever SL en økning i driftsresultatet som i hovedsak skyldes god økonomistyring med streng kostnadskontroll og fokus på verdiskaping. 6

7 Finansposter SLs finanskostnader utgjorde i ,3 millioner kr (15,1 millioner kr i 2004). Langsiktig gjeld er redusert fra 172,2 millioner kr i 2004 til 153,7 millioner kr i Det ble ikke foretatt opptak av ny langsiktig eller kortsiktig gjeld i Finansiell risiko Av SLs totale gjeld er om lag to tredjedeler sikret på nivåer lavere enn forutsetningene i langtidsbudsjettet som er grunnlaget for investeringene. Rentesikringsavtalene, herunder renteswapper og fastrentelån, er av ulik varighet med forfall i perioden februar 2006 til mai Fra februar 2006 er om lag halvparten av SLs gjeld sikret. Reduksjonen i finanskostnadene fra 2004 til 2005 skyldes realisering av fastrentekontrakt i Rentenivået har vært stabilt i perioden. Resultat Ordinært resultat før skatt var 39,4 millioner kr i 2005 (22,9 millioner kr i 2004). Resultat etter skatt var i ,3 millioner kr (16,5 millioner kr i 2004), en økning på 71,5 % fra Resultatgrad i 2005 var 15,6 % mot 10,1 % i Investeringer SLs samlede netto investeringer i 2005 var på 29,7 millioner kr (11,4 millioner kr i 2004). Likviditet Selskapet har i 2005 hatt en positiv netto kontantstrøm. Beholdningen av bankinnskudd, kontanter og lignende har økt fra kr pr. 1. januar 2005 til kr pr. 31. desember Kredittrisiko SL har kun hatt meget lave tap på fordringer hos våre forretningsforbindelser. Eksisterende flyselskap og kommersielle aktører på TRF har tilfredsstillende lønnsomhet. SL vurderer på denne bakgrunn at risikoen er liten for at forretningsforbindelsene ikke evner å oppfylle sine forpliktelser. Balanse Selskapet har pr. 31. desember 2005 en totalkapital på 329,1 millioner kr. Figur 8: Aktivafordeling pr Finansielle anleggsmidler 0,25 % Fordringer 5,56 % Likvider 12,90 % Immaterielle eiendeler 1,16 % Varige driftsmidler 80,13 % Figur 9: Passivafordeling pr Avsetninger 0,7 % Egenkapital 39,5 % Kortsiktig gjeld 13,1 % Langsiktig gjeld 46,7 % 7

8 Passasjerutvikling I 2005 reiste passasjerer over Sandefjord Lufthavn Torp. Det er flere enn i fjor, noe som tilsvarer en økning på 11,6 %. Dette er det høyeste antall passasjerer som er registrert gjennom ett år i SLs historie. Forrige rekordnotering var i 2003 med Økningen i passasjertrafikk var størst på utenlandsrutene der det reiste 18,1 % flere passasjerer i 2005 enn i Økningen er bl.a. et resultat av Ryanairs oppstart av rutene til Bergamo, Liverpool og Newcastle. Det har vært en positiv passasjerutvikling på rutene til London og Glasgow. I tillegg har SAS Braathens nystartede ukentlige avgang til Alicante hatt en meget god periode siden oppstart 30. mai Chartertrafikken til utlandet økte med 5,6 % sammenlignet med året før. SL har også i 2005 arbeidet aktivt for å bedre tilbudet for våre reisende. Dette har bl.a. resultert i at Apollo starter flygninger til Kroatia i SAS Braathens starter ordinær rute til Malaga, i tillegg til eksisterende ruter til Nice og Alicante. Totalt reiste det passasjerer til og fra utenlandske destinasjoner i 2005 ( i 2004). Innenlands ble passasjertrafikken noe redusert. Totalt reiste det passasjerer i ordinær rutetrafikk fra/til Sandefjord Lufthavn Torp i 2005 ( i 2004). Det er en nedgang på 1,5 % sammenlignet med året før. Passasjernedgangen er kommet på Widerøe s ruter til Bergen, Stavanger og Trondheim, mens Coast Airs rute til Haugesund viser en liten økning i antall passasjerer. Spesielt på Bergen hvor det var forventet en positiv utvikling, er konkurransen fra ruten Skien-Bergen merkbar. Sandefjord Lufthavn Torps andel av totalt antall reisende fra Østlandsområdet, dvs. eksklusiv transfer og transitt passasjerer, ble økt fra 8,0 % i 2004 til 8,3 % i Innenlands er andelen redusert fra 5,5 % i 2004 til 5,3 % i 2005, mens andelen av utenlandstrafikken er økt fra 10,1 % i 2004 til 10,7 % i Tabell 3: Passasjerutvikling Passasjerer Endring Rute innland ,50 % Charter innland ,44 % Rute utland ,14 % Charter utland ,62 % Totalt ,63 % 8

