Tilbygg til Villa Grande, HL-senteret

Transkript

1 1

2 Notat, vedlegg til Begrenset plan- og designkonkurranse Bygdøy 29. august 2016 Tilbygg til Villa Grande, HL-senteret Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) er et forsknings-, dokumentasjons- og formidlingssenter lokalisert i Villa Grande på Bygdøy. Senteret forsker på, underviser om og dokumenterer Holocaust og andre folkemord, menneskerettigheter og minoriteters vilkår i moderne samfunn, herunder emner som antisemittisme, rasisme, ekstremisme, hatprat og udemokratiske holdninger. Årlig har HL-senteret om lag besøkende, hvorav en stor andel kommer for å se senterets permanente Holocaust-utstilling og andre utstillinger. Senteret mottar skoleelever, lærere og skoleledere til pedagogiske opplegg der utstillingen inngår som et viktig element, og avholder faglige konferanser og seminarer. Senteret tilbyr også en lang rekke arrangementer til allmennheten. Etter ti år i Villa Grande opplever HL-senteret stor og økende interesse både fra allmenheten og fra skoler som deltar i senterets pedagogiske opplegg. Senterets aktivitet og virkefelter begrenses nå av Villa Grande, et kulturhistorisk og delvis fredet hus med mange rom som ikke umiddelbart er funksjonelle for et moderne forsknings- og formidlingssenter. Den permanente Holocaust-utstillingen starter i første etasje, med hoveddelen i kjelleretasjene. Muligheter for å utvikle og sette opp utstillinger innen senterets mange andre fagfelt er meget begrenset, da de øvrige rommene i bygningen er i daglig bruk til arbeidsplasser, og de større rommene regelmessig benyttes til undervisning, seminarer, konferanser og ulike arrangementer. HL-senterets permanente utstilling formidler Holocaust og de norske jødenes skjebne under 2. verdenskrig. Den dekker kun den ene av de to grunnpilarene som Stortinget har satt for senterets virksomhet. Den andre grunnpilaren dreier seg om livssynsminoritetenes allmenne vilkår og stilling. I denne pilaren inkluderes også minoriteter generelt, ikke bare trossamfunnene. 2

3 Skoleelever i arbeid i HL-senterets permanente Holocaust-utstilling. Et tilbygg er tenkt å fylle flere behov: Midlertidige utstillinger De nye lokalene skal gi plass til midlertidige utstillinger, og gjerne gi rom for samtidsperspektiver. Et hovedmål med tilbygget er å få fleksibel utstillingsplass for presentasjoner og perspektiver på minoriteters historie og kår bredt forstått, og utstillinger knyttet opp til andre temaer innen senterets virkefelt. I motsetning til Villa Grandes rigide romstruktur, ønsker HL-senteret med dette mindre tilbygget å sikre senteret åpne og fleksible utstillingslokaler, med lett utskiftbare utstillingselementer. Det vil være ønskelig at det nye arealet kan brukes på forskjellig vis, for eksempel deles opp til mindre lokaler. Dermed kan flere mindre utstillinger vises samtidig når det er aktuelt. HL-senteret har behov for et dynamisk rom som legger til rette for formidling av viktig forskning. Formidlingen skal kunne ta i bruk forskjellige uttrykk som kan tilpasses senterets faglige utvikling og profil. Fremme refleksjon Tilbygget skal gi en ny avslutning på den faste utstillingen om Holocaust. I dag ender den i en lang betongtrapp opp til dagslys og et samtidsrefleksjonsrom i 2. etasje. Dette er en lite publikumsvennlig avslutning. En overgang fra Villa Grande til tilbygget vil på en bedre måte åpne for avreagering og fremme refleksjon etter besøket i Holocaust-utstillingen, som av mange kan oppleves som sterk, vanskelig og ubehagelig. Det er viktig å føre publikum fra historien over i samtiden, på en klok måte. Avslutningen bør gi rom for aktiv deltakelse og interaktivitet fra skoleelever og alle besøkende. 3

