Strategisk plan Et verdig oppgjør en verdig fortsettelse

Transkript

1 Strategisk plan Et verdig oppgjør en verdig fortsettelse

2

3 Innhold HL-senterets bakgrunn 5 HL-senterets utfordringer fram mot HL-senterets mandat og forskning 6 Utadrettet virksomhet 7 Arkitektkonkurranse veien mot et tilbygg 8 1. Forskning 10 Generelle hovedmål 10 Øvrige satsingsområder 10 Holocaust og okkupasjonstid 10 Antisemittisme 11 Minoriteters vilkår 11 Den indre fiende - Konspirasjonsteorier og fiendebildekonstruksjoner 11 Folkemord, massive menneskerettighetsbrudd og minoritetsvern Dokumentasjon 13 Samlinger 13 Referansearbeid/tilbud til eksterne brukere Undervisning 14 Generelle hovedmål 14 Besøksopplegg på senteret 14 Materiell og nettbasert undervisning 14 Skolens forebyggende arbeid 15 Formidling til fagmiljøer Publikum 16 Utstillinger 16 Den permanente utstillingen 16 Minoritets- og midlertidige utstillinger 16 Seminarer og konferanser 16 Arrangementer overfor allmennheten 17 Informasjon 17 Forsidefoto: Elever ved Salangen skole i Sjøvegan, Troms. Vinner av Benjaminprisen for 2015 (delt ut i 2016). 3

4 Et historisk og moralsk oppgjør Justisdepartementet legger med dette frem en proposisjon for Stortinget om et historisk og moralsk oppgjør med behandlingen i Norge av den økonomiske likvidasjon av den jødiske minoritet under den 2. verdenskrig. Den økonomiske likvidasjon av gruppen som helhet var unik og den organiserte arrestasjonen, deportasjonen og fysiske tilintetgjørelsen var et folkemord. Da hensikten med jødeforfølgelsen var at den jødiske gruppen i Norge skulle tilintetgjøres totalt, må den økonomiske og den fysiske likvidasjon ses på som to sider av samme sak. Proposisjonens bakgrunn er blant annet arbeidet som ble utført av jødebo-utvalget og som ble publisert i NOU 1997: 22 Inndragning av jødisk eiendom i Norge under den 2. verdenskrig. NOU 1997: 22 tydeliggjør hvilke økonomiske konsekvenser det fikk for de overlevende jøder at regelverket for tilbakeføring av midler, som ble benyttet etter krigen, ikke tok tilstrekkelig hensyn til fenomenet Holocaust, dvs. nazistenes folkemord på jødene. Justisdepartementet foreslår i proposisjonen at det historiske og moralske oppgjøret gis et økonomisk uttrykk ved gjennomføring av både et kollektivt og et individuelt oppgjør. Det kollektive oppgjøret foreslås tredelt. For det første foreslås bevilget et beløp til sikring av jødisk kultur og fremtid i Norge. Videre foreslås støtte utenfor Norges grenser til å minnes og å utvikle den tradisjon og kultur som nazistene ønsket å utrydde. Endelig foreslås opprettelse av et kompetansesenter om Holocaust og om livssynsminoriteters stilling og historie generelt. Det individuelle oppgjøret foreslås gjennomført i form av utbetaling av en erkjentlighetssum til personer som i Norge ble rammet av antijødiske tiltak under krigen. Proposisjonen er utformet i nært samråd med representanter for de registrerte mosaiske trossamfunn i Norge. Justisdepartementet ønsker med dette å kunne sette et verdig punktum for oppgjøret. St.prp. nr. 82 ( ) 4