9 Flybevegelser Antall flybevegelser, dvs. antall landinger og avganger, i 2005 var Dette er en reduksjon med 4,0 % sammenlignet med Antall flybevegelser i rutetrafikk økte med 2,37 %. Denne økningen er bl.a. et resultat av Ryanairs og SAS Braathens nye ruter. Chartertrafikken ble redusert med 9,3 %. Annen trafikk ble redusert med 5,6 %. Annen trafikk er hovedsaklig skole- og instruksjonsflyging med helikopter og småfly. Rutenett Rutetilbudet pr. 31. desember 2005 utgjør direkteruter til innenlandsdestinasjonene Stavanger, Bergen, Trondheim og Haugesund samt utenlandsdestinasjonene København, Amsterdam, London, Stockholm, Frankfurt, Glasgow, Milano, Liverpool, Newcastle, Nice og Alicante. Følgende flyselskap har faste ruter fra Sandefjord Lufthavn Torp: Widerøe, Ryanair, KLM, SAS Braathens og Coast Air. I tillegg flyr Spanair, My Travel og Air Europa charter til Gran Canaria, Lanzarote, Tenerife, Kypros, Mallorca og Kreta. Sandefjord Lufthavn Torp er pr. 31. desember 2005 landets syvende største lufthavn målt i antall passasjerer. Av de syv største flyplassene hadde Sandefjord Lufthavn Torp den prosentuelt største veksten med 11,6 %. Målt i antall utenlandspassasjerer er Sandefjord Lufthavn Torp landets fjerde største lufthavn etter Oslo Lufthavn Gardermoen, Bergen Lufthavn Flesland og Stavanger Lufthavn Sola. Målt i antall innenlandspassasjerer er Sandefjord Lufthavn Torp landets tiende største lufthavn. Utbygging Bygging av nytt driftsbygg med tilhørende garasjer for utrykningskjøretøy ble igangsatt i september 2004 og avsluttet i september Det er ikke foretatt andre større utbygninger i Sikkerhet Avinor AS er ansvarlig for flysikringstjenesten på Sandefjord Lufthavn Torp. Av hensyn til det forebyggende sikkerhetsarbeidet har SL og Avinor AS på Sandefjord Lufthavn Torp hele tiden arbeidet for at alle typer hendelser blir rapportert. I 2005 er det rapportert trettiseks hendelser på lufthavnen eller i lufthavnens nærområde. To av disse trettiseks hendelsene er på rullebane, taksebane eller flyoppstillingsplass. To rapporterte hendelser er oversendt Statens Havarikommisjonen for Transport. Sikkerhetssystem og prosedyrer legger grunnlaget for et sikkerhetsnett som fungerer godt og i henhold til målsetting. Glasgow newcastle Liverpool trondheim Molde Bergen Sandefjord Lufthavn torp haugesund Stavanger Stockholm København amsterdam London frankfurt Milano nice alicante Malaga SL gjennomførte i 2005 følgende i forhold til sikkerhetskontroll: 100% sikkerhetskontroll av alle ansatte som skal inn på Critical Security Restricted Area (CSRA) 100% sikkerhetskontroll av alle passasjerer til destinasjoner innenlands 100% sikkerhetskontroll av alle passasjerer til destinasjoner utenlands 100% sikkerhetskontroll av all innsjekket bagasje Hyppig og uregelmessig kontroll av dører, porter og gjerder Streng adgangskontroll og innkjøringskontroll Regelmessig kontroll av all trafikk på Security Restricted Area (SRA) 9