4 Opplevelsesbasert formidling Tilbygget vil kunne gi mulighet til opplevelsesbasert formidling til skoleklasser og andre grupper om demokratiske utfordringer og kontroversielle temaer som tas opp i ulike midlertidige utstillinger. Senteret tilbyr allerede pedagogiske opplegg som vektlegger elevenes egenaktivitet, undring, refleksjon og kritisk tenkning. Samtidig begrenses den pedagogiske utviklingen av tradisjonelle og statiske utstillingslokaler. Senteret ønsker å utvikle pedagogiske opplegg som kan integreres med utstillingsdesignet i de midlertidige utstillingene. Oppleggenes utforming må tilpasses temaet og målsetningen for den enkelte utstillingen. Tilbygget vil kunne åpne for utstillingsdesign som treffer ungdom og taler deres språk. Lagring, verksted og arbeidsplass Tilbygget er tenkt å romme lagerplass for utstillingsmateriale, verksted og arbeidsplass for utstillingsdesigner. Et bygg for samtiden og samfunnet HL-senterets aktivitet har økt betraktelig siden senteret flyttet inn i Villa Grande, og senteret mottar et økende antall henvendelser om å bidra faglig med forskning, formidling og nye prosjekter. Høsten 2015 ble HL-senteret med i det nyopprettete «Center for Research on Extremism (C-REX): The Extreme Right, Hate Crime and Political Violence», som ledes av Universitetet i Oslo, der HL-senterets forskere blant annet skal undersøke relasjonen mellom konspirasjonstenkning, høyreekstremisme, antisemittisme og islamofobi. Konspirasjonsforestillinger har gjennom europeisk historie motivert og legitimert diskriminering og massevold mot ulike grupper. En særlig dramatisk konsekvens har sammensvergelsesmytene hatt innen antisemittismen. Den pågående studien vil kartlegge, kontekstualisere og analysere innhold og omfanget av nye konspirasjonsteorier i høyreekstremismen, særlig de som er rettet mot ulike minoriteter. Prosjektet ser også på hvilken sammenheng det er mellom konspirasjonstenkning og viljen til politisk voldsutøvelse. I 2016 bidrar HL-senteret med kunnskap i regjeringens planlagte Handlingsplan mot antisemittisme. De siste årene har HL-senteret forsket og formidlet historien til norske rom, blant annet gjennom rapporten Å bli dem kvit». Utviklingen av en «sigøynerpolitikk» og utryddelsen av norske rom som lå til grunn for statsminister Erna Solbergs offentlige unnskyldning til rom i april Høsten 2016 presenterer HL-senteret et arbeid med å dokumentere dialog og samarbeid mellom ulike livssynsminoriteter og de vilkår de har, i lys av de internasjonale menneskerettighetene. Disse svært ulike forskningsprosjektene og andre - genereres ny kunnskap som meget lett kan utvikles til gode utstillinger. Gjennom samarbeidet med skoler og lærerutdanningsinstitusjoner i prosjektet Dembra, Demokratisk beredskap mot rasisme, antisemittisme og udemokratiske holdninger har senteret utviklet pedagogikk for skolens håndtering av demokratiske utfordringer, fra fordommer og gruppefiendtlighet til ekstremisme og radikalisering. 4

5 Fra HL-senterets permanente Holocaust-utstilling. HL-senteret har gjennom sin 15-årige eksistens etablert seg som en institusjon med solide forskere, solide undervisningsopplegg og med bred aktivitet og mange arrangementer myntet på allmenheten. Med et tilbygg ønsker senteret å utvikle denne rollen gjennom en mer aktiv og bredere formidling av forskningen knyttet opp til mandatet, og også å knytte an til en rekke viktige pågående diskusjoner om mangfold, integrering, polarisering, ytringsfrihet, menneskerettigheter, minoriteter, norskhet, hatefulle ytringer og ekstremisme. Med tilbygget kan disse og andre aktuelle problemstillinger i demokratiet behandles forskningsbasert, konstruktivt og reflektert gjennom bruk av utstillinger i fleksible rom som gir muligheter til pedagogiske innfallsvinkler avhengig av tema. Hva slags rom? HL-senteret har behov for utstillingsrom som med sin størrelse og utrustning åpner for midlertidige utstillinger av høy kvalitet. Her vil hensyn til formidling, publikumsinteraksjon og spennende utstillingstekniske løsninger stå sentralt. Vi tenker oss et åpent utstillingsrom som lett kan deles opp til mindre rom ved behov. For eksempel i midlertidige undervisningsrom, rom for filmvisning eller framvisning av teaterstykker i tillegg til, eller i forbindelse med utstillinger. Et åpent og fleksibelt utstillingsrom vil også lett kunne tilpasses fremtidens fortellerteknikk som for eksempel 360 graders interaktiv filmprojeksjon og virtual reality. Et praktisk modulbasert lettveggsystem vil for eksempel lettvint og rimelig muliggjøre dramatiske endringer i utstillingsrommet. 5