5 HL-senterets bakgrunn Hvor går HL-senteret de neste fire årene? Ambisjonen er å videreutvikle senterets virksomhet og forsknings-, formidlings- og dokumentasjonsoppdrag på bred front. Senterets bakgrunn det historiske og moralske oppgjøret er en daglig inspirasjon for det virke som utøves av om lag 30 medarbeidere. Restitusjonsoppgjør fant sted i flere europeiske land på 1990-tallet. I Norge startet det hele med at journalist Bjørn Westlie i mai 1995 skrev en reportasje i Dagens Næringsliv om «Det store jøderanet». Det var næringslivsavisens bidrag til den store 50-årsfeiringen av frigjøringsjubileet, om et historiekapittel som det ikke var noen grunn til å feire. I 1996 oppnevnte Justisdepartementet et utvalg som skulle undersøke inndragningen av jødisk eiendom i Norge under andre verdenskrig, ledet av fylkesmann Oluf Skarpnes. To av utvalgets medlemmer, psykolog Berit Reisel og historiker Bjarte Bruland, hadde et annet syn på restitusjonsoppgjøret enn flertallet, og resultatet ble en delt innstilling. Flertallsrapporten forsvarte erstatningsoppgjøret som fant sted etter krigen. Ingen kunne få full erstatning for tapene under krigen, og jødene ble behandlet på linje med andre nordmenn. Mindretallet argumenterte for at den økonomiske likvidasjonen som fant sted bare kunne forstås i lys av den fysiske likvidasjonen. Det var mindretallsrapporten som la grunnlaget for det norske restitusjonsoppgjøret. I 1998 foreslo regjeringen Bondevik en erstatning til de norske jødene på 450 millioner kroner og fikk Stortingets støtte i Det norske restitusjonsoppgjøret var dermed gjennomført på en måte som ga internasjonal anerkjennelse. Beløpet ble både gitt som individuelle erstatninger og som et kollektivt oppgjør. Uttrykket som ofte går igjen, var at beløpet ikke bare ble bevilget og gitt, men ble tilbakeført til jødene i Norge. En del av midlene gikk til opprettelse av HL-senteret som et kunnskaps-, opplærings- og dokumentasjonssenter om Holocaust og jødiske og andre minoritetsgruppers situasjon i Norge. HL-senterets utfordringer fram mot 2020 Hva slags verden omgir oss i dag? Den politiske situasjonen i Europa og USA, med økende fremmedfiendtlighet, frihetsfiendtlige og autoritære uttrykk i kombinasjon med terrorisme og migrasjonsstrømmer, gjør HL-senterets kunnskapsutvikling, opinionsdannelse og pedagogiske satsing brennende aktuell. Bare det siste året er det i Europa i Storbritannia etter Brexit, i det nasjonalkonservative Polen, i Orbans Ungarn og i omegnen til Le Pen og Wilders framkommet argumenter og en retorikk som ville vært utenkelig for ti år siden. Disse strømningene er heller ikke ukjente i Norge, verken innenfra eller som et press fra verden der ute. HL-senteret merker dette mer enn noen gang: Antallet henvendelser fra departementer, direktorater og ulike myndigheter er økende om kunnskap, formidling av forskning, innspill og ulike bidrag fra HL-senteret. Det samme gjelder henvendelser fra organisasjons-norge, skolesektoren og enkeltpersoner en stadig strøm av forespørsler om å bidra med kunnskap over en rekke felt og om ulikt samarbeid. HL-senteret vil i årene som kommer søke å bidra til en kunnskapsheving og gjennomdrøfting av de ovenfor nevnte problemkompleksene, med en særlig vekt på å øke internasjonalt samarbeid. Det skal skje ved historisk og samfunnsvitenskapelig forskning; ved kursvirksomhet for skoleelever og lærere, om senterets mandatområder, om demokratiets etos og om autoritære holdninger; ved offentlige foredrag for et bredt publikum; ved deltakelse i internasjonale 5

6 fagnettverk og deltakelse i internasjonale samarbeidsorganer for styrking av erindringen om menneskerettighetsbrudd og for toleranse, åpenhet og en rasjonalitetsforankret offentlig debatt. HL-senterets mandat og forskning HL-senteret er en selvstendig stiftelse, og i vedtektene slås det tydelig fast at senteret skal være et forsknings-, dokumentasjons- og formidlingssenter for studier av Holocaust, andre folkemord, rasisme, antisemittisme og massive brudd på menneskerettighetene og minoriteters vilkår i moderne samfunn. Det er et omfattende og utfordrende mandat. HL-senterets mål og virke er forankret i restitusjonsoppgjøret og regjeringens erklæring om et verdig oppgjør. I kommende strategiperiode gjennomføres et større forskningsprosjekt om den økonomiske likvidasjonen av jødenes formuer, som del av en økt satsing på forskning om det norske Holocaust. Holocaustforskning er også prominent til stede i HL-senterets forskning om rom. De banebrytende funnene i pilotrapporten «Å bli dem kvit» førte til at statsminister Erna Solberg 8. april 2015, på Den internasjonale romdagen, offentlig beklaget den rasistiske ekskluderingspolitikken som ble ført i tiårene både før og etter andre verdenskrig og de fatale følgene denne politikken fikk for norske rom under Holocaust. Arbeidet videreutvikles i kommende strategiperiode med nye forskningsdykk og -funn om norske rom på det europeiske kontinent, og publiseres i en faghistorisk bok. HL-senteret vil i perioden presentere et større forskningsarbeid om Villa Grande. Det er i 2017 hundre år siden industrigründeren Sam Eyde foretok de første sprengningene til sin store jobbetidsvilla på Grande-høyden. Historien om Villa Grande er rammet inn av både første og andre verdenskrig, og boken presenterer forskningsfunn som også knytter an til det norske Holocaust. Samtidig vil historien om Villa Grande føres fram til i dag, og fortelle om selve tilblivelsen av og historien til det som ble hetende Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter, forkortet HL-senteret. Det store Norges Forskningsråd-finansierte forskningsprosjektet DIMNO, «Demokratiets institusjoner i møte med en nazistisk okkupasjonsmakt » ( ), har ytt et substansielt bidrag om nye sider ved det norske Holocaust i det Nazi-okkuperte Norge. DIMNO har undersøkt hva som skjedde innenfor tre sektorer sentraladministrasjonen, politiet og skoleverket i tiden etter 25. september Hvordan reagerte de personer som arbeidet innenfor disse sektorene da de ble møtt med krav om å bidra til virkeliggjøringen av nazistisk politikk og bidra til nazistisk indoktrinering? I kommende strategiperiode vil formidlingen av forskningen fortsette med bearbeiding av doktorgrader og forskerprosjekter til bokprosjekter og artikler. Også andre felter innen det norske Holocaust vil videreutvikles i perioden. Senhøsten 2017 presenterer HL-senteret den andre holdningsundersøkelsen om antisemittisme, som dessuten vil gi innsikt i minoritetsgruppers holdninger til hverandre, og et enestående innblikk i erfaringer med å være minoritet. Undersøkelsen er en oppfølging av den første holdningsundersøkelsen om antisemittisme i Norge som kom i Gjennom årene har HL-senteret etablert seg som den sentrale kompetanseinstansen på antisemittisme i Norge, med historisk og samtidsforskning. HL-senteret bidrar hyppig med sin kompetanse på antisemittisme i form av oppdrag og innspill til myndigheter og offentligheten allment. Senteret ønsker å videreutvikle og styrke kompetansen på feltet ytterligere fram mot På samme vis merker senteret et økende antall henvendelser fra offentligheten og medier innen de andre forskningsfeltene, med forespørsler om besøk, foredrag, innspill, spesialopplegg, deltakelse og 6