10 10

11 Ansatte og arbeidsmiljø Ved utgangen av 2005 hadde SL 43 ansatte, hvorav 16 kvinner og 27 menn. Ledergruppen som rapporterer til administrerende direktør består av 3 kvinner og 4 menn. Selskapet legger stor vekt på godt arbeidsmiljø. Sykefraværet var i 2005 på 4,13 % (2,79 % i 2004). Dette er en økning fra året før på 1,34 prosentpoeng. Korttidsfraværet (<16 dager) var i 2005 på 2,22 % (1,10 % i 2004). Det er en økning på 1,12 prosentpoeng. Langtidsfraværet (>16 dager) var i 2005 på 1,9 % (1,69 % i 2004). Det er en økning på 0,21 prosentpoeng. Det er ikke registrert skadefravær i Ytre miljø Miljøstyring 28. februar 2002 ble SL Norges første miljøsertifiserte lufthavn etter ISO standarden. Sertifikatet er en stadfestelse av at miljø har svært høy prioritet. Standarden angir en arbeidsform for stadig forbedring av miljøarbeidet. SL har som mål at selskapet skal være en foregangsbedrift i vår bransje i Norge når det gjelder å minimalisere negative miljøkonsekvenser ved vår virksomhet. Ytre miljø er innarbeidet i den daglige driften på lik linje med bl.a. økonomi- og sikkerhetshensyn. Det Norske Veritas Certification AS foretok periodisk revisjon våren 2005, og konkluderte med at miljøstyringssystemet til SL er i overensstemmelse med ISO standarden for miljøstyring. Organisering SL har i løpet av 2005 gjort endringer i organisasjonen for å få større oppmerksomhet omkring miljøsatsingen og for å kunne følge opp miljøstyringssystemet på en bedre måte. 1. august 2005 ble det ansatt egen miljøsjef i 50 % stilling. Utslippstillatelse SL fikk ny utslippstillatelse for flyavisingsvæske fra Fylkesmannen i Vestfold 1. november I denne tillatelsen er utslippsgrensen satt til 29 tonn 100 % glykol. Kravet er videre at SL skal samle opp 70 % av forbrukt flyavisingsvæske. I 2005 var utslippet av 100 % glykol 19,2 tonn, og 73 % av forbrukt flyavisingsvæske ble samlet opp. I desember var det flere perioder med mye snø, og lite mildvær med snøsmelting. På slutten av året var det derfor mye glykolholdig brøytesnø lagret på avisingsplattformen. Det var ingen uhellsutslipp av flyavisingsvæske i SL har i tillegg tillatelse til bruk av 60 tonn/år baneavisingskjemikalier (Aviform). Flyavising Ved inngangen til ny avisingssesong høsten 2005, valgte SL å bytte til flyavisingsvæsken Kilfrost. Dette produktet har kun ett tilsettingsstoff med miljøeffekt. Tilsettingsstoffet, et alkoholetoksilat, brytes raskt ned og hoper seg ikke opp i organismer. I visse konsentrasjoner kan dette stoffet være skadelig for vannlevende organismer, men vil ikke nå slike mengder under normale driftsforhold. Baneavising SL har tillatelse til å bruke 60 tonn/år av formiatproduktet Aviform S-Solid (granulat) for å avise rullebane og taksebane. I 2005 ble det brukt 20 tonn Aviform S-Solid. I oktober 2005 søkte SL Fylkesmannen om tillatelse til å bruke inntil 40 tonn/år flytende Aviform i tillegg til granulat. Hensikten er å øke effekten av granulatet og bruke mindre kjemikalier. Tåkeprosjekt Utviklingsprosjektet med oppskyting av kaliumformiat for å bedre sikt i tåke, har hatt tekniske utfordringer med selve oppskytingen. Prosjektet har derfor ikke fått en reell utprøving av om metoden har ønsket effekt. SL søkte derfor Fylkesmannen i Vestfold om å videreføre prosjektet. Miljøovervåking SL har også i 2005 forbedret og utviklet miljøovervåkingsprogrammet. Miljøovervåkingsprogrammet gjennomføres i samarbeid med Jordforsk (fra 1. januar 2006 Bioforsk), Naturplan og Sandefjord kommune. I tillegg til prøvetaking i syv faste målestasjoner ulike steder på flyplassområdet, ble det på slutten av året bestemt å utvide omfanget av målestasjoner og prøvefrekvens. Hvert år gjennomføres fiskeundersøkelse i Rovebekken, og seneste undersøkelse viser igjen at det på bestemte områder i Rovebekken nå er mer fiskeyngel enn tilfelle var så tidlig som i Det ble anlagt en ny prøvefiskestasjon rett innenfor det militære gjerdet, og resultatet av prøvefisket viste meget høy tetthet av ørretyngel i dette området. Sandefjord kommune gjennomførte sommeren 2005 en undersøkelse av miljøtilstanden i Rovebekken. Undersøkelsen var i form av en bunndyrundersøkelse. Resultatet indikerte en økt tilførsel av næringssalter i området øst for flyplassen. SL har valgt å utvide miljøovervåkingsprogrammet for å kartlegge eventuelle tilførsler av forurensning fra flyplassområdet og nedslagfeltet ovenfor lufthavnen. En kommunal kloakkledning mellom terminalen og flyoppstillingsplassen gikk tett og noe kloakk ble presset opp på bakken fra en kum. Episoden ble vurdert av Fylkesmannen til å ikke ha forurensingsbetydning for Rovebekken. Jordforsk presenterte høsten 2005 rapporten Miljøforhold relatert til bruk av avisingsmidler ved Sandefjord Lufthavn en worst case vurdering. Dette arbeidet hadde utgangspunkt i Fylkesman- 11

12 nens ønske om at SL skulle vurdere risikoen for miljøbelastning på Rovebekken og vassdragets tålegrenser for avisingsvæske. Rapporten konkluderer med at under sammenfall av uheldige omstendigheter kan avisingskjemikalier fra bane og fly føre til fiskedød i Rovebekken. I oversendelsesbrev til Fylkesmannen påpekte SL at slike worst case situasjoner ikke har inntruffet. SL gjør allikevel grep for å redusere risikoen for at slike situasjoner skal oppstå. De viktigste tiltakene er fokus på gode arbeidsprosedyrer og utvidet overvåkingsprogram. Videre skal det gjøres en vurdering av nedbrytningspotensialet i grøntområdene og effekt av en rense- og beredskapsdam nedstrøms flyplassen. Dette arbeidet blir videreført. SL medvirket til at Norsk institutt for vannforskning (NIVA) gjennomførte undersøkelser av sedimentene i Lahellefjorden og utløpet av Rovebekken og Unnebergbekken for å kartlegge mulig forurensning. Rapport for undersøkelsene vil foreligge tidlig i Støy Det ble registret seks klager på støy første halvår av Klagene var vedrørende helikoptertrafikk/skoleflyging i helgene og motorrusing om natten. Det ble mot slutten av året startet arbeider med utvidelse av taksebanen til rusegropa. I den perioden arbeidet ble utført var flyene henvist til å kjøre motortest andre steder på flyplassen. Det er ikke registrert klager på støy i 2. halvår Energi I den nye driftsbygningen er det valgt vannbåren varme for å stå fritt til å velge energibærer. I tillegg er det installert luft til vann - varmeveksler for økt energiutnyttelse. Arbeidet med Sentralt driftssystem er videreført for flere deler av den øvrige bygningsmassen. Dette gir energisparing ved at energibruken senkes straks behovet avtar. Avfallshåndtering Med ferdigstillelse av det nye driftsbygget, kom også en egen miljøstasjon for kildesortert avfall på plass. De totale avfallsmengdene øker som følge av større aktivitet. Arbeidet med gjennomgang av avfallshåndteringen i terminalen og driftsbygget for å heve kildesorteringsgraden er intensivert i Miljøinformasjon Miljønytt (to utgaver) og informasjonsark er sendt til våre brukere, forretningsforbindelser, naboer m.fl. SLs gratis reisemagasin, Take-Off, har i hvert nummer en side med et miljøtema. Fagrapporter om miljø, slik som fiskeundersøkelsen, Worst case-rapporten er tilgjengelig på Tabell 4: Nøkkeltall for ytre miljø Energi GWh 4,87 4,71 5,2 Vannforbruk TRF m Spillvannsmengde lufthavn m Avisingskjemikalier Forbruk av avisingskjemikalier: Totalt forbruk av avisingsvæske m ,3 62,1 Spesifikt forbruk av 100 % glykol l/fly ,6 101,6 Oppsamlingsgrad avisingsvæske % Antall avisinger Antall Forbruk av baneavisingsvæske: Totalforbruk formiat Tonn 20 52,5 47 Kaliumformiat (tåkefjerning) Kg Avfall Spillolje Tonn 0,28 0,2 0,181 Oljeholdig Tonn 0,08 0,192 0,135 Maling, lakk etc Tonn 0, Kontorpapir Tonn 0,48 0,23 0,39 Bølgepapp/brunt papir Tonn 39,36 17,1 29,85 Blandet avfall Tonn 148,55 125,0 110 Metall Tonn 6,9 2,