6 Tilbygget vil ligge ut mot Villa Grandes parkeringsplass på baksiden av bygget. Tilbygget vil ligge på nordsiden av Villa Grande, der det er en stor parkeringsplass i dag og solide grunnforhold. Tilbygget vil også ligge ved siden av bunkeren fra okkupasjonsårene, som ligger fire meter ned i bakken. Bunkeren ble stabilisert og åpnet i 2014 i samarbeid med Statsbygg og antikvariske myndigheter, og er i dag en historisk attraksjon som trekker publikum til regelmessige omvisninger. Kan hende kan bunkeren trekkes inn i designet av nybygget eller tilknyttes på annen måte utendørs. Terrenget på nordsiden har allment et stort potensiale ved planlegging av et tilbygg. Bildet viser inngangen til Villa Grandes bunker, på baksiden av huset. 6

7 Eksempler på hva som kan fortelles Hva kan et slikt nytt tilbygg tenkes å inneholde? Mulighetene for utstillinger innen HL-senterets vide mandat er mange. Nedenfor gis noen eksempler på mulige utstillingstemaer. På tross av over seksti år med institusjonell oppdragelse og kunnskapsformidling om menneskerettigheter og antirasisme, er fordommer mot minoriteter i Europa på fremmarsj. Hvorfor forholder det seg slik? Det er særlig muslimer, jøder og rom som i dag er utsatt for fordommer, rasisme og hatkriminalitet. Årsakene er komplekse og kan enten hver for seg eller sammenvevet utgjøre tema for utstillinger: Hvilken betydning har kriger «ute» i verden for holdninger til minoriteter «hjemme»? Hvilke sammenhenger er det mellom migrasjon, flukt og negative holdninger til minoriteter? I hvilken grad bidrar ekstremisme til gruppe-basert fiendskap, og hvorfor truer konspirasjonsteorier samhold i et flerkulturelt samfunn? Etter 2. verdenskrig ble rasisme som rasebasert ideologi diskreditert i store deler av verden. En følge av dette er at de som har en bevisst og ideologisk agenda rettet mot bestemte minoritetsgrupper vil være opptatt av å kode sine uttalelser slik at de ikke umiddelbart gjenkjennes som rasisme. Hvordan kan vi da gjenkjenne samtidens rasisme og hva er likt eller ulikt den formen for rasisme vi kjenner fra tidligere tider? Hvordan lyder rasistisk retorikk? I april 2014 hadde ungdomsfilmen Natt Til 17. premiere. I filmen kysser en hvit ung jente og en svart gutt av somalisk opprinnelse hverandre. Kort tid etter at traileren til filmen var lagt ut på Youtube måtte man stenge kommentarfeltene grunnet en flom av rasistiske utsagn. Var begrunnelsen at han var svart, somalier eller muslim? Hva er hvithet og hva er svarthet i dag? Gjennom bruk av ulike medier ønsker HL-senteret å utvikle utstillinger som kan fange, ikke bare holdninger i befolkningen, men også erfaringer hos ulike minoriteter. Et viktig fokuseringspunkt for de nye utstillingene vil også være å sette søkelys på antidemokratiske og ekstreme politiske holdninger, både deres manifestasjoner i dag og deres historiske røtter. Målsetningen vil være å øke den demokratiske beredskap og bevisstheten om hvilke demarkasjonslinjer et demokratisk og pluralistisk samfunn må trekke overfor slike tendenser. En idé til utstilling er å se på norsk fascisme med en tenkt arbeidstittel «Fra første verdenskrig til Anders Behring Breivik». Her vil man kunne trekke en linje gjennom norsk historie og presentere politiske strømninger i spekteret fra antiparlamentarisk høyreaktivisme til radikal nasjonalsosialisme, og også se på hvilke samfunnsmessige motkrefter som bidro til at fascismen likevel aldri fikk virkelig fotfeste i Norge. Utstillingen kan, i tillegg til tekster og fotografier som presenterer viktige hendelser, organisasjoner, miljøer og sentrale aktører, benytte seg av enkelte formidlingssterke gjenstander, som armbind, flagg, partimerker, våpen, aviser, løpesedler etc. 7