7 bidrag av ymse slag en stor variasjonsbredde. Noen forskningsfelt har løpt fra senterets start og vil pågå med styrke i kommende strategiperiode: Senteret har forsket på vilkår for- og holdninger til livssynsminoriteter i studier som er publisert nasjonalt og internasjonalt. Senteret har arbeidet med komparative folkemordstudier og massive menneskerettighetsbrudd, og i perioden som følger vil en analyse av Folkemordskonvensjonen og politisk massevold i kommuniststater gi perspektiver på samtidige konflikter. I 2012 ble det store Forskningsråd-finansierte forskningsprosjektet «Jøden som kulturell konstruksjon i norsk offentlighet » avsluttet, med masteroppgaver, doktorgrader og annet faglig kunnskapsutvikling som har rislet inn over andre forskningsområder. Samme år utkom det store forskningsarbeidet om norske SS-frivillige, gjennom boken «Himmlers Norge», og i 2015 utkom boken Solkors eller hakekors. «Nordmenn i Waffen-SS ». I 2012 sto HL-senteret ansvarlig for en rekke arrangementer ved 70-års-markeringen av deportasjonen av jødene fra Norge. Det samme planlegges for 75-års-markeringen høsten Utadrettet virksomhet HL-senteret hadde også ansvaret for diverse arrangementer ved 70-års-markeringen av frigjøringen, blant annet gjennom et større samarbeid med Universitetet i Oslo, med en åpen foredragsserie i Gamle Festsal. Responsen på de faglig funderte foredragene var så stor at denne omfattende foredragsserien har fortsatt siden 2015 og videreføres også inn i den nye strategiperioden. HL-senterets åpne foredrag trekker flere mennesker enn tidligere, og ambisjonen er å utvide nedslagsfelt og nå nye grupper. Her snakker vi om ny forskning, godt formidlet: folkeopplysning i god, gammeldags forstand. Formidling av HL-senterets forskning og øvrige arbeid utgjør en viktig del av vårt mandat. Fremover vil det bli prioritert å videreutvikle bruken av sosiale plattformer, for både å nå nye grupper og for å styrke senterets posisjon som en landsdekkende institusjon. I 2014 feiret Norge med pomp og prakt, med teater, musikk, forskning, populærbøker, debatter og et utall arrangementer landet over et 200-årsjubileum for Grunnloven. HL-senteret rettet imidlertid dette året også oppmerksomheten mot ett av aspektene ved Grunnloven som ikke kunne feires nemlig paragraf 2 ved en todagersmarkering og konferanse, og ved åpning av en nylaget, forskningsbasert utstilling, «Veien til paragrafen». Resultatene fra denne faglige satsingen ble en internasjonal bokutgivelse i 2016, «The Exclusion of Jews in the Norwegian Constitution: Origins Contexts Consequences», og ble blant annet vinteren 2017 presentert i Berlin. Tilsvarende internasjonal publisering er en ambisjon i kommende periode. Flere av senterets forskningsprosjekter, deriblant Waffen SS-prosjektet og den banebrytende forskningen på norske rom, sikter mot en utgivelse på engelskspråklige og/eller tyske forlag. Gjennom en rammeavtale med Utenriksdepartementet er HL-senterets forskning på minoriteter både nasjonalt og internasjonal blitt styrket, og en ny avtale fram til og med 2019 er i gang. I 2015 deltok HL-senteret i søknaden og ble med Universitetet i Oslo ved opprettelsen av C-Rex (Senter for ekstremismeforskning: Høyreekstremisme, hatkriminalitet og politisk vold) ved UiO. I perioden siktes det på flere forskningsprosjekter i dette tverrfaglige, internasjonale fagmiljøet. Prosjektet Dembra, som står for Demokratisk beredskap mot rasisme, antisemittisme og udemokratiske holdninger, er et tilbud til skoler om kompetanseutvikling gjennom veiledning og kurs. Dembra støtter skolene i forebygging av gruppefiendtlighet 7