13 13

14 Arbeidsplasser på Sandefjord Lufthavn Torp Det er lokalisert en rekke bedrifter i direkte tilknytning til Sandefjord Lufthavn Torp. I mangfoldet av selskap finnes alt fra flyselskap, reisebyrå og helikopterskole til restaurant, butikker og bilutleie. Totalt har om lag 750 personer sitt arbeid på Sandefjord Lufthavn Torp. Konsesjon SL har konsesjon fra Samferdselsdepartementet for drift av Sandefjord Lufthavn Torp, som sivil landingsplass. Konsesjonen gjelder for ti år fra og med 1. januar Eierstruktur Figur 10: Eierfordeling pr. 31. desember 2005 Stokke kommune 7,56 % Vestfold Flyplassinvest AS 13,48 % Sandefjord kommune 35,70 % Vestfold fylkeskommune 43,26 % Begivenheter etter årsavslutning Widerøe s Flyveselskap ASA legger ned sin daglige operasjon mellom Sandefjord Lufthavn Torp og Stockholm Arlanda fra 24. mars april 2006 starter Coast Air to daglige flyginger til Stockholm Arlanda med Jetstream 32 med plass til 19 passasjerer. SAS Braathens begynner fra og med 1. april 2006 med ukentlig flygning mellom Sandefjord Lufthavn Torp og Malaga. Fra sommeren 2006 er Apollo tilbake som charteroperatør på Sandefjord Lufthavn Torp med ukentlig charterrute direkte til Split i Kroatia. Ruten blir operert av SAS Braathens. Etter en tilbudskonkurranse hvor seks banker var invitert, ble det inngått ny avtale med Nordea Bank Norge ASA. Avtalen er en totalavtale som dekker både innskudd og lån. Fylkesmannen i Vestfold ga i brev av 13. januar 2006 SL tillatelse til å benytte inntil 40 tonn/år flytende baneavisingsvæske i tillegg til granulat, samt inntil 600 kg/år tåkefjerningsmiddel i to år. Styret har blitt holdt løpende orientert om salgsprosessen mellom Skifte Eiendom og Sandefjord og Stokke kommuner vedrørende kjøp av Forsvarets eiendom. Det har ikke inntruffet betydningsfulle hendelser som vurderes å ha vesentlig innflytelse på årsregnskapet. Disponering av årets resultat Årets resultat er kr. Styret foreslår at kr avsettes til utbytte og at kr overføres til annen egenkapital. Selskapets frie egenkapital pr. 31. desember 2005 er kr. Innskutt egenkapital er 40,5 millioner kr. Fortsatt drift Årsoppgjøret er avlagt under forutsetning om fortsatt drift. Til grunn for dette ligger SLs budsjett for 2006 og langtidsprognoser. 14

15 Styrets sammensetning SLs styre har syv representanter, to kvinner og fem menn. De ansatte har i tillegg til en fast representant også en observatør i styret. Navn Representerer Heidi Marie Petersen (styrets leder) Kirsti Been Tofte Odd Aspaas Ivar Ramberg Bjørn Ole Gleditsch Nils Ingar Aabol Egil Lærum Tone Lise Frednes Generalforsamlingsvalgt Generalforsamlingsvalgt Vestfold Flyplassinvest AS Vestfold fylkeskommune Sandefjord kommune Stokke kommune Ansattes representant Ansattes observatør Sandefjord 20. mars 2006 I styret for Sandefjord Lufthavn AS Heidi Marie Petersen Styrets leder Odd Aspaas Nestleder Bjørn Ole Gleditsch Styremedlem Ivar Ramberg Styremedlem Kirsti Been Tofte Styremedlem Nils Ingar Aabol Styremedlem Egil Lærum Styremedlem Alf-Reidar Fjeld Adm.dir 15