8 Bildet viser syv norske rom, som sammen med sine familier ble avvist av norske myndigheter i 1934 på vei hjem fra en reise i Europa. Foto: Archives Générales du Royaume HL-senteret ser også fram til å kunne formidle sin forskning om rom. Kunne den tenkes å være en åpningsutstilling i tilbygget? Senterets nye forskning om denne minoriteten vil kunne illustrere hvordan transnasjonale migrasjonsmønstre har utfordret nasjonalstatene helt siden første verdenskrig. Rapporten "Å bli dem kvit..." fra 2015 dokumenterte 62 norske rom som ble drept i Auschwitz og konkluderte med at norske myndigheter også hadde ført en rasistisk ekskluderingspolitikk mot rom både før og etter andre verdenskrig. En utstilling om rom kan følge utvalgte enkeltindivider, både voksne og barn, på reise gjennom Europa. De ble nektet innreise til Norge. De ble jaget over grenseoverganger. Mange endte til slutt opp i Belgia der de ble arrestert og sendt til Auschwitz og drept. Noen endte i franske konsentrasjonsleirer og unngikk deportasjon til utryddelsesleiren. Noen få klarte å unngå arrestasjon. Senteret har et godt utstillingsmateriale i form av beslaglagte pass og fotografier fra belgiske og franske arkiver. Utstillinger om rom bør også trekke linjer fram til i dag. Kan internasjonale institusjoner som FN og EU hjelpe denne sårbare minoriteten? Hvordan har minoriteten overlevd traumene fra 2. verdenskrig? Og hvordan har storsamfunnet vernet om deres kultur og historie? Mye av dette kan tematiseres ved å følge noen enkeltindivider som har sittet i konsentrasjonsleire, og deres etterkommere. 8

9 Oppsummering I tilbygget ønsker HL-senteret først og fremst å vise aktuelle og forskningsbaserte utstillinger. Og ikke bare det: Det skal være rom for ulike stemmer; unge og gamle, kunst, politikk og humor. Utstillingene i tilbygget skal handle om mer enn rasisme og fordommer. De kan være samtidsorienterte eller historisk baserte, men de skal alle ideelt sett være aktuelle, sette dagsorden og behandle tematikk innenfor senterets mandat. Flyktningers historier, erfaringer som minoritet i Norge eller ekstremisme som fenomen er eksempler på relevante temaer vi ønsker muligheter for å lage utstillinger om. Målet er å innfri HL-senterets mandat gjennom å gi rom for utstillinger og arrangementer om relevante temaer knyttet til minoriteters vilkår, og å sette dagsorden i samfunnsdebatten. Det skal legges til rette for nyskapende pedagogiske opplegg knyttet til utstillingenes tematikk og øke kapasiteten for mottak av elever. Utstillingene skal løfte tematikken på en modig måte, i takt med samtiden, gjerne kontroversielt, utfordrende og emosjonelt men alltid med et mål om å skape deltakende refleksjon i dialog med de besøkende Korte fakta om HL-senteret HL-senteret ble opprettet i 2001, i etterkant av de funn som ble dokumentert og offentliggjort i mindretallets rapport i NOU 1997:22 om «Inndragning av jødisk eiendom i Norge under den 2. verdenskrig». Et enstemmig Storting besluttet å returnere 450 millioner kroner til den jødiske minoriteten som en del av det historiske og moralske oppgjøret med den økonomiske likvidasjonen av jøder i Norge. På initiativ fra de mosaiske trossamfunn ble 40 millioner kroner øremerket opprettelse og drift av et kompetansesenter for studier av Holocaust og livssynsminoriteters stilling i Norge. Stortinget ba Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet om å opprette et politisk og ideologisk nøytralt kompetansesenter for de livssynsminoriteter som finnes i Norge i dag. Stortinget la til grunn for virksomheten at HL-senteret skulle være et forsknings-, dokumentasjons- og formidlingssenter som skulle bygge sin aktivitet på studier av Holocaust, andre folkemord, rasisme, antisemittisme og massive brudd på menneskerettighetene på den ene siden og religiøse minoriteters vilkår i moderne samfunn på den andre. Innenfor det vide spekteret av Holocaust-sentre som finnes i verden, er HLsenteret ett av dem som har fått det bredeste mandat: å drive omfattende forskning, og å bygge opp dokumentasjons- og undervisningsavdelinger, og å utvikle og drive utstillinger innen mandatfeltet. Senteret flyttet inn i Villa Grande i 2005, og den permanente Holocaust-utstillingen åpnet for publikum i