8 og hat gjennom å styrke demokratisk kompetanse, særlig gjennom inkludering og kritisk tenkning. Dembra startet opp som et tilbud til ungdomsskoler på Østlandet i regi av HL-senteret, Det Europeiske Wergelandsenteret og Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo. Fra 2016 ble Dembra tilbudt også til skoler på Vestlandet og i Midt-Norge i regi av henholdsvis Raftostiftelsen og Falstadsenteret. Om lag 30 skoler har fram til 2017 vært involvert i Dembra. I perioden frem til 2020 skal Dembra utvides med to ytterligere samarbeidspartnere for å nå enda flere skoler og landsdeler. HL-senteret har vært prosjektleder for Dembra siden starten i Dembra er finansiert av Utdanningsdirektoratet og fortsetter med stor styrke inn i den nye strategiperioden. HL-senteret ønsker å være et nasjonalt ressurssenter for undervisning om Holocaust og folkemord, antisemittisme, rasisme, gruppefiendtlighet og minoriteters vilkår. Senterets undervisning skal være et nav for pedagogisk tenkning i krysningen mellom fortid og nåtid, historie og samfunnsfag, fag og didaktikk. Senterets faste utstilling om Holocaust står sentralt i det nåværende pedagogiske opplegget. I tillegg til det skal undervisningsavdelingen videreutvikle materiell og nettbasert undervisning som styrker skolens arbeid i perioden frem til Ukentlig tar HL-senteret imot gjennomsnittlig 200 skoleelever fra ungdomstrinnet og videregående skoler. I tillegg kommer studenter, voksenopplæring og andre voksengrupper. Disse tilbys ulike pedagogiske opplegg. Framover skal arbeidet med midlertidige utstillinger og undervisningsvirksomheten sees i sammenheng: utstillinger ønskes å utnyttes pedagogisk mer systematisk enn før. Midlertidige utstillinger skal utvikles i tråd med moderne pedagogisk og didaktisk tenkning. Arkitektkonkurranse veien mot et tilbygg Det har manglet en egen, fast arena for minoritetsutstillinger helt fra HL-senterets start på Bygdøy. Holocaustutstillingen åpnet i Bygningen Villa Grande er fredet og har vakre, men rigide rom. Selv med en egen utstillingsdesigner innomhus siden 2015 har man måttet ty til stram logistikk i korte perioder og sterk improvisasjon fordi et stort antall skolebesøk med pedagogiske opplegg krever rom og plass. Det er derfor knyttet mange forventninger og planer dersom det i kommende periode lykkes med å få opp et tilbygg for minoritetsutstillinger og andre utstillinger, på nordvestsiden av Villa Grande. Et uttrykk for den posisjon og anerkjennelse HLsenteret i dag nyter i offentligheten, er den enorme oppslutning en avgrenset arkitektkonkurranse fikk høsten 2016, da 64 norske og internasjonale arkitektfirmaer meldte seg på til å tegne en forholdsvis liten paviljong knyttet til eksisterende bygning. Enhver innsats har en pris. Finansiering er en utfordring i en tid med strammere midler fra det offentlige. HL-senteret er, som andre forskningsinstitusjoner, helt avhengig av en offensiv på søknadssiden for å finansiere virksomheten. Det siktes i perioden som kommer på å forbedre søknadsrutiner og praksis, og også utvikle en prinsipiell forståelse av hva som skal gjøres innenfor grunnbevilgningen og hva som skal finansieres eksternt. Med en slik bred virksomhet er det også viktig med profesjonell administrasjon og ledelse som sørger for gode betingelser for samspill mellom senterets virksomhetsområder (forskning, formidling og dokumentasjon) og er et effektivt støtteapparat for de ansatte. HL-senteret skal være en arbeidsplass som tiltrekker seg høyt kvalifiserte medarbeidere og ha en aktiv rekrutterings-politikk som legger vekt på likestilling og mangfold. 8

9 En styrke ved HL-senterets virke er en unik kombinasjon av egen forskning og formidling. Underviserne på senteret har en spesiell nærhet til forskerne. Senteret ønsker å videreutvikle disse synergiene mellom undervisningsavdelingen og forskningsavdelingen ved senteret. Derfor ønsker senteret i perioden å styrke og systematisere samarbeidet på tvers av avdelingene for å sikre at kunnskap og kraft mellom forskning, formidling, men også dokumentasjon og utstillingsvirksomhet utnyttes enda bedre. La meg avslutningsvis si det slik: Regjeringens verdige restitusjonsoppgjør hviler på senterets skuldre. HL-senterets ønske er gjennom forskning, formidling og dokumentasjon å skape en verdig fortsettelse også fram mot Guri Hjeltnes, 13. mars