16 Årsregnskap 2005 Resultatregnskap Note DRIFTSINNTEKTER Trafikkinntekter 1, Andre driftsinntekter 2, SUM DRIFTSINNTEKTER DRIFTSKOSTNADER Lønn og Administrasjonskostnader Avskrivinger på varige driftsmidler Andre driftskostnader 2, SUM DRIFTSKOSTNADER DRIFTSRESULTAT FINANSKOSTN./INNTEKTER Andel resultat KS Terminalbygg 3, Annen renteinntekt Renter og andre finanskostnader RESULTAT AV FINANSPOSTER ORDINÆRT RESULTAT FØR SKATT Skattekostnad på ordinært resultat ÅRSRESULTAT Disponering av årets resultat Avsatt til utbytte Overført til annen egenkapital Sum disponeringer og overføringer

17 Balanse Note EIENDELER ANLEGGSMIDLER IMMATERIELLE EIENDELER Utsatt skattefordel SUM IMMATERIELLE EIENDELER VARIGE DRIFTSMIDLER Tomter Rullebaneoppgradering Anlegg terminalområdet Terminal og driftsbygninger Driftsløsøre, maskiner, inventar o.l Prosjekter i arbeid SUM VARIGE DRIFTSMIDLER FINANSIELLE ANLEGGSMIDLER Investeringer i datterselskap Investeringer i annet foretak i samme konsern 3, Investeringer i andre aksjer og andeler SUM FINANSIELLE ANLEGGSMIDLER SUM ANLEGGSMIDLER OMLØPSMIDLER FORDRINGER Kundefordringer Andre fordringer SUM FORDRINGER Bankinnskudd, kontanter og lignende SUM OMLØPSMIDLER SUM EIENDELER

18 Balanse Note EGENKAPITAL INNSKUTT EGENKAPITAL Aksjekapital SUM INNSKUTT EGENKAPITAL OPPTJENT EGENKAPITAL Annen egenkapital SUM OPPTJENT EGENKAPITAL SUM EGENKAPITAL GJELD AVSETNINGER FOR FORPLIKTELSER Pensjonsforpliktelser SUM AVSETNINGER FOR FORPLIKTELSER ANNEN LANGSIKTIG GJELD Gjeld til kredittinstitusjoner 13, SUM ANNEN LANGSIKTIG GJELD KORTSIKTIG GJELD Leverandørgjeld Betalbar skatt Skyldig utbytte Gjeld til konsernselskaper 6, Skyldig offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld SUM KORTSIKTIG GJELD SUM GJELD SUM EGENKAPITAL OG GJELD Sandefjord 20. mars 2006 I styret for Sandefjord Lufthavn AS Heidi Marie Petersen Styrets leder Odd Aspaas Nestleder Bjørn Ole Gleditsch Styremedlem Ivar Ramberg Styremedlem Kirsti Been Tofte Styremedlem Nils Ingar Aabol Styremedlem Egil Lærum Styremedlem Alf-Reidar Fjeld Adm.dir 18

19 Kontantstrømoppstilling Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Ordinært resultat før skattekostnad Ekstraordinært resultat før skattekostnad 0 0 Periodens betalte skatter Tap/Gevinst ved salg av anleggsmidler 0 0 Avskrivninger Endring i kundefordringer Endring i andre fordringer Endring i leverandørgjeld Endring i andre tidsavgrensningsposter Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Innbetalinger ved salg av varige driftsmidler Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler Innbetalinger ved salg av andre investeringer 0 0 Endring andre investeringer 0 0 Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Kontanstrømmer fra finansieringsaktiviteter Innbetalinger ved opptak av ny langsiktig gjeld 0 0 Innbetalinger ved opptak av ny kortsiktig gjeld 0 0 Utbetalinger ved nedbetaling av langsiktig gjeld Utbetalinger ved nedbetaling av kortsiktig gjeld 0 0 Innbetaling av ny egenkapital 0 0 Utbetaling av utbytte/konsernbidrag Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Netto endring i kontanter og -ekvivalenter Beholdning av kontanter og -ekvivalenter Beholdning av kontanter og -ekvivalenter