10 1. Forskning HL-senteret ønsker å være i forskningsfronten i Norge innen senterets kjerneområder Holocaust, andre folkemord, antisemittisme, ekstremisme og minoriteters vilkår. Det legges vekt på aktivt formidlingsarbeid til offentligheten og norske myndigheter, og avdelingen vil også bidra til faglig utvikling av HL-senterets utstillinger. Generelle hovedmål Befeste og videreutvikle posisjonen som Norges ledende fagmiljø innen tverrfaglig forskning på senterets kjerneområder Styrke den internasjonale profilen, særlig ved å bygge bro og skape synergier i skjæringspunktet mellom feltene Holocaust, folkemord, menneskerettigheter og minoritetsvern Bidra til økt kunnskap om nye og historiske former for fordommer, diskriminering og rasisme rettet mot ulike livssynsminoriteter. Legge større vekt på å søke eksterne midler, etter prioriteringer. Videreutvikle samarbeidet mellom undervisningsavdelingen og forskningsavdelingen ved senteret. Øvrige satsingsområder Styrke samarbeidet med norske og internasjonale forskningsinstitusjoner. Senteret vil blant annet tilby fagseminarer i samarbeid med forskerutdanningen ved universiteter og høyskoler i Norge og Norden Bidra med faglig støtte og deltakelse i Norges delegasjon i International Holocaust Remembrance Alliance (IHRA), samt bidra til at Norge oppfyller forpliktelsene etter Stockholmserklæringen. Prioriterte forskningsfelt: Holocaust og okkupasjonstid Mål: HL-senteret skal bidra med grunnforskning om det norske Holocaust og den okkupasjonshistoriske rammen rundt, dens forspill og etterspill, og bidra med formidling av forskningen til et bredt publikum i Norge og internasjonalt. Økonomisk likvidasjon av jødenes formuer: Forskningsarbeidet skal resultere i en bok rettet mot allmenheten. Norske rom: En studie av skjebnene til norske rom før, under og etter Holocaust skal skrive minoriteten inn i norsk nasjonal historie. Holocaust som minne: En studie av betydningen av Holocaust for jødisk liv i Norge i dag. Antisemittisk propaganda: Gjennomføre et mindre forskningsprosjekt om den antisemittiske propagandaen og hendelser under okkupasjonen. Eksilmyndighetene og det norske Holocaust: Gjennomføre et mindre forskningsprosjekt om eksilmyndighetenes håndtering av jødenes arrestasjon, deportasjon og flukt. Fascisme, nazisme og okkupasjonstid: Utvikle mindre forskningsprosjekter som bygger videre på senterets tidligere prosjekter, som «Jøden som kulturell konstruksjon», «Nordmenn i Waffen SS» og «Demokratiets institusjoner i møte med en nazistisk okkupasjonsmakt». 10

11 Undervisning: HL-senteret driver undervisning i historie ved UiO på bachelor- og masternivå om Holocaust og okkupasjonstid, forløp og etterspill. Antisemittisme Mål: HL-senteret skal være landets fremste forskningsmiljø på antisemittisme. Befolkningsundersøkelsen: HL-senteret gjennomfører i perioden en oppfølging av befolkningsundersøkelsen om holdninger til jøder og andre minoriteter fra 2012 for blant annet å kartlegge utviklingen av holdninger over tid. Ph.D: Doktorgradsprosjektet Forestillingen om jøden i dagens Norge gjennomføres i perioden Antisemittisme i dagens Norge: Studier av omfang, innhold og nye former for antisemittisme skal utvikles. På hvilken måte antisemittisme påvirker jødisk liv i dag vil stå sentralt. Minoriteters vilkår Mål: HL-senteret skal bidra med forskning om livssynsminoriteters vilkår i Norge med vekt på antisemittisme, islamofobi, antsiganisme og rasisme. Senteret vil også studere nye flyktningers vilkår og erfaringer i lys av menneskerettslige perspektiver. Fordommer og rasisme: Prosjektet søker svar på hvilke mønstre, komponenter og retoriske grep som preger samtidens rasisme og hvordan minoritetsgrupper inngår i konspirasjonsteorier. Studien inngår i samarbeidet med C-Rex (Senter for ekstremismeforskning: Høyreekstremisme, hatkriminalitet og politisk vold) ved UiO. Minoritetsundersøkelsen: Befolkningsundersøkelse vil gi innsikt i minoritetsgruppers holdninger til hverandre, samt et unikt innblikk i erfaringer med å være minoritet. Flyktningers erfaringer og rettighetsvern: Dette er en studie basert på eksisterende intervjumateriale fra flyktningleirer i Libanon og Jordan, og på planlagte intervjuer med flyktninger fra Syria bosatt i Norge, forutsatt finansiering. Jødisk kulturarv (Jewish Cultural Heritage): HL-senteret er norsk koordinator for prosjektet som ledes av Museum of the History of Polish Jews (POLIN) i Warszawa i nye fem år ( ). Øvrige samarbeidspartnere er Jødisk museum i Oslo, Falstadsenteret og Det Europeiske Wergelandsenteret. Minoritetsidentitet, tilhørighet og forhandling om det norske: HL-senteret ønsker å utvikle studier av hvordan religiøse, nasjonale og innvandrede minoriteter inngår i konstruksjon av og forhandling rundt norskhet. Hvilke konsekvenser har økende nasjonalisme og patriotisme for hvordan norskhet defineres? «Den indre fiende» - Konspirasjonsteorier og fiendebildekonstruksjoner Mål: HL-senteret skal utvikle et godt fagmiljø med forskning på fiendebildekonstruksjoner, konspirasjonsteorier og ekstremisme i samarbeid med C-Rex ved UiO. Den indre fiende: Studien undersøker transnasjonale subversjonsmyter og konspirasjonsforestillinger, blant annet om arbeiderbevegelsen og frimurerne, og deres betydning i det norske samfunnet, historisk og i dag. Høyreekstremisme og konspirasjonsteorier i Norge i dag: Leder konspirasjonsforestillinger til politisk radikalisering og voldsbruk? «Hva er konspirasjonsteorier?»: Resultater av senterets forskning skal formidles i Universitetsforlagets «Hva er» bokserie. Formidling: Forskere knyttet til «Den indre fiende»-prosjektet vil fortsette arbeidet med å formidle resultater av dette til allmenheten, både gjennom media, offentlige foredrag og ved å bistå de politiske ungdomsorganisasjonenes studiearbeid. 11

12 Folkemord, massive menneskerettighetsbrudd og minoritetsvern Mål: HL-senteret skal utvikle forskningen i skjæringspunktet mellom komparative folkemordstudier og massive menneskerettighetsbrudd, med særlig vekt på religiøse og etniske minoriteter. Prosjektet skal styrke senteret som ressurs på folkemord og minoritetsforfølgelse både overfor norske myndigheter og internasjonalt. Senterets forskning på folkemord kombinerer historiske studier med en tydelig samtidsprofil. Den historiske analysen av Folkemordkonvensjonen og politisk massevold i kommuniststater kaster lys over aktuelle konflikter og diskurs. Folkemord og forfølgelse av minoriteter: Forskning på massive menneskerettighetsbrudd mot minoriteter, inkludert tilfeller der det har vært advart mot folkemord. Overvåking, varsling og forebygging: Studere mekanismer for overvåking, varsling og forebygging av folkemord og massive menneskerettighetsbrudd. Minoritetsvern og stabilitet: Prosjektet vil bidra til kunnskap om forholdet mellom vern om minoriteters rettigheter og sikkerhet og stabilitet, med særlig vekt på aktuelle problemstillinger for norsk utenrikspolitikk. Folkemordkonvensjonens politiske historie: Studie av den politiske, historiske og ideologiske bakgrunnen for Folkemordkonvensjonen. Prosjektet kartlegger diskursen som formet vanlige oppfatninger av folkemord. Prosjektet dekker perioden Stalinismens forbrytelser i Russland, Kina, Kambodsja og Nord-Korea: Studie som ser på sammenhengen mellom kommunistiske forbrytelser og det stalinistiske samfunnssystemet. Prosjektet vil ha en samtidsdimensjon ved å studere minnepolitikk i dagens Russland, med særlig vekt på minnekultur omkring Gulag. Studie av den vedvarende undertrykkelsen i land som Putins Russland, Kims Nord-Korea, og Xis Kina. 12

13 2. Dokumentasjon Bibliotek- og dokumentasjonsvirksomheten er en sentral del av senterets forskningsinfrastruktur. Avdelingen skal støtte senterets forsknings- og formidlingsvirksomhet gjennom å gjøre informasjonsressurser og samlinger tilgjengelig. Samlinger Mål: Biblioteket skal dekke emneområdene som er aktuelle for senterets forskere og formidlere. Den sentrale oppgaven er å utvikle en oppdatert samling med forskningslitteratur og være en nasjonal ressurs innenfor senterets emneområder. HL-senteret ønsker å være en tydelig arkivinstitusjon. Materiale fra egne arkiver skal benyttes i undervisning og utstillingsproduksjon. Det planlegges samarbeid med andre arkivinstitusjoner gjennom Nettverk for privatarkiv i Oslo. Øvrige samlinger/bibliotek Bibliotekets samlinger, kompetanse og tjenester skal gjøres godt synlige for brukere. Arkivsamlingen Drive aktiv innsamling og mottak av gjenstander og privatarkiv tilknyttet Holocaust i Norge og minoritetsgruppers stilling i landet, historisk og i samtiden. Arkivarbeidet skal følge en bevisst og konsekvent samlingspolitikk og nasjonale standarder for ordning og registrering. Arkivene i samlingen skal synliggjøres for offentligheten gjennom Arkivportalen. Referansearbeid/tilbud til eksterne brukere Mål: Tilbud om kvalitetssikrede opplysninger og kompetente referansetjenester er et viktig oppdrag for dokumentasjonsvirksomheten. Senterets referanse-tjenester skal tjene våre hovedbrukere, studenter og forskere. Senterets egenutviklede kunnskapsdatabase er et solid norskspråklig redskap i denne sammenheng og skal brukes i størst mulig utstrekning. Nye kommunikasjonsformer skal fortløpende tas i bruk. Referansetjenesten skal utvides med et lavterskeltilbud. Kunnskapsdatabasen skal jevnlig oppdateres, aktualiseres og moderniseres. Senterets forskningsresultater og nye kilder skal raskt implementeres i databasen. Kunnskapsdatabasen skal videreutvikles til å være interaktiv og i tråd med nye brukeres krav. Formidling gjennom artikler i fag- og allmenpressen, bidrag til nettressurser og digitalisering skal prioriteres. Gjennomføre et pilotprosjekt med digitalisering av ett privatarkiv, samt planlegge digitalisering av senterets øvrige arkivmateriale. Utvikle konsepter for bruk av arkivmateriale i undervisningsopplegg og publikumstilbud. 13