20 Noter til regnskapet Note 1 - Regnskapsprinsipper Årsregnskapet består av resultatregnskap, balanse, kontantstrømoppstilling og noteopplysninger og er avlagt i samsvar med aksjelov, regnskapslov og god regnskapsskikk. Årsregnskapet er basert på de grunnleggende prinsipper om historisk kost, fortsatt drift, kongruens og forsiktighet. Transaksjoner regnskapsføres til verdien av vederlaget på transaksjonstidspunktet. Inntekt resultatføres når den er opptjent og kostnader sammenstilles med opptjente inntekter. Inntektsføring skjer følgelig normalt på løpende inntektsføring. For identifiserte tap, foretas det avsetning for hele det forventede tapet. Eiendeler/gjeld som knytter seg til varekretsløpet og poster som forfaller til betaling innen ett år etter balansedagen, er klassifisert som omløpsmidler/kortsiktig gjeld. Vurdering av omløpsmidler/kortsiktig gjeld skjer til laveste/høyeste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Virkelig verdi er definert som antatt fremtidig salgspris redusert med forventede salgskostnader. Andre eiendeler er klassifisert som anleggsmidler. Vurdering av anleggsmidler skjer til anskaffelseskost. Anleggsmidler som forringes avskrives. Dersom det finner sted en verdiendring som ikke er forbigående, foretas en nedskrivning av anleggsmidlet. Tilsvarende prinsipper legges normalt til grunn for gjeldsposter. Varige driftsmidler/avskrivninger Varige driftsmidler føres i balansen til anskaffelseskost, fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. Dersom den virkelige verdien av et driftsmiddel er lavere enn bokført verdi, og dette skyldes årsaker som ikke antas å være forbigående, skrives driftsmidlet ned til virkelig verdi. Kostnader forbundet med vedlikehold og reparasjoner blir løpende kostnadsført. Kostnader ved større utskiftninger og fornyelser som øker driftsmidlenes levetid vesentlig, aktiveres. Driftsmidler som erstattes, kostnadsføres. Et driftsmiddel anses som varig dersom det har en økonomisk levetid på over 3 år, samt en kostpris på over kr Operasjonell leasing kostnadsføres som vanlig leiekostnad, og klassifiseres som ordinær driftskostnad. Ordinære avskrivninger er beregnet lineært over driftsmidlenes økonomiske levetid med utgangspunkt i historisk kostpris. Tilsvarende prinsipper legges til grunn for immaterielle eiendeler. Avskrivningene er klassifisert som ordinære driftskostnader. Utsatt skatt og skattekostnad Utsatt skatt beregnes på bakgrunn av midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier ved utgangen av regnskapsåret. Ved beregningen benyttes nominell skattesats. Positive og negative forskjeller vurderes mot hverandre innenfor samme tidsintervall. Utsatt skattefordel oppstår dersom en har midlertidige forskjeller som gir opphav til skattemessige fradrag i fremtiden. Årets skattekostnad består av endringer i utsatt skatt og utsatt skattefordel, sammen med betalbar skatt for inntektsåret. Finansielle instrumenter og markedsrisiko Renterisiko oppstår på kort og mellomlang sikt når selskapets gjeld har flytende rente. Selskapets rentesenitivitet er tilpasset til et hensiktsmessig sikringsnivå ved bruk av renteswaper og fastrenteavtaler. Selskapet inngår ikke slike avtaler med annet formål enn sikring. Inntil det foreligger klare vedtatte regnskapsregler relatert til regnskapsmessig behandling av finansielle instrumenter, har selskapet valgt å regnskapsmessig behandle alle finanielle instrumenter som sikringsbokføring. Dette innebærer at endringer i markedsverdien av de finansielle instrumenter som følge av endringer i det nominelle rentenivået ikke regnskapsføres, men resultatføres løpende i takt med at lånene betjenes ved renter og avdrag. Konsernforhold Selskapet har en 100 % eierandel i et aksjeselskap og i et KS. All aktivitet i disse selskapene er overført til Sandefjord Lufthavn AS. Etter at dette ble gjennomført har det ikke vært aktivitet i disse selskapene. Dette har medført at det ikke lenger vil være aktuelt å utarbeide konsernregnskap for Sandefjord Lufthavn AS. Utelatelsen av konsolideringen begrunnes i at det ikke vil ha noen betydning for selskapets stilling og resultat ved å utelate forholdet. Utfyllende noteopplysninger vedrørende konsernselskaper er opplyst spesielt. Konsesjonsforhold Driften av Sandefjord Lufthavn Torp er konsesjonsavhengig. Selskapet må ha konsesjoner relatert til drift og miljø. Sandefjord Lufthavn AS har konsesjon fra Samferdselsdepartementet for drift av Sandefjord Lufthavn Torp, som sivil landingsplass. Konsesjonen gjelder for ti år fra og med 1. januar Fylkesmannen i Vestfold har gitt selskapet utslippstillatelse for avisingsvæske i hht. forurensingsloven. Utslippstillatelsen gjelder fra 2004/2005 til og med Note 2 - Inntekter og andre driftskostnader Selskapets virksomhetsområde er å forestå den sivile trafikkavviklingen ved Sandefjord Lufthavn Torp. Det arbeides løpende for å tilby fullverdige lufthavntjenester og tilrettelegge utviklingen slik at Torp dekker næringslivets og alle andre reisendes behov for et tidsmessig regionalt flyplasstilbud. Alle inntekter og driftskostnader refererer seg til denne type aktivitet. Det foreligger følgende fordeling på selskapets driftsinntekter : Startavgifter Terminalavgifter utland Terminalavgifter innland Sum trafikkinntekter Andre driftsinntekter Andre driftsinntekter består i hovedsak av Taxfree-, parkering- og leieinntekter. Inkludert i andre inntekter er en provisjon fra Norspill automater på kr