14 3. Undervisning HL-senterets undervisning skal være særlig knyttet til aktuell forskning på senteret og ta utgangspunkt i forskning om Holocaust, annen historieforskning, samfunnsforskning og pedagogikk. Undervisningen har ambisjon om å oppleves relevant og aktuell i dag, stimulere til egenaktivitet hos elevene, være problemorientert og drøftende, åpne for spørsmål og stimulere til reflekterende historiebevissthet. Pedagogisk tilnærming og didaktisk metode bygger på tanken om individets ukrenkelighet og universelle menneskerettigheter. Generelle hovedmål HL-senteret skal være et nasjonalt ressurssenter for undervisning om Holocaust og folkemord, antisemittisme, rasisme, gruppefiendtlighet og minoriteters vilkår. Senteret skal være et nav for pedagogisk tenkning i krysningen mellom fortid og nåtid, historie og samfunnsfag, fag og didaktikk. Videreutvikle samarbeidet mellom undervisningsavdelingen og forskningsavdelingen ved senteret. Besøksopplegg på senteret Mål: HL-senteret skal tilby attraktive besøksopplegg med høy faglig og didaktisk kvalitet. Besøkstilbud for elever og studenter: Skolebesøkene er hovedoppgaven til Undervisningsavdelingen. Senteret vil videreføre modellen med kompetente formidlere som innenfor tydelige rammer videreutvikler og bearbeider oppleggene. Evaluering og videreutvikling av besøksopplegg: Systematisk innhente informasjon om hvordan besøkene fungerer, og benytte dette som utgangspunkt for videreutvikling av oppleggene. Tilbud til universitets- og høyskolesektoren: Ta initiativ til økt samarbeid. Særlig med profesjonsutdanninger, som for eksempel jus, sykepleie og medisin. Materiell og nettbasert undervisning Mål: HL-senteret skal tilby materiell og nettbasert undervisning som styrker skolens arbeid med temaene Holocaust, folkemord, antisemittisme, rasisme, gruppefiendtlighet og minoriteters vilkår. Nettsider: Ved den planlagte fornyingen av hlsenteret.no skal nettbaserte verktøy rettet mot skolene fornyes og oppdateres. Video og strømming: Bruk av strømming for undervisning skal videreutvikles. Gjenstander og dokumenter i undervisningen: Utvikle undervisningsopplegg på nett knyttet til gjenstander i utstillingen og i HL-senterets arkiver. 14

15 Skolens forebyggende arbeid Mål: HL-senteret skal bidra til å styrke skolens forebyggende arbeid mot rasisme, antisemittisme og andre former for gruppefiendtlighet samt bidra til utviklingen av demokratisk kompetanse gjennom Dembra og annen aktivitet. Mål: Bidra i ulike nettverk Deltakelse i nettverk knyttet til undervisning: Deltakelse i nettverk vil videreutvikles i perioden. Blant annet vil senteret søke kontakt med Euro-clio og nettverk knyttet til menneskerettsundervisning (HRE) og demokratiundervisning (EDC). Dembra: Demokratisk beredskap mot rasisme, antisemittisme og udemokratiske holdninger er et tilbud til skoler om veiledning og kurs. HL-senteret har prosjektledelsen for Dembra og samarbeider med Raftostiftelsen og Falstadsenteret. Benjaminprisen: Prisen deles ut av kunnskapsministeren til en skole som arbeider godt mot rasisme og diskriminering. HL-senteret viderefører arbeidet som sekretariat og juryleder for prisen. Kurs og rådgivning: Kompetansen opparbeidet gjennom Dembra vil være utgangspunkt for at kurs og rådgiving til kommuner, fylker, skoler og andre aktører kan være en inntektskilde. Formidling til fagmiljøer Mål: HL-senteret skal formidle erfaringer og kompetanse fra undervisningsarbeidet til aktuelle fagmiljøer som lærere, lærerutdannere og museumspedagoger. Lærerkurs: Senteret skal jevnlig tilby lærerkurs Foredrag og skriftlige bidrag: Faglig utvikling knyttet til senterets undervisningsarbeid skal formidles i aktuelle sammenhenger, gjennom foredrag og publisering. 15