21 Andre driftskostnader Andre driftskostnader består i hovedsak av vedlikehold uteanlegg, brøyting, flysikringstjeneste, sikkerhetskostnader samt markedsføringsutgifter. Note 3 - Konsernselskaper Selskap AS Vestfold Eiendomspart III KS Terminalbygg Sandefjord Anskaffelsestidspunkt Forretningskontor Sandefjord Sandefjord Eierandel direkte/indirekte 100 % 100 % Stemmeandel 100 % 100 % Regnskapsår Avvikende regnskapsprinsipper Ingen Ingen Opplysninger relatert til anskaffelsestidspunktet 100 % 90 % Anskaffelseskost Balanseført ek. ved ansk. inkl. kapitaløkning Merverdi Opplysninger relatert til årets tall Inngående balanse herav rest merverdi fra oppkjøpstidspunktet 0 +/- Årets resultat 3 1 Utgående balanse Bokført verdi i Sandefjord Lufthavn AS AS Vestfold Eiendomspart III er bokført til kostpris i regnskapet. KS andelen er innarbeidet etter egenkapitalmetoden i regnskapet, se nærmere note 7. Det er ikke foretatt endringer i disse vurderingene i forhold til tidligere. Note 4 - Lønnskostnader, pensjoner, antall ansatte, godtgjørelser m.m. Lønnskostnader mm : Lønninger Folketrygdavgift Pensjonskostnader Andre ytelser Lønnskostnader Gjennomsnittlig antall ansatte Godtgjørelser Daglig leder Styret Lønn Ytelse til pensjonsforpliktelser Annen godtgjørelse Revisor Revisjonshonoraret for 2005 utgjør kr I tillegg kommer annen bistand med kr

22 Pensjonsforpliktelser Sammensetning av samlede pensjoner og pensjonsforpliktelser Pensjonsordningene behandles regnskapsmessig i henhold til NRS for pensjonskostnader. I henhold til denne regnskapsstandarden skal selskapets pensjonsordning behandles som en ytelsesplan. Selskapet har pensjonsordninger som omfatter i alt 41 aktive personer og 5 pensjonister. Ordningene gir rett til definerte fremtidige ytelser. Disse er i hovedsak avhengig av antall opptjeningsår, lønnsnivå ved oppnådd pensjonsalder og størrelsen på ytelsene fra folketrygden. Forpliktelsene er dekket gjennom forsikringsselskap. Periodens pensjonskostnad: Nåverdi av årets pensjonsopptjening Rentekostnad av pensjonsforpliktelsen Avkastning på pensjonsmidler Administrasjon m.m Periodisert arbeidsgiveravgift Netto pensjonskostnad Avstemming av pensjonsordningenes finansierte status pr mot beløp i balansen: Estimert pensjonsforpliktelser Beregnede pensjonsforpliktelser Pensjonsmidler (til markedsverdi) Verdi arbeidsgiveravgift Ikke resultatført virkning av estimatavvik Netto pensjon oppført i balansen Økonomiske forutsetninger: Diskonteringsrente 5,0 % 6,0 % Forventet lønnsregulering/-pensjonsøkning 3,0 % 3,5 % Regulering av folketrygdens grunnbeløp 3,0 % 3,5 % Forventet avkastning på fondsmidler 6,0 % 6,5 % Som aktuarmessige forutsetninger for demografiske faktorer og avgang er lagt til grunn vanlig benyttede forutsetninger innen forsikring. Note 5 - Aksjer og andeler i andre selskap Anleggsmidler: Selskapets aksjekapital Eierandel Anskaffelses-kost Balanseført verdi Destinasjon Vestfold AS aksjer Note 6 - Mellomværende med selskap i samme konsern Kortsiktig gjeld Avsatt konsernbidrag Foretak samme konsern Sum

23 Note 7 - Deltagelse i KS Terminalbygg Sandefjord Andel 100 % 90 % Bokført i regnskapet Resultat Driftsinntekter 0 0 Driftskostnader 0 0 Ordinære avskrivinger 0 0 Finansposter 1 1 Årsresultat KS Balanse Terminalbygg 0 0 Overpris ved oppkjøp 0 0 Langsiktig fordring Sum anleggsmidler Omløpsmidler Kortsiktig gjeld 0 0 Langsiktig gjeld 0 0 Netto KS formue Innbetalt kapital Akk. resultat Årets resultat 1 1 Netto KS formue Ansvarskapital Ikke innkalt kapital Solidaransvar Komplementar 0 Pantesikret gjeld 0 0 Note 8 - Kunder, delkrederavsetning og tap på krav Omløpsmidler Balanseført verdi av fordringer med forfall innen ett år: Kunder Delkrederavsetning Til gode mva Andre fordringer Bokført verdi kundefordringerw/andre fordringer Tap på kunder Innkommet på tidligere avskrevne fordringer 0 0 Endring delkrederavsetning 0 0 Netto kostnad tap på krav Kostnaden er vist som en reduksjon under andre driftsinntekter. Note 9 - Bankinnskudd, likvider o.l. Av totale bankinnskudd er kr bundet til skyldig skattetrekk. 23

24 Note 10 - Egenkapital og aksjonærinformasjon Egenkapitalen Aksjekapital Annen EK Sum Egenkapital Årets endring i Egenkapital Resultat Avsatt til utbytte Egenkapital Eierstruktur pr A-aksjer Sum Eierandel Stemmeandel Vestfold fylkeskommune ,3 % 43,3 % Sandefjord kommune ,7 % 35,7 % Vestfold Flyplassinvest AS ,5 % 13,5 % Stokke kommune ,6 % 7,6 % Totalt antall aksjer % 100 % Fri egenkapital Selskapets frie egenkapital er: Annen egenkapital Nedjustering fri EK = Selskapets frie egenkapital Note 11 - Regnskapsmessig behandling av skatt Selskapets samlede skattegrunnlag fremkommer nedenfor Ordinært resultat før skatt Permanente forskjeller Endring midlertidige forskjeller Årets skattegrunnlag Betalbar skatt 28 % Skatt på avgitt konsernbidrag Skyldig skatt i balansen Betalbar skatt Endring utsatt skatt Andre endringer 1 0 Årets skattekostnad Midlertidige forskjeller Utsatt skatt Netto Endring Anleggsreserve driftsmidler Pensjonsmidler Fordringsreserve Andel KS Terminalbygg Sum midlertidige forskjeller Underskudd til fremføring Netto midlertidige forskjeller Grunnlag utsatt skatt/skattefordel Utsatt skatt/skattefordel 28 %