16 4. Publikum Senteret har i dag et variert tilbud til den interesserte allmennhet som skal videreføres og videreutvikles i takt med ny forskning, aktuelle temaer og teknologiske muligheter. HL-senterets publikumsvirksomhet og -tilbud omfatter utstillinger, seminarer, konferanser og andre typer arrangementer, for eksempel boklanseringer, filmvisninger, konserter og ulike markeringer. Mål: HL-senteret skal gjennom sin publikumsvirksomhet formidle kunnskap om og gi opplevelser knyttet til temaer som faller inn under senterets mandat. Virksomheten er således en arena for kommunikasjon mellom forskning og offentlighet. Utstillinger HL-senteret utvikler utstillinger preget av moderne utstillingsdidaktiske og tekniske grep, med fokus på historie og samtid. Et godt forankret og langsiktig samarbeid på tvers av fagmiljøene ved senteret skal sikre utstillinger av høy kvalitet. Den permanente utstillingen Den permanente utstillingen er HL-senterets hovedattraksjon. Den ble åpnet i 2006 og har stått tilnærmet uendret siden da. Et mål for perioden er at den permanente utstillingen skal fornyes. Prioriterte tiltak: Ny forskning skal inkluderes i utstillingen. Utstillingens introduksjonsrom skal moderniseres estetisk og teknisk. Narrativene som presenteres oppdateres og videreutvikles. Utstillingens avslutning bearbeides slik at publikums bevissthet føres fra fortid til samtid. Minoritets- og midlertidige utstillinger HL-senteret skal hvert år skal ha midlertidige utstillinger som formidler aktuelle og varierte forståelser av historie og samtid. Utgangspunktet for de egenproduserte, midlertidige utstillingene skal være forskning som er gjennomført i regi av eller i samarbeid med senteret. Prioriterte tiltak: Finansiere og bygge et tilbygg som skal romme midlertidige utstillinger, primært for å speile senterets arbeid knyttet til minoriteter. Skape midlertidige utstillinger som kan brukes i forbindelse med undervisning. Seminarer og konferanser HL-senteret skal fortsette å utvikle nasjonale og internasjonale seminarer og konferanser av høy kvalitet i tilknytning til senterets fagfelt og virksomhet. Prioriterte tiltak: Arrangere nasjonale og internasjonale forskningskonferanser om temaer som faller inn under HL-senterets fagfelt. Arrangere konferanser og seminarer om utstillings-, pedagogiske og arkivrelaterte temaer. 16

17 Søke samarbeid med relevante fagmiljøer for å kunne tilby et faglig og samfunnsaktuelt konferanseprogram. Arrangementer overfor allmennheten HL-senteret skal gjennom sine arrangementer rettet mot det allment interesserte publikum formidle forskningsbasert kunnskap om Holocaust og andre folkemord, samt kunnskap om minoriteters vilkår i Norge, både historisk og i dag, til et landsdekkende publikum. Arrangementene skal være en kanal for formidling til den interesserte allmennhet, samt et bidrag til å sette dagsorden for den offentlige debatten. å styrke senterets posisjon som en landsdekkende institusjon. HL-senterets skriftlige, eksterne kommunikasjon vil også ytterligere profesjonaliseres for å sikre et gjenkjennbart og enhetlig uttrykk. Prioriterte tiltak: Nye websider for HL-senteret med tydelig målgruppefokus. Engelske sider oppgraderes. Økt aktivitet på sosiale medier. Gjenkjennbart og enhetlig uttrykk på all ekstern, skriftlig kommunikasjon. Prioriterte tiltak: Opprettholde senterets brede program og sørge for at det fortsetter å holde høy kvalitet. Videreutvikle variasjonen i de ulike arrangementstypene. Utvidet satsing på strømming. Satsing på filmvisninger. Aktivt arbeide for å nå ut til nye aldersgrupper og målgrupper over hele landet, inkludert minoriteter og personer med nedsatt funksjonsevne. Intensivert kontakt med eksisterende og nye samarbeidspartnere for å skape et variert faglig tilbud og nå nye målgrupper. Videreutvikling av informasjonsarbeidet knyttet til arrangementer, inkludert bruk av sosiale medier. Informasjon HL-senterets informasjonsarbeid skal bidra til å øke kunnskapen om HL-senteret hos våre definerte målgrupper. I kommende fireårsperiode vil det bli lagt særlig vekt på å videreutvikle bruken av sosiale plattformer. Målet er å nå fram til nye grupper, samt 17

18