25 Note 12 - Varige driftsmidler (Beløp i 1000 kr) Driftsløs. maskiner, Park.plass Drifts- Rullebane Anlegg ter- Sum inventar, o.l. tarmac bygninger oppgradering minalområdet Kostpris og avskrivinger Kostpris tilgang i året avgang/utrang. i året nedskrivninger Kostpris Herav aktiverte lånerenter Akk. ordinære avskr årets ordinære avskr akk.avskr. avgang driftsm Akk. ordinære avskr Regnskapsm. bokf. verdi % ordinære avskrivninger Avskrivingsplan Lineær Lineær Lineær Lineær Lineær Regnsk.m. gev.solgte dr.m Oppførte tomter er trukket ut av driftsmidlene over : Tomt v/gml. terminal Tomt v/ny terminal Sum tomter Leieforpliktelser Selskapet leier utstyr m.m. Årlig kostnader for dette er på Disse er ikke balanseført da leieavtalen i h.h.t. god regnskapsskikk er å anse som operasjonell leasing. Prosjekter i arbeid Ved utgangen av regnskapsåret foreligger det ingen prosjekter i arbeid. Investering og salg (salgspris) av varige driftsmidler Invest. Salg Invest. Salg Invest. Salg Invest. Salg Invest. Salg Driftsløsøre, maskiner, inventar o.l Tarmac, parkplass Bygg og tomt Rullebane oppgradering Terminalområdet Prosjekter i arbeid Sum

26 Note 13 - Pantstillelser Bokført gjeld som er sikret ved pant ol. Kassekreditt/Byggelån 0 0 Gjeld til kredittinstitusjoner Sum Bokført verdi av eiendeler stilt som sikkerhet for pantesikret gjeld: Driftsløsøre, maskiner inventar og lignende Tomter Anlegg terminalområdet Terminal og driftsbygninger Sum Note 14 - Nærstående parter Konsernselskaper Aktiviteten i AS Vestfold Eiendomspart III og KS Terminalbygg Sandefjord ble overført til Sandefjord Lufthavn AS i Etter dette tidspunkt har det vært minimal aktivitet i selskapene. Det forligger et mellomværende mellom selskapene. Dette renteberegnes ikke. Aksjonærer Vestfold Fylkeskommune og kommunene Sandefjord og Stokke er aksjonærer i selskapet samtidig som de også er reguleringsmyndighet for virksomhetsområdet til Sandefjord Lufthavn AS. I 2002 fullførte Sandefjord Lufthavn AS arbeidet med en ny innfartsvei til området. Dette er en vei som er overtatt av Vestfold fylkeskommune. Den forskuterte andelen av kostnadene vedrørende veien vil bli refundert til Sandefjord Lufthavn AS i Vestfold fylkeskommune har oppført kr i sitt veibudsjett til dette prosjektet for år Kostnaden for prosjektet vil bli redusert tilsvarende når Sandefjord Lufthavn AS mottar endelig oppgjør. Note 15 - Langsiktig lån, renter og finansielle instrumenter Selskapet hadde ved inngangen til 2005 en gjeld på kr Årets avdrag har vært kr Av total gjeld på kr forfaller kr senere enn fem år etter balansedagen. Rentekostnaden har i 2005 vært kr Andre finanskostnader herunder provisjon, bankgebyrer og ligningede, utgjør kr Fra og med igangsetting av det omfattende investeringsprogrammet i perioden 1999 til 2005 hvor selskapet har investert for om lag 260 millioner kr, har det vært viktig for selskapet å ha sikkerhet om kostnadsnivået. Til grunn for investeringsprogrammet og låneavtalen med Nordea Bank Norge ASA og Nordiske Investeringsbanken, lå selskapets langtidsbudsjett. I investeringsperioden er det inngått avtaler som sikrer at nivået på finanskostnadene ikke overgår forutsetningene til langtidsbudsjettet. Dette er gjort gjennom fastrentelån og renteswapper med ulik løpetid. Av selskapets totale gjeld er om lag to tredjedeler sikret. Rentesikringsavtalene er av ulik varighet med forfall i perioden februar 2006 til mai Fra februar 2006 vil om lag halvparten av selskapets totale gjeld være sikret. Rentenivået ligger på mellom 4,32 og 7,32 %. Verdien av avtalene utgjør pr minus 7,3 mill. Reduksjon i rentekostnader sammenlignet med 2004 skyldes bl.a. at selskapet i 2004 realiserte en renteavtale. Note 16 - Annen kortsiktig gjeld Annen kortsiktig gjeld består i all vesentlighet av periodiseringer. De største postene er skyldige renter, feriepenger og skattetrekk. 26